kraftverk 2, 2011 - valg!

1(vennepris 30,-)

Tidligere RØDT PRESS | Nr. 2 2011 | Sosialistisk Ungdom

BLI MED I SU- MØT SUs LOKALLAG

SIDE 14 & 15 RESPEKTFOR YRKESFAG!

SIDE 26

2

KRAFTVERK NR. 2 2011

Tragedien på Utøya og i Oslo stiller krav til det norske folk. I et intervju dagen etter terroren blir en svensk turist intervjuet på NRK. Han er forferedet ovver det som har skjedd og har bestemt seg for å sette seg på første tog hjem. Forståelig nok. Oslo ble brått og smertefullt ført opp på lista over terrormål, noe vi aldri kunne forestille oss. Eller ville forestille oss.Og når det først skjedde måtte det jo være en muslim som sto bak, som mange FrPere og medier uttalte. Det var slettes ikke en muslim, men en kritthvit vestkantgutt fra Oslo som gikk til angrep på venstresida i Norge. Og det viser seg at trusselen mot landet ikke er det flerkulturelle samfunnet vårt. Trus-selen skapes av fremmedfrykt. Som en konsekvens av holdninger og feilslutninger som har preget debatten vår, og latt ekstremt innvandrerfiendtlige meninger stå fram som helt normale. Fra lederplass i VG eller i partiprogram har det stått om hvordan landet vårt blir okkupert av islam. Debatten har kommet helt ut av styring. Bomben i Oslo kom som en stor overraskelse. Men de ekstreme og usanne holdningene om mennesker fra andre land, kulturer og religioner er ikke gjerningsmannen alene om å ha. Tragedien var et faktum da vi våknet opp lørdag 23.juli og fikk høre dødstallet fra Utøya. Et politisk motivert angrep på uskyldige, sommerbrune ungdom som skulle gjøre en forskjell. For våre døde kamerater, ikke ett minutts stillhet, men et liv i kamp.I ettertid er jeg kjempestolt av å være en del av det norske fellesska-pet og arbeiderbevegelsen. Blomstertog har preget hele byen min, hele landet vårt. Folk smiler mer til hverandre, etter formaning om at dette er en tid for mer åpenhet og solidaritet. Kjærligheten har vært så mye sterkere enn hatet. Mon tro om turisten som satte seg på det første toget hjem angrer?Vi skal nå peke ut en ny retning i debatten om fremmedfrykt og inn-vandring. La oss bruke kreftene på det samfunnet vi skal skape, ikke på å hate hverandre på bakgrunn av at vi kommer fra ulike deler av verden. Sammen skal vi skape framtidas Norge. Vi kan så mye bedre.

I sommervindens dype pust i livets groende august skal våre faner heves som viljen gjennom denne tid til håpets vakt, til håpets strid, hvor intet er forgjeves - Nordahl Grieg

Anna Lund Bjørnsen

InternasjonalenHva er politikk?Retusjert virkelighetKraftverks velgerguideFeministisk fraspark og høsthoroskopInnlegg i rasismedebatttenMøt lokallag!Midtsideplakat: Respekt for yrkesfag!På jobben: MedmennesketVerden demonstrererKraftsalva: Kristendom og marxisme SU på 1-2-3Hilsen fra Kristin og Tor Mildes musikkquizEnergimontør med respekt for yrkesfagÅ gjøre en forskjell: Hvalstad TransittmottakKalender og aksjonsbildet

Til ungdommen

Innhold4678

101214161820222425

2628

31

Kraftverk (Rødt Press) gis ut av Sosialistisk Ungdom (SU), Norges største venstreradikale ungdomsorganisasjon.

Vi er ungdomsbevegelsen til SV, og organiserer ungdom over hele landet.

Bli med i SU! Send SUMEDLEM NAVN OG ADRESSE

til 2030 (kr. 50) Les mer på www.su.no

ANS. RED: Olav Magnus Linge REDAKTØR: Anna Lund Bjørnsen REDAKSJON: Stian Skaalbones, Henriette Røed, Simen Willgohs og Inger-Elise Holm FORSIDEBILDE: Amalie Antonsen UTFORMING: Ingvild Buhaug/Knust Moskus TRYKK: Merkur Trykk KONTAKT:

Sosialistisk Ungom, Akersgata 25, 0158 Oslo TELEFON: 21933350 EPOST: [email protected], NETT: www.su.no/rp

Takk til alle bidragsytere, tekstprodusenter, fotografer og #SVMAG.

Møt SUs lokallag Lokallag organiserer ungdom på store og små steder rundt omkring i hele landet. SIDE 14 OG 15

3


BILDET | Send inn ditt bilde til [email protected]

Energimontør med respekt for yrkesfagManglende respekt for yrkesfag fører til færre fagutdannede og økt bruk av midlertidig ansettelse. Les mer om Arne Hjemme Strand på SIDE 26

Litt usikker på hva du skal stemme til høsten? Vi gir deg 7 gode grunner til hvorfor du skal stemme SV ved høstens valg på SIDE 8 OG 9

-->

-->

ROSEFAST: Mandag 25. juli var det samling på Rådhusplassen for å minnes ofrene etter terrorangrepene tre dager tid-ligere. Over 200 000 mennesker møtte opp, og rosetoget ble umulig å gjennomføre. Displayet på trikken stilles på Ikke i trafikk. Et klokt valg. FOTO: ROY OLSEN

4


ISRAEL Med 47 mot 38 stemmer vedtok den israelske nasjonalforsamlingen Knesset den såkalte «Boikottloven», som vil straffe israelere

som direkte eller indirekte oppfordrer til boikott av Israel. Ifølge den israelske avisa Ha’aretz heter det at enhver som oppfordrer til boikott av Israel, inkludert bosettingene, vil bli ansett som skyldig i sivilt lovbrudd og kan bli saksøkt. Organisasjoner som støtter boikott vil ikke ha rett til å motta statsstøtte. En person eller et selskap som støtter boikott vil ikke ha rett til å legge inn anbud for statlige oppdrag. Loven er skarpt kritisert av opposisjonspolitikere, palestinere og menneskerettsgrupper som stempler den som udemokra-tisk, og som et dramatisk angrep på ytringsfriheten.

NY T T FRA VERDENINTERNASJONALEN

1 USA | Washington D.C.310,2 mill innb. | Militærutgifter som prosent av BNP: 4,7

2 IRLAND | Dublin4,3 mill innb. | Militærutgifter som prosent av BNP: 0,6

3 ISRAEL | Tel Aviv0,3 mill innb. | Militærutgifter som prosent av BNP: 6,9

4 SØRSUDAN | Juba8,3 mill innb. | Militærutgifter som prosent av BNP: 4,2

5 AFGHANISTAN | Kabul29,1 mill innb. | Militærutgifter som prosent av BNP: 1,8

1

2

3

4

56

6 JAPAN | Tokyo126,8 mill innb. | Militærutgifter som prosent av BNP: 1

ELISABETH AASERØD [email protected]

Boikottlovvedtatt

JAPAN Statsminister Naoto Kan har uttalt at Japan bør redusere, og til slutt eliminere sin avhengighet av kjerne-

kraft. Dette vil være et radikalt skifte i landets ener-gipolitikk. Fukushima-ulykken har demonstrert farene ved teknologien, og minst 80.000 mennesker har blitt evakuert fra området rundt anlegget. Radioaktive materialer har blitt påvist i vann fra springen så langt unna som Tokyo, samt i landbruksprodukter som grønnsaker, te og storfekjøtt.

Slutt pa kjernekraft?

FOTO

: WA

SHIN

GTO

NEX

AM

INER

.CO

M

FOTO

: EV

ERYB

OD

YEAT

SNEW

S.CO

M

(FORRIGE UKES TALL: 6 933 423 315)SSB 27. JULI KL. 18.22

5


IRLAND Irsk fagbevegelse er i opprør etter en kjennelse i landets Høyesterett som sier at

systemet for lønnsfastsettelse i mange lavlønns-bransjer er grunnlovsstridig. «Et knusende slag for lavlønte» er fagbeve-gelsens dom over høyesterettsdommer Kevin Feeney. Det var han som torsdag kunngjorde at en lov fra 2008 som fastsetter minstelønninger for ansatte i fast food-bransjen utenfor Dublin er ugyldig. Lønnsloven fra 2008 sikret de ansatte i fast food-bransjen minstelønninger som lå noe over den nasjonale minimumslønna på 59 kroner timen. Den sikret også bedre betaling for søndagsar-beid og en del andre forbedringer som gikk ut over de lovfestede minstenormene.

USA Jubel og feiringer i New Yorks West Village - utenfor Stonewall Inn, der den moderne homofiles frigjøringsbevegelse ble født for mer enn førti år siden. Den amerikanske delstatener blitt den sjette

– og mest folkerike – som har innført felles ekteskapslovgivningen i USA. New York har endelig revet ned barrieren som har holdt par av samme kjønn fra å utøve retten til giftemål og fra å motta grunnleggende sikkerhet som mange par og familier tar for gitt, sier guvernør Andrew Cuomo.

AFGHANISTAN En nylig offentliggjort FN-rapport viser at 1462 sivile afghanere har blitt drept i første halvdel av 2011. Det er 15 prosent flere enn i samme periode i fjor.

Nupi-rådgiver Helge Lurås mener tallene er en ytterligere bekreftelse på at krigen i Afghanistan er forfeilet. I 2010 sendte USAs president Barack Obama 30.000 nye soldater til Afghanistan, og samme år ble det døde-ligste året i Afghanistan-krigen siden 2001, med 2777 sivile drepte.

RØDT PRESS NR. 2 2009

rett tilkjaerlighet

Lavlønterammes

Flere drepte SØR-SUDAN På en stadion med flere titusen

feststemte sørsudanere og en rekke utenland-ske gjester ble den sørsudanske selvstendig-

hetserklæringen høytidelig lest opp og republikken Sør-Sudan offisielt erklært som verdens 193. stat. I grenseområdene mellom nord og sør foregår det fortsatt væpnede kamper, og i enkelte områder har det foregått etnisk rensing. Partene har også skjøvet foran seg spørsmålet om fordeling av oljeressurser. Den nye staten står foran flere store utfordringer.

Verdens 193. stat

FOTO

: NCC

PEA

CE.O

RG

FOTO

: CA

RE.N

O

FOTO

: LIF

ENEW

S.CO

M

FOTO

: SIL

IVE.

COM

6


hennes frigjørelse, men til hennes forne-drelse, slektenes oppløsing, moralens for-vitrelse og samfunnets forfall.” Fortsatt er friheten til å søke et nytt liv i Norge – i trygghet fra krig og forfølgelse utsatt fordi sterke krefter i norsk politikk ikke ønsker mennesker med annen hudfarge eller et annet språk velkommen i vårt land. Det minner oss om at kampen for frihet, mot undertrykking og diskriminering i de spørsmålene som burde vært mest selv-sagt, langt fra er over.

FRIHET OG RETTFERDIGHETDen største løgnen av alle er at frihet står i motsetning til rettferdighet. Tvert om er frihet og sosial rettferdighet vevd sammen med ubrytelige tråder. De som snakker om at frie markeder betyr mer frihet, glemmer at friheten de forsvarer er den sterkestes. Virkelig frihet handler om å kunne leve

livet uten å være redd for at du ikke får råd til et sted å bo, eller at du blir gjelds-slave om noe går skeis med tennene dine. De velferdsordningene sosialister alltid har kjempet for, utvider og øker friheten – fordi de betyr at langt flere mennesker kan ta de valgene de ønsker og leve de livene de vil. Ingenting viser bedre hvor tette båndene melom frihet og rettferdighet er, enn bildet av hundretusenvis av nordmenn som er frie for frykt.

Sosialistisk og feministisk politikk gir frihet. Så må du selv vurdere selv om vår politikk gir deg frihet til eller frihet fra å leve det livet du ønsker å leve.

”For friheten og framtida” står det på en gammel politisk plakat jeg har hjemme. Hvorfor jeg tenker på den vet jeg ikke sik-kert. Kanskje er det fordi det nettopp er friheten og framtida det står om nå.

Denne artikkelen er annerledes, akkurat som denne valgkampen er annerledes. Egentlig skulle denne teksten være et knallhardt oppgjør med alle de som gjør at hedersordet frihet i vår tid er redusert til at strømselskaper og mobilleverandører springer etter folk på gata. Det blir den ikke. I stedet blir den et forsøk på å fylle et gammelt hedersord med innhold i en ny tid.

FRIHET FRA OVERVÅKNING”De som vil bytte ut frihet med trygghet fortjener verken frihet eller trygghet,” sa den amerikanske politikeren Benjamin Franklin. Det er godt sagt. Siden 11. sep-tember 2001 har altfor mange vært villige til å oppgi altfor mye frihet for påstått trygghet. Hemmelige tjenester har vokst, overvåkning har økt, til og med prinsip-pene i rettsstaten og menneskerettighetene har blitt utfordret. I USAs hemmelige fengsler tortureres påståtte terrorister til døde eller sperres inne i årevis uten beviser eller rettssak.

I Norge har folks svar på vold og terror vært å slå ring om demokrati og åpenhet. Men vi må ikke være naive. Også i vårt eget land har den personlige friheten blitt utfordra av ønsker om mer overvåkning og statlig kontroll. Vår generasjon må avgjøre om vi tror mindre frihet gjør oss tryggere.

FRIHET UANSETT KJØNN, LEGNING ELLER HUDFARGEDen friheten som teller er friheten til å leve sitt eget liv uansett kjønn, legning eller hudfarge, fri fra undertrykkelse eller diskriminering. Først i 1974 ble homofili avkriminalisert i Norge. Først i 1979 fikk kvinner selvbestemt abort. Da stortinget i 1913 debatterte om kvinner skulle få stem-merett, mente en konservativ stortingsre-presentant at det ” slett ikke ville føre til

For frihet og fremtida

Olav Magnus LingeLeder i Sosialistisk Ungdom [email protected]

Selvsagt! I år starter et prøveprosjekt i 20 kommmuner, hvor 16- og 17-åringene får delta i kommunevalget. Og det er viktig! SU ønsker at dette ikke forblir et prøvepro-sjekt, men at stemmerettsalderen senkes permanent til 16 år. Her er noen gode grunner!

RETT TIL MEDBESTEMMELSEI dag kan en 16-åring ferdes i trafikken, fengsles og få barn, uten å kunne påvirke hvem som skal lage lovverket eller om partier som ønsker gratis prevensjon for ungdom skal få makt. Ungdom må betale skatt uten å ha mulighet til å påvirke hva skattepengene skal brukes til. Hvorfor skal ikke ungdom være med å bestemme hvor-dan skolehverdagen organiseres eller om det skal føres en god miljøpolitikk som er avgjørende for framtida vår? Dette mener vi er udemokratisk.

MER ENGASJEMENTSU tror ikke det er slik at du trår over en magisk engasjementgrense når du blir 18 år. Veldig mange ungdommer under 18 år er for eksempel aktive i en ungdoms-

organisasjon, og er vel så beretta til å stemme som 18-åringer. I dag trenger ikke politikere å henvende seg til unge i særlig grad for å lykkes i et valg. Da blir det for lett å skylde på uengasjerte unge i ettertid. Jo flere som må ta stilling til hva de skal stemme, jo bedre er dette for debatten, diskusjonen og engasjementet rundt stor-ting- fylkes og kommunestyrevalg.

ET SPØRSMÅL OM LOKALDEMOKRATIGjennomsnittlig alder for førstegangsvel-gere ved lokalvalg er i dag 20 år. Mange unge har dermed flyttet hjemmefra når de kan stemme ved lokalvalgene første gang. Noen kommer aldri hjem igjen. Vi vil at de lokale politikerne skal ta unge mer på alvor. Så om du bor i Austevoll, Gjesdal, Grimstad, Hamar, Hammerfest, Kauto-keino, Kåfjord, Luster, Lørenskog, Mandal, Marker, Namdalseid, Osen, Porsgrunn, Re, Sigdal, Stavanger, Tysfjord, Vågå og Ålesund og er 16 eller 17 år kan du også stemme på valgdagen 12.september! Og det ville jo ikke vært dumt å gjøre...

Anna Lund Bjørnsen

16 år og stemmerett?

7


Ser virkelig modellene i reklamen så perfekte ut i virkeligheten som de gjør i annonsen? Eller er virkelig-heten regelrett ikke ekte?

Retursjering av kropp er tema for en sam-tale med SV sin egen Inga Marte Thorkild-sen.

Sola skinner i Oslo, og Inga Marte Thor-kildsen snakker engasjert om temaet. Vi møter SVs stortingsrepresentant fra Stokke i Vestfold som selv har jobbet mange år mot skjønnhetstyranniet og moteindus-trien.

- Jeg husker vi tok masse bilder av rumper til valgkampen i 1997, og skrev med rosa skrift: ”Det blir ikke revolusjon så lenge jenter teller kalorier”. Hun ler mens hun forteller om kampanjen til Sosialistisk Ungdom.

- Det var da vi begynte å snakke om at det personlige også er politisk: at jenter føler skam over sin egen kropp er like så mye et samfunnsproblem som et selvtillitspro-blem for hver enkelt jente.

Retusjert virkelighetUndersøkelser viser at en av tre jenter får dårli-gere selvbilde av å se på reklame for mote, og at 10 prosent av alle som slanker seg, utvikler en eller annen form for spiseforstyrrelser.

- Jeg husker selv vi i ungdomsskolealder begynte å slanke oss. Det var omtrent samtidig med at de enorme boardsene med undertøysre-klame fra Hennes og Mauritz-reklamene kom, og jeg husker hvordan reklamen forsterket usikker-heten min, forteller Inga Marte.

VOKSNE HAR ANSVARHun er glad for at hun nå er blitt eldre og mer trygg på seg selv, og påpeker hvor vanskelig det er å motstå presset fra moteindustrien.

- Det underliggende budskapet er som oftest at du ikke er bra nok. At noen andre tross alt er penere enn deg. Og at det er mye du skal gjøre for å være som de pene modellene. Når mange av bildene da er retusjerte og gir et urealistisk bilde av vir-keligheten, er rollemodellene uoppnåelige. Til tross for slanking og andre ekstreme midler mange unge tyr til.

Inga Marte trekker også frem foreldrenes rolle som forbilder.- Foreldrene har et spesielt ansvar for å være gode forbilder. De bør gjemme slan-kemiddelet som de gjemmer AG3en sin, var det en klok person som sa. Og det er helt sant. Hvis vi skal forvente at ungdom er fornøyde med kroppen sin, kan vi ikke oppmuntre til å slanke seg fra de er barn. Så kan vi heller sette fokus på sunt kost-hold og fysisk aktivitet, det er så mye mer

effektivt.

BRUK MAKTAI høst skal det i flere byer gjennomføres et prøveprosjekt med stemmerett for 16- og 17-åringer. Det håper Inga Marte vil få konsekvenser.- Nå er det ungdom sin tur til å stille krav til lokalpolitikerne om å begrense reklame. Det er vanskelig å komme seg unna re-klameskilt i store og små byer, men det er mulig å protestere mot. I tillegg er jo de fleste reklameskiltene estetisk stygge, med grelle farger og dårlig budskap.

Ellers er jo kravet om merking av rekla-men veldig godt. Det handler mye om bevisstgjøring. - Ingen på reklameplakaten ser sånn ut i dagslys, konstaterer Inga Marte.

• Retusjering av reklame er manipulering av bilder av modeller.• Ved hjelp av et dataprogram blir jentene på reklameplakatene, på tv og i blader tynnere, får større pupper, ren hud, og blir perfekte og i mange tilfeller uoppnåelige skjønnhet-sidealer.• En av tre jenter oppgir at de får dårligere selvbilde av å se på reklame for mote. Dårlig selvtillit gir et stort psykisk press, og kan være skadelig for helsen til unge jenter. I tillegg fører dette til et slanke- og skjønn-hetspress.• Høsten 2010 startet kampanjen ”Ungdom mot retusjert reklame”, et samarbeid mellom flere organisasjoner, blant annet Sosialistisk Ungdom. Kampanjens mål er å få på plass merking av retusjert reklame. Se www.aktivisme.no

FAKTA | RETUSJERING

Anna Lund Bjø[email protected]

7


8


Kraftverk gir deg de 7 beste grunnene til å stemme

Sosialistisk Venstreparti ved høstens valg

DEL GODENE!Bare siden 2001 har antall milliardærer blitt firedoblet. Det skjer til tross for at et stort flertall av befolkningen ønsker

mindre forskjeller. SV kjemper for rettferdig fordeling. Med SV i regjering

betaler 900 000 vanlige folk mindre skatt, mens de aller rikeste betaler mer. Vi vil heller prioritere gratis skole og

sosial boligbygging, enn skatteletter til de som har mye fra før.

RETTFERDIGHET!Norge har ett av verdens mest

kjønnsdelte arbeidsmarkedKvinner tjener kun 70% av det menn gjør. Tusenvis av kvinner jobber deltid selv om de fortjener og i mange

tilfeller ønsker full stilling. SV er partiet for deg som mener kvinner bør ha de samme rettighetene og mulighetene som

menn!SV er for:

• Likelønn for menn og kvinner• Feministisk selvforsvar for alle jenter

i den videregående skolen• Merking av retursjert reklame

UNGDOM! - På tide å stå på krava

SV setter ungdom først. Med SV i regjering har skolebøkene i videregående blitt gratis. SV kjemper for lovfestet rett til

lærlingplass. Vi vil ha et kollektivtilbud som gjør at ungdom kommer seg dit de vil uten å måtte være avhengig av

mamma og pappa, og at ungdom over hele landet skal ha tilbud om fritidsaktiviteter og et sted å være. SV har innført

prøveordning for stemmerett for 16-åringer.SV er for:

• Lovfestet rett til lærlingeplass • Stemmerett for 16-åringer • Gratis utdanning for alle

BOLIG!Vi har Europas minst regulerte boligmarked, og Olav Thon

er blitt mangemilliardær mens folk betaler dyre dommer for å ha et sted å bo.

SV mener at alle har rett til et hjem. Nå betaler mange halve lønna eller hele stipendet for et sted å bo. SV vil

føre en sosial boligpolitikk og bygge offentlige boliger for elever, studenter og vanlige folk. Du skal kunne ha råd til et

skikkelig sted å bo, uten å ha pengesterke foreldre.SV er for:

• Flere studentboliger og billige utleieboliger til ungdom

• Et mer regulert boligmarked

9


MILJØ!Klimakrisa er alt igang. Globale utfordringer krever lokale tiltak

SV tar klimakrise på alvor. SV vant kampen om oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. SV vil at

Norge skal fortsette å utvikle verdens mest mil-jøvennlige industri, og prioritere investeringene i fornybar energi. SV vil satse på bedre og billigere

kollektivtilbud fremfor nye motorveier.SV er for:

• Mer penger til kollektivtrafikk! • Fornybar energi framfor oljeutvinning

ANTIRASISME! - Rasisme er menneskeforakt. Kampen mot

rasisme er en av de viktigste kampene for enhver sosialist

SV kjemper mot all rasisme. Partier og maktmen-nesker som sprer hat og fremmedfrykt har fått stått uimotsagt altfor lenge. Nå er tiden inne for mangfold og et samfunn der alle mennesker har like stor verdi. Sammen skal vi stanse rasismen.

FRIHET!Vi trenger frihet til og frihet fra. Folk

skal ha like muligheterSosialistisk politikk gir frihet. Friheten til å ikke

miste jobben om du må sykemeldes. Friheten til å få legebehandling om du er sjuk. Frihet til skole og utdanning for alle. Derfor kjemper vi mot pri-vatisering, og bruker heller tida på å kjempe for et bedre offentlig tilbud som ikke er forbeholdt

de med penger til det!

Om du fyller 18 år innen 2011 må du bruke stemmeretten din den 12.

september. Om du ikke er tilgjengelig den dagen kan du forhåndsstemme fram

til 9.september i den kommunen du er folkeregistrert.

I disse kommunene er det forsøk med

stemmerett for 16- og 17-åringer, og om du har fylt 16 år innen 2011 er omme, og

bor i en av disse kommunene kan du også stemme: Austevoll, Gjesdal, Grimstad,

Hamar, Hammerfest, Kautokeino, Kåfjord, Luster, Lørenskog, Mandal, Marker,

Namdalseid, Osen, Porsgrunn, Re, Sigdal, Stavanger, Tysfjord, Vågå og Ålesund.

Få mer info på www.valg.no Godt valg

• Stemmeretten. • Den lange ferien. • At bussjåførane helser med handa når dei møtest i kvar si køyreretning. • At det farligaste på hytta er hoggorm. • Velferdssamfunnet. • At det er ok å vere homo. • At det finst ein organisasjon der du høyrer heime, nesten uansett kor sær du er. • At det fungerer, stort sett. • At dei gamle damene i vallokalet minner om dei som ein gong var eksamensvaktene våre, som om dei kjem frå same plass. • Den kurdiske herrefrisøren min. • Pappapermisjon. • At ein av visepresidentane er t-banesjåfør frå Pakistan. • Den kommunale kinoen. • Godt vatn. • At det blir inngått kompromiss, slik at alle får det litt som dei vil heile tida, men ingen får det akkurat som dei vil heile tida. • At det er gratis å føde på sjukehus, sjølv om du må bli der i vekevis. • Innvandrarar med dialekt. • At eg våknar kvar dag utan frykt, berre med dumme bekymringar. • At frosen pizza er blitt ein nasjonalrett. • Den norske ungdommen. Klokare enn vi veit. • Hurtigruten. • Lik rett til utdanning. • At kongen har humor. • At det aldri er langt til havet. • At kardemommelova til tider er viktigare enn grunnlova. • At Subhan Shafiq (19) kan seie dette i eit intervju: • «Pappa sa: Når du forstår hva Davy Wathne sier, da kan du norsk». • Den trygge barnehagen. • At det stort sett alltid går eit tog. Og for min eigen del kan eg legge til: At eg har venner som liker alt dette.

ARE KALVØHentet fra www.arekalvo.no/. Les hele listen der.

Ting vi liker med dette samfunnetEg spurde vennene mine: Kva liker vi med dette samfunnet? Dette er noko av det dei svarte:

10


Tine [email protected]

Nok en sommer, nok en vold-tektsbølge, og nok en gang – så blir jeg bedt om å kle på meg og holde meg hjemme. Jeg blir så forbanna over at noen åpenbart lever i stein-alderen, og at få tar vår frihet på alvor. Jeg har faktisk ikke tenkt til å sitte hjemme med strikkepinnene og stekepanna resten av livet! Det er holdninger som blant annet kommer fra media og politiske partier som bidrar til å legge ansva-ret over på jentene. Tidligere nest-leder i FpU, Åge Austheim sa i fullt alvor i en skoledebatt:” Å gå hjem fra byen i kort skjørt er det samme som å gå med en tusenlapp stikkende ut av buksa, det gjør man bare ikke”. Jeg synes det er helt forkastelig at FpU er med på å legitimere skam og skyld over på offeret! Hvis samfunnet fortsetter å legge ansvar for vold-tekter over på jentene, så kommer vi aldri til å bekjempe overgrepene. Jeg vil ha friheten til å gå hvor jeg vil, med hva jeg vil – og tross alt, så skjer nesten alle voldtektene bak lukkede dører og ikke bak en busk. Og nettopp derfor, så forstår jeg meg overhodet ikke på de som skriker om mer politi i gatene. Hvordan skal det funke, egentlig? Kan jeg ringe politistasjonen, eller gå bort til en tilfeldig politimann langs Karl Johan å si: ”Hei! Det er bra dere patruljerer i gatene, men jeg skal på nachspiel der majoriteten av voldtektene foregår, kan dere bli med meg dit?”

Sosialistisk Ungdom har et mye bedre tiltak, som er med på å endre holdninger og som gir jenter den selvtilliten de trenger til å så nei når noen er for innpåslitne på fest. Vi vil ha feministisk selvforsvar inn i skolen! Feministisk selvforsvar er et kurs der jenter øver på å sette tydelige grenser. Man jobber med trygghet og selvtillit, slik at man kan håndtere gutten i klassen som seksuelt trakasserer deg, og man lærer helt grunnleggende selvfor-svarsteknikker som bidrar til at jenter har muligheten til å forsvare seg. Vi ønsker at alle jenter skal føle seg trygge og frie! Friheten fra å holde seg inne bak lukkede dører, friheten fra at media og politiske partier skal bestemme hva det er greit at vi går med. Jeg vil ha en mulighet - mu-ligheten til å føle meg trygg. Trygg-heten og frihetsfølelsen min er det ingen politimann som kan gi meg, den kan jeg kun oppnå selv. Min selvtillit og trygghetsfølelse har jeg fått av å gå på selvforsvarskurs. Jeg ønsker at alle mine søstre, skal få det samme tilbudet som jeg har fått, et tilbud om å ta sin egen hverdag tilbake; ta friheten tilbake. Med alle de forkastelige holdningene som svever der ute er det tydelig at vi, søstre, må ta den tilbake sammen.

Frihet fra!

Hvordan kommer din høst til å se ut? Klarsynte Rakel gir deg noen råd på veien!

Vannmannen 21. januar - 18. februarGerd Liv Valla, tidligere leder i LO har bursdag 25.januar

Lykkeplaneten Jupiter står fullt og helt på din side denne høsten. Rikingene i bygda bestemmer seg for å bidra til felles-skapspotten ved å betale eiendoms-skatt, og sannelig fører ikke det til at svømmebassengene blir fylt opp på ny! Du vil bevare dem slik og stemmer SV ved valget.

Fiskene19. februar - 20. marsEbba Boye, nestleder i SU har bursdag 6.mars

I løpet av sommeren har du fått noe på kroken og etter hvert snøret i bånn. Like før valget driter du på draget, men frykt ikke. Takket være SV blir det foreløpig ingen oljeboring i torskens vugge i nord, og det vil fortsette å være mange fisk i havet. Stem SV!

Væren21. mars - 20. aprilBerit Ås, første leder i SV har burdag 10.april

Saturn endrer bane, treffer deg i hodet og du må på legevakta.

Rakel spår høsten din

11


Rakel spår høsten dinHeldigvis har kommunen din ikke privatisert helsetjenestene, så du slipper å blakke deg helt. Når du blir frisk og tenker klart er det tid for valg og du stemmer for å holde på den offentlige styringa. Stem SV!

Tyren21. april - 21. maiKarl Marx hadde bursdag 5.mai

Noen har satt et horn i sida på deg i det siste, og du vet hvorfor. Det du finner ut er at det lønner seg å være god mot andre men-nesker. Gjør andre men-nesker rundt deg glad, det vil du få mye igjen for denne høsten. SV gjør også andre mennesker glad, ved å ville øke støtten til utviklingsland. Derfor finner du ut at du også vil stemme SV denne høsten!

Tvillingene22. mai - 21. juni Che Guevara hadde bursdag 14.juni

Du har sett litt for lenge på sola i sommer og begyn-ner å se dobbelt. Når det nærmer seg valget ønsker du deg et parti som tar deg på alvor og vil at øynene skal bli regna som en del av kroppen, og gir støtte til brille- og linsekjøp. Stem SV!

Krepsen22. juni - 22. juliKirsti Bergstø, tidligere leder i SU har bursdag 1.juli

Under det harde skallet du har iført deg, er du egentlig ganske myk og bløthjertet. Dette går for alvor opp for deg når du møter en hel hærskare av menn med barnevogn som har tatt ut pappaperm. Siden dette får deg til å innse at du elsker barn, bestemmer du deg for å

stemme på partiet som har gjort det mulig for så mange fedre å ta så lang pappaperm. Stem SV!

Løven23. juli - 23. augustHarry Potter har bursdag 31.juli

Du er denne høsten en utrygghet i deg selv. Helt til Mars kommer i riktig posisjon og gjør deg trygg igjen. Ikke vær for opptatt av andres bekreftelser denne høsten, du er bra nok som du er. Og det er fordi at du ikke kommer til å kjøpe pels iløpet av perioden. Spar dyreliv fra en lidelse, si nei til pels og Stem SV du også!

Jomfruen24. august - 23. septemberKristin Halvorsen, leder i SV har bursdag 2.september

Kjærlighetskometen er i tegnet ditt i år. Du er keen på en i gjengen, men får ikke helt taket på hvordan dere skal gå fra «å bare være venner». Ved valget ender du opp med å stemme på det partiet som vil gjøre sek-sualundervisninga bedre og neste år har du sannelig skifta stjernetegn. Stem SV!

Vekten24. september - 23. oktoberAudun Lysbakken, nestleder i SV har bursdag 30.september

Skjønnhetstyranniet kommer seilende inn i vektens tegn i år. Reklamer og magasiner får deg til å føle deg som et krek og en usling og du bestemmer deg for å stemme på partiet som vil merke retusjert reklame slik at du slipper å ha et oppkonstru-ert skjønnhetsidéal i bakhodet når du ser deg i speilet. Stem SV!

Skorpionen24. oktober - 22. novemberTora Aasland, forskning- og høyere utdan-ningsminister har bursdag 6.oktober

Denne høsten byr på nye utfordringer! Du føler deg noe ensom denne perioden, og søker trygghet og bekreftelse hos nye mennesker. Ha tro på folk, og møt dine nye kamerater med et åpent sinn. Fordommer fordummer, bli med å gi alle mennesker like muligheter. Stem SV!

Skytten23. november - 21. desemberKarin Andersen, stortingsrepresentant for Hedmark SV har bursdag 16.desember Denne høsten treffer du blink med Amors pil, igjen. Det oppstår et trakant-drama som kanskje ikke går helt som planlagt. Dette kan desverre ikke SV hjelpe deg med, men det vi kan gjøre er å sette ned prisen på boligen du leier, eller gjøre kollektivtrafikken billigere. Kanskje du stemmer SV i år?

Steinbukken22. desember - 20. januarOlav Magnus Linge, leder i SU har bursdag 15.januar

Du har en noe stram økonomi denne måneden, og bestem-mer deg for å jobbe mer. Jobben er bra, men det blir viktig å fagorganisere deg for å oppnå enda bedre arbeidsforhold. I tillegg ville du satt pris på SVs arbeidsgivergaranti, som sikrer flere heltidsstillinger og trygge arbeids-forhold. Er nok lurt å stemme SV i år.

11


12


Mye er skrevet i etterkant av terrorangrepene 22.juli. Her er et utdrag fra noen av kommentarene som har kommet fra ulike samfunnsdebattanter den siste tiden som tar for seg ulike sider av hendelsen og ikke minst tida etter angrepene.

Alle terroristens drømmer har gått i knus, én etter én.

KOMMENTAR Marte Michelet «Fortsatt skudd. Vi løper rundt. Alt uklart.» Det ville vært den siste meldingen jeg fikk fra samboeren min. Han var på AUFs sommerleir for å holde innledning. Minutter etter at meldingen var sendt dukket Anders Behring Breivik opp der han og noen andre gjemte seg ved vann-kanten. Hvis terroristen bare hadde vendt seg og våpenet sitt en litt annen vei, hadde jeg nå sittet høygravid og planlagt begra-velse. I stedet har jeg akkurat vært inne og sjek-ket at han sover. Lagt meg stille bak ham og hørt på pusten hans. Iblant er den ujevn av mareritt, men: Han puster. For hundre-vis av andre pårørende er det ikke sånn, deres elskede puster ikke mer, og hver gang jeg tenker på dem, på hvordan de har det nå, krasjer nervesystemet mitt. Jeg mister følelsen i fingertuppene, i tunga, det lekker fra demningen bak øynene. I uka som har gått har jeg vært inn og ut av en sløret tåke. Sakte, men sikkert klar-ner ting og jeg prøver å få grep om hva det er som har skjedd. Hva er det viktigste, hva er fundamentalt annerledes etter ter-roren? På en måte virker svaret innlysende. Det helt nye, for Norge og for verden, er at vi har sett en helt ny skapning i aksjon — kontrajihad-terroristen. I tiden som kommer må denne skapningen analyseres fra alle vinkler. En helt sentral oppgave blir å dissekere tankegodset hans, identifisere hvor det kom fra og hvem som deler det. Mange har allerede kastet seg over den jobben. Men det viktigste som har skjedd, det epokegjørende, er at terroristens drømmer

er pulverisert. Hans gjerninger har produ-sert det diametralt motsatte resultatet av det han i sin avsindighet regnet med. Han trodde han skulle utløse borgerkrig — han utløste et blomsterhav, og et samhold som aldri har vært sterkere. Han trodde han skulle vekke folket og rekruttere til sitt korstog — han vekket bare avsky, og fra korstoget strømmer det nå desertører. Han trodde han skulle slippe løs et iboende fremmedhat i befolkningen — i stedet har han sluppet løs vår iboende vennlighet. Anders Behring Breivik har operert ut fra en antimuslimsk konspirasjonsteori som jeg og andre flere ganger har forsøkt å rette søkelyset mot. Ett av mine første instinkter

etter hendelsen var derfor å bli forbanna på alle dem som har avvist og latterliggjort enhver påpekning av islamofobien som problem. Raskt innså jeg hvor feil denne impulsen er. Ikke fordi det ikke finnes mange som har grunn til å gå i seg selv, men fordi smålig hevngjerrighet i denne situasjonen overser den fundamentale endringen som allerede har inntrådt: Etter 22. juli er det knapt noen som vil eller kan benekte muslimhetsens livsfarlige poten-sial. Det er et kolossalt paradigmeskifte. ...

Les hele kommentaren på dagbladet.no – ”Vennlighetens tid”

Vennlighetens tid

FOTO

: HEN

RIK

LIED

, WIK

IMED

IA C

OM

MO

NS

12

KRAFTVERK NR. 2 2011| KRONIKK

13


LEDERARTIKKEL Katrine Kielos, Aftonbladet...Frankrike har börjat utvisa alla icke-fran-ska romer. Italienska regeringen har skic-kat beväpnade karabinjärer mot afrikanska invandrare. Schweiz har förbjudit minare-ter. I Europaparlamentet samarbetar David Camerons parti, Winston Churchills gamla brittiska konservativa, med en lettisk rörel-se som hyllar Waffen SS.Churchill lär vrida sig i graven.I Belgien har flamländska separatis-ter vunnit valet. I Tyskland har en av ledarna för riksbanken publicerat en bok

om att tyska folket borde skaffa sig mer lebensraum: muslimerna föder för många barn och utarmar landets gener. I Holland blev PVV tredje största parti – de vill för-bjuda Koranen. I Ungern patrullerar svart-klädd paramilitär. Över hela kontinenten växer besattheten vid allt främmande. Norge gör sig berett att begrava 77 stycken terror offer.Och ni tror fortfarande att ni kan kontrol-lera dem?

Les hele på aftonbladet.se - ”Europa för-giftas”.

Vi har misforstått fullsten-dig hvis vi tror at moderne europeisk islamofobi er ikkevoldelig og velordnet av natur. KRONIKK Andreas Malm Forfatter av «Hatet mot muslimene»Oversatt fra engelsk av Cato Fossum

Da varslene om bombeeksplosjonen i Oslo fredag ettermiddag nådde oss via TV og andre medier, var regelrett vantro den umiddelbare reaksjonen. Hva hadde Norge gjort for å bli utsatt for slik blodig vrede? Norge som er så fredelig, et lite skandina-visk land, stolt av sine liberale verdier, av sin fredspris, av sin rolle som internasjonal konfliktløser. Som fra en annen planet var de fredfulle sommergatene i denne uskyldens verdenshovedstad nå rammet av terror. Selv engelskspråklige Al-Jazeera, vestlige selvbedragerske mediers fremst motpol, antok at bomba var av utenlandsk, eller nærmere bestemt muslimsk opphav. Noe sånt kunne ikke komme fra det (hvite) Europa.

Skuddene på Utøya smadret dette for-håndsskapte narrativet. Antakelsen om uskyld viste seg derimot mer seiglivet. Tesen om fremmede muslimske terrorister ble raskt erstattet av bildet av én gal mann, én sinnssyk desperado, én enslig psyko-pat hvis nitide forberedelser og mentale

Voldelig islamofobiutglidning hadde foregått i det skjulte. Men premisset var uforandret. Igjen ble terror framstilt som helt løsrevet fra hjem-lig politisk liv, personifisert i gærningens skikkelse. Så kom 2083: A European declaration of independence fram i lyset. Det 1500 sider lange testamentet fra Andrew Berwick, eller Anders Behring Breivik, bør skyve til side enhver illusjon om et uskyldsreint nord. Ikke bare er dokumentet en gave til politiets etterforskere, med sin detaljerte beskrivelse av alt fra motiv til metoder for framstilling av eksplosiver. Det er også en grundig dokumentasjon av forfallet i eu-

ropeisk politikk i det hegemoniske høyres tidsalder. For det som slår den som leser Breiviks verk, er først og fremst hvor fryktelig nor-malt det er. De første 650 sidene, før det dveles ved militærtaktikk og logistikk for massedeportasjon, likner til forveksling innholdet i blogger, bøker og borgerlige tidsskrifter med stor utbredelse i Europa. ...

Les resten på dagbladet.no - ”Voldelig Islamofobi”-

Europa förgiftasFO

TO: H

ENRI

K LI

ED, W

IKIM

EDIA

CO

MM

ON

S

13

KRAFTVERK NR. 2 2011 | KRONIKK

14


Navn og alder: Julie Brun Bjørk-heim, 17 år. Lokallag: Bergen Sosialistisk Ungdom. Julie er leder fra 1.august.Kontakt: [email protected]

Hvordan går det i Bergen for tida? I Bergen skjer lite kulturelt for ungdom og ungdoms-huset vårt tiltrekker seg veldig bestemt en gruppe ungdom. Vi jobber for et ungdomshus hvor man kan tilby et bredere kul-turelt opplegg, slik at all ungdom kan finne noe de liker.

Hvilke saker jobber dere med i lokallaget? Vi har i de to siste årene jobbet mye med kollektivtransport og bygging og utvidelse av bybanen. Mye i form av aksjoner med blant annet bannere. Vi har også hatt aksjon mot ”smogen” på Danmarksplass med banneret ”Ren luft er en men-neskerett - kjør kollektivt”. Sist utførte aksjon: Sist aksjon var en gladaksjon for å takke dem som faktisk brukte kol-lektivtransport. Så vi stilte oss opp på de forskjellige bybanestoppene

med epler og flyers som sa ” Takk for at du reiser kollektivt”.

Neste planlagte arrange-

ment? Vi har tenkt at det etter valgkampen kommer det til å være mange nye medlemmer. Da har vi planlagt å ha

mange studiesirkler og kveldsmøter der

vi kan gå nøye gjennom SUs po-litikk. Vi har også tenkt at vi en gang i måneden skal ha filmkveld med filmer med relevant innhold. Gi oss 3 gode grunner til at ungdom skal bli aktiv i et

SU-lokallag: 1. Det å være aktiv i et lokallag er givende på mange måter. Man får faktisk mulighet til å prøve å forandre hverdagen sin. Man får en stemme og møter andre politisk interesserte, noe som skaper diskusjoner. 2. Når man er aktiv i et lokallag så lærer man enormt om hvordan verden fungerer. 3. Man får fantastiske venner, venner man kan lære masse av. Bli aktiv!

SUs lokallagDet er lokallagene rundt omkring i hele Norge som er SU. Lokallagene organiserer ungdom der de bor, og tar tak i store og små spørsmål som engasjerer unge. Her kan du bli kjent med tre av SUs lokallag, Bergen SU, Mandal SU, Moss SU og Gjøvik SU!

Navn og alder: Niklas Aas Skovdahl, 18 årLokallag: Gjøvik, Land og Toten Sosialistisk UngdomKontakt: [email protected]

Hvordan går det i Gjøvik for tida? Ståa er bra i Gjøvik, men vi må jobbe med å få flere aktive medlemmer. I løpet av vinteren og våren har vi deltatt på tre aksjoner.

Hvilke saker jobber dere med i lokallaget? I Gjøvik jobber vi fortida med å utvide busstil-budet, og arrangere en konsert for ungdom.

Sist utførte aksjon: Den hadde vi på 8. mars - kvinnedagen. Lokal-laget kjøpte seigmenn, dro til det nærmeste kjøpesenteret og oppfordret alle kvinner til å spise en mann. I tillegg tok vi med informasjon

om hvordan menn hver dag undertrykker kvinner.

Neste planlagte arrangement?

Gjøvik SU skal være med på å arrangere konferan-sen Røde Bønder 2011, 26-28 august. Vi

sikter oss inn på å vinne

valget! Hele landet er invitert!

Gi oss 3 gode grunner til at ungdom skal bli aktiv i et SU-lokallag:1. Muligheten til å forbedre nærmiljøet.2. Bli kjent med mange flotte mennesker.3. Rett og slett ha det gøy!

BERGEN SU GJØVIK SU

15


Neste planlagte arran-gement?

Vi har i forbindelse med 16-års stemmerett (Mandal kommune er en av prøvekommunene) vært rundt på ungdomsskolene og stått på stand og deltatt i paneldebatt. I tiden fremover skal vi rundt på videregående skoler for å gjøre det samme. Det er også snakk om å ha en gatefest med Kristiansand SU. Gi oss 3 gode grunner til at ungdom

skal bli aktiv i et SU-lokallag: 1. Man gjør folk oppmerk-

somme! Det er ikke mange som ser forskjellen

mellom SV og Ap og av den grunn så stem-mer de Ap ”fordi andre gjør det.” Sånn som det er nå frem-står SV og SU som mer troverdige og det er en klar fordel når folk skal skille

mellom de to partiene. 2. Det er lærerikt og

morsomt! Deltar man på de flotte skoleringene og

arrangementene SU sentralt holder så kommer man langt.

Man blir kjent med mange folk og man utveksler erfaringer.

3. Ingenting er bedre enn å ta saken i egne hender. Er man misførnøyd med noe der man bor så nytter det som regel ikke å sitte å vente på at noen skal gjøre noe med det. Man må selv ta initiativ til det og spre ordet. SU og SV deler mange av sakene som de synes er viktige og man får lettere gjennomslag da. Dessuten så lytter moderpartiet veldig ofte til hva de unge har å si og ønsker oss det beste; Vi har ei i lokallaget vårt som står på 2. plass på SVs liste til å komme inn i bystyret ved dette kommunevalget.

Navnet og alder: Mikkel Nybø Arne-sen, 15 år gammel Lokallag: Han er leder i Moss Sosialis-tisk Ungdom

Kontakt: [email protected] Hvordan går det i Moss for tida? Vi i Moss har nettopp startet et lokallag og vi er 5 medlemmer. Vi vil bruke tida framover for å forbe-rede oss på valgkampen. Hvilke saker jobber dere med i lokallaget?

Hovedsakene våre er antirasisme, og miljø- og skolepolitikk

Sist utførte aksjon:Siden vi nettopp har startet et lokallag så har vi ikke utført en aksjon enda. Neste planlagte arrangement? Neste planlagte arrangement er et møte hvor vi skal diskutere var rolle i valg-kampen. På møte skal vi mest sannsyn-lig planlegge skolebesøk og hvilke dager vi skal stå på stand. 3 gode grunner til at ungdom skal bli aktiv i et SU-lokallag: 1. Det er veldig lærerikt 2. Man møter mange nye mennesker 3. Når man er medlem i et lokallag så står man sammen og er sterkere enn hvis man er alene.

Navn og alder: Erol Gorancic, 17 år.Lokallag: Erol er leder i Mandal So-sialistisk UngdomKontakt: [email protected]

Hvordan går det i Mandal for tida? Mandal er en liten by helt sør i det politisk mørkeblåe fylket Vest-Agder. Vi ønsker å få til et sterkt samarbeid med Kristian-sand SU for å snu denne frykte-lige tendensen. Lokallaget vårt er aktivt og har styremøte annen-hver uke. Vi startet opp for ikke så veldig lenge siden, februar i år. Vi er 6 aktive styremedlem-mer og rundt 20 passive. Selv om AUF er større har vi en fordel: vi er ti ganger så synlige. I FrP-dominerte Mandal er det SU og SV blant alternativene som er mest attraktive blant ungdom.

Hvilke saker jobber dere med i lokal-laget? Våre hovedsaker er feministisk politkk, kollektivtransport og lov-festet rett til lærlingplass. Disse sakene slår aldri feil, spesiellt ikke feministisk politikk, det funker overalt. Halvparten av hele norges og verdens befolkning er jo kvinner! Sist utførte aksjon:Vår siste aksjon var 8. mars da vi solgte vafler til justerte priser i kantina på skolen. Siden kvinner tjener 85% av det menn tjener, solgte vi vaflene billigere til jentene. 8 kr for jenter og 10 kr for gutter. Vi hadde plakater som påpekte skjevheten og litt reklame for SU selvfølge-lig. Det var mange gutter som først leste plakatene og lo fordi de liksom var over jentene, men når de så prisen skrek de om at det var urettferdig, og vi måtte forklare dem at nå kunne de selv føle urettferdigheten. Jentene derimot satte stor pris på dette og støttet oss fullt ut.

MANDAL SU

MOSS SU

16


Sosia

listis

k Un

gdom

Hje

mP

rofi

lB

ruke

rkon

to

Bild

er a

v P

ette

r i W

hate

vav

Han

ne N

orm

ann

5 av

23

Bli m

ed i

SU

Send

SUM

EDLE

M n

avn

og a

dres

se

til 2

030

Det

kos

ter

50 k

r :)

På d

ette

bild

et:P

ette

r W

hatn

ot H

anse

n (b

ilder

)

Like

r

Ko

mm

ente

r

1. m

ai

Li

ker

K

omm

ente

r.

.

Petr

a El

ine

Andr

eass

en li

ker

dett

e

Sosi

alis

tisk

Ung

dom

Fo

r å

ta e

leve

ne s

om v

elge

r yr

kesf

ag p

å al

vor,

still

er S

U fi

re k

rav

som

du

også

bør

stø

tte

opp

om:

1. L

ærli

ngep

lass

til

alle

2.

Mer

pra

ktis

k un

derv

isni

ng3.

Gra

tis s

kole

for

alle

4. L

ik lø

nn, u

anse

tt k

jønn

Resp

ekt f

or yr

kesf

ag!

17


Sosia

listis

k Un

gdom

Hje

mP

rofi

lB

ruke

rkon

to

Bild

er a

v P

ette

r i W

hate

vav

Han

ne N

orm

ann

5 av

23

Bli m

ed i

SU

Send

SUM

EDLE

M n

avn

og a

dres

se

til 2

030

Det

kos

ter

50 k

r :)

På d

ette

bild

et:P

ette

r W

hatn

ot H

anse

n (b

ilder

)

Like

r

Ko

mm

ente

r

1. m

ai

Li

ker

K

omm

ente

r.

.

Petr

a El

ine

Andr

eass

en li

ker

dett

e

Sosi

alis

tisk

Ung

dom

Fo

r å

ta e

leve

ne s

om v

elge

r yr

kesf

ag p

å al

vor,

still

er S

U fi

re k

rav

som

du

også

bør

stø

tte

opp

om:

1. L

ærli

ngep

lass

til

alle

2.

Mer

pra

ktis

k un

derv

isni

ng3.

Gra

tis s

kole

for

alle

4. L

ik lø

nn, u

anse

tt k

jønn

Resp

ekt f

or yr

kesf

ag!

18


Klokkene ringer i 4.etasje på Kingosgate bo- og re-habiliteringssenter, og pasienter trenger hjelp på rommene sine.

Ringelyden har gått konstant i hele dag, men Inghild Lovise Thornes (25) smiler mens resten av de ansatte på avdelingen tar fatt på ettermiddagens arbeid med godt mot. Ja, sånn går nå dagene, sukker Inghild når vi går inn i heisen på vei ut fra jobben. Inghild jobber som sykepleier på en reha-biliteringsavdeling, som i utgangspunktet driver med rehablitering av eldre. Her er det gamle damer og menn som skal lære å bruke beina etter et lårhalsbrudd, eller trenger hjelp med et sår som skal leges. Før

de kan reise hjem og fortsette livene sine der. Etter endt utdannelse hadde jeg et ønske om å jobbe med rehabilitering, og er veldig fornøyd med å jobbe med eldre. Jobben er artig og utfordrende, og det er virkelig verdt innsatsen.

HEKTISK HVERDAGDet er mange oppgaver som skal gjøres iløpet av en dag. I tillegg til

stell av pasienter som trenger hjelp til det meste er det også mye papirarbeid, tele-foner som skal taes, pårørende som skal følges opp, medisiner som skal doseres og gis ut, oppfølging av legevisitt og sårstell. I tillegg kommer matservering og den generelle omsorgen, det å være der for pa-sientene. Det sier seg selv at Inghild har en hektisk hverdag.Det blir litt sånn, når vi jobber med men-nesker. Det er vanskelig å utsette arbeids-

Overmennesket

VARIERT ARBEIDSDAG: Inghild jobber som sjukepleier på en rehabi-literingsavdeling i Oslo, og opplever en variert, spennede og hektisk ar-beidshverdag. FOTO: ANNA LUND BJØRNSEN

Vi godtar veldig mye, og det er først i etterkant vi tør å si ifra eller

klage. Jeg tror vi må bli flinkere til å sette grenser, vi kan ikke godta å bli tråkka på i arbeidet vårt.”

| PÅ JOBBEN

19


oppgaver når de bare må bli gjort der og da. Dagene går i ett, og det er alltid noe å gjøre. Jeg skulle gjerne hatt tid til å drive mer med pleie og omsorg, men dagene blir bestående av så mye annet. Hun er preget av at kommunen ikke har nok penger å bruke på eldreomsorgen, noe som går ut over arbeidet hun gjør.Da jeg startet i jobben var jeg kanskje flin-kere til å se mulighetene og potenisale i ar-beidet og avdelingen. Men det blir vanske-ligere og vanskeligere å se helheten når det er masse ting som skal gjøres hele tiden. Vi er alltid underbemannet i avdelingen, og det er slitsomt. Vi er en liten enhet i en stor kommune, og små forandringer krever

store løsninger. Det er utfordrende, sier Inghild. GODTAR MYE I YRKETVi begynner å snakke om skandalen ved det private sykehjemmet Ammerudlun-den, der NRK Dagsrevyen avslørteat en-kelte ansatte hadde jobbet 84 timer i uken uten overtidsbetaling, og måtte benytte sykehjemmets kjeller som overnattings-sted. Inghild ser at damene som jobber i helse ofte er for snille.

Jeg er ikke overrasket over at sykepleiere og andre ansatte ved Ammerudlunden gikk med på å sove i bomberom, når det er vanskelig å få mange nok vakter og stillin-ger andre steder. Vi godtar veldig mye, og det er først i etterkant vi tør å si ifra eller klage. Jeg tror vi må bli flinkere til å sette grenser, vi kan ikke godta å bli tråkka på i arbeidet vårt. RETT TIL HELTID Inghild var en av de som reagerte da leder i Specter Anne-Kari Bratten gikk ut og

uttalte: ”...da kan verken sykepleiere eller andre bruke den tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet til å sitte på kafé eller gå på Sats...”, da debatten om rett til å jobbe heltid dukket opp. Det antas at ca 20% i helsesektoren jobber deltid, ufrivillig.

På vår avdeling har alle med fagkompe-tanse fått tilbud om heltidsstilling. Og det er bra. Alle som jobber ufrivillig deltid bør få tilbud om en større stilling, sier Inghild. Det er bra folk de ansatte, men også for avdelingen som helhet.Gode og trygge arbeidsvilkår er viktig for de ansatte i helse og omsorg. Inghild kjen-ner selv ingen i sitt yrke som har gått av med pensjon ved ordinær pensjonsalder, 63 år. Hun tenker seg om og sier at hun aldri kommer til å holde ut i dagens hastig-het, i 40 år til.

Det er mye sjukemeldinger ute å går. Folk blir overarbeida, og ryggen holder ikke like godt på den treddevte året i samme yrke. Allikevel finnes det få konkrete tiltak som forebygger sjukemeldinger, noe som bare gjør det værre og værre. Jeg hørte om et prosjekt i Trondheim hvor det ble bevilga penger til to stillinger for å avbelaste de ansatte. Det sparte de til slutt en million kroner på. SKULLE GJERNE HATT LIKELØNNInghild har en kjæreste som arbeider som ingeniør. Og til tross for at utdannelsen deres har tatt like lang tid, er Inghilds po-tensielle maksimallønn lavere enn kjæres-tens begynnerlønn. Og det synes jeg er ganske urettferdig! Jeg respekterer veldig det arbeidet han gjør, men jeg sitter ikke på rompa foran en PC hele dagen. Jeg skaper verdier på arbeids-plassen min, men desverre blir ikke det verdsatt nok, sier Inghild og håper man på sikt får en løsning på likelønnsproblema-tikken, det skal jo ikke være noen grunn til at kvinner skal tjene mindre enn menn.

Hvordan går det egentlig på jobben din, Inghild?Hehe, det høres ikke ut som at jeg har det så bra. Det har vært en hard sommer. Men jeg har virkelig en veldig fin jobb. Det er spesielt fint når kollegaene er i godt humør og pasientene smiler. Da synes jeg jobben min er meningsfull, det er det som er så fint med å jobbe med mennesker.

Hjem: Født i Sortland , men bor på Grünerløkka i Oslo Jobb: Kingosgate bo- og rehabiliteringssenter Fagforbund: Sykepleier-forbundet. Hun har jobba på Kingosgate siden september 2010

Åssen går det på jobben?Det går fint, jeg jobber med så mange geniale folk! Men det får selvfølgelig opp og ned, ingen dag er like på Kingosgate.

Hvorfor jobber du som syke-pleier på Kingosgate? Jeg ville gjerne jobbe med eldre i rehabilitering, og da det åpnet seg en ledig 100% stilling søkte jeg!

Hvorfor er du fagorganisert?Sykepleierforbundet er flinke på rekrutteringsarbeid, og det var veldig naturlig å organisere seg da vi gikk på sykepleierhøgsko-len. Det er en fin trygghet å ha i arbeidet.

Matpakke eller kantinemat?De gangene det blir tid til lunsj-pause er det matpakke som gjelder. Soundtracket til din arbeids-dag?Det må bli noe veldig bero-ligende for å bryte inn i en hektisk hverdag. John Mayer er god terapi. Hva gjør deg sinna på jobb?Pengesparing i kommunen! Og lite løsningsorienterte men-nesker. Hva får deg gjennom en kjip arbeidsdag?De jeg jobber med! Og pasienter som møter meg med et smil.

ID: Inghild Lovise Thornes

Anna Lund Bjørnsen [email protected]

| PÅ JOBBEN

20


En verden i

Flere steder i verden opplever nå at folk protesterer. De offentlige kuttene har for mange vært for omfattende til at de kan sitte stille å se på, at utdanningen skal koste penger, at lønna går ned, og at land privatiserer tjenester for å demme opp mot finanskrisas etterdønninger. Les her fra Chile, Storbritannia og Madrid.

Den 26. mars, 2011, London. Over 500 000 brannmenn, bus-sjåførar, lærarar, pensjonistar, musikarar, vaskepersonale, sjukepleiarar, ambulansesjå-førar, studentar, bestemødre, barnefamilar demonstrerar mot den sittande høgreregjeringa sine kuttplanar. Busslast på busslast med demonstrantar kjem inn heilt frå Wales og Skottland, alle med eit felles mål: å bevar offentleg sektor frå dei sinnsvake kuttplanane. Sjølv ikkje Margaret Thatcher gjekk like langt som dei no planlagde kutta. Ein må attende til mellomkrigsåra for å finna tilsvarande åtak på velferds-staten. Den 30. juni streika over 600 000 i offentleg sektor og fagbunda snakkar no om gene-ralstreik til hausten.

Albert Andersen Øydvin

Storbritannia mot storstreik?

eveb gelse

LONDON: Sjølv ikkje Margaret Thatcher gjekk like langt som dei no plan-lagde kutta”, skriver Albert Andersen Øydvinn etter å ha deltatt i en demonstra-sjon i London, 2011. FOTO: ALBERT ANDERSEN ØYDVIN

20


21


Man kan snart ikke lengre reise på ferie noen steder uten å støte på re-volusjonære bevegelser. Den arabiske revolusjonen startet i Egypt og Tunesia, og tvang europeiske turister til å av-bestille flybillettene til disse eksotiske reisemålene, og anerkjenne de sosiale motsetningene som lenge har ventet på å eksplodere. Etter å ha satt Midt-Østen og Nordafrika i flammer spredte revo-lusjonen seg til Europa, hvor Spania og Hellas, kjent for deres solfylte strendee og turistbesøkte ferieøyer, i de seneste månedene er blitt truffet av den revolu-sjonære bølgen.Da jeg for noen uker siden var på ferie i Madrid, fikk jeg et glimt av både den arabiske og den begynnende europeis-ke revolusjon. En søndag ettermiddag støtte jeg tilfeldigvis på en demonstra-tion foran den syriske ambassade, som krevde å få den syriske ambassadøren utvist. Der var mellom 100 og 200 mennesker, og stemningen var god, med taler, spanske og arabiske slagord. Jeg snakket med en italiener som sa at de holdt den slags demonstrasjoner

hver søndag. Hun fortalte også, at det samme kveld ville være en folkefo-rsamling på Plaza de la Puerta del Sol, og jeg tok dermed turen dit.Da jeg ankom på plassen hadde det samlet seg ca. 200 mennesker. De fleste var unge, men ikke alle. Forsamlingen var ikke like stor som de massemo-biliseringene som hadde vært der tidligere, men hadde til formål å koor-dinere aktivitetene for bevegelsen ”los indignados” og forberede fremtidige demonstrationer, blant annet en stor nasjonal demonstrasjion i Madrid den 23. juli. Etter den praktiske informasjo-nen møtte jeg en kvinne som fortalte om en bevegelse imot privatiseringen av Madrids vannforsyning, som hun var med i.Jeg kom også i snakk med en ung spa-nier. Han fortalte hvordan bevegelsen hadde startet med at noen ungdommer som hadde slått opp telt på plassen etter en demonstrasjon, var blevet jaget vekk av politiet. Deretter eksploderte bevegelsen nasjonalt. Han sa, at beve-gelsen var imot det politiske systemet,

og at vi ikke lever med demokrati, når det i virkeligheten er bankene og finanseliten som tar de viktigste beslutningene. Han fortalte også, at bevegelsen var startet med parolen ”no nos representan” som en protest mot at folk ikke føler seg representert av noen av de politiske partiene. Arbeiderbeve-gelsen har i det hele tatt vært svært taus ovenfor det spanske opprøret. Det er nå venstresiden og fagbevegelsens plikt å gå inn i bevegelsene, støtte aktivt opp om den, og knytte bånd til arbeider-klassen.Revolusjonens vind blåser mod nord. De problemer som eksisterer i Spania og Hellas, er til stede i hele Europa, om enn med lokale forskeller. Det er kun et spørsmål om tid, før den revolusjonære bølgen vil nå Skandinavia og resten av Nord-Europa. I mellomtiden er det avgjørende, at de aktive på venstresiden og i resten af arbeiderbevegelsen disku-terer erfaringene fra disse bevegelsene, så vi ikke blir stående på sidelinjen, når de kommer opp hit.

Tor Bang, København

Studenter i Chile har fått nok av utdanningssys-temet i landet. Mange skoler og universiteter er nå tatt over av elevene og er i streik. I juni samlet over 400 000 studenter, lærere, arbeidere og be-steforeldre seg, til den største demonstrasjonen i Chile siden 80-tallet. I dag koster det 50 000 kroner i året for en skikkelig utdanning, og stu-dentene krever nå et gratis offentlig utdannings-system med god kvalitet. De krever en slutt på at banker og private universiteter henter ut profitt fra studentenes lommebøker. Flere demonstra-sjoner er varslet og streiken vil ikke oppheves før den borgerlige regjeringen viser handling.

Niklas Aas Skovdahl

Revolusjonære bølger

Utdanningsopprør i Chile

evegelse

21


22


I forrige utgave tok Aksel Braanen Sterri og Tore Wiig fra UiO opp spørsmålet om religion står i veien for progressiv samfunnsutvikling. I denne utgaven svarer Thore Wiig Andersen, prest og tidligere sentralstyremedlem i SU med en Kraftsalve.

Religion som progressiv samfunnskraftJeg skal skrive noen ord til svar og delvis utlegging av mine tanker omkring teologi som vitenskap i forhold til kunnskapsba-sert samfunnsutvikling, spesifikt og mer generelt om hvordan kristen tro kan være en kilde til progressiv samfunnsutvikling, helt i tråd med en legitim forståelse av marxisme.

Akkurat dette siste blir en aldri overrasket over å møte kunnskapsløshet omkring. Særlig gjelder det hva Marx (og Lenin) faktisk mente om religion og ikke minst religiøses samfunnsrolle. Ikke ukjent er at sitater blir tatt ut av sin sammenheng, der altfor mange har lært seg enkelte sitater, uten å ha en samlet forståelse av disse ten-kernes skrifter og hva den faktisk rammer og treffer.

Det første vi må ha klart for oss i vårt sekulariserte hjørne av verden, er at pro-blemstillingen angående religion og ven-stresida må kunne sies å være en typisk vestlig problemstilling. I Latin-Amerika for eksempel forstår en mange steder ikke problemet med å være kristen og revolu-sjonær, så at dette er kontekstuelt betinget, er det liten tvil om.

EN KRISTENMARXIST SIN PERSONLIGE BERETNINGI forrige nummer av Kraftverk hadde Sterri og Wig en artikkel som problematiserte teologien som reell vitenskap, og at religion ikke er forenlig med et revolusjonært sosialistisk ståsted, som SU forfekter. Jeg vil ikke her gå inn på vitenskapsdiskusjonen, da det kunne blitt en lang drøfting i artikkelform. Men jeg anbefaler å lese for eksempel ikke-teologen Rune Slagstad og nytestamentlikeren Halvor Moxnes for en drøfting av

teologiens plass i akademia, som direkte svar på den debatten som Sterri og co har startet.

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir overras-ket over at dette i det hele tatt blir tatt opp som en problemstilling i år 2011 i Norge. I min tid som sentralstyremedlem i SU noen år tilbake var det flere kristensosialister. Da opplevde jeg at det overhodet ikke spilte noe rolle om jeg var muslim, kristen, ateist eller annet. At Jesus Frigjøreren, selvfølge-lig sammen med Marx, var en viktig in-spirasjon for meg for å være revolusjonær sosialist, (som jeg er den dag i dag), var knekkende likegyldig. Jeg ble målt på mitt konkrete politiske samfunnsyn. Også i SV har det skjedd mye de siste tiårene. Noe som min veileder og mentor på teologi-studiet og tidligere partileder Berge Furre, trolig kan skrive under på. Jeg registrerer nå som nyvalgt fylkesleder i Aust-Agder SV at ikke en ubetydelig del av medlems-massen vår på Sørlandet innehar et kris-tent livssyn, men samtidig et progressivt sosialistisk samfunnsyn.

MISBRUK AV RELIGIONMens jeg arbeidet med denne artikkelen smalt bomben i Oslo og tragedien på Utøya utspilte seg, og lammet hele samfun-net vårt. Mange ble sjokkert over at det var en hvit middelklassemann som var gjerningsmannen. Ikke islamistisk terror, som mange fordomsfullt automatisk koblet til når de første signalene kom. Gjernings-mannens selvdefinisjon av konservativ kristen, og (mis)bruk av kristendom som påstått motivator, viser at det er all grunn til å se tydelig på kristenfundamentalis-tiske militante tendenser på ytre høyrefløy, et fenomen mange trodde var forbeholdt evangelikale miljøer i USA.

Hvorfor nevner jeg dette i denne sam-menheng? Mange misbruker religion for å legitimere en totalt umoralsk handling. Da er det likegyldig om det er en såkalt ”kristen” eller muslim som gjør dette. Enhver kan misbruke enhver skrift til å finne støtte for sine handlinger, er min påstand. Handlingene var et uttrykk for egne narsisistiske ønsker ispedd katolsk korsfarer-mytologi, forvrengt i en syltynn kvasiintelektuell brun suppe, kryssklippt her og der. De som tar Marx religionskritikk alvorlig glemmer at den treffer undertrykkende maktkirke og et politisk reaksjonært pre-steskap som eksisterte i en bestemt sosio-økonomisk og kulturelt setting. Det finnes kirkesamfunn som rammes den dag i dag av kritikken, men en generalisering er ikke dekkende. Det kan faktisk sies at en mangelfull, mekanisk og ensidig forståelse av den marxistiske religionsanalysen har vært en vesentlig faktor i å bidra til at et antall venstreorienterte individer og grupperin-ger har tapt sine tidligere politiske hold-ninger og endt som venstreapologeter for imperialismen. Det har også gjort sitt til at venstresida har problemer med å forstå muslimers religiøse tro som en mulig progressiv impuls for kamp for sosialistisk folkestyre.

RELIGION SOM PROTEST MOT LIDELSETo poenger må jeg her bemerke: Det første er at dybden i Marx religionskritikk/teori og fremmedgjøringsteori er generelt ignorert av kommentatorer som gir seg ut for å oppsummere eller forklare Marx syn på religion. Dette kan skyldes at de ikke har lest han skikkelig (usannsynlig) eller ikke har forstått det (mer sannsynlig), eller

23


(mest sannsynlig) at det er uforenlig med forsøket på å redusere marxismens religi-onsteori til en enkel, endimensjonal ana-lyse, som ”Ifølge Marx fungerer religionen til å passivisere de arbeidende massene”. Marx sier selvsagt disse tingene om religio-nen, men han sier mye annet i tillegg. Å redusere den kompliserte totalsummen av teorien hans til bare ett av dens elementer, er i virkeligheten å forfalske den.

Det andre poenget er at Marx legger så stor vekt på konklusjonen sin, men føyer Marx til enda et høyst betydningsfullt avsnitt i argumentasjonen: ”Religiøs lidelse er på én gang uttryk-ket for virkelig lidelse og en protest mot virkelig lidelse. Religionen er det under-trykte vesenets sukk, hjertet i en hjerteløs verden, og sjelen i sjelløse omstendighe-ter. Den er folkets opium.”Marx insistering på at religionen både er uttrykk for lidelse og protest mot lidelse er sentralt. Det har vært mange progres-sive, radikale og til og med revolusjonære bevegelser som har tatt en religiøs form, har vært religiøst farget eller vært ledet av folk med en religiøs tro. Dette kalles frigjøringsteologi. KRITIKK AV RELIGIONEN OG TEOLOGIEN ER NØDVENDIGSom teolog og troende blir jeg ikke opp-rørt ikke over at teologien og kirken blir kritisert. Det trengs innenfor alle sam-funnsinstitusjoner. Maktkritikk ut fra klas-seanalyse og feministisk tilnærming er helt nødvendig.Faktisk er det slik at Marx religionskritikk er en kritikk som store deler av dagens teologiske skoleretninger forlengst har tatt opp i seg. Her kan nevnes frigjøringsteolo-gier av ulik art, blant annet med ed nyttig korrektiv fra feminist,øko og black-theo-logy. Den mest massive og saksvarende kritikerne av religionen ofte kommer innenfra, fra teologer tilhørende disse kontekstuelle teologiske retningene. Samtidig i dag med ståsted i Den Norske Lutherske kirke i 2011 kan også det mot-satte finne sted. Kirke og teologi kan innta en posisjon som samfunnsrefsende, og som i sak sammenfaller med en marxistisk samfunnsanalyse, for eksempel kirkens massive engasjement mot imperalistisk krigføring i Irak.

Vulgærversjonen av religion som de-

struktiv samfunnskraft finner vi ekko hos Sterri og Richard Dawkins. En mann som tydeligvis ikke kjenner de seinere tiårs teo-logisk utvikling, aldri hørt om Moltmanns håpsteologi eller frigjøringsteologer som peruianske Gustavo Gutierez, brasilian-ske Leonardo Boff, eller feministteologen Rosemary Radford Ruether. Teologer som nå er mainstream på pensum. Her brukes utelukkende middelalderteologer og Augustin til inntekt for en mer generell tidløs religionskritikk som tar på seg å gjelde til alle tider, i alle kontekster. Kan vi da ta det seriøst? Sterri og cos kritikk må sees i en større sammenheng, i et polemisk korstog som tar sikte på å fjerne det eldste faget ved universitetet fra kartet; teologien. Han skylder leserne å orientere om denne agendaen. FRA REAKSJONÆR INSTITUSJON TIL PROGRESSIV MARXISTISK GRASROTBEVEGELSEDa europeerne koloniserte Latin-Amerika, kom den katolske kirken sammen med kolonisatorene. Med få, hederlige unntak ble den stående på koloni-maktenes side. I århundrene som fulgte, kom den til å utvi-kle seg til en konservativ institusjon. Men etterhvert ble situasjonen helt forandret. Representanter for kirken stod (og står) i fremste rekke når det gjelder å arbeide for et bedre samfunn. Prester ble drept fordi de tok fattige, jordløse bønders parti mot de store godseierne. Kirkeledere kjemper for menneskerettighetene og taler enkelt-menneskets sak i et brutalt og undertryk-kende samfunn. Det spørres etter kirkens standpunkt, og mange finner inspirasjon og mot i gudstjenesten. Det som var en dyp krise for kirken, kom til å innebære fornyelse og kraft. De nye tankene om kirkens plass i samfun-net ble særlig utformet på Medellin-møtet i 1968 og Puebla-konferansen i 1979. Her ble frigjøringsteologien utformet. Den bra-silianske teologen Leonardo Boff som står sentralt sier det slik: Tro + undertrykkelse = frigjøringsteologi. De håpløse sosiale for-holdene folk lever under, og den politiske og økonomiske undertrykkelsen har tvun-get kirken til å tenke nytt om sitt ansvar i samfunnet. Først må kirken lære seg å leve i samfunnet, mener ”frigjøringsteologiens far”, Gustavo Gutierrez. Først når kirken og prestene vet hvordan folk har det, og har levd sammen med dem i deres nød, kan

de reflektere, ha meninger, bygge det som kalles for teologi. I Latin-Amerika ”lever” kirken sammen med folket i de såkalte basismenighetene. Det finnes 300 000 basismenigheter spredt ut over hele kontinentet, halvparten av dem i Brasil. Basismenighetene var for folket, i motsetning til den tradisjonelle kirke, som hadde en hierarkisk struktur. Det skulle ikke bare være en kirke for de fattige, men også ”av de fattige”. I denne kirken skulle et undertrykt folk finne en kampfelle og en støttespiller. Erklæringen fra Puebla-møtet sier det slik: ”Det er nett-opp Kristus som er til stede og anklager, men også utfordrer kirken gjennom an-siktet til en lidende indianer, eller en fattig landarbeider, eller en marginalisert slum-beboer, eller et fattig barn eller en utstøtt olding”. Vatikanet har forsøkt å bekjempe frigjøringsteologien.

Frigjøringsteologene velger side, ”tar parti for de fattige”. Hva innebærer dette? Den brasilianske teologen Leonardo Boff sier det slik: ”Å ta parti for de fattige er ikke bare å gi folk et stykke brød, men å kjempe for å bygge et mer rettferdig samfunn og på den måten få slutt på fattigdommens elendighet”. Den katolske kirke er det stør-ste kirkesamfunnet i Latin-Amerika, og det er naturlig at frigjøringsteologien opp-stod der. Men også andre kirkesamfunn og kristne har stilt seg på de fattiges og under-tryktes side opp gjennom kristendommens historie.

VENSTRESOSIALISTER MÅ VURDERES UT FRA POLITISK SAMFUNNSSYN, IKKE RELIGIØS BAKGRUNNNår de skal avgjøre sin holdning til folke-lige bevegelser av religiøst tilsnitt, som er mange og varierte, bør ikke marxister etter mitt syn, ta utgangspunkt i den religiøse troen til bevegelsens ledere eller støttespil-lere, eller læren og teologien til den religio-nen det gjelder, men i bevegelsens politiske rolle, basert på de sosiale kreftene og inter-essene den representerer. På samme måte som en ateist kan være dypt samfunnspo-litisk reaksjonær, kan for eksempel en sjia-muslim være radikal, ja til og med maxist i sitt samfunnsyn.

Thore Wiig Andersen Prest, tidl. sentralstyremedlem SU, fylkesleder og LS rep. Aust-Agder SV [email protected]

24


Mitt liv er politikk. Min frihet er politikk. Når høyresiden og Norges rikeste ønsker å ta fra meg det har jeg bare et valg: Jeg må gå sammen med andre som også ønsker å kjempe for å kreve min rett til frihet og en bedre hverdag. Dette er vår kamp, kampen for et bedre samfunn, kampen for rettferdig-het. Sosialistisk Ungdom organiserer seg for min hverdag, mitt liv og for rettferdig politikk og et sosialistisk samfunn.

Mange av oss har vært sosialister og femi-nister lenge før vi visste hva det betydde. Jeg viste at noe i samfunnet var organisert på en feil måte når så mange lever i fattig-dom, både i Norge og resten av verden. Når kvinner blir snakket om som om de var ob-jekter for mannen. Når utslippene og forbru-ket går oppover når vi alle vet det kommer til å skape en klimakrise. Når vold mot kvinner er et av våre største samfunnsproblemer. Når vi ikke blir født med de samme mulig-hetene. Når dette er en del av samfunnet, ja da er det noe som er galt. Selvfølgelig må jeg være med for å jobbe for en rettferdig verden. Det var før jeg visste hva kapita-lismen, sosialismen og feminismen var. Kanskje tenker du de samme tankene, men ikke er medlem i SU?

I dag er det noen få kyniske hvite menn i dress som har alt for mye makt. Det første skrittet mot en rettferdig verden er å ta makt fra stresskoffertene og legge den i hendene på alle i samfunnet. Enkelt og greit en utvi-delse av demokratiet. Verdiene i samfunnet skapes av våre hender og hoder på sykehu-set i klasserommet, på verkstedet, på jordet og bak skranken og det er der makta i sam-funnet også burde ligge, ikke på børsen der det å være flink til å flytte på penger gjøre deg til en mektig person i samfunnet. Å ha makt over egen hverdag betyr at politikere ikke kan selge ut sykehuset og tvangsflytte hverdagen min ned i Adecco-ligaen eller pusse opp egne kontorer for millioner av kroner når skolene og sykehjemmene holder på å falle sammen. Å være med i Sosialistisk

Ungdom betyr å ha tro på demokratiet og alle som deltar i det.

Hvordan skal noen tro oss når vi sier at vi ønsker å ta makta tilbake til folket og at vi skal jobbe for en rettferdig verden ? Først skal vi vise at vi kan forandre folks hverdag. Gjennom oss i Sosialistisk Ungdom organi-serer vi oss for å gjøre hverdag til politikk. Vi ønsker å gi ungdom de ressursene de trenger for å stå sammen så de kan endre sin egen hverdag – for eksempel har vi startet ungdomskafeer. Vi organiserer oss også for de som ikke har en stemme i sam-funnet – for eksempel har vi fritidsaktivite-ter for ungdom på asylmottak. Sammen tar vi små skritt mot et sosialistisk samfunn.

Det høres ut som en romantisk komedie, men det er sant, alt slutter der det hele begynner – med hverdagen. Det er gjennom det som skjer hver dag at vi skal handle og organisere oss. Når vi gjør det tar vi makt til å forandre samfunnet som en helhet. Gjennom hverdagen kan vi jobbe mot kapi-talismen og for sosialismen. Derfor er det så viktig at du også blir med i SU. Ta makta tilbake, krev din rett.

Tilbake til hverdagen, på skolebenken, på jobb eller hjemme er det kanskje tilfeldighe-tene som ofte avgjør hvilket parti du melder deg inn i. AUF, SU eller RU. Kanskje er det noen av vennene dine som er medlem i et av partiene eller kanskje foreldrene dine har en tilknytning til en av partiene. Uansett så er det bare SU som har to bein i politikken – vi er tilknyttet SV som jobber sammen med oss for et mer rettferdig samfunn, samtidig som vi organiserer ungdom for å ta tilbake makt. Det er vi alene om, så hvis du har lyst til å engasjere deg i din hverdag, politikk, så engasjer deg i SU.

I ”SOSIALISTISK UNGDOM PÅ 1-2-3” SKRIVER VI OM KAPITALISME, SOSIALISME OG FEMINISME.

SU PÅ

PRESENTERER

Hvorfor SU?

Aslak [email protected]

En av de viktigste tingene vi sammen må gjøre, er å få ungdom, studenter og alle andre til å bruke stemmeretten sin.

Det er nå tiden er for å bestemme hvor-dan lokalmiljøet skal være. Lar man være, kan man ikke klage etterpå. SV er ikke partiet for dem som vil ha billigere sprit og bensin, eller de som vil gi de rikeste mer skattelette. Vi er par-tiet for dem som vil litt mer. Vi er par-tiet for dem som vil gjøre en forskjell. SV er opptatt av de store spørsmålene, som å skape et mer miljøvennlig og rettferdig samfunn, der alle har like muligheter.

I lokalmiljøene kan det handle om at det skal være billig og effektivt å reise kollektivt framfor å ta bilen. Det kan handle om at folk skal tilbys skikke-

Hva skal du stemme?

Er du usikker på hva du skal stemme til høsten? Det finnes hjelp å få! Gå inn på nettsiden www.stem1209.no for å få mer info om de ulike politiske partiene, eller ta partitesten på www.partitesten.no.

Kjære medlem i Sosialistisk Ungdom!

25


Hvilken hendelse refereres det til i Crosby, Stills, Nash

& Youngs låt, Ohio, og i hvilket år fant hendelsen sted?

Hva het den chilenske poeten og sangeren som ble

skutt og drept av juntaen, sep-tember 1973, og som Lillebjørn Nilsen har skrevet en sang om?

Hva var gjennomsnittsalde-ren på amerikanske soldater

som ble drept i kamp i Viet Nam, i følge Paul Hardcastles hit fra 1985?

Etternavnet til en kjent sørafrikansk antiapartheid-

aktivist, som ble drept av politiet i Port Elizabeth i september 1977, er også tittelen på en av Peter Gabriels mest kjente låter. Hva var hans fulle navn?

Paul Robeson ble i sin tid

kjent som musikalartist, han synger den definitive versjonen av klassikeren Ol’Man River, men ble etterhvert også en politisk aktivist og sanger, og svartelistet i hans hjemland, USA. En wali-sisk gruppe ga i 2001 ut låten Let Robeson Sing. Hva heter gruppen?

Svar, 1 - Drapet på fire elever ved Kent Uni-versity i Ohio, da Ohios National Guard, påoppdrag fra president Richard Nixon, åpnet ild mot ubevæpnede studenter som protesterte mot USAs invasjon i Kambod-sja. Hendelsen skjedde den 4. mai 1970.

Svar, 2 – Victor JaraSvar, 3 – 19Svar, 4 – Stephen (Steve) BikoSvar, 5 – Manic Street Preachers

POLITISK MUSIKKQUIZ

1.

2.

3.

4.

5.

Kjære medlem i Sosialistisk Ungdom!

lige lønns- og arbeidsvilkår. Og det kan handle om å tilby en god utdanning til alle, uansett hvilken bakgrunn de kommer fra.

Det er mindre forskjeller i norsk skole enn i andre land. Det er fordi vi fikk stanset Høyres pri-vatisering av skolen og har satset på en fellesskole for alle. Men fremdeles er det slik at foreldrenes utdanningsnivå påvirker hva elev-ene lærer i skolen, og at sjansen for å lykkes er mye større hvis du kommer fra et akademisk hjem. Vi må skolen mer praktisk og variert og heve status for yrkesfag – slik at flere kan kjenne seg igjen i skolen og få respekt for sine ferdigheter.

En bedre og mer relevant yrkes-utdanning og rett til lærlingeplass kan gjøre at flere gjennomfører videregående opplæring, og får bedre sjanser på arbeidsmarkedet i framtida. Den viktigste klassekam-pen skjer i skolen, fordi framtidig arbeid og inntekt er så avhengig av

utdannelse.

Dette er noen av de sakene som jeg skal være med å synliggjøre i valgkampen – og som våre lokallag vil kjempe for, etter valget. Til det trenger vi størst mulig oppslutning. Og det skal vi sammen klare. Du, jeg og alle andre medlemmer i SU og SV. Godt valg! Kristin PS. Så må jeg også litt stolt fortelle at jeg er på Facebook. Så om du tør å følge ei gammal kjerring på Fa-cebook :-) , så finner du meg på www.facebook.com/SVKristin

FJESBOK: Kristin tester ut greia med sosiale medier, og dette bildet endte til slutt opp på facebook. Sjekk ut siden hennes!

Tor Milde

26


Manglende respekt for yrkesfagene fører til færre fagutdannnende og økt midlertidig ansettelse.

Det mener Arne Hjelle Strand fra Eid i Sogn og Fjordane, som jeg intervjuet mens han vekslesvis kjørte truck og lastebil for sin arbeidsgiver i Stryn. Arne er leder for El&It sitt ungdomsutvalg i Hordaland og Sogn og fjordane, medlem av SUs faglige utvalg og er inne i sitt siste semester som energimontørlærling. Arne er mildt sagt forundret over at 6000 yrkesfagelever før sommeren stod uten lærlingplass, samtidig som landet skriker etter kompetente fag-arbeidere. GÅR UT OVER KVALITETENArne forteller at det var knallhard kamp om lærlingplassene som energimontør, samtidig som behovet for ferdig utdanna arbeidskraft er kritisk i samme bransje. - Her er det åpanbart at det er noe som ikke stemmer. Mangelen på utdannet arbeidskraft fører til stadig økende utleie av utenlandske arbeidere. Dette fører til ustabilitet og midlertidighet og kan på sikt være med på å skade hele bransjen, ifølge Arne. Han mener at det er på høy tid at politi-kerne tar et oppgjør med en utvikling der universitetene fylles til randen, samtidig som landet skriker etter flere fagarbeidere. Arne mener at selv de som skal studere videre kan ha godt av å ”jobbe litt og opp-leve virkeligheten” før de setter seg ned på skolebenken i fem nye år. HANDLER OM STATUS- Hvis vi skal klare å utdanne nok folk til å bygge landet i fremtiden er det sentralt å heve statusen til yrkesfagene, sier Arne. For eksempel i hans hjembygd Eid har de gjort en god jobb. Her er elektrolinja den vanskeligste å komme inn på og folk må

STATUS: Arne Hjelle Strand er ener-gimontørlærling, og er bekymret for

fremtiden i bransjen om ikke statusen til yrkesfagene blir hevet. FOTO: PRIVAT

Energimontør med respekt for yrkesfag

Dette krever SU:• En mer praktisk undervisning, der å lære ved å utføre står mer sentralt enn pugging og prøver• Å heve statusen til yrkesfagene• Lovfesta lærlingeplass til alle!• Bedre rådgivning i ungdomsskolen• Gratis skolemateriell

Andreas [email protected]

kjempe om plassene. Før var det sånn i Eid at yrkesskolen og gymnaset lå på hver sin side av bygda. I dag er alle samlet på en skole, men fortsatt har lærerne forskjellig pauserom. For å heve statusen til yrkesfagselever over hele landet mener Arne at fokuset må settes inn allerede i grunnskolen. - Vi må slutte den overdrevne favorise-ringa av folk med teoretisk kapasitet. Folk med praktiske kunnskaper har ingen mu-ligheter til å stikke seg frem i dagens skole, sier Arne. Allikevel øyner Arne håp for fremtiden: - Hvis vi skal endre noe må vi som er fag-arbeidere stå sammen og kreve handling.

Det må gjøres gjennom fagbevegelsen, men også gjennom engasjement i Sosia-listisk Ungdom. Her er SUs kampanje om respekt for yrkesfag helt uvurderlig, av-slutter Arne.

27


Det byrja allereie før ein hadde svelgt unna siste ribbebeten og surkålen var blitt kald. Det kom som ei bølgje innover oss i alle kanalar. Det skreik mot oss kvar gong ein gjekk inn på nærbutikken, kvar gong ein skrudde på fjernsynet eller surfa på inter-nett. Som ein enorm pekefinger som peika på deg, meg og alle andre rundt oss. Janu-arslankehelvtehysteriet er i gong. Slik blir du kvitt julekiloa. Gode trenings-tips for deg som vil komme i form i januar. Ny fantastisk papayaslankekur. Slank med fett. Slank med ”lavkarbo”.Slank med frukt. Slank med kjeks og sex. Det fins faktisk ingen grense for kva me-todar litt julerunde damer og menn skal pinas og plagas seg igjennom for å nå det altoverskyggande målet. Å få bikinikrop-pen. Eller for mitt vedkomande. Badebuk-sekroppen. Og det byrjar trått i januar. Turar gate-langs på isete underlag. Kjempar for å halde balansen. Og brukar musklar. Som ikkje har vore i funksjon sidan før jule-bordsesongen satt i gang. Og vips. Eller vips og vips, fru blom, har rumpa heva seg nokke centimeter Badebukserumpa er på

plass. Eller på plass, og på plass fru blom. Den er no i alle fall der. Når isen og snøen byrjar å forsvinne – er joggesesongen i gang. Sjølv om jogging er djevelens eigen aktivitet og intervalltrening får meg til sjå på folk rundt meg med hat i blikket - så veit ein innerst inne at ein er på rett veg. Og så har eg kjøpt nokon vekter som eg kan slite med på soverommet, for eg må jo i alle fall ha nokke synlige blodårer på overarmane. Når ein skal på stranda og den slags. Eg kan ikkje gå på treningsstudio. Eg vert regelrett rasande på dei andre rundt meg. Kvifor har ikkje dei lagt på seg i jula? Kva har dei gjort? Berre ete surkål? Lukta på maten i staden for å ete den? Dei ser heilt perfekte ut - og heilt uanfekta av det har vore jul. Forbanna folk. Men i alle fall. Brått kjem den etterlengta sommaren, og det er på tide å flekke av seg kleda - og få sol på den lyseblå og matte huda. Så eg ligg, heldt inne magen og skyt fram brystet. Så det i alle fall ser ut som eg er godt trena. Og eg tek meg i å sjå på dei andre. Om dei er betre trena og slankare

enn meg. Og det er dei alle. Og så lurar eg litt på om dei andre tenker det same. Og truleg gjer dei det. Forsking syner at om lag halvparten av alle 15 år gamle jenter i Noreg syns dei er for tjukke. Og det gjeld nok og dei 16 og 17 år gamle jentene og. Og truleg gutane. Ein skal heller ikkje sjå vekk i frå at det gjeld dei vaksne og. Og dei gamle. Så når alt kjem til alt, så går alle rundt å føler seg litt mindre fin enn dei andre. Så kva skal ein gjere med det? Truleg kan ein seie mange fine ord om haldningsend-ringar, merking av retusjerte bilete, forbod mot marknadsføring av plastisk kirurgi og andre greier i den retninga. Eg har tenkt å gå for ei løyning som er litt enklare. Og fortelje deg at du er fin som du er. For det er du jo. Einaste utfordringa med det, er at eg må byrje med meg sjølv. Og fortelje meg sjølv at eg er fin som eg er. Og den sitt langt inne. KRISTIAN FJELLANGERNoregs tynnaste tjukkas

Jaget etter sommarkroppen

27

KRAFTVERK NR. 2 2011 | KRONIKK

28


Ingvar og Mizanur har gjennom et prosjekt på asylmottaket på Hvalstad denne våren bidratt til å forandre lokalsamfunnet sitt.

”Handling for forandring” har lenge vært SUs mål og mantra. Tankegangen følger det snart så berømste sitatet fra Nederlands sosialistparti om at ”Sosialismen begyn-ner i din egen gate.” Det siste halvåret har SU hatt en Krev din rett-kampanje hvor ungdom går sammen i sine lokalsamfunn for å gjøre en konkret forandring i deres

egen hverdag. Hvalstad-prosjektet i Asker kommune er et eksempel på et slikt tiltak. FRA TEORI TIL PRAKISHver mandag i over et halvt år har SUere fra Oslo og Akershus, samt sentralstyret, besøkt Hvalstad Transittmottak for min-dreårige asylsøkere. Mottaket er det første stedet de unge søkerne kommer til når de ankommer landet, og er et midlertidig bosted mens de venter på at intervjuer og helsesjekk blir gjennomført. Ungdommen er mellom 15 og 18 år, og kommer i ho-vedsak fra Afghanistan, Irak, Somalia og Eritrea. To av ildsjelene bak prosjektet er Ingvar Kolbjørnsen og Mizanur Rahaman fra Akershus SU. For dem handler prosjektet om å praktisere sosialisme ved å gjøre

noe konkret som forandrer hverdagen til ungdom. Det er en kjennsgjerning at man i politiske ungdomsorganisasjoner fort kan bli opphengt i diskusjoner om teorier og hypoteser, hvor effekten er mer indirekte og langsiktig. Ved å starte opp Hvalstad-prosjektet følte Ingvar og Mizanur at de gjorde noe som ga umiddelbar virkning, både for dem og for beboerne på Hvalstad.

MANLGENDE FRITIDSTILBUD Livet kan ofte være ensformig og til tider vanskelig på et asylmottak. Det er som regel liten kontakt med omverden og med andre nordmenn utenom de ansatte. I tillegg har ungdommene som regel flyktet fra svært farlige situasjoner i hjemlandet, noe som ytterligere forsterker behovet for å bli inkludert i deres nye hjemland.

Alle sier at de vil gå på

skole og få seg en jobb. Ingen av dem klager, selv om de kommer fra vanskelig kår og kanskje har det vanskelig her også.

– Mizanur Rahaman

Å gjøre en forskjell

28


29


Besøkene fra aktivistene i SU har derfor blitt varmt mottat og sett fram til med stor forventning.- Jeg snakket med en av ungdommene som fortalte meg at han hadde en kalender på rommet. Der krysser han av og teller ned til mandagene når vi kom på besøk, fortel-ler Ingvar. I dag bor over 4000 barn under 18 år på norske asylmottak. I første halvår av 2011 har det kommet ytterligere 417 enslige mindreårige asylsøkere, de fleste fra nett-opp krigsherjede land som Afghanistan, Somalia og Eritrea. Ettersom Hvalstad er et transitmottak, er det en stor utskiftning blant ungdommen som er der. Dette har ikke hatt noen på-

virkning på aktivitetene, og Mizanur sier at de ikke har hatt noen vanskeligheter med besøkene. - Det har vært overraskende lett å komme i kontakt med ungdommene. Alle har vært villige til å møte opp hver gang, og interes-sen har vært stor.Ingvar sier at aktivitetene har både et krea-tivt og et faglig fokus. Blant aktivitetene de har arrangert er aking og skigåing på vin-teren, og fotball og tegning med kritt om sommeren. Stolleken er faktisk noe av det som har slått best an. - Det viktigste er å komme i kontakt med ungdommen og aktivisere dem, slik at de slipper å sitte på rommet hele dagen. I tillegg er det fint for dem å snakke med norsk ungdom. Vi lærer veldig mye av hverandre. Folk blir glad, og det gir deg en god følelse. Man gjør noe som virkelig fungerer, smiler Ingvar.

EN ASYLDEBATT PREGET AV FORDOMMERNår de blir spurt om hva de synes om den norske asylpolitikken, er responsen noe mer lunken. Mens Ingvar sier den er håpløs, er Mizanur noe mer positivt inn-stilt og mener at den stort sett fungerer greit. Men de er begge enige om at den offentlige debatten består av fordommer og stereotyper, som igjen påvirker rommet for politisk handling. - Om det er én debatt hvor man kan si hva man vil uten å ha peiling, og allikevel bli tatt på alvor, så er det asylpolitikken. Folk slipper ut hva som helst, basert på fordom-mer, sier Ingvar. Mizanur er enig og presi-serer at det kriminelle bildet som ofte blir malt av asylsøkere i offentlig media over-hodet ikke stemmer med de menneskene de møter på Hvalstad. - Dette er hyggelige og gode folk. Alle sier at de vil gå på skole og få seg en jobb. Ingen av dem klager, selv om de kommer

fra vanskelig kår og kanskje har det van-skelig her også. RASISME ER EN TRUSSEL MOT SAMFUNNETI disse dager spekuleres det høyt og lavt om hvordan det politiske klimaet kommer til å endres etter den ufattelige tragedien i Regjeringskvartalet og på Utøya 22/7. Ennå er det for tidlig å si noe sikkert om utfallet, men både Ingvar og Mizanur framhever vårt felles ansvar for å ta tak i antirasismedebatten. - Det er litt vår jobb på venstresiden å framheve at dette var et politisk angrep og ikke bare udåden til én isolert ’gal’ mann. Vi må framheve at rasismen i seg selv er en stor trussel, og at det flerkulturelle samfun-net ikke er det.Mizanur er enig, og vil ta opp igjen den gamle debatten om antirasisme. -Selve debatten har ligget død en stund, selv om SU alltid har stått på for den kampen. Det er viktig å være nytenkende, men vi må huske på at noen kamper ennå ikke vunnet. Vi må etterlyse antirasisme. Ofte blir man beskyldt for å bruke ’rasis-mekortet’ når man sier at noe er rasistisk, samtidig som det har blitt allment å spre fremmedfrykt og fordommer. Vi må ta opp igjen den gamle debatten.

Oppfordringen fra de to SU’erne er klar: er man engasjert og ønsker å gjøre en forskjell for folks hverdag, så er det noe av det beste man kan gjøre. Politikk er gøy, og hvis man finner de rette tingene å en-gasjere seg for, så er det veldig givende, er beskjeden fra de to. Og de ønsker hjertelig velkommen alle som vil bli med til Hval-stad, når prosjektet begynner opp igjen etter valget.

Å gjøre en forskjell

Anna [email protected]

PÅDRIVERE: Ingvar og Mizanur har vært pådrivere for at SU hver mandag i over et halvt år har besøkt Hval-stad Transittmottak for mindreårige asylsøkere. FOTO: ANNA TRESSE

29


30


Richard Safin er 18 år, og bor i Vadsø. Hva driver du med Richard? Jeg trener mye Parkour/Free Running, spiller, redigerer video og ellers bare er ute med mine venner og koser oss. Jobber også på Cubus i Vadsø. Hva er greia med Parkour? Parkour eller ”Le Parkour” på fransk betyr ”kunsten å bevege seg”. Parkour er en meget bra trening for å holde seg i form, utforske hva man er i stand til og rettogslett utvikle seg fysisk. Parkour handler om å komme seg på en mest mulig effektiv måte fra punkt A til punkt B med kun bruk av kroppen din.

Le ParkourDenne artikkelen sto i en Heimkunnskapsbok på 50-tallet, og skal gi kvinnen noen tips for å tilfredsstillle sin mann. Er du enig?”

TIPS FOR ET LYKKELIG SAMLIV

31


KRAFTVERK PÅ TUR!Marte Gravem Isaksen melder at Kraftverk er perfekt lesestoff for vulkantur til

Cerro Negro, Nicaraguas yngste vulkan. Send inn ditt bilde...Foto: Marthe Kalleklev.

AKTIVISTENTrondheim SU deltar i aksjon mot retursjert reklame på Trondheim Torg i

juni 2011. Send inn ditt aksjonsbilde til [email protected]: Ragna Staven

26.-28.august: Røde Bønder-konferanseOppland SU arrangerer 26 – 28. august den årlige Røde Bønder konferansen på Gjøvik! Det er konferanse for Oppland og Hed-mark, men den er selvfølgelig åpen for folk fra hele Norge. Se

facebookevent: ”Røde Bønder 2011”.

12.september: Valg! Om du fyller 18 år innen 2011 må du bruke stemmeretten din den 12. september. Om du ikke er tilgjengelig den dagen kan du

forhåndsstemme fram til 9.sep-tember i den kommunen du er folkeregistrert. Noen kommuner har også prøveprosjekt med stemmerett for 16- og 17-åringer. Les mer på valg.no

21.-23.oktober: Høstkonferanse Dette er vårens høstkonferanse for deg som er aktiv, eller vil bli aktiv i SU. Møt nye folk, lær nytt om sosialisme og feminisme,

og kom for å diskutere det du er opptatt av. Mer info kommer på www.su.no.

9.novemer: KrystallnattaVi minnes krystallnatta, og bruker dagen for å markere kampen mot rasisme over hele Norge. Se etter markeringer der du bor, eller lag et lite tog eller en aksjon selv!

Kalender: Hva skjer i høst, a?

32


Blad i postabonnement. Returadresse: Sosialistisk Ungdom, Akersgata 35, 0158 Oslo. Ved varig adresseendring, videresendes ikke, men sendes i retur til avsender med melding om ny adresse.

Visste du at Postkoms Medlemssenter har ca.100 feriehjem i Norge, samt to leiligheter i Danmark, en i London og fem leiligheter i Spania? Hensikten med feriehjemsvirksomheten er å tilby Postkoms medlemmer rimelige og attraktive ferieopphold. Er du organisert?

Bli med i SU, send SUMEDLEM + ditt navn og adresse til 2030, Medlemskap koster kr 50,-

kraftverk 2, 2011 - valg!

Documents