30 Kapital 7/2014

Næringslivfo

to: r

ath

ols

en/n

or

dly

s

Store planer: Urolighetene i Ukraina og Russland stop-per ikke selskapet Reinertsen og Jan Atle Lunde, som denne våren vil ansette 60 nye ingeniører i Murmansk.

317/2014Kapital

Ikke skremt av PutinNorske bedrifter satser i Russland:

Norske selskaper solgte varer for 8,6 milliarder kroner til Russland i fjor. Til tross for den politiske spenningen som oppsto etter den russiske annekteringen av Krim, tror flere på videre vekst i nabolandet i øst.

32 Kapital 7/2014

Denne våren planlegger den Trondheim-baserte industrikjem-pen Reinertsen å ansette 60 nye inge-niører i Murmansk,

hovedstaden på Kolahalvøya lengst nordvest i Russland. Vestens økono-miske og diplomatiske sanksjoner mot Russland legger ingen demper på de planene – til tross for at selskapet føl-ger spent med på situasjonen i vårt østlige naboland.

– Vi ser ikke noen hinder i første omgang, men det er klart at vi følger situasjonen tett, sier Jan Atle Lund, daglig leder for Reinertsens virksom-het i Murmansk.

Flere norske selskaper Kapital har vært i kontakt med, har lenge sett et stort potensial i det russiske markedet, og den siste tids hendelser ser ikke ut til å ha endret oppfatningen.

Reinertsen har i dag 183 ansatte i Murmansk, hvorav 40 er ingeniører. Innen sommeren er målet å vokse til 100 ingeniører, og selskapet vil med det posisjonere seg godt før olje- og gasskontraktene i den russiske delen av Barentshavet og Karahavet legges ut på anbud. – Vi merker lite til krisen her i Murmansk, annet enn at det – kuriøst nok – har blitt vanskelig å få tak i PCer. Både Dell og HP har, så vidt

vi forstår, holdt igjen sine leveranser til Russland, sier Lund.

Politisk spenningDet var i februar at opptøyene i Kiev, som førte til at Ukrainas president Viktor Janukovitsj ble styrtet, startet. Etter at Russland og president Vladi-mir Putin annekterte Krim og erklærte halvøya russisk, har forholdet mellom Vesten og Russland vært svært spent. Putins utplassering av store militære styrker i grenseområdene til Ukraina er blitt fordømt av mange land, med krav om tilbaketrekking og trusler om opptrapping av økonomiske og diplo-matiske straffetiltak mot Russland fra EU og USA. Omfanget og konsekven-sene av slike sanksjoner skaper usik-kerhet for bedrifter som handler med Russland.

Belyser risikoen– Det er vanskelig å drive forretninger i Russland. Det har det alltid vært, og det vil det også være i overskuelig fremtid, uavhengig av hva som skjer i Ukraina. Men den siste tids urolighe-ter har nok også bidratt til å belyse risikoen det innebærer å drive forret-ninger der, og det kan føre til økt skep-sis mot å investere i Russland for nor-ske selskaper, tror Ole Gunnar Austvik, seniorforsker ved NUPI.

Austvik er blant annet tilknyttet NUPIs energiprogram med forskning på russisk energiutvikling og hvordan den vil påvirke Norge og norske sel-skaper. Han synes det er vanskelig å spå hvor veien går videre i Ukraina og Russland og med sanksjonene fra vestlige land, men tror kostnaden knyttet til økonomiske aktiviteter i Russland i dag oppleves som høyere enn for kun kort tid siden. Til tross for at han synes det er for tidlig å konklu-dere, mener han at utviklingen med samtaler mellom USAs utenriksminis-ter John Kerry og Russlands utenriks-minister Sergej Lavrov har vært posi-tiv. – Likevel vil jeg si at det er stor risiko for uventede hendelser i den nærmeste fremtid. Det gjelder ikke bare denne spesifikke krisen, sier NUPI-forskeren.

Måtte avlyse nettverksmøte– Næringslivet er alltid opptatt av for-utsigbarhet, og vi håper at den så raskt som mulig kan reetableres, sier Jarle Forbord, administrerende direk-tør i Norsk-Russisk Handelskammer.

Allerede i begynnelsen av mars annonserte handelskammeret at det årlige næringslivsforumet for Norge og Russland, som skulle arrangeres i Mos-kva 7. til 8. april, er utsatt til høsten. Årsaken var manglende oppslutning

Næringsliv

Hit, men ikke lenger: Vladimir Putin har allerede lagt Krim-halvøya under seg. Går han lenger vil de økonomiske sanksjonene mot Russland trappes opp. foto: ntb scanpix

337/2014Kapital

Eksport til Russland 2013

Import til Russland 2013Import fra Russland

Eksport til Russland

10.000.000.000

8.000.000.000

6.000.000.000

4.000.000.000

2.000.000.000

01993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

14.000.000.000

12.000.000.000

10.000.000.000

8.000.000.000

6.000.000.000

4.000.000.000

2.000.000.000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

80%

1%3%5%9%

2%

Norsk-Russisk handel: 1933-2013 (i NOK)

Norsk-Russisk handel: 1933-2013 (i NOK)

Mat, inkl. fisk

Halvfabrikerte produkter

Produkter

Maskiner og transport

Kjemikaler

Råmaterialer, uten drivstoff

37%

31%

10%

9%7%

4% 1%

Elektrisk drivstoff

Animalsk og veg. olje

Råmaterialer, uten drivstoff

Maskiner og transport

Halvfabrikerte produkter

Kjemikaler

Mat, inkl. fisk

Slik har kursen på de børsnoterte selskapene med aktviteter i Russland utviklet seg den siste måneden:

Hovedindeks: 1,16 %marine Harvest: 3,62 %Salmar:10,61 %kongsberg automotive: -1,24 %orkla: 7,70 %Statoil: 5,62 %Storm real estate: 4,07 %telenor: -0,98 %

EU og USA følger en firepunkts sanksjonsplan mot Russland og russiske interesser. Trinn én og to er allerede iverksatt. Detaljene og graden i trinn tre og fire en objekt for heftig diskusjon.

1. Forhandlinger om handel og liberalisering av visumregimet med Russland. Ble suspendert da russiske styrker rykket inn på Krim.

2. Innreiseforbud og annullering av visum til navngitte personer – de fleste i Putins nære krets. Ble iverksatt da de nye myndighetene på Krim og Russland startet samtaler om innlemmelse av Krim i Russland etter folkeav-stemningen.

3. Russlands adgang til de globale finans-markedene innsnevres, eller blokkeres helt. Restriksjoner på handel og investeringer med Russland innføres.

4. All handel, investeringer og økonomisk samkvem med Russland forbys. Dette vil også ramme vestlige selskaper og investorer i Russland tungt. I tillegg vil det ramme land og selskaper som kjøper for eksempel russisk gass – der Tyskland er det største markedet.

Sanksjonsregimet

KaPItal-faKta

russlands nøkkelindeks hittil i år

1.550

1,500

1,450

1,400

1,350

1,300

1,250

1,200

6,1 13,1 20,1 27,1 3,2 10,2 17,2 24,2 3,3 10,3 17,3 24,3 31,3

Russia MICEX

Verdensbanken anslår i en fersk rap-port en BNP-vekst på 1,3 prosent i

Russland for 2013, som er en betydelig nedkjøling fra 3,4 prosent i 2012. Hoved-forklaringen er ifølge analysen at man-glende strukturelle reformer har ledet til en svekkelse av bedrifters og konsumen-ters tillit.

Tidligere har store investeringspro-sjekter, vekst i offentlige lønninger og overføringer, muliggjort ved store oljeinn-tekter, dekket over de strukturelle utfor-dringene i landet. Med Krim-krisen har en underliggende tillitsbrist utviklet seg til en tillitskrise og dermed synliggjort svakhetene ved den russiske vekstmodel-len, skriver Verdensbanken i sin analyse.

Utsiktene for den russiske økonomien er avhengig av en bedring i bedrifters og konsumenters tillit samt utviklingen i den geopolitiske situasjonen. I sitt «high-risk»-scenario antar verdensbanken at den geopolitiske spenningen tiltar, noe som vil slå kraftig ut for den russiske øko-nomien. Banken forventer at den russiske økonomien vil krympe med 1,8 prosent i år, men antyder en vekst på 1,1 prosent dersom Krim-krisen løses raskt.

Kilde: Verdensbanken

Kilde: norsK-russisK handelsKammer

34 Kapital 7/2014

og en vurdering av at den spente politiske situasjonen ville gitt for stor risikoeksponering for den lille foreningen. Olje- og energiminister Tord Lien (FrP) skulle vært blant hoved-talerne på forumet, hvor blant annet Statoil og Utenriks-departementet var delsponsorer. Statoil er av analytikere blitt trukket frem som et selskap som kan vinne på den pågående krisen i Ukraina og Russland.

– Hvis dette blir en langsiktig situasjon der Russland vil bruke sanksjoner for å skvise EU, betyr det høyere gass-priser og høyere produksjon i Norge, sa oljeanalytiker John Olaisen til DN i begynnelsen av mars.

Av naturlige årsaker ønsker ikke Forbord å bidra til å skape ytterligere usikkerhet rundt situasjonen i Russland og på Krim. Han forteller at til tross for utsettelsen av forumet i Moskva er norsk-russisk samhandel så langt upåvirket. – Når det gjelder norske selskaper med investe-ringer i Russland, går alt som normalt. Også vi i handelskam-meret følger våre planer, og senest i går hadde vi et møte mellom norsk og russisk indus-tri i den russiske ambassaden i forbindelse med besøk av en næringslivsdelegasjon fra Mur-mansk, sier Forbord.

Han er ikke kjent med at norske bedrifter med interes-ser i Russland har iverksatt planer for hvordan de skal forholde seg til et eventuelt styrket sanksjonsregime. – Jeg ønsker ikke å spekulere i hvilke konsekvenser uroen i Russland kan få, men alle håper vi selv-følgelig at partene setter seg ned for drøftinger og finner frem til løsninger på konflik-ten, sier Forbord. Kritiske til sanksjonene– Ja, du kan se tegn på kald krig nå. Altså de gode og de onde. Vi og dem. Det som er skremmende, er at Putins popularitet i Russland går opp. “Bare vis Vesten, er omkvedet,” sa Rune Rafaelsen, sjefen for Barentssekreta-riatet, for kort tid siden til avisen Nordlys.

Det statligeide Barentssekretariatet jobber med å utvi-kle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme samarbeidsprosjekter mellom nordmenn og rus-sere. Siden den kalde krigens slutt har nordområdene vært blant Norges viktigste utenrikspolitiske satsingsområder: å bygge et nærere forhold til Russland, samarbeid i Barentsregionen og Arktis, miljø- og klimasamarbeid og en helhetlig forvaltning av havressursene. Olje, gass og fisk har stått høyt på agendaen, og arbeidet har vært vellykket.

– Forholdet mellom Vesten og Russland er mer nyansert i dag enn det var under den kalde krigen, og sånn sett er nedkjølingen vi ser i dag litt annerledes, presiserer Rune Rafaelsen overfor Kapital. Det er flere vestlige selskaper til stede i Russland, og Russland er også på vei inn i WTO. Det gjør at det å kalle det vi nå ser for en ny kald krig, er litt feil ordbruk.

Rafaelsen forteller at under et næringslivsmøte han deltok på i forrige uke, var flere av de store norske aktørene

i Barentsregionen kritiske til Vestens sanksjoner mot Russ-land. – Selskapene mener at norske myndigheter overrea-gerer. De blir tross alt selv rammet, om sanksjonsregimet styrkes, sier Rafaelsen.

Russiske myndigheter har allerede satt inn en sjarmof-fensiv mot pengesterke norske selskaper. – Vi er rede til å ta investorene i hånden og lede dem gjennom rutinene, enten det gjelder russiske eller internasjonale investorer. Vi er avhengige av, og svært interesserte i, å få internasjo-nal kapital til Murmansk, sa Grigorij Stratij, viseguvernør i Murmansk fylke, nylig til avisen Finnmarken.

Sterke russiske interesser Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) job-ber for gode rammevilkår for sjømatnæringen og god

adgang til eksportmarke-dene. Foreningens direktør for havbruk, Trond David-sen, frykter ikke at eventu-elle opptrappinger av sank-sjonene mot Russland vil få konsekvenser for handelen med norsk sjømat.

– Vi tror ikke situasjonen vil føre til vesentlige restrik-sjoner på den handelen vi har med sjømat til Russland. Norge er en sentral leveran-dør, og selv om en russisk boikott av norsk laks ville bli lagt godt merke til som en politisk markeringssak, tror vi at de russiske interessene for å holde handelen oppe er så sterke at vi ikke frykter slike reaksjoner, sier han og fortsetter:

– Russland er helt avhengig av å importere fisk. Sjømat er en relativt sett billig protein-kilde for den russiske befolk-ningen, og norsk fisk, særlig laks, har fått et solid fotfeste i Russland.

Davidsen viser til at norske bedrifter over flere år har opplevd generelle utfordringer knyttet til markedsadgang i Russland og uenigheten om hvilke veterinærbestemmel-ser som skal gjelde for norske fiskeeksportører. Situasjonen toppet seg da Russland før jul stoppet all import av torsk fra Norge samt delvis stengte markedet for aktører innen pelagisk fisk, det vil si sild og makrell. I tillegg har en rekke norske lakseslakterier blitt rammet av tilsvarende restrik-sjoner.

– Dette er utfordringer vi har hatt over lengre tid, og vi ser ingen eskalering av disse problemene i forbindelse med urolighetene. Myndighetskontakten går videre som tidli-gere, både når det gjelder forvaltningsarbeid og veterinær-spørsmål, sier FHL-direktøren, og legger til at også Ukraina er et viktig marked for norsk eksportfisk.

– Ukraina har hatt store økonomiske problemer lenge, som er blitt forsterket av den siste tidens uroligheter. Lan-det mottar årlig norsk sjømat for 1,5 milliarder kroner. Hvis denne fisken må selges andre steder, vil det kunne få kon-sekvenser for det russiske markedet.

– Hva sier importørene i Russland om situasjonen og

– forholdet mellom Vesten og Russland er mer nyansert i dag enn det var under

den kalde krigen, Rune Rafaelsen

Næringsliv

Jaguar XF Sportbrake: Forbruk 2.2D 4,9 l/100 km blandet kjøring. Co2 utslipp fra 135 g/km. Pris fra 568.850 kr. Pris levert Oslo inkl. frakt, leverings- og adm. kostnader 9.950 kr. Mer detaljert informasjon: www.jaguar.no. Forbehold om prisendringer og trykkfeil.

SÅ LEVENDE AT ENHVER TUR BLIR EN OPPLEVELSE.Enten du skal flytte et garderobeskap eller kjøre til et selskap – bak rattet i en Jaguar XF Sportbrake kjenner du at du lever. Nettopp fordi Jaguar er så full av teknologi, men samtidig så full av følelser, liv og samarbeidsvilje, blir hver eneste tur en opplevelse. Slik føyer Jaguar XF Sportbrake seg inn i rekken av legendariske biler som føles mer levende enn noen andre.

Finn ut mer om vår Alive Technology og hvordan den får din Jaguar til å føles så levende.

JAGUAR.NO

HOW ALIVE ARE YOU?

36 Kapital 7/2014

mulige konsekvenser for norsk fiskeek-sport?

– De er først og fremst bekymret over prisnivået. Skulle Vestens sank-sjoner mot Russland øke i omfang, kan det gå ut over den enkelte russiske borger ved at rubelen faller i verdi og rentene stiger. Det vil igjen kunne slå uheldig ut for import fra utlandet, påpeker Davidsen.

Fortsatt glade lakserIfølge tall fra Norsk-Russisk Handels-kammer var verdien av norsk ekspor-tert til Russland på 8,6 milliarder kro-ner i 2013. 80 prosent av eksporten stammer fra norske matvarer, med sjømat som den viktigste eksportar-tikkelen (se grafikk). For lakseekspor-tørene Marine Harvest og Salmar er Russland et svært viktig eksportmar-ked. Målt i volum gikk i fjor om lag åtte prosent av all laks i det John Fredriksen-kontrollerte Marine Har-vest, til bjørnen i øst. Tilsvarende tall for det Witzøe-eide selskapet Salmar var seks prosent målt ved volum. Spenningen mellom Vesten og Russ-land, med utsikter til mulig opptrap-ping av sanksjonene fra USA og EU samt nye motreaksjoner fra russiske myndigheter, har skapt frykt for at den norske eksporten av fisk til Russland skal stoppe opp. I begynnelsen av mars anslo Nordea Markets at lakse-prisene ville falle fra 43 kroner pr. kilo til 35 kroner pr. kilo dersom de rus-siske og ukrainske markedene skulle bli stengt ned. Men investorene synes ikke å være spesielt bekymret. I mars hadde både Marine Harvest og Salmar en sterkere utvikling enn hovedindek-sen på Oslo Børs. Ifølge analytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea vil en eksportstans være en kjøpsmulighet.

– Basert på erfaring fra 2006, da all fersk laks fra Norge var ekskludert i ett

år, var påvirkningen etter tre måneder bare marginal ettersom prisene steg tilbake til normale nivåer, skrev han i sin analyse ifølge Finansavisen.

Stadig på veienKongsberg Automotive leverer bilde-ler til den russiske lastebilprodusen-ten Kamaz. I februar annonserte sel-skapet at det hadde vunnet en rekke nye kontrakter med ledende bilprodu-senter i Brasil, Russland, India og Kina – de såkalte BRIC-landene – med en samlet verdi på 450 millioner kro-ner. Bildelprodusenten har uttalt et mål om å doble omsetningen i BRIC-landene innen 2018, og har betydelige vekstambisjoner i det russiske marke-det.

– BRIC-landene, inkludert Russland, er viktige for våre langsiktige vekstpla-ner. Men virksomheten i Russland må fortsatt sies å være i støpeskjeen med en relativt beskjeden organisasjon og omsetning, sier selskapets administre-rende direktør, Hans Peter Havdal.

Av totale inntekter på en snau mil-liard euro i 2013, tilsvarende 8,2 milli-arder kroner, stammer rundt ni pro-sent av konsernets omsetning fra BRIC-landene. De samme landene sto for hver tredje nye kontrakt i fjor.

– Omsetningen i Russland utgjorde rundt to prosent av vår BRIC-omset-ning i 2013. Vi har én ansatt i Russland, men følger selvsagt utviklingen og håper på en god og bærekraftig løsning for alle parter, sier Havdal.

– Det er fortsatt tidlig å si hva kon-sekvensene for Russland vil bli etter-som situasjonen og sanksjonsbildet ennå er uklart, men det som er helt klart, er at Kongsberg Automotive vil rette seg etter eventuelle sanksjoner som måtte bli innført.

– Hva betyr det for selskapets vekstambisjoner i Russland?

– Når det gjelder ambisjonen om å doble BRIC-omsetningen, så står denne fortsatt ved lag.

– Er denne form for politisk risiko noe man må ta høyde for når man gjør forretninger i Russland?

– Som en global leverandør til bil- og lastebilindustrien verden over så er vi vant med å vurdere og leve med en viss politisk risiko. Men uroligheter eller konflikt er hverken bra for folk eller forretninger, sier Kongsberg Automo-tive-sjefen.

Jotun med nyåpnet fabrikkJotun har ambisiøse mål for vekst i det russiske markedet og åpnet nylig en fabrikk utenfor St. Petersburg. Ved full produksjon vil fabrikken ha en kapasitet på 12 millioner liter maling og 3.600 tonn pulverlakk pr. år. Kon-sernet har opplevd en positiv utvikling innen industrimaling i det russiske markedet, der den russiske skips- og skipsbyggingsindustrien tradisjonelt har vært viktig for malingskonsernet med hovedkontor i Sandefjord.

– Fabrikken vår utenfor St. Peters-burg ble ganske riktig offisielt åpnet i februar, men vi forventer ikke at den er klar for full drift før fra høsten av, opp-lyser kommunikasjonssjef Åsne Vit-tersø Kvamme. Jotun-konsernet har virksomhet over hele kloden, og er ikke ukjent med markeder preget av poli-tisk risiko.

– Russland er et krevende marked, men dette gjelder generelt for mange av markedene Jotun jobber i interna-sjonalt. Vi anser ikke at Russland skil-ler seg ut på noen bestemt måte. Vi har forventninger til satsingen i Russland, og ser godt potensial innen alle våre segmenter fremover, sier Vittersø Kvamme.

– Er urolighetene som følge av annekteringen av Krim en form for

Næringsliv

– Når det gjelder ambisjonen om å doble BRIC-omsetningen, så står denne fortsatt ved lag.

Hans Peter Havdal, Kongsberg Automotive

Bedriften beholder bilene men verdien av bilene kommer på konto. De eldste bilene kan vi selge og erstatte med nye leasingbiler. ALD Automotive har vært 15 år i Norge og fi nnesi 37 land med hele 1 million biler i porteføljen. Det feirer vi med en kampanje der vi dekker store deler av omregistreringsavgiften ved kjøp av kunde-eide biler.

Ved å lease biler fra ALD Automotive kan følgende inkluderes eller administreres:

• Finansiering av bil og utstyr• Service og vedlikehold• Årsavgifter• Bomring abonnement• Dekk og dekkhotell• Forsikring• Drivstoff• Web rapportering

ALD Automotive leverer alle bilmerker og kundene får dermed hele bilholdet samlet på ett sted. Vi leverer personbiler, varebiler og elbiler.

Vi har kunder fra nord til sør og kjøper bilene hos din nærmeste merkeforhandler.

Kontakt oss for mer informasjon:Salgssjef Cato Rachlew på 924 10 410, eller e-post, cato.rachlew@aldautomotive.com

Salgssjef Jens Ivarsson på 905 51 381, eller e-post, jens.ivarsson@aldautomotive.com

Holtet 45,1368 Stabekkwww.aldautomotive.no

Foto

: Tes

la N

orge

Vi kan kjøpe bilparken din og leie den tilbake.

Du frigjør kapital til driften!

14.03.14.ALD_Automotive_210x275_annonse.Penger.indd 1 28.03.14 09:44

38 Kapital 7/2014

– Nå gjelder det å passe på det man har i Russland, sier Morten E. Astrup. Den London-baserte investoren er blant annet investeringsdirektør og partner i Storm Capital Management og det børsnoterte Storm Real Estate. Sistnevnte eier to næ-ringseiendommer i Russland: Gasfield i Moskva og Grifon House i St. Petersburg, med et totalt utleieareal på 20.000 kvadratmeter. I bygget i Moskva er oljesel-skapet Gazprom største leietager, og også leietageren i St. Petersburg er sterk eksponert mot dollar. – Vi føler oss velkomne i Russland, og er ennå trygge på egen business, så fremt ikke sanksjonene økes. Men om det for eksempel går mot at Gazprom sanksjoneres kraftig, vil ikke det være bra for oss. Den største risikoen er at USA innfører sanksjoner som for alvor spenner bena under russisk økonomi. Skjer det, kan dette bli ordentlig stygt. I tilfelle en tredje verdenskrig tror jeg vi bør ligge short alle sammen, sier Astrup galgenhumoristisk.

mener valget var demokratiskHan opplever allerede at forholdet mellom russere og vestlige er kjøligere i dag enn for kun måneder siden. Men da Astrups partner, Erik Mathiesen, nylig møtte Storm Real Estates motparter i Moskva, var stemningen først og fremst patriotisk. – De-res oppfatning av situasjonen er at de hjelper russere på Krim, sier Astrup.

Og det er han – i sterk kontrast til den allmenne oppfatningen i Europa og USA – enig i. – Valget på Krim-halvøya var ikke rigget, som mange sier. Sånn er det, og det tror jeg også verden egentlig ser, sier han. – I mine øyne er støtten til Ukraina fra Vesten helt ukritisk. Ukraina er et betydelig verre land enn Russland, og et land vi aldri kunne gjort forretninger i. Det er et land hvor desperadoer entrer parlamentet med maskingevær, sier Astrup og viser til episoden der den høyreekstreme nasjo-nalisten Aleksandr Muzytsjo tok seg inn i en lokal parlamentsbygning og truet med en AK-47 for å understreke sine krav til de folkevalgte i midten av februar. Muzytsjo er nå drept.

– Norge har lite igjen for å blande seg inn i denne konflikten. Vi har aldri vært i krig med Russland, og det er noe både vi og russerne kan være stolte av, mener Astrup.

Nå gjelder det å passe på det man har i Russland.

Morten E. Astrup i Storm Capital Management mener at valget på Krim-halvøya ikke var rigget.

politisk risiko man må regne med hvis man driver virksomhet i et land som Russland?

– Jotun kommenterer av prinsipp ikke politiske forhold i land vi opererer i. Når det gjelder eventuelle sanksjoner, ønsker vi ikke å spekulere i dette nå. Vi forholder oss til de avtaler vi har, og fortsetter vårt arbeid som normalt, samtidig som vi selvsagt følger med på utviklingen.

Ikke bare peanøtterMerkevarekonsernet Orkla omsatte for totalt 33 milliarder kroner i fjor. Den internasjonale virksomheten sto for om lag åtte prosent av konsernets omsetning, tilsvarende 2,6 milliarder kroner. Med oppkjøpet av Rieber har konsernet vært godt posisjonert i det russiske markedet, blant annet innen kategoriene sjokolade og nøtter. Virk-somhetene Orkla Brands Russia og Rieber Russia har konsentrert seg om lokale merkevarer med sterke posisjo-ner i sine hjemmemarkeder. Ifølge Orklas konserndirektør for kommuni-kasjon, Håkon Mageli, er selskapets virksomhet i Russland upåvirket av den spente situasjonen som oppsto etter annekteringen av Krim.

– Orklas russiske datterselskaper produserer og selger russiske merke-varer, og vi har ikke sett noen endrin-ger i salgstrender som følge av forhol-det mellom Russland og Vesten, sier han til Kapital.

Som følge av svake resultater har gruppen satt i gang en salgsprosess for Orkla Brands Russia. Mageli ønsker imidlertid ikke å utdype hvorvidt usik-kerheten rundt opptrapping av økono-miske sanksjoner som blant annet kan ramme investeringer i Russland, inne-bærer et hinder for salg av virksomhe-ten.

– Av prinsipp kommenterer vi aldri pågående salgs- eller oppkjøpsproses-ser, sier han.

– Er denne form for politisk risiko noe man må ta høyde for når man gjør forretninger i Russland?

– Vi må alltid ta høyde for eventuell politisk risiko i de landene vi investerer i. Russland er ikke noe unntak.

Axel Heiberg-Andersen

aha@kapital.no

Øystein Gravdal

oystein.gravdal@hegnar.no

Næringsliv

Følger med: De to Storm-partnerne Erik Mathiesen (t.v.) og Morten E. Astrup (t.h.) er med selskapets Russland-sjef Nikolay Vopilovskiy tett på situasjonen i Ukraina og Russland.