insulation handbook.pdf

ISOLASJONS-HNDBOKEN

BESKRIVELSERISO

LA

SJON

SH

ND

BO

KE

N

BE

SKR

IVE

LSER

Sandslimarka 55 Postboks 96 N-5049 Sandsli Bergen/NorgeTelefon: 55 99 71 00 Telefaks: 55 22 70 95E-post: [email protected]

Redaksjon ved: AGR EmiTeam ASUtgiver og copyright: AGR EmiTeam AS alle rettigheter. Kan ikke helt eller delvis kopieres uten vr skriftlige tillatelse. Layout,grafisk design og produksjon: Trygve Amundsen Bergen Trykk.

AGR EmiTeam AS

'HQQHNRSLDY,VRODVMRQVKnQGERNHQHUOLVHQVLHUWWLO

1RUVN+\GUR3URGXNVMRQ$6

)OJHQGH/LVHQVYLONnUJMHOGHUEUXNDYPHGIOJHQGH,VRODVMRQVKnQGERNKHUHWWHUNDOW'RNXPHQWDVMRQPHGPLQGUH6HOVNDSHW1RUVN+\GUR3URGXNVMRQ$6KDUHQVHSDUDWVNULIWOLJDYWDOHPHG$*5(PL7HDP$6

/LVHQV$*5(PL7HDP$6JLUEUXNHUOLVHQVWLOnEUXNHGHQQH'RNXPHQWDVMRQHQ%UXNHEHW\UnODJUHODVWHLQQLQVWDOOHUHNMUHHOOHUYLVH'RNXPHQWDVMRQHQ'HWHULNNHWLOODWWnPRGLILVHUH'RNXPHQWDVMRQHQHOOHUGHDNWLYHUHQRHQDYOLVHQVHOOHUNRQWUROOIXQNVMRQHQHL'RNXPHQWDVMRQHQ'HWHUJLWWOLVHQVSn'RNXPHQWDVMRQHQIRUHWXEHJUHQVHWDQWDOOVDPWLGLJHEUXNHUHLQQHQIRU6HOVNDSHW

(LHQGRPVUHWW'RNXPHQWDVMRQHQHLHVDY$*5(PL7HDP$6VRPRJVnKDURSSKDYVUHWWWLOGHQ/LVHQVHQJLULQJHQUHWWLJKHWHUHOOHUHLHQGRPVUHWWWLO'RNXPHQWDVMRQHQRJHULNNHHWVDOJDYQRHQUHWWLJKHWHUWLO'RNXPHQWDVMRQHQ

.RSLHURJWLOSDVQLQJHU'HWHUNXQWLOODWWnODJHNRSLHUHOOHUWLOSDVQLQJHUDY'RNXPHQWDVMRQHQIRUDUNLYHULQJVIRUPnOHOOHUQnUNRSLHULQJHOOHUWLOSDVQLQJHUHWYLNWLJWULQQLGHQJRGNMHQWHEUXNHQDY'RNXPHQWDVMRQHQ$OOHPHUNQDGHURPRSSKDYVUHWWLGHQRULJLQDOH'RNXPHQWDVMRQHQPnUHSURGXVHUHVLDOOHNRSLHURJWLOSDVQLQJHU'HWHUWLOODWWnNRSLHUH'RNXPHQWDVMRQHQWLOHYHQWXHOOHHOHNWURQLVNHRSSVODJVWDYOHUHOOHUOLNQHQGHV\VWHPHULQWHUQWL6HOVNDSHW'LVVHV\VWHPHQHPnLNNHYUHWLOJMHQJHOLJHIRUDQGUHVHOVNDSHU

,QJHQGHPRQWHULQJHOOHUGHNU\SWHULQJ'HWHULNNHWLOODWWnGHPRQWHUHHOOHUGHNRPSLOHUH'RNXPHQWDVMRQHQXWHQVNULIWOLJWLOODWHOVHIUD$*5(PL7HDP$6SnIRUKnQG

2YHUGUDJHOVH/LVHQVRSSKUHUDXWRPDWLVNYHGHYHQWXHOORYHUGUDJHOVHDY'RNXPHQWDVMRQHQ9HGRYHUGUDJHOVHQPn'RNXPHQWDVMRQHQLQNOXGHUWHYHQWXHOOHNRSLHURJEHVOHNWHWGRNXPHQWDVMRQOHYHUHVWLOSHUVRQHQGHQRYHUGUDVWLO3HUVRQHQVRP'RNXPHQWDVMRQHQRYHUGUDVWLOPnJRGWDGLVVH/LVHQVYLONnUHQHVRPHQEHWLQJHOVHIRURYHUGUDJHOVHQ

2SSKUDYOLVHQVHQ$*5(PL7HDP$6NDQDYVOXWWHOLVHQVHQYHGYDUVHOGHUVRPQRHQDYGLVVH/LVHQVYLONnUHQHLNNHRYHUKROGHV9HGRSSKUDYOLVHQVHQPn'RNXPHQWDVMRQHQVDPWDOOHNRSLHUWLOSDVQLQJHURJVDPPHQVOXWWHGHGHOHULHQKYHUIRUPXPLGGHOEDUWGHOHJJHV

123

ForordArbeidet med isolasjonshndboken ble iverksatt av oljeselskapene Statoil, Norsk Hydro ASA og Saga Petroleum ASA.

Bakgrunnen for arbeidet var et uttrykt nske fra selskapene om en ensartet praksis for isolasjonsfaget. Isolasjonshndboken har derfor som mlsetting vre referanse- dokumentasjon for bransjen, og i strst mulig utstrekning knyttes mot etablerte spesifikasjoner og standarder.

Sammen med de tre overnevnte selskapene har AGR EmiTeam AS dannet arbeidsgruppen som har sttt for utarbeidelse av Isolasjonshndboken.

Isolasjonshndboken har tatt utgangspunkt i de metoder og materialer som er i bruk i dag. Noen teknikker er utelatt eller lite vektlagt. Dette har vrt en avveining utfrt av arbeidsgruppen. I forhold til dagens anvendte teknologi anser vi denne balansegangen som akseptabel.

Det har tatt 18 mneder fra arbeidet startet til frsteutgaven foreligger. Resultatet er et gjennomarbeidet teknisk dokument.

Til vurdere og bearbeide stoffet har Statoil, Hydro og Saga i samarbeid med bransjengjennomgtt innholdet i boken og behandlet dette formelt gjennom hringsrunder.

Innholdet av Isolasjonshndboken er fordelt p tre volum/permer.

Volum 1 beskriver teori og praksis innenfor isolasjonsfaget.

Volum 2 inneholder et representativt utvalg tegninger som beskriver standard isolasjonslsninger.

Volum 3 er tenkt benyttet av brukeren til oppbevaring av egne notater og relevante datablader.

Arbeidsgruppen vil arbeide for at Isolasjonshndboken fr gjennomslag i bransjen, slik at den oppnr sin rettmessige status som referansedokument og blir hyppig brukt.Isolasjonshndboken vil bli jevnlig oppdatert direkte overfor registrerte brukere, og vi oppfordrer alle til komme med kommentarer, konstruktiv kritikk og innspill.

Vi nsker deg som bruker til lykke med en god investering.

RedaktrOddmund Landro

ARBEIDSGRUPPEN

Oddmund Landro Redaktr

Eivind R. Oen Steinar Wighus Asbjrn EdwardsenStatoil Norsk Hydro ASA SAGA Petroleum ASA

AGR EmiTeam ASBergen, 04.01.1999

Kan ikke, helt eller delvis, kopieres og/eller distribueres uten vr skriftlige tillatelse.

INNHOLD

ISOLASJONSHNDBOKEN, perm 1,2 og 3

PERM 1

Forord

1) Historikk om isolasjonsfaget

2) Forml, standarder og spesifikasjoner

3) Helse, Milj og Sikkerhet (HMS)

4) DefinisjonerIsolasjonsklasser / kombinasjonsklasserTabeller

5) Maling under isolasjonen

6) Isolasjonsmateriell

7) Beskrivelse / retningslinjer for isolering og mantling av rr og utstyr.Retningslinjer for isolering av rr og utstyr

8) Inspeksjon av isolasjon og mantling

12) Litteraturliste

PERM 2

9) Detaljtegninger

9.1.00 9.6.05 Tegninger isolasjon og mantling

9.7.00 9.7.06 Bilder av puter med mleskjema

9.8.00 9.8.19 Detaljtegninger tape

9.9.00 9.9.07 Detaljtegninger lydmatte

PERM 3

Denne permen er til bruk for samling av datablad, egne notaterog aktuelt informasjonsmateriale

Perm 1. Revisjon 04.01.1999 2 AGR EmiTeam AS Bergen

AGR EmiTeam AS Bergen Perm 1. Revisjon 04.01.1999 3

INNHOLD

KAPITTEL 1

1.1 HISTORIKK

1.2 OPPLRING

1

1 Historikk om isoleringsfagetHistorikk

Selv om isolering tidligere ikke ble betegnet som et fag, er det en gammel tradisjon som har sitt utspring i at vre forfedre nsket bevare markens grde og fangst lengst mulig, samt nsket om bevare varmen i boligene i kalde perioder. Dette medfrte at det ble utviklet metoder for bde varme og kuldeisolering.

Eksempelvis ble boliger isolert med leire/mose etc. og frukt og grnn-saker ble plassert i jordhuler hvor det var kjlig og temperaturen holdtseg p et jevnt niv. Det siste er forlperen til kjleskapet.

Tidligere ble isolering utfrt av alle typer hndverkere og det er en av grunnene til at isoleringsfaget har elementer fra flere typer hndverk i seg, f.eks. blikkenslager (kapsling), skredder (sying av isolasjons-materiell) og murer (legging av isolasjonsmaterialet) etc.

Etter hvert som behovet for isolering kte og vi fikk flere og flere omrderhvor isolering ble benyttet, ble de forskjellige fagene satt i system og vifikk et nytt hndverk hvor utverne ble kalt Isolatrer.

Isolatren skal beherske kravene som stilles for utfre et godt hndverksmessig isoleringsarbeid. I dette inngr montering av isolasjonsmaterialet og montering av utvendig beskyttelse (kapsling).

Utdannelsen skjer gjennom opplring/fagkompetanse internt i firmaethvor den enkelte er ansatt.

Fr 1955 var det ingen offisiell utdannelse innen fagomrdet, men dahndverket viste seg f en strre og strre utbredelse ble det opprettetregler for utfrelse, og en opplringsplan fra Kirke- og Undervisnings-departementet ble forelagt. Dette er en plan som er utarbeidet avLrlingerdet og basert p en lretid p 3 r.

1.1


Den teoretiske opplringen blir hovedsaklig lagt under maskinlinjen p yrkesskolen da denne linjen dekker isoleringsbransjen best, men ogsskips- og bygningslinjen blir benyttet. I tillegg er praktisk fagkompetanse avgjrende fr fagprven blir avlagt.

Etter hvert ble den opprinnelige varm- og kaldisolering utvidet til ogs omfatte flere omrder. Vi fikk isolering som dekket HVAC, lyd, brann,kondens etc. og faget ble mer og mer spesialisert. Samtidig kte kunnskapen om isolering og de konomiske konsekvenser faget representerte. Det ble et krav at isoleringfaget skulle ha en offisiell status og som sdan for vre et fag.

Opplring

En ny opplringsplan ble utarbeidet av opplringsrdet og gjort gjeldende fra 1. september 1988. Utdannelsen er basert p en lretid p 4 r og omfatter bde en teoretiskog en praktisk opplring, fordelt p 3 r praksis og 1 r teori med avsluttende fagprve.

Etter fullfrt lretid og besttt eksamen fr en fagbrev som isolatr/kapsler.

Teoretisk Praktisk

Fagregning VarmeisoleringGrunnleggende- Tegningslre Kuldeisoleringopplring Varmelre Kapsling

Materiallre

Avtaleverket Skipsisolering LydisoleringVideregende- Akkordsetting Kjle/fryseromsisoleringopplring Oppmling Lavtemperaturisolering

Vern og sikkerhet Spesialisolering

Det er opprettet en Isolatr/Kapsler linje p yrkesskolen for den teoretiske delen. I tillegg kan en hjelpearbeider ( 20 kandidater) som har kvalifisert seg internt i bedriften, g opp til fagprve etter 5 r i faget.Denne ordningen er under dispensasjon.

I perspektiv har isolering vrt utfrt fra tidlig tid, men det frste offisiellekullet med isolatrer ble utdannet i slutten av 1980 rene.

1.2


Isoleringsfaget har vrt under stadig endring og spesielt fra begynnelsen av 1980 rene har utviklingen vrt kende. Vi har blant annet ftt nye og forbedrede isoleringsmaterialer, jfr. celleglass, tape systemer, preisolerte rr, nye metoder for pfring og flere myndighetskrav. De overnevnte faktorer medfrer nye krav til isoleringsentreprenren og den enkelte isolatr, spesielt med tanke p levetidskostnader.

Den enkelte kunde forlanger idag at isoleringsbransjen skal vre oppdatert p tekniske nyvinninger til enhver tid, spesielt med henblikk p levetidskostnader.

Bransjen skal kunne informere om potensielle metoder som kan gi bedre tekniske lsninger innenfor de ulike isoleringsklasser og vre villig til rasjonalisere sine arbeidsmetoder.

Vi hper Isolasjonshndboken blir et bidrag til at isoleringsfaget kan styrke seg i rene fremover og at faget fr en god utvikling.


INNHOLD

KAPITTEL 2

2.1 FORML

2.2 STANDARDER

2.3 TEKNISKE SPESIFIKASJONER

2


2 Forml, Standarder og SpesifikasjonerForml

Isolasjonshndboken har som ml gi informasjon om de retningslinjer som skal benyttes for oppn et best mulig faglig og konomisk resultatnr gjenstander isoleres.

Hndboken tilkjennegir selskapenes retningslinjer til levering og installe-ring av termisk-, akustisk- og brannisolering p landanlegg og offshoreinstallasjoner.(rr, beholdere og hjelpeutstyr etc. ligger implisitt)

2.1


Standarder

Som overordnet regelverk til standarder og spesifikasjoner gjelderOljedirektoratets regelverksamling for petroleumsvirksomheten, herunder ogs Helse-, Milj- og Sikkerhetsforskrifter.

Alle isoleringsdetaljer, systemer og konstruksjoner skal mte kravene til siste utgave av flgende:

ASTM: American Society for Testing and Materials

ISO: International Organization for Standardization

DIN: Deutshes Institut for Normung

EN : European Standards

NEN: Dutch Standard

AGI: Arbeitsgemeinschaft Industriebau e.V

IMO: International Maritime Organization

NORSOK: Norsk Sokkels Konkurranseposisjon

ASTM- A167 Corrosion Resisting Chromium - Nickel Steel Plate, Sheet and Strips

ASTM-A240 Heat Resisting Chromium-Nickel Stanley Steel Plate,Sheet and Strips for Pipes and Vessels(I denne boken omtalt som SS 316)

ASTM- C195 Mineral Fibre Thermal Insulating Cement

ASTM- C449 Insulating/Finishing Cement (Mineral Fibre Hydraulic - Setting)

ASTM- C547 Mineral Fibre Preformed Pipe Insulation

ASTM- C552 Cellular Glas Block and Pipe Thermal Insulation

ASTM- C592 Mineral Fibre Blanket Insulation and Blanket TypePipe Insulation

ASTM- C612 Mineral Fibre Block and Board Thermal Insulation

ASTM- C2863 Polyisocyanurat Block and Board Thermal Insulation

2.2


ASTM- E84 Standard Test Methods for Surface Burning Characteristics

ASTM- E96 Test Methods for Water Vapour Transmission of Materiels

ASTM- E162 Surface Flammability of Materiels using a Radiant Energy Source NS 3903 (NT Fire 004) Tendency to scattering of fire and smoke development

API-RP-14C Analysis, Design, Installation and Testing of Basic Surface Safety System on Offshore Production Platforms

NORSOK Standard M-501 Surface Preparation and M-501 Protective Coating

NORSOK Piping and Equipment InsulationR-004

ISO 834 Fire-resistance tests Elements of building construction


Tekniske spesifikasjonerTekniske spesifikasjoner som er benyttet i denne hndboken refererer seg til de krav som er satt av det enkelte Selskap:

NORSOK R-004

Statoil - Technical Standard L-SP-9004

Norsk Hydro - GTS- NHT-51-21

Saga - NORSOK

Varmekabler: Design manualIsolering og utfrelse av varmekabler p prossesrr og utstyr Fargekoder i det enkelte Selskap

Materialbruk og utfrelse skal vre i henhold til overnevnte standarder og spesifikasjoner.

Alle forslag til forandring skal vre beskrevet og godkjent iht. bde material og utfrelse av Selskapene fr den tas i bruk.

2.3


INNHOLD

KAPITTEL 3

3.1 KRAV OG RETNINGSLINJER FOR HMS

3.2 DEFINISJON

3.3 SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID

3.4 PRODUKTER DELES INN I 2 GRUPPERETTER EGENSKAPER

3.5 HMS KRAV

3.6 FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID

3.7 SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEIDKAN LEGGES OPP P FLGENDE MTE

3


3 Helse, Milj og SikkerhetKrav og retningslinjer for Helse, Milj og Sikkerhet (HMS)

HMS er et begrep i forbindelse med alt arbeid som utfres, produktvalgog levevilkrene/omgivelsene p de enkelte plattformer og arbeidsplas-ser og skal forebygge skader p enkeltmennesket og det totale milj.

Bokstavene HMS str for:H = Helse M = Milj S = Sikkerhet

Definisjon

H = HelseHer inngr faktorer som bidrar til hindre skade p helsen til det enkelte mennesket ved eksponering p kort og lang sikt.

M = Milj Her inngr faktorer som bidrar til hindre skade p det totale miljet ved eksponering av miljgifter og avfall p kort og lang sikt. Herunderinnbefattet bde det globale-, arbeidsplass- og den enkeltes milj.

De samme produkter og faktorer som har negativ effekt p helse pvirker ogs miljet negativt.

Emballasjeavfall fra produkter og isolasjonsmateriell er en medvirkendersak til forringelse av miljet.

Det er den enkelte sitt ansvar at all emballasje og avfall blir behandlet og sortert etter gjeldende forskrifter.

S = SikkerhetHer inngr faktorer som kan hindre skader p enkeltmennesket og utstyr.Bedret sikkerhet for den enkelte gjennomfres ved srge for at relevantelover og pbud p den enkelte arbeidsplass blir respektert og gjennomfrt.

I tillegg m faktorene under Helse og Milj samordnes med Sikkerhet.

3.1

3.2


Systematisk helse-, milj- og sikkerhetsarbeid innebrer kontinuerlig innsats fra leverandren og de ansatte

Ved tilrettelegge HMS arbeidet til deltagelse og engasjement for de ansatte og tillitsvalgte, vil leverandr og kunde oppn et sikrere arbeidssted og forbedret konomisk resultat.

Innenfor isoleringsfaget finnes det en rekke arbeidsoperasjoner og produktersom kan pvirke helse-, milj- og sikkerhet, og pfre den enkelte isolatr skader.

Vi kan dele skadene opp i 2 kategorier.

Akutte skader- Kuttskader- Fallskader - Akutte allergiskader- yeskader

Langtids- og senskader- Hrselskader - Lsemiddelskader- Lunge- og luftveiskader

Etter oppflging av akutte skader viser det seg at hovedtyngden av skader skyldes:

- Mangler p/ved verneutstyr- Gjeldende forskrifter angende sikring av verkty

og utstyr p stillaser blir neglisjert- Datablad for kjemiske stoffer er ikke tilgjengelig

eller ikke lest.

Situasjoner som dette m vektlegges nr systematisk helse-, milj- og sikkerhetsarbeid kartlegges, planlegges og flges opp.

3.3


Selv om de akutte skadene kan vre alvorlige, er det langtids- og senskadene oppmerksomheten m rettes mot

Oppmerksomhet m rettes mot produkter som er klassifisert som helseskadelige. Her viser det seg at retningslinjer og forskrifter ofte ikke blir fulgt godt nok opp. Det er alle sitt ansvar at forskrifter, krav og pbud som er nedfelt p HMS blad (helsedatablad og tekniske datablad etc.) blir gjennomgtt fr arbeidet starter, og at pbudene og forskriftene blir fulgt opp.

Lsemidler forefinnes i en rekke produkter benyttet innenfor isolerings-faget og da spesielt i tetningsmidler, fugemasser, brannhemmende belegg og spesielle isolasjonsmaterialer. Dette er produkter som kan gi senskader p sentralnervesystemet og allergier.

Stvpartikler fra syntetiske mineralfibre og glasspartikler i celleglass kan blant annet gi lungeskader og luftveisinfeksjoner.

Sty er et problem som m tas p alvor da det er muligheter for nedsatthrsel om en ikke benytter hrselvern.

Produkter deles inn i 2 grupperetter egenskaper

1 Helsefarlige: - Meget giftig - Irriterende- Giftige - Allergifremkallende- Helseskadelige - Etsende- Kreftfremkallende

2 Eksplosjons- og brannfarlige:- Eksplosivt - Ekstremt brannfarlig- Meget brannfarlig - Brannfarlig- Oksyderende.

Administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfre gir retningslinjene for tillatte mengder av de enkelte stoffer.

Ethvert produkt som benyttes innenfor isoleringsfaget skal vre identifiserbart og merket.

3.4


Merkingen skal inneholde:- Symboler og fareklasser- Opplysninger om farer og ndvendige forholdsregler- Den kjemiske sammensetningen- YL gruppe (luftmengde som trengs for fortynne

dampene under adm.norm)- Navn og adresse til produsent eller importr

Hvis produktene ikke er merket kan det skyldes at:- Merkeplikten er forsmt- Ikke merkepliktig

I de tilfeller hvor produktet ikke er merkepliktig skal dette opplyses p emballasjen. Er ikke produktet merket skal produsent/Arbeidstilsynetkontaktes fr produktet tas i bruk.


HMS krav

Arbeid aldri med ukjente stofferDet kan gi helseskader som du aldri blir kvitt

Produktet skal vre forstelig merket fr bruk

Ta ikke sjanser - Krev riktig merking

Les advarslene og flg rdene som blir gitt

Deponer materiell- og emballasjeavfall iht. helsedatablad og forskrifter

Srg for sikkerhet ved flge sikkerhetsforskrifter og retningslinjer

Undersk om det kan benyttes mindre miljfarlige produkter

Vr aktiv i HMS tilretteleggingen

Det er et personlig ansvar lese og flge opp de retningslinjer og pbudsom er gitt ved merking. Pbudt verneutstyr skal benyttes.

Den enkelte bedrift som benytter merkepliktige produkter skal ha stoffregister, merkeforskrifter, produkt- og helsedatablad tilgjengelig til enhver tid.

3.5


Forskrift om systematisk helse-, milj- og sikkerhetsarbeid i virksomheter(Internkontrollforskriften)

1 Forml

Gjennom krav om systematisk gjennomfring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen:

Arbeidsmilj og sikkerhet

Forebygging av helseskader og miljforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester

Vern av det ytre milj mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at mlene i helse-, milj- og sikkerhetslovgivningen oppns

3.6


2 Virkeomrde

Forskriften gjelder for virksomhet som omfattes av:

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr ( lov 24 mai 1929 nr. 4 )

Sivilforsvarsloven 48 jfr. 41 (industrivernpliktige virksomheter)( lov 17 juli 1953 nr. 9 )

Brannfarlighetsloven ( lov 21 mai 1971 nr. 47 )

Lov om eksplosive varer ( lov 14 juni 1974 nr. 39 )

Produktkontrolloven ( lov 11 juni 1976 nr. 79 )

Arbeidsmiljloven ( lov 4 februar 1977 nr. 4 )

Forurensningsloven, dersom virksomheten sysselsetter arbeid( lov 13 mars 1981 nr. 6)

Brannvernloven ( lov 5 juni 1987 nr. 26b )

Disse forskrifter kommer ikke til anvendelse p Svalbard eller p virksomhet som nevnt i arbeidsmiljloven 2 nr. 3, jfr. kgl. res. av 27 november 1992 om arbeidervern og arbeidsmilj i petroleumsvirksomheten.

3 Definisjoner

I denne forskrift betyr:

InternkontrollSystematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges,organiseres, utfres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i, eller i henhold til helse-, milj- og sikkerhetslovgivningen.

Helse-, milj- og sikkerhetslovgivningen.De lover som er nevnt i 2 frste ledd samt forskrifter fastsatt i henhold til disse.


4 Plikt til internkontroll

Den som er ansvarlig for virksomheten skal srge for at det innfres og utves internkontroll i virksomheten og at dette gjres i samarbeidmed arbeidstakerne og deres representanter.

Arbeidstakerne skal medvirke ved innfring og utvelse av internkontroll.

5 Innholdet i det systematiske helse-,milj- og sikkerhetsarbeidet

Krav til dokumentasjonInternkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og strrelse i det omfang som er ndvendig for etterleve krav i eller i henhold til helse-, milj- og sikkerhets-lovgivningen.

Tabell 1


Internkontroll innebrer at virksomheten skal Dokumentasjon

1 srge for at de lover og forskrifter i helse-, milj- og sikkerhetslovgivningensom gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav somer srlig viktig for virksomheten

2 srge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i detsystematiske helse-, milj- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer

3 srge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes

4 fastsette ml for helse, milj og sikkerhet m dokumenteres skriftlig

5 ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar,oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, milj og sikkerhet er fordelt m dokumenteres skriftlig

6 kartlegge farer og problemer og p denne bakgrunn vurdere risiko,samt utarbeide tilhrende planer og tiltak for redusere risikoforholdene m dokumenteres skriftlig

7 iverksette rutiner for avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i henhold til helse-, milj- og sikkerhetslovgivningen m dokumenteres skriftlig

8 foreta systematisk overvkning og gjennomgang av internkontrollen for sikre at den fungerer som forutsatt m dokumenteres skriftlig

Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som erndvendig p bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforholdog strrelse.

Dokumentasjon som flger av krav i eller i henhold til helse-, milj- og sikkerhetslovgivningen for eksempel instrukser, tillatelser, kompetanse-bevis, sertifikater o.l. skal inng.

Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annetledd (nr. 4 til og med nr. 8) i denne paragraf.

Frivillige sertifikater kan ogs inng som en del av dokumentasjonen.

6 Samordning

Nr flere virksomheter utver arbeid p samme arbeidsplass, skal de, nr det er ndvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaretfor samordne internkontrollen for deres felles aktiviteter eller omrder.Kommer slik avtale ikke i stand, kan tilsynsmyndighetene bestemmehvem av dem som skal ha dette ansvaret.

Dersom hensynet til helse, milj eller sikkerhet tilsier en annen ansvarsplassering, kan tilsynsmyndighetene (Statens Arbeidstilsyn,Statens Forurensningstilsyn o.l.) omgjre en inngtt avtale.

Nr en virksomhet hvor oppdragsgiver engasjerer oppdragstakere el. til utfre oppgaver p virksomhetens eget omrde eller anlegg, skal oppdragstakers internkontroll svidt mulig legges til grunn for deaktiviteter som omfattes av oppdraget. Dette gjelder bde der oppdragetutfres av oppdragstaker personlig, ved egne ansatte eller andre.Oppdragsgiver skal informere om fellesregister o.l., og pse at muligemangler blir korrigert eller ndvendige tilpasninger foretatt i sin egen eller oppdragstakers internkontroll.

7 Tilsynsmyndighet

Tilsynsmyndighet etter helse-, milj- og sikkerhetslovgivningen frer tilsyn med og gir veiledning om gjennomfring og etterlevelse av denne forskrift.


8 Dispensasjon

Kommunal- og arbeidsdepartementet kan etter samrd medMiljverndepartementet , Barne- og familiedepartementet ogJustisdepartementet gi dispensasjon fra denne forskrift nr srlige forhold foreligger.

9 Klage

Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan pklages til detforvaltningsorgan som er nrmest overordnet det forvaltningsorgan somhar truffet vedtaket, jfr. forvaltningsloven.

Ved enkeltvedtak truffet med hjemmel i helse-, milj- og sikkerhetslov-givningen kommer bestemmelser om klageadgang i de nevnte lover tilanvendelse.

10 Reaksjonsmidler

Bestemmelsene om straff og andre reaksjonsmidler som fremgr av helse-, milj- og sikkerhetslovgivningen kommer til anvendelse ved overtredelse av forskriftens bestemmelser.

11 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1 januar 1997.

Fra samme dato opheves forskrift om internkontroll fastsatt ved kongelig resolusjon av 22. mars 1991.

Forskriften gjelder alle ledere, arbeidstakere og tillitsvalgte i offentlige og private virksomheter. Den kan ogs gjelde for enmannsbedrifter.Forskriften gjelder ogs dersom dine produkter eller tjenester kan skadekunder eller brukere. Den gjelder ikke privatpersoner eller brukere.


Systematisk helse-, milj- og sikkerhetsarbeid kan legges opp p flgende mte

Igangsette:

Ta initiativ til arbeidet

Informere og motivere

Sette ml og beskrive ansvar og myndighet

Organisere og planlegge innfringen

Kartlegge:

Skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter

Kartlegge eksisterende rutiner for helse, milj og sikkerhet

Systematisere og oppbevare dokumenter

Kartlegge problemomrder

Planlegge og prioritere:

Planlegge og prioritere tiltak

Lage handlingsplan for gjennomfring

Flge opp :

Gjennomfre tiltak

Rette opp feil og mangler

Gjre forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften

Foreta jevnlig gjennomgang

Ved benytte denne systematikken kan:

- Kriteriene for HMS defineres i planleggingsfasen

- Sammenlignbare HMS krav settes opp mot de enkelte produkter

- HMS data registreres i produksjon og ved oppflging

- Myndighetskrav og standarder for HMS registreres og oppdateres

3.7



INNHOLD

KAPITTEL 4.1

4.1 INNLEDNING

4.1.1 HVA ER VARME?

4.1.2 UTVIDELSE

4.1.3 TEMPERATUR

4.1.4 FRYSING OG SMELTING

4.1.5 FORTETTING OG FORDAMPING

4.1.6 VARMEMENGDE

4.1.7 EGENVARME

4.1.8 VARMESTRMSTEORI

4.1.9 TERMISK KONDUKTIVITET (VARMELEDNINGSTALL/LAMBDA-VERDIEN)

4.1.10 U-VERDI (VARMEGJENNOMGANGSTALL)

4.1.11 VARMESTRMMEN

4.1.12 VARMEMOTSTAND

4.1.13 VARMEISOLERING

4.1.14 KULDEISOLERING

4.1.15 PASSIV BRANNBESKYTTELSE

4


KAPITTEL 4.2 og 4.3

4.2 INNLEDNING

4.2.1 ISOLASJONSKLASSE 1





4.2.6 ISOLASJONSKLASSE 6,7 OG 8


4.3 ISOLASJONSTYKKELSE

4.3.1 TABELL 3, VARMEBEVARING OG PERSONELLBESKYTTELSE

4.3.2 TABELL 4, ISOLASSJONSKLASSE 2, KULDEBEVARING OGKLASSE 9, KONDENS- OG ISBESKYTTELSE





4.3.7 AKUSTISK ISOLASJON

4.3.8 KOMBINASJON AV ISOLASJONSKLASSER

4

4 Definisjoner Isolasjonsklasser TabellerInnledning

P grunn av vre klimatiske forhold i Norge, er isoleringsarbeid en gammel tradisjon. Sammenlignet med de tradisjonelle hndverksfagene,er isoleringsfaget likevel av ny dato og med f av hndverksfagenes typiske tradisjoner.

Industrien kom senere til Norge enn til andre deler av Europa, og isoleringsfaget er nrt knyttet til industrien.

Isoleringsfaget inneholder en rekke komponenter fra de vrige hndverksfagene, som snekker og tmmermannsarbeid, blikkenslagerarbeid, skredderarbeid og murerarbeid.

4.1


Hva er varme?

Varme er energi og energi er kort sagt bevegelse.

Alle flytende og faste stoffer er satt sammen av molekyler som igjen erbygget opp av atomer. Atomer og molekyler beveger seg ved tempera-turer over -273C. Selv i de hardeste stoffene ligger ikke partiklene i ro,men de svinger ustanselig med sm bevegelser.

Ved tilfre stoffene mer energi ker svingningene. En slik kt bevegelsemellom atomene i et stoff opplever vi som en kning i temperatur. I motsatt fall hvor atomene beveger seg sakte, oppleves det som kaldt.

Partiklene pvirker hverandre slik at hvis et materiale med en bestemttemperatur kommer i berring med faste stoffer eller gasser med en annen temperatur, overfres energi fra den varme til den kalde til beggematerialer har samme temperatur.

Utvidelse

Metall utvider seg nr det blir varmt.

En jernkule som passer inne i en ring, vil ved oppvarming ikke kommegjennom ringen fordi den har utvidet seg. Varmer vi opp et flattjern fra0C til 100C vil n meter utvide seg med 1,25 mm i lengderetningen. Gasser (inkludert luft) utvider seg mer enn vsker ved oppvarming. I faste stoffer ligger partiklene svrt tette med sterke innbyrdes bindinger til hverandre. Svingningene blir korte. Varmer vi opp stoffetker ikke svingningene noe srlig i lengden, men hastigheten ker.

Ved oppvarming av vsker ker avstanden mellom partiklene og samtidig ker svingningenes lengde og hastighet.

Derfor utvider vsker seg mer enn faste stoffer.

4.1.1

4.1.2


Temperatur

Temperatur er et ml for kunne beskrive om et stoff er varmt eller kaldt.Instrument for mling av temperatur kalles termometer. To ulike stofferog de forskjellige termiske utvidelser mellom disse, benyttes til avlesetemperatur p en kalibrert skala.

De tre mest kjente temperaturskalaer er:

Fahrenheit (F): Nullpunktet er definert nr termometeret str i en kuldeblanding av salmiakk og sn dvs. ved 32F

Kelvin (K): Det absolutte nullpunkt er definert som 0K= -273C Ved 0K er alle intermolekylre bevegelser opphrt

Celsius (C) nullpunkt: Nullpunktet er definert nr vannet fryser til is dvs. 0C

Konklusjon:

32F, 0C og 273K er samme temperatur

Nr vannet ved en - 1 - atmosfre trykk gr over til damp/kokepunkt: 212F, 373K og 100C

Omregningsformler blir som flger :

F = C x 9/5 + 32K = C + 273C = ( F - 32 ) x 5/9

Som regel oppgis temperaturforskjellen i Celsius, mens Kelvin benyttes i formler etc.

4.1.3


Frysing og smelting

Nr en vske gr over til fast stoff, kaller vi det frysing eller strkning

For vann skjer dette ved 0C

For kvikkslv ved 38,9C

Nr ett stoff fryser eller strkner gir det fra seg smeltevarme. De fleste stoffer trekker seg sammen nr de fryser eller strkner,vann, derimot, utvider seg.

Smeltepunkt for en rekke viktige stoffer er:

Etanol = 114C

Kvikkslv = 38,9C

Is = 0C

Sjvann = 2,5C

Tinn = 232C

Bly = 327C

Glass = 800C 1200C (Celleglass)

Slv = 961C

Kobber = 1084C

Jern = 1530C

Platina = 1756C

Titan = 1800C

Wolfram = 3370C

4.1.4


Fortetting og fordamping

Senker vi temperaturen i en gass vil den g over i vskeform,dette kalles fortetting.

Vanndampinnholdet - mengde vann i gassform varierer med temperatur, trykk og klimatiske forhold. Vanndampinnholdet i luft er avhengig av lufttemperatur og trykk.

Det opptrer ved hver temperatur en likevekt mellom vanndamp og gass/luft. Ved stigende temperaturer ker luftens vanndampinnhold og elementrt vann fordamper. Ved fallende temperaturer reduseres luftens evne til holde p vann, og vanndamp kondenseres til elementrt vann.

Nr gass/luft inneholder den strste mulige mengde vanndamp den kan bre sier vi den er mettet, eller den relative fuktigheten er 100%.Faller, under slike betingelser temperaturen, vil elementrt vann falle ut som tke eller som dugg p gjenstander i omgivelsene.

En slik registrering benyttes videre via tabeller som angir fuktighetsinnholdet i luften under gitte kondisjoner.Et godt inneklima skal inneholde 40 - 60% RF. (Relativ fuktighet)

4.1.5


Varmemengde

Energi kan omformes, men kun fra en form til en annen

Brenner vi en vedkubbe omformer vi energien i vedkubben til varmeenergi.

En dampmaskin omformer varmeenergi til bevegelseenergi.

Varme mles med enheten Joule (J).

Joule er enhet for arbeid.1 J = Det arbeid som gr med til lfte 1 kg 1 meter med en kraft som bringer denne massen opp i en hastighet p 1 m/s.

Denne kraften er definert som 1 Newton (N).

Arbeid kan omsettes til varme. For eksempel gr det med4200 Joule for ke temperaturen i 1 kg vann med 1K.

4.1.6


Egenvarme

Ikke alle stoffer har samme evne til oppta varme.

Stoffenes evne til oppta varme kaller vi egenvarme. Egenvarme er den varmemengden som skal til for varme opp 1 kg av stoffet 1K. For vann trengs alts 4200 J, det vil da si at vannets egenvarme er 4200 J/kg K.

Egenvarme benevnes J/kg K = Joule pr. kg og grad.

Fr definerte vi egenvarmen som antall kalorier som skal til for varme opp 1g av stoffet 1K. Vann fikk da egenvarmen 1 cal/gK.

Noen andre stoffer har flgende egenvarme:

Kobber 390 J/kg K (0,09 cal/gC)

Jern 480 J/kg K (0,11 cal/gC)

Glass 800 J/kg K (0,19 cal/gC)

Aluminium 900 J/kg K (0,22 cal/gC)

Luft 1005 J/kg K (0,24 cal/gC)

Bly 1307 J/kg K 0,03 cal/gC)

4.1.7


Varmestrmsteori

Det vil alltid vre varmetransport fra hyere til lavere temperatur fordiforskjeller i varmen vil forske jevne seg ut.

Varmetransporten kan gjres langsommere ved lede den gjennom stoffer som er vanskelig varme opp, men den kan aldri stanses.

Varmen brer seg p tre mter:

- Strling.

- Ledning (varmen ledes gjennom et stoff).

- Konveksjon (ved at det finnes strmninger som bringer varmen videre).

For eksempel vil varmetransporten gjennom et kobberr vre stor,mens den gjennom en termos er sterkt redusert.

STRLINGVarmestrling skjer fra en varmekilde ved at elektromagnetiske blgermed lengre blgelengde enn rdt lys - infrarde strler - sendes fra varmekildens overflate.

Det infrarde lys kan ikke oppfattes av yet, men det er flbart p bar hud som varme. Mrke flater absorberer varmestrlene raskt og overflatens temperatur stiger. En reflekterende, blank flate pvirkes derimot i liten utstrekning av varmestrlingen.

KONVEKSJON ELLER STRMNINGI en vske overfres varme ved at oppvarmede molekyler forflytter seg. Dette kalles konveksjon eller strmning.

Det er p denne mten oppvarming i et kokekar eller oppvarming av luft skjer. Vannet er tyngst ved 4C og molekyltettheten er da strst. Varmer en opp vannet vil det utvide seg noe og blir lettere pr. volum-enhet. Siden vannet har ulik egenvekt ved ulike temperaturer vil det alltid vre strmninger i vannet og temperaturen varierer med dybden.

Varmetransport via forsert strmmende luft m ikke forveksles med konveksjon.

4.1.8


VarmeledningLedning skjer ved at varmen brer seg i stoffet. Varmetransporten skjerved at svingningshastigheten p de enkelte atomer/molekyler kes og pvirker hverandre.

Luft, glass, vann og tre er drlige varmeledere.Alle metaller er gode varmeledere.

Hvis vi tar en glass-stav og holder den ene enden mot en flamme vil det ta lengre tid fr den andre enden blir varm enn om vi gjr samme eksperiment med en kobbertrd.

Et lufttomt rom isolerer meget godt siden det ikke inneholder noen molekyler som kan forplante svingningene, og det skjer dermed ingenvarmeledning. Mot strling derimot, isolerer det ikke.

Lette og porse stoffer leder varme drlig fordi de inneholdermye stillestende luft som er drlig varmeledende.


Termisk konduktivitet eller varmeledningstall- (lambda) Verdien

Med et stoffs varmeledningstall - eller konduktivitet forsts den varmemengde som pr. tidsenhet (s) gr gjennom en kvadratmeter stor flate av et stoff av tykkelse en meter nr temperaturdifferansen er en grad Kelvin (1K) over stoffets tykkelse.

Som regel inngr alle tre former for varmetransport - strling, varmeledning og konveksjon - i det totale varmeledningstall nr varme transporteres fra et medium til et annet med lavere temperatur.

Alle stoffer har sitt spesifikke varmeledningstall - et tall som beskriverstoffets evne til lede varme eller isolere. Varmeledningstallet er rimeligkonstant innenfor de temperaturomrder og forhold som beskrives i denne bok. (For de fleste materialer ker varmeledningstallet noe med stigende temperatur).

Varmeledningstall som leverandrer av isolasjonsmaterialer oppgir for sine produkter blir fastlagt under helt ideelle forhold. I praksis er detflere forhold som virker inn, og pvirker varmeledningstallet.

Noen slike forhold er:

- Fuktighet i isolasjonsmaterialet

- Luftlekkasje og luftstrmninger

- Temperaturvariasjoner

- Uregelmessigheter, hjrner, kanter, unyaktighet ved montasje og penetreringer i isolasjonsmaterialet

- Konveksjon (egenkonveksjon og tvungen konveksjon)

Alle disse forhold pvirker Lambda - verdien, og det medfrer at reell Lambda - verdi ofte er strre enn det varmeledningstall som er oppgitt fra leverandr.

4.1.9


Verdier for noen stoffer ved 20C og ideelle forhold

Aluminium 197 W/mK

Murstein 0.33 W/mK

Tre (gran og furu) 0.15 W/mK

Tre (eik) 0.2 W/mK

Luft (stillestende) 0.24 W/mK

Polyuretan 0.025 W/mK

Polysteren 0.033 W/mK

Steinull 0.036 W/mK

Glassull 0.036 W/mK

Papir 0.04 - 0.1 W/mK

U - verdi (varmegjennomgangstall)

Varmegjennomgangstallet, U - verdien, er derimot en konstruksjonsfaktor som angir varmetapet i antall Joule pr. s. eller Watt pr. time for hver m2 av konstruksjonen nr temperaturforskjellen mellom den varme og kalde siden er 1K. ([ W / m2 K ] enhet for varmegjennomganger).

4.1.10


Varmestrmmen

Den faktiske transporten av varme gjennom et bestemt isolasjons-materiale i en bestemt isolasjonssituasjon hvor temperaturdifferansen er gitt, kalles varmestrmmen.

Varmestrmmen angis i W/m2.For regne ut faktisk varmetap ved et isolasjonssystem m vi kjenne til varmegjennomgangstallet og temperaturdifferansen.

Varmemotstand (R)

Alle materialer yter en viss motstand mot varmegjennomgang.Varmemotstanden defineres som:

R = d/ d = materialsjiktets tykkelse i meter = materialets varmeledningstall

4.1.11

4.1.12


Varmeisolering

Varmeisolering er et isolasjonssystem som skal hindre varmetransport fra et omrde med hy temperatur til et omrde med lav temperatur.

De mest vanlige isolasjonsmaterialene som benyttes til varmeisolering er steinull, glassull og celleglass.

Celleglass kan benyttes opp til 430C, glassull opptil 500C (700C for brannmatte) og steinull opptil 1000C.

Cellegummi kan benyttes til isolering av varmtvannsrr opp til 100C.

Et isolasjonssystem for varmeisolering har ikke krav til vanndampsperre i motsetning til kuldeisolering.

Kuldeisolering

Kuldeisolering er et isolasjonssystem som skal hindre varmetransport fra varme omgivelser til kaldere installasjoner (rr, tanker osv.) eller rom.

Kuldeisolering benyttes for oppn flgende:

- Opprettholde en bestemt temperatur i en produksjonsprosess eller et lager

- Hindre kondensdannelse

- Miljhensyn og sikkerhetskrav

P grunn av vanndampdiffusjon vil isolasjonen og andre deler av konstruksjonen bli utsatt for fuktighet. Det er derfor svrt viktig begrense vanndampdiffusjonen slik at fuktskader blir forhindret.

Et system for kuldeisolering har derfor krav til dampsperre nr isolasjonsmaterialet ikke er diffusjonstett. Dampsperre er et materialesom har stor diffusjonsmotstand.

Dampsperre skal monteres p den varme siden av isolasjonssystemet.

4.1.13

4.1.14


Det har avgjrende betydning for et isoleringssystem at diffusjonsbremsen er riktig montert, for at det skal fungere over tid.

Suksessen med et isolasjonsarbeide er avhengig av hvor godt en har klart hindre fuktighet fra trenge inn i isolasjonsmaterialet.

Dersom mineralull tilfres 1 vol.-% fuktighet kes varmeledningsevnenmed 20 - 30% mens tilfrsel av 5 vol.-% fuktighet til et materiale med lukkede celler ker varmeledningsevnen med et tilsvarende tall (5%).

Montering av en effektiv fuktighetsbarriere er derfor avgjrende for oppn et isolasjonsarbeide med lang levetid.

Bruk av diffusjonstette materialer av type celleglass, plast- eller aluminiumsfolier er vanlig, men det er kvaliteten av det utfrte arbeidet som har strst betydning.

Diffusjonsbrems bestr ofte av mastiker p plast- eller asfaltbasis.Plastlaminater og metallfolier blir ogs brukt. Noen isolasjonsmaterialerleveres med ferdig montert diffusjonsbrems fra fabrikk.

En innkapsling utenp et diffusjonstett materiale behver ikke alltid bety at fuktighetssperren er etablert, da bevegelser i kapslingen kan medfreat skjtene raskt blir utette.

Cellegummi har en viss diffusjonsmotstand, og monteres ofte p kaldeanlegg uten ekstra diffusjonsbrems.

Celleglass er diffusjonstett, men her er skjtene det svake punktet.

For mer utfyllende

informasjon om materiell,

se kapittel 6 og for

utfrelse avisolering,

se kapittel 7


Passiv brannbeskyttelse

I henhold til Norsok R-004 Piping and equipment insulation,er det kun n isolasjonsklasse for brannbeskyttelse, nemlig klasse 5.

Utgangspunktet for klasse 5 er at isolasjonen skal begrense temperatur-kningen i den aktuelle ventil, flens, rr etc. til maksimum 400C i minst30 minutter nr den utsettes for en hydrokarbonbrann.

Branntestingen blir utfrt etter standard ISO 834.

Omfanget av brannisolasjon bestemmes av designparametre som temperaturer, trykk, medier (olje, gass mm), materialkvaliteter, kontrollsystemer og trykkavlastningssystemer mm. Videre er dimensjo-nerende brannscenarier, risikoanalyser, sikkerhetsvurderinger og selskapsinterne retningslinjer, samt minimumskrav fra Oljedirektoratet,bakgrunn for at det brannisoleres.

I Forskrift om eksplosjons og brannbeskyttelse av innretninger i petroleumsvirksomheten fastsatt av Oljedirektoratet er krav til passiv brannbeskyttelse beskrevet p flgende sider.

4.1.15


19 GENERELLE KRAV TIL PASSIV BRANNBESKYTTELSE

Den passive brannbeskyttelse skal utfres slik at den gir aktuelle konstruksjoner eller utstyrskomponenter tilstrekkelig brannmotstand med hensyn til breevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann, samt bidrar til redusere konsekvensene som flge av brann generelt.

20 BRANNTEKNISKE KRAV TIL MATERIALER

Materialer p innretningen skal normalt vre ubrennbare. Dersom det etter en totalvurdering fremstr som sikkerhetsmessig forsvarlig benytte materialer som ikke innfrir kravet til ubrennbarhet, skal disse ha begrenset flammespredningsevne, svak rykutvikling samt vre svakt varmeavgivende.

Det skal foretas en vurdering av giftigheten av gassene som avgis ved brann. Beslutningsunderlaget for valg av materialer skal kunne dokumenteres.

21 BRANNTEKNISKE KRAV TIL UTSTYR

Utstyr som skal fungere ved en dimensjonerende brann, og utstyr hvorkonsekvensene av sammenbrudd vil vre uakseptable, skal ha tilstrekkelig brannmotstand.

Bruk av dimensjonerende brannscenarier og risikoanalyser har ftt kt betydning for valg av brannbeskyttelse.

Utstyr brannisoleres ut fra faktisk brannlaster som er beregnet.

Et aktuelt eksempel er isolering mot jetbranner p anlegg som produserer gass. Dette medfrer at klasse 5 ikke er dekkende for brannisolering, slik at det m spesifiseres hva som er dimensjonerendebrannlast, hvor lenge utstyret skal beskyttes og hva som er kritisk maksimaltemperatur for utstyret.


Innledning isolasjonsklasser

I oljeindustrien er isolering delt inn i ulike isolasjonsklasseri henhold til NORSOK R-004, og krav til isolasjon styres primrt av flgende:

- Sikkerhet

- Arbeidsmilj

- Produksjonsregularitet

4.2

Tabell 2


Isolasjonsklasse Beskrivelse1 Varmebevaring2 Kuldebevaring3 Personellbeskyttelse4 Frostbeskyttelse5 Brannbeskyttelse

6,7 og 8 Akustisk isolering9 Utvendig kondens- og is-

beskyttelse

Isolasjonsklasse 1

Varmebevaring:

Benyttes for unng varmetap til omgivelsene.

Eksempler:

1) Hindre varmetap, og dermed spare energi

2) Prosessrr isoleres for ke separasjonseffektiviteten (Bedre skille gass fra olje)

3) Ved isolere havbunnsrr fra brnn og frem til plattform, oppnr man hyere innlpstemperatur til plattformenog mindre varmebehov i prosessen

Hvis relevant, reduseres ogs faren for hydratdannelse(En form for ising i hydrokarboner)

4) Brenngassrr til gassturbin Utkondensering av vske fra gassen i rrene kan fre til problemer for gassturbinen

4.2.1


Isolasjonsklasse 2

Kuldebevaring:

Benyttes for unng varmetilfrsel fra omgivelsene til systemer som normalt opererer under omgivelsestemperatur.

Eksempler:

1) Begrense kuldetap

2) Fr gasseksport kjles gassen ned til -25C og kondensatet fjernes.Garantert kondensatfri gass kan deretter eksporteres til kunden/sluttbrukeren

Dette gjres for sikre problemfri gassleveranser

3) Kjle- og fryseanlegg

Isolasjonsklasse 3

Personellbeskyttelse:

Benyttes p systemer som normalt opererer over 70C eller under -10C i omrder hvor personer ofte passerer, og i normale arbeidsomrder.

Eksempler:

1) Oljerr med hy operasjonstemperatur

2) Gassrr med lav temperatur

4.2.2

4.2.3


Isolasjonsklasse 4

Frostbeskyttelse:

Benyttes for unng frysing eller hydratdannelse. Benyttes ofte sammen med varmekabel, og srlig i bruk p systemer som ikke er i kontinuerlig drift.

Eksempler:

1) P vannrr, hovedsaklig utendrs

2) P rr hvor viskositetsendringer skaper driftsforstyrrelser

3) P instrumenter for hindre feil. Spesielt viktig p sikkerhetsinstrumenter

4) For holde en stabil temperatur i mediet

Isolasjonsklasse 5

Brannbeskyttelse:

Formlet er redusere varmetransport og begrense temperaturkning til 400C i 30 minutter ved eksponeringav hydrokarbonbrann, ISO 834.

For enkelte applikasjoner vil andre krav til temperatur og tidsintervall vre aktuelle.

Eksempler:

1) Gass- eller oljeseparatorer

2) Hytrykks fakkelsystemer

Bemerk:Rr og utstyr som er designet for hyt trykk vil ikke alltid trenge isolering. Dette vil avhenge av risikoanalyser og fastsettelse av akseptable sannsynligheter og konsekvens av feil/skader som kan oppst. I noen tilfeller vil systemer som sikrer rask trykkavlasting begrense bruk av brannisolasjon.

4.2.4

4.2.5


Isolasjonsklasse 6, 7 og 8

Akustisk isolering:

Benyttes for redusere sty innenfor et omrde til akseptabelt niv.

Eksempler:

1) Rr knyttet til roterende maskiner eller kompressorer

2) Ventiler med hyt styniv

3) Rr med store strmningshastigheter

Isolasjonsklasse 9

Utvendig kondens- og isbeskyttelse:

Benyttes for hindre kondens og is.

Eksempel:

1) Sjvannsrr i varme rom

4.2.6

4.2.7


Isolasjonstykkelser

Varmebevaring og personellbeskyttelse

MINERALULL OG CELLEGLASS. Tykkelser i mm.

4.3

4.3.1

Tabell 3


Nominell diameter Maksimum operasjonstemperatur Cmm 100 150 200 250 300 350 400 42020 30 30 30 30 50 50 50 5025 30 30 50 50 50 50 50 5032 30 30 50 50 50 50 50 5050 30 30 50 50 50 50 80 8065 30 30 50 50 50 80 80 8080 30 50 50 50 50 80 80 80100 50 50 50 50 50 80 80 100150 50 50 50 50 80 80 80 100200 50 50 50 50 80 80 80 100250 50 50 50 50 80 80 100 100300 50 50 50 50 80 80 100 100350 50 50 50 50 80 80 100 100400 50 50 50 50 80 80 100 100450 50 50 50 50 80 80 100 100500 50 50 50 50 80 80 100 100600 50 50 50 50 80 80 100 100

Over 600 og flat 50 50 80 80 100 100 100 150overflate

Isolasjonsklasse 2 Kuldebevaring og klasse 9 Kondens og Isbeskyttelse

CELLEGLASS. Tykkelser i mm.

Isolasjonsklasse 3

Personellbeskyttelse.

P denne isolasjonsklassen benyttes hovedsaklig avskjerming, men i spesielle tilfeller kan det vre behov for isolasjon, og det skal da isoleres i henhold til tabell 3.

Isolasjonsklasse 4

Frostbeskyttelse med varmekabel.

For rrdiameter 200 mm skal isolasjonstykkelsen vre 30 mm.Over 200 mm skal isolasjonstykkelsen vre 50 mm.

4.3.2

Tabell 4

4.3.3

4.3.4


Nominell diameter Minimum temperaturer Cmm 5 0 -10 -20 -30 -40 -50 -60 -70 -8025 30 30 50 60 60 75 75 90 90 10032 30 50 50 60 75 75 75 90 100 10050 30 50 50 60 75 90 90 100 100 10065 50 50 50 60 75 90 90 100 100 12580 50 50 60 75 75 100 100 100 125 125100 50 50 60 75 75 100 100 100 125 125150 50 50 60 75 90 100 100 125 125 125200 50 50 75 75 90 100 125 125 125 150250 50 50 75 75 100 100 125 125 150 150300 50 50 75 75 100 100 125 125 150 150350 50 50 75 75 100 100 125 125 150 150400 50 50 75 75 100 100 125 125 150 150450 50 50 75 75 100 100 125 150 150 150500 50 75 75 75 100 100 125 150 150 150600 50 75 75 75 100 100 125 150 150 175

Isolasjonsklasse 4

Frostbeskyttelse uten varmekabel.

For rrdiameter 80 mm skal isolasjonstykkelsen vre 40 mm.Over 80 mm skal isolasjonstykkelsen vre 30 mm.

Isolasjonsklasse 5

Brannbeskyttelse.

Flgende faktorer avgjr utforming og isolasjonstykkelse av brannisolasjon.

- Konfirgurasjon av ventil, rr, utstyr etc.- Type brann. (HC-brann, Jet-brann)- Varighet av branneksponering- Krav til maksimal temperaturstigning

Akustisk Isolasjon

Isolasjonsklasse 6, Akustisk isolasjon - 10dB.Reduksjon av sty i omrdet 500 - 2000Hz med 10dB

Isolasjonsklasse 7, Akustisk isolasjon - 20dB.Reduksjon av sty i omrde 500 - 2000Hz med 20dB

Isolasjonsklasse 8, Akustisk isolasjon - 30dB.Reduksjon av sty i omrdet 500 - 2000Hz med 30dB

Isolasjonstykkelser i de akustiske isolasjonsklassene velges ut basert plydtester. Isolasjonstykkelser og materialkombinasjoner vil kunne variere.

4.3.5

4.3.6

4.3.7


Kombinasjon av isolasjonsklasser

Rr, tanker osv. kan ha krav til tilfredstille flere isolasjonsklasser samtidig. Rr og tag. nummer p P&ID indikerer isolasjonsklassene, materialtypene og evt. tykkelser.

Eksempel:

Isolasjonsklasse 1, varmebevaring kombinert med klasse 5, brannbeskyttelse

Eksempel:

Isolasjonsklasse 2, kuldebevaring kombinert med klasse 8, akustisk isolering

Det m tas hensyn til alle aktuelle klasser ved valg av isolasjonstykkelserog materiell, og dette m vurderes i hvert enkelt tilfelle.

For unng behov for verifikasjonstesting ved kombinasjoner av isolasjonsklasser m en tilstrebe s langt som mulig implementere allerede dokumenterte isolasjonslsninger for de aktuelle klassene.

4.3.8



INNHOLD

KAPITTEL 5

5.1 MALINGSTYPER

5.2 VEDLIKEHOLDSSYKLUSEN

5.3 MALINGSAKTIVITETERDELAKTIVITETER

5.4 KORROSJON UNDER ISOLASJON

5.5 BESKYTTENDE BELEGG UNDER ISOLASJON

5

5 Maling under isolasjonOverflatebehandling av stloverflater gjres for forlenge levetiden til konstruksjonen eller materiellet. Belegg til dette forml bestr gjerne av termisk sprytet aluminium (TSA) eller av organiske komponenter som etter en herde-reaksjon danner en tett formstabil film.

Kvaliteten p malingsfilmen pvirkes av mange faktorer hvorav de pfringstekniske spiller en stor rolle. En god kvalitetsoppflging under pfringen er ndvendig for sikre tilfredsstillende kvalitet.

Malingstyper

Aktuelle malingstyper og belegg som nyttes i industrien kategoriseres innenfor generiske typer. I praksis betyr det type kjemikalier og stoffer som de er sammensatt av.

Det er to hovedgrupper malingsbelegg som nyttes i industrien idag, og disse er:

Fysikalsk trkende malingsprodukter kjennetegnes ved at malingen(faststoff) er opplst i et lsningsmiddel. Nr lsningsmiddelet (tynner)fordamper ligger faststoffet igjen p flaten og danner en tett film.

Dette er vanligvis malingstyper som er enkle pfre.

Produktene har ofte begrenset levetid.

Kjemisk herdende malinger og belegg kan vre lsemiddelfrie eller lsemiddelbaserte. Utherdingen foregr ved en kjemisk reaksjon mellomherder og base og resulterer i en kjemisk forbindelse som er lite lselig i organiske lsningsmidler. Alt etter formulering kan ulike egenskaperoppns. Kjemisk herdende produkter er kjent for vre resistente med lang levetid og god vedlikeholdskonomi.

Dette er teknisk sett avanserte malinger som krever godt forbehandlede underlag og med spesifikke minsteml nr det gjelder temperatur, luftfuktighet og renheten til underlaget.

5.1


Innenfor de to hovedgrupper av produkter finnes en rekke generiske typer hvor de vanligste er:

Fysikalsk trkende Kjemisk herdende

Vinyl AlkydKlorkautsjuk PolyesterAkryl Epoksy

PolyuretanSiloxan

Vedlikeholdssyklus

Normalt vil tidspunktet for iverksette et malingsvedlikehold vurderes nr det er teknisk eller konomisk optimalt. I forbindelse med malingsvedlikehold blir tidspunktet styrt av en vedlikeholdstilstand.Det er ulike kriterier som blir lagt til grunn for fastsette vedlikeholdstidspunktet.

En teori gr ut p definere en optimal vedlikeholdstilstand. Dette krever en definering og registrering av vedlikeholdsobjektene samt en inndeling og kategorisering av ulike typer detaljer.

En p forhnd definert status eller tilstand utlser en vedlikeholdsaksjon. Et effektivt databasert system kan srge for prioriteringer av omrder og detaljer som skal vedlikeholdes p en systematisk og rasjonell mte.

Det er ogs mulig beregne en forventet statusendring/tilstandsforfallp belegget. Denne viten er nyttig, spesielt nr kostnader i forbindelsemed malingsvedlikehold skal fordeles over flere r. Dette danner grunnlaget for et forebyggende vedlikehold.

En overvkning av et tilstandsforfall kan brukes til vurdere forskjelligetekniske lsninger i forbindelse med erfaringstilbakefring.

5.2


Malingsaktiviteter

Malingsvedlikehold bestr av flere aktiviteter som beskrevet nedenfor

a) Rengjring

b) Forbehandling

c) Et malingssystem bestr av et eller flere strk, som f.eks.

1. Primer2. Mellomstrk3. Toppstrk

d) Etterkontroll

Hver delaktivitet i malingsvedlikeholdet er viktig, og har innflytelse p sluttresultatet og beleggets faktiske levetid.

5.3


Korrosjon under isolasjon

Nedbrytning av belagte stlflater kan deles inn i to trinn selv om disse kan foreg parallellt

1. Trinn - nedbrytning av malingsfilmen eller metalliseringen.

2. Trinn - korrosjon p stlet

Korrosjon under isolasjon er en sikkerhetsrisiko og flgende hovedproblemomrder stiller spesielle krav til overflatebelegget:

Tilstandsvurdering av belegg og stlunderlag foregr stort sett visuelt, og foretas etter en avisolering.

Isolasjonsmaterialer av fibertype er hygroskopiske, og dersom vann trenger inn i materialet, vil det vre vanskelig fjerne. Manglende drenering og utlufting kan bety oppsamling av fukt/vann bak kapslingen.

Vanninntrengning i varmeisolasjon vil kunne f store korrosjonskonsekvenser.

Til prosessrr er det ofte behov for tilfre varme gjennom varmekabler. Spesielt der hvor varmekabel er i kontakt med rret vil aksellerert korrosjon forekomme om isolasjonen er vt.

5.4


Beskyttende belegg under isolasjon

For redusere eventuell korrosjon under isolasjon stilles det svrt strenge krav til malingsbelegget. I dag brukes det stort sett malings-systemer under isolasjon som bestr av minimum to lag maling.

nskelige egenskaper hos beleggene er flgende:

Tetthet som reduserer vanngjennomtrengning

Temperaturbestandighet, motst forvitring og tap vedheft mellom belegg og underlag

Mekanisk styrke. Tle friksjon mot isolasjonsmateriale

Kjemikalieresistens kan i visse tilfeller vre pkrevet

For oppfylle egenskapene kreves avanserte malingsprodukter der det stilles strenge krav til forbehandling og pfring. Produktegenskapene skal dokumenteres gjennom relevante referanselister, aksellererte tester eller annen relevant kvalifiseringog referanselister.

NORSOK M-501 beskriver malingssystem - for isolerte rr.

Forbehandling til renhet min. Sa 2.5, ruhetskrav 50 - 85m, Ry5 Fenolepoksy 2 x 150m trrfilmtykkelse for temperaturer lavere enn 120C.

Termisk sprytet aluminium (TSA) (min. 200m) for temperaturer over 120C.

5.5


AGR EmiTeam AS Bergen Perm 1. Revisjon 04.01.1999 58

INNHOLD

KAPITTEL 6 6.1 6.2 6.3 og 6.4

6 ISOLASJONSMATERIELL

6.1 GENERELT FOR ALLE PRODUKTER

6.2 DEFINISJONER BENYTTET I HNDBOKEN

6.3 ISOLASJONSPRODUKTER

6.3.1 GENERELT OM ISOLASJONSMATERIALER

6.3.2 GENERELT OM MANTLING

6.3.3 CELLEGLASS

6.3.4 STEINULL

6.3.5 GLASSULL

6.3.6 SKUM ISOLASJON

6.3.6.1 POLYISOCYANURATE OG POLYURETHANE

6.3.6.2 EKSTRUDERT POLYSTYRENESKUM (XPS)

6.3.6.3 FLEKSIBELT ELASTOMERSKUM

6.3.7 PREISOLERTE RR

6.3.8 PUTER

6.3.9 MONTERING

6.3.10 BRANNPUTER

6.3.11 JET-BRANNPUTER

6.3.12 LYDISOLERINGSPUTER

6.4 FESTE- OG HJELPEMATERIELL FORISOLASJONSPRODUKTER

6

6 KAPITTEL 6.5 og 6.66.5 PRODUKTER FOR VRBESKYTTELSE6.5.1 ALUMINIUMSMANTLING6.5.2 STLMANTLING MED ALUMINIUMSBELEGG

6.5.3 STLMANTLING MED ALU-SINK BELEGG

6.5.4 STLMANTLING VARMEFORSINKET

6.5.5 RUSTFRI STLMANTLING

6.5.6 PVC TAPE

6.5.7 VTT SYSTEM BASERT P ACRYLATER

6.5.8 ALUMINIUMSFOLIE VED MONTERING AVVARMEKABLER

6.6 MATERIALER FOR DAMPSPERRER

6.6.1 FOLIE AV ALUMINIUM/POLYESTER

6.6.2 TAPE AV ALUMINIUM/POLYESTER

6.6.3 MASTIK BASERT P LATEX

6.6.4 MASTIK BASERT P BITUMEN

6.6.5 MASTIK BASERT P ELASTOMER

6.6.6 MASTIK BASERT P BUTYLGUMMI

6.6.7 MASTIK BASERT P BUTYLGUMMI

6.6.8 FORSEGLING BASERT P ELASTOMER

6.6.9 FORSEGLING BASERT P EPOKSY HARPIKS


6 Isolasjonsmateriell Denne delen av hndboken gir en oversikt over de mest vanlige isolasjonsproduktene som benyttes, inkludert hjelpemateriell. Generelt for alle produkter

Pakking Materialet skal vre pakket p en slik mte at det ikke oppstrskade p produktet under transport eller under normal lagring.

Flg leverandrens retningslinjer.

Pakkemateriell skal ha pfrt flgende informasjon: Leverandr, material, type, produksjonsdato, dimensjon og antall.

Helse og SikkerhetEntreprenr og isolatr skal gjennomg produkt- og sikkerhetsdatabladfor alle aktuelle materialer fr spesifisert arbeid blir igangsatt.

6.1


Definisjoner benyttet i hndboken

Varmeisolering:Isolering av objekter som har prosesstemperatur > omgivelsestemperatur

Varmeisolering utfres av flgende rsaker:

1. Prosesstekniske2. konomiske

Kuldeisolering:Kuldeisolering utfres av flgende rsaker:

1. Prosesstekniske2. konomiske3. Bekjempelse av kondens

Dobbel isolering:Isolering av objekter med varierende prosesstemperatur over og under omgivelsetemperatur.

Det m tas hensyn til bde maksimum- og minimumtemperatur ved valg av isolasjonsmaterialer og hjelpemateriell.

Personellbeskyttelse:Avskjerming eller isolering av objekter for beskyttelse av personell mot kontakt av rr og utstyr med overflatetemperatur 70C eller -10C.

Temperaturomrde: [C ]Temperaturomrde hvor materialet beholder sin funksjon uten miste sin isolerende egenskap.

Volum masse: [ kg/m3]Masse pr. enhet av volum.

6.2


Gjennomsnittstemperatur: [C] Det aritmetiske gjennomsnitt:

Eksempel:Operasjontemperatur -120CTemperatur p isolert flate 20CGjennomsnitt temperatur = (-120 +20)/2 = -50C.

Lukket celleinnhold: [%]Det prosentvise volumet av lukkede celler.

Fiberdimensjon: [ mm]Lengden og diameteren av det enkelte fiber.

Pellet (Partikkel) innhold: [%]Innhold av usmeltede partikler, uttrykt i prosentvis masse av det totale produkt.

Vannabsorpsjon: [%]Differansen i vekt eller volum mellom en prve mettet med vann og en trr prve.

Vanndampgjennomtrenglighet: [g/(m2h)]Mengden vanndamp som pr. tidsenhet passerer gjennom en overflateenhet av et material ved en gitt temperatur og en gitt relativ fuktighet.

Vanndamp diffusjonsmotstandsfaktor ():En faktor for motstanden til vanndampdiffusjon p et lag av et diffusjonstett material i forhold til et stillestende lag av luft.

m- verdien for luft = 1m- verdien for damptett material = uendelig ( )

Hygroskopisk: [-]Evnen til absorbere vann.

Kapillaritet: [-]kning av vskeinnholdet i materialet ved oppsuging gjennom kanaler og porer.


Trykkstyrke: [MPa] For faste materialer som celleglass, vermiculite og fast skum kan styrken beskrives som:

Trykkstyrken er det maksimale sammenpressingtrykk et gitt fast material (celler/fibrer) tler under en gradvis pfrt last uten at det oppstr skade eller deformasjon.

For myke materialer som fibermateriell og elastomerer kan styrken beskrives som:

Trykkstyrken er det maksimale sammenpressingstrykk som under en gradvis pfrt last medfrer at et bltt materiale er 10% av original tykkelse uten at det oppstr skade eller deformasjon.

Dimensjonstabilitet: [mm]Den maksimale sammenpressing et prvestykke kan motst uten en permanent dimensjonsforandring.

Liner ekspansjonskoeffisient: [1/K]Reversibel kning eller reduksjon av et legeme nr det er utsatt for kning eller fall i temperaturen.

E-Modul: [MPa]Mleenheten for et materials motstand mot deformering.

Utslipp av klorider: [ppm eller mg/kg]Vannlselig kloridinnhold.

pH-verdi: [-]Negativ logaritme av hydrogenionkonsentrasjon. Dess lavere pH-verdi, dess hyere syreinnhold. Dess hyere pH-verdi, dess mer hydrogenionkonsentrasjon.

Eksoterm reaksjon: [-]En reaksjon hvor varme blir frigitt. Varmeutviklingen i isolasjonsmaterialet kan overstige maksimum designtemperatur i det isolerte objekt.

Endoterm reaksjon:En reaksjon som krever tilfrsel av varme for lpe.

Flammespredning: Spredning av flammer p overflaten av et materiale.


Isolasjonsprodukter

Generelt om isolasjonsmaterialer

Isolasjonsmateriell skal vre ubrennbart, vannavsttende og ikke avgi giftige gasser ved brann eller vre medvirkende til korrosjon under isolasjonen.

For klasser hvor varmebevaring/kuldebevaring er hovedformlet brukes fortrinnsvis diffusjonstette materialer for bedre motvirke utvendig korrosjon p rroverflaten.

For personellbeskyttelse benyttes fortrinnsvis avskjerming.

For brannklasser benyttes celleglass, keramisk fiber, mineral-fiber etc.

For akustiske klasser benyttes celleglass/mineralull og godkjente lyddempende materialer etter behov for reduksjon av innskuddsdemping (dB).

Av korrosjonstekniske rsaker skal celleglass ligge inntil rrets overflate.

Entreprenren er ansvarlig for at alle krav for HMS blir oppfylt.

Generelt om mantling

Hovedformlet for utvendig mantling er beskytte isolasjonsmaterialenemot vr, vskeinntrengning samt gi en god mekanisk beskyttelse.

For alle klasser benyttes metallmantling eller tapesystemer iht. NORSOK R-004.

Perforerte metallplater benyttes til avskjerming i klasse 3 nr det kun er krav til personellbeskyttelse.

For klasse 5 benyttes SS 316.

Materialer som ikke er omtalt i NORSOK R-004 skal godkjennes av selskapene.

6.3

6.3.1

6.3.2


Celleglass

Isolasjonsmaterialet celleglass bestr hovedsakelig av rent glass.Det fremstilles i en varmeprosess hvor pulverisert glass tilsatt karbon, ekspanderer og danner en helt lukket struktur av sm glassceller.

Celleglass produseres og leveres som rrskler med utvendig diameteropp til 450 mm. For rr og utstyr med diameter over 450 mm blir det skret ut segmenter fra sammenlimte blokker.

Rrsklene leveres med en standardlengde p 600 mm.

Her er noen av fordelene ved celleglass:

- 100% tett mot inntrenging av vann og vanndamp- Konstant hy isoleringsevne- Ubrennbart- Hy trykkfasthet- Lav vekt- Lav utvidelseskoeffisient- Lang levetid- Motstr oljer, syrer og gasser- Uorganisk- Miljvennlig, inneholder ingen KFK-gasser,

fiber eller bindemidler- Effektiv isolering i temperaturomrdet -260C til 430C

Ulemper:

- Store temperaturdifferanser mellom den indre og den ytre siden av isolasjonsmaterialet kan forrsake sprekkdannelse som et resultat av termisk stress.

Bemerk:For ivareta celleglassets fordeler p beste mte, er det viktig at skjtene behandles i henhold til leverandrens prosedyrer.

6.3.3


Tetthet: 120 kg/m3 - 165 kg/m3

TERMISK KONDUKTIVITET:Eksempel i tabell nr. 5 er for celleglass med en densitet p 120 kg/m3

Gjennomsnittemperatur i C

*Verdiene er mlt av et uavhengig test-institutt, og er relevant for denne type materiale.

Trykkstyrke:Ca. 500 KPa i alle retninger.

Liner termisk ekspansjonskoeffisient:Ved 20C : maks. 9.10-6 m/ (m.K)Ved -160C : maks. 7.10-6 m/ (m.K)Derfor m den legges med ekspansjonsskjter og fugemasse.

E-Modul:Maks 800 Mpa. i alle retninger ved 23C.

Kloridinnhold:Maksimum 45 ppm.

pH-verdier:Mellom 6 og 10

Tabell 5


TERMISK KONDUKTIVITETSKOEFFISIENT I W/(MK) *400 maks. 0,13350 maks. 0,12300 maks. 0,10250 maks. 0,087200 maks. 0,074150 maks. 0,063100 maks. 0,05350 maks. 0,0440 maks. 0,036

- 50 maks. 0,029- 100 maks. 0,023- 150 maks. 0,018- 200 maks. 0,016

Dimensjon toleranser:

Rrskler/seksjonerSegmenterBlokk/plate

PRODUKTINFORMASJONStandard dimensjon:

Rrskler: Tykkelse av 25,4 mm (1), 38 mm (1,5), 50,8 mm (2), 76,2 mm (3), 89 mm (3,5) og 101,6 mm (4) for nominell rrdiametre fra 13,5 mm til 450 mm

Segment: Tykkelse av 40 mm, 50 mm, 60 mm, 80 mm, 90 mm og 100 mm diameter fra 450 mm kende til 7000 mm

Seksjoner/segmenter/ Lengde 600 mm blokker: Tykkelse fra 40 mm kende til 600 mm

lengde x bredde: 300 mm til 600 mm x 450 mm

Tabell 6


Lengde 2 mm 2 mm 2 mmBredde - 2 mm 2 mmTykkelse 2 mm 2 mm 2 mmDiameter - 0/+3 mm - 0/+4 mm -

Friksjonsbelegg:

Det kan forekomme at driftsforholdene tilsier at det er ndvendig pfre et friksjonsbelegg p rrsklenes indre flater. Dette m spesifiseres nr rrsklene bestilles, fordi den indre diameter m kes noe for kompensere for belegget.

Driftstemperaturen m ogs oppgis ved bestilling da beleggtype er avhengig av dette.

Steinull

Isolasjonsmaterialet steinull er sammensatt av syntetisk harpiks, med diabase og basalt stein som hovedrmateriale.

Steinull produseres og leveres som:Plater/blokker, matter, matter med duk og netting, matten skal vre sydd med ubrennbar trd 0,8 mm og skal ha en maskevidde p 25 mm.

Matter med alu.folie, rrskler, prefabrikerte albuer og segmenter, steinullsnor kryssviklet med galvanisert trd for termisk isolering av rr og ls ull.

P grunn av den store spennvidden av materialer m det alltid underskes fr oppstart av et arbeid at dimensjoner og material er iht. spesifikasjoner og retningslinjer.

Fordeler:- Gode termiske egenskaper- Enkel installere - Enkel forme og kan kuttes med skarp kniv- Ikke brennbar - Kan benyttes i de fleste isolasjons- lyd- og brannklasser

Ulemper:- Vt isolasjon mister mye av isoleringsegenskapene- Vt isolasjon kan forrsake korrosjon

6.3.4


TEMPERATUROMRDE / VOLUM MASSE:

Smeltetemperatur: 800C

TERMISK KONDUKTIVITET: Testet iht. ASTM-C177

Tabell 7

Tabell 8

Tabell 9


Temperatur i C Volummasse i kg/m3

Testet iht. ASTM-C447 Testet iht. ASTM-C302

300 40350 50400 70600 80700 90700 100750 120750 150750 180

Frst opp til 200C

Gj.temp.

i C i W/mK

40 kg/m 50 kg/m3 70 kg/m3 80 kg/m3 90 kg/m3 100 kg/m3 120 kg/m3 150 kg/m3 180 kg/m3

400 0.100 0.097 0.088350 0.099 0.095 0.089 0.082 0.080300 0.090 0.088 0.083 0.078 0.073 0.071250 0.100 0.091 0.096 0.077 0.074 0.072 0.068 0.064 0.064200 0.081 0.075 0.081 0.065 0.063 0.063 0.059 0.056 0.056150 0.066 0.061 0.068 0.055 0.053 0.052 0.050 0.049 0.050100 0.053 0.050 0.047 0.046 0.044 0.045 0.043 0.043 0.04450 0.042 0.040 0.038 0.038 0.037 0.037 0.037 0.037 0.039

FIBERDIMENSJON:

Gj.snitt diameter Lengde 5 mm 50 mm

Vannabsorpsjon: i henhold til AGI-Q136 : 10% volum

TRYKKSTYRKE: i henhold til ASTM-C612:

Utslipp av kloridinnhold: : 10 mg/kg

pH-verdier: Mellom 6 og 10,5

Tabell 10


Volum masse i kg/m3 40 50 70 80 90 100 120 150 180Lastbelastning kapasitet i kPa ved 10% kompresjon 2 3.6 7.1 8 9.4 11.9 10 14 18

Glassull

Glassull er sammensatt av syntetisk harpiks, med kvarts og sand som hovedrmateriale.

Glassull produseres og leveres som matter, lamellmatter m/u aluminiumsfolie-forsterkning, netting og rrskler m/u aluminiumsfolie-forsterkning.

P grunn av den store spennvidden av materialer m det alltid underskes fr oppstart av et arbeid at dimensjoner og materiell er iht. spesifikasjoner og retningslinjer.

Fordeler:- Gode termiske egenskaper- Lav vekt- Enkel installere - Enkel forme og kan kuttes med skarp kniv- Ikke brennbar - Kan benyttes i de fleste isolasjons- lyd- og brannklasser- Minimal tilskjring gir lite kapp

Ulemper:- Vt isolasjon reduserer isoleringsegenskapene- Vt isolasjon aksellererer korrosjon- Stvplager- Sig

TEMPERATUROMRDE/VOLUMMASSE:

Smeltetemperatur: 500C

6.3.5

Tabell 11


Temperatur i C Volummasse i kg/m3 ulastetTestet iht. ASTM-C447 Testet iht. ASTM-C302

250 22350 35450 55


FIBERDIMENSJON:

Vannabsorpsjon 10% volum

TRYKKSTYRKE: iht. ASTM-C165

Utslipp av kloridinnhold: 10 mg/kg

pH-verdier: Mellom 6 og 10,5

Tabell 12

Tabell 13

Tabell 14


Gj.snitt diameter Lengde

5 mm 50 mm

Volum masse i kg/m3 22 35 50

Lastbelastning kapasitet i kPa ved 10% kompresjon 0,3 0,6 0,8

Gj.temp. i C i W/mK

22 kg/m3 35 kg/m3 55 kg/m3

200 0,067 0,062150 0.064 0,056 0,051100 0.047 0,044 0,04250 0.045 0,038 0,03520 0.040 0,037

Skumisolasjon

Polyisocyanurate og Polyurethane (PIR og PUR)

Det kan benyttes PIR- og PURskum for termisk isolering av rr, utstyr etc. i temperaturomrde 120C til -200C.

Polyisocyanurate skum:

Fast celleaktig plastikk basert p polyisocyanurate med lukket cellestruktur.

Polyurethane fast skum:

Fast celleaktig plastikk basert p polyurethane med lukket cellestruktur. I tillegg benyttes Polyisocyanurate (PIR) og Polyurethane som spryteskum.

Fordeler:- Lav vekt- Enkel montere- Lukket cellestruktur- Leveres bde som skum og faste materialer

Ulemper:- Kan bare benyttes i et smalt temperaturomrde- Brennbar


6.3.6

6.3.6.1

Tabell 15


Type Temperaturomrde Tetthet iht. ASTM -D1622

Polyurethane (PUR) fast skum 120C til -200C 40 kg/m3

Polyisocyanurate (PIR) skum 100C til -200C 40 kg/m3


Innhold av lukkede celler: Min. 88%

Vannabsorpsjon: Maks 5% (vekt)

Trykkstyrke: Ved 23C: 200 kPa i alle retninger Ved -160C: 280 kPa i alle retninger

Strekkstyrke: Ved 23C : 300 kPa i alle retninger Ved -160C: 265 kPa i alle retninger

E- modul: Ved -165C: maks. 11.25 MPa i alle retninger

Kloridinnhold: 60 ppm

pH-verdier: Mellom 6 og 7

DIMENSJONSTOLERANSER:

Tabell 16

Tabell 17


Gj.snitt temp. i C Maks i W/mK

40 0.02320 0.02110 0.0200 0.019

- 10 0.019- 20 0.020- 30 0.021- 50 0.022

- 100 0.021- 120 0.019- 120 0.016

Type Temperaturomrde Tetthet iht. ASTM-D1622

Polyurethane (PUR) fast skum 120C til -200C 40 kg/m3

Polyisocyanurate (PIR) skum 100C til -200C 40 kg/m3

PRODUKTINFORMASJON:

STANDARD DIMENSJONER:

1 *Prefabrikerte enheter: Albuer, ventildeksler, flensedeksler, reduksjoner etc.

2 *Prefabrikerte enheter: Topp- og bunnsegmenter, 2-3 dimensjonale formete segmenter.

Tabell 18

Tabell 19


Blokker Skler Segmenter

Lengde 0,3% 3 mm 3 mmBredde 2 mm 2 mm 2 mmTykkelse 2 mm 2 mm 2 mmDiameter - 0 / + 3 - 0 / + 4

Blokker Skler Rr Segmenter Prefab. segmenter enheter

*1 og* 2

Tykkelse 20 mm og med 20 mm og med 20 mm og med 20 mm og med 20/ 30 mm 5 mm intervall 5 mm intervall 5 mm intervall 5 mm intervall og med 5 mm

intervallInnvendig 13.5 mm opptil 368 mm opptil diameter 368 mm 914 mm

Lengde 500 mm og 500 mm og 500 mm og 500 mm, 1000 mm1000 mm 1000 mm 1000 mm 1200 mm

Bredde 500 mm, 625 mm,1000 mm og Fra 600 mm

1250 mm

Ekstrudert polystyreneskum (XPS)

Ekstrudert polystyreneskum (XPS) benyttes for termisk isolering av rr, utstyr etc.

Sammensetning av materiale:

Polystyreneskum er ekstrudert av polystyren eller med en av copolymerene. Skummet har en lukket cellestruktur.





6.3.6.2

Tabell 20

Tabell 21


TYPE TEMPERATUR- TETTHET OMRDE iht. ASTM-D1622

Ekstrudert polystyrene skum (XPS). 75C til -50C 28 kg/m3


60 0.04130 0.03510 0.0300 0.029

- 10 0.028- 20 0.026- 30 0.025- 40 0.025- 50 0.030

Innhold av lukkede celler: > 95%


Vridningsstyrke: 390 kPa i alle retninger



DIMENSJONSTOLERANSER:

ProduktinformasjonSTANDARD DIMENSJONER:

1 *Prefabrikerte enheter: Albuer, ventildeksler, flensedeksler, reduksjoner etc.

2 *Prefabrikerte enheter: Topp- og bunnsegmenter, 2-3 dimensjonale formete segmenter.

Tabell 22

Tabell 23


Blokker Skler Segmenter

Lengde 0.3% 3 mm 3 mmBredde 2 mm 2 mm 2 mmTykkelse 2 mm 2 mm 2 mmDiameter - 0 / + 3 - 0 / + 4

Blokker Skler Rr Segmenter Prefab. segmenter enheter

*1 og *2

Tykkelse 20 mm og med 20 mm og med 20 mm og med 20 mm og med 20/ 30 mm 5 mm intervall 5 mm intervall 5 mm intervall 5 mm intervall og med 5 mm

intervallInnvendig 13.5 mm opptil 368 mm opptil diameter 368 mm 914 mm

Lengde 500 mm og 500 mm og 500 mm og 500 mm, 1000 mm1000 mm 1000 mm 1000 mm 1200 mm

Bredde 500 mm, 625 mm,1000 mm og Fra 600 mm

1250 mm

Fleksibelt elastomerskum (FEF cellegummi)

Fleksibelt elastomerskum (FEF) benyttes til termisk isolering av rr, utstyr etc., og er et skum med 88% lukket cellestruktur. Fremstilt av naturlig eller syntetisk gummi eller i en kombinasjon av disse





Innhold av lukkede celler: > 88%

Diffusjonsfaktor for vanndamp: < 0.007 g/(m2.h) ved + 23C og 50% RH.

Dimensjonsstabilitet: FEF blir ikke pvirket av fuktighetNB. FEF er ikke motstandsdyktig mot UV-strling

6.3.6.3

Tabell 24

Tabell 25


Type Produkt Temperaturomrde Tetthet iht.ASTM-D1622

Fleksibelt elastomerskum Plater og tape 85C til -40C 50 kg/m3

Skler og rr 105C til -40C 50 kg/m3


20 0.03710 0.0370 0.036

- 10 0.035- 20 0.034

Kloridinnhold: < 90 ppm


DIMENSJON TOLERANSER:

ProduktinformasjonSTANDARD DIMENSJONER:

Tabell 26

Tabell 27


Plater Tape RrsklerPlater p rull

Lengde 1.5% (L= 2000 mm) 1.5% 1.5% (L=2000 mm)Bredde 2.0% (B= 1000 mm) 2.0% (B= 1000 mm)Tykkelse + 1.5 mm (d < 6 mm) 1.0 mm + 1.0 mm (d 8 mm)

1.0 mm ( d >6 mm) 1.5 mm ( d 19 mm) 2.5 mm (d 32 mm) 3.0 mm ( d 32 mm)

Diameter + 0.5 - 4.0 mm ( 100 mm)

Rrskler Plater

Tykkelse Nominell 3 mm, 6 mm, 9 mm, 13 mm,6 mm, 9 mm, 13 mm, 16 mm, 19 mm, 25 mm, 32 mm,19 mm, 25 mm, 32 mm 50 mm

Lengde 2000 mm 2000 mm og ruller

Preisolerte rr

Preisolerte rr er ferdig skummet og har en ferdig utvendig beskyttelse ved leveranse

Preisolerte rr kan benyttes i alle isolasjonsklasser i klasse 5 med ekstra stlkappe. (Ikke i mekanisk ventilerte rom)

Det er leverandrer som har dokumentert preisolerte rr for bruk i brannklasser. Her er yttermantling av stl eller spirorr.

Preisolerte rr bestr av:- Rr som er dimensjonert etter type medium og trykk

- Isoleringsmateriale blir valgt ut ifra arbeidstemperaturer og bestemte isolasjonskarakteristikker

- Eventuelt innlagte kanaler for elektriske varmekabler eller varm vske

- Kapsling dimensjoneres for ndvendig isolasjon, kapasitet, milj og mekaniske krav til systemet

Rr-standard er etter kundens spesifikasjoner.

Isolasjonssystemet bestr av et skummet materiale og en ytre kappe som er ekstrudert eller viklet.

Fordeler:- Enkel installere- Isolasjonsmaterialet er uten skjter- Alle klammer blir montert p utside av ytterkappe

(noe som hindrer termiske broer)- Enkelt vedlikehold- Lang levetid- Kan f ferdig tracet rr

Ulemper:- Er ikke godkjent i kl. 5 uten stlkappe- Tidkrevende ved komplekse lsninger- Logistikk vedrrende prefabrikering av rr

6.3.7


Isolasjonsmaterialet er:

CFC fri PUR skum: BrennbartCFC fri PUR skum + Mineralull: BrennbartPhenol skum: Selvslukkende

Kapsling/vrbeskyttelse:

- HDPE (Polyethylen m/ hy fyllmasse) Svart eller hvit - Stl - Spirorr

Det kan i tillegg legges inn i isolasjonsmaterialet:- Kopperrr for varme vsker til oppvarming- Aluminiumskanaler for elektriske kabler- Flere for fuktighet


Innhold av lukkede celler: Min. 88%


Trykkstyrke: Ved 23C: 200 kPa i alle retninger Ved -160C : 280 kPa i alle retninger

Strekkstyrke: Ved 23C : 300 kPa i alle retninger Ved -160C : 265 kPa i alle retninger

E- modul: Ved -165C : Maks. 11.25 MPa i alle retninger



DIMENSJON TOLERANSER:

Tabell 28

Tabell 29


Lengde/tykkelse Dimensjon/tykkelse

Rr Etter kundens krav/design Etter kundens krav/design

Isolasjonsmateriale Etter kundens krav/design Etter kundens krav/design

Utvendig beskyttelse Etter kundens krav/design Etter kundens krav/design

Type Produkt Temperaturomrde Tetthet iht.ASTM-D1622

Polyurethan (PUR) Skum 120C til -200C 40 kg/m3

Phenol Skum 170C til -190C 80 kg/m3

Mineralull/PUR Rrskler/Skum 140C til 300C 50 kg/m3

Puter

Isolasjonsputer benyttes i alle isolasjonsklasser, (unntatt klasse 2 og 9) forutsatt at egenskapene er tilstrekkelig dokumentert

Putesystemet bestr av:Et termisk- og/eller brannisolerende materiale og en utvendig vrbestandig, brannsikker eller brannhemmende beskyttelse.

Det skal ved oppstart/levering av puter vre vedlagt godkjente sertifikater for den enkelte klasse.

Generelt:Alle puter skal vre tilpasset den enkelte ventil/flens og sikres med tilstrekkelig overlapp p innkommende isolerte rr. Utformingen av putene skal vre slik at ved normale vrpkjenninger og rengjringerskal muligheten for vanninntrengning vre minimal.

Putene skal ha dreneringshull p laveste punkt. Hullet skal beskyttesmed en malje av rustfritt stl eller messing, og det skal pfres silikon-mastikk mellom malje og duk (begge sider).

Etter sying skal alle smmer og stoppingshull pfres silikon.Filten skal vre pfrt folie p en side for hindre sig av isolasjonsmateriale og dermed reduksjon av isolasjonsegenskapene.

Det er ikke tillatt benytte lst isolasjonsmateriale.

Lukkemekanismen p putene skal vre av borrelstypen. Lukkemekanismen skal vre av dobbel type for puter i vrutsatte omrder. (Doble klaffer med borrels)

Puter skal ha strammebnd av SS 316og skal alltid ha en beskyttelse mellom puten og bndet.

Andre lukkemekanismer kan bli akseptert basert p design, dokumentasjon og test.

6.3.8


Pute for alle klasser skal utstyres med identifikasjonsmerker.

Merkene skal ha informasjon om:

- Leverandr- Linjenummer- TAG nummer (for tagget utstyr)- Putenummer- Sertifikatnummer

Identifikasjonsmerkene skal vre lett lese bde fr og etter installasjonog skal kunne motst de atmosfriske forhold hvor putene er installert.Leverandrer av puter skal ha en dokumentasjonsplan som sikrer at defekte puter kan produseres uten ny mltaging, men basert p i.d.- merkingen.

Termiske puter:

Temperaturomrde: Mellom -30C og 230C

Isolasjonsmateriale: Min. tetthet 70 kg/m3

Utvendig beskyttelse:

Vevet glassfiberduk pfrt silikon p begge sider, hvis annet ikke er bestemt.

Yttermaterialet skal ikke vre brennbart. Minimumkravet er at materialet er selvslukkende.

Puten skal syes med trd (forsterket stltrd) som tler minst samme temperatur som yttermaterialet.

Trden skal ha gode aldringsegenskaper i offshoremiljet.

LUKKEMEKANISME/MONTERING: Borrels:Tabell 30


Strrelse Borrels bredde

75 mm 50 mm

> 75 mm 100 mm

Montering

Etter justering og festing av borrels skal endene ut p rrisolasjonen festes med slangeklemme eller strammebnd for f en tett overgang.

Isolasjon for beskyttelse mot HC-brann og jetbrann m i hvert tilfelle bli designet etter de krav som settes i brannscenarier for de enkelte omrder/moduler.

Alle lsninger som brannisoleres skal ha gjennomfrt godkjente tester fra uavhengige testinstitusjoner.

De nedenfor nevnte spesifikasjoner danner grunnlag for utfrelse av puter.

Brannputer:

Isolasjonsmateriale:

Brannbestandig isolasjonsmateriale min. tetthet 80 kg/m3


Rustfri folie

Vevet glassfiberduk pfrt silikongummi

Putene festes med rustfrie strammeband

6.3.9

6.3.10


Jet-brannputer

Isolasjonsmateriale:

Brannbestandig isolasjonsmateriale min. tetthet 120 kg/m3


Rustfri folie

Karbonduk

Vevet glassfiberduk pfrt silikongummi

Putene festes med rustfrie strammeband

Lydisoleringsputer

Det kan benyttes puter for lydisolering.

Utformingen av putene skal vre godkjent og testet for de aktuelle klassene d.v.s. kl. 6, 7 og 8 fr montering.

6.3.11

6.3.12


Feste- og hjelpemateriell for isolasjonsprodukter

STRAMMEBND

Materiale: SS316, sjvannsbestandig aluminium

Bruksomrde: Feste av isolasjonsmateriale og utvendig beskyttelse

Dimensjon: 13 x 0.5 mm, 19 x 0.5 mm

LS FOR STRAMMEBND

insulation handbook.pdf

Documents