Begge ble rekruttert på ultralyd-undersøkelsen for over to årsiden. Da var de 18 uker ut i

svangerskapet. Sommeren 2000 fikk

Bente lille Synne og Mona fikk Sindre.Men Bente stoppet ikke der. Nylig fikkhun Vebjørn som også er deltaker i Mor& barn undersøkelsen.

– Jeg er opprinne-lig sykepleier, ogkanskje er jeg littpreget av at jegnærmest er i"bransjen". Menjeg gleder meg tilå se resultater.Det er klart detblir litt tett medskjemaer når jeghar to barn medhalvannet årsmellomrom. Rettfør jeg fødte sistegangen, haddejeg det også travelt med andreting. Jeg måtte fåavsluttet hoved-faget mitt i infor-masjonsvitenskap,samtidig som jeghadde full jobb.Men jeg tenktelikevel ikke på ådroppe ut av Mor& barn unde-rsøkelsen, sierBente som synsundersøkelser av

denne typen er både viktige og interes-sante.

– Det blir spennende å se hvordanmors og fars livsførsel og miljø kanpåvirke barna. Da kan man kanskjeunngå en del problemer i fremtiden,mener Bente som selv følte seg i godform under begge svangerskapene, ogsom har sluppet noen form for syke-meldinger.

Mona syns også hun har hatt greiesvangerskap, både med Line for fem årsiden (ikke med i Mor & barn) og medSindre. Hun leste svangerskapslitteraturfor å følge med på fosterets utvikling, ogprøvde å forberede seg på fødselen. Førførste svangerskap fikk hun fastslåttvitamin B12 mangel og fikk sprøyter forå bøte på det. Dessuten er hun rhesusnegativ, og ble derfor fulgt ekstra godtopp under og etter fødslene.

– Begge fødslene har gått fort oggreit. Men vel hjemme, ble det mer pro-blematisk. Begge gangene har jeg hattproblemer med å amme. Første gangengikk det skikkelig inn på meg at jegmåtte gi det opp, selv om jeg søktehjelp. Siste gangen tok jeg det helt medro, og gikk over til morsmelkerstatningganske fort. Jeg kan være en god morlikevel. Jeg syns det er for mye fokus påat amming er alfa og omega, sier Mona,som er en samvittighetsfull Mor & barndeltaker.

– Det tar litt tid å fylle ut skjemaene,for jeg syns jeg skal gjøre det nøye nårjeg først er med. Men jeg har bestemtmeg for ikke å la dem ligge mer enn tredager fra de kommer i posten til jeg fyller ut. Da er det jo ikke noen kjempe-stor jobb, mener Mona. ❏

Kjekt å være med

Nyhetsbrev 2002

Bergensmødrene Bente (28) ogMona (34) har vært med i Mor & barnundersøkelsen fra starten. De erenige på klingende vestlandsk:

- Jeg fyller ut skjemaene med en gang jeg får dem,sier Mona, mor til Sindre og Line.

Synne(2) og Vebjørn(0)er søsken og med iMor & barn under-søkelsen begge to.

- Jeg gleder meg til å seresultater, sier Bente,mor til Synne ogVebjørn.

For Mor & barn undersøkelsen erdet opprettet en egen biobank påNasjonalt folkehelseinstitutt.Biobanken tar imot blod- og urin-prøver. Prøvene bearbeides ogoppbevares i store frysebokser.Dine prøver vil gi verdifulle bidragsom øker kunnskapen om mors ogbarns helse.

HVA ER EN BIOBANK?Stadig ny genkunnskap og hurtig tekno-logisk utvikling gjør det mer aktuelt ennnoen sinne å forske på biologisk materi-ale. En biobank er en samling av biolo-gisk materiale (eks. blod og vev). Storesamlinger av biologisk materiale fra ossnordmenn ligger i dag i biobankene påsykehus og forskningssentra. Det finnes ihovedsak tre typer biobanker:

A. ForskningsbiobankerDette er banker av den typen Mor & barnundersøkelsene bygger opp – samlingerav anonymiserte blod- og urinprøver somskal brukes i forskningen. Det finnes en

rekke slike banker i Norge. Her liggeruendelige muligheter for ny kunnskap,f.eks om sammenhengene mellom arv ogmiljø.

B. Diagnostiske biobanker.Her oppbevares materiale som er samletinn for å finne ut hva som feiler en pasi-ent. Et eksempel er prøver som tas avsvulster for å sjekke om de er ondartede.Det finnes ingen oversikt over antalletbanker av denne typen i dag. Men det ertatt systematiske prøver siden 1930-årene i Norge - av rundt 10 millionerpasienter over 4 til 5 generasjoner. Nåanalyseres rundt 900 000 celle- og vevs-prøver hvert år for å stille riktig diagnose.

C. Behandlingsbiobanker.Et godt eksempel er de 65 norske blod-bankene som henter inn blod fra givere – blod som skal brukes til å behandlepasienter. Sædbanker er et annet eksem-pel. I fremtiden kan stamcellebanker foroppbevaring av egne stamceller til framti-dig kreftbehandling, bli en høyst aktuellmulighet.

BESKYTTET AV LOVERI dag beskyttes biobankene av en rekkeulike lover. Men nå skal det lages endabedre regler for hvordan biobanker skaldrives – samlet i en egen lov om bio-banker.

Arbeidet med å lage denne loven erallerede kommet langt. 28.januar 2000ble Biobankutvalget oppnevnt av Kongeni statsråd. I juni 2001 la de fram enoffentlig utredning om biobanker (NOU2001:19). Denne utredningen er grunn-laget for den nye loven som nå er underutarbeidelse.

Divisjonsdirektør Camilla Stoltenbergfra Nasjonalt folkehelseinstitutt var et avmedlemmene i Biobankutvalget:

– Samlinger av biologisk materiale –såkalte biobanker – er viktige kilder tilkunnskap om årsaker til sykdom. Vi kanbruke det biologiske materialet til å finneblant annet genetisk sårbarhet, miljøgifterog infeksjoner. Forutsetningen er at viutvikler lover og regler som sikrer person-vernet, understreker hun.

❏

BIOBANKEN– NYTT SKATTKAMMER FOR FORSKNINGEN

1 2 3

1. Hver dag kommer det rundt 120blodprøver i spesialpakker fra Mor &barndeltakere til biobankens labora-torium her på Folkehelseinstituttet.Her står 7 personer; sivilingeniører,ingeniører og laboranter klar til å bearbeide prøvene.

Prøvene blir registrert med engang. Prøven får et laboratorienummersom følger den enkelte prøve heleveien. I det øyeblikket opplysningeneer lagret, er det bare et svært begren-set antall personer som har adgang til– under streng sikkerhetskontroll – å

koble identitet og prøve. Det er barelaboratorienummeret forskerne vil fåtilgang til i fremtiden.

2. En av blodprøvene sentrifugeresslik at plasma og blodlegemer skilles.Disse oppbevares hver for seg. DNA(arvestoffet) blir fremstilt og oppbevartfor seg. DNA må framstilles fra blod såraskt som mulig etter ankomst for å fågod kvalitet på prøvene.

3. Alle prøvene blir så delt opp ogplassert i hensiktsmessige, små

beholdere, som lagres ved enten –20grader eller –80 grader. Prøvene liggeri store frysere bak låste dører i bygninger med vakthold døgnet rundt.Hver eneste prøve har en "sikkerhets-kopi". De to oppbevares alltid i ulikefrysere der temperaturen overvåkesog en alarm utløses om noe skulleskje. Prøvene har lang holdbarhet ogkan tas fram etter søknad fra god-kjente forskningsprosjekter. Et data-program holder oversikt over hva hverenkelt prøve er brukt til. ❏

– Svangerskapsforgiftning er en gåte. Defleste gravide kvinner har et forhold tildenne tilstanden, fordi det gjennom helesvangerskapet tas blodtrykk og urin-prøver for å oppdage faresignaler i tide.Faktisk var svangerskapsforgiftning årsa-ken til at kontroll av gravide i det hele tattkom i gang som rutineundersøkelser, forklarer Magnus.

I dag vet man ikke hva som utløsersvangerskapsforgiftning. Det er mangeteorier, men lite sikker viten, slik at det erumulig å forebygge. Med data fra Mor &barn undersøkelsen skal man undersøkeom mulige årsaker kan være infeksjoner,allergier, mors kosthold eller andre leve-vaner.

Det har vært mye oppmerksomhetrundt årsaker til lav fødselsvekt hos barn.Men et økende antall barn fødes i dagogså med veldig høy fødselsvekt. Hvaårsakene er, vet man ikke, men det skalundersøkes sammenhenger med morskosthold, vektøkning eller mulig diabetes-tendens hos mor.

Sammen med National Institute ofEnvironmental Health Sciences i NorthCarolina, USA, skal vi gjøre forskning påftalater (mykgjørere i plast) med utgangs-

punkt i urinprøvene fra Mor & barnundersøkelsen.

De siste årene har plastleker med høytinnhold av enkelte ftalater fått mye opp-merksomhet, men også maten vår, ogmange kosmetikkprodukter, inneholderftalater. Ftalater brukes i industrielle prosesser, blant annet som plastmyknere.Stoffene er i utstrakt bruk, og derfor vidtspredt i luft, vann, jord og planter somgenerell forurensning.

Ftalater er mistenkt for å ha hormon-forstyrrende effekter. Enkelte av dem erklassifisert som giftige, fordi stoffene idyreforsøk har vist at de kan skade for-plantningsevnen og gi fosterskader.Studier i flere Europeiske land har vist at

inntaket er godt under det nivået som eransett som skadelig for mennesker.Likevel er det ønskelig med flere studierfor å avklare betydningen av ftalater fornormal fosterutvikling hos mennesker.Gjennom Mor & barn undersøkelsen vil vifå mer kunnskap om slike forhold.

– All forskning er et langt og møy-sommelig arbeid, før vi kommer fram tilsikker viten. Men vi vil stadig legge nyebiter i det store puslespillet om årsaker tilalvorlige sykdommer – takket være alledere som tar tid til å hjelpe oss meddenne undersøkelsen. Uten dere, villedette ikke vært mulig, sier prosjektlederPer Magnus. ❏

■ ■ Mor & barn undersøkelsenhar rundet deltaker nummer 10 000. Det betyr at vi kan sette i gang de første forskningspro-sjektene ut fra det unike materialet som foreligger.

■ ■ Svangerskapsforgiftning,avvikende fødselsvekt og skaderfra miljøgifter står øverst på listen,sier Per Magnus, prosjektleder ogprofessor ved Folkehelseinsituttet.

Litt om mor...Når vi nå har passert 10 000 deltaker-familier i Mor & barn undersøkelsen, kanvi begynne å se på resultatene fra under-søkelsen. Men allerede nå vet vi noe ommødrene som er med. Her er noen smakebiter:

● I undersøkelsen deltar mødre i allealdre – med en spredning fra godtunder 20 til over 40 år. Gjennom-snittsalderen er litt over 29 år, og 3 av4 mødre er mellom 25 og 34 år.

● Nesten 40% av mødrene er første-gangsfødende når de kommer med i

undersøkelsen. 35% har ett barn frafør, 20% har to barn fra før og 5% hartre barn eller mer.

● Litt over halvparten av mødrene er gift.Ca 43% er samboere og rundt 5% erenslige.

● Nesten 3 av 4 mødre sier de har forandret kostholdet etter at de blegravide. Litt over 20% sier at de hargjort store forandringer i kostholdet.

● 3 av 10 mødre brukte ingen form forkosttilskudd før de ble gravide.

● 2 av 10 brukte B-vitaminet folat førgraviditeten.

● 82% av fedrene er med når mor er med.● ni av ti mødre fortsetter i under-

søkelsen når de først har begynt.

10 000 – hva så?

10 000 kroner per10 000 deltakerFor å feire at vi har passert 10 000deltakere, trekker vi en penge-premie på 10 000 kroner blant deresom nå er med. Premien kan brukestil det som måtte være mest behovfor, f eks – barnevogn, bleier elleren ferie. Og den som henger med tilneste 10 000 passering (kommer førdu aner), kan få nye vinnersjanser.

I det vi passerer 10.000 deltakere i Mor & barn undersøkelsen, benytter vi sjansen til å si takktil alle som deltar på dette største løftet for mor og barns helse i Norge noen sinne! Uten nettopp dere, hadde vi ikke vært der vi er nå. Vi vil heller aldri nå vårt mål: 100.000 deltakeresom er villige til å være med i denne undersøkelsen over tid. Som mange av dere vet, svarerdu og eventuelt din partner på de første spørreskjemaene mellom 15. - 22. svangerskapsuke.Dette er det eneste skjemaet fedrene skal besvare. Mødrene derimot, får tilsendt et mindrespørreskjema ved 30. svangerskapsuke (71/2 måned), ett når barnet er 6 og 18. måneder ogfør barnet begynner på skolen. Vi er glade for den samvittighetsfulle og grundige jobben deregjør med skjema etter skjema!

Mor & barn undersøkelsen er en banebrytende studie på flere måter. Aldri før har vi hattmulighet til å følge så mange barn framover allerede fra fosterlivet, og aldri før har vi hatt opp-lysninger både fra spørreskjemaer og biologiske prøver fra mor, far og barn. Dette gir helt spesielle muligheter til å forstå mer om samspillet mellom arv og miljø når det gjelder årsaker til sykdom og helseskade.

Nesten landsdekkendeMor & barn undersøkelsen pågår nå ved de fleste sykehus i Norge! Alle kvinner som tar denførste ultralydundersøkelsen ved 17. - 22. svangerskapsuke ved ett av de deltagende sykehus,inviteres til å delta i Mor & barn undersøkelsen.

Mange sier JARundt halvparten av de inviterte mødrene sier ja til å delta. Nå har vi også begynt å inviterefedrene. Åtte av ti fedre blir med hvis mor er med. Det er kjempebra! Det er verdifullt både formødrene og for studien at fedrene er med. Ni av ti mødre fortsetter i undersøkelsen når deførst har begynt. Dette er flott, for det er ingen selvfølge at dere følger opp og svarer på allespørreskjemaene dere får tilsendt. En slik oppfølgingsundersøkelse som går over år, baserespå en grunnleggende tillit fra deltakerne. Det ser ut som at vi har denne tilliten fra dere, noe vier svært glade for. NB! Skulle noen føle enkelte spørsmål for nærgående eller av andre grun-ner ikke har lyst til å svare, er det absolutt "tilgitt" å hoppe over de spørsmålene. Ikke gi opphele skjemaet av den grunn!

Ta kontakt!De eldste barna i undersøkelsen er nå ca 2 år, og mange mødre har fylt ut spørreskjemaet nårbarnet er 18. måneder. Likevel ser vi at det går "litt tregt" med å få inn utfylte spørreskjemaer pådette alderstrinnet. Vi vet at hverdagen for mor og far er full av andre gjøremål. Allikevel håper videre tar dere tid til å svare. Vi setter pris på om dere kontakter oss om spørreskjemaene, adresseendringer eller annet ved undersøkelsen. Antagelig har dere tips til oss om forbedringer!Vi takker for følge så langt – og håper vi kan komme med ferske resultater fra undersøkelsen ineste nyhetsbrev.

Utgitt av:Nasjonalt folkehelseinstituttPostboks 4404 Nydalen0403 OsloAvdeling Oslo:Tlf: 23 40 81 91e-post: morbarn@fhi.noAvdeling Bergen:Tlf: 55 97 49 30e-post: morbarn@uib.no

Redaksjon:Per Magnus (ansv.red)Ragnhild HovengenKjell HaugPatricia SchreuderUnni Harsten

Redaksjonens adresse:Postboks 4404 Nydalen0403 Oslo

Layout: Grete Søimer

Opplag50000

ISSN 1502-6256IN-2005

Trykk:Hestholms trykkeri AS

Redaksjonen avsluttet:10. april 2002

www.fhi.no/fag/morogbarn

VIKTIG!● Selv om det skulle væreen blodprøve du ikke hartatt eller et skjema du ikkehar fylt ut – ikke meld degut av undersøkelsen avden grunn, men fortsett åfylle ut de neste skjema-ene som kommer.● Kommentarer til selveundersøkelsen vil vi gjerne ha på skjemaet.Men skriv praktiskebeskjeder som adresse-endringer på et eget arkeller en "gul lapp". Vi leseralle skjemaer og tar hensyn til det dere sier,men det kan ta litt tid førkommentarene blir registrert.● Mange av dere har gittoss tilbakemelding på atkostskjemaet var tungt åfylle ut! Vi har nå utarbei-det et nytt som vi håperskal være enklere.

NYTTINSTITUTTDe ansvarlige for Mor &barn undersøkelsen -Folkehelsa i Oslo ogMedisinsk Fødselsregisteri Bergen er nå slått sam-men til Nasjonalt folke-helseinstitutt. Mor & barnundersøkelsen fortsetterlikevel helt som før.

TAKKfor at du deltar!

Pat Schreuder, prosjektkoordinatorTlf.: 55 97 49 95 Epost: pat.schreuder@mfr.uib.no

Ragnhild Hovengen, helsesøster/forsker Tlf.: 23 40 82 04 E-post: ragnhild.hovengen@fhi.no