Økokyst – delprogram nordsjøen sør Årsrapport 2017
TRANSCRIPT
M-1008 | 2018
ØKOKYST – delprogram
Nordsjøen Sør
Årsrapport 2017
UTARBEIDET AV:
Rambøll
KOLOFON
Utførende institusjon
Rambøll
Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet
Tom Øyvind Jahren Pål Inge Synsfjell
M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer
M-1008 | 2018 2018 64 17078015
Utgiver Prosjektet er finansiert av
Miljødirektoratet Miljødirektoratet
Forfatter(e)
Aud Helland, Eivind Dypvik og Maria Mæhle Kaurin
Tittel – norsk og engelsk
ØKOKYST – delprogram Nordsjøen Sør. Årsrapport 2017
ØKOKYST – subprogram Southern North Sea. 2017 report
Sammendrag – summary
ØKOKYST – Økosystemovervåking i kystvann – har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten.
Miljøtilstanden rapporteres i henhold til vannforskriften. For delprogram Nordsjøen sør har årets program inkludert
overvåkning av to vannsøylestasjoner (VT8 og VR48) hvor silikat, næringssalter, suspendert stoff, planteplankton og
klorofyll a har blitt analysert, og hydrografiske parametere målt, samt at 7 stasjoner for bløtbunnsfauna (BR23, BR109,
BR110, BR111, BT125, B T136 og BT135) og 5 stasjoner for makroalger er undersøkt (HR27, HT28, HR19, HR121 og
HR153). Stasjonene har vært fordelt på 7 vannforekomster. Tilstanden i Hidlefjorden og Hjelmelandsfjorden var i 2017
moderat. I Byfjorden-Åmøyfjorden, Idsefjorden, Jøsenfjorden, Mastrafjorden og Boknafælet var tilstanden i 2017 god.
The monitoring program «ØKOKYST» aims to document the environmental conditions along the Norwegian coastline in
accordance to the Water Framework Directive. The ecological status was in 2017 moderate in Hidlefjorden og
Hjelmelandsfjorden, and good in Byfjorden-Åmøyfjorden, Idsefjorden, Jøsenfjorden, Mastrafjorden and Boknafælet.
4 emneord 4 subject words
Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter,
biomangfold
Water Framework Directive, environmental status,
nutrients, biodiversity
Forsidefoto
Fucus vesiculosus ved Nesavika Foto: Anna Scherer
Forord
ØKOKYST-delprogram Nordsjøen Sør er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST", delprogrammet het tidligere Rogaland og det har vært gjennomført overvåking på enkelte av stasjonene siden 2012. Rambøll har i 2017 gjennomført overvåkningsprogrammet for Nordsjøen Sør. Rogalandprogrammet er en videreføring av to stasjoner fra det tidligere overvåkingsprogrammet «Overvåking av sukkertare langs norskekysten» (KYS, Miljødirektoratet) og en stasjon fra «Undersøkelser av marine hardbunnsorganismer» i området utenfor Kårstø gassprosesseringsanlegg (Statoil). ØKOKYST-delprogram Nordsjøen Sør omfatter hydrofysiske, -kjemiske og biologiske undersøkelser (plankton, hard- og bløtbunn) i fjorder og kystvann i Rogaland. Prosjektledelsen og bløtbunnsundersøkelsene er utføret av Rambøll, mens hardbunnsundersøkelsene har vært gjennomført som et samarbeid mellom Rambøll og Medins biologi AB. Kvitsøy sjøtjenester stått for uttak av prøver for analyse av hydrografi/-kjemi og planteplankton, mens de kjemiske analysene er gjennomført av Eurofins Norsk miljøanalyse. Analyser av planteplankton og bløtbunnsfauna er gjennomført av Pelagia.
Hoffsveien 4, Oslo, mai 2017
Innhold
1. Om ØKOKYST .......................................................................................1
2. Sammendrag .......................................................................................3
3. Områdebeskrivelse ................................................................................7
4. Metodikk............................................................................................9
4.1 Makroalger ...................................................................................9
4.2 Bunnfauna med støtteparametere ........................................................ 10
4.3 Planteplankton, hydrografi og vannkjemi ................................................ 10
4.4 Tilstandsvurdering ......................................................................... 12
5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) ............................................................ 15
5.1 Makroalger ................................................................................. 15
5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...................................................... 15
5.1.2 Klassifiserte resultater ............................................................. 15
5.1.3 Forekomst av alger og dyr .......................................................... 17
5.1.4 Utvikling over tid ................................................................... 20
5.2 Bløtbunnsfauna............................................................................. 21
5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...................................................... 21
5.2.2 Klassifiserte resultater ............................................................. 21
5.2.3 TOC .................................................................................. 24
5.2.4 Utvikling over tid ................................................................... 24
5.3 Planteplankton ............................................................................. 26
5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...................................................... 26
5.3.2 Utvikling over tid ................................................................... 28
6. Støtteparametere................................................................................ 33
6.1 Næringssalter .............................................................................. 34
6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...................................................... 34
6.1.2 Klassifiserte resultater ............................................................. 34
6.2 Siktedyp .................................................................................... 35
6.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...................................................... 35
6.2.2 Klassifiserte resultater ............................................................. 36
6.3 Oksygen..................................................................................... 36
6.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...................................................... 36
6.3.2 Klassifiserte resultater ............................................................. 36
6.4 Hydrografi/-kjemi ......................................................................... 37
6.5 Total suspendert materiale (TSM) ........................................................ 39
6.6 Utvikling over tid .......................................................................... 40
7. Fremmede arter ................................................................................. 43
8. Konklusjon og samlet vurdering ................................................................ 44
9. Referanser ....................................................................................... 47
10. Vedlegg ..................................................................................... 48
10.1 Makroalger ................................................................................. 48
10.1.1Tabeller med klassegrenser ........................................................ 48
10.2 Bløtbunnsfauna............................................................................. 54
10.3 Hydrografi/kjemi/plankton ............................................................... 62
1
1. Om ØKOKYST
Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke
økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter
og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for
klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST
består av ni delprogrammer (DP) som alle er inndelt etter økoregioner, mens et nytt DP "Norskehavet Nord
(III)" blir det tiende delprogrammet med oppstart i 2018. Overvåking har i de fleste av de ni DPene pågått
siden 2013, og i enkelte DPer har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST
finnes her.)
I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av
delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton
(artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert
tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak.
2
Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten
undersøkelse.
Delprogram Type undersøkelse 2017 2018 2019 2020
Skagerrak
Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera)
Makroalger (MSMDI) X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X
Klima Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera)
Makroalger (MSMDI) X X X
Ålegress X (X) (X) (X)
Makroevertebrater (bløtbunn) X X X
Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X
Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X X
Norskehavet Sør
(I)
Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X X
Norskehavet Sør
(II)
Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X
Norskehavet Nord
(I)
Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X
Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X
Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X
Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X
Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X
Barentshavet Hydrografi/kjemi X X X X
Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -
Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X
Makroevertebrater (bløtbunn) X X
3
2. Sammendrag
Gjennom programmet ØKOKYST overvåkes og kartlegges miljøtilstanden i utvalgte områder langs
norskekysten. Overvåkingen innhenter kunnskap om utvalgte komponenter i det marine økosystemet, og
skal fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. For delprogram
Nordsjøen sør har årets program inkludert overvåkning av to vannsøylestasjoner (VT8 og VR48) hvor silikat,
næringssalter, suspendert stoff, planteplankton og klorofyll a har blitt analysert, og hydrografiske
parametere målt, samt at 7 stasjoner for bløtbunnsfauna (BR23, BR109, BR110, BR111, BT125, B T136
ogBT135) og 5 stasjoner for makroalger er undersøkt (HR27, HT28, HR19, HR121 og HR153) (2 stasjoner
kunne ikke gjennomføres pga dårlig vær).
Tilstanden i Hidlefjorden ble klassifisert som moderat i 2017. Makroalger og planteplankton (klorofyll a
konsentrasjon) ga henholdsvis god og svært god tilstand, men den fysisk/kjemiske støtteparameteren
oksygen trakk tilstanden ned til moderat (Tabell 2). Forøvrige fysisk/kjemiske støtteparametere på
stasjonen tilsvarte de målte verdiene «svært god» tilstand. Resultatene fra de siste årene indikerer at
mengden klorofyll a øker over tid på stasjonen. For 2017 var hovedårsaken til den registrerte økningen av
klorofyll a svært høye verdier registrert under våroppblomstringen (februar – mars), sammenlignet med
tidligere år. Prøvetaking i 2018 vil gi bedre indikasjon på om dette er en pågående trend eller et
engangstilfelle.
Tilstanden i Jøsenfjorden var i 2017 god basert på kvalitetselementet bunnfauna, det var ikke undersøkt
andre kvalitetselementer eller fysisk/kjemiske støtteparametere (Tabell 2). Artssamfunnet i fjorden er
svært fattig og mye tyder på at indeksene ikke klarer å fange opp den reelle tilstanden i fjorden.
Sammenlignet med undersøkelser fra 2012 har antallet arter og individer ved BT136, den dypeste
stasjonen i fjorden, har blitt redusert i takt med at mengden organisk karbon har økt ved stasjonen. Dette
reflekteres imidlertid ikke i NQI-indeksen og H’-indeksen. Ved de andre stasjonene er det enda ikke
tilstrekkelig datagrunnlag til å se på trender.
I nærliggende Hjelmelandsfjorden er tilstanden også god (Tabell 2). Makroalge- og bunnfaunaindeksene ga
god tilstand, mens planteplankton indikerte moderat tilstand. Ettersom planeplankton kun er undersøkt 2
år benyttes ikke disse data til klassifisering av vannforekomsten. Årssyklusen av klorofyll a på stasjon VR48
Hjelmelandsfjorden tilsvarte årssyklusen på stasjon VT8 Hidlefjorden, men med en noe tidligere
våroppblomsting; klorofyll a maksimum ble registrert i februar på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden
sammenlignet med i mars på stasjon VT8 Hidlefjorden.
I Idsefjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna ble undersøkt i 2017 (Tabell 2). Det
observeres en betydelig økning i mengden organisk materiale i sedimentet fra moderat tilstand i 2015 til
svært dårlig tilstand i 2017 kombinert med en nedgang i antall arter og individer. Denne nedgangen fanges
ikke opp av bunnfaunindeksene. Deler av området rundt Idsefjorden er jordbruksintensivt, i tillegg mottar
vannforekomsten belastninger fra kommunalt renseanlegg.
I Byfjorden-Åmøyfjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna ble undersøkt i 2017 (Tabell
2). Innholdet av TOC i sedimentet var også tilsvarende god tilstand. Det er enda ikke nok data til å kunne
4
vurdere utviklingen ved stasjonen. Denne stasjonen måtte flyttes i 2017 så data er ikke direkte
sammenlignbare med tidligere undersøkelser.
I vannforekomstene Mastrafjorden og Boknafælet var tilstanden god og det var kun makroalger som ble
undersøkt i 2017 (Tabell 2).
Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Nordsjøen Sør. Farge indikerer tilstandsklasse basert på nEQR-verdi
pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen.
Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området
og /eller vanntypen.
Vannforekomst Vanntyp
e
Samlet
tilstan
d
Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement
Tilstands
-klasser
Makroalger
Bløtbunns-fauna
Plante-plankton
Støtteparametere
I. Svært
god
RSLA/RSL nEQR(stasjon
) Chl a
II. God
Jøsenfjorden N3 II
BR109, BR110, BR111,
III.
Moderat
BT136
Hjelmelandsfjorden N3 II HR153 BT135 VR48 VR48
IV. Dårlig
Idsefjorden N3 II BR23
V. Svært
dårlig
Årdalsfjorden Indre N4 II HR121 Byfjorden-Åmøyfjorden
N5 II BT125
Hildefjorden N3 III HT28 VT8 VT8
Mastrafjorden N3 II HT27
Boknafælet N3 II HR19
5
Figur 1.Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram
Nordsjøen sør.
English summary
The monitoring program «ØKOKYST» aims to document the environmental conditions along the Norwegian
coastline in accordance to the Water Framework Directive. The program should provide information
regarding undesirable effects from eutrophication and increase in particle concentrations in the marine
environment at an early stage. The program “Nordsjøen sør” has in 2017 included monitoring of silicate,
nutrients, suspended matter, phytoplankton, chlorophyll a and hydrography at two water column stations
(VT8 and VR48). Soft bottom benthic fauna was monitored at 7 stations (BR23, BR109, BR110, BR111,
BT125, B T136 and BT135) and macroalga at 5 stations (HR27, HT28, HR19, HR121 og HR153.) The
monitoring covered 8 waterbodies in Rogaland.
The ecological quality in Hidlefjorden was classified as moderate in 2017. The quality elements macroalga
indicated good ecological quality and phytoplankton very good quality, but reduced oxygen concentrations
in the bottom water lowered the classification to moderate. The chlorophyll a values indicated good
ecological quality, though the concentration of chlorophyll a have increased over the last few years. The
high values registered in 2017 is related to unusually high levels of chlorophyll during the spring bloom
(Feb- Mar) in the area, compared to previous years. Continued sampling in 2018 will help determine if this
is an ongoing trend.
6
The ecological quality in Jøsenfjorden was classified as good, based on soft bottom benthic fauna. The
other quality parameters were not monitored in this waterbody. The faunal diversity in the fjord was low,
but this was not reflected in the classification based on the biotic indices. Comparisons with data
collected at BT136 in 2012 indicates that the number of species and individuals have declined, while the
level of organic carbon in the sediment has increased. However, the NQI-index, does not reflect the loss
of biodiversity and has remained relatively constant since 2012. There is not sufficient data to make
comparisons at the other stations.
In Hjelmelandsfjorden, which is located close to Jøsenfjorden, the ecological quality parameters indicated
that the status was god. The macroalga and soft bottom benthic fauna indicated good ecological status,
but the phytoplankton moderate ecological status. However, the classification is only based data from 2
years and is thus the phytoplankton data is not included in the classification.
In Idsefjorden the ecological quality was good, and only the quality parameter softbottom benthic fauna
was included. There is a clear reduction in the number og species and individuals at the station and
increase in the level of organic matter in the sediment between 2015 and 2017. However, this reduction is
not reflected in most of the biotic indices. The area close to Idsefjorden is intensively farmed, and the
waterbody also receives organic matter and nutrients from local sewage treatment plants.
In the waterbody Byfjorden-Åmøyfjorden the ecological quality was classified as good based on benthic
softbottom fauna. This station was moved in 2017 because an oil rig had been temporarily positioned at
the old coordinates, and thus the data is not directly comparable to previous data from this station.
In the waterbodies Mastrafjord and Boknafælet the ecological quality was classified as good based on
macroalgae.
7
3. Områdebeskrivelse
Stasjonene som ble undersøkt i regi av ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør i 2017 ligger alle i
Boknafjordsytemet og omfatter deler av vannområdene Haugalandet, Ryfylke og Jæren. Plassering av av
region Nordsjøen Sør er vist i figur 2. Vannmassene (planteplankton, hydrografi og kjemi) ble undersøkt i
Hjelmelandsfjorden og Hidlefjorden. Bløtbunnsfauna ble undersøkt i Hjelmelandsfjorden, Jøsenfjorden,
Idsefjorden og Byfjorden-Åmøyfjorden, mens hardbunnsstasjonene ble undersøkt vannforekomstene
Boknafjord ytre, Karmsundet-Snorteland, Boknaflæet, Hjelmelandsfjorden og Mastrafjorden og
Stavangerfjorden. Vanntypene i de ulike vannforekomstene er gitt i tabell 4 og beskrevet i tabell 3.
Stasjonenes plassering er vist i tabell 4.
Boknafjordsystemet ligger i et kupert område med bratte fjordsider og dype daler. Fjordsystemet ligger
åpent mot havet, og avgrenses i nord av Karmøy og i sør av Tungeneset helt nord på Jæren. Sirkulasjonen
styres av kyststrømmen samt vindretning og stryke. Vannmassene er preget av kyststrømmen fra Skagerrak
med innblanding av atlantisk vann vest for Lindesnes. Området preges av oppstrømming og
vertikalblanding ved nordlige vinder (Anon. 1993). Flere av fjordarmene i dette systemet er preget av
grunne terskler ved utløpet av fjordene og til dels store dyp og volum i bassengene innenfor tersklene,
dette påvirker vannutskiftningen betydelig. I fjordene lengst inne i ”Ryfylkesystemet” har tilførsel av
ferskvann mye å si for sirkulasjonen og vannutskiftningen ettersom det ferskere vannet kan legge seg som
et lokk over det salte bunnvannet og hindre en effektiv vannutskiftning.
Vannkvaliteten i både i Ryfylke og Haugalandet vannområde er flere steder påvirket av landbruk,
industri, kloakk og oppdrettsnæring. Vannområdet Jæren er mindre preget av oppdrettsnæring, men
områdene i Boknafjordsystemet påvirkes av de overnevnte kildene. Den antropogene påvirkningen er
størst i trange viker og fjordarmer med dårlig vannutskifting, som terskelfjorder. Ellers er
vannutskiftningen meget god i det meste av Boknafjordsystemet.
Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 – rev 15: Klassifisering av miljøtilstand i vann).
8
Tabell 3. Vanntyper i økoregion Nordsjøen Sør. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av
vannsøylen. (Veileder 02:2013-rev15: Klassifisering av miljøtilstand i vann).
Vanntyper Tidevann
(m)
Dyp
(m)
Saltholdighet
(øvre 10m)
Bølgeeksponering
Vertikal miksing
Oppholdstid
i bunnvann
Strømhastighet
(knop)
N1- Åpen
eksponert kyst ≤1
>30
>30
Høy
Blandet Dager <1-3
N2- Moderat
eksponert ≤1
>30
>30
Moderat
Blandet Dager <1-3
N3- Beskyttet
kyst/fjord ≤1
>30
>30
Beskyttet
Delvis blandet
Dager til
uker <1-3
N4- Ferskvannspåvirket
beskyttet fjord
≤1 >30
18-30
Beskyttet Delvis blandet
Dager til uker
<1-3
N5- Sterkt ferskvanns-
påvirket
≤1 >30
5 - 18
Beskyttet Lagdelt
Dager til uker
<1-3
N6- Naturlig oksygenfattig fjord
≤1 >30
Ubestemt Beskyttet Lagdelt
Måneder til år
<1
N7- Strømrike sund ≤1 >30
Ubestemt
Ubestemt Blandet
<Dag >3
N8- Særegne vannforekomster
≤1 >30
Ubestemt
Ubestemt Ubestemt
Ubestemt Ubestemt
Tabell 4.Stasjoner i ØKOKYST delprogram Nordsjøen sør. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2017-programmet. Prøvetaking
ved stasjon HT33 og HT34 merket med stjerne kunne ikke gjennomføres grunnet uegnete værforhold. Stasjon merket med **
måtte flyttes pga oljeplattform i opplag over punktet.
St nr Stasjonsnavn Område Vanntype
Prøvedyp/
stasjonsdyp
(m) Frekvens
POS: N
(WGS84)
POS: Ø
(WGS84)
HT28 Tingsholmen Stavanger
N3 Fjære, 30 1 (juli) 5,8787 58,969
HT27 Rossholmen Stavanger
N3 Fjære, 30 1 (juni) 5,7185 59,0597
HR19 Skolbuholmen Kårstø N3 Fjære, 30 1 (juni) 5,4274 59,2568
HR153 Skibaviga Jøsenfjorden
N3 Fjære, 30 1 (juni) 6,0943 59,2511
HR121 Nesavik Årdalsfjord indre
N4 Fjære, 30 1 (juni) 6,0848 59,1481
HT33* Børevika Karmøy N2 Fjære, 30 1 (juni) 5,3157 59,1860
HT34* Kavholmen Skudnes-havn
N2 Fjære, 30 1 (juni) 5,2098 59,1350
BT125** Åmøyfjorden Stavanger N5 107 1 (juni) 5,7367 59,0197
BT135 Hjelmeland Stavanger N3 235 1 (juni) 6,1142 59,2290
BR109 Jøsenfjorden indre N3 140 1 (juni) 6,423 59,3186
BR110 Jøsenfjorden Jøsenfjor
den N3 518 1 (juni) 6,2443 59,2746
BR111 Jøsenfjorden ytre Jøsenfjorden
N3 436 1 (juni) 6,1855 59,2609
BT136 Jøsenfjorden Jøsenfjorden
N3 640 1 (juni) 6,3384 59,2981
BR23 Idsefjorden Stavanger N3 165 1 (juni) 5,9718 59,0078
VT8 Hidlefjorden Stavanger N3 100 12(feb-des) 5,8000 59,0667
VR48 Hjelmelands-fjorden
Stavanger N3 250 12(feb-des) 6,1345 59,2435
9
4. Metodikk
4.1 Makroalger
Hardbunnsundersøkelsene ble gjennomført den 31.07.2017-02.08.2017 ved 5 stasjoner. Det kunne ikke
gjennomføres undersøkelser ved 2 stasjoner (HT34 og HT33) grunnet sterk vind og dønninger.
Undersøkelsene ble utført iht. NS-EN ISO 19493-2007, Veileder 02:2013 revidert 2015 og M-437 og
analysene iht. Veileder 02:2013 revidert 2015.
Strandsoneundersøkelse
Det ble gjennomført en semikvantitativ strandsoneundersøkelse iht. ISO19493 og veileder 02:2013 revidert
2015. Først ble fjæresonens fysiske utforming og fjæretype beskrevet etter spesifisert skjema i veileder
02:2013 revidert 2015. Alle arter av marine makroalger på den reduserte artslisten (Veileder 02:2013
revidert 2015) for den relevante vanntypen ble kartlagt langs 10 meter av strandsonen. Tilstedeværelsen
av andre arter som ikke inngikk på listen ble også notert ettersom disse dataene kan være nyttig for
videreutvikling av indeksen, ettersom indeksen fortsatt er under utprøving. Området fra supralittoralen
(helt øverst i fjæresonen) til øvre del av sublittoralen (laveste lavvann) ble kartlagt, ned til 1m dyp. Det
ble tatt prøver av belegg på fjell/stein og arter som ikke kan analyseres i felt for identifisering i
laboratoriet. Registreringene ble utført ved svømmedykking/snorkling.
For å stedfeste stasjonene ble de dokumentert med fotografering, og målt inn med GPS. Algene ble
registrert i forhold til skalaen «Ny 2011» som gir en 5-delt inndeling av forekomst/dekning av alger i
tillegg til enkeltfunn, dvs. fra 1-6. Ved senere utregning av EQR-verdier ble det foretatt en omregning til
en skala 1-4 iht. til tabell V8.2 i veileder 02:2013 rev. 2015. Indeksene RSLA og RSL ble så beregnet,
avhengig av vanntype.
Nedre voksegrense
Rapporten «Nye klassegrenser for ålegress og makroalger i vannforskriften M-788» beskriver en ny indeks
for bedømming av makroalgesamfunn som kombinerer standsonekartlegging og undersøkelser av
dybdeutbredelse med dropkamera. For å kunne videreutvikle denne indeksen er det i 2017 gjennomført
dropkameraundersøkelser ved de stasjonene der det er gjennomført strandsonekartlegging.
På hver av de 5 stasjonene ble tre transekt kartlagt med dropkamera og følgende ble registret
• nedre voksedyp for stortare
• nedre voksedyp for opprette rødalger
• dybdeutbredelsen av masseforekomst av trådformete alger, forekomst større enn 50 %.
Nederste voksedyp for en art forekommer med en dekningsgrad større enn ca. 5 %. De individene som
vurderes, skal være utvokste individer i stand til å reprodusere. I tillegg bør det dypet hvor algene har tett
forekomst (dvs. dekningsgrad >25 %) registreres. Transektet ble startet på dyp større enn nedre
voksegrense for opprette alger.
10
4.2 Bunnfauna med støtteparametere
Undersøkelser av bløtbunnsfauna ble gjennomført den 13- 15 juni, delvis med Statens naturoppsyn (SNO)
sin båt og delvis med Kvitsøy sjøtjenstesters båt Scallop fighter. Prøvetaking ble gjennomført iht. metode
i tabell 5. Sedimentprøver ble tatt med en van Veen-grabb med et prøvetakningsareal på 0,1 m2. Det ble
tatt ut 4 parallelle prøver for analyse av bunnfauna ved hver stasjon, samt en prøve for analyse av
kornstørrelse og totalt organisk karbon.
Hver prøve ble kontrollert gjennom grabbens toppluke av kvalifisert personell og prøven deretter godkjent
eller forkastet. Prøver ble forkastet dersom grabben inneholdt mindre enn 10 cm leire/silt eller 5 cm
sand, iht. ISO 16665:2014. For at prøven skal godkjennes skal overflaten på sedimentet i grabben være
uforstyrret og relativt jevnt fordelt. Ved overfylt grabb ble prøven forkastes og lodd fjernet fra grabben.
Godkjente prøver ble fotografert og sedimentvolumet målt med meterstokk. Sedimentets lukt, farge,
konsistens, og eventuelle andre observasjoner ble notert i en feltlogg. I feltloggen ble også vanndyp,
tidevannsnivå, dato og tidspunkt, koordinat og evt. antall aviste prøver og værforhold notert.
Sedimentet ble deretter vasket gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull. Sikteresten (>1 mm) ble overført
til plastbøtter og konservert for videre opparbeidelse i laboratoriet. Større dyr ble plassert i egne bøtter
for å hindre at de skadet skjøre dyr. Sikteresten ble konserverte med 96% ikke-denaturert sprit med et
mengdeforhold sprit/sikterest tilsvarende ca. 3/1 og oversendt laboratorium. Bunndyrene ble sortert ut
fra det øvrige materialet, artsbestemt til laveste mulige taksonomiske nivå og telt. Artsidentifisering og
tolkning, og utregning av biotiske indekser utføres på laboratoriet til Pelagia AB etter metodikk fra
Jowett, 2006
Prøve for analyse av TOC og kornstørrelse < 63 μm ble tatt ut fra 0-10 cm av sedimentet i grabben. Prøven
ble overført til lufttette rilsanposer og oppbevart mørkt og kjølig frem til analyse hos det akkrediterte
laboratoriet Eurofins iht. metoder gitt i tabell 5.
4.3 Planteplankton, hydrografi og vannkjemi
I 2017 har det blitt foretatt månedlig (februar - desember) vannprøveinnsamling og analyse av
planteplankton (inkl. klorofyll a), hydrografi og vannkjemi på stasjonene VT8 Hidlefjorden og VR48
Hjelmelandsfjorden. Undersøkelsene fulgte prinsippene i OSPARs JAMP guidelines og i standarden:
Veiledning i prøvetaking av sjøvann (NS-ISO 5667-9:1992). Det ble ikke gjort undersøkelser i januar fordi
det var for snaut med tid etter kontraktinngåelse med Miljødirektoratet.
Kvitsøy sjøtjenester sto for uttak av vannprøver under kontroll av Rambøll. Eurofins Klepp på Jæren
gjennomførte vannprøveanalysene.
Målinger in situ (Temperatur, salinitet og oksygen)
Temperatur og salinitet ble målt ved hjelp av et CTD-instrument (conductivity/temperature/depth) med
påmontert turbiditetsmåler og oksygensensor. CTD-instrumentet var av typen SD204 fra SAIV med
påmontert optisk oksygenssensor som har en med en nøyaktighet på +/- 0,2 mg/l.
11
Instrumentet ble senket ned gjennom vannsøylen til ca. 1 m over sjøbunnen, og registrerte kontinuerlig
temperatur, salinitet og dybde. For å sikre god kvalitet på resultatene ble oksygenmåleren kalibrert før
undersøkelsene, som beskrevet i brukermanualen for denne.
Oksygen
Oksygeninnhold ble målt med en oksygensensor påmontert CTD-instrumentet (se avsnitt over).
For å verifisere målingene med CTD ble oksygeninnhold bestemt med Winkler-metoden på en vannprøve
innhentet 1 gang i året. Prøven ble tatt ved hjelp av en Niskin vannhenter. En glassflaske ble fylt til den
var overfylt. Prøven skulle strømme slik at det utgjorde ca. 10x volumet av prøveflasken. Flasken ble
forseglet uten at det kom luftbobler i prøven. Deretter ble prøven merket med dato og tid, stasjonsnavn
og navn på feltpersonell. Det ble tatt bilde av prøven med synlig merkelapp for ekstra kontroll og
sporbarhet. Prøven ble deretter oppbevart kjølig frem til analyse hos akkreditert laboratorium. Analysen
ble gjennomført med akkreditert metode (i henhold til NS-ISO 5813) av Eurofins Norsk Miljøanalyse
innenfor påkrevd tidsrom.
Suspendert stoff
Suspendert stoff ble målt i vannprøver fra de utvalgte standarddypene oppgitt i konkurransegrunnlagets
vedlegg B, tabell 41. Det ble tatt ut en prøve fra hvert dyp med en Niskin vannhenter som ble overført til
hver sin plastflaske. Prøven ble deretter merket med dato og tid, stasjonsnavn og navn på feltpersonell.
Bilde ble tatt av prøven med synlig merkelapp for ekstra kontroll og sporbarhet. Prøvene ble oversendt til
akkreditert laboratorium og analysert iht. internprosedyre med LOQ: 2 mg/l.
Siktedyp
Siktedyp ble målt med en Secchi-skive (Ø 25 cm) ved hver stasjon. Ved sol ble målingene utført på
skyggesiden av båten. Secchi-skiven ble senket ned i vannet og dybden når den forsvant ut av syne ble
registrert. Deretter trakk feltpersonellet Secchi-skiven forsiktig opp og dybden når den kom til syne igjen
ble registrert. Gjennomsnittet av disse to dybderegisteringene er siktedypet.
Næringssalter
Prøvetaking av næringssalter ble gjennomført iht. OSPAR 1997-2 (JAMP guidelines) og NS-ISO 5667-9:1992.
Totalt fosfat (Tot-P), fosfat (PO4-P), totalt nitrogen (Tot-N), nitrat+nitritt (NO3+NO2-N), ammonium (NH4-
N) og SiO3-Si ble analysert i vannprøver fra 0, 5, 10, 20 og 30 m dyp. En Niskin vannhenter ble benyttet til
vannprøvetakingen. En 1 liters prøveflaske ble fylt opp, forseglet, merket med stasjonsnavn, dato og navn
på feltpersonell, og oppbevart kjølig frem til analyse hos akkreditert laboratorium. Det ble tatt bilde av
prøven med synlig merkelapp for ekstra kontroll og sporbarhet. Analyser ble utført i henhold til NS-EN ISO
15681-2, automatisert metode (CFA), men med manuell oppslutting etter NS-EN ISO 6878 (Tot-P), NS-EN
ISO 6878 (PO4-P), NS-EN ISO 11732 (NH4-4), NS 4745 (NO3+NO2-N), NS4743 (Tot-N), NS-EN ISO 7027 (SiO3-
Si).
Klorofyll a
Klorofyll-a ble analysert i prøver av sjøvann hentet fra 0, 5, 10, 20 og 30 m dyp ved samtlige
hydrografistasjoner. Også disse vannprøvene ble tatt med en Niskin vannhenter, før de ble overført
direkte til 1 liters svarte plastflasker, som ikke sollys kan trenge igjennom, for å stanse produksjon av
klorofyll. Prøvene ble deretter oppbevart kjølig frem til filtrering (innen 24 timer), og analyse hos
akkreditert laboratorium. Alle prøveflasker ble merket med stasjonsnavn, dato og navn på feltpersonell,
og oppbevart deretter kjølig frem til analyse hos akkreditert laboratorium. Det ble tatt bilde av prøven
med synlig merkelapp for ekstra kontroll og sporbarhet. Prøvetaking utføres iht. ISO 10260:1992. Analyser
utføres i henhold til ISO 10260. I denne rapporten er dataene fra vannprøvene fra 5 m dyp presentert (se
kap. 5.3. nedenfor).
12
Planteplankton
Prøvetaking av planteplankton ble gjennomført iht. NS-EN 15972:2011. En vannprøve ble tatt fra 5 meters
dyp med en Niskin vannhenter. Vannhenteren ble senket ned i et jevnt, moderat tempo og lukket ved 5
meters dyp. Prøvene ble overført to mørke glassflasker på 200 ml med vanntett skrukork, hvorav en ble
tilsatt sur lugolløsning og en alkalisk. Det ble benyttet 1 ml lugol per 100 ml vannprøve, under
våroppblomstringen ble det tilsatt 2 ml per 100 ml. For oktober er det kun analysert på prøven tilsatt sur
løsning, da prøven tilsatt alkalisk løsning knuste under transport. Pelagia Nature & Environment AB har
analysert vannprøvene for å bestemme mengde og organismesammensetning av fytoplankton de
forskjellige månedene.
4.4 Tilstandsvurdering
Tilstandsvurderingen er gjennomført iht. «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 – rev
2015). Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselement (bunnfauna,
planteplankton, ålegress og makroalger) og fysisk-kjemiske kvalitetselement (næringssaltinnhold,
siktedyp, ikke prioriterte miljøgifter og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet).
Den økologiske tilstanden til en vannforekomst blir bestemt av det kvalitetselementet som gir den
dårligste tilstanden («det verste styrer»). Dersom de målte biologiske kvalitetselementene gir «Moderat»
eller dårligere tilstand trenger man ikke å bruke de abiotiske (fysisk-kjemiske) kvalitetselementene i
klassifiseringen. Om alle de målte biologiske kvalitetselementene er i «God» eller «Svært god» tilstand,
mens de fysisk-kjemiske kvalitetselementene er i «Moderat», «Dårlig» eller «Svært dårlig» tilstand, blir
tilstanden i vannforekomsten plassert en tilstandsklasse lavere. De fysiske-kjemiske støtteparameterne
kan likevel ikke trekke tilstanden lenger ned enn til «Moderat».
For kvalitetselementer med flere indekser for samme type påvirkning er det nødvendig å normalisere
indeksverdien for å kunne gjennomsnittlig tilstand av indeksene. Dette gjøres ved å regne en EQR-verdi.
EQR-verdier beregnes som forholdet mellom den målte verdien og en referanseverdi. nEQR er
normalisering av EQR-verdien i forhold til normaliserte klassegrenser (0 (svært dårlig) til 1 (svært god)).
En normalisering av EQR-verdien fører til at alle verdier ligger innenfor samme skala med faste
klassegrenser og jevne intervaller mellom klassene. Verdien for nEQR muliggjør sammenligninger på tvers
av land dersom indeksen er interkalibrert, og muliggjør bruk av kombinasjoner av flere indekser for et
kvalitetselement.
En oversikt over kvalitetselement, parametere, metodikk og frekvens er gitt i tabell 5 og 6. Indeksene er
nærmere beskrevet under kapitel 5.
13
Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår for biologiske kvalitetselement i programmet.
Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk
prøvetaking
Metodikk analyser Frekvens
(per
prøvetaki
ngsår)
Matriks
Makroalger Fjæreindeks med mengde (RSLA)
og uten mengde (RSL), inkl
droppkamera.
Taxa: %
dekning
NS-EN ISO 19493-
2007
Veileder 02:2013
revidert 2015
Veileder 02:2013
revidert 2015
1 Fjæresone
Komboindeks: Nedre voksegrense
og kvantifiser ing av
trådformede påvekstalger med
droppkamera
meter M-788, samt
utsendt dokument
M-788, samt
utsendt dokument
1 Hardbunn 0-
30m
Bløtbunnsfauna
Artssammensetning
Taxa
NS-EN ISO
16665:20145 1 Bløtbunn
Bløtbunnsfauna
Individtetthet
Individer pr.
0,1 m2 - Jowett 2006 1
Kornstørrelse /
andel
partikkelstørr
else (%
<63µm) og
andel (%
>63µm) / -
TOC innhold mg/g Rygg 2006 1
14
Tabell 6. Metodikk og parametere som inngår for hydrografiundersøkelser og støtteparametere i programmet.
Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk
prøvetaking
Metodikk
analyser
Frekvens (per
prøvetakingsår)*
Måletids-
punkt
Matriks
Temperaturforhold Temperatur °C In situ NS 9425-3 12 Månedlig
Vannmass
er: ICES
standardd
yp (se
kapitel 6)
Salinitet Salinitet In situ NS 9425-3 12 Månedlig
Oksygenforhold Oppløst
oksygen
ml
O2/l In situ
NS-ISO
5813/ evt.
sensor
12 Månedlig
Næringssaltforhold Total fosfor
(Tot-P) µg P/l
OSPAR
1997-2
(JAMP
guidelines)
NS-EN ISO
6878 12 Månedlig
Fosfat
(PO4-P) µg P/l
NS-EN ISO
6878 12 Månedlig
Total
nitrogen
(Tot-N)
µg N/l
/ NS-ISO
5667-9:1992
NS-EN
ISO11905-1 12 Månedlig
Nitrat +
Nitritt
(NO3+NO2-
N)
µg N/l NS-EN ISO
13395 12 Månedlig
Ammonium
(NH4-N) µg N/l
NS-EN ISO
11732-2005 12 Månedlig
Silikat
(SiO3-Si) µg Si/l
Jamp
Eutrophicatio
n Monitor ing
Guidelines:
Nutr ients
12 Månedlig
Siktedyp Siktedyp Meter Sikteskive 12 Månedlig
Turbiditet TSM In situ NS-EN ISO
7027 12 Månedlig
Planktonalger Klorofyll a
µg/l
eller
mg/m
3
Fluorometri
sk
Jamp
Eutrophicati
on
Monitoring
Guidelines:
Chlorophyll
a in water,
NS4766,NS4
767,
ISO10260:19
92
12 Månedlig
1 dyp
(5m)
Planktonalger Artssammen
setning Taxa
NS-EN
15972:2011
NS-EN
15972:2011 12 Månedlig
1 dyp
(5m)
15
5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)
5.1 Makroalger
Makroalger er større synlige, fastsittende alger som vokser på fjell eller på andre alger eller dyr. Ettersom
algene er fastsittende er de en god indikator på forholdene på stedet de lever. De ulike artene vokser på
de stedene der de er mest konkurransedyktige og miljøforholdene tillater det, og derfor finnes det
forskjellige soner med ulike arter nedover i fjæra. Artssammensetningen er avhengig av lys, temperatur,
saltholdighet, eksponering, strøm og næringstilgang.
Menneskelig påvirkning kan også påvirke algenes utbredelse, blant gjennom overgjødsling og tilførsel av
partikler til vannmassene. Overgjødsling kan føre til at hurtigvoksende trådformete alger overgror
flerårige alger (Moy & Christie 2012), mens partikler i vannet skygger for lyset slik at algene ikke kan
vokse like dypt som i klart vann. I tillegg kan partikler legge seg på bunnen og hindre algene i å bunnslå og
spire. Indeksene som benyttes til å vurdere makroalgesamfunnet reflekterer organisk belastning og
eutrofi.
5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier
For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn – RSLA/RSL og Nedre voksegrenseindeksen –
MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013 – rev 2015). Nedre
voksegrenseindeksen er foreløpig kun godkjent for Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte
vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. Indeksen RSLA (Reduced Species list
with Abundance og indeksen RSL (Reduced Species List), benyttes for å undersøke endringer i
makroalgesamfunnet i fjæresonen (Veileder 02:2013 – rev 2015). Indeksen er en mulitmetrisk indeks som
inkluderer informasjon om mengde og tilstedeværelse av et forhåndsbestemt utvalg av arter. Artslisten er
spesifikk for ulike vanntyper. I tillegg inkluderes informasjon om andel og mengde av ulike artsgrupper (f.
eks grønnalger) og hvilken andel av artene som er opportunistiske. Indeksen justeres videre for å ta høyde
for at ulike områder vil ha ulike fysiske forhold og habitater, og dermed naturlig ha egnete vekstforhold et
ulikt antall arter.
Det finnes ingen godkjent indeks for vurdering av algesamfunnet Norskehavet Sør. Det er da anbefalt å
benytte klassegrenser og metoder for nærliggende økoregion/ vanntype. Det ble i 2016 utført et arbeid for
å tilpasse fjæreindeksen (RSLA/RSL) til økoregionen Norskehavet Sør (Gundersen et al. 2017). Der ble
artslisten noe justert og det ble anbefalt å benytte klassegrenser for Nordsjøen N. Disse grensene er
derfor benyttet med de endringer som ble foreslått i Gundersen et al (2017). RSL benyttes i vanntype 4
(Nesavika), mens RSLA benyttes i vanntype 3 (de resterende stasjonene). Klassegrenser for de ulike
vanntypene er presentert i vedlegg 10.3.
5.1.2 Klassifiserte resultater
Fjæresamfunn
Det ble observert god tilstand ved samtlige stasjoner. Det var dermed ingen av stasjonen som falt under
grensen for moderat tilstand (nEQR=0,6). Denne grensen utløser krav om tiltak for å tilbakeføre området
til god tilstand iht. vanndirektivet. Ved Nesavika (HR121) ble det observert et noe lavere antall arter enn
det som ble registret ved de andre stasjonene, samt en høyre andel opportunister og lavere andel
16
rødalger. Ettersom det kun ble observert 12 arter, inngikk ikke Sum grønnalger, sum brunalger og % antall
brunalger i klassifiseringen, som veileder 02:2013 revidert 2015.
For de andre stasjonene (HT27, HT28, HR19 og HR153) lå samtlige beskrivende parametere innen god til
svært god tilstand, med unntak av «sum forekomst grønnalger». Denne lå gjennomgående i moderat
tilstand, noe som tydet på at det var noe mer grønnalger tilstede enn forventet. Ettersom klassegrensene
for dette området er helt nye er de ikke ferdig uttestet enda for Nordsjøen Sør. Videre erfaring med
klassegrensene vil kunne gi en indikasjon på om grensen mellom god og moderat kanskje er satt for lavt,
eller om det er en reel påvirkning på alle stasjonene.
Tabell 7. RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i perioden 2010 – 2017 (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i
vann). Skraverte felt betyr at det ikke er utarbeidet klassegrenser for tilstansdsklassifisering av vanntypen. NB: Kun feltet med
nEQR som skal gis farge og evt skravur. X- indeks er ikke beregnet da det er færre 13 arter på stasjonen.
EQR
Stasjonsnum
mer og navn År
Sum
anta
ll
alge
r
%
andel
rødal
ger
forhold
ESG1/E
GS2
% andel
grønnal
ger
% andel
opportuni
ster
sum
foreko
mst
grønnal
ger
sum
foreko
mst
brunalg
er
%
andel
brunal
ger
nEQ
R
Tilstan
ds-
klasser
Rossholmen (HT27)
2017 0,8 0,61 0,7 0,83 0,92 0,49 0,79 0,8 0,75
I. Svært god
2016 0,66 0,64 0,52 0,76 0,87 0,44 0,82 0,82 0,69 II. God
2015 0,8 0,72 0,66 0,8 0,84 0,55 0,84 0,81 0,75
III. Moderat
2014 0,73 0,73 0,8 0,86 0,82 0,52 0,82 0,83 0,77 IV.
Dårlig
2012 0,8 0,8 0,66 0,64 0,81 0,46 0,78 0,72 0,71
V. Svært
dårlig
2010 0,73 0,73 0,88 0,82 0,86 0,64 0,63 0,82 0,76
Tingsholmen (HT28)
2017 0,61 0,81 0,93 0,83 0,93 0,58 0,68 0,8 0,77
2016 0,66 0,64 0,62 0,76 0,83 0,44 0,71 0,82 0,69
2015 0,78 0,82 0,7 0,83 0,8 0,58 0,81 0,75 0,76
2014 0,66 0,74 0,73 0,55 0,83 0,61 0,81 0,74 0,71
2012 0,66 0,63 0,44 0,55 0,61 0,5 0,64 0,81 0,6
2010 0,81 0,81 0,55 0,85 0,82 0,58 0,66 0,81 0,73
Skolbuholmen (HR19)
2017 0,67 0,8 1,26* 0,81 0,95 0,58 0,61 0,8 0,77
2016 0,7 0,76 0,63 0,64 0,81 0,5 0,8 0,76 0,7
2015 0,61 0,71 0,73 0,82 0,67 0,52 0,83 0,82 0,71
2014 0,64 0,67 1,03 0,89 0,87 0,86 0,81 0,85 0,83
Skibaviga (HR153)
2017 0,63 0,83 0,79 0,81 0,95 0,55 0,56 0,65 0,72
2016 0,66 0,83 0,62 0,55 0,92 0,55 0,53 0,53 0,67 Nesavika (HR121)
2017 0,48 0,51 1,03* 0,65 0,53 x x x 0,63
17
Erfaringer med komboindeksen
På samtlige av fjærestasjonen ble det gjennomført transektundersøkelser med dropkamera. I delområde
Nordsjøen sør var det i uproblematisk å finne tilstrekkelig dyp til få med algenes nedre voksegrense, egnet
substrat og tilstrekkelig helling ved fastsatte stasjoner. Hovedutfordringen med undersøkelsen var kraftig
vind og dermed rask drift. Dette gjorde det vanskelig å komme til ved alle stasjoner og bestemte også
plasseringen av transektene i noe grad, da båten ikke kunne rygge mot bølgene. Rask drift medførte også
redusert bildekvalitet. Bratte fjordsider kombinert med rask drift gjorde det vanskelig å avgjøre akkurat
nedre voksedyp, eller få god nok oversikt over området til å avgjøre om dekningsgraden filamentalger var
over eller under 50%. Det var også tidvis mye marin snø som begrenset sikten. Det ble i liten grad
observert dyr i transektene.
Ved Skolbuholmen (HR19) ble tare observert ved ca 23 meter. Trådformete alger ble observert med en
dekningsgrad som så ut til å være over 50% fra ca 13-14 meter. Nedre voksegrense for rødalger var ikke
mulig å avgjøre da kvaliteten på filmen ikke ble tilstrekkelig til å kunne skille rødalger med sikkerhet fra
andre alger. To av transektene måtte avsluttes på henholdsvis 12 og 9 meters dyp pga bølger.
Skibavika (HR153) ble bildekvaliteten relativt god, så ved denne stasjonen er resultatene noe mer sikre.
Nedre voksedyp for tare ble registrert mellom 16 og 18 m. For trådformete alger med dekningsgrad over
50% ble nedre voksegrense funnet ved 14 m, med unntak av et transekt hvor denne dekningsgraden først
ble observert ved 2 meters dyp. Dette transketet var imidlertid mye brattere enn de andre 2, noe som
medfører noe usikkerhet ved registering. Det ble gjort en sikker registering av opprette rødalger ved 6
meters dyp, men det er usikkert om rødalger også vokste dypere.
Ved Nesavika (HR121) lå stasjonen beskyttet til, men registeringer var likevel utfordrerne da stasjonen lå
langs en vertikal vegg. Det ble observert tare ved 2 av 3 transekt, men det var noe usikkerhet rundt
største dyp som lå et sted mellom 15 og 19 m. Trådformete alger med over 50% dekning ble observert med
største dyp mellom 19 og 9 meter avhengig av transekt. Nedre voksegrense for rødalger var ikke mulig å
avgjøre da kvaliteten på filmen ikke ble tilstrekkelig til å kunne skille rødalger med sikkerhet fra andre
alger. Transektene måtte avsluttes på 3 m dyp da det ikke var mulig å komme nærmere land.
Ved Rossholmen (HT27) ble tare observert ved ca 22 meter. Trådformete alger ble observert med en
dekningsgrad som så ut til å være over 50% fra ca 20 meter, men var kun over 50% i to av transektene.
Nedre voksegrense for rødalger var ikke mulig å avgjøre da kvaliteten på filmen ikke ble tilstrekkelig å
kunne skille rødalger med sikkerhet fra andre alger.
Tingsholmen (HT28) lå også relativt beskyttet, men også her var hellingen mot land bratt noe som gjorde
det vanskelig å få gode bilder. Det var også mye marin snø i vannet som hindret sikten. Nedre voksegrense
for tare ble registret til 14-15 m, mens for trådformete alger med dekningsgrad over 50% ble funnet fra ca
8 meter. Akkurat dekningsgrad var vanskelig å avgjøre, og det er noe usikkert ved akkurat hvilket dyp
algene gikk fra under 50% til over 50%. Opprette rødalger ble bekreftet ved 3 meters dyp, men det er
mulig at disse også vokste dypere.
Oppsummert kunne nedre voksegrense av tare bestemmes med relativt god sikkerhet på alle stasjoner.
For trådformete alger ble det en del usikkerhet om når dekningsgraden gikk over 50%. Opprette rødalger
var generelt vanskelig å registrere med sikkerhet.
5.1.3 Forekomst av alger og dyr Nesavika (HR121) lå i indre del av Årdalsfjorden, som er relativt beskyttet. Stasjonen var plassert mot sør-
øst, på oppsprukket berg med svak gradvis helling ned til fjæresonen, og deretter en relativt vertikal vegg
under vannoverflaten. Stasjonen var dominert av brunalger, spesielt grisetang (Ascophyllum nodulosum),
18
blæretang (Fucus vesicuous) og sagtang (Fucus serratus). Det var også betydelig innslag av grønnalger og
rødalger. Samfunnet var relativt artsfattig og ferskvannspåvirket.
Skibaviga (HR153) lå på Ombo, der Ombofjorden og Gardssundfjorden møtes. Stasjonen var plassert mot
sør på en bratt, oppsprukken steinvegg som stupte relativt bratt ned i fjorden. Deler av stasjonen lå også
langs et flatere parti med oppsprukket berg. Samfunnet var dominert av rødalger, spesielt rekeklo
(Ceramium virgatum) og rødlo (Bonnemaisonia hamifera), men med et betydelig innslag av både brun- og
grønnalger. Rur var dominerende i fjæresonen, men også blåskjell var vanlig. Albueskjell ble observert
spredt.
Rossholmen (HT27) lå mot nordøstlig retning på en liten holme mellom Rennsøy og Åmøy, i et relativt
beskyttet område. Stasjonen var plassert på svakt hellende oppsprukket berg, og lå i nærheten av et
akvakulturanlegg. Samfunnet dominert av brunalger, spesielt strandtagl (Chordaria flagelliformis),
tvebendel (Dictyota dichotoma) og stortare (Laminaria hyperborea). Det var også et betydelig innslag av
rødalger og et noe mindre innslag av grønnalger. Skvulpsonen var dominert av rur, albueskjell var vanlig,
mens strandsnegl ble funnet spredt.
Tingsholmen (HT28) lå relativt beskyttet på en liten holme mot sør. Stasjonen var plassert på relativt
svakt hellende oppsprukket berg. Rur var dominerende i skvulpsonen, mens det ble funnet spredte
forekomster av blåskjell, albueskjell var vanlig. Det var en relativt lik fordeling mellom brunalger og
rødalger ved stasjonen. Rekeklo (Ceramium virgatum), stortare (Laminaria hyperborea) og skorpeformet
rødalger var de vanligste artene.
Skolbuholmen (HR19) lå relativt beskyttet mot vest på en liten holme mellom Karmøy og Ognøya.
Stasjonen var plassert på relativt svakt hellende oppsprukket berg. Deler av stasjonen var også plassert
langs en oppsprukket vertikal steinvegg. Rur dominerte i skulpsonen, og albueskjell var vanlig. Det var det
en lik fordeling mellom brun- og rødalger. De vanligste artene var stortare (Laminaria hyperborea),
Fullstendige artslister er gitt i vedlegg 10.1
Ved Rossholen og Tingholmen ble det funnet Skolmetang (Halidrys siliquosa), denne arten inngikk ikke i
artslisten for denne vanntypen. Utover skolmetang de introduserte artene rødlo og japansk drivtang ar
alle observerte arter å finne i den reduserte artslisten.
19
A
B
C
20
Figur 3. Makrolgestasjonene Nesavika (A), Skibaviga (B), Rossholmen (C), Tingsholmen (D) og Skolbuholmen (E) under
undersøkelsene i regi av ØKOKYST i 2017.
5.1.4 Utvikling over tid RSLA indeksen er i årets undersøkelse noe endret i forhold til tidligere undersøkelser ved at enkelte nye
arter er inkludert i artslisten, mens andre er fjernet. Det er imidlertid ingen av disse artene som ble
funnet ved årets undersøkelse, så dette har ikke påvirket resultatet. Ettersom stasjonene ikke er fast
merket med f. eks bolter, er det ikke sikkert at eksakt samme området er undersøkt hvert år. Det kan
være forskjeller i makroalgesamfunnet over små avstander og dette vil naturlig kunne medføre noe
variasjon mellom ulike år.
HT27 Rossholmen har tilstanden vært overvåket siden 2010. RSLA-indeksen har vært god i denne perioden
uten klare tegn til forverring eller forbedring av tilstanden ved stasjonen. Ved stasjon HT28 Tingsholmen
har tilstanden vært god siden overvåkningen startet i 2010, uten klare positive eller negative endringer i
tilstand.
Stasjon HR19 Skolbuholmen har vært undersøkt årlig siden 2014. Tilstanden var svært god i 2014, men var
året etter redusert til god tilstand. Tilstanden er siden dette uendret. Det er ingen klare tegn til
forverring eller forbedring av tilstanden ved stasjonen.
D
E
21
Skibaviga (HR153) ble undersøkt for første gang i 2016, og det er derfor en for kort tidsserie til å se
tydelige trender. Årets undersøkelse viser som i 2016 god tilstand ved stasjonen. nEQR-verdien har økt
noe, noe som hovedsakelig skyldes en økning i andel av brunalger og reduksjon i andel av grønnalger i
2017, sammenlignet med 2016.
Nesavika er undersøkt for første gang i år og utviklingen kan dermed ikke beskrives.
5.2 Bløtbunnsfauna
Bløtbunnsfauna omfatter virvelløse dyr som lever i sedimentet og på sedimentoverflaten. De vanligste
dyregruppene er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. For undersøkelser av
bløtbunnsfauna for fastsetting av miljøtilstand ser man på fauna større enn 1mm som lever i sediment av
silt og leire på flat bunn.
Organisk tilførsel medfører en økning i tilgjengelig næring for bunnfaunaen. Noen arter har evnen til å
nyttiggjøre seg dette i større grad enn andre (opportunister) og vil utkonkurrere mer sensitive arter og vil
raskt øke i antall. Opp til et visst nivå av organisk tilførsel vil dermed artsdiversiteten synke, mens
antallet individer gjerne øker. Nedbrytning av organisk materiale forbruker oksygen. Dette kan medføre
redusert konsentrasjon av oksygen sediment i overliggende vannmasser, eller fullstendig fravær. Under
fravær av oksygen vil nedbrytningen fortsette anerobt og det vil dannes H2S, en giftig gass. Under slike
forhold er det kun de mest tolerante artene som klarer seg, og ved vedvarende oksygensvinn vil all
bunnfauna forsvinne. Antall individer er normalt mellom 50 og 300 i en grabbprøve på 0,1 m2. I en grabb
er antall arter normalt mellom 25 og 75.
Bløtbunnsfaunaen påvirkes av flere typer miljøbelastninger, og ved økende grad av belastning vil
artssammensetningen og antallet individer endres i forhold til et upåvirket samfunn, ettersom ulike arter
har ulik toleranse for belastning. Indekser regnet ut basert på antall individer og arter, samt artenes
sensitivitet for belastning, vil derfor kunne gi informasjon om i hvilken grad området er endret i forhold til
naturlig tilstand (dvs. før menneskelig påvirkning). Indeksene som benyttes i dag er utviklet for å fange
opp effekter av organisk belastning (f.eks som en konsekvens av høy tilførsel av næringssalter med
påfølgende algeoppblomstringer, eller direktetilførsler fra f.eks oppdrett, eller kommunale renseanlegg)
men vil også kunne påvirkes av blant annet sedimentasjon eller forurensing av miljøgifter.
5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier
På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser:
artsmangfold ved indeksene H’ (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks)
ømfintlighet ved indeksene ISI2012 (Indicator Species Index) og NSI (Norwegian Sensitivity Index)
den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og
ømfintlighet
Indeksene klassifiseres iht. vanndirektivets 5 tilstandsklasser, svært god, god, moderat, dårlig og svært
dårlig etter klassegrenser gitt i vedlegg tabell 10. For hver indeks regnes det ut normaliserte EQR-verdier
og prøven klassifiseres som gjennomsnittet av disse. For hver stasjon blir det tatt 4 grabbskudd.
5.2.2 Klassifiserte resultater
Klassifisering av faunaindeksene er vist i tabell Tabell 8, indeksverdier for hver grabb er vist i vedlegg
10.2.
22
Stasjon BR23 (Idsefjorden), var plassert på 166 m dyp i Idsefjorden. Det ble funnet et noe lavt antall arter
ved stasjonen, men antallet individer var innenfor det som er å anse som normalt. Stasjonen ble
klassifisert som god av samtlige indekser, med unntak av ES100 som ikke kunne beregnes da det ikke var
100 individer i grabbene. Artssammensetningen på stasjonen viste tilstedeværelse av både av sensitive og
mer tolerante arter, og ingen stor dominans av enkelte arter. De vanligste taksa ved stasjonen var
børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Capitellidae, samt muslingene Thyasira sp. og Yoldiella
philippiana. Ingen av disse taksaene er forurensningsindikatorer, men de typisk forurensingstolerante
arter med unntak av Y. philippiana.
Stasjon BR109 (Jøsenfjorden indre), lå på 140 m dyp i indre del av Jøsenfjorden. Stasjonen hadde et noe
lavt antall arter og et svært lavt antall individer. Samtlige indekser ga god tilstand med unntak av H’,
samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes da det ikke var 100 individer i noen av prøvene. Det
var ingen dominans av enkeltarter, men de vanligste artene var børstemarkene Cossura longocirrata og
Abyssoninoe hibernica og muslingen Thyasira sp. En typisk tolerant art er Cossura longocirrata, mens A.
hibernica er en sensitiv art.
Stasjon BR110 (Jøsenfjorden ved Huve) lå på 525 meters dyp i Jøsenfjorden. Det ble observert svært få
arter og individer ved denne stasjonen. Indeksene varierte mellom dårlig og god tilstand, men samlet
tilstand ble likevel god. ES100 kunne ikke beregnes da det ikke var 100 individer i noen av prøvene. Til
tross for at det ble funnet få arter ble det likevel observert sensitive arter. De vanligste artene var
sjøpiggsvinet Brissopsis lyrifera og børstemarken Ceratocephale loveni. Dette er arter som hverken er
spesielt sensitive eller tolerante.
BR111 (Jøsenfjorden ytre) lå i ytre del av Jøsenfjorden på ca 450 m. Stasjonen var karakterisert av et lavt
antall arter og et svært lavt antall individer. Indeksene ga en tilstand mellom svært god og moderat, mens
samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes grunnet at antallet individer var under 100. Som ved
BR110 reflekter dette en lav artsdiversitet, men at bunnfaunasamfunnet likevel har en del
forurensingssensitive arter. De vanligste artene var som ved BR110 sjøpiggsvinet Brissopsis lyrifera og
børstemarken Ceratocephale loveni.
BT125 (Åmøyfjorden) var plassert på 107 m dyp i Åmøyfjorden. Det ble funnet et antall arter og individer
noe under normalt, uten spesiell dominans av enkelte arter. ES100 kunne ikke beregnes grunnet at
antallet individer var under 100 i hver enkelt grabb. Børstemarkene Goniada maculata, Scalibregmatidae
og Paramphinome jeffreysii var de vanligste artene. Disse artene ligger i intervallet sensitive til middels
sensitive for organisk belastning. I 2016 ble det funnet høye tettheter av de mer tolerante
børstemarkartene Pseudopolydora paucibranchiata og Galathowenia oculata, Disse artene ble ikke funnet
ved stasjonen i 2017. Stasjonen måtte imidlertid flyttes noe i forhold til undersøkelsen 2016 fordi det lå
en oljeplattform i opplag over punktet. Dette forklarer trolig forskjellen i artssammensetning mellom de
ulike årene.
Stasjon BT135 (Hjelmeland) lå på ca 235 m dyp ved Hjelmeland rett utenfor Jøsenfjorden. Stasjonen
hadde et noe lavt antall arter, og et normalt antall individer. Det ble imidlertid bare opparbeidet kun 3
prøver ved denne stasjonen, og ikke 4 som ved de andre stasjonene, grunnet tap av prøve under
transport. Antallet arter hadde trolig vært noe høyere dersom man hadde hatt den fjerde prøven, men
dette kan trolig ikke fullt ut forklare den reduserte artsdiversiteten. Indeksene ga svært god til god
tilstand, og samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes pga mindre enn 100 individer i
grabbprøvene. Det ble observert noe dominans av muslingene Nucula sp. og Thyasira sp. Disse taksaene er
klassifisert som middels sensitive, det finnes imidlertid både sensitive og tolerante arter av Thyasira.
23
I 2016 ble det observert svært høye tettheter av børstemarkartene Pseudopolydora paucibranchiata.
Denne arten var fraværende ved stasjonen i 2017. Det samme mønsteret ble observert ved BT125.
Pseudopolyora paucibranchiata er typisk for lokaliteter preget av organisk beriking og er også generelt
forurensingstolerant. Ettersom mengden TOC i sedimentet har gått fra god til moderat fra 2016 til 2017,
ville man ikke forventet en nedgang i tettheten av P. paucibranchiata. Det er likevel viktig å huske på at
TOC ofte gjenspeiler fraksjonen av næring som er lite nedbrytbar. Ferskt, organisk materiale forbrukes
raskt og er derfor vanskelig å måle. I 2012 ble det kun observert et individ at P. paucibranchiata. Dette
kan tyde på at bunnfaunasamfunnet var blitt tilført større mengder lett nedbrytbart organisk materiale før
undersøkelsen ble gjennomført i 2016 og at tettheten i ettertid har avtatt.
Stasjon BT136 (Jøsenfjorden v/ Indre Eidane) lå på ca 640 m dyp i Jøsenfjorden og var den dypeste
stasjonen i denne undersøkelsen. Det ble observert et svært lavt antall arter og individer. Indeksene ga
moderat til god tilstand, og samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes pga mindre enn 100
individer i grabbprøvene. Indeksene som inkluderte sensitivitet indikerte god tilstand, noe som tyder på at
artene som var tilstede i hovedsak var sensitive. De vanligste artene var børstemarken Ceratocephale
loveni og anemonen Ceriantharia. C. lovenia er middels sensitiv, mens Ceriantharia ikke har fått en
sensitvitetsverdi. Det ble ikke observert dominans av enkeltarter ved stasjonen. Stasjonen ligger i
dypålen, og i 2012 ble det målt oksygenverdier tilsvarende moderat ved denne stasjonen (Trannum m. fl.
2012).
Tabell 8.Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver de 7 stasjonen i Nordsjøen sør. Antall
arter (S) og antall individ (N) for alle grabbskudd ved stasjonen er også vist. Indekser med tilhørende nEQR-verdi er beregnet både
for grabbdata. Endelig tilstand for nEQR er vist i fet skrift og med fet ramme rundt. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig
datagrunnlag for tilstandsklassifisering. ES100 kunne ikke beregnes ved noen av stasjonene da det ikke var 100 individer i noen av
grabbskuddene.
* Kun tre grabbskudd ved denne stasjonen.
Stasjon snummer og navn Grabb
Antall
arter
(S)
Antall
individ
(N)
NQI1 H ES100 NSI ISI2012 Gj.snitt
EQR
BR23 (Idsefjorden)
Grabbverdi 33 280 0,68 3,16 - 22,38 9,01
nEQR
(grabb) 0,71 0,62 - 0,74 0,79 0,71
BR109 (Jøsenfjorden indre)
Grabbverdi 38 126 0,72 3,01 - 21,54 8,06
nEQR
(grabb) 0,80 0,58 - 0,70 0,70 0,70
BR110 (Jøsenfjorden ved Huve)
Grabbverdi 7 52 0,628 1,87 - 24,37 9,73
nEQR
(grabb) 0,60 0,38 - 0,80 0,77 0,63
BR111 (Jøsenfjorden ytre)
Grabbverdi 11 28 0,7 2,06 - 14,53 6,29
nEQR
(grabb) 0,81 0,56 - 0,79 0,74 0,73
BT125 (Åmøyfjorden)
Grabbverdi 40 126 0,74 3,81 - 23,86 9,19
nEQR
(grabb) 0,81 0,56 - 0,79 0,74 0,73
BT135 (Hjelmeland) *
Grabbverdi 28 231 0,7 3,45 - 24,7 10,47
nEQR
(grabb) 0,85 0,77 - 0,79 0,75 0,79
BT136 (Jøsenfjorden v/ Indre Eidane)
Grabbverdi 7 29 0,61 1,55 - 23,61 8,03
nEQR
(grabb) 0,69 0,47 - 0,79 0,79 0,68
24
5.2.3 TOC For bløtbunnsfaunaundersøkelser benyttes totalt organisk karbon i og kornfordeling av sedimentet (andel
av finmateriale < 63μm). Andelen organisk materiale normaliseres for andelen finmateriale i prøven.
Normaliserte TOC-verdier viste god tilstand ved BT125 (Åmøyfjorden), moderat tilstand ved BR109 og
BT135, og dårlig tilstand ved BT23(Idsefjorden), BR110, BR111 og BT136. Sedimentet ved BR125 hadde en
relativt lav andel finstoff i prøven. Et grovere sediment inneholder gjerne mindre organisk materiale og
har gjerne et noe annen artssammensetning av bunndyr. Sedimentet ble likevel ikke ansett å være så
grovt at det påvirker klassifiseringen av bunnfauna i betydelig grad. Denne stasjonen ble flyttet fra sin
opprinnelige posisjon i 2017, grunnet en oljeplattform i opplag ved opprinnelig punkt. Ved de
dypereliggende stasjonene BR110, BR111, BT135 og BT136 inneholdt sedimentet en relativt høy andel
finstoff.
Tabell 9. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon BR23, BR109, BR110, BR111, BT125, BT135
og BT136.
Stasjonsnummer og
navn BR23 BR109 BR110 BR111 BT125 BT135 BT136 Tilstands-
klasser
Dyp 166 130 518 436 107 235 640 I. Svært
god
%<0,063mm 53,1 53,1 72,3 79,9 22 78,9 75,3 II. God
TOC (mg/g) 56 26 49 50 7 27 39 III.
Moderat
Norm TOC (mg/g) 56,5 33,4 54 53,7 21,04 30,8 43,5 IV. Dårlig
V. Svært dårlig
5.2.4 Utvikling over tid Det var kun ved BR23 (Idsefjorden), BT135 og BT136 (Jøsenfjorden) bunnfauna har blitt undersøkt i minst
3 år. Utviklingen i antall arter og individer av bunnfauna, samt innholdet av organisk karbon i sedimentet
de siste 3 undersøkte år er presentert i tabell 10 mens utviklingen av den interkalibrerte indeksen NQI
siden oppstart er presentert i figur 11. Det har vært en klar økning i mengden av organisk karbon i
sedimentet ved alle tre stasjoner. Ved BR23 har tilstanden gått fra moderat i 2015 til svært dårlig i 2017,
ved BT135 har tilstanden gått fra svært god i 2012 til moderat i 2017, og ved BT136 er tilstanden redusert
fra god i 2012 til svært dårlig i 2017.
Antallet arter og individer er også redusert siden 2015 ved BR23, og siden 2012 ved BT136. Ved BT135 har
antallet arter gått ned siden 2012, mens antall individer fluktuerer mye. Den organiske belastningen både
i Jøsenfjorden (BT135 og BT136) og Idsefjorden (BR23) ser ut til å ha økt relativt kraftig de siste årene, og
den generelle nedgangen i arter og individer tyder på at bunnfaunasamfunnet også reagerer på dette. Det
påvirker imidlertid ikke ut på NQI-indeksen. Dette er trolig fordi det fortsatt er en betydelig andel
sensitive arter tilstedte, og det ikke har oppstått en dominans av enkeltarter som ville gitt lavere
indeksverdier.
For BR109, BR110, BR111 i Jøsenfjorden og BT125 i Åmøyfjorden ble undersøkelsene gjennomført for
første gang i 2016. Den samlete klassifiseringen for alle stasjoner er uendret i 2017, men for NQI er
tilstanden redusert fra god til moderat for BR110, mens tilstanden har økt fra god til svært god ved BT125
og BR111. Ved BR109 er tilstanden uendret.
25
Sedimentets innhold av TOC viser en annen utvikling. Ved BR109 har tilstanden gått fra dårlig til moderat,
mens den har blitt forverret fra moderat til svært dårlig ved BR110 og BR111. Ved BT125 er tilstanden god
begge år.
Tabell 10. Antall arter, individer, Innhold av finstoff, og normalisert organisk karbon på stasjon BT23, BR109, BR110, BR111, BR125,
BR135 og BT 136 i perioden 2012-2017.
Stasjon År S N
Korn
Norm
TOC
BR23 Idsefjorden 2015 43 929 98,6 31,2
2016 48 1169 85,4 31,2
2017 33 280 53,1 56,5
BT135 Hjelmeland 2012 40 203 87 16,8
2016 52 1004 78 20,7
2017 28 231 78,9 30,8
BT136 (Jøsenfjorden v/
Indre Eidane) 2012 11 40 84 25,6
2016 14 46 83 31,6
2017 7 29 75,3 43,5
Figur 4. Utvikling i norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb) i tidsrommet 2013-2017 for stasjon BR23 Idsefjorden.
Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2013
– rev 2015).
0,5
0,6
0,7
0,8
201
3
201
4
201
5
201
6
201
7
201
8
NQ
I
BR23
26
5.3 Planteplankton
Planteplankton er små, frittsvevende, encellede organismer som lever i vannsøylen. Flere faktorer
påvirker veksten og biomassen av planteplankton. Disse faktorene påvirkes i stor grad av miljøforholdene
og endres fortløpende på grunn av meteorologiske, fysiske, kjemiske og biologiske prosesser. Tilgangen på
næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger, er en av de viktigste faktorene for
planteplanktonvekst. Fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, herunder beiting fra større organismer,
vil også kunne påvirke vekst og artssammensetning.
Dersom vekstforholdene er gunstige, vil biomassen av planteplankton kunne øke raskt, og medføre store
oppblomstringer av respektive arter. Slike oppblomstringer er ikke nødvendigvis er en naturlig del av det
biologiske mangfoldet og kan i verste fall medføre fiskedød grunnet fysiske skader på gjeller eller
giftpåvirkning (grunnet toksiner produsert av algene). Mindre endringer i vekstforhold, som f.eks. økt
konsentrasjon av næringssalter, kan også føre til en hurtig økning av planteplanktonbiomasse.
Klorofyll a brukes som for en generell karakterisering av planktonalgebiomasse. Dette kvalitetselementet
gjelder imidlertid kun for den fotoautotrofe delen av planteplanktonet, dvs. de fotosyntetiserende artene
som omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse ved hjelp av lys som energikilde.
I ØKOKYST blir artssammensetning av planteplankton overvåket ved utvalgte stasjoner. Dataene som
innhentes skal på sikt gi datagrunnlag for videreutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på
artssammensetning. I ØKOKYST-rapportene presenteres artssammensetningen på gruppenivå. I de
påfølgende figurene er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper; flagellater, dinoflagellater
(fureflagellater) og kiselalger. I teksten er det imidlertid inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta
med.
• Kiselalger består av alle arter innen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et
ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning.
• Dinoflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre
vegg av celluloseplater.
• Flagellater som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen inneholder arter fra
forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen slik
det er brukt i denne sammenhengen vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og dinoflagellater.
Felles for gruppen flagellater er at de alle har flagellere (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i
enkelte stadier. For mange av artene i denne klassen er taksonomisk opparbeiding vanskelig fordi de
endrer form eller mister sentrale kjennetegn ved fiksering.
5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier
I Veileder 02:2013 – rev 2015 er det kun parameteren klorofyll a som benyttes for kvalitetselementet
planteplankton. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen og mengden klorofyll a vil også variere
med miljøforholdene.
I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper. I klassifiseringen
benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Sør-Norge (nord til Stadt) skal
analysene foretas på materiale innsamlet fra og med februar til og med oktober. Klassifiseringen skal
baseres på minimum tre års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen.
Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). For ØKOKYST-Nordsjøen Sør er det samlet
inn data for årene 2015, 2016 og 2017.
27
På stasjon VT8 foreligger det data fra månedlige klorofyll a målinger siden 2011, utenom for 2013( Tabell
11). Normalisert EQR for perioden 2011-2017 på denne stasjonen tilsvarer svært god tilstand.
Stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden har kun vært del av ØKOKYST-programmet siden våren 2016. Følgelig
foreligger det bare data fra april 2016 til og med 2017. Foreløpig estimat av normalisert EQR på stasjonen
tilsier at tilstanden på stasjonen er moderat med hensyn til klorofyll a (Tabell 11). Denne
tilstandsvurderingen må imidlertid kun anses som en foreløpig vurdering, da datagrunnlaget ikke er
tilstrekkelig for en tilstandsvurdering iht. Veileder 02:2013 – rev. 2015. Dataene for 2017 er imidlertid
tilsvarende resultatene fra stasjon VT8 Hidlefjorden, med 90-persentil for klorofyll a i vekstsesongen i
2017 >6 µg/l (Tabell 11).
Tabell 11.Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på
data for hele vekstsesongen i perioden 2011-2017 (data fra2013 finnes ikke). 5 års data for hele vekstsesongen på stasjon VT8
Hidlefjorden og foreløpig estimat av klorofyll a og normalisert EQR verdi for stasjon VR48 basert på 2 års data. Klorofyll a verdiene
(ug/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for
tilstandsklassifisering iht. Veileder 02_2013 – rev. 2015.
Stasjonsnummer og navn 90- persentil hele vekstsesongen
Tilstands-
klasser År Chl a (µg/L) nEQR
VT8 Hidlefjorden 2011 1,4 1,13 I. Svært
god
VT8 Hidlefjorden 2012 1,7 1,02
II. God
VT8 Hidlefjorden 2014 2,6 0,79 III.
Moderat
VT8 Hidlefjorden 2015 2,5 0,8
IV. Dårlig
VT8 Hidlefjorden 2016 2,4 0,81 V. Svært
dårlig
VT8 Hidlefjorden 2017 6,2 0,5
VT8 Hidlefjorden 2011-2017 2,4 0,82
VR48
Hjelmelandsfjorden 2016 3,1 0,73
VR48
Hjelmelandsfjorden 2017 6,3 0,49
VR48
Hjelmelandsfjorden 2016-2017 5 0,6
28
5.3.2 Utvikling over tid Stasjon VT8 Hidlefjorden har blitt overvåket for pelagiske parametere, herunder klorofyll a, i regi av
Miljødirektoratet siden 2009 (ØKOKYST-rapport for delområdet Rogaland, 2016). Stasjonen VR48
Hjelmelandsfjorden ble imidlertid ikke inkludert i ØKOKYST før 2016. I denne rapporten presenterer vi
data fra stasjon VT8 Hidlefjorden fra 2011-2017 (utenom 2013), og data fra 2016-2017 for stasjon VR48
Hjelmelandsfjorden. Data for stasjon VT8 Hidlefjorden i perioden 2009-2010 var ikke tilgjengelig og ble
følgelig sett bort i fra i våre analyser.
VT8 Hidlefjorden
Resultatene fra perioden 2011-2017 indikerer at mengden klorofyll a på stasjonen har økt de siste årene
(Tabell 11). I 2017 var 90-persentilen for klorofyll a i hele vekstperioden 6,2 µg/l. Til sammenligning var
verdiene i 2011 og 2012 <2 µg/l og i 2014-2016 <3 µg/l (Tabell 11). Spesielt i perioden februar – mars ble
det registrert høye verdier sammenlignet med tidligere år. Det kan være flere årsaker til denne økningen,
men økt nedbør og økt næringsstofftilførsel i kombinasjon med varmere vintre kan være en mulig
forklaring på økt algevekst ved stasjonen i Hidlefjorden (VT8). En annen forklaring kan være at man rett
og slett har truffet toppen i våroppblomstringen under prøvetakingen i 2017, og ikke i de øvrige årene.
Prøvetaking i 2018 vil gi bedre indikasjon på om dette er en pågående trend eller et engangstilfelle.
I grove trekk tilsvarte årssyklusen av algebiomasse tidligere årssyklus på stasjonen; med en
våroppblomstring og to mindre topper i juni og august/september. Forskjellen i 2017 sammenlignet med
tidligere år, er imidlertid at den registrerte biomassen under våroppblomstringen var vesentlig høyere enn
tidligere, samt algebiomassen under høstoppblomstringen i august/september var lavere enn tidligere
undersøkte år (Figur 5a).
Den registrerte oppblomstringen av fytoplankton i perioden februar – mars tilsvarer tidligere
våroppblomstringer i tid, men med vesentlig høyere verdier for klorofyll a, med maksimal konsentrasjon
på 8,8 µg/l registrert i mars (Figur 5a). Den dominerende gruppen av fytoplanktonorganismer var
kiselalger i både februar og mars (Figur 6a og Figur 8a), med Skeletonema sp. som den mest artsrike
slekten (~7,8 mill. celler pr. liter). Skeletonema sp. er en typisk art i første fase av våroppblomstringen,
noe som kan tyde på at prøvetakingstidspunktet sammenfalt med tidlig fase av våroppblomstring. Slektene
Chaetoceros sp., Thalassiosira sp., Thallasionema sp., Pseudo-nitzschia sp. og Rhizosolenia sp. var også
tallrike i denne perioden (totalt ~340 000 celler pr. liter), og særlig Chaetoceros sp. og Thalassiosira sp.
er typiske dominerende arter i en våroppblomstring. For øvrig var svelgflagellatene Plagioselmis sp. og
Teleaulax sp. (totalt ~130 000 celler pr. liter), og svepeflagelatten Phaeocystis sp. (~42 000 celler pr.
liter) de mest tallrike slektene utenom de nevnte kiselalgene. Det ble ikke registrert over 10 000 celler pr.
liter (Figur 6d). Under våroppblomstringen var mengden dinoflagellater relativt lav sammenlignet med
andre fytoplanktongrupper (Figur 6). Den vanligste dinoflagellaten under våroppblomstringen var
Peridiniella danica (~18 500 celler pr. liter).
I likhet med tidligere år reduseres algebiomassen i april-mai før det øker noe igjen i juni (Figur 5a), og da
er det kiselalgene Dactyliosolen sp. (~300 000 celler pr. liter) og Guinardia sp. (~420 000 celler pr. liter)
som dominerer, men det er også registrert en del uidentifiserte flagellater (~150 000 celler pr. liter).
Etter denne sommeroppblomstringen reduseres biomassen av fytoplankton nok en gang, før en liten
høstoppblomstring registreres i perioden august-september. Høstoppblomstringen var imidlertid vesentlig
mindre markant i 2017 enn tidligere år (Figur 5a) og lavere enn 25-persentilen for perioden 2011-2017. Det
kan være flere årsaker til dette. En årsak kan være at mis-match mellom tid for prøvetaking og
høstoppblomstringen. En annen årsak kan være mindre gunstige vekstforhold i 2017 sammenlignet med
tidligere år på grunn av temperatur- og nedbørsforskjeller, samt dårligere tilgang på næringssalter. Dette
støttes av at konsentrasjonen av næringssaltene fosfat og nitrat var lavere sommeren 2017 enn tidligere år
29
i både Hidlefjorden og Hjelmelandsfjorden (se kapittel 6.1 nedenfor). Under høstoppblomstringen i august
var kiselalgen Chaetoceros socialis den mest tallrike arten (~530 000 celler pr. liter), men flagellater var
den dominerende gruppen alger (Figur 6a) med svepeflagellaten Chrysochromulina sp. (~130 000 celler pr.
liter) og svelgflagellaten Teleaulax sp. (~130 000 celler pr. liter) som de dominerende flagellatene. I
september var derimot kiselalgen Pseudo-nitzschia sp. den mest dominerende (~530 000 celler pr. liter),
noe som er normalt for området på høsten.
Utover høsten (oktober, november og desember), etter den lille høstoppblomstringen, var svelgflagellater
og cyanobakterier de vanligste algene, i tillegg til dinoflagellater i oktober (Figur 6a).
VR48 Hjelmelandsfjorden
På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det ikke tilstrekkelig datamateriale til sammenligning med
tidligere år og tilstandsvurdere iht. Veileder 02:2013 – rev. 2015. Nedenfor har vi imidlertid gitt en kort
beskrivelse av de observerte klorofyll a og artsammensetningssyklusene.
Årssyklusen av klorofyll a på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden tilsvarte årsyklusen på stasjon VT8, men
med en noe tidligere våroppblomsting; topp registrert i februar på stasjon VR48 sammenlignet med i mars
på stasjon VT8 (Tabell 11 a & b). Kiselalger var, som normalt forventet, dominerende under
våroppblomstringen og den svake oppblomstringen i juni (Tabell 11). Under høstoppblomstringen var
flagellater den dominerende gruppen (Tabell 11).
Det var noen forskjeller i variasjonen av klorofyll a mellom 2016 og 2017 for perioden april-desember
(Figur 5b). I 2016 ble det ikke registrert noen topp i juni, hvilket det ble i 2017. Høstoppblomstringen i
2016 var også tilsynelatende større enn i 2017, samt at konsentrasjonen av klorofyll a var jevnt høyere
2016 sammenlignet med 2017 (Figur 5b). Den mindre markante høstoppblomstringen i Hjelmelandsfjorden
tilsvarer funnene fra Hidlefjorden, som er diskutert ovenfor.
30
Figur 5. Klorofyll a (µg/l) ved stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Blå heltrukket er median verdi for
perioden 2011-2017 (minus 2013) for VT8 Hidlefjorden og perioden 2016 – 2017 for VR48 Hjelmelandsfjorden, blå stiplet linje angir
75 og 25 persentil i b). Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2017 på de to stasjonene. Oransje linje angir klofyll a mengden på
stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden i 2016 (b). Klorofyll a ble ikke målt i januar i 2017 på noen av stasjonene. På stasjon VR48
Hjelmelandsfjorden ble ikke klorofyll a målt i perioden januar – mars 2016.
31
Figur 6. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon VT8 Hidlefjorden. a) Kiselalger, b) Dinoflagellater og c) Flagellater. Blå
søyler angir verdi målt i den aktuelle måneden (*1000 celler/l).
Figur 7.Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. a) Kiselalger, b) Dinoflagellater og c)
Flagellater. Blå søyler angir verdi målt i den aktuelle måneden (*1000 celler/l).
32
Figur 8. Planktonmengde (*1000 celler/l) for kiselalger (blå søyler), dinoflagellater (oransje søyler) og flagellater (gule søyler) ved
stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og VR48 Hjelmelandsfjorden (b).
33
6. Støtteparametere
Kjemiske og fysiske data brukes som støtteparametere til å forklare endringer i de biologiske
overvåkningselementene. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av
miljøforholdene. For tilstandsvurdering av støtteparametere benyttes klassifiseringssystemet beskrevet i
«Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 – rev 2015).
Støtteparameterne næringssalter, oksygenkonsentrasjon i bunnvannet, temperaturvariasjoner, siktedyp og
partikkelinnhold i vannet ble undersøkt i delområde Nordsjøen Sør i 2017 og presenteres i denne
rapporten.
De kjemiske dataene brukes til å si noe konkret om mengden næringssalter i området og potensialet for
fytoplanktonvekst. Konsentrasjonen av oksygen i bunnvannet kan gi informasjon om organisk belastning og
oksygenforbruk. Følgelig kan informasjonen om næringssalter og oksygen på lokaliteten benyttes til å
vurdere eutrofitilstanden i området.
De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling
og fordeling av vannmasser. Siktdyp er en parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Denne
påvirkes av en rekke faktorer, for eksempel planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og
partikkelavrenning fra land. Begrenset siktdyp kan medføre en negativ påvirkning på organismer som er
avhengig av lys for å vokse (fotoautotrofe).
Basert på de ovennevnte støtteparameterne har vi foretatt en samlet tilstandsvurdering av
støtteparametere i 2017 basert på de siste tre års data for stasjon VT8 Hidlefjorden, og en foreløpig
tilstandsvurdering av støtteparametere i 2017 for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden basert på de siste to
års data (april 2016-desember 2017) (Tabell 12). I tilstandsvurderingen på de respektive lokalitetene har
den støtteparameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen blitt vektlagt.
Den samlete tilstanden på stasjon VT8 Hidlefjorden vurderes som moderat (Tabell 12). Det er
oksygenforholdene som er utslagsgivende for at tilstandsvurderingen ikke vurderes som bedre med hensyn
til støtteparameterne. De øvrige støtteparameterne som er undersøkt faller innenfor tilstandsklasse I som
tilsvarer «svært god» tilstand.
På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det ikke tilstrekkelig med data til å foreta en samlet
tilstandsvurdering. Basert på de foreliggende dataene har vi imidlertid foretatt en foreløpig
tilstandsvurdering, som tilsier at tilstanden på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden er «svært god».
34
Tabell 12. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter
vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden 2105-
2017 ved VT8 og 2016-2017 ved VR48 er benyttet. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering.
Stasjonsnummer og navn År Tilstands
klasse
Utslagsgivende
parameter
Tilstands-
klasser
VT8 Hidlefjorden 2015-2017 III Oksygen
bunnvannet I.Svært god
VR48 Hjelmelandsfjorden 2016-2017 I -
II. God
III. Moderat
IV. Dårlig
V. Svært dårlig
6.1 Næringssalter
6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier
Gjeldene klassifiseringssystem for næringssalter er basert på en vintersituasjon (desember - februar) og en
sommersituasjon (juni – august). Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp konsentrasjon av
næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon (våroppblomstring) har påv irket mengden
næringssalter. Vintermålinger er derfor best egnet for vurdering av eutrofitilstanden. Sommerklassifisering
vil kunne fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil kunne brukes som
forklaring på registrerte biologiske responser.
Klassifiseringssystemet i Veileder 02:2013 – rev 2015 er brukt til en tilstandsvurdering basert på de
undersøkte kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er
gitt i vedlegg 10.3. For kjemiske data foretas tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og
sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Tilstandsvurderingen skal ifølge veilederen gjøres på
grunnlag av data fra de siste tre årene. Dette for å kunne fange opp naturlig variasjon. Parametere hvor
det ikke foreligger tre påfølgende års målinger, må anses som foreløpig tilstandsvurderinger. Dette gjelder
for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden og for enkelte parametere på stasjon VT8 Hidlefjorden.
6.1.2 Klassifiserte resultater I denne rapporten er det benyttet data for perioden 2015, 2016 og 2017. 3 års sammenhengende data skal
benyttes for tilstandsklassifisering ut fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder
02:2013 – rev 2015). Det er kun foretatt en tilstandsvurdering for stasjon VT8 Hidlefjorden, mens det for
stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden kun er foretatt en foreløpig tilstandsvurdering.
På stasjon VT8 Hidlefjorden ble det stort sett registrert lavere verdier av næringssaltene i 2017 enn i 2015
og 2016 (Tabell 13og Tabell 14). Det var imidlertid noen unntak. For støtteparameteren ammonium var
verdiene målt i 2017 (sommer og vinter) høyere enn verdiene målt i 2015 (parameteren ble ikke målt i
2016) (Tabell 13 og Tabell 14). For støtteparameteren total nitrogen (Tot N) var de målte verdiene høyere
vinteren 2017 enn vinteren 2015, men lavere enn de målte verdiene vinteren 2016. Tilstandsvurderingen
tilsvarte «svært god» tilstand for alle de aktuelle parameterne både sommer og vinter (Tabell 13 og Tabell
14). Konsentrasjonen av silisium i vannet ble også undersøkt, men det foreligger ikke tilstrekkelig
datagrunnlag til å vurdere de målte verdiene nærmere.
35
På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden indikerer den foreløpige tilstandsvurderingen «svært god» tilstand for
de undersøkte støtteparameterne; fosfat, total fosfor (tot P), nitrat, ammonium og total nitrogen (Tot N)
Tabell 13 og Tabell 14).
Tabell 13.Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er
tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering.
Stasjonsnummer og
navn
Klassifisering vinterverdier (des - feb) konsentrasjoner i µg/l
Tilstands-
klasser År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si
VT8 Hidlefjorden 2015 12,6 18,8 85,7 2,8 194,3 - I.Svært god
VT8 Hidlefjorden 2016 13,8 19,9 86,2 - 234,5 - II. God
VT8 Hidlefjorden 2017 6,9 16,8 70,4 4,4 210,4 11 III. Moderat
VT8 Hidlefjorden 2015-2017 11,1 18,5 80,8 3,6 213,1 11 IV. Dårlig
VR48
Hjelmelandsfjorden 2017
2,3 7,7 32,3 10,2 163,3 18,3
V. Svært dårlig
Tabell 14. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke
er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering.
Stasjonsnummer og
navn
Klassifisering sommerverdier (juni - aug) konsentrasjoner i µg/l Tilstands-
klasser År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si
VT8 Hidlefjorden 2015 2,4 12,4 4,3 8,6 195,7 - I.Svært
god
VT8 Hidlefjorden 2016 1,8 10,1 2,3 - 187,9 - II. God
VT8 Hidlefjorden 2017 1,6 8,5 1 27 133,3 9,5 III.
Moderat
VT8 Hidlefjorden 2015-2017 1,9 10,3 2,5 17,8 172,3 9,5 IV. Dårlig
VR48
Hjelmelandsfjorden 2016 2,6 11,2 1,9 3,4 150 -
V. Svært
dårlig
VR48
Hjelmelandsfjorden 2017
1,2 8,8 1,1 10,3 244,4 9,3 VR48
Hjelmelandsfjorden 2015-2017 1,9 10,0 1,5 6,9 197,2 9,3
6.2 Siktedyp
6.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier
Siktedyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Klassegrenser for siktedyp
basert på sommerdata er gitt i Veileder 02:2013 – rev 2015. Tilstandsvurderingen skal gjøres basert på
minimum tre sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp noe av den naturlige variasjonen i
parameteren. For stasjon VT8 Hidlefjorden foreligger det tre sammenhengende års datagrunnlag, men for
stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det kun datagrunnlag fra april 2016 til desember 2017.
Følgelig har vi foretatt en tilstandsvurdering iht. Veileder 02:2013 – rev. 2015 for stasjon VT8
Hidlefjorden, mens for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden må tilstandsvurderingen anses som en foreløpig
tilstandsvurdering.
36
6.2.2 Klassifiserte resultater Siktedyp på stasjon VT8 Hidlefjorden er tilsvarer «svært god» tilstand (tilstandsklasse I) basert på
datagrunnlag fra sommermånedene (juni – august) i 2015 – 2017 (Tabell 15). Foreløpig tilstandsvurdering
av siktedyp på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden basert på data fra sommermånedene (juni – august) i 2016
– 2017 indikerer «svært god» tilstand for denne parameteren (Tabell 15).
Tabell 15.Tilstandsvurdering og foreløpig tilstandsvurdering basert på siktdyp (m) på henholdsvis stasjon VT8 Hidlefjorden og VR48
Hjelmelandsfjorden. Vurderingene er basert på sommerverdier i perioden juni-august. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig
datagrunnlag for tilstandsklassifisering.
Stasjonsnummer
og navn År Sikt (m)
Tilstandsklasser
VT8 2015-2017 10,1
VR48 2016-2017 8 I.Svært god
II. God
III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig
6.3 Oksygen
6.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier
Parameteren «Oksygen» i bunnvannet gir indikasjon på organisk belastning og omsetning. I vurdering av
denne parameteren er det nødvendig å ta hensyn til topografiske forhold, der grunne terskler og redusert
vanntransport vil ha stor påvirkning på parameteren. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i
dypvannet skal bygge på data fra den tiden på året da man forventer lavest konsentrasjon. For stasjon VT8
Hidlefjorden har laveste oksygennivå i bunnvannet normalt blitt registrert i vintermånedene, rundt
våroppblomstringen. Følgelig har vi benyttet de laveste oksygennivåene registrert i perioden rundt
våroppblomstringen som grunnlag for tilstandsvurderingen iht. Veileder 02:2013 – rev. 2015.
6.3.2 Klassifiserte resultater
Ved stasjon VT8 Hidlefjorden har de laveste registreringene av oksygenkonsentrasjon og oksygenmetning
tidligere blitt registrert om vinteren (utenom en lav måling i oktober 2015). De laveste konsentrasjonene
benyttet til tilstandsklassifisering varierte mellom 2,8 og 2,6 ml O2/l i henholdsvis 2015 og 2016, og den
oksygenmetningen varierte mellom 42 og 39 %-metning O2 i samme periode (Tabell 16). Dette tilsvarer
moderat tilstand. Konsentrasjonen av oksygen (ml O2/l) i bunnvannet ble ikke målt i 2017, men
oksygenmetning (%-metning O2) ble målt. Den lavest målte oksygenmetningen ble målt i bunnvannet i juli
(23 %-metning O2). Median oksygenmetningsverdi tilsvarte imidlertid 58 %-metning O2 i bunnvannet i juli,
hvilket tyder på bedre oksygenforhold i bunnvannet denne måneden enn hva de lavest målte verdiene
skulle tilsi. Det er derfor noe usikkerhet om de laveste verdiene er reelle. Ettersom målingene er
temperaturavhengige kan det oppstå unøyaktige målinger ved raske temperaturendringer dersom sonden
senkes for raskt. Unøyaktige målinger kan også oppstå dersom noe blokkerer sensorene.
Oksygenforholdene var dårligst i bunnvannet i perioden februar – mars, da det ikke ble registrert
oksygenmetning over 39 %-metning O2. Siden klassifiseringen av oksygen skal bygge på data fra den tiden
på året man forventer lavest konsentrasjon, har vi benyttet den laveste verdien målt i februar-mars 2017
til tilstandsvurderingen. Dette var også perioden med generelt lavest oksygenmetning i bunnvannet, selv
om det ble registrert lavere enkeltmålinger i juli. Den samlede tilstandsvurderingen for 2015 – 2017 viser
«moderat» tilstand for oksygen ved stasjon VT8 Hidlefjorden.
37
For stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden er det tidligere kun målt oksygen på 5 m dyp. Dette tilsvarer ikke
bunnvannet og er ikke benyttet til å beregne en foreløpig tilstandsvurdering av oksygenforholdene i
bunnvannet på stasjonen. Som på stasjon VT8 Hidlefjorden, ble ikke «ml O2/l» målt i 2017, men
oksygenmetning (%-metning O2) ble målt. I 2017 ble den laveste målte oksygenmetningen i bunnvannet på
stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden registrert i mars (67 %-metning O2). Denne verdien indikerer «god»
tilstand i 2017 (Tabell 16). Målingene gjort i 2017 er benyttet til en foreløpig tilstandsvurdering på
stasjonen. Denne tilsvarer « svært god» tilstand for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden.
Tabell 16. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (µg/l og %-metning). Skravur betyr at det ikke er
tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering.
Stasjonsnummer og navn År
Oksygen
(ml
O2/l)
%-
metning
O2
Tilstands-
klasser
VT8 Hidlefjorden 2015 2,8 42 I.Svært god
VT8 Hidlefjorden 2016 2,6 39 II. God
VT8 Hidlefjorden 2017 33 III. Moderat
VT8 Hidlefjorden 2015 - 2017 2,7 38 IV. Dårlig
VR48 Hjelmelandsfjorden 2017 67 V. Svært
dårlig
6.4 Hydrografi/-kjemi
Under dette kapittelet presenteres årsvariasjoner av temperatur og saltholdighet. Resultatene er basert
på målinger i den eufotiske sonen (0-10 m).
Temperatur og salinitet
Ved VT8 Hidlefjorden ble det observert et ferskere overflatelag spesielt i perioden mars-november.
Saltholdigheten var særlig lav i april. Den høyeste temperaturen ble målt i august-september og den
laveste i februar-mars (Figur 11). Temperaturen målt ved stasjon VT8 Hidlefjorden fulgte omtrent
årsvariasjonkurven som normalt for de siste seks årene i 2017 (Figur 9 a). I mars, juli og desember var det
imidlertid noe kaldere enn normalt, mens det i juni og september var noe varmere enn normalt (Figur 9a).
Saltholdigheten varierte imidlertid ganske vesentlig utover det som kan anses som normalt basert på de
foreliggende dataene fra 2011 – 2017 (minus 2013) (Figur 9 b). I april, juni og oktober var saltholdigheten
lavere en 25-persentilen for de respektive månedene (Figur 9b). Dette tyder på stor tilførsel av ferskvann
(avrenning) i disse periodene. I etterkant av hver av disse «saltholdighetsbunnene», ble det registrert en
vesentlig økning av saltholdighet over det som kan anses som normalt (tilsvarende eller i overkant av 75-
persentilen) (Figur 9 b). Dette gjelder registreringene gjort i mai, sensommeren og november/desember
(Figur 9 b), som kan tyde på innblanding av dypere vannmasser med høyere saltholdighet.
38
Figur 9.Temperatur og salinitet i overflaten på stasjon VT8 Hidlefjorden. Rød heltrukket linje angir median verdi for overflaten (0-
10 m) i angitte måneder i 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2011 – 2017 (utenom 2013), blå stiplet linje angir
75 og 25 persentilen.
På stasjonen VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere
resultatene fra 2017 opp tidligere år og en «normal» situasjon. Stasjonen viste et ferskere overflatelag,
spesielt i perioden mars-oktober, høyeste temperatur i august og laveste i perioden februar-mars (Figur
11). Variasjonen i temperatur og saltholdighet var imidlertid tilsvarende de registrerte verdiene for
stasjon VT8 Hidlefjorden, med unntak av at den laveste saltholdigheten ble registret i juni ved VT8 (Figur
9). Sammenlignet med våren 2016, var temperaturen noe høyere i april og mai 2017, men lavere i juni og
juli 2017 (Figur 9a). Saliniteten var høyere i overflaten våren 2016 enn våren 2017. Temperatur og
salinitet var relativt likt i overflaten i november 2016 og 2017 (Figur 9 a & b).
Figur 10. Temperatur (a) og salinitet (b) i overflaten på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Rød linje angir medianverdier (røde
stjerner) målt i overflaten (0-10 m) i angitte måneder i 2017. Grønn linje median verdi (grønne stjerner) for overflaten (0-10 m) i
angitte måneder i 2016.
39
Figur 11. Salinitet (venstre) og temperatur (høyre) fra overflaten til bunn på VT8 Hidlefjorden (øverst) og stasjon VR48
Hjelmelandsfjorden (nederst). Rød linje angir medianverdier (røde stjerner) målt i overflaten (0-10 m) i angitte måneder i 2017.
Grønn linje median verdi (grønne stjerner) for overflaten (0-10 m) i angitte måneder i 2016.
6.5 Total suspendert materiale (TSM)
Mengden suspendert materiale (TSM) i de øverste 10 m av vannsøylen i 2017 er presentert i Figur 12
nedenfor for både stasjon VT8 Hidlefjorden og VR48 Hjelmelandsfjorden.
Generelt er mengden av TSM gjennom hele året høyere enn tidligere målte mengder på stasjon VT8
Hidlefjorden (Figur 12 a). Særlig i perioden mai – september spriker de målte verdiene fra tidligere års
overvåkning (Figur 12 a). Tidligere har det blitt registrert at høyest TSM-konsentrasjon var
sammenfallende med høye konsentrasjoner av klorofyll. Dette var ikke tilfellet i 2017, da de høyeste
verdiene ble målt i mai og august (Figur 12 a), i etterkant av henholdsvis våroppblomstringen og den lille
sommeroppblomstringen. Avrenning fra land, eller en annen tilførsel av partikulært materiale, kan
imidlertid har bidratt til høye verdiene som er registrert i 2017. De høyeste målingene ligger innenfor den
perioden der man ser det mest utpregete ferskvannslaget på begge stasjoner, men er ikke spesifikt
knyttet til de målingene med lavest saltholdighet.
40
På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden har ikke mengden suspendert materiale i vannet blitt undersøkt
tidligere og er derfor ikke vurdert nærmere her. Vi bemerker imidlertid at variasjonen i suspendert
materiale har delvis samme mønster som på stasjon VT8 Hidlefjorden (Figur 12 a & b).
Figur 12. TSM (mg/l) i 0-10 m dyp ved stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden (b). Rød heltrukket linje
angir medianverdi målt i respektiv måned i overflaten (0-10 m) i 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2015-2017,
blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen (a). For stasjon VR48 foreligger det ikke data for suspendert stoff fra tidligere år.
6.6 Utvikling over tid
I dette kapittelet presenteres årsvariasjon av siktedyp, oksygen og utvalgte næringssalter. For
næringssaltene er data fra den eufotiske sonen benyttet (0-10 m). For oksygen er kun forholdene i
bunnvannet diskutert, mens siktdyp måles fra overflaten.
I dette kapittelet presenteres årsvariasjon av siktedyp, oksygen og utvalgte næringssalter. For
næringsaltene er data fra den eufotiske sonen benyttet (0-10 m). For oksygen er kun forholdene i
bunnvannet diskutert, mens siktdyp måles fra overflaten.
Næringssalter
Den årlige variasjonen av nitrat+nitritt og fosfat i 2017 tilsvarte tidligere år (Figur 13a & b).
Konsentrasjonen av næringssaltene nitrat+nitritt og fosfat varierer gjennom året, men har en tydelig
årssyklus med økende konsentrasjon utover høsten/vinteren og lave konsentrasjoner om sommeren (Figur
13 a & b). Konsentrasjonen reduseres brått i perioden februar/mars (Figur 13 a & b), noe som
korresponderer med tidspunktet for våroppblomstringen. Noe variasjon i de registrerte
næringssaltkonsentrasjonene, særlig fosfat (Figur 13 b), ble registrert sommeren 2017. Dette har også
blitt observert tidligere år. Tidligere rapportering fra delområdet har foreslått at dette skyldes tilførsler,
som f.eks. avrenning, fra land og/eller innblanding av vann fra dypereliggende vannmasser.
Konsentrasjonen av nitrat+nitritt var noe lavere enn normalt i februar, men noe høyere enn normalt i mars
(Figur 13 a). Dette kan tyde på at våroppblomstringen nådde toppen litt senere i 2017 enn tidligere år. Det
er imidlertid vanskelig å vurdere om dette stemmer basert på de foreliggende planktondataene. Om
sommeren var konsentrasjonen av nitrat+nitritt i 2017 tilsvarende tidligere år. Utover høsten var det
imidlertid en relativ høy konsentrasjon av nitrat+nitritt sammenlignet med tidligere år, men i desember
var konsentrasjonen blitt lavere enn normalt (Figur 13a). Årsaken til dette er usikkert. Det ville vært
nærliggende å tro at en økning av planteplankton i den perioden kunne gitt et slikt utslag, men det er ikke
registrert noen økning av phytoplanktonbiomassen i desember 2017 (Figur 13a). En mindre oppblomstring
41
kan imidlertid ha funnet sted i periodene mellom planktonprøvetakingene, og følgelig ikke blitt fanget opp
gjennom prøvetakingen.
Konsentrasjonen av fosfat var lavere enn normalt om våren (2017), selv om konsentrasjonen i mars
tilsvarte mediankonsentrasjon for de siste tre årene (Figur 13 b). Om sommeren varierte konsentrasjonen
av fosfat fra lav mot normalt, men utover høsten var konsentrasjonen høyere enn normalt for de siste tre
årene (Figur 13 b). En reduksjon i fosfatkonsentrasjonen ble registrert fra juli – august (Figur 13 b). Dette
kan muligens skyldes en liten høstoppblomstring som ble registrert i perioden august-september (Figur 13
a).
Tidligere år har silikatkonsentrasjonene fra år til år blitt sammenlignet. I 2017 ble det besluttet å måle på
SiO3, sammenlignet med SiO2 tidligere år. Følgelig foreligger det ikke noe sammenligningsgrunnlag for å
vurdere variasjonen av silikat i 2017 med tidligere år på stasjon VT 8 Hidlefjorden.
Figur 13. Konsentrasjonen av næringssalter (µg/l) ved stasjon VT8 Hidlefjorden. a) Nitrat+nitritt, b) fosfat. Blå linje
indikerer mediankonsentrasjonen målt på 0-10 m dyp i respektive måneder i perioden det foreligger data, mens stiplet
blå linje indikerer 75- og 25-persentilen. Rød linje indikerer medianverdier målt på 0-10 m dyp for respektive måneder
i 2017. For nitrat+nitritt foreligger det data fra 2011-2017, mens for fosfat foreligger det data fra 2015-2017.
Oksygen
I Hidlefjorden har det funnet sted utskiftning av bunnvannet hvert år i overvåkingsperioden fra 2014 -
2017. Tidligere år har denne vannutskiftningen skjedd på våren eller tidlig sommer. Dette var også tilfellet
i 2017, da vannutskiftning av bunnvannet fant sted en gang i april (median oksygenmetningverdi økte fra
ca. 36 %-metning O2 i mars til ca. 78 %-metning O2 i april, (Figur 14 a). Etter utskiftningen avtar
konsentrasjonen i bunnvannet utover høsten og vinteren. I 2017 ble imidlertid oksygenmetningen redusert
tilsynelatende fortere enn tidligere år (2014-2016) og var enten lavere enn, eller tilsvarende 25-
persentilen, for oksygenmetning i perioden juli – desember 2014 – 2017 (Figur 14 a).
Minimumskonsentrasjon blir målt i mars (Figur 14 a), like før vannutskiftningen og i tilsvarende periode
som bl.a. våroppblomstringen fant sted.
I Hjelmelandsfjorden er ikke oksygenforholdene undersøkt tidligere. Følgelig har vi ikke noe
sammenligningsgrunnlag for denne parameteren på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Oksygenforholdene i
bunnvannet var imidlertid relativt stabile gjennom hele året, med mediankonsentrasjoner av
oksygenmetning tilsvarende svært god tilstand (>65 %-metning O2) hver måned (Figur 14 b).
42
Figur 14. Oksygen i bunnvann på stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og VR48 Hjelmelandsfjorden (b). Rød heltrukket linje angir median
verdi for vann i de dypeste vannmassene i angitte måneder i 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2014 – 2017, blå
stiplet linje angir 75- og 25-persentilen. For stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden finnes det ikke tilgjengelige data for oksygen fra før
2017.
Siktedyp
I Hidlefjorden varierte siktedypet fra måned til måned med grunnest s iktedyp i perioden februar – mars og
om sommeren (Juni – August, Figur 15 a). Det relativt grunne siktedypet i februar – mars 2017
korresponderer med den tiden da det ble registrert våroppblomstring/stor biomasse av alger
(phytoplankton) på stasjonen (Figur 15 a). Reduksjon i siktedyp korresponder delvis men liten økning av
algebiomasse om sommeren (Figur 15 a). Trolig er det imidlertid andre parametre, som f.eks. avrenning,
som også påvirker siktedypet på denne tiden. Sammenlignet med tidligere år var siktedypet fra februar til
august 2017 generelt lavere enn tidligere år på stasjon VT8 Hidlefjorden (Figur 15 a). Fra September til
Desember 2017 var siktedypet mer sammenfallende med tidligere målinger (Figur 15 a).
Siktedypet på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden var tilsvarende siktedypet på stasjon VT8 Hidlefjorden i
2017, med unntak av noe dårligere sikt i april, juni og august (Figur 15 a & b). For månedene der det ble
målt siktedyp i både 2016 og 2017, ser det ut til at det var generelt dårligere sikt i 2017 enn i 2016 (Figur
15 b). Forskjellen i siktedyp var imidlertid ikke større enn 2 m i undersøkte måneder i 2016 og 2017,
utenom for august der siktedypet var 11 m i august 2016 og 5 m i august 2017 (Figur 15 b).
Figur 15.Siktedyp på stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden (b). I a) og b) indikerer rød linje siktedyp
registrert på de respektive månedene i 2017. For begge stasjoner er siktedypmålinger gjennomført 8. mars 2017, under
våroppblomstringen, inkludert i årsvariasjonlinjen. Siktedyp registrert 22. mars, etter våroppblomstringen, er markert med en rød
sirkel i begge figurer. a) Blå linje indikerer median verdi for perioden 2011-2017 (minus 2013, samt enkelte måneder i enkelte år),
mens stiplet blå linje angir henholdsvis 75-persentilen og 25-persentilen. b) Lysegrønn linje indikerer verdier målt på respektive
måneder i 2016, mens blå linje indikerer gjennomsnittsverdien for perioden 2016-2017 (der det eksisterer målinger begge år).
43
7. Fremmede arter
Det ble observert to introduserte alger under undersøkelsene i 2017. Den introduserte rødalgen Bonnemaisonia hamifera ble funnet på samtlige makroalge stasjoner, med unntak av Nesavika. Den ble ofte funnet i tettheter. Utover dette ble Sargassum muticum, en annen introdusert art som er blitt vanlig i Norge, observert som et enkeltfunn ved Tingholmen.
44
8. Konklusjon og samlet vurdering
I 2017 ble det i delområde Nordsjøen sør undersøkt biologiske kvalitetselementer i 8 vannforekomster og
fysisk/kjemiske støtteparametere i 2 av disse. Basert på data fra 2017 for biologiske kvalitetselementer og
2015-2017 for fysisk/kjemiske støtteparametere ble det observert god tilstand 6 vannforekomster og
moderat i 2 vannforekomster.
Tilstanden i Hidlefjorden ble klassifisert som moderat i 2017. Makroalgesamfunnet og planteplankton
(klorofyll a konsentrasjon) ga henholdsvis god og svært god tilstand, men den fysisk/kjemiske
støtteparameteren oksygen trekker tilstanden ned til moderat (Tabell 17). Resultatene fra de siste årene
indikerer at mengden klorofyll a har økt med tiden på stasjonen. Hovedårsaken til den registrerte
økningen av klorofyll a i 2017 var svært høye verdier registrert under våroppblomstringen (februar – mars),
sammenlignet med tidligere år. Prøvetaking i 2018 vil gi bedre indikasjon på om dette er en trend eller et
engangstilfelle.
I Hjelmelandsfjorden var tilstanden god i 2017. Makroalge- og bunnfaunaindeksene ga god tilstand, men
planteplankton indikerte moderat tilstand. Ettersom klassifiseringen av planteplankton er ikke er endelig,
nedgraderes ikke tilstanden. Årssyklusen av klorofyll a var relativt lik den som ble observert i
Hidlefjorden, men med en noe tidligere våroppblomstring; klorofyll a maksimum ble registrert i februar i
Hjelmelandsfjorden sammenlignet med i mars i Hidlefjorden. Til tross for at bunnfaunaindeksene ga god
tilstand ble det observert organisk materiale i sedimentet tilsvarende moderat tilstand. I 2012 var
mengden organisk karbon tilsvarende svært god tilstand, noe som tyder på en økning i graden av organisk
belastning de siste årene.
Tilstanden i Jøsenfjorden var i 2017 god, basert på kvalitetselementet bunnfauna. Andre
kvalitetselementer eller fysisk/kjemiske støtteparametere ble ikke undersøkt. Årets undersøkelse viste
svært lave arts- og individtall ved flere stasjoner (BR110, BR111 og BT136). Dette er de tre dypeste av de
undersøkte stasjonene, alle med et høyt innhold av organisk karbon i sedimentet (tilsvarende svært dårlig
tilstand). Vannutskifting i fjordens dypbasseng (ca 650 m) blir begrenset av en terskel (ca 130 m) i ytre
fjord. Det høye innholdet av TOC i sedimentet ved disse stasjonene indikerer at området er belastet noe
som ser ut til å påvirke bunndyrsamfunnet betydelig. Den lave tettheten av fauna kan tyde på periodisk
oksygensvinn, men det finnes ikke nylige målinger av oksygen ved disse stasjonene. Faunasamfunnet på
disse stasjonene må ansees å være redusert, selv om indeksene ikke fanger opp dette. Tilstanden i fjorden
vil basert på «faglig skjønn» være lavere enn god. I 2012 ble det observert TOC i sedimentet tilsvarende
god tilstand ved BT136, den dypeste stasjonen. I 2017 var tilstanden redusert til svært dårlig. Det er en
høy naturlig avrenning av organisk materiale (Fagerli m fl. 2017) og i tillegg er det utslipp fra 4 mindre
renseanlegg og fiskeoppdrett i området. Klimaindusert transport av terrestrisk materiale gjennom
ferskvannsavrenning kan ha medført en økning i belastningsgraden, men det er trolig at andre kilder som
avløpsanlegg, fiskeoppdrett og tilførsel av mer næringsrikt vann til fjorden fra tilgrensende områder også
har bidratt.
I Idsefjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna som ble undersøkt i 2017. Det observeres
en betydelig økning i mengden organisk materiale i sedimentet fra moderat tilstand i 2015 til svært dårlig
tilstand i 2017 kombinert med en nedgang i antall arter og individer. Denne nedgangen fanges ikke opp av
bunnfaunindeksene, ettersom faunasamfunnet består av til dels sensitive arter og det ikke observeres en
klar dominans av enkeltarter. En generell svakhet med indeksene er at de ikke fanger opp redusert
tilstand hos bunnfaunaen dersom det ikke observeres dominans av enkelt arter og/eller
forurensingstolerante arter. Deler av området rundt Idsefjorden er jordbruksintensivt, i tillegg mottar
45
vannforekomsten belastninger fra kommunalt renseanlegg. Målinger fra nærliggende Hidlefjorden viser
redusert oksygenmetning i bunnvannet, og undersøkelsene av bunnfauna i Idsefjorden tyder på at dette
tidvis kan være en utfordring også her. I tillegg er det sannsynlig at mengden organisk materiale påvirker
faunaen i området. Ettersom belastningen på Idsefjorden virker å ha økt de siste årene, er dette en
vannforekomst som bør følges opp med videre overvåkning.
I Byfjorden-Åmøyfjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna som ble undersøkt i 2017.
Innholdet av TOC i sedimentet tilsvarte god tilstand. Det er data fra for få år til å kunne vurdere
utviklingen ved stasjonen. I tillegg ble denne stasjonen flyttet i 2017, dataene er derfor ikke direkte
sammenlignbare med tidligere undersøkelser.
I vannforekomstene Mastrafjorden og Boknafælet var tilstanden god, det var kun makroalger som ble
undersøkt i 2017.
Tabell 17.Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Nordsjøen sør. Farge indikerer tilstandsklasse basert på nEQR-verdi
pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen.
Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området
og /eller vanntypen.
Vannforekomst Vanntyp
e
Samlet
tilstan
d
Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement
Tilstands
-klasser
Makroalger
Bløtbunns-fauna
Plante-plankton
Støtteparametere
I. Svært
god
RSLA/RSL nEQR(stasjon
) Chl a
II. God
Jøsenfjorden N3 II
BR109, BR110, BR111,
III.
Moderat
BT136
Hjelmelandsfjorden N3 II HR153 BT135 VR48 VR48
IV. Dårlig
Idsefjorden N3 II BR23
V. Svært
dårlig
Årdalsfjorden Indre N4 II HR121 Byfjorden-Åmøyfjorden
N5 II BT125
Hildefjorden N3 III HT28 VT8 VT8
Mastrafjorden N3 II HT27
Boknafælet N3 II HR19
46
Tabell 18.Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter
vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for tilstandsklassifiseringen av de ulike vannforekomstene er
gitt. Data for perioden 2015-2017 er benyttet for VT8 og data fra 2016-2017 ved VR48.
Stasjonsnummer og navn År Tilstands
klasse
Utslagsgivende
parameter
Tilstands-
klasser
VT8 Hidlefjorden 2015-2017 III Oksygen
bunnvannet I.Svært god
VR48 Hjelmelandsfjorden 2016-2017 I -
II. God
III. Moderat
IV. Dårlig
V. Svært dårlig
Det ble samlet inn data for å teste ut komboindeksen for makroalger. Indeksen ble ikke regnet ut i
årets undersøkelse, men erfaring med innsamling av data viste flere utfordringer ved å samle inn data av
tilstrekkelig kvalitet med dropkamera. Utfordringene omfattet vær- og vindbegrensing, utfordring ved
bratte fjordsider og sikker bestemmelse av rødalger og dekningsgrad av filamentalger. Undersøkelser bør
gjennomføres ved godt vær, eventuelt kan bruk av drone øke graden av sikkerhet.
47
9. Referanser
ANON 1993. North Sea quality status report 1993. North Sea task force. State pollution control authority (SFT) Norway
ISO/FDIS 19493-2007. Water quality -- Guidance on marine biological surveys of hard-substrate communities. ISO
Standard.
Fagerli, C. Naustvoll, L. Trannum, H., Gitmark, J Norderhaug, K. M., Kile, M og Tveiten, L.
ØKOKYST – delprogram Rogaland. Årsrapport 2016. Miljødirektoratet. Raport 728 68s
NS 9425-3. Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard.
NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton.
Norsk Standard.
NS-ISO 5813. Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO
5813:1983). Norsk Standard.
NS-EN ISO 6878. Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO
6878:2004). Norsk Standard.
NS-EN ISO 7027. Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard.
NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA)
and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard.
NS-EN ISO 11905-1. Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with
peroxodisulfate (ISO 11905-1:1997). Norsk Standard.
NS-EN ISO 13395. Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow
analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard.
NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin
bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014).
NS-EN ISO/IEC 17025. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard.
Veilederen 02:2013 Revidert 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem
forkystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Miljødirektoratet.
Walday, M., Gundersen, H., Gitmark, J., Bekkby, T., Norderhaug, KM., Pedersen, A. (PMC). 2016. Further
development of WFD-indexes for the biological quality element macroalgae (in Norwegian). Miljødirektoratet. Report-
M 437. 60s
48
10. Vedlegg
10.1 Makroalger
10.1.1 Tabeller med klassegrenser
RLSA/RSL
Tabell 19. Oversikt over grenseverdier for RSL/RSLA for klassifisering av makroalger i Økoregion Nordsjøen sør og nord, samt
Norskehavet sør.
*Avrundete verdier
Svært god 1 >0,8 0,2 80 >30 50
God 0,8 >0,6 0,2 30 >15 15
Moderat 0,6 >0,4 0,2 15 >10 5
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 10 >4 6Svært dårlig 0,2 0 0,2 4 0 4
Svært god 1 >0,8 0,2 0 <20 20
God 0,8 >0,6 0,2 20 <30 10
Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 <45 15
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 45 <80 35Svært dårlig 0,2 0 0,2 80 100 20
Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60
God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10
Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >22 8
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 22 >10 12Svært dårlig 0,2 0 0,2 10 0 10
Svært god 1 >0,8 0,2 2,5 >0,8 1,7
God 0,8 >0,6 0,2 0,8 >0,6 0,2
Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,6 >0,4 0,2
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,4 >0,2 0,2Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,2 0 0,2
Svært god 1 >0,8 0,2 0 <15 15
God 0,8 >0,6 0,2 15 <25 10
Moderat 0,6 >0,4 0,2 25 <35 10
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 35 <50 15Svært dårlig 0,2 0 0,2 50 100 50
Svært god 1 >0,8 0,2 450 >90 360
God 0,8 >0,6 0,2 90 >40 50
Moderat 0,6 >0,4 0,2 40 >25 15
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 25 >10 15Svært dårlig 0,2 0 0,2 10 0 10
Sum forekomst
brunalger
ESG1/ESG2
% andel arter
opportunister
(%opp/tot)
% andel arter
grønnalger
(%grønn/tot)
% andel arter
rødalger (%rød/tot)
Normalisert rikhet
(ant arter x F)
Nedre
klassegrenseKlassebredde*RSLA 1-2 Statusklasse
Øvre EQR
klassegrense
Nedre EQR
klassegrense
EQR
klassebredde*
Øvre
klassegrense
49
*Avrundete verdier
Svært god 1 >0,8 0,2 65 >30 35
God 0,8 >0,6 0,2 30 >20 10
Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >12 8
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 12 >4 8Svært dårlig 0,2 0 0,2 4 0 4
Svært god 1 >0,8 0,2 0 <20 20
God 0,8 >0,6 0,2 20 <25 5
Moderat 0,6 >0,4 0,2 25 <30 5
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 30 <36 6Svært dårlig 0,2 0 0,2 36 100 64
Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60
God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10
Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >21 9
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 21 >10 11Svært dårlig 0,2 0 0,2 10 0 10
Svært god 1 >0,8 0,2 1,5 >1 0,5
God 0,8 >0,6 0,2 1 >0,7 0,3
Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,7 >0,4 0,3
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,4 >0,2 0,2Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,2 0 0,2
Svært god 1 >0,8 0,2 0 <25 25
God 0,8 >0,6 0,2 25 <32 7
Moderat 0,6 >0,4 0,2 32 <40 8
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 40 <50 10Svært dårlig 0,2 0 0,2 50 100 50
Svært god 1 >0,8 0,2 1 <14 13
God 0,8 >0,6 0,2 14 <28 14
Moderat 0,6 >0,4 0,2 28 <45 17
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 45 <90 45Svært dårlig 0,2 0 0,2 90 300 210
Svært god 1 >0,8 0,2 300 >120 180
God 0,8 >0,6 0,2 120 >60 60
Moderat 0,6 >0,4 0,2 60 >30 30
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 30 >15 15
Svært dårlig 0,2 0 0,2 15 0 15
Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60
God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10
Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >20 10
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 20 >10 10
Svært dårlig 0,2 0 0,2 10 0 10
Sum forekomst
grønnalger
Sum forekomst
brunalger
% andel arter
brunalger
(%brun/tot)
ESG1/ESG2
% andel arter
opportunister
(%opp/tot)
% andel arter
grønnalger
(%grønn/tot)
% andel arter
rødalger (%rød/tot)
Normalisert rikhet
(ant arter*F)
EQR
klassebredde*
Øvre
klassegrense
Nedre
klassegrenseKlassebredde*RSLA 3 Statusklasse
Øvre EQR
klassegrense
Nedre EQR
klassegrense
50
*Avrundete verdier
Svært god 1 >0,8 0,2 40 >25 15 God 0,8 >0,6 0,2 25 >16 9
Moderat 0,6 >0,4 0,2 16 >9 7 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 9 >4 5
Svært dårlig 0,2 0 0,2 4 0 4 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <25 25
God 0,8 >0,6 0,2 25 <30 5 Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 <40 10
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 40 <60 20 Svært dårlig 0,2 0 0,2 60 100 40 Svært god 1 >0,8 0,2 100 >30 70
God 0,8 >0,6 0,2 30 >23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 >16 7
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 16 >10 6 Svært dårlig 0,2 0 0,2 10 0 10 Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35
God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16
God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5 Svært dårlig 0,2 0 0,2 41 100 59
ESG1/ESG2
% andel arter opportunister
(%opp/tot)
% andel arter grønnalger
(%grønn/tot)
% andel arter rødalger (%rød/tot)
Normalisert rikhet (ant arter*F)
Øvre EQR klassegrense
Nedre EQR klassegrense
EQR klassebredde*
Øvre klassegrense
Nedre klassegrense
Klassebredde* RSL 4 Statusklasse
51
*Avrundete verdier
Svært god 1 >0,8 0,2 30 >18 12
God 0,8 >0,6 0,2 18 >9 9
Moderat 0,6 >0,4 0,2 9 >5 4
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 5 >3 2Svært dårlig 0,2 0 0,2 3 0 3
Svært god 1 >0,8 0,2 0 <30 30
God 0,8 >0,6 0,2 30 <36 6
Moderat 0,6 >0,4 0,2 36 <44 8
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 44 <60 16Svært dårlig 0,2 0 0,2 60 100 40
Svært god 1 >0,8 0,2 100 >29 71
God 0,8 >0,6 0,2 29 >20 9
Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >15 5
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 15 >9 6Svært dårlig 0,2 0 0,2 9 0 9
Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35
God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15
Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1
Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16
God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7
Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13
Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5Svært dårlig 0,2 0 0,2 41 100 59
ESG1/ESG2
% andel arter
opportunister
(%opp/tot)
% andel arter
grønnalger
(%grønn/tot)
% andel arter
rødalger (%rød/tot)
Nedre
klassegrenseKlassebredde*
Normalisert rikhet
(ant arter*F)
RSL 5 StatusklasseØvre EQR
klassegrense
Nedre EQR
klassegrense
EQR
klassebredde*
Øvre
klassegrense
52
Tabell 20. Stasjonsvise artslister fra feltundersøkelser
Art Rossholmen (HT27)
Tingsholmen (HT28)
Skolbuholmen (HR19)
Skibaviga (HR153)
Nesavika (HR121)
Algathamnion sp./ Callithamnion sp.
enkeltfunn
Ahnfeltia plicata
Enkeltfunn
0-5
Ascophyllum nodulosum
50-75
Asperoccocus fistulosus
0-5
Bonnemaisonia hamifera 5-25 5-25 5-25 25-50
Brogniartella byssoides
0-5
Ceramium sp.
0-5
Ceramium virgatum 25-50 25-50 5-25 50-75
Chaetomorpha melagonium 0-5
0-5 0-5
Chondrus crispus 0-5 5-25 0-5
Chorda filum Enkeltfunn
enkeltfunn 0-5
Chordaria flagelliformis 25-50
0-5 0-5
Cladophora rupestris 5-25 5-25 5-25 0-5 5-25
Cladophora spp.
0-5
Cladophora sp.
5-25
5-25 0-5
Codium fragile 0-5 5-25 0-5 5-25
Corallina officinalis 5-25 5-25 0-5 5-25
Cystoclonium purpureum cf.
0-5
Delesseria sanguinea
Enkeltfunn
Dictyota dichotoma 25-50 5-25
0-5
Dichtysiphon foeniculaceus 5-25
Dumonia contorta
5-25
Elachista fucicola 0-5 5-25
Ectocarpus siliculousus
0-5
Fucellaria lumbricalis
5-25
Fucus serratus 0-5 0-5 0-5 0-5 5-25
Fucus spiralis 5-25 5-25 5-25 0-5
Fucus vesiculosus
5-25
25-50
Halidrys siliquosa Enkeltfunn 5-25
Hildenbrandia rubra 0-5
0-5
5-25
Laminaria hyperborea 25-50 25-50 25-50
enkeltfun
n
Leathesia difformis 5-25 5-25 5-25 enkeltfunn
Mastocarpus stellatus Enkeltfunn
enkeltfunn 5-25
Mesogloia vermiculata
0-5
5-25
Membranoptera alata
0-5
Nemalion heminthoides 5-25 5-25 5-25 5-25
Palmaria palmata 0-5 Enkeltfunn
Phymatolithon/Lithothamnion 5-25 25-50 5-25 5-25
Phycondrys rubens
Enkeltfunn
53
Polysiphonia brodaiei
5-25
Polysiphonia/polystera/vertebrata
5-25
Polysiphonia stricta
5-25
Prasida strpitata
0-5
Piaella/Ectocarpus
enkeltfunn
Rhizolonium sp.
0-5
Rhodomela confervoides 0-5 5-25 0-5
Saccharina latissima Enkeltfunn
Sargassum muticum
Enkeltfunn
Spongonema tomentosa 0-5
0-5
Ulva intestinalis 0-5 0-5
enkeltfunn
Ulva lactuca 0-5
Vertebrata fucoides
Enkeltfunn
Tabell 21: Dybdeutbredelse av tare, opprette rødalger og trådformete alger over med over 50% deknningsgrad kartlagt med
dropkamera.
Stasjon Dyp start egnet
substrat
Substratat ved
startdyp
Nedre
voksdyp tare
Nedre voksedyp trådformete
alger >50%
Nedre voksedyp opprette
rødalger
Nesavika 36 Stein ikke
observert
15 -
31 Stein ikke
observert
9 -
26 Stein ikke
observert
19 -
Skolbuhol
men
28 Fjell 18 2 -
26 Fjell 17 14 -
27 Fjell 16 14 -
Skibaviga 25 Fjell, vertikal
vegg
2 2 -
24 Fjell 14 14 6 (usikker)
26 Fjell 14 14 -
Rossholme
n
42 Stein med
sandlommer
20 19 -
29 Stein 22 24 -
30 Stein 24 ikke over 25% -
Tingsholm
en
32 Stein med
sandlommer
14 ikke over 25% -
26 Stein med
sandlommer
14 rundt 8 m 3
24 Stein med
sandlommer
15 ikke over 25% -
54
10.2Bløtbunnsfauna Tabell 22. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (nEQR)
Grenseverdier, inkl interkalibrerte klassegrenser for bløtbunnsfauna i ulike regiongrupper. Øvre grenseverdi i klasse «Svært god» representerer referanseverdien for indeksene i gruppen. Grenseverdiene gjelder for grabbgjennomsnittet (gjennomsnitt av
grabbverdier).
Indeks Vanntype S 1-3
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,51 0,51 - 0,32 0,32 - 0
H' 6,3 - 4,2 4,2 - 3,3 3,3 - 2,1 2,1 - 1 1 - 0
ES₁₀₀ 58 - 29 29 - 20 20 - 12 12 - 6 6 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,2 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,6 4,6 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype S5
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,86 - 0,69 0,69 - 0,6 0,6 - 0,47 0,47 - 0,3 0,3 - 0
H' 6 - 4 4 - 3,1 3,1 - 2 2 - 0,9 0,9 - 0
ES₁₀₀ 56 - 28 28 - 19 19 - 11 11 - 6 6 - 0
ISI₂₀₁₂ 11,8 - 7,6 7,6 - 6,8 6,8 - 5,6 5,6 - 4,1 4,1 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype N 1-2
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,94 - 0,75 0,75 - 0,66 0,66 - 0,51 0,51 - 0,32 0,32 - 0
H' 6,3 - 4,2 4,2 - 3,3 3,3 - 2,1 2,1 - 1 1 - 0
ES₁₀₀ 58 - 29 29 - 20 20 - 12 12 - 6 6 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,2 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,6 4,6 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype N 3-5
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0
H' 5,9 - 3,9 3,9 - 3,1 3,1 - 2 2 - 0,9 0,9 - 0
ES₁₀₀ 52 - 26 26 - 18 18 - 10 10 - 5 5 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,1 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,5 4,5 - 0
NSI 29 - 24 24 - 19 19 - 14 14 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype M 1-2
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,51 0,51 - 0,32 0,32 - 0
H' 6,3 - 4,2 4,2 - 3,3 3,3 - 2,1 2,1 - 1 1 - 0
ES₁₀₀ 58 - 29 29 - 20 20 - 12 12 - 6 6 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,2 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,6 4,6 - 0
55
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype M 3-5
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0
H' 5,9 - 3,9 3,9 - 3,1 3,1 - 2 2 - 0,9 0,9 - 0
ES₁₀₀ 52 - 26 26 - 18 18 - 10 10 - 5 5 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,1 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,5 4,5 - 0
NSI 29 - 24 24 - 19 19 - 14 14 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype G 1-3
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0
H' 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0
ES₁₀₀ 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype G 4-5
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,91 - 0,73 0,73 - 0,64 0,64 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0
H' 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0
ES₁₀₀ 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype H 1-3
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,91 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0
H' 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0
ES₁₀₀ 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype H 4-5
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,91 - 0,73 0,73 - 0,64 0,64 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0
H' 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0
ES₁₀₀ 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
Indeks Vanntype B 1-5
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0
H' 4,8 - 3,2 3,2 - 2,5 2,5 - 1,6 1,6 - 0,8 0,8 - 0
ES₁₀₀ 39 - 19 19 - 13 13 - 8 8 - 4 4 - 0
ISI₂₀₁₂ 13,5 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,5 6,5 - 4,7 4,7 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
56
Tabell 23. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann).
Parameter Tilstandsklasser
I II III IV V
Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig
TOC Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200
57
Tabell 24. Resultater på grabbvise faunadata (resultat på indekser, antall arter og antall individ pr grabb)
58
59
60
61
62
10.3 Hydrografi/kjemi/plankton
Tabell 25. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/L) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt
ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data
63
Tabell 26. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom
5-18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifiser ing av miljøtilstand i vann.
RegionRegion
fork.
Vanntype
nr.Vanntype Salinitet
Referanse
tilstandSvært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5,26-11 11-20 >20
2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5,53-9 9-18 >18
3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6,9-9 9-18 >18
5* Sterk
ferskvanns påvirket
1 Eksponert >30 2 <3 3-6 6-8 8-14 >14
Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16
Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16
Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2,6-4 4-6 6-12 >12
Norskehavet nord G 5* Sterk
ferskvanns påvirket
1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5,5-8 8-12 >12
2** Moderat eksponert >30 - - - - - -
3 Beskyttet >30 1 <1,5 1,5-3 3-6 6-10 >10
4 Ferskvanns påvirket 18-30 0,9 <1,2 1,2-2 2-3 3-6 >6
5* Sterk
ferskvanns påvirket
Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/L) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket
inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data.
Skagerrak S
5-25 - - - - - -
} 5-18 - - - - -
- - - -
Barentshavet B
5-18 - -
64
Tabell 27. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom
over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifiser ing av miljøtilstand i vann.
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø.
Våre hovedoppgaver er å redusere
klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre
forurensning.
Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima-
og miljødepartementet og har mer enn 700
ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo,
og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60
lokalkontor.
Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima-
og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det
innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker
vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd.
Samtidig er vi underlagt politisk styring.
Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og
formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter
forvaltningsmyndighet, styrer og veileder
regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og
deltar i internasjonalt miljøarbeid.
Miljødirektoratet
Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected]
Nett: www.miljødirektoratet.no
Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim
Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim
Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo