I N N S P I L L 1 0 S T R A T E G I 2 0 2 0 M O T T A T T 2 0 1 0 0 2 0 3 I N N S P I L L T I L L I T S V A L G T E K R . S U N D P R O S J E K T S K I S S E A K U T T S Y K E H U S K R S U N D

KRISTIANSUND SYKEHUS FREMTIDENS AKUTTSYKEHUS I HNR stort nok til å være godt - lite nok til å være effektivt

PROSJEKTSKISSE

Innspill til: HNR-HF og HMN-HF Utarbeidet av: Tillitsvalgte og ansatte ved Kristiansund sykehus Dato: 25. januar, 2010

22.02.2010 1

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE __________________________________________ 1 SAMMENDRAG ____________________________________________________ 2 BAKGRUNN_______________________________________________________ 3 KRISTIANSUND AKUTTSYKEHUS HNR-HF_____________________________ 10 BYGNINGSMESSIGE ASPEKTER_____________________________________ 34 INFRASTRUKTUR _________________________________________________ 29 ØKONOMI _______________________________________________________ 31 VEDLEGG _______________________________________________________ 33

22.02.2010 2

SAMMENDRAG HMN vil vedta Strategi 2020 i juni inneværende år. Det er en åpen prosess der ansatte er invitert til å komme med innspill og gode ideer. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til Romsdals budstikke 14.01.2010, at hun vil be Helse Midt Norge om å utrede alle alternativer mht en regional sykehusstruktur før hun kan ta stilling til hva som blir løsningen for Helse Nordmøre og Romsdal. Denne rapporten unngår å nevne sykehus i kategorien ”modell 4”, da vi mener at et slikt sykehus på sikt ikke vil være levedyktig (henv. til Førde/Florø). I virkeligheten dreier da den videre diskusjonen seg om hvor akuttsykehuset i HNR skal ligge.

• Akuttsykehus i Kristiansund – nytt påbygg og renovering

• Akuttsykehus i Molde – nytt bygg

• Akuttsykehus mellom byene – nytt bygg

Et tilstrekkelig og tidsmessig akuttsykehus i Kristiansund vil bidra til å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et godt, effektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt sykehustilbud til befolkningen på Nordmøre og i Romsdal:

• Lokaliseringen midt på aksen mellom Ålesund og Trondheim vil bidra til mer likeverdige helsetjenester for hele befolkningen i Møre og Romsdal slik at transporter til og fra akuttsykehuset i HNR i enhver situasjon vil bli kortest mulig, også i akutte situasjoner. Transportøkonomisk bør korteste avstand til regionsykehuset også være et argument som har betydning.

• Kristiansund sykehus er beredskapssykehus for cirka 2500 ansatte i forbindelse med oljevirksomheten i Norskehavet.

• Sykehuset er lett tilgjengelig fra land, luft og sjø. • Helse Nordmøre og Romsdal har befolkningsgrunnlag på cirka 118.000

innbyggere, fordelt på 11 nordmørskommuner og 8 romsdalskommuner.

• De foreslåtte skisser bygger på samhandlingsreformen der logistikk og pasientforløp vektlegges. Det legges opp til sambruk av personell på tvers av enheter, men innenfor samme fagområder.

• Kristiansund akuttsykehus vil være stort nok til å gi faglig god kvalitet, men lite nok til å drive effektiv pasientbehandling spesielt i henhold til samhandling.

22.02.2010 3

• Samlet beredskap for barn og fødende vil tilby et helhetlig pasienttilbud for både mor og barn.

• Det vil være mulig å samle akuttfunksjoner i Kristiansund i løpet av kort tid på grunn av tilgjengelig bufferareal og fordi at byggeaktiviteten bare i liten grad vil ha innvirkning på daglig drift.

• Et akuttsykehus i Kristiansund vil i løpet av kort tid ”svare ut” HNR sin nåværende vanskelige økonomiske situasjon.

• Et akuttsykehus i Kristiansund vil på grunn av betraktelig lavere investeringskostnader gi HMN større økonomisk handlingsrom i løpet av kort tid. Dette vil frigjøre mer penger til pasientbehandling.

• Samfunnsøkonomisk ser en at ved å benytte allerede eksisterende tomteareal og bygningsmasse kan man oppnå en god kombinasjon mellom investeringskostnader og driftskostnader, og derigjennom en god totaløkonomi sett i forhold til det tjenesteomfang og den tjenestekvalitet som ytes.

• Estimert kostnadsramme for forslaget ligger på ca. 735 millioner, mot 2,6 mrd. for Nye Molde Sykehus

BAKGRUNN Helse Midt-Norge HF er i utarbeidelsesfasen av en ny overordnet strategi for de neste ti årene, Strategi 2020. Like før styremøtet i HNR HF, 17. Desember 2009 mottok direktør Bjørn Engum brev fra administrerende direktør Gunnar Bovim og økonomidirektør Anne-Marie Barane, HMN RHF: ”Vi viser til driftssituasjonen i Helse Nordmøre og Romsdal hittil i 2009, der pasientbehandling er lavere og kostnader høyere enn planlagt (budsjettert). DRG – aktiviteten ligger pr utgangen av november 8 % bak plan og økonomisk resultat er et negativt avvik på 30 millioner kr i forhold til styringskrav. Situasjonen er urovekkende og Helse Midt-Norge RHF ber om at det umiddelbart utvikles en plan som omfatter utvidet funksjonsdeling innad i Helse Nordmøre og Romsdal, herunder vurdering av vaktordninger, akuttfunksjoner og fødetilbud. Foretaket bes i tillegg utrede og beskrive kostnadsreduserende omstillingstiltak som kan iverksettes, hvis aktivitetsnivået i januar 2010 er lavere enn forutsatt i budsjett.” På bakgrunn av diskusjonen i styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF 17.12.2009 gjorde styret følgende vedtak (ST 2009/109(?)):

1. Med henvisning til den strategidiskusjonen som er iverksatt av det regionale helseforetaket (RHF), ber styret adm. direktør gjennomføre en utredning av

22.02.2010 4

mer omfattende oppgavefordeling mellom sykehusene i Kristiansund og Molde.

2. Utredningen skal omfatte, men er ikke begrenset til, spørsmål om samling av akuttfunksjoner

3. Styret legger til grunn at det skal være indremedisinsk akuttberedskap ved begge sykehusene

4. Utredningen forutsettes å skje med god involvering fra begge sykehus og i nært samarbeid med det regionale helseforetaket supplert med ekstern bistand.

5. Utredningen skal danne utgangspunkt for styrets behandling av spørsmål om oppgavefordeling samt styrets høringsuttalelse til utkast til regional strategiplan (Strategi 2020). Styret forutsetter at hensynet til pasientbehov, faglig kvalitet og økonomi blir belyst i utredningen.

6. Utredningen skal avgis til styret inne utgangen av februar 2010.

Med bakgrunn i dette vedtaket iverksetter direktør Bjørn Engum i januar 2010 et prosjekt som skal belyse utvidet funksjonsfordeling i HNR. Prosjektet har følgende mål og mandat:

1. Utrede en mer omfattende funksjonsfordeling mellom sykehusene i Kristiansund og Molde

2. Samling av akuttfunksjonene ved ett av sykehusene 3. Opprettholde indremedisinsk akuttmedisinsk ved begge sykehusene

Direktøren gir følgende presiseringer til prosjektets mandat og oppdrag:

1. Styret forutsetter at hensynet til pasientbehov, faglig kvalitet og økonomi blir belyst i utredningen. I forhold til pasientbehov skal transportanalyse og innspill fra vårt brukerutvalg tillegges vesentlig vekt. I forhold til faglig kvalitet skal utvikling av robuste fagmiljøer og ”bærekraftighet” slik det legges til grunn i strategiprosessen i Helse Midt-Norge (Strategi 2020) være utgangspunktet.

2. Fagdirektørene i Helse Midt-Norge har beskrevet 5 modeller for ulike akuttfunksjoner ved ulike institusjonstyper. Prosjektet skal beskrive ett av sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal som modell 2 og ett av sykehusene som modell 4.

3. Prosjektet skal ikke fjerne eller beskrive nye funksjoner i helseforetaket i forhold til dagens tilbud.

HMN skisserer 5 ulike modeller som en kan ta utgangspunkt i når Strategi 2020 skal diskuteres i de lokale foretak (se tabell neste side).

22.02.2010 5

1 Traumesykehus Døgnberedskap i

de fleste spesialiteter inklusiv thorax og nevrokirurgi

Fødeavdeling Traumerapporten definerer kravene. Kun St. Olavs tilfredsstiller disse kravene.

2 Akuttsykehus Døgnberedskap i indrmedisin, ortopedi og bløtdels-kirurgi

Fødeavdeling Som regel finnes det også døgnvakt i en del andre kliniske spesialiteter

3 Lokalsykehus med delt kirurgisk beredskap

Døgnberedskap i indremedisin + en av hovedsesialitetene i kirurgi, dvs. enten bløtdels-kir. eller ortopedi

Fødeavdeling eller fødestue

Fordi den kirurgiske beredskapen krever op. team og anestesi, vil det være lite økonomisk å spare å endre fødetilbudet. Det blir derfor et faglig spørsmål alene.

4 Lokalsykehus med FAM

Døgnberedskap i indremedisin+ felles akuttmottak (FAM) som drives sammen med kommunen. Kan ha elektiv kirurgi/dagkirurgi (planlagt på dagtid)

Fødestue Fødeavdeling? (dir Engum har gjort det klart at det er uaktuelt for HNR – allerede FØR prosjektet om akutt tj. I startet)

Ingen kirurgisk døgnberedskap for eksterne pasienter. De fleste mener at det likevel er behov for anestesiberedskap. En fødeavdeling vil båndlegge en betydelig beredskap (se tidligere link til ppt)

5 Observasjonssenger i DMS

Legevakten, evt. egne tilsatte leger er ansvarlig for døgnberedskapen. Dvs. ingen spesialisert døgnberedskap

Fødestue Eks.: Fosen DMS Kun for behandling av enklere medisinske tilstander, og der en anser det som mulig å avklare situasjonen ved hjelp av tilgjengelige tilleggsundersøkelser og evt. konferanse med spesialist på videokonferanse

Dette er bakgrunn for vårt forslag, hvor vi forsøker å ta høyde for alle viktige spørsmål som er berørt. Arbeidet med dette prosjektet er gjort på fritid, og med meget begrensete økonomiske resurser. Det har også vært stort tidspress grunnet de stramme tidsrammer for utredningen. I prosjektet har medarbeidere med ulik kompetanse fra alle avdelinger via sine tillitsvalgte vært medvirkende. Dette gjør at foreslaget har bred faglig forankring. De anførte byggmessige forandringer anses å være realiserbare innen kort tid. Samling av akuttfunksjoner vil kunne gjennomføres på et tidligere tidspunkt, sammenlignet med å vente på et nytt sykehus, som tidligst kan tas i drift i 2015. Dermed vil de forventete innsparinger ved en slik omorganisering tre i kraft mye tidligere.

22.02.2010 6

EKSTERNE KRAV OG UTFORDRINGSBILDE Et viktig mål for utviklingen av Strategi 2020 er å finne frem til modeller og systemer som gjør at vi får en bedre utnyttelse av beredskapsfunksjonen i de lokale foretakene samt regionen sett under ett. Målet skal være å komme med et tilbud til befolkningen som gir en god helhetlig pasientbehandling med høy faglig kvalitet, samtidig som vi sørger for å utnytte ressursene optimalt i regionen. HNR står dermed overfor en krevende oppgave, hvor vi må få på plass en organisering og fordeling av funksjoner innad i foretaket, eventuelt i samarbeid med andre foretak som:

- sikrer god helhetlig pasientbehandling - bidrar til effektiv ressursutnyttelse - sikrer kontinuerlig vaktberedskap - ivaretar kravet om 5-6 delt vaktordning - kan realiseres raskt - vil ha økonomisk gunstig effekt, slik at vi kommer i budsjettbalanse - vil sikre at vi klarer å opprettholde budsjettbalanse

HNR består av to lokalsykehus; Kristiansund sykehus og Molde sjukehus. Foretaket er organisert i fem klinikker, organisert på tvers av de to sykehusene. Hver klinikk består av underavdelinger, organisert på tvers av eller lokalt på et av sykehusene. Hver avdeling er delt opp i enheter. Videre foreligger det en seksjonering ut i fra fagdisiplin med tilhørende enheter eller deler av enheter. Selv om foretaket er organisert i klinikker på tvers med felles leder, er det i praksis liten/ingen felles faglige arenaer. Det er ikke noe vaktsamarbeid, utover for radiologi og de funksjonene som kun finnes ved ett av sykehusene. Det har gjentatte ganger i løpet av de siste 20 årene vært til dels opprivende usikkerhet om fremtiden for Kristiansund sykehus. Dette har til tider bidratt til stor uro blant de ansatte, men har over tid også ført til godt samhold og solidaritet innad på sykehuset. I miljøet har dette resultert i en positiv tverrfaglig samarbeidskultur. Sykehuset fremstår derfor som en god arbeidsplass, noe som også uttrykker seg i god rekruttering. Fagmiljøene er stabile og bærekraftige. Det er indremedisinsk, anestesiologisk og fødselsmedisinsk/gynekologisk kontinuerlig vaktberedskap ved begge sykehus. I forbindelse med strategi 2010, ble det prøvd å få til et vaktsamarbeid i kirurgi og ortopedi. De respektive fagmiljøene ble involvert i perioden 2006-2007 for å finne en løsning hvor vaktberedskapen for kirurgi ble samlet ved Molde sykehus, og vaktberedskapen for ortopedi ved Kristiansund sykehus. Prosjektet strandet. Siden høsten 2008 har Kristiansund sykehus hatt eget seksjonert døgnvakt for kirurgi og ortopedi. Vaktsamarbeid i radiologi ble nødvendig etter at to legestillinger ble flyttet over til Molde sykehus etter et fylkestingsvedtak.

22.02.2010 7

GEOGRAFI – BEFOLKNINGSGRUNNLAG - INFRASTRUKTUR Plassering av akuttilbudet i Helse Midt-Norge RHF må orientere seg ut fra befolkningsgrunnlag, geografiske betingelser, samferdsel, infrastruktur og selvsagt i relasjon til eksisterende tilbud. St. Olav og Ålesund sykehus er begge høyt kompetente sykehus med velutviklede spesialfunksjoner. Et tredje akuttsykehus i vår region må lokaliseres slik at pasientene på hele strekningen imellom får likeverdig tilgang til akutthjelp. Samferdsel Fullførte prosjekter (2002 – 2009):

• Imarsundsambandet • Atlanterhavstunnelen • Ferje Sandvika – Edøy

Prosjekter under fullføring: • Utbedring RV70 Øydegard – Bronneset • Gjemnesaksla • Bompengevei E39 Astad – Knutset • RV70 tunneler Oppdølsstranda – Sunndal • E39 Renndalen – Staurset

Prosjekter under planlegging:

• Møre Aksen – Molde – Sunnmøre • Trollheimstunnelen Sunndal – Surnadal • Nordøyvegen Haram – Sandøy • Nordmørsprosjektet med

o tunnel Halsa – Kanestrøm o tunnel Årsund – Tustna o tunnel Smøla – Aure,

• Fullføring E39 Staurset – Vinjeøra • Innkorting RV64 Kårvåg - Bremsnes

Fra Kristiansund er dagens reisetid i bil til Ålesund ca 2,5 timer. Etter at veiforbindelsen ”Møreaksen” ferdigstilles vil reisetiden reduseres til ca 2 timer. Reisetid til St. Olav er ca 3 timer. Kristiansund ligger således ca midt mellom Trondheim og Ålesund når man ser på reisetidsmessig. Avstand til begge steder er mindre enn 15 mil. Sykehuset er lett tilgjengelig over land, via luft og båt. Ved å plassere akuttsykehuset i Molde, som ligger ca 4 timer fra Trondheim, vil medføre at pasienter på Nordmøre får transporttider på opp til 2 timer til nærmeste akuttsykehus. I tillegg vil muligheten for båttransport falle bort for de nordmørske kystkommuner. Det er regionalt fra nevnt at helikoptertransport vil kunne kompensere for større geografisk avstand, men det må tas hensyn til at mellom 20 % og 40 % av pasienttransporter med helikopter ikke kan gjennomføres på grunn av vanskelige værforhold i kyst Norge. For mange pasienter betyr det at reisetid med ambulanse kan bli avgjørende i en kritisk situasjon. Ved realisering av Møreaksen tenker man seg at befolkningen i søndre del av Romsdal, til en viss grad, vil benytte seg av akuttilbudet i Ålesund. Ved gjennomføringen av strategi 2020 kan det bli endringer i sykehusstrukturen som vil resultere i at en større del av befolkningen på indre/nordre Nordmøre vil benytte Kristiansund som sitt akuttsykehus. Dette er viktige momenter ved beregningen av transporttid og antall pasienter som skal transporteres. Nordmøre har 60.000 innbyggere fordelt på 11 kommuner, og de 8 romsdalskommunene utgjør 57.000. Dette gir et samlet befolkningsgrunnlag på 117.000 innbyggere.

22.02.2010 8

22.02.2010 9

Oversikt befolkningstall:

NORDMØRE 01.01.2009 ROMSDAL 01.01.2009 Kristiansund 22937 Molde 24554 Averøy 5444 Midsund 1922 Gjemnes 2618 Aukra 3183 Eide 3316 Fræna 9257 Smøla 2119 Sandøy 1307 Tingvoll 3062 Vestnes 6478 Sunndal 7347 Rauma 7376 Surnadal 6000 Nesset 3076 Rindal 2041 Halsa 1647 Aure 3508 60039 57153 ÅLESUND 42317 M&R 248 727 I tillegg til anførte opptaksområde, har Kristiansund sykehus akuttberedskap for ca 2500 ansatte på Haltenbanken. Oljevirksomheten krever tilgang til akuttfunksjoner som av sikkerhetsmessige hensyn kan nås uten å måtte fly langt over terreng. Shell vurderer både nåværende Molde sjukehus og Nye Molde Sykehus som et utilstrekkelig alternativ av samme grunn.

22.02.2010 10

KRISTIANSUND AKUTTSYKEHUS HNR-HF

Kristiansund sykehus – et sykehus med visjoner og gjennomføringskraft Kristiansund sykehus fremstår per i dag som velutviklet lokalsykehus med sentrale funksjoner og fullverdig akuttberedskap. Ytterligere differensiering av tilbudet begrenses naturligvis av befolkningsgrunnlagets størrelse. Det har vært nært samarbeid med Molde sykehus om funksjoner fordelt mellom sykehusene. Dette omfatter bl.a. nevrologi, pediatri og laboratoriemedisin. Ved Kristiansund sykehus arbeider vi ut i fra visjonen:

”STORE NOK TIL Å VÆRE GODE – SMÅ NOK TIL Å VÆRE EFFEKTIVE”.

Kristiansund sykehus har som mål å fremstå som faglig sterke seksjoner som driver med god helhetlig pasientbehandling, gjennom å sørge for å ha gode fagfolk, god ledelse og god økonomi. Pasientens behov og forventninger skal være styrende for hva vi gjør og hvordan vi utfører våre oppgaver. For å sikre at vi ivaretar pasientene på en best mulig måte, skal pasientene i størst mulig grad involveres i prosessene relatert til deres tilstand, samt at vi skal bygge opp under at pasientene skal kunne mestre sine tilstander på en god måte. Kristiansund sykehus har som målsetting å ha ”KVALITET I ALLE LEDD”, som foreskrevet i Kvalitetsstrategien for HMN. Vi vil strebe etter å utvikle et helhetlig kvalitetssystem som skal bygge opp under at vi driver med systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid. All aktivitet ved seksjonene skal være preget av foretakets verdigrunnlag og bygge positivt opp under seksjonenes omdømme.

Kvalitetsutvikling Kristiansund sykehus har vært pådriveren i foretaket for å drive med kvalitetssikring- og kvalitetsutvikling. Som de første somatiske kliniske enheter i HMN ble nylig Intensivenheten og Enhet for dagbehandling og kirurgisk poliklinikk sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO-9001:2008, som er rettesnoren for både HMNs kvalitetspolitikk og nasjonale føringer. I løpet av 2010 vil alle enhetene ved Avdeling for kirurgi og akuttmedisin ved Kristiansund sykehus bli ISO-sertifisert. Det jobbes parallelt med utvikling av kvalitetssystemet ved de øvrige avdelingene ved Kristiansund sykehus, etter ISO-standarden. Ved å jobbe systematisk etter en felles kvalitetssikret standard for kvalitetsstyringssystemer, vil vi sikre at vi får flest mulig felles prosedyrer og får et synkronisert og godt integrert kvalitetssystem, samt en godt innarbeidet felles kvalitetskultur ved sykehuset. Det er fem ansatte ved sykehuset som har eller er i ferd med å gjennomføre etterutdanning i kvalitetsutvikling i helsetjenesten ved UiB. Det er videre et godt utviklet nettverk i forhold til kvalitetsarbeid opp mot korresponderende enheter ved St. Olav, samt sykehus som har satset på kvalitetsutvikling i Helse Sør-Øst HF. En viktig del av ISO-standarden er fokus på utvikling, og effektivisering av tjenesten, slik at man kan gi pasienten best mulig behandling gjennom effektiv ressursutnyttelse. Gjennom å ha implementert et kvalitetsstyringssystem etter

22.02.2010 11

internasjonal standard, ligger forholdende ved Kristiansund sykehus godt til rette faglig og administrativt for å gjøre de tilpasningene og utvidelsene av pasienttilbudet, som vil følge av å samle akuttfunksjonene ved sykehuset.

Forskning og fagutvikling Pasientene forventer at de til enhver tid får anerkjent og oppdatert behandling. Videre vil de ha en forsikring om at de blir ivaretatt av et fagmiljø med tilstrekkelig grad av bredde. Disse kravene har vi tilstrebet å ivareta ved å systematisk ansatte kompetent personell med stor interesse for fagutvikling og forskning, samt ha sterkt fokus på å utvikle gode fagnettverk. Ved Kristiansund sykehus har det de siste årene vært fokusert på å etablere forskningsgrupper og forskningsnettverk. Målet er å utvikle et bærekraftig lokalt forskningsmiljø, med utgangspunkt i den daglige faglige virksomheten. Vi har blant annet fått etablert gode samarbeidsprosjekter med St. Olavs Hospital, NTNU og Ullevål universitetssykehus innenfor ortopedi og traumebehandling. Videre er vi del av et nordisk forskningsnettverk innen pasientlogistikk. Fokus på forskning vil være avgjørende for å sikre god fagutvikling. Det er også motivasjon for de ansatte, og bidrar til å videreutvikle deres kompetanse.

Samhandling - en modell til etterfølgelse

Sykehuset i Kristiansund har mange års erfaring med hensyn til samhandling mellom første, andre og tredje linje tjenesten. Medisinsk avdeling har de siste 10-20 år hatt veletablert, lavterskel ”nærkontakt” med kommunehelsetjenesten. Dette er godt utviklet for fagområdene geriatri og kreftbehandling. Denne kompetanse og kapasitetsoppbygging har vært en nøkkelfaktor på flere områder. Man har fått mulighet til å intervenere i forkant av en forverring av pasientens helse, og derved forhindre unødvendige innleggelser. Pasientene har gjennom god kontinuitet og et faglig høyt nivå fått et bedre behandlingstilbud, og en mer hensiktsmessig plassering av pasienten på Laveste Effektive OmsorgsNivå, f.eks hjemme vs. sykehjem, (LEON-prinsippet). Ambulant palliativt team, egenjournal og tverrfaglig samarbeid på kreftpoliklinikken har ført til en høy kvalitet i kreftbehandlingen. Arbeidsformen er å se på som modell og ligger i forkant av ”Samhandlingsreformen”.

22.02.2010 12

PRESENTASJON AV ENKELTAVDELINGER MEDISINSK AVDELING Indremedisinsk avdeling har pr. i dag 35 senger + 4 senger på intensivavdelingen. Liggetiden er i området 4,5 døgn. Avdelingens spesialister drøfter og følger opp behandlingsoppleggene i møter minst 2 ganger daglig. I motsetning til andre avdelinger baserer vi henvisningsrutinene på muntlige drøftelser. Slik sikrer vi god flerfaglighet og raske utredninger. Legestaben består av 9 spesialister i indremedisin og 6 leger i spesialisering. Det er verdt å merke seg er at avdelingen det siste året har styrket legefaglig kompetanse i akuttmottaket, forbedret samarbeidet med områdets primærleger via økt telefontilgjengelighet, samt at man har lykkes å redusere antall korridorpasienter. Avdelingen kan ved behov øke mottaket av indremedisinske pasienter med 50-100%. En viss økning i sengebehov må man regne med, men ikke tilsvarende. Moderne drift av indremedisinske avdelinger baserer seg på liggetider rundt 4,0 døgn. Avdelingens leger og sykepleiere har bred kompetanse, og de faglige forutsetningene er til stede for å behandle alle grupper indremedisinske pasienter. Med det jevnt økende antall gamle pasienter er det en betydelig styrke for avdelingen at to av overlegene har geriatrisk grenspesialitet. Sykehuset i Kristiansund har foretakets eneste spesialist i nefrologi. Han har behandlingsansvar for pasienter som behandles ved Molde sjukehus pr. i dag. Avdelingen har en velfungerende Slagenhet, samt kompetanse i utredning av de fleste akutte nevrologiske tilstander. Overføring av vaktansvaret for nevrologiske pasienter er derfor faglig forsvarlig. En slik ordning vil ikke medføre noen vesentlig økning i bruken av Nevrologisk avdeling ved St. Olavs hospital. Avdelingen har de siste 10 år hatt en meget tilfredsstillende rekruttering, noe som resulterer i en sunn blanding av erfarne og yngre overleger. I tillegg har avdelingen nær 20 års erfaring i lavterskel nærkontakt med primærhelsetjenesten, spesielt for geriatri og kreftbehandling. Arbeidsformen er å se på som en modell til etterfølgelse, og ligger således foran ”Samhandlingsreformen”. Intensivmedisinsk kvalitet er de siste årene vesentlig forbedret. Samarbeid og ansvarsfordeling er definert i samarbeid med anestesilegene. Mange av de indremedisinske pasientene har akutt og subakutt symptomatologi som gjør flerfaglig tilnærming nødvendig. I tillegg til anestesilegen er den generelle kirurg vår viktigste samarbeidspartner og en ytterst sentral medarbeider i bred og trygg diagnostikk og behandling. Utredningsarbeidet hadde blitt skadelidende hvis vi ikke hadde en velfungerende samarbeidslinje med våre laboratoriefunksjoner. Både Klinisk Kjemisk Laboratorium og Radiologisk avdeling representerer sentrale støttespillere i vår behandlingskjede. AVDELING FOR BARN OG UNGE I Helse Nordmøre og Romsdal er tilbud til barn og unge organisert sammen i Avdeling for barn og unge (ABU), noe som sikrer et effektivt og helhetlig tilbud. ABU består av døgnenhet og poliklinikk for barn og unge (sengepost i Kristiansund, poliklinikk hovedsakelig i Kristiansund samt liten poliklinikk i Molde),

22.02.2010 13

barnehabilitering (Kristiansund) og psykisk helsevern (poliklinikk i Molde og Kristiansund, akuttilbud med døgnenhet i Molde, og fylkesdekkende familieenhet i Molde). Barnemedisin (pediatri) Styret i helse Midt Norge vedtok i mars 2009 at pediatrien skulle samles i Kristiansund. Dette er ikke gjennomført, da man har besatt en overlegestilling i Molde. Denne legen deltar imidlertid i vaktordningen i Kristiansund. I Kristiansund er det besatt 5 overlegestillinger og 1 assistentlegestilling. Den 2.overlegestillingen i Molde er midlertidig omgjort til assistentlegestilling i Kristiansund. Ved Kristiansund sykehus er det barnelege i 24-timers døgnvakt. Kjernevirksomheten er generell pediatri med døgntilbud (Kristiansund sykehus) og poliklinisk tilbud. Avdelingen utreder og behandler alle vanlige barnemedisinske tilstander. Innenfor barnenevrologi har man spesielt god kompetanse, og man har nå også 1 overlege med spesialisering i neonatalogi. Helseforetaket er i ferd med å bygge opp kompetanse innenfor barneortopedi i samarbeid med St Olavs Hospital. Døgnenhet for barn og unge i Kristiansund har i mange år hatt 15 senger, før det nå gradvis har blitt redusert til, først 12 og nå sist 10 senger. Dette med begrunnelse i økonomi. I tillegg til pasienter med medisinske problemstillinger, tar døgnenheten imot barn og unge med kirurgiske, øre-nese-hals og psykiatriske problemstillinger. Døgnenheten tar i mot hovedsakelig øyeblikkelig hjelp, i tillegg til planlagte innleggelser, dagbehandling og poliklinisk behandling. Barn og unge opp til 18 år er velkommen. Døgnenheten for barn og unge har et positivt samarbeid med de andre enhetene i avdelingen. Det legges blant annet inn pasienter fra barnehabiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien for utredning og observasjon Døgnenhet for barn og unge har vektlagt klinisk spesialutdanning for sykepleierne, og har i dag spesialkompetanse innen pediatri, familieterapi, psykisk helsevern, psykososialt arbeid med barn og unge, nevrologi og helsesøster. Enheten har gjennomført eller deltatt i flere prosjekter, blant annet med tilbud til barn med overvekt, et samarbeidsprosjekt med blant annet 2 kommuner og LMS der en vektla kommunikasjon og koordinering til barn med kroniske lidelser, Fyrtårn - et tilbud om samtalegrupper til foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevne, astmaskole m.m. Man samarbeider med helsesøster, fastlege, barnevern og lignende når det er behov for det, og deltar også i ansvargrupper rundt barn der det er ønskelig. Poliklinikken jobber også utadrettet, og drar blant annet ut til aktuelle kommunale instanser og driver opplæring når det er barn som har fått diabetes. I det hele tatt har man i Kristiansund hatt fokus på å gi et faglig godt, bredt og helhetlig tilbud til barn og unge i foretakets nedslagsfelt. Døgnenhet og poliklinikk for barn og unge samarbeider med: Enhet for føde og barsel Det er et godt samarbeid med enhet for føde og barsel. I Kristiansund går barnelegene visitt på føden daglig, de er tilstede for å se til den nyfødte under keisersnitt og fødsler med komplikasjoner, og de behandler syke nyfødte som ikke trenger overflytting til intensivenhet. Dette er ikke mulig å gjennomføre i samme grad i Molde, som har 1 overlege som jobber poliklinisk. Han kan tilkalles ved behov

22.02.2010 14

når han er på jobb, og han har tilsyn med nyfødte før utreise, men dette må gjøres innimellom polikliniske avtaler. Når det er syke nyfødte i Molde som ikke trenger intensiv behandling, kan mor og barn overflyttes til fødeavdelingen i Kristiansund der det er barneleger på vakt. Svært ofte skjer det dessverre at disse unødvendig overflyttes til Ålesund i stedet, når det kunne fått den behandlingen de trenger innen eget helseforetak. Jordmødrene/barnepleierne ved føden i Kristiansund gir dessuten oppfølging til barselkvinner som blir innlagt med sitt syke barn på døgnenhet for barn og unge når de blir forespurt om dette. Barnehabilitering Barnehabiliteringen, som også er lokalisert i Kristiansund, gir tilbud til familier med barn og ungdom med autismeproblematikk, psykisk utviklingshemming, cerebral parese, sansehandikap, småbarn med utviklingsforstyrrelser, kronisk syke og andre som på grunn av sin funksjonshemning har behov for habilitering av tverrfaglig karakter. En av barnelegene er barnenevrolog, og har en fast dag der han er på barnehabiliteringen. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i HNR skal gi et samlet, helhetlig og tverrfaglig spesialisttilbud til barn og unge med psykiske lidelser. Hovedoppgavene er å utrede, diagnostisere å behandle barn og unge med symptomer på psykiske vansker. Familiebehandling, veiledning/konsultasjon til samarbeidspartnere, samt forebygging er også sentrale oppgaver for BUP. HNR har også et 24-timers tilbud til barn og unge som får akutt behov for hjelp / innleggelse i psykisk helsevern. Det akutte døgntilbudet er lokalisert i Molde. Helseforetaket har også et fylkesdekkende familietilbud. Dette er et tverrfaglig tilbud til familier der et eller flere barn utviser symptomer på psykiske vansker. Hele familien legges da inn i en av tilbudets leiligheter for å få hjelp til om mulig å håndtere vanskene på en ny og bedre måte. Forutsetning for innleggelse er at en ikke får hjulpet barnet/familien ved poliklinisk virksomhet. Samhandling Vi har med bakgrunn samorganiseringen av tilbud til barn og unge, fått til en samhandling innad i avdelingen som gir et bedre tilbud til brukerne. Blant annet ved bruk av felles inntaksteam. Inntaksteamet vurderer henvisninger hvor det er behov for felles innsats fra flere enheter (pediatri, habilitering psykisk helsevern), eller at en her sørger for at henvisningen kommer til rett instans. Ny organisering har vært med og stimulert til flere prosjekt innen pediatrien, også samarbeidsprosjekter på tvers av enheter. Det har også ført til at flere spesialiserer seg innefor fag på tvers av enhetene (se tidligere pkt. under barnemedisin). Enhetene / avdelingen vektlegger og gjennomfører felles kompetanseheving i større grad en tidligere. På ledernivå har man oppnådd et godt samarbeidsklima og likedan i ulike arbeidgrupper / prosjektgrupper som er opprettet på tvers av enhetene. Framtidsvisjoner Med bakgrunn i de gode erfaringene i å samle tilbudet til barn og unge, var det

22.02.2010 15

under den siste omorganiseringen til klinikker, ønskelig fra avdelingene selv at avdelig for kvinner, føde og barsel skulle organiseres sammen med avdeling for barn og unge. På den måten kunne man fått samlet tilbudet til kvinner og barn/unge, og utnyttet og videreutviklet et allerede godt samarbeid. Dette ble dessverre ikke tatt hensyn til. Syke nyfødte som trenger intensivbehandling overflyttes vanligvis til Ålesund sjukehus. Noen barn overflyttes til St. Olavs Hospital, som også tar i mot kirurgiske pasienter som trenger kompetanse fra barnekirurg. Det er i dag en betydelig unødvendig ?lekkasje? av barnepasienter fra Molde til Ålesund, noe som gjør at foretaket taper penger der barn unødvendig sendes ut av foretaket. Det legges også inn betydelig flere nyfødte i Ålesund fra Molde enn fra Kristiansund, noe som kan skyldes at man ikke har barnelege i vakt i Molde. Langt flere nyfødte behandles i Kristiansund, hvor man har barnelege i vakt. Her har ansatte ved føden i Kristiansund dermed opparbeidet seg en større kompetanse på dette området, pga erfaringer de får/samarbeidet de har med barnelegene. Ved å samle fødetilbudet i Kristiansund, vil man kunne yte bedre pediatrisk tjenester til nyfødte, i og med at det allerede finnes barnelege i vakt. Dette vil bedre kvaliteten på tilbudet til de fødende, og mange av de barna som i dag overflyttes vil kunne behandles i eget foretak og gis et godt tilbud nærmere hjemstedet. Dette innebærer enklere og kortere transport, og inntjening/innsparing til eget foretak. Med en større fødeenhet ville foretaket tjene på å etablere en liten neonatalenhet som kunne ta hånd om nyfødte som ikke er alvorlig/kritisk syke. I samarbeid med døgnenhet for barn og unge ville dette være relativt enkelt å etablere. En av overlegene er spesialist i neonatalogi, og vi har personale som kan ta hånd om syke nyfødte. For å bedre kvaliteten på tilbudet til barn, bør radiologisk service i Kristiansund styrkes, slik at undersøkelser av barn i størst mulig grad kan gjøres i Kristiansund. Dette gjelder både inneliggende barn og barn som skal til undersøkelser i narkose. Når det gjelder nevrologi bør det etableres digital EEG-registrering ved enhet for barn og unge. Dette vil også gi et bedre tilbud, da barna i dag må innlegges i Molde på enhet for voksenneurologi for å ta søvndeprivert EEG. Barn som er innlagt i Kristiansund og trenger utredning med EEG, vil slippe å reise fram og tilbake til Molde. Man ville også få mulighet til å gjøre EEG-registrering under anfall hos innlagte barn. Med digital overføring vil neurofysiologene kunne se og tyde registreringene på samme måte som i dag. Alle disse tiltakene ville være positive både med tanke på å kunne tilby faglig gode tjenester samt rekruttering av god kvalifisert personell, fagutvikling og forskning. AVDELING FOR FØDSELSHJELP OG KVINNESYKDOMMER Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer (obstetrikk og gynekologi) ved Kristiansund sykehus har en av to fødeavdelinger i Helse Nordmøre og Romsdal HF, den andre er lokalisert i Molde. Avdelingen hadde i overkant av 430 fødsler i 2009, mens det i Molde var noe over 600. Avdelingene har felles avdelingsledelse. Innen gynekologisk kreftbehandling er det nærmest ingen ventetid på kirurgisk behandling. Pasienter med langkommet

22.02.2010 16

kreft henvises til St. Olavs hospital for kirurgisk behandling, og før pasientene som regel returnerer for postoperativ pleie.

Personell og pasientforløp Ved avdelingen i Kristiansund er alle 5 overlegestillinger besatt. Kontinuitet i legetjenesten er vektlagt, og "eldstemann" har jobbet i avdelingen siden midt på 80-tallet, samt at to av de andre overlegene har 17-30 års fartstid på sykehuset eller i nærheten. Det drives gynekologisk og obstetriske poliklinikker, med til sammen bortimot 4500 konsultasjoner per år, hvorav noe over halvparten er ø-hjelp. Det foreligger konkrete planer om tilpasninger av eksisterende undersøkelsesrom for å øke konsultasjonskapasiteten på gynekologisk poliklinikk. En stor del av den kirurgiske aktiviteten gjennomføres som dagbehandling. I tillegg til pasienter fra nordmørskommunene, mottar avdelingen allerede en stor del abortsøkende kvinner (lovpålagt aktivitet) til kirurgisk abort, da de fleste av legene ved avdelingen i Molde har reservert seg mot å gjennomføre inngrepet. I tillegg mottar vi et betydelig antall pasienter fra Romsdalskommunene til utredning for og behandling av urininkontinens. Det satses på å utvikle den laparoskopiske aktiviteten (kikkhuls-kirurgi), da dette gir pasienten et mindre belastende kirurgisk inngrep, noe som igjen medfører kortere liggetid postoperativt, og gjør at flere inngrep gjøres som dagkirurgi. Minimal invasiv kirurgi er "i vinden" i det gynekologiske miljøet i Norge, og det drives kursvirksomhet og kompetanseheving både ved store og små avdelinger, hvor avdelingens leger har vært representert. Avdelingen har kjøpt inn en enkel laparoskopisimulator (D-box) for innlæring av basale teknikker. I følge NIMES-data for 2008 skjer de fleste øyeblikkelig-hjelpsinnleggelsene innen gynekologi og fødselshjelp i Helse Midt-Norge på vakttid mellom kl. 16.00 og 08.00. Disse utgjør ca. 15 % av det totale antallet øyeblikkelig-hjelpsinnleggelser. Av disse innleggelsene er minst 65 % fødsler. Med relativt små økonomiske investeringer anser vi at avdelingen ved Kristiansund sykehus vil være i stand til å overta vaktberedskapen og akuttilbudet for gynekologi og fødselshjelp i foretaket. Erfaringer fra senere års sommerstegninger viser at det fungerer i praksis. Vi har erfarne jordmødre på vår avdeling, enkelte med spesialutdanning i ultralyd. Det er et faglig godt miljø med internundervisning ledet av bl.a. barneleger og gynekologer.

Hva oppnår vi med å samle akuttberedskapen ved Kristiansund sykehus? Fødeavdelingen i Kristiansund har et godt samarbeid med barneavdelingen i forbindelse med syke nyfødte og senere ved innleggelse av spedbarn. Barneavdelingen har en kompetent stab med god tilgang på overleger og assistentleger, samt pleiepersonale. Ved å samle fødetilbudet til Kristiansund sykehus, vil vi kunne yte et bedre og mer helhetlig helsetjenestetilbud til den fødende, ved at både mor og barn vil kunne bli ivaretatt siden vi har en godt fungerende barneavdeling. På grunn av komplimenterende kompetanse vil vi ved å legge akuttfunksjonen til Kristiansund kunne ta imot fødende med blant annet svangerskapssukkersyke, hvor ekstra oppfølging av barnelegen er påkrevd. Ved all kirurgisk forløsning, keisersnitt (både planlagte og akutte), vakuum-/tangassisterte fødsler, tvilling- og setefødsel er barnelegen tilstede, noe som betyr trygghet for barnet og foreldrene. Å ha en barnelege på vakt er svært viktig når det oppstår

22.02.2010 17

komplikasjoner. Samtidig ser vi at antall akutte overflyttinger til Ålesund blir betydelig mindre, nettopp fordi de kan behandles på stedet. Transport av syke nyfødte barn krever luftambulanse; noe som er faglig utfordrende og svært kostnadskrevende. Ved Kristiansund sykehus vil vi kunne ta hånd om fortidlig fødte helt ned til svangerskaps uke 34. I dag blir nyfødte syke barn født ved Molde sykehus oftest overflyttet til Ålesund. Ved å samle akuttberedskapen for fødende og barn ved Kristiansund sykehus, vil det bli færre overføringer til Ålesund sykehus. I tillegg til at vi har barneleger som har spesialisert seg på behandling av for tidlig fødte, har vi spesialsykepleiere med erfaring fra, og interesse for utvikling av en enhet spesial designet for behandling av for tidlig fødte, som ikke er så kritisk syke at de trenger å bli overført til en spesialenhet ved St. Olavs hospital eller Ålesund sykehus. Siden vi har føde- og barneavdelingen så nær hverandre kan vi oppnå god kontinuitet for syke nyfødte og senere oppfølging ved barnepoliklinikk. Forventet fødselstall for 2010 er 468 fødsler for Kristiansund, og 552 i Molde - dvs ca. 1000 fødsler samlet sett. Kapasiteten i Kristiansund er tilstrekkelig til å håndtere dette, både på lege- og jordmorsiden. Vi har en godt bemannet fødeavdeling med god kapasitet, samt at personalet har god kompetanse på den perinatale perioden. Tilbakemeldinger fra fødende er positive, også fra de som føder her under sommerstengingsperiodene. I sommerstengingen opprettes det barselavdeling på kirurgisk sengepost, som også holder sommerstengt. Dette er en god løsning, som har økt vår kapasitet i tråd med pågangen. Per dags dato har vi 9 barselsenger. Denne kapasiteten bør økes permanent dersom Kristiansund skal ta imot fødende fra hele Nordmøre og Romsdal, og kan tenkes løst ved at barselkvinnene får plass på et evt pasienthotell. Kun minimale endringer må til for at fødeavdelingen i Kristiansund i løpet av kort tid skal kunne ta imot alle fødende fra Nordmøre og Romsdal. Vi har forståelse for at dersom fødeavdelingen legges til Kristiansund, vil det medføre lengre reisevei og logistiske utfordringer for mange svangre romsdalinger. Sett fra et geografisk perspektiv ligger Kristiansund sentralt i forhold til Trondheim og Ålesund; de fødende med lengst reisetid vil få den betydelig forlenget dersom fødeavdelingen blir lagt til Molde. Dette vil dessuten øke behovet for sykebiltransport og følgetjeneste, med de kostnader som følger av dette. "Akuttgynekologi" vil føre til økt pasientmengde med problemstillinger vi allerede håndterer, og som vi også har kapasitet til å behandle flere av, mye takket være muligheten for minimalt invasiv behandling. Det er relativt få akuttinnleggelser i gynekologisk onkologi, men det ligger i mange underlivskreftformers naturlige forløp at pasientene får komplikasjoner i livets sluttfase, og innlegges tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Takket være dyktig pleiepersonell og godt samarbeid med kreftpoliklinikk/palliativt team, har vi også kapasitet til å ta hånd om flere pasienter med sammensatte problemstillinger i sluttfasen av livet. AVDELING FOR KIRURGI OG AKUTTMEDISIN

22.02.2010 18

Avdeling for kirurgi og akuttmedisin er den største avdelingen ved sykehuset. Avdeling består av tre hovedfagdisipliner: Kirurgi, ortopedi og anestesi. De ulike fagdisiplinene utgjør seksjoner, som jobber tett sammen. I tillegg inngår Akuttmottaket, Enhet for intensiv samt Enhet for operasjon og sterilsentralen, som service avdelinger for hele sykehuset.

Kirurgisk seksjon Ved kirurgisk seksjon drives det med generell kirurgi og urologi samt gastrokirurgi uten noen former for kreftbehandling. I praksis betyr dette at sykehuset dekker behovet for kirurgisk behandling på alle de vanlige tilstandene som forventes behandlet på nivå 2 sykehus. Kirurgisk seksjon betjener pasienter og deres pårørende i nedslagsfeltet for Kristiansund, samt hele foretaket innenfor urologi. Urologi utgjør en stor gruppe av kirurgiske pasienter på lokalsykehusnivå. Urologisk seksjon har i alle år vist stor produktivitet, effektivitet, og levert høy faglig kvalitet. Laparoskopisk kirurgi har økt betydelig både i omfang og antall de siste 2 årene, og er stadig i utvikling pga en av overlegenes spesialkompetanse innen feltet. Brystkreftsbehandlingen er sentralisert til Ålesund og St. Olavs hospital. Karkirurgi vil, i tråd med Norsk karkirurgisk forenings mål for faglig kvalitet, bli sentralisert på St. Olav, med en mulig satellitt ved Ålesund sjukehus. I henhold til nasjonale føringer vil også ulike former for kirurgisk kreftbehandling i stadig større grad sentraliseres for å bedre kvaliteten. Kirurgisk seksjon har 5 spesialister innen generell kirurgi, hvorav 3 i tillegg er spesialister i urologi. En av overlegene er anerkjent for sin kompetanse innen laparoskopi. Seksjonen har flere leger i spesialisering, samt sykepleiere med spesialkompetanse innen urologi (uroterapeut). Ved å samle den operative virksomheten på ett sykehus, vil vi kun trenge et operasjonsteam på vakt i foretaket, samt at vi vil få utnyttet operasjonsteamet bedre enn vi gjør i dag. Videre vil det bidra til mer helhetlig behandling, ved at barn som innlegges på barneavdelingen får muligheten til å bli behandlet på samme sykehus. Ortopedisk seksjon Ortopedisk seksjon ved Kristiansund sykehus har gjennom flere år satset sterkt på fagutvikling og tverrfaglig samarbeid. Dette har bidratt til å skape en meget faglig god enhet, både medisinsk og pleiemessig, som yter god og helhetlig pasientbehandling. Seksjonen har stor tilstrømning av pasienter og høy grad av pasienttilfredshet. Ortopedi genererer flest antall øyeblikkelig hjelp pasienter sammenlignet med bløtdelskirurgi. Ortopedisk seksjon driver med alle typer ortopedisk behandling, med unntak av de funksjonene som er sentralisert til St. Olavs hospital. I tillegg til elektiv virksomhet, har ortopedisk seksjon de siste to årene hatt 24-timers akuttberedskap innenfor sitt fagfelt. Ortopedisk virksomhet er fagfeltet med størst forventet vekst i fremtiden. Ortopedisk seksjon har et godt forskningsmiljø, med flere leger som holder på med doktorgradsprosjekter.

Seksjonen har fire spesialister og tre utdanningskandidater i ortopedi, samt utveksling av ortopeder fra andre sykehus. Videre har seksjonen to ortopediske sykepleiere, og tilgang på fysioterapeuter og ergoterapeut med spesialkompetanse innen ortopedi. Det er en egen ortopedisk sengepost med 25 senger, egen ortopedisk poliklinikk, samt en dagkirurgisk enhet for ortopedi. Det er kort liggetid for inneliggende pasienter, og høy dagkirurgisk aktivitet. Det er et relativt lite fagmiljø som skal betjene et forholdsvis stort antall pasienter. For å takle den store pasienttilstrømningen, har seksjonen satset på utvikling av effektive pasientforløp og økt dagbehandling, slik at det er mulig å behandle forholdsvis mange pasienter med begrensede fagpersonellressurser. Videre er det er etablert en tverrfaglig ortopedisk forskningsgruppe, som har prosjekter direkte knyttet opp mot den daglige aktivitet både klinisk og logistisk. Dette medfører en stadig forbedring og effektivisering av ortopeditilbudet. Det er etablert et godt samarbeid med St. Olav, både faglig og gjennom utvikling av fagprosedyrer og standardiserte pasientforløp. Gjennom effektiv drift og samarbeid med Aure rehabiliteringssenter, samt utvikling av standardiserte pasientforløp, vil det være mulig for seksjonen å utvide sin kapasitet til å ta imot deler av den ortopediske virksomheten som i dag drives ved Molde sykehus, både innenfor elektiv og akutthjelp. Den høye aktiviteten og ut fra hvilke type kirurgiske inngrep som utføres, vil det uansett være behov for beredskapsvakt innen ortopedi. Ut i fra pasienttilstrømmingen til ortopedisk seksjon ved Kristiansund sykehus, er det nødvendig å få tilført en overlegehjemmel til seksjonen, slik at det blir 5 overleger. For tiden har avdelingen en lege i spesialisering som nå fullfører spesialistutdanningen i gruppe I-tjeneste ved St. Olavs hospital, for så å returnere til Kristiansund sykehus. Med utgangspunkt i 5 ortopedioverleger, vil vi kunne få til et 6-delt vaktsystem, ved at man kunne tilby de ortopediske overlegene i Molde å dekke hver sjette vakt.

Akuttmottak Akuttmottaket er utrustet for, og har kompetanse til, å ta imot alle typer øyeblikkelig hjelp tilstander, inkludert traumepasienter. Akuttmottaket har 25 ansatte, og er nå i en fase der enheten renoveres og oppgraderes for å kunne tilfredsstille krav etter Helsetilsynets virksomhetstilsyn 2007/2009, samt tilpasses mer effektiv pasientbehandling og -vurdering. Det vil si at akuttmottaket vil når arbeidet er ferdig fremstå med helt moderne mottakelsesrom, venterom, legevaktsentral og oppholds/arbeidsrom. Her er det lagt stor vekt på å ha rom som er funksjonelle og som har en flerbruksmulighet. Et bilde på det er at legevakt er en integrert del av akuttmottaket. Felles Akuttmottak (FAM) har vært etablert som driftsmodell ved Kristiansund Sykehus siden tidlig på 1990 tallet, og er en modell som vi også ønsker å ta med oss inn i fremtiden. I forbindelse med oppussingen av akuttmottaket er det også planlagt et trinn 2, som viderefører opprustningen av arealet rundt akuttmottaket. En realisering av dette trinne vil si at vi får utvidet kirurgisk poliklinikk, etablert observasjons post samt at legevakt får et eget areal. Med en slik etablering på plass kan akuttmottaket tilby enda bedre og mer tilpassede tjenester for en fremtidig sykehusdrift. Ved å ha en

22.02.2010 19

samlokalisering og felles utnyttelse av skadepoliklinikk, legevakt, observasjonspost og akuttmottak med støttefunksjoner vil pasientene få ett referansepunkt å forholde seg til når de trenger helsehjelp. Her vil det bli foretatt nødvendig prioritering (triage), slik at pasientene kommer direkte til rett nivå for behandling.

Hva oppnår vi med å samle akuttberedskapen ved Kristiansund sykehus? Akuttmottaket i Kristiansund vil med forholdsvis små justeringer/endringer være i stand til å øke sin kapasitet og fylle sin rolle i et akuttsykehus. I en fremskrivningsmodell der Kristiansund Sykehus innehar akuttfunksjonene for hele helseforetaket, må man regne med en økning i akutte innleggelser på mellom 50 og 100 % avhengig av om medisinsk akuttberedskap skal regnes med eller ikke. Det vil si at akuttmottaket i Kristiansund må kunne ta i mot inntil 17 pasienter mer pr døgn i forhold til i dag.

2008 Antall ø-hjelps innleggelser Ca tall TOTALT PR DØGN Kristiansund 5500 15 Molde 6200 17

(Psykiatri og føde er ikke inkludert i dette tallet) For at akuttmottaket skal håndtere en slik økning i pasientmengden, må man regne med at det vil kreve en styrking av personalressursene tilsvarende ca 5 – 6 stillinger, for å styrke kapasiteten noe på dagtid, men mest på kveld, natt og helg. Ved å videreføre og videreutvikle etablerte system som FAM, sammen med å ha leger i spesialisering tilknyttet akuttmottakene, og standardiserte pasientforløp vil dette gi en pasientbehandling med optimalisert logistikk og god kvalitet. Anestesi Enhet for anestesi er en akuttmedisinsk serviceavdeling som tilbyr anestesitjenester til alle andre avd. ved Kr.sund Sykehus. Ved enheten er det for tiden ansatt 5 spesialister i anestesi. Én stillingshjemmel for lege i spesialisering er ikke budsjettert. Rekrutteringsmessig er det mangel på stillingshjemler, og flere spesialsykepleiere som ønsker å jobbe ved enheten, jobber i dag ved andre enheter i påvente av stilling. Personalet er en viktig ressurs i sykehusets akuttmedisinske beredskap, også prehospitalt (ambulansen bemannes med anestesisykepleier på akuttoppdrag). Personalet er også viktige brikker i alle akuttsituasjoner som oppstår og har alltid beredskap for å kunne respondere raskt på disse (eks. traumeteam, hjertestansteam og katastrofekeisersnitt). Enhet for intensivmedisin Intensivenheten betjener alle avdelinger ved sykehuset i Kristiansund. Enheten har tilbud til alle akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende.

22.02.2010 20

22.02.2010 21

Enheten er en felles medisinsk og kirurgisk intensivenhet, inkludert oppvåkningsenhet, og har i dag totalt 16 tekniske senger fordelt på 6 behandlingsrom. Flere av spesialsykepleierne har spesialkompetanse innen hjerteovervåkning og TNCC og BEST traumebehandling. Vi har også en barneansvarlig intensivsykepleier med pedagogisk utdannelse. Rekrutteringen er god, og til sommeren blir det uteksaminert 3 nye intensivsykepleiere og vi håper at neste studieår vil gi oss 4 nye. Anestesilege har tilstedevakt til kl 22.00, deretter har de hjemmevakt, men de bor slik til at de er på sykehuset innen 10 min. Medisinsk lege i spesialisering har døgnvakt. Enheten har moderne utstyr og kan behandle stort sett alle intensivkasus, også dialyse. Intensivenheten ved sykehuset i Kristiansund ble høsten 2009 en ISO-sertifisert enhet. ISO 9001 er en internasjonal standard for ledelse og styring. I et kvalitetsstyringssystem etter ISO 9001 skal kundekrav, krav man stiller til seg selv og eksterne krav (lovkrav, eierkrav etc.) oppfylles. Systemet skal være en hjelp til å holde orden i eget hus – primært sikre kontroll og styring med kjerneoppgavene og kontinuerlig forbedring. Sertifisering etter ISO 9001 er en bekreftelse fra en uavhengig part om at kvalitetsstyrings- og ledelsessystemet tilfredsstiller kravene. Nytteverdien av å ha ISO-basert kvalitetssystem ser vi ved at systemet bidrar til å avklare roller. Dette skal bidra til at pasientene alltid møtes med forutsigbarhet, åpenhet og kompetanse. Intensivenheten bevarer og oppdaterer de gode fagkunnskapene som skal til for et moderne, rasjonelt behandlingstilbud med prosessmål som sikrer god intensivmedisinsk behandling og sykepleie standard. Enhet for operasjon Operasjonsavdelingen har i dag 7 stuer. 4 operasjonsstuer har gjennomgått en total renovering/oppgradering i løpet av de siste tre år. Disse stuene fremstår i dag som svært moderne, med ventilasjon som tilfredsstiller dagens krav til protesekirurgi. Stuene er også utstyrt med nye operasjonsbord og lamper. Det er oppgraderte lagre i tilknytning til to av operasjonsstuene. Med relativt små midler kan enda en stue, med integrert lager, oppgraderes. Nytt operasjonsbord og lamper finnes allerede. Dette vil føre til at vi kan utnytte kapasiteten som stuene representerer, på en betraktelig bedre måte enn i dag - dvs. flere pasienter og bedre pasientflyt. Integrert lager med dør, gjør at stuen også kan brukes til urene inngrep. Gjennom denne effektiviseringen vil produksjonen kunne økes betraktelig, og vi vil ha kapasitet til å gjennomføre det økte antall operasjoner som følger av en samling av akuttfunksjonene. Med samlet vaktberedskap vil vi kun trenge ett operasjonsteam på vakt i foretaket, samt at vi vil få utnyttet operasjonsteamet bedre.

VAKTBEREDSKAP - OPPSUMMERING I beskrivelsen av de ulike avdelingene ved Kristiansund sykehus kommer det klart frem at det ligger et betydelig potensial for at sykehuset, gjennom enkle og rimelige

22.02.2010 22

faglige tilpasninger, kan utvides til å ta hovedtyngden av vaktberedskapen i foretaket, og tilfredsstille de kravene som stilles til et nivå 2 sykehus. Antall traumepasienter med høyenergiskader, og skader utover det som kan håndteres isolert av generell kirurg og/eller ortoped, er få i vår region og bør samles ved St. Olavs hospital, som er det eneste sykehuset som kan gi en fullverdig oppfølging av traumepasienter. Lettere traumer kan behandles ved alle lokalsykehus. Støttefunksjon må tilpasses de kliniske funksjoner. Vårt forslag vil medføre endringer i vaktberedskap. Ved å samle vaktberetskap innen

• Kirurgi/Urologi • Ortopedi • Gyn/Føde/Barn • Indremedisin

Vil HNR i betydelig grad redusere sine utgifter til vaktberedskap, sammenlignet med dagens situasjon.

22.02.2010 23

BYGNINGSMESSIGE ASPEKTER Her beskrives bygningsmasse, bygningsmassens tilstand og også de tekniske installasjoners tilstand. En ønsker å synliggjøre de muligheter som ligger i eksisterende bygg og muligheten for utbygginger som sammenlignet med nybygg kan gjøres til en meget gunstig pris ved Kristiansund sykehus. Å bygge ut Kristiansund sykehus til et akuttsykehus modell 2 er noe som gagner hele helseforetaket, økonomien og inntjeningen i foretaket vil styrkes, samt at pasientbehandlingen for regionen settes i fokus. Gode muligheter for utbygging av Kristiansund sykehus til akuttsukehus (modell 2)

1) Kristiansund sykehus har gode muligheter for utbygging, teknisk og bygningsmessig av både større og mindre karakter.

2) Kristiansund sykehus har et meget oppdatert tekniske overvåkings-, sikkerhets- og styringssystem som er av høy standard (nytt)

3) Sykehuset har startet og er kommet godt i gang med utskifting av mye gammelt teknisk utstyr av fortskjellig art, bl.a.: a) Nye medisinske luftkompressorer og luftbehandlingssystemer,

tørkeanlegg samt nye gassentraler. b) Flere nye kjølemaskiner/varmepumper, og distribusjonssystemer som

dekker størsteparten av dagens og fremtidens behov ved utbygging. c) Ved to av våre mest benyttede heiser vil det i januar 2010 bli installert nye

heismaskiner og heisstoler. d) Sykehuset innehar sengevaskemaskin og madrassautoklav som er

installert i senere tid, hvor effektiv og sikker rengjøring kommer sykehusets produksjon til gode.

e) To nye data serverrom med ekstra kapasitet er oppbygd, og ferdigstilt i desember 2009.

f) Flere avdelinger er oppusset og fornyet både teknisk og estetisk. g) Sykehuset har el-installasjoner som er forberedt opp mot UPS løsninger

påkrevd fra DSB. h) Et el-anlegg som er oppfulgt og etterkontrollert. i) Operasjonsavdeling ved Kristiansund sykehus har 4 nye 10 cfu

operasjonsstuer med LAF-tak av høyeste kvalitet og teknologi for ortopediske inngrep (høst 2009).

j) Sykehuset er kommet godt i gang med oppdatering av sitt tegningsunderlag og dokumentasjon på tekniske installasjoner.

k) Sykehuset har et 35°C behandlingsbasseng. Her er det meste av det tekniske utstyr av nyere dato, dvs. 1-3 år gammelt. Vårt basseng varmes opp bl.a. av overskuddsvarme fra kjølemaskiner, og er dermed lønnsomt å drifte.

l) De fleste areal, med spesielt utstyr, hvor det er krav til ekstra kjøling har sykehuset et spredenett av isvann installert.

m) Sykehuset får i disse dager et nyoppusset akuttmottak, hvor 8-10 millioner blir investert (planlagt ferdigstilt februar 2010).

n) Fyrhuset ved sykehuset består av dampkjeler av nyere dato, og har reguleringssystemer av den nyeste teknologi.

22.02.2010 24

o) Sykehuset har gode systemer for frikjøling, og er forberedt for fjernkjøling. p) Sykehusets bygningsmasse ligger godt til mtp. varmepumpe- og

kjøleløsning mot sjø. q) Det installeres i disse dager nye prefabrikkerte kjøle- og fryserom for

matlageret, med nye kompressorer og fordampere. r) Mye nytt medisinteknisk fastmontert utstyr er installert ved de forskjellige

avdelinger i senere tid.

4) Sykehusets bygninger er godt vedlikeholdte, lite trengs for at det skal bli enda bedre.

5) Sykehuset har også en stor drikkevannskilde, av høy kvalitet og pålitelighet, som gir sikker vannforsyning.

6) Kristiansund sykehus er godt rustet og har nå påbegynt og kommet langt med installering av nytt utstyr, er oppbygd med tanke på møte framtiden på en god måte.

7) De tekniske installasjoner er dimensjonert for å ta høyde for utbyggingsmuligheter. Grunnlogistikk i bygget er bevart og kan møte fremtiden både økonomisk og mht pasientbehandling.

8) Et forslag til utbygging og skisser av et utbygd Kristiansund sykehus er vedlagt rapporten (vedlegg 2).

9) Forslaget til utbygging mener en tilfredsstiller de ønsker og behov HMN RHF måtte ha. Ikke minst til en helt annen kostnad enn et helt nytt sykehus. Forslaget til løsninger som er skissert i vedlegget bør kunne skape interesse hos eier mtp. å utrede prosjektet nærmere. Økonomisk mener en dette burde være et særdeles interessant prosjekt; her legger en ikke igjen de store beløp i veggene på et bygg, men kan frigjøre midler til formål som går mer direkte på pasientbehandling, samhandling mot kommunehelsetjenesten og liknende utfordringer i årene som kommer. De investeringer som er gjort tidligere utnyttes og gir en stor kostnadsbesparelse for de videre utbygginger.

22.02.2010 25

Kristiansund sykehus – slik det kan fremstå ved påbygg Kristiansund sykehus kan vise til flere mulige utbyggingsalternativer i tilknytning til sykehusets eksisterende bygningsmasse:

- Sykehusets vestblokk kan påbygges - Eget bygg på sykehusets vestside med parkeringshus (vedlegg Y) - Nybygg i forbindelse med helikopterlandingsplass på sykehusets

sørvestre side. - Midtblokk syd egner seg godt for 3-4 etg ekstra. - Vaskeriet på sykehusets østside kan bygges over med flere etasjer - 5 etasjer kan bygges over dagens PG – bygg – mot øst - Sykehusgata 2 eies av HNR og kan enkelt sammenføyes med

innendørs gangbru. - Midtblokk nord er egnet for påbygg av en etasje - Nordblokken er egnet for påbygg av en etasje - Nybygg på nordsiden over dagens parkeringsplass forbinnes med

innendørs gangbru til selve sykehuset som gjør at det er en unik mulighet med et påbygg på ca 2700 m2 i grunnflate ganger to etasjer med parkering og ca 1800 m2 i grunnflate ganger tre etasjer med sykehusareal.

Tegningene som vedlegges viser utbygging over ”PG-Bygget”, nytt bygg over parkeringsplass i nord og med innendørs gangbru til selve sykehuset samt en ny etasje over nordblokken. Nytt bygg på sørvestre side, hvor helikopterlandingsplass også er skissert i denne plan. Skissene viser fleksibilitet, logistikk og samhandling mellom avdelingene i eksisterende og ny bygningsmasse. Disse tegninger synliggjør klart at utbyggingsmulighetene ved Kristiansund sykehus for å bli et akuttsykehus modell 2 er til stede. Det er viktig å huske på de allerede betydelige investeringene som Helseforetaket har lagt ned i Kristiansund sykehus. Det er også viktig å sørge for at disse investeringer fortsatt blir en del av noe mer og kommer til anvendelse i framtiden sammen med nevnte utbygging.

Areal i vedlagte tegninger

- 4.500 m2 parkeringsareal i parkeringshus nordside (2700 m2 mer parkeringsareal enn i dag samt mulighet for tilsvarende økning på sykehusets vestside)

- 5.400 m2 sykehusareal i nytt bygg på nordsiden - 325 m2 sykehusareal i en ekstra etasje nordblokk - 4.500 m2 sykehusareal i etasjer over ”PG-Bygg” - 4.500 m2 sykehusareal i forbindelse med helikopterlandingsplass

Dette gir:

- 4.500 m2 parkeringsareal i parkeringshus - 14.725 m2 sykehusareal i nybygg - 5.000 m2 av 21.000 m2 eksisterende bygningsmasse pusses opp

22.02.2010 26

Kristiansund sykehus er i dag ca. 21.000 m2 og kommer med vårt utbyggingsforslag på 35.725 m2 + parkeringshus på minst 4.500 m2. Totalt blir dette 40.225 m2. Mulighetene ved Kristiansund sykehus er store, og det kan som ovenfor nevnt vises til ytterligere utbyggingsmuligheter. De vedlagte tegninger synliggjør klart at utbyggingsmulighetene ved Kristiansund sykehus til å bli et akuttsykehus på nivå modell 2, er lett å realisere. Det er viktig å huske på de allerede betydelige investeringene som Helseforetaket har lagt ned i Kristiansund sykehus. Det er også viktig å sørge for at disse investeringer fortsatt blir en del av noe mer og kommer til anvendelse i framtiden sammen med nevnte utbygging.

22.02.2010 27

Valg av modell for intern og ekstern logistikk For å komme med synspunkter i forbindelse med nåværende Strategi 2020 har bygget på nytt gjennomgått en evaluering mht sykehusets indre logistikk og ønskede framtidige endringer. Hensikten med en slik gjennomgang var å se om sykehuskroppen slik den framstår i dag, via påbygg og renovering, kan oppfylle helsepersonells behov for å bedre samarbeidet og samhandlingen innenfor de enkelte fagområder, på tvers av fagområder (tverrfaglig) og mot kommunehelsetjenesten og de regionale tjenester og nettverk. I 2006 var Kristiansund sykehus i gang med å utvide/bygge opp en langt på vei utmerket tjeneste innenfor kreftbehandling. Seksjon for hemato-onkologi (senger), 2 senger for lindrende behandling, poliklinikk for blod- og kreftsykdommer, dagbehandling – cytostatika og etter hvert et ambulant team mht lindrende behandling. Seks enerom med bad og WC ble bygget og står i dag klar til å tas i bruk. Målet var nasjonal standard, men prosjektet fikk stoppordre juni 2006 til tross for at prosjektet også var i tråd med det en visste ville komme i samhandlingsreformen. Begrunnelsen var økonomi. Mange mener at den modellen for sykehusdrift som ble benyttet i dette prosjektet er verd å satse videre på. Hensikten var å samle alle funksjoner (senger, poliklinikk, dagenhet, lindrende enhet, ambulant team, tverrfaglig virksomhet mm) innefor ”samme” fagområde innenfor samme areal. I et lokalsykehus med akuttfunksjoner der avstandene i sykehuskroppen uansett er små mener mange at dette er verd å satse på. Effekten av et slikt tiltak kan bli:

• Bruke personalet på tvers av enheter men innenfor samme fag

• Personalet som jobber på poliklinikken kan også ha helgevakter – faget er kjent

• Personalet kan alternere mellom de ulike enhetene etter behov

• Personalet kan ha felles undervisning

• Personalet kan lettere samarbeide om forskning på tvers av profesjoner (forskningsnettverk)

• Areal/møterom kan utnyttes på tvers av enheter

Det er som nevnt tidligere gjort en enkel gjennomgang av Kristiansund sykehus i forbindelse med Strategi 2020 og samling av akuttfunksjoner ved ett av sykehusene. Det er mulig å bygge ut og renovere Kristiansund sykehus på en tilfredsstillende måte slik at en kan møteframtidas endrede krav til fasiliteter. Vi har brukt modellen som beskrevet over som utgangspunkt og vil foreslå en del strukturelle endringer (se vedlagte forslag til en grovskisse)for å ivareta både tiltaket om samling av akuttfunksjonene ved ett av sykehusene, sykehuset i Kristiansund og intensjonen om å legge til rette for at en endelig skal greie å oppnå pasienttilfredshet i forbindelse med sammenhengende behandlingskjeder. Kort om byggmessige endringer og konsekvenser: Illustrasjon av gjennomgående modell for samlokalisering av areal innenfor fagområder i sykehuset

22.02.2010 28

Arena Kommune Ambulant team Poliklinikk Dagbehandling Sengepost Tverrfaglig arena Utnyttelsesgraden av areal er i dag stor men sykehuset har mulighet for å flytte teknisk avdeling til kjellerareal, noe som betyr at en har bufferareal i forbindelse med en eventuell opprusting eller ombygging i sykehuskroppen. En kan også benytte evt påbygg som bufferareal. En mener dette innebærer at en i stor grad kan kjøre inntil full drift i byggeperioder og dermed redusere byggekostnader. Mht framtidig standard vil det være behov for å omgjøre 4- og 3-sengs rom til 1- og 2-sengsrom. En sengepost som i dag har 34 senger vil etter endringen få 25 senger.

Hva vil det koste å oppgradere Kristiansund sykehus?

Vi ser for oss en kvadratmeterpris på kr. 30.000, da mye av den tekniske infrastrukturen allerede er oppbygd. Bakgrunn til den valgte kvadratmeterkostnad begrunnes slik:

• Barneavdelingen i Ålesund har en kvadratmeterpris på kr. 27.838,- (tall fra desember 2008)

• Nye Molde sykehus synes å ha en kvadratmeterpris på ca. kr. 55.000,-

Vår plan og forslag til utbygging av Kristiansund sykehus har også en fordel at den kan gjøres i etapper, og uten særlig innvirkning på den daglige driften. Sum totalt kr. 591 millioner, tilnærmet kr. 600 millioner for skissert utbygging. Legger man til nybygg og anlegg for helikopter landingsplass med en grunnflate på ca. 1500 m2 gange tre etasjer sykehusbygg (4500 m2) på den sørvest siden, hvor landingsplass er på taket av denne tredje etasje får vi et tilegg på rundt kr. 135 millioner. Kostnadene kan bli noe redusert, da sykehuset har fått tilbud om å overta helikopterlandingsplass fra Draugen vederlagsfritt. Kristiansund sykehus kan da fremstå som et meget godt (nivå 2) akuttsykehus for en total sum på anslagsvis kr. 735 millioner.

Hvordan kan Kristiansund sykehus fremstå som et akuttsykehus innen svært kort tid? Vi er allerede godt i gang med å tilpasse sykehusets arealer til bedre og mer moderne pasientbehandling. For tiden bygger vi om Akuttmottaket. I løpet først halvdel av 2010 vil byggetrinn 2 i oppgraderings- og moderniseringsprosessen av sykehuset startes opp. Byggetrinn 2 innebærer flytting av teknisk avdeling og medisin teknisk ned til ledige lokaler i gamle vaskeriet og sengesentralen flyttes til

22.02.2010 29

der hvor teknisk avdeling holder til i dag. Der hvor sengesentralen ligger i dag kommer blant annet utvidelse av Kirurgisk poliklinikk og etablering av en observasjonspost. Setter man oppe en midlertidig brakkerigg utenfor slik at de som har sine kontor ved midtblokk sør plan 0 kan flyttes ut, har man enkelt gode muligheter for plass til flere akuttfunksjoner på svært kort tid. Det at dette arealet frigjøres, og likevel skal bygges om gjør at det blir investeringer for fremtiden.

Miljømessige aspekter

Kristiansund sykehus er et foregangssykehus innen ENØK tiltak, vi ligger meget gunstig til klimamessig og har systemer for optimal energioppfølging. Videre ligger vi nær sjø, med muligheter og har planer for sjøvannsvarmepumpe og sjøvannskjøling. Kristiansund sykehus er i samtaler med fjernvarme- og fjernkjøleleverandør i Kristiansund, ikke bare som forbruker, men også som produsent på deres nett til resten av byen. Et av forslagene går ut på at sjøvannsvarmepumpene kan bli plassert i plan 0, under evt. ny helikopterlandingsplass. Kristiansund sykehus er i dag et grønt sykehus som har energiriktige løsninger og har lagt opp til en videreføring og styrking av dette i nye utbygginger.

Oppsummering • Oppgraderingen og omorganiseringen av Kristiansund sykehus er allerede

godt i gang, og vil kunne gjøres gradvis ila 1-2 år, samtidig som vi har full drift ved sykehuset. Vi vil dermed kunne ivareta kravet fra HMN om å komme med raskt implementerbare tiltak som vil bidra til økonomiske balanse

• Å bygge et akuttsykehus i eksisterende areal i Kristiansund sykehus, for å oppnå et moderne og effektivt akuttsykehus har en estimert kostnadsramme på ca. 735 millioner. Dette er et mindreforbruk i investeringsmidler i regionen på 1.765 milliarder kroner, sammenlignet med å bygge Ny Molde Sykehus.

• Vi vil få utnyttet investeringsmidler på en mye bedre måte samlet sett i foretaket: For planlagte investeringsbeløp på 2,5 milliarder vil vi i tillegg til å oppgradering og påbygging av Kristiansund sykehus, kunne tilføre store investeringsbeløp både i et elektivt sykehus i Molde i eksisterende bygg, samt til ulike andre investeringsbehov i regionen. På sikt vil dette kunne gi HMN mer økonomisk kontroll og en sunnere økonomi.

Vår plan som her presenteres vil møte utfordringsbildet i fremtiden for Nordmøre og Romsdal på en sikker og god måte.

INFRASTRUKTUR

22.02.2010 30

Nødvendig infrastruktur er på plass ved påbygging av Kristiansund sykehus. Utfordringer og endringer i forbindelse med byggingen er muntlig lovt imøtekommet fra Kristiansund kommune.

22.02.2010 31

ØKONOMI

Helse Midt Norge har store økonomiske utfordringer i framtiden. Langtidsbudsjettet for regionen 2010-2016 viser at planlagte investeringer nødvendiggjør et samlet budsjettoverskudd på mellom 320 og 520 mill per år fram til 2014. Se tabell nedenfor: LTB 2010 – 2016 sak 70/09 i møte 25.06.09: For å klare investeringene i perioden budsjetterer HMN med overskudd hvert år i perioden , kr 330 mill for 2010. (senere redusert til 269 mill ifm res.bud. 2010, dvs 60 mill lavere) som følger: Følgende tabell viser HMN investeringer og resultatkrav for de neste 6 år: 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 NMS* 60 98 410 688 845 330 0 Sum invest 1216 863 1150 1688 1295 652 322 Krav overskudd 330 231 316 422 406 36 -130 for HMN for å dekke investeringer Nedbet. Av kassekreditt 100 mill pr år gir resultatkrav 330 331 416 522 506 136 -30 Krever omstillinger 165 83 108 184 121 0 0 dvs omstillingsutfordringer hvert enkelt pr, dvs hvis ikke 165 nås i 2011 vil det øke tilsvarende påfølgende år * Nye Molde Sjukehus Helse Nordmøre Romsdal hadde i 2009 et resultatkrav på 35,5 mill, men oppnådde kun et overskudd på 11,8 mill. Dvs. at HNR manglet 25,7 mill for å nå sitt overskuddskrav som vil bli akkumulert inn i overskuddskrav for 2010. Dette gir store og økende omstillingsutfordringer i 2010 og framover, og dermed strenge krav til at effektiviseringstiltakene gir resultater. Bygging av Nye Molde Sykehus krever 2,5 mrd kroner i investeringsmidler og er beregnet lånefinansiert med 50%. Et betydelig risiko er knyttet til forutsetningen om 50% låneandel til NMS. Erfaringene fra siste årene tilsier, at regionen gjennomsnittlig har mottatt mindre lån fra HOD enn forutsatt. Hvis låneandel reduseres til 40% må regionen skaffe tilveie ytterligere kr 250 mill i likviditet fra egne midler i planperioden for NMS. Hvis ikke, må investeringene finansieres på annen måte; økt overskudd, ytterligere salg av eiendommer eller lignende. Nasjonal ”innstramming” av utgifter gir trolig lite rom for ekstraordinære/økte bevilgninger til investeringsprosjekter eller til sykehusdrift utenom utgifter til samhandlingsreformen. Økonomisk situasjon for HNR og HMN på kort og lang sikt tilsier at alternative løsninger som gir reduserte investeringskostnader og driftsmessig gunstige løsninger må vurderes. Vi vil derfor fremme følgende forslag til løsning:

22.02.2010 32

Kristiansund som akuttsykehus i HNR Å bygge et akuttsykehus i eksisterende areal i Kristiansund sykehus, for å oppnå et moderne og effektivt akuttsykehus har en estimert kostnadsramme på ca 735 millioner. Dette er et mindre forbruk i investeringsmidler i regionen på 1.765 milliarder kroner sammenlignet med å bygge Ny Molde sykehus. Vi vil få utnyttet investeringsmidler på en mye bedre måte samlet sett i foretaket: Det vil for samme sum (2,5 mrd) i tillegg kunne tilføres store investeringsbeløp både i et elektivt sykehus i Molde (i eksisterende bygg) samt til ulike andre investeringsbehov i regionen. På sikt vil dette kunne gi HMN mer økonomisk kontroll og en sunnere økonomi. Oppgraderingen og omorganiseringen av Kristiansund sykehus er allerede godt i gang, og vil kunne gjøres gradvis ila 1-3 år, samtidig som vi har full drift ved sykehuset. Vi vil dermed kunne ivareta kravet fra HMN om å komme med raskt implementerbare tiltak som vil bidra til økonomiske balanse. Ved å benytte Kristiansund som akuttsykehus vil HMN få frigjort midler til pasientbehandling, opplæring, utdanning og forskning som er helseregionens primæroppgaver. Det vil dertil gi HMN større økonomisk handlingsfrihet mht å realisere andre viktige investeringsprosjekter i henhold til regionens prioriteringsliste. Det å bygge ut Kristiansund sykehus som akuttsykehus modell 2 etter vår skisse er energipolitisk riktig. Kristiansund sykehus er et foregangs sykehus innen ENØK tiltak, vi ligger meget gunstig til klimamessig og har systemer for optimal energioppfølging. Videre ligger vi nær sjø, med muligheter og har planer for sjøvannsvarmepumpe og sjøvannskjøling. Kristiansund sykehus er i samtaler med fjernvarme- og fjernkjøleleverandør i Kristiansund, ikke bare som forbruker, men også som produsent på deres nett til resten av byen. Et av forslagene går ut på at sjøvannsvarmepumpene kan bli plassert i plan 0, under evt. ny helikopterlandingsplass. Det kan sies og det er viktig å notere seg at Kristiansund sykehus i dag er et grønt sykehus som har energi riktige løsninger og har lagt opp til en videreføring og styrking av dette i nye utbygginger. Vi mener derfor at Kristiansund sykehus fremstår som et meget godt akuttsykehus modell 2 til en total sum på anslagsvis kr. 735 millioner.

22.02.2010

VEDLEGG 1. Kart og utbyggingsskisser, F1- F-11

33

22.02.2010 34

22.02.2010 35

22.02.2010 36

22.02.2010 37

22.02.2010 38