Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

ONSDAG 24. OKTOBER 2012 NR. 11 ÅRGANG 48 LAST NED AVISEN I PDF PÅ FACEBOOK.COM/INSIDEAS

Ditt naturlige boligvalgsom BI-studentSend inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE 12-02-08 13:52 Side 1

Anmeldelser: Vamp Beth Hart 13 Assassins Miss Bala Brake No! , Side 28-29Miss Bala Brake No! , Side 28-29

FACEBOOK.COM/INSIDEAS

HANS-­TORE BJERKAAS

MÅ HELE TIDENHOLDE TRØKK

PORTRETTET 20-­22

«LAGDE SAKER OM SADDAM

HUSSEIN»SIDE 24-25

ØKONOMI SIDE 12,13,14 & 15

TRENING SIDE 26-27

SLIK TRENER DU EFFEKTIVT

Må fortsatt prioritere

jobb frem-for lesesal

ØKONOMI ØKONOMI

BESKJEDEN ØKNING I STUDIESTØTTE:

Studentene slår tilbakeStudentene

NYHETSIDE 6-7

HURTIG-­GRÜNDERNEFRA INGENTING TIL ARBEIDS-PLASS PÅ 54TIMER NYHET

SIDE 4-5

-Vi ser at det går bra i Norge, vi skiller oss mer og mer ut, sier

fi nansminister Sigbjørn Johnsen til fremmøtte studenter på Universitetet i Oslo (UiO) den 10.oktober. Han innledet pre-sentasjonen om statsbudsjettet med å fortelle om oljekroner og veksten i norsk økonomi. Videre la han til at Norge er en del av den globale økonomien, og at Ola og Kari Normann er midt i den europeiske virke-ligheten, med alt det innebærer av rekordhøy arbeidsledighet og proteststreiker mot sparetil-tak i Spania og Hellas. Likevel virker Sør-Europa veldig ! ernt

i Norge - hvor lønnsveksten eksploderer og oljepumpene tuter og går.

Studentene utkonkurreresJohnsen legger til grunn en lønnsvekst på fi re prosent for 2013, og forteller at realløn-nen i Norge i gjennomsnitt har økt med tre prosent de siste tretten årene - det dobbelte av svenskenes lønnsvekst. I tillegg har de norske lønnin-gene vokst med fem ganger mer enn i Euroområdet, og er tall unge grekere og spanjoler kun kan drømme om.

Spørsmålet er om norske studenter får nyte godt av su-perlønningene, hvis lønnsfesten fortsetter, og studenter fra handelspartnere og naboland bestemmer seg for å ta del av Johnsens oljeparty.

Tall fra EUs statistikkbyrå, Eu-

rostat, viser en arbeidsledighet på 11,4 prosent i EU. I Hellas og Spania er ledigheten på hen-holdsvis 24,4 og 25,1 prosent – i tillegg er over halvparten av unge mellom 16 og 24 uten jobb. Samtidig sliter Danmark med svak økonomisk vekst etter krisen i Europa, og både Sverige og Danmark har ledighet på over sju prosent."I Norge er ledigheten rundt tre prosent.

Bare norsk nachspiel igjen?Finansministeren sier at stats-budsjettet «verken bremser eller gir gass, og budsjettet er godt tilpasset det vi ser rundt oss i Europa». Samtidig setter han ny rekord i oljepengebruk over statsbudsjettet, og drar gullkortet på til sammen 125 milliarder oljekroner.

I tillegg ser vi at konkurransen om oljeutvinning bare blir

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhen-gig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 93annonsesalg@spacemedia.nowww.spacemedia.no

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør:Eirik Nymo IsaksenRedaksjonssjef: Hans Iver OdenrudDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Stilling ledigNyhetsredaktør: Maria SkredeØkonomiredaktør: Stilling ledigKultur- og featureredaktør: Camilla VekaDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 15, 0484 OsloE-post: post@inside24.no

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.no

Ansvarlig redaktør: Eirik Nymo Isakseneirik.nymo@inside24.no

Sentrale personers forklaringer til 22. juli-kommisjonen ble o# entliggjort fredag den 19. oktober, etter at kulturministeren tok Stort-

ingets anmodning til etterretning. Klokt vil mange si. Litt sent sier nok noen. Da det ble kjent at de skulle holdes hemmelig var både Stortingets kon-trollkomite og pressegeneral Per Edvar Kokkvold, ute på banen. Kokkvold sa blant annet til Dagbladet den 10. september at «dette hemmeligholdet er helt meningsløst», og han peker til at ingen har argu-mentert med bekymringer for rikets sikkerhet. Nå har altså Hadia Tajik gått med på o# entliggjøring,

og mediene koser seg. I skrivende stund er in-tervjuene toppsaker hos alle de store mediene. Det diskuteres om man har tatt sikkerheten nok

på alvor, om politiet kunne vært tidligere på Utøya uten Deltas innblanding, og det diskuteres hvem som burde gå av. Hva enn man måtte mene om disse problemstillingene, så er det et poeng med o# entliggjøring av dokumenter med mindre det fi nnes sterke arguementer imot. Det er viktig for folk å få vite hva som skjer og hva som skjedde, og det er medienes rolle å formidle denne informasjo-nen. Da må den være tilgjengelig.

Et annet dokument som nettopp er o# entliggjort er ikke like alvorlig, men veldig viktig på en annen måte. Skattelistene kommer som vanlig på høsten, slik at alle i Norge kan se hva alle i Norge tjener, eier og betaler i skatt. Noen liker ikke snokingen og noen bryr seg ikke, men listene har viktige funksjoner. Det handler om tilliten til skattesys-temet. Skatten kan føles som et stort innhugg i hardt tjente kroner, og da er det fi nt å se at den er rettferdig og gjelder for alle. For andre år på rad blir ikke hele listen distribuert fritt, men kun tal-lene for personer det er redaksjonelt interessant å skrive om. Resten av listen kan det søkes i på Skat-teetatens side, der det kreves innlogging. Balansen mellom o# entliggjøring og personvernet er gjort på en god måte.

Når BI-rektor Colbjørnsen nekter å gi fra seg lis-ten med alle BI-studentene, er det andre hensyn enn o# entliggjøring som settes høyest. Her vil et selskap bruke listene kommersielt. Informasjo-nen de potensielt kunne ha fått skulle inneholde både navn, adresse, fag og eksamenstidspunkter til de mange tusen nåværende og uteksaminerte studentene. NTNU har gitt etter, både UiO og BI tviholder på sine lister. BI- og UiO-studentene har altså all grunn til å være fornøyd, NTNU-studentene ikke så mye. Rektor kaller det «utidig innsyn», og han har muligens rett. At studentene slipper å bli kontaktet uten å ha bedt om det er uansett bra.

Om o! entliggjøring

02 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012LEDER & KOMMENTAR

HANS IVER ODENRUDRedaksjonssjef, INSIDE

Det er medienes rolle å formidle

denne informasjonen

Johnsens oljefest

03STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 LEDER & KOMMENTAR

MENINGER?Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ordInnleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 7. november klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

NYHETERInside tok tempen på Oslo Innovation Week.LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER

ØKONOMIStatsbudsjettet 2013:– Studenter må fortsatt prioritere jobb fremfor lesesalen.LES SAKEN PÅ SIDE 12-13, ØKONOMI

tø! ere, og ny teknologi gjør at det ikke bare er Norge som kan produsere olje lenger. Johnsen sier at én tredjedel av kongerikets oljeformue fortsatt er i bakken, og at statens pensjonsfond

vil vokse mye fremover. Joda, Johnsen – men det hjelper ikke med olje i brønnen når pumpa er for dyr til å driftes.

«Har innfridd»I presentasjonen på UiO fortel-ler Johnsen at budsjettet ikke dekker bygging av nok student-

boliger. I en pressemelding fra august skriver Norsk Studen-torganisajon at over 15.000 studenter var i studentboligkø ved skolestart i år. Få stu-dentboliger bidrar til at fl ere presses ut i privatmarkedet, som igjen øker boligprisstig-ningen.

– Vi ser at behovet for studentboliger er større, men løsningen må fi nnes innenfor de rammene som vi har, sier Johnsen.

Til INSIDE forteller statssekretær, Ragnhild Setsaas, i Kunnskapsdepartementet at de er fornøyde med satsingen på studentboligbygging.

«Studentene krevde 1000 studentboliger i året og regjer-ingen har innfridd dette, sier hun. Det er vel og bra at depar-tementet har oppnådd målet sitt, men vi kan ikke vente 15

år på studentboliger – spesielt ikke når antallet studenter vil fortsette å øke i årene fremover.

Samtidig som det blir stadig fl ere studenter, og relativt færre studentboliger, øker gjelden til norske husholdninger. I gjennomsnitt har vi en gjeld på rundt to ganger inntekten vår – og fl ere skylder både fi re og fem ganger inntjeningen. Gjelden har aldri vært høyere. Så alle medstudenter – prøv å nyt tilværelsen. Om noen år står vi igjen med gjeld til ørene, uten bolig - og jobbutsikter, og ser svenskene, danskene og span-jolene innta Statoil og Telenor – mens vi sitter igjen og lurer på hvor de fete lønningene og mulighetene tok veien.

Likevel virker Sør-Europa veldig

fjernt i Norge - hvor lønns-veksten eksploderer og oljepumpene tuter og går

STATSBUDSJETTET 2013. Finansminister Sigbjørn Johnsen på vei til presen-tasjonen av Statsbudsjet-tet for 2013. Foto: Arbeider-partiet

Kommentar: «SPARE ELLER JOBBE ENDA MER?» side 15

Norsk byråkrati hindrer internasjonale studenter

I gangene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det stor trafi kk av norske og

internasjonale studenter på vei til dagens første undervisnings-timer. Blant fl ere morgentrøtte " es møter vi Santoshi Parajuli (29) som har kommet fra Nepal til Norge for å ta en master i In-ternational Social Welfare and Health Policy.

Hun kunne godt tenke seg å bli i Norge for å jobbe, men er tvungen til å dra tilbake til Nepal når studieoppholdet er over.

– Jeg har kommet hit på et stipend, som har sine positive sider med at jeg får støtte til å studere her. Men det betyr også at jeg må dra hjem med en gang jeg er ferdig. Blir jeg, må jeg betale tilbake alt jeg har fått i støtte, inkludert renter. Jeg er i tillegg pålagt å bli i Nepal i minst to år før jeg kan dra ut igjen, forteller Parajuli.

Kun 12 prosent blir I dag samles norsk næringsliv under Oslo Global Mobility Forum hos Abelia for disku-tere utfordringene det norske samfunnet vil møte i årene som kommer, med et arbeids-marked som skriker etter mer kompetent arbeidskraft. Tall på utenlandske studenter som velger å bli i Norge viser at mer må gjøres.

Antallet studenter som kom-mer til landet har økt betydelig de siste årene, fra 9000 i 2005 til over 15.000 i 2011. Til tross for dette har andelen som velger å bli ikke endret seg. Kun 12 prosent av alle internasjonale studenter ved norske utdan-ningsinstitusjoner ska! et seg arbeidstillatelse eller familiere-latert oppholdstillatelse etter endte studier.

«Begynnelsen på en verden-skrig» At så få utenlandske studenter tar seg jobb i Norge bekymrer daglig leder i Oslo Handelskam-mer, Lars Kåre Legernes. Han mener vi må ta bedre vare på de som velger å komme hit.

– Vi ser nå begynnelsen på en ny verdenskrig. I dag mangler vi over 16.000 in-geniører i Norge. Vi slåss med

mange andre land om de beste hodene. Det er utrolig viktig at vi tar vare på de som kommer til Norge og sørger for at de blir gode ambassadører for landet, mener han.

Administrerende direktør i Abelia, Paul Cha! ey, sier Norge for øyeblikket kun er for spesielt interesserte.

– De aller fl este attraktive arbeidstakere i verden har ikke en gang tenkt tanken på å jobbe her, og bedriftene kan oppleve at det er vanskelig å få folk til fl ytte hit. Vi må tenke nytt når det gjelder å koble inter-nasjonale studenter til norsk næringsliv. Vi har ikke råd til å sende mennesker vi trenger ut av landet.

Mange blir skuffet Som internasjonal student i Norge står både kulturelle og samfunnsmessige utfordringer i kø. Lusine M arutyunuan fra Armenia studerer også ved HiOA, men har i motsetning til Parajuli kommet til Norge på egenhånd uten støtte gjennom stipend.

Marutyunuan tror språkprob-lemene mange internasjonale studenter møter kan føre til at de ikke ønsker å bli i Norge.

– Det er mange som blir skuf-fet. Det er det vanskelig å få seg jobb ved siden av studiene, og for de som kommer hit på egenhånd kan dette være en nødvendighet. Det kan få mange til å tro de ikke har det som skal til i konkurransen om norske arbeidsplasser, og ser derfor ser de heller etter jobb i andre land, sier hun.

Vanskelig vei til Norge Hun beskriver veien for å bli student i Norge som vanskelig, med mye ekstra papirarbeid.

– Skolesøknaden tok sin tid, og først når den ble godkjent kunne jeg søke om visum. Ar-menia er ikke medlem av EU, så det tok over tre måneder før jeg fi kk det godkjent. Det var veldig frustrerende og demotiverende å vente så lenge, forteller hun.Pressenytt

Studenten Santoshi Parajuli må reise tilbake til Nepal når hun er ferdig med sin nor-

hun i Norge, må hun betale tilbake all støtte hun har fått i

internasjonale studenter blir i

REISER TILBAKE. Student Santoshi Parajuli. Foto: Pressenytt

04 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Maria Skrede

maria.skrede@inside24.no

NYTT MULTIMEDIASENTER VED BIIKT 16. oktober åpnet Tom Colbjørnsen multimediasenteret, BI LearningLab. Senteret skal jobbe med kvalitet i under-visningen og utvikle et IKT-støttet læringsmiljø ved BI. Det nye senteret ble åpnet i forbindelse med konferansen, «BI 2020». Temaet for konferansen var morgendagens digitale undervisningsformer. BI LearningLab bidrar med råd og veiledning i utviklingen av kurs og studier, arrangerer kurs og konferanser. Handelshøyskolen BI

Hurtig- gründerne

HANS IVER ODENRUD EIRIK NYMO ISAKSEN OSLO

-Vi er fornøyde med å vinne, kontorlokaler i to måneder er vel det

viktigste for oss av premiene. Det har vært over 12 timers job-bing alle dagene, sier Håkon Eide, i vinnergruppen Sww-wipe.

Startup Weekend Oslo ar-rangeres i forbindelse med det internasjonale entrepre-nørskapseminaret Innovation Week. I midten av oktober samles alt fra forretningsfolk, designere og entreprenører i Oslo i en rekke forskjellige presentasjoner, gruppeopp-gaver og samlinger. Alt for å stimulere til nyskapning og innovasjon. Startup Weekend startet fredag 19. oktober med frokost klokken ni, og ble av-rundet med gruppenes pre-sentasjoner foran de andre gruppene og en jury søndag den 21.oktober.

«Fokusert på visualisering»Swwwipes idé er utformet i løpet av helgen og går ut på å samle power point- presenta-sjoner og andre presentasjon-former i en dropbox-lignende applikasjon. Nederlandske Ho-ria Cernusca var lei av tekniske problemer i forbindelse med klassepresentasjoner på univer-sitetet i Nederland, og funderte frem en løsning han tok med seg til Startup Weekend Oslo. Der ble gruppen formet og ar-beidet startet helt fra starten. Gruppen overbeviste juryen og mottok førsteplassen i årets en-treprenørsamling.

– Vi har ikke hatt tid til å lage et ferdig produkt i løpet av helgen, men vi fokuserte på å kunne visualisere produktet og har lykkes i å lage en pro-totype. Det må være det som

gjorde at vi trakk det lengste strået, sier Cernusca.

Gruppen mener de vant konkurransen fordi de er en godt sammensatt gjeng som jobber bra sammen.

– Vi har forskjellige områder vi er sterke på og har ulik ba-grunn. Vi er en bra gruppe, sier Håkon Eide.

Får oppfølging– Vinnerne får mye støtte og verktøy til å bygge videre på ideen sin. De får ikke noen pengesum utbetalt men får blant annet kontorlokaler og tilgang til flere strategisk verktøy, som vil hjelpe dem med å utvikle forretningsi-deen, sier prosjektleder Erik Holthe Eriksen for Startup Weekend Oslo.

Han forteller at arrange-mentet arrangeres for femte år på rad, og at det holdes to ganger årlig.

– Det er lagt til en helg så både folk som har fulltids-jobb og studenter kan delta. I Norge har alle trygg jobb, og mange har vanskelig for å ta risiko. Vi utfordrer folk til å hoppe ut i det, sier han.

Flertallet av ideene fra Startup Weekend er ifølge Holthe Eriksen innen tjenes-tevirksomhet, og mange lager

egne websider og apper.– Mange bruker Facebook

og Twitter som distribusjons-kanal, sier han.

Han er svært godt fornøyd med arrangementet og ser fremt til neste entreprenør-samling i mars.

– Det er jo svært mange gode ideer og deltakere, og helgen er hektisk. Det skal være litt kaos, det er med på å fostre det innovative miljøet her, sier han.

«Folk her er gira»– Det virker som om presenta-

sjonene ikke er laget bare for helgen. Jeg har inntrykk av at flere av gruppene vil fortsette med utvikling og prøve å ska-pe bedrifter også etter helgen er ferdig, sier Jens Hauglam, jurymedlem og innovasjons-leder i Finn.no

Han mener deltakerne er seriøse, og peker på et av la-gene som allerede i løpet av helgen har klart å ska!e seg kunder.

–Folk her er virkelig gira, avslutter Hauglam.hans.odenrud@inside24.no

eirik.nymo@inside24.no

Innovasjon. Gruppen Swwwipe brukte tre dager på å utvikle en applikasjon for å unngå tekniske problemer på presentasjoner. Den 21.oktober ble gruppen belønnet med førsteplass i Startup Weekend Oslo.

! 15. - 19. oktober i Oslo: Konkurranser, møter og programmer rundt om i Oslo-regionen

! For globale og norske in-vestorer, gründere, forskere og bedriftsledere

! Skal sette innovasjon og verd-iskaping på dagsorden

! Eid av Oslo Kommune, Aker-shus fylkeskommune, NHO og Innovasjon Norge

! Startup Weekend avslutter programmet

OSLO INNOVATION WEEK

«Det er mye atmosfære»OSLO: BI-studenten, Olga Kza-vchenko, fra Russland deltok under Startup Weekend, og er godt fornøyd med erfarin-gen, selv om hun ikke hentet hjem seieren. Kzavchenko går første året master i innovasjon og entreprenørskap, og ble oppfordret av foreleseren sin til å delta. Sammen med grup-pen sin Smart’ Up Your Time utviklet de en online timeplan for å få enklere oversikt over hverdagen.

05STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 NYHETER

APPLE INNRØMMER BARNEARBEIDKINA Bedriften Foxconn som produserer elementer til Apples produkter i Kina, har blitt anklaget av menneskerettighetsaktiv-ister for å ha lærlinger helt ned til 14-årsalderen. Foxconn sier at det er i strid med kinesisk lov å bruke arbeidskraft som er under 16 år, og at det i tillegg bryter bedriftens egne regler. Både Apple og Foxconn har blitt tvunget til å bedre arbeidsforholdene på fabrikkene sine i Kina etter at søkelyset ble rettet på en rekke selvmord og dårlige arbeidsforhold ved bedriftene. NRK

FORESLÅR SEKSTIMERSDAG FOR SMÅBARNSFORELDREARBEIDSLIV Yrkesorganisasjons fagforbund (YS) ønsker å gi småbarnsforeldre sekstim-ersdag med full lønn når barna er mellom ett og tre år. – Vi tror forslaget vil føre til at kvinner i mye større grad enn i dag holder seg i heltidsstillinger, samtidig som vi unngår at fedrene jobber for mye overtid, sier Hege Herø, fagansvarlig for likestillingspolitikk i YS. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er uenig med YS. - Selv om det skulle føre til at noen kvinner fortsetter i heltid, så er det like fullt en reform som vil gjøre at en stor del av arbeidsstyrken går ned i redusert stilling for en periode, sier Lars Jacob Hiim, avdelingsdi-rektør for Arbeidsliv i NHO. Aftenposten

Veldig lange gründerdager

Gründernes Hus er en kontorklubb for grün-dere, frilansere og andre næringsdrivende, og kaller seg gründerenes ambassade. Odd Moe står bak iniativet til bedriften, og under Oslo Inno-vation Week 2012 holdt han et foredrag der han presenterte forskjellige online verktøy som kan bli brukt til å ska!e investorer.

– Dagens studenter skal bygge neste generasjon Norge, og blir utslagsgivende i arbei-det med å bygge en plattform for å kunne opprettholde velferdsetaten, forteller Moe. Han mener miljøet for grün-dere er i vekst, og at det virker som om antall personer som ønsker å skape noe selv øker.

Moe vil anbefale studenter med ønske om å starte noe eget å tidlig gå ut til poten-sielle kunder for å sjekke at det er et behov for produktet/tjenesten man ønsker å tilby.

– Bruk mye tid på forret-ningsmodell og presentasjon, og mindre tid på forretning-splanen, råder han. I tillegg mener Moe man tidlig må trekke inn hjelpere slik at man kan fokusere på salg, kapi-talinnhenting og produktut-vikling.Lange dager og netterEn god gründer må i følge Moe kunne selge og fremstå som fokusert og troverdig. I tillegg sier han man må være forbredt på lange og harde arbeidsdager.

– Sovepose på kontoret, lange dager/netter og vanvit-tige mye oppgaver som skal løses parallelt, mener Moe er kjennetegn ved en gründers arbeidsdag.oda.korneliussen@inside24.no

Sovepose på kontoret, lange

dager/netter og vanvittige

mye oppgaver som skal løses

parallelt, er beskrivelsen Odd

Moe har av en gründers ar-

beidsdag

ODA KRISTIN KORNELIUSSEN OSLO

OSLO. Oslo innovation Week 2012 åpnes. Foto: Gründernes Hus

ENTREPRENØRER. Øyvind Nordbø, Per Weum, Henning Steen, Håkon Eide, Simen Mosberg og Hennin Steen vant Startup Weekend den 21.okto-ber. Foto: Hans Iver Odenrud

«Dreier seg om å utfylle hverandre»OSLO: Tidligere Microsoft-leder og profesjonell styremedlem, Silvia Seres, forteller at Startup Weekend (SW) gir studenter en gyllen anledning til å prøve ut ideene sine.Seres deltok som en av foredrag-sholderne under årets SW.

– Her er man så positiv, og alle er optimistiske. Flere kommer med ideer de er helt forelsket i og har jobbet en del med på forhånd. For de som har ideer gjelder det å selge planene sine

videre til andre deltakere, som sammen kan finne ut om ideen er gjennomførbar, sier hun.

Arrangementet samler per-soner med svært forskjellige bakgrunner, og Seres mener det er en av styrkene til OIW.

– Det er svært vanskelig å lykkes som entreprenør, og kanskje fem av hundre ideer som kommer fra her som klarer seg og blir bedrifter. Det dreier seg rett og slett om å finne flinke folk som utfyller hverandre, og

jobber sammen for å skape noe salgbart, sier hun.

Hun mener studentene ikke nødvendigvis trenger å være toppstudenter, men sier det viktigste suksesskriteriet er mo-tivasjon, talent og stå-på vilje. I tillegg går mye på struktur og selvdisiplin.

– Alle grupper trenger en nerd, en visjonær og en struk-turert person, en slags CEO, som kan være litt streng, sier hun.

«Det er mye atmosfære»– Jeg hadde en idé da jeg

kom hit på fredag og ville vise frem den til andre. Det handler ikke bare om å vinne, det er mye atmos-færen, og bare sjansen til å delta på et slikt arrangement. Jeg er usikker på hvordan det kommer til å gå, og jeg tror kanskje planen min ble presentert litt for komplisert, sa Kzavchenko til INSIDE et-ter presentasjonen sin, og før resultatene ble kjent.

IMPONERT. Silvija Seres delte sine erfaringer fra Silicon Valley på et foredrag lørsdag 20. oktober. Foto: Eirik Nymo Isaksen

TRAVELT. Her har gruppene jobbet nærmest døgnet rundt i tre dager. Foto: Eirik Nymo Isaksen

06 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012NYHETER

Menkin får munnkurv av DNB

HANS IVER ODENRUD EIRIK NYMO ISAKSEN OSLO

-Det stemmer selvfølgelig ikke at pengene fra rekrutteringsdagene

og andre arrangementer blir brukt på festing, forteller Lise-Lotte Sande Koivunen, leder av Næringslivsutvalget på BI. Sam-tidig mener hun Glenn Menkin i DNB burde vite bedre enn å skjære alle over en kam.

– Menkin generaliserer her, og det mener jeg er meget uhel-dig av en person i hans stilling, sier hun.

Rekrutteringssjef, Glenn Menkin, i DNB har i Dagens Næ-ringsliv uttalt at han har sett seg lei på useriøse tillitsvalgte stu-denter som bruker overskudd fra karrieredager på kjempe-fester. Han mener represen-tantene i næringslivsutvalgene har større fokus på egen person enn studentene som gruppe.

– De poserer på hjemmesi-dene i pene dresser og har titler som «president» og «head of marketing», uttalte Menkin til Dagens Næringsliv den 12.okto-ber.

I tillegg mener han skolene skulle hatt større ansvar for ar-rangementene, og mener stu-dentene bidrar til for lite konti-nuitet og useriøsitet.

– Det virker ikke som om de er drevet av en lyst til å skape en god møteplass for studenter og næringsliv, men er mest opptatt av å profilere seg selv, sier han til DN.

Sande Koivunen sier hun forstår deler av kritikken på ba-grunn av uttalelsene fra rekrut-teringssjefen, og mener NU har feilet i kommunikasjonen om hva utvalget driver med, og hva pengene går til.

Pengene bedriftene betaler inn for bedriftspresentasjoner og under rekrutteringsdagen går til Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI (SBIO), som videre fordeler pengene utover på underorganisasjoner og utvalg, forteller NU-lederen.

Ifølge nettsiden til Nærings-livsutvalget betaler hver bedrift opp mot 30.000 kroner for én dag med bedriftspresentasjon på BI. Rekrutteringsdagene i år omsatte for rundt 1.4 millioner kroner.

– Vi henviser alle som har spørsmål i denne saken til Ma-rit Giske, du kan få nummeret hennes av meg, sier Menkin når INSIDE ringer han.

Vil du ikke kommentere uttalelsene dine om selvopp-tatte studenter i utvalgene?

– Vi henviser alle som har ytterligere spørsmål til Giske,

fortsetter han.INSIDE kontakter informa-

sjonsrådgiver, Marit Giske, som gir beskjed om at hun vil besva-re spørsmålene på SMS.

Dagen etter kommer det en mail med kommentarer fra in-formasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB.

Hva er grunnen til at Men-kin ikke får uttale seg selv i saken?

! – Menkin var lite fornøyd med vinklingen intervjuet i DN fikk. Poenget hans var ikke at studentene som jobber med dette gjør en dårlig jobb. DNB har et mangeårig tett og godt arbeidssted med studiene. Vi er også blant de mest attraktive arbeidsgiverne for økonomistu-denter. Ett oppslag i DN endrer ikke på det.hans.odenrud@inside24.no

Rekrutteringssjef, Glenn Menkin, i DNB har sett seg lei på useriøse studenter i næringslivsutvalg som bare fester. «Menkin burde vite bedre» svarer NU-leder.

De poserer på hjemmesidene i

pene dresser og har titler som «president» og «head of marketing»Glenn Menkin, rekrutteringssjef i DNB

UENIG. NU-leder, Lise-Lotte Sande Koivunen mener det er dumt at Menkin generalise-rer studentene. Foto: Maria Vanessa heisig

SEND SØKNAD TIL post@inside24.no

Ansvarlig redaktør er redaksjonens øverste leder. Som ansvarlig redaktør er du juridisk ansvarlig for INSIDEs redaksjonelle virksom-het, og rapporterer til styret.

Ansvaret omfatter å håndtere redaksjonelle forhold både internt og eksternt. Ansvarlig redaktør sørger for avisens produksjon, og at innholdet i avisen er produsert etter Vær varsom-plakaten. Som ansvarlig redaktør får du muligheten til å lede en redaksjon og å delta i arbeidet med å utvikle og im-plementere INSIDEs strategi.

Stillingen fordrer en strukturert person, med evne til å lede og motivere andre og å jobbe under press. Stillingen er en ulønnet fulltidsjobb, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir unik relevant erfaring.For spørsmål om stillingen, kontakt ansvar-lig redaktør Eirik Nymo Isaksen:

Telefon: 482 47 898 E-post: eirik.nymo@inside24.no

Søknadsfrist: 5 november

- INSIDE SØKER -ANSVARLIG REDAKTØR

SIVILØKONOMENE ØKER LØNNEN MER ENN SIVILINGENIØRENEARBEIDSLIV Siviløkonomene har hatt en lønnsvekst som er 3,3 prosentpoeng større enn sivilingeniørene fra 2009 til 2011. E24 har hentet tall fra NHOs nyeste lønnsstatistikk. President i Norges Ingeniør - og Teknologiorganisasjon (NITO), Trond Markussen, sier til E24

at det kan være to årsaker til forskjellen. Den første er at siviløkonomer i større grad enn ingeniører sitter i administra-tive stillinger. Det andre er at sivilingeniører er mer opptatt av fag i forhold til lønn og min-dre flinke til å selge seg inn enn siviløkonomer. E24

REKORDMANGE STUDERER I UTLANDET UTVEKSLING 23.442 studenter valgte å studere i utlandet i stud-ieåret 2011-2012, viser tall fra Lånekassen. En økning på sju prosent fra året før. «Mens det var en nedgang på midten av 2000-tallet, har antallet norske studenter i utlandet hatt en stabil vekst de siste årene», sier Chris A. Eidsaunet som er regionsdirektør ved utland-skontoret i Lånekassen. 15.328 studenter valgte å ta hele utdannin-gen sin i utlandet forrige undervisningsår.

STUDENTER I KREDITTKORTFELLA ARBEIDSLIV Rundt 15 prosent av de 240.000 som tok opp studielån i 2010, har en gjeld som er fem ganger større enn inntekten, skriver Universitas. Dagsavisen melder at aldri før har så mange studenter hatt

gjeld på over fem ganger det de tjener. AUF-leder Eskil Pedersen vil knipe igjen forbukslånene og forby pushing av kredittko-rt for å stoppe det unge gjeldsslaveriet.

MUNNKURV. Rekrutteringssjef Glenn Men-kin i DNB. Foto: DNB

07STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 NYHETER

Bli studentmedlem i Finansforbundet i dag!Har du ambisjoner om å jobbe innen ! nansnæringen? Ønsker du å utnytte potensialet i deg selv og i utdannelsen din? Da bør du bli studentmedlem i Finansforbundet. Som studentmedlem får du en rekke fordeler som gir deg en god studietid og en enda bedre start på arbeidslivet.

Send STUD <e-post> til 1960 eller les mer på ! nansforbundet.no/student

” Finansforbundetknuste drømmen

min om evigmin om evigslara" enliv.”

Menkin får munnkurv av DNB

OSLO: Omdømme-ekspert og professor ved BI, Peggy Brønn, mener det var uheldig av Glenn Menkin å komme med ut-talelsen sin til DN 12. oktober.

– Det er ikke bra for noen av partene, sier hun og fortsetter: «DNB har nok bedt han om å holde kjeft.»

Da Inside prøvde å snakke med Menkin, ble vi henvist til DNBs kommunikasjonsavdeling med beskjed om at han ikke fikk uttale seg i saken. Brønn mener at vi ikke kan vite hva han har sagt til journalisten i DN, og at de kan ha vridd på noe som i utgangspunktet hørtes helt greit ut. At DNB nå velger å gi Menken munnkurv

er i følge Brønn typisk for slike, store organisasjoner.

– De liker å ha kontroll, sier hun.

– Å havne på defensiven er ikke bra for hverken DNB el-ler studentene, mener Peggy Brønn. Hun sier at «DNB godt kan nekte folk å prate, men at slike historier kommer til media uansett.»

– For studentene er det viktig å møte kritikk med fakta og informasjon om hvordan de har brukt pengene. 50 prosent til fest er nok ikke bra; Jeg vet ikke hva som er riktig andel. BI-studentene starter nok fra et litt dårlig punkt, da det har vært en del historier tidligere, men det

er blitt bedre. Blåruss-stemplet er nok der fremdeles.

Brønn tror mange tenker i samme baner som Menkin i DNB, og at saken i DN nok byg-ger opp under manges stere-otyper.

– Jeg tror han reagerer litt på at utvalgene som for eksempel arrangerer karrieredagene er mer seriøse enn de som deltar fra næringslivet, sier Brønn og fortsetter «Studentene er veldig typiske, og i stedet for å bygge opp om stereotypene og gjøre alt som andre har gjort før, kunne de kanskje satt sine egne spor og hatt egne ideer om hvordan studentene skal være».eirik.nymo@inside24.no

«De liker å ha kontroll»

08 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012NYHETER

Tjener rått på meglerstudentene

MARIA SKREDEOSLO

Eiendomsmeglerstudiet er det desidert dyreste studi-et ved BI, tett etterfulgt av

Bachelor of Business Administra-tion (BBA) og Bachelor of Ship-ping Management, som begge koster 203.000 kroner for tre år. På tredjeplass kommer internas-jonal markedsføring som har en studieavgift på 185.200 kroner for tre år. De øvrige bachelorstu-diene ved BI koster 171.800 kroner totalt. Det betyr at dif-feransen mellom det dyreste studiet og det billigste studiet ved BI utgjør 32.000 kroner.

Studiedirektør for Bachelor ved BI, Jan Frode Lien, for-teller at for Eiendomsmegler-studiet ble prisen opprinnelig lagt på det nivået Norges Ei-endomsmeglerforbund hadde da BI overtok utdanningen for en del år siden.

- I dagens prisbilde er til-leggstjenestene at studentene får NEFs håndbok og at det gjennomføres en muntlig ek-samen ved avslutningen av studiet, forteller Lien.

- For BBA og Shipping Ma-nagement er begrunnelsene at studiene er dyrere å drifte fordi det kreves mer indivi-duell rådgivning, opptaks-arbeid og at de er mer res-surskrevende, sier Lien. Han forteller at eksamen for disse linjene er dyrere på grunn av et begrenset antall studenter og en gjennomføring av eksa-mener. - Undervisningen kre-ver mer arbeid for faglige res-surser, forteller Lien. I følge Lien er prisendringene stort sett årlige justeringer i forhold til konsumprisindeksen.

«Feil at vi skal betale mer» Lederen for Eiendomsmegle-

re BI 2012, Øystein Opheim, mener det er feil at eiendoms-meglerstudentene skal betale mer for utdanningen.

– Vi har ikke mer forelesnin-ger enn studenter ved andre studieretninger, og jeg regner ikke med at BI bruker mer res-surser på oss enn på andre lin-jer. Per dags dato er vi 684 re-gistrerte studenter på linjen, sier Opheim. Opheim fortel-

ler at studieavgiften har blitt tatt opp tidligere og at mange studenter ved linjen stiller spørsmål ved prisforskjellen, men at det foreløping ikke har skjedd noe.

– Det er en sak som absolutt bør ses nærmere på og even-tuelt gjøres noe med på sikt, uttaler Opheim. Lederen for BBA, Rodrigo de Almeida, sier han blir overrasket når han får høre om forskjellene.

– Det er viktig å vite hva vi som studenter betaler for og hvorfor det er forskjellig, sier han.

– Men så lenge det er verdt å betale litt mer, bryr jeg meg ikke nevneverdig, uttaler de Almeida.maria.skrede@inside24.no

Eiendomsmeglerstudentene ved BI betaler 203. 800 kroner totalt for tre år. Det er hele 32.

andre studentene ved BI betaler for sine studier.

Det er en sak som

absolutt bør ses

nærmere på og eventuelt

gjøres noe med på sikt.Øystein Opheim, leder for Eiendomsmeglere BI

URETTFERDIG. Lederen for eien-domsmeglerne, Øystein Opheim, mener prisforskjellene mellom studieretningene er urimelige. Foto: Privat

Bachelorstudier 1. år 2. år 3. år

Bachelor of Business Administration

65.400,- 68.800,- 68.800,-

Bachelor of Shipping Management

65.400,- 68.800,- 68.800,-

Økonomi og administras-jon

52.600,- 59.600,- 59.600,-

Økonomi og forretning-sjus

52.600,- 59.600,- 59.600,-

Eiendomsmegling 52.600,- 75.600,- 75.600,-

Entreprenørskap 52.600,- 59.600,- 59 600,-

Finans 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Revisjon 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Markedsføring 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Markedskommunikasjon 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Reiselivsledelse 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Varehandelsledelse 52.600,- 59.600,- 59.600,-

PR og kommunikasjons-ledelse

52.600,- 59.600,- 59.600,-

Internasjonal markeds-føring

52.600,- 59.600,- 73.000,-

Kultur og ledelse 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Økonomi og ledelse / Siviløkonom

52.600,- 59.600,- 59.600,-

Kilde: Handelshøyskolen BI

SÅ MYE KOSTER STUDIET DITT:

GULLKORNPRIS TIL BI-STUDENTERPR BI-studentene Helge Moe Eriksen, Henriette Mikkelsen og Celine Moe gikk av med seieren med sitt forslag til kampanjep-lan for Red Bull, «Et mer ansvarlig Red Bull». Målsetningen var å øke oppfattelsen av Red Bull som en god samfunnsaktør i Norge, samt å skape aksept hos foreldre for at deres tenåringsbarn drikker Red Bull. I konkurransen deltok studenter fra Univer-sitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og Handelshøyskolen BI. BI-studentene fi kk prisen for sin grundige research, metode, forståelse for faget og for god presentasjon. mobil.kampanje.com

Noe som burde komme i søkerlyset?

Sitter du på et sakstips? Eller ønsker du å sende inn et debattinnlegg?

Send det til:

post@inside24.no

DEBATTINNLEGG: Maks 500 ord

Kronikk: Maks 1000 ord

ter både for de emnene han tar, de han ikke tar og de til-leggsemnene han tar som erstatning for de han har fått fritak for.

- Som konsekvens plikter jeg i vårsemesteret 2013 å betale BI cirka kr 17.000 kroner uten

at jeg skal ta et eneste emne der. Dette er jeg pliktig til i hen-hold til min kontrakt, og det er klart at jeg må betale ettersom

jeg har underskrevet, men for meg fremstår det nokså urime-lig, uttaler Buzungu.maria.skrede@inside24.no

«Svært uheldig praksis»Buzungu forteller at han har opplevd BIs ledelse som ar-rogant, og med gjentagende misvisende informasjon og stadige forsøk på tåkelegging i mediene og overfor myndig-hetene.

- Jeg har vært i kontakt med BI, Kunnskapsdepartementet, Forbrukerrådet og Forbruker-ombudet, og det har vært in-teressant og nyttig. Jeg antar at det er andre instanser og etater i det norske samfunnet som det også kan være aktu-elt å kontakte i anledning BIs praksis, og dette er noe jeg vurderer fortløpende, uttaler Buzungu.

- Jeg synes fremfor alt at det er svært uheldig at en høy-ere utdanningsinstitusjon i Norge kan få lov til å ha en slik praksis, på tross av at både Kunnskapsdepartementet og Forbrukerombudet fi nner den delvis klanderverdig, sier Bu-zungu.

Buzungu studerer fortsatt ved BI og betaler studieavgif-

09STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 NYHETER

Buzungu får ikke medhold

MARIA SKREDEOSLO

Forbrukerombudet vek-tlegger i sin klagebehan-dling at de er til dels enig

med Buzungu, og skriver blant annet: «Det kan fremstå noe uk-lart om det er fag-for-fag-fritak eller innpassing som er aktuelt for den enkelte student som ønsker faglig godkjenning av utdanning som allerede er tatt. Det fremgår av studiehånd-bokens informasjonsside om faglig godkjenning at innpass-ing kun gis for 30 studiepoeng eller mer. Dette fremgår etter hva Forbrukerombudet kan se imidlertid ikke av studiefor-skriften. Dette må etter For-brukerombudets oppfatning karakteriseres som en uklarhet i vilkårene».

Allikevel fastslår de at BI ikke har brutt markedsfø-ringsloven § 22. I Forbruker-ombudets brev skriver de: «Forbrukerombudet er enig med klager i at det hadde stilt forbrukerne i en gunstigere si-tuasjon om det hadde blitt gitt en forholdsmessig reduksjon i studieavgiften per fag man får innvilget fritak fra. Avta-levilkårene kunne også vært klarere. Imidlertid fi nner vi ikke at vilkåret det klages på er urimelig etter markedsførings-loven § 22, og det er dermed heller ikke grunnlag for inn-grep fra vår side».

«Tar brevet til etterretning»- Handelshøyskolen BI tar bre-vet fra Forbrukerombudet til etterretning, uttaler Marianne Schei, studiedirektør ved BI.

Schei påpeker at Forbruker-ombudet skriver i sin konklu-sjon at de ikke ser at vilkåret det klages på er urimelig et-ter markedsføringsloven § 22. Hun trekker også frem at BI ikke kan holdes ansvarlig for eventuell reduksjon i studi-estøtten som følge av lavere studiepoengproduksjon enn forutsatt i studentens søknad om studiestøtte.

- Forbrukerombudet skrev i sitt vedtak at BI burde vurdere hensiktsmessigheten av sin praksis, og det mener jeg var en klok anbefaling fra Forbru-kerombudet, som BI burde vurdere å følge, sier Buzungu.

Valery Buzungu har nylig fått

svar på sin klage til Forbruke-

rombudet. I brevet Forbruker-

ombudet har sendt Buzungu er

dommen klar: BI har ikke brutt

markedsføringsloven § 22. På

tross av at Buzungu ikke får

medhold i klagen, mener han

allikevel at BIs praksis er svært

uheldig. Han håper BI endrer

praksisen rundt fag-for-fag-

fritak på sikt.

Jeg antar at det er andre instan-

ser og etater i det nor-ske samfunnet som det også kan være aktuelt å kontakte i anledning BIs praksis, og dette er noe jeg vurderer fortløpendeValery Buzungu, student

Inside har skrevet om BI-student Valery Buzungu, som ble pålagt av BI å betale 22 500 kroner for fag han hadde fått fritak for, to ganger tidligere. Saken er nå ferdig behandlet av Forbruker-ombudet.

BUZUNGU-SAKEN

URIMELIG: Valery Buzungu synes fortsatt BIs praksis er urimelig og håper BI vil endre praksisen på sikt. Foto: Eirik Nymo Isaksen

! FORBRUKEROMBUDET: BI HAR IKKE BRUTT MARKEDSFØRINGSLOVEN §22 ! BI: BREVET FRA FORBRUKEROMBUDET TAS TIL ETTERRETNING

12 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 12. SEPTEMBER 2012NYHETER 13STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 12. SEPTEMBER 2012 NYHETER

Helt urimelige avtalevilkår av BI-systemet

MARIA SKREDE OSLO

Inside har tidligere skrevet om BI-student Valery Buzun-gu, som ble pålagt å betale

22. 500 kroner for fag han hadde fått fritak for på BI. Saken har også tidligere blitt omtalt av Tv2 hjelper deg. Buzungu har nå klaget saken inn til Forbruke-rombudet.

Henvist til ForbrukerombudetBuzungu har kontaktet Kunn-skapsdepartementet i et for-søk på å få hjelp og svar på hvilke regler og prosedyrer som ligger til grunn. I brevet Kunnskapsdepartementet har skrevet til Buzungu står det følgende:

«Departementet har ikke be-stemmelser som regulerer pri-vate høyskolers adgang til å ta vederlag i forbindelse med at studenter søker om fritak fra emner. Dette er et privatretts-lig forhold som reguleres mel-lom høyskolen og studenten. Kontrakten må imidlertid ikke inneholde urimelige avtalevil-kår».

Videre står det i brevet: «Et-ter markedsføringsloven (mfl.) § 34, jf. § 4 første ledd skal Forbrukerombudet føre tilsyn med at lovens bestemmelser om blant annet avtalevilkår overholdes. Forbrukerombu-det har myndighet til å forby vilkår som må anses som uri-melige etter markedsførings-loven § 22».

Ut i fra dette avsnittet opp-fordres Buzungu til å kontakte Forbrukeombudet for videre oppfølging.

Klagen ikke vurdert– For at et vilkår skal regnes som urimelig må det en kon-kret vurdering til, sier fagle-der hos Forbrukerombudet,

Tonje Hovde Skjelbostad. Skjelbostad opplyser at For-brukerombudet har mottatt klagen fra Buzungu og at en saksbehandler har fått utdelt saken. Per dags dato er ikke klagen vurdert og dermed ut-taler Skjelbostad seg på gene-relt grunnlag. Skjelbostad pe-ker på markedsføringsloven §22. annet ledd, som lyder som følger: «ved rimelighets-vurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold».

– Skal Forbrukerombudet komme med et forbud av vil-kåret må dette begrunnes i allmenne hensyn og Forbru-kerombudet har ikke hjemmel til å forby et vilkår med tilba-kevirkende kraft, opplyser Skjelbostad. Skjelbostad po-engterer at vilkåret må ses på i sin helhet og at det må legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter, og på hensynet til klarhet i kontrakten.

– Den konkrete tvisten mel-lom BI og studenten kan ikke Forbrukerombudet avgjøre.

- Den kan gå videre til Forliks-rådet, der enten studenten eller BI gis medhold, forteller Skjelbostad.

Ikke reduksjon i studie- avgiftenPå BIs nettside opplyses det:«Studenter som etter søknad innvilges fag-for-fag fritak for eksamen på et av Handels-høyskolen BIs studietilbud på grunnlag av eksamener avlagt ved andre institusjoner eller realkompetanse, jf. § 2-8 (2) b), innrømmes ikke reduksjon i studieavgiften».

- I tilfeller der det gis beta-lingsfritak, er når studenter i forbindelse med opptak til et studium søker og får innvilget innpassing av annen formell utdanning. Typisk eksempel på dette er årsenhet eller kan-didatstudium fra annen o!ent-lig høyskole, der studenten får direkte opptak til andre eller tredje studieår, sier Kristin Dahl, direktør for nettstudier ved BI. Dahl forteller videre at BI aksepterer halvårsenhe-ter som «utdanning». Det vil si

utdanning av 30 studiepoengs omfang.

- Denne studenten var ikke aktuell for innpasning av ut-danning, men har fått god in-formasjon om vilkårene rundt fag-for-fag fritak, herunder at det ikke gis betalingsfritak, og studenten var fullt klar over vilkårene da han signerte kon-trakten, hevder Dahl.

«Få studenter søker om fritak»Buzungu mener allikevel den-ne praksisen er svært urimelig

Fritak. Fag-for-fag fritak innrømmes ikke reduksjon i avgift opplyser BI på sin hjemmeside. Urimelig, mener Valery Buzungu, som ble pålagt av BI å betale 22.500 for fag han hadde fått fritak for.

! Valery Buzungu, deltidsstu-dent hos BI, må betale 22. 500 kroner for fag han ikke tar.

! I utgangspunktet skulle Bu-zungu hatt åtte fag ved skolen, men har fått fritak for tre av fagene fordi han har hatt tilsvar-ende eller lignende fag tidligere.

! Saken har blitt omtalt av blant annet «TV 2 hjelper deg».

! Buzungu har nå klaget inn saken til Forbrukerombudet. Saken er ikke ferdig behandlet.

DETTE ER SAKEN

OPPGITT. Buzungu må fortsatt be-tale for fag han ikke tar. Foto: Eirik Nymo Isaksen

og at BI tjener gode penger på studenter som innvilges fritak for enkelte fag.

– Det er absolutt ikke tilfelle at BI tjener gode penger på dette, uttaler Dahl. Dahl er uenig i BI har urimelige avtale-vilkår når det gjelder fritak fra enkeltfag.

– Kursene det søkes fritak for inngår i studier som gjen-nomføres uavhengig av fri-takene, og som sagt har man anledning til å følge undervis-ning hvis man ønsker det. Det

er dessuten ekstra kostnader knyttet til den omfattende saksbehandlingen av disse sakene, forteller hun videre. - Søknader om fritak samles og saksbehandles sentralt, og jeg har ikke oversikt over hvor mange det er pr. år. Det jeg imidlertid vet, er at det er relativt få, og at det utgjør en veldig liten andel av BIs stu-denter. Det er langt flere som søker og får innvilget innpas-ning av utdanning fra andre institusjoner, som altså gir be-

talingsfritak, sier Dahl.For studenter som søker

om fullt lån og stipend hos lånekassen krever lånekassen at du må ta 30 studiepoeng per semester. Består du samt-lige studiepoeng omgjøres 40 prosent av studielånet om til stipend.

– Du må produsere nok studiepoeng for å gyldig-gjøre lånet hos Lånekassen, sier Buzungu. – For å få 60 studiepoeng godkjent hos lå-nekassen måtte jeg ta ekstra

fag hos Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Buzungu forteller at ved siden av stu-diene hos BI tok han et års-studium hos HiOA i global forståelse. På denne måten fikk han omgjort deler av lå-net til stipend.

Håper BI trekker kravet– Jeg er klar over at BI har sitt på det rene når det kommer til kontrakten, sier Buzungu.

– Men jeg stiller meg allikevel spørrende til om det er rimelig

å betale for fag man ikke får ut-telling for, og det var derfor jeg kontaktet Kunnskapsdeparte-mentet i håp om hjelp. - Ideelt sett håper jeg BI trekker kravet om at jeg skal betale 22.500, men jeg er ikke helt optimis-tisk, sier Buzungu. Han legger til at han kjenner til flere andre studenter som har opplevd lig-nende situasjoner.

– Jeg får verken ny kunnskap eller studiepoeng for fritake-ne, uttaler Buzungu oppgitt.maria.skrede@inside24.no

! SAKEN KLAGET INN TIL FORBRUKER- OMBUDET

! BI KREVER FORTSATT 22.500 KRONER FOR FAG BUZUNGU IKKE TAR

04 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012NYHETER 05STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 14. MARS 2012 NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

helin.a.kalef@inside24.no

300 FLERE INGENIØRER KAN MANGLE 18.000 LÆRERELÆRERE: En mangel på 18.000 lærere i 2020 kan bli realitet der-som utviklingen fortsetter slik den har gjort til nå, skriver VG Nett. Re-sultatet fremkommer av tall statis-tisk sentralbyrå har samlet inn på oppfordring fra kunnskapsdepar-tementet. Leder for utdannings-

forbundet, Mimi Bjerkestad, ser på dette som en utfordring, og sier til nettavisen at rekrutteringen av lærerstudenter går tregt, samt at de som først utdanner seg ofte velger andre yrker. Hun mener at tiltak må bli satt igang for å få bukt med situ-asjonen.

TRONDHEIM: For å bidra til å løse problematikken rundt ingeniørmangelen i Norge vil NTNU ta opp 300 fl ere in-ternasjonale ingeniørstudenter på masterprogrammet sitt høsten 2012 enn i fjor, melder Under Dusken. Programmet vil foregå på engelsk, slik at studentene ikke skal trenge å bruke tid på å lære norsk og dermed rask bli ferdig med ut-dannelsen sin. Avisa melder at norsk industri har behov for 16 000 fl er ingeniører enn den har per dags dato.

FÅ STRYKER PÅ NHHBERGEN: Norges handelshøyskole(NHH) har en av de lavste strykprosentene i landet, melder studvest. I fjor var det kun 2 prosent av studentene som strøk. Lars Mathiesen, dekan ved bachelorprogrammet ved NHH, sier til avisen at høye inntakskrav ved høyskolen er hovedårsaken til den lave strykprosenten. De siste 15 årene har strykprosenten ved høyskolen vært stabil vis-er tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

helin.a.kalef@inside24.no

FORBRUKERRÅDET OM BIS FRITAKSPRAKSIS:

Fritak. Fordi Valery Buzungu har kjøpt en studie-pakke ved BI i Oslo tvinges han til å betale 22.500 kroner for fag han ikke tar og ikke har behov for. – Fullstendig urimelig, mener Forbrukerrådet.CAMILLA TRYGGESTAD VISJØHELIN ÁSTA KALEF

OSLO: Valery Buzungu (32) har Mastergrad i Informatikk fra Blindern og er Sivilingeniør. Høsten 2011 ønsket han å bygge på utdannelsen sin og startet derfor på årsenheten Bedrift-søkonomi ved Handelshøysko-len BI i Oslo. Studiet består av åtte fag og koster til sammen 60.000 kroner. Han ønsket fritak fra fagene Statistikk og matema-tikk som han avla eksamen i på Blindern samt Organisasjon og ledelse fra Høgskolen. I samtaler med BI fi kk han opplyst at han måtte underskrive kontrakt og starte på studiet, før han kunne søke om fritak. Det han imidler-tid ikke hadde regnet med var å måtte betale for de tre fagene han verken ønsket eller trengte å ta.

– Dette er en prinsipiell sak. For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke om fritak. Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI, sier Buzungu, som erkjenner at han har sign-ert BI sin kontrakt, men likevel stiller seg svært kritisk til BI og deres praksis.

Urimelige vilkårHan får støtte av rådgiver i For-brukerrådet, Pål Bjønness.

– Her er det snakk om stand-ardkontrakter ensidig utarbei-det av en profesjonell aktør, som alene synes å oppnå en gevinst ved at Buzungu ikke tar disse fagene, sier Bjønness.

Han erkjenner at det kan være vanskelig å skreddersy programmer for den enkelte student, men mener BI i slike situasjoner burde foreta en forholdsmessig reduksjon av se-

mesteravgiften.– Det er snakk om en stor

pengesum for de fl este, som eventuelt kunne vært benyttet til andre undervisningstilbud, jeg oppfordrer derfor BI til å tenke gjennom regelverket og praksis på dette punkt, sier han, og legger til:

– Jeg antar at siden Buzungu ikke benytter seg av fagene, er ordningen en ren økonomisk fordel for BI og dermed full-

stendig urimelig.

Straffes dobbelt oppBjønness mener ordningen slår ekstra negativt ut på Buzungu fordi den går dårlig overens med lånekassens regler og vilkår. 40 prosent av lånet Buzungu ble innvilget for de tre fagene han har fritak i vil nemlig ikke bli omgjort til stipend i og med at han ikke avlegger eksamen. Dette betyr at Buzungu ender opp med et større lån enn sine medstudenter, og samtidig sit-ter igjen med et mindre læring-sutbytte.

– I tillegg til å måtte betale for fag han ikke vil ha eller har behov for, innebærer ordningen at studenten får mindre stipend enn andre. Studenten blir med andre ord straffet dobbelt opp.

MisforståelseI kontrakten Buzungu under-skrev står det at «Studenter som etter søknad innvilges fag-for-fag fritak for eksamen på et av Handelshøyskolen BIs studietil-bud på grunnlag av eksamener avlagt ved andre institusjoner eller realkompetanse, jf. § 2-8 (2) b), innrømmes ikke reduksjon i studieavgiften».

Før jul i fjor oppsto det ifølge Buzungu en del misforståelser mellom ham og BI. Buzungu hadde, etter samtale med en konsulent han ble henvist til av BI, forstått det slik at han kunne erstatte de tre fagene han hadde fått fritak for med andre fag.

– Jeg trodde jeg kunne velge andre fag istedet for de jeg

hadde fått fritak for, men det viste seg at vi hadde misforstått hverandre fullstendig.

Misforståelsen ble først oppdaget av Buzungu da han så at fagene han trodde han skulle ta, ikke var oppført i timeplanen hans. Han oppdaget samtidig at noen av fagene hans kol-liderte, og bestemte seg derfor for å ta ett av dem som nettkurs. Samme kveld ble Buzungu fjer-net fra nettkurset fordi det ikke var blitt betalt for.

– Det var her problemet start-et, sier Buzungu.

Ifølge Kristin Dahl, direktør for deltids- og nettstudier, po-engterer at BI har en fullverdig opplysningsplikt og er uenig i at BIs kommunikasjon ovenfor studentene kan være utydelig og villedende.

– Vi er klare over at det ve en anledning ble gjort en feil da Buzungu snakket med BI, men dette ble det rettet opp i. Dessuten har vi i denne spesi-fi kke saken dokumentasjon på at studenten har fått en om-fattende mail med all relevant informasjon lenge før vedkom-mende søkte om fritak.

– Snakk om en god del pengerHan forsto etter å ha signert kontrakten at han også hadde samtykket å betale for fag han aldri skulle ha.

– Dette dreier seg om 22.500 kroner, altså en god del penger. For min del så har jeg begynt å betale disse pengene, men jeg vil at andre skal vite at dette er praksis hos BI. Lureriet er på en måte at BI tvinger deg til å skrive kontrakt, og er man først inne, er man inne for godt, sier Bu-zungu.

Bjønness poengeter at BI har en klar opplysningsplikt ovenfor studentene i tilfeller som dette, og sier at ordninger med un-derliggende konsekvenser må gjøres klart for studenten før de binder seg.

– For enkelte vil dette kunne være avgjørende ved valg av studieopplegg og skole. Man har kanskje planlagt å være heltidsstudent, og innrettet seg deretter, sier han.

Avviser kritikkenBuzungu stiller seg undrende til hva BI bruker pengene hans på.

– Hvordan kan BI sitte trygt og forsvare bruk av 22.500 kro-ner på ingenting? Hva får jeg igjen for dette? Jeg jobber og tjener penger, men dette er jo samme situasjonen som mange andre studenter også opplever, som gjerne ikke er like bra økon-omisk stilte. BI selger et produkt som jeg har kjøpt, men er ikke villige i det hele tatt til å se på hva jeg kan få ut av program-met, sier han oppgitt.

Ifølge Dahl, stemmer det ikke at dette er en ordning som fører til ren gevinst for BI.

– Det er ikke riktig at dette ikke koster oss noe. Disse pen-gene gir studenter alle ret-tigheter og tilgang til kurset. Han blir registrert som vanlig student og er eksamenspåmeldt i alle kursene. I tilegg brukes pengene til omfattende saksbe-handling, fastlår Dahl.

– Godt av litt oppfriskningPå spørsmål om hun mener det er urimelig at Buzungu må betale 22.500 for fag han ikke tar, og ei heller har mulighet til å kompensere med andre fag, henviser hun til pakketilbudet BI tilbyr.

– Det er disse fagene som lig-ger i pakken. Det er mulig å få

fritak fra enkelteksamener, men man må betale avgift for hele kurspakken, sier hun.

Videre mener Dahl at mange studenter kan ha godt av litt oppfriskning av fag de tidligere har tatt.

– Mange som søker fritak har gjennomført eksamen langt tilbake i tid. Mange er ute etter kunnskap, noe som er ferskvare. Da kan det være en verdi å få litt oppfriskning fra et annet studi-ested enn hvor de tok eksamen, noe som kan gi en trygghet og mulighet til læring og ytterligere kompetanse.

Kunne fått reduksjonDahl kan fortelle at dersom Bu-

zungu hadde hatt fritak fra ett fag til, kunne han ha fått dette godkjent som en halvårsenhet og dermed oppnådd reduksjon i studieavgiften. Men ettersom dette ikke er tilfelle må han betale for alle fagene, til tross for at han har tatt fagene før.

– Vanligvis har ikke student-er fritak for så mange fag, men dette er tre kurs og det er klart at dette utgjør en stor sum for ham.

– Ikke avgjørende På Buzungus påstand om at tilfeller som dette er med på å gi BI et dårlig omdømme, samt Forbrukerrådets uttalelser om at dette kan ha innvirkning på

hvilke studiesteder en student velger, stiller Dahl seg uenig.

– Det er ingen grunn til å tro at dette vil være avgjørende for valg av skole. Vi opplever at det er såpass attraktivt med vit-nemål fra BI og at man her har mulighet til å kombinere fag fra ulike studiesteder. Vi har ingen erfaring med at dette er et stort problem.

Dahl ønsker midlertidig ikke i stor grad å kommentere For-brukerrådets uttalelser om at BI bør revurdere sine rutiner og at avtalevilkårene er helt urimelige.

– Her er det nyanser som For-brukerrådet ikke har fått inn-syn i. Vi er ikke enige i at avta-

levilkårene er urimelige.

– Sånn er det rett og slettFordi Buzungu ikke oppnår like mange studiepoeng som sine medstudenter, sitter han igjen med et langt høyere studielån, i bytte mot et langt lavere læring-sutbytte.

– Sånn er det rett og slett. Dette er Lånekassens bestem-melser og bygger på avtale mel-lom dem og enkeltstudenter. –camilla.visjo@inside24.nohelin.kalef@inside24.no

URIMELIG: Rådgiver i Forbukerrådet, Pål Bjønness, mener det er fullstendig urimelig at Buzungu må betale for fag han verken ønsker eller trenger å ta. FOTO: CF Wesenberg/Kolonihaven

OPPGITT: Valery Buzungu stiller seg undrende til at BI krever betaling for fag han ikke tar, ei heller trenger eller ønsker å ta. FOTO: Anne Marit Stabforsmo

Dette er en prinsipiell sak. For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke

om fritak. Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI

VALERY BUZUNGU

INSIDE 14. mars

INSIDE 12. september

facebook.com/insideas

Hold deg oppdatert med

10 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012NYHETER

– INSIDE SØKER FORRETNINGSUTVIKLER -Forretningsutvikler har ansvar for å kartlegge og vurdere Studentavisen INSIDEs markeder. Din hovedoppgave vil være å identi-fisere eksisterende eller potensielle annonsørers muligheter til å nå våre lesere. I samarbeid med ekstern an-nonseselger utarbeider du salgsargu-menter annonseselgeren kan bruke i salgsmøter.

Ansvaret omfatter også å finne po-tensielle samarbeidspartnere som kan synliggjøre INSIDE for potensielle an-nonsører, såvel som ansvar for avisens distribusjon. Forretningsutvikler skal, sammen med daglig leder forhandle fram samarbeidsavtaler. Forretningsutvikler er en dels av INSIDEs ledergruppe, og legger fram sin ori-entering ovenfor styret.

For spørsmål om stillingen, kontakt daglig leder Magnus Myhre:Telefon: 464 10 930 E-post: magnus.myhre@inside24.no

Søknadsfrist: 5 november

SEND SØKNAD TIL

post@inside24.no

LEDELSEN Inntekt Formue Skatt

Tom Colbjørnsen Rektor

2.634.599 4.476.968 1.227.528

Dag Morten DalenProrektor

1.485.991 0 644.459

Ulf Henning OlssonViserektor

1.395.541 0 625.847

Jens Petter TøndelDivisjonsdirektør

1.743.170 0 782.331

Lise HammergrenDivisjonsdirektør

1.433.959 0 622.802

Marius Eriksen Direktør

977.569 0 436.259

Janne Marie Log Kommunikasjonsdirektør

1.060.647 0 515.542

Wenche Nilsen HR-direktør

879.544 0 380.585

FAGELIG ANSATTE Inntekt Formue Skatt

Bård KuvaasLedelse og organisasjon

1.686.690 0 653.067

Cecilie AstingLedelse og organisasjon

513.501 0 200.388

Christian RiisSamfunnsøkonomi

2.099.247 0 860.323

Eirill BøStrategi og logistikk

1.617.456 2.458.110 740.579

Gerhard SchjelderupInnovasjon og økonomisk organisering

380.359 0 136.712

Jon FivaSamfunnsøkonomi

430.579 0 164.917

Peggy BrønnKommunikasjon - kultur og språk

701.836 0 292.215

Petter GottschalkLedelse og organisasjon

1.402.167 582.434 617.708

Pål Erik KorsvoldFinansiell økonomi

1.162.191 913.844 466.346

Pål LauritzenSamfunnsøkonomi

1.026.968 259.989 445.799

Ragnhild SilkosetMarkedsføring

898.189 0 393.221

Rolf Gunnar StrandRegnskap - revisjon og jus

571.044 630.705 199.131

Thorvald HæremLedelse og organisasjon

534.555 1.490.890 215.394

Tor BangKommunikasjon - kultur og språk

403.389 1.159.992 149.565

Tor HaugnesInnovasjon og økonomisk organisering

544.299 0 226.396

Tor Morten LølandMarkedsføring

812.618 34.949 338.441

Torger ReveStrategi og logistikk

2.646.016 3.404.184 1.221.856

SÅ MYE TJENER DE:

Colbjørnsen på inntektstoppen

Som vanlig kommer skat-telistene på høsten, slik at alle og enhver kan sjekke

hva du tjener, eier og betaler i skatt. Inside har søkt opp ledelsen ved BI og et knippe faglige ansatte. Rektor Tom Col-bjørnsen tjente 2,6 millioner i 2011, og totalt hentet ledergrup-pen på syv personer 11,6 mil-lioner i lønninger. Colbjørnsen er fortsatt den best lønnede rektoren i Norge. Nestemann på listen er rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, som tjente 1,6 millioner, mens Colb-jørnsen tjente tre ganger så mye som rektor ved konkurrenten NHH.

Den populære foreleseren Tor Haugnes kommer ut med litt over en halv million, mens mangeårig BI-ansatt og tidli-gere rektor, Torger Reve, har større inntekt enn Colbjørn-sen selv. De relativt kjente Peg-gy Brønn og Petter Gottschalk har henholdsvis syvhundre-tusen og 1,4 millioner i lønn i 2011.

Blant de faglige ansatte er det store variasjoner, noe som nok gjenspeiler at mange har andre oppdrag ved siden av å være på BI. Dette gjør det van-skelig å sammenligne lønnin-gene uten å ha andre opplys-ninger fra BI. At både ledelse og de faglige ansatte ved sko-len har til salt på maten er det uansett ingen tvil om.post@inside24.no

Tom Colbjørnsen troner på lønnstoppen igjen. INSIDE har sjekket BI-lønningene.

TOPPLØNN. BI-rektoren tjener godt. Foto: Christian Døvle

Byggestart for Lerkendal studentby

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen markerte byg-gestart for ny studentby

på Lerkendal i Trondheim. Studentbyen skal romme 612 studenter og skal være inflytting-sklar høsten 2013.

- Siden 2006 har regjeringen bevilget til bygging av over 6300 studentboliger, og flere skal det bli. Det er over 2000 som studentboliger som bygges nå, og på landsbasis har vi en dekn-ingsgrad på 15,5 prosent. Vi har tatt studentenes utfordringer på alvor – og gjort noe med dem, sier Halvorsen. Kunnskapsmin-isteren håper at denne trenden kommer til å fortsette også i neste stortingsperiode.

- Vi ønsker å øke ambisjons-nivået kraftig i neste stortings-periode. Vi har doblet antallet studentboliger en gang, og vi kan doble det også neste gang.

Lerkendal studentby skal be-stå av 6 blokker og flere etasjer er oppført på de tre første byg-gene mens grunnarbeidene er godt i gang på de tre siste.

- Dette kommer til å bli meget miljøvennlige bygg, med e!ek-tiv plasuntyttelse og er sentralt plassert. Det er slik vi ønsker studentboligene til å være. Kunnskapsdepartementet

«FORSTEMMENDE PROSESS»FORSKNING På første dag av representantskapsmøtet i Forsk-erforbundet ble det gjort kjent at prorektor Inga Bostad (UiO) og leder av realfagsbiblioteket Live Rasmussen (UiO) trakk seg som kandidater til forbundets hovedstyre. Live Rasmussen op-plyser til Forskerforum at hun trekker seg på grunn av proses-sen som har vært rundt valg av kandidat til leder av Forsker-forbundet. Hun understreker samtidig at hun ikke taler på vegne av Inga Bostad. « Det har vært en uryddig og lukket pros-ess, som har vært lite egnet til å få opp de viktigste diskusjonene om de forskjeller i syn på hva en leder av Forskerforbundet bør være» sier Rasmussen til Forskerforum.

STØRRE FORSKJELLER I USAØKONOMI I 2010 satt de 20 prosent rikeste i USA på 88,9 pros-ent av verdiene. I 2007 var tallet 85 prosent. For de resterende amerikanerne betyr det mindre å rutte med; De fattige får mindre, de rike mer. Andelen amerikanere som levde under fattiggrensen var i 2010 den høyeste siden 1993. 15 prosent hadde under 11.000 dollar i året å leve av. - Det er en utvikling som har pågått over lang tid. Mye har nok sammenheng med at mye produksjon er flyttet til lavkostland i Asia, noe som har presset ned lønningene til de ufaglærte. Sam-tidig har USA hatt et skattesystem de siste ti-femten årene som favoriserer de rikeste, sier sjeføkonomi Steinar Juel i Nordea til aftenposten.noForan valget er den økonomiske situasjonen antatt å være utslags-givende for hvem som blir USAs neste president.

11STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 NYHETER

«OUR PROFESSORS ARE EDUCATED AT TOP SCHOOLS FROMAROUND THE WORLD AND PUBLISH ARTICLES

AT THE RESEARCH FRONTIER.»Professor Bruno Gerard, Institutt for finansiell økonomi

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er etter-traktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekkefagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere frahele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdannings-institusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig merglobalisert arbeidsmarked.

Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

12 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012ØKONOMI

ØKONOMITips INSIDE om økonomisaker:

post@inside24.no

SER LØSNING FOR EUROKRISENEUROKRISEN Det er Frankrikes president François Hollande som uttaler at en løsning på eurokrisen er «svært nær». Hollande uttalte nylig i et intervju med seks europeiske aviser at han vil støtte etablering av en tettere politisk union i EU først etter 2014. Foreløpig er det er stor uenighet om hvilke tiltak som skal få Europa ut av den økonomiske krisen. E24

Behovet for studentboliger er mye større

ELI STOKKE HARSTADHANS IVER ODENRUDOSLO

-Regjeringen vil bygge 1000 nye studentbo-liger neste år og er

fornøyd med satsingen på nybyg-ging. Samtidig fi nnes det student-boliger til kun 13 prosent av stu-dentene, og 15.000 står i boligkø.

- Det er et om lag nøytralt budsjett. Det er et budsjett som verken bremser eller gir gass, og budsjettet er godt tilpasset det vi ser rundt oss i Europa, sier fi nansminister Sigbjørn Johnsen.

Mandag 8. oktober la den rød-grønne regjeringen frem forsla-get til statsbudsjett for 2013. To dager senere møtte fi nansmi-nisteren ved Universitetet i Oslo for å presentere budsjettet og for å svare på spørsmål fra stu-dentene. Budsjettet er det siste Johnsen legger frem før stor-tingsvalget i 2013.

- Regjeringen har hatt en jevn utvikling av bygging av student-boliger. I perioden 2006 til 2012 ble det bygget 6318 studentboli-ger, sier Johnsen.

I statsbudsjettet for 2013 blir det bevilget 1000 nye stu-dentboliger, men fortsatt står 15.000 studenter i kø.

- Vi ser at behovet for student-boliger er større, men løsningen må fi nnes innenfor de rammer som vi har, sier Johnsen.

«Behovet er mye større»Statssekretær i Kunnskapsde-partementet, Ragnhild Sets-aas, er fornøyd med satsnin-gen budsjettet gir til bygging av studentboliger.

- Studentene krevde 1000 studentboliger i året og regje-ringen har innfridd dette, sier

Setsaas.Ifølge Norsk Studentorgani-

sasjon (NSO) er 1000 nye boli-ger i 2013 alt for lite.

- Regjeringen har innfridd sine egne løfter, men behovet er mye større, forteller Øy-vind Berdal, leder av NSO til INSIDE.

Tall fra NSO viser at det fi n-nes studentboliger til kun 13 prosent av studentene, og Ber-dal forteller at NSO vil jobbe videre frem mot neste stats-budsjett for å få økt byggingen av fl ere studentboliger.

«Må prioritere deltidsjobb»I statsbudsjettet for 2013 leg-

ges det opp til en økning i stu-diestøtten på 190 kroner mer i måneden. Dette innebærer en økning på 1900 kroner i studi-eåret.

- Med en økning av studi-estøtten på 190 kroner i må-neden, må studenter fortsatt prioritere deltidsjobben fram-for lesesalen for å få sitt eget budsjett til å gå opp, sier Ber-dal i en pressemelding.

Han uttrykker misfornøy-else med regjeringens man-glende satsning på høyere utdanning, og mener at dette svekker læringsutbyttet til stu-dentene og kvaliteten på ar-beidskraften i framtiden.

I Soria Moria I avtalen lovte regjeringen å sikre en studiefi -nansiering som gjør det mulig å studere på heltid. En lovnad som ikke er gjennomført.

- Dette er brudd på målet om lik rett til utdanning, sier Berdal. Berdal forklarer at de som ikke har foreldre som kan bistå økonomisk har større sjanse for å slutte, eller ikke ta utdanning i det hele tatt.

Setsaas i Kunnskapsdeparte-mentet sier at hun har forstå-else for at studentene tar til orde for økt studiestøtte. Sets-aas forklarer at økningen på 190 kroner per måned er et re-sultat av at studiestøtten økes

i tråd med forventet prisvekst.- Dette er i tråd med Soria

Moria-avtalen, sier Setsaas.

Et tøffere boligmarkedI statsbudsjettet for 2013 fore-slår regjeringen å øke lignings-verdiene av sekundærbolig fra 40 prosent til 50 prosent av anslått markedsverdi. Dette kan ramme utleiemarkedet med høyere priser, da utlei-erne velger å legge kostnaden over på leietakerne gjennom økte leiepriser. Særlig studen-ter kan oppleve et vanske-ligere boligmarked dersom prisene blir høyere. Johnsen forklarer at en viktig årsak til

Sigbjørn Johnsen: - Må fi nne løsning innenfor rammeneNorsk Studentorganisasjon: - Studenter må fortsatt prioritere jobb fremfor lesesal

FORNØYD. Finansminister, Sigbjørn Johnsen, beskriver statsbudsjettet for 2013 som et nøytralt budsjett. Foto: Hans Iver Odenrud

Statsbudsjettet 2013Slik har regjeringen fordelt de ulike studentpostene for statsbudsjettet 2013.

Studentbolig Studier i utlandet (tilrettelegging)

Forskning Studiestøtte

... og så mye får BI ekstra:

85.000

80.000

75.000

70.000

65.000

60.000

95.000

90.000

Beløp i kr. Indeks KPI

100

110

120

130

140

2001

-200

2

2002

-200

3

2003

-200

4

2004

-200

5

2005

-200

6

2006

-200

7

2007

-200

8

2008

-200

9

2009

-201

0

2010

-201

1

KPI utvikling

Støttebeløp

Kilde: Lånekassen

2012

-201

3

Utvikling støttesatser og konsumprisindeksen (KPI)

Forslag 2013 94.400,-Vedtatt 2012 92.500,-Endring +1.900,-

Forslag 2013 5.549.184.000,-Vedtatt 2012 5.120.792.000,-Endring +428.392.000,-

Forslag 2013 15.627.000,-Vedtatt 2012 15.128.000,-Endring + 499.000,-

Forslag 2013 250.233.000,-Vedtatt 2012 242.229.000,-Endring + 8.004.000,-

Forskning

Endring + 8.004.000,-Endring + 8.004.000,-

17.700.000Forslag 2013 245.500.000,-Vedtatt 2012 227.800.000,-Endring + 17.700.000,-

13STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 ØKONOMI

NOBELPRISEN I ØKONOMI TIL AMERIKANERENOBEL Aftenposten skriver på sine nettsider at det var Lloyd Shap-ley ved University i California og Alvin Roth ved Harvard University som fikk nobelprisen i økonomi for deres forskning på hvordan markeder kan e!ektiviseres.«Skolesystemene i blant annet USA har lært noe av dem», sier økonomiprofessor Steinar Holden til Aften-posten. Holden viser til fordeling av leger til sykehus og søknad-sprosesser til videregående skoler som områder forskningen er blitt anvendt på.

at regjeringen øker taksten på sekundærbolig i boligmarke-det, er for å dempe prispres-set i boligmarkedet.

- Dette vil bidra til å dempe prispresset i boligmarkedet og bidra til en bedre utvikling i boligmarkedet, sa Johnsen da INSIDE møtte han etter fore-draget på Universitet i Oslo (UiO).

Rehabilitering av kunnskaps-byggRehabilitering av kunnskaps-bygg er en stor utfordring i Norge. Dette bekrefter Setsaas.

- Det er en utfordring å opprettholde standarden på

gamle undervisningsbygg i universitets- og høyskole-sektoren, bekrefter stats-sekretæren. Flere av uni-versitetene har en gammel eiendomsmasse som krever store avsetninger til vedlike-hold, forklarer Setsaas.

Setsaas forteller at i stats-budsjettet for 2013 er det foreslått startbevilgning på 18,5 millioner kroner til reha-bilitering av Urbygningen på Universitet for miljø-og bio-vitenskap i Ås. Den samlede kostnadsrammen for dette prosjektet er cirka 368 mil-lioner kroner, sier Setsaas, og legger til at prosjektet skal

være ferdig i 2015. Setsaas for-teller at også rehabiliteringen for sentrumsbygningene ved UiO fortsetter i 2013, og fer-digstilles i 2014. Bevilgnings-beløpet i 2013 er her 142 milli-oner kroner, forteller Setsaas.

I Aftenposten 9. oktober kunne vi lese at rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, er sku!et over statsbudsjettet og mener at regjeringen man-gler ambisjoner om å holde følge med resten av verden i forskningen, men Setsaas ved Kunnskapsdepartementet me-ner at regjeringen satser på forskning.

- I statsbudsjettet for 2013 an-

slår Kunnskapsdepartementet at den samlede innsatsen til forskning og utvikling (FoU) er på 27,4 milliarder kroner. Dette gir en realvekst på 2,2 prosent fra 2012 til 2013, forteller Sets-aas.

- Regjeringen har økt den o!entlige finansieringen med 6,7 milliarder kroner. Dette til-svarer en realvekst på 32 pro-sent i perioden 2005 til 2013, sier Setsaas. Setsaas legger til at gjennom de o!entlige inves-teringene i forskning, følger regjeringen opp prioriterte områder slik som klima-og po-larforskning, internasjonalise-ring og samfunnssikkerhet og

beredskap.På spørsmål om hva Setsaas

er mest fornøyd med i stats-budsjettet 2013, løfter hun frem lovnaden om å bygge 1000 stu-dentboliger i året og regjerin-gens arbeid for å møte den ster-ke veksten i ungdomskullene.

- Regjeringen vil i perioden 2006 til 2017 ha finansiert en økning på mer enn 23.400 stu-dieplasser, sier Setsaas. Dette innebærer den kraftigste sat-sningen på høyere utdanning på mange tiår, og over 2,5 mil-liarder kroner i økt bevilgning til universiteter og høyskoler, avslutter Setsaas.eli.s.harstad@inside24.no µ

APPLE ANKLAGET FOR BARNEARBEIDARBEIDSLIV NRK skriver på sine nettsider at Foxconn, som produserer elementer til Apples produkter i Kina, bruker barn ned til 14 år i sin produksjon. Dette er i strid med internasjonale regler, skriver NRK.Arbeidsrettsaktivister i Kina anklager Foxconn og andre bedrift-er for å bruke lærlinger som billig arbeidskraft for produksjon der det er vanskelig å finne unge voksne som vil ta lavtlønnet arbeid.

14 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012ØKONOMI

«Ikke akkurat mye å skryte av»-Kun 190 kroner ekstra

i måneden er jo ikke akkurat mye å skryte

av, spesielt ikke for studenter i storbyene, sier Maria Setsaas, ungdomsøkonom i Fokus Bank.Hun mener mangel på tilstrekkelig studiestøtte vil føre til en enda slankere lommebok for studentene, noe som betyr at flere må ty til deltidsjobber.

- Når studentene får mindre tid på skolen på grunn av deltidsjobb, betyr det at flere bruker lenger tid på å fullføre utdannelsen. Videre betyr det at studentene får mer i gjeld, forteller hun.Hvor mye burde studentene fått i studiestøtte?– Det har jeg ikke sett på, men det må sees i sammenheng

med utgiftene studentene har. 190 kroner i måneden er ikke tilstrekkelig, og flere vil bli avhengige av deltidsjobb eller foreldrestøtte, sier hun.

Setsaas mener det er positivt at regjeringen har satt av 250 millioner kroner til 1000 nye studentboliger i 2013, men forteller at dette ikke er nok for alle studentene. Mange student-

er må fortsatt belage seg på å ska!e bolig i privatmarkedet.

Hun mener flere studenter må vurdere å se på boligalter-nativer utenfor bykjernene.

– Det kan være veldig mye å spare på å finne seg i å ta buss eller tog en halvtimes tid til og fra sentrum hver dag, avslutter hun.hans.odenrud@inside24.no

Ikke lenger aktuelt med valgårsbudsjettOSLO: Ifølge valgforsker, Frank Aarebrot, ved Univs-ersitetet i Bergen, er det ikke lenger aktuelt å snakke om et valgårsbudsjett. Han forteller at utviklingen med medienes omløpshastighet på nett har gjort at eventuelle godbiter som legges frem i budsjettet, vil være glemt lenge før valget. I stedet mener han lekkasjer før budsjettet legges frem er blitt en ny trend for å få fokus på enkeltposter i budsjettene.

– En regjering som holder på å tape et valg vil vanligvis ha mange budsjettlekkasjer. Det har vi sett mye av de siste tre årene, sier han til INSIDE.

Han mener neste års bud-sjettlekkasjer fra Regjeringen blir viktige i forbindelse med Stortingsvalget 2013.

– Om Regjeringen på sen-sommeren 2013 for eksempel lekker at de vil "erne eien-domsskatten for næringsdriv-

ende, vil det være svært vanskelig for Høyre å håndtere i valgkampinnspurten. Det er mye strategi og taktikk i vente for velgeren. Lite eller ingent-ing er tilfeldig, sier Aarebrot til Aftenposten.hans.odenrud@inside24.no

NY TREND. Aarebrott mener budsjettlek-kasjer er en ny trend. Foto: Raymond Leine

OSLO: Sigbjørn Johnsen leg-ger opp til å sette ny rekord i oljepengebruk med 125. milli-arder kroner i forslaget til stats-budsjett for 2013. Oljepengene tilsvarer 3,3 prosent i budsjettet for neste år, og øker med fem milliarder sammenlignet med budsjettet for 2012. Oljefon-dets kraftige vekst bidrar til at Johnsen setter ny rekord i bruk av oljepenger, selv om beløpet er godt under hva handling-

sregelen tilsier. «Av hensyn til kronekursen ville det vært øn-skelig med et enda strammere budsjett, fordi det ville gjort det enklere å holde renten lav. Men oljepengene skal jo brukes, og det vil legge et press på krona. Det er egentlig vanskelig å unngå. De bruker jo en del mindre enn fireprosentbanen og det er bra sier» sier profes-sor Steinar Holden ved Univer-sitetet i Oslo til DN.

Ny rekord i oljepengebruk

OSLO: Sigbjørn Johsen forteller til INSIDE under presentasjo-nen på UiO den 10.oktober at BSU-ordningen ble utvidet i 2009, og at statsbudsjettet for 2013 verken korrigerer BSU-ordningen for boligprisstigning eller inflasjon. I realiteten betyr det at at skattefradraget på 20 prosent svekker seg. Statistisk Sentralbyrås prognoser for konsumprisindeksen, eller inflasjonen, er på 1,6 prosent for 2013, noe som betyr at BSU-ordningen svekkes med tilsvar-ende. – Den er blitt mindre og mindre hvert år og følger ikke

med i boligprisstigningen, den justerer ikke en gang for inflas-jonen, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til INSIDE.

Han forteller videre at dette ser ut til å være en del av regjer-ingens plan – å verken følge prisstigning eller boligprisvekst på flere år – for så å ta store jafs og forbedre ordningen med noen års mellomrom. I 2009 utvidet regjeringen det årlige sparebeløpet fra 15.000 kroner til 20.000 kroner. I tillegg økte samlet sparebeløp fra 100.000 – til 150.000 kroner.

BSU-sparerne taper

– INSIDE SØKER –

DESKSJEFDesksjef er ansvarlig for INSIDEs grafiske utform-

ing. Ansvaret omfatter rekruttering, opplæring av og teamleder- ansvar for avisens deskmedlemmer,

samt kvalitetssikring av avisens layout.

Som desksjef jobber du tett opp mot ansvarlig redaktør for å samordne avisens redaksjonelle innhold og layout. Stillingen innebærer frihet i

utformingen av avisen, og passer for deg som er kreativ og løsningsorientert.

Desksjef bør ha jobbet med Adobe InDesign og Photoshop tidligere, og mestre å jobbe i hektiske

omgivelser. Stillingen er ulønnet, men byr på utfor-dringer som stimulerer personlig utvikling og gir

relevant erfaring.

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i

en stadig mer agendasettende studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende desksjef Didrik Skodje:

Tlf: 93269149 eller e-post: didrik.skodje@inside24.no.

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksje-selskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på

10.000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SEND SØKNAD TIL post@inside24.no

15STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 ØKONOMI

REKRUTTERING 2012HAR DU OGSÅ HØYE AMBISJONER?Vi er i sterk vekst og søker etter flere motiverte og engasjerte kolleger. I BDO handler revisjon og rådgivning om mennesker i utvikling som skaper verdier og gir kundene en opplevelse – mer enn å sette to streker under svaret.Hos oss er vi åpne, nære og modige og vi ønsker å finne nye løsninger på etablerte sannheter.

Vi søker deg som vil utfordre, stille de vanskelige spørsmålene, se nye muligheter og gi det lille ekstra. Er du en kunnskapsrik utfordrer, hører vi gjerne fra deg.

For mer informasjon, kontakt vår rekrutteringsansvarlig Katrine Feyling på tlf.: 23 23 76 05, e-post katrine.feyling@bdo.no eller se www.bdo.no. Du kan også besøke oss på Facebook: www.facebook.com/bdonorge

BDO - Et bevisst valg

BDO2012_Inside246x178_08.indd 1 11.10.2012 12:28:55

«Svært dårlig budsjett med studentenes øyne»OSLO: Politikk- og samarbeidsansvarlig,Mats Kir-kebirkeland, i SBIO mener årets statsbudsjett er svært dårlig sett med studentenes øyene.

– Det hjelper lite med 1000 nye studentboliger i året, når det blir opprettet 3250 nye studieplasser og når fl ere tu-sen studenter allerede står i studentboligkø, sier han.

Ifølge Kirkebirkeland peker statistikk på at stadig fl ere stu-denter må jobbe ved siden av studiene, i tillegg til at studen-tene også jobber fl ere timer per uke.

– Spesielt BI topper denne statistikken, sier han.

Han synes ikke regjeringen følger opp løftet om å dyrke frem heltidsstudentene, og sier 190 kroner ekstra i måne-den gir en nedgang i reel kjø-pekraft på 0,65 prosent.

- Etter sju år med Jens og Kristin har ikke akkurat stu-dentene noe å juble for, avslut-ter han.hans.odenrud@inside24.no

DET HJELPER LITE. Politikk- og samarbeids-ansvarlig i Sbio, Mats Kirkebirkeland.

Spare eller jobbe enda mer?

Statsbudsjettet er alltid en morsom a! ære for de som kjemper for eller imot noe.

Som student kjemper jeg for 11 måneders studiestøtte og økt stipend for oss alle. Dermed var årets budsjett ingen stor seier, og det hele virker smålig i verdens rikeste land. Visst har vi gratis utdanningstilbud i Norge, og vi har ganske gode vilkår for å være student, men det kunne vært bedre.

Vi fi kk en økning på 1900 kroner i år og det kommer jo godt med, men det burde vært mer. Vår reelle økning er på minus 0,65 prosent og det kan da vitterlig ikke kalles noen økning. Det skal også bygges 1000 nye studentboliger, mens det blir 3250 nye studieplasser. Dermed fortsetter krigen om studentboliger enda noen år til. Kanskje tiår.

Studentene har ikke vært fattigere på de siste 37 år og hel-tidsstudenten kan en se langt etter. Samtidig opplever man på mastergradsnivå på BI at det ikke legges opp til en «normal» heltidsjobb heller. 37,5 timers arbeidsuke med studier er det

man skal gjennom hvis man er heltidsstudent, men hittil har masterstudenter blitt møtt med mellom 10 og 12 timers dager hele uken skal en komme seg gjennom alt. Derfor er det kanskje greit at heltidsstudenten ikke eksisterer, det burde heller bli kalt overtidsstudent.

Så la oss si du er masterstu-dent på BI, mottar de sedvanlige 6500 kronene i studiestøtte i måneden, legger gjennom-snittlig ned ti timer hver dag i studier og tar igjen tapt lesetid på lørdager og søndager, er ny i byen og står på venteliste for studentbolig. Husleien din er på 7000 kroner i måneden i det private markedet. Hvordan skal du klare deg uten en deltids-jobb?

Svaret er ganske enkelt; du klarer deg ikke uten deltid-sjobbene. Personlig har jeg ingenting i mot en deltidsjobb, jeg trives med å jobbe kanskje mer enn å studere. Grunnen til det er at jeg får mye mer igjen for å jobbe. Jeg føler meg verdsatt på en helt annen måte som arbeidstaker enn jeg føler meg verdsatt av politikerne som student. Samtidig får jeg muligheten til å bygge opp CV-en min, slik at jeg kan bli mer verdsatt av andre arbeidsgivere senere.

Problemet oppstår i det øyeb-likket jeg innser hvor langt etter jeg ligger med studiene, fordi jeg har prioritert å jobbe for å få råd til brød, smør og noe annet enn nudler til middag. Men jeg liker jobben min, jeg liker kollegaene mine og jeg liker å anvende teori i praksis. Det er sunt å komme seg utenfor studentmiljøet og oppleve andre miljøer, jeg vil bare ha anerkjennelse fra poli-tikerne for innsatsen jeg gjør. Jeg ønsker at de ser studentenes bidrag til nasjonen som noe verdifullt og viktig, og at de støtter meg mer i søken etter kunnskap, og ikke vil ha igjen penger fordi jeg samtidig høster arbeidserfaring.

Soria Moria 2 sier at jeg ikke skal behøve å jobbe ved siden av studiene mine. Heltidsstu-denten skal være mulig å oppnå, og det burde egentlig være en smal sak i et av verdens rikeste land. Samtidig innser jeg at det å motta støtte fra staten i 11 måneder kan være for mye å be om. Ser man realistisk på det så har jeg jo faktisk fri i to måneder om sommeren og da skal jeg jo ikke ha betalt for å drive dank. Det verste med det hele er at regjeringen ikke innser at jeg da faktisk jobber dobbelt så mye, tar på meg alt av ekstra jobbing jeg kan klare fordi husleien skal

betales og levekostnadene mine ikke har gått ned.

Mange vil påstå at studentene er kravstore og ikke tar like stor del i utviklingen av Norge som nasjon. Vel, vi studerer for å bli smartere og for å kunne bidra til det norske samfunn med vår kunnskap og erfaring på et se-nere tidspunkt. Utdanning er in-vestering i fremtidig avkastning, og det vil det alltid være. Det er på tide at regjering og storting innser dette, og hjelper oss på best mulig måte til å kunne gjøre den nødvendige investeringen i studiene.

Gi oss 11 måneders støtte, og se på muligheten for å " erne tilbakebetalingen av studiestøtte på grunn av deltidsjobbene jeg tar på meg for å overleve. Send signaler om at arbeidserfaring under studiene er viktig for dere fordi dyktige og erfarne arbeidstakere ved endt studietid er viktig. Inntil det skjer vil stu-dentene fortsette sin kamp for økt studiestøtte og fl ere boliger, og stadig fl ere studenter vil bli utbrent fordi de ikke klarer å jonglere deltidsjobb og over-tidsstudier. Og det blir stadig viktigere at vi står sammen, for sammen kan vi bli hørt. Med dette ønsker jeg oss lykke til med kampen frem mot stats-budsjettet for 2014.

KommentarLINN-BIRGIT KAMPEN KRISTENSENKommentator, INSIDE

16 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012NEWS

NEWSTips INSIDE om økonomisaker:

post@inside24.no

THE SOLUTION TO THE EURO CRISIS IS CLOSEEURO CRISIS: It is the French President François Hollande, who said that a solution to the euro crisis is «very close». Hollande said recently in an interview with six European newspapers that he would support the establishment of a closer political union in the EU after 2014. Currently, there is considerable disagreement about what action to get Eu-rope out of the economic crisis (e24.no).

The need for student accommodation is much higher

ELI STOKKE HARSTADHANS IVER ODENRUDOSLO

The government will build 1,000 new student apart-ments next year and is

pleased with its focus on con-struction. At the same time there exists only housing for 13 percent of the students, and 15.000 are waiting in line.

- It is a budget that implies an approximately neutral fi scal stance. The budget is in accordance with what we can observe in the rest of Europe, says fi nance minister Sigbjørn Johnsen.

Monday 8th of October, the red-green coalition publis-hed its draft national budget for 2013. Two days later the fi nance minister visited the University of Oslo (UiO) in or-der to present the budget and answer related questions from students. The budget is the last publishment that Johnsen submits before the parliamen-tary election in 2013.

- The government has stead-ily been involved in the con-struction of student housing. From 2006 to 2012, 6 318 stu-dent apartments were built, says Johnsen.

The budget for 2013 implies the construction of 1,000 stu-dent apartments, but there are still 15 000 students loo-king for housing.

- We are aware of the fact that the demand for student housing is bigger, but a soluti-on must be found that is fi nan-cially justifi able, says Johnsen.!

«The need is much greater»Parliamentary Secretary in the Ministry of Education, Ragnhild Setsaas, is pleased

with the budget and commit-ment to the construction of student housing.

- The students demanded 1000 student apartments a year and the government has achieved this, says Setsaas.

According to the Norwegian Student Organization (NSO), 1000 student apartments in 2013 are by far not enough.

- The government has fulfi l-led its promises, but the need is much greater, says Øyvind Berdal, head of the NSO to IN-SIDE.

Data from NSO showed that there exists housing for only 13 percent of the students,

and Berdal mentions that NSO will continue working with the issue until the next budget in order to increase the con-struction of student accom-modation.!

«Must prioritize part-time job»In the budget for 2013 fi nan-cial support for students has been increased by 190 kroner a month. This implies an in-crease of 1900 kroner per aca-demic year.

- With an increase in the fi -nancial support for students by 190 kroner a month, the students must continue to

prioritize working rather than studying in order to cover their living expenses, says Ber-dal in a press release.

He was not satisfi ed with the government’s lack of commitment to higher edu-cation, and feels that! this weakens the learning outco-mes of the students and the quality of the workforce in the future.

By the Soria Moria agre-ement the government pro-mised to ensure a scholarship that makes it possible to study full time. A promise which has not been fulfi lled yet.

- This is a violation of the goal of equal right to educa-tion, says Berdal. Berdal ex-plains that those who do not

have parents who can help fi nancially are more likely to quit or not get an education at all.

Setsaas from the Ministry of Education says that she un-derstands why students are demanding increased fi nan-cial support. Setsaas explains that an increase of 190 kroner per month is the result of the study support being adjusted for expected infl ation.

– This is in line with the Soria Moria agreement, says Setsaas.!

«A tougher housing market»In the budget for 2013 the Government proposes to in-crease the assessed values of the secondary housing from

Sigbjørn Johnsen: - Have to fi nd a solution that is fi nan-cially justifi able Norsk Studentorganisasjon: - Students must continue to prioritize working rather than studying

FORNØYD. Finansminister, Sigbjørn Johnsen, beskriver statsbudsjettet for 2013 som et nøytralt budsjett. Foto: Hans Iver Odenrud

The Norwegian State budget 2013How the government has distributed the various student posts in the state budget 2013.

Student housing Studies abroad (facilitation)

Research Funding

... and this is how much BI gets extra:

85.000

80.000

75.000

70.000

65.000

60.000

95.000

90.000

Amount in kr. IndexCPI

100

110

120

130

140

2001

-200

2

2002

-200

3

2003

-200

4

2004

-200

5

2005

-200

6

2006

-200

7

2007

-200

8

2008

-200

9

2009

-201

0

2010

-201

1

CPI developement

Funding amount

Kilde: Lånekassen

2012

-201

3

Developement of funding rates and consumer price index (CPI)

Suggested 2013 94.400,-Decided 2012 92.500,-Modified +1.900,-

Suggested 2013 5.549.184.000,-Decided 2012 5.120.792.000,-Endring +1.900,-

Suggested 2013 15.627.000,-Decided 2012 15.128.000,-Modified + 499.000,-

Suggested 2013 250.233.000,-Decided 2012 242.229.000,-Modified + 8.004.000,-

Suggested 2013 5.549.184.000,-

Modified + 8.004.000,-Modified + 8.004.000,-

17.700.000Suggested 2013 245.500.000,-Decided 2012 227.800.000,-Modified + 17.700.000,-

17STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 NEWS

APPLE ADMITS CHILD LABORCHINA: Foxconn company that produces items for Apple’s products in China, has been accused by human rights activists for apprentices as young as 14 years of age. Foxconn says it is in violation of Chinese law to use workers who are under 16, and that it also violates company policy. Both Apple and Fox-conn have been forced to improve working conditions at its factories in China after the spotlight was focused on a number of suicides and poor working conditions at the plants (nrk.no).

40 percent to 50 percent of the estimated market value. This can a!ect the rental market at higher prices, as landlords choose to add the costs on to tenants through higher rents. In particular, students can experience a tighter housing market with increased prices. Johnsen explains that an important reason for the Government to increase the valuation on the secondary residential housing market, is to curb inflationary pressures in the housing market.

- This will help to reduce the economic pressures in the housing market and contri-bute to a better development of the housing market, said

Johnsen to INSIDE when we met after the lecture at the University."

Rehabilitation of knowledge constructionRehabilitation of knowledge construction is a major chal-lenge in Norway. This is con-firmed by Setsaas.

- It is a challenge to maintain the standard of the old educa-tional buildings in the higher education sector, confirms the State Secretary. Several universities have an old estate lots that require large provi-sions for maintenance, ex-plains Setsaas.

Setsaas says that in the state budget for 2013 is proposed initial allocation of 18.5 mil-

lion for the rehabilitation of The Norwegian University of Life Science. The total budget for this project is about 368 millions according to Setsaas. He adds that the project will be completed in 2015. Setsaas says that the rehabilitation of downtown buildings at the University of Oslo will conti-nue in 2013 and completed in 2014. Grant amount in 2013 is 142 million, says Setsaas."

«Lack of ambition»In Aftenposten 9th of Oc-tober we could see that the Prinicipal of the University of Oslo, Ole Petter Ottersen, is disappointed with the state budget and believes that the government lacks the ambi-

tion to keep up with the rest of the world in research, but Setsaas says on behalf of the Royal Norwegian Ministry of Education and Research that the government is committed to research.

- The budget for 2013 esti-mates that the Ministry of the overall e!ort to research and development of 27.4 billion. This represents a real increase of 2.2 percent from 2012 to 2013, says Setsaas.

- The government has in-creased public financing of 6.7 billion. This represents a real increase of 32 percent from 2005 to 2013, says Sets-aas. Setsaas adds that the pu-blic investment in research, follow up government priori-

ties such as climate and polar research, internationaliza-tion and Civil Protection.

When asked what Setsaas is most satisfied with in the sta-te budget for 2013, she lifts up the promise to build 1000 housing units a year and the government’s e!orts to meet the strong growth in the age cohorts.- The government will in the period 2006 to 2017 have fun-ded an increase of more than 23,400 studies says Setsaas. This means the strongest commitment to higher edu-cation for many decades, and over 2.5 billion in increa-sed funding to universities and colleges, says Setsaas.eli.s.harstad@inside24.no

NOBEL PRIZE IN ECONOMICS FOR THE AMERI-CANSNOBEL: Aftenposten writes in its website that it was Lloyd Shapley of the Uni-versity of California and Alvin Roth of Harvard University who won the Nobel Prize in economics for their research on how markets can be more e#cient. «School systems in countries such as the United States has learned anything from them,» says economics professor Steinar Holden told Aftenposten. Holden refers to the distribution of physicians to hospitals and application processes for secondary schools as research areas have been applied.

18 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012NEWS

–  

Oslo,  15.-­‐16.  november.    innen  1.  november   www.taxjustice.no      

Leif  Drillestad    Dr.  Prosper  Ngowi   Roger  Schjerva    Sol  Picciotto   Michael  Tetzschner  Wanda  M.  Montero    Morten  Torkildsen   Dr.  Attiya  Waris   Martin  Hearson    

Arvinn  Gadgil   Hans  Olav  Syversen    Sigrid  Klæboe  Jacobsen – Dr.  Odd-­‐Helge  Fjeldstad  Ulf  Stridbeck    Kristine  Sævold    Inger  A.  E.  Coll    Fanny  Voldnes   Ingrid  Aas  Borge  

High profit earned on the real estate students

The real estate degree is by far the most expen-sive program BI o!ers,

followed up by Bachelor of Business Administration (BBA) and Bachelor of Shipping Man-

agement, which both charge 203.000 kroner for three years. International Marketing is number three on the rank-ing, with a study fee of 182.200 kroner for three years. The re-maining bachelor degrees at BI charge in total 171.800 kroner. This means that the di!erence between the program with the highest and the lowest fees is 32.000 kroner.

Jan Frode Lien, Director of Studies at BI, states that the fee for the real estate program was originally prized in accor-dance with the amount Nor-

ways Real Estate Agents Asso-ciation charged, when BI took over the study program several years ago.

– In the current prize situa-tion, the additional services for the students are the NEF handbook, as well as an oral exam at the end of the study program, says Lien.

– BBA and Shipping Mana-gement have higher study fees because they are more ex-pensive to operate since they require more individual coun-selling, admission work and re-courses in general, states Lien. He tells that the low amount of students and exams to arrange at these programs make the costs of the exams higher.

– The teaching requires more work for our academic resour-ces, says Lien. According to Lien are the fee changes usual-ly annual adjustments relative to the consumer prices.«Wrong that we have to pay more»The leader of Real Estate Agents BI 2012, Øystein Opheim, means the real estate students shouldn’t have to pay more for their studies.

– We do not have more lec-tures than students at other study programs, and I do not think that BI are using more recourses on us than on other study programs. Today we are 684 registered students at the program, says Opheim.

Opheim tells that students have been questioning the high fees compared to other study programs at earlier da-tes, but nothing has happened so far.

– This case should absolute-ly be investigated further and possibly changed over time, states Opheim. The leader of BBA, Rodrigo de Almeida, says the price di!erences are surprising him.

– It is important to be aware of what we are paying for as students, and why di!erences exist, he says. – But as long as it is worth paying a bit more, it does not bother me significan-tly, states Almeida.maria.skrede@inside24.no

The real estate students at BI pay 203.800 kroner in total for a three year degree. This amount is nothing less than 32.000 kroner more than what most BI students pay for their studies.

MARIA SKREDE OSLOTRANSLATION: ODA KRISTIN KORNELIUSSEN

UNFAIR. The leader for the real estate students, Øystein Opheim, says the price difference is unfair. Photo: Private

Bachelordegrees First year Second year

Third year

Bachelor of Business Administration

65.400,- 68.800,- 68.800,-

Bachelor of Shipping Management

65.400,- 68.800,- 68.800,-

Business and Administra-tion

52.600,- 59.600,- 59.600,-

Business and Business Law 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Real Estate 52.600,- 75.600,- 75.600,-

Entrepreneurship 52.600,- 59.600,- 59 600,-

Finance 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Revision 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Marketing 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Marketing Communica-tions

52.600,- 59.600,- 59.600,-

Tourism Management 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Commodity Trade Man-agement

52.600,- 59.600,- 59.600,-

PR and Communication Management

52.600,- 59.600,- 59.600,-

International Marketing 52.600,- 59.600,- 73.000,-

Culture and Management 52.600,- 59.600,- 59.600,-

Business and Manage-ment/ MBA

52.600,- 59.600,- 59.600,-

THIS IS HOW MUCH YOUR STUDY PROGRAM COSTS (NOK):

innsiden

ILLUSTRA

SJON

: FILM FRA

SØR

PORTRETTET: HANS-TORE BJERKAASSØRLIGE INNBLIKK

SLIK TRENER DU EFFEKTIVT

KULTUR & FEATURE

20 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012KULTUR & FEATURE

21STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 KULTUR & FEATURE

Kontoret hans i Radiohuset på Marienlyst har alle elementer som skal til for å kunne ha ar-beidsro. For det er kanskje som terapi for mannen som har ledet

NRK de siste seks årene, å kunne ta en pust i bakken, slenge bena på bordet eller slenge seg på den lysegule sofaen som er det første du ser når du kommer inn i rommet. Men slik er det ikke – ikke for denne mannen. Han har en jobb som gir lite rom for sykdom eller latskap. En jobb som har krevd en hel del av ham de siste årene. Solen tre!er mykt siden av ansiktet hans, og betenkt forteller han om den utfordrende avgjørelsen han tok i august.

– Sev om det var mye som veide po-sitivt for at jeg skulle ta et nytt åremål, var avgjørelsen svært gjennomtenkt. Jeg trives veldig godt, og arbeidsfellesskapet er flott, samtidig som det går bra med be-driften, men seks år er brukbar tid i en slik stilling. Jeg utfordres stadig, må hele tiden holde trøkk og fornye meg, mener han.

Tilfeldig møte med yrketFor 40 år siden ante ikke Bjerkaas at han skulle sitte i sjefsstolen i NRK rundt 30 år senere. Etter videregående visste han ikke hva han ville bli og tok derfor fag på universitetet. Først og fremst fordi de interesserte ham, og valget falt da på historie og filosofi. Veien derfra var lite annet enn tilfeldig. Da han var ferdig på universitetet trengte han en sommerjobb og søkte på de stillingene som fanget opp-merksomheten hans. En av dem var i Ra-dio NRK Tromsø.

– To år senere begynte jeg som programle-der for ungdomsprogrammet «Halvsju» som gikk på NRK. Det var første gang jeg var på TV overhodet, så jeg lærte veldig mye.

– Jeg har nok endt opp med å finne en

jobb som er den jeg kunne ønsket meg al-ler mest da jeg ikke visste. Innen media og ledelse er jo denne jobben det ultima-te, sier han.

Egentlig var denne tilfeldige sommer-jobben på mange måter Bjerkaas sitt før-ste møte med journalistikken. Det eneste journalistiske han hadde gjort før det var litt arbeid i skoleavis. Og siden da har det gått slag i slag. Han gikk fra å være et så-kalt tv-tryne til den ene NRK-avdelingen

etter den andre. For 20 år siden var han også innom TV2 som programdirektør i et år, kanalen som nå blant annet har overtatt OL-ilden etter 50 år i NRKs hen-der. Men det skal mer til for å bekymre mannen som har dratt i spakene til stats-kanalen på Marienlyst de siste fem årene.

– Å miste rettighetene til både sommer- og vinter-OL var et slag. Jeg synes det er veldig synd, men NRK står og faller ikke på det. Vi klarer å lage gode tilbud også uten OL, forteller han optimistisk.

Når innadvendt blir utadvendtJobben har utfordret ham på flere plan, kanskje mest av alt har han måttet venne seg til å tre utenfor sin egen komfortsone.

NRK-"eset er nemlig nokså innadvendt, en egenskap som kanskje byr på proble-mer i en synlig jobb.

– Den største utfordringen har nok vært å trives med den utadvendte delen av job-ben. Jeg vil ikke si at jeg innehar et spe-sielt utadvendtsgen, og har ikke hatt noe spesielt behov for å synes eller opptre. Jeg har jobbet med det selv om jeg aldri har følt at det har hindret meg, men nå er det greit.

Forbilder har han et litt anstrengt for-hold til og synes det er vanskelig å peke ut noen spesielle. I stedet trekker han frem to personer som har fungert mer som øy-eåpnere for ham. Kollegaene Trond Viggo Torgersen og Kari Julsrud fra «Halvsju» satte nemlig en standard han hele tiden prøvde å strekke seg etter.

EndringerDe siste fem årene har også bydd på en og annen telefon fra bekymrede lisens-betalere. Men at de såkalte «medeierne» i NRK føler de må si i fra om det skulle være i positiv eller negativ forstand synes Bjerkaas bare er bra. Et øyeblikk undrer han hardt over de mest minnerike tele-fonsamtalene, før han kommer på den gangen han flyttet «Norge Rundt» fra fre-dager til søndager. Det falt ikke i særlig god smak hos en dame fra Østlandsom-rådet.

– En dame ringte meg høflig en tidlig fredag kveld og sa at jeg hadde ødelagt fredagen hennes. Hun hadde nemlig et fast rituale der hun kom hjem, tok et bad og drakk litt champagne før hun koste seg med «Norge Rundt».

Det viste seg imidlertid at den fortvilte damen hadde rett og han måtte flytte pro-grammet tilbake til fredager. Han mener at det i slike sammenhenger handler mye om folkets vaner

LITEN, STOR MANN I SJEFSSTOLEN

Da Hans-Tore Bjerkaas (61) tiltrådte jobben som kringkastingssjef etter John G. Bern-

ander i 2007 satte han seg tre mål. Nå føler han at han har gjort det beste han kunne,

og er klar for en ny hverdag.TEKST CAMILLA VEKA FOTO MARIA VANESSA HEISIG

JEG UTFORDRESSTADIG, MÅ HELE TIDEN

HOLDE TRØKKOG FORNYE MEG

µ

22 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012KULTUR & FEATURE

og om hva som føles nært. Derfor har han alltid behandlet slike tilbakemeldinger seriøst og vurdert om det er nødvendig å gjøre end-ringer.

– Noen liker de endringene vi gjør, andre ikke, fastslår han.

Selv er han også rutinemenneske. Eller hver-tfall delvis. Vanlige dager er han litt avhengig av å ha ting hengt opp i rutiner, men mye av det er nok takket være jobben han har. Med mange møter ukentlig og flere reisedøgn setter han pris på system i jobben. Målene han satte seg da han bega seg ut på eventyret i 2007 fø-ler han selv at han har klart å gjennomføre på en brukbar måte. Blant annet ville han forster-ke nettilbudet til NRK og ha større variasjon i det som ble produsert.

– Det har vært store prosesser internt og mye som måtte gjøres, men jeg synes vi har fått det til på en måte som er tilfreds. Jeg har gjort det jeg klarer.

Utfordring for familienDa Bjerkaas bestemte seg for å takke ja til job-ben som kringkastingssjef var det en stor be-slutning ikke bare for ham, men også for fa-milien. De bodde i Tromsø og måtte vurdere om det skulle være en pendlerjobb hvor han kom hjem i helgene, eller om de skulle flytte til Oslo. Når han snakker om temaet er det liten tvil om at han synes det har vært tungt. Det er kanskje også litt av grunnen til at han nå til en viss grad ser frem til å reise seg fra sjefsstolen, men hva som er planen videre er kort han hol-der tett til brystet.

– Det har ikke vært helt enkelt, la oss si det sånn. Nå har jeg bestemt meg for å ikke gå på et nytt åremål. Så får jeg kanskje litt mer tid til å slappe av og bli bedre kjent med barnebarna. Det er hyggelig med litt mer tid sammen med familien, forteller han.

Endringer. Under Bjerkaas’ tid hos NRK har mye forandret seg, både teknologisk og innholds-messig. Han er tilfreds med gjennomføringen av målene han satte seg da han startet

som kringkastingssjef.

Hadde han valgt en hvilken som helst ny jobb nå, hadde det blitt noe mediarelatert, si-den det er det han kan, men hadde han deri-mot valgt sommerjobben på nytt i dag, hadde han nok valgt noe annet.

– Journalistisk jobb ser annerledes ut nå enn det gjorde da. Det er en overkapasitet i utdan-ning i forhold til yrke. Det kunne betydd noe for avgjørelsen.

Beskjeden herremannBjerkaas har hele tiden lagt vekt på å gjøre en så god jobb som mulig, alltid ha jobben i fokus og utføre den etter beste evne. En nokså beskjeden beskrivelse av seg selv, men han har nok blitt lei av slike øvelser. På spørsmål om hvem som bør overta etter ham, tenker han seg kort om , smiler lurt og overlater svaret til den utlyste stillingsan-nonsen.

Når fokuset ikke er på jobb setter han seg godt til rette i sofaen med en god krimbok. Kanskje al-ler helst drar han med familien til et hus de har på Vestlandet. Da føler han at han får jobben ordent-lig på avstand. Han er også glad i å gå turer, noe han pleide å gjøre med hunden sin som nylig måt-te avlives. Ellers er heller ikke fotball å forakte.

Hvilket lag holder du med?– Det blir jo Tromsø IL, er det noe valg? Og

apropos Tromsø, så snakker vi om hjemlengsel – et tema det virker som om han både kjenner seg igjen i og ikke. Definisjonsspørsmålet er vel det største. For jobben i seg selv er nok til å bli tru!et av hjemlengselen.

– Jeg er ikke veldig stedbunden, men det er heller folkene, miljøet, barn og barnebarn som gjør at jeg for eksempel savner Tromsø. Familie og venner er for meg viktigere enn en by eller naturen i området.

Kontortid. Fra Radiohuset på Marienlyst har Bjerkaas tilbragt mye tid de siste årene.

Foto: Andreas V

Positiv. Hans-Tore Bjerkaas ser frem til mer tid med familien etter noen gode, men travle år i NRK.

23STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 KULTUR & FEATURE

-Mange av visningene har vært utsolgte, sier kunst-nerisk leder for festivalen,

Lasse Skagen og forteller at festivalen har hatt en kraftig publikumsvekst de siste årene.

StartenI 1991 var bare åtte prosent av filme-ne på norske kinoer laget utenfor Europa og USA, og som et svar på dette ble det etablert en filmfestival. Målet med festivalen var å la Norges befolkning få se mer film fra Asia, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika. Stiftelsen Film fra Sør lokker hvert år publikum med rundt 100 filmer, en rekke internasjonale gjester, de-batter, seminarer og fester på pro-grammet.

Stiftelsen fokuserer sitt arbeid rundt filmer, filmskapere og an-dre kulturuttrykk, og har etablert seg som en viktig aktør i den nor-ske film- og kulturbransjen med et produksjonsstøtte-fond, SØRFOND, som forvaltes i samarbeid med Norsk Filminstitutt. Heidi Sand-berg, daglig leder for Film fra Sør, sier de ønsker at flest mulig skal ut-vide sin filmhorisont og at ambisjo-nene hvert år er å trekke flere publi-kummere enn året før.

– Vi ser at ønsket om å se film fra andre områder enn USA og Europa er voksende. Det gleder oss, fortel-ler Sandberg.

Japansk satsingHvert år reiser festivalstaben rundt på alle de store internasjonale film-festivalene og plukker ut de beste og mest relevante filmene for Film fra Sør. Skagen forteller at de består av en gjeng med lidenskapelige og entusiastiske mennesker og at de driver med et intenst research-ar-beid i forkant av hver festival. – Vi ønsker å sette sammen et inn-

holdsrikt og utfordrende program for vårt publikum. I år hadde vi med flere filmer fra Japan enn tidligere, med en stor retrospektiv serie med filmer fra det eldste filmstudioet i Japan, nemlig Nikkatsu. Studioet feirer hundreårsjubileum i år og dette var en glimrende anledning til å sette fokus på japansk film. I tillegg viser vi japansk animé-film, slik vi gjør hvert år. Nytt i år er at disse animé-filmene fikk sin egen programseksjon, Mangapolis. Dette er en konsept vi ønsker å videreut-vikle i tiden som kommer, forklarer Skagen.

Film fra Sør deler ut priser under festivalene til filmer og regissører, og i år fikk den japanske varulvtegnefil-men «Wolf Children» av Mamoru Ho-soda både hovedprisen Sølvspeilet og publikumsprisen. Prisen for beste do-kumentarfilm fikk Malik Bendjellouls for dokumentaren «Searching for Sugar» man, og den brasilianske «Kle-ber Medonca Filho» vant program-seksjonen Nye horisonter for sin film Neighboring Sounds.

En ny programseksjonUnder årets festival ble Multicool Nord introdusert som et nystartet samarbeid mellom Film fra Sør, Antirasistiske Filmdager i Malmø og Salaam Film og dialog i København. Samarbeidet skal hjelpe med å fo-kusere på det kulturelle mangfoldet i Skandinavia ved hjelp av film, de-batt og levende dialog. Diskusjonen om multikulturalisme, innvandring og integrasjon skal heves til et felles nordisk og europeisk nivå med pro-gramseksjonen. De fleste av filmene i seksjonen er laget av filmskapere med tokulturell bakgrunn. Filmska-perne bruker ulike innfallsvinkler og forskjellig uttrykk, men alle kret-ser rundt temaer som identitet og tilhørighet. µ

FILMFESTIVALEN SOM VOKSER FOR HVERT ÅRFestivalen Film fra Sør ble arrangert for 22. gang, og fant sted i hovedsta-den fra den !erde til den 14. oktober i år. På plakaten stod det 89 filmer i tillegg til en rekke andre fristende arrangementer for kultursultne, og publikum strømmet til kinoene.TEKST LENE NÆSS FOTO FILM FRA SØR

GLADE. Ønsket om å se film fra andre områder enn USA og Europa er voksende, forteller Heidi Sandberg.

24 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012KULTUR & FEATURE

Filmen har allerede fått mye internasjonal oppmerksom-het og har ved utgangen av 2012 vært vist på over 40 fes-tivaler verden rundt. I tillegg

har filmen fått flere priser, blant annet for beste kinematografiske film på 2012 «Sundance Film Festival» og beste eu-ropeiske film på «2012 Berlin Film Fes-tival». Når vi møter Sally El Hosaini i Oslo er filmen fortsatt ikke vist i hennes hjemland, England, og hun forteller at hun er ekstra spent på mottakelsen der.

– Filmen er basert i Hackney i Lon-don, bare ti minutter unna der jeg vokste opp og bodde store deler av mitt liv, så det er veldig nervepirrende å vise en film som er så personlig og kjær, sier hun og ler.

En annerledes filmHistorien er om to brødre som i likhet med regissøren har en egyptisk bak-grunn. Brødrene vokser opp i et miljø preget av gjenger og vold, og mye av handlingen er satt ute i gatene med småkriminelle ungdommer. Man føl-ger dem gjennom en personlig reise og utvikling samtidig som man får se og føle på hvordan det er å vokse opp i utkanten av storbyen der ungdom-mer følger sine egne uskrevne regler.

– Fordi barna og ungdommene i fil-men snakker lokal Hackney-slang, og fordi historien er basert i et slikt miljø trodde mange jeg skulle lage en ny, hjernedød, urban film om gjenger, dop og slåssing som ikke gir deg så mye mer enn underholdning i halvan-nen time. Jeg ønsket derimot å lage en smart film, med flere lag. En film hvor publikum blir sittende å føle og tenke, og hvor de kanskje til og med blir til-ført noe spesielt.

Bakgrunn med dokumentarEl Hosaini, som selv vokste opp med mange brødre og søstre, var i filmver-den i mange år før hun bestemte seg for å skrive manuset til sin første film. Hun var ofte stasjonert i Midtøsten for

å lage dokumentarer, og jobbet blant annet for BBC og Channel 4.

– Jeg tror jeg fikk jobben med doku-mentarene fordi jeg kunne arabisk. Det var ikke så mange som kunne det, og jeg ble sendt over for å lage saker om blant annet Sadam Houssein. Men jeg trivdes ikke så godt. Det var lite spillerom for å kunne gjøre som man mente selv var best. Du kunne være ute og jobbe i to-tre måneder for så å komme hjem hvor menn i dress på kontorene sine mente du fokuserte på feil ting og at du måtte finne en ny vinkling. Jeg ønsket å vise hvordan det faktisk var i Midtøsten, men det var ikke sensasjonelt nok for de der hjemme mente de.

Forlot det tryggeEtter 12 år med dokumentarer be-gynte El Hosaini å jobbe som pro-duksjonsleder for uavhengige lavbud-sjetts-spillefilmer. Der plukket hun opp flere triks, men tok ikke det store steget med å skrive manus til sin egen film før etter noen år i BBC. Hun for-lot den trygge jobben for å skrive og jobbe på heltid med sitt eget prosjekt.

– Det var hardt for jeg gikk tilbake til å leve som en student. Fra min bitte lille ettroms-leilighet skrev og jobbet jeg. Ofte måtte jeg be folk sitte i senga mi når vi skulle ha møter. Slik var li-vet i flere år. Men når man gjør noe man virkelig tror på og elsker så kla-rer man det. Filmen startet med det jeg vil kalle et mikro-budsjett, men vokste og vokste og selv om det er en lavbudsjettsfilm var det så mange fle-re involverte etter noen år at jeg visste at dette var noe jeg bare måtte gjøre.

To hovedkaraktererHistorien om brødrene kom av seg selv og El Hosaini var aldri i tvil om at begge karakterene var like viktige, men hun møtte mye motstand på veien. Blant annet rådgivere fra Sun-dance Instituttet i USA reiste på besøk for å hjelpe henne å skrive manuset

hun alltid hadde lyst å skrive. De rå-det henne til å velge en av brødrene som hovedkarakter. Det var et råd El Hosaini ikke ville følge.

– Filmen er om to gutter der ingen av dem er mer viktig enn den andre. De vises like mye begge to og man følger dem begge. Jeg så for meg et DNA-gen der de to stammene av genet representerer brødrene og at det tvis-tes rundt som livet deres tvistes rundt i filmen. Noen ganger er Rashid, sto-rebroren, i fokus og noen ganger Mo, lillebroren, i fokus.

En vanskelig sceneJobben med filmen fra manus til film tok til sammen seks år, og selve filmen

EN FILM OMBRORSKAPOslo, 19. Oktober 2012– Den 36 år gamle

manusforfatteren og regissøren debuterte i år med sin første film «My

brother the devil». Hun var en selvskreven gjest på festivalen Film fra

Sør som tok plass i Oslo fra den 4. til den 14. oktober.

TEKST LENE NÆSS FOTO FRIDA TØRRING

DET VAR HARDT FOR JEG GIKK TILBAKE TIL ÅLEVE SOM EN STUDENT.

FRA MIN BITTE LILLE ETTROMS-LEILIGHET

SKREV OG JOBBET JEG

25STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 KULTUR & FEATURE

ble spilt inn på bare 28 dager. Men for El Hosaini var det ikke bare tidsklem-ma som gjorde opptaksdagene inten-se. Samtidig som de startet opptakene brøt det ut voldelige opptøyer blant ungdommene i London, og regjerin-gen forbød å filme visse scener i gate-ne av London. De ble nødt til å leie en gate i et studio som ikke liknet noe på gatene i Hackney. Scenen skulle filmes om natta i mørket, og med sommertid og bare noen timer til rådighet måtte El Hosaini og resten av mannskapet hennes arbeidet fort.

– Scenen var så viktig for filmen fordi jeg ville vise hvordan vold egent-lig utarter seg i et slikt miljø. Det er ikke som på film hvor det er en myk

start etterfulgt av en høy, bratt kurve. Da jeg gjorde research til filmen fulgte jeg flere gjenger, og så at det brukes mye tid på å ikke gjøre noe. Ungdom-mene bare henger rundt, men plutse-lig eksploderer det. De går rundt og føler seg som gangstere, men så bry-ter det ut og da er det ingen av dem som er klar over hva de er kapable til å gjøre. Og i ettertid kommer barnet frem i dem der de innser hva de har gjort. Det er interessant for de er jo bare barn.

Flere filmplanerMy brother the devil skal vises på enda et titalls festivaler frem til årsskiftet, og selv om El Hosaini er godt fornøyd

med suksessen filmen har fått gleder hun seg til å kunne sette seg ned og skrive igjen. Hun forteller at hun har startet på et nytt manus, men denne gangen i en helt annen verden en de-butfilmen hennes.

– Jeg gleder meg til å isolere meg igjen og ikke være så mye ute blant folk. Jeg tror jeg er en ganske sky per-son og selv om oppmerksomheten er fantastisk, så merker jeg hvor ufoku-sert og sliten jeg blir av å snakke med så mange hele tiden. Den neste filmen er ambisiøs, både budsjettmessig og filmatisk. Jeg har høye forventinger til den, men vi får se om det blir fem nye år med skriving og jobbing før den er ute. Håper ikke det.

Annerledes. «Jeg ønsket å lage en smart

film, med flere lag. En film hvor publikum blir sittende og føle og tenke» forteller Sally El Hosaini.

Dag 1, på tredemølle Husk å alltid ha minimum 2.0 i stign-ing på tredemøllen. Noe mindre enn dette, i kombinasjon med hjelpen du får fra løpebåndet, setter mindre krav til løpssteget. Dermed vil du miste mye av overføringsverdien til løping utendørs.

! Oppvarming 10 min på tredemølle ! 45 sekunder full spurt ! 15 sekunders pause ! Gjenta 10 ganger. ! 5 min nedkjøring til pulsen har roet

seg.

Dag 2, med egen kroppsvekt ! Oppvarming 10 min på tredemølle ! 1 min knebøy ! 30 sek pause ! 1 min spensthopp ! 30 sek pause ! 1 min burpees (Google it) ! 30 sek pause ! 1 min hoppende utfall ! 10 min nedkjøring på mølle.

Dag 3 ! Oppvarming 5-10 min på tredemølle ! 2 min intensiv jobbing på romaskin ! 1 min pause ! 2 min intensiv jobbing på romaskin ! 1 min pause ! 2 min intensiv jobbing på ellipse-

maskin ! 1 min pause ! 2 min intensiv jobbing på ellipse-

maskin ! 10 min nedkjøring

Obs! Viktig at du utfører disse øvelsene så intensivt du klarer, med god teknikk. Prøv å øk i antall repetisjoner, fart og/eller motstand på hver enkelt øvelse, fra uke til uke.

26 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012KULTUR & FEATURE

SPAR TID,

IKKE KREFTER

Kjappe, men samtidig ef-fektive løsninger på ulike problemstillinger er all-

tid en vinner. Eksamenstiden nærmer seg med stormskritt, og pensumbøkene blir en sta-dig større del av hverdagen. På tide å ofre morsomheter og sammenkomster til fordel for stille lesesal, Amigo-lunsjer og markeringstusjer. Ingen tvil om at mye må vike, men mange av oss er fortsatt lystne på å op-prettholde en viss grad av aktiv-itet i hverdagen, som holder oss langt mer våkne, opplagte og e! ektive.

Noen har trent grunnleggen-de god styrketrening gjennom hele året, kombinert med hensiktsmessig kondisjonstre-

ning. Andre har kanskje vært litt mindre seriøse, med et par saltimer,situps og noen bi-cepscurls i ny og ne. Uavhen-gig av hvilken kategori du vel-ger å plassere deg selv i, vil du ha mye å hente på dette tre-ningsopplegget. Det er kjapt, e! ektivt og hensiktsmessig, og ettersom man trener på bakgrunn av sitt eget utgangs-punkt vil både slappfi sken og duracellkaninen fi nne pro-grammet utfordrende.

Essensen er: bytt ut langva-rige treningsøkter i form av spinningtimer, Zumbadansing og generelle langkjøringer med intensive intervaller, tre ganger i uken. Oppskriften er som følger:

Lite kommer gratis her i livet, enten det er på jobb, skolen, trening eller livet generelt. Les hvordan du e! ek-tivt kan opprettholde både kondisjon, forbrenning og god form i eksamen-stiden, uten å legge igjen timesvis på

treningssenteret.

TEKST PIA SEEBERG FOTO COLORBOX

EFFEKTIVT. Trener du mer effektivt, vil du ha bedre tid til datasurfi ng og pensumlesing.

27STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 KULTUR & FEATURE

Begrens degHver økt vil ta deg i under-kant av 30 minutter, og der-som du har trent riktig vil dette være mer enn nok for å både sette i gang fettforbren-ningen og trene kondisjon e! ektivt. For ja, vi skal spare tid, men ikke krefter. Dette er svært belastende for krop-pen, og noe særlig utover tre slike økter i uken er sjeldent å anbefale for noen, spesielt ikke ved siden av en intensiv skolehverdag og kanskje jobb

(og et liv) ved siden av.

Innsats, ikke varighetNår du begynner å mestre de ulike intervallene vil jeg understreke at du først og fremst bør øke intensitet, fart og motstand før du øker arbeidstiden. Men for de ek-stra ivrige er det mulig å føye til intervaller for ytterligere progresjon. Men husk: poen-get er at treningen skal være rask og e! ektiv. Dersom du føler du har behov for å øke

arbeidstiden har du mest sannsynlig ikke jobbet hardt nok.

Jeg oppfordrer alle langkjø-ringsentusiaster til å prøve ut denne kondisjonstrenin-gen en måneds tid, om ikke annet for å avlaste kroppen fra evinnelig lapskaustre-ning i grøtete pulssoner (satt på spissen). Kom deg på tre-ning, gjør jobben, og bruk resten av dagen på e! ektiv eksamenslesing!

INSIDEs trenings- og kosthold-sekspert. Utdannet personlig trener og instruktør ved Akade-miet for personlig trening i Oslo. Studerer i dag Medieutvikling og journalistikk ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

PIASEEBERG

SURFETUR TIL MAROKKOTRENING Lapoint arrang-erer igjen surfetur til eksotiske Marokko på nyåret, hvor alle BI-studenter får rabatt. Datoene er 26. januar til 2. Februar, og det er allerede en god del påmeldte. Bli med på surfi ng, soling og kos, i kombinasjon med fysisk aktivitet og eksotiske opplevelser. Sjekk ut Facebook-event for mer informasjon.

HELSEKOST TIL EN SVÆRT BILLIG PENGETRENING Norge er ikke kjent for lave priser, spesielt ikke innenfor helsekost. Nettsiden www.iherb.com tilbyr alt innen-for helsekost, til en betydelig lavere pris enn her i Norge, Velger du billigste fraktmåte leverer de innen 10 dager, og sluttsummen etter levering og toll er fortsatt lav. Verdt et besøk! Nett: www.iherb.com

KREATIVITET OG PSYKISK SYKDOMHELSE Psykisk sykdom og kreativitet henger sammen. En fersk undersøkelse utført av Karolinska Institutet i Stock-holm, viser at mennesker med kreative yrker oftere har fått behandling for psykisk sykdom enn folk fra andre yrkesgrup-per. – Den gamle myten om det gale geniet har eksistert siden antikken. Denne studien viser at den stemmer. Det fi nnes en klar sammenheng mellom psykisk sykdom og det kreative, sier lederen av forskergruppen og overlege i psykiatri, Simon Kyaga. NRK

RYGGPLAGER PÅ TOPP FEM-LISTEHELSE Det Syddanske Univer-sitet rapporterer at ryggvondt har blitt en av de fem mest alvorlige sykdommer internas-jonalt. Ryggplager lå på en 105. plass på listen over sykdommer som hadde størst innfl ytelse på folks hverdag for ti år siden. I dag ligger den på topp fem. – Vi er nødt til å gjøre noe og an-gripe forskningen på en helt an-nen måte, sier Jan Hartvigsen, professor i Klinisk biomekanikk ved universitetet. Ryggspesial-ist Even Lærum, opplyser at ryggplager er den enkeltlidelsen som plager fl est og koster mest i Norge. Cirka 80 prosent av den norske befolkning rapporterer at de har hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet siste måned. I følge en rapport fra FORMI er det er nakke- og rygglidelser som utgjør den største grup-pen. NRK

Vi er tilbake i 1840 hvor Ja-pan ligger under den sa-distiske Lord Matsudaira

Naritsugus herredømme. Han driver landet med jernhånd og ser sport i å drepe og voldta sitt folk, og ingen kan røre han siden han er Shoguns sønn, en tidligere militær diktator som styrte over Japan. En el-dre statsansatt innser at jo mer makt Lord Naritsugu får, desto farligere blir det for folket i landet. Han ansetter derfor en pålitelig samurai, Shinzaemon,

i all hemmelighet for å myrde mannen som ikke bryr seg andre enn seg selv. Lord Nar-itsugus menn finner ut at Shin-zaemon har fått oppdraget og spionerer for å finne ut hvor i landet de kommer til å bli an-grepet. Shinzaemon velger med omhu 12 samuraier han vil ha med i oppdraget og kampen mellom 12 samuraier og 200 av Lord Naritsugus menn er et faktum. Hele 40 minutter er viet til en storslått kampscene der det ikke spares på falskt blod eller krutt. Eksplosjon-er, sverd-kamp, knivstikking, halshogging, gjørme, blod og lidende skrik er en del av opp-skriften og du er nesten utslitt når filmen når veis ende.

Men for en film og for en historie. Det er godt å kunne sette seg godt til rette for å

bli tatt med på en nesten ma-gisk reise gjennom med sam-uraier og slåssing. Regissø-ren sparer ikke på noe og har passet på å få inn humoris-tiske øyeblikk for at du skal

kunne puste mellom slagene. Dette er et eventyr og en rei-se vi trenger innimellom når vi innser at hverdagen kan blir litt kjedelig og grå! Lene Næss

28 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012KULTUR & FEATURE

13 assassinsRegi: Takashi MiikeOslo

MORSOM OG BRUTAL

I 2008 ble Laura Zúniga kåret til Miss Sinaloa i Mex-ico. Kort tid etter ble hun

arrestert sammen med flere mistenkte gjengmedlemmer mens de kjørte en lastebil fylt med ammunisjon. Filmen er løst basert på denne ekte his-torien, og vi følger Laura, spilt av Stephanie Sigman, gjennom en rekke uheldige hendelser der drømmen om å bli Miss Bala blir oppfylt under helt andre omstendigheter enn hun hadde sett for seg da hun meldte seg på misse-konkur-ransen.

Etter en massakre på et utested i filmens begynnelse starter Laura letingen etter sin beste venninne som be-fant seg inne da flere men-nesker ble sløyet ned. Midt oppe i letingen er hun plut-selig side om side med flere godt organiserte dop-dealere som regelrett kriger mot po-litiet, og hun blir en brikke i deres spill i narkotika-hande-len inn og ut av landet.

Historien har en god driv og det er få kjedelige mo-menter. Med mye håndholdt kamera føler du ofte deg like stresset som Laura og du tar mer del i handlingen. Men til tross for smarte løsnin-ger for å tilføre historien nye tvister, blir du sittende å un-dre deg over hvordan Laura i alle dager klarer å havne i de situasjonene hun gjør og hvorfor hun er så passiv som

hun er. Her savner vi mer av Lauras personlighet og følelser, for det er vanskelig å forestille seg at noen kan være så passiv og lavmælt i situasjoner man lett kan komme seg ut av. Gråte kan hun, men å snakke er tyde-ligvis ikke karakterens opp-gave. Dessverre blir dette et irritasjonsmoment som va-rer filmen ut, men sett bort i fra Lauras ikke-eksisterende personlighet er filmens an-dre karakterer så spennende at det veier opp. Regissøren tyr til noen lettvinte løsnin-ger i historien av og til hvor det hoppes i historien og du blir litt forvirret fordi sted og person ikke etableres godt nok. Dette er en film det er verdt å se hvis du liker action og drama, for det er det mer enn nok av.

Lene Næss

MISS FØLELSESLØSMiss BalaRegi: Gerardo NaranjoOslo

TJENER MESTLITTERATUR Etter at skattelis-tene for 2011 ble fremlagt, viste det seg at Jo Nesbø hadde en inntektsøkning på ti millioner kroner. Trolig vil formuen hans også tippe 100 millioner iløpet av 2012. Forfatteren har hatt en økonomisk opptur de siste årene. Ikke bare har han gjort det bra i utlandet, krimro-manen «Snømannen» gikk inn på bestselgerlisten i USA i !or. I tillegg har han solgt filmret-tigheter, og det er ikke ukjent at «Hodejegerne» basert på hans bok med samme navn, ble godt mottatt på forskjellige kinol-erreter, både her til lands og internasjonalt.

GIR SEG I NRKMEDIER Etter vel 20 år i kanal-en, meldte komikerne Harald Eia og Bård Tufte Johansen, nylig at de avslutter samarbei-det. Johansen forteller til VG at de følte tiden var inne. Dermed blir deres nye stoppested kanal-en TV Norge, hvor de med det første har planer om å sende programkonseptet «Brille». Duoen vil imidlertid bli innleid til kanalen gjennom sitt produk-sjonsselskap «Funkenhauser», noe som gir dem mulighet til å ha andre programmer på andre kanaler.

OPPTUR. Forfatter Jo Nesbø har hatt en inntektsøkning på 100 millioner kroner. Foto: Erik F. Brandsborg

MEST PENGER I KLASSISK MUSIKKMUSIKK Artister innen klassisk musikk tjener mest skal vi tro en artikkel på nrk.no. Nrk har sjekket gjennomsnittsinntekten til 130 spellemannssnominerte musikere og plasserer musikere innen klassisk musikk på top-pen. Tekstforfattere havner på en god andreplass, mens metal-musikere havner på bunnen. Av de 130 musikerne og bandmed-lemmene som var nominert til spellemannsprisen, hadde cirka halvparten en inntekt på under 300.000 kroner i !or. Noen skiller seg imidlertid ut: vinner av prisen for klassisk musikk, Leif Ove Andenes, tjente hele 5,7 millioner kroner, mens Maria Mena, nominert i klassen for beste tekstforfatter, tjente 3,4 millioner. NRK

FEARNLEY-SKEPSISARKITEKTUR Den britiske avisen The Guardian mener det ny As-trup Fearnley-museet er et «mer-kelig sjelløst sted». Der det videre skrives at museet minner mest om et bankhovedkvarter, hvor mange av rommene fremstår som «litt til overs»-korridorer, som om du skulle passere kun-stverk på vei til toalettet. Aftenposten

KUNSTEN Å HOLDE PUSTEN I HALVANNEN TIMEBrakeRegi: Gabe TorresPremiere: 12. september 2012

Film

Den er nok bedre første gang du ser den, men dersom planen er film-

kveld en av de nærmeste da-gene, bør denne filmen stå på listen.

I en time og 28 minutter kommer du til å sitte med hjertet i halsen og øynene vidåpne. Kanskje merker du ikke engang at 90 prosent av handlingen foregår på sam-me sted? Plottet er genialt – vi møter hovedpersonen, Jeremy, i en glassboks i et bagasjerom av en bil i star-ten av filmen, og følger hans kamp mot klokken og mot å komme seg ut.

En nedtellingstidtaker, bil-jakt, desperasjon, frykt og mot er bare noen av ingre-diensene i denne ekstremt gode filmen. Og Stephen Dorff gjør en utmerket jobb i rollen som den kidnappe-de agenten i Secret Service. Nesten ubevegelig i denne boksen må han gjennom både mental og fysisk tortur når terrorister prøver å få han til å røpe sensitiv infor-masjon som kan skade presi-denten.

Du møter også Chyler Leigh, kanskje bedre kjent som Lexie, søsteren til Mere-dith Grey i Grey’s Anatomy. Fra start til slutt er fokuset på TV-skjermen og du bør definitivt forberede deg på noen intense og overrasken-de minutter mot slutten!

Camilla Veka

Gutta fra Haugesund er nå ute med sitt niende studioalbum, og det er

langt fra sku!ende. Det er to år siden vi hørte «I full symfoni II » med Kringkastingsorkesteret og de har nok roet det litt ned med det nye albumet «Liten fuggel».

Fortsatt imponerer de med nydelige tekster og melodier, og klarer å skape en stemning av nærhet og ro for lytteren. Musikken er en blanding av folkemusikk, viser og rock, og det er seks stjerner i bo-ken for at de lager musikken sin på dialekt. Med innslag av den kjente fløyten som minnes vakkert fra låten «Tir n’a Noir», er den gode Vamp-følelsen virkelig tilstede gjen-nom de 11 sporene på plata. I tillegg har du munnspill og det du trenger for sene kvelder på høsten, med noe rødt i glasset.

På låter som «Sjel, men in-

gen skjorta» og «Benonis vug-gesang» lurer bandet med sin kjente mystikk. Bandet har blant andre med seg Eivør Pálsdóttir fra Færøyene på låta «Se meg», som på mange må-ter frister til å slå seg ned i en god stol og ta inn alle inntrykk - det skal ikke mye til å skjønne at albumet er spilt inn nær ha-vet, i idylliske omgivelser.

Gutta har holdt på siden 1991 og blitt belønnet med fem Spellemannpriser og det er ikke uten grunn. Det klart største høydepunktet er låta «Åpen himmel» hvor Øyvind Staveland står for teksten og sønnen og vokalist står for melodien. Den er i likhet med flere og flere låter laget etter 22. juli, nok inspirert av tra-gedien. Teksten er direkte, ærlig, og brutal, men samtidig usannsynlig vakkert skrevet. Sammen med melodien tref-fer låten deg rett i hjerteroten. Den er det siste sporet på pla-ta, og tar du deg tid til å høre gjennom alle låtene vil denne garantert bli ved deg en lang tid fremover. Camilla Veka

29STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 KULTUR & FEATURE

Filmen er basert på Chile i 1988 da Pinochet gikk med på å avholde en

folkeavstemming etter internas-jonalt press. I tjuesju dager skal ja og nei- partene hver dag få 15 minutter hver med "ernsynstid der de kan promotere sitt syn på diktaturet. Vil befolkningen ha Pinochet i åtte år til eller er det på tide med noe nytt?

Vi følger Gael Garcia Bernal, som spiller den suksessfulle reklamemannen Rene Saave-dra. Han står nå på nei-siden og skal selge ideen om Chile uten Pinochet, og han gjør det på samme måte som han ville solgt brus, tyggis eller joggesko.

Med humor, farger og en kommersiell reklamestil viser han befolkningen hvordan det vil bli om de ikke lar Pinochet fortsette, og reaksjonene lar ikke vente på seg.

Filmen er filmet med et bil-lig videokamera som gir en troverdig retrofølelse, og det

klippes ofte til ekte filmklipp av både opprør, Pinochets taler og andre hendelser som fak-tisk skjedde under tiden med

Pinochet og valget. Det er ekte og sterkt, og noen scener gir deg frysninger fordi du vet det faktisk har skjedd en gang i ti-

den. Filmen gir deg mulighet til å friske opp litt i kunnskapene og du glemmer tid og sted. Det føles faktisk ut som at du er til-

bake på åtti-tallet. En solid film med gode skuespillere, humo-ristiske og gode dialoger og ekte hendelser. Lene Næss

NoRegi: Pablo LarrainsOslo

CHILE ANNO 1988; DIKTATUR ELLER IKKE?

Bluesrockdama Beth Hart sier selv at hun føler seg som et barn når hun

snakker om arbeidet med sitt nye album «Bang Bang Boom Boom», og det er nettopp det som skinner gjennom - et lekent og flørtete, men samtidig rolig og intimt album.

Låten «Swing my thing back around» tar deg rett inn på dansegulvet med ekte stor-bandmusikk og det er bare å lukke lynene og drømme seg bort. Harts stemme har et sær-preg uten like og en skjørhet som nærmest brenner seg fast i øret. Den unike vokalen er kanskje for mange kjent i låta «Leave the light on».

«Bang Bang Boom Boom» er oppfølgeren til «My California» fra 2010 og Joe Bonamassa-samarbeidet «Don’t Explain» fra 2011. Hun klarer på sitt sjette album å føre sammen kontraster i ulike sjangere. Gjennom elleve spor leverer hun låt på låt med enten kraft-full soul eller rolig jazz.

Albumet ble produsert av Kevin Shirley som har jobbet med blant andre Led Zeppe-lin. Klare høydepunkter er tittelsporet som flørtende trig-ger lytteren og hvor artisten

byr på mye av seg selv. Da er det lett å skjønne at hun har følt seg som et barn mens hun har jobbet med albumet og skrevet samtlige låter. Giret, men også jordnær. I tillegg ut-

merker låta «With you every-day» seg med nydelig tekst og melodi. Det er heller tvilsomt at dette er det siste vi hører fra sangfuglen.

Camilla Veka

FLØRTENDE RÅSKAPBang Bang Boom BoomBeth HartWarner music

Musikk

Liten fuggelVampUniversal

Musikk

RETT I HJERTET

30 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012STUDENTLIV

STUDENT+OSLO

SONDRE LERCHE er singer song-writeren fra Bergen som er aktuell med sitt sjette studio-album. Rockefeller er første stopp på Norgesturneen og han har Dan Croll + Lovelovelove med seg som support. Han beskriver albumet som mer grovkornet og mørkere enn de han tidligere har laget. Det er også det mest kritiker-roste albumet han har gitt ut, både her hjemme og i utlandet ROCKEFELLER, OSLO, 25/10

ANDALUSIAN CONSPIRACY har i det bitte lille øvingsrommet sitt på Grünerløkka Lufthavn i Oslo skapt en helt egen sound hvor spanske elementer blandes med elektrobeats, pop, rock, soul og norsk folkemusikk. Resultatet er dampende blod-funky. Bandet slipper nå sitt debutalbum - «La revolu-ción sera tuiteada». Andalu-sian Conspiracy stortrives på scenen, og bandet beskrives som et heftig liveband. COSMOPOLITE, OSLO, 26/10

SBIO!BALLET står på program-met siste lørdag i oktober. Da er det duket for ball for alle BIs studenter. Finn frem din fineste dress og din peneste, lange kjole, og bli med på en magisk aften. Billetter sel-ges frem til den 25. oktober. GAMLE LOGEN, OSLO, 27/10

ØLAKADEMIETS BRYGGEKURS gir den teoretiske og praktiske fag-kunnskap som er nødvendig for å kunne lage sitt eget øl. Øl er ikke bare en verdensdrikk, men en drikk som har dype tradisjoner i Norge. Interessen for hjemmebrygging av øl er voksende og en stor hobby og lidenskap for mange. På kur-

set får man lære om ølbryg-ging, teknikker, smaking og øltyper. Deltakerne får smake på ulike øltyper og får servert de gode historiene om øl i Norge. På kurset lages øl, som deltakerne deler og tar med hjem for lagring. I løpet av da-gen gjennomføres ølquiz og du vil få servert lunsj og middag, der øl inngår i og til måltidet. AKERSBERGET, OSLO, 27/10

CINEMA NEUF inviterer til en blodig Halloween-marker-ing av de sjeldne! Her vises «The Texas Chain Saw Mas-sacre», «Halloween», «A Nightmare on Elm Street» og «Scream». Det vil også deles ut premier for beste kostymer. LILLESALEN, CHATEU NEUF, OSLO, 31/10

FIRST AID KIT gir deg fantastisk folkpop med intime vokalhar-

monier, og det er så vakkert at det nesten er til å gråte av. Søstrene Klara og Johanna Sö-derberg spilte på hovedscenen på Øyafestivalen tidligere i år og ble belønnet med terning-kast seks i VG, nå inntar de Rockefeller og det blir nesten garantert gåsehud i salen.ROCKEFELLER, OSLO, 07/11

Bergen

KARPE DIEM er klar med konsert ikke lenge etter deres nye al-bum «Kors På Halsen, Ti Kniver I Hjertet, Mor Og Far I Døden». De gav ut sin første plate i 2004 og har siden klatret lengre og lengre oppover i bransjen. De har spilt Norgesturneer siden de debuterte og nå kommer de endelig til Kvarteret i Bergen. På konserter kan man forvente alt fra gutta pluss DJ, til fullt strykeorkester, så det er bare

til å glede seg. For tiden har de låtene «Toyota’n til Magdi» og «Her» på topplistene til P3, låter som for øvrig begge er på det nye albumet. KVARTERET, BERGEN, 25/10 CASA MURILO slapp sitt andre album i midten av oktober og nå kommer de til Bergen for å spille både gammelt og nytt. «The Rise And Fall» har blitt godt mottatt og inneholder blant andre førstesingelen fra albumet “Wrecking Ball”. Gutta er ikke kjent for kjedelige show, men heller opplevelser der publikum inkluderes, så dette er verdt å få med seg. HULEN, BERGEN, 25/10 EKKOFESTIVALEN går av stabelen i oktober for niende gang og byr på tre helger med kon-serter, utstilling, konferanse og DJ-set som sørger for årets høydepunkt på dansegulvet. ØSTRE, BERGEN, 20/17 ! 03/11

UP & COMING er et konsept hvor Bergen Realistforening vil fremme Bergens mange nyopp-startede band ved å gi dem sjan-sen til å spille på byens beste intimscene: Teglverket på Det Akademiske Kvarter. Det er cirka fire sjangerlike band med et sett på 15 til 30 minutter som opptrer hver gang det arrang-eres. Dette er en super sjanse som gir en unik og lærerik erfar-ing for nye artister ved å møte et stort publikum og andre artister på en av Bergens største scener. KVARTERET, BERGEN, 09/11

TrondheimIMPROSHOWSHOW MED IMPROOP!ERATØRENE skal fylle Samfun-det med en lystig strøm av spontane utbrudd og absurde replikker. Så synes du manus er feigt? Har du lyst til å se dristige mennesker begi seg ut på dypt humoristisk vann, for så å prøve å ro seg i land uten andre hjelpemidler enn en kjapp tunge og et fantasirikt sinn? Da må du få med deg dette! SAMFUNDET, TRONDHEIM, 24/10

Under TRONDHJEM ØLFESTIVAL er det duket for ølfest med mat etter tyske tradisjoner, herlig underholdning, ompamusikk og allsang hele kvelden. RIGNES, LADE, TRONDHEIM, 27/10 OG 03/11

CASIOKIDS + YOUNG DREAMS inviterer deg til å danse inn i novem-bernatten sammen med dem. Casiokids tar norsk elektro-pop til et nytt nivå med teatralske live-opptredener som inklud-erer barnekeyboard, gigantiske hoder og animert og levende dukketeater. Young Dreams ble startet av Mathias Tellez som vant Urørt-finalen i 2008, som følge av en drøm om å skape et større lydbilde enn det han hadde oppnådd med tidligere prosjekter. Bandet har siden ekspandert, og måler nå på det meste hele 12 deltakere med bakgrunn fra band som Casiok-ids og The Megaphinic Thrift.

01. Hvem bestemte seg i august for å gi seg som kringkastingssjef i mars 2013?02. Hvilken politiker har den siste tiden fått hard medfart for sin røffe lederstil?03. Hvem hoppet nylig i fallskjerm fra 39 kilometers avstand oggjennomførte dermed det høyeste fallskjermhoppet i historien?04. Hvem troner øverst på “riking-lis-ten” etter at skattelistene nylig kom?05. Hvem går Nobels Fredspris til i år?06. Hvilket kongelig par giftet seg i midten av oktober?07. Hvilken amerikansk film- og TV-strømmingstjeneste ble nylig lansert i Norge?08. Hvilken Ap-politiker er for tiden mye omtalt i forbindelse med den såkalte ordførersaken?

QUIZTIME av Camilla Veka

01. Hans-Tore Bjerkaas 02. Liv Signe Navarsete 03. Felix Baumgartner 04. Johan Henrik Andresen 05. Den Europeiske Union 06. Kronprins Guillaume av Luxembourg og Stéph-anie de Lannoy 07. Netflix 08. Rune Øygard

FOLKELIG POP. First Aid Kit spiller på Rockefeller i Oslo i begynnelsen av november, og er det i nærheten av det de presterte under Øya-festivalen tidligere i år, kan du glede deg. Foto: Flickr/CC

50% stryk... slik vil vi ha det

31STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 24. OKTOBER 2012 STUDENTLIV

ANSVARLIG REDAKTØR

Eirik Nymo Isaksen

eirik.nymo@inside24.no

Telefon: 48247898

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

Telefon: 95816230

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

Magnus Myhre

magnus.myhre@inside24.no

Telefon: 46410930

DESKSJEF

Didrik Mejlbo Skodje

didrik.skodje@inside24.no

Telefon: 93269149

--------------------------------------------

FOTOSJEF

Stilling ledig!

post@inside24.no

SØK NÅ!

--------------------------------------------

NYHETSREDAKTØR

Maria Skrede

maria.skrede@inside24.no

Telefon: 90691247

ØKONOMIREDAKTØR

Silling ledig!

post@inside24.no

SØK NÅ!

--------------------------------------------

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Camilla Veka

camilla.veka@inside24.no

Telefon: 93810488

--------------------------------------------

FOTOGRAFER

Christine Haanes Lunder

Maria Vanessa Heisig

Lene Næss

GRAFISK UTFORMING

Pernille Gunbørud Hansen

Ida Skotland Hansen

Robert Johansen

Emma Kenny Rokseth

Johanne Sundell

Kaia Marie Rosseland

--------------------------------------------

JOURNALISTER

Terese Granheim

Pia Seeberg

Pernille Westberg

Eli Stokke Harstad

Oda Kristin Korneliussen

Charlotte Hauge

Martine Bergli Hanevold

Stine Morken

Ingvild Hovland

Merethe Lønstad

Carina Carlsen

Gita Simonsen

Eiren Veen Birkeland

Helene Spets Bjørseth

Ronja Rognmo

Karina Carlsen

Ylva Monsen

Maximilian Sandbaek (oversetter)

Kristian Johnsrud (kommentator)

ILLUSTRATØR

Pål Andreas Løyning

--------------------------------------------

ØKONOMIANSVARLIG

Elisabeth Olsen

--------------------------------------------

post@inside24.no

BESØKSADRESSE

Nydalsveien 15

0484 Oslo

----------------------------------------

SOSIALE MEDIER

Twitter.com/insidebi

Facebook.com/insideas

----------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

www.inside24.no

MANDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensespren- gende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

TIRSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlings programmet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Tema- baserte sendinger og oppdatering på den altern- ative kunstscenen.00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab

FREDAG06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhets-fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio.21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop

SØNDAG00.00 Novanatt 07.00 Opplys-ningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

MANDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et sound- track.

ONSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.13.00 Studentersamfunnet på radio

TORSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksma-gasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen unde- holdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodoku-mentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.21.00 Power Hour22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!21.00 GoRiLLa (R)22.00 Fuzz (R)23.00 Dønn i Støtet (R)00.00 Plutopop (R)

SØNDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Utenriksmaga-gasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.13.00 Bloodharry21.00 Jazzonen (R)22.00 Klassisk Avsporing (R)23.00 Homegrown (R)00.00 Alternatip (R)

MANDAG07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis17.00 Feber 18.00 Feber19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.20.00 Globus Utenriksnyheter21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live

TIRSDAG07.00 Feber 09.00 Sportsidiot10.00 Badegristimen 11.00 Tweed12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konku- rranser og nyheter.20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber

ONSDAG07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spill- verden. Anmeldelser, spill- musikk og nyheter.19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hit-tegodsklinikken

TORSDAG07.00 Live 09.00 Hittegodsk-linikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio14.00 Live 16.00 Uillustrert Viten-skap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed19.00 Sportsidiot20.00 Fakta på Laurbær21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hage-langs

FREDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene

LØRDAG07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær16.00 Nesten Helg 18.00 Badegris-timen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene

SØNDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del11.00 Hagelangs 12.00 Badegristi-men 13.00 Mornings 15.00 Sport-sidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

MANDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underhold- ningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikk- program med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby

TORSDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underhold- ningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer. FREDAG08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO

MANDAG19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn. TIRSDAG19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikk-depatementet FREDAG19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

SRRJ argumenterer med øket arbeids-belastning for ikke

å ville arrangere kontinu-asjonseksamen i intern-regnskap. Vi får inntrykk av at dette ikke er mulig å gjennomføre uten store tilleggsbevilgninger. Det faller imidlertid naturlig å spørre hvordan det da i all verden kan ha seg at både NHH og HA greier å arrangere ALLE eksamner hvert halvår! Dessuten praktiserer de etter sigende fortløpende kontinuasjon, dvs. kon-tinuasjon et par måneder etter den ordinære eksa-men! Har de så mye større midler til disposisjon, el-ler er det andre årsaker til denne forskjellen? Det er verdt å merke seg at ved å benytte denne ord-ningen med fortløpende kontinuasjon får NHH og HA fordelt arbeidsbyrden jevnere over året, i stedet for å få både ordinære og kontinuasjonseksamner lagt til de ordinære eksa-mensperiodene. Har SRRJ noen gang tekt over dette?

Høy stykprosentNå må det i rettferdighetens navn sies til SRRJ’s forsvar at de har større problemer å stri med enn de fleste. For hvilket fag kan vise til 40-50 prosent strk år etter år... Nettopp, vi snakker

om INTERNREGNSKAP! For uinnvidde virker det natur-lig å tro at noe er galt når en slik statistikk slenges på bordet. Men det er vel bare de som ikke vet bedre som vil tro noe slikt. Det skal nok være slik! De som like-vel stiller seg noe tvilende til at det ikke går an å gjøre noe med dette faget, kan jo ta en titt i Fagutvalgets kur-sevalueringer for de senere år. Det det tydeligvis ingen faglig ansatte som har gjort!

Dårligere resultaterTilbake til kontinuasjon. Det er ikke bare fordeling av arbeidsbyrden som tilsier at en ordning med fortlø-pende kontinuajson ville fungere bedre enn dagens ordning. Mange mener at det totale resultatet blant studentene ville stige. Dette kan begrunnes med at man får strykfag «ut av verden» slik at man kan konsentrere seg om de ordinære fagene i den ordinære eksamenspe-rioden. Det er klart at jo fle-re fag man har å lese på til eksamen, jo mindre tid blir det på hvert. Dette synet kombinert med BI’s gjen-tatte argument om at det er dyrt å arrangere kontinua-sjon leder til spørsmålet:

Økonomi fremfor peda-gogikk?Det er altså mangt som kan rettes på og gjøre bedre. Det som ligger nærmest her og nå er likevel å sette søkely-set på SRRJ’s høvdingrolle. Burde de vært degradert? Det finnes per idag ikke kla-re regler vedrørende hvem som skal få kontinuasjon. En ting er imidlertidig stu-dentene enige om:SRRJ har strøket! Får de kontinuere?Nr. 10, 14. oktober 1985

BI er en institusjon med mange små kongedømmer. Seksjon for revisjon, regn-skap og jurdiske fag regjerer over egne studenter! De følger selvkomponerte regler og normer og be-høver ikke å høre på andres meninger og synspunkter. Gir dette systemet alltid det beste resultatet?

ANDERS HÆRNES

27 ÅR SIDEN

TIPS INSIDEpost@inside24.no

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMERwww.vikarpartner.no

B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDEWWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

Sist & minst

Tegneserie Hanne Sigbjørnsen Sudoku enkelt

Sist & minst TIPS INSIDEpost@inside24.no

Very easy

3 4 9 6

2 8 7 1

7 6 8 5

4 2 3 6

2 1 5 9

3 7 4 1

5 3 9 4

8 4 7 9

1 3 6 5

Easy

5 7 6

8 3 5

9 2 7

6 9 5 2

7 2 4

4 3 1 9

4 7 2

3 8 9

8 5 3

Medium

7 6 1

6 5 2

8 9 5 1

3 2 7 8

9

5 4 6 7

8 5 9 2

1 4 6

4 2 3

Hard

9 3 2

4 1 6 2

2 8

6 4 7 9

9 3

2 1 6 8

9 5

8 7 3 1

5 4 8

Very hard

6 3 5

2 9 3 7

4 2

9 2 5

1

8 6 1

8 6

6 7 4 9

1 5 7

Magic Sudoku

5 7

1

4 9 6

2

8 3

c!2005-2012 http://www.PrintSudoku.com Sudoku #2624

En keyboardkriger

ODA KRISTIN KORNELIUSSENOSLO

1 Hvem beundrer du?George Monbiot, fordi han

er en dyktig og uredd skribent, Bradley Manning, fordi han har risikert dødsstra! for en viktig sak, og ikke lar seg stoppe. I Norge: Nansen, så klart.

2 Kan lykke kjøpes for penger?

Nei, men det kommer jo godt med. Det viktige er å vite hvor man skal legge lista, siden det er diminishing returns. Etter at jeg fant en vanntett MP3-spiller og sukkerfritt ingefærøl klarer jeg ikke å fi nne på fl ere ting jeg trenger, så jeg tror jeg har nådd taket allerede.

3 Hva mener du om norsk miljøpolitikk?

Veldig, veldig mye. Jeg mener den er alt for dårlig, at vi burde ha hatt en stor debatt om å redusere tempoet på oljeutvinninga og verne fl ere havområder mot olje, at vi ikke kan drive med oljesand og bør stenge ned Statoils risikable og talentløse utenlandssatsing generelt, og at alle burde sykle rundt og ha katt og kaniner og kjøkkenhager. Dessuten synes jeg det er trist at hverken or-

ganisasjonene eller politikerene lykkes i å engasjere vanlige folk i miljøpolitikken. Det er å pisse i buksa for å holde seg varm.

4 Hva er overpriset i Norge?Arbeidskraften til middel-

og overklassen, og spesielt milliardærene. Jeg vedder på at jeg kunne gjort John Fredrik-sens jobb for en halv million i året.

5 Er rasisme et voksende problem i Norge?

Nei, jeg tror det er på vikende front. De som vokser opp nå vokser opp med mange innvan-drervenner og -bekjente, og det undergraver rasisme ganske ef-fektivt. Men vi har hatt en reko-rdstor innvandring de siste åra, og det vil nok merkes i sam-funnsdebatten en god stund

framover. Jeg håper i alle fall vi unngår at innvandrere blir sett på som en naturlig underklasse. På min gamle ungdomsskole er alle vaskefolka innvandrere nå, jeg lurer på hvordan det påvirker holdningene til de som går der.

6 Hva synes du om det nye statsbudsjettet?

Det er i alle fall stort. Ikke så

mye spennende kanskje, når hoveddebatten har gått om tollsatser på oster. Jeg synes det er dumt at vi bruker så vannvit-tige summer på investeringer i oljenæringa istedenfor å sluse dem over i nye, framtidsretta næringer, og jeg synes vi kunne satsa på hurtigtog. Det gjør visst i praksis FrP også. Det er rare tider.

7 Hva gjør du for miljøet?Jeg er en keyboardkriger,

så det går mye i tekstskriving. Skriver for tida masteroppgave om demokratiske miljøorgan-isasjoner, og planlegger et bok-prosjekt om noe av det samme. Tidligere har jeg vært medlem i Natur og Ungdom i omtrent ti år, og jeg er nå medlem i Natur-vernforbundet.

8 Løkka eller Solli?Løkka.

9 Hva dekkes det for mye av i media?

Skal vi danse, det er virkelig for-blø! ende mye artikler om det.

10 Hva sto det på den siste SMS-en du fi kk?

«Heisann, så du ikke sendte meg svarene på fredag. Kom-mer de i løpet av dagen? Hvis du trenger mere tid, gjerne si fra så jeg kan be om utvidet deadline...hilsen Oda i Inside».oda.korneliussen@inside24.no

Frilansjournalist, miljøvern-er og medredaktør i miljøtidsskriftet Tvergastein, Eivind Trædal, mener det nye statsbudsjettet er noe uinter-essant ettersom hoveddebat-ten handler om tollsatser på oster.

Navn: Eivind TrædalAlder: 27Aktuell: Medredaktør i Tvergastein og frilansjournalist

KJAPPIS

LYKKE. Eivind Trædar trenger kun en vanntett MP3-spiller og sukkerfritt ingefærøl for å være lykkelig. Foto: Maria Vanessa Heisig