Killingholmen sør 4Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Killingholmen sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus.(Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5910)

ReferansedataFylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016Kommune: Sande (V.) Inventør: SREH.o.h.: 0-17moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 15 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

SammendragUndersøkt areal ligger rundt Killingholmen naturreservat lengs sør på Killingholmen i Sandebukta. Lokaliteten omfatter en småkuppert kalkrygg med bratte skrenter/skråberg mot sjøen i vest og bratte stup i sjøen mot øst. I nordøst også flate strandenger under kalkstupene, videre sør på østsiden går kalkveggene rett i sjøen. På toppområdet veksler grunne areal rundt oppstikkende kalkknauser med søkk dekket av løsmasser. Kalkfjell finnes også eksponert mot sjøen i øst og vest, samt små strandenger på finkornede sedimenter. Berggrunnen er kalkstein, skifer og mergelstein. Det er tegnet tre separate avgrensinger i området som favner kjerneområdene og den mest kalkrike og grunnlendte sko-gen innenfor undersøkelsesområdet. I forhold til kjente verdier/kjerneområder er arronderingen nokså god, men favner lite topografisk spenn og areal. Rik vegetasjon dominerer, spesielt på grunnlendte areal der vegetasjonen er i god kontakt med kalkfjellet. Kalklågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog er dominerede grunntyper i skog med overganger mot fattigere blåbærskog og svak lågurtskog. Stedvis finnes innslag av åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyng- og lavmark langs berg mot sjøen og strandeng i øvre geoli-toral og supralitoral. Området preges av mye bruk, både gjennom en rekke stier, ryddingshogster, leirplasser, kvisthauger mm. Skogen har spredte gamle furu, bjørk og gran, med nokså tett oppslag av yngre løv og gran i undersjiktet. Trolig er området i en gjen-groingsfase og fortetting etter tidligere mer åpen-spredt tresatt kulturmark. Killingholmen sør favner små, men viktige areal for biomangfold spesielt sett i sammenheng med eksisterende reservater. Verdiene ligger først og fremst knyttet til åpen kalkmark med “hot-spot” kvaliteter for kalklav på vestsiden og velytviklet strandeng på østsiden. Skogen på ryggen av holmen er av mindre verdi isolert sett men bidrar til større variasjon innen forvaltningsarealet. Artsrike sjønære kalkberg og små strandenger er typisk for kalkøyene i Sandebukta, og i så måte er avgrenset areal representativt for regionen, trass lite areal. Av rødlistede naturtyper inngår lågurt-lyngfurukalkskog (NT), sørlig strandeng (EN) og åpen grunnlendt kalkmark i boreo-nemoral sone (VU).En samlet vurdering av området ved Killingholmen sør gir regional-nasjonal verdi med 4 poeng.

FeltarbeidOmrådet er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) 04.08.16. Tiden på året var gunstig for å fange opp de fleste relevante organismegrupper, noe tidlig for ettårige sopp.

Utvelgelse og undersøkelsesområdeOmrådet er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Vestfold 2016 i regi av Miljødirektoratet. Ett mindre undersøkel-sesområde sør på Killingholmen ble undersøkt inntil de to eksisterende reservatene og videre delt inn i 2 forvaltningsom-råder som grenser til hvert sitt verneområde.

Tidligere undersøkelserOmrådet som helhet har en gammel og marginal naturtypebeskrivelse fra 2002 (Naturbase 2016). Senere er området spesialkartlagt for åpen kalkmark i forbindelse med handligsplan for typen i 2014 (Reiso et al. 2014).

BeliggenhetUndersøkt areal ligger rundt Killingholmen naturreservat lengs sør på Killingholmen i Sandebukta.

NaturgrunnlagTopografiLokaliteten omfatter en småkuppert kalkrygg med bratte skrenter/skråberg mot sjøen i vest og bratte stup i sjøen mot øst. I nordøst også flate strandenger under kalkstupene, videre sør på østsiden går kalkveggene rett i sjøen.

GeologiPå toppområdet veksler grunne areal rundt oppstikkende kalkknauser med søkk dekket av løsmasser. Kalkfjell finnes også eksponert mot sjøen i øst og vest, samt små strandenger på finkornede sedimenter. Berggrunnen er kalkstein, skifer og mergelstein.

VegetasjonsgeografiVegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% .Området ligger i boreonemoral sone i svakt oseanisk seksjon.

Vegetasjon og treslagsfordelingRik vegetasjon dominerer, spesielt på grunnlendte areal der vegetasjonen er i god kontakt med kalkfjellet. Kalklågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog er dominerede grunntyper i skog med overganger mot fattigere blåbærskog og svak lågurtskog. Stedvis finnes innslag av åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyng- og lavmark langs berg mot sjøen og strandeng i øvre geoli-toral og supralitoral. Tresjiktet er dominert av furu og gran, samt en del bjørk, ask (VU) og osp. Rogn, barlind (VU), lønn er også notert. Berberis og einer i busksjiktet. Friske areal har mye askeskudd, samt hvitveis, einstape og blåveis i feltsjiktet. Grunne skogare-al og urterike kanter er mer artsrike med karplanter som marianøkleblom, kransmynte, nattfiol, teiebær, hvitbergknapp, svartburkne, dunkjempe, rundbelg, bitterbergknapp, bergskrinneblom, kantkonvall og markmalurt mm. Noterte arter på de mest artsrike deler strandenga er tusengylden (VU) (rik bestand), dverggylden (NT) (spredt), kjerteløyentrøst, strandkryp, fjærekoll, krushøymol,strandkjeks, tangmelde, strandkjempe, strandkjeks, havsivaks, sølvbunke, følblom, fuglevikke, gå-semure, tiriltunge, rødknapp, engknoppurt og burot. Den åpne kalkmarka har artsrik flora med en rekke habitatspeifikke karplanter som markmalurt, hvitbergknapp, strandløk, engknoppurt, bergrørkvein, åkermåne, fjellrapp, bergskrinneblom og kantkonvall. Av busker finnes einer, rosekratt, dvergmispel, geitved, berberis, samt ask og ungfuru. Svabergene og bergveggene som vender mot vest har også en rik lavflora.

Skogstruktur og påvirkningOmrådet preges av mye bruk, både gjennom en rekke stier, ryddingshogster, leirplasser, kvisthauger mm. Skogen har spredte gamle furu, bjørk og gran, med nokså tett oppslag av yngre løv og gran i undersjiktet. Trolig er området i en gjen-groingsfase og fortetting etter tidligere mer åpen-spredt tresatt kulturmark. Enkelte ferske stubber antyder at det fremdeles drives noe plukkhogst av eldre trær, trolig vedhogst. Død ved finnes kun som enkelte vindfall. Strandenga i nordøst er dels kortvokst etter gåsebeite ytterst, dels mer høyvokst lenger inn. Det er også spor etter sti/tråkk, men ikke av særlig negativ betydning. Den åpne kalkmarka i området virker å være stabilt åpent, noe tilgroing av ask og ungfuru i sprekker men ingen stor trussel.

KjerneområderI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Killingholmen sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

1 Helenehølet SNaturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog Areal: 11,1daaBMVERDI: B

Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) 04.08.16. Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Vest-fold på oppdrag av Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra 2015.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter eldre skog langs østsiden av søndre del av Killingholmen, rett sør for Helenehølet. Grunne areal rundt oppstikkende kalkknauser veksler med søkk dekket med løsmasser. Berggrunnen er kalkstein, skifer og mergelstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalkbarskog er satt som hovedtype, med er av begrenset omfang på grunne kalkareal langs oppstikkende knauser eller langs bergkanten i øst. På dypere jord mellom står friskere lavlandsblandingsskog av utforming boreonemoral granblandingsskog. Langs fjorden i øst inngår også partier med nakent kalkberg mot fjorden. Kalklågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog er dominerede grunntyper, stedvis overganger mot fattigere blåbærskog.Bruk, tilstand og påvirkning: Området preges av mye bruk, både gjennom en rekke stier, ryddingshogster, leirplasser, kvisthauger mm. Skogen har spredte gamle furu, bjørk og gran, med nokså tett oppslag av yngre løv og gran i undersjiktet. Trolig er området i en gjen-groingsfase og fortetting etter tidligere mer åpen-spredt tresatt kulturmark. Enkelte ferske stubber antyder at det fremdeles drives noe plukkhogst av eldre trær, trolig vedhogst. Død ved finnes kun som enkelte vindfall. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av furu og gran, samt en del bjørk, ask (VU) og osp. Rogn, barlind (VU), lønn er også notert. Berberis og einer i busksjiktet. Friske areal har mye askeskudd, samt hvitveis, einstape og blåveis i feltsjiktet. Grunne skogareal og urterike kanter er mer artsrike med karplanter som marianøkleblom, kransmynte, nattfiol, teiebær, hvitbergknapp, svartburkne, dunkjempe, rundbelg, bitterbergknapp, bergskrinneblom, kantkonvall og markmalurt mm. Småklokkemose (VU) ble sett på en liten bergvegg mot sjøen. Det er potensial for krevende markboende sopp i kalkskogen.Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter her (ikke nærmere kartlagt)Del av helhetlig landskap: En av flere små kalkskog/åpen kalkmarkslokaliteter på øyene i Sandebukta.Verdivurdering: Kalkskog og urterike kanter i middels tilstand. Flekkvis artsrikt feltsjikt, men også innslag av fattige utforminger. Også en del slitasje og hogst. Vurderes på bakgrunn av dette noe under tvil opp som viktig B.Skjøtsel og hensyn: Ekstensivt beite og manuell rydding av kratt kan være positivt for å åpne opp tett ungskog/kratt for varme-og lyskre-

vende arter, spesielt langs bergkanten mot kysten. Ung gran og borealt løv bør prioriteres å ta ut. Ryddeavfall må fjernes eller samles i hauger for brenning. Eksisterende hauger bør også brennes/fjernes.

2 Killingholmen SØNaturtype: Åpen kalkmark - Kalkberg i Oslofeltet Areal: ,5daaBMVERDI: B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt 15.08.2012 av BioFokus ved Sigve Reiso og Anders Thylén i forbindelse med kartlegging av åpen kalkmark i Oslofeltet på oppdrag fra fylkesmennene i Telemark, Vestfold og Buskerud. Lokaliteten er skilt ut fra den tidligere registrerte BN00018647 (en kalkskog).Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Killingholmen i Sandebukta, og utgjøres av en smal kant mellom skogen og sjøen bestående av østvendt bratt kalkvegg (3-4 m høy) og et grunnlendt platå ovenfor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en åpen kalkmark (D20), dominert av nakent berg, men med åpen grunnlendt mark oppover mot skogkanten. Vegetasjonstyper er en mosaikk av kalkrike utforminger av bergsprekk og bergvegg (F2),bergknaus og bergflate (F3), urterik kant (F4), og kantkratt (F5). Vegetasjonen er halvåpen, med innslag av ungfuru, askeoppslag og einer oppover mot skogkanten. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er noe gjengroing med furu og løvoppslag fra skogkanten og utover.Artsmangfold: I den bratte fjellsiden vokser kalksvartburkne, murburkne, lodnebregne, bitterbergknapp og hvitbergknapp. Oppover kanten er det mer urtepreget vegetasjon med rundbelg, blåfjær, rødknapp, markmalurt, strandløk og kantkonvall. Det er potensial for kalkmoser, men det er ikke gjort spesielle funn.Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter.Del av helhetlig landskap: Dette er en av flere verdifulle lokaliteter med åpen kalkmark som finnes i kalkområdene i Sandebukta. Verdivurdering: En åpen kalkmark med forholdsvis rik karplanteflora, som er noe utsatt for gjengroing. I henhold til faktaark for åpen kalk-mark scorer området middels på nærhet og tilstand. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). . Skjøtsel og hensyn: Oppslag av ask, boreale løvtrær og furu bør ryddes ca hvert 5 år. Ryddeavfall må fjernes.

3 Helenehølet S, strandengNaturtype: Strandeng og strandsump - Naturlig strandeng Areal: ,6daaBMVERDI: B

Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) 04.08.16. Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Vest-fold på oppdrag av Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra 2015.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en liten strandeng på østsiden av Killingholmen rett sør for Helenehølet. Kalkknauser veksler med flate strandenger på finmateriale. Berggrunnen er kalkstein, skifer og mergelstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert til strandeng og strandsump av utforming naturlig strandeng. Stranden-ger i øvre geolitoral og supralitoral er dominerede grunntype.Bruk, tilstand og påvirkning: Strandenga er dels kortvokst etter gåsebeite ytterst, dels mer høyvokst lenger inn. Det er også spor etter sti/tråkk, men ikke av særlig negativ betydning.Artsmangfold: Noterte arter på de mest artsrike deler strandenga er tusengylden (VU) (rik bestand), dverggylden (NT) (spredt), kjerteløy-entrøst, strandkryp, fjærekoll, krushøymol,strandkjeks, tangmelde, strandkjempe, strandkjeks, havsivaks, sølvbunke, følblom, fuglevikke, gåsemure, tiriltunge, rødknapp, engknoppurt og burot.Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter her (ikke nærmere kartlagt)Del av helhetlig landskap: En av flere små strandenger med tusengylden og dverggylden rundt øyene i Sandebukta.Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig B, da lokaliteten har god bestand av rødlistet art, men arealet er lite og dels preget av gjengroing. Sørlig strandeng er vurdert som en høyt rødlistet naturtype (EN).Skjøtsel og hensyn: Høyvokst sølvbunke-sivakseng i nord bør slås, samt oppslag av kratt/ungskog og høyvokst eng forøvrig.

4 Killingholmen NR, vestsideNaturtype: Åpen kalkmark - Kalkberg i Oslofeltet Areal: 2,8daaBMVERDI: A

Innledning: Området er kartlagt 27.08.2013 av Sigve Reiso i forbindelse med kartlegging av åpen kalkmark i Vestfold på oppdrag fra Fyl-kesmannen. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter de vestvendte strandbergene i vestre del av Killingholmen NR med tilgrensende bergvegg og kalksva i Nord. Vestvendte skråberg ispedd små kalkvegger dominerer, i nord også en større NV-vendt kalkvegg på 4-5 m.Berggrunnen er kalkstein og skifer.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Mosaikk av nakent berg langs sjønære sva og bergvegger og åpen grunnlendt kalkmark langs hyller, sprekker og i bakkant mot skog. Vegetasjonstypen kan best beskrives som mosaikk av kalkrike utforminger av bergsprekk og bergvegg (F2), bergknaus og bergflate (F3), urterik kant (F4) og kantkratt (F5). Bak er det diffus overgang mot kalkskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Området virker å være stabilt åpent, noe tilgroing av ask og ungfuru i sprekker men ingen stor trussel. Artsmangfold: Bergene har artsrik flora med en rekke habitatspeifikke karplanter. Her finnes arter som markmalurt, hvitbergknapp, strand-løk, engknoppurt, bergrørkvein, åkermåne, fjellrapp, bergskrinneblom og kantkonvall. Av busker finnes einer, rosekratt, dvergmispel, geitved, berberis, samt ask og ungfuru. Svabergene og bergveggene har også en rik lavflora. Her finnes bl.a. sterke bestander av de rødlistede lavene Anema nummularium (VU), Thyrea confusa (VU) og Vifteglye Collema multipartitum (EN), samt ett individ av den sjeldne leirglye Collema limosum (CR). I tillegg ble kalkklokkemose Encalypta obovatifolia sett på naken jord. Varme og urterike lokaliteter som dette har generelt et rikt mangfold av insekter, med potensial for sjeldne og rødlistede arter. Fremmede arter: Fremmede mispler finnes.

Del av helhetlig landskap: Ligger nær flere lokaliteter med åpen kalkmark i Sandebukta.Verdivurdering: Større areal med åpen kalkmark i god tilstand og med sterke bestander av rødlistearter. I henhold til faktaark for åpen kalkmark gis lokaliteten høy score på tilstand areal og rødlistearter, noe som gir verdi svært viktig A.Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling, evt rydde ungskog og fremmede mispler hvis de øker i omfang.

ArtsmangfoldKjente forekomster av rødlistede arter er først og fremst knyttet til kalklav og -moser på eksponerte kalkberg, åpen grunnl-endt kalkmark og karplanter på strandengen i nordøst. Bare innenfor det lille arealet av åpen kalkmark som ligger rett nord for reservatet innen KO4 er Anema nummularium (VU), Thyrea confusa (VU) og vifteglye Collema multipartitum (EN), samt ett individ av den sjeldne leirglye Collema limosum (CR) funnet. Dette gjør dette området til en velutviklet hotspot for kalklav og løfter virkelig styrker områdets totale verdi for artsmangfold. Varme og urterike lokaliteter som dette har også generelt et rikt mangfold av insekter, med potensial for sjeldne og rødlistede arter. På østsiden er kalkbergene mindre eksponert og har noe lavere verdi for berglevende kalklav og -moser, kun mosen småklokkemose (VU) er funnet her. Strandenga i nordvest har rik forekomst av tusengylden (VU), samt spredte innslag av dverggylden (NT). Skogen på toppområdet har spredte forekomster av barlind (VU), samt innslag av ask (VU). Videre er det et visst potensial for markboende sopp på grunnlendte skogareal.

Tabell: Artsfunn i Killingholmen sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerne-områder.

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- status

Totalt antall av art

Funnet i kjerne-om-råde (nr)

Karplanter (Norge) Centaurium littorale tusengylden VU 3

Centaurium pulchellum dverggylden NT 3

Taxus baccata barlind VU 1

Lav Anema nummularium VU 4

Callome multipartita vifteglye EN 4

Enchylium limosum leirglye CR 4

Thyrea confusa VU 4

Moser Encalypta pilifera kalkklokkemose 4

Encalypta vulgaris småklokkemose VU 1

Avgrensing og arronderingDet er tegnet tre separate avgrensinger i området som favner kjerneområdene og den mest kalkrike og grunnlendte sko-gen innenfor undersøkelsesområdet. I forhold til kjente verdier/kjerneområder er arronderingen nokså god, men favner lite topografisk spenn og areal. Avgrensingene er tegnet som utvidelser av verneområdene. Totalarealet er på rundt 16 daa og dermed av lav verdi på kriteriet størrelse, også sett i sammenheng med eksisterende reservater. Skogen forøvrig innen un-dersøkelsesområdet er dominert av fattig barskog eller sterkt påvirkede areal og av liten interesse i denne sammenheng.

Vurdering og verdisettingKillingholmen sør favner små, men viktige areal for biomangfold spesielt sett i sammenheng med eksisterende reservater. Verdiene ligger først og fremst knyttet til åpen kalkmark med “hot-spot” kvaliteter for kalklav på vestsiden og velytviklet strandeng på østsiden. Skogen på ryggen av holmen er av mindre verdi isolert sett men bidrar til større variasjon innen forvaltningsarealet. Artsrike sjønære kalkberg og små strandenger er typisk for kalkøyene i Sandebukta, og i så måte er avgrenset areal representativt for regionen, trass lite areal. Av rødlistede naturtyper inngår lågurt-lyngfurukalkskog (NT), sørlig strandeng (EN) og åpen grunnlendt kalkmark i boreo-nemoral sone (VU).En samlet vurdering av området ved Killingholmen sør gir regional-nasjonal verdi med 4 poeng.

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Killingholmen sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet.

Kjerneområde Urørt-het

Død ved mengde

Død ved

kontin.

Gamle bar-trær

Gamle løv-trær

Gamle edel-

løvtrær

Tre- slags-

fordeling

Topo- grafisk-

variasjon

Vegeta- sjons-

variasjon

Rik- het

Arter Stør-relse

Arron- dering

Samlet verdi

1 Helenehølet S

* * 0 * * 0 *** * ** *** * - – **2 Killingholmen SØ

*** – – – – – – 0 0 *** ** - – **3 Helenehølet S, strandeng

** – – – – – – 0 * ** ** - – **4 Killingholmen NR, vestside

*** – – – – – – 0 0 *** *** - – ***Samlet vurdering

** 0 0 * 0 0 ** ** ** *** *** * ** 4

ReferanserReiso, S., Høitomt, T. og Th len, A. 2014. Kartlegging av åpen kalkmark i Buskerud, Vestfold, Telemark, Oppland og Hedmark 2013. Bio-Fokus-rapport 2014-8. Stiftelsen BioFokus. Oslo

Killing-

holmen

Bjørne-

skjær

Gåserumpa

68

31

1

42

3

575000mE 576000mE

65

980

00

mN

99

Produsert 31.03.2017

Naturfaglige registreringer av kalkskog

Killingholmen sør (Sande, Vestfold).

WGS84, sonebelte 32

Areal 15daa, poeng 4

2016

±Omr. for vurdering

(Mdir/FM 2016)

Kartgrunnlag N50

Avgrensnings-

forslag

Alternativ

avgrensning

Pri. naturtype

Tidligere

registreringer

Verneområder

Rødlistet NIN

Rutenett 1km

Ekvidistanse 20m

Målestokk 1:8 000

Bilder fra området Killingholmen sør

Tusengylden (VU) Foto: Sigve Reiso

Strandeng i søkk på berg lengst sør i KO3. Foto: Sigve Reiso

Kalkberg ved sjøen. Foto: Sigve Reiso

Nordlig del av KO3 med noe mer storvokst vegetasjon. Foto:

Sigve Reiso