kan-redde-kulturlivet-2

1
KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN KLASSEKAMPEN 21 Mandag 11. juli 2011 Hver fredag møter du spennende men- nesker i Sommerlivet. SOMMERLIVET FAVORITTVISER Hver uke kan du gjennom sommeren lese person- lige essay om kjente og kjære nordiske sommerviser. Neste uke skriver Alf Skje- seth om Alf Prøysen. DET KLASSEDELTE NORGE Fire lørdager i sommer presenterer vi fami- lier fra ulike samfunnslag som deler sine tanker om livet og samfunnet. Les i sommer V E N S T R E S I D A S D A G S A V I S kene, der du går for å kjøpe en knapp for eksempel. Mathias Thjømøe, førsteama- nuensis i markedsføring ved Markedshøgskolen i Oslo, me- ner at støtten fra næringslivet kan komme til å bli enda vik- tigere for kulturen enn den er i dag. – Om staten kutter støtten til kultur er det enda viktigere at næringslivet kommer på banen, sier Thjømøe. Han tror ikke det er poli- tisk klima for å kutte støtten, men påpeker at det åpner opp for at næringslivet kan kom- me mer på banen. Skulle det skje mener han at det kunst- en trolig ikke må lide stort. Thjømøe tror også det økono- miske bidraget fra næringsli- vet vil øke i årene som kom- mer. – De siste ti årene har et økende antall bedrifter spon- set og investert i ulike kultur- tiltak, sier han. Bygger tillit Thjømøe viser til en inter- nasjonal trend de siste seks- sju årene som kalles «corpo- rate social responsibility», som går ut på at bedrifter støt- ter samfunnet på ulike måter for å bygge tillit til kundene. Han mener bedriftenes samfunnsengasjement er en konsekvens av at mange be- drifter og produkter blir like. – Bedriftene ønsker å skille seg ut, og bygge en relasjon mellom seg og publikum, som handler om mer enn det pro- duktet de tilbyr. De ønsker å framstå som en ansvarlig, for- nuftig og samfunnsengasjert bedrift som er opptatt av an- net enn sine aksjonærer. – Mange sier at en bedrifts viktigste ressurs er dens re- nommé, og å sponse og støtte kultur er én måte å bygge tillit til forbrukerne på. – Er det en positiv utvik- ling? – Ja, det er det absolutt. At bedrifter tar ansvar er en for- del for alle. Det er jo ikke en selvfølge at bedrifter skal støt- te og investere i lokale tiltak. [email protected] ksempel til etterfølgelse for næringslivet: lturlivet kulturhus. En av leietakerne er Det Andre Teatret, her ved tatersjef, Nils Petter Mørland og kunstnerisk

Upload: arts-business-norway

Post on 07-Mar-2016

236 views

Category:

Documents


1 download

DESCRIPTION

http://www.kulturognaringsliv.org/assets/Kan-redde-kulturlivet-2.pdf

TRANSCRIPT

Page 1: Kan-redde-kulturlivet-2

KULTUR&MEDIERKLASSEKAMPENKLASSEKAMPEN 21Mandag 11. juli 2011

Hver fredag møter du spennende men-nesker i Sommerlivet.

SOMMERLIVET

FAVORITTVISERHver uke kan du gjennom sommeren lese person-lige essay om kjente og kjære nordiske sommerviser. Neste uke skriver Alf Skje-seth om Alf Prøysen.

DET KLASSEDELTE NORGEFire lørdager i sommer presenterer vi fami-lier fra ulike samfunnslag som deler sine tanker om livet og samfunnet.

Les i sommer

FAVORITTVISERHver uke kan du gjennom sommeren lese person-lige essay om kjente og kjære nordiske sommerviser. Neste uke skriver Alf Skje-seth om Alf Prøysen.

V E N S T R E S I D A S D A G S A V I S

kene, der du går for å kjøpe en knapp for eksempel. Mathias Thjømøe, førsteama-nuensis i markedsføring ved Markedshøgskolen i Oslo, me-ner at støtten fra næringslivet kan komme til å bli enda vik-tigere for kulturen enn den er i dag.

– Om staten kutter støtten til kultur er det enda viktigere at næringslivet kommer på banen, sier Thjømøe.

Han tror ikke det er poli-tisk klima for å kutte støtten, men påpeker at det åpner opp for at næringslivet kan kom-me mer på banen. Skulle det skje mener han at det kunst-en trolig ikke må lide stort. Thjømøe tror også det økono-

miske bidraget fra næringsli-vet vil øke i årene som kom-mer.

– De siste ti årene har et økende antall bedrifter spon-set og investert i ulike kultur-tiltak, sier han.

Bygger tillitThjømøe viser til en inter-

nasjonal trend de siste seks-sju årene som kalles «corpo-rate social responsibility», som går ut på at bedrifter støt-ter samfunnet på ulike måter for å bygge tillit til kundene.

Han mener bedriftenes samfunnsengasjement er en konsekvens av at mange be-drifter og produkter blir like.

– Bedriftene ønsker å skille

seg ut, og bygge en relasjon mellom seg og publikum, som handler om mer enn det pro-duktet de tilbyr. De ønsker å framstå som en ansvarlig, for-nuftig og samfunnsengasjert bedrift som er opptatt av an-net enn sine aksjonærer.

– Mange sier at en bedrifts viktigste ressurs er dens re-nommé, og å sponse og støtte kultur er én måte å bygge tillit til forbrukerne på.

– Er det en positiv utvik-ling?

– Ja, det er det absolutt. At bedrifter tar ansvar er en for-del for alle. Det er jo ikke en selvfølge at bedrifter skal støt-te og investere i lokale tiltak. [email protected]

Brødrene Placht AS’ millioninvestering i et kulturhus kan være et eksempel til etterfølgelse for næringslivet:

Kan redde kulturlivet

DET ANDRE TEATRET: Brødrene Placht AS har brukt 50 millioner kroner på det som de håper skal bli Oslos nye kulturhus. En av leietakerne er Det Andre Teatret, her ved tatersjef, Nils Petter Mørland og kunstnerisk leder, Mats Eldøen.