juni 2018 altomsamfunnssikkerhet.no styrker …...het, og at de kan redegjøre for ansatte innenfor...

JUNI 2018 ALTOMSAMFUNNSSIKKERHET.NO

ØNSKER DU EN UFORPLIKTENDE SIKKERHETSVURDERING AV DIN BEDRIFT?Kontakt oss på [email protected] eller securitas.no

STYRKER TOTALFORSVARET: Vil gjøre Norge enda tryggere s.8

JOBBE MED SAMFUNNSSIKKERHET? Sjekk ut denne masterutdannelsen. s.10

ÅRETS SIKKERHETSMÅNED: I år er fokuset epost-svindel. s.19

ANNONSE ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Samfunnssikkerhet & beredskap

Cyberlekene kan begynne:Norwegian Cyber Range blir en arena for cyberkamp med

muligheter for basketak innen hacking. Det er en ny tilnærming til testing, trening, øving, utdanning og forskning innen

cybersikkerhet. På sikt er målet at deler av prosjektet skal kultiveres til en kommersiell tjeneste.

2 ALTOMSAMFUNNSSIKKERHET.NO ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I DENNE UTGAVEN

Regjeringen har eta-blert et totalfors- v a r s p r o g r a m for 2016– 2020, og det pågår et omfattende arbeid for å få på plass planverk og

ordninger for sivilt-militært sam-arbeid innenfor områder som helse, transport og forsyninger til Forsvaret. I tillegg skal totalfor-svaret opp til eksamen til høsten gjennom den store Nato-øvelsen Trident Juncture som Norge er vertskap for.

Likevel, utvikler vi et totalforsvar som er tilpasset dagens samfunn?

Hovedansvaret for krisehånd-tering og beredskap ligger hos myndighetene, men for at alt skal fungere er det en nasjonal dugnad mellom sivile myndigheter og Forsvaret, og mellom offentlige, private og frivillige aktører, som må til. Formålet er å utnytte ress- ursene best mulig, bruke dem effektivt og i minst mulig grad

bygge opp parallelle strukturer og kapasiteter. Et viktig trekk er at det skal virke gjennom hele krise- spekteret. Ansvar flyttes ikke, heller ikke når trusselen er mot nasjonal sikkerhet.

Privat-offentlig samarbeidTotalforsvarskonseptet er opera-sjonalisert i Nasjonalt beredskaps-system som gjelder for sektorover-gripende kriser i fredstid, kriser med sikkerhetspolitisk dimensjon og væpnet konflikt. Systemet er et verktøy for politisk styring, kon-troll og koordinerte beslutninger. Det er harmonisert med Natos krisehåndteringssystem.

Siden beredskapssystemet fikk sin utforming har det skjedd store omveltninger i samfunnet. Off- entlig sektor har blitt omorgan- isert, privatisert og fristilt, og næringslivet og infrastrukturer har blitt mer internasjonale. Det meste av vare- og tjenesteproduk-sjonen er i dag på private hender

Utvikler vi et totalforsvar tilpasset dagens samfunn?

Norsk krisehåndtering og beredskap bygger på samarbeid mellom mange aktører. Dette gjelder også for sivil-militær krisehåndtering i rammen av totalforsvaret.

LES MER PÅ ALTOMSAMFUNNSSIKKERHET.NO

uavhengig av landegrenser, og er omfattet av betydelig konkur-ranse.

Privat sektor og næringsliv har derfor økt sin betydning som pre-missgiver for nasjonal beredskap og totalforsvaret. Både offentlig og privat sektor kjennetegnes av kontinuerlig produksjon og leve-ranser etter “just-in-time”-prin-sippet, men påfølgende redusert lagerhold. Mer enn noen gang er forsvar og nasjonal beredskap avhengig av privat-offentlig sam-arbeid og sikker forsyning av va-rer og tjenester i en internasjonal ramme.

Kommunikasjon er viktigSamtidig går teknologiutvik-lingen raskt, eksempelvis med hensyn til økende digitalisering. IKT-baserte systemer og -tjenes-ter er avgjørende. Både verdikje-der og eierskapsforhold endres raskere enn noen gang. Dette er en utfordrende situasjon karak-

terisert av raske forandringer. Det er vanskelig å forstå og ha oversikt over de teknologier og systemer man er avhengig av, og deres svakheter og sårbarheter.

Aktører i totalforsvaret, som alle andre, er avhengig av en rekke samfunnsfunksjoner og tjenester, noen av dem kritiske for at de skal kunne utføre sine oppgaver. Eksempler på kritiske funksjoner er elektronisk kommunikasjon (ekom), kraftforsyning og vannforsyning. Tidsriktig og presis kommunikasjon mellom beredskapsaktørene er helt av-gjørende for krisehåndtering. Det handler om å etablere situ-asjonsbildet og -forståelsen, om varsling og rapportering, og om å formidle beslutninger til de som skal gjennomføre dem. ■

Resirkuler gjerne avisenFølg oss på facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder: Julie Smedås Bruusgaard ( [email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjonsleder: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Tor-Olav Borgen Designer: Lisa Mathilde Donoghue Distribusjon: Aftenposten, juni 2018 Trykkeri: Schibsted Trykk Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: Anders Gimmestad Gule

眀眀眀⸀昀爀愀洀眀攀戀⸀渀漀

䈀攀昀漀氀欀渀椀渀最猀瘀愀爀猀氀椀渀最

䈀攀爀攀搀猀欀愀瀀猀瘀愀爀猀氀椀渀最

䜀爀甀瀀瀀攀瘀愀爀猀氀椀渀最

䰀漀欀愀猀樀漀渀猀瘀愀爀猀氀椀渀最

Fristen er uteFristen for å tilpasse seg det nye GDPR-direktivet utløp for noen uker siden. Men hva gjør du hvis du er for sent ute? s.18

Fokus på sikkerhetDelta på Sikkerhetskonferansen og lær mer om informasjonssikkerhet og internasjonale trender. s.24

Monica EndregardForskningsleder, Forsvarets forskningsinstitutt

FOTO: FFI/CHRISTIAN TANDBERG

FOTO: ÅGE KJØLÅS, NVE FOTO: ÅSA MIKKELSEN FOTO: NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSRÅD

Les flere artikler påaltomsamfunnssikkerhet.no

Holder øye med fjellskredfarenSju områder i Norge har veldig stor fjellskredfare og må holdes under oppsikt kontinuerlig. s.4

Nå ser amerikanske Everbridge klare tendenser til at selskaper i Europa med internasjonal virksomhet følger etter. I vår kjøpte Everbridge norske Unified Messaging Systems (UMS), som har utviklet verdensledende system-er for befolkningsvarsling. Everbridge ble etablert i kjøle- vannet av 9/11 i NYC. Selskapets visjon er å tilgjengeliggjøre og forenkle kommunikasjon under kritiske hendelser, samt bidra til at virksomheter raskt kan lokalisere ansatte når plutselige og alvorlige hendelser oppstår.

- De fleste USA-baserte selskaper med operasjoner i flere markeder har en softwareløsning for krisekommunikasjon på plass, og spesielt massekommunikasjonsløsninger som

gjør at de sikkert kan varsle og kommunisere med alle ansatte når noe uforutsett skjer. Dette er foreløpig ikke tilfelle i Europa, som ligger 5-10 år etter USA. Inntil nylig har brorparten av europeiske selskaper basert seg på lister over ansatte og at man tar kontakt med hver en-kelt manuelt. Dette er verken skalerbart eller effektiv, sier SVP International Javier Colado i Everbridge.

Verden har endret seg betraktelig i løpet av de 16 årene Everbridge har eksistert. Både statlige aktører og globale selskaper har nå krisekommunikasjonsløsninger. Mens virksomheter initielt var opptatt av varslingsløsninger for å nå ansatte, er det i dag økende fokus på løsninger som

legger til rette for sikker kommunikasjon under kriser slik at drift kan opprettholdes, eller at man hurtig kan komme i gang etter et avbrudd.

Finansiell kriminalitet og frykt for cyberangrepDet er nærliggende å trekke fram behovet for krise- kommunikasjonsløsninger når man snakker om for eks-empel terrorangrep, naturkatastrofer og skyteepisoder. Everbridge og UMS framhever at finansiell kriminalitet og cyberangrep er noe ledere frykter kanskje i enda større grad, og at omfanget av denne typen problematikk øker. Slik Everbridge ser det, er det i vel så stor grad i denne typen usikkerhet som fører til at ledere setter sikker kommunikasjon på agendaen.

- Vi opplever at de fleste sektorer spør seg hvordan de kan sikre driften bedre. Men det er størst trykk fra selskaper innen bank og finans, teknologi og fra selskaper som er tilstede i flere land, sier CEO Espen Gylvik i UMS.

Everbridge har i dag over 3700 globale kunder som benytter selskapets ulike løsninger. Denne gjør det mulig å aggregere data hurtig samtidig som man kan lokal-isere og varsle berørte av en hendelse. Plattformen kan i tillegg automatisere pre-definerte kommunikasjons- prosesser. Teknologien gjør det mulig å nå målgruppen på ulike enheter, noe som er prekært når stadig flere arbeidstakere blir mobile. Det anslås at antallet mobile arbeidstakere vil øke med hele 50 prosent innen 2020. (PWC Talent Mobility 2020).

I mai 2017 gjennomførte analysebyrået IDC en under-søkelse på vegne av Everbrigde. «The Protecting The

Modern Mobile Workforce” tar opp sikkerhetsaspekter, risikovurderinger, krisehåndtering og driftsspørsmål. Ledere fra 412 selskaper, fra et bredt spekter av virk-somhetsområder, deltok i undersøkelsen. 37 prosent av selskapene meldte at mer enn 25 prosent av arbeids-styrken tilbrakte 10 timer eller mer i uken utenfor fast arbeidsplass.

Utfordrende å varsle og å bekrefte at folk er i sikkerhet78 prosent av de spurte i undersøkelsen mente ledelsen i selskapet vil forvente at de kan bekrefte ansattes sikkerhet, og at de kan redegjøre for ansatte innenfor en tids- ramme på én time etter en kritisk hendelse. 36 prosent av de spurte kunne oppfylle dette på undersøkelsestids-punktet.

Bare 37 prosent oppga at de har en nøyaktig oversikt over hvor ansatte oppholder seg i løpet av arbeidsdagen, og kun 25 prosent har systemer for å kontakte ansatte med skreddersydd informasjon dersom de skulle bli påvirket av en trussel.

Europeiske selskaper oppruster beredskapskommunikasjonenSelskaper i USA med internasjonal virksomhet har i større grad enn europeiske, iverksatt tiltak for å sikre ansatte og materiell i kritiske situasjoner. De har i stor grad fått på plass systemer som skal bidra til at man hurtig kommer tilbake til normal drift etter uforutsette avbrudd.

Javier Colado

Vil du dra nytte av den digitale transformasjonen med minimal risiko, og skape større verdier?

I BDO Cybersecurity sikrer vi våre kunders digitale informasjonsverdier, omdømme og operative evne. Vi gjør dette ved å hjelpe kundene med å gjennomføre risikovurderinger, implementere riktige og balanserte sikringstiltak, og ved å samle inn og analysere store mengder data ved hjelp av avansert teknologi og et team av erfarne sikkerhetsanalytikere.

Revisjon | Advokat | Rådgivning | Regnskap

BDO Cybersecurity sikrer dine verdier

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale:[email protected], Tlf.: 968 77 000 [email protected], Tlf.: 481 71 714


FJELLSKREDFARE

De siste årene har det foregått en stor kart-legging av fjellskred-faren i Norge. Målet er å få oversikt over alle områder der det kan være fare for

skred, sier seksjonssjef ved Seksjon for fjellskred i NVE, Lars Harald Blikra.

De har ifølge Blikra hatt ekstra stort fokus på Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms, der skredfaren er størst.

– I tillegg trapper vi opp fokuset på Nordland, Hordaland og Roga-

land, sier han.

Kontinuerlig overvåkingDet å få oversikt over alle områder i vårt langstrakte land tar tid, men det er allerede sju konkrete om-råder som er under kontinuerlig overvåkning og følges i sanntid.

– Tre av disse områdene ligger i Troms, tre i Møre og Romsdal og ett i Sogn og Fjordane. Dette er krevende arbeid, men betyr også at vi har veldig god kontroll, sier han.

Bevegelser i overflaten måles med strekkstag, laser, totalstasjon og GPS, og bevegelser og vanntrykk

Sju områder i Norge har så stor fjellskredfare at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) holder dem under oppsikt kontinuerlig. Samtidig kartlegges nye områder hele tiden.

Holder øye med fjellskredfaren

www.mesta.no

FjellsikringMesta Spesialproduksjon er en av landets ledende aktører innen fjellsikring.

Våre eksperter utfører alle typer sikringsoppdag over hele landet. Lang erfaring og dyktige fagfolk i kombinasjon med spesialutstyr og -kraner g jør oss i stand til å utføre jobben sikkert og effektivt.

Mesta sitt totalansvar gir sikre, fleksible og kosnads-effektive løsninger på prosjekter over hele landet.

Les mer på mesta.no

måles i borehull dypt under overfla-ten. Det brukes også radardata fra satellitt og radarsystemer på bakken, og de måler rystelser eller jordskjelv i overflaten og borehull.

Snøsmelting og nedbørDet er ifølge Blikra de store fjellsidene det er vanskelig å sikre seg mot, men i Canada, Italia og Sveits har de gjort tiltak i form av drenering av vann slik at bevegelsene blir redusert.

– Årsaken til at det blir fjellskred er svakheter i berget, og disse opp-trer i enkelte tilfeller slik at det kan

bli store utglidninger. Selve utløs-ningen av store fjellskred kan være i forbindelse med snøsmelting og store nedbørsmengder, som fører til økt vannivå i fjellet, sier han.

Det er ifølge Blikra lite som tyder på at klimaendringer har veldig stor innflytelse på faren for fjellskred.

Kan ikke rope ulvDet kan ofte ta lang tid fra ekspertene oppdager endringer i fjellet til et eventuelt fjellskred finner sted. Ofte kan de følge utviklingen i flere måneder, og noen ganger blir det heller ikke skred.

– Noe av utfordringen er at det å varsle folk om en skredfare fører til bekymring og store belastninger, og vi trenger derfor mye kunnskap om fjellets oppførsel for å unngå å sende ut for mange varsler og å igangsette for mange evakueringer. Det er av stor betydning at folk ikke mister tilliten til oss dersom noe virkelig skjer. Det er derfor viktig å spre kunnskap om fjellskred slik at folk flest forstår hvordan ting hen-ger sammen, sier han. ■

Lars Harald Blikra Seksjonssjef ved Seksjon for

fjellskred, NVE

Overvåker fjellsidene. Det å få oversikt over alle områder i vårt langstrakte land tar tid, men det er allerede sju konkrete områder som er under kontinuerlig overvåkning og følges i sanntid. Her fra arbeid med overvåkingspunkt på Åknes.

FOTO: ÅGE KJØLÅS, NVE

FOTO: ØRJAN BERTELSEN

ARCOS

– SIKKERHETSKURS OG RÅDGIVNINGArcos, Tromsø – er landsdelens største leverandør innen sikkerhet og beredskap. For maritime kunder leveres kurs i henhold til STCW-konvensjonen, for offshore i samsvar med regelverket til Norsk Olje & Gass og for landbasert virksomhet i henhold til krav fra Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon.

Innen maritim sektor leveres kurs og rådgivning til fiskeri og havbruksnæringen, offshorebasert maritim virksomhet, kystflåten, passasjer/cruiserederi og Sjøforsvaret. For offshoreindustrien/ petroleumsbransjen leverer Arcos kurs og rådgivning til operatørselskap og leverandørindustrien. Når det gjelder landbasert virksomhet leverer vi tjenester til både privat og offentlig sektor. Vi tilbyr hotellavtale, som inkluderer daglig transport T/R Arcos Sikkerhetssenter.

Bedriften er godkjent kontrollforetak på vegne av Sjøfartsdirektoratet for båter mellom 8 og 15 meter. Fartøyskontrollene inkluderer krengeprøve og oppmåling når det er behov for det.

Spørsmål og bestilling av kurs og rådgivning:Gå inn på www.arcos.no eller kontakt oss på tlf. 459 58 880

Spørsmål og bestilling av fartøysinspeksjoner:Kontakt fartøysinspektør direkte på telefon 417 97 100

Arcos er også godkjent leverandør av ROC kurs samt kurs innen fallsikring, redning i høyden og tankredning

NGUs kartlegging, og flymålinger av forvitret og oppsprukket berggrunn, er etterspurt når nye veg- og jernbaneprosjekt skal planlegges. Våre data bidrar til at tunneler kan bygges sikkert og kostnadseffektivt.

NGUs kartlegging kan også avklare hvor det er skredfare, vise hvor det kan være fare for radon, og gi tryggere etablering av havbruksanlegg.

Vår kartlegging øker din sikkerhet.

www.ngu.no

A-2 tilbyr rådgivninginnen digitaliseringog IT-sikkerhet.

Slik kan du redusere risikoen ved digitalisering!I en verden som blir stadig mer digital, er sikkerhet og sårbarhet mer aktuelt enn noen gang. Gode rutiner og en leverandørstrategi er to nyttige tiltak.

Digitalisering innebærer at virksomheter kopler sammen systemer i stadig mer komplekse nettverk.

Forskjellige typer informasjon fra flere kilder lagres og behandles, og tilgangen til informasjonen deles via mange kanaler.

- Når virksomheten blir avhengig av velfungerende systemer, blir den også mer sårbar for forstyrrelser og angrep utenifra, sier daglig leder Sigurd Skjæveland i A-2 Norge.

I tillegg har innføringen av GDPR aktualisert betydningen av å ha kontroll på innsamling, lagring og behandling av persondata. Virksomhetskritiske funksjoner og data må også sikres mot sabotasje, økonomisk kriminalitet og spionasje.

Eksterne leverandører skaper nye utfordringerKompleksiteten i etablering, drift og forvaltning av systemene gjør det ofte hensiktsmessig, og av og til helt nødvendig, å benytte eksterne leverandører i større eller mindre grad. Dette skaper utfordringer med å håndtere informasjonssikkerhet, personvern og sårbarhet.

Klare ansvarsforhold og gode rutinerSkal man redusere risiko, må man ha god kunnskap og innsikt i den sikkerhetsrisiko virksomheten er utsatt for. Ledelsens evne til å forstå risiko er avgjørende, noe som forutsetter klare ansvarsforhold og rutiner. En klargjøring av disse forholdene er derfor en god start.

Deretter bør det kartlegges hvor sensitiv informasjon virksomheten

behandler, og hvor sårbar virksomheten er for ulike hendelser.

- En slik gjennomgang danner grunnlaget for å vurdere hvor stor sikkerhetsrisiko som er akseptabel for virksomheten, og hva som skal til for

å sikre at virksomheten holder seg innenfor dette nivået, sier Skjæveland.

En god leverandørstrategiDet neste rådet er å utarbeide en leverandørstrategi med tydelige krav.

- På enkelte områder bør nok virksomheten selv ha full kontroll over systemene og behandling av sensitiv informasjon, sier Skjæveland.

Vi har erfaringA-2 har lang erfaring i gjennomføring av risikovurderinger, gjennomgang av ansvarslinjer og sikkerhet og sårbarhet i offentlige og private virksomheter.

Vi kan også bistå med å utarbeide rutiner for å trygge personvern, informasjonssikkerhet og sikre et akseptabelt nivå av sårbarhet.

På enkelte områder bør nok virksomheten selv ha full kontroll.


BRANNSIKKERHET

Boliger brenner også om sommeren når varmeovnene er avslått, peisen bare står til pynt og juletrebelysningen ligger trygt nedpakket bakerst i boden. Her er brannfellene du skal være mest obs på i sommermånedene.

KomfyrenNær halvparten av brannutryknin-gene skyldes branner og brann-tilløp som starter på komfyren. Årsakene er ofte svært åpenbare, enten det er glemte gryter, over-opphetet matolje eller svartsvidd pizza i ovnen. Løsningen er å holde seg våken, til stede og edru mens man kokkelerer. Stå ved komfyren så lenge platene står på fullt, og sett på tidsuret på mobil-telefonen så snart du demper var-

men og venter på at maten skal bli klar. En komfyrvakt er en god investering selv om du ikke er av den glemsomme typen. Komfyr-vakten varsler og bryter strøm-men til komfyren hvis varmen blir for sterk.

Elektriske duppeditterMye av det vi omgir oss med av elektriske innretninger går på batteri, og må lades i tide og utide. Tilfeller av ladebranner og batteri-

Ha en brannsikker sommer

TOTALLE VERANDØR INNEN BRANNSIKKERHE T.

Norges største innen brannsikring av boligsammenslutninger.

Usikker på dine oppgaver som brannvernleder eller styremedlem? Ta kontakt

Telefon: 32 27 35 28 www.norskbrannvern.no [email protected]

• Internkontroll av boligsammenslutninger

• Branningeniører

• Elektrikeravdeling

• Branntekniske tegnere

• Brannvernlederbistand til næring

• Kurs og opplæring

• Montering av alarmanlegg

• Montering av utstyr: skilt, stiger etc.

FOTO: THOR KR. ADOLFSEN

eksplosjoner viser at det er verdt å være på vakt, selv om det ikke skjer veldig ofte. Batterier som er utsatt for skade eller fukt har vist seg å være ekstra utsatt. Sørg for at lading skjer på steder uten mye brennbart rundt, og i et rom der det finnes røykvarsler. Unngå lading mens du sover. Pass på at ladere og transformatorer ikke tildekkes av klær, dyner og annet som hindrer god lufttilførsel.

El-anleggetVi bruker vesentlig mindre strøm om sommeren enn om vinteren, men like fullt oppstår det el-branner som følge av slitasje, skader eller feil på komponenter. Feilmontering er også et problem. Hold øye med sikringsskap, ledninger, kontakter

og brytere. Oppdager du uvanlig varmgang, svimerker eller unormal svilukt, kontakt en godkjent instal-latør for en sjekk av el-anlegget. Vær ekstra obs etter tordenvær. Etter lynnedslag kan overspenninger i strømnettet føre til skader man kanskje ikke merker med en gang.

GrillingGrillen går på høygir i sommer- månedene, enten man sverger til gass, kull eller engangsgrill. Bruker du gassgrill, er det viktig å passe på at slanger og koblinger holder tett. Gasslangen bør byttes hvert andre eller tredje år. Plasser gassbehold- eren med litt avstand til selve gril-len, slik at fett ikke kan dryppe ned på den. Når det gjelder kullgrill, må man passe på at den plasseres stødig

og med god avstand til brennbart materiale. Vent noen dager før du kaster aske fra grillen i søppelet.

BrannskaderSommeren er høysesong for brann-skader etter nærkontakt med bål, grill og andre varmekilder. Vær for-siktig med brennbar væske i kom-binasjon med åpen flamme. Hold barn og fulle folk i trygg avstand fra ilden. Hvis ulykken er ute, vil rask og riktig førstehjelp forebygge alvorlige senskader. Kjøl ned brann-skaden med 20-graders vann i 20 minutter. Ring 113 ved mistanke om alvorlig skade. ■

FOTO: INGAR NÆSS

Også brannfare om sommeren. En komfyrvakt er en god investering også selv om du ikke er av denglemsomme typen, mener administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Rolf Søtorp.

Les flere artikler påaltomsamfunnssikkerhet.no

certego.noSikkerhet for alt du vil beskytte

CERTEGO bistår med beskrivelser og løsninger knyttet til dine behov på lås, beslag og adgangskontroll.CERTEGO hjelper deg til å lage gjennomtenkte og riktige beslagsløsninger. Gjennom et godt samspill lager vi riktig løsning første gang.

Knut Willy Rydz Larsen Manager Nasjonal avdeling

Vi anbefaler at vi får komme med så tidlig som mulig i prosjekteringsfasen og skape en gjennomtenkt sikkerhetsløsning og totaløkonomi. God prosjektplanlegging gir riktig grunnlag for løsninger knyttet til kvalitetsnivåer og mengder. Vi hjelper til med å avklare grensesnittet mellom de ulike fagleverandører som skal arbeide på samme dørmiljø. Derav ordet godt nok. Beslaglisten sikrer at gjeldene regler og forskrifter med hensyn til brann, rømning og innbruddsikring blir ivaretatt. Øke kvaliteten i sikkerhetsprosjektetVi leverer Forvaltning, Drift og Vedlikeholds dokumentasjon (FDV) til de av våre kunder som trenger dette. Det anbefales å ha denne dokumentasjonen da den ved aktivt bruk bidrar til å ivareta levetid og funksjonalitet på valgte løsninger.

Det er viktig å ha en avtale på årskontroll knyttet til dørmiljøer. Dette sikrer forutsigbarhet og funksjonalitet til enhver tid. Man unngår da uforutsette hendelser der mennesker kan bli ute eller innestengt fra bygninger de skal ha tilgang til. Vi leverer løsninger tilpasset offentlige krav og pålegg:CERTEGO sørger for at sikkerhetsløsninger er i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, pålegg, retningslinjer og anbefalinger gitt av blant annet: FG – Forsikringsselskapenes GodkjenningsnemdDSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapNSR – Næringslivets sikkerhetsråd KRD – Kommunal- og regionaldepartementetNS – Nasjonal standard

Ta kontakt for mer informasjon:

Tlf: 977 33 966 | [email protected]


GJESTEINNLEGG

Mer samarbeid om sikkerhetNorge er et av verdens tryggeste land å leve i. Likevel opplever vi alvorlige hendelser som kan ha store konsekvenser for samfunnet og katastrofale følger for den enkelte. Selv om mye allerede er gjort, er dette et kontinuerlig arbeid. Derfor vil regjeringen styrke totalforsvaret for å gjøre Norge enda tryggere.

IEtterretningstjenestens årlige trusselvurdering, Fokus 2018, ser vi at dagens trusselbilde stadig blir mer sammensatt og komplekst. Den peker på at trusler mot økonomiske, poli-tiske og militære mål i Norge

er økende i det digitale rom, og at vi kan forvente omfattende etter-retningsoperasjoner mot Norge i 2018. Skillet mellom krig og fred, eller mellom sivile og militære problemstillinger, blir visket ut. Dette er trusler mot samfunnets interesser som ikke alene kan møtes med militære maktmidler. Sivil sektor har en nøkkelrolle i forsvaret av norske interesser.

Forsvarssektoren er i stadig større grad avhengig av sivile aktører fordi disse aktørene har ansvaret for kritiske samfunns-funksjoner. For å være sikre på at Forsvarets systemer virker i både krise og krig, må den sivile infra-

strukturen og de sivile leverandø-rene sette sikkerhet høyt. Total-forsvarskonseptet krever samarbeid, og det betyr at sivil infra-struktur må sikres.

Vi har derfor utarbeidet en ny sikkerhetslov. Den skal gjelde fra 1. januar 2019 og skal bidra til å øke den totale robustheten i sam-funnet. Formålet er å gjøre myndigheter og virksomheter bedre i stand til å sikre samfunnet og sentrale nasjonale interesser mot trusler. Den nye loven legger til rette for økt samhandling mellom offentlige myndigheter, og mer samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet. Dette vil gjøre det forebyggende sikkerhetsarbei-det bedre og mer helhetlig, og gi bedre digital sikring.

En test av totalforsvaretTil høsten deltar omkring 35 000 NATO-soldater, 130 fly og 60 fartøy-

er i den største militærøvelsen i Norge siden den kalde krigen. Øvelsen «Trident Juncture» blir svært synlig, og vil foregå primært i Møre og Romsdal, Trøndelag, Hedmark og Opp-land. Øvelsen vil forsterke samarbeidet innad i NATO, og vil være en god anledning til å øve mottak av store forster- kninger. I tillegg involverer øvelsen store deler av totalfor-svaret, som dermed får testet sitt planverk. Dette er en unik mulighet til å øve hele bred-den av totalforsvaret – sivilt og militært, og er avgjørende for å ivareta landets og innbyggernes sikkerhet i en tid med stadig mer krevende sikkerhetspolitiske ut-fordringer.

Nye utfordringer krever nye løsningerDet er krevende å få til effektiv

samhandling i krise og krig. Vi har utfordringer knyttet til situasjons-forståelse, informasjonsdeling og arbeidsfordeling. Kjennskapen til hverandres behov og ressurser er også begrenset. Regjeringen mener derfor at totalforsvaret må tilpas-ses dagens og morgendagens ut-fordringer, og at sivile og militære aktører erkjenner og planlegger

for gjensidige avhengigheter. Først da kan vi sikre at ressur-sene finner hverandre slik at vi sammen er forberedt til å be-skytte Norges territorium, selv-stendighet, nasjonale verdier og verne om sivilbefolkningen.

Vi må videreutvikle og iverksette sikkerhetstiltak som består av gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsva-ret og det sivile samfunn. Det-te dreier seg i første rekke om forebygging, beredskapsplan-legging og operative forhold.

Vår første store mulighet til å teste er under øvelsen Trident Juncture som kommer til høsten.

Denne øvelsen vil skape debatt - det ønsker jeg velkommen. Jeg oppfordrer alle som er opptatt av sivil beredskap og befolkningens sikkerhet å delta i denne debatten. Norges totale forsvarsevne angår oss alle. ■

Frank Bakke-JensenForsvarsminister (H)

INNSIKT

«Til høsten deltar om-kring 35 000 NATO- soldater, 130 fly og 60 fartøyer i den største militærøvelsen i Norge siden den kalde krigen»

FOTO: STORTINGET

GJESTEINNLEGG

Ved FFI har vi eksperter som forsker på hvordan vi kan beskytte oss mot trusler. Vi finner tverrfaglige løsninger på hva hele samfunnet trenger av beskyt-telse, også i de verst tenkelige tilfellene.

I 2018 åpnet vi en døgnåpen beredskapstelefon for hendelser hvor det er mistanke om at det forekom-mer farlige stoffer.

Vi gir råd til nødetatene som opererer på stedet, og kan analysere prøver med ukjent innhold ved vårt laboratorium. FFIs laboratorium er unikt i nasjonal sammenheng fordi det er det eneste som kan håndtere og analysere både kjemiske, biologiske, radioaktiveog eksplosive stoffer.

Vår ambisjon er et sikrere samfunn for alle – både militært og sivilt. Les mer på ffi.no.

Vi forsker for et sikrere samfunn

Foto

: Lar

s Mag

ne H

ovtu

n


UTDANNING

Vil du jobbe med samfunnssikkerhet? Da kan dette være studiet for deg

Masterstudiet ved Universitetet i Stavanger har blitt et veletablert studie som nå har eksistert i mer enn 15 år:

– Det var ikke tilfeldig at studiet ble etablert på dette tidspunktet, rett etter tusenårsskiftet. Sårbar-hetsutvalget hadde nettopp ned-satt Willochkommisjonen som kom med en stor utredning som problematiserte sikkerhet i et sam-funnsperspektiv. Vi hadde ikke kald krig lenger, men vi hadde nye trusselbilder i form av natur-katastrofer og terrorangrep. Dette bevisstgjorde at vi som samfunn kan komme opp i situasjoner der vi trenger mer overordnet koordi-nering. Allerede den gang snakket man også om IKT-sikkerhet. I 2001 fikk vi 11. september-angrepet og vi hadde flere terroranslag både i Spa-nia og England. Alle disse tingene var med å aktualisere behovet for et slikt studie som dette, forklarer professor Ole Andreas Engen når vi spør om bakgrunnen for studiet.

Industriell sikkerhet, risikoregu-lering og risikostyring var allerede veletablerte fag på Universitetet i Stavanger da samfunnssikkerhets-studiet startet. Disse fagene hadde vokst frem som følge av oljevirk-somheten i regionen.

To typer mastereBåde studenter med ingeniør-bakgrunn og studenter med sam-funnsvitenskapelig bakgrunn søker seg til masterstudiet i Stavanger:

– Derfor har vi i dag to sam-funnssikkerhetsstudier. En teknisk master og en samfunnsvitenska-pelig master, men de er veldig godt integrert. Videre har vi en etter- og videreutdanning i risikostyring og sikkerhetsledelse som er meget populær. Mange av de studentene vi har ønsker seg jobber innen HMS og sikkerhet i oljeindustrien. En stadig større andel får også mange andre typer jobber med denne utdannelsen, særlig innen-for offentlig sektor og kommunal forvaltning, fortsetter professoren.

I 2011 kom den nye loven om si-vil beredskap. Den stilte krav til at kommunene måtte gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Det medførte en økt etterspørsel etter ansatte med bakgrunn fra studiet i samfunnssikkerhet.

Engasjerte, fornøyde og flinkeStudentene får kunnskap om risikostyring, kriser og krisehåndtering, organisasjon og sikkerhet, bære-kraftig utvikling og klima, samt i regulering.

– Formålet er å gi dem kompetanse om hele bildet når det kommer til samfunnsrisikoer. Fra naturkatastrofer, risiko i dagliglivet til terror- isme og villede handlinger. Vi tar opp cirka 50 nye studenter hvert år, og bruker flere forskjellige un-dervisningsmetoder. Det er rene forelesninger, prosjektoppgaver både individuelt og i grupper, inn-leveringer av essay og kronikker, samt veiledning både i grupper og individuelt. Tilbakemeldingene er gode og vi har mange engasjerte, fornøyde og flinke studenter. Vi er også opptatt av å samarbeide med studentene slik at vi hele tiden kan utvikle studiet og bli enda bedre, forklarer Engen.

Et studie å anbefaleOliva Bakketun (27) er førsteårsstu-dent på masterstudiet i Stavanger og hadde samfunnsvitenskapelig bakgrunn før hun begynte:

– Jeg har en bachelor i interkul-turelle studier fra NLA Høgskolen i Bergen. Der hadde jeg mange fag som handlet om utvikling, bistand og menneskerettigheter, men nå hadde jeg lyst til å lære mer om samfunnssikkerhet, kriser og kri-sehåndtering. Da passet dette stu-diet veldig godt, forteller hun.

Det er særlig det tverrfaglige som Oliva trekker frem når vi spør om hva som er bra med studiet:

– Vi får både det tekniske per-spektivet fra dem som har ingeni-ørbakgrunn og et samfunnsviten-skapelig perspektiv på de sakene vi diskuterer. Jeg syns vi har så spennende pen-sum og mange gode fore-lesere, derfor ser jeg nå flere ting som jeg både har lyst og mulighet til etter at jeg er ferdig med studiet enn hva jeg var klar over før jeg begyn-te. Opprinnelig hadde jeg sett for meg å jobbe i en organisasjon, men nå kan det like gjerne være at jeg kommer til å jobbe med risiko og sikkerhet i en eller annen virksom-het i stedet. Kunnskapen vi får kan man jo dra nytte av både i private bedrifter og innenfor of-fentlig sektor, så det er også en stor fordel.

– Det tverrfaglige gjør også at vi får veldig gode diskusjoner der vi får belyst ulike problemstil-linger veldig grundig og

fra mange forskjellige ståsteder. I det hele tatt føles studiet veldig relevant, og derfor er dette et stu-die jeg gjerne kan anbefale andre å begynne på. Jeg tror ikke de vil an-gre, avslutter hun. ■

Universitetet i Stavanger tilbyr en toårig masterutdannelse i samfunnssikkerhet. Et studie som kvalifiserer for en rekke spennende stillinger og for doktorgrads-

studier innen risikostyring og samfunnssikkerhet.

FOTO: UIS/MARI LØVÅS

FOTO: PRIVAT

Veletablert studie. – Det var ikke tilfeldig at studiet ble etablert rett etter tusenårsskiftet. Sårbarhetsutvalget hadde nettopp nedsatt Willochkommisjonen som kom med en stor utredning som problematiserte sikkerhet i et samfunnsperspektiv. Vi hadde ikke kald krig lenger, men vi hadde nye trusselbilder i form av naturkatastrofer og terrorangrep, forklarer professor Ole Andreas Engen.

Godt fornøyd. – I det hele tatt føles studiet veldig relevant, og derfor er det et studie jeg gjerne kan anbefale andre å begynne på, sier førsteårsstudent Olivia Bakketun,


CYBERTRUSSEL

K PMG har i to store un-dersøkelser intervjuet toppledere og IT-ledere om deres fremtidsper-spektiver, utfordringer og muligheter. Cyber-sikkerhet er et sentralt

tema i disse undersøkelsene, som har blitt utført i en årrekke og analy-serer trender over tid.

– I 2018 har de fleste toppledere innsett at det ikke lenger handler om hvorvidt de vil bli utsatt for et cyberangrep, men når. En tredjedel av norske toppledere mener hoved-trusselen for videre vekst er mang- lende evne til å håndtere cyberrisiko, og de viser mer realisme enn ledere i verden for øvrig. Flere innrømmer i år at de er usikre på hvor godt for-beredt de er på å håndtere cyber-trusselen, sier Arne Helme, partner og leder for cybersikkerhet i KPMG Norge.

Ulik tro på motstandsevnenTrendene i undersøkelsene viser at topplederne i større grad enn før anerkjenner den reelle trusselen, men at de har større tro på egen evne til å stå imot angrep enn det IT-sjefene har. Bare 14 prosent av IT-lederne mener at deres virksomhet er vel-dig godt rustet for å identifisere og håndtere cybertrusler og hendelser,

et godt hakk ned fra 21 prosent i fjor.– Det betyr at IT-sjefene har be-

tydelig mindre tro på egen mot-standsevne enn topplederne, tilføy-er Lars-Henrik Gundersen, som er Senior Manager for cybersikkerhet i KPMG.

– Tradisjonelt har gjerne selskape-ne og deres styrer delegert mest mu-lig av ansvaret for cybersikkerhet til virksomhetenes IT-avdelinger, og da er dette et veldig interessant funn. Spesielt sett i lys av at 38 prosent av IT-sjefene mener de ikke får nødven-dig støtte fra egen toppledelse. Sty-rene har altså innsett at trusselen er reell, men har i liten grad et aktivt forhold til styring av denne risikoen. Første steg vil være å vurdere cyber-sikkerhet på lik linje med alle andre risikoer. Sikkerhetssjefen bør være en like naturlig deltaker i styremøte-ne som finanssjefen, fortsetter han.

Jakter cyberkompetanse72 prosent av norske toppledere sier spesialister innen cybersikkerhet er de aller viktigste hodene å tiltrekke seg fremover, mens bare halvparten av toppledere i verden for øvrig sier det samme.

– Det er et stort kompetansegap som må fylles, men like viktig er det at virksomhetene jobber målrettet med å beholde sine eksisterende

nøkkelressurser og spesialister i et marked hvor mange er på jakt etter cyberkompetanse, påpeker Arne Helme.

– Også er de nødt til å vurdere om den faglige kompetansen kan under-støttes gjennom økt digitalisering og automatisering av analyse- og be-slutningsstøtte innenfor sikkerhet og risikostyring, tilføyer han.

Siloer til besværDe cyberkriminelle er innovative og ser på hele spekteret av muligheter når de leter etter sårbarheter. Virk-somhetene opererer på sin side ofte fortsatt med en silotankegang.

– Virksomheter ser veldig ofte på ett og ett fagfelt isolert og glemmer det helhetlige perspektivet. Det er helt vesentlig at det settes sammen tverrfaglige team som både forstår de kriminelles motiver og tankesett, kan kartlegge risiko, etablere helhet-lige strategier og prioriteringer for sikring av verdier og ressurser, men også har forståelse for de tekniske løsningene, sier Gundersen.

Må forankres i toppledelsenEn annen viktig tendens er at topp-lederne for hvert år som går opplever en økt sannsynlighet for å bli angre-pet eller utsatt for hendelser, paral-lelt med at de i større grad forstår at

evnen til å håndtere det ikke er god nok.

– Styrene og topplederne må ta utfordringene innover seg. De må sette cybersikkerhet på agendaen og sørge for at det blir gjort forebyggende arbeid som kan hindre angrep. De må også sørge for å styrke sin egen forsvarsevne slik at de kan begrense skadene når uønskede hendelser oppstår. Mange styrer har diskutert digitaliseringsstrategier lenge, men hvis de skal lykkes med digitalisering må de sørge for å bygge nød-vendig evne til å håndtere sikker-hetsutfordringene, forklarer Gun-dersen.

– Det blir stadig flere samarbeids-konstellasjoner i næringslivet, der-for må selskapene også passe på at hele økosystemet med partnere tar sikkerhet på alvor. Det må bygges en sikkerhetskultur blant egne ansatte, som faktisk står for en stor del av de uønskede hendelsene, bevisst eller ubevisst. Slike hendelser kan i stor grad unngås ved å bygge en god sik-kerhetskultur internt. Og ikke minst bør de sørge for å utvikle og ta vare på den verdifulle ressursen som de som jobber med IT-sikkerhet er. Til syvende og sist handler dette om en helhetlig tilnærming som må kom-me fra toppen, sier de to ekspertene til slutt. ■

KPMG har gjennomført undersøkelser som viser at en tredjedel av topplederne mener cyberangrep er en trussel som kan hindre vekst, men bare en fjerdedel tror egen organisasjon er godt nok forberedt.

Har du kontroll påbedriftens digitale reise?

Cybersikkerhet er et offensivt våpen i kampen for å vinne markedsandeler og skape vekst. God cybersikkerhet gjør din virksomhet bedre skikket til å digitalisere, effektivisere og innovere. La KPMGs ekspertise lose deg trygt i havn for en sikker digital fremtid.

kpmg.no

FOTO: KPMG

Toppledere forstår cybertrusselen – og at de ikke er godt nok forberedt

ANNONSE ALTOMSAMFUNNSSIKKERHET.NO 13DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Ende-til-ende-kryptert kommunikasjon på PC og mobil.

Lar leger og helseinistitusjoner dele pasientopplysninger trygt. Hjelper bedrifter å overholde GDPR-krav. Lar offentlige etater kommunisere personopplysninger lovlig. Lar politi og sikkerhetspersonell kommunisere effektivt.

Sikrer kommunikasjon mot avlytting og overvåkning.www.crypho.no

Et spørsmål om når. I 2018 har de fleste toppledere innsett at det ikke lenger handler om hvorvidt de vil bli utsatt for et cyberangrep, men når, sier senior Manager for cybersikkerhet Lars-Henrik Gundersen og Arne Helme, partner og leder for cybersikkerhet i KPMG Norge.

OM UNDERSØKELSENE:

» KPMG CEO Outlook 2018 gir innblikk i 1300 globale topplederes betraktninger når det kommer til markedsutfordringer og muligheter, strategiske veivalg og forventninger til fremtiden, deriblant over 100 nordiske toppledere. Cybersikkerhet er et sentralt tema i CEO Outlook, hvor topplederne også snakker om risiko og beredskap, eierskap og ansvar for cybersikkerhet, investeringsplaner og kompetanse.

» KPMG CIO Survey 2018, er en av verdens største undersøkelser om IT-ledelse, hvor rundt 4000 CIOer, deriblant 135 fra Norden, har gitt sine svar i en omfattende kartlegging av IT-funksjonens rolle og utvikling, virksomhetenes IT-utfordringer og muligheter, planer for digitalisering og teknologiutvikling, vekstambisjoner og kompetansebehov, inkludert fokus på cybersikkerhet.


CYBERSIKKERHET

Ideen om et forskningsprosjekt ble egentlig født i fjor høst. Opp-takten var en øvelse som NTNUs Center for Cyber and Information Security (NTNU CCIS), Cyberfor-svaret og Sivilforsvaret gjen-nomførte for Fylkesmannen

i Oppland. Øvelsen besto av ulike cyberhendelser i det sivile samfun-net. Vi registrerte at det var mange som var veldig usikre på hvordan et slikt oppdrag skulle løses. Dette snakket professor Stewart Kowalski i NTNU CCIS og jeg sammen om, og etter hvert foreslo Kowalski at jeg burde ta en doktorgrad innen dette temaet, sier Grethe Østby som i dag er avdelingsleder for beredskap ved Sivilforsvarets beredskaps- og kom-petansesenter, Oppland sivilfor-svarsdistrikt.

To fokusområderProsjektbeskrivelse vil fokusere spe-sielt på ett hovedområde. Dette er cybersikkerhet i det sivile samfunnet hvor ansvaret ligger hos kommunene og koordineres av Fylkesmannen.

- Bakgrunnen for at vi ble interes-sert i dette er at helsesektoren har blitt utsatt for cyberangrep og da-tainnbrudd, sier Egil Utheim som er strategisk innovasjonsrådgiver ved Sykehuset Innlandet.

- Dersom vi i fremtiden skal base-re enda mer av virksomheten vår på teknologi som gjør det mulig å i stør-re grad hjelpe folk ute i kommunene og der de bor, må vi kunne stole på infrastrukturen. Vi er særlig opptatt av at ingen stjeler persondata, at vi har dataintegritet som betyr at in-formasjonen vi får er korrekt. Men det siste, og kanskje det aller viktig-ste, er tilgjengelighet. Tilgjengelighet betyr at vi klarer å sikre oss mot at noen kan sperre oss ute fra våre egne systemer og be om løsepenger for å låse oss inn igjen, sier Utheim.

Helseforetaket ser at de ikke har mulighet til å løse alle disse utfor-dringene alene. Derfor ønsker de å samarbeide med FoU-miljøene, siden dette dreier seg om samfunnskritisk infrastruktur.

Etterlyser mer forskning Stewart Kowalski, professor ved NTNU, er også med på å etablere Nor-wegian Cyber Range. Dette blir en

Kunn

skap

for e

n be

dre

verd

en

Foto

: And

ers G

imme

stad

Gul

e/NT

NU

KUNNSKAP SOM SIKRER SAMFUNNET VÅRT

Ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (IIK) utøves forskning og utdanning innen cybersikkerhet, informasjonssikkerhet, kommunikasjonsnettverk og nettverkstjenester.

IIK er også vert for Center for Cyber and Information Security (CCIS) og Norges nasjonale forskerskole innen data og informasjonssikkerhet (COINS). Norwegian Cyber Range er instituttets innovasjonsplattform. Vi rekrutterer jevnlig til forskerstillinger i Gjøvik og Trondheim, se www.ntnu.no/iik for mer informasjon.

FOTO: ESPEN TORSETH

Skal vi skape et tryggere cyber- samfunn trengs det ny forskning

Engasjert gjeng. Dr. Basel Katt i forgrunnen var dommer under årets landslagsuttak og observerer her fra venstre Uraevx Oltarf, n0r4, itemize, raWrz og CTF-8.

NTNU CCIS og Sykehuset Innlandet ønsker å gå sammen om et forskningsprosjekt der hensikten er å finne ut hvor forberedt og motstandsdyktige helsesektoren og kommuner er mot cyberangrep.


arena for testing, trening, øving, ut-danning og forskning innen cyber-sikkerhet som utvikles i samarbeid med Oppland Fylkeskommune, Cy-berforsvaret, Telenor, Evry og NOR-SIS. Her vil for eksempel virksom-heter kunne trene samhandling i håndtering av cybersikkerhetshen-delser mellom ulike deler av orga-nisasjonen og på tvers av virksom-hetene. Norwegian Cyber Range får tre nivåer: cyberteknisk, digitale verdikjeder og det sosio-tekniske.

Kowalski er opptatt av at det er nødvendig med ny forskning og nye metoder innenfor cybersikkerhet:

- Vi trenger en tilnærming som både tar hensyn til de tekniske, men også de menneskelige sidene. Det er dette vi kaller en sosio-tek-nisk modell. Med andre ord betyr det at vi ikke bare skal se på selve teknikken, men også på organisa-sjonene og menneskene. Det gjelder å dekke gapet mellom den tekniske virkeligheten og den menneskelige forståelsen. Der ser vi at mange or-ganisasjoner, blant annet kommu-

nene, ikke har klart å holde tritt, forklarer professoren.

- I min jobb i Sivilforsvaret har vi ledet kurs i kriseledelse for kom-muner, høgskoler og forskjellige innsatsaktører på tvers av sektorer. Nå skal vi gjennom prosjektet se nærmere på hvordan vi kan knytte dette opp mot cyberverdenen og hvordan vi kan lære opp folk til å håndtere uønskede cyberhendelser på samme måte som vi håndterer andre kriser i samfunnet, tilføyer Østby og får støtte av Utheim i Sykehuset Innlandet:

- For helsevesenet handler dette om pasientsikkerhet og at vi kan gi gode tilbud også til dem som bor langt fra sykehus. Gjennom trygge digitale løsninger vil vi kunne tilby pasientene flere tjenester nærmere der de bor, sier han.

Norwegian Cyber Security ChallengeNorwegian Cyber Range brukes ikke utelukkende til forskning. Systemet ble også brukt under årets

Norwegian Cyber Security Challen-ge, som er landslagsuttaket til Eu-ropean Cyber Security Challenge. Dette er en konkurranse for å iden-tifisere unge talenter i alderen 16 til 25 år hvor de får brynet seg på ulike utfordringer knyttet til cybersikker-het, og gjennomføres på oppdrag for Justisdepartementet.

- Norwegian Cyber Range er ikke bare ramme alvor, men gir også mulighet for konkurranser og lek. Tanken er at vi gjennom lek og moro skaper interesse for fagfeltet og undring som stimuler til et øn-ske om å fordype seg og lære mer, sier Espen Torseth, seniorrådgiver ved NTNU.

- Dette er en arena for cyberkamp med muligheter for basketak innen hacking. Det er en ny tilnærming til å utvikle og spre kunnskap innen cybersikkerhet. Oppland fylkes-kommune investerer tungt i Nor-wegian Cyber Range og har vært en partner i CCIS fra begynnelsen av. På sikt er målet at deler av Norwegi-an Cyber Range-prosjektet skal kul-

tiveres til en kommersiell tjeneste. Det er samtidig gledelig at dette både kommer samfunnet til nytte gjennom anvendelse i forskning som gir bedre samfunnssikkerhet og i rekruttering for fagfeltet, sier Mathias Engh Thomassen, prosjekt-leder for næringsutvikling innen cyber- og informasjonssikkerhet i Oppland fylkeskommune.

Offentlig sektor Ph.D. - en mulighet for det offentlig Norge

Gjennom ordningen kan virk-somheter søke delfinansiering fra Forskningsrådet for at en ansatt kan ta en doktorgrad. Doktorgraden skal være relevant for virksomhe-tens ansvarsområde og dette må dokumenteres i form av en søknad. Arbeidet med søknaden en prosess, og det er gjerne en del brikker som skal falle på plass:

- Vi skal blant annet lande en avtale med Sykehuset Innlandet, samt at vi ønsker å ha med oss noen kommuner på laget. Først da kan vi ferdigstille søknaden til

Forskningsrådet. Jeg ser for meg at jeg kommer i gang med selve dok-torgraden i løpet av 2019, avslutter Østby.

■

Stolte finalister. Dette er årets finalister i Norwegian Cyber Security Challenge.

Kunn

skap

for e

n be

dre

verd

en

Foto

: And

ers G

imme

stad

Gul

e/NT

NU

KUNNSKAP SOM SIKRER SAMFUNNET VÅRT

Ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (IIK) utøves forskning og utdanning innen cybersikkerhet, informasjonssikkerhet, kommunikasjonsnettverk og nettverkstjenester.

IIK er også vert for Center for Cyber and Information Security (CCIS) og Norges nasjonale forskerskole innen data og informasjonssikkerhet (COINS). Norwegian Cyber Range er instituttets innovasjonsplattform. Vi rekrutterer jevnlig til forskerstillinger i Gjøvik og Trondheim, se www.ntnu.no/iik for mer informasjon.

Engasjert gjeng. Dr. Basel Katt i forgrunnen var dommer under årets landslagsuttak og observerer her fra venstre Uraevx Oltarf, n0r4, itemize, raWrz og CTF-8.

Grethe ØstbyAvdelingsleder for bered-skap ved Sivilforsvarets be-redskaps- og kompetanse-senter, Oppland sivilforsvars-distrikt

FOTO: ANDERS GIMMESTAD GULE

Dr. Stewart James KowalskiProfessor, NTNU CCISFOTO:

ANDERS GIMMESTAD GULE

Egil Utheim Strategisk innovasjonsrådgiver, Sykehuset Innlandet

FOTO: ANDERS GIMMESTAD GULE

FOTO: HEGE HØST/OPPLAND ARBEIDERBLAD

NTNUS CENTER FOR CYBER AND INFORMATION SECURITY

» NTNU CCIS er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber- og informasjonssikkerhet. Senteret skal bidra til å styrke samfunnets, virksomhetenes og den enkelte borgers evne til å beskytte sine informasjonsaktiva, oppdage relevante trusler, håndtere aktuelle hendelser og hvis nødvendig etterforske kriminelle handlinger. NTNU CCIS har 26 partnere fra akademia, offentlig og privat sektor. Mer informasjon: www.ccis.no


KRYPTOLOGI

Trenger norsk kryptokompetanse. Kryptologien utgjør byggesteinene du trenger for å bygge et sikkert hus. Hvis vi står uten norsk kryptokompetanse i Norge, blir vi helt avhengige av hva an-dre land leverer. Det kan være problematisk, sier Kjell Jørgen Hole som er direktør ved Simula@UiB.

FOTO: SIMULA

EXPLORING CHALLENGES IN CYBER SECURITY www.simula-uib.com

Det var før jul at Dagens Næringsliv begynte å skrive om at det var for få kryptologer med nok erfaring til å kunne ta de

riktige avgjørelsene i Norge.– Interessen var overveldende, og

det ble rundt 20 artikler om dette temaet. Mangelen på kryptologer genererte også flere spørsmål i spør-retimen på Stortinget. Man forsto at det var nødvendig med et felles krafttak, noe som førte til at vi har fått økte bevilgninger og bedre for-utsigbarhet for den virksomheten som vi driver, sier Kjell Jørgen Hole som er direktør ved Simula@UiB.

Simula Research Laboratory og Universitetet i Bergen har samarbei-det om utdanning av kryptologer og forskning på kryptologi siden 2012. Samarbeidet har blitt til forsknings-

senteret Simula@UiB. Det nye senteret driver med forskning og utdanning for å øke kompetansen innen datasikkerhet i Norge, og ble åpnet av Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i april 2016.

– Vi trenger et forsvarsverk for å beskytte den mest sensitive infor-masjonen både innen forvaltningen og i det militære. Det er her krypto-logien kommer inn, og det hand-ler om å kode informasjonen på en slik måte at den blir uforståelig for uvedkommende. I dag foregår det meste av informasjonsutveks-lingen trådløst via internett. Da er det veldig enkelt å avlytte deg, men hvis du krypterer informa-sjonen vil ingen kunne forstå hva som kommuniseres, og da er du beskyttet mot innsyn, forklarer Hole.

Økte bevilgningerEtter jul har Simula hatt besøk av statsråder både fra Kunnskaps-departementet og Justisdeparte-mentet. Begge har lovet Simula@UiB økte bevilgninger. I tillegg får Simula@UiB allerede bevilgninger fra Samferdselsdepartementet.

– Det er ganske spesielt at et forskningsmiljø opplever å få støtte fra tre forskjellige departementer så raskt. Vi er også takknemlige for at Hordalandsbenken på Stortinget har vært en viktig støtte i arbeidet med å sikre finansiering, fortsetter Hole.

Senteret vokserSimula@UiB skal drive forskning innen cyber security og særlig innen krypto. De har en viktig rolle i å utdanne sikkerhetsfolk, og spesielt

kryptologer som kan sikkerhets-klareres.

– Nå som vi har basisbevilgingen på plass er det mulig for oss å tenke langsiktig. Per i dag er vi 23 ansatte og studenter, og nå er vi i gang med å rekruttere flere. I starten var det uni-versitetet og Simula som forskutter-te midler til virksomheten vår slik at vi kom i gang. Nå kan vi stå på egne ben og vokse videre, sier Hole.

Et utstrakt samarbeidDet er få og små sikkerhetsmiljøer i Norge, derfor er det avgjørende med et utstrakt samarbeid hvis de skal kunne løse alle utfordringene.

– Simula@UiB vil fortsette sitt samarbeid med kryptologene ved NTNU i Trondheim. Vi vil også sam-arbeide med Institutt for informa-tikk ved Universitetet i Bergen. I

dag selger Simula@UiB kurs til in-stituttet. Vi har også solgt et kurs til Høgskolen på Vestlandet. Vi ønsker å selge flere kurs til norske utdan-ningsinstitusjoner, samtidig er det også viktig å øke samarbeidet med industrien.

– Vi fyller en viktig rolle, for sam-funnet er helt avhengig av kryptologi for å sikre alle viktige IT-systemer. Kryptologien utgjør byggesteine-ne du trenger for å bygge et sikkert hus. Hvis vi står uten norsk krypto-kompetanse i Norge, blir vi helt av-hengige av hva andre land leverer. Det kan være problematisk, særlig når vi snakker om sensitive mili-tære systemer og systemer innen forvaltningen. Derfor er dette en kompetanse som Norge må ha selv, og som vi ikke kan kjøpe fra andre, konkluderer Hole. ■

Skal gi Norge flere kryptologerI en artikkelserie i Dagens Næringsliv fremkom det at Norge har en skrikende mangel på kryptologer. Da ble det fart i sakene.

tudu.no

Personvern og HMS gjort enkelt!

Tudu gjør HMS-arbeidet enkelt og oversiktlig

400 02 [email protected] www.tudu.no

Få full oversikt over alle HMSog HR-oppgaver i bedriften

Tilgjengelig på alle enheter

tudu har lansert løsning for personvernloven

Enkelt for alle å registrere avvik

Praktisk

Bransjerettet

Rimelig

Verdiskapende

Vi introduserer nytt webbasert system for

HMS- og krisehåndtering

Be om tilbud i dag!

Enkelt å brukeSpar tidTilgang for ansatte Tilpasset mobil, nett-brett og datamaskiner

Full oversiktAvvikssystemDokumentmalerVarsling på sms og e-post

www.sikkerhetsledelse.no / [email protected] mer her www.sikkerhetsledelse.no/hmsk

66 10 99 40

Nyhet!



Be om tilbud i dag!




66 10 99 40

Nyhet!



Be om tilbud i dag!




66 10 99 40

Nyhet!



Be om tilbud i dag!




66 10 99 40

Nyhet!

Vi introduserer et enkelt og funksjonelt webbasert system for

Denne podcasten bør du få med deg!«Buypodden» er navnet på Buypass sin nye podcast som har fokus på faglig innhold knyttet til cybersikkerhet og innovative betalingsløsninger. Selskapet er Norges eneste godkjente utsteder av kvalifiserte digitale sertifikater.

- Årsaken til at vi velger å satse på podcast er at vi øn-sker å formidle viktige budskap effektivt. Innen TV-me-diet har det skjedd en dreining mot at seerne kan se TV-innholdet når de ønsker det. Det samme gjelder lyt-terne av podcaster. Lytte til det de vil når de vil, og det mener vi er en stor fordel, sier Gunnar Lindstøl som er administrerende direktør i Buypass.

Favner bredtBuypodden er etablert for å sette fokus på viktige temaer innenfor cybersikkerhet i vid forstand:

De ulike episodene vil omhandle blant annet elektronisk ID og hvordan elektronisk signatur vil forandre måten vi jobber på i fremtiden.

- Det er ikke bare interne ressurser som vil få taletid i podcasten vår. Vi samarbeider med en rekke aktører for å forebygge nettkriminalitet, og sammen med disse skal vi belyse aktuelle temaer som vil være av interesse for folk flest, sier Janne Syversen som er kommunikasjonsdirek-tør i Buypass. Hun fungerer også som programleder for podcasten.

Kvalitet før kvantitetErfaringene de høster og tilbakemeldingene de får fra lytterne etter de første episodene vil bestemme veien videre:

- Det blir fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Vi må også sørge for at innholdet vi presenterer, som ofte er avan-sert, blir kommunisert på en enkel måte slik at lytterne våre forstår det. Vår bransje kjennetegnes med sitt eget stammespråk og derfor må vi evne å formidle vårt bud-skap så enkelt som mulig. Det anser vi som vesentlig for å lykkes, forklarer Syversen.

Viktige områder- Temaer som betaling, informasjonssikkerhet og digi-talisering er noe som angår alle og som de fleste er opptatt av.

Vi håper å treffe en bred lytterskare der vi treffer fagper-soner, beslutningstakere, mellomledere, toppledere og de som sitter i styrerommene. Samtidig håper vi at også privatpersoner uten spesielle fagkunnskaper, men som har interesse for cybersikkerhet, vil finne dette tilbudet interessant. Hvis vi får til det - da har vi lykkes, avslutter Lindstøl.

Buypodden kan du høre og laste ned her www.buypass.no/podcast

Av Tom Backe


PERSONVERN

Fristen for å tilpasse seg det nye personverndirektivet utløp for noen uker siden. Men hva gjør du hvis du er for sent ute? Vi spurte Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

Nå er det mer enn to år siden regelverket om GDPR ble vedtatt. Derfor har virksom-hetene hatt god tid på seg til å få på plass det de trenger. Imid-

lertid er det sikkert virksomheter som ikke er helt klare enda. For dem er det aller viktigste at de får på plass en oversikt over hvordan de behand-ler sine personvernopplysninger, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

En slik oversikt over behandlinger vil si å skaffe en oversikt over hva slags personopplysninger organisa-sjonen har. Hva dataene skal brukes til og hvor lenge de skal lagres. I for-bindelse med GDPR skal virksom-hetene også vurdere hvilke hjemler de har for å sitte på dataene. I tillegg må de vurdere om de kan dele dem med andre, eller bruke dem til an-dre ting enn det som opprinnelig var formålet.

Datatilsynets veiledere– Oversikten over hvilke person-opplysninger man har og hva man benytter dem til er viktigst. Dette er selve utgangspunktet for resten av arbeidet med GDPR, fortsetter Thon.

Anbefalingen fra Thon til de som ikke har kommet i gang med GDPR er å sette i gang raskest mulig. Han anbefaler også å ta i bruk Datatilsy-

Fristen er ute! Er din organisasjon GDPR-kompatibel?

© 2018 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet, og et uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited.

www.pwc.no/karriere

KontaktNils Johan BredeT: +47 48 38 56 22 E: [email protected]

Er du en av våre nye personverneksperter? Vi er på jakt etter dyktige rådgivere med et forretningsmessig og digitalt hode.Nå tilbyr vi spennende karrieremuligheter hos Norges beste kompetansemiljø innen alle aspekter av personvern. Trigges du av å løse komplekse utfordringer i grensene mellom teknologi, jus, internkontroll og kommersielle muligheter? Hos oss vil du jobbe i tverrfaglig team for et mangfold av kunder i både offentlig og privat sektor.

Vi ser etter deg som brenner for at godt personvern også kan skape nye og bedre forretningsmuligheter.

Vi ser etter deg som vil litt mer.

Les mer og søk på www.pwc.no/stillingledig

Bjørn Erik Thon

Direktør i Datatilsynet

FOTO: ÅSA MIKKELSEN

nets hjemmesider hvor det finnes mye informasjon om hvordan man skal forholde seg til reglene. På hjemmesidene ligger det også flere veiledere som forenkler pro-sessen.

Regelverket forsvinner ikke– Dette regelverket kommer ikke til å bli borte og derfor er det egentlig bare å sette i gang. Jo før, jo heller. Jeg må også nevne at vi har fått mange positive tilbakemelding fra bedrifter som har blitt GDPR- kompatible. De er glade for at de har fått bedre oversikt og ikke minst er det mange som har blitt overrasket over hvor mye data de egentlig hadde, sier Thon.

Bedrifter kan bruke persondata på mange måter. For eksempel til personrettede tjenester, målrettet salg mot bestemte kundegrupper, eller bedre service:

– Men skal de klare dette på en god måte, trenger de også å ha en god oversikt og kvalitet på dataene sine. Det kan de få de hvis de gjenn- omfører kartlegging i tråd med GDPR-forordningen, forklarer Thon.

SanksjonerI dag kan de som ikke overholder regelverket om GDPR ilegges over-tredelsesgebyr tilsvarende 10G. Imidlertid vil sanksjonene bli en-dret og da kan det høyeste gebyret

bli på fire prosent av årsomsetnin-gen.

Nye regler gir bedre rettigheter– At virksomhetene pålegges å be-handle dataene som de har om deg og meg på en mer forsvarlig måte, er bra. Det kommer oss til gode. Da vet vi at bedriftene gjør ting riktig, og da blir det også bedre å være kun-de hos dem, tilføyer han.

Det nye regelverket innebærer at privatpersoner får bedre rettighe-ter. Blant annet kan man si nei til å motta direkte markedsføring basert på sin personlige profil. Retten til å få data slettet blir styrket, og i til-legg skal det bli enklere å ta med seg egne data fra et selskap til et annet.

Oppretthold kvaliteten– Personvern er ikke lenger noe man holder på med i datarommene. Derfor er det helt vesentlig at GDPR forankres i toppledelsen i organisa-sjonene. Styrene må ta inn over seg hva de endrede reglene medfører og forsikre seg om at reglene følges. Jeg syns også at det er viktig å understre-ke at å arbeide med personvern er et kontinuerlig arbeid. Det er mange bedrifter som har arbeidet godt for å komme i mål til fristen som var den 25. mai. Nå er det helt vesentlig at de sørger for å ha så gode rutiner at de klarer å opprettholde nivået, også når vi skriver den 25. mai neste år, avslutter Thon. ■


Er din informasjon sikret mot kriminalitet på nett?

Bli med på Nasjonal Sikkerhetsmåned 2018 -Norges viktigste arena for å bevisstgjøre om riktige tiltak for å møte dagens digitale trusselbilde.

Les mer på sikkert.no

Gratis for virksomheter med inntil 20 ansatte

Nasjonal sikkerhetsmåned gjennomføres i oktober. Dette er en årlig kampanje for økt kunnskap om informasjonssikkerhet. Opplæringspakken som er utarbeidet til kampanjen er gratis for

virksomheter med inntil 20 ansatte.

S iden det skjer digitalise-ring på stadig nye om-råder blir også informa-sjonssikkerhet viktigere enn det var før. Temaet

berører alle, enten det gjelder pri-vatpersoner, småbedrifter eller

store foretak. Derfor har vi valgt å sette fokus på dette og gjennom-fører Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober hvert år, sier Peggy S. Heie. Hun er administrerende direktør i Norsk senter for infor- masjonssikring (NorSIS) som arr-

angerer sikkerhetsmåneden.

Vil skape bedre bevissthetI forbindelse med Nasjonal Sikker- hetsmåned oppfordres alle virk-somheter til å gjennomføre opp- læring av sine ansatte i oktober:

Så enkelt kan du gi dine ansatteopplæring i informasjonssikkerhet

Fokus på e-post-svindel. Nytt av året er at sikkerhetsmåneden fokuserer på et bestemt tema. I år er det e-post og svindel som blir hovedtema i kampanjen. Årsaken er at e-post er det aller vanligste angrepspunktet sier administrerende direktør i NorSIS, Peggy S. Heie.

– NorSIS med samarbeidspartnere utarbeider hvert år en opplærings-pakke i informasjonssikkerhet spesielt rettet mot små og mellom-store bedrifter. Dette programmet er nyttig for alle ansatte uansett type virksomhet, og inneholder generelle, grunnleggende råd som gjelder både privat og på jobb, fort-setter Heie.

Selve opplæringspakken kan bestilles på sikkert.no, og den er gratis for små virksomheter.

– I samarbeid med XtraMile kan vi tilby E-læring med tema infor-masjonssikkerhet som er nyttig for alle ansatte. E-læringen blir sendt ut direkte til de ansatte i oktober. Det er totalt åtte moduler. To mo-duler per uke, og det tar bare to til fire minutter å gjennomføre dem, sier Heie.

Øvrig materiell som sendes ut er PowerPoint-presentasjoner som beskriver tiltak, linker til ulike fil-mer, samt plakater og brosjyrer.

E-post er hovedtemaNytt av året er at sikkerhetsmåne-den fokuserer på et bestemt tema. I år er det e-post og svindel som blir hovedtema i kampanjen.

– Årsaken er at e-post er det aller vanligste angrepspunktet, tilføyer Heie.

Den 27. september blir kampanjen lansert på en stor sikkerhetskon-feranse på Felix i Oslo. Her deltar samarbeidspartnerne i kampanjen

både med stands og foredrag.

Politiet er på banenEuropol etablerte EC3 - European cyber crime center i 2013. Hensikten er å samle kreftene som jobber med internettrelatert kriminalitet, både operativt og strategisk. EC3 har en egen gruppe, der Norge deltar, som driver med ”public awareness and prevention”. Gruppen har laget og koordinert initiativer som NoMore- Ransom og Say No. I oktober vil medlemslandene i EC3 sin ”public awareness og prevention”-gruppe fokusere på ulike former for svindel på nett.

– Vi ser at flere og flere blir lurt og svindlet på ulike måter på internett. Vi ønsker å bevisstgjøre og eksemplifisere hvordan svindlerne tenker, og gi publikum kunnskap for å unngå å bli svindlet, sier sek-sjonsleder Lone C. Pettersen på sek-sjon for internettrelatert etterfors-kningsstøtte i Politiet.

Gi bort et foredragI løpet av sikkerhetsmåneden blir det også gjennomført en foredragsdugnad i regi av NorSIS. Det betyr at sikkerhetseksperter oppfordres til å gi bort et gratis fore-drag om informasjonssikkerhet til de som måtte trenge det.– Dette er særlig aktuelt for små bedrifter som ikke har egne folk an-satt med ansvar for disse tingene, sier Heie til slutt. ■.

FOTO: NORSIS/MARIA NYHEIM

Besøk 08877.no og bli sikker.

Sikkerhet dreier seg om langt mer enn å stoppe innbruddstyver. Moderne adgangskontroll gir deg mulighet til å styre hvem som skal ha adgang hvor, med noen få tastetrykk. På den måten kan du sikre at brukere, pasienter, elever, innsatte, ansatte, sauer eller rett og slett ville dyr, har den beskyttelsen og den friheten de skal ha. Slik sikrer du en fleksibel hverdag og tar vare på de du skal beskytte. TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre.

• Vi tar hensyn til design og brukervennlighet i sammenheng med sikkerhet• Vi kjenner alle detaljene i totalbildet• Vi kjenner lovverket og forsikringsselskapenes krav• Vi kan sikkerhet på alle nivåer• Løsningene kan til tider bli helt ville!

Hit, men ikke lenger!


SIKKERHET

Totalleverandør av avanserte sikkerhetsløsningertil det globale energi-, sivil- og sikkerhetsmarkedet

“Sikre rom” gir trygge mennesker. Terror, ran, innbrudd og hærverk

er et økende samfunnsproblem. I en stadig mer usikker verden blir

behovet for å sikre verdier, mennesker og virksomheter større.

Skreddersydde løsninger tilpasset dine krav og behov, nøkkelferdige

løsninger på EPCIC-basis

rappbomek.com | milsec.no

Rapp Bomek og MilSec er selskaper i Bomek konsernet

Vår ønskesituasjon er at vi kommer så tid-lig som mulig i gang med befaring , slik at vi sammen med kunden kan utvikle konsepter basert på trusselvur-

deringen som foreligger. Det blir mye enklere for oss, samt mye bedre for kunden å finne sikringskonsep-ter og løsninger for å sikre seg. Jo tidligere vi kommer inn i bildet, jo bedre er det, sier daglig leder i Mil Sec, Per-Ove Paulsen.

I 2017 gikk bedriften Mil Sec sammen med Rapp Bomek i felles eierskap, og er begge i dag i Bomek- konsernet. Konsernet leverer sikker-

hetskonsepter til offentlige bygg og oljeplattformer, men også til mer profilerte prosjekter som for eksempel Munchmuseet. Mil Sec har ansvaret sikkerhetsmarkedet i konsernet, mens Rapp Bomek har ansvaret for regulære bygg, og bygg uten spesielle sikkerhetstiltak.

– Rapp Bomek som selskap er ver-denskjent for å levere sikkerhetsdø-rer og branndører til oljeplattformer, og vi har anslagsvis 20 prosent av verdensmarkedet på oljeselskapsut-bygginger på plattformer, sier Per Arne Haug, Sales and Marketing Dir- ector i Rapp Bomek.

Endret strategiDa oljekrisen kom gikk Rapp Bomek gjennom strategien deres på nytt og fant ut at de ville innfusjonere Rapp Pyrotec, som de tidligere het, inn i Rapp Bomek for å lage én enhet ut av det. De begynte å gå etter mar-kedsområder innen bygg og anlegg. Pyrotec hadde tidligere levert pro-

dukter til Mil Sec, så da mulighete-ne med Munchmuseet kom slo de seg etter hvert sammen.

Munchmuseet var i behov av spe-sifikke produkter, og rettet seg til Bomek-konsernet med Mil Sec og Rapp Bomek i spissen.

– Det passet oss godt. Fra olje- og gass-bransjen er vi vant med å lage det kundene spør etter, og det var det Munchmuseet etterspurte. Prismessig konkurrerer vi godt med verdensmarkedet, så selv om det var behov for en del større porter med helt spesielle krav, gjorde sam-arbeidet vårt i konsernet det mulig for Oslo kommune å få en totalløs-ning.

Sikkerheten bygges inn i byggetI Norge kan det være dyrt å ansette et stort mannskap. I utlandet løses dette på andre måter. Munchmuseet skal huse noe av det dyreste innen kunst, og det må derfor være sikret.

– Andre steder i verden ville dette

bli løst med permanent vaktstyrke, eller kanskje en politistasjon plassert rett ved museet, for det koster ikke så veldig mye. I Norge vil dette der-imot koste enormt mye, så vi byg-ger heller sikkerheten inn i bygget. Dette vil gjøre at selv om det skulle vært en hendelse som for eksem-pel innbrudd, terrorhandling, eller eksplosjon ville sikringen i museet gjøre at politiet strekker til i tide. Vi er faktisk kommet langt på vei i Norge når det gjelder dette i mot-setning til andre land. Det handler om pris kontra drift. Hvis du ser på dette i løpet av noen år, vil det lønne seg å bygge et nasjonalmuseum, til store summer, hvor sikkerheten er en større del av utgiftene, i stedet for et mannskap og en politistasjon som ville ha kostet mer på lengre sikt, sier Haug.

Sikre rom Begrepet ”Sikre rom” er et gammelt slagord Mil Sec har brukt i alle år.

Paulsen forklarer at dette er noe de ønsker å innføre i alle prosjekter de holder på med, og kommer til å holde på med i fremtiden.

– Vi skal skape trygge miljøer for mennesker å ferdes i. Det kan være alt fra et konkret arbeidsrom til et større ute-areal. Dette får vi til gjen-nom produktutvalget vårt som er et komplett produktutbrudd til å drive for eksempel antiterror-sikring og innbrudds-sikring. ■

Nå kan du få kundespesifikke konsepter som sikrer deg mot terror, innbrudd og eksplosjoner.

Sikrer Norge

Per Arne Haug

Sales and Marketing Director, Rapp BomekFOTO:RAPP BOMEK

Per-Ove Paulsen

Daglig leder, Mil SecFOTO: PRIVAT

Sikrer kjente bygg. – Fra olje- og gass-bransjen er vi vant med å lage det kundene spør etter, og det var det Nasjonalmuseet og Munchmuseet etterspurte, sier Per-Ove Paulsen.

SPONSET AV

FOTO: MIR KOMMUNIKASJON/KLEIHUES + SCHUWERK/STATSBYGG

NØKKELFRI ADGANG TIL ALLE BYGGRCO Security AS | +47 63 81 00 40 | [email protected] | www.rco.no

Vår nye 509-leser setter en helt ny standardnår det gjelder enkelhet og intuitivitet. Den haret stort fargedisplay som ved hjelp av både bildeog tekst forenkler hverdagen for brukeren – altinnpakket i et meget elegant og moderne design.

• Rask og enkel installasjon• Hurtigmeny for hjelpetekster direkte i leseren• Mifare- og Mifare/Prox-modeller• Initieringsleser for NoKey offline• Flere tilbehør for alle behov

En leserrevolusjon

NØKKELFRI ADGANG TIL ALLE BYGGRCO Security AS | +47 63 81 00 40 | [email protected] | www.rco.no

Vår nye 509-leser setter en helt ny standardnår det gjelder enkelhet og intuitivitet. Den haret stort fargedisplay som ved hjelp av både bildeog tekst forenkler hverdagen for brukeren – altinnpakket i et meget elegant og moderne design.

• Rask og enkel installasjon• Hurtigmeny for hjelpetekster direkte i leseren• Mifare- og Mifare/Prox-modeller• Initieringsleser for NoKey offline• Flere tilbehør for alle behov

En leserrevolusjon


SIKKERHET

Dette er stedet å være hvis du tar sikkerhet på alvor

N æringslivets sikker-hetsråds viktigste rolle er å forebygge kriminalitet i og mot næringslivet. Arbei-det skjer i samarbeid med myndighetene

og næringslivet selv.

– Når vi snakker om å forebygge kriminalitet, vil jeg understreke at vi arbeider mot alle typer kriminali-tet. Det kan være fra de enkleste for-mer for vinningskriminalitet til de aller mest alvorlige som sabotasje eller terror, sier Jack Fischer Eriksen som er direktør i Næringslivets sik-

kerhetsråd (NSR).

BevisstgjøringEn av NSR sine viktigste oppgaver er å sette næringslivet i stand til å forstå hvilke trusler som finnes og hvilke verdier de bør sikre:

– Derfor handler vårt arbeid i stor

grad om å bevisstgjøre næringslivet om hvilke sårbarheter de står over-for. På den måten kan vi bidra til at næringslivet reduserer risikoen for å bli utsatt for noe kriminelt, fort-setter Fischer Eriksen.

NSR arbeider mye med direkte rådgivning blant medlemsbedriftene

Delta på Sikkerhetskonferansen. Lær mer om forebygging av kriminalitet, informasjonssikkerhet og internasjonale trender og bli en del av et sikker-hetsnettverk der du kan utveksle erfaringer.

VISSTE DU AT...Bravida har 3000 eksperter på elektro, rør,ventilasjon og sikkerhet over hele Norge?

Finn ut mer på bravida.no

og retter virksomheten sin mot ledere, sikkerhetsledere og ansatte.

– Gjennom foredrag, seminarer og kurs skaper vi arenaer der du kan delta, være tilhører og lære. Men det viktigste er å bli en del av et sikkerhetsnettverk der du kan utveksle erfaringer, tanker og strategier for å samarbeide om å fore-bygge kriminalitet.

SikkerhetskonferansenDen 20. september arrangerer NSR den årlige Sikkerhetskonferansen på Edderkoppen i Oslo.

– Dette er en årviss begivenhet og det største arrangementet vi gjenn- omfører hvert år. Anders Anundsen er konferansier og vil også lede debatten under denne konferansen. Temaer på årets Sikkerhetskonfe-ranse er informasjonssikkerhet, det norske kriminalitetsbildet og sikkerhet internasjonalt. Konferansen åp-nes med offentliggjøring av Mørke-tallsundersøkelsen for 2018. Dette er rapport som tar temperaturen på hvordan det står til med informa-sjonssikkerheten i norske bedrifter. Rapporten kommer ut hvert andre år, sier Fischer Eriksen.

– Det er en trend at kriminaliteten i Norge flytter seg fra gata til data, men vi kjenner ikke omfanget. Der-for er det viktig å belyse disse tingene, påpeker han.

Et sted å treffe likesinnedeSikkerhetskonferansen er et dags-arrangement med et godt faglig program på dagen og mulighet for mingling med god mat og drikke om kvelden.

– Hensikten er å skape en arena der de som er opptatt av sikkerhet kan møtes. Det faglige er veldig viktig, men det aller viktigste er at folk kan treffes og bli en del av et sikkerhets-nettverk hvor man kan dele erfarin-ger og tanker med andre. Derfor har vi ikke noe mål om å bli den største sikkerhetskonferansen, men den beste. Vi har et mål om å være en konferanse som er passe stor slik at deltakerne kan føle seg velkomne og at de kan bli kjent med mange av de som er der, avslutter Fischer Eriksen. ■

Fokus på sikkerhet. – Det er en trend at kriminaliteten i Norge flytter seg fra gata til data, men vi kjenner ikke omfanget. Derfor er det viktig å belyse disse tingene, sier Jack Fischer Eriksen (t.v.) som er direktør i NSR. 20. september arrangerer de Sikkerhetskonferansen, og Anders Anundsen (t.h.) er konfransier.

FOTO: NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSRÅD

Vår kunnskap bidrar til et

mer sikkert samfunn

Norconsult er den største norskeide aktøren som dekker alle krav til utredning innen sikkerhet.

Det er vi som løser de vanskeligste oppgavene

Norconsult har spesialkompetanse og lang erfaring innen informasjonssikkerhet. Vi bistår kunder, både i det offentlige og private, med å ivareta informasjonssikkerhet, fra styring til operativt sikkerhetsarbeid.

Vi leverer oppdrag innen bl.a. følgende aktiviteter: • Verdivurderinger, risikovurderinger og sikkerhetsrevisjoner• Styringssystem for informasjonssikkerhet• Sikkerhetsrevisjon av IT-produkter og systemer• Elektronisk ID, elektronisk signatur og PKI• Datasikkerhets- og sikkerhetsledelse iht. Sikkerhetsloven• Sikkerhetsrådgivning ift. Sikkerhetsloven med forskrifter • Personvern og ny personvernforordning• Generell IT-sikkerhetsrådgivning (rådgivning, organisasjonsutvikling og systemutvikling)• Sikkerhetsevaluering av systemer og produkter iht. Common Criteria


TRAFIKKSIKKERHET

INNSIKT

Geirr Tangstad Holdal

Null drepte og hardt skadde i trafikken

I 1970 mistet 560 mennesker livet i trafikken på norske veier, med langt færre biler på veiene. Siden har utviklingen gått i riktig ret-ning. Men tiårene og årene siden har krevd altfor mange mange menneskeliv. Foreløpige tall for perioden januar-oktober viser at 82 personer har mistet livet i veitrafik-ken.

82 drepte mennesker i veitrafik-ken er 82 mennesker for mange. Derfor er statistikken dyster les-ning. Målet for trafikken på norske veier må være at ingen pårørende mottar et tragisk budskap om at de-res kjære har mistet livet, og at in-gen blir lemlestet for resten av livet etter en kollisjon eller utforkjøring.

Historisk lavtLike fullt inneholder statistikken positive elementer. Antall trafikk-drepte på norske veier er de laveste i historien. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan vi her til lands for første gang på mange tiår gå gjen-nom et år med færre enn hundre trafikkdrepte. Det vil i så fall være

en milepæl, og en spore til enda sterkere innsats i årene fremover .

Vi er ikke i mål. Det er fortsatt store uløste oppgaver.

Møteulykker er den største ut-fordringen på riksveinettet, og bygging av møtefrie veier er det sik-reste tiltaket for å forhindre møte-ulykker. I tillegg forhindres 50 pro-sent av utforkjøringene som skjer mot venstre.

Dersom veinormalens kriteri-er skal være tilfredstillende innen 1/1-2030 må det bygges om lag 1 800 kilometer ny møtefri riksvei. Dette vil i så fall kreve en svært kraftig opptrapping av innsatsen, til 150 kilometer ny møtefri vei per år.

Det viktige vedlikeholdetBehovet for vedlikehold av fylkes-veier er stort. I dag er det flere som blir drept og hardt skadd på fylkes-veiene enn riksveiene, derfor må innsatsen for å sikre våre fylkesvei-er styrkes i årene fremover. Kvalite-ten til sikkerheten på fylkesveiene må være den samme som på våre riksveier. I dag preges for mye ar-

beid på fylkesveiene av «unntak» fra dagens veinormal, og et begrep «god nok vei» går ofte igjen i fylkes- debattene, og får lov til å sette preg på standarden på fylkesveiene.

Vegvesenet har anslått at det samlede behovet til drift og vedli-kehold av fylkesvegnettet er 10,8 milliarder kroner årlig. Tall fra SSB viser at fylkeskommunene brukte om lag 8,4 milliarder kroner (2016- kroner) på drift og vedlikehold i 2015.

Spore til en sterkere innsatsNedgangen i antall drepte og hardt skadde kommer ikke av seg selv. Tryggere veier, trafikksikre kjøre-tøy, resultater av holdningsskapende arbeid, og politiets og veivesenets kontrollvirksomhet, er viktige årsa-ker til nedgangen.

Derfor må ikke den nedgangen vi også i år ser konturene av, bli en sovepute, men snarere spore til enda sterkere innsats. Arbeidet nyt-ter fordi det fører til at færre men-nesker mister livet og blir hardt skadde. ■

Daglig leder i TSF - Trafikksikkerhetsforeningen

Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken – nullvisjonen.

SAMMEN SKAPER VI TRYGGERE VEIER

Oppland Stål AS | Telefon: 61239330 | E-post: [email protected] | www.opplandstaal.no | www.facebook.com/OpplandStaal/

FOTO: HAAKON HELMER LARSEN/TSFEt norskutviklet og nyskapende system for

veisikring

Oppland Stål er et selskap med ingeniør- og prosjekt-faglig styrke som leverer fremtidsrettede løsninger for trafikksikring av veier og broer. Visjonen deres er null skader i trafikken. Når de utviklet det nye systemet FlexSafe sammen med Farstad la de stor

vekt på fleksibilitet, estetikk og ikke minst at de oppfylte de gjeldende sikkerhetskravene H2/W2/V2.

BrurekkverkSystemet er et komplett og fleksibelt system for bygging av brurekkverk i alle størrelser. Det er effektivt å planlegge med og enkelt å montere. Denne nye generasjonen brurekkverk er like sikker som tradisjonelle løsninger, og løsningen gir dessuten et veldig godt sluttresultat hvor man ser at det også er tatt hensyn til miljø og visuelt uttrykk under utviklingen. Rekkverket blir produsert i Norge.

Les mer på opplandstaal.no

SPONSET AV

FlexSafe™ er navnet på det nye brurekkverket som Opp-land Stål leverer. Det er den norske industridesigneren

Per Farstad som har utviklet det nye designet.

Tekst: Tom Backe Foto: Oppland Stål

For ytterligere informasjon, ta kontaktRobur Safe AS - Grini Næringspark 12, 1361 ØSTERÅS - Tel. 67 16 66 00 - [email protected] - www.robursafe.no

Roburs sortement omfatter: RSH Sikkerhetshurts - Verdiskap Grade I-VI - Sikkerhetsskap serie RSK

Nøkkelskap RSKN 450 - Serversafe for hemmelig

ROBUR SikkerhetsseksjonGodkjent av NSM for oppbevaring av KONFIDENSIELT.

Skuffeseksjonen er oppbygd av kaldvalsete stålplater til en stiv og stabil enhet og er sveiset sammen til en hel seksjon.

Sveiste skilleplater mellom skuffene.

Skuffene er produsert i en konstruksjon som utgjør en solid front og som hindrer muligheter for å fiske dokumenter fra en

lukket skuff. Seksjonen er utrustet med ROBURs unike integrerte kodelås system som gir mulighet for å programmer individuelle

koder på den enkelte skuff.

Hengemappeskuffen er tilpasset standard A4 hengemapper.

ROBUR SikkerhetsskapSkap produsert i hht til SS3492 som er FG- godkjent som

sikkerhetsskap.

RSKN serien er også godkjent av NSM.

Leveres i forskjellig størrelser som standard med omstillbar nøkkellås og flyttbare hyller.

Kan leveres med elektronisk lås på bestilling.

ROBUR NøkkelskapSkap produsert i hht til SS3492 som er FG- godkjent som

sikkerhetsskap.

RSKN serien er også godkjent av NSM.

Leveres i forskjellig størrelser og med omstillbar nøkkellås.Kan leveres med elektronisk lås på bestilling.

Robur FG godkjent Sikkerhetsskap med 800 nøkkelkroker.

Geirr Tangstad Holdal

Våre erfarne fagfolk vurderer om din steinsprutskade kan repareres eller om ruta må skiftes. Din sikkerhet står i høysetet for valg av metode.

Gjennom et internasjonalt nettverk av samarbeids-partnere identifiserer vi hvilken rute akkurat din bil skal ha. Dette er mer komplekst enn det høres ut – enkelte bilmodeller har flere titalls ruter å velge blant.

SKADEVURDERING

RUTEIDENTIFIKASJON

Vi har kompetansen, erfaringen, rutinene og utstyret som kreves for fagmessig montering av ny frontrute på din bil. Uansett bilmerke. Frontruten er en viktig strukturell komponent i bilen, og denne jobben bør håndteres av eksperter på bilglass.

MONTERING

Nye biler har førerassistentsystemer med kameraer og sensorer montert i frontruten. Etter skifte av frontrute kalibrerer vi disse systemene i henhold til bilfabrikantenes spesifikasjoner og krav.

KALIBRERING

Når jobben er utført får alle våre kunder Riis Bilglass Spylervæskeavtale. Den gir deg gratis påfylling av spylervæske hos alle våre 200 verksteder så ofte du vil. En ren og hel frontrute er viktig for sikker og trygg kjøring.

GOD SIKT

er Norges største og ledende aktør på bilglass. Vår fokus på kvalitet gjør oss til det trygge valget ved reparasjon og skifte av bilglass. Vi har ekspertise på alt fra skadevurdering til kalibrering av bilens sikkerhetsutstyr.

Vi er med deg hele veien!

STEINSPRUT ELLER

ØDELAGT FRONTRUTE?

SPYLERVÆ

SKE-

SPYLERVÆ

SKE-

AVTALEN

AVTALEN

juni 2018 altomsamfunnssikkerhet.no styrker …...het, og at de kan redegjøre for ansatte innenfor...

Documents