Klimatilpasning Norge - Regjeringen.no...Klimaendringer – klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle: Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme
24
Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no
Klimaendringer – klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle: Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme
hendelser: En del av samfunnsplanleggingen – med lang tidshorisont
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Klimaet er i endring og dette vil få konsekvenser for Norge – selv om vi skulle klare å kutte ned på utslipp av klimagasser. Klimatilpasning handler om å planlegge for og tilpasse seg klimaendringer for å begrense potensielle skader, dra fordeler av muligheter, eller håndtere konsekvensene. Selv om Norge på mange måter er robust, vil vi bli berørt av et endret klima. Eksempler på klimatilpasning kan være å forebygge for eksempel gjennom arealplanlegging, gjennomføre tiltak for å sikre arealer og/eller ha en beredskap.
Hva er klimatilpasning?
: ”Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene” (FNs klimapanel 2007)
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Klimaforskningen peker på en rekke konsekvenser av endrede klimaforhold. For Norges del betyr dette varmere og våtere klima med hyppigere forekomst av ekstremvær. Dette er noe av bakgrunnen for at arbeidet med klimatilpasning startet opp. Det er jo ikke noe nytt å tilpasse seg til klimaet. Det nye er at man ikke bare kan legge historiske data til grunn, men ta høyde for de endringene som skjer framover. Et eksempel: Med et varmere klima vil vi få tilvekst av nye plante- og dyrearter, som vil kreve at jord- og landbruk må legges om. Vi vil også oppleve at nye sykdommer kommer til landet som fordi parasitter og bakterier følger med de nye artene og påvirker drikkevann og matvareproduksjon. Derfor må også helsevesenet være forberedt på at sykdomsbildet vil endres i tiårene framover. Ikke minst kan vi ikke se bort fra at vi vil oppleve varmebølger på sommeren som vi kan forebygge mot med god solskjerming/ventilasjon på helseinstallasjoner, og sikre en god drikkevannsforsyning også i perioder med varmere vær og høyere forekomst av bakterier. Et annet eksempel: Havet vil stige framover mot år 2100 og hyppigheten av stormflo vil øke. En kommune bør da i sin planlegging allerede nå unngå å legge viktig infrastruktur som f. eks. veier helt ned mot sjøen, stille krav om byggehøyder for nye anlegg i slike områder eller unngå videre utbygging i slike områder, samt heve kaier og anlegg slik at de er dimensjonert for et høyere hav. De kan også ha varslingstjeneste for stormflo og en beredskapsplan slik at de berørte vet hva de skal gjøre for å redusere skader ved stormflo. Klimaendringer gir også muligheter: Lengre vekstsesong, mildere vintere gir mindre behov for brøyting, positivt for turismen? Men: I mange tilfeller vil fordelene oppveies av ulempene.
Utfordringer for klimatilpasning i Norge
: Berører nær sagt alle samfunnssektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt
: Nytt og ukjent for beslutningstakere –tilpasning til hva?
: Mangler relevant og tilrettelagt informasjon: Komplisert, usikkert og uforutsigbart : Kapasitetsbegrensning
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Berører nær sagt alle samfunnssektorer, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dette stiller særlige krav til samordning (jfr. samordningsrollen til JD/DSB) Nytt og ukjent for beslutningstakere – tilpasning til hva? De som sitter med ansvaret mangler relevant og tilrettelagt informasjon Komplisert, usikkert og uforutsigbart: Utfordring for ansvarsprinsippet – mangel på tydelige retningslinjer bl.a. pga. stor usikkerhet i klimamodellene. Usikkerhetene blir større jo nærmere lokalnivået man kommer – klimaprojeksjonene er gode på globalt nivå; mer usikkerhet jo mer de nedskaleres. Dessuten: Ulike klimaprojeksjoner gir ulike utslag for Norge – særlig usikkerhet knyttet til vind, inkl. hvilke vindretninger som vil være dominerende, noe som har stor betydning for nedbørsituasjonen i store deler av landet. Kapasitetsbegrensning: Personell og kompetanse er ikke tilstrekkelig i mange fylker og kommuner. Samarbeid og erfaringsutveksling er viktig.
Klimatilpasning Norge: Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet 2007: Tverrdepartemental gruppe, ledes av Miljøverndepartementet (MD): Sekretariat ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):
: Sekretariat for departementsgruppen (13 dept): Legge til rette for informasjons- og erfaringsutveksling: Kurs i klimatilpasning (NUSB): Internasjonalt samarbeid: Framtidens byer: Veileder for klimatilpasning (sommeren 2010): klimatilpasning.no
Brukernavn
Presentasjonsnotater
For å sikre helhetlig tilnærming i klimatilpasningsarbeidet, og tett dialog mellom departementene etablerte Miljøverndepartementet i 2007, for en periode på fem år, en nasjonal koordineringsgruppe for klimatilpasning. DSB stiller sekretariat som skal bidra til å koordinere tilpasningsarbeidet på ulike samfunnsområder. Sekretariatet fungerer dels som bindeledd mellom forskningsmiljøene og planleggere/beslutningstakere, gjennom tilrettelegging av informasjon og kartlegging av arbeid som er i gang. (Mer om kurs ved NUSB, Framtidens byer, veilederen og nettportalen senere) Internasjonalt er arbeidet knyttet til FNs arbeid for katastrofeforebygging (International Strategy for Disaster Reduction, ISDR). Sekretariatet er også involvert i arbeid i forhold til FNs klimakonvensjons (UNFCCC) arbeid i tilknytning til klimaforhandlingene (København; COP 15). I tillegg deltar sekretariatet i ulike fora for nordisk samarbeid, EU m.fl.
Hvem har ansvaret for tilpasning?: De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å:
: Kartlegge klimasårbarhet: Planlegge for å møte klimaendringer: Iverksette og gjennomføre tiltak
: Ansvaret er uendret – tilpasning er en integrert del avsamfunnsplanleggingen
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Klimaendringer er et vanskelig hensyn som må inn i planleggingen. Vanskelig fordi framtiden er usikker og fordi det er usikkert akkurat hvordan endringene i klimaet blir framover. Det nye er å vurdere sårbarhet i forhold til hvordan klimaet vil endre seg framover. For eksempel vil mer nedbør og kraftigere nedbør gi flom i mindre vassdrag der det ikke tidligere har vært flom. Da er det ikke lenger nok å skjele kun til historiske data. Rådet er å kartlegge klimasårbarhet, planlegge for å møte klimaendringer og iverksette og gjennomføre tiltak innenfor de ansvarsområder den enkelte sektor har. Klimatilpasning må integreres i allerede eksisterende planleggingsrutiner. For eksempel i arbeidet med regionale planer, i uttalelser til kommunale planer, i forhold til egen aktivitet, bygningsmasse, egne veier med mer.
Informasjon og informasjonsutveksling
: Nettportalen Klimatilpasning Norge: Kanal for informasjonsutveksling
og læring: Første versjon særlig relevant for:: Lokale og regionale planleggere: Beslutningstakere lokalt og
regionalt
: www.klimatilpasning.no
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Nettportalen klimatilpasning.no er en viktig del av informasjonsarbeidet i klimatilpasningssekretariatet. Det er mange etater som er i gang med klimatilpasning og det skjer en del forskning. Nettportalen søker å samle det materialet som skjer om klimatilpasning både fra forskning og statlige etater. Her ligger det eksempler fra kommuners tilpasningsarbeid og fra næringsliv . Portalen bidrar med å gi status over det som skjer i Norge når det gjelder klimatilpasningsarbeidet. Portalen inneholder artikler og linker til andres hjemmesider og til rapporter om klimaendringer og klimatilpasning. Vi samler på eksempler og forsøker hele tiden å være oppdatert i forhold til det som skjer. Vi mottar gjerne tips om saker som kan legges på portalen!
”Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen”: 3-dagers kurs ved Norsk
utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB)
: Dekker temaer som: : Klimaendringer, årsaker og
effekter: Plan- og lovverk: Ansvar, roller og strategi: Klimascenarioer: Regionale/sektorvise
utfordringer
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Et viktig tiltak overfor kommunene er kurset ”Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen” ved Norsk utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) i Heggedal, Asker. Kurset gir innføring i klimaendringer, deres konsekvenser, relevant lov- og regelverk, erfaringer og tiltak.
Framtidens byer• Et samarbeid mellom staten og de 13
største byene • Mål: redusere lokale utslipp og arbeide
med tilpasning til klimaendringer• Fire satsingsområder:
• Areal og transport• Avfall og forbruk• Stasjonær energi• Klimatilpasning
• Klimatilpasningssekretariatet har koordinatorrollen for klimatilpasningsdelen
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Regjeringen inviterte i 2008 de største byene til et samarbeid om Framtidens byer med spesielt fokus på å redusere lokale klimagassutslipp og arbeide med tilpasning til klimaendringer. Dette er et 6 årig program som ledes av MD. Program fra 2008 – 2014 Koordineringsfunksjonen for satsingsområdet klimatilpasning er lagt til Klimatilpasningssekretariatet i DSB.
MotivasjonSkape forståelse, sikre forankring, engasjere ledelse og organisasjon
Hva blir berørt? Definere virksomheter som skal gjennomgås, beskrive deres funksjoner og ansvar
Hva blir klimaeffektene? Definere effekter av klima og klimaendringer på kort og lang sikt
Hva blir konsekvensene? Vurdere konsekvensene av klimaendringer for virksomheten- I dag + i framtida- Hendelser + gradvise endringer
Hva må gjøres? Lage en plan, definere tiltak og økonomiske konsekvenser, analysere, vurdere og prioritere
Iverksetting Sette i gang tiltak, kontinuerlig oppdatering av planen, vurdere behov for nye analyser
Veileder for klimatilpasning - forslag:
: Overordnet nivå(kommuner og fylker)
: Planlegging og drift innenvirksomheter
: Klimasårbarhet i forhold tilhendelser og langsiktigekonsekvenser
: Utvikling av verktøy under hvert “kapittel” – rettet mot spesifikke sektorer, ansvarsområder ellerklimautfordringer
Verktøy utviklet av Beredskapsstyrelsens (DK) Tilrettelagt for klimatilpasning Norge
MotivasjonSkape forståelse, sikre forankring, engasjere ledelse og organisasjon
Hva blir berørt? Definere virksomheter som skal gjennomgås, beskrive deres funksjoner og ansvar
Hva blir klimaeffektene? Definere effekter av klima og klimaendringer på kort og lang sikt
Hva blir konsekvensene? Vurdere konsekvensene av klimaendringer for virksomheten- I dag + i framtida- Hendelser + gradvise endringer
Hva må gjøres? Lage en plan, definere tiltak og økonomiske konsekvenser, analysere, vurdere og prioritere
Iverksetting Sette i gang tiltak, kontinuerlig oppdatering av planen, vurdere behov for nye analyser
Klimautfordringer Nedbør
Snømengde og -sesongRegnmengde og -sesongLangvarig regnTørkeEkstremt snøfallIsstormer (kombinasjon vind/underkjølt regn)Ekstremt regn
TemperaturTemperaturstigning land - vinterTemperaturstigning land -sommerTemperaturstigning sjø - vinterTemperaturstigning sjø - sommerSmelting av isbreerTining av permafrostVarmebølgeEkstrem kulde
FlomVårflom, større vassdragVårflom, mindre vassdragVinterflom, større vassdragVinterflom, mindre vassdragIsgangerRegnflomEndret flommønsterUrban flom/overvann
Velg ut klimautfordringer som er aktuelle i ditt geografiske område (f. eks. kommune eller fylke). Bruk ”Klima 2100”og havstigningsrapporten som referanse.
Klimautfordringer Nedbør
Snømengde og -sesongRegnmengde og -sesongLangvarig regnTørkeEkstremt snøfallIsstormer (kombinasjon vind/underkjølt regn)Ekstremt regn
TemperaturTemperaturstigning land - vinterTemperaturstigning land -sommerTemperaturstigning sjø - vinterTemperaturstigning sjø - sommerSmelting av isbreerTining av permafrostVarmebølgeEkstrem kulde
FlomVårflom, større vassdragVårflom, mindre vassdragVinterflom, større vassdragVinterflom, mindre vassdragIsgangerRegnflomEndret flommønsterUrban flom/overvann
Velg ut klimautfordringer som er aktuelle i ditt geografiske område (f. eks. kommune eller fylke). Bruk ”Klima 2100”og havstigningsrapporten som referanse.
Vurdering ift. virksomheter
Sett opp de virksomheter som analysen skal omfatte nedover i en matrise tilsvarende den ovenfor, med de utvalgte klimautfordringene bortover. Kryss av utfordringer som er aktuelle for hver sektor i ditt område.
Sektor/næring:
Snøm
engde og
‐sesong
Regnmen
gde og
‐sesong
Ekstremt snø
fall
Ekstremt regn
Tempe
raturøkning
land
‐vinter
Tining
av
perm
afrost
Ekstrem kulde
Vinterflo
m, m
indre
vassdrag
Snøskred
‐fla
kskred
Leirskred
Nye parasitter /
bakterierg
Gen
erell
havnivåstig
ning
Stormflo
Høy
vannstand
ved
elveutløp
Forsuring
Storm/orkan
‐land
Storm/orkan
‐sjø
Bygg og anleggEnergi‐ og kraftforsyningFiskeri‐ og kystnæring
Jord‐ og skogbruk
Reindrift
Turisme og friluftsliv
HelseNatur, miljø og landskapTransport og samferdsel
Vann og avløp
Vurdering ift. sektorer
Sett opp de virksomheter som analysen skal omfatte nedover i en matrise tilsvarende den ovenfor, med de utvalgte klimautfordringene bortover. Kryss av utfordringer som er aktuelle for hver sektor i ditt område.
Sektor/næring:
Snøm
engde og
‐sesong
Regnmen
gde og
‐sesong
Ekstremt snø
fall
Ekstremt regn
Tempe
raturøkning
land
‐vinter
Tining
av
perm
afrost
Ekstrem kulde
Vinterflo
m, m
indre
vassdrag
Snøskred
‐fla
kskred
Leirskred
Nye parasitter /
bakterierg
Gen
erell
havnivåstig
ning
Stormflo
Høy
vannstand
ved
elveutløp
Forsuring
Storm/orkan
‐land
Storm/orkan
‐sjø
Bygg og anlegg X X X X X X X X X X
Energi‐ og kraftforsyning
X X X X X X X X X
Fiskeri‐ og kystnæring
X X X X X X X
Jord‐ og skogbruk X X X X X X X
Reindrift X X X X X X X X X
Turisme og friluftsliv X X X X X X X X X X X
Helse X X X X X X X
Natur, miljø og landskap
X X X X X X X X X X X X X X
Transport og samferdsel
X X X X X X X X X
Vann og avløp X X X X X X X X
Sværtsannsynlig
(5)
Ganske sannsynlig
(4)
Sannsynlig (3)
Ganske usannsynlig
(2)
Sværtusannsynlig
(1)
Begrensedekonsekvenser
(1)
Moderatekonsekvenser
(2)
Alvorligekonsekvenser
(3)
Meget alvorligekonsekvenser
(4)
Kritiskekonsekvenser
(5)
Konsekvens
Svært høy risiko
Høy risiko
Middel risiko
Lav risiko
Svært lav risiko
San
nsy
nlig
het
For hver virksomhet, vurder hvor sannsynlig det er at den blir berørt av de ulike klimautfordringene og hvor stor konsekvensen av dem blir. Definer akseptabelt nivå for konsekvens, f. eks. hvite og grønne felt.
Sværtsannsynlig
(5)
Ganske sannsynlig
(4)
Sannsynlig (3)
Ganske usannsynlig
(2)
Sværtusannsynlig
(1)
Begrensedekonsekvenser
(1)
Moderatekonsekvenser
(2)
Alvorligekonsekvenser
(3)
Meget alvorligekonsekvenser
(4)
Kritiskekonsekvenser
(5)
Konsekvens
Svært høy risiko
Høy risiko
Middel risiko
Lav risiko
Svært lav risiko
San
nsy
nlig
het
For hver virksomhet, vurder hvor sannsynlig det er at den blir berørt av de ulike klimautfordringene og hvor stor konsekvensen av dem blir. Definer akseptabelt nivå for konsekvens, f. eks. hvite og grønne felt.
Ekstremt regn
Ekstrem kulde
Storm/orkan sjø
Forsuring
Stormflo
Ekstremt snøfall
Generell havnivåst.
= Behov for større endringer = Behov for justering = Ikke umiddelbart behov for endringer
For hver virksomhet, vurder status for planverk, forebygging, kunnskapsnivå og beredskapstiltak for de ulike klimautfordringene
Neste skritt: Sammenlign resultatene – er
oppgaven forstått likt? Viktige likheter/forskjeller mellom ulike virksomheter?
: Utfordringer som peker seg ut? : Bruk resultatene til å vurdere
behovet for mer omfattende risiko-og sårbarhetsanalyser
: Scenarioverksted?
: Gjør bruk av eksisterende kunnskap og kompetanse (Klima 2100, havstigningsrapporten, Klimatilpasning Norge, samarbeidspartnere, andre kommuner, fylkesmenn, forskning…)
Ekstremt snøfall
Ekstremt regn
Ekstrem kulde
Stormflo
Forsuring
Storm/ orkan - sjø
Generell havnivåst.
Virkemidler for klimatilpasning: Lov- og planverk:
: Plan- og bygningsloven: Lov om kommunal beredskap: Klima- og energiplaner
: Rapporter og kunnskapsressurser: : Regjeringens redegjørelse (2008): NOU 2010: Havstigningsrapporten (revidert utgave okt. 2009): Klima 2100 (underlag for NOU 2010): NSBR 2009: Kap. 4.1 Naturhendelser: Fylkesmannens klimaarbeid: Veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB 2008)
: DSB legger til rette for tilpasset informasjon, veiledning, verktøyutvikling og samordning:
: Nettportalen klimatilpasning.no: Kurs (NUSB): Seminar i alle fylker: Veileder (2010): Framtidens byer: Kunnskaps- og informasjonsbase
Brukernavn
Presentasjonsnotater
De viktigste virkemidlene for klimatilpasning er Plan- og bygningsloven (se neste bilde), Lov om kommunal beredskap (pålegger kommunene beredskapsplikt ift. hendelser) og kommunenes egne klima- og energiplaner. Regjeringens redegjørelse (2008) skisserer hvordan landet vil bli berørt av klimaendringene. Den legger rammene for arbeidet til Klimatilpasning Norge sitt arbeid og redegjør for status for arbeid som allerede er i gang. Rapporten om havstigning gir estimater for framtidig havnivå (2050 og 2100) for samtlige kystkommuner. Denne og rapporten Klima 2100 (delutredning til NOU-utvalget) presenterer de nyeste estimatene for hvordan klimaet vil bli i Norge i framtiden. De er derfor viktige verktøy i samfunnsplanleggingen, men det må understrekes at det alltid må tas hensyn til lokale forhold og kunnskap ved bruk av slike projeksjoner og at det er usikkerhet knyttet til materialet. NSBR 2009 (Nasjonale sårbarhets- og beredskapsrapport) gir et overblikk over dagens risikobilde mht. naturhendelser. Veilederen ”Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen” (DSB 2008) redegjør for kravet om ROS-analyse i tilknytning til utbygging av nye områder og hvordan dette kan gjennomføres. Klimatilpasningssekretariatet er en viktig ressurs for kommunene/fylkene, gjennom nettportalen, kurs, veileder (2010), samarbeid i Framtidens byer og samarbeid med forskningsmiljøer og andre statlige aktører.
Arealplaner og klimatilpasning –muligheter i plan-og bygningsloven• regional planstrategi• regionale planer• regionale planbestemmelser • samfunnssikkerhet inn som et overordnet hensyn • planprogram• konsekvensutredningene (KU)• risiko- og sårbarhetsanalyser • stat og regionale myndigheter kan gå sammen om å lage
planer § 3-6• uttalelse til kommunale planer
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Muligheter i plan- og bygningsloven: Egne planer, regionale planer, kommunens planer innsigelse og veilednings- og opplæringsrolle . I arbeidet med reguleringsplaner viktig å synliggjøre problemstillinger og risikoområder som er relevante for fylket regionalt planforum Fylkestingen skal vedta en regional planstrategi første året etter kommunevalget. Planstrategien bør drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer , sektorene virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. jf §10-1. ( i vurdering av langsiktig arealbruk vil det være hensiktsmessig å vurdere hva som er nytt, endringer eller fokusområder siden sist eks klimaendringer og klimatilpasning, planbehov kan være å utarbeide en klima- og energiplan). Regionale planer. Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og utfordringer og beskrive alt. strategier for utviklingen i regionen. Her kan det være naturlig å ta inn en beskrivelse av regionens arbeid med klimaendringer og tilpasning til disse. Samfunnssikkerhet er kommet inn som et overordnet hensyn og klimaendringer og tilpasning vil være en naturlig del av dette. I planprogram kan det pekes på at det er et utredningsbehov når det gjelder klimaendringer og klimatilpasning og at det er behov for å utrede sårbarhet for klimaendringer. I konsekvensutredningene kan sårbarhet for klimaendringer vurderes. Ny forskrift om konsekvensutredninger pr juli 2009. I ny forskrift om konsekvensutredninger er havnivå et vurderingstema. Ved utarbeidelse av planer for utbygging stilles krav til gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser for planområdet. Det er planmyndigheten som skal påse at ROS er gjennomført for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og ev. endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Stat og regionale myndigheter: felles planleggingsoppgaver, vanndirektiv, klima og energiplaner, kystsoneplaner og klimatilpasningsplaner
Arealplaner og klimatilpasning –muligheter i plan-og bygningsloven II
• Innarbeide hensynssoner i arealplaner, jfr §§ 11-8 og 12-6. • Grønnstruktur som arealformål, jfr §§ 11-7 og 12-5• Byggegrenser, jfr 11-9 og 12-7• Bestemmelser til arealformål,
Knytter det seg fare, risiko eller sårbarhet til arealer eller bruken av arealer kan dette markeres som hensynssoner i kommuneplanens arealdel og begrensninger innarbeides i reguleringsplanen. Hensynssoner har til hensikt å sikre mot fare eller ulykker og forebygge mot skader på eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Eks.: bruke hensynssoner i områder som er flomutsatt, inneholder kvikkleire mm. Innenfor sonen kan det gis bestemmelser som forbyr utbygging og tiltak eller setter bestemte krav til utforming eller krever forebyggende eller kompenserende tiltak i reguleringsplan. For eksempel kreve at området undersøkes bedre eller at sikringstiltak gjennomføres eller at det igangsettes overvåking med mer. Arealformål. Nytt arealformål i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: grønnstruktur, med underformål naturområder, turdrag, friområder og parker 11-7, 3 og 12-5, 3. Byggegrenser i kommuneplanens arealdel, 11-9 pkt5 og 12-7pkt2 i reguleringsplan. Bruke byggegrenser for å unngå bygging i visse deler av området. For eksempel hvis regulerer et område helt ned til sjø eller vassdrag og så bruke byggegrense for å trekke bebyggelsen tilbake fra sjøen eller bort fra flomutsatte områder. For områder langs vassdrag som har betydning for natur- kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt., jf 3-8 5 ledd. Det har blitt en innskjerping av forbudet mot bygging i 100 meters beltet langs sjøen. Forbudet omfatter nå også vassdrag. Forbudet gjelder som tidligere oppføring, riving, endring av bygninger og anlegg .Innskjerpingen gjelder terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, endring av arealbruk? Knytte bestemmelser til arealformål. I kommuneplanen. I områder inntil 100 m langs vassdrag kan det gis bestemmelser om at det skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slike områder kan det gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon og sikre allmennhetens tilgang til strandsonen § 11-11 pkt.5. Knytte bestemmelser til reguleringsplan 12-7,12 krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av plan, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger formiljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne. Grønnstruktur i kombinasjon med hensynssoner/sikringssoner Hvis planlegger fornuftig kan grønnstrukturen ivareta sikringen slik at trekker bebyggelse vekk fra sjøen og fra flomutsatte områder. Smh grøntområder viktig landskapsmessig, men også i klimatilpasningen fordi området kan oversvømmes, tar opp nedbør kan brukes som reservoar. I by mange harde flater derfor stor fare for flom ved ekstreme nedbørsmengder. Bruke grønnstrukturen aktivt i by for å redusere fare for oversvømmelse, gjenåpne bekker, lage flomgater . Kan man bruke hensynssone i et areal som ligger flomutsatt, utsatt for stigende havnivå og økte forekomster av stormflo? Eller er det bedre å bruke byggegrenser og rett og slett si at bebyggelsen må trekkes tilbake fra sjøen Eller bruke planbestemmelser –eksempel: Stille krav om byggehøyder i arealplaner langs sjø
