institutt for informatikk universitetet i oslo dette er en...

Informasjon fra driftsgruppen

Lokal guide til PDF

Dag Langmyhr

7. mai 1999

Institutt for informatikkUniversitetet i Oslo

Dag Langmyhr

Dette er en prøve på en liten gul klistrelapp.

Innhold

1 Litt om PDF 31.1 «Huskelapper» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.2 Innholdsfortegnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.3 «Småbilder» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41.4 Hyperlinker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51.5 Søking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.6 PDF kontra POSTSCRIPT og HTML . . . . . . . . . . . . . . 71.7 Hva er galt med POSTSCRIPT? . . . . . . . . . . . . . . . . . 81.8 Kjente feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

2 Hvordan lage og bruke PDF 112.1 Hvordan lage PDF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

2.1.1 Programmet ps2pdf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112.1.2 Programmene pdfTEX og pdfLATEX . . . . . . . . . . . . 112.1.3 PDF-kode fra FrameMaker . . . . . . . . . . . . . . . 112.1.4 PDF-kode fra Windows-programmer . . . . . . . . . 11

2.2 Hvordan vise PDF-dokumenter på skjermen . . . . . . . . . 122.2.1 Visning med gs og ghostview . . . . . . . . . . . . . . 13

2.3 Utskrift av PDF-dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132.3.1 Utskrift fra Acrobat Reader . . . . . . . . . . . . . . 13

2.4 Redigering av PDF-dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . 142.4.1 Innsetting og fjerning av sider . . . . . . . . . . . . . 142.4.2 Skjæremerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142.4.3 Hvordan lage huskelapper . . . . . . . . . . . . . . . 142.4.4 Generering av småbilder . . . . . . . . . . . . . . . . 14

2.5 Konvertering til POSTSCRIPT . . . . . . . . . . . . . . . . . 142.6 Andre nyttige ting man kan gjøre . . . . . . . . . . . . . . . 15

2.6.1 Skjøting av filer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152.6.2 Plukke ut sider av en fil . . . . . . . . . . . . . . . . . 152.6.3 Feilretting i POSTSCRIPT-filer . . . . . . . . . . . . . 15

3 PDF og LATEX 173.1 Pakken hyperref . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

3.1.1 Hyperlinker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183.1.2 Innholdsfortegnelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Side ii

Lokal guide til PDF

Dag Langmyhr

POSTSCRIPT har etter hvert etablert seg som den dominerendestandarden for styring av middelstore og store laserskrivere. Én følge

av dette er at POSTSCRIPT også i stor grad brukes til utveksling avdokumenter, både når det er snakk om å sende dokumenter til andre mede-post og å gjøre dokumenter tilgjengelige på VVV. Det har imidlertid vistseg at POSTSCRIPT ikke er fullt så velegnet for dette; se avsnitt 1.7 for ennærmere oversikt over problemene. Derfor har Adobe (som i sin tid lagetPOSTSCRIPT) utviklet et nytt format for utveksling av dokumenter: PDF

(«Portable Document Format»).

PDF kan beskrives som en «fetter av POSTSCRIPT». Som POSTSCRIPT

er det et sluttformat, så det er ikke mulig å arbeide videre på etPDF-dokument.1 Det er et mål med formatet at utseendet skal bevaresfullstendig uendret, og dette gjelder illustrasjoner, farger, bruk av typesnitt,samt ord-, linje- og sidedeling; se for eksempel [Car96].

Målet med dette heftet er at studenter og ansatte ved Ifi skal blioppmerksom på PDF og benytte det når dokumenter skal gjøre tilgjengeligfor allmenheten.

1Det er dog mulig å bytte ut sider i en PDF-fil; se avsnitt 2.4.

Side 1

http://www.adobe.com/

Side 2 Lokal guide til PDF

1 Litt om PDF

Som nevnt er PDF et format for lagring av dokumenter; den fulledefinisjonen finnes i [Ado99]. PDF minner mye om POSTSCRIPT men haraltså en del egenskaper som POSTSCRIPT mangler. Noen av disse ser viførst når vi leser et PDF-dokument på en dataskjerm med programmetAcrobat Reader; se figur 1.

1.1 «Huskelapper»

Det er mulig å feste små gule huskelapper på et PDF-dokument, og dettekan gjøres både av forfatteren og en som senere leser det. Vanligvis er slikelapper ganske små (se for eksempel den gule lappen oppe til venstre forUniversitetets segl i figur 1) men når man klikker på dem, kan man lesedet som står der (se figur 2).

I avsnitt 2.4.3 står det beskrevet hvorledes man lager slike lapper.

1.2 Innholdsfortegnelse

I tillegg til den vanlige innholdsfortegnelsen i dokumentet, kan man i PDF

ha en ekstra oversikt i en egen spalte til venstre for dokumentet, slik deter vist i figur 1. Her kan man gjøre følgende:

• Man kan åpne innholdsfortegnelsen for et kapittel ved klikke påmerket «.» til venstre for teksten; da får man se hvilke avsnitt detinneholder. (Man kan også lukke et kapittel ved å klikke på merket«O».)

• Ved å klikke på tittelen til et avsnitt, hopper man øyeblikkelig dit.

Det er mulig at innholdsfortegnelsen ikke vises når PDF-leseren starter.Da kan få dem frem ved å klikke på trykknapp nr. 2 fra venstre (rett under«e» i File) eller ved å velge «Bookmarks and Page» i View-menyen.

Ofte er spalten med innholdsfortegnelsen for smal. Man kan selvfølgeligrulle teksten frem og tilbake med rullefeltet nederst, men ofte er det bedreå gjøre spalten bredere ved å peke med musen på den lille firkantennederst (rett til venstre for «Page 1 of 15»), klikke og dra mot høyre. Detteer for eksempel gjort i figur 1.

Innholdsfortegnelsen lages vanligvis automatisk av det verktøyet manbenytter til fremstilling av dokumentet; i avsnitt 3 på side 17 fortelles dethvorledes dette gjøres i LATEX.

Side 3


Figur 1: En PDF-fil med innholdsfortegnelse

1.3 «Småbilder»

Noen dokumenter er ganske visuelle, og da kan det være lettere å finnefrem i dem hvis man kan se små bilder av sidene; slike bilder kalles«thumbnails» og er vist i figur 2. Hvis man peker med musmarkøren på etslikt bilde og klikker, kommer man øyeblikkelig til den aktuelle siden.

Det er ikke sikkert at småbildene vises når PDF-leseren starter. I så fall fårman se dem ved å klikke på trykknapp nr. 3 fra venstre (rett under «E» i

1. Litt om PDF Side 5

Figur 2: En PDF-fil med småbilder

Edit) eller ved å velge «Thumbnails and Page» i View-menyen.

I avsnitt 2.4.4 står det hvorledes man kan lage slike småbilder.

1.4 Hyperlinker

Et PDF-dokument kan inneholde såkalte hyperlinker som er forbindelsertil andre steder i dokumentet eller til dokumenter ute i den store verden.I dette dokumentet forekommer følgende former for hyperlinker:


Figur 3: Automatisk oppstart av NetScape

• Interne referanser er røde. De finnes for eksempel i innholdsforteg-nelsen (se side ii) og der man eksplisitt refererer til andre steder idokumentet; se for eksempel på side 1.

• Referanser til bibliografien er grønne (slik det er beskrevet idokumentasjonen til hyperref -pakken[Rah98]).

• Referanser til filer i det lokale filsystemet er lyseblå; se referanselistenpå side 19 for eksempler.

• Referanser ut i verden er magenta, og i dette skrivet gjelder det allereferanser til Adobe.

(Hvis dette dokumentet er skrevet ut på en sort-hvitt-skriver, vil alle denevnte hyperlinkene være i ulike sjatteringer av grått.)

Hvis man peker med musmarkøren på en intern hyperlink og klikker medvenstre mustast, kommer man øyeblikkelig til den aktuelle siden. Hvisdet er en hyperlink som peker ut i verden, vil PDF-leseren sørge for at ennettleser viser den aktuelle siden. Hvis nettleseren ikke allerede kjører, vilvinduet i figur 3 dukke frem; klikker man her på Launch vil nettleserenbli startet.

Første gang man klikker på en ekstern hyperlink, dukker vinduet i figur 4opp. Her må man så angi Yes og da kommer vinduet i figur 5 opp slikat man kan velge hvilken nettleser man foretrekker. Her ved Ifi er detnaturlig å bruke NetScape som nettleser, som vist i figur 5.

Hyperlinker lages vanligvis av det verktøyet man bruker til å produseredokumentet; avsnitt 3 på side 17 forteller hvorledes dette gjøres når detgjelder LATEX.



Figur 4: Varsel om at nettleser ikke er definert

Figur 5: Konfigurering av oppstart av nettleser

1.5 Søking

I en PDF-fil kan man enkelt søke etter tekst. Ved å velge Find... i Tools-menyen, kommer det frem et vindu der man kan angi hva man leter etter;se figur 6.

1.6 PDF kontra POSTSCRIPT og HTML

Selv om det er mange likhetspunkter både mellom PDF og POSTSCRIPT

og mellom PDF og HTML, er det likevel markante forskjeller.

PDF vil neppe erstatte POSTSCRIPT

Selv om det er mange likhetspunkter mellom PDF og POSTSCRIPT, vilPOSTSCRIPT neppe forsvinne. POSTSCRIPT har mange muligheter somPDF ikke har. For eksempel er POSTSCRIPT et programmeringsspråk mens


Figur 6: Vindu for å starte søking

all informasjon i PDF er statisk. Det er derfor mulig å implementere tingsom «print -multi4» eller «print -booklet» i POSTSCRIPT men ikke i PDF.2

Målet er at PDF brukes til lagring og utveksling av dokumenter, mensPOSTSCRIPT brukes til å styre skriverne.

PDF er noe annet enn HTML

HTML er i dag et format som har løpt løpsk; det inneholder et santsammensurium av visuelle og strukturkommandoer. Leseren kan til enviss grad tilpasse utseendet etter egne ønsker, for eksempel når det gjeldervalg av typesnitt, farger og linjelengde. Samme HTML-dokument kanderfor se ganske forskjellig ut for to lesere. I PDF er man derimot garantertat dokumentet ser helt likt ut for alle som ser på det.

1.7 Hva er galt med POSTSCRIPT?

Det er flere grunner til at POSTSCRIPT er lite egnet til lagring og overføringav dokumenter. Dette avsnittet tar for seg de viktigste. (Det er imidlertidikke nødvendig å lese disse punktene for å kunne bruke PDF.)

• POSTSCRIPT-filer kan ofte bli unødvendig store. PDF er merkompakt, og PDF-filer er ofte bare 10–25% av tilsvarende POST-SCRIPT-filer.

• Ikke alle har tilgang til en POSTSCRIPT-skriver. Det finnes gratisPOSTSCRIPT-tolkere, men disse er ikke alltid lette å installere. Hos

2Imidlertid må all PDF-kode oversetttes til POSTSCRIPT i forbindelse med utskriften, ogda kan man oppnå det man ønsker. Det er derfor ingen problemer å be om «print -booklet»av en PDF-fil når vi har en POSTSCRIPT-skriver. Hadde vi derimot hatt en PDF-skriver, villedette ikke vært mulig.


Adobe kan man hente Adobe Acrobat som er en gratis PDF-leser(med mulighet for utskrift på de fleste typer skrivere); programmetfinnes for alle de vanligste maskintyper og operativsystemer.

• POSTSCRIPT-filer kan inneholde tegn utover standard 7-bits ASCII,og dette kan skape vanskeligheter ved overføring med e-post. Nårman lager PDF-filer, kan man angi at det kun skal benyttes tegn fraASCII-tegnsettet (og dette er standard her ved Ifi).

• Siden POSTSCRIPT er et komplett programmeringsspråk, er detumulig å tippe hvor lang tid prosesseringen i skriveren vil ta. PDF

inneholder derimot kun statiske data og vil normalt kunne tolkesmye raskere.

• POSTSCRIPT-filer kan ofte inneholde kommandoer for styring aven spesiell skriver, og dette kan ha uheldige følger når dokumentetskrives ut på en annen skriver. Ett eksempel på dette er angivelse avhvilken arkskuff papiret skal hentes fra. Slike spesifikasjoner finnesikke i PDF.

• Det er umulig å lete etter en gitt tekst i en POSTSCRIPT-fil, forditeksten vil være iblandet ligaturer3 og kommandoer for utligningen.4

Acrobat Reader har imidlertid en spesiell søkemekanisme somklarer å håndtere dette.

• Det er vanskelig — ofte umulig — å skjøte to POSTSCRIPT-filer. IPDF er dette imidlertid intet problem; se avsnitt 2.4.1.

• Det er lett å hente komplette POSTSCRIPT-typesnitt ut av en POST-SCRIPT-fil, så flere produsenter av typesnitt tillater ikke at POST-SCRIPT-dokumenter med deres fonter legges ut på Internettet. PDF

er mye sikrere, så produsentene godtar vanligvis at PDF-dokumenterlegges åpent ut.

3Ligaturer er dobbelttegn som er satt sammen fordi de da ser penere ut. Se for eksempelpå

fine og fineI ordet til venstre er de to bokstavene f og i erstattet av ligaturen fi for å unngå den styggekollisjonen mellom f-en og prikken over i-en.

4Utligning er den nødvendige justeringen som skjer i et ord når spesielle bokstavparforekommer. Se for eksempel på

WAVERLY og WAVERLYI ordet til venstre er parene «WA», «AV» og «LY» trukket sammen, og resultatet er atordet ikke lenger har distraherende mellomrom.



1.8 Kjente feil

I et så nytt system som Acrobat må man regne med noen feil. I våreversjoner finnes i hvert fall følgende feil:

• Typesnittet LucidaNewMath-Arrows som benyttes til ulike piler hvisman skriver dokumentet i Lucida Bright (ved å bruke pakken lucbr ),blir ikke godtatt av Acrobat Distiller.

Løsning Foreløbig er det dessverre ingen løsning på dette proble-met — annet enn å droppe pakken lucbr om man har problemer.

2 Hvordan lage og bruke PDF

2.1 Hvordan lage PDF

Den enkleste måten å lage PDF på er å brukes programmet AcrobatDistiller som Ifi har kjøpt ti flytende lisenser til.5 Dette programmetomformer en vilkårlig POSTSCRIPT-fil til PDF:

distill minfil.ps

Resultatet av dette kallet er at PDF-filen minfil.pdf blir laget.

2.1.1 Programmet ps2pdf

Dette programmet følger med ghostscript og er altså et gratis alternativtil Acrobat Distiller. Programmet finnes hos oss, men det produsererbetydelig dårligere PDF-kode enn Distiller.

2.1.2 Programmene pdfTEX og pdfLATEX

Det arbeides med å tilpasse TEX (og dermed også LATEX som er enpåbygning på TEX) slik at den produserer PDF-kode direkte i stedet forDVI-kode. Dette arbeidet organiseres av Hán Thê Thánh i Tsjekkia og harfor tidenβ-status; det kommer nye versjoner omtrent hver måned. Følgelighar jeg ennå ikke lagt opp pdfTEX ved Ifi, særlig siden vi har AcrobatDistiller som fungerer så godt.

2.1.3 PDF-kode fra FrameMaker

Versjon 5.5.1 er den aller nyeste versjonen av FrameMaker, og den er istand til å generere PDF-kode. Noen ansatte ved Ifi har denne versjonenpå sine PC-er.

UNIX-boksene ved instituttet kjører versjon 5.1.1 og denne versjonen kanikke lage PDF-kode; man er henvist til å lage POSTSCRIPT-kode og såbruke Acrobat Distiller (se avsnitt 2.1). Imidlertid kan man legge innhypertekstinformasjon i dokumentet, og denne blir håndtert riktig avDistiller.

2.1.4 PDF-kode fra Windows-programmer

Fra Adobe kan man kjøpe pdfwriter som er en PDF-driver for Windows.Med denne kan man lage PDF-kode fra alle programmer.

5Acrobat Distiller finnes dessverre ikke for Silicon Graphics-maskiner. Logg inn på enSun-maskin i stedet.

Side 11



Figur 7: Raden med trykknapper i Acrobat Reader

Visning︷︸︸︷ Diverse︷︸︸︷ Flytting︷︸︸︷ Linker︷︸︸︷ Størrelse︷︸︸︷Søke︷︸︸︷

2.2 Hvordan vise PDF-dokumenter på skjermen

Programmet preview kan vise filer i de fleste formater på skjermen, ogsåPDF:

preview fil.pdf

I dette tilfellet er det Acrobat Reader som brukes til å vise fremdokumentet. I avsnitt 1 står det litt om de mulighetene som finnes i detteprogrammet. Raden av trykknapper øverst (se figur 7) styrer følgende:

Visning Disse knappene angir om innholdsfortegnelsen skal vises (denmidtre knappen) eller småbildene (den høyre) eller ingen av delene(den venstre).

Diverse Disse tre knappene har følgende funksjoner:

Hånden (til venstre) er den som vanligvis benyttes under visning.Man kan da flytte på innholdet i vinduet ved å trykke på venstremustast og holde den nede mens man flytter musen.

Legg forøvrig merke til at hånden endrer utseende når denflyttes over en hyperlink.

Forstørrelsesglasset (i midten) er for å zoome inn på teksten. Nårforstørrelsesglasset er valgt, kan man markere et område medmusen som forteller hvor man vil zoome inn.

Teksten (til høyre) er for å markere tekst i dokumentet; holdmustasten nede og dra musen over den delen av teksten somskal markeres. Den markerte teksten kan da limes inn i andrevinduer (for eksempel Emacs) ved å bruke midtre mustast.

Flytting er for å lese andre sider av dokumentet; de fire tastene flytter tilhenholdsvis første, forrige, neste og siste side. Alternativt kan manbruke tastene i tabell 1 for raskt å bla seg frem og tilbake.

Linker benyttes for å gå frem og tilbake via de hyperlinkene man har fulgt.

2. Hvordan lage og bruke PDF Side 13

Tabell 1: Taster man kan bruke i Acrobat Reader

�

�

�

�↑��

��←

�

�

PageUp Flytt til forrige side

�

�

�

�↓��

��→

�

�

PageDown

��

��Enter Flytt til neste side

��F1 Vis brukerdokumentasjonen

Størrelse angir hvor stort dokumentet skal være i vinduet. De tremuligheten angir henholdsvis normal størrelse, så høyt som mulig,og så bredt og høyt som mulig.

Søke brukes når man vil lete etter en gitt tekst i dokumentet.

Ytterligere informasjon om Acrobat Reader får man ved å klikke på Helpi øvre høyre hjørne av vinduet.

2.2.1 Visning med gs og ghostview

Programmet ghostscript (som startes med kommandoen gs) kan også visePDF-filer, men man går da glipp av alle de ekstra mulighetene som finnesi PDF som hyperlinker, gule lapper, ekstra innholdsfortegnelse etc.

Programmet ghostview kan ikke håndtere PDF-filer.

2.3 Utskrift av PDF-dokumenter

Ved utskrift kan man bruke programmet print. Alle de vanlige opsjonenesom -p , -multi og -booklet fungerer også for PDF-filer.

2.3.1 Utskrift fra Acrobat Reader

Man kan også skrive ut PDF-filer direkte fra leseren Acrobat Reader; velgPrint i File-menyen.

Vær imidlertid oppmerksom på at Acrobat Reader tror at skriverenbruker amerikansk «letter»-papir hvis man ikke forteller den noe annet.6

Resultatet er i så fall at man mister omtrent 1 cm nederst på hver side. Velgderfor først Print Setup i File-menyen, velg A4 i Paper-menyen og klikk iOK .

6Det burde vært mulig å spesifisere A4-papir med en parameter eller en konfigurasjons-fil, men det er det dessverre ikke.


2.4 Redigering av PDF-dokumenter

Adobe leverer et eget program som kan redigere PDF-filer. Det heterAcrobat Exchange7 og startes med kommandoen

acroexch minfil.pdf

Ifi har kjøpt inn ti flytende lisenser til Acrobat Exchange. Dette betyrat tilgangen til dette programmet er en begrenset ressurs, så brukerneanmodes om å avslutte det så snart de er ferdig med den redigeringende skal gjøre.8

2.4.1 Innsetting og fjerning av sider

Det er enkelt å bytte ut sider i en PDF-fil; velg blant de selvforklarendealternative Insert Pages, Extract Pages, Replace Pages og Delete Pages iDocument-menyen.

2.4.2 Skjæremerker

Man kan legge på skjæremerker («crop marks» på engelsk) ved å velgeCrop Pages i Document-menyen.

2.4.3 Hvordan lage huskelapper

De små gule huskelappene lager man ved å velge Notes i Tools-menyen. Såkan man klikke der man vil ha en lapp, og da er det bare å skrive teksteni lappen. Når man klikker i øvre venstre hjørne av rammen, «lukkes»lappen.

Hvis man vil fjerne en lapp, er det bare å klikke på en «lukket» lapp og såbruke

��

��Del -tasten.

2.4.4 Generering av småbilder

For å lage småbildene (de såkalte «thumbnails») velger man Create AllThumbnails i Document-menyen.

2.5 Konvertering til POSTSCRIPT

Den enkleste måten å konvertere en PDF-fil til POSTSCRIPT er å åpnedokumentet for lesing (med preview-kommandoen) og så velge Print i File-menyen og der klikke på File i Print To-boksen.

7Acrobat Exchange finnes dessverre heller ikke for Silicon Graphics-maskiner.8Siden print bruker Acrobat Exchange til å omforme PDF-filer til POSTSCRIPT, betyr

det at ingen kan skrive ut PDF-filer om alle lisensene er opptatt.


2. Hvordan lage og bruke PDF Side 15

2.6 Andre nyttige ting man kan gjøre

PDF tilbyr som nevnt en del finesser som ikke finnes i POSTSCRIPT, ogdette gir nye muligheter.

2.6.1 Skjøting av filer

Det finnes ingen sikker måte å skjøte to POSTSCRIPT-filer på. Hvis manderimot konverterer filene til PDF, kan man bruke Acrobat Exchange tilå skjøte filene; se avsnitt 2.4.1.

2.6.2 Plukke ut sider av en fil

Ofte er det mulig plukke ut noen sider fra en POSTSCRIPT-fil, for eksempelmed programmet psselect. Imidlertid er det et par ulemper med slikeprogrammer:

• Filene blir ofte unødvendig store fordi programmene tar med font-definisjoner som ikke brukes på de aktuelle sidene.

• Hvis POSTSCRIPT-filen mangler sidenumre,9 er det umulig å plukkeut sidene.

Disse problemene eksisterer ikke for PDF-filer.

2.6.3 Feilretting i POSTSCRIPT-filer

POSTSCRIPT-tolkeren i Acrobat Distiller er ganske robust, og den vil ofteklare å tolke POSTSCRIPT-kode som inneholder mindre feil. Så kan manetterpå få Acrobat Reader til å lage ny POSTSCRIPT-kode (se avsnitt 2.5)som da skulle være feilfri.

9I POSTSCRIPT-filer brukes spesifikasjonen %%Pagetil å angi hvor hver side starter.

3 PDF og LATEX

Selv om LATEX produserer DVI-kode, har meget god støtte for å lage PDF-kode. Et dokument går altså gjennom følgende faser på veien frem til PDF:

LATEX-kode latex DVI-kode dvips PS-kode distill PDF-kode

(For å gjøre det enklere for brukerne har jeg laget programmet ltx2pdf somkaller på latex, dvips og distill etter tur med riktige parametre.)

Selv uten å gjøre noe med LATEX-koden, går dette helt fint, men manutnytter da ikke noen av de ekstra mulighetene PDF tilbyr. Til dette trengspakken hyperref .

3.1 Pakken hyperref

Denne pakken er skrevet av Sebastian Rahtz fra England og åpner mangemuligheter for å ta i bruk PDF fra LATEX. Bare det å bruke pakken

\usepackage{hyperref}

vil ganske automatisk sørge for følgende:

• Det blir laget en egen innholdsfortegnelse (som vist i den venstrespalten i figur 1).

• I den vanlige innholdsfortegnelsen (laget med \tableofcontents ) blirhver linje en hyperlink.

• Kryssreferanser (laget med \label , \ref og \pageref ) blir hyperlink-er.10 Det samme gjelder for referanser (laget med \cite ) samt fotno-ter.

I tillegg til dette kan man oppnå enda mer ved å angi noen opsjoner tilpakken:

bookmarksnumbered gjør at PDF-innholdsfortegnelsen (til venstre for doku-mentet i figur 1) utstyres med nummer.

colorlinks gjør at hyperlinkene får en egen farge (slik de har det i dettedokumentet); hvis man ikke bruker denne opsjonen, får de en fargetfirkant rundt seg i stedet.

Den fulle dokumentasjonen av hyperref -pakken finnes i [Rah98].

10Pakken varioref passer dessverre ikke sammen med hyperref -pakken ennå.

Side 17


3.1.1 Hyperlinker

Det finnes flere kommandoer man kan bruke til å legge inn hyperlinker iet LATEX-dokument. Den vanligste heter \href og har to parametre: Førsteparameter angir URL-en det skal linkes til, og den andre hvorledes linkenskal se ut i dokumentet. Linken til Adobe som brukes så ofte i detteskrivet, er for eksempel skrevet slik:

\href{http://www.adobe.com/}{Adobe}

Vær oppmerksom på at hyperlinker ikke kan deles på to linjer, så brukkorte linker.11

3.1.2 Innholdsfortegnelsen

Den ekstra innholdsfortegnelsen (se venstre spalte i figur 1) kan ba-re inneholde vanlig tekst, så LATEX-kommandoer for fontskifte eller ma-tematiske formler kan ikke brukes der. Til hjelp for dette inneholderpakken hyperref kommandoen \texorpdfstring . Den har to paramet-re: Slik den skal se ut i selve dokumentet, og slik teksten være i PDF-innholdsfortegnelsen.

Hvis man for eksempel ønsker et avsnitt med tittelen

Formelen πr2

kan man skrive

\subsection{Formelen \texorpdfstring{$\pi r^{2}$}{pi r²}}

11Det er den linken man ser i dokumentet som må være ganske kort; URL-en kan væreså lang den bare vil.


Referanser

[Ado99] Adobe. Portable document format reference manual. Kan hentesfra Adobe; finnes ved Ifi på filen /local/doc/pdf/pdf-spec.pdf,1999.

[Car96] Lewis Carroll. Through the looking-glass. Finnes ved Ifi på filen/local/doc/pdf/alice-tlg.pdf, 1896.

[Rah98] Sebastian Rahtz. Hypertext marks in LATEX: the hyper-ref package. Finnes på CTAN; dessuten ved Ifi på filen/local/doc/latex/hyperref.pdf, juni 1998.

Side 19


/local/doc/pdf/pdf-spec.pdf

/local/doc/pdf/alice-tlg.pdf

http://tug2.cs.umb.edu/ctan/

/local/doc/latex/hyperref.pdf

institutt for informatikk universitetet i oslo dette er en...

Documents