I

Kongsberg Mineralsymposium 1999

Norsk Bergverksmuseum Skrift, 15,60-73

Amazonittpegmatitter i Iveland-Evje

Ole Fridtjof Frigstad

Pegmatillene i Iveland og Evje, nord forKristiansand, har vcert et kjentmineralomrade i vel 100 oar. Det startetmed produksjon av kvarts somslaggdanner for nikkel-kobbersmelteverketpa Evje, og fortsalle med produksjon avkalifeltspat til porselensfabrikkene pakontinentet. Kvarts kom tilbake i 1954,levert til Fiskaa Verk i Kristiansand somproduserte ferrosilieium.Setesdalsbanen (1896-1962) har stall fordet meste av transporten, inntil bil overtokmer og mer midt pa 1950-tallet.

Pegmatillene har rikelig med aksessoriskesjeldne mineraler og omrMet har vcertmye besl!lkt av samlere og fagfolk. Fortsalltas det ut stykkfeltspat til eksport, og ingenandre norske pegmatittfelter har hall en salang driftsperiode. De sjeldne mineralenevar et viktig biprodukt fram til slullen av1970-arene, solgt til kjemisk industri- ogforskningsvirksomhet. Delle gjaldt scerligberyll, gadolinill, euxenitl, cesehynill(blomstrandin) og thortveititl.

Mange av disse granitlpegmatillene ersonert bygget opp med en grensesoneytterst, dereller en veggsone rik paskriftgranitl (tint) og en grovkornetmellomsone hvor kalifeltspat- plagioklas­kvarts og glimmer danner store rene felter,hvor ogsa krystaller av sjeldne mineralersitter. Pegmatillene har ofte en oppdelt.!s.i.e.a!.e av ren kvarts.

Plagioklas kan danne rene masser opptilet par tonn, kalifeltspat der i mot kandanne meget store krystaller. Det fortellesom en pa 10m x 4 m som ga 250 tonnfeltspat, og Barth (1947) nevner krystallerav feltspat og kvarts pa 8 m lengde. Detsies ogsa at gruvearbeider BjarneEngestl!ll drev ut 1500 tonn kalifeltspat fraen og samme feltspatstolpe, men denbestod nok av f1ere krystaller.

60

Mange pegmatitler er rike pa muskovitl,andre pa biotitl. Muskovitl har vcert etbiprodukt siden ca. 1925, og scerlig undersiste krig ble mange sekker muskovitllevert til tyske motlakere. Gruva paHavorstadheia var rik pa detle, og haddeflak pa opptil 2 m. Barth (1931) nevnerogsa 3 m store flak av biotitl pa Rossas,men det har ikke hall annen interesse ennfinnested for sjeldne mineraler.

Iveland er kjent for sine beryller, og detfortelles at i 1947 ble det sprengt ut enberyllmasse pa 8 tonn fra Hovasenpegmatitten, hvorav en "krystall" veide 3,0tonn. Mer nl!lyaktig rapportert er funnet iBeinmyrgruva i 1967, hvor krystallen var3,15 m lang, 54-42 em bred og veide ca.1,6 tonn. Den ble knust og solgt somkilovare.

De sjeldne mineraleneDen som har undersl!lkt pegmatitl­mineralene i Iveland-Evje mest er HaraldBjl!lrlykke, tidligere direktl!lr ved NorgesGeologiske Undersl!lkelse. I hans doktor­arbeide fra 1935 deles pegmatillene inn imagmatiske mikroklin-kvartsganger oghydrotermal-pneumatolytliske ganger. Detdreier seg ikke om to ulike typerpegmatiller, men at noen har omrader iseg av en senere nydannet mineral­paragenese, her kalt c1eavelandillsonen.

Bjl!lrlykke deler pegmatittene inn i dekalsiumrike, hvor det er scerlig myeplagioklas samt Iill litanill og apatitl, og ide kalsiumfaltige med lite plagioklas, oghvor fosfatet danner monazill og xenolim istedet for apalitl. De f1este undersl!lktepegmatillene i IveJand - Evje ble drevet pakalifeltspat og hl!lrer naturligvis til denkalsiumfallige typen. Disse har han inndeltvidere i et system basert pa de ml!lrkesjeJdne mineralene han fant ifeltspatbruddene:

Hver av disse ble igjen inndelt i tre elterI2Ikende innhold av Ti i forhold til Nb+Ta.

Amazonitt-cleavelanditt pegmatitterDet er forell2lpig registrert 260 pegmatilt­brudd i Iveland-Evje, men sannsynligvis erdet f1ere. Blant disse er det funnet 20lokaliteter som har store partier avalbiltypen "c1eavelandilt". Denne plagio­klasen har flakformet krystallutvikling, ogsma hulrom mellom f1akene gjl2lr massenII2IS og smuldrete elter sprengning. Det er

Delte store systemet var basert pa at noenmineralkombinasjoner ikke ble funnet isamme pegmatitt, bl. a. gadolinitt ogsamarskitt. Men senere er disse funnet paBeinmyr, Lauvland 5, Landsverk 1 ogRossas 5. Kombinasjonen euxenitt­samarskilt er senere funnet i Tveit 3,Solas, Landas 1, Ml2llIand 9, Kalteras 4,Lauvland 5 og Landsverk 1. Columbitt oggadolinilt er begge funnet i Landas 7, ogsamarskilt - i1menorutil var funnet avBarth(1931) i Tveit 3 pegmatitten. Av hansmanglende mineralpar star na bare igjenthalenitt-samarskitt og thalenitt-columbilt,og man kan ikke basere et system pa atman ikke finner et sa sjeldent mineral somthalenitt (na kalt keiviilt-V).

Disse c1eavelandiltomradene er uregel­messige, ofte oppdelte partier som bareopptar en Iiten del «1 %) av pegmatitten.De strekker seg ofte fra sentrale deler ogutover, gjerne pa tvers av den opprinneligesoneringen. Tydeligvis er dette en sendannelse der deler av den krystallisertepegmatitten ble direkte fortrengt. Det er etnylt kjemisk miljl2l som tar over, rikere paNa, Rb, Cs, Ta, Mn og F, men fattigere paK, Fe, Nb, Ti, Y og RE. Li er velkjentverden over i denne pegmatittfasen, menlite utbredt i Iveland-Evje. De f1estepegmatittomrader i vart land har enkelteslike soner, og dannelsen er nok merknyttet til selve pegmatiltprosessen enn enny kjemisk pavirkning utenfra.

61

altsa en liten del av pegmatittene som haren slik c1eavelandiltsone. En svakt bla ogskjellformet plagioklas forekommer ienkelteandre pegmatitter, og det tyder paat det er cleavelanditt i nrerheten ellerbegynnende utvikling til del.

Den metasomatiske randsonenKalifeltspat mangler i denne paragenesen,men pa steder hvor sonen krysser myekalifeltspat har den rikelig medkaliglimmeren muskovitt. Nrerliggendekalifeltspat er ogsa mer eller mindregrl2lnnfarget til amazonitt, og dennesmykkesteinen finnes i Iveland-Evje kunknyttet til dette miljl2let. En rekke analyserav amazonitt og vanlig kalifeltspat somIigger inntil sonen, viser forhl2lyet innholdav elementene Rb, Cs, Pb, og TI. (Taylor& Heier 1958a,b, Heier & Taylor 1959,Taylor et al. 1960, Frigstad 1968).

Cleavelandiltsonen har mange mineralersom ogsa opptrer i resten av pegmatitten,sa som albitt, kvarts. muskovitt,spessartin, monazitt, zirkon og apatitt.Men utseende og kjemien er forskjellig.Noen mineraler finnes bare icleavelandittsonen. slik som topas,tantalitt, mikrolitt, gahnitt og elbaitt.Paragenesen er ikke komplett noe sted,men cleavelanditt, kvarts og muskovitt eralltid tilstede, normalt ogsa spessartin,topas, tantalitt og zirkon.

Pegmatitter med thalenilt-gadolinilt,Pegmatilter med fergusonitt,Pegmatitter med euxenitt(samarskitt)Pegmatitter med columbitt.

I.II.III.

IV.

Bjl2lrlykke vurderte det slik at pegmatilt­smelten ble differensiert med hensyn tilREE, Nb, Ta, og Ti fl2lr den kom pa plass,og derfor ble mineralinnholdet forskjellig ide enkelte pegmatiltene. Alt ble basert paen magmatisk modeII hvor deaksessoriske mineralene ble dannet narkonsentrasjonen av elementene i smeltenvar passende for hvert mineralssammensetning. Hans mineralsystem erikke lenger relevant, men tankene om endifferensiasjon av pegmatittmagmaet fl2lrdet kom pa plass, kan sikkert vrere mye avgrunnen til pegmatiltenes forskjelligemineralinnhold. Her skal ogsa nevnes atLarsen et al. (1997) konkluderer med atmagmaet var mer differensiert i syd ennnord i Iveland-Evje.

langsLiheiaogsagule

forbindelse med oppknusninggrensen av c1eavelanditlsonen. Ihar den sukkerkornete albittenfinkornet (0,1 mm) granat ogberyllkrystaller av mm-tykkelse.

Langs grensen av c1eavelanditlsonen iBirkeland 4, finnes ogsa mikroklin medperthitter av sjakkbretl-liknende tvilling­ml2lnster. Perthitlene har fortrengt mer ogmer av kalifeltspatten, og sammen medrekrystallisert cleavelanditt danner de dm­store partier av sjakkbrettalbitt med 99,5 %Ab. Meg bekjent er ikke renere albitltidligere beskrevet i litleraturen, men f1ereav de omtalte kontaktforholdene er kjentfra andre norske cleavelandittlokaliteter.

Fig. 1. TVillingkrystaller av albitt(cleavelanditt) dannet innover i mikroklin(amazonitt) 'ra Birkeland 4, Iveland.

Ogsa beryll endrer farge fra grl2lnn til gul inrerheten av c1eavelandittsonen, innenfornoen desimeters avstand. Noen kjemiskforandring er ikke pavist. Det skal nevnesat gul beryll forekommer ogsa i pegmatitlersom ikke har cleavelanditlsone. Samarskitter et sjeldent mineral i Iveland-Evje, barekjent i 16 forekomster. Nar dette mineralfinnes innenfor den metasomatiskerandsonen, er en del Nb byttet ut med Ta,og yttrotantalitl er dannet. Det er ogsatydelig a se en forandring hos granat somfar en Iysere spessartinrik rand nrersonegrensen. De primrere mineralene kanaltsa helt erstatles av nye, endre sinsammensetning eller fa en sonertnydannelse omkring seg under det vi kankalle c1eavelandittfasen.

Det finnes derfor en randsone omkringc1eavelandittmassen som har fatt enkjemisk endring i sine sporelementer.Denne metasomatiske randsonen kanvrere pa fiere meter, og er bare synlig derdet er amazonitt. Trolig fl2llger den etsprekkeml2lnster omkring c1eavelanditl­sonen. Mikroklin i nrerheten kan ogsavrere gra og tett besatt av mikroskopiskeml2lrkebrune korn av et uidentifisert Fe-Mnmineral langs tvillinggrensene. Jeg harikke sett denne feltspatten i andresammenhenger.

Til pegmatitt a vrere er cleavelandittsonenfinkornet, og de store krystallene somtopas kan ha, er unormalt. Den har hellerikke bestemte mineralsammenvoksningerfor eksempel feltspat-kvarts, muskovitl­kvarts osv. som ellers er vanlig. Sonen haralltid cleavelanditl ytterst mot de primreremineralene. Mot mikroklin (amazonitt) erkontakten skarp med tvillingkrystaller avc1eavelanditt som vifter inn i tilsynelatendeuberl2lrt kalifeltspat, hvor heller ikkeperthittene er mobilisert. Stjerner av smacleavelandittfiak sees ogsa ofte ikontaktomradet, tydeiigvis dannet langssprekker i mikroklinen.

En sukkerkornet hvit albitt, medkornstl2lrrelse 0,2 mm, finnes f1ere stederinn mot mikroklin og som arer i denne.Ogsa mikroklinen langs disse kan vrerefinkornet og danne bruddstykker i albitten.Mye tyder pa at dette er dannet i

62

rFig. 2. Grov- og en senere finbladetcleavelanditt dannet i kontakt medmikroklin 'ra Solas, Iveland. Arer medkvarlskjerner.

Overgangen fra c1eavelandilt til primrerplagioklas er gradvis i sin sammensetning.Knippene av c1eavelandilt blir mindreutover, og gar over i en skjellet type fl1lrden blir massiv ytterst. Denne skjelletesvakt blalige typen er funnet i enkeltepegmatilter uten synlig cleavelandiltsone,men som kanskje hadde en prosess pagang?

To pegmatilter har kalifeltspat krystallisertved lav temperatur direkte i triklin tilstandmikroklin. Den ene som mursteinsrl1ld smakorn pa hulrom i amazonilt (Landsverk 1)og den andre som klare krystaller med entynn hematiltsone like under overflatenBirkeland 4. Disse er ekstremt kalirike medOr 95,7 (Taylor et al. 1960) pa den fl1lrsteog 94,5 (Frigstad 1968) pa den andre. Detilhl1lrer en paragenese senere ennc1eavelandilten.

Albittypen cleavelandittDenne har <2 mm tykke og opptil 5 embrede plateformete krystaller utviklet elter(010). Disse danner vifteformedekrystallaggregater pa kryss og tversgjennom hele eleavelanditlsonen. Et stortantall av krystallene er bl1lyde. Krystallene

Fig. 3. Typisk ml1lnster pa grensen mellomcleavelandiftsone og gra mikroklin 'raBirkeland 4, Iveland.

er tvillinger elter albiltloven, og mersjeldent elter carlsbadloven. 16 analyserav c1eavelandilt gir et gjennomsnilt pa97,5% Ab, 1,5% Or og 1,0% An, altsameget rene albilter. Fig. 4 viser atc1eavelandilt har en mer konstantsammensetning enn plagioklas fra desamme forekomstene. Det er ofte smahulrom mellom c1eavelandittflakene hvorsekundrere mineraler som hematilt,goethilt, epidot, klorilt eller gul finkornetmuskovilt silter.

KvartsFinnes som sma uregelmessige spredtepartier, og er forskjellig fra pegmatiltenomkring hvor den danner stl1lrre og mersubhedrale masser. Normalt fyller dennegra kvartsen rommene mellomc1eavelandittflakene.

AmazonittDelte er kun en variant av mikroklin somhar tydelig gmnnfarge, og den ma ikkeforveksles med feltspat farget av jern inrerheten av pyritt, eller av mikroklin medmikroperthilter som gir perlemoraktiggmnnskjrer. Denne grl1lnne mikroklinenfinnes i den umiddelbare nrerhet av

63

'.., ,." . .

A

Ab

, Cleavelandit

Plagioklas

o

Fig. 4. Sammensetningen av primrerp/agiok/as, c/eave/anditt, mikroklin ogamazonitt fra /ve/and-Evje.

c1eavelandittsonen, men ikke alilid helt ikontaklen. Det er vanlig primrer mikroklinsom er blitt gr"mnfarget, og de enkelleforekomstene har sin egen fargetoneimellom gulgrlimt og blagmnl. I hverforekomsl er det gradvis overgang fragmnn amazonitt til normal brunlig

Or

A Amasonit

M Mikroklin

Adular

mikroklin. Del er grunnmassen avkalifellspat som er gnmnfarget,perthittlamellene av albitt er lyse, og detopliske mikroklingitteret ble ikke endret dafeltspatten fikk sin gmnnfarge. Delte maha skjedd i forbindelse med dannelse avc1eavelandittsonen.

Fig. 5. Forho/det KlRb for forskjellige typerkalife/tspat fra /ve/and-Evje.

'0

64

20

'0981 K/Rb6 =133

5

4

,

2

• Amo%onit

Mikroklin

o Mikroklin nc.rcl.av.landitson.n

• Sekundarr mikroklin

!./ ../~.:./a

K/Rb= 44

Analyser av 19 primrere mikrokliner og 10amazonitter ( Fig. 4) viser at amazonittenehadde et tydelig hl2lyere innhold avkalifeltspat. For 8 pegmatitter varforskjellen gjennomsnittlig 11,4% Or, men ito pegmatilter var amazonilten mindrekalifeltspatholdig. Taylor et al. (1960) fantingen slik systematisk forskjell i Landsverk1 pegmatitten i Evje, sa dette forholdet erulikt fra sted til sted.

Rubidium-cesiumanrikningTilsvarende pmver ble analysert pa Rb ogamazonittene hadde fra 7400 til 18750ppm mens de nrerliggende mikroklinenehadde fra 2800 til 11300 ppm, altsa en klaroverlapping. For de primrere mikroklinervar Rb mengden lavere (825- til 2300ppm). Fig. 6 viser tydelig at anrikningenav Rb i amazonitt og nrerliggendemikroklin ikke er bundet av den nevnte K­anrikningen, men er ca 10 ganger stl2lrre.Det er velkjent at amazonitt har hl2lyt Rb­innhold men litteraturen har meget faanalyser pa niva med prl2lven fraSkripeland 1, Iveland (1,87% Rb).

Analyser av Cs i de samme feltspatteneviste tilsvarende anrikning som for Rb.Amazonittene hadde gjennomsnittverdi pa1480 ppm mens de nrerliggendemikroklinene hadde et gjennomsnitt pa740 ppm Cs. Forskjellen er ikke sa klarsom disse tall viser, fordi spredningen erstor. Men mikroklin godt utenforc1eavelandittsonen hadde langt lavereverdier ( <10 ppm Cs).Amazonitten fra Landas 1 hadde hl2lyestemalte verdi pa 3150 ppm Cs, og delte erblant de hl2lyeste verdiene i litteraturen.Disse Rb- og Cs-analysene bidrar ikke til aforklare hvorfor amazonittene er gmnne.Det siste jeg har funnet er fargesentra iforbindelse Pb++ substituert for 2K+.Oppvarmingsforsl2lk viste at fargen paamazonitt fra Iveland og Evje forsvant ved330°C.

Disse hl2lye verdiene av Rb og Cs viser atdet er en halo rundt c1eavelandittsonenhvor kalifeltspatten er metasomatiskpavirket. Idette omradet, og bare her ernoe av feltspatten gmnn, og derfor rnafargeendringen vrere knyltet til et eller

annet i denne haloen under dannelsen avc1eavelandittsonen.

MuskovittInnholdet av denne glimmeren varierermye, og delte ser ut til a vrere kny1tet tilmengden av muskovilt eller mikroklin i denfortrengte pegmatitt. Der sonen dannes fraplagioklasrik pegmatitt er den nesten fri forglimmer. Det dreier seg om sma flak avfiolett eller grl2lnn muskovilt. Analyser viserIiten kjemisk forskjell pa disse, og denfiolette fargen er antakelig styrt avdominans av Mn3+ over Mn2+ der Fe3+erlavt (Heinrich & Levinson 1953).

Jeg har ikke funnet lepidolitt i Iveland-Evje,men mineralet er rapportert av Schetelig(1922) fra en pegmatitt pa Birkeland.Trolig ble den ikke analysert pa et sa tidligtidspunkt, og han sier ikke noe om fargen.Den fiolette, som det er mye av iforekomsten, likner pa lepidolitt, menOftedal (1941) har bare funnet <0,1% LizOi den, og minst 4% LizO rna til for a vrerelepidolitt. Barth (1947) omtaler ogsa denfiolette glimmeren pa Birkeland sommanganholdig muskovilt, men nevner enfiolettlepidolitt omkring granat fra Frikstad.Nrermere lokalitet er ikke gitt, men denkom antakelig fra Frikstad 2 (Kjl2lrka), ogdessverre er ikke Li-innholdet nevnt.

Oftedal (1941) analyserte en Iys brunglimmer i cleavelanditt fra Frikstad,Iveland, innsamlet av O. Andersen i 1909.Han fant 3% LizO samt Fe og Mn ogidentifiserte den til zinnwalditt. I Bjl2lrlykkesmateriale fra Iveland fant Oftedal (1941)1,5% LizO i Iys brun glimmer fra f1erec1eavelandittforekomster. Neumann (1985)omtaler et funn av Larsen & Asheim fraBirkeland 3 (Tunnelen) med Iys gulgrl2lnnlepidolitt med 4,89% LizO, sa det er ingenlvil lengre om at ogsa Iveland har en vi55

Li-anrikning i cleavelandittfasen, men dener meget beskjeden i forhold til f.eksTl2lrrdal.

SpessartinDen er tilstede i nesten ailec1eavelandittsonene som orange uregel­messige korn pa 1-2 em, alltid sterktoppsprukket av sprengningen. Den opptrerinnimellom aile de andre mineralene, men

65

66

<0ALMANOIN~

o

o

50

o

oo 0 00 I)

o 0

60

Birkeland 4 har ogsa en spesiell m0rkspessartin, idiomorf, med et stort antallsma krystallflater. Den er ikke oppknustfordi disse krystallene ble funnet i hulromdelvis fyllt av leire. Sammen med dissesitter epidotnaler pa kryss og Ivers ogalbitt med hematitt. Det er albitt som erbreksiert og hulrommene delvis fylt avepidot, spessartin og kvarts. I disselommene fant man opptil 50 em store, f1atekvartskrystaller (r0kkvarts) med et fintfargespill av hematitt n<er overflaten.R0kkvartsen har v<ert slipt med godtresultat, det har ogsa spessartinen somfikk en r0dorange farge. Dennepegmatitten ble i mange ar bare drevet padisse spesielle mineralene.

Y- og REE- holdige granater er beskrevet ilitteraturen, men jeg har ikke funnet noenmed sa h0ye verdier. SUbstilusjons­skjemaet er etter (Jaffe 1951) y+3 AI+3 ­

Mn+2 sr' slik at den rene "yttrogranaten"far formelen Y~12Ab012 Sannsynligvis erdet en sammenheng mellom Y-REEinnholdet i granat og mengden av Y-REEmineraler i pegmatitten, men dette er ikkepavist enda.

Birkeland 4 - (27) 3.12% Y20 3 4,19 %REE20 3

Birkeland 4 - (25) 2,10% Y20 3 2,48 %REE20 3

Frikstad 2 - (65) 0,95% Y20 3 1,18 %REE20 3

o

7090

SPESSARTI N

pa Birkeland 4 er den hyppig sammenmed . f1uoritt. Spessartinen er tydeligforskjellig fra den prim<ere granaten somer m0rkere r0d, fastere og idiomorf. Dethender man finner r0d granat med enIysere rand av spessartin ytterst. Imikroskopet sees at dette er enomdanning av den ytterste delen. Slikesonerte granater finnes en sjelden ganglike utenfor c1eavelandittfeltene, lengre inner hele granaten av orange spessartin.Men det forekommer ogsa prim<er mdgranat som ikke er omdannet innenforc1eavelandittsonen, sa den pneumato­Iyttiske pavirkningen varierte i intensitet frasted til sted.

Fig. 6. Sammensetningen av granater frapegmatittene i Iveland-Evje.

23 granater i og utenfor eleavelandittsonerer analysert, og Fig. 8 viser at de innenforhar 78-89% spessartin, 10-19% almandinog 1-2% grossular. Granater godt utenforhar 41-63% spessartin, 34-51% almandinog 0,5-3,5% grossular. Spesielt for disseprim<ere granatene er et innhold avkomponenten "yttrogranat" opp til 4,6%(gjennomsnitt 2,3%). For spessartinene ieleavelandittsonene er "yttrogranat"-inn­holdet bare 0,4% i gjennomsnitt, altsabetydelig lavere. Cleavelandittfasen er saa si fri for Y og REE.

RE er analysert for 3 granater rike pa Y,og de viser ogsa h0yt innhold av sjeldnejordarter.

Fluoritt, cerianitt, tveititt og fluocerittFluoritt er funnet I bortlmot halvparten aveleavelandittforekomstene, men bare i toav dem, Birkeland 3 og 4, er det vanlig ogda assosiert til spessartin. Det er anhedraltnar det opptrer sammen medcleavelanditt, men kan danne oktaedreeller heksaedre nar det er omgitt· avspessartln. Normale korn er ca. 1 em, menaggregater pa 20 em er funnel. Fluorlttopptrer mellom c1eavelandlttflak, men likeofte strekker fJakene seg innover Ifluorltten.

Gn,lnn fJuoritt er mer vanlig enn denfiolette, som egentllg er klar men harmlkroskoplske fiolette prlkker. Grl!lnn typehar oftest en ytre fiolett rand mot andreminerafer antakelig pa grunn av strafing.Ved oppvarmlng til 1000°C bleknetfJuorltten fra Birkeland og fikk en svaktbrunrosa farge. Det er pavlst Iitt Y, REE ogFe I fJuorltten fra Birkeland, men andelener <0,5%.

Cerianitt, Ce02, er beskrevet av Neumann& Bergstl2l1 (1963) fra Kabuland 3 ogBirkeland 3 (Tunnelen) som omvandligs­produkt av monazltt. Det er ogsa funnet pamonazltt fra Hiltvelt, Ivefand, en forekomstuten eleavelandittsone. Raade har muntligmeddelt at min tldligere beskrevne"yttrofJuorltt" fra Birkeland 4 (Frlgstad1968) ogsa passer best til a vasre eerlanitt.Det er et tydelig finkornet, gulhvlttsekundasrmlneral i spessartln-fJuorltt.

Tveititt, Ca,.YsF'3, er nevnt av Neumann(1985) fra Birkeland. Den skal vasre fratunnelbruddet men er ikke nasrmerebeskrevet.

Fluoeeritt, (Ce,La)F3, er av Neumann &Bergstl2l1 (1963) funnet sammen medeerianltt I pmven med c1eavelandltt fraKabuland 3. Dette er ogsa funnet IBirkeland 4 (mkkvartsbruddet) som et ll2lstbrungult stykke uten matriks (GM film28099). Neumann (1985) nevner ogsaBirkeland 3 (tunnelen) som lokalltet.

Selv om dlsse mineralene forekommer ieleavelandittstuffer finner jeg det vanskellga henfl2lre de til c1eavelandlltfasen slikNeumann & Bergstl2l1 (1963) har gjort.

Monazltt er med i denne paragenesen, ogaile mlneralene der er veikrystaliiserte,derfor rna omdannlngen ha skjedd pa etannet tldspunkt.

TopasKrystaller pa 5-10 em finnes I nesten ailec1eavelandittlokalltetene, men enkelte varmeget store silk som den utstllte paGeologlsk Museum (80 kg) fra Birkeland 2(kalt topasbruddet) og en pa 60kg somkom til Brltisk Museum fl2lr 1906. Dennekan ha kommet fra samme forekomst.Topasene har prismatlsk noe avrundetfonm der {120} er mest framtredende.Fargen hvlt, Iys gmnn, gulgrl2lnn eller grader et sort amorft Mn minerai sitter langsmange sprekker. Indre defer av krystallenekan ha klare partler, men topas spaIter lettog de er derfor fulle av sprekker.

En optlsk bestemmelse av topas fraBirkeland 4 ga 85% fJuortopas og 15%hydroksyltopas.Normalt er Ikke topas fortrengt avcleavelandittfJak, men unntak finnes.Vanligvls er topaskrystallene omdannet tilfiolett muskovitt i en ytre sone ca. 1 emtykk. GllmmerfJakene star vlnkelrett patopaskontakten. Det er Ikke funnet andremlneraler sammen med gllmmeren.

ZirkonDette mineralet forekommer bade i denprlmasre pegmatltt og c1eavelandlttsonen,kanskje I stl2lrre mengde I den slste. SomFig. 7 vlser er de utviklet svasrt forskjelllg,men den samme forskjellen nevnerAndersen (1924) fra Tangenpegmatittenved Kragem. Krystallene er sjelden merenn 5 mm lange, og har en brun til mmkebrun farge.

Zirkon fra den prlmasre paragenesen har imange ar blitt kalt alvltt og sasrllg etter atGoldschmidt & Thomassen (1923) fantmye Hf I disse. I lasrebl2lkene har dettenavnet Ikke fatt innpass, og er i dag Ikke etgyldlg species. Innholdet av Hf kan vasrebetydelig, for Levinson & Borup (1959)oppglr 22-24% Hf02 I en zirkon fra Iveland,og del tilsvarer ca 30% av mineraf­komponenten hafnon HfSIO•. De primasrezlrkonene har el klart hl2lyere Innhold av Y,REE, U og Th enn de fra cleavelanditt-

67

PrimO?r

paragenese

Fig. 7. Zirkon (ra pegmatittene i Iveland­Evje.

sonen, sam pa sin side er rikere pa Mn ogTa.

BeryllI andre pegmatittomrader har denneparagenesen normalt en rosa eller Iysberyl!. Men i Iveland-Evje er denne barefunnet i Havorsladheias ulsprenglec1eavelandittmasse. Ellers er beryll sa a sifravcerende i sonen, bare med rester avprimcer beryll delvis fortrengt avcleavelanditt. Denne er blitt gul og stedvissees primcer grl2lnn beryll inni. Det er ikkefunnet nevneverdig optisk forskjell pa dengule, grl2lnne og rosa beryllen, menOftedal (1943) har i Tl2lrdal funnel hl2lytinnhold av Rb og Fe i den gule og mye Csi rosa beryl!.

TantalittDelle er el karakteristisk mineral i Iveland­Evjes cleavelandittsoner, og opptrer samnoen fa millimeterstore sorte, idiomorfe,krystaller sam visl pa Fig. 8. Ennormalstuff fra Birkeland 4 viste vedmineralseparasjon 0,6% tantalitt. Denfinnes heist i cleavelandill, men ogsa i dengule kontaklberyllen. Tanlalitt er ikkefunnel i den primcere pegmatitten, der erdet de Nb-rike columbittene sam opptrer.Semikvanlitalive analyser viser allanlalillene har en overvekl av Mn i forholdIii Fe, men i de primcere columbittene erdel Fe sam dominerer. Her er del lydelig

68

Cleavelandi!

paragenese

al Ta og Mn er anriket den pneuma­tolytliske fasen.

MikrolittDelle mineralet er na funnet i halvpartenav c1eavelandillsonene, og ikke ipegmatittene ellers. De er normaItsubhedrale, mm-store krystaller avoktaedrisk form. Fargen er ml2lrk brun,men gulbrun og grl2lnnbrune varianterfinnes ogsa. Normalt er de omdannet ioverflaten og c1eavelandillen omkring errusttarget.

Mikrolill tilhl2lrer en slor mineralgruppemed blant annel pyroklor og betafitt. Delfl2lrste er dominert av Nb og er forell2lpig

106 001

\0130

010

Fig. 8. Krystall av tantalitt i cleavelanditt (raBirkeland 4, Ive/and.

ikke funnet i Iveland-Evje. Det andre er Tirikt og funnet i primrer pegmatitt iLandsverk 1, Evje og Ljosland 10, Iveland(Bj0rlykke 1931), og fra Liheia, Evje.

GahnittDenne sinkspinellen er bare funnet i toc1eavelandittsoner, Frikstad 2 ogSkripeland 1 som subhedrale m0rkegr0nne krystaller pa opptil 2 em icleavelanditt. Beregnet eellekantlengde a= 8,086A (Frikstad 2) og a = 8,098A(Skripeland 1). Den siste var noe Fe­holdig.

MonazittI omkring halvparten av c1eavelanditt­sonene er det ogsa funnet monazitt sommm-store krystaller. Disse er brungule ogmer gjennomskinnelige og mindre meta­miktamorf enn den primrere monazitt sompegmatittene i Iveland-Evje har rikelig avoMineralet opptrer i cleavelanditt ogmuskovitt, og har en frisk overflate. Dissehar et tydelig mindre innhold av Th ennprimrere monazitter.

ElbaittTo lokaliteter har meget sma (ca. 5 mm)blagr0nne krystaller pa grensen mellomcleavelanditt og gul beryl!. I en tredjeforekomst er materialet finkornet ogparagenetisk usikkert.

Yttrotantalitt-samarskittYttrotantalitt er et av de mest sjeldnemineralene i Iveland-Evje og bare funnetpa to lokaliteter. Det er svrert Ilkt detbeslektede Nb mineralet samarskitt som ermer alminnelig i Iveland-Evje, derfor ble 14pr0ver fra denne gruppen analysert pa Nbog Ta og resultatet er vist i Fig. 9.

Bj0rlykke (1935) beskrev yttrotantalitt fraRossas 4 og Ljosland 10. Den f0rste eranalysert pa nyU til samarskitt og den sisteer sannsynligvis ogsa det (Neumann1985). Dermed er de primrere mineralerav denne gruppen bare samarskitter. Inreromradet rundt c1eavelandittsonen er

Fig. 9. Analyser av samarskitt-yttrotantaliff'ra Ive/and-Evje.

j'b205 1'a20 5Hb/Ta 2rove nr.

Tveit 4 30,7 3,2 16,1 .!.)rimrer paragenese.

Ljosland :3 39,2 6,3 10,3 Primrer paragenese.ji~useums-

Thortveit 3 (?) 36,6 6,5 9,4 materiale. ?rim~r paragenese.

tauvland I 35,7 7,6 7,9 lrimrer paragenese.

IWlland 9 20,5 (416) primrer paragenese.

Landsverk I 9,0 (435/I) Primrer paragenese.

Katteras 4 9,7 (225/5) Primrer paragenese.

Katteras 4 8,1 (III) Primrer paragenese.

!.Io lland 9 4,8 (433) Metasomatisk sone.

Rossas 5 21,5 23,2 1,5 (456) Metasomatlsk sone.

Lauvland 5 1,3 (415) jiletasomatisk sone.

Solas 32,0 40,3 1,3 (310) Iiletasomatisk sone.

Solas 0,8 (257/1) I cleavelanditsonen.

Liheia 15,5, 35,0 0,7 (330) Metasomatisk sone.

69 -

1

det samarskitt med et h0yt innhold av Ta,og kun de som er i kontakt med eller inne isonen er yttrotantalitt. Dette tolkes sommetasomatisk Ta-pavirkning av primrersamarskitt. Yttrotantalitt er pa dennematen bare kjent i Solas og Liheia, den erikke funnet i de andre c1eavelandittsonene.

Samarskitt og columbitt finnes oftesammenvokst, og i stuffen fra Solas varyttrotantalitt nesten omgitt av columbitt.NbfTa forholdet var 1,3 i columbitt og 0,8 iyttrotantalitt, hvilket viser at columbittenvanskeligere lar seg pavirke. Det kantenkes ogsa andre m0rke Y-Nb mineralerhar ligget i nrerheten av enc1eavelandittsone og blitt metasomatiskomdannet, for eksempel fergusonitt tilforman itt? Lauvland 5 har i aile fall enfergusonitt med langt st0rre celie ennvanlig.

VismutmineralerBismutinitt (vismutglans) er funnet if01gende pegmatitter i Iveland-Evje: Tveit3, Rossas 5, Hiltveit, Ljosland 14,Birkeland 2, Eptevann 4, Liheia H0getveitog Landsverk 2 tilh0rende den primrereparagenese. I tre av disse forekomsteneopptrer ogsa gult bismutitt Bi2C030 2

mellom c1eavelandittfJak, som utvilsomt eromdannet bismutinitt (vismutglans).

I Birkeland 2 og Liheia opptrer gratt,finkornet bismitt Bi20 3 med rester avgedigent vismut aller innerst. Dette sitterinnimellom c1eavelandittfiak og er delvisomgitt av gult bismutitt. Gedigent vismutfinnes ogsa i Rossas 5 og Birkeland 4imellom c1eavelandittfJak. Ingen av dissemineralene er direkte knyttet tilc1eavelandittfasen, men er dannet senereutfra primrert bismutinitt (vismutglans).Gedigent vismut har et smeltepunkt pa271°C (synkende med 0kende trykk) ogdenne lave temperaturen plasserer disseomvandlingene etter c1eavelandittfasen.

Cleavelandittsonene i Iveland-Evje harmange likhetstrekk med tilsvarende soner ipegmatitter ellers i landet eller i utlandet.Det er et spesielt geokjemisk milj0 rikt paNa, Rb, Cs, Ta, Mn, F og fattigere pa K,Fe, Nb, Ti, Y og REE enn pegmatitteneellers, og en spesiell mineralogi som gj0r

70

disse pegmatittene srerlig interessante.Cleavelandittsonene er tolket som dannetved fortrengning av den pegmatittmassesom var der f0r. En dampfase dannetunder siste del av pegmatitt­krystallisasjonen kan ha vrert sa kjemiskforskjellig at den var istand til a 10se oppog avsett nye mineraler. Det er et apentsystem der noe ble tilf0rt og noe ble fraktetbort. Kanskje dette er en dampfase somnormalt dannes, siden den er sa vanligverden over, men som vanligvis unnviker?Eller kanskje plutselige trykkreduksjonerfar denne fase til a dannes? Det er letterea stille sp0rsmal enn a svare, mentrykkforandringer er i aile fall oftere nevntna enn f0r.

AppendiksDet har vrert savnet en liste over hvilkemineraler som med sikkerhet er kjent fraIveland-Evje. Her er en forel0pig Iiste medreferanse til Iitteratur som nevnermineralet f0rst. Det er ogsa referert tilmntgenarkivet ved Mineralogisk GeologiskMuseum, UiO slik: (GM film).Det er valgt ikke a ta med mineralvariant­er. Skrivematen etter forslag fra NorskSprakrad.Takker Gunnar Raade og Kjell Gunnufsenfor hjelp med a ajourf0re listen.

albitt (plagioklas, Scheerer 1845)allanitt-(Ce) (orthitt, Scheerer 1845)almandin (granat, Andersen 1931)analcim fra Knipan, Iveland. (GM film29825)anatas pa omvandlet titanitt fra Ljosland,Iveland. (GM film 19993)ankylitt-(Ce) (Neumann 1985)arsenopyritt fra Havorstad, Iveland. (GMfilm 1539)bastnasitt-(Ce) (Neumann & Bergst011963)bavenitt (Frigstad 1968)bertranditt (Vogt 1911)beryll (Bmgger 1906)betafitt (Bj0rlykke 1931)biotitt (Scheerer 1845)bismitt (Frigstad 1968)bismutinitt (Schetelig 1922)bismutitt (Frigstad 1968)carnotitt (Neumann 1985)cerianitt (Neumann & Bergst01 1963)

chabazitl fra Iveland. (GM film 15145)chalcopyritl (Scheerer 1845)chalcositl (Bjr2lrlykke 1935)churchitl (Bjr2lrlykke 1966)coffinitl fra Eretveit, Iveland. (GM film11467)daviditl-(Ce) (Neumann 1959)epidot (Andersen 1931)elbaitl (Frigstad 1968)euxenill-(Y) (euxenitl, Brr2lgger 1906)euklas (Strand 1953)fenakitl (Vogt 1911)fergusonitl-(Y) (fergusonitl, Schei 1905)ferrocolumbitl (columbill, Bmgger 1906)fluorapatitl (apatitl, Scheerer 1845)fluoceritl -(Ce) (Neumann & Bergstr2l11963)fluoritl (Andersen 1931)fourmarieritl (Amli 1969)gadolinitl-(Y) (gadolinitl, Scheerer 1845)gahnilt (Frigstad 1968)galenill (Andersen 1931)gips fra Hr2lgetveit, Evje. (GM film 20466)goethitl fra Mr2llland 9, Iveland. (GM film16707)hemalitl (Scheerer 1845)ilmenitl (Andersen 1931)ilmenorutil (Brr2lgger 1906)keiviitl-(Y) (thalenitl, Schetelig 1931)klinozoisill fra Frikstad 2 (Kjr2lrka), Iveland.(GM film 17742)kalsill (Barth 1931)klinoklor (kloritl, Schei 1905)krysoberyll (Schetelig 1913)kvarts (Scheerer 1845)laumontitl (Schei 1905)lepidolitl (Schetelig 1922)magnetitl (Scheerer 1845)malakitl fra Knipan 1, Iveland. (GM film17553)manganotantalitl (tantalitl, Bjr2lrlykke1935)mikroklin (Scheerer 1845)mikrolill (Bjr2lrlykke 1935)millaritl fra Bratleklev, Evje. (GM film22834,28747)molybdenill (Barth 1931)monazitl-(Ce) (monazitl, Brr2lgger 1906)montmorillonitl (Frigstad 1968)muskovitl (Scheerer 1845)oligoklas (plagioklas, Scheerer 1845)opal (Frigstad 1968)polykras-(Y) (polykras(?), Scheerer 1845)prehnitl (Neumann 1985)pumpellyill-(Fe2+) (Neumann 1985)

pyritl (Barth 1931)pyrofanitl (Neumann 1985)pyrrhotill (magnetkis, Scheerer 1845)rhabdofan-(Ce) fra Skripeland 1 ogBirkeland 4, Iveland. (GM film 17587)rozenitl (Neumann 1985)rowlandill-(Y) ? (Neumann 1960)rutil (Frigstad 1968)samarskill-(Y) (samarskill, Bmgger 1906)schoepill (Neumann 1985)schorl (turmalin, Barth 1931)schrockingeritl (Neumann 1985)sfalerilt fra Landsverk, Evje. (GM film22474)siderill fra Thortveilillgruva, Kabuland.(GM film 29167)spessartin (granat, Andersen 1931)stilbitl (Frigstad 1968)slilpnomelan (Frigstad 1968)tapiolill (Neumann 1985)tengerill (Schetelig 1931)thorianitl fra Hr2lgetveit, EVje. (GM film19792)thorogummill (Amli 1969)thortveitill (Schetelig 1911)thorilt (Bmgger 1906)titanilt (sphen,Scheerer 1845)tombarthill-(Y) (Neumann & Nilssen 1968)topas (Bmgger 1906)triplill (Bjr2lrlykke 1937c)tornebohmitl-(Ce) (Neumann & Bergstr2l11963)tveitill-(Y) (Neumann 1985)uraninilt (Schei 1905)uranofan (Amli 1969)vandendriesscheilt (Amli 1969)vismut (Bjr2lrlykke 1937b)xenotim-(Y) (xenotim Bmgger 1906)yllrialilt-(Y) (Neumann 1959)yllrotantalill-(Y) (Bjr2lrlykke 1935)zinnwalditl (Oftedal 1941)zirkon (alvilt, Brr2lgger 1906)zoisill (Neumann,1985)reschynilt-(Y) (blomstrandin, Brr2lgger1906)

Bmgger (1906) nevner Scheerer (1845)som fr2lrste beskrivelse fra dissepegmatiltene, men i Scheerersreisebeskrivelse er det ikke Iydelig nevnthvor i nedre Setesdal han har sell denevnte mineraler.

71

LitteraturAndersen, O. 1924: Statsgeologenes

innberetninger for 1923. Norgesgeo/ogiske Unders0ke/se 122, 9-26.

Andersen, 0.1931: Feltspat II. NorgesGeo/ogiske Unders0kelse 128b, 1­109.

Barth, T. F. W. 1931: Feltspat III.Forekomster i Iveland og Vegusdal iAust-Agder og herreder i Vest­Agder. Norges Geo/ogiskeUnders0kelse 128b,111-151.

Barth, T. F. W. 1947: The nickeliferousIveland-Evje amphibolite, and itsrelation. Norges Geo/ogiskeUnders0kelse 168a, 1-71.

Bj0rlykke, H. 1931: Ein Betafitmineral vonTangen bei Krager0. NorskGeo/ogisk Tidsskrift 12, 73-88.

Bj0rlykke, H. 1933: NorwegischeMikrolithmineralien. Ein Vorkommenvon Mikrolith in Iveland, Setesdal, s.Norwegen. Norsk GeologiskTidsskrift 14, 145-161.

Bj0rlykke, H. 1935: The mineralparagenesis and classification of thegranite pegmatites of Iveland,Setesdal, southern Norway. NorskGeologisk Tidsskrift 14,211-311.

Bj0rlykke, H. 1937b: Scheteligite, a newmineral. Preliminary note. NorskGeologisk Tidsskrift 17, 47-49.

Bj0rlykke, H. 1937c: The granitepegmatites of southern Norway.American Mineralogist 22,241-267.

Bj0rlykke, H. 1966b: Arsrapport forGeologisk avdeling. NorgesGeologiske Unders0kelse 242, 182.

Br0gger, W. C. 1906: Die Mineralien dersOdnorwegischen Granitpegmatit­gange. I. Videnskaps-SelskabetsSkrifter, I. No.6, 1-159.

Frigstad, O. F. 1968: En unders0kelse avc1eavelanditlsonerte pegmatitlgangeri Iveland-Evje, nedre Setesdal.Upublisert hovedfagsoppgave igeologi, Univ. i Oslo. 1-191.

Goldschmidt, V. M. & Thomassen, L.1923: Das Vorkommen desElements. NO.72 (Hafnium) inMalakon und Alvit. Norsk GeologiskTidsskrift 7, 61-68.

Heier, K. S. & Taylor, S. R. 1959:Distribution of Li, Na, K, Rb, Cs, Pb,and TI in southern Norwegian pre-

72

Cambrian alkali feldspars.Geochimica Cosmochimica Acta 15,284-304.

Heinrich, E. W. & Levinson, A. A. 1953:Studies in the mica group,mineralogy of the rose muscovites.American Mineralogist, 38, 25-49.

Jaffe, H. W. 1951: The role of yttrium andother minor elements in the garnetgroup. American Mineralogist 36,133-155.

Levinson, A. A. & Borup, R. A. 1959: Highhafnium zirkon from Norway. Bull.Geo/. Soc. Am. 70, 1638.

Neumann, H. 1959: Contributions to themineralogy of Norway. No.1. Anintroduction. Norsk Geo/ogiskTidsskrift 39,231-236.

Neumann, H. 1960: Mineral occurrencesin Southern Norway. Int. Geol.Congr. XXI Session, Norway, guide­book o. Norges GeologiskeUnders0kelse 2120,1-18.

Neumann, H. 1985: The minerals ofNorway. Norges Geo/ogiskeUnders0kelse Skrifter 68, 1-178.

Neumann, H. & Bergst01, S. 1963:Contributions to the mineralogy ofNorway. No.17. Cerianite fromcleavelandile pegmatite dykes inIveland. Norsk Geo/ogisk Tidsskrift43, 247-255.

Neumann, H. & Nilssen, B. 1968:Tombarthite, a new mineral fromH0getveit, Evje, South Norway.Lithos 1, 113-123.

Nilssen, B. 1971: Ytlrialite from Ivedal,Iveland, South Norway. NorskGeo/ogisk Tidsskrift 51, 1-8.

Oftedal, I. 1941: Enrichment of lithium inNorwegian c1eavelandite-quartz­pegmatites. Norsk GeologiskTidsskrift 20, 193-198.

Oftedal, I. 1943: Lepidolit- ogtinnsteinsf0rende pegmatitl i T0rdal,Telemark. Norsk Geo/ogisk Tidsskrift22, 1-14.

Larsen, R. B., Polve, M., Juve, G. &Poitrasson, F. 1997: Composition ofvolatiles and structural admixtures inquartz in granite pegmatites,Setesdalen, South Norway. NorgesGeo/ogiske Unders0kelse Bulletin433,38-39.

Scheerer, Th. 1845: Geognostisk ­mineralogiske skizzer, samlede paaen reise i sommeren 1844. NytMagazin for Naturvidenskaberne 4,126-164.

Schei, P. 1905: Notes on NorwegianMinerals, 1-6. Nyt magazin forNaturvidenskaberne 43,137-145.

Schetelig, J. 1911: Ueber Thortveitit, einneues Mineral. (Vorlafige Mitteilung).Centralblatt far Mineralogie 1911,721-726.

Schetelig, J. 1913: Mineralogische StudienI. Norsk Geologisk Tidsskrift 2, 3-37.

Schetelig, J. 1922: Thortveitit, Gadolinit,Kainosit und Orthit. Det norskeVidenskapsakademi. Skrifter I, 1922,1,49-138.

Schetelig, J. 1922: Thortveitite, a silicateof scandium. Norsk GeologiskTidsskrift 6, 233-244.

Schetelig, J. 1931: Remarks on thalenitefrom some new occurrences inSouthern Norway. Norsk GeologiskTidsskrift 12, 507-519.

Strand, T. 1953: Euclase from Iveland,occurring as an alteration of beryl.Norsk Geologisk Tidsskrift 31, 1-5.

Taylor, S. R., Heier, K. S. 1958a: Alkalielements in potash feldspars fromthe pre-Cambrian of SouthernNorway. Geochimica etCosmochimica Acta 13, 293-302

Taylor, S. R. 1958b: Rubidium depletion infeldspars. Nature 182, 202-203.

Taylor, S. R., Heier, K. S. & Sverdrup, T.L. 1960: Contributions to themineralogy of Norway. No.5. Traceelement variations in threegenerations of feldspars from theLandsverk I pegmatite, Evje,southern Norway. Norsk GeologiskTidsskrift 40, 133-156.

Vogt, Th. 1911 b: Bertrandit von Iveland imsOdlichen Norwegen. Zeitschr. Krist.50,6-13.

Amli, R. 1969: Secundary uranium andthorium minerals from the Einerkilengranite pegmatite in Evje, SouthernNorway. Norges GeologiskeUndersrllkelse 258, 124-130.

73

I

I