1

ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 2018-2021

Vedtatt i Kommunestyret 12.12.2017

Endringar i forhold til rådmannen si innstilling er merka med blått.

2

3

Innhald INNLEIING ................................ 4

Planprosessen ......................................... 5

ÅRSMELDINGSVEDTAKET . 6

UTVIKLINGSTREKK .............. 8

Nasjonale og regionale utviklingstrekk . 8

Folketalsutvikling ................................ 10

UTFORDRINGAR OG

MOGLEGHEITER .................. 11

Kompetanse og rekruttering ................ 11

Interkommunalt samarbeid .................. 13

Sjukefråvær .......................................... 13

Næringsutvikling ................................. 14

NØKKELTAL OG MÅLTAL 15

Nøkkeltal ............................................. 15

Måltal ................................................... 18

Innspel frå lag og

organisasjonar .......................... 20

ØKONOMIPLAN 2018-2021 .. 24

Korleis flaks og utfordring er to sider av

same sak… ........................................... 24

Inntekter ............................................... 29

Utgifter ................................................. 34

Investering ........................................... 40

Bruken av konsesjonsavgiftene ........... 46

Resultat ................................................ 48

HANDLINGSPROGRAM 2018-

2021 ............................................ 50

1. Folketal og arbeid .................. 51

2. Samfunnsutvikling og

samfunnstryggleik .................... 52

2.1. Areal og arealutvikling ................. 52

2.2. Næring .......................................... 54

2.3. Kommunal infrastruktur ............... 56

2.4. Klima-, energi- og miljø ............... 58

2.5. Regionalutvikling ......................... 59

2.6. Samferdsle .................................... 60

2.7. Samfunnstryggleik ....................... 61

3. Kunnskapssamfunnet ........... 62

4. Å bu og trivast ....................... 64

4.1. Folkehelse .................................... 64

4.2. Helse og omsorg ........................... 65

4.3. Kultur ........................................... 66

4.4. Inkludering ................................... 68

5. Kommunen som organisasjon

og arbeidsgjevar ....................... 69

Budsjettskjema for politisk

vedtak ........................................ 71

4

INNLEIING

Fjorårets budsjett hadde

tre tydelege retningar:

Tilrettelegging for

arbeidsplassar, styrking av

eit attraktivt sentrum og

tilpassing (reduksjon) av

inntektene. Dette

budsjettet drar i same

retning.

Fig: Rådmann Øyvind Valen

Budsjettet legg til rette for næringslivet

mellom anna gjennom:

Planlegging av og tilrettelegging av

nytt næringsområde.

Styrking av Ulla-Førre næringsfond

for tilskot og utlån til bedrifter

Vidareføring av midlar til prosjekt

knytt til ny industri og til

reiselivsutvikling.

2018 vil bli året torget på Sand er ferdig utført,

og ein startar på å utvikla resten av sentrum.

Turstien mellom sjøen og Sandsfossen vil også

bli opna, og dermed gjera eit flott område av

Suldal meir tilgjengeleg. I tillegg vil det bli

folkefest når det nye badeanlegget står klar

tidleg på hausten.

I dette budsjettframlegget blir det ikkje lagt inn

andre innsparingar enn dei kommunestyret

vedtok i fjor. Budsjettframlegget frå regjeringa

får ikkje store konsekvensar i 2018, men

konsekvensane for dei tre andre åra av

økonomiplanperioden er dramatisk store. No er

det i skrivande stund ikkje klart om det vil bli

vedteke, og i dette framlegget er det ikkje teke

omsyn til eventuelle endringar i

eigedomsskatten. Dersom Stortinget skulle

vedta framlegget til endringar i

eigedomsskatten bør både administrasjon og

formannskap allereie i vår setja seg saman og

vurdera kva tiltak som bør setjast i verk til

neste budsjettframlegg. No fell

eigedomsskatten frå kraftverk endå meir neste

år, endelege tal fekk me tre dagar før

budsjettframlegget. Dette har gitt ytterlegare

utfordringar i sluttfasen av arbeidet.

I haust vedtok kommunestyret dei store

rammene for korleis eldreomsorga i framtida

skal bli organisert. Vedtaket krev store

investeringar, og i slutten av perioden vil det

bli lite rom for andre investeringar. Arbeidet er

starta opp, og me kan håpa at me i løpet av

2018 kan presentera teikningar av nytt

demenssenter på Vinjar og nye servicebustader

og dagsenter på Jelsa. Desse bygga, saman

med ei omfordeling av personal frå arbeid i

kommunale «hus» til hjelp i private heimar, vil

gje ei svært god omsorg for dei som blir

hjelpetrengande dei neste tiåra.

På tross av dystre økonomiske framtidsutsikter,

så er det viktig å vera klar over at Suldal har

svært god økonomi. Kommunen er mellom dei

kommunane i landet med høgast inntekt pr.

innbyggar, kommunen har relativt lite lån, og

me har framleis fond og reserver. Likevel er

det viktig at kommunen held orden på

utgiftssida. Inntektsida er slikt samansett at

store delar av inntektene er heilt avhengig av at

storsamfunnet meiner kommunane som avgir

naturressursar skal få igjen verdiar til bruk i

kommunen. Dei siste åra har me sett at det er

stadige angrep på desse inntektene, og det

ikkje usannsynleg at dei vil bli reduserte, eller i

alle fall ikkje auka, i åra som kjem.

Sannsynlegvis vil heile kommunesektoren få

mindre ressursar i åra som kjem, og «dei rike»

blir då meir utsett. Har me då gjort oss

avhengige av mange faste stillingar og

tenester, så kan fallet og nedskjeringa bli tung.

Dette budsjettframlegget gir auke og tilskot til

fleire gode tiltak, men det ligg ikkje inne nye

faste stillingar, tvert i mot ein reduksjon i tråd

med kommunestyrevedtaket i fjor.

Samla er dette eit budsjett for ei god utvikling i

Suldal; gode tenester, god økonomistyring og

gode moglegheiter til å støtta og legga til rette

for næringslivet.

5

God budsjetthandsaming i formannskap, utval

og kommunestyre!

Vidare framdrift i budsjettprosessen

2. november: Rådmannen legg fram sitt forslag

20. november: Handsaming i AMU

20. november: Handsaming i eldreråd og råd for funksjonshemma

21. november: Handsaming i levekårsutvalet

21. november: Handsaming i LMT-utvalet

23-24. november: Handsaming i formannskapet, Innstilling lagt ut til offentleg ettersyn

12. desember: Kommunestyrevedtak

Planprosessen

Suldal kommune vedtok kommuneplanen

våren 2015. Det er denne planen som

årsbudsjett og handlingsplan bygg på. Måla og

hovudstrategiane frå kommuneplanen er

kopierte direkte over i denne handlingsplanen,

det er og knytt direkte tiltak til fleire av måla i

dette framlegget.

Rådmannen vil i to tertialrapportar i løpet av

2018 rapportera til kommunestyret korleis

økonomien utviklar seg og korleis det går med

gjennomføring av tiltaka, den første med

særleg fokus på økonomi.

I desse to sakene kan kommunestyret vedta

endringar i budsjettet eller vedta endringar i

korleis tiltaka skal gjennomførast.

Etter årsslutt vil rådmannen legga fram

årsmelding og rekneskap, og her vil det bli gitt

grundig tilbakemelding på korleis

måloppnåinga har vore.

6

ÅRSMELDINGSVEDTAKET I årsmeldingsvedtaket legg politikarane visse

føringar for budsjettarbeidet. I årsmeldinga for

2016, kommunestyresak 36/17, punkt 2, blei

rådmannen bedt om å innarbeida følgjande

punkt i økonomiplanen:

Hovudstyringssignal:

Rådmannen blir beden om å leggja fram ein

økonomiplanen med eit netto driftsresultat på

3,75 %

Svar: Rådmannen har ikkje klart å legga fram

eit budsjett med dette driftsresultatet.

Resultatet er nær ein prosent lågare. Skulle ein

klara målet må i overkant av 6 millionar av

utgiftene reduserast slik at fondsbruken kan bli

redusert eller det blir større eigenfinansiering

av investeringane.

Punkt 1:

Rådmann kartlegg leikeplassar på kommunal

grunn og tek ansvar for

oppgradering/vedlikehald.

Svar: Administrasjonen har kartlagt

leikeplassane som ikkje ligg i barnehagar eller

på skuleområde. Kartlegginga er lagt ved som

vedlegg. Det er eit stort behov for utskifting.

Rådmannen ser det slik at kommunen må ta

ansvar for å fjerna dei apparata som i dag er

ulovlege. Det arbeidet må gjerast snart. Alle

leikeplassane bør byggast opp att, men det er

viktig at det er lokalt engasjement for dette, og

at det vanlege vedlikehaldet blir utført av dei

som bur rundt leikeplassane. I 2016 er det

netto 170.000 kroner i årleg støtte til

leikeplassar/ nærmiljø-anlegg. Det blir foreslått

å auka dette til 500.000 i to år, seinare 300.000

årleg. Tildelt etter søknad.

Punkt 2:

Reislivssatsing: Ønsker satsing på

elsyklar/syklar for å auke attraktiviteten i deler

av kommunen som er strategisk passande. For

å markere nysatsing av reiselivet og Fossheim

som reiselivsenter er det viktig at eksisterande

turstinett og evt. nye blir sikra merking og

kontinuerleg vedlikehald. Ha fokus på aktivitet

som folkehelseperspektiv

Svar: Første året med turistinformasjon på

Fossheim har vore vellukka på fleire vis. Me

har hausta erfaringar som vil bli tekne med i

det vidare arbeidet med å utvikla Fossheim-

området. Av ulike grunnar fekk me ikkje

gjennomført alt som var planlagt. Arbeidet

med Torget gav periodevis utfordringar for

fleire av butikkane i sentrum. Me ser at inn

mot neste turistsesong vil me ha på plass fleire

ting. El-syklar/syklar til utlån vil bli kjøpt inn.

Turvegen frå sentrum til Høsebrua vil bli

opparbeidd i løpet av første halvår 2018. Meir

skilting vil vera på plass sjølv om mykje er på

plass allereie. Og Torget med vil vera ferdig

med rekreasjonsområde og promenade.

Sentrumsprosjektet arbeider samstundes med

fleire utfordringar som meir handel og aktivitet

i sentrum, løysingar for kollektivtrafikk som

buss og hurtigbåt, venterom, leikeareal og

anna. Midlar som er igjen frå 2017 vil bli

føreslått overført til 2018.

Sette opp ladestasjonar for el-syklar på aktuelle

stader

Punkt 3:

Kva tiltak som må iverksettast for å sikra

tilsette med rett kompetanse - samt kva som må

til for å styrka rekruttering i bedrifta Suldal

kommune. Opplisting av aktuelle/ relevante

område/fag for vidareutdanning av eigne

tilsette. Informasjon kring moglege

teknologiske løysingar som kan styrka

kommunen sine tenester.

Svar: Sjå kapittel utfordringar og moglegheiter

side 11.

Punkt 4:

Plan med oversikt over kostnaden for å

redusera etterslepet på vedlikehald av

kommunale bygg og eigedomar, inkludert

vegar.

Svar: Suldal kommune har bygningar som er

godt vedlikehaldne og som blir drifta på ein

god måte, men mange av bygningane er store,

det er mange tekniske anlegg og alt blir eldre

år for år. Ei av oppgåvene til teknisk drift er å

7

synleggjera tilstand og behov for oppgradering,

i tillegg til å syta for den daglege drifta og det

daglege vedlikehaldet. Det er laga ei oversikt

over det framtidige vedlikehaldsbehovet.

Sjå eige vedlegg i vedleggsheftet for detaljar.

Punkt 5:

Ved suksess i pilotprosjektet med iPad i skulen

som gjennomførast ved Marvik skule: Plan for

vidareføring inn i ungdomsskulen/dei andre

skulane i Suldal.

Svar: Erfaringane frå pilotprosjektet med iPad i

skulen ved Marvik skule er positive. Ein

suksessfaktor har vore at ein har brukt RIKT

AS i opplæringa både av personalet og den

første innføringa med elevane. RIKT har fokus

på pedagogisk metodikk, og å integrere bruken

av iPad i undervisninga på ein god måte.

Tilbakemeldingane frå Marvik skule er at bruk

av iPad i opplæringa fremjar motivasjon,

produktivitet og kreativitet hos elevane. Elevar

med lese – og skriveutfordringar har hatt

positiv utvikling. Det har vore få utfordringar

teknisk sett for skule og IT-avdeling. Ein plan

for å vidareføre «iPad i skulen» kan vera at ein

går over til iPad når ein skal fornye pc-parken.

Viser til pkt 5.7.1 i Handlingsprogrammet.

Sjå eige notat i vedleggsheftet.

Punkt 6:

Greia ut eit opplegg med tilrettelegging av

inntak av ungdomar/studentar i sommarjobb

og gjerne og trainee-ordning, innanfor eit

breitt spekter av fagområde.

Svar: Kommunen gir vanleg assistentløn til

lærlingar som vil arbeida i kommunen om

sommaren. I tillegg blir det i dette budsjettet

foreslått å utgreia ei stipendordning for

studentar som tek utdanningar kommunen

treng. Ei føresetnad kan vera sommar- eller

helgejobb i studietida.

Ferievikarar i omsorg får bonusordning ved å

stå lengre i jobb. Ei ekstra veke utover 4 veker,

får dei kr 1000,- ekstra. Jobbar dei 5 veker, får

dei kr 3000,- ekstra og utover det, kr. 2000,-

for kvar veke.

Punkt 7:

Plan for eit landbruksrelatert prosjekt, med

tilsnitt liknande prosjektet "Eit døgn ekstra i

Suldal". Eit prosjekt for å skape positivitet

kring Suldalslandbruket, og gjere det meir

attraktivt med å drive - og å overta - gardsbruk

i Suldal. Prosjektet bør ha eit fengjande namn

og innhald som skapar brei interesse og

utanfor kommunegrensene.

Svar: Rådmannen har ikkje klart å koma fram

til eit slikt omtala prosjekt. Me foreslår av den

grunn at ein nyttar 2018 til at administrasjonen

i samspel med LMT-utvalet drøftar seg fram til

innhald og form på eit slikt prosjekt. Førebels

arbeidsnamn kan vera «Suldalsbonden mot år

2050». Det blir foreslått å auka landbruksstøtta

i 2019 for å kunne finansiera eventuelle

prosjektkostnader.

Prosjektet har fått eiga finansiering med

200.000 i to år.

Punkt 8:

Rådmannen blir beden om å foreslå tiltak for å

få på plass trygg mobildekning langs

kommunens hovudferdselsårer. Det er her

aktuelt å legge til rette for eit spleiselag med

aktuelle nettselskap.

Svar: For å få på plass betre mobildekning er

kommunen avhengig av samarbeid med andre,

særleg med Telenor. Kommuneleiinga har hatt

møte med Telenor og er blitt lova fleire tiltak.

Me kan ikkje sjå at desse er utførte som avtalt.

Det er og vil bli purra på oppfølging av tiltak

som er lova gjennom referat frå møtet.

Rådmannen føreslår i tillegg å setja av midlar

frå konsesjonsavgiftene til evt spleiselag for å

få på plass betre mobildekning.

Punkt 9

Rådmann blir bedt om å kontakta Rysteg med

sikte på å oppretta eit hjelpetiltak «Aktiv før

30». Målgruppe sosialhjelpsmottakarar og

flyktningar. Rådmann vert beden om å

innarbeida tiltaket i budsjettet for 2018.

Svar: Teknisk avdeling har kjøpt tenester av

Rysteg i siste del av 2017. Det er for lite

volum til å dekka ein stilling som arbeidsleiar.

8

Det vert fortløpande vurdert korleis

aktivitetsplikten skal løysast framover.

Aktivt søkja etablering av arbeidsrelaterte

aktivitetstilbod for vaksne innbyggjarar i

arbeidsfør alder.

UTVIKLINGSTREKK I dette kapitlet vil me trekka fram utviklingstrekk som me må ta høgde for i åra framover.

Nasjonale og regionale utviklingstrekk

Det er press for å laga større og meir

sentraliserte forvaltningsorgan. Forsand går til

Sandnes. Rennesøy og Finnøy går til

Stavanger. Skattekontor og NAV-kontor blir

sentralisert. Det ser ut til at denne utviklinga

kjem til å fortsetta.

Oljeprisfallet for eit par år sidan har vært

utfordrande for oljeindustrien, men det har

vært gunstig for annan eksportindustri.

Oljeprisfallet førte til at den norske krona sank

i verdi. Me ser at både Norsk Stein og

lakseoppdrettanlegga i kommunen har nytt

godt av lågare kronekurs. Situasjonen ser ut til

å vara ved.

Perspektivmeldinga som regjeringa la fram før

sommaren peiker på to langsiktige trekk som

er utfordrande for kommunen: For det første

har Noreg ei utfordring ved at inntektene

framover ikkje vil halda tritt med påkomande

utgifter, t.d. pensjon. Dette kan og vil få

verknad på kommuneøkonomien. For det andre

peiker meldinga på at dersom tenester frå det

offentlege skal bli gitt som i dag, så må

andelen offentlege tilsette auka vesentleg. Det

er meir sannsynleg at tenestene må leggast om

slik at dei kan bli gitt med færre tilsette.

Arbeidsløysa er på veg ned. Den registrerte

arbeidsløysa, inkludert dei som er på tiltak, er

no på 3,2% i september 2017 (NAV),

betrakteleg lågare i Suldal. Det er færre

permitteringar, og det er vekst i økonomien.

Samtidig er det fleire som fell utanfor

arbeidslivet. Det har blitt dobbelt så mange

unge uføre (20-29 år) dei siste 10 åra (NAV).

Det er ei overvekt av menn. Direktør i

Helsedirektoratet Bjørn Gullvåg skildrar

problemet som «utanforskap».

Mange meiner at digitalisering av

arbeidsplassar berre er i startgropa. Fleire

prosessar vil bli automatisert. Meir vil gå over

nett. Det vil bli nye måtar å jobba på. Det kan

vera med å på løysa bemanningsutfordringar

der me manglar hender. På den andre sida så

kan digitaliseringa føra til endå større

forskjellar mellom dei som er med på

utviklinga og dei som fell utanfor.

Det er nedsett ei utval som skal sjå på kva

kompetanse det er behov for i framtida (Regjeringa, pressemelding 22.05.2017).

Det er fleire som tar høgare utdanning. I 2000

hadde 22% av befolkninga høgare utdanning

mot 32,9% i dag (SSB). I 2000 var det like

mange menn som kvinner som hadde høgare

utdanning (22%). No har 37% av kvinnene

høgare utdanning, men berre 29% menn.

Auka digitalisering gjer oss meir sårbare. Det

gjeld både i forhold til infrastruktur

9

(straumforsyning, kablar, satellitt) og i forhold

til sikkerhet på nettet (cyberangrep). Nasjonal

Sikkerhetsmyndighet (NSM) meldte om

22 000 angrep i 2016. I sommar kom det ei

stortings-melding om IT-sikkerhet (Meld. St. 38

(2016–2017). I meldinga kan du blant anna lese

kor viktig forebygging og kompetanse er.

Det har vært fleire store flaumar dei siste åra.

Problemet er aukande grunna klimaendringar.

«Me ser kor sårbare me er, så det er viktig at

ein førebur seg for meir uvêr og sterkare

krefter,» seier kommunal- og

moderniseringsminister Jan Tore Sanner til

NRK (04.10.17, Kristiansand). Flaum- og

skredsikring vil få større fokus i åra framover,

og kommunane må ta omsyn til dette i

arealplanlegginga.

Eit av områda det vil bli fokus på i åra

framover er fornybar energi (vatn, sol, vind og

hydrogen). Me har vasskraft i kommunen. No

vil ei verksemd starta med produksjon av

hydrogen på Jelsa. Både innan transport-

industrien og bygg- og anlegg vil det bli auka

krav til fornybare energikjelder og

energieffektivisering.

Tal busette i distrikta er fortsatt på veg ned,

mens dei sentrale kommunane har

befolkningsauke (SSB). Utviklinga har vært

slik dei siste 40 åra. Det heng blant anna saman

med at det blir færre aktive jordbruks-bedrifter.

Det var over 50 000 jordbruks-bedrifter i 2005,

i dag er det berre i overkant av 40 000

jordbruksbedrifter i igjen (SSB).

Suldal kommune har høge frie inntekter. Dei

frie inntektene kjem hovudsakleg i frå

kraftverka, blant anna i form av eigedomsskatt.

Eigedomsskatten er under press. Det er enkelte

som vil gjera om eigedomsskatten til statleg

skatt. Det vil få stor innverknad for Suldal

kommune som har over 20% av inntektene

sine i frå eigedomsskatt.

I Statsbudsjettet for 2018 har regjeringa

foreslått at det ikkje skal vera lov til å ilegga

eigedomsskatt på maskinar og installasjonar i

frå 2019. Regjeringa foreslår ei gradvis

innføring. Det vil bety vesentleg mindre i

inntekter for Suldal kommune og andre

kommunar med mykje nett eller mange

industriverksemder.

Fig: Nye Saurdal Transformatorstasjon (http://www.statnett.no/Nettutvikling/Saurdal-transformatorstasjon/). Regjeringa føreslår at

kommunane ikkje lengre kan krevje eigedomsskatt på installasjonar i frå slike anlegg.

10

Folketalsutvikling

Dei siste 20 åra har over 600 personar flytta frå

kommunen (netto utflytting). I frå 2008 auka

innvandringa (frå utlandet) til kommunen, og

me gjekk i frå befolknings-nedgang til

befolkningsauke. Det er verdt å merka seg at

del flyktningar i Suldal kommune har auka i

frå 0,3% i 2012 til 6,2% i 2016. I dag er det

totalt 10,4 % av innbyggarane i Suldal som har

utanlands opphav.

IMDI melder om færre busettingar i åra

framover. Kva vil det ha å seie for Suldal

kommune?

Ut i frå SSB sin modell for befolknings-

framskriving (hovudalternativ) vil me vera ca.

like mange innbyggjarar i 2030 som i dag, men

alderssamansetninga vil vera annleis. Fram

mot år 2025 vil det bli vesentleg fleire

innbyggarar i aldersgruppa 67-79 år. Etter år

2025 vil «boomen» komma i dei eldste

aldersgruppene (over 80 år). Samstundes viser

framskrivinga at det vil bli færre innbyggarar i

yrkesaktiv alder og færre barn i Suldal

kommune. Hovudalternativet baserer seg på

fortsatt innvandring.

SSB lagar ikkje prognose på grunnkretsnivå

(«grendnivå»), men ut i frå utviklinga dei siste

åra vil det bli vekst i dei største grendene

(Sand og Suldalsosen) og nedgang i dei minste

grendene (utanom Vanvik).

Fig : Befolkningsutvikling (Kjelde: SSB)

Fig : Innbyggjartal fordelt på alder (Kjelde: SSB)

11

UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER I dette kapitlet har me fokus på viktige saker i planperioden. Punkta er bygd på årsmeldingsvedtaket

og innspel i frå einingane (som ligg som vedlegg).

Kompetanse og rekruttering

Både politikarane og einingane trekk fram at

me må satsa på kompetanse og rekruttering.

Det gjeld både på grunn av auka krav (statlege

føringar), fleire pensjonistar og færre i

yrkesaktiv alder. Kommunestyret trekk fram

«prioritering av midlar til vidareutdanning,

lønsnivå og generell buattraktivitet» som

viktige grep (jf. årsmeldingsvedtaket). I tillegg

løftar einingane fram at det kan vera behov for

å satsa meir på stipendordningar og lærlingar.

Det blir og løfta fram behov for å laga eit

system (base) over den kompetansen som me

har.

Kommunen har fleire gode tiltak allereie no,

mellom anna har me eit stort tal lærlingar (nær

3 pr. 1000 innbyggarar,) og me har nytta store

midlar til grunnutdanning, vidareutdanning og

etterutdanning.

Dette vil me halda fram med.

Tiltak Økonomisk konsekvens Handlings-

programmet

Til ein kvar tid satsa på å ha 10 lærlingar (I

tillegg har me inne søknad om støtte til å ta inn

lærling 11 og 12).

Kr 1.722.000,- (netto) 5.1.1

Stipendordning for unge suldølar som tek

grunnutdanning i vanskelege yrke å behalda og

rekruttera (pr. no framlegg lege og sjukepleiar)

200.000 – lagt inn som nytt

tiltak

5.1.3.

Tilby gode ordningar til tilsette som tek

vidareutdanning som einingsleiar etterspør

725.000,- sett av sentralt, i

tillegg kjem midlar frå eininga

5.1.1.

Tilby delvis dekking av utgifter og eit tal

fridagar til fagarbeidarar som vil ta

grunnutdanning til sjukepleiar eller

barnehagelærar. Gjennom «Utdanning i

regionane» arbeida for at desse kan gjevast

desentralisert.

Frå fond ved behov 5.1.1.

Tilby vidareutdanning til allmennlegespesialist

og vidareutdanning til så mange lærarar som

staten gir støtte til

Vil for ein stor del vera

avhengig av statleg støtte.

Kommunal del lærar er 15% av

lønn.

Kommunal del lege er fridagar,

samt reise og opphald.

3.1.4

I samarbeid med Suldal Vekst sikra årleg,

målretta rekrutteringsaktivitet for å skaffa

nødvendig kompetanse. Samtidig skal

ivaretaking og rett bruk av eksisterande

kompetanse ha høg prioritet.

5.1.4.

Arbeida for desentralisert utdanning til alle

faggrupper som kommunen har særleg behov

for, jf regelverk om bindingstid.

725.000,- sett av sentralt, i

tillegg kjem midlar frå eininga

5.1.5.

12

Kommunestyret har i årsmeldingsvedtaket bedt

om ein oversikt over utdanningar som vil vera

aktuelle og som det er behov for.

Einingsleiarane har spelt inn dette:

Grunnutdanningar som det kan lagast eigne

ordningar for:

Lege, barnehagelærar, sjukepleiar.

Vidareutdanningar som blir prioritert:

Leiarutdanning for leiarar

Masternivåutdanning PPT

Vidareutdanning for lærar til minimum 60

studiepoeng (eit år) for lærarar i spansk,

matte og engelsk

Spesialpedagogikk for barnehagelærarar

og lærarar.

Spesialpedagogisk kompetanse for

fagarbeidarar i barnehage og skule.

Kompetanse som helsesøster

Norsk som andrespråk

Vaksenpedagogikk

Geriatri og psykiatri for sjukepleiar og

helsefagarbeidar

Almennlegespesialist

Helsesøster

Fleirkulturelt arbeid for fagarbeidarar

I dag har me følgjande aldersfordeling innan ulike fagfelt per mai 2017:

Fagkompetanse i Suldal

kommune, aldersfordelt

Under

30

30-39

år

40-49

år

50-59

år

Over

60

Barnehagelærar/Ped.leiar 1 8(6) 10(8) 0 2

Sjukepleiarar 4(3) 16(11) 7 4 3

Lærar 0 19(13) 18(16) 18(17) 15

Helsefagarbeidarar/

Omsorgsarb./Hjelpepl.

11(8) 28(23) 27(26) 23 14

Barne- og ungdomsarbeidarar 5 11(7) 18(16) 19(18) 2

Leiarar 2 6 3 13 2

Konsulent/Rådgjevar 0 3(2) 9 15 9

Kommentar: tal i parentes er dei som går i stillinga, hovudtalet er dei som eig stillinga. Til dømes så har me 19 lærarar i alderen 30-39 år

som er fast tilsette, kor 6 er i permisjon

13

Interkommunalt samarbeid

Både kommunestyret og einingane ser behovet

for auka interkommunalt samarbeid. I 2017 har

me fått på plass samarbeid innan brann

(Haugaland Brann og redning IKS) og med

Sauda (barnvern og ppt), men me er framleis

sårbare innan enkelte område.

Samarbeid Suldal er med på i dag (Ikkje

uttømande):

Ryfylke: Rymi IKS (renovasjon), Ryfylke IKS

(regionalråd og næring), Ryfylkefondet, IT-

samarbeid (kommunelov §27), diverse

faggrupper knytt til IT-program,

Kultursamarbeid, t.d. Ryfylkebiblioteket

Haugalandet: Haugaland vekst (regionråd og

byregionprosjekt), Krisesenter vest IKS,

Haugaland kontrollutvalssekretariat,

Arbeidsgiverkontrollen, velferdsteknologi-

prosjekt, faste nettverk for skule, barnehage,

SLT-koordinator, helsesjef, personalsjef,

rådmenn.

Sauda: Vertskommune for Indre Ryfylke PPT,

barnevern (Sauda vertskommune),

kommunepsykolog, jordmorvakt,

landbruksforvaltning

Fleire nabokommunar: Miljøretta helsevern

(Vindafjord, Etne, Sauda vertskommune),

Skjenkekontrollkontor

Rådmannen foreslår følgande tiltak: Økonomisk

konsekvens

Handlings-

programmet

Fortsatt deltaking i velferdsteknologiprosjekt Kr 70.000 4.2.3.1

Investera i nye dataprogram gjennom Ryfylke IKT Kr 2.200.000 2.5.1.1.

Starta opp Haugaland brann og redning IKS 2.5.1.3

Utvikla nye samarbeid med Sauda, Ryfylke og Haugalandet 2..1.3

Sjukefråvær

Sjukefråværet i kommunen har vært stigande

dei siste åra. AMU har i 2017 hatt eit særskild

fokus på dette temaet ved å ha gjennomgang av

statistikk over sjukefråvær i kvart møte. AMU

ønskjer eit sterkare fokus på dette arbeidet i

2018. Det er planlagt:

Eit prosjekt der AMU inviterer einingsleiarar

inn i møte for å drøfte utfordringar på

systemnivå.

Det er laga nye rutinar for førebygging av

sjukefråvær og oppfølging av sjukmeldte.

Dette må følgjast opp.

NAV Arbeidslivssenter er invitert inn i AMU

for eit temamøte om sjuke- fråvær. Dei møte

elles leiarar i ulike samanhengar (møte, kurs,

oppfølging).

Arbeidsgruppa for inkluderande arbeidsliv skal

ha eit møte med fastlegane for å drøfte arbeidet

med sjukefråvær, og kva me i samarbeid kan

gjera for å få ned fråværet.

Rådmannen foreslår følgande tiltak: Økonomisk

konsekvens

Handlings-

programmet

Gjennomføra ulike delprosjekt i førebygging av sjukefråvær og

oppfølging av sjukmeldte. Det eine på førebygging, det andre

på korttidsfråvær og det tredje på langtidsfråvær

Kr 150.000 5.5.1.

14

Næringsutvikling

Det er høg sysselsetting i Suldal. Arbeidsløysa

er rekordlåg, 0,6 % i september 2017. Ulike

prosjekt som Englandskabelen, Statkraft sitt

prosjekt Vestre korridor med fornying av

kraftliner, vedlikehaldsarbeid både hjå Hydro

Energi og Ulla Førre anlegga krev både ekstern

og lokal arbeidskraft. Norsk Stein har utvida

bemanninga med fleire nye faste tilsette grunna

større etterspurnad etter produkta sine. I tillegg

har kommunen hatt fleire større og mindre

investeringsprosjekt under gjennomføring.

Samla gir dette mykje ekstra arbeid i ein

arbeidsmarknad som er avgrensa.

Blant dei andre bedriftene i Suldal ser me at

fleire utviklar seg gjennom å etter- og

vidareutdanna sine tilsette. Dei søker nye

utfordringar og arbeid gjennom å kvalifisera

seg til nye arbeidsområde. Dette veit me då

fleire av desse bedriftene har søkt støtte frå

Ulla Førre næringsfond til slik vidareutvikling.

Likevel er det slik at driftsmarginane ikkje er

særleg store for dei fleste bedriftene. Det er

viktig å både ha spisskompetanse og

samstundes ha fleire bein å stå på.

Reiselivet har over mange år hatt godt rykte i

Suldal. Her er etablerte bedrifter med mykje

erfaring. Den geografiske plasseringa mellom

Trolltunga og Preikestolen genererer mange

reisande gjennom kommunen. Utfordringa blir

å fanga interessa deira slik at dei stoppar opp

og brukar Suldal sine tilbod. Her er det eit

potensiale. Det blir også arbeidd med

prosjektet Berekraftig reisemålsutvikling. Ved

gjennomført prosjekt vil Suldal vera del av

merkevara Berekraftig reisemål.

I landbruket ser me også at fleire vèl å satsa.

Både gjennom å bygga nytt eller å utvikla og

fornya eksisterande bygningsmasse. I tillegg

ser me ei spanande satsing innan fruktdyrking.

Me ser og at det er generasjonsskifte på fleire

gardar. Så langt me kan sjå er det ikkje særleg

rekrutteringsvanskar innan landbruket. Likevel

er det nok ei utfordring at fleire småbruk går ut

or ordinær landbruksproduksjon og blir

fritidsbruk eller ferieplass. Jorda blir då oftast

pakta bort til nabobruk.

I budsjettframlegget legg rådmannen framleis

opp til satsing på utvikling av næringsliv

gjennom:

Det blir satsa ekstra på reiselivet gjennom

framhald av prosjektet «Eit døgn ekstra i

Suldal». Her kan kommunen bidra med

infrastruktur (skilt, brosjyre, støtte, mm) som

er til hjelp for dei mange store og små

reiselivsbedriftene.

Årleg avsetning som formannskapet kan nytta

til bedriftsskaping eller prosjekt for ny industri

eller produksjon.

Gjennom Ryfylke IKS arbeida for god regional

fiberkapasitet og meir rom for å ta ut straum.

Regulering og etter kvart opparbeiding av

næringsareal, først ved Tysingvatnet.

Arbeidet med nytt næringsareal på Sand må

intensiverast. I tillegg må ein undersøkja om

areal/bygg i Gåsavika og på Garaneset kan

utnyttast betre.

15

NØKKELTAL OG MÅLTAL

Nøkkeltal

Her finn du nokon nøkkeltal for kommunen. Alle tala er henta i frå SSB/Kostra.

Økonomi

Me er ikkje gode nok til å fordela kostnadane

ut på tenestene. Den reelle administrasjons- og

styringskostnaden er lågare.

Det er færre barn i 2016 enn i 2015, men same

kostnad. Det er færre eldre i 2016 enn i 2015,

men same kostnad. Det gjer at kostnaden per

brukar blir høgare.

Totalt Landet Auke

Netto driftsutgifter per innbyggjar 2016 2014 2015 2016 `15-16

Totalt 54 352 87 378 89 890 92 848 3,3 % 171 %

Administrasjon og styring (alle) 4 312 10 579 9 678 10 302 6,4 % 239 %

Suldal Samanlikna

med landet

Kunnskapssamfunnet Landet Auke

Netto driftsutgifter per bruker 2016 2014 2015 2016 `15-16

Grunnskolesektor (6-15 år) 83 849 112 486 112 109 119 493 6,6 % 143 %

Barnehager (1-5 år) 137 534 155 237 159 585 174 564 9,4 % 127 %

Barnevern (0-17 år) 8 877 10 596 11 156 11 057 -0,9 % 125 %

Suldal Samanlikna

med landet

Helse og omsorg Landet Auke

Netto driftsutgifter per bruker 2016 2014 2015 2016 `15-16

Pleie og omsorg (>80 år) 389 013 497 263 472 668 520 447 10,1 % 134 %

Kommunehelse (alle) 2 538 4 377 4 610 5 010 8,7 % 197 %

Helsestasjon mm (0-5 år) 8 658 10 130 12 681 12 319 -2,9 % 142 %

Diagnose, behandling, rehab (alle) 1 760 3 514 3 575 3 895 9,0 % 221 %

Sosialtenesten (alle) 2 142 2 476 2 383 2 652 11,3 % 124 %

Suldal Samanlikna

med landet

Kommunal Infrastruktur Landet Auke

Netto driftsutgifter per bruker 2016 2014 2015 2016 `15-16

Kommunal eigedomsforvaltning 4 904 8 862 8 962 8 735 -2,5 % 178 %

Suldal Samanlikna

med landet

Kultur Landet Auke

Netto driftsutgifter per innbyggjar 2016 2014 2015 2016 `15-16

Kultur 2 088 5 552 5 565 5 584 0,3 % 267 %

Suldal Samanlikna

med landet

16

Fig: Tal elevar per skule i økonomiplanperioden

Nøkkeltal Landet

Barnehage 2016 2014 2015 2016

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke (%) 97,3 90 88,7 92,3

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år (%) 75,6 93,1 63,2 73,5

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehage (%) 14,5 12,3 11,3 12

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet (%) 6 5,5 5,4 5,4

Suldal

Nøkkeltal Landet

Skule 2016 2014 2015 2016

Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring (%) 5,6 5,4 3,8 4,1

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO (%) 57,8 57,7 58,5 64,3

Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til vgs (%) 98,2 98,3 100 100

Andel lærere som er 50 år og eldre (%) 30,4 40,7 38,6 35,2

Suldal

17

Fig: Tal elevar på ungdomsskulen i økonomiplanperioden

13

127

4

148

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Nesflaten oppvekstsenter Sand skule

Elev

arUngdomsskulen 2016/2017 til 2021/2022

2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 2020-2021 2021-2022

Nøkkeltal Landet

Pleie og omsorg 2016 2014 2015 2016

Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern 3 295 4 907 5 182 5 000

Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 24,4 13 14,8 17

Suldal

Nøkkeltal Landet

Helse 2016 2014 2015 2016

Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) 3,9 2,7 4,2 3,8

Fys ioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,1 13,1 11,8 12,4

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. 73,1 20,5 50,2 51,9

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,7 18,4 20,1 21,7

Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) 4,6 7,7 7,7 7,8

Årsverk ti l rehabi l i tering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) 12,5 20,9 21,1 21,2

Gjennomsnittl ig l i s telengde 1161 596 518 788

Suldal

18

Måltal

Her er dei mest aktuelle måltala for perioden. Alle tala er henta i frå SSB/Kostra.

Me har markert resultata for 2014, 2015 og 2016 med fargar. Raudt betyr at me ligg langt bak målet.

Oransje betyr at me er på rett veg/nær målet. Grønt betyr at me har nådd målet og at me jobbar for å

holda oss innafor.

Økonomi

Suldal kommune har eit netto driftsresultat på

3,75% som mål. Teknisk berekningsutval tilrår

eit mål på 1,75%. Vårt mål er høgare då me har

konsesjonsavgifter som er ein del av

overskotet.

Grunna bygging av Suldal Bad og nytt

demenssenter vil me få høgare gjeld dei neste

åra. Me har likevel som mål at lånegjelda skal

halda seg innafor 30% av brutto driftsinntekter.

Gjennomsnittleg grunnskulepoeng = (alle avsluttande karakterar på vitnemålet – standpunkt og eksamen)/delt på tal karakterar * 10.

Elevar som manglar karakter i meir enn halvparten av faga er ikkje med i berekninga.

Kommentar: grunna små tal manglar mange tal for Suldal kommune

Måltal Landet Mål

Økonomi 2016 2014 2015 2016 2021

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt 4 8,8 7,8 9,9 3,75

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekt 81,7 28,8 30 26,1 30

Suldal

Måltal Landet Mål

Personal 2016 2014 2015 2016 2021

% sjukefråvær 9,9 .. 8,7 7,1 6

% gjennomsnittlig stillingsstorleik per tilsett 79,6 .. 79,7 79,4 82

Suldal

Måltal Landet MÅL

Skule 2016 2014 2015 2016 2021

% lærarar i heltidsstilling 70,1 58 61,4 59,3 70

% lærerar med universitets-/høgskoleutd og ped. Utd 86,8 90,1 87,5 80,2 95

Andel timer spesialundervisning av tal lærartimer totalt 17,5 19,7 24,3 29,2 20

% elevar i grunnskulen som får spesialundervisning 7,8 9,5 10,2 8,9 7,8

Gjennomsnittlige grunnskulepoeng 41,1 41,6 41 41,4 41,5

Suldal

Måltal Landet MÅL

Barnehage 2016 2014 2015 2016 2021

% ti lsette med barnehagelærerutdanning 36 29,3 27,8 28,3 35

% styrarar og ped. leiarar med godkjent barnehagelærerutd. 91,9 82,8 64,1 67,7 95

% ti lsette med vidareutdanning innan spes ia lpedagogikk 6,8 15

Suldal

Måltal Landet Mål

Introtenesten 2016 2014 2015 2016 2021

%-del over i arbeid/utd. direkte etter avsluttet intro.program 46 69 70

%-del over i arbeid/utd. 1 år etter avsluttet intro.program 58 80

Suldal

19

*Besøk Suldal Bad = alle besøk (publikumsbading,skulesvømming etc).

Måltal Landet MÅL

Pleie og omsorg 2016 2014 2015 2016 2021

Mottakarar av heimetenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 68 108 96 92 75

Mottakarar av heimetenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 325 478 441 378 350

% innbyggjarar 80 år og over i bustad med døgnbemanning 3,8 19,2 15,3 13,8 10

Legetimer pr. veke pr. bebuar i sjukeheim 0,55 1,23 0,9 1,03 1

% bebuarar i institusjon av antall plasser (belegg) 97,5 77,3 70 84,6 90

Suldal

Måltal Landet Mål

NAV 2016 2014 2015 2016 2021

% sosialhjelpsmottakarar i forhold til tal innbyggarar 2,5 2,8 3,1 3,4 2,5

Sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 måneder eller meir 32 34 34 30

% mottakarar med sosialhjelp som hovudinntektskilde 48,8 44,4 47,1 50 45

% sysselsatte 15-74 år i % av alle i aldersgruppa 65,6 74,3 73,1 71,5 73

Suldal

Måltal Landet Mål

Bygdeutvikling Handsaming byggesaker (kalenderdager) 2016 2014 2015 2016 2021

Gj.snitt saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. .. 30 42 41 40

Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. 19 14 18 13 12

Suldal

Måltal Landet Mål

Kultur 2016 2014 2015 2016 2021

Folkebibliotek - tal utlån alle medier per innbyggjar … 9,8 10,5 7,1 10

Barnelitteratur - tal utlån per 0-13 år … 36 24,4 19,3 30

% barn av alle barn på kulturskulen 14,2 32 31,2 33,5 33

Suldal Bad - tal besøk totalt per år 20 000

Suldal

20

Innspel frå lag og organisasjonar Her skriv me om innspel i frå andre organisasjonar som får støtte i frå oss eller som har innspel til

økonomi og handlingsprogrammet:

Kyrkja i Suldal

Søker om auke i løns-og driftsbudsjettet med

same prosentvise auke som dei kommunale

etatane for 2018. I tillegg søker kyrkjeleg

fellesråd om ein auke i det årlege tilskotet med

kr. 130.000 til utviding av

organist/kantorstillinga til 100 %.

Det blir søkt om følgjande investeringar på 0,7

mill i 2018, 3,8 mill i 2019, 1,8 mill i 2020 og

2 mill i 2021:

I tillegg ber kyrkjeleg fellesråd om at

storleiken på tenesteytingsavtalen blir vurdert

auka.

Fig: Suldal kyrkje, taket skal skiftast

Tilskotet til drift er auka med 2 % . Det er lagt

inn midlar til universell utforming i kyrkje-

bygga med kr. 300.000 i 2018 og 2019. Vidare

er det lagt inn planleggingsmidlar kr. 200.000

til Erfjord kyrkjegard i 2018 og investerings-

midlar kr. 1.800.000 i 2019. Vidare er det lagt

inn nytt tak i Suldal kyrkje i 2019 med kr.

1.500.000. Rådmannen har ikkje funne rom for

dei resterande innspela

Ryfylkemuseet

Suldal kommune løyvde i 2017 eit samla

driftstilskot til Ryfylkemuseet på kr.

1 647 000. Suldal kommune er ein av dei

største og viktigaste bidragsytarane, nest etter

Kulturdepartementet og Rogaland

fylkeskommune. Fram til 2014 gav kommunen

kompensasjon for løns-og prisstigning, men

dei tre siste åra har støtta til Ryfylkemuseet

vore på same nivå. Etter komsunprisindeksen

frå Statistisk sentralbyrå har prisstiginga vore

7,9 % desse tre åra. Museet ber kommunen

kompensera for venta pris- og prisstiging, og

søkjer om eit samla driftstilskot for 2018 på kr.

1 777 000.

Tilskotet har vore delt inn i 1.377.000 til drift

og utvikling, samt 400.000 til

barnekultursenteret. Her var halvparten

ekstraløyving i påvente av at staten gjekk inn

med fast støtte til senteret. Dette er ikkje

skjedd, og 2017 var siste året med denne

løyvinga. Det er lagt inn 2 % auke i

restbeløpet. Løyvinga blir 1.474.000,-.

Suldal vekst

Søker om justering for pris-og lønsauke

tilsvarande kommunal deflator ( 2,7% ) på

tilskotet som for 2017 er kr. 2 054 000.

2 % auke er lagt inn i budsjettet frå

konsesjonsavgiftene.

Suldal Røde Kors

Søker om midlar til beredskaps-

ambulanseprosjekt i Indre Ryfylke.

Kostnadsramme kr. 1 830 055. Kostnads-

ramma inkluderar ny ambulanse med utstyr.

Tilsvarande søknad var lagt inn i budsjettet i

fjor. Kommunestyret løyvde då ikkje støtte.

Rådmannen har halde seg til vedtaket frå i fjor

og ikkje lagt inn støtte til innkjøp. Resten av

tilskota til Suldal røde kors ligg inne som i fjor.

KS

KS har foreslått opparbeiding av eit

digitaliseringsfond for alle kommunar kor

utviklarar knytt til kommunar kan låna / få

tilskot til utarbeiding av digitale løysingar

knytt til kommunesektoren. Ferdige program

eller løysingar skal kunne takast i bruk av alle

kommunar som har skutt inn midlar.

Eingongsbeløp er 20kr/innbyggar.

Lagt inn i budsjettforslaget

21

SMISO

Senteret søker om eit beløp pr innbyggar for

opplysningsarbeid knytta til seksuelt misbruk

av barn og unge.

Det er lagt inn støtte med kr. 15.000

Liv på Nes

Liv på Nes har tidlegare fått 130.000 til eit

forprosjekt. Føresetnaden var den gong at

forprosjektet var fullfinansiert. Forprosjektet er

blitt dyrare enn forventa, og dei søkjer no om

80.000 til resten av forprosjektet. Dette er eit

stort prosjekt, og slik planane førebels er

presentert vil det omfatta ombygging av det

kommunale sentrumsbygget og eit heilt nytt

tak oppå bygget. I tillegg er det eit

vassarrangement på kaien. Ein kan allereie no

slå fast at det er snakk om eit dyrt prosjekt kor

sluttsummen vil bli åttesifra.

Fig: Frå forprosjektet framtid for Nes

Rådmannen vil rå til at prosjektet blir tilført

80.000 slik at kommunen har finansiert

210.000 av forprosjektet. Samtidig bør det

signaliserast tydeleg at kommunen berre er

innstilt på å gå inn med eit symbolsk beløp i

prosjektet, samt at det må vera klare føringar

på kva vedlikehaldskostnader det vil koma i

åra framover.

80.000 er lagt inn i budsjettet frå

konsesjonsavgiftene.

Eit prosjekt som Liv på Nes er spenstig og kan

vera ei viktig brikke for å bidra til – nettopp –

Liv! Det er av stor betydning at prosjektet

fokuserer på val som sikrar låge drift- og

vedlikehaldsutgifter i framtida. Materialval er

eit klart stikkord her. Prosjektet må rekna med

ei høg grad av ekstern finansiering. Det er

ikkje ønskeleg at prosjektet skal overta

sentrumsbygget på Nesflaten.

Rygjatun

Rygjatun AS har søkt om 5,5 million i støtte

over ein treårsperiode. Dette skal nyttast til ein

heilt nødvendig oppgradering av eigedommen.

Rådmannen har tidlegare signalisert at det kan

vera aktuelt å støtta dette gjennom

konsesjonsavgiftsmidler. Grunngjevinga er då

at det er viktig å ha gode lokalitetar for å

oppretthalda eit stort internatmiljø. Kommunen

har tidlegare gitt støtte til selskapet slik:

Eigenkapitalinnbetaling kr4.000.000,- og

investeringsstøtte/innløysing av gjeld kr

13.900.000,-. I tillegg leiger kommunen

lokalar inklusiv reinhald for kr. 650.000 i året,

og førehandsinnbetalt leiga for 5 år i 2016 på

kr. 34.000,-.

Rådmannen rår til å gje støtte på 3 millionar

frå konsesjonsavgiftene fordelt med 1 million i

dei tre neste åra.

Bedehuset Betel i Erfjord

Søker om støtte til rehabilitering på 1 million.

Heile prosjektet er kostnadsrekna til 3

millionar og det er allereie samla inn store

summar. Håpet er fullfinansiering før oppstart.

Støtte med Kr. 500.000,- i 2018 og 250.000,- i

2019.

Nesflaten Drivstoff AS

Bygdafolket på Nesflaten har gått saman om å

danna eit aksjeselskap som skal syta for at det

blir etablert drivstoffanlegg på Nesflaten.

Anlegget er tenkt plassert ved butikken.

Totalkostnad 1,45 million. Det er løyvd støtte

frå ulike aktørar, og dei søker kommunen om

300.000.

Det er bensinpumper ved fleire av butikkane

våre, og det betyr at det kan koma fleire

liknande søknader seinare. I tillegg har me

innspel om å bidra til ein hurtiglader til (får

støtte frå ENOVA), samt at det kan vera

aktuelt med spleiseprosjekt for mobildekning.

22

Rådmannen foreslår å setja av ein samlesum til

Kommunikasjonsføremål i budsjettet under

konsesjonsavgiftene. Rådmannen rår til at kr.

250.000 av desse midla vert nytta til støtte til

Nesflaten drivstoff AS i 2018.

Sauda/Suldal revmatikarlag

Dei ber om at bassenget på Rygjatun blir halde

ope våren -18

Rådmannen rår til at bassenget ved Rygjatun

vert halde ope til 25.03.2018 (påske). Ein

finansierar denne meirkostnaden med å

omdisponera frå driftsmidlane til Suldal bad.

Dette vil kunne føra til noko utsett opning av

Suldal bad (tidleg haust 2018)

Søknad om støtte frå eggprodusentar

Utdrag frå søknaden: 4 eggprodusentar er

kome opp i ein uventa situasjon fordi

butikkane i Norgesgruppa frå utgangen av

2019 berre vil selja egg frå frittgåande høns.

Norgesgruppa har ein marknadsandel på 40 %

og er no den største daglegvareaktøren.

Produsentane bygde og innreia med miljøbur

etter 2007 då heile eggnæringa gjekk frå nakne

nettingbur til frittgåande eller miljøbur. Dei vil

no bygga om til frittgåande som er kalkulert til

2 millionar på kvart bruk. Dei søkjer om 25 %

støtte til denne ombygginga , totalt 2 millionar

kroner

Støtte til eggprodusentane:

2 produsentar i 2018 med kvar Kr. 250.000,-

og 2 produsentar i 2019 med kvar Kr.

250.000,-.

Flytebrygger på Erøy – søknad om støtte til

vedlikehald

Flytebrygga vart utlagt av Suldal kommune i

1993 som gjestebrygge. Suldal kommune har

alltid tatt seg av alt tyngre vedlikehald av

brygga, medan grunneigar tek eg ansvar for

straum, vatn, internett, toalett, dusjar,

vaskemaskiner, ute møblar og plantning. Det er

uteliggarane som har trong for utskifting.

Grunneigar søker om at kommunen skiftar

uteliggarane og meiner det vil kosta 270.000.

Det er lagt inn kr. 250.000 i støtte frå

konsesjonsavgiftene i 2018.

Kirkelig dialogsenter

Kirkelig dialogsenter i Stavanger søkjer om

tilskot frå alle kommunar i Rogaland. Dei

ønskjer å styrkja dialog og samhandling på

tvers, og vil samhandla med alle andre aktørar

som støttar dette.

Det er ikkje lagt inn tilskot i budsjettet.

Vinje-senteret i Vinje kommune

Vinje kommune skal, i samarbeid med

Nynorsk kultursentrum, realisera Vinje-

senteret. Dei søkjer om tilskot til realiseringa.

Det er ikkje lagt inn tilskot i budsjettet.

The Tall Ships Races i 2018

Kommunen er invitert til samarbeid kring dette

arrangementet. Enten som gjestehavn under

arrangementet eller som deltakar i

medseilarprogrammet for ungdom. Kostnad for

kvar medseilar er kr. 12.500. Kostnader til

gjestehavn dvs få besøk av ei av seglskutene

må kommunen dekka.

Det er ikkje lagt inn tilskot til dette i budsjettet.

23

24

ØKONOMIPLAN 2018-2021 Under følger økonomiplanen for 2018-2021. Signala i Statsbudsjettet ligg til grunn for forventa pris

og lønnsvekst, utvikling i skatteinntektene og rammetilskotet. Økonomiplanen vert lagt frem i faste

2018 prisar. Økonomiplanen bygger elles på handlingsprogrammet og andre politiske føringar.

Korleis flaks og utfordring er to sider av same sak…

Suldal har grunna sin natur ved fleire høve fått

veksla inn bruk av sine naturressursar i

kommunale inntekter. Inntektene er å sjå på

som ei motyting fordi kommunen sine

innbyggarar har fått store naturinngrep og kan

sjåast på som ein samfunnskontrakt mellom

Suldal og storsamfunnet:

Straum gjennom Røldal-Suldal-

utbygginga og tørrlegging av elvar.

Straum gjennom Ulla-Førre-

utbygginga og neddemming av store

landareal.

Transport av energi til resten av landet

gjennom store overføringsledningar.

Norsk stein med storeksport til

kontinentet.

No sist tilrettelegging for storeksport

av energi til Europa (Suldal som

Europas grøne batteri).

Totalt gir inntektene frå desse inngrepa nær 40

% av våre kommunale inntekter. Dette har

betydd at Suldal kommune har hatt god

økonomi og har kunne bygga opp gode

tenester.

I Noreg er det slik at skattar og rammetilskot

til kommunar frå staten stort sett er meint å

auka i takt med lønns- og prisstigning. Det vil

seia at dersom våre inntekter berre var skattar

og rammetilskot, så ville årleg auke i store

trekk dekka auken i utgiftene. Inntektene i frå

naturressursane fylgjer ikkje indeksen, men

står i beste fall på staden kvil. Bakgrunnen for

dette er at det for både naturressursskatt og

eigedomsskatt frå kraftverk er fastsett kva

beløp pr. kWh som skal tilfalla verts-

kommunen. Desse er ikkje indeksregulerte. På

den andre sida stig alle utgiftene våre i takt

med lønns- og prisutviklinga.

No har me fått utfordring fordi reglane for

verdifastsetjing av kraftverk gjer at verdien av

desse er kraftig nedjustert slik at me har mista

over 10 % av inntektene til kommunen frå

denne skatten. I tillegg kan me få ein ekstra

utfordring dersom signala frå statsbudsjettet

blir vedteke. Auken frå

englandskabelutbygginga blir då vesentleg

redusert og i tillegg vil 10 millionar gradvis

fasast bort i perioden 2019-2022.

Fig: Sprenging av tunnel for Englandskabelen.

Viss utgiftene og inntektene (utanom

kraftinntektene) aukar med 2,6% kvart år og

viss kraftinntektene ikkje aukar eller blir

redusert, så vil me mangle 55 millionar kr i

med dagens drift dersom me ikkje får

eigedomsskatt på maskiner og installasjonar

(dersom forslaget ikkje går igjennom så vil

gapet vere på 38 millionar kr) for å nå eit netto

driftsresultat på 3,75% i 2025 (overskot på 20

millionar kr i 2025)

Figurane under viser tydeleg når kostnadene

blir høgare enn inntektene:

Den blå kurven viser korleis inntektene våre

vil auka dersom me får skatt og statstilskot

auke i takt med pris- og lønsstigning medan

kraftinntektene ligg fast. På utgiftsida ( grå

kurve) er det lagt til grunn at desse stig i takt

med den same lønns- og prisstigning. Som ein

ser vil netto driftsresultat (gul kurve) bli stadig

dårlegare til 2021/2022 blir negativt.

25

Fig: Forventa utgifter og inntekter. Tal i mill.

Det andre diagrammet viser på same måte kva

som vil skje dersom regjeringa sitt

eigedomsforslag blir vedteke. Skulle det skje

vil rådmannen rå til at det blir laga

trepartsgrupper som ser på struktur og

løysingar som kommunen har. Då må ein ha

lov til å snu alle steinar.

Fig: Forventa utgifter og inntekter. Tal i mill. InntektForslag = korrigert for at me ikkje får eigedomsskatt på maskiner og installasjonar.

26

ØKONOMIPLAN 2018 - 2021 DRIFT

Brutto/nettorammer i samsvar med oppstilling (2018-kroner, summar i heile tusen)

BUDSJETT- BUDSJETT- ØKONOMI- ØKONOMI- ØKONOMI-

RAMER RAMER PLAN PLAN PLAN

Rammeområde B 2017 B 2017 B 2018 B 2018 2019 2020 2021

Brutto Brutto/ Brutto Brutto/ Brutto Brutto Brutto

netto. netto.

Skatt private -93 800 -140 800 -140 800 -140 800 -140 800

Naturressursskatt -44 000

Rammetilskot -112 907 -114 725 -114 725 -114 725 -114 725

Eigedomsskatt 6 500 6 800 6 800 6 800 6 800

Eigedomsskatt -102 800 -103 300 -104 300 -107 300 -107 300

Konsesjonsavgifter -24 946 -24 946 -24 946 -24 946 -24 946

Momskompensasjon 0 0 0 0 0

Inv. komp. skule/omsorg -1 630 -1 505 -1 380 -1 380 -1 380

Sal av konsesjonskraf 1 925 1 925 1 925 1 925 1 925

Sal av konsesjonskraf -11 000 -14 000 -14 000 -14 000 -14 000

Disponible inntekter -382 658 -390 551 -391 426 -394 426 -394 426

Renteinntekter -7 875 -7 325 -7 325 -7 325 -7 325

Rog. Fylke, amortisering -900 -900 -900 -700 -500

Utbytte 0

Utbytte frå el.verket -4 000 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000

Kursgev./utbyt. pengepl.m.m. -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 -1 500

Renteutgifter 8 702 5 932 6 488 7 442 8 059

Avdrag på lån 18 322 22 335 24 195 25 798 27 301

Ulla/Førre nær.fond 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000

Ulla/Førre nær.fond -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000

Sosiallån 192 192 192 192 192

Sosiallån -192 -192 -192 -192 -192

Netto finansinnt./-utgifter 14 749 15 542 17 958 20 715 23 035

Tidlegare års rekneskaps-

messige underskot

Kommunikasjonsfondet 0 0 0 0 0

Disposisjonsfond elles 4 885 5 000 5 000 5 000 5 000

Bundne fond 2 350 50 570 345 4 950

Tidlegare års rekneskaps-

messige overskot

Kommunikasjonsfondet

Disposisjonsfond elles -9902 -7427 -7599 -4095 -7957

Bundne fond -3755 -3212 -2062 -2062 -2062

Netto avsetningar -6 422 -5 589 -4 091 -812 -69

Årets overskot - udisponert

Overf. til invst. driftsm. 0 0 0 0 0

Overf. til invest. Konsesj.avg. 15 152 16 000 14 000 16 000 12 400

Moms.komp. Inv. 0 0 0 0 0

Til fordeling drift 0 -359 179 0 -364 598 -363 559 -358 523 -359 060

27

BUDSJETT- BUDSJETT- ØKONOMI- ØKONOMI- ØKONOMI-

RAMER RAMER PLAN PLAN PLAN

Rammeområde B 2017 B 2017 B 2018 B 2018 2019 2020 2021

Brutto Brutto/ Brutto Brutto/ Brutto Brutto Brutto

netto. netto.

Utgiftene er eks avskr.

Rådmannen inkl. drifts- 66 125 64 640 66 864 65 918 68 761 65 844 64 294

og utviklingsstab -1 485 -946 -946 -946 -946

Skatt og f inans 669 594 669 592 669 669 669

-75 -77 -77 -77 -77

Politiske organ 5 326 5 326 5 326 5 326 5 326 5 326 5 326

0 0 0 0 0

Formannskapet 72 120 70 560 72 859 71 836 74 756 71 839 70 289

-1 560 -1 023 -1 023 -1 023 -1 023

Overord. Oppvekst 10 353 10 096 8 367 6 193 7 850 7 851 7 723

-257 -2 174 -2 174 -2 174 -2 174

Indre Ryfylkte PPT 2 982 2 982 5 332 2 925 5 332 5 332 5 332

0 -2 407 -2 407 -2 407 -2 407

Stølane barnehage 6 101 5 055 4 785 3 717 4 785 4 785 4 785

-1 046 -1 068 -1 068 -1 068 -1 068

Kjølvikestølen barneh. 1 949 1 600 3 100 2 601 3 100 3 100 3 100

-349 -499 -499 -499 -499

Vinjar barnehage 8 139 6 490 9 177 7 255 9 177 9 177 9 177

-1 649 -1 922 -1 922 -1 922 -1 922

Sand barnehage 12 059 10 283 12 877 10 821 12 877 12 877 12 877

-1 776 -2 056 -2 056 -2 056 -2 056

Erfjord skule 5 555 5 344 6 332 6 095 6 332 6 332 6 332

-211 -237 -237 -237 -237

Marvik skule 3 894 3 864 3 697 3 666 3 697 3 697 3 697

-30 -31 -31 -31 -31

Sand skule 27 457 26 952 27 470 26 952 27 470 27 470 27 470

-505 -518 -518 -518 -518

Vinjar skule 10 858 10 475 10 985 10 561 10 985 10 985 10 985

-383 -424 -424 -424 -424

Jelsa oppvekstsenter 5 881 5 451 5 522 5 066 5 522 5 522 5 522

-430 -456 -456 -456 -456

Nesflaten oppvekstsent. 5 763 5 539 6 567 6 281 6 567 6 567 6 567

-224 -286 -286 -286 -286

Vanvik oppvekstsenter 3 889 3 658 3 691 3 495 3 691 3 691 3 691

-231 -196 -196 -196 -196

Gullingen leirskule 3 053 987 3 124 1 058 3 124 3 124 3 124

-2 066 -2 066 -2 066 -2 066 -2 066

Introsenteret 20 642 -778 18 859 155 11 634 9 392 8 300

-21 420 -18 704 -11 477 -9 235 -5 928

Barnevern 9 724 8 527 9 291 9 291 9 291 9 291 9 291

-1 197 0 0 0 0

Kultur 17 154 14 575 20 935 17 846 21 860 21 410 21 410

-2 579 -3 089 -3 689 -3 689 -3 689

Overord. Helse og omsorg 3 540 3 346 4 157 3 962 2 267 2 047 2 047

-194 -195 -195 -195 -195

NAV Suldal 6 974 6 081 5 949 5 863 5 949 5 949 5 949

-893 -86 -86 -86 -86

Sjukeheimen 43 884 39 771 44 047 39 827 44 047 44 047 44 047

-4 113 -4 220 -4 220 -4 220 -4 220

Helse 25 003 18 186 25 657 18 422 25 657 25 657 25 657

-6 817 -7 235 -7 235 -7 235 -7 235

Sand bu- og oms.sent. 20 290 18 594 20 648 18 907 20 648 20 648 20 648

-1 696 -1 741 -1 741 -1 741 -1 741

Jelsa bu- og oms.sent. 10 597 8 475 10 433 8 667 10 433 10 433 10 433

-2 122 -1 766 -1 766 -1 766 -1 766

Vinjar bu- og oms.sent. 17 443 14 045 17 349 13 866 17 349 17 349 17 349

-3 398 -3 483 -3 483 -3 483 -3 483

Suldal bu- og aktivitetss. 26 052 18 009 24 529 18 645 24 529 24 529 24 529

-8 043 -5 884 -5 884 -5 884 -5 884

Levekårsutvalet 441 441 441 441 441 441 441

0 0 0 0 0

Levekårsutvalet 309 677 248 048 313 321 252 578 304 614 301 703 300 483

-61 629 0 -60 743 0 -54 116 -51 874 -48 567

Overord. KB/BY/Kultur/Intro -1 182 -797 -1 049 -1 699 -1 699

0 0 0 0 0

Bygdeutvikling 12 912 8 626 12 268 8 283 12 168 11 368 11 368

-4 286 -3 985 -3 985 -3 985 -3 985

Teknisk drift 49 804 32 580 50 485 32 151 49 981 49 981 49 981

-17 224 -18 334 -18 334 -18 334 -18 334

LMT-utvalet 547 547 547 547 547 547 547

0 0 0 0 0

LMT-utvalet 62 081 41 753 62 503 40 981 61 647 60 197 60 197

-21 510 -22 319 -22 319 -22 319 -22 319

Sum driftsinnt. -84 699 0 -84 085 0 -77 458 -75 216 -71 909

Sum driftsutg. eks. avskr . 443 878 359 179 448 683 364 598 441 017 433 739 430 969

Sum fordelt til drift 359 179 359 179 364 598 364 598 363 559 358 523 359 060

28

RAMER RAMER

Rammeområde B 2017 B 2017 B 2018 B 2018 ØP 2019 ØP 2020 ØP 2021

Brutto Brutto/ Brutto Brutto/ Brutto Brutto Brutto

netto. netto.

Meir-/mindreforbr. = 0 0 0 0 0 0 0 0

Nto. avs. + overf. inv. budsj. = Nto. dr.res .8 750 10 668 10 559 15 188 12 331

Nto. dr.res. i % av sum innt. (nto.kap. innt.)1,8 2,2 2,3 3,2 2,6

Spesif ikasjon fond:

Avs. til opplæringsfondet

studieperm.fond

" disp.fond invst. 0 0 0 5000 5000

" konsesjonsavg.fond 0 0

" tilsk. straumframf. 0 0 0 0 0

" næringsfondet 0 0 520 295 4900

" næringsfondet, sikr. 2300 0 0 0 0

" bundne fond

" integrering.tilsk.fond 885 0 0 0

" alt. energi 0 0 0 0 0

" f iskefond

" viltfond 50 50 50 50 50

" kommunikasjonsf. 0 0 0 0 0

" disposisjonsfondet 4000 5000 5000 0 0

Bruk av disposisjonsfondet -8782 -6407 -6579 -3575 -5222

" opplæringsfondet -700 -700 -700 -200 -200

" bundne fond

" konsesjonsavg.fond -1693 -1150

kommunikasjonsf.

" integrering.tilsk.fond -420 -320 -320 -320 -2535

" bruk nær.fond -2000 -2000 -2000 -2000 -2000

" f iskefond -62 -62 -62 -62 -62

" viltfond

Netto avsetningar -6422 -5589 -4091 -812 -69

29

Inntekter

Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp

etter dei rammeføresetnadene som vart gjeve

sentralt gjennom kommuneøkonomi-

proposisjonen i juni 2017, og regjeringa sitt

forslag til statsbudsjett for 2018. I tillegg er

våre eigne politiske vedtak, samanlikningar

med andre og eigne erfaringstal nytta i

arbeidet.

Hovudfinansieringskjelda til kommunen er

rammetilskott, skatteinntekter og inntekter frå

vasskraft (naturressursskatt, eigedomsskatt,

konsesjonskraft og konsesjonsavgifter).

Inntekter i frå vasskraft utgjer 38%.

Rammetilskot og skatt private

Det er budsjettert med eit netto rammetilskott på 114,7 mill.kr. i 2018.

Grunnlagsdata i rammetilskottet viser at i 2017

blir Suldal rekna å vere 18,7 % dyrare å driva

enn landsgjennomsnittet.

Grunnlagstala i rammetilskotet viser at i 2017

blir Suldal rekna å ha 25,8% meir i frie

inntekter enn landsgjennomsnittet (i 2016 var

talet 31,5%). Det betyr at me får mindre

inntektsutjamning enn året før.

Me har nytta prognosen i Statsbudsjettet i

budsjetteringa.

30

Den nominelle veksten i dei frie inntektene frå

2017 til 2018 er berekna til å vera 1,3 % i

Suldal, medan gjennomsnittet for kommunane

i Rogaland er 3,1%.

Det er budsjettert med 94, 8 million kr frå skatt

private for 2018 Me har her nytta eigne

erfaringstal og ikkje prognosane frå

statsbudsjettet. (Statsbudsjettet legg opp til

2,4million meir enn me gjer her, og det er

tidlegare erfaringar som gjer at me foreslår eit

lågare tal)

Inntektsanslaget på skatt av private for 2018

byggjer på forventa skatteinntekter i 2017 og

signal frå statsbudsjettet. Med grunnlag i den

positive utviklinga rår rådmannen til ein

ytterlegare auke på 1 mill. kr frå 2018 og

resten av økonomiplanperioden.

Det kommunale skatteøret for 2018 er 11,8%,

det same som i 2017. Dette ut frå eit sentralt

mål om at skatteinntektene i kommunesektoren

skal utgjere 40% av dei samla inntektene.

Naturressursskatten og eigedomsskatt

Naturressursskatten er budsjettert med 46 mill.

kr. Det er 2 mill. kr opp i frå 2017.

Naturressursskatten går opp grunna auka

kraftproduksjon.

Eigedomsskatten (brutto) er budsjettert med

103,3 mill. kr i 2018 mot 113 million i 2016.

Fordelinga her er at 89 million kjem frå

kraftverka, 5,6 million frå nettanlegga, 6,1

million i frå Norsk Stein, 0,8 million frå anna

verk og bruk og 1,8 million frå

englandskabelen. Av desse blir 6,8 million kr

overført til Hjelmeland kommune i samsvar

med avtale.

Rådmannen uroa over nivået på

eigedomsskatten på langt sikt. Regjeringa har

foreslått å auke grunnrenteskatten, som kjem

til frådrag i eigedomsskattegrunnlaget. Det får

ikkje full innverknad før i 2024. For neste år

fører dette til at 450.000 kroner blir overført

stat i staden for kommune, i 2024 over 4

millionar. Det er auke i skatt frå nettanlegg og

Englandskabelen som gjer at nedgongen ikkje

blir større frå 2016.

Slik har eigedomsskatten frå kraftverka endra

seg dei siste åra:

I mill 2014 2015 2016 2017 2018

Sønnå Høy

2,4 2,7 2,8 1,9 1,4

Røldal-Suldal

29,9 30,4 30,2 27,4 22,7

Kvilldal-Saurdal-Hylen

70,7 66,7 67,9 60,7 62,6

Små kraftverk

2,3 2,3 2,2 2,3 2,3

Sum 105,3 102,1 103,1 92,3 89,0

31

Nedgongen i skatt baserer seg på at Røldal-

Suldal-anlegga i løpet av to år har fått redusert

verdien med 25 % (Frå 4,3 milliard til 3,2

milliard) og Ulla-Førreanlegga med 8% (9,7

milliard->8,9 milliard)

Me har ikkje lagt inn konsekvensane ved

forslaget om å kutte eigedomsskatt på

maskiner og utstyr i økonomiplanen! Endeleg

avgjerd på dette er ikkje klart før

Stortingsbehandlinga i desember. Skulle dette

gå i gjennom vil det bety om lag 10 million frå

2019, aukande til 15 million når

Englandskabelen er i drift.

Konsesjonsavgifter

Det er budsjettert med 24,9 mill.kr. i 2018. Det

er det same som i 2017. Konsesjonsavgiftene

blir justert kvart 5. år.

Sal av konsesjonskraft

Sal av konsesjonskraft har hatt ei positiv

utvikling grunna høgare kraftpriser. I tillegg

har me hatt ei lita auke i konsesjonskraft-

mengde grunna auka forbruk i kommunen. I

budsjettet legg me no opp til 14 millionar i

inntekt frå konsesjonskraftsal. Det er høgare

enn inntekta me har hatt dei siste tre åra, men

sannsynlegvis lågare enn inntekta me kjem til å

få i 2017. I budsjettvedtaket blir det foreslått at

eit eventuelt overskot på konsesjonskraftsal

skal setjast av på fond til å dekka seinare

«underskot» på salet, og eventuelt til å auka

eigenfinansiering på investeringar. Rådmannen

rår sterkt i frå å auka forventa inntekt for å

auka fast drift.

32

Brukerbetaling og sal

I betalingsheftet har me gjort følgjande

endringar:

Kommunale avgifter, leigeinntekter og

betalingssatsar er generelt føreslått auka med

2,6 % i frå 2017 til 2018. Dette er i samsvar

med forslag til statsbudsjett for 2018.

På enkelte områder er betalingssatsen

lovregulert. Det har me tatt omsyn til.

Foreldrebetalinga for full barnehageplass er

auka til kr 2.910. Prisen for redusert plass er

auka tilsvarande. Nye reglar for gratis kjernetid

er innarbeidd i betalingsheftet.

Analoge trygghetsalarmar blir etter kvart fasa

ut med høve til å utvida med ulike

velferdsteknologiske sensorar. Prisen blir auka

alt etter kva sensor som er med

Det ligg inne forslag til betalingssatsar for

Suldal Bad.

Kloakk og vassavgifter er eit sjølvkostområde

kor inntektene skal dekka utgiftene til drift og

investering. Her er påslaget for hus og hytter

(utanom Mosvatn-området) 5,2% for vatn,

mens det er inga auke i kloakkavgifta. Dette

gir samla 2,6 % auke, men gjer det rettare i

forhold til sjølvkost.

Både vatn- og kloakkavgifta for Mosvatn-

området er auka med 2,6%. I eit førebels

overslag kan det sjå ut til at desse avgiftene

skulle vore vesentleg høgare dersom ein legg

til grunn sjølvkost. Rådmannen vil sjå nærare

på sjølvkostområdet neste år, blant anna vil me

vurdera ulike alternativ for å få fleire til å

kopla seg på anlegget på Mosvatnet.

I økonomiplanperioden ser det ut til å vera

relativt stabilt med barn (SFO/barnehage) og

med eldre over 80-år (referanse for belegg på

sjukeheimen). For andre tenester som

byggesak, er det vanskeleg å få gode

vurderingar.

33

Kommunalt eigde selskap:

Utbytte frå Suldal E-verk

I økonomiplanen er det rekna inn eit utbytte frå

Suldal E-verk på 4 millionar i 2017 aukande til

5 million kr. påfølgjande år. Fram til og med

2016 var det praksis at dette utbyttet har vore

nytta til investering. Då meldinga om

reduksjon i eigedomsskatt kom veka før

budsjettframlegget i 2016 blei utbyttet lagt rett

inn i drifta. Rådmannen har ikkje funne rom

for å ta det ut av drifta i 2018 og 19, men frå

2020 blir det igjen nytta til investering.

Rygjatun AS

Selskapet er heileigd av Suldal kommune. Det

har ikkje vore teke ut utbytte frå selskapet.

Tvert om har kommunen gått inn som ein ikkje

ubetydeleg leigetakar gjennom ein årleg avtale

om leige.

Selskapet har fått tilført kr. 475.000,- i året til

drift av symjebassenget. Dette tilskotet fell

bort frå 2018, men gjennom utsatt opning av

Suldal bad i nokre veker blir Rygjatun halde

ope til påske.

Renter

Finansmarknaden er for tida usikker, og det er

ikkje lett å spå kva som vil skje framover. I

budsjettet er det lagt inn 1,75% avkastning på

kapitalplasseringa.

34

Utgifter

328 31471 106

12 413

47 539

Kostnader budsjett 2018

Løn inkl sosiale kostnader Kjøp av varer og tenester

Kjøp som erstatter kommunal teneste Overføringar

328 314

71 106

12 41347 539

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

Løn inkl sosialekostnader

Kjøp av varer ogtenester

Kjøp som erstatterkommunal teneste

Overføringar

Kostnadsutvikling

B 14 B 15 B 16 B 17 B 18

35

Budsjettet blir sett saman slik at ein først

konsekvensjuster alle tal slik at lønnsauke,

endring i pensjon eller avtaleverk og avtalte

endring i avtalar blir lagt inn. I tillegg legg me

inn auke som allereie er vedteke av

kommunestyret eller som er ein følgje av

statlege vedtak eller andre sentrale avtalar gjort

mellom KS og arbeidstakar-organisasjonar.

Det er også slik at me legg inn endringar som

følgje av reduserte inntekter. Løn inkludert

sosiale kostnader utgjer 72 % av

totalkostnaden.

Løns- og prisstigning:

Pris- og lønsveksten, også kalla deflator, som

er nytta i statsbudsjettet for 2018 er på 2,6%.

(lønsveksten tel knapt 2/3 i grunnlaget for

deflatoren)

I budsjettgrunnlaget for 2018 er dei siste

kjende lønstala, medrekna sosiale utgifter,

nytta med bakgrunn i avtalar og siste sentrale

og lokale forhandlingar. Dette gir eit

lønnsbudsjett som er knappe 5,6 millionar

høgare enn i inneverande år. Auke løn- og

sosiale kostnader er på kr 9,2 millionar

(lønsoppgjøret), og reduksjon i

pensjonskostnader på 3,6 millionar.

I økonomiplanen er det i tillegg sett av 8

millionar kr i 2018 og resten av perioden til

dekning av sentrale og lokale lønsoppgjer.

I år er einingane ikkje kompensert for

prisstigning.

Pensjonskostnader:

Kommunal og moderniseringsdepartementet

har gjort endringar (innstramingar) i

avkastningsreglane til pensjonsselskapa.

Effekten av dette medfører høgare

pensjonskostnader for kommunane. Det er tatt

høgde for auken i rammetilskottet. (Innafor

vekst i frie inntekter).

Kommunestyret har, i fondssaka kvart år, gjort

vedtak om å dekka inn premieavviket over 1

år. Dette gjer at me til ei kvar tid har god

kontroll på premiekostnadene. Dei fleste

kommunane dekkjer dette over 7 år.

Kommunen har vald å ikkje ta ut tilbakeført

overskott frå KLP men tilført dette

premiefondet vårt i selskapet. Reserven der er

i dag om lag 22 million kr. Kommunen oppnår

god renteavkastning på desse midla. Dette

fondet kan nyttast til å dekkja framtidige

pensjonskostnader.

Renter:

Lånerenta er lagt inn med 1,75 % i 2018 og

2019, 2,15% i 2020 og 2,3% i 2021.

Avdragstida er 20 år på alle lån med unntak av

utbygginga av VA-anlegget på Mosvatnet som

har 30 år.

36

Ulla Førre Næringsfond:

Kommunen har 01.01.2017 saldo fondskapital

på 26,7 mill. kr. I tillegg har me utlån

uteståande pr. 31.12.2016 på 32,3 millionar.

Det er i 2018 budsjettert med 3 mill. kr. i nye

utlån, finansiert med 1 mill.kr i innbetalte

avdrag og 2 mill.kr frå fondet. Bruken av

fondet til å finansiera utlån er lik i heile

økonomiplanperioden. (sjå tabell under).

Primærnæringane har dei siste åra fått

vesentleg utteljing i utlånsmassen.

Sikringsfondet (for å dekka evt. tap på utlån i

næringsfondet) er på 9,3 mill.kr per

31.12.2017. Sjå eige vedlegg om styrking av

sikringsfondet.

Ulla Førre Næringsfond 2017 2018 2019 2020 2021

Saldo fondskapital 26.680.000 24.680.000 22.680.000 21.200.000 19.495.000

Avsetjing til fond 0 520.000 295.000 4.900.000

Bruk av fond -2.000.000 -2.000.000 -2.000.000 -2.000.000 -2.000.000

24.680.000 22.680.000 21.200.000 19.495.000 22.395.000

Til utlån dersom 1 million blir

tilbakebetalt i avdrag årleg

3.000.000 3.000.000 3.000.000 3.000.000 3.000.000

Urørleg grunnkapital kr. 10 mill.

Abdelmuniem Hamza Mohammed opna butikken Kusj på Sand ved hjelp av støtte frå Ulla Førre Næringsfond.

37

Konsekvensendringar som er teke inn i budsjettet

Her er dei viktigaste og største endringane omtalt.

Tabellen er ikkje uttømande. Alle tal i tusen.

Konsekvensjustering Beløp Kommentar

Lønnsauke frå 2017 ->2018 9.163

Refusjon frå Hjelmeland 0 Hjelmeland betalar 800.000 for skuleplassar

i Erfjord og dette er veksla inn i

stillingsauke, mm

Refusjon Sauda PPT 0 Sauda betaler for PPT-stillingar og utgifter

Suldal har her

Endring i stillingar Suldal bu og aktivitetssenter 939

Reduksjon i refusjon ressurskrevjande brukarar 856

Kjøp skuleplassar 175

Reduserte festeinntekter 231

Redusert refusjon fysioterapeut 85

Barnevern 2.850 I forhold til fjorårets budsjett-tal er auken

764.000 .

Auka drift Ryfylke IKT 460

Diverse indeksauke tilskot 360 Kyrkje, museet, Suldal vekst, mm

Redusert tilskot for ressurskrevjande brukarar 856 Auka innslagspunkt med 50.000

Driftsutgifter badeanlegget 2.050 Drift frå august/september, ikkje betaling

Rygjatun

Reduksjon i brukerbetaling omsorg 400

Reduksjon skuleskyss -400 Ny soneinndeling

Reduksjon pensjon og forsikring - 3.224

Reduksjon utgifter senior -1.079

Auke i pris tenester -1.381

Auke i andre inntekter -899 Barnehage, sfo, byggesak

38

Reduksjon av årsverk:

Kommunestyret vedtok i fjor å fjerna 19,5 årsverk frå januar 2017 til 31. desember 2018.

Dette blir følgt opp i dette budsjettet. Planen frå i fjor var slik:

I vedtaket var det lagt inn at 1,5 årsverk i oppvekst ikkje skulle takast bort dersom det kom eige statleg tilskot til lærarstillingar. Staten har

no klargjort at desse midla framover blir ein del av ramma. Oppvekst sine tal er difor redusert til 1 i des-17 og 5 totalt.

Organisasjonen er i rute når det gjeld

reduksjonane som skulle vera klare i 2017, og

det er ikkje lagt inn endringar i reduksjonane

som kjem i 18 og dei med verknad frå starten

av 19. Det er ikkje alltid sjølve reduksjonen

blir gjort frå rett dato, men budsjettmidla

forsvinn frå dato. Nedskjeringane på kultur

skal takast frå 2020 i staden for frå 2018.

Endringane er finansiert av disposisjonsfondet

Det er heilt klart at dette ikkje kan gjerast utan

at det blir merka i tenestene. Samtidig viser

kostnadsbileta over at Suldal nok har rom for å

tilpassa bemanninga noko. I hovudsak vil

årsverkreduksjonen føregå slik (datoane er valt

slik at kommunestyret kan orienterast

fortløpande gjennom tertialrapportane):

Innafor oppvekst er det 3 årsverk som skal

reduserast. Det er framleis noko uklart

korleis dette skal gjerast, men det vil

utarbeidast eit strategi for dette. Det er

likevel nokon faktorar ein ser allereie no.

Skulane: Reduksjon av talet på vaksne,

større grupper pr. vaksen.

Barnehagane: På bakgrunn av at regjeringa

no legg opp til ein bemanningsnorm i

barnehagen vil det ikkje vera

hensiktsmessig å spara stillingar frå det

ordinære personalet i barnehagane. Det vil

vera smart å behalda Suldal sin

bemanningsnorm med 1/6 bemanning som

tidlegare, då dette kan komma som eit

lovkrav. Dersom ein skal spara i

barnehagane vil ein difor måtte spara av

skjønnspotten som går til tidleg innsats og

tilrettelegging for barn med ekstra

utfordringar. Barnehagane må då ivareta

dette behovet innafor den ordinære ramma,

og det vil bli «strengare» å få

tilretteleggingsmidlar. Det vil også sparast

av leiarressursen i Sand barnehage, etter

samanslåinga frå 2 til 1 barnehage i 2014.

Innafor helse, pleie og omsorg vil

reduksjonen på 4,5 årsverk skje gjennom

nedlegging av tenestene på Jelsa bu og

omsorg. Resten av stillingane der blir

overført til heimetenestene og eventuelt

sjukeheim og Vinjar for å styrka desse.

Mindre endringar vil skje i helse og NAV.

Innafor administrasjon vil reduksjon av

det siste årsverket skje gjennom

rasjonalisering, t.d. gjennom å ta i bruk

elektroniske verktøy i større grad, men det

må også skje gjennom at oppgåver blir lagt

til sides og at innbyggarar og politiske

organ ikkje kan forventa like mykje som i

dag.

Innafor kultur er det tenester i

kulturskulen som vert redusert grunna

reduksjon i stilling. Som følgje av dette

vert også inntektene redusert. I tillegg vert

det ikkje erstatta med vikar i alle

permisjonar og vikariat. Ved neste

reduksjon i 2018 må fleire tenester bli

vurderte for å dekka inn bortfallet av

stilling, mellom anna bibliotek.

Innafor bygdeutvikling/teknisk drift er

det også rasjonalisering, t.d. gjennom auka

bruk av elektroniske verktøy og gjennom

borttaking av tenester. Men det må også

skje gjennom at oppgåver blir lagt til sides

Årsverk

i dag jan.17 apr.17 aug.17 des.17 apr.18 aug.18 des.18 Totalt Red i %

Oppvekst 165 1 1 2 1 5 3,0 %

Administrasjon 24 0,5 1 1 2,5 10,4 %

Kultur 16,5 0,5 1 1,5 9,1 %

Teknisk drift/by 58 1 1 1 0,5 3,5 6,0 %

Pleie og omsorg/

helse 195 2 0,5 2 2,5 7 3,6 %

Sum 4,50 1,00 1,50 2,50 3,0 3,0 4,0 19,5

39

og at innbyggarar og politiske organ ikkje

kan forventa like mykje som i dag.

Det er allereie teke inn nye oppgåver som gir

betaling (prøvetaking og overvåking av

kalking betalt av fylkesmann), og det blir

vurdert å redusera på flagging på kommunale

stenger. Suldal vil også i framtida flagga på

kommunale stenger på offisielle flaggdagar,

helst i samarbeid med lag og organisajonar I

tillegg vert ledig stilling halden vakant og ein

sparer i permisjonar og andre vakansar.

Det er også slik at nokre årsverk har inntekter i

form av eksterne tilskot, og skulle slike årsverk

bli valt så må det kompenserast på anna vis.

Det kan også veljast årsverk som gjer at

tenester blir teke bort, t.d. fordi lokalar ikkje

lengre skal brukast slik at arealet som skal

driftast blir mindre.

Nye tiltak til eigne einingar som er lagt inn:

Av openbare grunnar er det dette året svært få nye tiltak som er foreslått. Det er ikkje foreslått nye

faste årsverk.

Tiltak Beløp

Kommunal beredskap.

Det viser seg at det er trong for midlar til beredskap. Dette gjeld både utstyr,

utarbeiding av planar og analyser og kompetanseheving

100.000

Digitaliseringsprosjekt norske kommunar.

KS ber alle kommunar om å setja av 20 kroner pr innbyggar til eit fond kor

kommunar kan låna midlar til å utarbeida digitale program og løysingar for

kommunesektoren. «Medlemskommunar» kan nytta løysingane.

78.000

Stipendordning for Suldalsungdom.

Eit prøveprosjekt kor ungdom frå Suldal som studerer t.d. sjukepleiar eller lege kan få

stipend under utdanning under føresetnad av sommarjobb eller helgejobb i Suldal.

Tanken er at fast tilknyting til arbeidsplass vil gjera det meir aktuelt å søkja seg

heimover.

200.000

Leasingbil til heimetenesta og tiltak for betre signaldekning for heimetenesta 130.000

Deltaking i prosjekt velferdsteknologi med Haugalandskommunane.

To år, til no finansiert ved ekstern støtte

70.000

Prosjektkoordinator for framtidas omsorg – 2018 og 19 150.000

Prosjekt brunsnegle.

Det blir sett av eit beløp til eit prosjekt. Det er ein føresetnad at det er frivillige lag

eller personar som tek ansvaret for prosjektet. Beløpet er eit kommunalt tilskot i eit

år.

100.000

Auka tilskot til velforeiningar eller liknande som tek ansvar for utvikling av

leikeplassar.

Det vil då vera ein halv million som lag eller grupperingar kan søkja på dei neste 2

åra. Vidare 300.000 årleg. Lokalt initiativ er ein føresetnad.

331.000

Digitalisering av gamle reguleringsplanar (2018-19) 100.000

Kommunalt bidrag til 3 nærmiljøanlegg;

ballbinge Jelsa og Sand, sandvolleyballbane Sand.

175.000

Prosjektmidlar «Effektiv administrasjon» (2018)

- eit innovasjonsprosjekt som er starta og som kan forsvara redusert bemanning.

200.000

I tillegg kjem tiltak finansiert gjennom konsesjonsavgiftene.

40

Investering

Dei investeringane som kommunestyret vedtok

desember 2016 er fulgt opp i dette budsjettet.

Det er gjort nokre justeringar i summane, men

ikkje foreslått nye store prosjekt. Totalt er det

lagt inn investeringar for 46 millionar. Med

overføring på om lag 100 millionar frå

løyvingar i 2017, vil investeringane i 2018 vera

nær kring 146 millionar. Dette betyr ein

reduksjon på 60 millionar frå regulert budsjett i

2017. Av større investeringar i økonomiplanen

ligg mellom anna desse investeringane inne:

Suldal bad

Byggearbeida er kome godt i gong. Tett bygg

hausten 2017. Ferdigstilling sommaren 2018.

Vedtatt økonomisk ramme er 130 millionar.

Summen er fordelt på åra 2013 – 2018. Ein del

av finansieringa er tippemiddelrefusjon på 17

millioner. Desse kjem til utbetaling seinare

(forskottert i frå disposjonsfondet).

Fig: Suldal Bad reiser seg

Heimetenestene, bufellesskap PU

Bygging av 3 nye bueiningar for bufellesskap

PU som tilbygg til Suldal dagsenter i Dalane

vil bli gjennomført i 2018.

Framtidig bruk av bygningsmassen innan

omsorgstenesta

Med bakgrunn i komande romprogram for

utbygging og ombygging ved Jelsa bu- og

omsorgssenter og demanssenter ved Vinjar bu-

og omsorgesenter, vil det vinteren 2018 bli sett

i gong arbeid med forprosjekt

m/kostnadskalkyle for desse utbyggingane.

Det er tilsaman føreslått sett av 105 millionar

til investeringstiltak på bygningsmassen i 4-

årsperioden. Denne avsettinga er ikkje

kostnadsrekna, men er eit signal om at det vil

bli behov for betydelege løyvingar til dette

føremålet i åra framover. Etter kvart som

forprosjekt med kostnadskalkyler ligg føre, vil

ein på vanleg måte føreslå justeringar av

budsjetta.

Viss bygget er klart i løpet av 2020 kan det bli

gitt litt statleg støtte, men etter dette er det eit

krav at utbygginga fører til fleire senger enn

kommunen har i dag.

4-mannsbustad Maleniusåsen

Bygginga av 4-mannsbustaden i Maleniusåsen

vil starta opp hausten 2017 med ferdigstilling

sommaren 2018.

Sand barnehage, avdeling Joagarden:

Nye krav gjer det nødvendig å bygga ut for

personalrom, kontor, lagerfunksjonar,

garderobefasilitetar m.v. Det er tidlegare løyve

kr. 6,6 millioner til dette prosjektet.

Utbygginga er tenkt starta opp våren 2018.

Sentrum Sand

Arbeidet med utbygging av torget byggetrinn I

blir ferdigstilt hausten 2017. Det er føreslått

sett av kr. 15 millionar i åra 2018 og 2019 til

byggetrinn II. Byggetrinn II omfattar områda

ved Bekkjatorget og områda langs vegen ned

til Sand frå innkøyringa til Nedre Dalane, samt

områda ved meierikvartalet. Framlegg til

reguleringsplanar for desse områda vil bli lagt

fram for politisk handsaming mot slutten av

2017.

Vidare pågår det detaljplanlegging av vedtatt

gangveg mellom Ryfylke Fjordhotell og

Høsebrua. Gangvegen er tenkt opparbeidd i

2018 (det er sett av pengar i 17).

Fig: Torget på Sand snart ferdig

41

Næringsområde

I planperioden ligg det inne 6 million til kjøp

av næringsareal og 12 milioner til

opparbeiding av næringsareal. Vedtatt kjøp av

næringsareal ved Tysingvatnet blir finansiert

av midler avsett til kjøp.

Reguleringsarbeid for næringsområdet ved

Tysingvatnet vil bli sett i gong i 2018.

Føreslåtte midlar på 12 millionar til

opparbeiding av næringsareal mot slutten av

planperioden er ikkje kostnadsrekna. Dette er

meint som eit signal om at det i framtida må

løyvast pengar til opparbeiding av

næringsareal. I denne omgang gjeld dette

næringsområdet ved Tysingvatet. Utarbeiding

av forprosjekt med tilhøyrande

kostnadskalkylar vil synleggjere faktiske

opparbeidingskostnader. Dette vil bli innarbeid

ved rullering av økonomiplanen.

Regulering og opparbeiding av bustadfelt

I perioden ligg det inne 22,5 millionar til

regulering og opparbeiding av bustadfelt.

Reguleringsplan for Brakåsen – Klypetjørn på

Suldalsosen er vedtatt. Reguleringsplan for

Stølane Aust/Skjærahaug er under

slutthandsaming og reguleringsplan for

Sandaneset vil bli lagt fram for politisk

handsaming med det første.

Teknisk planlegging for utbygging av nye

tomter i Brakåsen – Klypetjørn vil bli starta

opp hausten 2017. Fysisk opparbeiding av

byggetrinn I i planområdet Brakåsen -

Klypetjørn kan tidlegast starte opp hausten

2018. Framtidig utbygging av bustadfelta som

nemnt ovanfor vil nok samla sett koste langt

meir enn det som ligg inne i framlegg til

økonomiplan. Justering av desse

budsjettrammene må innarbeidast i framtidig

rullering av økonomiplan. Det er vidare

føreslått å sette av midlar til planlegging av

nytt bustadområde på Sand i området mellom

Randåsen og Klypa i 2019.

Vatn og avlaup

Det er ikkje planlagt nye prosjekt i 2018, med

ramma til bygging av nytt kloakkrenseanlegg

på Sand med tilhøyrande anlegg er føreslått

auka med 3,5 millioner. Dette med bakgrunn i

oppdaterte kalkylar for prosjektet. Det er i

2019 føreslått sett av midlar til eit forprosjekt

for vassforsyning til Vatlandsvåg med legging

av sjøledning frå Berakvam. Bygging av nytt

vassverk for Sand og gjennomføring av

utbetring/oppgradering av Rallebekken ligg

inne i 2020.

Etter innspel frå private hytteeigarar ved Rota i

nordvestre del av Mosvatnet var LMT-utvalet

på synfaring. Det er ynskje om kommunal

tilrettelegging av vatn og avlaup etter mal frå

andre utbyggingsområde i Mosvatnet-området.

Det ligg ein god del eldre hytter, samt nyare

hytter i området. I tillegg er det eit større

utbyggingsområde i nærleiken. I budsjettet er

det lagt inn planleggingsmidlar i 2018 og

investeringsmidlar i 2019. Før vedtak om

investering vert teken må det sikrast at alle

hytter i området vert knytt til anlegget. Utan

denne føringa kan anlegget bli svært dyrt for

kommunen. Føreslått avsetting på 5 millionar i

2019 er ikkje kostnadsrekna. Faktisk kostnad

for utbygging som skissert vil først ligge føre

når forprosjekt med kostnadskalkyle blir

utarbeidd i 2018.

Det er viktig at flest muleg knytast opp mot

anlegget. Dette må ein rekna med vil skje på

noko sikt. Det må likevel sikrast at ein

økonomisk forsvarleg andel abonnentar er med

før igangsetjing

IT-prosjekt

Det er lagt inn nær 2 million i investering

innafor IT, 1,4 million gjennom Ryfylke IKT.

Dette er mellom anna utskifting og forbetring

av teknisk utstyr, lisensar til driftsprogram,

redesign og auka funksjonalitet på heimeside,

innkjøpssystem, Svar-ut i økonomiprogram, ny

versjon og forbetringstiltak CosDoc og nytt

fagsystem for PPT

Tankbil for brann

Innkjøp som tidlegare er vedteke av

kommunestyret. Vegvesenet har i møte med

ordførar signalisert at dei støttar investeringa .

42

ØKONOMIPLAN 2018 - 2021 - INVESTERING(2018-kroner, summar i heile tusen)

Rammeområde BUDSJETT BUDSJETT ØKONOMI- ØKONOMI- ØKONOMI-

PLAN PLAN PLAN

2017 2018 2019 2020 2021

Formannskapet Utgift 205 490 157 967 57 700 35 000 83 500

Levekårsutvalet Utgift - 0 0 0

LMT-utvalet Utgift - 0 0 0

BRUTTO INVESTERINGSUTG. 205 490 157 967 57 700 35 000 83 500

Utlån, kjøp av aksjer/andel. Utbet. 3 300 1 600 1 700 1 800 1 900

Startlån Husbanken 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000

Avdrag Utbet. 795 1 325 1 915 2 115 2 325

Overføring

Avsetningar In.f in.tr.

Avsetjing til likviditetsres. In.f in.tr.

Dekning av tidl. års udekka In.f in.tr.

SUM FINANS.BEHOV 214 585 165 892 66 315 43 915 92 725

FINANSIERING:

Framandkapital:

Bruk av lån Innt.føring -147 759 -116 957 -36 218 -11 490 -53 640

Sjukeh./omsorgsb.- lån. "

Startlån Husbanken " -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000

Lån/forskottering

Tilskot og refusj. Inntekt -8 450 -2 900 0 -850 0

Kompensasjon for merverdiavg. " -29 429 -21 210 -8 282 -3 460 -14 360

Eigenkapital:

Frå driftsbudsjettet Inntekt 0 0 0 0 0

Frå driftsbuds.konsesj.avg. " -15 152 -16 000 -14 000 -16 000 -12 400

Mva- komp. Invest. " 0

Sal av faste eiged. o.a. Inntekt -4 000 -2 500 -900 0 0

Mottatte avdrag på utlån,

og sal av aksjer/and. Innbet. 0 0 0 0 0

Avdrag form/startl. Innbet. -795 -1 325 -1 915 -2 115 -2 325

Bruk av ubunde inv. fond Int.f in.tr. 0 0

Bruk av bunde fond "

Bruk av kommunikasjonsfond Int.f in.tr.

Bruk av diposisjonsfond " -4 000 0 0 -5 000 -5 000

Bruk av likviditetsreserve "

Udekka "

SUM FINANSIERING -214 585 -165 892 -66 315 -43 915 -92 725

43

2017 2018 2019 2020 2021

Prosjekt.nr.Investeringsprosjekt: BRUTTO BRUTTO BRUTTO BRUTTO BRUTTO

INV. INV. INV. INV. INV. Merknader:

FORMANNSKAPET

Fellesprosjekt:

1.090.01 Universell utforming kyrkjebygg 450 500 300

1.002.05 IT-samarb. i Ryfylke 2 190 1785 1000 1000 1000

1.001.01 IT-samarb.lokale invest. 1 300 500

1.011.01 Nettbrett i omsorg 225 225

1.012.01 Utskifting PC lærar / elevar 5 000

1.015.01 Utskifting PC vaksenopplæringa 200

1.012.02 Oppgradering av smartboard 2 000

1.016.01 Nytt klientprogram PPT 100 100

Sum Fellesprosjekt 4 265 3 310 1300 3000 6000

Oppvekt

2.023.01 Gullingen naust 700

2.024.01 Rampe sjøsetting av båtar m.m. 400

2.021.01 Lager / Personalrom Joagarden 6550 5700

2.019.01 Vinjar skule 100

2.026.01 Oppgradering Nesflaten skule 10 325 1200

17 675 7300 0 0 0

Kultur

5.003.01 Suldalshallen, ventilasjon 1000

5.010.01 Symjehall/Badeanlegg 82580 60000 Tippemiddelprosjekt

5.015.01 Ny kunstgrasbane Sand 2150 Tippem.pr. 1/3 Sand IL

5.014.01 Fornying Kulturhuset 2000

84730 60 000 2000 1000 0

Helse og omsorg

3.005.05 Telemedisinsk utstyr 600 600

3.008.03 Heimetj. Bufellesskap PU 6500 7700

3.017.01 Framt. bruk av eksisterande 1000 3900 22000 10000 70000

Demenssenter Vinjar

Bustader / Dagtilbod / Base Jelsa

8100 12200 22000 10000 70000

Næringsbygg/område:

4.035.01 Sandsf./Fossheim planlegging 300

4.019.01 Sentrumsareal, Sand 22 000 1 500 2016 200`pl. sentr Sør

4.019.04 Sand sentrum, byggetr. 2 5 000 10000

4.011.01 Kjøp av næringsareal 3 990 2 700 1000 1000

4.024.01 Opparbeiding næringsareal 2 000 5000 5000

Sum næringsomr. 26 290 11 200 11000 6000 5000

4.043.01 Opparbeiding bustadfelt 13000 17500 5000

4.039.01 Kommunalt bustadfelt S.osen, pl.l. 90

4.041.01 Vanvik bustadfelt 100 110

4.046.01 Reguleringsplan Erfjord 300

5.052.01 Bustadfelt Skjerahaug

4.051.01 Reguleringsplan Sandaneset,Jelsa 300 100

44

2017 2018 2019 2020 2021

Prosjekt.nr. Investeringsprosjekt: Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto

inv inv inv inv inv Merknader:

Bustadfelt:

4.050.01 Reguleringsplan Arbeidsskulen 310

4.045.04 Reguleringsplan Randåsen 300

4.053.01 Stølane Sør 6550 Utgår

4.054.01 Stølane Sør, avtale justering mva 1157

Sum bustadområde: 20650 18 867 5300 0 0

Bygg/bustader:

4.015.02 Kjøp/bygging kommunale bustader 5880 5,3 mill

4.015.09 4-mannsbustad Maleniusåsen 6500

4.015.10 Austamnnsvegen Sand, leiigh. 1 100 1,9 frå Husb.delf inans.

4.015.11 Austamnnsvegen Sand, leiigh. 2 100

4.054.02 Stølane Sør, kjøp av husvære 2000

4.048.02 Kjøp husvære Nesflaten 2000

Sum bygg/bustader: 6080 8500 0 0 2000

Vatn og avløp:

6.035.02 VA-Sand, avlsan. Rallebekken 400 400 4000

6002.01 Sand vassv. Opprusting 100

6.049.01 Nytt vassv. Sand 500 490 8000

6.050.01 VA Nordenden Sand plan/prosjekt 290

6.011.02 Kloakk Bogsfj. - Erf jordfj. 100

6.041.01/02?Kloakkrenseanlegg Sand 14700 17500

6.045.01 Mosvatnet distr. Vatn 800

6.045.02 Mosvatnet behandl. Vatn 5000 4 900

6.045.04 Mosvatnet avlaupsreinsing 3000 100

6.047.01 VA Rota, Mosvatnet 300 5000

6.036.01 Ny vassfors, Vatlandsvåg/Kjølvikstølen 300

Sum vatn/avløp 24 890 23 690 5 300 12 000 0

Vegar:

7.060.01 Utbetring veg Bjergajuvet 2600 2500

7.058.01 Hålandsosen kai 3 400

7.059.01 Mork bru 500

7.057.01 Gangveg Sand - Garaneset 2000 1700

Sum vegprosjekt 8 500 4 200 0 0 0

Andre tiltak:

4.031.01 Grunnkjøp 1000

6.052.02 1 varebil VA 500

Varebilar teknisk drift 500 500

6.056.01 Ny branngarasje Jelsa 1600 1550 9000

6.057.01 Ny brannbil Jelsa 700

6.057.02 Kjøp av tankbil 5000 Tilskot 1 mill.kr. Vegv.

6.053.03 Brannstasjon Sand, forprosjekt oppgr. 200

6.053.04 Brannstasjon S.osen, forprosjekt opp. 200

5.012.01 Erfjord kyrkjegard, grunnkj/opparb. 10 200 1800

4.044.01 Sand småbåthamn 460 2100 Ref. båtfor. 850 000,-

5.011.01 Badeplass Neset 1000 990

Sum Andre tiltak 4310 8 700 10 800 3 000 500

SUM FORMANNSKAPET 205 490 157 967 57 700 35 000 83 500

45

Korleis er investeringane finansiert?

Det er fem hovudkjelder til finansieringa:

Nye lån i økonomiplanperioden: Kommunen

tek opp lån kvart år i perioden, totalt 125,4

millionar i fireårsperioden. Samtidig betaler

me ned låna med avdragstid på 20 år.

Lånegjelda i slutten av perioden vil då vera på

327,6 millionar.

Dette vil utgjere ca 68 % av driftsinntektene.

Lånegjelda bør ikkje overstige 75% av

inntektene i følgje TBU (Teknisk

berekningsutval). Samtidig er kommunen ein

av dei få kommunane som SSB ikkje reknar

har negativ rentebærande gjeld. Dette skuldast

at me har eigne utlån, gode fond, lån i

sjølvkostområdet og kan ha lån kor staten

betaler rentene.

Kommunen skal få 17 millionar av tippemidla

til badeanlegget. Desse må nyttast til

finansiering av investeringar. Rådmannen har

ikkje lagt desse inn, men skulle dei koma til

2021 vil låneopptaket bli redusert tilsvarande.

Fig: Utvikling i låneopptak. R= rekneskap. B = budsjett. ØP = økonomiplan

Overføring frå driftsrekneskapen til

investering: Totalt i økonomiplanperioden er

det rekna inn kr 58,4 millionar til dette. Dette

er midlar henta frå konsesjonsavgiftene.

MVA-refusjon: Det blir gitt refusjon av

momsen på investeringar. For oss gjeld det kr

30,4 millionar i økonomiplanperioden (det er

ikkje budsjettert med momskompensasjon for

Suldal Bad i 2018, ref skriv i frå skatteetaten).

Sal av eigedom: Det er planlagt eigedomssal

på 3,4 million i perioden. Dette gjeld fyrst og

fremst sal av bustader som er vedteke av

kommunestyret og sal av nye

bustadeigedommar.

Bruk av fond: I økonomiperioden blir utbyttet

i frå Suldal Elverk nytta i drifta i 2018 og

2019. I 2021 og 2022 blir utbyttet i frå Suldal

Elverk nytta til å finansiera investering.

Tilskot frå stat: Det er ikkje sett inn tilskot frå

staten. Når det gjeld bygging av

omsorgsbustader og sjukeheimsplassar vil

Staten no berre gje tilskot til rom som gir auke

i talet på plassar. Det vil me ikkje få i Suldal.

Det er ein overgangsordning slik at med dei

prosjekta som er ferdig i løpet av 2020 kan det

bli gitt støtte.

Fig: Alle tal i heile tusen. Tala er henta i frå oversyn investering.

Utviklin i opptak av lån til investering R 16 B 17 B 18 ØP 19 ØP 20 ØP 21

Nye lån 49 492 24 065 36 218 11 490 53 640

Avdrag 22 000 22 335 24 195 25 798 27 301

Forventa lånesaldo 31.12 274 382 301 874 303 604 315 627 301 319 327 658

Nøkkeltal lån

Lånegjeld per innbyggjar i 1000 70 300 78 348 78 168 81 263 77 580 84 361

Lånegjeld i % av driftsinntektene 61 % 66 % 62 % 66 % 63 % 68 %

46

Bruken av konsesjonsavgiftene

Konsesjonsavgiftene er eigne midlar som

kraftkommunane får. Dei kan berre nyttast til:

Tiltak som fremjar næringsliv og busetnad

Kommunale investeringar.

Under er ei oversikt over korleis rådmannen

foreslår å nytta konsesjonsavgiftene. I tillegg

til tiltak som er årlege vart det i 2017 foreslått

å satsa ekstra på arbeidsplassutvikling. Då det

er ein god del unytta midlar igjen av desse

løyvingane vert det ikkje foreslått nye midlar i

2018, men frå 2019 og ut perioden.

For tida er kommunen velsigna med mykje

anleggsarbeid, men det blir viktig å arbeida for

faste arbeidsplassar når dette arbeidet minkar.

Støtte og tiltak til andre:

Det blir sett av rundt 7 millionar til å støtta

ulike tiltak i tråd med tidlegare vedtak i

kommunestyret (museet, støtte til

primærnæring og kulturminner, Suldal vekst,

reisemål Ryfylke, mm)

Landbrukstilskotet vert auka i 2018 og 2019

for å eventuelt å ta høgde for tilskot til

eggprodusentar i 2018 og landbruksprosjekt i

2019.

Det vert sett av ein sekkepost til

kommunikasjonsføremål. Denne vert for 2018

foreslått nytta med kr. 250.000 til tilskot til

Nesflaten Drivstoff AS, kr. 200.000 til

spleiselag hurtigladar og resten til spleiselag til

betre mobildekning.

Det vert gitt tilskot til:

Fornying av flytebrygger på Erøy med kr.

250.000.

750.000 til renovering av bedehuset Betel i

Erfjord.

Kr. 500.000,- i 2018 og Kr. 250.000,- i 2019.

Snøkanon ved lysløypa ved Mosvatnet med kr.

750.000 i 2018 og kr. 250.000 i 2019.

Rygjatun Eigedom får støtte på 3 millionar i

perioden 2018 til 2020.

Støtte til eggprodusentane:

2 produsentar i 2018 med kvar Kr. 250.000,-

og 2 produsentar i 2019 med kvar Kr.

250.000,-.

Næringsutvikling:

Gjennom overføring frå 2017 blir det sett av 2

millionar til næringsutvikling gjennom «Eit

døgn ekstra i Suldal, ny industri til Suldal og

anna aktuell utvikling. I 2019-2021 er det

avsett 1,4 million årleg til nærings- og

reiselivsutvikling. I tillegg er det avsett midlar

til opparbeiding av næringsområde. Dette gir

høve til tilskot og utlån til næringslivet.

Overføring til kommunale investeringar:

Neste år blir det foreslått å overføra total 16

millionar til kommunale investeringar,

inkludert opparbeiding av næringsområde med

2 million, opparbeiding bustadfelt med 4,5

million og sentrum byggetrinn 2 med 5

million.

Fig: Frå arbeidet med Torget på Sand

47

Vedtak i kommunestyret, sak 95/16: Fordeling av midla til primærnæringa er delegert til LMT-utvalet, midla til «Næringsutvikling/

reiselivsutvikling» er delegert til Formannskapet.

BRUK AV KONSESJONSAVGIFTER OG AVKASTNING NÆRINGSFONDET

2017 2018 2019 2020 2021

DRIFTSTILTAK

Reisemål Ryfylke - driftstilsk. 412 000 428 000 428 000 428 000 428 000 R

Suldal Vekst AS 2 054 000 2 095 000 2 095 000 2 095 000 2 095 000 R

Løypekjøring Mostvatnet, tilskot 550 000 600 000 600 000 600 000 600 000 R

Tilskot bygdeutviklingsstilling 261 000 298 000 298 000 298 000 298 000 R

Vinterlandbruksskulen driftstilsk 46 000 46 000 46 000 46 000 46 000 R

Tilskot "Toppvolley Norge" 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 R

Ryfylkemuseet - utviklingsdelen 823 500 737 000 737 000 737 000 737 000 R

Livet på Nes 80 000 0 0 0 R

Prosjekt "kulturferje i Ryfylke 100 000

Avsetjing til kommunikasjonsfond 0 0 0 0 0 R

Sentrumsleiar 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 R

Formannskapet sin disp.konto

til støtte til utviklingstiltak 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 R

Landbruksstøtte 1 793 300 1 800 000 1 800 000 1 800 000 1 800 000 BY

Suldalsbonden mot år 2050 200 000 200 000

Tilskot skjøtsel av kulturminne 180 000 180 000 180 000 180 000 180 000 BY

Kalking Suldalslågen - netto 317 000 317 000 317 000 317 000 317 000 BY

Næringsutvikling/Reiselivsutvikling 1) 1 400 000 0 1 400 000 1 400 000 1 395 000 R

Prosjekt "eit døgn ekstra i Suldal" 1) 500 000 R

Prosjekt ny industri i Suldal 1) 1 000 000 0 0 0 R

Kommunikasjonsføremål 565 480 575 000

Tilskot Rygjatun eigedom - rehab. 1 000 000 1 000 000 1 000 000

Tilskot Betel Erfjord - 500 000 250 000

Tilskot til snøkanon Gullingen 750 000 250 000

Tilskot til flytebrygge Erøy 250 000

Støtte til eggprodusentane 500 000 500 000

Avsetjing til konsesjonsavg.fond R

Avsetjing til fondskapitalen UF 0 520 000 295 000 4 900 000 R

Styrking av UF sikringsfond 2 300 000 R

INVESTERINGSTILTAK

Aksjekjøp 2 000 000

Næringsareal 2 000 000 1 000 000 1 000 000

Opparbeiding næringsareal 2 000 000 5 000 000 5 000 000

Overføring til investering 11 152 067 14 000 000 13 000 000 10 000 000 7 400 000 R

27 538 867 26 996 480 25 846 000 25 846 000 25 846 000

Konsesjonskraft/avk.næringsfond 27 538 867 26 996 480 25 846 000 25 846 000 25 846 000

Diff avsett på bunde fond 0 0 0 0 0

Til avsetjing

Konsesjon 24 946 000 24 946 000 24 946 000 24 946 000 24 946 000

Konsesjonsavgift frå fond 1 692 867 1 150 480

Næringsfondet

Renter bank 550 000 550 000 550 000 400 000 400 000

Renter utlån 350 000 350 000 350 000 500 000 500 000

27 538 867 26 996 480 25 846 000 25 846 000 25 846 000

1) Budsjetterte midlar i 2017 som ikkje vert nytta, vert avsett til fond for å nyttast til føremålet året etter.

Dette utgjer pr. 15.08.2017 om lag 2 mill. kroner.

48

Resultat

Her viser me budsjettert netto driftsresultat i kr (heile tusen) og i %.

*For 2017 måtte ein budsjettere med eit lågt resultat grunna sein melding om redusert eigedomsskatt.

Oversikt over bruk av fond i perioden står på

side 28.

Som det går fram av tabellen blir det

budsjettert med at kommunen skal ha eit

positivt netto driftsresultat desse åra, men

rådmannen når ikkje målsetninga på 3,75%.

Samtidig når me alle åra opp i målsettinga som

teknisk berekningsutvalet rår til; 1,75 %.

Årsaka til at Suldal burde ha høgare resultat er

midla me kvart år set over frå konsesjons-

avgiftene til investeringar/avsetningar. Dette er

midlar som ikkje kan nyttast i ordinær drift,

men når dei blir nytta til investeringar bidreg

dei til positivt netto driftsresultat. Suldal

kommune burde ha som mål å ha 1,75 % når

me ser bort i frå denne bruken.

I resultatoversikten har rådmannen ikkje tatt

omsyn til forslaget i statsbudsjettet om fjerning

av eigedomsskatt på maskinar og

installasjonar. Dersom forslaget får

gjennomslag må kommune allereie neste år

starte prosessen med ny driftstilpassing.

Budsjettert driftstilpassing i 2017-2019 får full

effekt i 2020.

Det må vurderast nye tiltak for å kome opp i

ønske målsetting på 3,75%. Konsekvensane av

låneopptak til framtidas omsorg

(demenssenter med meir) gjer seg gjeldande

med renteauke i 2021, og får full effekt med

renter og avdrag i 2022.

Det er nytta fond for å balansere budsjettet i

heile økonomiplanperioden, men størst del i

2021. I 2021 er det nytta mindre til overføring

til investering enn året 2018-2020, fordi me har

avsett til fondskapitalen.

Frå 2020 vert igjen utbytte i frå Suldal Elverk

nytta til investeringar.

Netto driftsresultat i 1000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Netto driftsresultat 19 099 18 635 8 752 10 668 10 559 15 188 12 331

Netto driftsresultat 3,75% 17 015 17 489 17 526 17 799 17 583 17 612 17 488

Avvik 2 084 1 146 -8 774 -7 131 -7 024 -2 424 -5 157

Netto driftsresultat % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

i % av sum inntekter 4,2 4,0 1,9 2,2 2,3 3,2 2,6

i % av sum inntekter utan

konsesjonsavgiftene 0,0 0,7 -1,4 -0,9 -0,8 -0,3 -1,1

49

50

HANDLINGSPROGRAM 2018-2021 Handlingsprogrammet følgjer opp måla og strategiane som er satt i “Kommuneplan for Suldal

kommune 2015-2024”.

Gul farge er målsetjingane i kommuneplanen.

_______

Brukar-, medarbeidar- og innbyggjarundersøkingar i Suldal kommune

Brukarundersøking Mars Sist gjennomført Planlagt gjennomført

SFO Foreldre/føresette i 2005,2011, 2013 2018, 2021

Rådmannen, sosialtenesta 2013 2018, 2021

Suldal barnehage 2004, 2008, 2011, 2013, 2015 2018, 2021

Kultur, kulturskulen* 2013, 2018, 2021

Elevundersøking 2013 Kvart år *

Ander brukarundersøkingar:

• "Brukere med rus- og psykiske helseproblem - Brukerplan." Kvart år. Ansvarlig: Helse Stavanger

• "Evaluering av brukererfaringer med kommunale rustjenester." Ansvarlig KoRus Midt Norge

September Sist gjennomført Planlagt gjennomført

Heimetenester Brukarar, bebuarar og pårørande i

institusjon og heimetenester i 2004,

2009, 2011, 2013, 2017

2020

Suldal sjukeheim

Bygdeutvikling, byggjesak 2011, 2013, 2016 2019

Teknisk drift, vatn og avløp 2011, 2013, 2016 2019

Kultur, bibliotek 2011, 2013 2018, 2021

Helse, helsestasjon 2011, 2013, 2017 2020

Helse, ergo- og fysioterapi 2011, 2013, 2017 2020

Medarbeidarundersøking Februar Sist gjennomført Planlagt gjennomført

Medarbeidarundersøking 2007, 2010, 2012, 2015 2018

Innbyggjarundersøking September Sist gjennomført Planlagt gjennomført

Innbyggjarundersøking 2010, 2013, 2018

Ungdomsundersøking 2013, 2016 2019

*Når det gjeld elevundersøking og foreldreundersøking i skulane så går dette via staten sitt system (UDIR). Alle dei andre går via KS sitt

system bedrekommune.no

51

1. Folketal og arbeid Mål: Fleire skal bu og arbeida i Suldal.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

0.0 Utvikle samarbeidet med politi om

politikontakt, politiråd og SLT-koordinator

18-

1.1 Den viktigaste målgruppa for arbeidet

med tilflytting til Suldal er Suldalsungdom.

1.1.1 Halda fram med gratis abonnement av

Suldalsposten til studentar og militære, jf.

avtale med Suldalsposten

16-

1.2 Kommunen skal ha tilgjengeleg

attraktive bustadtomter på Sand og i

grendesentra. Områda for spreidd busetnad

som allereie finst skal oppretthaldast.

1.2.2 Sandaneset, Jelsa (INV)

Planlegging

17

0,3 mill

1.2.3 Regulering / opparbeiding bustadfelt

Regulering av bustadfelt Suldalsosen og

Stølane Aust i 2017.

Teknisk planlegging bustadfelt Suldalsosen,

bustadfelt Sandaneset og bustadfelt Stølane

Aust i 2018.

Oppstart av opparbeiding av bustadfelt

Suldalsosen og Stølane Aust i 2019

16

17

18

19

3,0 mill

10,0 mill

4,5 mill

5,0 mill

1.3 I kommuneplanperioden kan det dukka

opp nye utenkte prosjekt. Når kommunen

får søknader som kan føra til nye

arbeidsplassar er dette samfunnsinteresse

av så stor vekt at det talar for dispensasjon

frå vedtekne planar.

1.3.2 Prosjekt for å skaffa

industriarbeidsplassar til Suldal

17- 1,0 mill

1.4 Det er eit mål at det skal vera

utleigebustader tilgjengeleg.

1.4.1 Bygge 4-mannsbustad (INV)

Kjøpe husvære i Stølane Sør .

Kjøpe husvære på Nesflaten

17-

18

21

10,624mill

2,0 mill

2,0 mill

1.5 Som eit ledd i å halde på og å tiltrekkje

seg fleire barnefamiliar skal kommunale

tilbod som gjeld desse prioriterast.

1.5.1 Aktiv bruk av Startlån (INV)

16- 5,0 mill

1.6 Tilflyttarar frå både inn- og utland skal

integrerast i Suldalssamfunnet.

Grendautvala, skular og barnehagar i

tillegg til frivillige krefter har ei særskild

rolle i dette arbeidet.

1.6.1 Gje velkomstpakke til nyinnflytta og

arrangera eigen «Ny i Suldal-dag»

16-

1.6.2 Forsøka å tilby vennefamiliar til alle nye

familiar som flyttar til Suldal.

18-

1.6.3 Aktivt søkja etablering av arbeidsrelaterte

aktivitetstilbud for vaksne innbygjarar i

arbeidsdfør alder.

18-

1.7 I Suldal skal me ha nærleik til gode

tilbod. Kommunesenteret Sand skal med

medvit byggast til ein stad som

1.7.1 Halda fram med støtta til sentrumsleiar.

Støtta skal fortrinnsvis nyttast til arbeid med

nyutvikling av arrangement.

15-

150.000

(kons.avg)

52

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

innbyggjarane i grendene ynskjer å nytta

som kommunesenter.

1.7.2 Starta opp drifta av Suldal bad 18

2,5 mill

2. Samfunnsutvikling og samfunnstryggleik

2.1. Areal og arealutvikling

Mål Ei berekraftig og langsiktig forvalting av arealressursane for å styrka busetnad og næringsliv,

samstundes som ein tek vare på mangfaldet og kvalitetane i Suldalsnaturen. Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

2.1.1.Styrka Sand som kommunesenter, men

og syta for livskraftige grender.

2.1.1.1 Gjennomføra tiltak i

Torgområdet, Bekkjatorget /

strandpromenade og Sentrum sør på

Sand.

15- Sjå pkt.

2.2 Næring,

tiltak 4.2

2.1.2. Ha tilgjengelege attraktive bustad-

tomter på Sand og i alle grendesentra. Ha

tilgjengelege leigebustader i kommune-

senteret. Vurdera omforming og fortetting

som alternativ og supplement til bruk av nye

område, særleg på Sand der ein konkret bør

sjå på moglegheitene innan

reguleringsplanane for Prestaåsen og

Randåsen.

2.1.2.1 Planleggja og byggjemodna

bustadfelt på Sand og i grendesentra slik

at det er tilgjengelege tomter.

Sand – Haugen - byggjeklart

Erfjord – Stølane –byggjemodna

Jelsa – Sandaneset – regulera og

byggjemodna (varsla)

Suldalsosen – Brakåsen/Klypetjønn –

byggjemodna

Vanvik – byggjeklart

Kjølvikstølen – byggjeklart

Marvik - byggeklart

Nesflaten – byggeklar tomt

16- Sjå pkt 1.

Folketal og

arbeid, tiltak

2.2-2.4

2.1.3. Syta for at barn, unge, eldre og

funksjonshemma sine interesser vert

ivaretekne i planlegging og utbygging av

bustadområde. Alle nye bustadområde skal ha

leikeplassar.

2.1.3.1 Laga gode rutinar som sikrar

medverknad i planprosessane for lovfesta

organ, samt folkehelseperspektivet og at

barn og unge sitt perspektiv skal

ivaretakast

16-

2.1.4. Ha eit langsiktig perspektiv på Suldal

som hyttekommune. Nytta

strandsoneanalysen ved tilrettelegging for

hytter langs sjøen. Vera positiv til forsiktig

fortetting og utviding av hytteområde langs

sjøen der dette kan skje utan større konfliktar.

Ikkje opna nye, urørte strandområde for

utbygging før det etablerte

utbyggingspotensialet er realisert. Vera

varsam med tilrettelegging for hytter i

fjellområde med villrein og andre viktige

verneverdiar. Kommunen vil halda på

byggegrensa for hytter i Breiastøldalen.

2.1.4.1 Ha sjekkliste med desse punkta

som alle framlegg til reguleringsplanar

vert sjekka mot.

2.1.4.2 Kartleggja og verdsetja

friluftsområde i samarbeid med

Fylkeskommunen.

16

18

Søkja

prosjekt-

midlar frå

fylkes-

kommunen

2.1.5 Ha tilgjengeleg kommunalt næringsareal

på Sand og elles vera positiv til

næringsetablering i alle grender. Byggemodna

kommunale næringsområde i grendene etter

2.1.5.1 Vurdera vidare arbeid for å skaffa

næringsareal på Sand

16- Sjå pkt.

2.2 Næring,

tiltak 1.2

53

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

behov og etterspurnad. Bidra til smidig

dispensasjonshandsaming dersom det kjem

søknader om viktige næringsetableringar i

kommuneplanperioden i område der det ikkje

er opna for dette og der slik etablering kan skje

utan vesentlege konfliktar med ålmenne

interesser.

2.1.5.2 Regulera og starta opparbeiding

av næringsområdet ved Tysingvatn

18 2,0 mill

2.1.6 Ha ei berekraftig forvalting av sjøområda

med vekt på fleirbruk, men der einskilde

område kan avsettast til meir eksklusiv bruk.

Ta vare på Sandsfjorden som nasjonal

laksefjord på ein god måte. Satsa på større,

felles småbåtanlegg.

2.1.7 Ta omsyn til ålmenta sine interesser,

verneverdiar og tryggleik i arealforvaltinga og

legga folkehelseprinsippet til grunn. Legga til

rette for friluftsliv ved t.d. etablering av

samanhengande turveg/stisystem også i

låglandet, jf.. Sti- og løypeplan.

2.1.7.1 a Planleggja og opparbeida tursti-

system på strekninga Garaneset-

Suldalsosen

07-11

13

100.000

2.1.7.1 b Høse ”Langs Lågen” (INV)

Gangveg Sand – Garaneset

Planlegginga ferdig, prosjektering pågår

Bygging 2018

Deler av gangvegen vert tilrettelagt med

universell utforming. (der det er mogleg

med omsyn til terrenget)

17-

2,0 mill

2.7.1.2 Årlege vedlikehald, rydding og

justeringar av trasèar i skiløypenettet.

14-

20.000

2.1.7.3 Badeplass Neset (INV)

Gjennomføring parallelt med prosjektet

nytt kloakkrenseanlegg Sand i 2018

17-18 1,0 mill

2.1.8 Syta for at viktige jord- og

skogbruksområde og framtidige ressursar som

t.d. viktige grus- og pukkreserver, ikkje vert

nedbygde ved t.d. spreidd bygging.

2.1.9 Forvalta Suldalsheiane i tråd med

prinsipp som er nedfelte i “Heiplanen”.

2.1.9.1 Delta i aktuelle samlingar 17-

2.1.10 Forvalta areala langs Nasjonal turistveg

Ryfylke, inkludert Rv 13 gjennom

Suldalsdalføret, på ein måte som opprettheld

og styrkar natur- og kulturopplevingane for

turistar og fastbuande.

2.1.10.1 Vera aktiv for å få god skilting

langs vegen, og om aktuelle stoppe- og

aktivitetspunkt.

2.1.10.2 Vera aktiv for at det blir skoga

og rydda slik at det blir god utsikt

18 –

2.1.10.3 Delta i prosjektet «Nasjonal

turistveg i Ryfylke»

17-18 80.000

(av avsette

midlar til

reiselivs-

næring )

54

2.2. Næring

Mål:

Suldal skal vera attraktiv for nærings- og besøksutvikling, verdiskaping og vekst med grunnlag i

lokale ressursar.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

2.2.1. Påverka og forbetra

rammevilkåra for næringslivet

2.2.1.1 Evaluera kommunens samla

næringsutviklingsarbeid.

18

2.2.1.2 Kjøp og utvikling av næringsareal

(INV)

Samordnast med tabell/investeringsoversyn.

Arbeidet med nytt næringsareal på Sand må

intensiverast. I tillegg må ein undersøkja om

areal/bygg i Gåsavikja og på Garaneset kan

utnyttast betre.

16

17

18

19

20

21

2,0 mill

2,0 mill

2,0 mill

1,0 mill

6,0 mill

5,0 mill

2.2.1.3 Ved politisk semje om trong for nytt

næringsareal før 2020 vil Suldal kommune

på kort varsel syte for nødvendige løyvingar

og igongsetting av slik opparbeiding

17-

2.2.1.4 Vurdera området på Lovraeidet som

framtidig kommunalt næringsområde

17-

2.2.2. Fremja utvikling og vekst i

eksisterande næringsliv

2.2.2.1 Landbruket i Suldal skal og i

framtida vera ei av dei viktigaste næringane,

og eksisterande støtteordningar skal

oppretthaldast, jf Aksjonsplan landbruk

18-21 1,8 mill

(konsesjon

savgift )

2.2.2.2 Ta kontakt med

næringsorganisasjonene og starta prosjekt

«Suldalsbonden mot år 2050».

18

19

0,2 mill

0,2 mill

(konsesjon

avgift)

2.2.2.2 Støtta opp om Suldal vekst sitt arbeid

i høve innovasjon og entreprenørskap.

16-

2.2.2.3 Nytta midlane i Ulla Førre

næringsfond målretta mot utvikling og vekst

i næringslivet

16-

2.2.2.4 Ha fokus på endringar i «lov om

offentlege anskaffelser» og anna regelverk

for å styrkja deltaking frå lokalt næringsliv i

tråd med kommunen sin innkjøpsstrategi

17-

2.2.3. Ha fokus på utvikling av

gründermiljø

2.2.3.1 Støtta opp om Suldal Vekst sitt

arbeid med entrepenørskap blant barn og

unge der Læring i næring er eit av verktøya.

11- 142.000

2.2.3.2. Vera aktiv for å skaffa interessentar

til Grøne datasentre og anna industri.

16 -

2.2.4. Utvikla besøksnæringane:

Reisemålsutvikling

Sentrumsutvikling

Styrka Sand som handels- og

opplevingssentrum

2.2.4.1 Vera med i revisjon av

handlingsplanen til Reiselivsplan for

Ryfylke.

16-

2.2.4.2 Sentrumsareal, Sand (INV)

Torget-gjennomføring i 17

16

17

14,6 mill

12,0 mill

55

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

Opplevings- og

kulturnæringsutvikling

Utvikla gode nettverk mellom

offentlege og profesjonelle

kulturaktørar, reise- og næringsliv

som saman bidreg til utvikling av

kulturlivet og skaper synergiar i

samfunnsutviklinga.

Sentrum sør- meieriområdet og

Bekkjatorget og strandpromenaden

18

19

5,0 mill

10,0 mill

2.2.4.3 Riva ein del av meierieigedommen.

Det er løyvd 3mill i 2017. Desse midla blir

overført.

17-

2.2.4.4 Vidareføra prosjekt «Eit døgn ekstra

i Suldal» (0,3 mill overført i frå 17)

17-18

2.2.4.5 Gjennomføra kartlegging av

offentlege toalett, arbeida for at Statens

Vegvesen og fylkeskommune tek ansvar på

naturlege stader, samt vurdera kor

kommunen skal gjera eigne avtalar.

18-19

2.2.4.6 Setja opp ladestasjonar for el-sykler

på aktuell stader

18-

2.2.4.7 Sikra tilgjengelig offentlige toalett på

Suldalsosen

18-

2.2.5. Ha fokus på rekruttering av

bransjespesifikk arbeidskraft

2.2.5.1 Samarbeida med Suldal Vekst med

utgangspunkt i avtale.

16-

56

2.3. Kommunal infrastruktur

Omfattar bygg og eigedomar, vegar, kaiar, vassforsyning og avløpsanlegg.

Mål:

Suldal kommune skal ha ein god og kostnadseffektiv infrastruktur.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

0.1 2.3.0.0 Innføra bompengar på

kommunale fjellvegar og betaling for

bubilar

17-18

2.3.1. Utbygging, drift og vedlikehald

av kommunal infrastruktur skal vera

kostnadseffektivt. Det skal utarbeidast

vedlikehaldsplanar for alle kommunale

bygg og anlegg.

2.3.1.1 Bygga om Sand barnehage,

avdeling Joagarden,

17

6,54 mill

2.3.1.2 Fullføra bygging av nytt

badeanlegg (INV med mva)

Driftsutgifter (sjå Kultur)

17

18

87,2 mill

15,0 mill

2.3.1.3 Fornying kulturhuset (INV) 19

2,0 mill

2.3.1.4 Greia ut framtidig bruk av

eksisterande bygningsmasse innan

omsorgstenestene med utgongspunkt i

brukarbehov (INV)

(Forventa statsrefusjon,40%, vert delvis forskottert

med bruk av disposisjonsfondet)

17

18

19

20

21

1,0 mill

3,0 mill

22,0 mill

10,0 mill

70,0 mill

2.3.1.5 Bygga leiligheiter til bufellesskap

/ avlastning (INV)

17

18

6,47 mill

1,7 mill

2.3.1.6 Oppgradering til ventilasjons-

anlegg med varmegjenvinning –

Suldalshallen (INV)

20 1,0 mill

2.3.1.7 Vurdera framtidig bruk av frigjort

areal på sjukeheimen og Bjødnateigen

ved bygging av demenssenter i

Suldalsosen

18-20 Sjå punkt

2.3.1.4

2.3.1.8 Prosjektera ombygging av Jelsa

bu og omsorgssenter til dagsenter,

personalbase og servicebustader

18 Sjå punkt

2.3.1.4

2.3.1.9 Prosjektera demenssenter på

Suldalsosen

18-19 Sjå punkt

2.3.1.4

2.3.1.10 Ny branngarasje Jelsa (INV)

Prosjektering,

Utbygging

17

19

1,6 mill

9,0 mill

2.3.1.11 Oppr.Hålandsosen kai

Driftstiltak

17-18

2,25 mill

57

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

2.3.1.12 Universell utforming

Kyrkjebygg

Tak Sand kyrkje (driftstiltak)

Tak Suldal kyrkje (driftstiltak)

17

18

19

17

19

0,42 mill

0,3 mill

0,3 mill

1,5 mill

1,5 mill

2.3.1.13 Utbetring veg Bjergajuvet

(vidareføring i 2018)

17

2,6 mill

2.3.1.14 Sand småbåthamn

17

20

0,47mill

2,1 mill

(refusjon i frå

båtforeininga

0,85 mill)

2.3.1.15 Opparbeiding av Erfjord

kyrkjegard og parkeringsplass

18

19

0,2 mill

1,8 mill

2.3.1.16 Vurdera plassering av NAV-

kontoret i kommunal bygningsmasse når

det blir ledige lokale

19

2. Opprusting av kommunale vatn- og

avløpsanlegg slik at dei tilfredsstiller

kvalitets- og miljøkrav.

2.3.2.1 Nytt Sand vassverk (INV)

Prosjektering

Utbygging

17

20

0,5 mill

8,0 mill

2.3.2.2 Utbygging av nytt

kloakkrenseanlegg for Sand (INV)

Rallebekken

17

18

17

20

14,7 mill

3,5 mill

0,4 mill

4,0 mill

2.3.2.3 VA-utbygging Mosvatnet (INV)

Ledningsanlegg vatn- og kloakk mm

VA-Rota-planlegging (Mosvatnet nv)

VA-Rota-gjennomføring

(eige prosjekt/punkt)

12-18

18

19

71,18 mill

0,3 mill

5,0 mill

2.3.2.4 Ny vassforsyning Vatlandsvåg /

Kjølvikstølen (INV)

Planlegging

19

0,3 mill

58

2.4. Klima-, energi- og miljø

Mål

Klimautslepp i Suldal skal stabiliserast på 2009-nivå innan 2017.

Energiforbruket skal reduserast og auka del av forbruket skal koma gjennom bruk av alternativ

fornybar energi.

Suldal kommune skal framleis vera ein stor produsent av vasskraft og vil auka produksjonen

på ein berekraftig måte.

Det biologiske mangfaldet skal oppretthaldast, med særleg merksemd på trua og sårbare artar

og naturtypar, på villaks og villrein.

Skapa forståing, respekt og stoltheit for den eineståande kulturarven me forvaltar i Suldal.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

0.0 Arbeida for etablering av fleire ladestasjonar for

bil

18- Spleiselag

Konsesjons-

avgifter

2.4.1.Kommunedelplan for klima

og energi for Suldal kommune,

vedteken 08.05.2012 skal leggast til

grunn for politikken på dette

området.

2.4.1.1 Bruk av alternativ energi skal alltid

vurderast ved utgreiing og planlegging av

kommunale byggjeprosjekt, nybygg såvel som

rehabilitering.

16-

2.4.1.2 Styrka eigen kompetanse på ENØK-tiltak

og støtte som kan gjevast til slike.

2.4.1.3 Suldal kommune skal oppmoda

tiltakshavarar om å vurdera relevante ENØK-tiltak

og muligheter for alternativ energi i sine prosjekt.

16-

2.4.2. Retningslinjene for utbygging

av små kraftverk skal følgjast.

2.4.3.Ved revisjon av

kraftkonsesjonar skal miljøaspektet

tilleggas særskilt vekt.

2.4.3.1 Fullføra arbeidet med ny miljørevisjon for

Ulla-Førre i samarbeid med Hjelmeland og Bykle.

17-

2.4.3.2 Fullføra arbeid med miljørevisjon av

Røldal-Suldal saman med Odda kommune

17-

2.4.4. Støtta miljøfremjande tiltak i

landbruket.

2.4.5. Auka kunnskapen om det

biologiske mangfaldet og nytta

denne aktivt i arealforvaltinga.

Informera aktivt om dette på

kommunen sine nettsider for å

skapa auka forståing og interesse.

2.4.5.1. Arbeida saman med grunneigarane og

Fylkesmannen for å etablera Hamrabø, Mokleiv og

Klungtveit som særskilt verdifullt

kulturlandskapsområde.

17-

59

2.5. Regionalutvikling

Mål:

Suldal kommune skal vera ein aktiv pådrivar og deltakar i regional utvikling og samarbeid.

Suldal skal aktivt søkja regionale løysingar på felles utfordringar i Ryfylke og tilstøytande regionar

(Haugalandet, Hardanger, Vest-Telemark og Setesdal).

Det gjeld samarbeid både med andre kommunar og private regionale interesseorganisasjonar.

Samarbeidsgevinstane skal hentast ut gjennom å gjera samarbeidet meir forpliktande. Fellesløysingar

skal veljast i staden for eigne løysingar der det gir gevinst.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

2.5.1.Suldal vil aktivt ta del i

nettverk og prosjekt som kan

munna ut i nye interkommunale

løysingar.

2.5.1.1 Delta aktivt i IT-samarbeidet i Ryfylke

(INV)

Observera og følgja med på utvikling av andre

interkommunale IT-samarbeid

17

18

19-

2,2 mill

1,5 mill

1 mill

2.5.1.2 Delta i velferdsteknologinettverk for

Haugaland Vekst- kommunane.

18-19

70.000

2.5.1.3 Oppstart av interkommunalt

brannsamarbeid

17- Reduksjon

på 0,5 mill

i 2019

2.5.1.3 Arbeida for utvikling av nye

tenestesamarbeid med Sauda, Ryfylke,

Haugalandet eller andre aktuelle

nabokommunesamarbeid

16-

2.5.1.4 Aktivt ta del i arbeidet med å få eit

slagkraftig Ryfylke-samarbeid også etter 2020

18-

2.5.2. Suldal vil delta i regionalt

utviklingsarbeid som skjer i

private og offentlege

interesseorganisasjonar innan

næringsliv / reiseliv, kunst og

kultur, idrett og liknande.

2.5.2.1 Delta i lag med dei andre kommunane

på Haugalandet i arbeidet med å følgja opp

Utviklingsplanen for Haugalandsregionen.

15-

2.5.2.2 Vidareføra ulike kultursamarbeid i

Ryfylke etter kommunesamanslåingar som

kjem (bibliotek, kunstlag, kulturhaust med

meir

18-

60

2.6. Samferdsle

Mål:

Suldal skal ha trygge vegar – både internt og inn/ut av kommunen.

Suldal skal ha gode kollektivtilbod.

Elektroniske samband skal vera tilgjengelege for alle i Suldal.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

2.6.0.1 Arbeida for ladestasjonar for el-

bilar knytta til rv 13 på Nesflaten, Erfjord

og Suldalsosen

18-

2.6.1. Arbeida for opprustning og

rassikring av RV13

2.6.1.1 Arbeida for å framskunda

rassikring i Rødsliane

17-

2.6.1.2 Arbeida for reguleringsarbeid på rv

13 og at det kjem inn i NTP

-strekninga Kolbeinstveit-Suldalsosen

-Lovradalen-Lovraeidet

-rassikring Bratlandsdalen

-gong/sykkelveg Steine-Hauabjør

18-

2.6.1.3 Arbeida for å få inn

«VELKOMMEN TIL» skilt inn til all

grendene.

18-

2.6.2 Arbeida for heilt eller delope

ferjesamband Nesvik- Hjelmeland til

ferjesambandet eventuelt vert avløyst

med bru/tunnel

2.6.3.1 Saman med Sauda og Vindafjord

arbeida for utbetring av fylkesveg 46/520

18-

2.6.3. Arbeida for betre vedlikehald av

riks- og fylkesvegar

2.6.4.1 Lage plan for dette i samarbeid med

grunneigarar, vegvesenet og reiseliv,

inkludert «Nasjonal turistveg»

16-18

2.6.4. Arbeida for rydding / skoging

langs riks-, fylkes- og kommunale vegar.

2.6.5.1 Saman med fylkeskommunen

arbeida for å etablera venterom i Sand

sentrum.

16-

2.6.5. Arbeida for å oppretthalda og

utvikla raske og tenlege hurtigbåt – og

bussruter inkl. ekspressbussruter. Det må

vera korrespondanse mellom dei ulike

rutetilboda.

2.6.5.3 Arbeida for betre kollektivtilbod

mot Haugesund og Stavanger

17-

2.6.6. Arbeida for realisering av

Haukelibanen. 2.6.7.1 Arbeida for trygg mobildekning langs

hovudferdselsårene i kommunen, gjerne

gjennom eit spleiselag.

16-

2.6.7. Arbeida for full mobildekning

først og fremst der folk bur og ferdast.

2.6.8.1 Arbeida for ein framdriftsplan for

vidare utbygging av fiber i alle deler av

kommunen med busetting. Planlegges

inndekt via speleiselag mellom t.d kunde,

kommune og fylkeskommune.

61

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

2.6.8. Arbeida for full dekning av

datasamband i samarbeid med elverket

og andre aktørar.

2.7. Samfunnstryggleik

Mål:

Suldal kommune skal gjennom si planlegging førebygge risiko for kriser og ulukker, og arbeida med

sikte på å bli minst mogleg sårbar i slike situasjonar.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

2.7.0.1 Kjøpa ny tankbil i tråd med

kommunestyrevedtak (INV)

18 5 mill

(ref

vegvesenet 1

mill)

2.7.0.2 Gjennomføra årleg kriseøving for

krisestaben. Ulike ytre etatar og eigne einingar

bør vera med med jamne mellomrom

16-

2.7.0.3 Arbeida for gode og trygge skulevegar i

tråd med prioritert liste i

Trafikktryggleiksplanen.

16-

2.7.0.4 Førebu oppstart av ny ROS-analyse i

2019.

Leggja vekt på endringar knytt til klima og vær.

18-19

18-

0,1 mill

2.7.0.5 Revidera trafikktrykkleiksplanen 18

62

3. Kunnskapssamfunnet

Mål

Alle barn og unge i Suldal opplever læring og meistring i eit inkluderande og trygt miljø kvar dag. Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

3.1.Satsa på rekruttering og

kompetanseutvikling for dei

tilsette

3.1.1 Nytta statleg ordning for vidareutdanning

innaføre PP-tenesta

17-

180.000

3.1.2 Vidareutdanning av lærarar/statleg

ordning, kommunal eigendel

14-

505.000

3.1.3 Auka lærarane på leirskulen sin

kompetanse innan friluftsliv og andre aktuelle

fagområde.

16-

3.1.4 Rekruttera og kvalifisera tospråklege

lærarar og assistentar

Lage ein kommunal plan med Sauda vgs om

kvalifisering av ufaglærte fagarbeidarar

17-

3.1.5 Vera tidlege og aktive for å rekruttera

lærarar og barnehagelærarar med rett

kompetanse

17-

3.1.6 Kartlegga og utarbeida strategi for

kompetanse og rekruttering i oppvekstområde

18-

3.2.1 Stillingane avsett til ekstra tilrettelagt

undervisning (1,5) skal nyttast målretta for å få

ned talet på elevar som har vedtak om

spesialundervisning.

17-

3.2. Ha kvalitet i alle ledd 3.2.2 Arbeida for til ei kvar tid å ha

barnehagelærarar etter lova

15-

3.2.3 Ta i bruk og evaluera ny modell for

tildeling av ressursar i barnehage og skule

16-17

18-

3.2.4 Gullingen leirskule skal betra samarbeidet

med heimeskulane. Leirskulen skal ha høgt

fokus på å rekruttere nye brukarskular, men vil

også vurdere andre brukargrupper.

16-

3.2.5 Vurdera framtida til ungdomstrinnet på

Nesflaten i eiga sak til kommunestyret

17-18

3.2.6 Utgreia plassering av oppvekstsenter ved

Marvik eller Kjølvikstølen i tråd med F-041/16.

Undersøking blant foreldre med born mellom 0-

16 år, skal vera inkludert.

17-18

3.3.1 Arbeida for å styrka læringsmiljø-

kompetansen slik at alle barn får nytta sine

ressursar og blir godt inkludert i det ordinære

opplegget i barnehage og skule

16-

3.3.2 Læra opp tilsette i alle kommunale

tenester til å forstå kulturforskjellar til

16-

63

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

3.3 Alle barn skal raskt bli

inkluderte i barnehage, skule og

fritid

barn/foreldre som kjem til Suldal som

innvandrarar.

3.3.3 Utarbeida eit system som sikrar at

minoritetsspråklege barn og elevar får

tilrettelagt språkstimulering ved start i

barnehage og skule.

18-

3.4.1 Arrangera «Me bryr oss» - fagkonferansen

for alle einingar som jobbar med barn og unge

der førebygging og tidlig innsats er tema.

Arrangera temakveld for foreldre med same

tema.

17-

3.4. Førebygging og tidleg innsats

skal ha fokus

3.4.2 Utarbeida rettleiarar for førebyggjande

arbeid i skule- og barnehage.

18

3.4.3 Utdanna barnehage og skuletilsette innan

spesialpedagogikk for å jobba førebyggjande

og sikra at barn med vedtak får det tilbodet dei

treng

18-

3.4.4 Vidareføra og implementera

utviklingsarbeidet «Klasseleiing i utvikling» i

Suldalsskulen.

18-

3.4.5 Utarbeida ein kommunal handlingsplan for

førebyggande arbeid mot krenkande åtferd og

mobbing

18-

3.5.1 Foreldre til minoritetsspråklege barn skal

nyttast som ressurs for å styrka

identitetsarbeidet. Dette skal settast i system i

handbok for arbeid med minoritetsspråklege

barn i barnehage og skule.

16-

3.5. Dei ulike tenestene skal aktivt

nytta foreldra som ressurs

3.5.2 Trekka foreldra aktivt med i det

førebyggande arbeidet i skulen/barnehagen.

17-

3.6.1 BTI - Betre Tverrfagleg Innsats

Etablere og implementere ein fast

samarbeidsstruktur som sikrar tidlig innsats,

samordna tenester og foreldreinvolvering.

17- 135.000

3.6. Ha fokus på koordinering og

samarbeid

3.6.2 Utarbeida modell for «systematisk

oppfølging og identifikasjon av utsette barn»

Statlege midlar 17

18-

3.7.1 Leggja til rette for at Ungdomsrådet vert

aktive i aktuelle kommunale prosessar

16-

3.7. Medverknad frå barn og unge 3.8.1 «Trivselsleiarprogrammet» skal koma inn

i fast drift

18-

3.8. Stimulera til fysisk aktivitet

hjå barn og unge.

3.8.2 Planleggja og gjennomføra aktivitetsdag

«Aktiv i Suldal».

17-

3.8.3 Delta i forskingsprosjektet «Lekbasert

læring»

17-

64

4. Å bu og trivast

4.1. Folkehelse

Mål: God livskvalitet for alle i Suldal. Alle som bur og oppheld seg i Suldal skal møte trygge lokalmiljø som inviterer til ei aktiv fritid og fremjar god helse og trivnad. Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

4.1.1. Iverksetja tiltak for å komme dei til

ei kvar tid definerte helseutfordringane i

møte.

4.1.1.1 Arbeida for å etablera ei legevakt som

stettar nye krav jamfør Akuttmedisinforskrifta

18

4.1.1.2 Sikra at skjenking av alkohol skjer på ein

måte som gjer at skadeverknadene vert avgrensa

og at sosiale omsyn vert teke

17-

4.1.2. Leggja til rette for at det einskilde

individ finn fram til gode tiltak som

fremjar eiga helse, restarbeidsevne og

meistring.

4.1.2.1 Ha førebyggande informasjonsarbeid for

å heve debutalderen og redusere alkohol- og

tobakksbruken hjå mindreårige

17-

4.1.2.2 Kommunen skal ha ei aktiv haldning når

det gjeld grøn omsorg (Inn på tunet). Sikra at det

vert søkt på eksterne støtteordningar for dette

tilbodet

17-

4.1.2.3 Kommunen skal satsa på styrking av

psykisk helse og livskvalitet for barn og unge

17-

4.1.2.4 Arbeida for oppretting av

Frivillighetssentral. Gjerne organisert i lag med

eit påtenkt aktvitetssenter for eldre

18-

4.1.3. Auke bruken av helsekonsekvens-

utgreiingar i sakshandsaminga.

4.1.3.1 Folkehelseperspektivet skal vere ein del

av alle slutningar og tiltak som fattast i

kommunen.

4.1.4. Planlegga tilgjengelege, trygge og

grøne bumiljø som fremjar aktivitet,

trivnad og god helse for alle.

4.1.4.1 Dette skal vera del av planlegging i høve

nye bustadfelt .

16-

4.1.4.2 Legge til rette for aktivitet/ leik i Sand

sentrum (finansiering gjennom

investeringsprosjekt i Sand sentrum)

17-18

4.1.4.3 Gjennomføra» prosjekt leikeplassar» kor

velforeiningar og andre blir invitert inn til

opprusting av leikeplassar.

18-19

20-

500.000

300.000

4.1.5. Styrka samarbeid i det

rusførebyggjande arbeidet.

4.1.5.1 Styrke det rusførebyggjande arbeidet.

4.1.6. Støtta alkoholfrie arrangement for

ungdom.

4.1.6.1 Nytta avsette midlar til kultur og

ungdomsråd

16-

4.1.6.2 Samarbeide med ungdomsrådet om å

planlegga og gjennomføra rusfrie arrangement

17- 50.000

4.1.7. Arbeida for eit lokalsamfunn der

bruk av narkotika er uakseptabelt.

4.1.7.1 Haldningsskapande arbeid for å gjera

kvar einskild bevisst på negative konsekvensar

ved bruk av rusmiddel.

17-

65

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

4.1.7.2 Ha faste møtepunkt med førebyggande

politi og politikontakt

17-

4.2. Helse og omsorg

Mål

Suldal skal ha forsvarlege og kostnadseffektive helse,- omsorgs og sosialtenester der det vert lagt vekt

på førebygging og livskvalitet.

Suldal skal ha eit forsvarleg og godt helsetilbod tilpassa den einskilde brukar.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

4.2.1. Gi tenestene på beste

effektive omsorgsnivå (Frå Leon-

prinsippet -Lågaste Effektive

Omsorgsnivå til Beon-prinsippet

– Beste Effektive Omsorgsnivå).

4.2.1.1 Utarbeide rutinar og sjekklister for «gode

pasientforløp»

17-

4.2.1.2 Utarbeide tiltak for å styrkje

brukarmedvirkninga innan somatisk/ psykiatrisk

helsetenester

17-

4.2.1.3 Revisjon inntektskriterier / rutiner

sakshandsaming for heimetenester

17-

4.2.1.4 Implementere kvardagsrehabilitering i alle

ledd (mottatt statlege midlar 0,2mill i 17)

17-

18

4.2.1.5 Styrka kvardagsrehabiliteringstilbodet ved å

auke eksisterande fysioterapeutstilling med 10 – 20

%. (mottatt statlege midlar 0,2mill i 17)

17-

18

4.2.1.6 Styrka det lindrande tilbodet til brukarar og

pårørande i kommunen ved å oppretta ei eittårig 20 %

prosjektstilling. (mottatt statlege midlar 0,2mill i 17)

17-

18

4.2.2. Heimebaserte tenester skal i

størst mogleg grad gis i private

heimar

4.2.2.1 Innføra fullelektronisk kommunikasjon /

mobilomsorg og andre velferdsteknologiske

løysingar (fond)

17-

Fond

4.2.2.2 Innføra aktivitetsven for personar med

demens, slik dei kan bu lengre heima

17-

4.2.2.3 Styrka tilbodet på natt i heimane med eigen

nattpatrulje

18-

4.2.2.4 Greia ut om innhaldet i tenestene og tidsplan

for arbeidet i framtidas omsorg i eiga sak til

kommunestyret

18

4.2.2.5 Vurdera rombehov, utnytting av areal og

prosjektera for ombygging og riving til dagsenter,

personalbase og servicebustader på Jelsa

18- -0,5mill

4.2.2.6 Vurdera rombehov, utnytting av areal og

prosjektera for ombygging og riving til demenssenter

på Vinjar

18-

4.2.2.7 Føreslå bruk om ombygging av sjukeheimen

og Bjødnateigen når demenssenteret er ferdig på

Vinjar

20-

4.2.3. Arbeida interkommunalt og

tverrfagleg der det er

formålstenleg.

4.2.3.1 Delta i nettverk for innføring av

velferdsteknologi på Haugalandet

17 70.000

4.2.3.2 Innreia ein omsorgsbustad til

veldferdsteknologisk bustad som skal nyttast til

visning og til korte rehabiliteringsopphald

18

4.2.4 Styrka førebyggingsarbeidet

innan alle fagområde

4.2.4.1 Innføre tilbod om førebyggjande heimebesøk

til alle 77 åringar

17-

66

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

4.2.4.2 Styrka tilbodet i helsestasjonen og

skulehelsetenesta ved å bli ammekyndig helsestasjon

og auka tverrfagleg innsats med oppretting av 10 %

fysioterapeut i skulehelsetenesta. Tilskotsmidlar på

kr.230.000

17-

18

4.2.5. Drifta skal vera kostnads-

effektiv og samarbeidsorientert

4.2.5.1 Ha ein prosjektkoordinator i arbeidet med

framtidas omsorg

18-

19

150.000

150.000

4.2.6. Utvikla ordningar innan

velferdsteknologi

Sjå punkt 4.2.2.1

4.2.7. Nav skal sikra at brukarane

får rett hjelp til rett tid der arbeid

er førstevalet.

4.2.7.1 Alle skal få tilbod om aktivitet for stønad

uavhengig av alder og stønadstype, inkludert

aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakarar. .

17-

4.2.8. Nav skal hjelpe

arbeidsgjevarar med å få ned

sjukefråveret og rekruttera nye

medarbeidarar til næringslivet.

4.2.8.1 Nav skal delta på to av Suldal Vekst sine

årlege møte.

16-

4.3. Kultur

Mål:

Suldal skal vera ein spydspiss i kulturlivet i regionen med fokus på breidde og mangfald.

Kulturskaping og kulturdeltaking er ein viktig og sjølvsagt del i samfunnsutvikling, identitetsskaping

og livskvalitet.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

4.3.1.Verna om, og satsa på gode basistilbod

som bibliotek, kulturskule, kulturhus og

kommunale og frivillige fritidstilbod i tråd med

statlege føringar i Kulturutredningen 2014.

4.3.2. Tenkja nytt i forhold til samarbeid,

aktivitetar, brukargrupper og kundar med fokus

på brukarperspektivet og etterspurnad.

4.3.2.1 Vurdera samarbeid om

kulturaktivitetar for eldre og andre

grupper i samarbeid med

folkehelsekoordinator og frivillige.

17-

4.3.3. Utvikla gode arenaer, møteplassar og

nettverk ved å styrka dei eksisterande som

fungerer godt og tilrettelegga for nye i tråd med

endrande behov.

4.3.3.1. Få på plass ein driftsmodell

for Suldal bad som legg til rette for

aktiv bruk både for innbyggjarar og

gjester.

17

18

19-

0,2 mill

2,5 mill

3,5 mill

4.3.4. Ha fokus på eksterne tilskotsordningar,

både til eiga utvikling og som formidlar og

tilretteleggjar for andre som kan søkja.

4.3.4.1 Gjera kjent og bruka

Tilskotsportalen i eigen

organisasjon og hjå friviljuge lag og

organisasjonar

16-

4.3.5. Vera drivkraft for å implementera kultur

og kulturskaping i andre tenester i kommunen

og i lokalsamfunnet elles, og synleggjera

kulturen si rolle i det tverrfaglege

folkehelsearbeidet.

4.3.5.1 Etablere kulturskule-

festivalen som eit årleg

arrangement.

4.3.5.2 Søke deltaking i prosjektet

«Syngande kommune»

18-

18-

4.3.6.Plan for skjøtsel av kulturminne i Suldal,

revidert 2014, skal nyttast aktivt for å ta vare på

kulturminna i kommunen. Planen skal nyttast i

4.3.6.1 Støtta private

kulturminnetiltak

17- 180.000

(kons-

avg)

67

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

haldningsskapande arbeid, og i samarbeid med

Ryfylkemuseet stimulera til vern og formidling

av bygningar og samlingar, språk og

forteljingar, musikk og handtverk og andre

tradisjonar innan arbeid og fritid.

4.3.6.2 Utarbeida og vedta ny

kulturminneplan (Statleg tilskot

100.000,-)

17-

Spelemidler

Prioriteringsliste 2018

Ordinære anlegg

Pri Tiltak Anl. Eigar Totalkost. Komm.del. Byggjest. Forskott. Status

1 Badeanlegget på Eide Suldal kommune 130 000 000 Inv. 2016 godkjent

2 Rehab. Lys i lysløype Mosvatnet Suldal IL 3 595 000 350 000 2014 350 000 godkjent

3

Treningsb./balløkke kunstgr.

Eide

Suldal kommune/

IL Sand 2 150 000 Inv. 2017 godkjent

4 Rehab. O-kart Ørekvam Suldal o-lag 206 000 69 000 2014 69 000 godkjent

5

Rehab. Friidrettsdekke, sentral

anl. Suldal kommune 1 355 000 850 000 2016 godkjent

6 Kunstsnøanlegg, Mosvatnet Suldal IL 4 960 000 750 000 2018 ny

250 000 2019

7 Mosvatnet rundt Suldal IL 9 000 000 0 2019 ny

8 Badeplass Neset på Sand Suldal IL 1 000 000 0 2018 ny

Merknad

Idrettspolitisk handlingsprogram seier at det er Suldal bad og treningsbane kunstgras Eide som skal prioriterast i perioden

Det er l ikevel lagt inn kommunalt ti lskot i prosjekt 6, kunstsnøanlegg. Prosjektet kan dra store fordeler av arbeidet

med rehabilitering av lysa i lysløypa. Det kan samstundes leggjast vassrøyr i felles grøfter.

Pri. 7 - Mosvatnet rundt er fram i tid, men er tatt med for å signalisera kva planar som ligg føre.

Nærmiljø

Pri Tiltak Anl. Eigar Totalkost. Komm.del. Byggjest. Forskott. Status

1 Sandvolleybane, Sand IL Sand 477 000 80 000 2017 nye tal

2 Kunstgras, ballbinge, rehab. IL Sand 351 000 57 000 2016 10 år i 2018

3 Rehab. ballbinge Jelsa skule Jelsa idrettslag 257 663 38 000 2017 ny

4 Aktivitetsområde, Høse Suldal kommune 2 300 000 Inv. 2017ny førehands-

godkj. i 2018

5 Turveg/ Kalvaknuten Fjellbergskaret vel 641 000 0 2015 godkjent

6 Skule- nærmiljøkart Sand Suldal o-lag 116 700 0 2018 ny

7 Skule- nærmiljøkart Nesflaten Suldal o-lag 58 250 0 2018 ny

Merknad

Idrettspolitisk handlingsplan seier at det berre er rehabiliteringar som kan prioriterast med kommunale ti lskot i perioden.

68

4.4. Inkludering

Mål:

Suldal skal vera ein kommune kor alle tilflyttarar, både norske og utanlandske, er godt integrert.

Deltakarar i introduksjonsprogrammet skal vera klar til yrke eller utdanning etter fullført program

Elevane i vaksenopplæringa skal læra norsk språk så godt at dei kan nytta det til å kommunisera i alle

samanhengar.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

4.4.1. Det skal vera gode

organisatoriske ordningar som

fremjar godt integreringsarbeid

4.4.1.1 Arbeida for å få busett inntil 20 nye

flyktningar kvart år.

Tilpassa organisasjonen til det talet som kjem.

(I budsjettet ligg det inne busetting av 5 per år i

økonomiplanperioden)

14-

4.4.1.2 Legga til rette for kompetanseheving for alle

kommunale einingar som arbeider med innvandrarar

16-

4.4.1.3 Introsenteret og oppveksteiningane skal

samarbeida for å bruka barnehage , skule og SFO

som arbeidspraksis for også å kunne gje

morsmålstøtte til minoritets-språklege born/elevar

16-

4.4.1.5 Gjennomføra tiltak i samarbeid med

vidaregåande skule som førebuing til fagutdanning

16-

4.4.1.6 Arbeida for kompetanse og utdanning til varig

arbeid i Suldal

16-

4.4.1.7 Sikre tidleg innsats og meiningsfulle

aktivitetstilbod for flyktningane.

God involvering, ivaretaking og samarbeid med

frivillige

Stimulering til, og god oppfølging av "fadder-

/venefamiliar"

Undersøke om moglegheit for å legge til rette for

praksiskandidatordning i kommunale tenester

16-

4.4.2.Vaksenopplæringa skal

vidareutvikla kompetansen til

personalet og bygga opp gode

læremiddelsamlingar

69

5. Kommunen som organisasjon og arbeidsgjevar Mål:

Suldal kommune skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon med forsvarleg og

kostnadseffektiv organisering og drift.

Suldal kommune skal vera utviklingsorientert med gode etiske haldningar hjå politikarar og

tilsette.

Suldal kommune skal vera ein god organisasjon å arbeida i for serviceinnstilte og

resultatorienterte medarbeidarar som gir kommunen eit godt omdømme.

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

5.0.1 Vedta kva selskapsform Suldal elverk

skal ha når ny lovendring trer i kraft: Splitta

i to selskap, aksjeselskap, fusjon eller andre

løysingar

18

5.0.2 Auka eigaruttaket i SEV (utbytte 5 mill

frå 17, kommunerekneskap i 18)

17

18-

4,0 mill

5,0 mill

5.0.3 Utskifting/oppgradering. (INV)

Lokal IT

Nettbrett i omsorg

Lokal IT

PC-Vaksenopplæringa

Ny standard interaktiv presentasjonsløysing

Fornying av pc/nettbrett elevar/lærarar

17

17

18

18

20

21

1,3 mill

0,2 mill

0,5 mill

0,2 mill

2,0 mill

5,0 mill

5.1 Rekruttera nok kompetente

medarbeidarar innan dei fleste

fagområda. Som hovudregel tilby heile

stillingar.

5.1.1 Nytta utdannings- og rekrutterings-

fondet ved særskilde rekrutterings- og etter-

og vidareutdanningstiltak.

14-

5.1.2 Utdanna assistentar til fagarbeidarar 18-

5.1.3 Utgreia stipendordning til

Suldalsungdom som tek utdanning det er

vanskeleg å rekruttera.

18- 0,2 mill

5.1.4 I samarbeid med Suldal Vekst sikra

årleg, målretta rekrutteringsaktivitet for å

skaffa nødvendig kompetanse. Samtidig skal

ivaretaking og rett bruk av eksisterande

kompetanse ha høg prioritet.

18-

5.1.5 Arbeida for desentralisert utdanning til

alle faggrupper som kommunen har særleg

behov for, jf regelverk om bindingstid.

18-

5.2 Skapa kultur for læring samstundes

som me satsar på etter- og

vidareutdanning.

5.3 Utvikla leiarar som er tydelege,

utfordrande og i samspel med

medarbeidarane når målsetjingane.

5.3.1 Gjennomføra eigen leiarutdanning for

dei kommunale leiarane

18- 0,15 mill

5.4 Satsa på ein felles bedriftskultur

basert på likestilling, serviceinnstilling

og resultatoppnåing.

5.4.1 Revidera innføringsprogrammet for

nytilsette og gjera dette til del av

leiaropplæringa.

15-

17

5.4.2 Innarbeida rutinar for ha ei aktiv,

informativ og oppdatert heimeside og ha

jamleg nyheitsoppdatering på Facebook.

17-

18

70

Hovudstrategi Tiltak År Kostnad

5.5 Arbeida aktivt med målsetjingane i

inkluderande arbeidsliv og utvikla

helsefremjande arbeidsplassar. Leggja til

rette for arbeid for dei som har vanskar

med å koma inn på den ordinære

arbeidsmarknaden.

5.5.1 Gjennomføra ulike delprosjekt i

førebygging av sjukefråvær og oppfølging

av sjukmeldte. Det eine på førebygging, det

andre på korttidsfråvær og det tredje på

langtidsfråvær.

18- 0,15 mill

5.5.2 Vurdera og eventuelt gjennomføra

prosjekt for å få større jobbnærvær.

18

5.6 Vidareutvikla ein lokal lønspolitikk

basert på individuell vurdering.

5.7 Ha kontinuerleg fokus på

føremålstenleg og kostnadseffektiv

organisering og drift.

5.7.1 Prosjekt for å effektivisere

administrasjonen

17

18

0,2 mill

5.7.2 Gjennomføra vedteken plan for

reduksjon av talet på tilsette i kommunen

Reduksjon tilsette i 2018: 7,5 årsverk

Reduksjon tilsette i 2019: 4,0 årsverk

(får først full årseffekt i 2020)

17

18

19

(Samla

innsparing

12,7 mill)

5.7.3 Gjennom eit trepartsamarbeid

(formannskap, tillitsvalt, administrasjon)

foreslå tiltak som kan gje minimum 5

million i faste innsparingar gjennom

strukturendring eller bortfall av tenester.

5.7.4 Suldal vil også i framtida flagga på

kommunale stenger på offisielle flaggdagar,

helst i samarbeid med lag og organisajonar.

18-

5.8 Nytta brukar-, innbyggjar og

medarbeidarundersøkingar.

5.8.1 Gjennomføra desse i 2018 18

5.9 Vidareutvikla internkontrollsystem

og bruka desse for å kvalitetssikra den

kommunale verksemda både fagleg og

administrativt

5.9.1 Starta arbeidet med ny planstrategi

tidleg i 2019.

71

Budsjettskjema for politisk vedtak

ØKONOMISK OVERSYN DRIFTBudsjett Budsjett Rekneskap

2018 2017 2016

Driftsinntekter

Brukarbetalingar -17 011 -16 263 -15 291

Andre Sals og leigeinntekter -26 551 -25 466 -28 673

Overføringar med krav til motytelse -24 445 -24 598 -67 802

Rammetilskot -114 725 -112 907 -112 779

Andre statlege overføringar -18 482 -20 905 -19 999

Andre overføringar -14 000 -11 000 -13 466

Skatt på inntekt og formue -94 800 -93 800 -93 741

Eigedomsskatt -103 300 -102 800 -118 683

Andre direkte og indirekte skattar -70 946 -68 946 -72 229

Sum driftsinntekter -484 260 -476 685 -542 663

Driftsutgifter

Lønsutgifter 256 379 260 188 271 072

Sosiale utgifter 72 191 75 863 68 540

Kjøp av varer og tj. som inngår i kom.tj.prod. 71 106 69 308 83 186

Kjøp av tj. som erstattar kommunal tj.prod. 12 413 13 983 18 110

Overføringar 47 539 34 771 46 173

Avskrivningar 31 463

Fordelte utgifter -2 221 -1 805 -2 859

Sum driftsutgifter 457 407 452 308 515 685

Brutto driftsresultat -26 853 -24 377 -26 978

Finansinntekter

Renteinntekter, utbytte og eigaruttak -12 325 -11 875 -12 264

Gevinst f inansielle instrument -1 500 -1 500 -5 909

Mottekne avdrag på utlån -1 192 -1 192 -3 988

Sum eksterne finansinntekter -15 017 -14 567 -22 161

Finansutgifter

Renteutgifter, provisjonar og andre f inansutg. 5 932 8 702 4 719

Tap finansielle instrument 0 0 2 160

Avdrag på lån 22 335 18 322 15 825

Sosial og næringsutlån 3 192 3 192 5 610

Sum Eksterne finansutgifter 31 459 30 216 28 314

Resultat ekst. finanstransaksjonar 16 442 15 649 6 153

Motpost avskrivningar 0 0 -31 463

Netto driftsresultat -10 411 -8 728 -52 288

Interne finanstransaksjonar

Bruk av udisponert fra tidligere år 0 0 -18 758

Bruk av disposisjonsfond -7 427 -9 903 -17 879

Bruk av bundne fond -3 212 -3 755 -9 867

Sum bruk av avsetjingar -10 639 -13 658 -46 504

Overført til investeringsrekneskapet 16 000 15 152 18 034

Avsetjingar til dekning frå tidlegare år 0 0 0

Avsetjingar til disposisjonsfond 5 000 4 884 50 373

Avsetjingar til bundne fond 50 2 350 8 265

Sum avsetjingar 21 050 22 386 76 672

Udisponert overskot 0 0 -22 120

72

ØKONOMISK OVERSYN INVESTERING

Budsjett Budsjett Rekneskap

Hovudkapittel 2018 2017 2016

Inntekter

Sal av driftsmidlar og fast eigedom -2 500 -4 000 -5 953

Andre salsinntekter - - -7

Refusjonar -2 900 -8 450 -4 111

Kompensasjon for meirveridiavgift -21 210 -29 429 -8 351

Statlege overføringar - - -

Andre overføringar - - -

Renteinntekter og utbytte - - -

Sum Inntekter -26 610 -41 879 -18 422

Utgifter

Lønsutgifter - - 673

Sosiale utgifter - - 276

Varer og tenester i komm.eigenprod 157 967 205 040 70 879

Kjøp av tenester som erstattar eigenprod. - - -

Overføringar - 450 8 351

Renteutgifter og omkostningar - - -

Fordelte utgifter - - -896

Sum Utgifter 157 967 205 490 79 283

Finanstransaksjonar

Avdrag på lån 1 325 795 470

Utlån 5 000 5 000 6 113

Aksjekjøp 1 600 3 300 1 397

Avsett til ubundne investeringsfond - - 1 690

Dekning av tidlegare års udekka -

Avsett til bundne fond - - -

Avsett til likviditetetsreserven - - -

Sum Finanstransaksjonar 7 925 9 095 9 670

Finansieringsbehov 139 282 172 706 70 531

Dekka slik :

Bruk av lån -121 957 -152 759 -9 838

Mottekne avdrag -1 325 -795 -631

Sal av aksjar - - -2 752

Overført frå driftsrekneskapet -16 000 -15 152 -18 034

Bruk av disposisjonsfond - -4 000 -37 586

Bruk av ubundne investeringsfond - - -1 690

Bruk av bundne fond - - -

Bruk av likviditetsreserve - - -

Udekka 0

Sum finansiering -139 282 -172 706 -70 531

73

Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Budsjett (O)

2018

Budsjett (O)

2017

Rekneskap

2016

1 Skatt på inntekt og formue -94 800 -93 800 -93 741

2 Ordinært rammetilskot -114 725 -112 907 -112 780

3 Skatt på eigedom -103 300 -102 800 -118 683

4 Andre direkte eller indirekte skattar -70 946 -68 946 -72 229

5 Andre generelle statstilskot -18 482 -20 905 -19 999

6 Sum frie disponible inntekter -402 253 -399 358 -417 432

7 Renteinntekter og utbytte -12 325 -11 875 -12 264

8 Gevinst på finansielle instrumenter -1 500 -1 500 -5 909

9 Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter 5 932 8 702 4 719

10 Tap på finansielle instrumenter - - 2 160

11 Avdrag på lån 22 335 18 322 15 825

12 Netto finansinntekter/-utgifter 14 442 13 649 4 531

13 Til dekning av tidligere års rekneskapsmessige

meirforbruk

-

14 Til ubundne avsetjingar 50 4 884 50 374

15 Til bundne avsetjingar 5 000 2 350 8 265

16 Bruk av tidligere års rekneskapsmessige mindreforbruk - - -18 758

17 Bruk av ubundne avsetjingar -7 427 -9 903 -17 879

18 Bruk av bundne avsetjingar -3 213 -3 755 -9 867

19 Netto avsetninger -5 590 -6 424 12 135

20 Overført til investeringsrekneskapet 16 000 15 152 18 034

21 Til fordeling drift -377 401 -376 981 -382 732

22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 377 401 376 981 360 612

23 Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk - - -22 120

74

Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjett Budsjett (O)

2018

Budsjett (O)

2017

Rekneskap

2016

Rammeområde formannskapet

1 Formannskapet utgifter 72 859 72 120 71 970

2 Formannskapet inntekter -1 023 -1 561 -11 344

Netto driftsramme 71 836 70 559 60 626

Rammeområde levekår

3 Levekårsutvalet utgifter 441 441 329 523

4 Levekårsutvalet inntekter 0 - -88 726

Netto driftsramme 441 441 240 797

Rammeområde under levekår

Rammeområde Oppvekst

3 Oppvekst utgifter 111 025 107 934

4 Oppvekst inntekter -14 340 -9 158

Netto driftsramme 96 685 98 776 -

Rammeområde Omsorg

5 Omsorg utgifter 121 165 121 808

6 Omsorg inntekter -17 289 -19 566

Netto driftsramme 103 876 102 242 -

Rammeområde Helse

7 Helse utgifter 25 657 25 003

8 Helse inntekter -7 235 -6 817

Netto driftsramme 18 422 18 186 -

Rammeområde Barnevern

9 Barnevern utgifter 9 291 9 724

10 Barnevern inntekter - -1 197

Netto driftsramme 9 291 8 527 -

Rammeområde NAV

11 NAV utgifter 5 949 6 974

12 NAV inntekter -86 -893

Netto driftsramme 5 863 6 081 -

Rammeområde Kultur

13 Kultur utgifter 20 935 17 154

14 Kultur inntekter -3 089 -2 579

Netto driftsramme 17 846 14 575 -

Rammeområde Introsenteret i Suldal

15 Introsenteret utgifter 18 859 20 643

16 Introsenteret inntekter -18 704 -21 421

Netto driftsramme 155 -778 -

Rammeområde LMT-utvalet

17 LMT-utvalet utgifter 62 503 62 082 76 012

18 LMT-utvalet inntekter -22 319 -21 510 -32 771

Netto driftsramme 40 184 40 572 43 241

Rammeområde prosjekt

19 Prosjekt integrering av flyktningar * 16 922 19 220 19 076

20 Utbetringstilskot 55 55 -

21 Sal av konsesjonskraft, netto -12 075 -9 075 -11 785

22 Netto næringsfondet 2 000 2 000 2 113

23 Netto sosiallån 183

24 Rentekompensasjon - - -

25 Amortisering Rogaland Fylke -900 -900 -900

26 Eigedomsskatt anna kommune 6 800 6 500 7 261

Netto driftsramme 12 802 17 800 15 948

Sum fordelt 377 401 376 981 360 612

75

Budsjettsskjema 2A -

investeringsbudsjett

Budsjett (O)

2018

Budsjett (O)

2017

Rekneskap

2016

1 Investering i anleggsmidlar 157 967 205 490 79 283

2 Utlån og forskotering 5 000 5 000 6 113

3 Kjøp av aksjar og andelar 1 600 3 300 1 397

4 Avdrag på lån 1 325 795 469

5 Avsetjingar - - 1 690

6 Årets finansieringsbehov 165 892 214 585 88 952

7 Finansiert slik:

8 Bruk av lånemidlar -121 957 -152 759 -9 838

9 Inntekter frå sal av anleggsmidlar -2 500 -4 000 -8 705

10 Tilskot til investeringar -2 900 -8 450 -

11 Mottekne avdrag på utlån og refusjonar -1 325 -795 -4 742

12 Kompensasjon for meirverdiavgift -21 210 -29 429 -8 351

13 Andre inntekter - - -7

14 Sum ekstern finansiering -149 892 -195 433 -31 643

15 Overført fra driftsbudsjettet -16 000 -15 152 -18 033

16 Bruk av avsetjingar - -4 000 -39 276

17 Sum finansiering -165 892 -214 585 -88 952

18 Udekka/udisponert - - -

Budsjettskjema 2B -

investeringsbudsjett

Budsjett (O)

2018

Budsjett (O)

2017

Rekneskap

2016

1 Formannskapet 157 967 205 490 5 534

2 Levekårsutvalet - - 7

3 LMT-utvalet - 73 742

5 Sum investeringar i anleggsmidlar 157 967 205 490 79 283

76