26Losing touch? Masterutstillingen i Design 201527

Dette var målet for Isabelle Gelots masterprosjekt: Å lage et rom som tillater mennesker å være mer emosjonelt tilstedeværende. — Mitt ønske var å lage en fremgangsmåte som kan oppmuntre andre til å bygge et rom for seg selv. Jeg vil få mennesker til å tenke over sin fysiske og psykiske tilstedeværelse. Jeg mener vi mister tilknytningen til omgivelsene i dagens samfunn, fordi vi er så opptatt av den digitale og funksjonelle verden. Folk tar seg ikke lenger tid til å bare være, noe jeg tror vi har behov for, sier hun.

Hvordan har prosessen vært? — For å kunne gjennomføre dette, har jeg måttet bruke mye tid på research. Jeg ble inspirert av den primitive, tradisjonelle måten å bygge på, og ønsket at produktet skulle gå i ett med naturen. Jeg ville prøve å gjenskape elementer fra fortiden, med fokus på detaljer som materiale, teknikker og håndverk. Alle var viktige for det endelige resultatet.

Hva ble resultatet?— Jeg har utviklet en fremgangsmåte for et oppsett av en konstruksjon som gjør det mulig for mennesker selv å bygge et tilholdssted. Stedet skal gi dem mulighet til å verdsette nåtiden og den virkelige verden uten alt det digitale og teknologiske vi er så opptatt av. Jeg tenker i hovedsak på et slags tipi-lignende telt som gir ly for

— Jeg stiller meg kritisk til den stadig mer digitaliserte verdenen vi lever i. Derfor ville jeg lage et rom som tillater mennesker å bare «være».

Lager mønster for bygging av emosjonelle plattformer

Problemstillingen: Er du klar over din emosjonelle og fysiske tilstedeværelse?

omverdenen. Det ble viktigere å lage selve fremgangsmåten til en konstruksjon enn å lage et ferdigstilt produkt, fordi jeg ønsket at dette skulle være brukervennlig og noe det er mulig for et større publikum å bygge. Jeg tror det er viktig å oppfordre folk til å bruke sin instinktive evne til å skape og bygge noe selv eller i fellesskap med andre i stedet for å bestille et ferdig produkt. Konstruksjonen er laget av fire komponenter: en plattform, en overflate, en søyle og et knutepunkt. De kan variere i form og materiale ut fra miljøet og omstendighetene, men har samme hensikt.

Hvorfor er dette viktig for deg?Jeg er kritisk til min generasjons utvikling, og på en måte føler jeg at menneskene er i ferd med å miste instinktene sine. Vi mister forbindelsen til det magiske og poetiske ved det virkelige liv. Derfor ønsket jeg å gi et tilbud til de som vil ta grep om dette. Å tørre å bare være, uten nødvendigvis å gjøre noe.

Hva kan ditt prosjekt bety for samfunnet? — Forhåpentligvis vil folk forstå at det er viktig å vende tilbake til et fysisk og følelsesmessig miljø utenfor den digitale verden, men også at de har mulighet til å lage et rom kun for dette formålet.

‘I am critical of our notion of space today, and our lack of physicality. I have therefore developed a project called Morpho-Spaces, which aims to open up the eyes of the modern dweller through creating and experiencing emotional platforms.Isabelle Gelot’s goal for her master’s project was to investigate the notion of Space, and to invent a method that allows people to use their instincts in order to build a space granting a deep sensorial experience of the self and of the environment. ‘I wish we could be more aware of our physical and sensorial being. I believe that we are losing touch with our surroundings, our body and the sensuality of space,’ she says.

What has the process been like? ‘I have dedicated a lot of time to the research process, carrying out a spatial investigation, exploring the body, materials, architecture, social matters... I was inspired by the vernacular, by primitive and traditional ways of building, and I wanted to reach for a harmony, using the space as a vector between the body and the environment. To do so, I experimented on various scales with materials, techniques and manual methods, always letting my instincts play an important role in my approach as a designer.’

What is the result?‘I have developed a “poetic scheme” offering people inspirational material with which to build their own emotional platform. In a way, it acts as a trigger to encourage people to wake up from their digital numbness. This Morpho-Space that is to be built and/or experienced responds to a pattern of four compulsory components: a platform, a surface, a column and a receptacle. Together they create a balance between body, space, time and nature.’

Why is this important to you?‘I am concerned with certain generational behaviours, and I feel in a way that people tend to lose touch with their instincts. I want to use use design as a remedy, a speculative tool to reveal magical and poetic aspects of life. Morpho-Spaces is a project that serves as a creative reminder and conveyor of timeless dreams... ‘

What significance can your project have for society? ‘Hopefully, people will realise that it is important to grasp time and experience a certain ‘presential being’ through emotional space; and also that the environment offers infinite materials, and that man himself possesses the most wonderful tools to intuitively create a sensorial space.’

A poetic scheme for the construction of

Morpho-Spaces.

A question for the audience: Are you aware of your emotional and

physical presence?

The research question: In our immediate society, can we create a space moulded on our instincts and

providing freedom to the senses?

Isabelle Gelot

Møbel- og romdesign/Interiørarkitektur Furniture- and Spatial Design/Interior Architecture