J. Keirn Brennan

f. 24/11, 1873 San Francisco, California d. 4/2, 1948 Hollywood, California

Sangskribent. Kanskje best kjent for å ha skrevet musikk til filmen The Show of Shows fra 1929.

Ble med i ASCAP som medstifter i 1914 og samarbeida med

Harry Akst, Ernest Ball, Walter Donaldson, Rudolf Friml, Karl Hajos, Billy Hill, Werner Janssen,

Chauncey Olcott, og Maurice Rubens.

Blant hans sanger er:

“Sure a Little Bit of Heaven” (1914) “Dear Little Boy of Mine” “Goodbye” “Good Luck” “God Bless You” “Empty Saddles” “Turn Back the Universe”

“When My Boy Comes Home” “A Little Bit of Love” “My Bird of Paradise” “I’ll Follow the Trail” “You Hold My Heart” “Let the Rest of the World Go By” “Ireland Is Ireland to Me”

Joe Burke

Joseph A. Burke f. 18/3, 1884 Philadelphia d. 9/6, 1950 Upper Darby, Pennsylvania

Komponist og pianist. Han akkompagnerte stumfilm, og arrangerte musikk for et musikkforlag, men

komponerte etterhvert fulltid.

Noen av de han samarbeida med er Benny Davis (“Carolina Moon”), Walter Donaldson (“’Just the

Same”), Joseph McCarthy (“Rambling Rose”), Al Dubin (“Tiptoe Through the Tulips”, “I’m Painting the

Clouds with Sunshine”, “For You”), Edgar Leslie (“On Treasure Island”, “A Little Bit Independent”, “In a

Little Gypsy Tea Room”, “Moon Over Miami”, “It Looks Like Rain on Cherry Blossom Lane”)

Han holdt til for det meste på østkysten. Men for en kort periode sent i tyveåra og begynnelsen av

tredveåra, bodde han i Los Angeles hvor han komponerte filmmusikk, bl.a. disse:

“Gold Diggers of Broadway” (1929) “Hearts in Exile” (1929) “Sally” (1929) “Little Johnny Jones” “She Couldn’t Say No” “Hold Everything” (1930)

“Dancing Sweeties” “Oh Sailor Behave” (1930) “Top Speed” “Sweethearts on Parade” “Big Boy and Palooka (also known as The Great Schnozzle)”

Hits:

“Carolina Moon” Gene Austin (1929) “Tiptoe Through the Tulips” Nick Lucas (1929) “Dancing With Tears in My Eyes” Nat Shilkret (1930) “On Treasure Island” Tommy Dorsey (1935) “Moon Over Miami” Eddy Duchin (1936) “Rambling Rose” Perry Como (1948) “Who Wouldn’t Love You” Kay Kyser (1942) “Baby Your Mother” “For You” “Yearning” “Oh, How I Miss You Tonight” “A Little Bit Independent” “In a Little Gypsy Tearoom” “It Looks Like Rain in Cherry Blossom Lane” “In the Valley of the Moon”

“Painting the Clouds with Sunshine” “At a Perfume Counter” “Rambling Rose” (1947) “By the River of the Roses” “The Kiss Waltz” “She Was Just a Sailor’s Sweetheart” “Robins and Roses” “Cling To Me” “Midnight Blue” “We Must be Vigilant” “Villanova Alma Mater” “Getting Some Fun Out of Love” “There’s a Little Picture Playhouse in My Heart” “No Wonder (That I Love You)”

Noen av de som har spilt inn sangene hans, er bl.a. disse: Dean Martin, Kate Smith, Perry Como

(Carolina Moon), Bing Crosby, Rosemary Clooney, Ray Charles (“Moon over Miami”), Fats Waller (“A

Little Bit Independent”), Rudy Vallee (“Dancing With Tears in My Eyes”), Doris Day, Frank Sinatra

(“Oh, How I Miss You Tonight”), Ricky Nelson (“For You”), Twiggy (“I’m Painting the Clouds With

Sunshine”), Chet Atkins, Eydie Gorme, Nick Lucas og, selvfølgelig, Tiny Tim (“Tiptoe Through the

Tulips”).

Lou Herscher

Louis Herscher f.19/4, 1894 Philadelphia, Pennsylvania d. 12/3, 1974 Beverly Hills, California

Sangskribent, komponist, dirigent, forfatter, musikkforelegger og deleier av Accadia Music Company.

Han lagde også en del filmmusikk. Noen av hans samarbeidspartnere er bl.a. Mitchell Parish, Frank

Loesser, Joe Burke, L. Wolfe Gilbert, Benny Davis, Jules Loman, samt med sin egen datter Ruth Lillian

Herscher Grahm. Hans komposisjoner inkluderer:

"Chilpancingo" "Dream Daddy" "There Are Just Two I's in Dixie" "Wake Up Little Girl" "Nestle In Your Daddy's Arms" "Silver-Haired Sweetheart" "Valparaiso" "Where Were You?" "I Didn't Believe I'd Fall in Love" "You're Free to Go" "The Grasshopper" "I'm Free From the Chain Gang Now" "When Jimmie Rodgers Said Goodbye" "Orange Blossoms"

"Are You Lonely?" "One More Kiss, Then Good Night" "Garden of the Moon" "Down Home Blues" "Mahalo, I Thank Thee" "Sing Low, Sweet Harriet" "On My Ukulele" "Lost, A Man's Best Pal" "If" "Mama Never Said a Word About Love" "In the Park" "Fifty Games of Solitaire" "Elmer the Knock-Kneed Cowboy" "The Best Years In Our Lives" "Years Ago"

Fred Rose

f. 24/8, 1897 Evansville, Indiana. d. 1/12, 1954 Nashville

I tenårene flytta Rose til Chicago, hvor han ble sanger, pianist og sangskribent. Den første suksessen

kom med “Red Hot Mama”, skrevet for Sophie Tucker. Rose flytta videre til Nashville hvor han hadde

et 15-minutters radioshow kalt “Freddie Rose’s Song Shop”. Imidlertid var radioprogrammet kortlevet

og Rose flytta til New York for å prøve lykken i Tin Pan Alley.

I 30åras New York samarbeida han med Gene Autry, og lagde sanger som “Be Honest With Me” og

“Tears on My Pillow”.

I 1942 spurte Roy Acuff, en Grand Ole Opry-stjerne, som bestemte seg for å starte et musikkutgiver-

selskap i Nashville, Rose om å bli sin partner. Rose takka ja, og Acuff-Rose, det første

musikkutgiverhuset i Nashville er skapt med målet om “that no man, or girl, that entered our door

would be cheated our of a song, or one penny of anything that they’ve got coming.” Acuff-Rose

publiserte og markedsførte sanger for legender som Hank Williams.

Roses katalog inkluderer hits som:

“Deed I Do” “Honest and Truly” “Don’t Bring Me Posies” “Roly Poly” “Take These Chains from My Heart” “I’ll Never Stand in Your Way” “Hang Your Head in Shame” “Crazy Heart” “No One Will Ever Know”

“Blue Eyes Crying in the Rain” “Just Like Me” “You Know How Talk Gets Around” “Texarkana Baby” “Kaw-Liga” “Before You Call” “Setting the Woods on Fire” “Worried Over You”

Harry Warren

Salvatore Antonio Guaragna Det var faren som forandra familieetternavnet. f. 24/12, 1893 oppvokst i Brooklyn, New York d. 22/9, 1981 Los Angeles. Plaketten som bærer Warren’s epitaf viser de første notene av “You’ll Never Know”.

Komponist og lyriker. Warren var den først større sangskribent som skrev primært for film. Han vant tre Oscars for å ha komponert “Lullaby of Broadway”, “You’ll Never Know” og “On the Atchison, Topeka and the Santa Fe”. Han skrev musikken til den første blockbuster filmmusikal, “42nd Street“, koreografert av Busby Berkeley, med hvem han kom til å samarbeide med på mange filmmusikaler. I løpet av en karriére som spendte over fire tiår, skrev han mer enn 800 sanger. Han var en av de mest produktive filmkomponister, og hans sanger har blitt med i over 300 filmer. Selv om Warrens familie ikke hadde råd til å gi han musikkundervisning, begynte han å spille trommer professionelt da han var 14 år, og droppet ut av skolen da han var 16, for å spille i sin gudfars band i et omreisende karneval. Snart lærte han seg å spille piano, og innen 1915 jobba han ved Vitagraph Motion Picture Studios, hvor han gjorde forskjellige administrative jobber, slik som kulisser og rekvisitter, men også spilte stemningsmusikk for skuespillerne på pianoet, spilte skuespillerroller selv, og ble etterhvert assisterende regissør. Han spilte også piano på kaféer og i stumfilmhus. I 1918 ble han med i marinen, hvor han begynte å skrive sanger. Warren var direktør i ASCAP fra 1929 til 1932. Han samarbeida med lyrikere som Al Dubin, Billy Rose, Mack Gordon, Leo Robin, Ira Gershwin and Johnny Mercer. Et teater i Brooklyn, New York er oppkalt etter Warren. Mellom 1941 og 1942 ble Gordon-Warren-sangen ”Chattanooga Choo-Choo”, som ble fremført av Glenn Miller Orchestra, nummer 1 i 9 uker på Billboard pop singles-lista, og solgte 1,2 millioner kopier. Blant hans største hits er “There Will Never Be Another You”, “I Only Have Eyes for You”, “Forty-Second Street”, “The Gold Diggers’ Song (We’re in the Money)”, “At Last” m.m.

https://en.wikipedia.org/wiki/Brooklyn,_New_Yorkhttps://en.wikipedia.org/wiki/Vitagraph_Studioshttps://en.wikipedia.org/wiki/Al_Dubinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Billy_Rosehttps://en.wikipedia.org/wiki/Mack_Gordonhttps://en.wikipedia.org/wiki/Leo_Robinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Ira_Gershwinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Johnny_Mercerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Chattanooga_Choo-Choohttps://en.wikipedia.org/wiki/Glenn_Miller_Orchestrahttps://en.wikipedia.org/wiki/There_Will_Never_Be_Another_Youhttps://en.wikipedia.org/wiki/I_Only_Have_Eyes_for_Youhttps://en.wikipedia.org/wiki/Forty-Second_Streethttps://en.wikipedia.org/wiki/The_Gold_Diggers%27_Song_(We%27re_in_the_Money)https://en.wikipedia.org/wiki/At_Last

Et utvalg av Warrens store suksesser:

“By the River Sainte Marie” (1931) m. Edgar Leslie “Too Many Tears” (1932) m. Al Dubin “I Found a Million Dollar Baby” (1932) m. Mort Dixon “You’re Getting to Be a Habit With Me” (1933) m. Al Dubin “Forty-Second Street” (1933) m. Al Dubin “Shadow Waltz” (1933) m. Al Dubin “(You May Not Be an Angel, But) I’ll String Along With You” (1934) m. Al Dubin “Lullaby of Broadway” (1935) m. Al Dubin “She’s a Latin from Manhattan” (1935) m. Al Dubin “I’ll Sing You a Thousand Love Songs” (1936) m. Al Dubin “September in the Rain” (1937) m. Al Dubin “With Plenty of Money and You” (1937) m. Al Dubin “Remember Me?” (1937) m. Al Dubin “Jeepers Creepers” (1938) m. Johnny Mercer “You Must Have Been a Beautiful Baby” (1938) m. Johnny Mercer “Chattanooga Choo Choo” (1941) m. Mack Gordon “My Heart Tells Me (Should I Believe My Heart?)” (1943) m. Mack Gordon “I Had the Craziest Dream” (1943) m. Mack Gordon “You’ll Never Know” (1943) m. Mack Gordon “The More I See You” (1945) m. Mack Gordon “On the Atchison, Topeka and the Santa Fe” (1945) m. Johnny Mercer

Harry Bache Smith

Henry Bach Smith f. 28/12, 1860 Buffalo, New York d. 1/1, 1936 Atlantic City, New Jersey

Forfatter, lyriker og komponist. Den mest produktive av alle amerikanske sceneforfattere:

Han skrev over 300 libretti og mer enn 6000 tekster.

Noen av hans best kjente verker er libretti for komponister som Victor Herbert og Reginald

De Koven. Han skrev også skript og tekster for flere versjoner av Ziegfeld Follies. På en kort

ferie i Atlantic City, New Jersey, på Nyttårsaften 1936, døde Smith av hjerteattall i sitt rom på

Marlborough-Blenheim Hotel.

Percy Wenrich

f. 23/1, 1887 Joplin, Missouri d. 17/3, 1952 New York City

Wenrich reiste til Chicago i 1901 og flytta til New York City ca 1907 for å jobbe som

komponist i Tin Pan Alley. I musikken hans er det mye folkemusikk fra Missouri.

Han komponerte minst 18 rags, inkludert: ”Ashy Africa” ”Noodles” ”Peaches and Cream” (1905) ”Crabapples” ”The Smiler” (1907).

Hans sanger inkluderer: ”Wabash Avenue After Dark” ”Put on Your Old Grey Bonnet” (1909, tekst av Stanley Murphy) ”When You Wore a Tulip and I Wore a Big Red Rose” (1914, tekst av Jack Mahoney) ”Minnetonka” (1921, tekst av Gus Kahn).

”If It’s Good Enough for Washington It’s Good Enough for Me” med ord av Ren Shields, fra

1908, er en sang om en hjemløs mann sovende på en benk i en offentlig park, med statuer av

Washington, Jefferson, McKinley, Grant and Lee.

“If it’s good enough for Washington, It’s good enough for me, I’m proud that I am here tonight to keep him company, I’m proud to sleep out with the man that set our country free, If it’s good enough for Washington, it’s good enough for me.”

Wenrich gifta seg med vaudeville-artist Dolly Connolly, og i 1911 skrev han hiten ”Red Rose

Rag” for henne med tekst av Edward Madden. I 1912 hadde Wenrich og Madden enda en hit

i ”Moonlight Bay”. Wenrich og Connolly turnerte sammen i mange år.

I slutten av 30åra gjorde Wenrich og flere av hans hitmaker-kollegaer en sensasjonell revy

kalt ”Songwriters on Parade”, med fremføringer over hele østkysten, på Loew’s og Keith-

kretser.

https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Dolly_Connolly&action=edit&redlink=1https://en.wikipedia.org/wiki/Edward_Madden

Jessie L. Deppen

f. 1881 d. 1956

Dame som bodde i Cleveland, Ohio og lærte bort piano. Hun skrev en del lette valser og temaer,

hvorav noen ble brukt i film. ‘A Japanese Sunset’ ble brukt i Vitaphone-lydsporet til stumfilmen ‘Old

San Francisco’ (1927) og var åpningstemaet for serien ‘Shadow of Chinatown’ (1936) med Bela

Lugosi. Hun skrev også “In The Garden of To-Morrow”, “Skylark Waltz” og “Dance of the Robins”.

Rae Eleanor Ball var en fiolinist for RKO vaudeville-kretsen, og hadde åpenbart et arbeidsforhold med

Deppen. De to dukker nesten alltid opp på innspillinger sammen, med Ball på fiolin og Deppen på

piano. Den høyst hengivne teksten som Deppen selv skrev og tilegna Eleanor, ble på utgivelsen av

sangen i 1922 bytta ut med tekst skrevet av Arthur J. Lamb, av ukjent årsak.

“To my dear friend Rae Eleanor Ball“

ELEANOR (A Serenade)

Ord og musikk av Jessie L. Deppen

(copyright 1914, 1918)

The birds of the forest are calling

From the wild-wood far a-way

While the night shades so softly are falling

At the close of the day;

Each breeze brings a message from love-land,

Fond and true, dear, fond and true,

With each spark from the dew,

My fond heart, dear, calls to you, calls to you,

The moon is creeping high o’er the hill,

Nature is sleeping, the world is still,

Come, ope your window, cast one sweet rose,

A rose to prove, to prove your love.

My heart is sighing for you, my own,

With love undying for you alone;

Beneath your window and star-lit skies,

I wait the love-light, the love-light that beams in your bright eyes.

Then come while the nightbirds are calling,

As the moonbeams brightly shine,

And we’ll wander thro’ love-land together,

Dreaming love dreams so divine;

I’ll sing you sweet songs of a love, dear,

That will linger evermore,

And this big world will seem but a beautiful dream,

Eleanor, Eleanor

Oliver Wallace

Oliver George Wallace f. 6/8, 1887 London, England d. 15/9, 1963 Los Angeles, California

Engelsk født, Amerikansk komponist og dirigent. Han var spesielt kjent for sin filmmusikk, hvilket var skrevet for mange animasjonsfilmer og dokumentarer, samt for filmer fra Walt Disney Studios. Wallace reiste til USA som 17åring, og ble amerikansk statsborger ti år senere. Til å begynne med jobba han primært på vestkysten som teaterdirigent og som organist for stumfilmer. På samme tid fikk han et navn som sangskribent, for sanger som f.eks. den populære ”Hindustan”. Med starten på lydfilmen, jobba han mer og mer for Hollywoods film-studioer i 30åra. I 1936 begynte han i Disney Studios, og ble hurtig en av de mest betydningsfulle komponistene i studioet for animerte kortfilmer. Wallace ga musikken til 139 av slike kortfilmer. En av hans best kjente stykker er ”Der Fuehrer’s Face” fra en Donald Duck-propaganda-tegnefilm fra 1942. Denne parodien på en Horst Wessel-sang var hovedsaklig gjennom Spike Jones and His City Slickers, en av de største hitene i USA under den andre verdenskrig. Andre kortfilmer Wallace var med å lage, er til dels ”Ben and Me” (1953), om Benjamin Franklin og ei mus. Og den Oscar-vinnende ”Toot, Whistle, Plunk and Boom” (1953), den første tegnefilmen til å benytte den ‘nye’ Cinemascope-prosessen. Walt Disney fikk også Wallace til å lage musikken til fulllengdefilm for studioene. Hans første store suksess var ”Dumbo” (1941), for hvilken han, sammen med Frank Churchill, vant Oscar i 1942. Videre “Victory Through Air Power” (1943), “The Adventures of Ichabod and Mr. Toad” (1949), “Cinderella” (1950), “Alice in Wonderland” (1951), “Peter Pan” (1953), “Lady and the Tramp” (1955), og “White Wilderness” (1958). Wallace brukte også sin egen stemme for å være den fæle Mr. Winkie i ”The Adventures of Ichabod and Mr. Toad”. Felles for alle disse produksjonene var samarbeidet mellom flere komponister i skapelsen av musikken. Wallace forsto dette, og integrerte ledemotivlignende elementer fra de individuelle sangene inn i filmmusikken. Når Disney studios begynte å øke produksjonen av fullengdefilm, skrev Wallace noen ganger all musikken. I "Toby Tyler, or Ten Weeks with the Circus" (1959), dukka han opp som skuespiller, hvor han skulle være dirigenten for sirkusorkesteret. Med "Seal Island" (1948) spesialiserte Wallace seg også på musikkakkompangnement for Disney dokumentarer, inkludert nesten alle filmene for ”People and Places” seriene og noen av ”True Life Adventures”. Musikken til "White Wilderness" (1958) ble til og med nominert for en Oscar i 1959, en sjelden begivenhet for en dokumentarfilm. Alt i alt bidro Wallace med musikk til nesten 150 Walt Disney-produksjoner. I 2008 ble han beæret med Disney legende-medalje, posthumt.

https://en.wikipedia.org/wiki/Der_Fuehrer%27s_Facehttps://en.wikipedia.org/wiki/Donald_Duckhttps://en.wikipedia.org/wiki/Propagandahttps://en.wikipedia.org/wiki/Horst_Wesselhttps://en.wikipedia.org/wiki/Spike_Joneshttps://en.wikipedia.org/wiki/Ben_and_Mehttps://en.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Franklinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Oscar_awardhttps://en.wikipedia.org/wiki/Toot,_Whistle,_Plunk_and_Boomhttps://en.wikipedia.org/wiki/Toot,_Whistle,_Plunk_and_Boomhttps://en.wikipedia.org/wiki/Cinemascopehttps://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disneyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Dumbohttps://en.wikipedia.org/wiki/Frank_Churchillhttps://en.wikipedia.org/wiki/Victory_Through_Air_Power_(film)https://en.wikipedia.org/wiki/The_Adventures_of_Ichabod_and_Mr._Toadhttps://en.wikipedia.org/wiki/Cinderella_(1950_film)https://en.wikipedia.org/wiki/Alice_in_Wonderland_(1951_film)https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Pan_(1953_film)https://en.wikipedia.org/wiki/Lady_and_the_Tramphttps://en.wikipedia.org/wiki/White_Wilderness_(film)https://en.wikipedia.org/wiki/White_Wilderness_(film)

Filmografi (de fleste filmene ble laget i samarbeid med andre komponister):

“Pinocchio” (1940) Partitur «Dumbo» (1941) Partitur «Der Fuehrer’s Face» (1942) Partitur og tittelsang “Victory Through Air Power” (1943) Partitur (deltagelse) “Fun and Fancy Free” (1947) Partitur (deltagelse) “Seal Island” (1948) Partitur “The Adventures of Ichabod and Mr. Toad” (1949) Partitur ”Cinderella” (1950) Partitur (deltagelse) ”Alice in Wonderland” (1951) Partitur «Peter Pan» (1953) Partitur og noen sanger “Ben and Me” (1953) Partitur “Toot, Whistle, Plunk and Boom” (1953) Partitur ”Siam” (1954) Partitur

“Men Against the Arctic” (1955) Partitur “Lady and the Tramp” (1955) Partitur (deltagelse) “Old Yeller” (1957 Partitur og sang “White Wilderness” (1958) Partitur “Tonka” (1958) Partitur “Darby O’Gill and the Little People” (1959) Partitur og sang “Jungle Cats” (1960) Partitur “Ten Who Dared” (1960) Partitur “Nikki, Wild Dog of the North” (1961) Partitur “Big Red” (1962) Partitur “The Legend of Lobo” (1962) Partitur “Savage Sam” (1963) Partitur “The Incredible Journey” (1963) Partitur ”Operation Dumbo Drop” (1996) Sang (posthumt)

Harold Taylor Weeks

f. 1893 d. 1967

Sangskribent og kirkeleder i Seatle. I tillegg til sitt virke som sangskribent var han en betrodd i menigheten “the Fourth Church of Christian Scientist”, Seattle, Washington. Han var assosiert med komponistenes forening (ASCAP), forfattere og utgivere, Christian Science Publishing Society, og National Temperance League.

Edgar Leslie

f. Nyttårsaften, 1885 Stamford, Connecticut d. 1976

En av de mest produktive komponister og lyrikere i sin samtid. I 1909 ble Leslies første sang utgitt, kalt “Lonesome”. Sangen ble en umiddelbar hit og ble innspilt i samme år. Leslie fortsatte med å produsere sanger for vaudevilleakter. Han var direktør for ASCAP fra 1931 fram til 1942. Og igjen fra 1947 til 1955. Han hadde sitt eget musikkforlag. I 1927 reiste han til England hvor han begynte å samarbeide med komponisten Horatio Nicholls (pseudonym for utgiver Lawrence Wright). Disse produserte “Among My Souvenirs”, “Mistakes” og “Shepherd of the Hills”. Han returnerte til USA hvor han samarbeida med slike som Irving Berlin, Joe Burke, Fred Ahlert, James Monaco, Walter Donaldson, Archie Gottler, Maurie Abrams, Joe Young, Harry Warren, Pete Wendling, George Meyer og Ray Goetz. Der fortsatte han å produsere sanger som:

“Moon Over Miami” “On Treasure Island” “For Me and My Gal” “That Italian Rag” “When Ragtime Rosie Ragged the Rosary” “Lord, Have Mercy on the Married Man” “Where Was Moses When the Lights Went Out?” “He’d Have to Get Under” “Put It On, Take it Off” “When the Grown Up Ladies Act Like Babies” “America, I Love You” “Hello Hawaii, How Are You” “In the Gold Fields of Nevada” “All the Quakers Are Shoulder Shakers” “Take Your Girlie to the Movies” “Take me to the Land of Jazz” “On the Gin Gin Ginny Shore” “Oogie Oogie Wa Wa” “Rose of the Rio Grande”

“Home in Pasadena” “I’ll Take Her Back If She Wants to Come Back” “Mistakes” “Kansas Kitty” “Tain’t No Sin” “Romance” “I Remember You from Somewhere” “By the River Saine Marie” “You’ve Got Me in the Palm of Your Hand” “Crazy People” “I Wake Up Smiling” “The Moon Was Yellow” “In a Little Gypsy Tearoom” “Cling to Me” “A Little Bit Independent” “Midnight Blue” “Robins and Roses” “It Looks Like Rain in Cherry Blossom Lane” “At a Perfume Counter” “We Must Be Vigilant” “You’re Over the Hill” “Oky Doky Tokyo”

Noble Sissle

Noble Lee Sissle f. 10/7, 1889 Indianapolis, Indiana d. 17/12, 1975 Tampa, Florida

Jazzkomponist, lyriker, bandleder, sanger og skuespillsforfatter. Faren var pastor for Simpson M. E. Chapel, mens moren var skolelærer og tilsynsverge for ungdom. Den 1. oktober, 1918, verva Sissle seg i New York 369th Infantry Regiment i New York hvor han hjalp løytnant James Reese Europe å danne 369th Regimental Band. Sissle spilte fiolin, men var også tromme-major for 369th. Han sang flere vokal-innslag på de siste platene bandet ga ut i mars, 1919. Kort etter 1. Verdenskrig slo Sissle seg sammen med Eubie Blake for å danne en vaudeville musikk-duo, ”The Dixie Duo”. Etter vaudeville, slo duoen igjennom med musikkrevyen Shuffle Along med skript av F. E. Miller og Aubrey Lyles. Når den hadde premiære 1921, ble revyen den første musikal på Broadway som var både av og om afroamerikanere. Musikalene introduserte hits som f.eks. “I’m Just Wild About Harry” og “Love Will Find a Way”. Sissle lagde to filmer i 1923 for Lee DeForest. Her synger Noble Sissle og Eubie Blake sanger som ”Affectionate Dan”, ”Sons of Old Black Joe” og ”My Swanee Home”. Blake lagde også en tredje film, hvor han spiller sin komposisjon ”Fantasy on Swanee River”. Disse tre filmene er bevart i Maurice Zouary filmsamling ved Library of Congress. Sissle og hans band dukker opp på en kortfilm fra Ciro’s nightclub i London, anno 1930, hvor de fremfører Walter Donaldsons ”Little White Lies” og ”Happy Feet”, skrevet av Jack Yellen og Milton Ager. I 1932, dukker Sissle opp sammen med Nina Mae McKinney, Nicholas Brothers, og Eubie Blake i “Pie, Pie Blackbird”, en kortfilm av Warner Brothers. New York radio station WMGM, hvilket da var eid av Loew’s Theatre Organization, signerte Sissle som discjockey i 1954. Hans show handla da om musikk av afroamerikanere.

Abe Olman

Abraham Olshewitz f. 20/12, 1887 Cincinnati, Ohio d. 4/1, 1984 Rancho Mirage, California

Sangskribent og musikkutgiver. Han komponerte en rekke ragtime og populærmelodier, inkludert ”Red Onion Rag” (1912), ”Down Among the Sheltering Palms” (1915), ”Oh Johnny, Oh Johnny, Oh!” (1917), and ”Down By the O-Hi-O” (1920). Han var serere direktør for ASCAP. Hans første komposisjoner ble publisert i Cincinnati i 1907. I 1912 flytta han til New York by. Olman brukte også en del tid i Europa, og spilte i klubber i London og Paris før 1. verdenskrig brøt ut. Når han så kom tilbake til USA, etablerte han LaSalle Music Publishing Company i Chicago i 1914, og utga sin egen sang ”Down Among the Sheltering Palms”, med ord av James Brockman. Han solgte denne sangen til en New York-utgiver; Leo Feist. Den ble fremført og innspilt av Al Jolson og ble en stor suksess. Han ga ut mange låter, og samarbeida mest med lyrikeren Ed Rose. I 1917 ga de ut ”Oh Johnny, Oh!”, som ble innspilt av både Billy Murray og Nora Bayes. Senere ble den gjenfunnet i 1939 av Orrin Tucker med sangeren ”Wee” Bonnie Baker, og av The Andrews Sisters. Siden innspilt i 1959 av Peggy Lee på hennes album ”I Like Men!” I 1920 begynte Olman å arbeide for Forster music publishing på Manhattan. To av sangene hans ble inkludert i 1920 Ziegfeld Follies, inkludert ”O-Hi-O (O-My!-O!)”, med tekst av Jack Yellen, hvilken ble introdusert av Al Jolson og som senere ble en hit med Andrews Sisters (som ”Down By the O-Hi-O”). Han er kreditert for å være en av de første som så et poeng med å plassere en sang i en film for å promotere den, spesielt ved å spille den på begynnelsen av filmen.

Jack Selig Yellen

Jacek Jeleń

f. 6/7, 1892 Gmina Raczki, Polen

d.17/4, 1991 Springville, Concord, New York

Lyriker og manusforfatter. Han er mest kjent for å ha skrevet teksten til ”Happy Days Are Here Again”, hvilket ble brukt av Franklin Roosevelt som gjengangstema for hans suksessfulle presidentkampanje i 1932, og ”Ain’t She Sweet”, en Tin Pan Alley standard. Yellen’s første samarbeidspartner var George L. Cobb, med hvem han skrev en rekke Dixiesanger, inkludert ”Alabama Jubilee”, ”Are You From Dixie?”, og ”All Aboard for Dixieland”. Hans samarbeidspartnere er blant andre Milton Ager som han starta Ager-Yellen-Bernstein Music Company sammen med. Videre har han jobba med komponister som Sammy Fain, Lew Pollack og Harold Arlen. Yellen samarbeida med vaudevillestjerna Sophie Tucker og skrev spesialmateriale for henne som f.eks ”My Yiddishe Momme”, en sang på engelsk med noe Yiddish tekst. Yellen skrev teksten til mer enn 200 populærsanger fra tidlig 20de århundre. Yellens manusforfatterskap inkluderer “George White’s Scandals”, “Pigskin Parade”, “Little Miss Broadway”, og “Submarine Patrol”. I 1944 gifta han seg for andre gang, med Lucille Hodgeman. Lucille var født i Minnesota i 1915. Som danser og koreograf arbeida hun med Metro-Goldwyn-Mayer og 20th Century Fox under stjernenavnet Lucille Day i over 20 filmer, som f.eks i Wizard of Oz. Broadway musikaler:

“What’s in a Name?” (1920) m. muskk av Milton Ager “Rain or Shine” (1928) med musikk av Milton Ager “John Murray Anderson’s Almanac” (1929) ”Follow A Star” (1930) med musikk av Vivian Ellis “You Said It” (1931)

“George White’s Scandals of 1935” “George White’s Scandals of 1939” “Boys and Girls Together” (1940) “Sons o’ Fun” (1941) “Ziegfeld Follies of 1943” (1943)

Filmmusikk:

“The Adding Machine” 1969 “The Affair of Susan” 1935 “Ali Baba Goes to Town” 1937 “Another Thin Man” 1939 “Artistic Temper” 1932 “Bells of Capistrano” 1942 “Blonde Crazy” 1931 “Broadway Melody of 1938” 1937 “Bulldog Drummond” 1939 “Call of The West” 1930 “Captain January” 1936 “Chasing Rainbows” 1930 “The Christmas Party” 1931 “Crashing The Gate” 1934 “George White’s Scandals 1934” 1935 “Glad Rag Doll” 1929 “Going Hollywood” 1933 “Happy Landing” 1938 “The Heart of New York” 1932 “Hell In The Heavens” 1934 “Hold That Co-Ed” 1938 “Honky Tonk” 1929

“King of Burlesque” 1936 “The King of Jazz” 1930 “Little Miss Broadway” 1938 “Love Is News” 1937 “My Lucky Star” 1938 “Night and Day” 1946 “Our Little Girl” 1935 “Pigskin Parade” 1936 “Rain or Shine” 1930 “Rebecca of Sunnybrook Farm” 1938 “Sally, Irene and Mary” 1938 “Sensations of 1945” 1944 “Sing, Baby, Sing” 1936 “Submarine Patrol” 1938 “The Ice Follies of 1939” “They Learned About Women” 1930 “This Is Heaven” 1929 “Twentieth Century” 1934 “Unexpected Uncle” 1941 “Wake Up and Live” 1937 “You Can’t Have Everything” 1937

Et utvalg sanger:

“Alabama Jubilee” 1915 “Are You from Dixie (‘Cause I’m from Dixie Too)” 1915 “There’s a Garden in Hawaii” m. musikk av George B. McConnell 1917 “I’m Waiting For Ships That Never Come In” 1919, innspilt av Moon Mullican in 1958. “Down By The O-Hi-O” 1921 “Louisville Lou” 1923 “Mama Goes Where Papa Goes” 1923 “Big Bad Bill (Is Sweet William Now)” 1924 “Hula Lou” 1924 “Hard Hearted Hannah (The Vamp Of Savannah)” 1924 “I Wonder What’s Become of Sally” 1924 “Cheatin’ on Me” 1925

“In Your Green Hat” 1925 “My Yiddishe Momme” 1925 m. musikk av Lew Pollack og en stor suksess for Sophie Tucker. “No Man’s Mama” 1925 m. musikk av Lew Pollack “Crazy Words, Crazy Tune” 1926 “Ain’t She Sweet” 1927 “Glad Rag Doll” 1929 “Happy Feet” 1930 “Happy Days Are Here Again” 1930 “Are You Havin’ Any Fun?” 1939 m. musikk av Sammy Fain “Life Begins At Forty” 1937 musikk og tekst av Jack Yellen og Ted Shapiro, innspilt av Sophie Tucker.

Mitchell Parish

Michael Hyman Pashelinsky f. 10/7, 1900 Litauen d. 31/3, 1993 Manhattan, New York

I slutten av 1920åra var Parish en anerkjent Tin Pan Alley lyriker. Noen av stykkene han har laga teksten til, er sanger som ”Star Dust”, ”Sweet Lorraine”, ”Deep Purple”, ”Stars Fell on Alabama”, ”Sophisticated Lady”, ”Volare” (Engelsk tekst), ”Moonlight Serenade”, ”Mr. Ghost Goes to Town”, ”Sleigh Ride”, ”One Morning in May”, og ”Louisiana Fairy Tale”. I et intervju fremholder Parish å også ha skrevet teksten til Duke Ellington-standarden ”Mood Indigo”, selv om teksten var kreditert Irving Mills. Han forble “somewhat rueful, though no longer bitter” om dette. Fra hans Broadway-arbeider:

”Continental Varieties” (1935) - revy - medvirkende lyriker ”Lew Leslie’s Blackbirds” of 1939 (1939) - revy - performer ”Earl Carroll’s Vanities of 1940” (1940) - revy - medvirkende lyriker ”Bubbling Brown Suga”r (1976) - revy - medvirkende lyriker ”Sophisticated Ladies” (1981) - medvirkende lyriker for “Sophisticated Lady” ”Stardust” (1987) - revy - lyriker

https://en.wikipedia.org/wiki/Tin_Pan_Alleyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Stardust_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Sweet_Lorrainehttps://en.wikipedia.org/wiki/Deep_Purple_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Deep_Purple_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Stars_Fell_on_Alabamahttps://en.wikipedia.org/wiki/Sophisticated_Ladyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Volare_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Moonlight_Serenade_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Moonlight_Serenade_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Sleigh_Ridehttps://en.wikipedia.org/wiki/One_Morning_in_May_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Duke_Ellingtonhttps://en.wikipedia.org/wiki/Mood_Indigohttps://en.wikipedia.org/wiki/Irving_Mills

Philip Braham

f. 18/7, 1881 d. 2/5, 1934 London

Engelsk komponist av det tidlige 20de århundre, best kjent for teaterarbeid. Fra 1914 komponerte han musikk for musikaler og revyer, som ”Theodore & Co” (1916) og ”London Calling!” (1923), inkludert flere revyer produsert av André Charlot. Hans mest kjente melodi er ”Limehouse Blues,” hvilken er innspilt av mange artister. Han skrev for film i 1930-åra. Braham studerte ved Cambridge University. Han begynte å komponere musikk for teater i 1913 med Alice up to Date ved London Pavilion, og ble musikalsk direktør ved The Comedy Theatre i London. I første verdenskrig meldte han seg frivillig til meidisinsk arbeid, da han var uskikka for den militære tjenesten, og jobba som bandasjør ved Charing Cross Hospital. Han bidro med ytterligere musikk til musikaler som ”The Girl in the Train” (1914), ”Theodore & Co” og ”See Saw”, begge I 1916. Han skrev musikken til slägerrevyen ”Tails Up!” (1918), sammen med sin tidvise samarbeidspartner Douglas Furber, hvilket gikk på Comedy Theatre i London med 467 fremføringer. Det best huskede showet Braham jobba med er trolig ”London Calling!” (1923) hvorved han samarbeida med Noël Coward.

https://en.wikipedia.org/wiki/Theodore_%26_Cohttps://en.wikipedia.org/wiki/London_Calling!https://en.wikipedia.org/wiki/André_Charlothttps://en.wikipedia.org/wiki/Limehouse_Blues_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Cambridge_Universityhttps://en.wikipedia.org/wiki/London_Pavilionhttps://en.wikipedia.org/wiki/The_Comedy_Theatrehttps://en.wikipedia.org/wiki/Charing_Cross_Hospitalhttps://en.wikipedia.org/wiki/The_Girl_in_the_Trainhttps://en.wikipedia.org/wiki/Theodore_%26_Cohttps://en.wikipedia.org/wiki/Tails_Up!https://en.wikipedia.org/wiki/Douglas_Furberhttps://en.wikipedia.org/wiki/Comedy_Theatrehttps://en.wikipedia.org/wiki/London_Calling!https://en.wikipedia.org/wiki/Noël_Coward

Douglas Furber

f. 13/5, 1885 d. 20/2, 1961

Britisk lyriker og manusforfatter. Furber er best kjent for teksten til sangen ”The Lambeth Walk” fra 1937 og libretto til musikalen ”Me and My Gir”, komponert Noel Gay. Dette showet ble historisk da det er den første musikalen med full lengde som ble sendt på TV, i 1939. Furber starta karrieren med komponist A. Emmett Adams. Etter et besøk i St. Mary’s kirke i Southampton, England i 1914, skrev de ”The Bells of St. Mary’s”. Sangen kom ut i 1917. I 1945 gjorde Bing Crosby en hit med denne sangen, etter at den hadde blitt brukt som tittelsang i filmen med samme navn. Han er også kjent for å ha skrevet teksten til ”Limehouse Blues” fra 1924, komponert av Philip Braham. Furber dukka også selv fram på scenen til tider. Filmografi:

“Lovers” (1927) “Soldiers of the King” (1933) “Queen of Hearts” (1936) ”So This Is London” (1939)

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Lambeth_Walkhttps://en.wikipedia.org/wiki/Me_and_My_Girlhttps://en.wikipedia.org/wiki/St._Mary%27s_Church,_Southamptonhttps://en.wikipedia.org/wiki/St._Mary%27s_Church,_Southamptonhttps://en.wikipedia.org/wiki/The_Bells_of_St._Mary%27s_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Bing_Crosbyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Limehouse_Blues_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Philip_Brahamhttps://en.wikipedia.org/wiki/Philip_Braham

Billie Brown

Irene W. Anderson Opprinnelig av svensk slekt. Etternavnet Brown var etter adoptivforeldrene, og navnet hennes var en tid også Willie Anderson før det ble til Billie Brown. f. 9/6, 1894(?) Arkansas d. 4/12, 1921

De trodde komponisten bare var 18 år da hun døde av kopper den 4de desember, 1921. I

virkeligheten var hun rundt 26 år gammel og hadde fått utgitt 7 av sine komposisjoner (2 av dem

posthumt).

Utgitt posthumt.

Låtene, som spente fra ballader til ragtime, var populære.

Med hjelp fra moren til å skrive tekst til komposisjonene sine, begynte musikken hennes å bli utgitt i

1915 med hennes aller først kjente stykke kalt ”Aloha Oe (Variations)”.

Flere sanger ble deretter utgitt, inkludert en av hennes mor Anna Brown, ”Shower of Kisses” (1915),

hvor Billie gjorde arrangementet.

Roy Turk

Roy Kenneth Turk f. 20/9, 1892 New York City d. 30/11, 1934 Hollywood, California

Lyriker og sangskribent. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i marinen. Etter krigen begynte han å skrive lyrikk til melodier, samt spesialmateriale for slike suksessrike vaudevilleartister som Rock & White, Nora Bayes og Sophie Tucker. Han ble etterhvert ansatt av musikkutgivere i Tin Pan Alley, for først senere å reise til Hollywood hvor han skrev sangtekster til bruk i film. Blant hans samarbeidspartnere var Harry Akst, George Meyer, Charles Tobias, Arthur Johnston, Maceo Pinkard, og J. Russel Robinson. Fra 1928 til 1934 arbeida han nært sammen med Fred Ahlert. Muligens er hans mest kjente sang ”Mean To Me”, skrevet i 1928 til musikk av Fred Ablert, hvilket har blitt en jazz standard, innspilt av Billie Holiday og andre. Andre suksesshits:

“I’ll Get By” (1928, musikk av FredAhlert) “Walkin’ My Baby Back Home” (1931, med Harry Richmond og komponist Fred Ahlert) “I Don’t Know Why (I Love You Like Do)” (1931 med Fred Ahlert) “Love, You Funny Thing” (1932, musikk av Fred Ahlert) “Mandy, Make Up Your Mind” (med George W. Meyer og Arthur Johnston) “I’m a Little Blackbird Looking For a Bluebird” (med George W. Meyer og Arthur Johnston)

“After My Laughter Came Tears” (1932, med Charles Tobias) “Beale Street Mama” (1932, med J. Russel Robinson) “Aggravatin’ Poppa” (1933, med composer J. Russel Robinson) “Where The Blue Of The Night Meets The Gold Of The Day” (1931) ble berømt som Bing Crosby’s evergreen.

I 1960 klarte Colonel Parker å overtale Elvis Presley til å spille inn en sang skrevet i 1927 av Roy Turk og Lou Handman: ”Are You Lonesome Tonight’” og ble en av Presleys største hits.

Lou Handman

f. 10/9, 1894 New York City d. 9/12, 1956 Flushing, New York

Amerikansk komponist som turnerte med vaudevilleshow i Australia og New York. Handman arbeida

nært sammen med Roy Turk.

De lagde hits som:

“Are You Lonesome Tonight” “It’s All the Same to Me” “My Sweetie Went Away” “One Night of Love” “Two Ton Tessie” “You’ve Got Those Wanna Go Back Again Blues” “I’m Gonna Charleston Back to Charleston” “Me and the Moon”

Videre:

“Give Me a Smile and a Kiss” “I Can’t Get the One I Want” “What Good Would it Do?” “Is My Baby Blue Tonight?” “No Nothing” “Was it Rain?” “Don’t Ever Change” “Baby Me” “Puddin’ Head Jones” “Blue (And Broken Hearted)”

https://en.wikipedia.org/wiki/Vaudevillehttps://en.wikipedia.org/wiki/Australiahttps://en.wikipedia.org/wiki/New_Yorkhttps://en.wikipedia.org/wiki/Roy_Turk

Joseph Meyer

f. 12/3, 1894 Modesto, California d. 22/6, 1987 New York City

Amerikansk sangskribent. Han samarbeida med mange berømte andre sangskribenter, som f.eks. Buddy DeSylva, Al Lewis og Al Sherman. Tre av hans mest berømte sanger var “California, Here I Come” (1922), “My Honey’s Lovin’ Arms” (1922) og “If You Knew Susie” (1925). Meyers sanger har forekommet over 120 ganger i filmer. Han skrev melodien til “A Cup of Coffee, a Sandwich, and You”, med tekst av Al Dubin og Billy Rose. Den er ofte brukt i Warner Brothers’ tegnefilmer med scener hvor sult, matlaging eller spising forekommer. Wayne Newton spilte inn hans sang ”Summer Colors” i 1967 hvor den nådde 20de plass på “U.S. adult contemporary chart“

https://en.wikipedia.org/wiki/Buddy_DeSylvahttps://en.wikipedia.org/wiki/Al_Lewis_(lyricist)https://en.wikipedia.org/wiki/Al_Shermanhttps://en.wikipedia.org/wiki/California,_Here_I_Comehttps://en.wikipedia.org/wiki/California,_Here_I_Comehttps://en.wikipedia.org/wiki/If_You_Knew_Susiehttps://en.wikipedia.org/wiki/Al_Dubinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Billy_Rosehttps://en.wikipedia.org/wiki/Wayne_Newtonhttps://en.wikipedia.org/wiki/Summer_Colorshttps://en.wikipedia.org/wiki/Adult_Contemporary_(chart)

Harry Von Tilzer

Aaron Gumbinsky f. 8/7, 1872 Detroit, Michigan d. 10/1, 1946 New York City

Var en meget populær sangskribent. Von Tilzer tok etternavnet sitt etter morens pikenavn, Tilzer, etter at han hadde rømt hjemmefra da han var 14, for å være med i et sirkus. For at det skulle høres mere fjongt ut, la han til “Von” til etternavnet. Så imponerende virka den transformasjonen, at til slutt alle brødrene hans forandra etternavnet sitt for å matche hans. Harry var suksessrik i å spille piano og calliope (se neste side), samt i å skrive nye låter og ledsagende musikk for showene. Han fortsatte å gjøre dette i Burlesque og Vaudeville-show i noen år. Mange ganger ble ikke sangene han skrev utgitt, eller de ble solgt til underholdningsartister for 1 – 2 dollar. I 1898 solgte han sin sang “My Old New Hampshire Home” til en utgiver for 15 $, og måtte se på at den ble en nasjonal hit som solgte over 2 millioner kopier av notene. Etter dette ble han mer professjonell... Han ble så partner i Shapiro Bernstein Publishing Company. Von Tilzer ble en av de mest kjente av Tin Pan Alley sangskribentene og i 1902 etablerte Von Tilzer sitt eget musikkforlag, hvor han snart fikk sin yngre bror Albert med som partner. Noen av Von Tilzer’s hits:

“A Bird in a Gilded Cage” “Cubanola Glide” “Wait ‘Til The Sun Shines Nellie” “Old King Tut” “All Alone” “Mariutch” “The Ragtime Goblin Man”

“I Love My Wife, But Oh You Kid!” “They Always Pick On Me” “I Want A Girl (Just Like The Girl That Married Dear Old Dad)” (med tekst av William Dillon) “And The Green Grass Grew All Around” “On the Old Fall River Line”

Verker for Broadway:

“The Fisher Maiden” (1903) - opera - komponist “The Man From Now” (1906) - musikal - fremholdt komponist “The Dairymaids” (1907) - musikal - fremholdt sangskribent

”Ziegfeld Follies of 1910” (1910) - revy - fremholdt komponist for “I’ll Get You Yet” “Doctor Jazz” (1975) - musikal - fremholdt sangskribent for “I Love It” ”Tintypes” (1980) - revy - fremholdt sangskribent

https://en.wikipedia.org/wiki/American_burlesquehttps://en.wikipedia.org/wiki/Vaudevillehttps://en.wikipedia.org/wiki/Shapiro,_Bernstein_%26_Co.https://en.wikipedia.org/wiki/Tin_Pan_Alleyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Operahttps://en.wikipedia.org/wiki/Composerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Musical_theaterhttps://en.wikipedia.org/wiki/Composerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Musical_theaterhttps://en.wikipedia.org/wiki/Songwriterhttps://en.wikipedia.org/wiki/Ziegfeld_Follieshttps://en.wikipedia.org/wiki/Revuehttps://en.wikipedia.org/wiki/Composerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Musical_theaterhttps://en.wikipedia.org/wiki/Songwriterhttps://en.wikipedia.org/wiki/Tintypeshttps://en.wikipedia.org/wiki/Revuehttps://en.wikipedia.org/wiki/Songwriter

William Jerome

William Jerome Flannery, f. 30/9, 1865 Cornwall-on-Hudson, New York d. 25/6, 1932 Newburgh, New York (påkjørt av bil)

Sangskribent innen han var 17 år. Han sang og dansa i vaudeville. Jerome turnerte med trubadurer og fremførte i ”blackface”, en praksis innen vaudeville som handler om å imitere dem som man på den tiden kalte negere (se neste side). Innen 1890 sang Jerome som parodi-sanger på Tony Pastor’s. *

https://en.wikipedia.org/wiki/Vaudevillehttps://en.wikipedia.org/wiki/Blackfacehttps://en.wikipedia.org/wiki/Tony_Pastor

Han samarbeida med mange velkjente komponister og artister fra samme era, men er best kjent for sin 10-årige assosiasjon med Jean Schwartz. De lagde mange populærmelodier og musikaler fra 1900 og litt forbi 1910. Duoen Jerome og Schwartz kom opp med “Mr. Dooley”, for musikalen ”A Chinese Honeymoon”. Den ble i 1902 implementert i musikalen The Wizard of Oz” på grunn av sin popularitet. Altså ikke til filmen av 1939 med musikk av Herbert Stothart og Harold Arlen. Både nevnte film og nevnte musikal er forøvrig basert på en novelle kalt ”The Wonderful Wizard of Oz” fra 1900. “Mr. Dooley” solgte angivelig over 1 million kopier. Deres neste hit, “Bedelia” (1903), solgte over 3 millioner kopier. Innen 1904 hadde “Bedelia” blitt spilt inn av fire forskjellige artister på de tre store phonograf-selskapene. Andre sanger de lagde:

I 1911, oppretta Jerome og Schwartz sitt eget musikkforlag. De ga ut sånne sanger som “If It Wasn’t for the Irish and the Jews” (1912) men også mange med tekst av Grant Clarke. Jerome begynte å skrive tekst for flere komponister, som i 1912, sammen med James V. Monaco på sangen “Row, Row, Row” for Ziegfeld Follies, i 1913,med Andrew B. Sterling og Harry Von Tilzer i “On the Old Fall River Line”, og med Von Tilzer igjen på “And the Green Grass Grew All Around”. Etterhvert ga han ut musikk uten Schwartz, og i 1917 gav han ut den enormt populære “Over There” for George M. Cohan; og solgte etterhvert rettighetene til Leo Feist for $25,000, en rekordsum på den tiden. På grunn av sin styrke som komedie-skriver for Broadway, ble han rekruttert av Mack Sennett som skribent for Keystone Film Company. * ) Tony Pastor

Amerikansk impressario, varieteartist og teatereier som ble en av de grunnleggende krefter bak amerikansk vaudeville fra midten av det 19de århundre til nærmere 1900-tallet. Han ble noen ganger referert til som "The Father of Vaudeville". Sterk patriotisme til Amerika og en sterk overbevisning om å trekke kvinnelig publikum inn i varieté-hallene i en mannsdominert tid. Det sistnevnte ble midt på 1800-tallet regna som revolusjonært. Med bare menn i

salen fokuserte han på å lage show som var uanstendige og humoristiske. Men ved at kvinnene også kom, kunne han doble salget av biletter. Dermed måtte han fokusere på bare å være kun humorøs istedenfor, og mere tilpassa middelklassefamilier. Variete-show beveget seg sakte men sikkert til å bli det man kjenner som vaudeville. Noen av de som opptrådte der var bl.a. Sophie Tucker og Buster Keaton. I musikalen "Hello, Dolly!", i sangen "Put On Your Sunday Clothes" finner man i teksten "We'll join the Astors at Tony Pastor's".

“My Irish Molly-O” (1905) “Handle Me With Care” (1907)

“Over the Hills and Far Away” “Meet Me in Rose Time, Rosie” (1908)

f. 28/5, 1837 Manhattan, New York d. 26/8, 1908 Elmhurst, New York

https://en.wikipedia.org/wiki/Jean_Schwartzhttps://en.wikipedia.org/wiki/Jean_Schwartzhttps://en.wikipedia.org/wiki/A_Chinese_Honeymoonhttps://en.wikipedia.org/wiki/A_Chinese_Honeymoonhttps://en.wikipedia.org/wiki/If_It_Wasn%27t_for_the_Irish_and_the_Jewshttps://en.wikipedia.org/wiki/Grant_Clarkehttps://en.wikipedia.org/wiki/James_V._Monacohttps://en.wikipedia.org/wiki/Ziegfeld_Follieshttps://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_B._Sterlinghttps://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_B._Sterlinghttps://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Von_Tilzerhttps://en.wikipedia.org/wiki/On_the_Old_Fall_River_Linehttps://en.wikipedia.org/wiki/And_the_Green_Grass_Grew_All_Aroundhttps://en.wikipedia.org/wiki/And_the_Green_Grass_Grew_All_Aroundhttps://en.wikipedia.org/wiki/Over_Therehttps://en.wikipedia.org/wiki/George_M._Cohanhttps://en.wikipedia.org/wiki/Leo_Feisthttps://en.wikipedia.org/wiki/Keystone_Film_Company

Ferde Grofé

Ferdinand Rudolph von Grofé f. 27/3, 1892 New York City d. 3/4, 1972 Santa Monica, California

Komponist, arrangør og pianist. Han var også fiolinist i LA Symphony en periode. Morbroren var forøvrig konsertmester i samme orkester. I 1920-åra og 1930-åra gikk han under navnet Ferdie Grofé. Grofés familie hadde fire generasjoner med klassisk skolering. Da Ferdes far døde i 1899, tok moren Ferde med utenlands for å studere piano, bratsj og komposisjon, i Leipzig, Tyskland. Grofé reiste hjemmefra da han var 14 år, og jobba henholdsvis som melkemann, lastebilsjåfør, dørvakt, avisgutt, heisoperatør, hjelper i et bokbinderi, tungindustriarbeider, pianist i en bar og akkompagnatør. I begynnelsen av 1920-åra spilte han piano i Paul Whiteman orkester, og var hovedarrangør der i 12 år. Grofés mest minneverdige arrangement er det med George Gershwin’s ”Rhapsody in Blue”. Grofé tok hva Gershwin hadde skrevet for to pianoer og orkestrerte det for Whiteman’s jazz orchestra. Han lagde ytterligere 2 orkestreringer av det stykket. Grofés 1942-orkestrering for fullt orkester er et av de mest hørte den dag i dag. I 1930-åra var han orkesterleder på flere radioprogram, og hadde etterhvert sitt eget The Ferde Grofé Show. Han dirigerte flere ganger orkesterprogram i New York’s Carnegie Hall, inkludert hans egen ”Tabloid”, en orkestersuite i fire satser i 1933. I 1937 dirigerte han en hyllingskonsert til George Gershwin på Lewisohn Stadium. 20223 tilhørere var ny publikumsrekord der. Grofé var senere dirigent og fakultetansatt ved Juilliard School of Music hvor han underviste i orkestrering. Paul Whiteman spilte inn Grofés Mississippi Suite i 1927 Grofé er best kjent for sin Grand Canyon Suite (1931). Et verk tilstrekkelig ansett til å bli innspilt av RCA Victor med NBC Symphony dirigert av Arturo Toscanini (i Carnegie Hall i 1945, med komponisten tilstede). I 1958 lagde Walt Disney en live-action halvtimes Technicolor film basert på emnet Grand Canyon, uten å benytte skuespillere eller dialog, bare naturen i Grand Canyon, og med flere dyr fra det området, samt Grofés komposisjon som bakgrunnsmusikk.

https://en.wikipedia.org/wiki/Leipzighttps://en.wikipedia.org/wiki/Paul_Whitemanhttps://en.wikipedia.org/wiki/George_Gershwinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Rhapsody_in_Bluehttps://en.wikipedia.org/wiki/Carnegie_Hallhttps://en.wikipedia.org/wiki/Lewisohn_Stadiumhttps://en.wikipedia.org/wiki/Juilliard_Schoolhttps://en.wikipedia.org/wiki/Mississippi_Suitehttps://en.wikipedia.org/wiki/Grand_Canyon_Suitehttps://en.wikipedia.org/wiki/RCA_Victorhttps://en.wikipedia.org/wiki/NBC_Symphonyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Arturo_Toscaninihttps://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney

Peter DeRose

eller De Rose 10/3, 1900 New York City 23/4, 1953 New York City

Tin Pan Alley komponist og pianist. I 1923 møtte han ukulelemusikeren May Singhi Breen (1895–1970) De utvikla et forhold og hadde et musikkshow på NBC radio kalt “Sweethearts of the Air” hvor han spilte piano, og hun spilte ukulele. Det populære showet varte i de seksten åra de var gift. Showet var et yrke, men også en gylden anledning til å presentere hans sanger. DeRose samarbeida med flere prominente lyrikere, som Charles Tobias, Al Stillman, Carl Sigman, Billy Hill. Noen av hans mest kjente verker er:

“Somebody Loves You” (1932) “Wagon Wheels” (1934) – brukt i Broadwaymusikalen Ziegfeld Follies i 1934 “Deep Purple” (1934) “Rain” (1934)

“Have You Ever Been Lonely?” (1934) “On a Little Street In Singapore” (1938) “A Marshmallow World” (1949) “Buona Sera” (1956)

Hans musikk er blitt innspilt av artister som John Coltrane, Spike Jones, Art Tatum, Les McCann, Duke Ellington, Glenn Miller, Sarah Vaughan, Bing Crosby, Paul Robeson, Larry Clinton, Ella Fitzgerald, Patsy Cline, Jim Reeves, Frank Sinatra, Louis Prima, Dean Martin og Peggy Lee, for å nevne noen. Han skrev også sanger for Broadway-musikaler som ”Yes Yes Yvette” og ”Earl Carroll’s Vanities of 1928”. Den mest berømte sangen hans som er “Deep Purple”, ble skrevet i 1934 som pianokomposisjon, mens teksten ble skrevet noen år senere av Mitchell Parish. På 40-50tallet skrev han filmmusikk.

https://en.wikipedia.org/wiki/Tin_Pan_Alleyhttps://en.wikipedia.org/wiki/May_Singhi_Breenhttps://en.wikipedia.org/wiki/NBChttps://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Tobiashttps://en.wikipedia.org/wiki/Al_Stillmanhttps://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Sigmanhttps://en.wikipedia.org/wiki/Billy_Hill_(songwriter)https://en.wikipedia.org/wiki/Billy_Hill_(songwriter)https://en.wikipedia.org/wiki/John_Coltranehttps://en.wikipedia.org/wiki/Spike_Joneshttps://en.wikipedia.org/wiki/Art_Tatumhttps://en.wikipedia.org/wiki/Les_McCannhttps://en.wikipedia.org/wiki/Peggy_Leehttps://en.wikipedia.org/wiki/Mitchell_Parish

Benny Davis

f. 21/8, 1895 New York City d. 20/12, 1979 Miami, Florida

Vaudevilleartist og låtskriver. Davis jobba som akkompagnatør for Blossom Seeley. Hans første suksess var i 1920åra med låta “Margie”, med musikk av Con Conrad og J. Russel Robinson. Hans mest populære sang var “Baby Face”, skrevet i 1926 sammen med Harry Akst. For Broadway, skrev Davis i 1927 ”Artists and Models” og showet “Sons o’ Guns” i 1929. Davis var aktiv til midten av 30-tallet.

Abner Silver

Abner Silberman f. 28/12, 1899 New York. d. 24/11, 1966 New York

Primært en Tin Pan Alley-komponist. Silver skrev i 50 år, fra første verdenskrig, som f.eks 1918s “You Can’t Blame the Girlies (They All Want to Marry a Soldier),” og fortsatte i årene som fulgte med klassikere som 1921s “I’m Going South”, 1925s “Chasing Shadows” og 1940s “How Did He Look?”. Silver samarbeida ofte med lyrikere som Benny Davis, Al Sherman og Al Lewis. Mellom 1931 og 1934, i de siste dagene av Vaudeville, lagde Silver og flere av hans kollegaer (samt Vincent Rose m. fler, også omtalt) en sensasjonell revy kalt “Songwriters on Parade”, fremført over hele østkysten av USA, og på Loew’s og i Keith kretser. Silvers sanger ble “covr’a” av praktisk talt alle tidens store vokalister, bl.a. Al Jolson, Ruth Etting, Eddie Cantor, Rudy Vallee, Helen Kane, Kate Smith, Billie Holiday, Frank Sinatra, Tony Bennett, Mel Tormé, Eddie Fischer, Peggy Lee og Julie London. Og senere Elvis Presley, Frankie Lymon, Etta Jones, Johnny Mathis, Brenda Lee and Shirley Bassey, Willie Nelson, Vassar Clements, Commander Cody, Lyle Lovett, Tom Jones og Cyndi Lauper.. Mange bandledere har fremført sangene også: Django Rheinhardt, Louis Prima, Lionel Hampton og Les McCann... Noen av sangene Silver har vært med å lage:

for the Broadway show Bombo, med Al Jolson og “I’m Going South”, med komponist Harry M. Woods. (1921) “Chasing Shadows” (1925) “Barbara” med Billy Rose (1927) “Mary Ann”, med Benny Davis (1928) “Bashful Baby” med Cliff Friend (1929) “Good Morning, Good Evening, Good Night” med Al Sherman og Al Lewis (1929) “Puh-leeze, Mr. Hemingway” med Walter Kent og Milton Drake (1932)

“The Santa Claus Express” med Al Sherman og Al Lewis (1934) “Every Now and Then” med Al Sherman og Al Lewis (1935) “No! No! A Thousand Times No!! med Al Sherman og Al Lewis (1935) “On the Beach at Bali-Bali” med Al Sherman og Jack Maskill (1935) “How Did He Look?” med Gladys Shelley (1940)

https://en.wiki2.org/wiki/New_York_Cityhttps://en.wiki2.org/wiki/Miami,_Floridahttps://en.wiki2.org/wiki/Vaudevillehttps://en.wiki2.org/wiki/Margie_(song)https://en.wiki2.org/wiki/Con_Conradhttps://en.wiki2.org/wiki/J._Russel_Robinsonhttps://en.wiki2.org/wiki/Harry_Aksthttps://en.wiki2.org/wiki/Broadway_theatrehttps://en.wikipedia.org/wiki/New_York_Cityhttps://en.wikipedia.org/wiki/Benny_Davishttps://en.wikipedia.org/wiki/Al_Shermanhttps://en.wikipedia.org/wiki/Al_Lewis_(lyricist)https://en.wikipedia.org/wiki/Vaudevillehttps://en.wikipedia.org/wiki/Songwriters_on_Paradehttps://en.wikipedia.org/wiki/Loewhttps://en.wikipedia.org/wiki/Tom_Jones_(singer)https://en.wikipedia.org/wiki/Cyndi_Lauper

Frederick Wallace

Frederick Wallace Haga f. 31/12, 1874 New Milford, Susquehanna County, Pennsylvania d. 3/3, 1958 Dunedin, Florida

Også kalt Fred Hager/Wallace Fredericks/ Milo Rega; (“Rega” er hans etternavn stavet baklengs?)/ Milo Regá/F. Wallace Regá var en populær artist og bandleder fra musikkinspillingens første år: 1895-1925. Det finnes også bevis for at han var lyriker og komponist. Hager jobba nært sammen med Justin Ring (se neste innslag), og de jobba sammen så tidlig som allerede i 1899. Hager skal ha vært “director of the Okeh recording laboratory,” som etterhvert reiste rundt for å gjøre “a number of special recordings for the Okeh library.” Praksisen med å flytte opptaksutstyr til andre byer var i 1923 ny for selskapet. Så sent som i mai hadde det Chicagobaserte orkesteret Guyon’s Paradise Orchestra reist til New York City for opptak. I 1923 i Chicago gjorde de opptak av bl.a. King Oliver’s Jazz Band, hvor Louis Armstrong var en av musikerne. Noen av disse opptakene som ble gjort da, er nå av historisk verdi. Intensjonen på den tiden var simpelthen å produsere noen ‘rase’-innspillinger som kunne selge godt, spesielt fra Chicagos sørside. Hagers talenter var godt egna for selskapet Okeh records i 1918, men de spesialiserte seg mer og mer på området rase- og hillbilly-plater, og etterhvert trakk Hager seg fra vervet som direktør, og overlot oppgaven til sin samarbeidspartner Justin Ring. Det finnes tilsynelatende ikke mye litteratur om hverken Hager eller Ring på internett, men det skal visst stå litt i “Popular American Recording Pioneers: 1895-1925” Av Frank Hoffmann,B Lee Cooper,Tim Gracyk

Justin Ring

Justus Ringleben Jr. f. 1876 d. januar, 1963 Florida

Komponist og arrangør Jobba ofte sammen med Fred Hager (se forrige). Ring og Hager er ofte kreditert sammen som komponister av en og samme låt.

Fred Fisher

Alfred Breitenbach f. 3/9, 1875 Köln, Tyskland d. 14/1, 1942 Manhattan, New York,

Tin Pan Alley sangskribent og musikkutgiver. Han oppretta musikkforlaget Fred Fischer Music Publishing Company i 1907. Boende i USA, forandra han etternavnet sitt under den første verdenskrig så det ikke skulle høres så germansk ut. Komposisjoner i utvalg:

“If the Man in the Moon Were a Coon,” av Fred Fischer (1905) –hans første hit; den kombinerte to, på den tiden populære temaer; Månesanger og Coonsanger. “Come Josephine In My Flying Machine,” av Fred Fischer (1910) “Peg O’ My Heart, ord av Alfred Bryan, musikk av Fred Fisher (1913) “Who paid the rent for Mrs. Rip Van Winkle?” ord av Alfred Bryan, musikk av Fred Fischer(1914) “They Go Wild, Simply Wild, Over Me,” ord av Joe McCarthy (1885–1943), musikk av Fred Fisher(1917) “The Popular Wobbly,” parodi over “They Go Wild, Simply Wild, Over Me,” ord av T-Bone Slim (1880–1942) (1920)

“Dardanella,” ord av Fred Fisher, musikk av Felix Bernard (1897–1944) & Johnny S. Black (1895–1936) (1919) “Chicago,” av Fred Fisher (1922) “That’s When Your Heartaches Begin,” av William Raskin, George Brown (Billy Hill), and Fred Fisher (1940) “Your Feet’s Too Big,” av Ada Benson, Fred Fisher, The Four Ink Spots (1936) “I’d Rather Be Blue,” ord av Billy Rose, musikk av Fred Fisher(1928) “Whispering Grass,” ord av Fred Fisher, musikk av Doris Fisher(1940)

Filmografi: My Man (1928) – Fanny Brice synger I’d Rather Be Blue, et Fisher-Billy Rosesamarbeid, som siden ble covra av Barbra Streisand. Oh, You Beautiful Doll (1949) – Denne filmen er en Hollywoodfiksjon av en biografi med mange av Fisher’s sanger. En Tin Pan Alley propagatør (Mark Stevens) forvanler den seriøse komponisten Fred Breitenbach (S.Z. Sakall) til sangskribenten Fred Fisher.

https://en.wikipedia.org/wiki/Tin_Pan_Alleyhttps://en.wikipedia.org/wiki/My_Man_(1928_film)https://en.wikipedia.org/wiki/Fanny_Bricehttps://en.wikipedia.org/wiki/Billy_Rosehttps://en.wikipedia.org/wiki/Barbra_Streisandhttps://en.wikipedia.org/wiki/Oh,_You_Beautiful_Doll_(film)https://en.wikipedia.org/wiki/Mark_Stevens_(actor)https://en.wikipedia.org/wiki/S.Z._Sakall

Ernest Ball

Ernest Roland Ball f. 22/7, 1878 Cleveland, Ohio d. 3/5, 1927 Santa Ana, California

Sanger og komponist, mest kjent for å komponere musikken til sangen “When Irish Eyes Are Smiling” i 1912. Hans begynnende karriere fikk fart, da statssenatoren av New York, James J. Walker, spurte Ball om å skrive musikk til noen tekster han hadde skrevet. Ball gjorde så, og sangen “Will You Love Me In December as You Do In May?” ble en hit. Walker ble senere kjent som “Dapper Jimmy Walker” ordfører av New York City; en heldig begivenhet for Ball’s karriere. Ball akkompagnerte sangere, sang i vaudeville og skrev sentimentale ballader, for det meste med irske temaer. Han samarbeida mye med Chauncey Olcott, som bl.a. skrev teksten til “When Irish Eyes are Smiling”. Ball var også en dyktig pianist, og hans spill er bevart på flere “piano roll”-opptak som han gjorde for Vocalstyle-selskapet. Han døde i omkledningsrommet i Yost Theatre i Santa Ana, California mens han var på turné med “Ernie Ball and His Gang”, en forestilling med Ball og en oktett.

https://en.wikipedia.org/wiki/Cleveland,_Ohiohttps://en.wikipedia.org/wiki/When_Irish_Eyes_Are_Smilinghttps://en.wikipedia.org/wiki/New_Yorkhttps://en.wikipedia.org/wiki/New_York_Cityhttps://en.wikipedia.org/wiki/Chauncey_Olcotthttps://en.wikipedia.org/wiki/Vocalstylehttps://en.wikipedia.org/wiki/Santa_Ana,_California

Vincent Rose

f. 13/6, 1880 Palermo, Italia d. 20/5, 1944 Rockville Centre, New York

Musiker og bandleder. Vincent Rose oppnådde mye popularitet med sitt Montmartre Orchestra i 1920åra, og spilte inn for RCA. Samme personell spilte inn for Columbia som Hollywood Orchestra. Etter å ha forlatt California, slo han seg ned i New York, men fortsatte å spille inn, som “Vincent Rose and His Orchestra” for forskjellige labels gjennom 1930åra. Han utga over 200 sanger. Blant hans hits er:

“Whispering” (1920) “Avalon”, med tekst av Al Jolson & B.G. DeSylva (1921) “Linger Awhile” (1923) “Blueberry Hill” (1940)

I 1921 gikk forlagsutgiver for Puccinis operaer, G. Ricordi til sak mot alle assosierte parter for sangen “Avalon”, og hevda at melodien var “løfta” fra ariaen “E lucevan le stella” fra Puccinis opera Tosca. Ricordi vant den saken. De ble betalt 25.000,- $ i skadeerstatning, pluss all fremtidig royalties tjent på “Avalon”. Komponisten og hans arvinger, derimot, fortsatte å motta fremføringsroyalti under avtale om å betale bare 1 $. Opp igjennom årene har det nok oversteget de 25.000,- $ som ble betalt til forlaget Rose var også med på den sensasjonelle revyen de kalte Songwriters on Parade i 1930-40åra.

https://en.wikipedia.org/wiki/Palermo,_Italyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Rockville_Centre,_New_Yorkhttps://en.wikipedia.org/wiki/Giacomo_Puccinihttps://en.wikipedia.org/w/index.php?title=G._Ricordi&action=edit&redlink=1https://en.wikipedia.org/wiki/Giacomo_Puccinihttps://en.wikipedia.org/wiki/Toscahttps://en.wikipedia.org/wiki/Songwriters_on_Parade

Jack Frost

Harold G. Frost f. 25/11, 1893 Boston, Massachusetts d. 21/10, 1959 Hollywood, California

Komponist og sangskribent. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som andreløytnant i det amerikanske infanteriet. Da han kom til New York, jobba han blant andre med Fred Fisher. Han skrev spesialmateriale for Eva Tanguay og Trixie Fraganza, men jobba også med markedsføring innen aviser, radio og TV. Han skrev scenemusikken for “Keep Kool” på Broadway, og fremførte vaudeville over en fireårsperiode. Andre populære sanger han skrev teksten til er “Sweet Hawaiian Moonlight”, “When You and I Were Young Maggie Blues”, “Mysterious Blues”, “The Annie Laurie Blues” og “The Girl at the End of the Bar”.

Jimmy McHugh

James Francis “Jimmy” McHugh f. 10/7, 1894 Boston, Massachusetts d. 23/5, 1969

Komponist. Fra 1920åra til 1950åra er han kreditert med over 500 sanger. Hans sanger er innspilt av artister som f.eks. Bill Kenny, Frank Sinatra, Bing Crosby, Carmen Miranda, Judy Garland, Billie Holiday, Adelaide Hall, Nina Simone, Chet Baker, Dinah Washington, June Christy, Peggy Lee, Deanna Durbin, og Ella Fitzgerald. Han jobba som prøve-pianist for Boston Opera House og som “song plugger” (før i tiden hadde man et yrke som bestod i å spille musikkstykkene på piano i en musikkforetning for å demonstrere hvordan musikken hørtes ut, for å friste noen til å kjøpe notene) hos Irving Berlin’s musikkforlag. Deretter, i 1921, flytta han til New York City hvor han ble leder ved forlaget Jack Mills Inc., og hvor han fikk utgitt sin første hit “Emaline”. En kort periode slo han seg sammen med Irving Mills i The Hotsy Totsy Boys og skrev slageren “Everything Is Hotsy Totsy Now”. Han samarbeida med Ted Koehler, (“I’m Shooting High”), Al Dubin (“South American Way”), Harold Adamson (“It’s a Most Unusual Day”) og Dorothy Fields. Sistnevnte og Hugh skrev for eksempel sammen “On the Sunny Side of the Street” for Lew Leslie’s International Revue. Verker for Broadway:

Blackbirds of 1928 (lyrics by Dorothy Fields) (1928) Hello, Daddy (lyrics by Fields) (1928) International Revue (lyrics by Fields) (1930)

The Streets of Paris (lyrics by Al Dubin) (1939) Keep Off The Grass (lyrics by Dubin and Howard Dietz) (1940) As the Girls Go (lyrics by Harold Adamson) (1948)

https://en.wikipedia.org/wiki/Bill_Kenny_(singer)https://en.wikipedia.org/wiki/Frank_Sinatrahttps://en.wikipedia.org/wiki/Bing_Crosbyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Carmen_Mirandahttps://en.wikipedia.org/wiki/Judy_Garlandhttps://en.wikipedia.org/wiki/Billie_Holidayhttps://en.wikipedia.org/wiki/Billie_Holidayhttps://en.wikipedia.org/wiki/Adelaide_Hallhttps://en.wikipedia.org/wiki/Nina_Simonehttps://en.wikipedia.org/wiki/Chet_Bakerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Dinah_Washingtonhttps://en.wikipedia.org/wiki/June_Christyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Peggy_Leehttps://en.wikipedia.org/wiki/Deanna_Durbinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Deanna_Durbinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Ella_Fitzgeraldhttps://en.wikipedia.org/wiki/Boston_Opera_House_(1909)https://en.wikipedia.org/wiki/Song_pluggerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Irving_Berlinhttps://en.wikipedia.org/wiki/New_York_Cityhttps://en.wikipedia.org/wiki/Irving_Millshttps://en.wikipedia.org/wiki/Ted_Koehlerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Al_Dubinhttps://en.wikipedia.org/wiki/Harold_Adamsonhttps://en.wikipedia.org/wiki/Harold_Adamsonhttps://en.wikipedia.org/wiki/Dorothy_Fieldshttps://en.wikipedia.org/wiki/On_the_Sunny_Side_of_the_Streethttps://en.wikipedia.org/wiki/Lew_Leslie

Andre sanger i utvalg:

“A Lovely Way to Spend an Evening” “Blue Again” “Comin’ In on a Wing and a Prayer” “Cuban Love Song” “Diga Diga Doo” “Doin’ the New Low Down” “Don’t Blame Me” “Dream Dream Dream” “Exactly Like You” “Goodbye Blues” “Happy Times” “I Can’t Believe That You’re In Love With Me” “I Can’t Give You Anything but Love” “I Couldn’t Sleep a Wink Last Night” “I Just Found Out About Love” “I Love to Whistle”

“I Must Have That Man” “I’m Shooting High” Ann Richards (McHugh/Koehler) (Capitol/EMI) “I’m in the Mood for Love” “It’s a Most Unusual Day” “I’ve Got My Fingers Crossed” “Let’s Get Lost” “On the Sunny Side of the Street” “Say It (Over and Over Again)” “South American Way” “Take it Easy” “There’s Something in the Air” “Too Young to Go Steady” “Warm and Willing” “When My Sugar Walks Down the Street” “Where Are You?”

https://en.wikipedia.org/wiki/A_Lovely_Way_to_Spend_an_Eveninghttps://en.wikipedia.org/wiki/Don%27t_Blame_Me_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Exactly_Like_You_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/I_Can%27t_Give_You_Anything_but_Love,_Babyhttps://en.wikipedia.org/wiki/I_Just_Found_Out_About_Lovehttps://en.wikipedia.org/wiki/I%27m_in_the_Mood_for_Lovehttps://en.wikipedia.org/wiki/On_the_Sunny_Side_of_the_Streethttps://en.wikipedia.org/wiki/Where_Are_You%3F_(1937_song)

Ted Snyder

Theodore Frank Snyder f. 15/8, 1881 Freeport, Illinois d. 16/6, 1965 Woodland Hills, California

Komponist, lyriker og musikkutgiver (se Waterson, Berlin & Snyder, Inc.)

Mest kjent for “The Sheik of Araby” (1921) og “Who’s Sorry Now?” (fra 1923 i samarbeid Bert Kalmar

og Harry Ruby).

I 1907 fikk Snyder sin første komposisjon utgitt, og etter en håndfull vellykkede låter utgitt av

Frederick A. Mills i New York, starta han sitt eget musikkforlag i samme by, sammen med Ed Rose;

Rose & Snyder Company, basert i Tin Pan Alley, 42 West 28th Street, den gamle forlagsadressa til

Harry Von Tilzer. Senere flytta han inn i en annen adresse, ved siden av forlaget Seminary Music, som

ga ut noen av Scott Joplins rags i 1908 og 1909.

Snyder ga den unge russiske immigranten, Irving Berlin hans første gjennombrudd i 1909, da han

jobbet for Snyder som fast medarbeider. De to ble senere partnere i selskapet. Berlin hadde brakt en

tekst til Snyder for vurdering, og ble da spurt om melodien. Irving hadde ikke tenkt tanken å legge til

egenkomponert musikk, så han improviserte fram en melodi, på sparket. Han nynnet den for Snyders

pianist/arrangør, og fremførte låta der og da. Snyder var tilstrekkelig imponert til at Berlin snart var

ansatt.

I 1910 ble de to hyra for å spille/synge sin musikk på Broadway, i musikalen “Up and Down

Broadway”.

Men til tider var Snyder nesten mer vellykka som forelegger enn

komponist, selv om han hele tiden var en vellykka utøvende musiker,

som fra tid til annen også akkompagnerte artister som Al Jolson.

I juni i 1922 åpna Snyder en musikkbutikk; ”Song Shop “, i Chicago,

en by han hadde et forhold til fra før. –Det ble et stort

musikkmagasin som han styrte utenbys fra. Musikkmagasinet ble

ansett for å være en rollemodell for vellykka markedsføring av “the

Music Trade Review”, og som det skrives i 8. juli-utgaven:

“Music dealers all over the country would do well to take a

lesson from the store recently opened in Chicago by Ted Snyder and

Den utrettelige trioen i 1912. Ted Snyder,

Henry Waterson and Irving Berlin.

https://en.wikipedia.org/wiki/Freeport,_Illinoishttps://en.wikipedia.org/wiki/Woodland_Hills,_California

which might safely be called the livest music establishment on record. While the average music

merchant pulls off a stunt once a year Ted Snyder’s Song Shop pulls off one of importance every

week — ofttimes every day. The result is enormous sales of sheet music, records, etc. How do they

do it? Simply by untiring enthusiasm and energetic effort every hour the officials connected with the

organization are on the job... Can you imagine the head of an internationally known concern, a man

of business and affairs, in the basement of a flooded building, wading knee deep in muddy water to

rescue a cat and five kittens in order to place that cat and her family in the show window of one of

the busiest thoroughfares of the world, and thereby feature the song hit, “Little Thoughts?” This was

the act performed by Henry Waterson, Jr., upon the occasion of the opening of the store a few weeks

ago.

...The fact is, we have got so much to tell about Ted Snyder’s new song shop that we don’t know

where to begin, and we can assure dealers who read this article that if they will apply just a little bit

of the enthusiasm cited in our story their sales will show a marked increase...

There are many features which contribute to its success. The store boasts a silver-dollar floor,

which brings many curiosity seekers who afterward become purchasers. This silver-floor idea was

thought up by Ted Snyder as something similar to the waterfall staircase in the Crystal Palace of New

York, where patrons of this establishment walk upstairs on glass steps underneath which is constantly

flowing a stream of water. This, however, is only one of the novel features of Ted Snyder’s Song Shop.

The window displays each week are famous in themselves. For instance, the second week of the

opening was devoted to “Sapphire Sea,” illustrated by a large gold-fish aquarium, in which a blue

electric bulb set off the brilliant hues of the goldfish. A base of sand and a tropical setting further

enhanced the display. The third week “Dancing Fool” was featured. The window was painted to

appear as though a brick had been hurled at it; in fact, the brick itself lay in the window just in front

of the song in large letters, “Song Hit Here,” and the boxing gloves of Benny Leonard, with which he

won the championship, were shown as a further inducement for passers-by to pause and gape at this

bellicose display. These three are just a sample of the winning windows appearing in Ted Snyder’s

Song Shop each week. Here is real, live, aggressive merchandising of a nature calculated to win

sales...”

I 1930, trakk Snyder seg tilbake fra sangskrivings-businessen og flytta til California hvor han åpna en

nattklubb i Hollywood.

Verker for Broadway:

Funabashi (1908), musikal – bidragende lyriker Up and Down Broadway (1910), musikal – artist Fashions of 1924 (1924), revy – komponist Fosse (1999), revy – fremholdt sangskribent for “Who’s Sorry Now?”

Bert Kalmar

f. 10/2, 1884 New York City (Manhattan) d. 18/9, 1947 Los Angeles, California

Lyriker. Kalmar starta sin karriere i vaudeville. Der opptrådte han som magiker, komiker og danser før han bytta til å skrive sanger, etter at en kneskade gjorde slutt på den utøvende karrieren. Fra pengene han hadde tjent så langt, starta han musikkforlaget ”Kalmar and Puck”, hvor han samarbeida med mange sangskribenter og komponister. Inkludert Harry Ruby. Innen 1918 hadde Kalmar og Ruby starta et permanent sangskriver-team. Sammen skrev de musikken til Marx Brothers’ scenemusikk ”Animal Crackers” (1928) og undertiden filmversjonen. Deres sanger ble også brukt i Marx Brothers’ filmer ”Horse Feathers” (1932) og ”Duck Soup” (1933). Kalmars partnerskap med Ruby ble portrettert i MGMs musikal fra 1950 ”Three Little Words”, med Fred Astaire som Kalmar og Red Skelton som Ruby. Kalmar samarbeida imidlertid en gang i blant med Oscar Hammerstein II, Ted Snyder og andre sangskribenter. “Who’s Sorry Now?” fra 1923 ble Kalmar og Ruby’s første store hit. Verker for Broadway:

“Ziegfeld Follies of 1920” (1920) - revy - fremholdt medsangskribent for “I’m a Vamp from East Broadway” “Helen of Troy, New York” (1923) – medkomponist og medlyriker med Harry Ruby “Ziegfeld Follies of 1923” (1923) - revy - medvirkende lyriker for “Society Bud” ”No Other Girl” (1924) medkomponist og medlyriker med Harry Ruby “Holka Polka” (1925) - manuseditor ”The Ramblers” (1926) medkomponist, medlyriker og med-manusforfatter med Harry Ruby ”Lucky” (1927) – medlyriker med Otto Harbach, Harry Ruby og Jerome Kern

“The Five O’Clock Girl” (1927) og (1981 revival) - lyriker med komponist Harry Ruby “She’s My Baby” (1928) – med-manusforfatter med Harry Ruby ”Top Speed” (1929) - medlyriker og medprodusent med Harry Ruby og Guy Bolton ”High Kickers” (1941) - medkomponist, medlyriker med Harry Ruby og med-manusforfatter med Ruby og George Jessel “The Corn is Green” (1943) – skuespiller i rollen som “Will Hughes”

”Fosse” (1999) - revy - medvirkende lyriker

for “Who’s Sorry Now?”

https://en.wikipedia.org/wiki/Vaudevillehttps://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Rubyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Kalmar_and_Rubyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Marx_Brothershttps://en.wikipedia.org/wiki/Animal_Crackers_(musical)https://en.wikipedia.org/wiki/Marx_Brothershttps://en.wikipedia.org/wiki/Horse_Feathershttps://en.wikipedia.org/wiki/Duck_Soup_(1933_film)https://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Rubyhttps://en.wikipedia.org/wiki/MGMhttps://en.wikipedia.org/wiki/Three_Little_Words_(film)https://en.wikipedia.org/wiki/Fred_Astairehttps://en.wikipedia.org/wiki/Red_Skeltonhttps://en.wikipedia.org/wiki/Oscar_Hammerstein_IIhttps://en.wikipedia.org/wiki/Ted_Snyder

Et utvalg sanger:

”Who’s Sorry Now?” 1923: Kalmar og Ruby’s første store hit. ”I Wanna Be Loved by You” 1928 “I Love You So Much” 1928 ”Three Little Words” 1930: deres største hit Nevertheless 1931: “I’m Against It”, “I Always Get My Man” og “Everyone Says I Love You fra Horsefeathers” 1932

“Hail, Hail Fredonia” fra Duck Soup, 1933. “What A Perfect Combination” 1932: tekst av Kalmar og Irving Caesar, musikk av Ruby og Harry Akst, skrevet for Broadwayshowet “The Kid” “A Kiss to Build a Dream On” 1935: deres siste hit

https://en.wikipedia.org/wiki/Who%27s_Sorry_Now%3Fhttps://en.wikipedia.org/wiki/I_Wanna_Be_Loved_by_Youhttps://en.wikipedia.org/wiki/Three_Little_Words_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Nevertheless_(I%27m_in_Love_with_You)https://en.wikipedia.org/wiki/Irving_Caesarhttps://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Aksthttps://en.wikipedia.org/wiki/Broadway_theaterhttps://en.wikipedia.org/wiki/A_Kiss_to_Build_a_Dream_On

Harry Ruby

f. 27/1, 1895 New York City d. 23/2, 1974 Woodland Hills, California

Komponist, skribent for scenen, og filmforfatter. Ruby’s ambisjoner om å bli professjonell baseball-spiller feila. Derfor turnerte han heller med ”Bootblack Trio” og ”The Messenger Boys Trio” i vaudeville som pianist, frem til han møtte sin samarbeidspartner, lyrikeren Bert Kalmar. Kalmar og Ruby var et suksessfullt team i nær tretti år, til Kalmar’s død i 1947. Ruby var en god venn av Groucho Marx (se neste), og dukket flere ganger opp på hans TV-program You Bet Your Life. På sin konsert i 1972 i Carnegie Hall, ga Marx følgende introduksjon før han fremførte en sang av Ruby: “I have a friend in Hollywood . . . I think I do, I’m not so sure. [laughter] His name is Harry Ruby [applause] and he wrote a lot of songs that I’ve sung over the years . . .”

Today, Father, is Father’s Day

And we’re giving you a tie

It’s not much we know

It is just our way of showing you

We think you’re a regular guy

You say that it was nice of us to bother

But it really was a pleasure to fuss

For according to our mother

You’re our father

And that’s good enough for us

Yes, that’s good enough for us

https://en.wikipedia.org/wiki/Kalmar_and_Rubyhttps://en.wikipedia.org/wiki/Groucho_Marxhttps://en.wikipedia.org/wiki/You_Bet_Your_Lifehttps://en.wikipedia.org/wiki/Carnegie_Hall

Et utvalg filmmusikk:

”Animal Crackers” (1930) ”Horse Feathers” (1932) “Duck Soup” (1933)

“Bright Lights” (1935) “Walking on Air” (1936) ”Three Little Words” (1950)

Et utvalg filmmanus:

“The Kid from Spain” (1932) “Horse Feathers” (1932) “Duck Soup” (1933) “Bright Lights” (1935)

“Walking on Air” (1936) “The Life of the Party” (1937) ”Lovely to Look at” (1952)

Et utvalg Broadwaymusikk

“Ziegfeld Follies of 1918” (1918) - revy - fremholdt sangskribent ”Helen of Troy, New York” (1923) - musikal - medkomponist og medlyriker ”No Other Girl” (1924) - musikal - medkomponist og medlyriker “Holka Polka” (1925) - musikal – med-manuseditor ”The Ramblers” (1926) - musikal - medkomponist, medlyriker og med-manusforfatter “Lucky” (1927) - musikal - med-manusforfatter The Five O’Clock Girl (1927) - musikal - komponist ”She’s My Baby” (1928) - musikal - med-manusforfatter

”Good Boy” (1928) - musikal - medkomponist og medlyriker “Animal Crackers” (1928) - musikal - medkomponist and medlyriker ”Top Speed” (1929) - musikal - medprodusent og med-manusforfatter ”High Kickers” (1941) - musikal - medkomponist, medlyriker og med-manusforfatter “Fosse” (1998) - revy - fremholdt sangskribent for “Who’s Sorry Now” fra “All That Jazz” 1979

Et utvalg sanger

“Who’s Sorry Now?” (1923): Kalmar og Ruby’s første store hit. “I Wanna Be Loved by You” (1928) “I Love You So Much” (1928) “Three Little Words” (1930): deres største hit. “Nevertheless” (1931) “I’m Against It”, “I Always Get My Man” og “Everyone Says I Love You” fra Horsefeathers (1932)

“Hail, Hail Fredonia” fra Duck Soup (1933) “What A Perfect Combination” (1932):tekst av Kalmar og Irving Caesar, musikk av Ruby og Harry Akst, skrevet for Broadwayshowet “The Kid” “A Kiss to Build a Dream On” (1935): deres siste hit.

Venstre til høyre: Harry Ruby og Bert Kalmar

https://en.wikipedia.org/wiki/Animal_Crackers_(1930_film)https://en.wikipedia.org/wiki/Horse_Feathershttps://en.wikipedia.org/wiki/Duck_Soup_(1933_film)https://en.wikipedia.org/wiki/Three_Little_Words_(film)https://en.wikipedia.org/wiki/Who%27s_Sorry_Now%3Fhttps://en.wikipedia.org/wiki/I_Wanna_Be_Loved_by_Youhttps://en.wikipedia.org/wiki/Three_Little_Words_(song)https://en.wikipedia.org/wiki/Nevertheless_(I%27m_in_Love_with_You)https://en.wikipedia.org/wiki/Irving_Caesarhttps://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Aksthttps://en.wikipedia.org/wiki/Broadway_theaterhttps://en.wikipedia.org/wiki/A_Kiss_to_Build_a_Dream_On

Groucho Marx

Julius Henry "Groucho" Marx 2/10, 1890 19/8, 1977

Profilert komiker, film og TV-stjerne. En av ”Marx-brødrene”. Hans distingtive fremtoning, inngrodd fra hans dager i vaudeville, kunne fremtone seg med overdrevent fremoverlent positur, briller, sigar, en tykk mustasj full av teatersminke, og buskete øyenbryn. Disse overdrevne attributtene resulterte i oppfinnelsen av en av verdens mest allestedsnærværende og gjenkjennelige effektforkledninger, kjent som "Groucho-briller": en alt-i-ett-maske bestående av hornbriller, stor plastikknese, buskete øyenbryn, og mustasje.

https://en.wikipedia.org/wiki/Vaudevillehttps://en.wikipedia.org/wiki/Groucho_glasses

Litt om hvordan en “pop-låt” ble til en gang i tiden ved "McKinley Music Company" i Chicago:

An article in The Music Trade Review of November 30, 1918, outlined an example of how a hit

song, this one involving Klickmann, was made, and it was not too far off the mark from a historical

perspective of Tin Pan Alley production:

It is decidedly interesting once in a while to discover just how and why a good thing is done. The

revealing of the genesis of a good idea is always worth while. Out of the mire and mush of the

popular music it is refreshing now and then to find a fine gem like “Keep Your Face to the Sunshine

and Behind You the Shadows Will Fall,” which issued from the press of the McKinley Music Co. a few

months ago. President Wm. McKinley the other day told its story to The Review, and as the song is

meeting with the success it deserves the tale is worth the retelling.

Mr. McKinley is a most careful reader of the music papers, both trade and-professional, and in

one of them he found a summary of an address by Macklyn Arbuckle [July 9, 1866 – April 1, 1931],

the well-known actor, in which he dilated upon the duty of cheerfulness and helpfulness on the part

of actors and other people in war times and in other times. In the course of it he said: *’I have a

motto in life. I have always tried to live up to it. ‘Keep your face to the sunshine, and the shadows will

fall behind you.’ “

“That’s good,” quoth Mr. McKinley, who is known as somewhat of a sun-spreader himself. The

next moment he thought, “That would be a fine idea for a song.” Then he called for a conference

which was speedily answered by Paul Armstrong, who writes lyrics, Henri Klickman, who writes

music, Mr. Sawyer, who arranges, and E. T. Root. This group has been in at the birth of many a good

McKinley song. They liked the idea and it kindled the fires of inspiration. The lyric writer first lyricized

the title and then got busy on the words of the song. The composer struck a few chords and soon the

melody evolved. In a week or two the song went forth on its mission of peppizing sunniness. That’s

the way things are done down at the McKinley plant.