kartlegging av ungdomstiltak · mai – 30. juni 2009. målet med denne kartleggingen er å gi et...

NAV Drift og utvikling

Rapport

August 2009

KARTLEGGING AV UNGDOMSTILTAK

KARTLEGGING AV UNGDOMSTILTAK 2


3


4

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Innledning 6 2. Bakgrunn for oppdraget 7 2.1 Stadig flere unge står utenfor arbeidslivet 7 2.2 Grunnlaget legges i skolen 7 2.3 For mange avbryter videregående opplæring 7 2.4 Innsatser for å styrke den enkeltes muligheter: Nasjonal strategiplan for arbeid og

psykisk helse 8 2.5 Strategiens innsatser mot ungdom/ unge 8 3. Sammendrag 9 3.1 Sentrale funn og gode grep 9 3.2 Arbeid med målgruppa innenfor ordinært oppfølgingsarbeid 9 4. Gjennomføring, metode og datakilder 11 4.1 Begrepsdefinisjoner 11 4.2 Metode 11 4.3 Informanter 11 4.4 Gjennomføring 11 5. Sentrale funn fra kartleggingen 13 5.1 Suksesskriterier 13 5.2 Omfanget og innholdet i tiltakene 13 5.3 Om målgrupper – hvem satses det på? 14 5.4 Type tiltak – lavterskel, ”midtterskel” og utdannings-/ arbeidsforberedende tiltak

14 5.5 Resultater 15 5.6 Bæredyktighet 15 6. Gode grep – hva fungerer utover tett 16 individuell oppfølging? 16 6.1.1 Helhetstenkning - tidlig intervensjon, samhandling og koordinerte tjenester 16 6.1.2 Individuell tilrettelegging og fleksibilitet i utdanningsløpet 16 6.1.3 Ubyråkratiske strukturer 17 6.1.4 Trekk ved innholdet i tiltakene 17 6.2 Viser kartleggingen eksempler på god/nyskapende metodikk? 18 6.3 Overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid 19 7. Ungdomsprosjekter og – tiltak som illustrerer gode grep 20 7.1 Samhandling og koordinert innsats 20 7.2 Samarbeid fylkeskommune v/ videregående skole/OT og NAV – tidlig intervensjon

og individuell tilrettelegging 21 7.3 Samarbeid mellom NAV, fylkeskommune og arbeidslivets parter 22 7.4 Kvalifisering for videre utdanning eller jobb via yrkespraksis 23 7.5 Frihet, valg, handling og konsekvens 24 7.6 Tidlig identifikasjon og intervensjon via det ordinære hjelpeapparatet 25 7.7 Utprøving og mestring i alternativ kontekst 26 7.8 Planlagte prosjekter 28 8. Arbeid med målgruppa innenfor ordinært 30 oppfølgingsarbeid 30 8.1 Fylkesvis samarbeid for målgruppa 30 8.2 Konkrete eksempler på organisering og arbeid med målgruppa i NAV-kontoret 32


5

9. Kartleggingsmatrise med oversikt over ungdomsprosjekter/ - tiltak 34 9.1 Lavterskel 34 9.2 Midtterskel 37 9.3 Direkte arbeids-eller utdanningsrettede tiltak 56


6

1. INNLEDNING

Rambøll Management Consulting presenterer med dette sluttrapport for Kartlegging av ungdomstiltak. Kartleggingen er utført på oppdrag for NAV Drift og utvikling (NDU) i perioden 4. mai – 30. juni 2009. Målet med denne kartleggingen er å gi et bilde av tiltak og prosjekter rettet mot ungdom i alderen 15 - 24 år som har til hensikt å begrense økningen i antall unge med problemer i overgangen fra utdanning/ studier til arbeidsliv, hvor NAV er prosjekteier eller prosjektpartner. På bakgrunn av den korte oppdragsperioden sier det seg selv at rapporten sannsynligvis ikke inneholder samtlige prosjekter og tiltak som faller innunder ovennevnte kriterier. Hva som defineres som “prosjekt” eller “tiltak” vil også variere. I kartleggingen opereres det imidlertid med en relativt bred definisjon av dette for å i størst mulig grad fange opp NAV-initierte eller NAV-medvirkende aktiviteter rettet mot ovennevnte målgruppe. Dette gjelder også hva som defineres som “prosjektpartner”, hvor prosjekter/ tiltak som aktivt benyttes av NAV, hvor NAV har en oppfølgingsrolle overfor deltakere og hvor NAV på en eller annen måte bidrar med midler, forstås som prosjekter hvor NAV har en prosjektpartnerstatus. Til tross for at oppdraget fokuserer på tiltak og prosjekter rettet mot ungdom, betyr ikke fraværet av disse i enkelte fylker at det ikke arbeides med denne gruppa fra NAVs side. Derfor presenterer rapporten også eksempler på god praksis eller gode arbeidsmåter rettet mot ungdom som er integrert i ordinært oppfølgingsarbeid i NAV. Rapporten er bygd opp på følgende måte: • Kapittel 2 – Bakgrunn for oppdraget • Kapittel 3 – Rapportsammendrag • Kapittel 4 – Gjennomføring, metode og datakilder • Kapittel 5 - Sentrale funn fra kartleggingen • Kapittel 6 – Gode grep – hva fungerer utover tett individuell oppfølging? • Kapittel 7 – Ungdomsprosjekter og – tiltak som illustrerer gode grep • Kapittel 8 – Arbeid med målgruppa innenfor ordinært oppfølgingsarbeid • Kapittel 9 – Kartleggingsmatrise med oversikt over ungdomsprosjekter og - tiltak


7

2. BAKGRUNN FOR OPPDRAGET

Kartleggingen må ses i lys av flere forhold og i det følgende redegjøres det kort for bakgrunnen for oppdraget:

2.1 Stadig flere unge står utenfor arbeidslivet

Høy sysselsetting er av flere årsaker et sentralt mål i arbeids- og velferdspolitikken. På systemnivå er høy sysselsetting nødvendig for å finansiere en rekke statlige oppgaver og fellesskapsløsninger, på individnivå er sysselsetting nødvendig for å sikre den enkeltes inntekt og levestandard. I tillegg er arbeid en viktig arena for selvrealisering og sosialisering. Norsk arbeidsliv er preget av høy, og stadig økende, yrkesdeltakelse. Samtidig har andelen personer på passive ytelser som står utenfor arbeidslivet, herunder uføretrygdede, økt. Trenden er en økende andel med psykiske lidelser/problemer både blant sykmeldte og uføretrygdede og nye mottakere av uføreytelser med lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppa 20-39 år.1

2.2 Grunnlaget legges i skolen

Flere studier peker på sammenhengen mellom barn og unges lærings- og oppvekstvilkår og deres status på arbeidsmarkedet som voksne. Grunnlaget for senere yrkeskarriere og deltakelse på arbeidsmarkedet legges allerede i grunnskolen. Til tross for at norsk grunnopplæring legger til rette for lik formell adgang til utdanningssystemet, fremkommer det at sosiale forskjeller bidrar til at barn og unge reelt sett kommer svært ulikt ut av opplæringen. Denne erkjennelsen ligger blant annet til grunn for Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) “…og ingen stod igjen”. Her heter det blant annet at “… for mange unge[går] ut av grunnskolen med utilstrekkelige ferdigheter og kompetanse. Vi kan ikke godta at så mange faller utenfor. Når forskjeller i læring så tydelig følger sosiale

mønstre som i dag, er dette et samfunnsansvar vi må ta på oss… Utdanningssystemet skal også

tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for

å realisere sitt læringspotensial - uavhengig av den bakgrunnen de har”2

2.3 For mange avbryter videregående opplæring

I tillegg til manglende læringsutbytte fremhever stortingsmeldingen at en relativt stor andel ungdommer av ulike årsaker avbryter videregående opplæring. Videregående opplæring har en utfordring i å få flest mulig til å fullføre med vitnemål eller fag- eller svennebrev. Både Stortingsmelding nr. 16, og utredningen Ungdom, lønn og arbeidsledighet3 konkluderer med at uten fullført videregående opplæring øker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet drastisk. Utredningen oppsummer forskningen på området og konkluderer med at personer som har avbrutt videregående opplæring uten å få en kompetansegivende utdanning, synes å stille spesielt svakt på arbeidsmarkedet. Mange av disse kommer ikke videre i utdanningssystemet, de har problemer med å konkurrere på dagens arbeidsmarked og sannsynligheten for å bli uføretrygdet er vesentlig høyere sammenlignet med personer som har fullført utdanning. Antall unge uføre stiger, og uføreårsaken er i over halvparten av tilfellene psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser4. Stortingsmeldingens ambisjon er å utjevne sosiale ulikheter gjennom en rekke tiltak, med fokus på tidlig innsats. Denne ambisjonen fastholdes i den ferske Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009), hvor det fremheves at ”Regjeringen legger vekt på tidlig innsats som en hovedstrategi for å sikre 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2007): Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) 2 Kunnskapsdepartementet (2006): Stortingsmelding nr. 19 (2006-2007) ”…og ingen stod igjen”. 3 Administrasjonsdepartementet (1994): NOU 3: Ungdom, lønn og arbeidsledighet 4 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2007): Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012)


8

alle en god utdanning og forhindre frafall” og videre at Regjeringens bærebjelke, arbeidslinja, avhenger av at en lykkes med utdanningslinja.5

2.4 Innsatser for å styrke den enkeltes muligheter: Nasjonal strategiplan for arbeid

og psykisk helse

Det foregår flere parallelle innsatser for å styrke den enkeltes muligheter til å fullføre utdanning og å styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet. Mens stortingsmeldingen om livslang læring fokuserer på utdanningssystemet som arena for sosial utjevning, fokuserer den såkalte AVI-meldingen6 på å ta vare på og videreutvikle en velferdsstat tuftet på gode fellesskapsløsninger der flere skal kunne gå fra å leve av trygdeytelser til å leve av egen arbeidsinntekt. For å styrke mulighetene for at flere skal kunne utføre inntektsgivende arbeid trengs det ofte innsats på flere arenaer, og at den enkelte får bistand og oppfølging fra ulike deler av tjenesteapparatet. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) fokuserer på psykisk uhelse som en viktig årsak til at så mange i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet, og peker på betydningen av samarbeid og samordning av ulike deler av tjenesteapparatet for å fremme overgang til og fastholdelse av arbeid for personer med psykiske lidelser. Strategiplanen drar videre veksler på og supplerer AVI-meldingen, IA-avtalen og Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008)7, og presenterer flere innsatser rettet mot ulike grupper som har problemer med arbeidslivstilknytningen. Noen av disse innsatsene er særskilt rettet mot unge med psykiske lidelser.

2.5 Strategiens innsatser mot ungdom/ unge

Ungdom under 35 år er en prioritert målgruppe i strategiplanen, og det fremheves i denne at arbeidet med målgruppa fordrer at flere deler av tjenesteapparatet spiller på lag og at det er behov for å styrke samarbeidet mellom skole, NAV-kontor, OT og fastlege. Videre fremheves det at de ulike aktørene bør ha et sterkere fokus på arbeid og kontakt med arbeidslivet både fordi arbeid kan ha en helsefremmende effekt i seg selv og fordi det bidrar til å styrke den enkeltes arbeidslivstilknytning. I strategiplanen fremkommer det at det i liten grad er kjent hvorvidt psykisk uhelse er årsak til skolefrafall, men at flere av de generelle tiltakene som er iverksatt for å lette unges overgang mellom utdanning og arbeid også vil kunne komme unge med psykiske lidelser til gode. For å styrke strategiplanen har partene i arbeidslivet satt av øremerkede midler til arbeidsplasstilnærming under strategiplanen, med det formål å etablere et eget fagutviklingsprogram i NAV for ungdom innenfor strategiplanen. Behovet for et kunnskapsgrunnlag for dette fagutviklingsprogrammet danner utgangspunkt for denne kartleggingen.

5 Kunnskapsdepartementet (2009): Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja” 6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2006): Stortingsmelding nr. 9 ”Arbeid, velferd og inkludering” (2006-2007)

7 Sosial- og helsedepartementet (1998): St.prp. nr. 63 (1997-1998) Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006.


9

3. SAMMENDRAG

3.1 Sentrale funn og gode grep Kartleggingen viser at det eksisterer et bredt spekter av prosjekter rettet mot målgruppen og som tar tak i problematikken knyttet til overgangen mellom utdanning/ studier og arbeidsliv, og hvor NAV er involvert som prosjekteier eller prosjektpartner. Kartleggingen har frembrakt en oversikt over 71 ulike prosjekter/ tiltak, hvor 33 av disse fremstår som direkte arbeids- eller utdanningsrettete, 31 faller inn under det vi har valgt å definere som ”midtterskeltiltak” og 7 fremstår som såkalte lavterskeltiltak. Fylker som Vest-Agder og Telemark peker seg ut med mange prosjekter/ tiltak. Det betyr imidlertid ikke at det ikke arbeides med denne gruppa i andre fylker, men det arbeides gjerne på en annen måte, da fortrinnsvis innenfor ordinært oppfølgingsarbeid i NAV. Funn fra kartleggingen peker i retning av noen sentrale suksesskriterier. Tett individuell oppfølging oppgis å være et suksesskriterium av så godt som alle informantene, i tillegg til tverrfaglighet og individuell tilpasning og tilrettelegging. Av tverrfaglig samarbeid fremheves særlig samarbeid mellom NAV og skole og evt. også OT som viktig for å kunne gi ungdommer et helhetlig og individuelt tilpasset opplegg som øker sjansene for at vedkommende går tilbake til skolen eller kommer i arbeidsrettet aktivitet. Helhetlig tilnærming og fokus på sammenhengen mellom de kontekster ungdom opererer innenfor, både skole, fritid og hjem, oppgis som svært sentralt, i tillegg til tidlig intervensjon og forebyggende arbeid der NAV og den aktuelle skolen samarbeider før ungdommen har falt ut av videregående opplæring. I tillegg fremheves det som viktig at en forsøker å etablere ubyråkratiske strukturer og å bygge ned etatsskillene for å sikre at målgruppa ikke må vente for lenge på å komme i meningsfylt aktivitet, og at det er lav terskel for å ta kontakt både fra ungdommenes og samarbeidspartnernes side. Kartleggingens rammer tilsier at det ikke har kunnet foretas noen dypdykk i samtlige prosjekter/ tiltak. Det er imidlertid enkelte prosjekter/ tiltak som peker seg ut ved at de arbeider målrettet med å tilbakeføre målgruppa til utdanning eller arbeid, som har greid å etablere interessante samarbeidsstrukturer med arbeidsgivere og/ eller lokalsamfunn, som finner sted innenfor alternative kontekster eller som skiller seg ut ved alternative aktiviteter eller metodikk. Disse prosjektene kan tjene som eksempler på god og interessant praksis og presenteres nærmere i kapittel 7.

3.2 Arbeid med målgruppa innenfor ordinært oppfølgingsarbeid

Kartleggingen har vist at en stor del av arbeidet for målgruppa legges inn i det ordinære arbeidet i NAV snarere enn å prosjektorganiseres. Det viser seg å være en rekke positive ringvirkninger med en slik organisasjonsform. I sær har vi sett at dette kan bidra til å skape en nødvendig kontinuitet i arbeidet, samt etablering av faste strukturer for samarbeid og sikre innsatsfor målgruppa. Likevel ser vi at det er mange initiativer og målgrupper som konkurrerer om ressursene i et NAV-kontor, og arbeid med målgruppa kan stå i fare for å nedprioriteres. Det sistnevnte vil således være et argument for prosjektorganisering av arbeidet rettet mot ungdom. Det kan imidlertid arbeides for å sikre at arbeidet for ungdom ikke forsvinner i annet ordinært arbeid, blant annet ved hjelp av utarbeidede fylkesvise samarbeidsavtaler mellom NAV og fylkeskommuner/kommuner. Det varierer hvilke samarbeidsområder fylkene har valgt å legge inn i avtalene, og dette baseres i stor grad på egne vurderinger og prioriteringer i NAV og fylkeskommunen. At det gis nødvendig prioritet til målgruppa kan også sikres ved at det gis et særskilt fokus til målgruppa i form av organisering av ressurser og fokusområder ved NAV-kontoret. Kartleggingen har vist at strukturer med egne team, ofte omtalt som Ungteam, kan være hensiktsmessige organisasjonsformer for å sikre at det satses på arbeid for målgruppa ved


10

NAV-kontoret. Eksempler på denne typen arbeid er beskrevet i kapittel 8.ordinært oppfølgingsarbeid


11

4. GJENNOMFØRING, METODE OG DATAKILDER

4.1 Begrepsdefinisjoner

I kartleggingen opereres det med en relativ bred definisjon av ”prosjekt” og ”tiltak” for å søke å fange opp så mange relevante innsatser som mulig rettet mot målgruppa. Felles for de to begrepene at de viser til innsatser av temporær karakter, og som ikke faller innunder ordinært oppfølgingsarbeid i NAV. Når det gjelder NAVs rolle som ”prosjektpartner” opereres det også her med en relativt vid definisjon for å forsøke å fange opp bredden av tiltak og prosjekter som NAV på en eller annen måte er involvert i. Kriteriet for å definere NAV som ”prosjektpartner” har vært at NAV henviser deltakere til prosjektet/ tiltaket, samt at NAV bidrar med midler i form av individstønad (til deltakere) og driftstilskudd (til tiltaksarrangør) og eventuelt dekker andre mindre utgifter knyttet til deltakelse (for eksempel utgifter til transport og arbeidstøy).

4.2 Metode

Kartleggingen er gjennomført ved hjelp av dokumentstudier (herunder oversendte dokumenter/ materiale fra prosjektene og enkelte policydokumenter fra NAV og relevante fagdepartementer), samt kvalitative intervjuer med prosjekteiere og prosjektpartnere, herunder representanter fra NAV, kommuner, tiltaksarrangører, fylkeskommune, OT for å nevne de mest sentrale. Samtlige intervjuer er gjennomført på telefon, med utgangspunkt i semi-strukturerte intervjuguider.

4.3 Informanter

Det er i løpet av kartleggingen gjennomført til sammen 71 kvalitative intervjuer på telefon. Informantene til disse intervjuene har blitt identifisert via tips fra oppdragsgiver og informanter fra de eksplorative intervjuene, fra NAVs fylkeskoordinatorer for arbeid og psykisk helse og tips fra øvrige informanter underveis i kartleggingen. Siden kartleggingen har blitt gjennomført i løpet av kort tid og på et tidspunkt preget av høy arbeidsbelastning for NAV og øvrige interessenter, samt til dels høy konsentrasjon av offentlige fridager og ferie, må det presiseres at informantutvalget er preget av noe tilfeldighet, noe som vil påvirke resultatet av kartleggingen. I enkelte tilfeller har det ikke vært mulig å komme i kontakt med mulige informanter, eller henvendelser har ikke blitt besvart. En viss form for selvseleksjon vil alltid gjøre seg gjeldende i denne type kartlegginger, noe som også vil kunne påvirke resultatet.

4.4 Gjennomføring

For å fremskaffe informasjon om hvilke prosjekter som eksisterer ble det foretatt utforskende/ eksplorative intervjuer med representanter for UngEtat i Kristiansand, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse, NDU, Mental Helse Ungdom og Fylkesmannen i Nordland. Det er også foretatt eksplorative intervjuer med NAVs fylkeskoordinatorer for arbeid og psykisk helse i 17 av 19 fylker. Disse intervjuene har gitt informasjon om en rekke prosjekter som retter seg mot den aktuelle målgruppa og har vært utgangspunkt for videre intervjuer med representanter for de enkelte prosjektene. For de fleste prosjektene har det vært foretatt intervjuer med både prosjektansvarlig, for eksempel prosjektleder, og aktuell prosjektpartner. Eksempel på prosjektpartner er kommunal representant som kjenner prosjektet godt, eller representanter fra samarbeidende skoler. I kartleggingen har det stått sentralt å fremskaffe relevant skriftlig dokumentasjon fra prosjektene. Presentasjonene av det enkelte prosjekt bygger derfor delvis på intervjuer og delvis på dokumentstudier. Her må det påpekes at det i varierende grad finnes dokumentasjon knyttet til de forskjellige prosjektene. Hvilken type dokumentasjon som er tilgjengelig varierer også


12

sterkt. I enkelte tilfeller foreligger det relativt omfattende prosjektplaner, mens det i andre tilfeller kun finnes enkle referater. På grunn av den varierende kvaliteten i det skriftlige materialet, har det i dette prosjektet vært lagt vekt på å gjennomføre et relativt stort antall kvalitative intervjuer. Som nevnt har kartleggingen funnet sted innenfor en relativt kort tidshorisont, noe som sannsynligvis vil ha betydning for informasjonstilfang og –kvalitet. På grunnlag av intervjuer og dokumentstudier er det utarbeidet en matrise som gir en oversikt over hvilke prosjekter som finnes i forskjellige fylker, og hva som kjennetegner disse. Det må igjen bemerkes at dette nok ikke er en fullstendig oversikt. Inntrykket fra intervjuer med fylkeskoordinatorene tilsier at de i varierende grad har informasjon om hvilke prosjekter som finnes for den aktuelle målgruppa. Det har derfor vært viktig å inkludere flere informanter i kartleggingen, og i etterkant av statusnotatet som ble levert til NDU 3. juni 2009 er det gjennomført over 20 oppfølgende intervjuer, hvor representanter fra blant annet OT, VOX, fylkeskommune og et utvalg konkrete prosjekter/ tiltak inngår. I tillegg ble statusnotatet av 3. juni tilgjengeliggjort på en WikiSpace opprettet av NDU i forbindelse med dette særskilte oppdraget, slik at sentrale interessenter har hatt anledning til å kommentere og kvalitetssikre oversikten.


13

5. SENTRALE FUNN FRA KARTLEGGINGEN

5.1 Suksesskriterier Funn fra kartleggingen peker i retning av noen sentrale – men knapt overraskende - suksesskriterier. Tett individuell oppfølging oppgis å være et suksesskriterium av så godt som alle informantene. Tverrfaglig eller tverretatlig samarbeid og individuell tilpasning eller tilrettelegging er andre nøkkelord som beskriver hva informantene fremhever som suksesskriterier. Her fremheves særlig samarbeid mellom NAV og skole og evt. også OT som viktig for å kunne gi ungdommer et helhetlig og individuelt tilpasset opplegg som øker sjansene for at vedkommende går tilbake til skolen eller kommer i arbeidsrettet aktivitet. Helhetstenkning er i det hele tatt et begrep som går igjen blant informantene, idet det oppgis som særs viktig å fokusere på samtlige kontekster ungdom opererer innenfor, både skole, fritid, hjemme- og bosituasjon, og instanser og aktører tilknyttet disse. I tillegg er det mange som fremhever tidlig intervensjon og forebyggende arbeid som viktig, og at NAV og den aktuelle skolen samarbeider før ungdommen har falt ut av videregående opplæring. Praksisnærhet og samarbeid med arbeidsgivere fremheves også som svært viktig og positivt. Det fremkommer at mange arbeidsgivere stiller seg positive til å ta inn ungdom i arbeidspraksis og på sikt ordinært arbeid, men at tett oppfølging fra NAV eller annen samarbeidspartner er viktig, særlig i innlednings- og overgangsfaser. Et kanskje ikke like fremtredende – men viktig – suksesskriterium er at tiltakene finner sted på litt ”nøytral” og ”trygg” grunn, dvs. utenfor NAV-kontoret eller annen etatskontor. En del informanter fremhever nærhet til skolen som viktig og at det slik sett kan fungere godt om tiltaket finner sted på eller i fysisk nærhet til skolen, i alle fall i de tilfellene hvor målet er tilbakeføring til skolen. I andre tilfeller fremheves det nettopp som et suksesskriterium at tiltaket ikke er fysisk knyttet til skolen, men finner sted i alternative, og for deltakerne ofte mer inspirerende, omgivelser.

5.2 Omfanget og innholdet i tiltakene

Et hovedinntrykk fra kartleggingen er at det eksisterer et bredt spekter av prosjekter og tiltak, avhengig av tiltakets målgruppe og de lokale kontekstene de fremtrer i. I utgangspunktet var det tenkt at kartleggingen skulle fokusere på kompetansegivende tiltak som skulle resultere i en relativt rask overgang til arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. I løpet av kartleggingen har det fremkommet at arbeid eller tilbakeføring til utdanning er et mål – på sikt – for mange av prosjektene, men at det ofte er ganske lang vei dit. I en del tilfeller er behov for tiltak som har til hensikt å bygge grunnleggende ferdigheter i daglig mestring før arbeid eller arbeidsrettet aktivitet i det hele tatt er et tema. I kartleggingen er det forsøkt differensiert mellom såkalte lavterskeltiltak, tiltak på ”mellomnivå” (”midtterskel”) og direkte arbeidslivsrettede tiltak. Det skal imidlertid fremheves at en del av tiltakene inneholder elementer fra samtlige av disse tre grupperingene, idet de ofte starter med å fokusere på basale forhold som for eksempel å stå opp om morgenen, møte til avtalt tid og å kunne fungere i en gruppe, men at de underveis i tiltaket fokuserer på å styrke tilknytning til arbeidslivet gjennom arbeidspraksis/ hospitering, kvalifisering eller ordinært arbeid med (varierende grad av) oppfølging fra NAV. Av de 71 tiltakene som inngår i kartleggingen kan 7 betegnes som såkalte lavterskeltiltak, 31 befinner seg på det litt udefinerbare ”midtterskelnivået” og 33 fremstår som direkte arbeidslivsrettede tiltak. I matrisen over tiltak/ prosjekter som presenteres i kapittel 9 har vi forsøkt å sortere dem etter nevnte kategorier for å gi et bilde av omfanget innenfor hver kategori. Det må imidlertid understrekes at denne kategoriseringen må tolkes med en viss varsomhet.


14

Det er videre relativt stor variasjon mellom fylkene når det gjelder forekomst av tiltak rettet mot ungdom i alderen 15-24 år. Fylker som Vest-Agder og Telemark peker seg ut ved å ha mange tiltak og prosjekter rettet mot denne gruppa. Disse fylkene, og da særlig Telemark, fremstår som fylker hvor det legges vekt på et helhetlig arbeid mot frafall i videregående opplæring og utredning av alternativer til ungdom som av ulike grunner ikke finner seg til rette i ordinær skole. Litt overraskende synes det å være relativt få prosjekter rettet mot målgruppa i Oslo hvor NAV medvirker på en eller annen måte, men inntrykket fra kartleggingen er at det eksisterer en rekke tiltak på kommune- og bydelsnivå, men at NAV ikke er særlig involvert. I den andre enden av skalaen finner vi fylker som Sør-Trøndelag og Akershus, hvor det oppgis å være relativt få særskilte prosjekter og tiltak rettet mot denne gruppa, men hvor det er flere eksempler på målrettet arbeid med gruppa innenfor NAVs ordinære oppfølgingsarbeid og i tett samarbeid med fylkeskommunen. Eksempler på slikt arbeid presenteres i kapittel 8 da vi oppfatter at de representerer eksempler på god praksis som kan bidra til inspirasjon og læring.

5.3 Om målgrupper – hvem satses det på?

I kartleggingen fremkommer det at et flertall av tiltakene er rettet mot ungdom i alderen 16-24/25 år som har falt ut av, eller valgt å tre ut av, videregående opplæring, selv om det er eksempler på tiltak/ prosjekter som fanger opp ungdom fra 12 år og oppover. Dette vil gjerne avhenge av hvem prosjekteier er og hvilken instans vedkommende representerer. Det er imidlertid også en del tiltak rettet mot ungdom med rusproblemer, eller rusproblemer i kombinasjon med psykiske helseproblemer og/ eller atferdsproblemer. Krav til funksjonsnivå for deltakere varierer og det er få eksempler på tiltak rettet spesielt mot jenter eller gutter og ingen med fokus på en bestemt etnisk gruppe. Minoritetsungdom inngår helt klart inngår i målgruppa, vil i større grad være representert i enkelte områder, for eksempel i prosjekter/ tiltak i de større byene. Det fremkommer imidlertid i kartleggingen at det i et flertall av prosjektene er en overvekt av gutter blant deltakerne, og at en del sliter med sammensatt problematikk når det gjelder både rus, psykisk helse og atferd. At frafallsraten i videregående skole er høyere blant gutter enn blant jenter er kjent fra en rekke tidligere utredninger og forskningsrapporter, noe som også nevnes i Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009). Her fremkommer det også at elever med innvandrerbakgrunn (og i noen grad elever med etterkommerbakgrunn) i mindre grad fullfører videregående opplæring enn elever med norske foreldre, men at foreldrenes utdanningsnivå har større betydning enn etnisk bakgrunn.

5.4 Type tiltak – lavterskel, ”midtterskel” og utdannings-/ arbeidsforberedende

tiltak

Funn fra kartleggingen tyder på at det legges stor vekt på tiltak som inneholder arbeidspraksis og opplæring i arbeidslivets regler. I tillegg er det mange tiltak som kombinerer arbeidspraksis med kvalifisering, enten i form av konkret fagopplæring eller opplæring knyttet til dagligliv og mestring. I dette ligger gjerne opplæring knyttet til helse, kosthold og bolig, og å fungere sammen med andre, samt bevisstgjøring på egne ferdigheter og muligheter gjennom samtaler og veiledning. Å bygge selvtillit og gjøre unge i stand til å foreta egne informerte valg fremheves også som viktig, og å bygge tro på egen evne til å mestre ulike situasjoner. Dette er ofte en prosess som tar tid, og flere informanter understreker nettopp behovet for langvarige tiltak og tett oppfølging og i en del tilfeller oppfølging også etter at deltakeren har kommet i arbeid eller gått tilbake til skolen. Flere av tiltakene synes å anvende en form for arbeid med bistand-metodikk, hvor tett oppfølging også etter at deltaker har kommet i ordinært arbeid står sentralt for å styrke den enkeltes arbeidsplasstilknytning og muligheter til å stå i arbeid. Hvorvidt tiltakene ”treffer” gir ikke kartleggingen noe entydig svar på. På den ene siden fordrer et mulig svar andre rammer enn de som gjelder for herværende kartlegging, på den andre siden er det høyst varierende om og hvordan tiltakene og prosjektene måler, dokumenterer og rapporterer sine resultater.


15

5.5 Resultater

Funn fra kartleggingen tilsier at de færreste prosjektene har etablert – og skriftliggjort - noen tydelige resultatmål og at det i liten grad foregår regelmessig måling og rapportering av resultater. Det må imidlertid understrekes at alle prosjekter/ tiltak som mottar midler må rapportere på disponering og resultat av disse, men Rambøll har mottatt svært få eksempler på dette i løpet av kartleggingsperioden. Når det gjelder resultater er inntrykket at det fokuseres på kvalitative fremfor kvantitative mål og at det fokuseres på å skape resultater i form av kvalitet og utbytte for den enkelte deltaker. Hva som defineres som et ”godt” resultat varierer også, avhengig av hva slags type prosjekt/ tiltak det dreier seg om og hvem som driver prosjektet. Enkelte prosjektledere definerer et godt resultat som at deltakerne går tilbake til videregående opplæring eller kommer i arbeid, andre definerer avklaring og henvisning til ”rett” instans (for eksempel behandlingsapparat) som et godt resultat. Det fremkommer imidlertid at informantene fra NAV gjennomgående fokuserer på at et godt resultat betyr at deltakerne går tilbake til videregående opplæring, idet fullført videregående opplæring oppgis å være en nøkkelfaktor for å komme i og beholde arbeid på sikt. Hvorvidt de ulike tiltakene/ prosjektene er gjenstand for systematisk evaluering gir ikke kartleggingen noe tydelig svar på. Inntrykket er imidlertid at dette ikke gjøres i særlig grad, selv om enkelte oppgir at de har gjennomført evaluering i form av spørreundersøkelse eller sluttsamtaler med deltakerne.

5.6 Bæredyktighet

I kartleggingen fremkommer det at NAV er prosjekteier i 34 av de 71 prosjektene/ tiltakene som kartleggingen innbefatter, og videre at typiske samarbeidspartnere er ulike kommunale aktører (for eksempel barnevern, psykiatrisk klinikk og helsetjeneste), fylkeskommune, OT og ulike tiltaksarrangører. Når det gjelder finansiering fremkommer det at denne ofte er et spleiselag mellom NAV, den aktuelle kommune og/ eller fylkeskommune og særskilte prosjektmidler fra for eksempel Helsedirektoratet, IMDi og lignende. En rekke av de kartlagte tiltakene som er prosjektorganiserte er ad-hoc preget, dette særlig med tanke på at finansieringen fra år til år kan være usikker. Prosjektene er ofte prøveordninger som i utgangspunktet er ment å ha begrenset varighet og dette kan prege de involverte parters innsats. Videre særpreges arbeidet ofte av ildsjeler og personlig engasjement, og dette kan gjøre fundamentet for videreføring av arbeidet sårbart. Prosjektarbeidet har som regel til hensikt å skape læring, metoder og rutiner som forankres og overføres til ordinært oppfølgingsarbeid i en eller annen form. Det må arbeides bevisst gjennom flere kanaler for å lykkes med denne forankringen og erfaringsoverføringen. Blant annet er det sentralt at prosjektarbeidet dokumenteres, evalueres og at ulike informasjonskanaler brukes for å nå ut til relevante aktører. På den annen side kan tiltak for målgruppa legges inn i førstelinjas arbeid i NAV eller kommunal instans. Fordelen med denne måten å arbeide på er at det sikres et kontinuerlig fokus på målgruppa. Grunnlaget for forutsigbart og langsiktig arbeid med de relevante problemstillinger legges således inn i eksisterende strukturer og rammer. Faren er imidlertid at det ungdomsrettede arbeidet kan ”drukne” i det andre arbeidet som skjer i førstelinja, og at målgruppa ikke gis nødvendig prioritet.


16

6. GODE GREP – HVA FUNGERER UTOVER TETT INDIVIDUELL OPPFØLGING? I kartleggingen har det stått sentralt å innhente opplysninger om anvendt metodikk i de ulike tiltakene og prosjektene. Funn fra kartleggingen viser at det legges stor vekt på tett individuell oppfølging, og dette fremheves gjennomgående som et suksesskriterium. At tett individuell oppfølging bidrar til resultater er velkjent, og det er en metode som fordrer betydelige ressurser og rammer på system- og individnivå, noe som gjerne gjør det utfordrende å gjennomføre metoden i praksis. Av den grunn er det forsøkt å belyse noen eksempler på metodikk og/ eller gode grep i de ulike tiltakene/ prosjektene som utgjør et supplement til tett individuell oppfølging, og som kan tjene til inspirasjon når det gjelder hvilke hensyn som bør legges til grunn for arbeid med denne målgruppa.

6.1.1 Helhetstenkning - tidlig intervensjon, samhandling og koordinerte tjenester

Tidlig intervensjon er et begrep som går igjen blant svært mange av informantene, og fremheves i Stortingsmelding 44 (2008-2009) som Regjeringens hovedstrategi for å forhindre frafall. I dette ligger at en søker å fange opp ungdom før de faller ut av videregående opplæring, noe som ofte fordrer tett dialog mellom ulike instanser, for eksempel PPT, rådgiver ved aktuell skole og NAV, i tillegg til dialog med BUP, kommunal helsetjeneste og den enkeltes foreldre/ foresatte. I tillegg må det arbeides forebyggende på andre arenaer enn skolen, og et nøkkelord i denne sammenhengen er helhetstenkning. Dette er noe som kjennetegner flere av prosjektene/ tiltakene i kartleggingen, idet de fokuserer på betydningen av å arbeide med alle livsområder av betydning for den enkelte ungdom og å samhandle med ulike instanser for å gi et koordinert og individuelt tilpasset tilbud.

6.1.2 Individuell tilrettelegging og fleksibilitet i utdanningsløpet

Ungdom som står i fare for å falle fra, eller som allerede har falt fra, videregående opplæring, er en sammensatt gruppe. Funn fra kartleggingen tilsier at mange av deltakerne har psykiske helseproblemer i større eller mindre grad, evt. i kombinasjon med rusproblemer, men ikke alle. En heterogen gruppe fordrer en sammensatt og fleksibel tilnærming, og individuell tilrettelegging og fleksibilitet fremheves som viktig. Flere av prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen inneholder en kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring, og i enkelte tilfeller følger tiltaksdeltakere undervisning i videregående fag samtidig som de deltar i ulike prosjektaktiviteter. I den individuelle tilretteleggingen ligger muligheten for brukermedvirkning og det å ta styringen i eget liv, noe som fremheves som svært viktig for å fremme mestringsfølelse og overgangen til utdanning, studier eller arbeid. Tanken om at individuell tilrettelegging og fleksibilitet kan øke sjansen for at ungdom gjennomfører utdanning ligger blant annet til grunn for lærekandidatordningen, som er et alternativt kompetansegivende løp for elever i fag- og yrkesopplæring. Opplæring i grunnkompetanse - lærekandidatordningen og praksisbrev

For elever innen fag- og yrkesopplæring har hovedmodellen vært at de gjennomfører et 4-årig løp med to års opplæring i skole og to år i bedrift. Innen hovedmodellen har det vært mulig å tilrettelegge for fleksible løp, hvor opplæringen i bedrift kan strekke seg utover de to nevnte årene og opplæringen i skole reduseres tilsvarende. I den nylig publiserte Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja, blir det fremhevet at denne fleksibiliteten kun har blitt benyttet i liten grad. Lærekandidatordningen, som er sidestilt med lærlingordningen legger til rette for utforming av læreplaner som tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Lærekandidatordningen er en ordinær ordning innen fagopplæringen. Opplæringen planlegges


17

med sikte på å gi kandidaten faglig kompetanse på et lavere nivå enn det som er fastsatt i læreplanen for faget. Opplæringen i faget skjer i en lærebedrift. Læretiden er den samme som for lærlinger i faget (2 år) og læretiden er delt inn i en opplæringsdel og en verdiskapningsdel. Opplæringen begrenses imidlertid til å omfatte deler av læreplanen for det aktuelle faget. En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt med sikte på en kompetanseprøve som avlegges når læretiden avsluttes. Denne prøven tar utgangspunkt i målene for opplæringen som inngår i den individuelle opplæringsplanen som er inngått ved oppstart av læretiden. Opplæringen har til hensikt å gi lærekandidaten en kompetanse som kvalifiserer vedkommende for en ordinær jobb innenfor det yrkesområdet opplæringen gis. Som en del av lærekandidatordningen ble det i 2007 iverksatt et forsøk med praksisbrev i Rogaland, Vestfold og Oslo, og utvidet til å gjelde alle fylkeskommuner fra 2008. Praksisbrevordningen innebærer at eleven etter to år som lærekandidat skal kunne avlegge en prøve for å få et praksisbrev. Praksisbrevet vil gjøre det mulig for eleven og forsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid i videregående opplæring. Praksisbrevet har blitt evaluert av Karlsen-utvalgets utredning Fagopplæring for framtida8, hvor det konkluderes med at praksisbrevordningen bør videreføres. Dette stiller Kunnskapsdepartementet seg bak og i Stortingsmeldingen fremheves det at ”…departementet vil etablere praksisveien til yrkesutdanning som en videreutvikling av forsøket med praksisbrev”.9 Forskning viser at andelen lærekandidater er svært lav10. Kartleggingen viser at noen fylker tar tak i denne problemstillingen. Dette gjelder blant annet Nord-Trøndelag fylkeskommune, som er i ferd med å iverksette et prosjekt som har til hensikt å få flere bedrifter til å ta i mot lærekandidater. Det er fylkeskommunen som driver dette prosjektet, via prosjektleder for skoleåret 2009-2010.NAV er trukket inn som en viktig samarbeidspart i form av en konkret en samarbeidsavtale om lærekandidatordningen. Denne samarbeidsavtalen understreker at fylkeskommunen og NAV tar et felles ansvar for at flere skal fullføre videregående opplæring i skole eller bedrift. I prosjektet skal det jobbes på systemnivå for at lærekandidatordningen skal bli bedre kjent og mer benyttet.

6.1.3 Ubyråkratiske strukturer

I forlengelsen av – og som en betingelse for - tidlig intervensjon og fleksibilitet, kommer ønsket om ubyråkratiske strukturer for å unngå passivitet og sikre at ungdom raskt kommer i aktivitet. I dette ligger at en søker å utnytte de mulighetene som finnes hos ulike aktører og samarbeidspartnere, lav terskel for å ta og komme i kontakt med relevante aktører, bygge ned etatsskiller og unngå ”skjemavelde” i den grad det er mulig. Informanter fra så vel NAV som øvrige prosjektpartnere understreker betydningen av å unngå lang ventetid på tiltak, og at nøkkelpersoner i prosjekter og tjenesteapparatet er lett tilgjengelige for å bistå med informasjon og ordne opp i eventuelle problemer og/ eller misforståelser.

6.1.4 Trekk ved innholdet i tiltakene

Mens de foregående avsnittene sier noe om viktige rammer for arbeidet med ungdom som har problemer i overgangen mellom utdanning/ studier og arbeidsliv, belyser dette avsnittet noen gjennomgående trekk ved innholdet i prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen. Målet er å gi noen eksempler på gode grep i de ulike tiltakene, og hvorfor de oppfattes som hensiktsmessige i arbeidet med målgruppa. Kreativitet og kontekst

8 Kunnskapsdepartementet: St.meld. nr. 44 (2008-2009): Utdanningslinja. 9 Ibid. 10 Markussen, Lødding, Sandberg og Vibe (2005): Stayere, sluttere og returnerte. Om 9756 ungdommer på Østlandet og deres karriere i

videregående opplæring til midten av det tredje skoleåret. Skriftserie 6. NIFU STEP.


18

En rekke informanter oppgir at det at tiltakene/ prosjektene finner sted i nøytrale eller litt alternative kontekster er nødvendig og hensiktsmessig. Eksempler på dette er hvor deltakerne er i praksis i et konkret arbeidsmiljø og dermed får et innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer, eller ved at natur og ulike fritidsarenaer benyttes for å prøve ut deltakernes evner, knytte sosiale bånd og styrke deltakernes fysiske helse, som gjerne oppgis å være dårlig. I tilknytning til dette fremkommer det at flere av tiltakene legger vekt på fysisk aktivitet og trening, i tillegg til veiledning i helse og kosthold. Dette er dog mest relevant for tiltak som kategoriseres som lavterskeltiltak. For deltakere med dårlige erfaringer fra skole og ulike etatskontorer fremheves det som særskilt viktig at prosjektene/ tiltakene finner sted på ”trygg” eller ”nøytral” grunn, slik at deltakerne opplever at de kan begynne litt på nytt og fokusere på andre forhold enn dem som utelukkende er knyttet til skole og opplevelse av tap eller manglende mestring. I tillegg oppgis det som viktig å være litt kreativ når det gjelder hvordan prosjekter/ tiltak kombinerer teori og praksis, for eksempel tilfeller hvor deltakere kombinerer arbeidspraksis med undervisning, enten dette inngår som en del av prosjektet, eller at deltakeren deltar i noe eksamensrettet undervisning ved sin lokale skole. Arbeidspraksis som kartlegging, avklaring og forberedelse

Funn fra kartleggingen viser at et flertall av prosjektene/ tiltakene inneholder arbeidspraksis i en eller annen form. Omfang, intensitet og målsetting varierer imidlertid fra prosjekt til prosjekt. I enkelte prosjekter benyttes arbeidspraksis for å prøve ut deltakernes interesser og funksjonsnivå, og det alterneres gjerne mellom ulike praksissteder. I andre prosjekter er målsettingen at arbeidspraksisen skal resultere i fast arbeid, og praksisperioden fungerer dermed heller som en slags ”prøvetid” hvor deltakeren gjøres kjent med arbeidsoppgaver, rutiner og arbeidsmiljø for å få en tilpasset, og kanskje enklere, overgang til ordinært lønnet arbeid. Veiledning – individuelt og i grupper

Veiledningsaktiviteter er et stikkord for mange av prosjektene, både individuell veiledning/ samtale for å avklare den enkeltes situasjon og motivere til egne valg og handlinger, men også gruppebasert veiledning som har til hensikt å bygge mestrings- og selvfølelse og knytte relasjoner til andre deltakere. Holdningsskapende arbeid og ”konsekvenspedagogikk” er andre nøkkelord for innholdet i en rekke tiltak, og her legges det vekt på å bevisstgjøre deltakerne på for eksempel arbeidslivets formelle og uformelle regler, samt synliggjøre handlingsalternativer og mulige konsekvenser av å velge de ulike alternativene. I tillegg trekker flere prosjekter frem undervisning i aggresjons- og sinnemestring som metode for å styrke selvtillit, selvfølelse og relasjonsbygging. Det gjennomgående inntrykket er at det er lite bevissthet på akkurat hva slags metodikk som anvendes, men at bevisstheten på hvorfor enkelte aktiviteter foretrekkes er høy. Ord som ”mestring”, ”ungdommen må føle at de betyr noe og blir sett” er illustrerende for fokus i mange av prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen. Kun i noen få prosjekter/ tiltak oppgis det eksplisitt at det anvendes LØFT-metodikk, selv om funn fra de kvalitative intervjuene tyder på at de ubevisst anvendes elementer fra LØFT, motiverende intervju, empowerment og andre metoder i sosialfaglig arbeid. I tillegg er det flere som oppgir at de anvender en form for arbeid med bistand-metodikk i form av tett individuell oppfølging i løpet av praksisperioden og etter at deltaker har kommet i ordinært arbeid.

6.2 Viser kartleggingen eksempler på god/nyskapende metodikk?

Funn fra kartleggingen viser at det legges stor vekt på å skape tiltak tilpasset målgruppa, og med et utstrakt fokus på praksis og nærhet til arbeidslivet, individuell tilrettelegging, sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og på holdningsskapende og bevisstgjørende arbeid. En del tiltak


19

finner også sted på alternative arenaer, enten det er i tilknytning til gårdsdrift, friluftsliv og teater, i tillegg til tiltak som foregår i tilknytning til en konkret bedrift eller arbeidsplass. Vi vurderer imidlertid at vi ikke har utfyllende nok informasjon om de enkelte tiltak/ prosjekter til å fastslå om det her er snakk om nyskapende metodikk. Det som imidlertid kan fastslås er at det utvises stor kreativitet når det gjelder utforming og innhold i tiltakene.

6.3 Overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid

Målsettingen med prosjekter og tiltak er gjerne å prøve ut metodikk og bestemte aktiviteter rettet en bestemt målgruppe for innhente erfaring og læring som kan ha overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid i NAV. Funn fra kartleggingen tyder på at det kan vær mye å hente i de samarbeidsstrukturene som er etablert i forbindelse med de ulike prosjektene, hvor det på bakgrunn av kartlegging av den enkelte deltakers situasjon etableres samarbeid og faste møtepunkter mellom aktører på de områdene/ instansene deltakeren forholder seg til på jevnlig basis. Helhetstankegangen som ligger til grunn for dette arbeidet har en klar overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid og er for øvrig i tråd med målsettingene for NAV-reformen. Det er imidlertid et arbeid som fordrer tid, kunnskap og ressurser. Tidlig intervensjon er som tidligere nevnt både en målsetting og en metode for arbeidet med målgruppa for prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen. Dette fordrer en god dialog mellom NAV og den enkeltes skole, og funn fra kartleggingen tyder på at det er helt avgjørende å få skolen med på laget for å forebygge frafall, og at dette arbeidet skjer i samarbeid mellom NAV og skole. Til tross for at det eksisterer fylkesvise avtaler mellom NAV og fylkeskommunen som skal sikre at ungdom som står i fare for å falle ut av videregående skole fanges opp, fremkommer det at disse må gjøres kjent på lokalnivå. Det synes også å være hensiktsmessig å etablere faste møtepunkter mellom NAV og skolesektoren, hvor også relevante samarbeidspartnere som for eksempel PPT, barnevernstjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og representanter fra frivillig sektor, deltar.


20

7. UNGDOMSPROSJEKTER OG – TILTAK SOM ILLUSTRERER GODE GREP

Ved å presentere et utvalg tiltak/prosjekter ønsker vi å gi noen eksempler på hvordan det kan arbeides for å nå målsettingen om å lette overgangen mellom skole og arbeid for ungdommen i målgruppa. Eksemplene som fremheves nedenfor synliggjør hvordan en ut fra ulik kontekst og arbeidsmetodikk forsøker å ivareta suksesskriteriene som nevnes i kapittel 5.

7.1 Samhandling og koordinert innsats

Samhandling og koordinert innsats fra relevante aktører er en forutsetning for å forebygge frafall og sikre gjennomføring av videregående opplæring, og for å kunne iverksette arbeid eller aktivitet for målgruppa. Prosjektet ”Ungdom i Svevet” er et stort paraplyprosjekt som ligger under Fylkesmannen i Nordland (i Bodø). Gjennom 15 kommunale delprosjekter, tre fokusprosjekter og to doktorgradsprosjekter har prosjektet til hovedmål”… å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen”.11 Sortland kommune inngår som ett av disse delprosjektene, og samhandling er deres hovedfokus:

Ungdom i Svevet i Sortland kommune: ”Mellomlanding for ungdom i svevet” (Nordland)

Målgruppa for prosjektet i Sortland er personer i alderen 15-25 (noen ganger yngre) som har falt ut av skolen eller står i fare for å falle ut. Prosjektet går over tre år (2008-2010) og skal bidra til bedre samhandling mellom kommunens ulike etater som jobber med ungdom. Prosjektlederen uttaler: ”Vi kan sette biler på verksted og få helhetlig oppfølging, mens ungdom må dra fra kontor til kontor. Vi må kunne finne en måte å møte ungdommen helhetlig på.” Prosjektet har opprettet et felles kontor/hus som ungdom kan oppsøke hvis de vil ha hjelp. Her gjennomføres gruppesamtaler for ungdom og for foreldre, boligsosial oppfølging, fritidstilbud og arbeidsoppfølging mv. Prosjektet arbeider ut fra en tanke om at regelverket ikke skal være et hinder for helhetlig oppfølging. Ved hjelp av fleksibilitet, individuell tilpasning, og brukermedvirkning ønsker prosjektet å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle • kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter • metoder • samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen

Prosjektet har til formål å skape system- og holdningsendringer slik at unge slipper å gå fra kontor til kontor for å få oppfølging. Andre viktige stikkord for deres arbeid er • tett oppfølging • ansvarsgrupper • individuell plan Samarbeidsparter: NAV, barnevernstjenesten, helsesøstre, ruskonsulenter, videregående skoler (OT og lærere), ungdomsskole, leger, kulturetaten, politi, konfliktråd, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Disse aktørene dras inn etter den enkeltes behov, og dette er også aktører som inngår i prosjektgruppa. I tillegg samarbeides det med ulike frivillige aktører i

11 http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=29659 (lest 25/6-09)


21

kommunen.

Et annet eksempel på prosjekter som fokuserer på samhandling og tverretatlig samarbeid er ”Ungdomsprosjektet i Sør-Aurdal”, som i tillegg fokuserer på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid. ”Ungdomsprosjektet i Sør-Aurdal” (Oppland) Målgruppa for prosjektet i Sør-Aurdal er ungdom i alderen 15-21 år som har falt ut av skolen eller står i fare for å falle ut og som ikke er i arbeid. Prosjektet er et forprosjekt til et større prosjekt som skal omfatte ungdom i hele Valdresregionen, ”Ungdomsprosjektet i Valdres”, som iverksettes høsten 2009. Prosjektet ble initiert av Valdres videregående skole, og ses blant annet i sammenheng med Ung i Valdres (et samarbeidsprosjekt mellom region Valdres og Oppland fylkeskommune som har som mål å gi ungdom i alderen 16-19 år et kultur- og friluftslivstilbud) og generelt anti-frafallsarbeid i regionen. Prosjektet har en bred målsetting, både å forebygge frafall, få målgruppen i arbeid og/ eller aktivitet, samt forebygge rus- og spilleavhengighet. Det tas utgangpunkt i en helhetstankegang, hvor prosjektleder fremhever at

”Vi jobber ut fra et generelt prinsipp om fokus på hele mennesket. Maslows behovspyramide - hva skal til for at mennesket skal fungere optimalt? Først elementære behov, så kjærlighet, omtanke. Vi må bygge opp hele mennesket, og se på helse, nettverk, familie…”

I dette ligger det at prosjektet arbeider med ungdommen både i og utenfor skolen, i fritiden og følger dem opp i hjemme- og bosituasjon. I prosjektet samarbeider skole, kommune og NAV tett sammen, og det inndras ressurser fra instanser som for eksempel politi og barnevern. Det tilbys et bredt spekter av aktiviteter, både fysisk trening, samtalegrupper, sinnemestringstrening og miljøarbeider som følger tett opp. Noen stikkord er

• forebygging • helhetstenkning • at initiativet kommer fra skolen

Ungdomsprosjektet er et tverretatlig prosjekt, hvor stat, kommune og fylkeskommune deltar i et likestilt partnerskap. I tillegg bidrar Østnorsk kompetansesenter med rådgiving på områdene rus, spilleavhengighet og psykiske lidelser, samt prosjektmidler.

Samarbeidsparter: NAV Valdres, Sør-Aurdal kommune, Valdres videregående skole, Østnorsk kompetansesenter, Oppland fylkeskommune. 7.2 Samarbeid fylkeskommune v/ videregående skole/OT og NAV – tidlig

intervensjon og individuell tilrettelegging

Kartleggingen viser at samtlige fylker har et samarbeid mellom fylkeskommune/kommune og NAV. Hvor omfattende dette samarbeidet er og hvilke aktører som trekkes inn, varierer fra fylke til fylke og fra kommune til kommune. For å styrke samarbeidet mellom NAV og fylkeskommuner/kommuner på utdanningssiden inngikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Kommunenes sentralforbund (KS) en avtale i 2007. Målet med denne avtalen er å samordne tjenester i fellesskap med andre aktører og å kombinere kompetanse fra flere parter for å gi helhetlige og målrettede tjenester for unge og voksne innenfor og utenfor arbeidslivet.12

I tillegg til den sentrale avtalen eksisterer det også fylkesvise avtaler. På bakgrunn av lokale vurderinger og prioriteringer i NAV og fylkeskommunen varierer det hvilke samarbeidsområder fylkene har valgt å legge inn i avtalene. Et flertall av avtalene omfatter samarbeid med OT, karrieresentra og opplæring.

12 http://kommune.nav.no/805387590.cms (lest 25/6-09).


22

Samarbeidsavtalen mellom NAV Telemark og Telemark fylkeskommune omfatter fire hovedområder, hvor tiltak/aktiviteter/prosjekter rettet mot ungdom er ett av dem. Prosjektet ”Oppfølging, praksis, skole (OPS)” i Notodden kommune synliggjør hvordan videregående skole, OT og NAV kan samarbeide på lokalt plan. De involverte prosjektparter understreker at de ulike aktørers vilje til samarbeid er stor, men at det oppfattes som et hinder at NAVs og de fylkeskommunale systemer ikke samarbeider. Dette baseres på det faktum at så lenge eleven har elevstatus har de et visst sett rettigheter, og ikke rettigheter i NAV. Hvis den det gjelder mister eller sier i fra seg sin elevstatus, har vedkommende ingen elevrettigheter lenger. Dette er en problemstilling som OPS-prosjektet har tatt tak i, og ved hjelp av kreative løsninger klarer de å gi ungdommene både NAV-rettigheter og skolerettigheter:

”Oppfølging, praksis, skole (OPS)”, Notodden kommune (Telemark)

OPS i Notodden er et tiltak som retter seg mot ungdom i aldersgruppen 16-25. Målsettingen er å hindre frafall, men prosjektet tar også inn unge som ikke er tilknyttet videregående opplæring. Prosjektet fokuserer på mestring, økt trygghet, tilhørighet, og et tilpasset opplegg til den enkelte elev. Tilbudet vil kunne inneholde et faglig tilbud for å tette hullene de har i opplæringen, bistand til utplassering i bedrift med videre. Tilbudet spenner bredt og i randsonen er deltakere som sliter med å komme seg i aktivitet i alle former, og disse får tilbud om å delta i prosjektet en gang i uka for et felles måltid og for å utføre enkle oppgaver. Et viktig kjennetegn ved OPS er at elever i risikosonen for frafall fra videregående opplæring får beholde sin elevstatus, samtidig som NAV bidrar med midler til tiltak. Prosjektleder for OPS uttaler følgende: ”Vi venter ikke til elevene har falt ut, før NAV kommer inn i bildet.”

Finansieringen av prosjektet er delt mellom NAV Notodden og Notodden Videregående skole/fylkeskommunen. Prosjektet har i tillegg til prosjektleder, ansatt en miljøarbeider og disponerer eget bygg hvor elevene har tilhold og har skole en dag i uka. Resten av uka er de ute i ulikt arbeid. NAV dekker husleie, miljøarbeiders lønn og individstønad til elevene tre dager i uka. Notodden videregående skole dekker stillingen som prosjektleder (50 %), 10 timer per uke med lærere på ulike linjer og driftsutgifter (papir, mat, med mer).

Prosjektpartene selv mener at suksesskriteriet i deres arbeid er tett oppfølging. De har også utviklet et spesialpedagogisk miljø rundt dette tilbudet. Prosjektleder er ansvarlig for løpende drift av prosjektet. I tillegg kommer det lærerressurser en gang i uka. Dette er et tilbud til alle deltakere. Motivasjonen for skolen er at de ser at de må komme tidlig på banen for å hindre frafall. Prosjektet samarbeider med alle typer bedrifter i lokalsamfunnet og tar utgangspunkt i hva elevene ønsker og mestrer. Bedrifter har vært veldig samarbeidsvillige. De er interessert i arbeidskraft/lærlinger og prosjektet har ikke hatt problem med å skaffe praksisplasser. Prosjektet kan vise til gode resultater; etter skoleåret 2007/2008 gikk 29 av 31 deltakere tilbake til skole, ordinær lærlingplass, lærekandidatordning eller jobb. Prosjektet samarbeider med blant annet foreldre, PPT, BUP, psykiatri, NAV og Notodden kommune.

7.3 Samarbeid mellom NAV, fylkeskommune og arbeidslivets parter I samarbeid med sentrale myndigheter som blant annet Kunnskapsdepartementet, har partene i arbeidslivet vært tidlig inne for å samarbeide når det gjelder økt satsning på hvordan forhindre


23

frafall og hva man skal gjøre når frafall er et faktum. Arbeidslivets parter har bidratt til diverse arbeid som nå synliggjøres i Stortingsmelding 44 (2008-2009) Utdanningslinja, blant annet i forbindelse med lærekandidatordningen og det som omtales som økt satsning på praksisveien til yrkesutdanning. Det er ikke bare på sentralt nivå at slikt samarbeid finner sted. Prosjektet ”Bøy av” i Verdal kommune i Nord-Trøndelag er et eksempel på at næringslivet, her ved Aker Piping Technology AS, tar initiativ for å iverksette tiltak for ungdom:

”Bøy av” ved Aker Piping Technology AS, Verdal kommune (Nord-Trøndelag) Aker Piping har lenge arbeidet for å utarbeide og iverksette tiltak for å bidra til at folk blir stående i arbeid. Prosjektet ”Bøy av” kom i etterkant av at bedriften fikk en IA-pris i 2007 - ”Inkluderende leder”, og blant annet som en følge av at de har hatt behov for å rekruttere arbeidskraft. Aker Piping utfordra NAV, NHO, Verdal kommune og fylkeskommune til å delta og støtte opp om et eget prosjekt for ungdom. Målgruppa er ungdom 18-26 år (gjennomsnittsalder 18 år). De per i dag 7 deltakerne har ulik bakgrunn, noen har falt ut av skole, noen har erfaring fra barnevern, rus og kriminalitet. Prosjektet har nå pågått i ett år, men det understrekes at dette er langsiktig arbeid, og de vil derfor ikke ta inn nye deltakere høsten 2009. Det skal jobbes videre med de som allerede deltar i ”Bøy av”. Deltakerne plasseres rett ut i produksjon, med nødvendig opplæring. De som er klar for det, får påfyll av teori og dette skjer i samarbeid med videregående skole. Dette innebærer at de klargjøres til et ordinært lærlingløp. Etter ett år i praksis ved bedriften vurderes det om kandidaten er klar for et ordinært lærlingløp, eller om ytterligere praksis/arbeidstrening er nødvendig. Prosjektansvarlig uttaler følgende om visjon og forventninger til resultater: ”Visjonen er fra kaos til fagbrev. Det er ikke bedriften som skal ha suksess, men den enkelte. Derfor har vi ikke satt oss konkrete resultatmål, men vi forventer at i alle fall 3 av 7 skal lykkes.” Opplæringskontoret/OTEK og NAV er prosjektets største bidragsyterne. OTEK identifiserer hvilken kompetanse den enkelte trenger påfyll i, og NAV henviser deltakere og holder presentasjoner for Aker Pipings ansatte ved behov mv. Samarbeidet med NAV omtales som svært velfungerende.

”Bøy av” har videre skapt stor iver for å støtte opp om prosjektet i bedriften, og prosjektansvarlig sier at prosjektet har ”skapt en lærende organisasjon”. Videre ser de også positive ringvirkninger av prosjektet i resten av kommunen og fylket, hvor andre bedrifter uttaler at de ønsker å jobbe i samme retning som Aker. Prosjektansvarlig har vært aktiv lokalt og blant annet holdt en rekke holdt foredrag og lignende

Prosjektet finansieres via midler fra FARVE (NAV) og Arbeidsmiljøfondet i NHO.

7.4 Kvalifisering for videre utdanning eller jobb via yrkespraksis Som nevnt i kapittel 5, dreier en rekke av prosjektene/tiltakene som er inkludert i kartleggingen seg om yrkespraksis av ulikt slag. Tiltakene vil som regel ikke virke dirkekte kvalifiserende i form av å være en del av ordinær yrkesopplæring. Yrkespraksisen vil mange tilfeller lede opp til oppstart, overgang eller tilbakeføring til et ordinært opplæringsløp og i enkelte tilfeller til ordinært arbeid i bedrift. Prosjekt ”Byggkompetanse” i Arendal (Aust-Agder), er et eksempel på et tiltak som skal virke direkte kvalifiserende for utdanning eller jobb. I dette tilfellet skjer det gjennom en realkompetansevurdering som igjen fører til en utviklingsplan med sikte på å møte krav i en


24

definert læreplan.

”Byggkompetanse”; Aust-Agder Prosjekt ”Byggkompetanse” retter seg mot ungdom med opplæringsrett, men som ikke bruker den. De har som regel vært innom videregående opplæring en eller flere ganger. Målsetting for prosjektet er å få ungdommen tilbake i skole, i lærekontrakt eller ordinært arbeid. Oppfølgingen tar utgangspunkt i en realkompetansevurdering ”light”, ved at man går gjennom hva som gjenstår for å formalisere utdanningen. Deltaker følger læreplanen i det aktuelle faget, kombinert med praktisk arbeid innen Bygg og anlegg. Prosjektet samarbeider mellom NAV og OT. Den teoretiske opplæringen dekkes av fylkeskommunalt tilskudd, resten dekkes på samme måte som et arbeidsmarkedstiltak av NAV.

Prosjektet har ukentlig kontakt med UngTeam ved NAV Arendal. Etter bekymringsmeldinger fra prosjektet setter NAV i verk nødvendige tiltak og knytter kontakt med relevante instanser. Inntakssamtalene gjennomføres i samarbeid med prosjektansvarlige, NAV og OT.

Angående måloppnåelse/resultater uttaler prosjektleder seg slik:

”Det er vanskelig å måle resultater, ikke alle våre resultater er målbare. Vi får hvert år et visst antall ut i jobb. Vi har jo elever som sliter med det sosiale, som for eksempel ikke klarer å stille opp på jobb. Sammen med disse oppnår vi ofte små suksesser som betyr mye. Målet er jo å få inn arbeidsglede og yrkesstolthet. Vi får ofte inn folk som har gått ledig ett år, vi må da snu døgnet deres og gi dem en rytme. Gi frie tøyler først og stramme tøylene etter hvert. Kjeft vil i mange tilfeller ikke hjelpe, vi må gradvis bygge dem opp.”

Etter skoleåret 2007/2008 gikk 8 av 10 deltakerne tilbake i skole, lærekontrakt eller jobb.

7.5 Frihet, valg, handling og konsekvens De kartlagte prosjektene/tiltakene viser seg å stille seg noe ulikt til hvorvidt de stiller krav til oppmøte og deltakelse i tiltakene. Dette henger ofte ikke sammen med hva slags type tiltak det er snakk om, men heller knyttet til det enkelte prosjekts erfaringer med ”hva som fungerer” når det gjelder krav og regler overfor deltakere. ”Gateakademiet” i Kristiansand har tatt et bevisst standpunkt til valg av pedagogikk og hvilken relasjon de ønsker å oppnå til sine deltakere.

”Gateakademiet”, Kristiansand kommune (Vest-Agder)

Gateakademiet er for personer 16-25 år som mangler et ønsket tilbud om utdanning eller arbeid. Målsettingen er at Gateakademiet skal være en avklaringsarena, som hjelper elevene til å være seg mer bevisst de valg de tar i fremtiden. Tiltaket er en avklaringsarena og tiltaket harett års varighet. Prosjektleder sier følgende om avklaring: ”Vi må også godta at avklaringen kan bli at de ikke ønsker å ta fatt på, eller gå tilbake til, videregående opplæring.” Ved bruk av konsekvenspedagogikk synliggjøres ulike handlingsalternativer og konsekvensene av disse. Samtidig skal tilbudet ha en egenverdi i form av en opplevelse av faglig og sosial mestring.


25

Gateakademiet tilbyr opplæring i tekniske og estetiske fag, med fokus på å bygge sosial handlingskompetanse. De har verksteder innen lydteknikk, media, kunst/silketrykk og design/søm . NAV ved UngEtat og OT omtales som tiltakets viktigste samarbeidsparter. Det samarbeides også med ulike aktører innen helse- og sosialsektoren, fritidsetaten og frivillige organisasjoner. Når OT identifiserer potensielle deltakere til Gateakademiet, tar de kontakt med NAV ved UngTeam som henviser deltakerne videre til Gateakademiet. Ved avslutning av skoleåret 2008/2009 har13 personer søkt videregående opplæring, 1 folkehøyskole, 2 privat kunstskole, 6 forsetter på Gateakademiet, 4 skal ut i ordinært arbeid og 1 person vet ikke. Det er Kristiansand kommune som finansierer tiltaket. 7.6 Tidlig identifikasjon og intervensjon via det ordinære hjelpeapparatet Som tidligere diskutert regnes en samordnet innsats fra relevante aktører i hjelpeapparatet og næringsliv som et suksesskriterium for forebygging og reduksjon av frafall fra videregående opplæring. Prosjektet ”Ja, du kan” i Østensjø bydel (Oslo) viser hvordan det gjennom prosjektorganisering kan sikres en ekstra innsats for å ta tak i problemstillinger som knyttes til ungdommen i målgruppa. Dette er et prosjekt som går bredt ut og omfavner en rekke aktører i bydelen. Prosjektet presenterer grundige planer for sitt arbeid både på system- og individnivå i bydelen.

”Ja, du kan”, Østensjø bydel i Oslo kommune Tiltaket rettes mot risikoutsatte barn og unge i alderen 12-24 årsom står i fare for å utvikle rusrelaterte problemer eller på annen måte står i fare for å bli marginalisert.

Prosjektet har to prosjektledere. En som jobber ved det lokale NAV-kontoret og en som er ansatt ved tiltakssenteret i bydelen. Prosjektet skal jobbe på systemnivå og samarbeid er i fokus. Prosjektet har en prosjektmedarbeider i barnevernstjenesten, en i Utekontakten, og en i Skullerud aktivitetshus. Arbeidet til Utekontakten og Skullerud aktivitetshus er særlig retta mot de fra 12 år og oppover. Barnevernstjenesten konsentrer seg de som er litt eldre. Prosjektleder i NAV fokuserer på de fra 16 år og oppover, mens prosjektleder ved tiltakssenteret har personer fra 18-24 år som sin målgruppe.

De skal også jobbe på individnivå; de skal utvikle og utprøve metoder for målgruppa og eventuelt utvikle nye tiltak.

Prosjektet har satt seg følgende mål for arbeidet:

• Delmål 1: Tidlig identifikasjon av risikosatte barn og unge • Delmål 2: Tidlig intervensjon; barn og unge i målgruppa skal få tilrettelagt oppfølging og

tiltak • Delmål 3: NAV-delen; risikoutsatte barn og unge skal være i utdanning, arbeid eller annen

aktivitet • Delmål 4: Hjelpeapparatet skal være koordinert og samordnet. Prosjektet skal bidra med økt

kunnskap og kompetanse om målgruppa, og også om hvordan jobbe for bedre samordning/samarbeid

Prosjektet dreier seg om samarbeid med det ordinære hjelpeapparatet, og de har et mål om at arbeidet skal bli en del av det ordinære arbeidet til ulike instanser i bydelen. Målsettingen er at deltakerne skal ha en fast kontaktperson, og den enkelte skal få tett oppfølging. De planlegger at hver prosjektmedarbeider og prosjektleder skal ha ansvar for oppfølging av 10-15 deltakere hver. Prosjektet begynte å ta inn deltakere i april/mai 2009, og planene er at prosjektet skal gå over tre år (avhengig av finansiering fra år til år).


26

”Ja, du kan” finansieres via midler fra NDU, prosjektmidler fra Helsedirektoratet (”Tidlig intervensjonsmidler”) og fra Helsedirektoratet via fylkesmannen (Styrk).

7.7 Utprøving og mestring i alternativ kontekst Flere av informantene i kartleggingen fremhever betydningen av at tiltak/ prosjekter finner sted i en ny og ”ufarlig” kontekst, og hvor det i tillegg til praktisk arbeid legges vekt på å styrke fysisk og psykisk helse. Prosjektet ”Bortvalg frafall og veien tilbake til skole og utdanning” ved Hvam videregående skole i Akershus er et eksempel på denne tankegangen. I tillegg fremheves samspillet mellom prosjektdeltakere og elever med psykisk funksjonsnedsettelse, tilknyttet spesialklasse ved Hvam videregående skole, som et suksesskriterium for å fremme sosial deltakelse og følelse av mestring hos deltakerne. ”Bortvalg frafall og veien tilbake til skole og utdanning” (Akershus) Prosjektet er primært rettet mot ungdom i alderen 16-21 år som har falt fra, men som fortsatt har rettigheter i, videregående skole. Målsettingen er at deltakerne skal gå tilbake til skole, utdanning, lære eller komme i arbeid, i tillegg til å bygge selvtillit og mestringsfølelse. I følge prosjektleder er prosjektet ”…et tilbud uten terskel, praktisk retta, arbeid med dyr, grønt arbeid, og arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming. Det er variert arbeid, som tilpasses den enkeltes interesser og evne. Det lages en individuell plan13 i samarbeid med ungdommen”.

Det legges vekt på å styrke så vel psykisk som fysisk helse, og å gi deltakerne sosial trening. Deltakerne kan delta i en rekke aktiviteter, herunder gartneri, snekkerverksted, vedlikehold, gårdsbutikk og kantine, samt i noen yrkesforberedende kurs som truckførerkurs el.l. I tillegg legges det vekt på fysisk og sosial aktivitet blant annet gjennom Pilates- og yogatrening, og jevnlige samtaler hvor for eksempel BUP og foreldre deltar, avhengig av den enkelte deltaker. Tiltaket er i følge prosjektleder et ”ikke-terskeltiltak” i den forstand at deltakere skal kunne ta direkte kontakt og komme raskt i gang uten mye byråkrati. Opplegget kan tilpasses den enkelte deltaker, og enkelte følger undervisning i videregående fag en eller flere dager i uken for å kunne gå opp til privatisteksamen, ved siden av å delta i ulike aktiviteter i prosjektet. Prosjektet har så langt blitt finansiert av Akershus fylkeskommune, men det oppgis at det er svært få midler til å videreføre prosjektet høsten 2009. Deltakerne mottar individ- og reisestønad fra NAV. I tillegg til fylkeskommune og NAV deltar følgende prosjektparter: OT, PPT, BUP, rådgivere og karriereveiledere fra flere videregående skoler på Øvre og Nedre Romerike, Karriere Akershus (fylkeskommunalt prosjekt for å redusere frafall og feilvalg i VGS), lærling- og praksiskandidatansvarlig fra Øvre Romerike (tilknyttet fylkeskommunen) og Høgskolen i Akershus (HiAk).

I Tønsberg kommune i Vestfold finnes det et tiltak som ved hjelp av kreativitet og teater som metode skal fremme opplevelsen av mestring blant ungdom i målgruppa: ”Jeg tør” (Vestfold)

Målgruppa for ”Jeg tør” er ungdom mellom 18-27 år som ikke klarer å nyttiggjøre seg eksisterende tiltak. Dette er personer som til dels har store psykiske helseproblemer.

Målsettingen er å fremme mestring ved hjelp av teater som metode. Aktiviteter i prosjektet er kreativ skriving, teatersport, kunstutstilling, kor og bildeteater. En egen teaterforestilling av og

13 Ikke i betydningen Individuell Plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven.


27

med ungdommene selv ble satt opp i Tønsberg juni 2009. Alle ungdommene skal til høsten starte med å ta opp fag fra videregående skole, men de skal fremdeles ha oppfølging fra prosjektet. Denne oppfølgingen anses som nødvendig for at disse skal komme seg videre.

Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i Vestfold uttaler at prosjektet har bidratt til

”en enorm utvikling for disse ungdommene i den perioden prosjektet har vart”

Tidligere møtte disse ungdommene nesten aldri på tiltak, nå møter tilnærmet 100 %. Ungdommen har selv bedt om å få utvidet dagen. De startet opp med kun noen få timer per dag. Nå er alle tilstede fra kl 9.30-15 hver dag. Det er laget to filmer fra prosjektet og ungdommen fører logg hver dag. Høgskolen i Vestfold gjennomfører en følgevaluering av prosjektet. Prosjektet drives i samarbeid mellom Tønsberg kommune og NAV Tønsberg.

Tiltaket ”UT” er et annet eksempel på hvordan det gjennom alternative aktiviteter kan arbeides for at ungdom som er falt ut, eller som står i fare for å falle ut av videregående opplæring, igjen kan komme tilbake i opplæring eller arbeid. ”UT” i Molde (Møre og Romsdal)

”UT” i Molde dreier seg om tidlig intervensjon, slik at man så tidlig som mulig kan fange opp ungdom som har høyt fravær, og som er i ferd med å falle ut.

Målgruppa er ungdom i alderen 15-25 år (fra høsten 2009 16-25 år) som har falt ut eller holder på å falle ut av videregående opplæring. Ungdommen må ikke oppfylle spesielle kriterier for å delta, og de trenger ikke å ha vært gjennom en kartlegging først.

Målsettingen er å stimulere/ bidra til at ungdom tar egne valg som gjør at de kommer tilbake i arbeid eller utdanning. Prosjektet ønsker å gi et tilbud slik at unge ikke skal falle helt ut, men prosjektet opplever at ungdommen sjelden vil tilbake til ordinær skole.

Eksempler på aktiviteter er:

• Arbeidstrening (biler, båter, motor, vedlikehold, renhold, trearbeid, restaurering, bygging, hage)

• Arbeid i ordinære bedrifter, hos bedrifter som hyrer inn tjenester fra UT • Eller arbeid på UTs eget utstyr (båter med mer er kjøpt inn med støtte fra lokalt

næringsliv)

Prosjektet har tilknyttet seg en snekker som jobber med arbeidstreningen, og en spesialpedagog med erfaring fra psykiske lidelser i videregående skole.

Andre aktiviteter som omfattes av prosjektet:

• Friluftsaktiviteter • Kreative aktiviteter • Datafag • Vekking og henting av ungdom hjemme. • Lunsjfellesskap hver dag, deltakerne lager mat, av og til med hjelp fra kokker • Noen deltakere er på ”delte modeller”, litt på skolen litt hos UT I sistnevnte tilfelle vil ungdommen følge en tilrettelagt læreplan gjennom skolen. Alternativt kan de ta enkeltfag ved videregående skole i Molde. Prosjektet har tett oppfølging av deltakerne i dialog med den enkeltes skole Hvis deltakerne går tilbake til skolen blir de igjen skolens ansvar.

NAV kjøper plasser hos UT, og de bruker UT som en praksisplass. Videre har UT ukentlig kontakt med NAV og faste samarbeidsmøter en gang per måned.

NDU vil til høsten støtte UT som pilotprosjekt.


28

7.8 Planlagte prosjekter I løpet av Rambølls kartlegging har vi identifisert en rekke prosjekter/tiltak eller innsatser som er under planlegging. Dette er prosjekter som mest sannsynlig vil starte opp høsten 2009, og tjener som gode eksempler på målrettet innsats overfor målgruppa. Nordland NAV Nordland vil iverksette et forprosjekt som har en todelt målgruppe: • Tilnærming 1: Ungdom som har falt ut av videregående opplæring og som ikke har fullført

skolegang

• Tilnærming 2: Elever med psykiske helseproblemer

Tilnærming 1 går under arbeidstittelen "Prosjekt 300", som har bakgrunn i at det er 900 personer som står uten fullført videregående opplæring i fylket i dag og ambisjonen er å redusere dette tallet til 300 personer. For tilnærming 2 hentes inspirasjon fra "Studier med støtte". Prosjektet skal skje i nært samarbeid med fylkeskommunen. Særlig har tilnærming 2mange interessenter i fylket, og representanter fra blant annet skole, OT, helsevesen og NAV. Hedmark I Hedmark planlegges prosjektet ”Sysselsetting i Solør”, med oppstart fra høsten 2009. Prosjektet vil være en videreføring av et prosjekt ”Felles ansvar, felles løft” som tidligere ble gjennomført i Åsnes kommune og avsluttet i 2006. Prosjektet vil drives av NAV Åsnes/ Åsnes kommune i samarbeid med NAV-kontorer og øvrige relevante aktører i kommunene Grue og Våler. Prosjektet har til formål å samordne all aktivitet rettet mot ungdom i Solør-regionen. Prosjektet har følgende målsettinger: 1. Utdanning, arbeid og velferd: Bidra til at ungdom i alderen 16-24 år får et meningsfylt

sysselsettingstilbud, enten utdanning eller arbeid og bidra til at de blir selvhjulpne.

2. Bidra til at de som sliter med psykiske problemer og/eller rus så raskt som mulig kommer i

kontakt med de rette instansene

For den det gjelder kan det bli mange personer å forholde seg til i hjelpeapparatet, men tanken er at prosjektet skal lykkes i å innføre rutiner slik at den enkelte skal få én veileder å forholde seg til i NAV. Denne veilederen vil være den som tar saken videre til en nettverksgruppe hvor ulik fagkompetanse skal være samlet. ”Sysselsetting i Solør” har som mål å gi en samlet og styrket innsats for målgruppa. Målet er tidlig innsats, og innsats gjennom hele løpet for å få ungdom tilbake i skole, arbeid eller aktivitet. Planen er å lage en mal for hvordan møte ungdom i NAV. Ved at tre kommuner samarbeider får de en større arena, et større deltakergrunnlag og større tiltaksgrunnlag. I tillegg får de flere arbeidsgivere å spille på. Prosjektet vil i sitt arbeid i sær trekke inn OT, Solør videregående skole, veiledere i NAV og lokale arbeidsgivere. Telemark

I Telemark fylke planlegges det et offensivt tiltak rettet mot ungdom som faller ut av videregående skole. Målsettingen er å reetablere ungdommen i kompetansegivende løp, eller skaffe fast arbeidstilknytning. Det planlegges derfor et senter der ungdommen får praksis i ordinært arbeidsliv kombinert med skoletilknytning. Senteret vil romme et betydelig antall unge. Dette er en satsing som planlegges i Grenland, hvilket inkluderer kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan, mulig med tillegg av kommuner i randsonen. Dette er et befolkningstett område, med et relativt stort antall videregående skoler.


29

Målgruppa er ungdom i aldersgruppen 16 - 25 år. NAV Telemark ser for seg rekruttering av ungdom fra grupper som i dag er mottakere av ytelser fra NAV, og som har behov for aktivitet. Det jobbes også med å motta elever fra videregående skole som står i fare for å falle ut. Det vil også gis tilbud til de uten tilknytning til hverken NAV eller skole. Den overordnede målsettingen er å få så mange som mulig gjennom et kompetansegivende løp, eller få de ut i fast arbeid. Senteret vil først og fremst tilby arbeid i bransje etter ungdommens eget ønske, og tilpasset skolegang for både å forbedre svake fagområder og for å motivere til fortsatt videregående utdanning. Det vil jobbes med kartlegging av ønsker og ressurser hos den enkelte, og legges vekt på mestringsopplevelser, modning og bevisstgjøring og motivering for fortsatt skole. Prosjekteier er NAV, Telemark fylkeskommune og NHO. Det ytes bidrag fra Fylkesmannen, KS og kommunene i form av deltakelse i arbeidsgruppe. Metodeutvikling er en del av prosjektet og det hentes vesentlige bidrag fra allerede eksisterende tiltak i Norge, fra de danske produksjonsskolene og fra den danske EGU-modellen (Ervervs Grunn Utdanning). Grunnelementene er praksisopphold i bedrifter, kombinert med tilbud om spesialundervisning etter individuelle behov. Tett oppfølging, bevisstgjøring, utvikling av kommunikasjonsferdigheter og ansvarliggjøring i forhold til atferd er sentrale stikkord. Aktørene i prosjektet er ikke endelig på plass, men sentrale aktører er næringsliv, NAV og fylkeskommunen. Økonomien er det vanskeligste punktet. Senteret blir av en slik størrelse at det må løses via overføringer fra eksisterende rammer innenfor NAV og fylkeskommunen. Opphold i bedriftene forventes ikke å medføre noen kostnader. Bydel Alna

I bydel Alna i Oslo kommune planlegges det oppstart av et prosjekt som skal være kriminalitetsforebyggende og samtidig et sysselsettings - og integreringsprosjekt. Målet er å utdanne eldre ungdom til å jobbe forebyggende overfor yngre ungdom. Bydelen har mange utfordringer i sammenheng med eldre ungdom som står på siden av samfunnet og som har behov for tiltak hvor de sysselsettes og mottar kompetanseheving. Denne kompetansebyggingen vil kombinere teori og praksis, og de har en avtale med ulike aktører innenfor fagfeltet for gjennomføringen av dette. Opplæringsprogrammet vil være omfattende og går over seks måneder, og én modul vil strekke seg over ett helt år. Opplæringsprogrammet skal gjennomføres i regi av Alnaskolen i samarbeid med prosjektet. Deltakerne vil få tett oppfølging underveis. Foreløpig arbeidstittel er ”Prosjekt X".. Det å trekke deltakerne inn i utviklingen av prosjektet anses som viktig for å forankre tiltaket blant disse. Videre fremhever prosjektleder at det ikke bare er bydel Alna som har behov for tiltak som fokuserer på tidlig intervensjon og som samtidig er rettet mot eldre ungdom. På sikt ønsker de derfor på å utvide prosjektet til å gjelde hele Groruddalen. Prosjektet starter opp i bydel Alna under enhet ungdom og kultur, men vil i prosjektperioden etablere et samarbeid med bydelene Stovner, Bjerke og Grorud for å se på muligheten for utvidelse til et Groruddalsprosjekt. Det jobbes nå med å få på plass finansieringen av prosjektet. NAV er en helt vesentlig aktør i tiltaket, da prosjektets miljøarbeidere (deltakere) sannsynligvis vil være brukere av NAV


30

8. ARBEID MED MÅLGRUPPA INNENFOR ORDINÆRT

OPPFØLGINGSARBEID

Som nevnt i kapittel 5 vil en stor del av arbeidet med målgruppa legges inn i det ordinære arbeidet i NAV, snarere enn å prosjektorganiseres. Som nevnt er det en rekke positive ringvirkninger med en slik organisasjonsform. I sær må det nevnes at dette kan skape en nødvendig kontinuitet i arbeidet, etablering av faste strukturer for samarbeid og sikret innsats/gevinst for målgruppa. Likevel er det mange initiativer og målgrupper som konkurrerer om ressursene i et NAV-kontor, og arbeid med målgruppa av unge kan stå i fare for å bli nedprioritert. For å sikre at arbeidet for ungdom ikke forsvinner i annet ordinært arbeid har det, som vi beskrev i kapittel 7, blitt inngått fylkesvise samarbeidsavtaler mellom NAV og fylkeskommuner/kommuner. Basert på egne vurderinger og prioriteringer i NAV og fylkeskommunen, varierer det hvilke samarbeidsområder fylkene har valgt å legge inn i avtalene. I det følgende presenteres eksempler på hva slike avtaler kan inneholde og hvordan et slikt samarbeid kan defineres:

8.1 Fylkesvis samarbeid for målgruppa

Finnmark NAV Finnmark har få konkrete prosjekter for ungdom i målgruppa, men ungdom er en prioritert målgruppe. Målgruppa er delt i to. For ungdom 16-19 år som har rettigheter i videregående skole er det et utstrakt samarbeid med den lokal OT om å tilby hel eller delvis praksisplass ved bortvalg av skole. Dette samarbeidet blir ansett som svært viktig, i og med at Finnmark ligger på landstoppen når det gjelder elever som ikke fullfører videregående skole på normert tid. Den andre gruppen er ungdom i alderen 20-24 år som gis prioritet ved oppfølging og tilbud på arbeidsmarkedstiltak fra NAVs side. NAV Finnmark har inngått en samarbeidsavtale med Finnmark fylkeskommune ved utdanningsetaten. Denne avtalen omhandler blant annet karriereveiledning hvor målgruppa 16-24 år er sentral. Videre fremhever avtalen blant annet utvikling av felles kunnskaps- og systemforståelse, gjensidige opplæringstiltak og jevnlige møter mellom opplæringssjefen i Finnmark og NAV fylkesdirektør . Avtalen finner sted i form av en fylkesoverordnet partnerskapsavtale, og lokale avtaler mellom NAV-kontorer og videregående skoler.

Videre samarbeider NAV Finnmark både med arbeidsmarkedsbedrifter og utdanningsetaten i fylkeskommunen, uten at det er formalisert ytterligere enn det som er spesifisert i partnerskapsavtalene. Dette samarbeidet gjelder blant annet lærekandidatordningen og avklaringstiltak overfor ungdom.

Troms NAV Troms har inngått en samarbeidsavtale med Troms fylkeskommune og KARRI som representerer opplæringskontorene i Troms innen yrkesfaglig utdanning, om tilbudet: ”Praktisk yrkeskvalifisering”. Dette er en særavtale som bygger på den overordnede samarbeidsavtalen som er inngått mellom Troms fylkeskommune og NAV Troms. Avtalen omhandler utvikling av praksisnære opplæringstilbud innen videregående opplæring. Primærmålgruppa er ungdom som anses å mestre tilbudet ”Praktisk yrkeskvalifisering”. Tilbudet kan også være aktuelt for elever/brukere som av ulike årsaker ikke gjennomfører videregående opplæring. Avtalen har til hensikt å oppfylle NAVs ungdoms- og oppfølgingsgaranti. Fokuset rettes mot feilvalg og frafall i videregående opplæring. Avtalen synliggjør partenes rolles og rutiner i tilbudet. Avtalen må også ses i sammenheng med andre særavtaler for ungdomsgruppen, og særlig nevnes avtale om ”Rutiner i opplæringstjenesten”.

Oppland


31

Fellesrundskriv fra 1995, mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, kommunal- og arbeidsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, regulerer samarbeid og ansvarsfordeling mellom NAV, kommune og fylkeskommune når det gjelder OT. I Oppland er det inngått en samarbeidsavtale mellom NAV Oppland og Oppland fylkeskommune som spesifiserer hvordan dette samarbeidet skal være. Intensjonen med avtalen er å samordne kommunale, statlige og fylkeskommunale instanser som i dag har delansvar for ungdom i OTs målgruppe. Avtalen spesifiser hvilke oppgaver OT har, hvilket ansvar NAV har og hvilke oppgaver fylkesopplæringssjefen i fylket skal gjennomføre. Arbeidsdelingen reguleres lokalt via lokale intensjonsavtaler. De lokale avtalene angir også hvilke representanter som skal inngå i samarbeidet fra de ulike etatene. De lokale intensjonsavtalene gjennomgås kontinuerlig. Akershus I Akershus har fylkeskommunen ved OT en avtale med NAV Akershus om at ungdom med opplæringsrett skal kunne benytte seg av tiltak via NAV. Samarbeidet er blant annet strukturert gjennom faste møtepunkter. Et eksempel er Bærum kommune, hvor relevante parter samarbeider på jevnlig basis. Dette samarbeidet finner blant annet sted i form av et møte første mandag hver måned. Det er OT-koordinator som innkaller til dette møtet. Partene som inngår er representanter fra de to største yrkesfaglige skolene og en skole med kombinert yrkes- og allmenne fag , leder av Utekontakten, prosjektansvarlig for Ung i Jobb, og NAV. I dette møtet diskuteres elever som har falt ut eller står i fare for å falle ut, og så vurderes det hva som er relevant å sette i verk av tiltak for den enkelte I tillegg organiseres ytterligere ett møte, første onsdag i måneden. Møtet finner sted hos Utekontakten, og det er NAV, alle feltarbeidere fra Utekontakten og OT-koordinator som deltar. I dette møtet diskuteres status for ungdommer i tiltak, eventuelt behov for oppfølging. Fra 2005-2007 gjennomførte Akershus fylkeskommune prosjektet "Karriere Akershus" som var en del av Utdanningsdirektoratets forsøksprosjekt, og som også inkluderte prosjekter i Nordland og Telemark. Formålet med dette prosjektet var å utvikle forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om karriereveiledning i et livslangt læringsperspektiv.14 Dette fant sted gjennom økt samhandling med aktuelle aktører for å sikre bedre organisering, mer relevant innhold og økt kompetanse i veiledningstjenesten. De viktigste samarbeidspartnere i ”Karriere Akershus” var fagopplæringen, opplæringskontor, servicesentrene for voksenopplæring, OT, NHO, NAV, Høgskolen i Akershus, Ungt entreprenørskap og Oslo kommune .15 Hedmark I Hedmark kommune er samarbeidsavtalen om oppfølging av ungdom som avbryter videregående opplæring ett av flere hovedområder i den overordnede samarbeidsavtalen mellom fylkeskommune og NAV. Målgruppa for avtalen er OTs målgruppe, og partene skal i fellesskap sørge for at ungdom får tilbud om opplæring, arbeid eller annen aktivitet. Avtalen spesifiserer hva som er fylkeskommunen ved OT sitt ansvar, hva som er NAVs ansvar og hva som er oppgaver som bør løses i fellesskap. I tilknytning til denne samarbeidsavtalen arbeides det målrettet med målgruppa ved samtlige NAV-kontorer i fylket. Innsats for målgruppa inngår i stor grad som en integrert del av ordinært oppfølgingsarbeid i NAV. I likhet med Hedmark,er arbeidet med målgruppa integrert i ordinært arbeid også i Sør-Trøndelag. Her kan NAV vise til stor aktivitet og sterkt fokus på ungdomsrettet arbeid. NAV Telemark kan også vise til et stort antall iverksatte innsatser for målgruppa. Det er også her utarbeidet en samarbeidsavtale mellom NAV og fylkeskommunen. Avtalen har fire hovedområder, hvor ungdom er ett hovedområde

14 Nifu Step rapport 11/2008: Jorunn Spord Borgen, Nils Vibe og Rannveig Røste: “Karriere Akershus” 15 Ibid.


32

Ungdomssatsingen gis prioritet, og dette synliggjøres blant annet med at NAV Telemark har ansatt en prosjektleder i 100 % stilling for å drive denne satsingen. Til høsten planlegges en dialogkonferanse for beslutningstakere i fylket. Formålet med denne konferansen er å skape en ny giv for ungdomssatsning. Fylket har som mål om gjennomstrømming på 95 % i videregående opplæring, mot65 % i dag.

8.2 Konkrete eksempler på organisering og arbeid med målgruppa i NAV-kontoret

I det påfølgende presenteres noen eksempler på hvordan man konkret kan organisere seg og arbeide på NAV-kontornivå for å sikre at målgruppa gis nødvendig prioritet.

NAV Østbyen, Trondheim kommune

NAV Østbyen har per i dag utviklet flere tiltak i forbindelse med Ungdomssatsingen. Organisatorisk har NAV Østbyen opprettet et eget ungdomsteam på 6 personer som følger opp alle under 30 år med utvidet bistandsbehov, uansett ytelse. Teamet består av tverrfaglig kompetanse samt kompetanse på rus og psykiatri. Veilederne i teamet har redusert saksportefølje sammenlignet med øvrige veiledere og jobber i tett samarbeid med oppfølgings- og veiledningslos, kvalifiseringsprogrammet og rådgivende overlege. Alle nye saker blir drøftet i teamet før en tar stilling til tiltak og stønad. Tett oppfølging er viktig. I tillegg er teamet koblet opp mot ressurspersoner med solid fagkompetanse som bistår/ rådgir veilederne i ungdomsteamet. I teamet er det stort fokus på god oversikt, tett oppfølging og riktig tiltak. Videre har de utviklet et aksjonsteam. Aksjonsteamet har faste møtepunkter med ansatte fra NAV, barne- og familietjenesten, helse- og velferdstjenesten og fylkeskommunen v/rådgiver på en videregående skole. Aksjonsteamet startet våren 2008 og retter seg spesielt for ungdom mellom 16 og 18 år som har falt ut av skolen eller er i faresonen til å falle ut av skolen. Målet er at disse personene skal komme ut i praksisplass. Aksjonsteamet har jevnlig oppfølging av deltakeren i forhold til utviklingen og har fokus på riktig vei videre for den enkelte, enten dette er videre skolegang, arbeidstrening hos ordinær bedrift, attføring, tiltak gjennom kvalifiseringsprogrammet eller en uføreytelse. (Aksjonsteam er nå opprettet i alle de 4 NAV-kontorene i Trondheim) Østbyen er også med i en relativt nyopprettet samarbeidsgruppe med fylkeskommunen der en ser på muligheter for de med yrkesfaglig studieretning som faller ut av studiet. NAV Kristiansund: Ungdomsteam

NAV Arbeid og Sosial i Kristiansund hadde et Ungdomsmottak tidligere. Nå når NAV-kontoret er åpent er de i ferd med å etablere et eget ungdomsteam; 16-24 år. Her skal det arbeides med å utvikle metodikk, og teamet vil bestå av 6 personer. Formålet med denne organiseringen er å gi ungdomsgruppen ekstra fokus, og NAV-lederen uttaler følgende:

”Ungdomsarbeid skal ikke drukne i det store NAVet.”

Ungdomsteamet skal utvikle egne tiltak og identifisere hva det er behov for å starte opp i kommunen. Kristiansund kommune har valgt å ha et spesielt fokus på ungdom i førstelinja i NAV og de tror de kan hente ut mye ved en slik organisering når det gjelder å oppnå resultater. De omtaler dette arbeidet som en langsiktig satsning. NAV-lederen ser klare fordeler med en slik organisering sammenlignet med ren prosjektorganisering:

”Det er en fordel å kutte på antall prosjektorganiserte innsatser, de er ofte problematiske og det heftes usikkerhet til varighet, midler osv.”

I planene for organiseringen av Ungdomsteamet fremheves det at Ungdomsteamet skal16

• møte alle ungdommer på en trygg og ansvarliggjørende måte og stimulere til arbeid,

16 Presentasjon av NAV Kristiansund, Intern organisering, 14.04.2009.


33

skolegang, aktivitet, trivsel og deltakelse i samfunn. • være en kreativ samarbeidspart for barn og ungdom. Samarbeidet må også inneholde

aktiviteter som på en individuelt tilpasset måte understøtter veien til et godt og spennende liv.

• følge ungdommer noe lengre enn andre mottakssaker. Grensesnitt mot oppfølgingsteamet gjennomgås i forbindelse med innplassering av personell i teamene.

Det blir fremhevet at Ungdomsteamet skal være en betydelig kompetanse i NAV og i lokalsamfunnet for øvrig.

Videre understrekes det at OT bør trekkes inn i et forpliktende samarbeid.

NAV Tromsø: Ungdomsteam

Ved NAV Tromsø startet de opp et ungdomsteam høsten 2008. Teamet består av to saksbehandlere/veileder fra NAV Arbeid Tromsø og kuratorer fra sosialtjenesten som jobber med ungdom.

Målet med deres arbeid er å kunne tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. Ungdomsteamet går sammen i møter med ungdommene og tar opp problemstillinger etter behov. De drøfter forslag til det som kan være gode tiltak for den enkelte. Det gjennomføres dessuten ukentlige samarbeidsmøter med sosialtjenesten for å ta opp aktuelle saker. Møtene med de unge/brukerne gjennomføres enten av NAV-veileder eller sosialkurator alene, eller i samarbeid. Hvem som deltar eller leder møtet vil avhenge av den enkelte ungdoms behov.

Ungdomsteamet benytter ordinære NAV-tiltak.

NAV Kristiansand: Ung-etat

Ung-etat er et samarbeidsprosjekt mellom NAV og sosialtjenesten i Kristiansand kommune. Alle mellom 18 – 25 år som søker sosial bistand fra kommunen må henvende seg til NAV Kristiansand ved Ung-etat. Ung-etat i Kristiansand kommune er en etablert organisasjonsform med flere underprosjekter for målgruppa 18-25 år. Eksempler på underprosjekter er: • Samarbeidsprosjekt med politiet( ”18+”) • Samarbeidsprosjekt med næringslivet - samarbeid mellom OT, videregående skoler og

næringsliv. Det tilbys teoretisk opplæring og praksis for unge som har falt ut av skole, og praksis i ordinære bedrifter, blant annet gjennom sesongjobb om sommeren (”sommerjobbprosjektet”, hvor hensikten blant annet er å forebygge kriminalitet) og videre oppfølging i høst-og vårprosjekt.

Ung-etat involverer sosial-, arbeids-, og trygdefeltet, og integrerer arbeid på de tre feltene for mottakerne, uavhengig hva slags stønad/ ytelse deltakerne mottar. Ung-etat har eksistert og drevet sitt arbeid i ca 10 år. De fremhever at de er de eneste i landet som har jobbet på den måten over tid. Arbeidet finansieres med midler både fra NAV og kommunen.


34

9. KARTLEGGINGSMATRISE MED OVERSIKT OVER UNGDOMSPROSJEKTER/ - TILTAK

9.1 Lavterskel

Fylke og

kommune

Kontaktperson /-

sted

Prosjekttittel

og -eier

NAVs

rolle

Samarbeidsparter

og type involvering

Målgruppe

og antall

deltakere Målsettinger og resultat Metodikk Aktiviteter

Type

finansiering

Møre og Romsdal - Halsa, Ringdal og Surnadal

NAV Surnadal (70 32 08 00)

“Ungdom i aktivitet” NAV og Surnadal vgs

Prosjekteier sammen med Surnadal vgs

Tiltaksbedriften Trollheim vekst AS og Surnadal vgs

16-21 som har falt ut av vgs 10 til 12 deltakere

Målsetting: Få deltakerne i aktivitet Resultat: Ikke kjent

Arbeidstrening. Øve opp sosiale ferdigheter

NAV og Surnadal vgs finansierer

Nordland - Brønnøy

Per Martin Orvik, PL "Ungdom i Svevet" i Brønnøy

Bo- /hybeloppfølging under "Ungdom i Svevet" Fylkesmannen i Nordland og Brønnøy kommune

Utsatte unge voksne i alderen 16-25+ 4 på boligoppfølging. 12-15 på hybeloppfølging.

Målsetting: Gi unge med startvansker i livet hjelp til å mestre bosituasjon. Unngå kostbare, passive tiltak. Resultat: Ikke kjent

Helhetstenking. Brukerstyrt. Treffer brukere på flere steder.Tilby hjelp før problemer blir alvorlige.

Ta utgangspunkt i deltakernes eksisterende bosted, integreres i miljøet rundt. "Booppfølging" - tett oppfølging. "Hybeloppfølging" - mindre tett.

Prosjektmidler fra Ungdom i Svevet



"Ny kurs" under "Ungdom i Svevet" Fylkesmannen i Nordland og Brønnøy kommune

Sosialtjenesten (snart NAV) bidrar med arbeidskraft og tiltak. Har kontakt med brukere.

Personer 18 år og oppover med rusproblemer (narkomane). Flest mellom 20-35.

Målsetting: Komme i kontakt med målgruppa og få dem over i arbeid eller annen aktivitet. Ikke mål om rusfrihet. Resultat: 100% måloppnåelse når gjelder å få kontakt. Mange blir rusfrie selv om ikke uttalt mål. 4/5 i jobb og mestrer bosituasjonen.

Helhetstenking. Brukerstyrt. Treffer brukere på flere steder.

Representanter fra involverte etater drar på aktivitetsturer med brukerne 2-3 døgn. Får innsikt i de egentlige problemene. Bedrer samarbeid mellom etatene. Deretter finne tjenester.

Prosjektmidler fra Ungdom i Svevet


35

Fylke og

kommune

Kontaktperson /-

sted

Prosjekttittel

og -eier

NAVs

rolle

Samarbeidsparter

og type involvering

Målgruppe

og antall


Type

finansiering

Oslo Kjersti Kleiven, Prosjektleder Nav Ung

"NAVUng 16 – 24" Nav Grorud

Prosjektet/ satsningen er initiert og drevet av Nav Grorud & Stovner

Spesielt NAV-konsulenter og OT. Også Los, nav-psykologer, bydelstiltak; FRIK (fritid med kompetanse), SALTO (sammen for et tryggere Oslo), bestillerenheten, ruskonsulent, politiet, helsestasjon for ungdom, foreldre, ute-team, barnevern, sosialkontor. Prøver å få dialog med utdanningsetaten i Oslo. Skjer ofte ikke noe med drop-outs fra utdanningsetatens side før sommeren. Mange vil faktisk tilbake til skolen. Vi hjelper til å sortere hvem det passer for å gå tilbake, hvem ikke.

Personer mellom 16-24 som har droppet ut av skolen. Startet med dem under 20. Ikke bare rus. 16 deltakere (mai 09)

Målsetting: Vid målsetning om å unngå at ungdom blir sosialklienter. Få deltakerne tilbake i skole, jobb eller kombinasjon av de to. Resultat: 4 deltakere i intern jobbklubb. 2 av disse har fått praksisplass, registrering gjenstår. 1 av deltakerne i intern jobbklubb er i utslusingsfasen fra psykiatrisk avdeling. 1 deltaker er ikke selv aktiv i prosjektet og kontakten går i hovedsak gjennom foreldrene. 5 deltakere i prosjektet har vært i jobbklubben to ganger, for å få oppfølging i perioder mellom andre tiltak. Til sammen 18 deltakere har hatt plass i intern jobbklubb. Noe tilbud om lese og skriveopplæring. Flere har hatt tilbud om interessekartlegging med mer.

Fanger opp unge som ikke benytter seg av tilbud. Skreddersøm. Ikke oppmøteplikt. Jobber noen ganger gjennom foreldre.

Oppsøker unge hjemme. Jobber med motivasjonsprosess. Kjøper skreddersydde tiltak. Eksempler er 10 plasser i attføringsbedrift (Rehabil) med en ungdomskonsulent. Kartlegging, intern og ekstern praksis, psykolog, undervisning, hjelp til dyslektikere, kartlegge læringsproblemer hos innvanvdere.

Finansiert av NAV Grorud (er et statlig NAV-prosjekt)

Rogaland "Jobbresept" Samarbeid psyk.klinikk, NAV

For unge under 30 år. Målgr er de som er under psykiatrisk behandling, men det er ikke et spesielt fokus på overgangen mellom skole og arbeid.

Lavterskel behandling og tiltak parallelt.


36

Fylke og

kommune

Kontaktperson /-

sted

Prosjekttittel

og -eier

NAVs

rolle

Samarbeidsparter

og type involvering

Målgruppe

og antall


Type

finansiering

Telemark - Bamble

"Frisk Bris" Henviser deltakere og deltar prosjektets kjerneteam. Finansierer en 60 % som skal jobbe i senteret

Samarbeidsprosjekt mellom helseregionen, Bamble rehabiliteringsintergrerte senter, NAV, Bamble kommune

Ungdom som har falt ut av VGS - en av tre målgr. Ofte ungdom med psykiske lidelser av en eller annen form.

Målsetting: Frisk Bris skal skape en forpliktende samhandlingsarena mellom kommunen, fastlegene, NAV og sykehuset for å etablere individuelle og optimale tiltak i samarbeid med brukeren for å oppnå økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Resultat: Ikke kjent.

Prosjektet kjennetegnes - lavterskeltilbud hvor læring, aktivitet og mestring står sentralt. På bakgr av individuelle planer fastsettes mål i samarbeid med bruker. Mestringsprogrammene er individbasert, men aktivitetene foregår i grupper. Varigheten på tiltakene vil variere etter behov.

NAV har gått gjennom sine lister over ungdom som er på passive ytelser og gjort et utvalg av 10-15 ungdom som får et 12 ukers motivasjonskurs ved Frisk Bris. Motivasjonskurs - motivering for mange felt i livet, men det er også knytta opp mot motivering for VGS; kontakt opp mot OT, VGS osv.

Tilskudd fra RER - Regional enhet Rehabilitering, Bamble kommune, NAV

Vestfold - Holmestrand

Heidi Frantzen ”Mestringsveier til jobb – rus og psykiatri" NAV Holmestrand

Prosjekteier Psykisk helsetjeneste i kommunen

Ungdom opp til 30 år med rus- og har psykiske helseproblemer.

Målsetting: Å få ungdom som ruser seg ut i aktivitet for å få dem videre til rusavvenning/behandlig. Resultat: Ikke kjent.

Fokusere på helheten, og arbeide med den enkeltes behov. Resiliens og løsningsfokusert terapi.

Tiltak i regi av Nav og lavterskeltilbud som kommunen har å tilby. For eksempel arbeidstrening på småbruk.

Prosjektleder lønnes gjennom midler fra nasjonal strategiplan for psykisk helse.


37

9.2 Midtterskel

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier

NAVs rolle Samarbeidsparte

r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere

Målsettinger og resultat Metodikk Aktiviteter Type

finansierin

g

Akershus - Bærum

Jan Erik Vestnes PL

"Ung i jobb" Selvstendig prosj under Mølla kompetansesenter -> kommunalt foretak i Bærum

I møter og ved formalisering av praksisplasser/tiltak for deltakerne i Ung i Jobb.

Månedlig møter med OT, NAV, rådgivere ved VGSer og Utekontakt – gjennomgang av ungd i faresonen.Også samarb Bærum Næringsråd, politi, barnevern, bedrifter

Ungdom som har droppet ut av skole, flertallet har ikke elevstatus.Rettighetselever/Ungdomsgarantien (16-25 år), men hovedsakelig elever VGS 16-19 år 190 deltakere siden oppstart 07, nå 42 stk under oppfølging

Målsetting: Nå flest mulig av ungdom i målgr. Utvikle modeller; fremme ungdom sin tro på egne ressurser og matche disse mot utd. og arbeidsliv. Ikke gjøre arbeid så attraktivt at utdanning ikke er aktuelt Resultat: Gått bra med mange, mangler konkrete tall. En del har kommet tilbake i skole. Gjennom praksisplass, vise at dette er attraktive arbeidsplasser hvor man trenger utdanning.

Fremskaffelse av praksisplass og oppfølging av deltakerne ute i praksis

Først startet som et ”bemanningsbyrå”, få dem ut i jobb. Arbeidsmarkedet har dalt; gått over til å fremskaffe praksisplass og oppfølging

I 2008; Midler fra Bærum kommune, HUSK, og Østnorsk kompetansesenter (tot innvilget 2, 4 mill). Tidligere også midler fra Fylkesk Oslo/Akersh. For 2009 er det søkt om midler fra enda flere hold. NB! Har ikke siste oppdatering på innvilgelse.


38

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Buskerud - Drammen

Katrine Christiansen

"Prosjekt 1824" Drammen kommune

NAV er med i prosjektgruppa (initierer tverrfaglig samarbeid, kvalitetssikrer daglige prosesser rundt brukerne, metode- og fagutvikling).

Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, NAV Drammen Arbeid og Fylkesmannen i Buskerud

Sosialhjelpsmottakere 18-24 år

Målsetting: Halvere antallet unge sosialhjelpsmottakere i alderen 18 til 24 år innen prosjektavslutning ved utgangen av 2009. Resultat: Delevaluering sept 2008: 31 færre klienter og 12 færre på full stønad. Økonomisk reduksjon i stønadsutbetalinger på kr 1 423 351.

Koordinerende team. "LØFT metodikk" - veiledning individuelt eller i grupper, individuell plan. Jobbe i et forebyggende perspektiv og for skreddersydd, målrettet oppfølging.

Formidle unge sosialhjelpsmottakere inn i arbeid, aktivitet eller utdanning ut fra egne motiver og behov

Ekstern finansiering ( IMDI). Restfinansiering av Drammen kommune og partnere.

Buskerud - Ringerike, Lier og Nedre Eiker

Magne Skålvik, Fylkesmannen i Buskerud

"Ungdom som faller mellom to stoler" Fylkesmannen i Buskerud, NAV, fylkesutdanningssjefen, fylkesordfører, ordførere i de tre kommunene

Deleier Fylkesmannen i Buskerud, NAV, fylkesutdanningssjefen, fylkesordfører, ordførere i de tre kommunene er i styringsgruppe.

Personer mellom 15 og 24 år som er i ferd med å falle ut av skole eller utdanning Starter høst 2009

Målsetting: Flere ungdom ut i varig arbeid, utdanning eller aktivitet. Kartlegge hindringer i system og i regelverk. Resultat: Prosjektet startet mai 2009, første deltakere inn i prosjektet høst 2009

Økt samhandling mellom etater

Arbeidsgrupper skal opprettes i de tre kommunene og sørge for bedre samarbeid mot målgruppa. Ellers bruke eksisterende tiltak.

Styringsgruppa deler på lønnsutgiftene til prosjektleder. Ordinære, eksisterende tiltak skal benyttes i arbeidet; vil ikke bli ekstra driftutgifter.


39

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Hedmark - Hamar

Turid Torgersen

"Jobbkarusell" NAV Hamar

Prosjekteier EU-prosjekt samarbeid med NAV-Hamar og OT

16-21 år (Ots målgruppe) 20 plasser per år

Målsetting: Bygge opp erfaring, viten, sluses inn i opplæring igjen eller ut i aktivitet Resultat: Mange har søkt seg inn til videregående opplæring til kommende år. Evaluering skal settes i gang og eksakte tall oppgis ikke.

De prøver seg ut i 3 yrker ila året og kursing i tillegg. Suksess via tett oppfølging, og god introduksjonsfase

Bevisstgjøring for å komme i arbeid og yrkesvalg; mål å komme tilbake til skole eller i arbeid. Kommer an på hvor den enkelte er; noen kan trenge bare arbeidspraksis,mens andre også trenger teoretisk undervisning.

Finansiering via EU-midler, NAV-Hamar er eier o

Hordaland Jan Bertil Heilund

Forprosjekt til "Studier med støtte" ved Kyrre skole NAV Hordaland

Prosjekteier Samarbeidsprosjekt mellom NAV, Kyrre skole og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB)

Elever ved Kyrre vgs som ønsker akademisk utdannelse og der prosjektet kan bidra for å stå i utdanningsløpet. 8 til 9 deltakere

Målsetting: Gjøre deltakerne kjent med universitetet Resultat: 3-4 elever har søkt høyere utdanning

Elevene drar på besøk på studiested, får veiledning i studievalg med mer for å få hjelp i overgangen til høyere utdanning.

NAV finansierer

Hordaland - Kvam

Rune Håvard Hansen, NAV Hordaland

"Sysselsetting av unge rusmisbrukere" Kvam kommune

Initiert av Kvam kommune, drives i samarbeid med NAV Kvam.

Målsetting: Sysselsetting av unge rusmisbrukere. Resultat: Ikke kjent


40

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Møre og Romsdal - Molde

Sigurd Hungnes, PL

"UT- Ungdomstiltak " UT A/S. Får støtte fra Helsedirektoratet, NDU mm.

NAV kjøper praksisplasser i prosjektet. NDU støtter prosjektet som pilotprosjekt fra høsten.

Tett samarbeid med skolen (lærere og OT) som signaliserer hvem som er i ferd med å falle ut. Friomsorgen (samfunnstjeneste), barnevernet, barne- og familieavdelingen i kommunen (ppt, barnevern) rekrutterer også deltakere. NAV kjøper praksisplasser i prosjektet.

15-25 (fra høsten 2009 16-25) som har falt ut eller holder på å falle ut av VGS. 5 til 6 deltakere

Målsetting: Bidra til at ungdom tar egne valg som gjør at de kommer tilbake til arbeid eller utdanning. Fange opp ungdom tidlig. Resultat: Akseptert blant ungdom å være deltaker i prosjektet. Unge tar kontakt med prosjektet på eget initiativ.

Brukermedvirkning, frivillighet, lite styrende. Relasjonsbygging. Positiv holdning til ungdom.

Fange opp ungdom tidlig i uformelle tiltak som f eks fritidsaktiviteter; og så sluse dem tilbake til skole og arbeid. Arbeidstrening i ordinær bedrift eller internt i prosjektet. Vidt spekter av friluftsaktiviteter. Kreative aktiviteter. Vekker og henter deltakere hjemme. Noen deltakere er på ”delte modeller”, deltid på skolen og deltid hos oss.

Prosjektmidlertidl fra Helsedirektoratet (Styrkmidler), nå NDU til lønns- og driftsmidler.UT valgt ut av NDU som pilotprosjekt fra høsten. Kjøp av plasser lokalt: NAV betaler tiltaksplasser. Kommunen ved Sosialtjenesten (nå NAV) og Barnevern betaler stykkplasser. Skolen (fylkeskommunen) kjøper årsplasser.


41

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Møre og Romsdal - Kristiansand

Kristiansund kommune

"Levende vågen" Kristiansand kommune

NAV trukket inn i div samarbeid, hvordan samarbeidet skal være fremover planlegges nå

Samarbeid mellom kommune, VGS og NAV. Kommunen har 1 stilling og litt ad hoc organisering fra år til år

Ungdom 13-20 år i Krsund kommune, flertallet: 16-18 år. Eksistert i 6 år, gjsnittlig elevmengde på 10 elever pr. år. Inneværende skoleår - 18 elever

Målsetting: Ungdom som har behov for strukturering og habilitering - dyktiggjøring for skolegang, praksisplass el ordinært arbeid. Resultat: Ikke kjent

En alternativ skoledag som skal virke strukturerende - lavterskeltilbud – fokus på det elementære, tilstedeværelse og etterrettelighet. Arbeidsavklaring. Praktisk-mestringsorienterte tiltak

Utprøving i ulikt håndverk; mye gjennom samarbeid med Nordmøre Museum, samarbeid med håndverkere i praksisperioder, ifm. Ungt Entrepenørskap – ungdomsbedrifter

Kristiansund kommune, og fylkeskommunen gj bruk av OT ved VGS

Nordland - Sortland

Ingolf S. Markussen

"Mellomlanding for ungdom i svevet" Fylkesmannen i Nordland

Samarbeidspartner. Med i styringsgruppa for Ungdom i svevet og i prosjektgruppa for "Mellomlanding ". Stiller med tiltak og tiltaksmidler.

NAV, Barnevern, helsesøstre, rus, psykiatri, vgs (OT og lærere), ungdomsskole, leger, kulturetaten, politi, konfliktråd, BUP jobber alle med enkeltpersoner der det er relevant. Samarbeidspartene er også med i prosjektgruppe der generelle temaer diskuteres. Deltakere har tatt del i aktiviteter med frivillige organsisasjoner som Husflidslaget, Røde Kors, idrettsklubber. Del av Ungdom i Svevet under Fylkesmannen i Nordland. Og ”17-23” i regi av barne og

Personer mellom 15-25 (noen ganger yngre) som har falt ut av skolen eller står i fare for å falle ut. Foreldre. 20-25 deltakere

Målsetting: Kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer ovenfor ungdom i sviktsonen. Skape system- og holdningsendringer så unge slipper å gå fra kontor til kontor for å få oppfølging. Tett oppfølging, ansvarsgrupper og individuell plan. Resultat: Oppnådd et mye tettere samarbeid mellom etater. Flere deltakere ut i skole eller jobb. Ikke tall.

Fleksibilitet. Individuell tilpasning. Brukermedvirkning. Passe på at regelverket ikke hindrer for helhetlig oppfølging.

Opprettet et felles kontor/hus som ungdom kan oppsøke hvis de vil ha hjelp. Gruppesamtaler for ungdom og for foreldre. Boligsosial oppfølging. Fritidstilbud. Arbeidsoppfølging.

Lønninger dekkes av prosjektmidler gjennom ”Ungdom i svevet” og ”17-23”. Tiltak over NAVs ordinære tiltaksbudsjett. Fattigdomsmidler fra Barne og likestillingsdepartementet og NAV til deltakere i spesielle situasjoner.


42

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

likestillingsdepartementet.


43

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Nordland - Sortland

Bente Torbjørnsen, NAV Sortland / Jostain Bastiansen i Sortland kommune.

"Snu i døra" NAV (NAV tatt initiativ opp mot Sortland kommune)

Prosjekteier Kommunen skaffer praksisplasser.

18-29 utenfor jobb og utdanning (melder seg hos NAV eller blir kalt inn av prosjektet) Ca 10 deltakere (juni 2009). Blir flere fremover

Målsetting: Målgruppe komme i aktivitet. Resultat: Startet mai 2009. Unge allerede ute i

Kartleggingssamtale. Tett oppfølging.

Ungdom som søker sos.stønad kan gå rett ut i aktivitet, til praksisplasser som står klare. Får avslag på sosialstønad hvis ikke vil ta imot jobb. Arbeidspraksis innen park, vedlikehold. Fra høsten også skole, helsevesen, bibliotek. Individstønad fra NAV. Kontaktperson i kommunen har jevnlige møter med arbeidsledere.

Ordinære tiltaksmidler fra NAV. Kontaktperson ansatt i kommunen.


44

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Nord-Trøndelag - Stjørdak

Karl-Johan Johansen/Geir Hyrve

”Integrering av mennesker med psykiske problemer" - et delprosjekt i Interregprosjektet TiSIP ved HIST

Samarbeid i form av samarbeidsmøter for tiltaksutvikling og evaluering/brukerundersøkelser

OT i videregående skole, ungdomskontakten i Stjørdal kommune, sosial og omsorg og Distrikts Psykiatrisk Senter Stjørdal inngår i dette samarbeidsprosjektet. Også nært samarb nært samarbeid med NAV- Nord-Trøndelag og Mental helse Nord-Trøndelag. Østersund kommune i Sverige.

Ungd 16 - 26 år med psykososiale vansker/ problemer og som har behov for tett oppfølging fra ulike instanser Startet mars 09

Målsetting: Få til en bedre samordning og kompetanseutvikling i forhold til alle arbeids, sysselsettings- og aktivitetstilbudene som finnes i Stjørdal overfor målgruppen for prosjektet. Resultat: Ikke kjent

Finne fram til hvordan man kan ivareta et helhetlig perspektiv i forbindelse med aktivisering, rehabilitering av mennesker med psykiske problemer, slik at også sosiale aktiviteter utenom selve arbeidstiden kan dras nytte av i forbindelse med integrering i skole og arbeidsliv.

Kartlegging/evaluering av eksisterende tiltak for målgruppa. Utvikling av et samordnet tilbud for målgr m vekt på integrering i arbeid og skole (fritidsaktiviteter og booppfölging vil også inngå) Videreutvikling av brukermedvirkning med utgpkt i ungdgr innenfor Mental helse Erfaringsutveksling med Østersund kommune gjennom nettverkssamlinger og kurs

Interergemidler samt medfinanansiering fra Sjtørdal kommune

Nord-Trøndelag - Verran

Anita Ullstad ”Tilbud til alle – en ungdomssatsing i Verran” NAV Verran

Prosjekteier OT, Ungdomsskole, videregående skole/fylkeskommune, privat næringsliv (Jekta, kommunal arbeidsmarkedsbedrift), politisk nivå i kommunen, ungdomsråd, helsesøster

Ungdom som faller utenfor eller står i fare for å falle utenfor ordinært skoleløp. Personer med eller uten kontakt med hjelpeapparat.

Målsetting: Redusere skjult arbeidsledighet blant unge og frafall fra videregående skole. Forebygge og avhjelpe sosiale problemer. Resultat: Ikke kjent.

Prosjektmedarbeider som skal jobbe aktivt inn i ungdomsmiljøet, og bidra til å rekruttere ungdommene inn til hjelpeapparatet/ prosjektet. Kontakte unge alledere på ungdomsskolen.

NAV finansierer


45

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Oppland Hadeland

NAV Gran arbeid v/Tone Elisabeth Andersen/Sven Erland Sandin

Ungdomslos og prosjektet "En bedre hverdag" NAV Gran arbeid. Kommunene inviteres inn i prosjektet

NAV finansierer og leder.

Samarbeid mellom arbeidgivere, barnevernet, kommunen, NAV etc.

ungdom mellom 16 – 24 år, førsteprioritet har ungdom 16 – 19 år

Målsetting: Hovedmålet er å få ungdom i aktivitet med tiltak, skole eller arbeid. Redusere ungdomsledigheten og ungdom som er i passivitet. Utvikle bedre samhandlingsrelasjoner med skolemyndigheter og kommunale instanser i forhold til arbeidet med ungdom. Utviklingen av samarbeidsrelasjoner og det metodiske arbeidet vil gi et godt fundament for arbeidet med denne gruppen i forbindelse med NAV etablering i 2009. Resultat: Ikke kjent

Tett oppfølging i henhold til behov som den enkelte har. Det kan være nødvendig å reise hjem og hente ungdom for å komme i gang med tiltak/aktivitet. Relasjonsforebyggende tiltak for å bygge nettverk for ungdommen er viktig. Det handler mye om å bygge opp tillitsforhold. For noen vil prosessen ta lang tid. Det er viktig å komme inn tidlig med tiltak. Tett samarbeid med OT og kommunale instanser. Det er nytt at NAV kan bruke så mye arbeidskrevende metodikk på oppfølging av enkelte ungdom. Ungdomskontakten har en sentral rolle som støttespiller, motivator, praktisk tilrettelegger og rollemodell. Muligheter for helhetlige løsninger og bedre tverretatlig samarbeid er viktige gevinster ved prosjektet

Arbeidspraksis NAV har finansiert stillingen som prosjektleder. Det er tatt opp med kommune om deling av kostnadene i prosjektet


46

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Oppland - Lillehammer

OPUS Lillehammer v/Rune Flodstrøm (prosjektleder)

”Framtida er nå” Oppland fylkeskommune og NAV Oppland

Prosjektet er finansiert av NAV-midler, og en person er frikjøpt fra OPUS Lillehammer, og jobber som tilrettelegger.

Samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og NAV.

Målgruppa er elever i alderen 16-21 år, og sosialklienter i alderen 18-25 år. 10-15 deltakere

Målsetting: Motvirke ”drop out” i form av rusproblematikk og psykososiale vansker, og unngå en tilværelse på passive stønader. Resultat: Ikke kjent.

Gi ungdom mulighet til å prøve ut interesser og anlegg innenfor ulike yrkesområder, både på Lillehammer Produkter AS eller i ekstern praksis. Veilede hver enkelt i forhold til praktisk kompetanseheving. Tettere og mer langsiktig og helhetlig oppfølging av den enkelte. Hovedfokus er at læring og menneskelig vekst skjer i relasjoner. Hjelp til å se sammenhenger mellom atferd og resultater. Formulere et mål. Kontinuerlig tilbakemeldinger. Veilede og informere om arbeidsmarked, jobbsøking, kommunikasjon og personlige kvalifikasjoner

Å bidra til realkompetanseheving og personlig vekst gjennom deltagelse på en arena der det er fokus på mestring og individuell erfaringsbasert læring. Motivere for senere gjenopptagelse av nødvendig skolegang, komme ut i arbeidslivet eller få en avklaring i forhold til hensiktsmessige tiltak som kan føre til meningsfull aktivitet

Finansiering av prosjektet delt mellom Fylkeskommunen, de videregående skolene og NAV


47

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Oslo Lasse Kavli "Riverside" Oslo kommune

Henviser deltakere, yter ordinære stønader i forbindelse med praksisplass

Drives av Oslo kommune, både NAV og OT henviser deltakere hit. Åpent for ungdommer fra hele Oslo.

Ungdom 16-22 år som står utenfor skole og arbeidsliv. Inntil 40 stk, fordelt på 4 ulike kurs

Målsetting: Kompetanseheving og bistand til å avklare veien videre. Resultat: Ikke kjent.

Selvstendiggjøre ungdom via kombinasjon av arbeidstrening/praksisplass og veiledning

Deltakere kan være i arbeidspraksis innen web, IKT, video eller catering.

Tiltaket finansieres av Oslo kommune (Handlingsplan for Oslo Indre Øst) og Barne- og likestillingsdepartementet.

Oslo - Bydel Østensjø

Grete Torgersen, Bydel Østensjø

"JA du kan" NAV Østensjø og sosialtjenesetn i bydelen

PL nr 1 jobber v NAV Østensjø, NDU bidrar med midler

PL nr 2 jobber i tiltakssenteret i sosialtj, 1 PM i barnevernstj, 1 PM i Utekontakten, 1 PM i Skullerud Aktivitetshus. Også samarb m ungdomsskole, VGS, OT, politi.

Risikoutsatte barn og unge 12-24 år - i fare for å utvikle rusrelaterte problemer eller på annen måte står i fare for å bli marginalisert. 15-20 stk (har bare tatt inn deltakere siden april/mai 09)

Målsetting: bydelen skal styrke innsatsen overfor risikoutsatte barn og unge, for å redusere og forebygge rusrelaterte probl. Barn og unge skal bli møtt med ”at du kan noe”. Systemnivå: bidra til bedre samordning/samarbeid. Individnivå: utvikle og utprøve metoder/tiltak for målgr. som fungerer. Resultat: For tidlig, har bare hatt deltakere siden april 09. Planen er å la prosj vare i 3 år.

Delmål; 1 Tidlig

identifikasjon av risikosatte barn og unge. 2 Tidlig

intervensjon; barn og unge i målgr skal få et tilrettelagt oppfølging og tiltak. 3 NAV-

delen; risikoutsatte barn og unge skal være i utdanning, arbeid eller annen aktivitet. 4 Hjelpeapparatet skal være koordinator og samordnet. Prosjektet skal bidra med økt kunnskap og kompetanse om målgr, og også om hvordan jobbe for bedre samordning/samarbeid

Vil samarbeide med det ordinære

hjelpeapparatet - la det bli en del av det ordinære. Se helheten; familie, skole, arbeid, fritid -> grundig kartlegging. IP, eller en annen type skriftlig plan. Bruke nettverket av familie ++ rundt den enkelte. Målsetting om 1 kontaktpers og tett oppfølging av den enkelte. 10-15 deltakere på hver PM/PL

NDU bidrar med midler, prosjektmidler fra H-dir (Tidlig intervensjonsmidler), fra H-dir via fylkesmannen (Stryk)


48

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Rogaland - Utgangspunkt i Sandnes men dekker hele Rogaland

Eddi Eidsvåg "Pøbelprosjektet" Privat firma (AS)

Vi blir sett på som en type arbeid med bistand-modell, det er NAV som søker ungdommen inn til oss. Ungdommen får individstønad fra NAV inntil de er ute i ordinær jobb.

NAV og arbeidsgivere. God dialog og systematisk samarbeid med NAV, vi møtes1 gang i måneden, og NAV har også hospitert hos oss. Vi er begeistret for NAV!

Målgruppe er ungdom i alderen 15-25 falt ut eller valgt å stå utenfor skolen. 4 kull à 12 deltakere

Målsetting: Bygge opplevelse av egenverdi og selvtillit. Jobbe med arbeidslivets regler, å komme presis og være rusfri. Dette går over 6 uker og da går deltakerne til skole eller jobb. Vi følger dem opp i inntil 2 år, 1 oppfølger har ansvar for 12 ungdommer. Det er å få ungdom tilbake til å virke i samfunnet, enten på skole eller jobb. Bare i Rogaland har vi over 400 arbeidsgivere som har sagt ja til å samarbeide med Pøbelprosjektet. Resultat: 58 deltagere 3 sluttet, 5 utvist. 1 til soning, 7 skrevet ut som suksess (av disse 3 til rusbehandling 3 til skole 1 jobb uten oppfølging)

Motivasjonsarbeid, nettverk, arbeidspraksis. Konsekvenspedagogikk.

Begynner med en inntakssamtale, den er ganske tøff. De neste 6 ukene jobber vi med sunt folkevett og gruppepsykoterapi, og så har vi en ansatt som er ute og ser etter arbeidsgivere og arbeidsgivere kommer også inn i kurset og selger seg selv. Så søker ungdommen jobb og kommer på jobbintervju, til nå har alle fått jobb. Alle får en pøbelfadder på arbeidsplassen, og arbeidsgiver betaler en liten sum til Pøbelprosjektet. De første 6 månedene er gjerne arbeidspraksis med støtte fra NAV, så går de over i ordinær jobb, både med og uten lønnstilskudd. Det er så oppfølging i inntil 23 ½ mnd fra vår side, da bygger vi på familie og sosiale nettverk. 7 ansatte i Pøbelprosjektet per i dag.

Vi finansieres med 2/3 fra NAV og 1/3 støtte fra diverse departementer og diverse private sponsorer. Vi er et ideelt AS.


49

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Rogaland - Klepp og Time kommune

"Snu i døren" for unge, nye sosialhjelpsmottakere i Klepp og Time kommune, 18-21 år.

Hvis de blir vurdert som aktuelle for arbeid av sosialkontoret, Ubyråkratisk; man avgjør raskt om personen kan komme ut i arbeid. Henvises fra sosialkontoret.

Hvis vurdert som i målgruppa blir de kjørt fysisk til arbeidsplass; Jæren industripark. Varighet på arbeidet er 3 mnd. Jæren industripark er en arbeidsmarkedsbedrift i regi av NAV.

Rogaland - Haugesund

Samuel Svenden, NAV Haugesund

"Prosjekt Bil" Det private næringsliv med mer.

Ungdom mellom 18 – 25 år som sliter med adferdsproblematikk ofte sammen med rus og psykiske lidelser

Målsetting: Restaurere ungdom gjennom å restaurere biler. Resultat: Ikke kjent

Tett oppfølging. Individuell plan. LØFT metoden brukes aktivt for å finne fram til ressursene til den enkelte deltaker. Få fram mestringsfølelsen til den enkelte deltaker og å skape positive aktiviteter gjennom samhandling med andre.

Prosjektet kjøper inn biler som totalrenoveres. Den enkelte deltaker skoleres i sveising, metallarbeid, montering, demontering, sandblåsing og innkjøp av diverse deler.


50

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Troms - Tromsø

Ellen Fossbakk Børsen (PL)/Eirinn Ytreberg

"Unge utenfor" NAV, sentralt initiert tiltak, prosjektleder ansatt på prosjektmidler

Prosjekteier Sosialtjenesten, OT i Troms fylkeskommune, avdeling for kultur og idrett i Tromsø kommune, Arbeidstrenignsgruppa i Tromsø kommune, Utekontkakten, koordinerende team, Motorsport.

Ungdom som faller utenom skole, arbeid og ordinære tiltak gjennom NAV . Per d.d. ca 7 deltakere i en avd i Tromsø kommune og 5 i en arbeidstreningsgr i Tromsø kommune

Målsetting: Fokus på å motivere til utdanning eller komme i arbeid. Resultat: Ikke kjent

Arbeidsutprøving, arbeidstrening

Arbeidspraksis eller jobb med lønnstilskudd. Ett av tiltakene har skriftlig norskkurs for flere deltagere pga dårlige skriveferdigheter og leseforståelse.

NAV betaler lønn gjennom lønnsstilskudd eller individstønad til deltagerne. Tiltaksarrangørene får lønnstilskudd eller driftstilskudd fra NAV for å bekoste hele eller deler av tiltaket. Tromsø kommune stiller med en ansatt som har med seg deltagere i Arbeidstreningsgruppa til ulike arbeidsoppdrag i kommunen.


51

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Troms - Tromsø

Rannveig Methi, NAV Troms

”Fokus på fremtida” NAV Tromsø arbeid og trygd i samarbeid med Tromsø kommune (rus- og psykiatrienheten, sosialtjenesten, behandlingsapparatet). Tromsø Gestaltsenter er tiltaksarrangør.

Unge under 35 år med moderate eller alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med andre problemer

Målsetting: Ikke kjent Resultat: 2 deltakere over i andre tiltak. 1 har flyttet. De resterende i individuelt tilpasset oppfølging av kursveileder v/Tromsø Gestaltsenter.

Fokus på økt mestringskompetanse, relasjonsbygging, individuell oppfølging. Oppfølging i praksis ("Supported Employment"-metode).

Arbeidspraksis med oppfølging. Avklaring, veiledning, kompetansekartlegging, utarbeidelse av handlingsplaner evt. individuell plan.

Troms - Nordreisa

NAV Nordreisa "Kreativt verksted" NAV

Prosjekteier NAV trygd/arbeid/sosialtjenesten i kommunene Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa og Kåfjord. Tiltaksarrangør er Nordtro AS.

18-35 år med rus-/psykiske helseproblemer

Målsetting: Tilbakeføre deltakerne til arbeid/aktivitet helt eller delvis. Resultat: Ikke kjent.

Tett oppfølging, individuell tilpasning.

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). Aktiviteter er fysisk aktivitet, friluftsliv, kjøkken, håndarbeid, it, sykkelreparasjon, snekring med mer.

Finansiering av plassene over NAVs tiltaksbudsjett

Troms - Finnsnes

NAV Lennvik "Kreativt verksted" NAV

Prosjekteier Spleiselag mellom kommune og NAV Lennvik, Mitra AS er tiltaksarrangør.

18-35 år med rus-/psykiske helseproblemer

Målsetting: Tilbakeføre deltakerne til arbeid/aktivitet helt eller delvis. Resultat: Ikke kjent.

Tett oppfølging, individuell tilpasning.

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). Aktiviteter er forefallende arbeid i kommunen, som f.eks parkarbeid.

Spleiselag mellom kommune og NAV Lennvik


52

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g

Vest-Agder - Kristiansand

Perry Helmundsen

"18+" NAV og kristiansand kommune

Samarbeidsprosjekt UngEtat og politiet

Personer 18 – 25 år, bosatt i Kristiansand kommune, som er i politiets varetekt etter en kriminell handling.

Målsetting: Få flere unge i fengsel til å benytte hjelpesystemet og de virkemidler som finnes innenfor NAV og det kommunale systemet. Resultat: Ikke kjent.

Bygge tillit over tid. Kontakte unge i fengsel, inspirere og veilede dem til å benytte NAVs og kommunens tilbud.

Midler til prosjektet ble bevilget gjennom Kriminalforbyggende råd, Krimkoordinator og Ung-etat. Ordinaære midler benyttes til tiltak.


Terje Madsen "Tiltaksplass med oppfølging i bedrift" Kristiansand kommune

Bedrifter som benyttes er blant annet Berhus gård, Hennig-Olsen IS, parkvesenet, Riko, Fretex

Målsetting: Utplassere ungdom med oppfølgning i bedrifter. Resultat: Ikke kjent.

Tett oppfølging Utplassering i bedrift Finansieres med kommunale midler, men NAV bidrar med individstønad til bruker og tilskudd til arbeidsgiver.


53

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g


Reidar Sagen Riko-samarbeid NAV dekker hospiteringsutgivter

Riko står for arbeidstrening og oppfølging

Unge med rus- eller psykiske problemer, noen har falt ut av skolen, noen er fra kriminelle miljøer. Ca fem deltakere

Målsetting: Få deltakerne over i skole, arbeid eller ordinære tiltak. Resultat: Siden 2006 har 13 av 44 deltakere kommet over i skole, arbeid eller ordinære tiltak.

Tett oppfølging Arbeidspraksis og oppfølging i Riko- privat bedrift som driver med forfallende arbeid, maling, rydding, snikkering og oppussing av kommunale bygg, hus og leiligheter

NAV UngEtat har inngått avtale med Riko om dekning av hospiteringsutgifter på kr 3.000,- pr. måned pr. bruker. Midler som brukes til å dekke utgiftene til oppfølging (hospiteringsplass/praksisplass) kommer fra NAV Arbeid (arbeidsgiver tilskudd) og ungdomspakke midler.


54

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g


"Sommerjobbprosjekt" NAV UngEtat

Prosjekteier Ungdomsteamet, Barneverntjenesten, Flyktningetjenesten, LOS og Ester stiftelse bidratt med rekruttering. Arbeidsgivere og tiltaksarrangører: Parkvesenet – Kristiansand kommune, Hennig Olsen Is, Hotell Norge, Caledonian Hotell, Quart festival, private personer (eldre som trengte hjelp), DuViTo m.m.

Ungdom i alderen 16-22 år med liten eller manglende arbeidserfaring. De har falt ut av vgs. og/eller vært eller er i kontakt med barnevernet eller sosialtjenesten.

Målsetting: Tilby arbeidstrening til ungdom med liten eller manglende arbeidserfaring. Redusere kriminalitet, vold og rusmisbruk i sommermånedene. Resultat: Ikke tallfestet, men gode tilakemeldinger fra ungdom og arbeidsgivere

Både gruppemetode (utvikler egenskaper som samarbeidsevne og ansvarlighet) og individuelt opplegg (mer rom for tilrettelegging og integrering).

Arbeidstrening som skal fungere som en sosial arena og utfordre ungdommene på det å samarbeide med andre mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

Ungdommen lønnes gjennom kommunens lønnssystem.


"Høstprosjekter" NAV UngEtat

Prosjekteier Stiftelsen ”Livsglede for eldre” bidratt med kurs

Ungdom som har deltatt i sommerjobbprosjektet som også er i skole eller annen aktivitet (skal supplere, ikke erstatte annen aktivitet). 19 deltakere (2008)

Målsetting: Gi unge arbeidserfaring og mulighet til å tjene egne penger, samt lære rutiner og fylle fritiden men noe meningsfullt. Forebygge drop-out. Resultat: Ikke tallfestet, men gode tilakemeldinger fra ungdom og arbeidsgivere




55

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel

og -eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansierin

g


"Vårprosjekt" NAV UngEtat

Prosjekteier Bedrifter er arbeidsgivere

Ungdom som har deltatt i sommerjobbprosjektet som også er i skole eller annen aktivitet (skal supplere, ikke erstatte annen aktivitet). 15 deltakere

Målsetting: Gi unge arbeidserfaring og mulighet til å tjene egne penger, samt lære rutiner og fylle fritiden men noe meningsfullt. Forebygge drop-out. Resultat: Ikke tallfestet, men gode tilakemeldinger fra ungdom og arbeidsgivere



Vestfold - Larvik

Hilde Haugum Spesialtilpassede tiltaksplasser NAV

Prosjekteier 18-24 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntekstevne, mange fremmedspråklige. 40 tiltaksplasser

Tett oppføling, fokus på å gi deltakerne kunnskap, bl.a om kosthold, helse og personlig økonomi.

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Testing av lese- og skrivevansker og tilby kompetansetiltak/utdanning til den enkelte. Dette gjelder både grunnskole og videregående skoles nivå. Ungdommene skal følges opp tett – samtaler, hjemmebesøk el turer i nærmiljøet

Ordinære tiltaksmidler fra NAV

Vestfold - Tønsberg

Marianne Gran "Jeg tør" NAV

Prosjekteier SPLINT AS, Fønix Kompetansenett AS, DPS Tønsberg, Psykiatriteamet Tønsberg kommune

Personer 18-27 som ikke klarer å nyttiggjøre seg eksisterende tiltak. Til dels store psykiske vansker.

Målsetting: Opparbeide mestringstro blant deltakerne. Alle ungdommene skal til høsten starte med å ta opp fag fra videregående. Resultat: Fra å stort sett aldri ha møtt på tiltak, møter alle deltakerne nå tilnærmet 100 %

Teater som metode. Mange roller som skal fylles, og det er plass til alle.

Lage teater


56

9.3 Direkte arbeids-eller utdanningsrettede tiltak

Fylke og

kommune

Kontaktpe

rson/-sted

Prosjekttittel og

-eier


r og type

involvering

Målgruppe og

antall deltakere


finansiering

Akershus - Asker

Hanne Halvorsen, Modus

"Modus arbeid og opplæring" Asker kommune, en kommunal avd. Har vart i ca 13 år.

NAV henviser og gir praksisplassmidler

OT Asker/Bærum og NAV. Begge henviser. Hovedsakelig skal henvisning gå via OT, men noen brukere reg seg hos NAV og da er NAV henviser (via OT)

16 år og oppover, men flertallet er 16-25 år (rettighetselever). Tilbud til de uten skoletilbud eller ordinært arbeid. 35-40 plasser intern arbeidstrening, 15 plasser ekstern arbeidstrening

Målsetting (16-25 år): videreføres til skole, arbeid eller annet varig tiltak. Resultat: Vellykka. Deltakere får raskt plass, er veldig fornøyd, har en utvikling, mestring/styrket selvfølesle. Ingen kvantitative resultater oppgitt.

Arbeidstrening og oppfølging

Arbeidstrening internt i 9 arbeidsgr; gjenbruksbudtikk med tilhørende snekker og elektronikkverksted som setter i stad det som skal selges, rammeverksted, vaskeri, reparasjon av klær, antinedrift, vedlikeholdsgr/vaktmesteroppg. Eksternt benyttes ulike bedrifter, alt etter behov/ønsker.

Hovedsakelig Asker kommune som finansierer, men får praksisplassmidler fra NAV


57

Akershus - Øvre og Nedre Romerike

PL Rune Johannesen, Hvam VGS

"Bortvalg frafall og veien tilbake til skole og utdanning" Hvam VGS

Henviser og foretar oppfølgingssamtaler med deltakere, samt yter ordinær individstønad m.m. til deltakere, samt ordinært driftstilskudd til Hvam VGS

Både NAV og OT henviser kandidater. I tillegg samarbeides det med PPT, BUP, Akershus fylkeskommune, rådgivere og karriereveiledere fra flere VGS på Øvre og Nedre Romerike, Karriere Akershus (fylkeskommunalt prosjekt for å redusere frafall og feilvalg i VGS), lærling- og praksiskandidatansvarlig fra Øvre Romerike (tilknyttet fylkeskommunen), Høgskolen i Akershus (HiAk)

Primært ungdom i alderen 16-24 år med rettigheter i VGS, men det utvises fleksibilitet mht. inntak 10-15 deltakere.

Målsetting: Tilbakeføring til skole, utdanning, lære eller jobb. Gi deltakerne tro på at samfunnet trenger dem. Resultat: Prosjektet rapporterer halvårlig til Akershus fylkeskommune. Skoleåret 2008/2009: Av 4 deltakere skal 3 stk. tilbake til skole eller lærlingeplass, 1 har sluttet i løpet av perioden.

Praktisk rettet arbeid på skolens område i kombinasjon med samtaler, fysisk og sosial trening, blant annet sammen med skoleklasse for elever med psykisk funksjonsnedsettelse ved Hvam VGS. Prosjektleder definerer det som et "tilbud uten terskel" - deltakere skal kunne startte omgående, uten lange byråkratiske prosesser

Praktisk arbeid, for eksempel arbeid på skolens besøksgår og gårdsbutikk, snekring, arbeid med hest, gartneri, drift og vedlikehold, bibiliotek og kantine, samt samtaler, holdningsskapende arbeid og fysisk trening i form av Pilates og yoga. Enkelte deltakere følger noe undervisning i videregående fag og går opp til privatisteksamen.

Akershus fylkeskommune, samt driftstilskudd fra NAV for den enkelte deltaker

Akershus - Lørenskog

Fredrik Mortensen, NAV Tiltak Oslo og Akershus

Jobbklubb ”Ut i jobb” (AMP-kurs) NAV

Oppdragsgiver/ bestiller

Tiltaksarrangør leverer tjenesten i hht. bestilling fra NAV.

Ungdom i alderen 19-24 år

Målsetting: Overgang til arbeid Resultat: Ikke kjent

Basert på jobbklubbkonseptet, gruppebasert metodikk med rom for individuell tilpasning, Fokus på motivasjon og veiledning.

50-50-kombinasjon av teori og praksis, bl.a. opplæring i IKT og utforming av personlig handlingsplan.

Ordinære tiltaksmidler


58

Aust-Agder PL Håvard Forsdal

"Byggkompetanse" Aust-Agder fylkeskommune og NAV

Gir midler. Ukentlig kontakt med UNGteam/NAV

Samarbeid mellom NAV og OT, som sammen henviser deltakere. NAV lager tiltak ved bekymringsmelding. Rådgivning fra Blakstad vgs. ved behov. Bedrifter gir praksisplasser.

Ungdom med opplæringsrett, men som ikke bruker den. De har som regel vært innom vgs. en eller flere ganger. 10 deltakere.

Målsetting: Få deltakerne tilbake til vanlig skole eller ut i lærekontrakt/jobb. Resultat: 8 av 10 går tilbake til vanlig skole, ut i lærekontrakt eller ut i jobb

Åpen tone om veiledning, gi råd når det trengs. Tilpasse opplegget til den enkelte.

Realkompetansevurdering "light": kartlegge hva som gjenstår for å formalisere deltakernes utdanning, følge læreplanen i faget kombinert med praktisk arbeid.

Den teoretiske opplæringen dekkes av fylkeskommunens tilskudd, resten dekkes som et arbeidsmarkedstiltak av NAV.

Aust-Agder Øystein Evensen, NAV Aust-Agder

"Industrikompetanse" Aust-Agder fylkeskommune og NAV

Bidrar med midler Samarbeid mellom NAV og OT. Bedrifter gir praksisplasser.

Ungdom med opplæringsrett, men som ikke bruker den. De har som regel vært innom vgs. en eller flere ganger

Målsetting: Få deltakerne tilbake til vanlig skole eller ut i lærekontrakt/jobb. Resultat: Ikke kjent

Gi råd og veiledning. Individuelt tilpasset opplegg.

Realkompetansevurdering "light": kartlegge hva som gjenstår for å formalisere deltakernes utdanning, følge læreplanen i faget kombinert med praktisk arbeid.

Den teoretiske opplæringen dekkes av fylkeskommunens tilskudd, resten dekkes som et arbeidsmarkedstiltak av NAV.


"NYMO-samarbeid" Aust-Agder fylkeskommune og NAV

Formidler tiltaksdeltakere med mekanisk bakgr

Fagopplæringstjenesten og OTEK har det administrative ansvar for at kontrakter inngås. Regionalavdelingen fra fylkeskommune delfinansierer. Nymo er tiltaksarrangør.

Personer opptil 25 år som er arbeidssøkere i NAV, samt unge som fremdeles er elever i VGS og trenger praksis. 16 deltakere.

Målsetting: Få arbeidssøkere i NAV ut i arbeid. Hindre drop-out. Resultat: Stort utbytte for NAVs deltakere. Elever fra vgs har hatt lite utbytte. De ser at NAVs deltakere får penger, og fristes til å slutte på skolen og gå over på ytelser fra NAV. Vuderer å ta elever i vgs ut av prosjektet.

Hver deltaker skal avklares i forkant av deltakelse og det skal utarbeides handlingsplan / IOP /kompetanseplan.

Tilby arbeidspraksis i ordinær bedrift

Finansiering delt mellom Regionalutvikling, Nymo, Fagopplæringstjenesten og NAV Aust-Agder.

Aust-Agder - Grimstad

Øystein Evensen, NAV Aust-Agder

"AMO-kurs" NAV Grimstad

Prosjekteier Hovedsakelig personer 19-24 år med opplæringsrett

Målsetting: Gi deltakerne arbeidserfaring Resultat: Ikke kjent

Opplæring i ulike felter knyttet til arbeidslivet.

Praksis i ekstern bedrift samt noen arbeidsplasser internt i prosjektet.



59


AMO-kurs "Båtbygger" NAV

Prosjekteier Opplæringskontoret for teknologifag i Agder (OTEK Agder). Privat kursleverandør

Lærlinger innen bygg- og fritidsbåtbransjen som blir oppsagt som i forbindelse med finanskrisen. 20 deltakere.

Målsetting: Deltakerne fullfører lærlingperioden eller lærekandidatperioden på normert tid og får papirene de trenger. Resultat: Ikke kjent

Individuelt tilpasset opplæring i samsvar med den enkeltes faglige nivå og behov.

Opplæring i form av samlinger på skolen og studiegrupper på bedrift eller andre steder.


Buskerud - Ål og Hol

Astrid Haug, Hol kommune

"Vinn-vinn" NAV Buskerud, Ås kommune, Hol kommune

Prosjektet utfyller NAV ved å tilby oppfølging som NAV ikke har ressurser til.

OT brukt prosjektet mye. Samarbeid med NAV etter at OT ikke har funnet løsning.

Innbyggere i Ål og Hol utenom skole/ arbeid. Tre grupper: ungdom, personer med rusproblemer og personer med psykiske helseproblemer. 33 til videreformidling. 15 personer til oppfølging over tid, hvorav 6 unge. Dette er over to år.

Målsetting: Deltakerne skal komme i arbeid Resultat: Prosjektet avsluttes august 09. En stilling i hver kommune skal opprettes og fortsette arbeidet.

Se brukeren, mer enn grupper. Fokus på mestring; finne ut hva som fungerer og bruke det videre.

Samtale. Deretter kanaliseres videre til andre etater. Ikke overta eksisterende oppgaver i etatene. Finne praksisplasser til ungdom og følge opp. Hospiteringsavtaler ute hos arbeidsgivere.

Prosjektmidler over to år fra NAV Buskerud, de lokale trygdekontorene samt de to kommunene dekker PL-stilling. Øremerkede psykiatrimidler og tiltaksmidler fra NAV.

Hordaland - Fitjar

Rune Håvard Hansen, NAV Hordaland

"Fleksibel opplæring" NAV

Prosjekteier Elever ved yrkesfaglige studieretninger i Fitjar

Målsetting: Ikke kjent Resultat: Ikke kjent

Finne alternative veier til å ta fagprøve på yrkesfaglige studieretninger

Hordaland - Bergen

Bjarte Bisheim Årstad vgs Samarbeidspartner Samarbeid med NAV (spesielt i overgangen mellom skole og arbeid), PPT, OT, Fagopplæringskontoret i Hordaland. Sosial og helseetat i en del tilfeller. Etablerer ofte ansvarsgruppe.

Elever ved Årstad vgs som er innsøkt på særskilt grunnlag. Elever med høyt fravær, rusproblemer eller andre tegn på at de er i ferd med å falle ut av skolen. 56 deltakere

Målsetting: Gi sosial og faglig kompetanse slik at deltakerne er kapable til å søke seg en assistent- eller hjelpepleierjobb. Resultat: Svært høy andel av de som fullfører opplegget får videre opplæring i en bedrift eller velger å gå over i ordinær skole. Ca 20 % kommer ikke i gang.

Jobber etter en konsekvenspedagogisk tenkning. Skape læring (faglig og sosial) i en praksissituasjon.

Ca halvparten av tiden utplassering i bedrift med oppfølging . Prøver å kanalisere videre til en lærlingeordning.

Finansiering over skolens driftsbudsjett.


60

Møre og Romsdal - Ålesund og 11 andre kommuner på nordre Sunnmøre

PL Tove Marø, fylkesskolesjefen

“Koordinering av tiltak retta mot ungdom” Møre og Romsdag fylkeskommune ved fylkesutdanningsdirektøren er oppdragsgiver

Initiativ av fylkesskolesjefen, NAV, VGSene, OT.

NAV TO4, NAV Sykkylven, OT Sykkylven, OT Ålesund

Ungdom i gruppa 16-21 år som faller ut av skole/opplæring/arbeid

Målsetting: Bidra til at de 295 OT-ungdommane på Nordre Sunnmøre skal komme tilbake til opplæring eller arbeid. Rutiner for samarbeid mellom kommune/NAV/OT skal utarbeides og vedtas i hver kommune. Alle kommunene skal ha etablert tiltak til ungdom i målgruppa. Resultat: Ikke kjent

Mer variert tilrettelegging og fange opp tidlig

Møter mellom aktørene for å bedre samarbeidsrutiner. Bruke lokalpresse for å informere og tilbud til ungdom i kommunene.

Ressurser fra alle aktører som er inne.

Møre og Romsdal - Sykkylven

NAV Sykkylven “Fra stafettløp til lagspill”. Prosjekt under “Fra ord til handling”

Finansierer tiltak. Gi bistand på områder som ikke har med skole å gjøre, viktig for helhetstenkning.

Vgs/ OT, ungdomsskole, NAV, næringslivet

Elever i ungdomsskole og vgs i ferd med å falle ut. Yrkesfaglige studieretninger.

Målsetting: Deltakerne skal gjennomføre vgs. Få til gode samarbeidsstrukturer for å fange opp elever på vei til å falle ut. Resultat: Flere deltakere har fått lærlingekontrakt. Noen har fått fagbrev, Kjenner ikke til tall.

Helhetstenkning Rådgivning i ungdomsskolen om utdanningsvalg. Få innblikk i tilbudet på vgs, tilgang til verkstedet på skolen mm. Oppfølging på vgs. Praksis i bedrift ut fra læreplan.

Prosjektmidler fra staten gjennom "Fra ord til handling". Utgifter til opplæring dekkes av fylkeskommunen. Tiltaksmidler fra NAV og kommunen.



Arbeidstrening under "Ungdom i svevet" Fylkesmannen i Nordland og Brønnøy kommune

Dekker arbeidstrening.

16-25+. Deltakerne er ute av VGS. De fleste falt ut før fullført løp. 7-9 plasser. Kontinuerlig opptak. 18-20 deltakere pr år.

Målsetting: Få deltakerne ut i arbeid/ utdanning. Resultat: I 2007 ca 75-85 % måloppnåelse. I 2008: 15 av 17 ut i utdanning eller arbeid.

Helhetstenking. Brukerstyrt. Treffer brukere på flere steder.Tilby hjelp før problemer blir alvorlige.

Gi veiledning/selvinnsikt i arbeidssituasjonen. Arbeidspraksis i ordinære bedrifter, ikke vernet bedrift.

Prosjektmidler fra Ungdom i Svevet. Driftsmidler fra NAV for å dekke arbeidstrening. En liten andel kommunale midler også til arbeidstrening.


61

Nord-Trøndelag - Verdal

Sidsel Dahl Bjørgvik, Aker Piping Technology AS, Verdal

"Bøy av" Aker Piping

Henviser deltakere og er ellers aktivt med. Holdt presentasjon for ansatte v Aker, deltar i møter etc. Deltar m IA-kontakt, veiledere

Opplæringskontoret/OTEK og NAV - største bridragsyterne. OTEK identifiserer hvilken kompetanse den enkelte trenger påfyll innen, NAV henviser deltakere. Kommunen vanskelig å engasjere. Før oppstart utfordra Aker NAV, NHO, Verdal kommune, N-tr.l fylkeskommune.

Ungdom ; 18-26 år, gjennomsnittsalder 18 år. Ulik bakgr; droppet ut av skole, bakgrunn fra barnevern, noe rus, kriminalitet. 7 stk (alle gutter nå). Prosj kjørt i 1 år.

Målsetting: ”Fra kaos til fagbrev”. Ikke bedriften som skal ha suksess, men den enkelte. Derfor ikke konkrete mål. Forventning om 3 av 7 skal lykkes. Resultat: Tok inn 7 stk i sep 08, av de har 3 falt ut, 2 nye inn og 1 falt av. 3 stk over på normal lærlingeløp; formalisert slik at de har tatt tverrfaglig eksamen. Lærlingetid for disse i Aker. 2 resterende deltakere fortsetter m praksis i Aker, klargjøring til lærlingetid.

Langsiktig arbeid. Deltakerne rett ut i produksjon, med nødvendig opplæring. Påfyll av teori for de som er klar for det, samarbeid m VGS. Klargjøring til ordinært lærlingeløp.

Arbeidpraksis, opplæring og teoriundervisning. "Bøy av" har skapt en lærende organisasjon. Etter 1 år vurderes det om kandidat er klar for ordinært lærlingeløp, hvis ikke videre praksis. NB: Det tas ikke inn nye deltakere for høsten 09.

FARVE i NAV og Arbeidsmiljøfondet i NHO

Nord-Trøndelag- Hele fylket

Herdis Floan "Flere gjennom" N-Trøndel fylkeskommune

For noen av av VGS/underprosjektene er NAV en samarbeidspart. NAV har vært trukket inn i arbeidsgr og refgr for prosjektet/delprosjekter

Fylkeskommune, kommuner, OT, VGS, NAV, bedrifter mv.

Ots målgruppe 16-21 år

Redusere antallet elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring til 10 % (I dag 15 %), og samtidig halvere antallet som blir stående med stryk til 4 % (i dag 8 %). Disse målene skal videregående opplæring nå innen høsten 2012.

Tiltak i prosjektet kan sorteres under kategoriene: • overgang grunnskole – videregående skole • tiltak i videregående skole • tiltak i overgang skole – bedrift. • styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø i lærebedrifter (eget prosjekt i fylket for økt bruk av lærek.ordningen) • flere fylkeskommunale læreplasser

Fylkeskommunen har gått ut til alle vgs i fylket, alle skoler får midler til å satse for å forhindre frafall. I sum dreier prosjektene seg som f eks: Informasjonsveiledning, veiledning; hindre feilvalg av studier. Hvordan tilrettelegge for elever psykiske helseproblemer; noe er i behandling og noen må redusere skolegangen i perioder. Mer kompetanse for personalet innen psykisk helse.

Fylkeskommunale midler


62

Oppland - Valdres

Leder for sosialtjenesten Bjørg Lie (pl)

”Ungdomsprosjektet i Sør-Aurdal" - forprosjekt til "Ungdomsprosjektet" Sør-Aurdal kommune

Nav Valdres. Kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord- Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal. Valdres Vidaregåande skule. NAV Valdres blir stående som vert for prosjektet med personal- og budsjettansvar

Ses i sammenheng i antifrafallprosjektet i Valdres. Prosjektveileder fra Østnorsk kompetansesenter. Videregående skole sin rolle er å ”fange opp” enkelt elever. OT hjelper ungdom som ikke har søkt eller tatt imot skoleplass. NAV trygd, NAV arbeid og Sør- Aurdal kommune å prioritere oppfølgingsarbeidet med målgruppen. Initiativet til forprosjektet kom fra Valdres VGS og dette kan anses som et suksesskriterium -> skaper større eierskap enn NAV-initierte prosjekter (iflg fylkeskoord).

Målgruppe 15-21 år, kke fullført VGS, ikke i arbeidsforhold. Står i fare for å falle ut av VGS. Potensielt også 10.klasse. Eksta fokus på hybelboere. 22 deltakere

Målsetting: Elevene skal delta i utdanning, arbeid eller aktivitet. Vi ønsker å beholde elevene i VGS. Forebygge rus og spilleavhengighet. Resultat: Av 22 deltagere har 9 sluttet. 3 takket nei til å delta. I gruppa er det ingen frafall fra vgs. 10 er i arbeid. 7 er i annen aktivitet. 6 har gjennomført kartlegging. 6 har individuell plan. 4 i behandling av spes.helsetjenesten.

Kombinasjona av eksisterende tiltak og metoder. De har brukt miljøarbeider, søkt om midler til flere.

Kartlegging, helse og fysisk aktivitet, nettverksmøter, fritidsaktiviteter ("Ung i Valdres", ungdomsklubb, idrettslag, musikkgrupper, teatergrupper, ulike arrangement og frivillige organisasjoner, støttekontakt), agresjonsmestring

Tilskudd til prosjektet fra Sosial og helsedirektoratet, Øst Norsk Kompetansesenter, Oppland fylkeskommune og NAV. De har søkt om budsjett for 3 år (09-12)

Oslo/ Akershus Hilde Jappe Skjærmoen, NAV Jobbservice Oslo

”Praksisbasert opplæring VG2 byggteknikk”/ "Skole på byggeplass" NAV

Prosjekteier NAV Tiltak Oslo og Akershus, NAV Jobbservice Oslo og Veidekke (leverandør av tiltaket).

unge arbeidssøkere i alderen 19-30 år som har falt ut av videregående skole. Også åpent for langtidsledige, innvandrere m.m. 20 deltakere.

Målsetting: Kompetanse på Vg2 byggteknikk-nivå og senere lærlingeplass. Resultat: 2009: 12 av 20 fått lærlingeplass. Erfaringen tilsier at mellom 12-15 av 20 får lærlingeplass.

Kombinasjon skole/ praksis. Allminnelig skolepedagogikk med fokus på aktiv involvering av deltakerne. Strenge krav til oppmøte.

1 dag teori, 4 dager praksis per uke. Teoriundervisning nært knyttet til praksis, fokus på oppgaveløsing,, refleksjon og egenevaluering.

Ordinære tiltaksmidler


63

Rogaland - Stavanger

"Jobbklubb og jobbverksted" NAV eller kommunen som driver disse eller kjøper fra eksterne leverandører

Ofte i samarbeid med kommunen.

18-25 år Øremerka denne aldersgr; fokus er jobbsøking og oppkobling til arbeidslivet.

Sogn og Fjordane

"Karriere Sogn og Fjordane" Sogn og Fjordane fylkeskommune

Fylkesmannen, NHO, LO, NAV

Elever ved ungdomsskole og videregående skole. Breddetilbud.

Målsetting: Sikre at unge får bedre kjennskap til næringslivet i fylket. Resultat: Ikke kjent

Prosjektet dreier seg om å koordinere og samle arbeidsmarkedskompetanse i fylket så det blir tilgjengelig for veiledere i skole.

Unge får prøve ut og hospitere på videregående skole eller i bedrift.

Sogn og Fjordane fylkeskommune


64

Telemark - Notodden

Helga Marit Bolstad

"Oppfølging, praksis og skole" (OPS) Notodden vgs.

Prosjektpartner Notodden videregående skole og NAV-Notodden. Samarbeider med OT i Øst-Telemark. Alle slags bedrifter i lokalsamfunnet. Andre etater som er involvert (PPT, BUP, psykiatri, NAV, Notodden kommune). Foreldre.

Elevene med tilknytning til Notodden. Droppet ut av skolen. Enten rett til videregående opplæring (fra ungdomsskolen) eller ikke har skolerett - kommer fra NAV. Noen som ikke har fullført ungdomskolen, søker på videregående skole likevel. 15 plasser.

Målsetting: Eleven tilbake til skole eller ut i arbeid. Fange opp unge som velger å ikke starte på videregående skole. Resultat: Suksess; Prosjekttet har pågått i 2,5 år. 31 har vært inne i prosjektet og 29 er tilbake i VGS eller i vanlig jobb.

Potensielle drop-out elever i VGS beholder sin elevstatusen og NAV bidrar med midler til miljøarbeider og bygg hvor disse elevene har tilhold. Følger dem tett opp på alle mulige måter sosialt og pedagogisk/på arbeidsplassen. Finmasket nett rundt elevene. Skolen kommer tidlig på banen for å hindre frafall. Alle elever skal ha en egen individuell opplæringsplan. IOP-en skal ta utgangspunkt i kompetansemål i ulike læreplaner. IOP-en skal følges opp med pedagogisk halvårsrapport 2 ganger i året. Her skal det framkomme en konkret evaluering av hva som har fungert bra, hva som ikke har fungert, hva som er prøvd og hvorfor ting evt ikke fungerte. Dersom eleven har rett på spesialundervisning/tilrettelegging av undervisningen, skal det tas hensyn til sakkyndig vurdering i utarbeiding av IOP-en. Om mulig skal eleven fullføre noen fag. Etter endt skoleår skal alle elever få et grunnkompetansebevis.

Skole 1 dag i uka. Resten av uka i arbeid. prøve ut ulike former for arbeid. Miljøarbeider og PL holder i prosjektet, og lærerressurser kommer en gang i uka.

NAV Notodden og VGS Notodden, økonomisk finansiering er delt 50-50


65

Telemark - Skien

Morten Engebretsen, Skien kommune

"Eikeprosjektet" NAV og Skien kommune

Daglig ledelse under NAV Skien. NAV bidrar med teamleder, opplæring i virkemidler og faglig oppfølging.

Samarbeid mellom Skien kommune, OT og NAV. NAV henviser kandidater til prosjektet, og mottar ukentlige rapporter. Prosjektet kan sees som NAVs "forlengede arm": besøker ute i praksisplassser, drar på hjemmebesøk, fanger opp unge (står for oppfølging som NAV ikke har tid til). Ordinære bedrifter. Videregående skoler.

Hovedsaklig personer 17-22 år, meldt ledige til NAV. 20 deltakere.

Målsetting: Få deltakerne i utdanning eller arbeid. Resultat: Av til nå ca 80 deltakere er 50-60 deltakere i gang med utdanning eller arbeid.

Tett oppfølging. Reflektere rundt hva ungdommene vil gjøre.

Ringe personer som har sagt fra seg elevstatusen. Kartlegge om klare for jobb. Arbeidspraksis med oppfølging, individstønad fra NAV, lønnstilskudd (arbeidsgiver får betalt deler av lønnsutgiftene i etterkant). Individuell AMO-kurs (dekker kurs som arbeidsgiver krever) ordinære AMO-kurs, støtte for å komme i lærlingplass og få lærlingbevis. En tidligere lærer jobber i Eikeprosjektet og har bred kontaktflate mot skoler. Tar med deltakere dit for å ta opp fag.

Prosjektarbeiderne får lønn fra kommunen og beholder ansiennitet og pensjonsrettigheter. Prosjektmidler. Ingen fast budsjettering fra verken kommunen eller NAV.

Telemark - Skien

Karin Sørensen "Ungsats" Prosjektet jobber tett med NAV og sammenligner listene sine; koordinerer for å finne rett tiltak. Ordinære NAV-tiltak, UngSats står for støtte til de unge for at de skal greie å gjennomføre tiltakene.

Har utgangspunkt i sosialkontoret og er nå et samarbeid med NAV; bruker deler av Eikeprosjektet. OT. Link (attførings- og arbeidsmarkeds bedrift, tiltaksarrangør for NAV Arbeid). Grep (fellesbetegnelse for mange arbeidsmarkedabedrifter i Grenland. Ved noen kan man ta fagprøver.)

Ungdommen som får sosialstønad. De blir fanget opp fordi søker om sosialstønad. De fleste har falt ut av skolen, men det er ikke noe krav for å bli deltaker i UngSats. 200 ungdommer som er registrerte til enhver tid.

Arbeidspraksis, individstønad (”lønn”) fra NAV, lønnstilskudd (man er ansatt i en bedrift, og arbeidsgiver får betalt deler av lønnsutgiftene i etterkant), individuell AMO-kurs (dekker kurs som arbeidsgiver krever), ordinære AMO-kurs, ta med på treningssenter, støtte for å komme i lærlingplass og få lærlingbevis. Ikke er i aktivitet gir kun minstekrav av penger, men går ikke ut av UngSats selv om man ikke


66

tar imot tilbud. Kartlegge videre, om rus-/psykiatriproblemer. Veilede videre, f.eks inn i psykiatri, psykolog.

Telemark - Bamble

Kroftholmen VGS i Bamble kommune Telemark fylkeskommune

NAV, politi, psykiatri Elever ved Kroftholmen VGS

Målsetting: Få økt gjennomføringsprosenten Resultat: For 4 år siden hadde skolen 55 % gjennomføringsprosent, nå 95 %.

Egen miljøarbeider på skolen og samarbeider med NAV, politi, psykiatri og jobber bevisst etter en modell etter å gjøre skolen til en sosialiseringsarena og ikke bare en læringsarena->

Har en lærer og en assistent i timene. Assistenten følger opp elevene. Legger vekt på få på plass klarere rammer.

Telemark fylkeskommune

Troms - Tromsø

Silje Moen, Personalhuset

AMO-kurs NAV Tromsø Arbeid

NAV koordinterer kursene, søker inn, bestemmer hvem som skal gå der, samt finansierer.

OT rekrutterer. NAV finansierer kursene og gjennomfører dem i samarbeid med en ekstern kursleverandør. Personalhuset, et selskap som driver med rekruttering med mer.

Personer 16-22 år som har sluttet på skolen. 10 personer pr kurs hver 3. uke.

Målsetting: Få unge arbeidssøkende ut i jobb og snu drop-out-elever. Resultat: Ikke kjent.

Teorikurs i 4 uker, og etterpå fire måneder med oppfølging



67

Troms Maria Sæter,

NAV Tromsø

”Overgang skole-

arbeidsliv”.

For personer som er

ferdig med (eller har

droppet ut av?)

vgs/høyskole, med

spesielle behov. Opp til

35 år.

12 deltakere.

Målsetting: Å bidra til at unge med

nedsatt funksjonsevne kommer i og

beholder ordinært arbeid etter

endt utdanning, og å utvikle

kunnskap om utfordringene og

mulighetene for unge med nedsatt

funksjonsevne ved overgangen fra

høyere utdanning til arbeidslivet.

Resultat: En i fast jobb, syv i

midlertidige stillinger, to i

hospitering og to i aktiv jobbsøking.

Følge opp helt til deltakerne

er ute i jobb, har fått

beholde jobben og enda en

stund.Tilretteleggeren

jobber etter metodikken

Supported Employment

som brukes i Arbeid med

bistand generelt. Ved å

samle arbeidet med

prosjektdeltakerne hos en

enkelt tilrettelegger som

hovedsakelig jobber kun

med dette prosjektet,

tenker vi at prosjektet også

vil bygge opp erfaring og

kunnskap om denne

spesifikke målgruppen.

Tilretteleggeren som er

ansatt i prosjektet har

vært med på

inntakssamtalene med

deltakerne og har

informert om tiltaket

Arbeid med Bistand

generelt og prosjektet

spesielt. I samtalene har

vi fokusert på hvilken

jobb som passer best for

den enkelte,

tilretteleggingsbehov,

hvordan presentere seg

for arbeidsgiver, åpen

søknad etc. Tilrettelegger

har videre hjulpet til med

å se på utforming av

søknader, intervjutrening,

funnet hospiteringsplass,

fulgt opp i forhold til

arbeidsgiver og

tilretteleggingsbehov på

arbeidsplassen osv.

Over NAVs

tiltaksbudsjett


68


Karin Berthelsen sosialfaglig koord el Per A Hansen leder

"Gateakademiet" Kristiansand kommune

OT tar kontakt med NAV v UngTeam og NAV henviser deltakere til GA

NAV UngEtat og OT viktigste. Også helse og sosialsektoren, fritidsetaten og frivillige organisasjoner.

Personer 16-25 år som mangler et ønsket tilbud om utdanning eller arbeid. 27 deltakere.

Målsetting: Være en avklaringsarena, hjelpe elevene til å være seg mer bevisst de valg de tar i fremtiden. Avklaringen - 1 års varighet. Resultat: Til høsten 2009: 13 har søkt til VGS, 1 folkehøyskole, 2 privat kunstskole, 6 fortsetter på Gateakademiet, 4 skal jobbe og 1 vet ikke.

Konsekvenspedagogikk - synliggjøre ulike handlingsalternativer og konsekvensene av disse, samtidig som at tilbudet skal ha en egenverdi i form av en opplevelse av faglig og sosial mestring.

Opplæring i teknisk og estetiske fag, fokus på sosial handlingskompetanse. Verksteder innen lydteknikk, media, kunst/silketrykk, design/søm

Full finansiering fra Kristiansand kommune. For 2010 kanskje også midler fra Vest-A Fylkesk?


Hans Lund "Hans Lund prosjekt 2009"

Samarbeidsprosjekt mellom Hans Lund og NAV UngEtat i Kristiansand. OT, videregående skoler og bedrifter i Kristiansand er viktige samarbeidspartnere.

OT-ungdom. 11 deltakere.

Målsetting: Få deltakerne til å vende tilbake til skole. Resultat: Ikke kjent.

Veiledning i små grupper som har samme mål.

Teori og praksis for unge som har falt ut av skolen, tilbyr praksis i ordinære bedrifter, og blant annet sesongjobb om sommeren.

.


Terje Madsen Kvalifiserende kurs Ungdom som ikke har fullført vgs, som trenger kursbevis for å kunne kvalifisere seg til å få innpass på det ordinære jobbmarkedet.

Målsetting: Styrke målgruppa sine muligheter til å kvalifisere seg til å søke ordinært arbeid. Resultat: Ikke kjent.

Gi midler til kurstyper Nav Arbeid ikke dekker.


69

Vest-Agder - Fylkeskommune

Solveig Torjussen

"MMM - Motivasjon, mestring, måloppnåelse" VA fylkeskommune og Kristiansand kommune

NAV er inne som samarbeidpart, har inngått i arbeidsgr

VA fylkeskommune og Krsitiansand kommune, VGS og u-skoler.

Elever i VGS, og avgangselever i u-skoler. Har holdt på i 2 år. Et antall elever identifiseres som i faresonen hvert år.

Målsetting: Sikre strukturen mellom u-skole og VGS, og sikre at ungdom ikke faller ut. Resultat: Ikke kjent.

Identifisere ungd i faresonen, Riskdetektoren et dataprogram utviklet under Eus Leonardo Da vinci prosjekt;forsker (island) og rådgivere OT v 2 VGS i Kr sand har vært med å utvikle det.

Etter identifisering av ungd i faresonen -> skolene iverksette tiltak. Tett oppfølging som involverer foresatte, tilpasning av undervisning til den enkelte. Viktig at u-skolene informerer om elever i risikogruppen til de VGS som elevene søker til. I år var det 87 elever som ble identifisert som i faresonene. Ofte også overføringsmøter i tillegg.I VGS er det litt variert hvorvidt man bruk Riskdetektoren, bare 4 VGS i år som har brukt denne. Ellers samtaler og observasjon som brukes. Hatt fokus på selve opplæringen i VGS, fokus på de som ikke har forutsetning for full kompetanse i første omgang. VA fylkesk utviklet et tilbud; Grunnkompetanseløpet. Tilbud til de som er så lei av teori at de står i fare for å falle ut av VGS; et praktisk tilbud.

Delt finansiering mellom VA fylkeskommune og Kristiansand kommune.

Vest-Agder - Mandal

Sissel Vik "Startkurs" NAV

Prosjekteier Samarbeid mellom Mandal kommune og NAV Mandal

Personer opp til 25 år Målsetting: Få unge i arbeid. Resultat: Ikke kjent.

AMO-kurs Ordinære tiltaksmidler fra NAV


70

Østfold - Sarpsborg

”Mine muligheter” Drives av Østfold Kompetansesenter AS på oppdrag fra NAV

NAV er bestiller av tilbudet

Sarpsborg kommunes sosialtjeneste og boligkontor, fastleger, OT, DPS (Distriktspsykiatrisk poliklinikk), SMP (sosialmedisinsk poliklinikk), ulike rusbehandlingsinstitusjoner, utekontakten, ettervernet, kriminalomsorgen og politiet.

19-24 år. Flest gutter, rusbakgrunn/fosterhjem. Grunnleggende kurs for de som har vært utenfor skole/arbeid i en lang periode på grunn av psykisk lidelse, og eller rus/dobbeltdiagnose, eller annen sosial misstilpasning. 15 deltakere

Målsetting: Få struktur på livet sitt (kost, ernæring, nettverk, økonomi, planlegging, etc). Det er et oppstartskurs, ikke arbeidsretta. Resultat: De fleste fullfører kurset.

Tett oppfølging, liten gruppe, 3 kursledere - tid til hver enkelt. Alle ansatte ved ØKS har vært igjennom LØFT-opplæring og bruker prosessveiledning som arbeidsmetode.

AMO-kurs over 20 uker for mennesker med psykiske lidelser, eller rusproblemer.

Finansiering gjennom NAV. Tildelt via anbudsrunde.

Østfold - Moss "Fokus jobb"

Oppdrag fra NAV

NAV er bestiller av tilbudet

Arbeidsledige med behov for bistand for å komme i jobb; herunder ungdom, langtids sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere og fremmedspråklige. 20 deltakere.

Målsetting: Gi deltakerne individuell veiledning og oppfølging slik at de kan skaffe seg en jobb og beholde den. Resultat: Ikke kjent

Deltakerne skal kompetansekartlegges og det skal utarbeides handlingsplaner.

Tre instruktører på heltid. Timeplan for hver enkelt deltaker for en fire-ukers periode. 6 skoletimer pr. dag med pauser. 27,5 timer pr. uke.

Midler fra NAV

kartlegging av ungdomstiltak · mai – 30. juni 2009. målet med denne kartleggingen er å gi et...

Documents