Innst. S. nr. 342(2000-2001)

Innstilling fra forsvarskomiteen om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005St.prp. nr. 45 (2000-2001)

Til Stortinget

1. FORSVARET I KRYSSILDEN1.1 Dagens realiteter

Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende struk-turell krise. To grunnleggende ubalanser preger situa-sjonen: Forsvarets størrelse står ikke i forhold til deressurser det blir tilført, og Forsvarets innretting erikke egnet til å løse framtidens oppgaver.

Den første ubalansen - mellom ressursbehov og res-surstilførsel - er hovedsakelig økonomisk betinget. Fordet første er det i en årrekke blitt bevilget færre ressur-ser til Forsvaret enn det som er nødvendig for å vedli-keholde og fornye infrastruktur og materiell og for ågjennomføre tilstrekkelig utdannings-, trenings- ogøvingsaktivitet. For det andre preges fredsorganisasjo-nen fortsatt i alt for stor grad av det Forsvar og detutgiftsnivå vi hadde under den kalde krigen.

Den andre ubalansen - mellom Forsvarets innrettingog framtidens oppgaver - er hovedsakelig organisato-risk betinget. Selv om den strukturen som ble anbefalti siste langtidsmelding for Forsvaret, St.meld. nr. 22(1997-1998), var blitt tilført de nødvendige økono-miske ressurser, ville den likevel hatt en skjev innret-ting i forhold til framtidens utfordringer og trusselbil-der. Utviklingen i våre internasjonale rammevilkår, idet trusselbildet vi står overfor og innen militær tekno-logi og doktriner, stiller nye krav. De problemene For-svaret hadde med å stille relevante enheter på kort var-sel som et bidrag til NATOs Kosovo-aksjoner,illustrerer dette.

Kombinasjonen av disse ubalansene fører til at For-svaret, til tross for at det tilføres betydelige ressurser ogråder over høyt kompetent personell, ikke fungereretter hensikten. Dagens forsvar kan ikke fylle den rol-len Regjeringen mener et moderne forsvar må ha.

Norge har ikke på noe tidspunkt etter den andre ver-denskrig betalt for helheten av det forsvaret vi har rådetover. Materiell og infrastruktur finansiert gjennomUSAs våpenhjelp i de første tiårene etter krigen, og

gjennom NATOs infrastrukturprogram i hele etter-krigsperioden, utgjør fremdeles store deler av Forsva-rets struktur. For eksempel ble fregattene som skal byt-tes ut i årene framover, i stor grad finansiert av USA på1960-tallet. Verken det politiske miljø, opinionen forøvrig eller Forsvaret selv har derfor på noe tidspunkterfart hva det koster på egen hånd å opprettholde et for-svar av den størrelse Norge har hatt. Effekten meldteseg med desto større tyngde fordi betydelige deler avdette materiellet begynte å bli modent for utskiftningpå samme tid som forsvarsbudsjettene begynte åsynke, omkring 1990.

En annen sentral årsak til at Forsvaret står i en van-skelig situasjon i dag, er at forsøkene på å endre ogredusere Forsvarets organisasjon som følge av utvik-lingen på 1990-tallet, langt på vei mislyktes. Forsvars-reformene etter den kalde krigen har ikke godt nokreflektert endringene i de krav som stilles til Forsvaretog Forsvarets raskt fallende kjøpekraft. Det har hellerikke vært utvist tilstrekkelig forståelse for at de storeendringene i internasjonal politikk gjennom 1990-årene førte til at NATO og allierte land gradvis stiltehelt andre krav til militære kapasiteter og organisasjon.

Samtidig har endringene som faktisk er blitt gjen-nomført, lidd under tre svakheter. For det første har detvært betydelig vanskeligere enn forutsatt å redusereantall ansatte i Forsvarets fredsorganisasjon. Reduk-sjonene har bare vært noe over en tredel av de over 6000 som det ble lagt opp til i St.meld. nr. 16 (1992-1993). Forsvarets lønnsutgifter er høyere i dag enn devar i 1992. For det andre har reduksjonene først ogfremst rammet styrkestrukturen. Nedskjæringene iledelses-, stabs- og støtteapparatet har langt fra vært avsamme omfang. For det tredje har utviklingen av For-svaret i begrenset grad reflektert endringene i Forsva-rets oppgavespekter, slik at vi i dag for eksempel harfor få styrker med kort reaksjonstid.

6 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

1.2 Morgendagens utfordringerDen sikkerhetspolitiske utvikling vil stille endrede

krav til Forsvaret i framtiden. Den generelle geopoli-tiske utvikling og utviklingen i våre nærområder, spe-sielt Russland, er det ingen gitt å forutse. Sårbarhets-samfunnet - som kjennetegnes av blant annet økendespesialisering og økende gjensidig avhengighet - inne-bærer nye risikoer, som også Forsvaret må kunne bidratil å håndtere. Samtidig stiller utviklingen i NATO nyekrav til Norge, blant annet om å bidra til alliansensarbeid for en stabil utvikling i det euro-atlantiskeområdet. Det er dessuten uklart hvilken retning oghvilke konsekvenser utviklingen av samarbeidet omsikkerhets- og forsvarspolitikken i EU vil få, også forNorge og NATO som helhet. Samtidig vil FN i over-skuelig framtid fortsatt ha behov for støtte til fredsbe-varing og fredsopprettende aksjoner.

Presset på Forsvarets driftsutgifter vil fortsette somfølge av den generelle pris- og lønnsveksten i samfun-net. Samtidig tilsier erfaringene at prisene på militærtmateriell og utstyr fortsatt vil stige raskere enn prisenei samfunnet for øvrig. Med en videreføring av budsjett-nivået for 2001 og en driftsvekst på to prosent per år,vil Forsvaret i 2013 ikke ha en eneste krone til investe-ringer i nytt materiell, gitt at dagens struktur og organi-sasjon opprettholdes. Samtidig øker omfanget av sta-tens faste utgifter, spesielt innen trygde-, helse- ogomsorgssektorene. Regjeringen anser derfor ikke atForsvarets problemer kan løses med bevilgningeralene. En grunnleggende omlegging av Forsvaret måtil. Dette er et problem som også andre europeiske alli-erte sliter med, selv om de fleste av dem er kommetlenger i omleggingen av sine forsvar enn Norge.

Dersom dagens utvikling ikke snus, vil ubalansene iForsvaret tilta ytterligere. Forsvaret vil i stadig størregrad bli en "hul" organisasjon, som til tross for at densysselsetter over 20 000 mennesker, og investerer bety-delige summer i nytt militært materiell hvert år, i stadigmindre grad blir i stand til å løse sine oppgaver. Meden slik utvikling vil en økende andel av innsatsen i For-svaret gå med til improviserte løsninger på akutteutfordringer - nasjonalt og internasjonalt. Disse impro-viserte løsningene vil etter hvert være det eneste somvil fungere i Forsvaret. Dette vil uvegerlig føre til etsammenbrudd i norsk forsvarspolitikk og tap av Nor-ges troverdighet i NATO.

1.3 Regjeringens hovedmålForsvaret er i ferd med å forvitre. Uten drastiske grep

vil de grunnleggende problemene Forsvaret sliter medi dag, forsterkes. Regjeringen mener derfor at Forsva-ret både må og bør legges om.

Situasjonen fordrer en omfattende reduksjon ogbetydelig endring av hele Forsvarets struktur og orga-nisasjon - mindre justeringer vil ikke være tilstrekke-lig. Samtidig må fokus flyttes fra å kunne mobilisere enstørst mulig militær styrke etter langvarige forberedel-ser, til å ha klart større operativitet i styrkestrukturen.Dette er nødvendig for å få et forsvar som kan løse sine

mest presserende oppgaver på kort og mellomlang sikt,og som vil kunne tilpasses en vesensforskjellig situa-sjon på lengre sikt.

Regjeringen legger stor vekt på to overordnede for-hold knyttet til omleggingen: for det første at den kangjennomføres med tilstrekkelig tempo og kraft, for detandre at Forsvaret etter omleggingen ikke på ny havneri en situasjon med store ubalanser.

Formålet med proposisjonen er å anbefale konkreterammer og vedtak som kan legge til rette for en rask ogeffektiv omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005.Ingen er tjent med å utsette eller utvanne omfanget avomleggingen. I så stor grad som mulig må det derfor nåfattes konkrete beslutninger for omleggingen av styr-kestrukturen og fredsorganisasjonen. Dette er årsakentil at Regjeringen har valgt å fremme en proposisjonsom inneholder både overordnede politiske avveinin-ger og konkrete anbefalinger til vedtak.

Etter Regjeringens syn har ikke den nåværende orga-nisering av den øverste forsvarsledelse gitt tilstrekke-lig kapasitet for overordnet strategisk planlegging,ledelse, styring og kontroll. Videre har Forsvaret hattmangelfulle virkemidler til disposisjon for å utvikle sinorganisasjon og struktur i henhold til nye rammebetin-gelser.

I proposisjonen foreslår Regjeringen derfor en rekkenye tiltak og virkemidler, blant annet å konsentrere ogeffektivisere Forsvarets fredsorganisasjon, endre ver-nepliktsordningen og styrke evnen til strategisk ledelseav Forsvaret. Regjeringen har dessuten allerede innførtnye personellpolitiske virkemidler for omleggingen avForsvaret. Disse grepene vil bidra både til at omleggin-gen kan gjennomføres som forutsatt, og at Forsvaretikke på ny havner i en situasjon med store ubalanser.

1.4 Proposisjonens innholdI motsetning til tidligere langtidsmeldinger for For-

svaret, som har trukket opp de lange linjer i Forsvaretsutvikling, legger proposisjonen sterkere vekt på entidsavgrenset omleggingsperiode 2002-2005. Utoverdenne perioden skisseres den mulige utviklingen på etoverordnet nivå. Dette er etter Regjeringens syn logiskmed tanke på den usikkerhet som gjør seg gjeldende påsikt, både om den sikkerhetspolitiske og den militær-teknologiske utvikling, og om de nøyaktige resultateneav omleggingsprosessen. Omleggingen er så omfat-tende og krevende at ingen kan garantere at den gårnøyaktig som planlagt, eller fastlegge nøyaktig hvilkeinnsparinger den vil gi. Til tross for denne usikkerheter det likevel ingen fornuftig vei utenom en grunnleg-gende omlegging av Forsvaret.

2. SAMMENDRAG2.1 Innledning

Forsvaret er Norges viktigste sikkerhetspolitiske vir-kemiddel. Forsvarets viktigste oppgaver er å beskyttenorske interesser og norske ansvarsområder, bidra til å

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 7

skape stabilitet i nærområdene og oppfylle alliansefor-pliktelsene i NATO. Samtidig skal Forsvaret bidra tilinternasjonalt arbeid for fred, stabilitet og menneske-rettigheter. Brukt i kombinasjon med andre virkemid-ler, og eventuelt sammen med andre aktører, er etmoderne og fleksibelt Forsvar et egnet redskap i defleste nasjonale og internasjonale krisesituasjoner. Etgodt og troverdig Forsvar er et viktig instrument inorsk utenrikspolitikk, både i internasjonale fora og ibilateralt samkvem med andre stater.

For å spille en slik rolle må imidlertid Forsvaretorganiseres slik at det kan løse sine oppgaver på en bestmulig måte. Det må også være fleksibelt nok til åkunne fange opp og hurtig tilpasses eventuelle endrin-ger i verden omkring oss. Slik er det ikke i dag. Detnorske forsvaret er i stor grad fortsatt organisert for åmotstå en storstilt invasjon av norsk territorium, hvil-ket ikke lenger er en sannsynlig trussel. Denne organi-seringen bidrar til at altfor store ressurser går med til ådrifte en uforholdsmessig stor fredsorganisasjon. Dettegår på bekostning av den operative evnen og mulighe-tene til å fornye styrkestrukturen. Dersom ikke dras-tiske grep tas nå, vil hele forsvarsbudsjettet i løpet avfå år gå til drift av en organisasjon med meget begren-set evne til å løse sine oppgaver.

For å skape et moderne og fleksibelt forsvar anbefa-ler derfor Regjeringen en grunnleggende omlegging ogfornyelse av Forsvaret i perioden 2002-2005.

2.2 Hvorfor omlegging?Bakgrunnen for Regjeringens anbefalinger er at For-

svaret er i en dyp strukturell krise. For å skape et tro-verdig forsvar som kan løse dagens og framtidens opp-gaver, anbefaler Regjeringen at Forsvarets organi-sasjon og struktur gjennomgår omfattende kutt. Blantannet anbefales 5 000 årsverk fjernet. Formålet er åredusere de årlige driftskostnadene med omlag 2 mrd.kroner sammenlignet med et alternativ uten omleg-ging. I tillegg anbefales en grunnleggende endring avForsvarets utforming, blant annet i samsvar med demål Norge har sluttet seg til i NATO. Reduksjonene iForsvarets omfang er hovedsakelig økonomisk betin-get, endringene i utformingen er hovedsakelig sikker-hetspolitisk og teknologisk betinget.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen har ført til atkravene til Forsvaret er kvalitativt forandret. Underden kalde krigen var Forsvaret organisert for å hånd-tere en situasjon der trusselen var kjent og omfattende.Da var det behov for et stort mobiliseringsforsvar,hovedsakelig lokalisert til Nord-Norge, der et eventu-elt angrep var antatt å ville komme.

Norges sikkerhetspolitiske situasjon er i dag overvei-ende positiv. Forholdene i våre nærområder er politiskog militært sett stabile. Europa er fortsatt inne i engrunnleggende endringsprosess etter at tidligere skille-linjer er brutt ned og nye samarbeidsmønstre er eta-blert. Russland er inne i en samlet sett positiv utvik-ling, og landet utgjør i dag ingen militær trussel motNorge. Regjeringen mener at det er svært lite sannsyn-

lig at et omfattende angrep mot norsk territorium vil bligjennomført i overskuelig framtid. Evnen til å møte etslikt angrep bør derfor ikke lenger være den domine-rende faktor for utformingen av Forsvarets organisa-sjon og struktur. Forsvaret skal likevel kunne håndteremindre angrep mot norske interesser eller ansvarsom-råder. Sammen med våre allierte skal vi dessutenkunne møte større angrep mot Norge. Forsvaret skalogså relativt raskt kunne bygge opp et større Forsvar,dersom dette skulle bli påkrevet på lengre sikt.

Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen er over-veiende positiv, er Europa likevel preget av et nytt risi-kobilde, som er mye mer sammensatt enn under denkalde krigen. I første rekke har de mange motsetningermellom ulike folkegrupper på Balkan kommet til over-flaten. Disse og andre konflikter kan spre seg og ogsåføre til andre negative effekter i et videre område, ogdermed få direkte betydning også for land som Norge.Moderne samfunn er sårbare, og sentrale samfunns-funksjoner, for eksempel kommunikasjonssystemer,kan rammes med enkle midler. Videre er Norge en stra-tegisk viktig leverandør av energi. Dette gjør at vårtområde er utsatt. Et viktig trekk ved vår tid er dessutenat langtrekkende våpensystemer og moderne kommu-nikasjons- og informasjonsteknologi gjør geografiskeavstander mindre vesentlige når man vurderer risikoer.

Det er av disse grunner heller økende enn redusertfare for at Norge på kort varsel vil kunne bli trukket inni ulike utradisjonelle typer kriser, i verste fall krisersom oppstår mer eller mindre samtidig.

Beliggenheten og de store geografiske områdene ogrike naturressursene landet rår over, gjør dessuten atNorge har stor strategisk betydning. Behovet for mili-tær tilstedeværelse, etterretning, overvåkning, suvere-nitetshevdelse og myndighetsutøvelse vil derfor fort-satt stille store krav til Forsvaret. Begrensedeinteressemotsetninger i nordområdene, særlig vis-à-visRussland, eksisterer. Forsvaret må kunne møte alledisse typer utfordringer.

Norge er på denne bakgrunn fortsatt sterkt avhengigav et forpliktende internasjonalt sikkerhetspolitisksamarbeid. NATO er den viktigste garantisten fornorsk suverenitet og en absolutt forutsetning for eneffektiv norsk sikkerhetspolitikk. Samtidig er Norgesom NATO-medlem medansvarlig for NATOs arbeidfor fred, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneske-rettigheter i det euro-atlantiske området. Dette innebæ-rer forpliktelser så vel som rettigheter. Det norske for-svaret må kunne operere effektivt sammen med våreNATO-allierte, nasjonalt og internasjonalt, og også påandre måter moderniseres i samsvar med alliansensnye rolle, samtidig som det må være organisert for åbidra til å håndtere internasjonale kriser og fredsopera-sjoner, møte begrensede angrep og bidra til å bekjempeinternasjonal terrorisme.

2.3 ForsvarskonseptGjeldende forsvarskonsept ble etablert i forbindelse

med forrige langtidsmelding for Forsvaret, St.meld. nr.

8 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

22 (1997-1998). Pilarene i konseptet - et nasjonaltbalansert forsvar, totalforsvaret, alliert samvirke oginternasjonalt militært samarbeid, samt verneplikt -innebar imidlertid bare et stykke på vei et brudd medden kalde krigens tilnærming. Regjeringen anbefalerderfor ytterligere endringer i forsvarskonseptet.

Regjeringen går inn for at det etableres et moderneog fleksibelt forsvar. Forsvarets enheter skal organise-res for å kunne løse flere typer oppgaver, alene eller isamarbeid med allierte, på kort varsel og over storeavstander. Dette vil gjøre Forsvaret bedre tilpassetbåde samarbeidet i NATO og et uoversiktlig risiko-bilde.

Alliert og internasjonalt forsvarssamarbeid er en for-utsetning for at Forsvaret skal kunne løse flere sentralenasjonale oppgaver. Samtidig forventer våre allierte atNorge i større grad kan bidra til forsvaret av heleNATO-området. Forsvaret skal også kunne bidra tilannen internasjonal innsats i regi av FN, NATO ellerEU. Forsvaret må av alle disse årsaker organiseres medsikte på utvidet internasjonalt samarbeid.

Verneplikten skal beholdes som en viktig pilar i for-svarskonseptet. Verneplikten er vesentlig for kontaktenmellom Forsvaret og befolkningen, og for å sikre For-svaret tilgang til egnet personell. Det anbefales imid-lertid grunnleggende endringer i måten vernepliktenpraktiseres på. Både antallet som innkalles i hvert års-kull og den samlede tjeneste for mange av dem somblir innkalt, anbefales redusert.

Beredskapslovgivningen - som totalforsvaret erbasert på - trår bare i kraft ved krig eller fare for krig.Det nye risikobildet innebærer imidlertid at det vilkunne bli utstrakt behov for sivil-militært samarbeidogså i situasjoner på lavere konfliktnivå. Forsvaret måi samarbeid med det sivile samfunn kunne håndtereslike situasjoner. Sivil-militært samarbeid etableresderfor som en videreføring av totalforsvaret i et bre-dere perspektiv. I tillegg må totalforsvaret modernise-res for å tilpasses militærfaglige endringer og endrin-ger i det sivile samfunn.

2.4 StyrkestrukturenRegjeringen går inn for å beholde viktige enheter

innenfor hver forsvarsgren. Formålet er å gi Forsvaretbåde den nødvendige fleksibilitet til å kunne håndteresine oppgaver i overskuelig framtid, og den nødven-dige kompetanse til å kunne tilpasses eventuelle nyeoppgaver på lengre sikt.

Dette gir følgende styrkestruktur i 2005:Landforsvaret skal bestå av en mobil divisjon med to

brigader og divisjonstropper - inklusive blant annetdivisjonsartilleri, sambands-, oppklarings- og jegerav-delinger - i Indre Troms, samt Hærens bidrag til For-svarets innsatsstyrke, som vil være organisert innenforen brigaderamme. I tillegg kommer flere mindre enhe-ter, deriblant Hans Majestet Kongens Garde og grense-vaktkompaniet i Sør-Varanger.

Heimevernet får en styrke på 60 000 soldater, og til-passes nye oppgaver. Det at Heimevernet er til stede ihele landet er i denne sammenheng en styrke.

Sjøforsvaret skal bestå av fem fregatter av FridthjofNansen-klassen med helikoptre, seks undervannsbåterav Ula-klassen, åtte mineryddere, et logistikkfartøy,sjøminer, en kystjegerkommando, en minedykkerkom-mando og diverse støtteavdelinger. Den første av denye fregattene vil være på plass i 2005. I tillegg vilKystvakten få et isforsterket kystvaktfartøy og nyehelikoptre.

Luftforsvaret skal bestå av 48 kampfly organisert itre skvadroner samt et antall ekstrafly, tre fly for elek-tronisk krigføring og kalibrering, seks maritime patrul-jefly, seks transportfly, 18 transporthelikoptre, to base-sett som gjør det mulig å bruke også ikke-militæreflyplasser til militære formål på kort varsel, tre luft-verngrupper, samt redningshelikoptertjenesten.

Forsvarets spesialstyrker skal utvikles videre. For-svaret vil dessuten sikres bedret tilgang til strategisksjøtransport. Endelig vil det bli arbeidet aktivt for å fåetablert et utvidet og forpliktende flernasjonalt samar-beid om anskaffelse og drift av militære kapasiteter ogstøttefunksjoner som det er vanskelig for mindre landå besørge på egen hånd. Norske og samarbeidendelands behov samt NATOs Defence Capabilities Initia-tive - som konkretiserer de militære krav NATOs nyestrategiske konsept stiller medlemslandene overfor -vil være retningsgivende i dette arbeidet.

Felles for de fleste enhetene er at de vil bli mer ope-rative enn i dag, fordi de vil få tildelt betydelig størreressurser til trening, øving og beredskap. De mest pri-oriterte enhetene fra alle forsvarsgrener vil sammeninngå i Forsvarets innsatsstyrke, jamfør St.meld. nr. 38(1998-1999). Denne vil gi Forsvaret en fleksibel og all-sidig evne til så vel nasjonal som internasjonal krise-håndtering.

Den anbefalte styrkestrukturen vil ha begrensninger,særlig med hensyn til utholdenhet i større konflikter ogevnen til å håndtere flere kriser som krever samme typemilitære kapasiteter, samtidig. Samlet sett vil imidler-tid strukturens begrensninger bli mindre alvorlige enni dag, og de vil bli langt mindre alvorlige enn de vilvære i 2005 dersom de foreslåtte omleggingstiltak ikkegjennomføres.

2.5 Ledelses-, kommando- og støtteapparatetFor å kunne drifte og videreutvikle styrkestrukturen

på en økonomisk ansvarlig måte må hele Forsvaretsstruktur og organisasjon slankes og effektiviseres. Etav hovedproblemene med forsøkene på å omstille For-svaret på 1990-tallet, var at de meget beskjedne endrin-gene i ledelses-, kommando- og støtteapparatet ikkestod i forhold til de store reduksjonene i styrkestruktu-ren. Dette er det trukket lærdom av, og det vil derfor blikuttet relativt sett mer i disse leddene enn i styrkestruk-turen.

Ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå - Forsvars-departementet (FD) og Forsvarets overkommando

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 9

(FO) - er i dag for topptung og ikke i tilstrekkelig gradrettet inn mot strategisk virksomhet som langtidsplan-legging, krisehåndtering og internasjonalt samarbeid.Derfor anbefaler Regjeringen å samle den strategiskeledelsen av Forsvaret. Forsvarssjefen og de strategiskefunksjoner som i dag ligger i FO, integreres i Forsvars-departementet, samtidig som forsvarssjefen forblir ensynlig etatssjef for Forsvaret. Forsvarets overkom-mando legges ned. De funksjonene i FO som ikke bliroverflødige og ikke overføres til det integrerte FD,flyttes til andre deler av Forsvarets organisasjon. Dettevil gi en samlet reduksjon i dagens FD og FO på minst40 pst., og samtidig forbedre evnen til strategisk plan-legging, krisehåndtering og internasjonalt samarbeid,særlig i NATO.

Forsvarets kommandostruktur framstår i dag sombetydelig overdimensjonert, både i forhold til størrel-sen på dagens og ikke minst framtidens styrkestruktur,og som en følge av teknologiske nyvinninger som gjørkommando, kommunikasjon og kontroll enklere. Der-for anbefaler Regjeringen en omfattende slanking ogeffektivisering av kommandostrukturen. Dagens toforsvarskommandoer, tre sjøforsvarsdistrikter, fire dis-triktskommandoer, 14 territorielle regimenter og 18heimevernsdistrikter foreslås nedlagt. Til erstatningforeslås det å etablere ett fellesoperativt hovedkvarter iStavanger med to landsdelskommandoer i henholdsvisBodø og Trondheim. Kommandoplassen i Bodø blir enkrisestyringskommando for nordområdene, og skalogså kunne tjene som framskutt kommandoplass forøverstkommanderende. I tillegg foreslås åtte forsvars-distrikter og 14 heimevernsdistriktsstaber. Dette vil gien total innsparing på 650 årsverk, eller omkring 40pst. Antallet hovedkvarter og staber vil med dette bliredusert fra dagens 41 til 17.

Støttevirksomheten i Forsvaret har ansvaret for åskaffe kommandoapparatet og særlig styrkestrukturendet de trenger av forsyninger, materiell og lignende forå kunne fungere etter hensikten. Arbeidet med åmodernisere og effektivisere denne virksomheten erallerede godt i gang gjennom etableringen av Forsva-rets logistikkorganisasjon (FLO).

De samme virkemidlene som benyttes for å redusereutgiftene i Forsvaret for øvrig, vil dessuten bli benyttetfullt ut for å redusere utgiftene knyttet til støttevirk-somheten.

2.6 Forsvarets lokaliseringRegjeringen legger stor vekt på at Forsvaret skal

være til stede over hele landet. En nødvendig samlingav Forsvarets virksomhet betyr ikke at alt skal leggestil sentrale strøk, eller bare til én region. Det legges opptil militær virksomhet i alle landsdeler, men med ensærlig kraftsamling i Nord-Norge, Trøndelag, Ber-gensområdet og det indre Østlandet. Særlig vekt er lagtpå at Forsvaret skal være tungt representert i Nord-Norge.

Selv om Regjeringen gjennom sine anbefalingersøker å begrense og fordele konsekvensene av reduk-

sjonene i Forsvarets organisasjon og struktur mestmulig, vil enkelte lokalsamfunn bli hardt rammet. Forå hjelpe de lokalsamfunn som rammes hardest, vilRegjeringen gi disse støtte til omstilling. Kommunal-og regionaldepartementet vil på vegne av Regjeringenha ansvaret for disse omstillingsprogrammene. Inntil250 mill. kroner vil bli satt av til dette formål i perioden2002-2006.

2.7 Forutsetninger for det nye ForsvaretOmleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 vil

være meget krevende. Derfor må Forsvaret gis forut-sigbare rammevilkår og tilføres flere nye virkemidlerfor å sikre at omleggingen kan gjennomføres som plan-lagt.

Forsvaret skal gis forutsigbare og stabile rammer,særlig økonomiske. Regjeringen anbefaler at det avset-tes totalt 112 mrd. kroner til Forsvarets virksomhet iomleggingsperioden, det vil si om lag 28 mrd. kronerårlig. Det tas sikte på at 24 av disse 112 mrd. kronerskal anvendes til materiellinvesteringer. Hovedfokus iperioden vil imidlertid ligge på å få til en vellykketomlegging. Dette vil kreve betydelige ressurser.Omkring 10 mrd. kroner er satt av til å dekke omleg-gingskostnadene, fordelt på tre mrd. til avgangsstimu-lerende tiltak, 6 mrd. kroner til investeringer i eien-dommer, bygg og anlegg samt 1 mrd. kroner til andreomstillingskostnader.

Forsvaret skal gis handlefrihet til å gjennomførenødvendige tiltak, særlig på personell- og infrastruk-tursiden. Avgangsstimulerende tiltak er siden somme-ren 2000 blitt benyttet for å få folk til å slutte frivillig,med gode resultater. Samtidig skal det satses på perso-nell som velger å bli i Forsvaret. Endringene i verne-pliktsordningen gjør det enklere å kontrollere utgif-tene. Befalsordningen og avtaleverket for øvrig vil bligjennomgått i lys av omleggingen. Forsvaret vil dess-uten bli gitt brede fullmakter til å utrangere og innfaseeiendommer, bygg og anlegg samt materiell.

Dette fordi den vil føre til betydelig reduserte utgifterknyttet til driften av Forsvaret, slik at større ressurserbrukes på å drifte og fornye styrkestrukturen og utvikleden operative evne.

Omleggingen er imidlertid ikke en tilstrekkelig for-utsetning for en positiv utvikling, fordi enkelte av deutviklingstrekkene som har bidratt til å sette Forsvareti dagens situasjon, vil kunne fortsette å virke også iframtiden. Kostnadsveksten i Forsvaret er for eksem-pel påviselig sterkere enn for gjennomsnittet av sam-funnet. Samtidig vil det være uakseptabelt om Forsva-ret etter omleggingen igjen skulle havne i et uførepreget av manglende samsvar mellom kostnader ogbevilgninger.

For at Forsvarets utvikling over tid skal kunne styresi en positiv retning er både en vellykket omlegging ogstabil kjøpekraft også på sikt grunnleggende forutset-ninger. Dessuten må Forsvarets driftsutgifter holdesunder kontroll, blant annet ved at arbeidet med å rasjo-nalisere fredsorganisasjonen videreføres, og ved at

10 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

omkostningene knyttet til anskaffelse og vedlikeholdav materiell holdes lavest mulig, også gjennom flerna-sjonalt samarbeid.

Gitt disse forutsetningene vil Forsvarets styrkestruk-tur kunne tilpasses og fornyes slik at Forsvaret vilkunne løse tildelte oppgaver - nasjonale og internasjo-nale - på kort og mellomlang sikt, og om nødvendigomstilles for å møte en radikalt endret situasjon på len-gre sikt. Samlet vil dette sikre et bærekraftig Forsvarsom vil kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhetog ivareta Norges internasjonale forpliktelser, i tilleggtil å bli en attraktiv og utfordrende arbeidsplass.

2.8 Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , G r e t h e F o s s l i , G u n n a r H a l v o r -s e n , T o r e N o r d s e t h o g A n n e H e l e n R u i ,f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , L a r s R i s e o gA n n e B r i t S t r å t v e i t , f r a H ø y r e , I n g v a l dG o d a l , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , l e d e r e nH a n s J . R ø s j o r d e o g P e r O v e W i d t h , o gf r a S e n t e r p a r t i e t , G u d m u n d R e s t a d , viser tilsine respektive merknader og forslag senere i denneinnstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t deler i all hovedsak Regjeringens vurderinger ogstøtter dens anbefalinger. D i s s e m e d l e m m e rønsker å understreke at det er av grunnleggende betyd-ning at det nå gjennomføres en helhetlig og overordnetreform av Forsvaret, slik at ubalansene mellom oppga-ver og organisering, og kostnader og ressurser, kan ret-tes opp. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til Regjerin-gens ønske om å gjennomføre en storstilt moderni-sering av Forsvaret, slik at Forsvaret kan løse det bredespekter av oppgaver som et omskiftelig sikkerhetspoli-tisk miljø vil fordre at det løser, både nasjonalt og inter-nasjonalt. D i s s e m e d l e m m e r vil på det sterkesteunderstreke at bare gjennom en helhetlig og storstiltomorganisering og effektivisering av Forsvaret, i trådmed Regjeringens anbefalinger, vil det kunne skapes etForsvar som kan løse sine oppgaver, og som kan driftesog fornyes innenfor realistiske økonomiske rammer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t deler i hovedsakRegjeringens vurdering av den sikkerhetspolitiskesituasjon og trusselbildet, men mener at Regjeringenikke har tatt de nødvendige konsekvenser i sitt forslagtil omstillingsplan for Forsvaret.

Sentrumspartiene vil, som Regjeringen, ha en fort-satt aktiv satsing på fredsskapende og fredsbevarendevirksomhet gjennom FN-godkjente internasjonale ope-rasjoner, men sentrumspartiene går inn for et sterkerenasjonalt forsvar enn det Regjeringen legger opp til iproposisjonen.

D i s s e m e d l e m m e r vil bygge det framtidig For-svaret på allmenn verneplikt, og forutsetter at over

halvparten av de vernepliktige skal fullføre første-gangstjenesten. Dette krever større utdanningskapasi-tet enn det som ligger i Regjeringens forslag, slik atinnkallingsstyrken gradvis kan økes med mellom 3 000og 4 000 årlig fram til 2010. En stor del av den øktestyrkeproduksjonen bør legges til Heimevernet.D i s s e m e d l e m m e r går inn for å opprettholde alle18 HV-distrikter og en samlet HV-styrke på om lag 83000. Folkeforsvaret og allmenn verneplikt er en grunn-pillar i sentrumspartienes forsvarspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil ved utformingen av detframtidige forsvaret legge avgjørende vekt på økt til-stedeværelse i nordområdene. Dette er en forutsetningfor vår evne til suverenitetshevdelse, myndighetsutø-velse og kontroll, særlig i havområdene. Norges selv-stendige evne til krisehåndtering i nordområdene er etviktig bidrag til stabilitet i Europa. I lys av disse opp-gavene og det forhold at så store deler av Forsvaret erlokalisert til Nord-Norge, går d i s s e m e d l e m m e rinn for å legge det fellesoperative hovedkvarter(FOHK) til Reitan ved Bodø. D i s s e m e d l e m m e rgår videre inn for at marinen styrkes i forhold til Regje-ringens forslag ved at Missil-torpedo-båter (MTB)beholdes som et strukturelement i Forsvaret. I førsteomgang drives MTB-er av Hauk-klassen videre, såinnfases nye MTB-er av Skjold-klassen. Basen forMTB-ene legges til Olavsvern i Troms, underlagtRamsund. Sjøforsvaret styrkes ytterligere blant annetved å beholde stasjonært kystartilleri i mobiliserings-status, og nedlegges ikke slik Regjeringen har foreslått.D i s s e m e d l e m m e r vil også sikre økt militær tilste-deværelse i Nord-Norge ved å samle mer av Luftfor-svarets aktivitet rundt Bardufoss, som blant annet kanbli hovedbase for Forsvarets helikoptre, inkludert ved-likehold av de nye enhetshelikoptrene.

For å frigjøre ressurser til den økte satsing på Forsva-rets "skarpe ende", vil d i s s e m e d l e m m e r foreta ensterkere forenkling av ledelses- og kommandostrukturog en kraftigere slanking av staber og støtteapparaterog redusere omstillingskostnadene ved en bedre utnyt-telse av Forsvarets eksisterende forlegninger oganlegg.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke Hæren blant annetved å etablere en ny "trønder-brigade". Mens Regjerin-gen vil nedlegge Evjemoen, vil sentrumspartiene fort-satt bruke den til utdanning av Hans Majestet KongensGarde og Hærens jegerkompanier.

D i s s e m e d l e m m e r vil bevilge mer til Forsvareti omstillingsperioden enn det Regjeringen foreslår,men ikke så mye at det demper nødvendigheten av ågjennomføre en tøff rasjonalisering og mer effektivutnyttelse av eksisterende militær infrastruktur. Dessu-ten vil d i s s e m e d l e m m e r styrke Forsvarets inntek-ter mer enn Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 45 (2000-2001) ved at Forsvaret får tilført nettogevinsten frasalg av flere forsvarseiendommer, noe som vil gi omlag 2 mrd. kroner ekstra til den krevende omstillingenForsvaret nå skal gjennomgå.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 11

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at FS 2000 tokutgangspunkt i en mer og mindre tilfeldig valgt stør-relse på forsvarsbudsjettet (25 milliarder) og utredethvilket forsvar man på det grunnlag kunne få, isteden-for en vurdering av oppgaver og behov. Proposisjonener også preget av dette. Stortinget skal imidlertid ta stil-ling til hvilket forsvar Norge trenger. Dette legges der-for til grunn for det videre arbeid med saken.

Når det gjelder Norges sikkerhetspolitiske situasjonvil d i s s e m e d l e m m e r bemerke: Det grunnleg-gende forholdet her er vår plassering i den strategiskegeografi. Historisk har det vært av interesse for stri-dende parter å kunne benytte baser på norsk jord i for-bindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlantereneller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I førsteverdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fraå ta seg til rette. I den andre ble det et kappløp om åfylle det tomrommet som den norske nedrustningen på1930-tallet hadde skapt. Dette forholdet er fortsattaktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen påKola etter 2. verdenskrig ført til at vi like utenfor vårstuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon avmilitær slagkraft som kan ødelegge store deler av USAog Europa på meget kort tid. Etter Sovjetunionens opp-løsning, utviklingen innen Russlands væpnede styrker,og på grunn av den teknologiske utviklingen er denrelative betydningen for Russland av nordområdeneøkende.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (f.eks.Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv vil,på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenningog sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

I tillegg er det i senere år oppdaget store og megetverdifulle forekomster av olje og gass i de store hav-områdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fis-keforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene eruavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikt ogkriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig atvi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vilkunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte.Den stadig mer pågående holdning fra russisk side idisse områdene, som nå også uttrykkes i offisielledokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi værtforpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner.Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement tilogså å gjelde dette økte også våre forpliktelser på detteområdet tilsvarende. Det er dessuten særlig i små landsinteresse at det utvikles en internasjonal rettsordenbakket opp av et hensiktsmessig "politi"-apparat. ForNorge er det helt spesielt viktig at branner slukkesmens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte grunner umiddle-bart vil medføre konsekvenser for oss. Det er også slikat dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidraute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifullerfaring for norsk militært personell.

D i s s e m e d l e m m e r viser til det Regjeringen skri-ver om utviklingen i NATO og at det er kommetadvarsler fra amerikansk side om at manglende euro-peisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser for USAsengasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nyeamerikanske administrasjonen gjennomgår nå detamerikanske forsvaret med sikte på omfattende endrin-ger. Utviklingen av en ny styrkestruktur og nye strate-giske målsettinger for de amerikanske militære styrkerkan innebære at USA reduserer sitt engasjement iEuropa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stil-ling.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor peke på det uhel-dige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i til-felle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilkeprioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer.

Ovennevnte forhold tilsier etter d i s s e m e d l e m -m e r s oppfatning følgende oppgaver for det norskeforsvaret:

– Ved sin styrke i alliansesammenheng å forebyggemilitære anslag mot norsk territorium.

– Dersom angrep likevel kommer, å kunne forsvarehele landet sammen med våre allierte. I den førstefasen, samt overfor mindre angrep, må det norskeforsvaret kunne stå imot alene. Dette er en forutset-ning for hjelp.

– Håndtere kriser i norske havområder med egne res-surser.

– Delta i internasjonale operasjoner– Drive effektiv etterretning.– Bistå det sivile samfunn.

Når det gjelder krigsstrukturens utforming gård i s s e m e d l e m m e r inn for følgende:

For å kunne stå imot alene inntil alliert hjelp kommerog håndtere mindre anslag selv, må vi ha et "balansert"forsvar. Dvs. både land, sjø og luftstridskrefter av til-fredsstillende kvalitet og størrelse.

Balansen mellom kvalitet og kvantitet i forsvaret ervanskelig men uhyre viktig. Et hovedankepunkt motbåde Forsvarsstudie 2000 (FS 2000) og St.prp. nr. 45(2000-2001) er at størrelsen på det norske forsvaret blirfor liten, både i forhold til oppgavene, mulighetene tilå opprettholde kompetansen og også i forhold tilNATOs uttrykte forventninger og krav. D i s s e m e d -l e m m e r vil sterkt advare mot en utvikling hvorNorge som ett av alliansens rikeste land øker avhengig-heten av alliert bistand dvs. velter en større andel avbyrdene over på våre allierte.

Kravene til norsk krisehåndteringsevne i våre megetstore og potensielt konfliktfylke havområder, stillerhelt spesielle krav til havgående sjømilitær kapasitet.

All erfaring viser at dramatiske omveltninger i ver-denssamfunnet oftest kommer brått og uventet. Vi måderfor til enhver tid ha et forsvar som tar høyde fordette. Å bygge opp igjen et sterkt redusert forsvar tarmeget land tid (10-l5 år). Å basere seg på en "forutse-

12 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

ende utenrikspolitikk" og gjenoppbygging er derforhelt urealistisk.

Vårt forsvar skal utformes med tanke på forsvar aveget land og krisehåndtering i områder vi har ansvaretfor. Våre bidrag til internasjonale operasjoner bør pri-mært bestå av element hvor vi er dyktige ut i fra oven-nevnte prioritering. Norsk personell er antagelig detdyreste i verden. Vi bør derfor så langt råd er overlatepersonellintensive oppdrag til andre og primært kon-sentrere oss om spesialiserte oppgaver hvor vi av oven-nevnte grunner er gode.

På denne bakgrunn går d i s s e m e d l e m m e r innfor den krigsstruktur som fremgår av kapitel 5.2 idenne innstilling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til den såkalte "dobleubalansen" i dagens forsvar og at denne har sin årsak ito forhold:

– Hverken Forsvaret selv, de vekslende regjeringereller stortingsflertallet har på 1990-tallet gjennom-ført nødvendige tiltak for å rasjonalisere fredsdrif-ten.

– Stortingsflertallet og regjeringene har i det sammetidsrom undergravet vedtatte planer gjennom kon-sekvent underfinansiering.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at det nå eruomgjengelig nødvendig å rette på dette gjennom pro-sedyrer som sikrer samsvar mellom oppgaver og res-surser og finansiell forutsigbarhet.

3. SIKKERHETSPOLITISKE RAMME-VILKÅR OG UTVIKLINGSTREKK

3.1 InnledningI dette kapitlet beskrives de sikkerhetspolitiske ram-

mevilkår og internasjonale utviklingstrekk som antas åha størst betydning for Norges sikkerhets- og forsvars-politiske situasjon og for planleggingen og utviklingenav Norges forsvar.

Norges strategiske posisjon er i første rekke bestemtav vår stilling innenfor en maktpolitisk struktur derNATO, USA, EU og Russland utgjør de viktigste tyng-depunktene. Forholdet mellom tyngdepunktene i dettesystemet har forandret seg de siste årene. Russlandsposisjon er blitt svekket, mens USA og EU har fått øktmakt og betydning relativt sett. Samtidig har NATOsrolle og oppgaver endret seg.

Betydningen for Norge av forholdet mellom tyngde-punktene i den maktpolitiske struktur forsterkes ytter-ligere ved at EU er i ferd med å utvikle en egen sikker-hets- og forsvarspolitikk. Samtidig er NATO fortsattinne i en dyptgripende endringsprosess. Alliansen erutvidet og dens strategiske konsept er tilpasset et bre-dere spekter av oppgaver enn tidligere. Nye utvidelserstår for døren. Det har funnet sted en drastisk nedbyg-ging av Russlands militære kapasitet. Dermed er ogsåalliansen blitt mindre opptatt av nordområdene.

Norsk område forblir av stor strategisk betydning itransatlantisk sammenheng. Vår strategiske posisjonforsterkes av de naturressursene vi forvalter. Oljen oggassen på norsk sokkel er av stor strategisk betydningfor andre stater.

3.2 Et nytt risikobilde og Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel

Et bredere og mer sammensatt risikobilde vil pregevåre sikkerhetspolitiske omgivelser i framtiden. Utfor-dringene og de potensielle trusler er mer diffuse ennfør og kjennetegnes av glidende overganger mellomdet nasjonale og det internasjonale og mellom fred,krise og krig. Økende gjensidig avhengighet pregerforholdet mellom land så vel som verdensdeler. Dettebidrar til å viske ut skillene mellom nasjonal og inter-nasjonal sikkerhet. Trusler kan oppstå og utvikle segmeget raskt og uten særlig forvarsel, blant annet fordiogså ikke-statlige aktører kan true sikkerheten. Flereog ulike konflikter kan oppstå samtidig. Dette stillerNorge overfor nye utfordringer og har konsekvenserfor det norske forsvaret som sikkerhetspolitisk virke-middel.

Dagens Russland utgjør ingen militær trussel motNorge. Forholdet mellom Russland og Norge vil ioverskuelig framtid være preget av et asymmetrisknaboforhold mellom en småstat og en stormakt. Hånd-teringen av dette forholdet innebærer en utfordring fornorsk sikkerhetspolitikk.

Nye sikkerhetspolitiske utfordringer er oppstått, ognoen av dem kan utvikle seg til potensielle trusler.Spredningen av masseødeleggelsesvåpen og deresleveringsmidler vil trolig utgjøre en økende risiko somkan svekke internasjonal stabilitet i årene som kom-mer. Forandringer i mønsteret av internasjonal terro-risme og organisert kriminalitet kan også true sikker-heten.

Et nytt risikobilde preger Europa. Det siste tiåret harvist hvordan motsetninger langs etniske skillelinjer pånytt har gitt seg voldelige uttrykk. Slike etniske kon-flikter vil ventelig utgjøre en alvorlig sikkerhetspoli-tisk utfordring for Europa i mange år. I tillegg vil sik-kerhetsutfordringene i Midt-Østen fortsatt kunne habetydelige implikasjoner for vestlig sikkerhet.

Det er nødvendig med en bred tilnærming for åkunne møte de nye sikkerhetsutfordringene. Militær-maktens rolle som sikkerhetspolitisk redskap er idenne sammenheng fortsatt av direkte betydning.Likevel er militærmakt kun ett av flere virkemidler forå nå overordnete sikkerhetspolitiske mål. Dette kreveren bred tilnærming til sikkerhet og at eventuell bruk avmilitærmakt samordnes med politiske, diplomatiske ogøkonomiske virkemidler.

Muligheten for at Norge blir trukket inn i konflikteri den lavere delen av krisespekteret kan være i ferd medå øke. Det er også økende sannsynlighet for at fleremindre konflikter kan opptre samtidig. Motsetningermellom stater eller ulike grupper kan spre seg i nye oguventede retninger og forårsake nye konflikter. Norge

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 13

kan bli trukket inn i konflikter på en indirekte måte. Depotensielle truslene vi står overfor som del av en merglobalisert verden er altså ikke borte, de er flere og meruoversiktlige.

Et nasjonalt militært forsvar er fortsatt av vital betyd-ning. Norge trenger et godt og troverdig forsvar - etforsvar tilpasset en ny tid og med de nødvendige egen-skaper til å kunne håndtere morgendagens sikkerhets-politiske utfordringer. Forsvaret må være i stand til åbidra aktivt til å ivareta de overordnete mål for norsksikkerhetspolitikk slik de er nedfelt i St.meld. nr. 22(1998-1999):

– å forebygge krig og bidra til stabilitet og fredeligutvikling,

– å ivareta norske rettigheter og interesser, ogbeskytte norsk handlefrihet overfor politisk ogmilitært press,

– å ivareta norsk suverenitet.

Disse målene ligger fast. Virkemidlene og forholdetmellom dem må imidlertid tilpasses. For Norge er detsærlig viktig å videreutvikle en bred sikkerhets- og for-svarspolitisk forankring i flere retninger for å sikre atvåre interesser og behov blir tilstrekkelig ivaretatt.

3.3 En sammenfatning av særlig viktige utviklingstrekk

Norges sikkerhet er avhengig av et forpliktende sam-arbeid i NATO. Regjeringen ønsker at Norge skal bidratil å bevare og styrke NATO politisk og militært og påden måten også trygge det transatlantiske samarbeidet.Videre ønsker Regjeringen å medvirke i utviklingen avmer effektive krisehåndteringsmekanismer i regi avEU. Regjeringen legger stor vekt på at Russland trek-kes med i det europeiske og bredere internasjonale for-svars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet.

Europa er i sterk endring. I løpet av 1990-tallet harnye utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidsmøn-stre vokst fram, ikke minst i regi av NATO og EU. Iårene som kommer vil viktige spørsmål som berørerhele Europa langt på vei bli avklart. Dette gjelder ikkeminst NATOs og EUs utvidelser østover. NATO vilvidereføre sin "åpen dør"-politikk i forhold til søker-landene. Regjeringen støtter denne prosessen. Samti-dig tar EU sikte på omfattende utvidelser med søker-landene fra Sentral- og Øst-Europa og andre søkerland,og forhandler i dag med 12 land om medlemskap. Deeuropeiske land veves stadig nærmere sammen gjen-nom et dynamisk samarbeid på tvers av tidligere skil-lelinjer. NATOs forsvarspolitiske og militære samar-beid med partnerland gjennom Partnerskap for fred(PfP) er en viktig del av dette. Dagens dynamiskeendringsprosess i Europa vil trolig fortsette i mange år.

NATOs bruk av militær makt vil i de nærmeste åretter alt å dømme primært være knyttet til krisehåndte-ring og konfliktforebygging, med fokus på sikkerhets-politiske utfordringer som ikke direkte truer alliertelands suverenitet eller territorielle integritet. Allian-

sens styrkeplanlegging tar utgangspunkt i at NATO erog ventelig vil forbli engasjert i regionale militæreoperasjoner av lengre varighet slik man i dag er det påBalkan. Det legges stor vekt på at det enkelte medlems-land må ha evne til å operere effektivt sammen medsine allierte og med andre samarbeidsland. Dette gjen-speiles i nye krav til trening, utrustning, materiell,organisasjon og personellets kvalifikasjoner.

EU har ambisjoner om å kunne påta seg humanitæreoperasjoner og redningsaksjoner, så vel som fredsbe-varing og fredsoppretting. Utfordringen blir å skape enforbedret evne til å ta ansvar for europeisk sikkerhetgjennom EU uten at dette skaper motsetninger som kansvekke NATO og det transatlantiske samarbeidet.Dette krever et tett samarbeid mellom EU og NATO.

Også Norge ønsker og har forpliktet seg til å delta iet bredt internasjonalt samarbeid for å opprettholdestabilitet og en fredelig utvikling i og rundt Europa,inkludert rustningskontroll, for å løse konflikter oghindre at nye oppstår. Forsvaret er det mest håndfastesikkerhetspolitiske virkemiddel Regjeringen har tilrådighet for å nå dette målet.

3.4 Teknologi og masseødeleggelsesvåpenInformasjonsrevolusjonen er i ferd med å forandre

rammebetingelsene for krig og konflikt. Angrep påsivile og militære informasjonssystemer må antas åville utgjøre et sentralt element i framtidens konflikter.Den teknologiske utviklingen har gjort avansert tekno-logi mer tilgjengelig for politisk ustabile stater, ellerandre nasjonale og internasjonale grupperinger somkan ønske å anvende vold for å oppnå sine hensikter.Kostnadene ved å anvende moderne teknologi i offen-sivt øyemed er ofte relativt sett billigere i forhold tilhva det koster å forsvare seg effektivt mot elleravskrekke slik bruk.

Et moderne samfunn er sårbart for trusler og angrep.Utstrakt bruk av informasjonsteknologi har ført til øktsårbarhet, og det finnes knapt noen samfunnssektorsom ikke er kritisk avhengig av at IT-systemer funge-rer. Elektronisk terrorisme skaper nye utfordringerknyttet til etterretning og beskyttelse. Disse utfordrin-gene må vies større oppmerksomhet både av Forsvaretog det sivile samfunn og vil også kreve et tettere sivil-militært samarbeid.

Faren for utvikling og spredning av kjernefysiske,biologiske og kjemiske våpen (masseødeleggelsesvå-pen) og deres leveringsmidler utgjør en potensieltsvært alvorlig sikkerhetsutfordring. Den nødvendigekunnskap for å framstille biologiske og kjemiskevåpen er forholdsvis lett tilgjengelig og flere land harsom mål å anskaffe slike våpen med tilhørende leve-ringsmidler. Det er etablert en rekke multilaterale rust-ningskontrollregimer for å hindre bruk, spredning ogproduksjon av masseødeleggelsesvåpen, men det harvist seg vanskelig å få etablert effektive kontroll- ogovervåkningsordninger som kan bidra til å sikre atavtalene etterleves. Flere land har heller ikke sluttetseg til eksisterende avtaleverk.

14 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

3.5 Interne, etniske og andre lokale og regionale konflikter som internasjonalt sikkerhetsproblemFlertallet av konfliktene som har utspilt seg på 1990-

tallet har vært interne konflikter. Denne type konflikterhar vist seg å bli et økende internasjonalt sikkerhets-problem, både fordi de ofte får regionale konsekvenserog fordi de utfordrer etablerte internasjonale normer ogrettsregler. Mennesket og menneskelig lidelse er istørre grad enn tidligere blitt en del av sikkerhetspoli-tikken. Økt fokus på menneskerettigheter har skapt enny debatt knyttet til spørsmålet om humanitær inter-vensjon. Ikke-intervensjonsprinsippet har i løpet av detsiste tiåret ved flere anledninger måttet vike for kravom ivaretakelse av grunnleggende menneskerettighe-ter.

FNs Sikkerhetsråd har vedtatt resolusjoner hvorindre anliggender er blitt sett som trusler mot interna-sjonal fred og stabilitet. FNs rolle i forhold til interna-sjonal krisehåndtering er dermed endret. Samtidig harogså forventningene til FN økt. FN kan ikke alenemakte å løse verdenssamfunnets utfordringer når detgjelder fred, sikkerhet og ivaretakelse av menneskeret-tigheter. Tvert imot har man erfart FNs begrensninger.En arbeidsdeling er dermed oppstått mellom FN ogandre organisasjoner.

De vanskeligste operasjonene setter så store krav tilat styrkene kan operere sammen, og til kommando- ogkontrollapparatet, at bare NATO har de nødvendigeressurser. NATO er fra et militært synspunkt den klartmest effektive organisasjon for flernasjonale, interna-sjonale operasjoner. FN er likevel fortsatt den viktigsteaktøren når det gjelder håndtering av internasjonalekriser og konflikter. Det betyr at medlemslandene måvære villig til å stille med tellende militære bidrag tilfredsoperasjoner som gjennomføres av FN eller medmandat fra FN.

Også skarpere økonomiske og sosiale skillelinjerinnenfor og mellom land, grenseoverskridende krimi-nalitet, miljøproblemer og kamp om begrensede res-surser, blant annet vann, kan skape grobunn for nyekonflikter. Betydelige folkeforflytninger kan oppståsom følge av krig og konflikt, fattigdom eller miljøfor-andringer. Disse utfordringene vil berøre europeisksikkerhet på ulike måter. Også Norge vil bli berørt -indirekte eller eventuelt også direkte. Regjeringen vilderfor legge stor vekt på å bidra til å forebygge slikekonflikter, først og fremst gjennom bruk av sivile vir-kemidler for å støtte opp om økonomisk og sosialutvikling, demokratisering og respekt for grunnleg-gende menneskerettigheter.

3.6 Utviklingen av det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i NATO

NATOs hovedoppgave vil fortsatt være å ivareta detkollektive forsvar av medlemslandene, inkludert åavskrekke en eventuell motpart fra å iverksette et mili-tært angrep på NATO eller ett eller flere av alliansensmedlemsland (artikkel 5-operasjoner). Fokus for detkollektive forsvaret har likevel endret seg fra forsvar

mot et storstilt angrep mot alliansens territorium til fel-les evne til å håndtere regionale konflikter. Det er i densammenheng avgjørende å ha evne til å forebygge,begrense og løse en konflikt i NATOs nærområder somkan utvikle seg til å true sikkerheten til ett eller flere avmedlemslandene. Evnen til å gjennomføre internasjo-nale fredsoperasjoner (ikke-artikkel 5-operasjoner, detvil si utenfor NATOs geografiske ansvarsområde) ogpartnersamarbeid er i dag fundamentale oppgaver forNATO og bidrar til å trygge sikkerhet og stabilitet i deteuro-atlantiske området og dermed de alliertes egensikkerhet.

Det strategiske konsept understreker at alliansensvæpnede styrker må omstilles for å kunne møte et bredtspekter av oppgaver og utfordringer. Evne til å ivaretaalliansens oppgaver krever grunnleggende operativemilitære kapasiteter. Det er særlig viktig at europeiskeog amerikanske enheter kan operere sammen. Detteinnebærer at viktige teknologiske ulikheter må utjev-nes. Det har oppstått et økende teknologisk gap mel-lom de amerikanske og de fleste europeiske militæreenheter.

Den videre utvikling av NATO-samarbeidet eravhengig av de alliertes evne og vilje til å følge opp detstrategiske konsept og DCI. Manglende samsvar mel-lom landenes nasjonale forsvarsplanlegging og styrke-planer på den ene siden og omforente allierte styrke-mål på den andre har over en årrekke ført til overvektav noen våpensystemer og en kritisk mangel på andre iforhold til alliansens behov. De store utgifter knyttet tilutvikling, anskaffelse og vedlikehold av mange nyemilitære systemer gjør at få allierte vil kunne fram-skaffe visse nøkkelkapasiteter på egenhånd.

Etter Regjeringens oppfatning er økt satsing på fler-nasjonalt samarbeid både politisk ønskelig og militærtog økonomisk sett nødvendig for å utvikle og anskaffenødvendige kapasiteter. For Norge vil flernasjonaleløsninger være særlig viktig.

NATOs oppmerksomhet er etter slutten av den kaldekrigen gradvis dreiet sørover - mot urolige områderførst og fremst på Balkan, men også mer generelt motden politisk ustabile sonen fra Nord-Afrika og Midtøs-ten til Kaukasus. Norge må engasjere seg i de sikker-hetspolitiske problemstillinger og eventuelle krisersom våre allierte er opptatt av, og som kan berøre alli-ansens sikkerhet. Tellende bidrag til alliansens poli-tiske og militære handlekraft vil her være av storbetydning.

Spørsmålet om byrdefordeling har lenge gjort seggjeldende i forholdet mellom USA og Europa. Rettfer-dig byrdefordeling er nå i økende grad også blitt etpolitisk tema i Europa. Fra amerikansk side har manlagt vekt på at Europa skal påta seg et større ansvar foreuropeisk sikkerhet både politisk, økonomisk og mili-tært. Det er kommet advarsler fra amerikansk side omat manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få kon-sekvenser for USAs engasjement i Europa og forNATOs framtid. I mange sammenhenger forventerUSA at de europeiske allierte skal bidra til å sikre felles

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 15

interesser også utenfor NATOs kjerneområde. NATOsstrategiske konsept opererer her med begrepet "deteuro-atlantiske området". Sikkerheten til statene i detteområdet henger nært sammen.

Den videre utvidelse av NATO retter betydelig opp-merksomhet mot Sentral- og Øst-Europa. Når NATOutvides vil et økt antall medlemmer representere enutfordring for alliansens evne til å oppnå konsensusgjennom politiske konsultasjoner og til militært sam-virke. For å bevare et effektivt og troverdig militærtsamarbeid stilles det klare krav til eventuelle nye med-lemmer. Dette er viktig for at NATO skal kunne opp-rettholde sin grunnleggende oppgave som garantist forkollektivt forsvar og det enkelte medlemslands sikker-het. Regjeringen støtter NATOs "åpen dør"-politikk.

NATO samarbeider med Russland innenfor rammenav Det permanente fellesråd (PJC) og gjennom Deteuro-atlantiske partnerskapsråd (EAPC) og PFP i dengrad Russland ønsker å delta i disse fora. Samarbeidetmed Russland er vesentlig for å etablere en stabil euro-peisk sikkerhetspolitisk orden. Regjeringen anser detsom svært viktig at samarbeidet mellom NATO ogRussland utvikles videre.

Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle et sterktNATO, både politisk og militært, med kapasitet til åutføre hele spekteret av alliansens oppgaver. Dette stil-ler nye krav også til Forsvaret.

3.7 Utviklingen i EUEU har ambisjoner om å framstå som en utenriks- og

sikkerhetspolitisk enhet med egen evne til sivil ogmilitær krisehåndtering. Prosessen har stor tyngde. EUhar imidlertid ikke til hensikt å bli en tradisjonell mili-tær allianse med ansvar for kollektivt forsvar. Det erogså gjort klart at EU-ledet militær krisehåndteringbare er aktuelt i de tilfeller der NATO som sådan ikkeer engasjert. Det er grunn til å understreke at det sik-kerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU (Euro-pean Security and Defence Policy - ESDP) er mellom-statlig og at det ikke er tale om å opprette en"Europahær". EUs militære oppgaver er begrenset tilkrisehåndtering i tråd med de såkalte Petersberg-opp-gavene. Disse inkluderer humanitære operasjoner, søk-og redningsoperasjoner, fredsbevaring, fredsoppret-telse og annen militær krisehåndtering.

EU har som mål innen 2003 å utvikle en flernasjonalstyrke for fredsoperasjoner på opp til 60 000 soldater,støttet av sjø- og luftstridskrefter, som kan opprett-holde sitt engasjement i inntil ett år. Disse styrkene vili overveiende grad også være meldt inn i andre styrke-registre og til NATO. EU er videre i ferd med å etablereegne styrkeregistre for sivile bidrag, blant annet politi.Etablering av nødvendige støttefunksjoner og kapasi-teter til EUs nye flernasjonale styrke vil bli langt merkrevende enn opprettelsen av selve styrken. Det dreierseg om en rekke nye og kostbare kapasiteter som bedreetterretning, kommando og kontroll, kommunikasjon,samt strategisk transportkapasitet.

Per i dag er EUs evne til krisehåndtering lav. Dettestår i skarp kontrast til NATOs evne til krisehåndtering.Det er oppnådd prinsipiell enighet om at EU skalkunne benytte NATO-ressurser i eventuelle europeiskledede operasjoner. EU skal også kunne trekke påNATO-ressurser i form av militær planleggingskapasi-tet. Hvordan EUs og NATOs militære planlegging vilbli harmonisert og hvilken adgang EU skal ha tilNATOs kapasiteter rent konkret vil bli nærmere avklarti tiden framover. Etter Regjeringens syn er en forutset-ning for ESDPs effektivitet og troverdighet at vedta-kene fra EUs toppmøte i Nice om samarbeid og kon-sultasjoner med tredjeland, herunder også de sekseuropeiske NATO-land som ikke er medlemmer avEU, settes ut i livet. Disse landene må få et tettestmulig samarbeid med EU innenfor rammene av ESDP,både når det gjelder videreutvikling av Europas mili-tære kapasiteter og planlegging og gjennomføring aveventuelle krisehåndteringsoperasjoner.

Etter Regjeringens syn er utviklingen av en egeneuropeisk militær evne i Norges interesse, forutsatt atdet øker den samlede evne til konfliktforebygging, kri-sehåndtering og kriseløsning og imøtekommer USAskrav om en ny byrdefordeling innenfor det transatlan-tiske fellesskap. Gjennom ESDP kan Europa bidra til åbevare forbindelsene over Atlanterhavet, styrke USAsmotivasjon til å forbli aktivt engasjert i europeiske sik-kerhetsspørsmål og avlaste NATO. Utviklingen avEUs forsvars- og sikkerhetspolitikk har stor betydningfor NATO og er i økende grad en viktig del av allian-sens fortsatte omstilling.

3.8 Det transatlantiske samarbeidetSamarbeidet mellom USA og Europa har vært en

bærebjelke i NATO-samarbeidet og i europeisk sikker-het siden Den annen verdenskrig. USAs sikkerhetsga-ranti og militære tilstedeværelse har vært et konkretuttrykk for transatlantisk solidaritet og interessefelles-skap. I takt med endrede sikkerhetspolitiske rammebe-tingelser har imidlertid innholdet i det transatlantiskeforholdet endret karakter. Antall amerikanske styrker iEuropa er redusert fra 320 000 i 1989 til om lag 100000 ved utgangen av 2000. Men fortsatt er Europamilitært avhengig av USA, og Europa har begrensetevne til å operere uavhengig av USA dersom størremilitære operasjoner skulle være påkrevet. På sammetid trenger USA også Europa som et viktig ankerfestefor å fremme stabilitet og demokrati i det euro-asia-tiske området.

I dag er den sikkerhetspolitiske rollefordeling mel-lom EU og NATO, og med det også mellom EU ogUSA, i støpeskjeen. EUs rolle i europeisk politikk viltrolig endres som følge av en videre utvikling av enmer helhetlig utenriks- og sikkerhetspolitikk og envidere utvidelse som vil omfatte svært mange euro-peiske land. Dermed vil EU kunne spille en langt vik-tigere rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet. Dettevil også kunne virke inn på det transatlantiske samar-beidet som i større grad vil kunne skje i form av en tet-

16 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

tere dialog direkte mellom EU og USA. En slik utvik-ling vil også få betydning for NATO.

Skulle EUs sikkerhetspolitiske linje på lengre sikt gåpå tvers av amerikanske målsettinger, for eksempelved at den franske linje om økt europeisk selvstendig-het i forhold til USA og NATO setter et for stort pregpå EU-samarbeidet, vil forholdet mellom USA og EUkunne bli mer anstrengt. Skulle det komme til en even-tuell redusert vektlegging av NATO og en drastiskrevurdering med hensyn til fordelingen av oppgaver ogansvar mellom EU og NATO, ville dette i verste fallkunne undergrave NATOs integrerte militære struktur.I så fall ville man risikere å få en mer fragmentert euro-peisk sikkerhetsorden med redusert sikkerhet og stabi-litet for Europa. For Norge ville en slik situasjon væresvært alvorlig, gitt avhengigheten av NATO, herunderamerikanske forsterkninger. Med Norge utenfor EU,medlemskap i et NATO med svekket troverdighet og etEuropa uten et sterkt amerikansk engasjement villevårt lands sikkerhetspolitiske stilling bli vesentlig for-ringet.

Sannsynligheten for den type negativ utvikling somher er skissert er i dag lav. Gitt Norges avhengighet avden transatlantiske dimensjon er det av stor betydningå sikre at vi fortløpende deltar i den transatlantiske dia-logen. En viktig utfordring blir å bidra til å hindre at detoppstår alvorlig friksjon over Atlanterhavet i forbin-delse med den videre utvikling av samarbeidet mellomEU og NATO og sikre at dette samarbeidet får et mestmulig substansielt innhold. Videre legger Regjeringenstor vekt på å videreutvikle det sikkerhets- og forsvars-politiske samarbeidet med USA. Det er vesentlig åarbeide for å opprettholde interessen for nordområdenebåde hos USA og andre allierte, blant annet gjennomalliert trening og øvelser i Norge.

3.9 Utviklingen i Norges nærområderUnder den kalde krigen spilte Norge en strategisk

meget viktig rolle for NATO og fikk dermed stor opp-merksomhet fra alliansen. Nå har NATOs og de allier-tes oppmerksomhet dreid sørover og østover. Norskterritorium og tilstøtende områder er likevel fortsatt avstor strategisk, politisk og økonomisk betydning. Detteinnebærer en rekke kontroll- og oppsynsoppgaver forForsvaret. Hovedutfordringen knytter seg til sikring avressursene og tilhørende infrastruktur og til muligekonflikter om utnyttelse og forvaltning av disse ressur-sene.

Det kan ikke utelukkes at det vil kunne oppstå uover-ensstemmelser med andre land i forbindelse med norskmyndighetsutøvelse på Svalbard og norsk jurisdik-sjonsutøvelse i vernesonen rundt Svalbard. Effektivnasjonal ressurs- og miljøkontroll samt et forbedretinternasjonalt og bilateralt avtaleverk, særlig vedrø-rende ressurs- og miljøspørsmål, kan redusere faren forkonflikt, men vil ikke forhindre at Norges rolle kan bliutfordret. Forsvaret må derfor ha effektive og trover-dige kapasiteter for tilstedeværelse, suverenitetshev-

delse, overvåking og krisehåndtering for å bidra til åforhindre og om nødvendig mestre slike situasjoner.

Olje- og gassleveranser fra norsk sokkel har strate-gisk betydning for andre stater. Norge dekket i 1999omkring en fjerdedel av Vest-Europas gassbehov. Ieventuelle konflikter hvor tilgang til olje og gass settesi fokus vil også Norge kunne bli trukket inn. Olje- oggassinstallasjonene er sårbare for eventuelle angrep.Beskyttelses- og sikringstiltak av viktige anlegg oginfrastruktur i fred, krise og krig utgjør derfor en storsikkerhets- og forsvarspolitisk utfordring for Norge. Isituasjoner der norske forsvarsressurser ikke strekkertil vil NATO kunne spille en viktig rolle i sikring ogbeskyttelse av petroleumsinfrastrukturen offshore.

Forholdene i Norges nærområder legger føringer pånorsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Av særlig betyd-ning er utviklingen i Russland, de baltiske stater ogØstersjøregionen, samt utviklingen av det nordiskesamarbeidet.

I proposisjonens pkt. 3.9.1 og 3.9.2 utredes disse for-holdene nærmere.

3.10 Internasjonale rammevilkår og omleggingen av Forsvaret

De overordnete sikkerhetspolitiske rammer somavtegner seg preges av et mer diffust og sammensattrisikobilde. Det er nødvendig med en bred tilnærmingfor å kunne møte de sikkerhetsutfordringer og potensi-elle trusler som Norge kan risikere å måtte håndtere.Militærmaktens rolle som sikkerhetspolitisk redskap eri denne sammenheng fortsatt av direkte relevans. For-svaret må imidlertid være tilpasset den virkelighetensom de militære styrker skal forholde seg til og de opp-gaver som følger.

For å ivareta norsk sikkerhet må Forsvaret være istand til å møte utfordringer som kan oppstå på kort ogmellomlang sikt. Tidshorisonten kan her settes til ti år.Videre må Forsvaret kunne tilpasses en eventuellvesensforskjellig situasjon i perioden etter 2010.Begrensede ressurser krever imidlertid klare valg. Deter ikke realistisk å skulle gardere seg mot enhver ten-kelig potensiell trussel. Norges framtidige forsvar måinnrette sine ressurser mot å håndtere de sikkerhetspo-litiske situasjoner som anses som mest sannsynlige ogalvorlige. I tillegg må Forsvaret i økende grad væreforberedt på å kunne håndtere flere kriser samtidig.

3.11 Komiteens merknaderK o m i t e e n vil understreke at Norges strategiske

situasjon i grove trekk er den samme som ved behand-lingen av forrige langtidsmelding, ref. Innst. S. nr. 245(1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998), og atdenne i stor grad er bestemt av vår stilling innenfor enmaktpolitisk struktur der NATO, USA, EU og Russ-land utgjør de viktigste tyngdepunktene. Av betydningfor Norge er den utvikling som har funnet sted i forhol-det mellom disse tyngdepunktene. USA og EU harrelativt sett fått økt makt og betydning samtidig med atNATO’s rolle og oppgaver har endret seg.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 17

K o m i t e e n viser til at forholdet mellom Norge ogRussland på overordnet nivå er tilfredsstillende.K o m i t e e n har imidlertid merket seg at selv omRusslands militære og politiske posisjon er svekket, såforsøker landets nye ledelse å samle Russland i et ster-kere sentralisert styringsmønster. Samtidig søkes svek-kelsen av Russlands militære makt snudd gjennom enkombinasjon av økte økonomiske rammer til, reduk-sjoner i omfanget av, samt modernisering av landetsforsvar. Blant annet prioriteres nå innsatsstyrker medhøy kvalitet, høy beredskap og høy mobilitet.

K o m i t e e n viser til utviklingstrekk i Russlandsutenriks- og forsvarspolitikk med hensyn til uttalteintensjoner og interesser som klart angår norskeinteresseområder i nord, og viser spesielt til Den Nor-ske Atlanterhavskomites publikasjon Det sikkerhets-politiske bibliotek nr. 9-2001 (Andrej Fjodorov et. al)som dokumentasjon.

K o m i t e e n mener at for Norge er det av betydningat EU utvikler en egen sikkerhets- og forsvarspolitikksamtidig med at NATO fortsatt er inne i en dyptgri-pende endringsprosess. Dette skjer samtidig med atalliansen står foran nye utvidelser. Med NATOs foku-sering på Balkan og sydflanken, er alliansen over tidblitt mindre opptatt av nordområdene. Samtidig vilk o m i t e e n understreke at norsk område forblir avstor strategisk betydning så vel i transatlantisk sam-menheng som gjennom det forhold at Kola-halvøya erblitt viktigere fordi den sjøbaserte strategiske kjernefy-siske kapasitet har fått større relativ betydning.

Vår strategiske posisjon forsterkes av de naturressur-ser vi forvalter samt det forhold at olje og gass på norsksokkel er av strategiske betydning for andre stater.

K o m i t e e n vil videre understreke at det fortsatt eruløste problemer knyttet til uenigheten om delelinjenmellom Norge og Russland, gråsonen, og at dette berø-rer vårt forhold til nabostater. Forhold knyttet til res-sursforvaltning generelt og i tilknytning til Svalbardspesielt forsterker dette ytterligere.

Muligheten for at Norge kan trekkes inn i konflikteri den lavere del av krisespekteret kan være i ferd medå bli større, samtidig som det er økende sannsynlighetfor at flere mindre konflikter kan opptre samtidig. Mot-setninger mellom stater eller konflikter innen staterkan spre seg i nye og uventede retninger og således for-årsake nye konflikter. Norge kan på en slik bakgrunnbli trukket inn i konflikter på en indirekte måte.K o m i t e e n vil peke på at de trusler og utfordringer vikan stå overfor er flere og mer uoversiktlige enn tidli-gere selv om vår sikkerhetspolitiske situasjon genereltsett er mer positiv i dag enn under den kalde krigen.

K o m i t e e n vil understreke at vi vil måtte være for-beredt på å møte sikkerhetspolitiske utfordringer somkan oppstå både innenfor og i randsonen av NATO-alliansens interesseområde eller helt andre steder, vedat disse eskalerer og får et øst/vest-perspektiv. Dette vilkunne skje meget raskt og vil umiddelbart medføre øktspenning og sensitivitet i nord. Derfor må vi gjennom

nasjonale prioriteringer bidra til et nasjonalt militærtforsvar som sikrer fred og stabilitet i nordområdene.

K o m i t e e n mener at et troverdig nasjonalt militærtForsvar fortsatt er av vital betydning.

K o m i t e e n understreker at Forsvaret må være istand til å bidra aktivt til å ivareta følgende overord-nede mål for norsk sikkerhetspolitikk:

– å forebygge krig og bidra til stabilitet og fredeligutvikling

– å ivareta norske rettigheter og interesser ogbeskytte norsk handlefrihet overfor politisk ogmilitært press

– å ivareta norsk suverenitet– å forsvare norsk land, sjø og luftterritorier mot

krenkelser og angrep.

K o m i t e e n legger vekt på at det føres en aktiv ogbalansert sikkerhets- og forsvarspolitikk i samarbeidemed allierte og naboland.

K o m i t e e n slår fast at Norge ikke er medlem i deneuropeiske unionen i en tid der EU utvikler en fellessikkerhets- og forsvarspolitikk. Uavhengig av spørs-målet om norsk medlemskap, er imidlertid utviklingenav EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid -forutsatt at det bidrar til å styrke den europeiske pilareni NATO - et positivt bidrag til utviklingen av den euro-atlantiske sikkerhetspolitiske arkitektur.

K o m i t e e n vil understreke at det også i dagens situ-asjon er av grunnleggende betydning at NATO kan giet aktivt bidrag til vårt forsvar i en eventuell artikkel 5-situasjon. K o m i t e e n vil i den sammenheng under-streke betydningen av de transatlantiske forbindelsenegjennom NATO, spesielt med hensyn til å binde ame-rikanske styrker til forsvaret av Norge og å forberedeet slikt samarbeid i fredstid, blant annet gjennom fort-satt forhåndslagring av materiell på norsk territorium.

K o m i t e e n finner på denne bakgrunn det nødven-dig å understreke at også fremtidens forsvarsstrukturmå dimensjoneres for å bidra til et troverdig nasjonaltforsvar som er i stand til å ivareta nasjonale målsettin-ger, med en robust evne til vertslandsstøtte for alliertebidrag i Norge. Samtidig må vi ha tilstrekkelig kapasi-tet til å bidra med norske styrker i internasjonale opp-drag på en slik måte at det reflekterer nasjonens stør-relse og bæreevne.

K o m i t e e n henviser til at en samlet komite i Bud-sjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001) uttalte:

"Komiteen har merket seg at det er Regjeringens synat forsvars- og sikkerhetspolitikken må gjenspeile derammebetingelser som gjelder for landet og dets nær-områder. Videre at vi innen NATO- alliansen har etselvstendig ansvar for dette. Komiteen understreker atnorsk territorium og tilstøtende sjøområder fremdeleser strategisk, politisk og økonomisk viktig. Dette inne-bærer at landet må ha en tilstrekkelig evne og kompe-tanse til å ivareta viktige interesser, oppgaver, rettighe-ter og forpliktelser."

Videre heter det:

18 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

"Komiteen vil som Forsvarsdepartementet under-streke at den militære kjernefysiske og konvensjonellekapasitet i våre nærområder fortsatt må utgjøre et sen-tralt premiss for norsk forsvarsplanlegging."

K o m i t e e n vil understreke at disse merknader fort-satt har gyldighet og dette vil bla. måtte legges tilgrunn for vurderingene av hvilke oppgaver Forsvaret ifremtiden skal ha og følgelig hvilken forsvarsstruktursom må til for å ivareta disse målsettinger.

K o m i t e e n vil, i likhet med Regjeringen, under-streke at Norges sikkerhet er avhengig av et forplik-tende samarbeid i NATO. Det vil derfor være nødven-dig at Norge bidrar til å bevare og styrke NATOpolitisk og militært for på den måten å trygge det trans-atlantiske samarbeidet. K o m i t e e n har i denne sam-menheng merket seg at føringene i NATOs strategiskekonsept og arbeidet med å styrke medlemslandenesmilitære kapasiteter (Defence Capabilities Initiative)går i retning av en prioritering av kvalitet, reaksjonstidog mobilitet hos de militære styrker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil vise til at dette blir først og fremst viktigfor deltakelse i internasjonale operasjoner, men ogsåsom et mål for alle norske styrker gitt tilstrekkeligeøkonomiske rammer.

K o m i t e e n vil også peke på at Norge bør medvirketil en mer effektiv krisehåndtering i regi av EU, men vilsamtidig peke på at Norge i denne sammenheng målegge til grunn at en slik utvikling ikke må gå påbekostning av samarbeidet i NATO og at det ikke måføre til duplikasjon av NATOs eksisterende verktøy forkrisehåndtering. K o m i t e e n understreker at det vilvære viktig å trekke Russland med i både det euro-peiske og et bredere internasjonalt forsvars- og sikker-hetspolitisk samarbeide.

For Norge vil det også være viktig å tilpasse seg demål for forsvarsutvikling som kommer til uttrykk gjen-nom nye krav til militære styrker innen alliansen slik atdisse i størst mulig grad skal kunne operere effektivtsammen. Dette gjenspeiles i nye krav til mobilitet, tre-ning, utrustning, materiell og personellets kvalifikasjo-ner. En utvikling av det norske forsvaret i tråd meddisse retningslinjene vil være viktig både for å kunnestille tellende bidrag i internasjonale operasjoner og forå styrke vår evne til nasjonalt forsvar. Det nye risiko-bildet tilsier at deler av våre styrker må ha høy grad avtilgjengelighet gjennom lav reaksjonstid og høy mobi-litet, for å kunne håndtere mindre utfordringer på egenhånd eller tidlig i en større konflikt. Samtidig er detnødvendig å holde et høyt teknologisk og treningsmes-sig nivå for å kunne operere sammen med våre allierte.

For Norge vil deltagelse i internasjonale operasjonermåtte veies mot og sammen med de nasjonale behovfor å ivareta et tilstrekkelig antall "in-place" styrker(styrker gruppert for nasjonale forsvarsoppgaver).

K o m i t e e n vil understreke at det vil være sværtvanskelig å skaffe styrker til internasjonale operasjoner

i tilstrekkelig antall og med god kvalitet dersom detikke samtidig styrkeproduseres til og vedlikeholdes etvernepliktsforsvar som har en dybde og bredde i kom-petanse og struktur som kan understøtte norsk delta-gelse i internasjonale operasjoner over lengre tid.

K o m i t e e n deler Regjeringens bekymring for utvi-klingstrekk knyttet til samfunnets generelle sårbarhet,og viser til at angrep på sivile og militære informa-sjonssystemer er en sentral del av trusselbildet for vårtsamfunn. K o m i t e e n viser til høringsuttalelse fra lan-dets fylkesmenn basert på brev av 4. september 2000fra Forsvarsdepartementet. Det fremgår at fylkes-mannskollegiet understreker nødvendigheten av å seinnstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg (FPU) (NOU2000:2), Sårbarhetsutvalgets innstilling (NOU2000:24) og Forsvarssjefens studie 2000 (FS 2000) isammenheng.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, slår i denne sammenheng fast atlangtidsplanene for Det Sivile Beredskap ikke er frem-lagt parallelt til St.prp. nr. 45 (2000-2001), noe som eri strid med Stortingets forutsetning om slik parallellbehandling.

F l e r t a l l e t finner at konsekvensene av Sårbarhets-utvalgets arbeid i liten grad reflekteres i proposisjonen,og finner det kritikkverdig at Justisdepartementet ikkehar fulgt opp Stortingets forutsetning.

F l e r t a l l e t viser for øvrig til høring med justismi-nisteren 9. april 2001 der hun bebudet en langtidsmel-ding høsten 2001.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at Justis- og politidepartementet i St.prp.nr. 1 (2000 - 2001) varslet følgende:

"Departementet vil starte arbeidet med en ny stor-tingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap.Stortinget har forutsatt at meldingen behandles paral-lelt med behandlingen av Forsvarsdepartementetslangtidsproposisjon. Forsvarsdepartementets proposi-sjon vil avklare hvordan det fremtidige forsvaret skalse ut. Stortingsmeldingen om det sivile beredskap måblant annet behandle konsekvensene av disse endrin-gene. Det er derfor naturlig at Justisdepartementetsmelding fremmes etter Forsvarsdepartementets propo-sisjon. Meldingen vil si noe om innretningen av sikker-hets- og beredskapsarbeidet i samfunnet i årene fram-over, hvilken dimensjon arbeidet bør ha, hvor ansvaretbør plasseres og hva som skal være de styrende premis-sene for samfunnets sikkerhets- og beredskapsar-beide."

D i s s e m e d l e m m e r viser til Budsjett-innst. S. nr.7 (2000-2001) hvor ingen av komiteens medlemmerhadde noen merknader til dette. Tvert imot ble det fraen enstemmig komite uttalt følgende:

"Komiteen har med tilfredshet merket seg at det vilbli framlagt en stortingsmelding om samfunnssikker-het og beredskap."

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 19

D i s s e m e d l e m m e r kan derfor ikke slutte seg tilkritikken overfor Justisdepartementet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H ø y r e o g S e n -t e r p a r t i e t mener det er viktig å ha en helhetlig stra-tegi i arbeidet for internasjonal fred og forsoning ogutnytte både de diplomatiske, økonomiske og militærevirkemidler. Det helhetlige freds- og forsoningsarbei-det kan bidra til å redusere behovet for militært enga-sjement i konfliktområder.

K o m i t e e n har merket seg at mulig bruk av kjerne-våpen har fått en mer fremtredende plass i Russlandsnye militære doktrine. Som småstatsnabo til en kjerne-fysisk stormakt må slike forhold vektlegges i utformin-gen av vår nasjonale forsvarspolitikk, selv om slikeforhold primært er en del av de bilaterale prosessermellom USA og Russland. K o m i t e e n merker segimidlertid i denne sammenheng også at NATOs evne tilkjernefysisk avskrekking er intakt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t under-streker nødvendigheten av at Norge fortsatt må arbeideintensivt for å styrke rustnings- og nedrustningsregi-mer, særlig knyttet til masseødeleggelsesvåpen. Detmå legges særlig vekt på sikkerhetsproblemene knyttettil nukleært avfall i nordområdene.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på viktigheten av atForsvaret fortsatt legger vekt på forholdsregler knyttettil masseødeleggelsesvåpen, og undervisningen og tre-ningen knyttet til vern mot nukleære, biologiske ogkjemiske våpen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener at Forsvaret allerede på en god måteivaretar ABC-tjenesten. D i s s e m e d l e m m e r viservidere til at Russland fortsatt ikke har oppfylt sine for-pliktelser etter bl.a. CFE-avtalen.

4. FORSVARSPOLITISKE ENDRINGER4.1 Innledning

Forsvarspolitikken er basert på tre hovedelementer:mål, konsept og oppgaver. De forsvarspolitiske måleneviser hvordan forsvarspolitikken kan bidra til å opp-fylle de overordnede sikkerhetspolitiske mål. For-svarskonseptet beskriver den grunnleggende ide‚ omutformingen av forsvarspolitikken og danner rammenfor Forsvarets utvikling og virksomhet. Forsvaretsoppgaver angir konkret hva Forsvaret må være i standtil å gjøre for å oppfylle målene for norsk sikkerhets-og forsvarspolitikk.

4.2 Forsvarspolitiske målDe forsvarspolitiske mål utgjør bindeleddet mellom

forsvarspolitikken og sikkerhetspolitikken. Målene

angir først og fremst hvordan Forsvaret kan anvendessom et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Her må detimidlertid understrekes at selv om Forsvaret er detmest sentrale virkemiddel norske myndigheter har tilrådighet i sikkerhetspolitikken, er det bare ett avmange virkemidler i arbeidet med å oppnå de overord-nede sikkerhetspolitiske mål. Med utgangspunkt i desikkerhetspolitiske utfordringer som vil kunne krevebruk av Forsvarets ressurser, må forsvarspolitikkenogså gjenspeile andre forventninger som stilles til For-svaret av omgivelsene.

Regjeringen mener at Forsvaret skal bidra til:

– å forebygge og møte utfordringer mot norsk sik-kerhet

– å ivareta norske rettigheter, interesser og forplik-telser

– å løse andre samfunnsviktige oppgaver på utvalgteområder.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at forsvarspolitikken er basert

på de tre hovedelementene mål, konsept og oppgaver.K o m i t e e n viser videre til at forsvarspolitiske målangir hvordan Forsvaret kan anvendes som et sikker-hetspolitisk virkemiddel. Forsvaret er det mest sentralevirkemiddel norske myndigheter har til rådighet for åoppnå de overordnede sikkerhetspolitiske mål, og mådimensjoneres deretter.

K o m i t e e n viser til at eksisterende mål for norskforsvarspolitikk iht. St.meld. nr. 22 (1997-1998) er:

– militær tilstedeværelse og synlighet– evne til å fremskaffe og utveksle risikovurderinger

og tidlige varsler– evne til å håndtere episoder og kriser– evne til å forsvare norsk land-, sjø- og luftterrito-

rium mot militære angrep– evne til militært samvirke med allierte og delta-

kelse i internasjonale styrkestrukturer og operasjo-ner

– forsvarsrelatert samarbeide med andre land oginnenfor internasjonale organisasjoner.

K o m i t e e n viser til de foreslåtte mål i proposisjo-nen:

– å forebygge og møte utfordringer mot norsk sik-kerhet

– å ivareta norske rettigheter, interesser og forplik-telser

– å løse andre samfunnsviktige oppgaver på utvalgteområder.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, viser til at de foreslåtte mål synes åinnebære et lavere ambisjonsnivå i forhold til gjel-dende forsvarspolitiske mål, selv om disse i noen gradreflekteres i Forsvarets fremtidige oppgaver.

20 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

F l e r t a l l e t mener derfor at de eksisterende mål slikde fremgår av strekpunktene må videreføres, noe somikke ekskluderer de mer vage målformuleringene somer foreslått i proposisjonen. En oppgivelse av det klaremål å ha evne til å forsvare norsk land-, sjø-, og luftter-ritorium mot militære angrep eller lavere deler av etslikt spekter - understøttet av allierte styrker, basert påartikkel 5 i NATO-traktaten, kan f l e r t a l l e t ikkeakseptere.

F l e r t a l l e t vil understreke at ivaretakelsen av vårevne til å avskrekke en part fra politisk og diplomatiskpress mot norske interesser eller avskrekke noen fraaktiv militær innsats mot oss i noen form er nødvendigfor å oppfylle overordnede sikkerhetspolitiske mål.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t er enig med departementet i at det i dagens rasktomskiftelige sikkerhetspolitiske klima, er viktig at deforsvarspolitiske mål er av overordnet natur for åkunne bli relevante ved endringer av rammebetingel-sene. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer også atdepartementets målformuleringer er i tråd med anbefa-lingene fra Forsvarspolitisk utvalg, jf. NOU 2000:20"Et nytt forsvar".

D i s s e m e d l e m m e r slutter seg derfor til de anbe-falte endringer av de forsvarspolitiske mål. D i s s em e d l e m m e r understreker imidlertid at endringene imålformuleringene ikke er ment å indikere et redusertambisjonsnivå i forhold til de gjeldende forsvarspoli-tiske mål.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, peker på at dagens forsvar tidligereble definert som et minimumsforsvar. F l e r t a l l e tviser til gjeldende forsvarskonsept som er basert på fireprinsipper:

– et nasjonalt balansert forsvar– alliert, militært samvirke og internasjonalt samar-

beid– totalforsvar– verneplikt.

F l e r t a l l e t viser til at departementet foreslår en til-pasning av forsvarskonseptet til endrede rammebetin-gelser, utfordringer og behov. F l e r t a l l e t legger sinesikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske mål til grunnog vil peke på at disse mål må vektlegges, og ikke ute-lukkende mål bygget på økonomiske endrede ramme-betingelser.

F l e r t a l l e t legger til grunn at med de betydeligeøkningene i driftskostnader og ikke minst teknologiskefordyrelser når det gjelder anskaffelser av militærtmateriell vil det over tid være vanskelig for Norge åopprettholde målet om et nasjonalt balansert forsvarom ikke omfattende omstrukturering gjennomføres ogøkonomiske rammer økes noe.

F l e r t a l l e t vil understreke at med Norges geopoli-tiske situasjon må det være en hovedoppgave å videre-

føre et nasjonalt balansert forsvar samtidig som detarbeides for å dekke inn svekkede forsvarskomponen-ter gjennom "pooling" og annet alliert forpliktende for-svarssamarbeid. Totalforsvarskonseptet legges fortsatttil grunn. På denne bakgrunn mener f l e r t a l l e t at for-svarskonseptet bør baseres på følgende pillarer:

– et nasjonalt, balansert og fleksibelt forsvar– alliert militært samvirke og internasjonalt forsvars-

samarbeid– totalforsvaret og annet sivilt/militært samarbeid– verneplikt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at departementet foreslår en tilpasning avforsvarskonseptet til endrede rammebetingelser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader til depar-tementets sikkerhetspolitiske avveininger, samt tilmerknader knyttet til de forsvarspolitiske mål, og sierseg på det grunnlag enig i at forsvarskonseptet børbestå av følgende hovedpillarer:

– et moderne og fleksibelt forsvar– alliert og internasjonalt forsvarssamarbeid– verneplikt– sivil-militært samarbeid.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at endringen fra"et nasjonalt balansert forsvar" til "et moderne og flek-sibelt forsvar", ikke innebærer en reduksjon av ambi-sjonsnivået for våre militære styrker, men en tilpasningav disse til endrede rammebetingelser. Av spesiellbetydning i denne sammenheng er det økende behovfor fleksible og mobile enheter med kort reaksjonstid.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at Norge medden nye strukturen vil råde over militære kapasitetersom gir evne og signaliserer vilje til å håndtere utfor-dringer mot egen og felles sikkerhet i samarbeid medandre.

4.3 ForsvarskonseptetForsvarskonseptet angir de overordnede veivalg i

forsvarspolitikken. I forrige langtidsmelding, St.meld.nr. 22 (1997-1998), var forsvarskonseptet basert på: (i)et nasjonalt balansert forsvar, (ii) alliert militært sam-virke og internasjonalt samarbeid, (iii) totalforsvar og(iv) verneplikt.

Regjeringen ser det som naturlig å tilpasse forsvars-konseptet til endrede rammebetingelser, utfordringerog behov. Det nye forsvarskonseptet bør hvile på føl-gende pilarer:

– et moderne og fleksibelt forsvar– alliert og internasjonalt forsvarssamarbeid– verneplikt– sivil-militært samarbeid.

Det nye konseptet innebærer vesentlige endringer iForsvarets oppgaver med økt vektlegging av fleksibili-

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 21

tet og reaksjonsevne, internasjonalt forsvarssamarbeidog medvirkning i allierte operasjoner, og en helt nød-vendig tilpasning av verneplikten og samarbeidet mel-lom sivil og militær side til nye behov og rammebetin-gelser. Regjeringens anbefalinger er i samsvar medinnstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg, jf. NOU2000:20.

For å kunne møte et bredere og mer sammensatt risi-kobilde må Norge ha et moderne og fleksibelt forsvarbåde i forhold til oppgaver og kompetanse.

Forsvaret må ivareta nasjonale sikkerhetsbehov sam-tidig som det må yte betydelige bidrag i internasjonalsammenheng. De militære utfordringene er ikke somtidligere bare knyttet til én bestemt aktør eller énbestemt type konflikt.

Regjeringen mener at det er behov for en vesentligendret utforming av Forsvarets oppgaver. Fram til i daghar forsvaret av norsk territorium mot et omfattendemilitært angrep vært dominerende i norsk sikkerhets-og forsvarspolitisk planlegging. Tidsavgrenset nasjo-nal evne til å kunne møte et omfattende militært angrepmot Norge bør i lys av den endrede sikkerhetspolitiskesituasjonen ikke lenger være den dimensjonerendeoppgaven for Forsvaret. Regjeringen anbefaler derfor åerstatte et ensidig fokus på invasjonsforsvar med etbredere perspektiv på utformingen av Forsvaret.

Forsvaret må ha evne til å løse et bredt spekter avnasjonale og internasjonale oppgaver både i fredstid ogi kriser. Flere av oppgavene må ses innenfor en brederenasjonal og internasjonal ramme, da Forsvarets evne tilå løse disse på en fullgod måte vil være avhengig avsamarbeid med andre. Videre må Forsvaret ha styrkerfor anvendelse langs hele konfliktskalaen, og viktigeenheter må ha rask reaksjonsevne. Forsvaret må istørre grad enn tidligere være forberedt på å håndtereflere oppgaver samtidig. Evnen til å løse flere oppga-ver over lengre tid vil imidlertid være begrenset. Omnødvendig må Forsvaret også kunne håndtere mindrekriser i det norske området uten allierte styrker (for-sterkninger), og mer alvorlige kriser i en innledendefase.

Samarbeid med allierte for å kunne møte større utfor-dringer mot norsk sikkerhet vil bli ivaretatt av norskeinnsatsstyrker i samarbeid med NATO-styrker. Forsva-ret må derfor bedre sin evne til å operere sammen medallierte, både i utlandet og i Norge.

Dagens norske forsvarsstruktur som består av rela-tivt store, statiske styrker med lang reaksjonstid, vil iliten grad være egnet til å møte framtidens utfordrin-ger. Det nye Forsvaret må ha bedre reaksjonsevne,deployeringsevne, operativ anvendelighet og evne tilunderstøtte og skifte ut enheter som deltar i langvarigeoperasjoner. Gitt den relativt begrensede størrelsen påforsvarsstrukturen vil imidlertid utholdenheten værebegrenset, spesielt ved høyintensitetsoperasjoner.

Forsvaret bør etter Regjeringens syn ha følgendeoppgaver:

– militær tilstedeværelse i prioriterte områder

– etterretning og overvåkning av norske interesse-områder

– suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse– krisehåndtering i norske områder– forsvar av norske områder og tilrettelegging for å

møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammenmed allierte

– sikring av vitale samfunnsfunksjoner– internasjonalt engasjement– annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret.

Ved omleggingen av Forsvaret må vi se våre sikker-hetsutfordringer i et bredere internasjonalt, atlantisk ogeuropeisk perspektiv. Norge må opprettholde og utvi-kle militære kapasiteter som gir evne og signaliserervilje til å håndtere utfordringer mot egen og felles sik-kerhet i samarbeid med andre. Gjennom deltakelse iinternasjonale operasjoner kan norske styrker bidra tilå redusere eller fjerne konflikter med potensial forspredning og destabilisering som også kan påvirkenorsk sikkerhet samtidig. Våre alliertes motivasjon forå bidra til at norsk sikkerhet styrkes. Ved å bidra utebedres dessuten Forsvarets evne til å operere effektivtsammen med allierte og andre land, noe som vil værekritisk nødvendig for forsvaret av Norge. Også påandre måter bidrar internasjonalt militært engasjementtil en gjennomgående kompetanseheving og kvalitets-sikring av styrkene hjemme.

Norge vil fortsatt være kritisk avhengig av tidlig alli-ert støtte og forsterkninger for å kunne møte størreutfordringer mot egen sikkerhet. Avhengigheten avalliansen i alvorlige krisesituasjoner og krig gjør at vårevne til nasjonal krisehåndtering og våre bidrag tilinternasjonal krisehåndtering må ses i sammenheng.Norske innsatsstyrker som kan brukes i internasjonaleoperasjoner er også meget anvendelige for operasjoneri Norge.

I videreutviklingen av det allierte forsvarssamarbei-det må imidlertid koblingene mellom Norge og våreallierte tilpasses en ny virkelighet. Troverdigheten iplanverket må opprettholdes i forhold til allierte for-sterkninger til Norge i en krise- eller krigssituasjon.Dette krever at Norge framstår som en troverdig part-ner med hensyn til nasjonale prioriteringer og kapasi-teter. I lys av den sikkerhetspolitiske utvikling ogutviklingen i NATO mener Regjeringen at man franorsk side må foreta løpende vurderinger av Norgesinteresser knyttet til utformingen av alliert forsterk-ningsplanlegging.

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiskkonsept som følgelig også gjelder utformingen av detnorske forsvaret. Det strategiske konsept understrekerat alliansens styrker må omstilles for å kunne løse etbredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar.Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenesstyrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med åmodernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktesdet mot en optimal balanse mellom styrker på ulikeberedskapsnivå samtidig som man beholder evnen til

22 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle blipåkrevet.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobi-litet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samtutholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskif-ting av styrker, blir i alliansen framhevet som avgjø-rende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områ-der som kommando og kontroll, kommunikasjon,etterretning og overvåkning forsterke styrkenes anven-delighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenesutrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet,øvelser og trening, utplassering og evne til oppbyggingog mobilisering.

Det må i økende grad tilrettelegges for alliert øvingog trening i Norge. Stramme øvelsesbudsjetter i NATOhar ført til at det i tiden som kommer vil gå relativt langtid mellom hver gang Norge er vertskap for størreNATO-øvelser. Dermed blir betydningen av alliert tre-ning i Norge desto viktigere. Det er etter Regjeringenssyn viktig å sikre at potensialet for alliert trening utnyt-tes best mulig både når det gjelder deltakere og inn-hold. De kostnads- og kvalitetsmessige rammene foralliert trening i Norge må være fullt på høyde med for-holdene i andre land.

Bilaterale forsterkningsavtaler vil også i framtidenutgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk forbin-delse som må videreføres og videreutvikles. Som endel av det allierte forsvarssamarbeid, er en viderefø-ring av det strategiske partnerskapet med USA særligviktig. Dette forutsetter blant annet at norske styrkerhar tilstrekkelig evne til å operere sammen med ameri-kanske og allierte styrker både hjemme og ute. For-håndslagring av amerikansk militært utstyr og bilate-rale forsterkningsavtaler vil også i framtiden utgjøre enviktig sikkerhets- og forsvarspolitisk kobling mellomUSA og Norge, og må derfor videreføres og videreut-vikles. Det vil også være viktig å videreføre ameri-kansk trenings- og øvingsaktivitet i Norge og et effek-tivt etterretningssamarbeid.

Norge har betydelig interesse av å utvikle et for-svarspolitisk samarbeid med EU. Det konkrete innhol-det i et slikt samarbeid vil avhenge av hvilken med-virkning Norge får innenfor det samarbeid som nåetableres i EU og mellom NATO og EU. Deltakelse iEUs militære ledelses-, planleggings- og styrkestruk-turer, herunder deltakelse i europeiske flernasjonalestyrker, er sentrale momenter. Også på trenings- ogøvingssiden og på forsvarsmateriellområdet (forskningog utvikling, anskaffelser, drift og vedlikehold) vil etutvidet samarbeid være aktuelt.

Følgende retningslinjer legges til grunn for videreut-vikling av det allierte og internasjonale forsvarssamar-beidet:

– Samarbeidet bør særlig rettes mot de mest kre-vende aktiviteter knyttet til forsvar av eget territo-rium og internasjonale operasjoner, uten at detteutelukker samarbeid på andre områder.

– Samarbeidet bør knyttes opp mot andre landskapasiteter som kan være aktuelle som forsterk-ningsstyrker til Norge i en krise eller krigssitua-sjon. Det må fra norsk side legges betydelig vektpå tilrettelegging for alliert øving og trening, kapa-siteter for mottak av allierte styrker og øvrig verts-landsstøtte.

– Samarbeidet bør rettes mot aktiviteter hvor poten-sialet for synergieffekter inn i det norske Forsvareter størst, blant annet med hensyn til utvikling avkompetanse og evne til militært samvirke.

– Flernasjonale løsninger må i økende grad søkesetablert i forbindelse med forskning og utvikling,anskaffelser, drift og vedlikehold, strategisk trans-port, logistikkstøtte, kommando- og kontrollsyste-mer og operative enheter fra alle forsvarsgrener.Dette taler for norsk deltakelse i de samarbeidsforasom er i ferd med å etableres i Europa på disse felt.I forbindelse med eventuelt samarbeid pålogistikksiden bør den norske deltakelsen reflek-tere ansvarsfordelingen mellom sivil og militærside nasjonalt.

– Utvikling av flernasjonale militære løsninger børskje i tråd med DCI.

Verneplikten sikrer stabil tilgang og hensiktsmessigfordeling av personell til vårt nasjonale forsvar og etbredt rekrutteringsgrunnlag for internasjonale opera-sjoner. Ordningen er viktig som sosial og kulturellsmeltedigel og ved at Forsvaret får en bred forankringi folket. Verneplikten vil være et viktig fundament foren eventuell oppbygging av et større forsvar dersomdet skulle vise seg nødvendig på lengre sikt. Et yrkes-basert forsvar ville måtte være vesentlig mindre enndet som Regjeringen har anbefalt i denne proposisjo-nen, jf. kap. 5.6. I overskuelig framtid vil et slikt for-svar ikke kunne ivareta norsk sikkerhet. Regjeringenser det derfor som uaktuelt å gå bort fra prinsippet omverneplikt.

Dagens praktisering av verneplikten er imidlertidikke tilpasset framtidens forsvar. Forsvaret vil bli bety-delig redusert i omfang. Dagens og framtidens strids-miljø og deltakelse i internasjonale operasjoner stillerandre og til dels høyere krav til personellet. Dette gjel-der både evnen til å tilegne seg faglige kunnskaper oggod fysisk og psykisk helse. De nye kravene tilsier enstrengere utvelgelse som også vil bidra til at en størredel av den innkalte styrken gjennomfører førstegangs-og repetisjonstjenesten. Man kan dermed basere seg påen lavere innkallingsstyrke.

Forsvarets behov og ressurstilgang skal være sty-rende for fordeling av de vernepliktige og dimensjone-rende for innkallingsstyrken. Innenfor disse rammebe-tingelsene er det et mål å utdanne flest muligvernepliktige. Dette vil gi Forsvaret handlefrihet ogikke minst vil det frigi midler til en mer meningsfylttjeneste for de som gjennomfører verneplikten. Regje-ringen legger vekt på at verneplikten skal bygge på

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 23

prinsippet om bred forankring i befolkningen og bredfordeling av byrdene.

Mulige konsekvenser for sivil verneplikt av omleg-gingen av vernepliktsordningen kan ikke utelukkes.Regjeringen vil vurdere hvorvidt praktiseringen avsivil verneplikt bør justeres, både i tilknytning til arbei-det med oppfølgingen av denne proposisjonen og ibehandlingen av Regjeringens kommende melding omsamfunnssikkerhet og beredskap.

I framtiden vil det fortsatt være behov for helhetligutnyttelse av sivile og militære ressurser for å ivaretanorsk sikkerhet og norske interesser. Forsvaret viltrenge sivil støtte både ved sikkerhetspolitiske kriser ivåre nærområder, til mottak av allierte avdelinger og iforbindelse med deltakelse i internasjonale operasjo-ner. Totalforsvarets prinsipper ligger derfor fast.

Forsvarets behov for sivil støtte vil bli betydeligendret samtidig som forutsetningene for å yte slikstøtte også forandres. Regjeringen ser det som viktig åstimulere til endring og nytenkning på dette feltet.Totalforsvarsideen bør derfor videreføres i et bredereperspektiv under betegnelsen sivil-militært samarbeid.Man bør søke å dra nytte av erfaringer, kompetanse ognettverk som er opparbeidet i totalforsvaret, også i situ-asjoner der beredskapslovgivningen ikke er iverksatt.

Kapasiteter og systemer på sivil og militær side mågjøre det mulig på kort tid å etablere en fleksibel sivilstøtte. Forsvaret har igangsatt et arbeid for å beskrivehvilke behov Forsvarets avdelinger har for sivil støttefor å kunne løse sine oppgaver i en krise eller krig.Dette arbeidet må følges opp i nært samarbeid mellomForsvarsdepartementet og andre berørte departemen-ter.

Sivil støtte til mottak av allierte forsterkninger vilfortsatt være meget viktig. Med et norsk forsvar som erredusert i omfang, og med betydelige allierte styrkersom kan bli satt inn på norsk territorium i tilfelle enalvorlig krise eller krig, vil vertslandsstøtte i størregrad være dimensjonerende for hele den sivil-militæreplanleggingen. Man må regne med at de allierte for-sterkningsplanene i framtiden vil inneholde større flek-sibilitet og færre detaljer enn i dag. På samme måte mådet være en hensiktsmessig detaljeringsgrad i vårenasjonale planer. I tillegg vil allierte forsterkningsstyr-ker ha bedre reaksjonsevne, mobilitet og evne til ope-rativ logistikk. Dette vil også kunne påvirke den sivil-militære planleggingen. Det er derfor viktig at berørtedepartementer trekkes inn i prosessen når man fra mili-tær side gjør avtaler med andre land som kan innebærebehov for vertslandstøtte.

I tillegg til å støtte Forsvaret ved krise og krig, måden sivile støtte i større grad rettes inn mot understøt-telse av Forsvaret i internasjonale operasjoner. For åsette inn styrkebidrag i de fleste internasjonale opera-sjoner er tilgang til strategisk sjøtransport viktig. For-svarsdepartementet vil derfor, i samarbeid med berørtedepartementer, arbeide for å etablere et samarbeid medrederinæringen om frakt av materiell. Videre ønskerNorge, som en del av DCI-prosessen, å bidra aktivt til

å styrke alliansens evne til strategisk sjøtransport.Dette omtales nærmere i kap. 5.3.4.

Når NATOs og/eller Norges sikkerhet ikke er truetdirekte, må sivil støtte kunne frambringes uten atberedskapslovgivningen benyttes. I den lavere del avkrisespekteret, og særlig hvis krisen er av tydelig ikke-artikkel 5-karakter og befinner seg langt fra Norge, vildet neppe være aktuelt å sette vanlige markedsmeka-nismer ut av funksjon. Sivil støtte til Forsvaret må islike situasjoner baseres på frivillige, men forpliktendeavtaler med næringslivet, frivillige organisasjoner ogeventuelle andre aktører.

Kriser på lavt intensitetsnivå eller av begrensetomfang vil kunne oppstå med betydelig kortere vars-lings- og forberedelsestid enn tidligere. Det samme vilgjelde et begrenset angrep på norsk eller alliert territo-rium eller kritisk infrastruktur. Dette stiller økte krav tilfleksibilitet og reaksjonsevne hos det sivile støtteappa-rat.

For å oppnå ønsket grad av fleksibilitet vil det værehensiktsmessig å utarbeide et nytt konsept for sivilstøtte i situasjoner der beredskapslovgivningen ikkekan anvendes. Et slikt konsept må utvikles i nært sam-arbeid med departementer som har fagansvar for leve-ring av ressurser til Forsvaret. Konseptet bør tautgangspunkt i totalforsvarets helhetstenkning hvorsivile og militære ressurser ses i sammenheng. Detteinnebærer, på kommersielle vilkår, bruk av ekspertise,kompetanse, nettverk og organer som er bygget opp forå kunne håndtere en artikkel 5-situasjon. Hensikten erå legge grunnlaget for en fleksibel, sivil støtte med kortreaksjonstid. På sikt kan det vise seg at et slikt konsept,eller deler av det, også vil være hensiktsmessig til bruki artikkel 5-situasjoner både i og ikke minst utenforNorge.

I forbindelse med internasjonale fredsoperasjoner iland hvor hele statsapparatet mer eller mindre er gått ioppløsning eller har blitt ødelagt, vil behovet for sivilbistand ved gjenoppbygging av sivile samfunnsinstitu-sjoner og infrastruktur være meget stort.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at Norge må opprettholde og

utvikle militære kapasiteter som gir evne og signalise-rer vilje til å håndtere utfordringer mot egen og fellessikkerhet i samarbeide med andre.

K o m i t e e n vil peke på at ved norske styrkers delta-kelse i internasjonale operasjoner, bedres også Forsva-rets evne til å operere effektivt sammen med allierte,noe som vil være nødvendig for forsvaret av Norge.K o m i t e e n vil videre peke på at dette virker komplet-terende koblet mot allierte øvelser på norsk jord, noesom fortsatt vil være svært viktig for å oppnå effektivalliert støtte i en kritisk situasjon.

K o m i t e e n vil understreke at Norge fortsatt vilvære kritisk avhengig av tidlig alliert støtte og forsterk-ninger for å møte større utfordringer mot egen sikker-het. Avhengigheten av alliansen i alvorlige krisesitua-sjoner og krig gjør at vår evne til nasjonal krise-

24 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

håndtering og våre bidrag til internasjonal krisehåndte-ring må sees i sammenheng. Norske innsatsstyrkersom kan brukes i internasjonale operasjoner er ogsåanvendelige for operasjoner i Norge.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, vil understreke at størrelsen påstyrker som kan utdannes og deployeres i slike sam-menhenger vil være svært begrenset, og derfor må sessom et viktig supplement til og som et produkt avnasjonale "in place"-styrker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil i denne sammenheng understreke betydningenav at reaksjonsstyrkene produseres som en del av denhelhetlige styrkestrukturen, og at de skal kunne ope-rere som en integrert del av den nasjonale styrkestruk-turen dersom det skulle bli nødvendig. Størrelsen på destyrkene som til enhver tid er reaksjonsstyrker, vil værebegrenset i forhold til størrelse på strukturen som hel-het.

K o m i t e e n har merket seg at Norge har sluttet segtil NATOs reviderte strategiske konsept og de krav somstilles til militære kapasiteter gjennom Defence Capa-bilities Initiative (DCI). K o m i t e e n er enig i at norskeenheter så langt det er mulig, må fylle allierte krav ogstandarder, og har merket seg at Regjeringen under-streker at dagens norske forsvar på mange og viktigeområder ikke møter kravene i DCI. K o m i t e e n vil påen slik bakgrunn peke på at en måloppnåelse på detteområdet vil være avgjørende avhengig av at de økono-miske rammebetingelser blir forutsigbare.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til den misnøye medNorges forsvarsanstrengelser som kom til uttrykk bl.a.under komiteens nylige besøk i NATO, og at dette bådegår på ressurstilgangen og på at den foreslåtte struktu-ren blir for liten i forhold til Norges behov og NATOsforventninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til svarbrev av11. mai 2001 hvor det fremgår at forsvarsbudsjettetsandel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsat-sen i de enkelte medlemsland i alliansen, at den forNorges del lå på ca. 3 pst. i 1990 mens den i fjor komned på 1,9 pst. og at den etter prognosene vil bli lig-gende der i kommende år dersom Regjeringens opp-legg følges. Gjennomsnittet for NATOs medlemslandoppgis til 2,2 pst. D i s s e m e d l e m m e r vil minne omat minimumskravet til NATOs søkerland er at de måkomme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengel-ser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etterd i s s e m e d l e m m e r s mening være en selvfølge atNorge ikke ligger under denne grensen. Det norske for-svarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2pst. av BNP, dvs. 29,5 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m -m e r vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomirelatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt

høyt BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil fåsamme virkning som andre land vi sammenlikner ossmed. D i s s e m e d l e m m e r mener at vi allikevel, somnasjon, vil bli vektet av andre land på dette sammenlik-ningsgrunnlag

D i s s e m e d l e m m e r peker på Norges utsatte geo-politiske og strategiske posisjon. Når vi gjennomNATO forventer at våre allierte skal anvende betyde-lige ressurser for å ha kapasitet til å kunne hjelpe oss ien gitt situasjon, bl.a. gjennom forhåndslagring, øvin-ger av personell m.m., vil vi lett kunne møtes med at viselv yter mindre enn gjennomsnittet i alliansen nårmålestokken er BNP. Dette mener d i s s e m e d l e m -m e r kan virke uheldig og mener derfor at Norge sna-rest bør ha som mål å nå opp i 2,2 pst. av BNP som etmål for forsvarsinnsatsen.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av at vårtengasjement for tilrettelegging av alliert øving og tre-ning i Norge forsterkes og viser til at dette gjentatteganger har vært påpekt av k o m i t e e n .

K o m i t e e n er enig med Regjeringen i at bilateraleforsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre enviktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. Idenne sammenhengen er det spesielt viktig å videre-føre og utvikle det strategiske partnerskap med USA.Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonenetil USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av deviktigste elementene i et slikt partnerskap er forhånd-slagring av amerikansk militært utstyr og tilhørendeavtaler. Dette, sammen med bilaterale forsterkningsav-taler, må derfor videreføres og videreutvikles. Likeviktig er det etter k o m i t e e n s mening å videreføreamerikansk trenings- og øvingsvirksomhet i Norge,samt effektivt etterretningssamarbeid. En videreføringog utvikling av andre bilaterale avtaler anser k o m i -t e e n for fortsatt å være viktig.

K o m i t e e n ser NATO som hjørnestenen i vår sik-kerhets- og forsvarspolitiske forankring. K o m i t e e nvil allikevel peke på betydningen av at Norge finner ettroverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeidet somutvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annetaktivt stimulere til utvikling av samtrening og øvingfor styrker fra europeiske land. K o m i t e e n forutsetterat dette ikke er i strid med Grunnlovens intensjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at eventu-ell norsk deltakelse i EU-operasjoner betyr at det stillesnorske styrker til disposisjon for en organisasjon somNorge ikke er medlem av. Dermed kan det stilles spørs-mål om hvorvidt dette kan være i strid med Grunnlo-vens § 25. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at Regje-ringen tar initiativ til at dette spørsmålet avklaressnarest mulig.

K o m i t e e n har merket seg at det er et økt behov forinternasjonalt forsvarsrelatert samarbeid, ikke minstfor små land, som en følge av større krav til utvikling

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 25

og anskaffelse av militært utstyr. K o m i t e e n er enig iat det må videreutvikles samarbeidsformer for å for-søke å rasjonalisere anskaffelse av forsvarsmateriellfor å møte økte kostnader, ikke minst mot tilpasning tilDCI-krav.

K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen vilarbeide for økt norsk deltakelse i flernasjonale struktu-rer. K o m i t e e n vil i en slik sammenheng peke påNATO som den viktigste av slike strukturer, og under-streke at for et lite land vil det være nødvendig strengtå prioritere slikt samarbeid og å finne en balanse fordeltakelse i relasjon til landets størrelse og bæreevnesom forstås og kan aksepteres av våre allierte. På dennebakgrunn slutter k o m i t e e n seg til følgende strek-punkter på side 30 i proposisjonen:

– Samarbeidet bør særlig rettes mot de mest kre-vende aktiviteter knyttet til forsvar av eget territo-rium og internasjonale operasjoner, uten at detteutelukker samarbeid på andre områder.

– Samarbeidet bør knyttes opp mot andre landskapasiteter som kan være aktuelle som forsterk-ningsstyrker til Norge i en krise eller krigssitua-sjon. Det må fra norsk side legges betydelig vektpå tilrettelegging for alliert øving og trening, kapa-siteter for mottak av allierte styrker og øvrig verts-landsstøtte.

– Samarbeidet bør rettes mot aktiviteter hvor poten-sialet for synergieffekter inn i det norske Forsvareter størst, blant annet med hensyn til utvikling avkompetanse og evne til militært samvirke.

– Flernasjonale løsninger må i økende grad søkesetablert i forbindelse med forskning og utvikling,anskaffelser, drift og vedlikehold, strategisk trans-port, logistikkstøtte, kommando- og kontrollsyste-mer og operative enheter fra alle forsvarsgrener.Dette taler for norsk deltakelse i de samarbeidsforasom er i ferd med å etableres i Europa på disse felt.I forbindelse med eventuelt samarbeid pålogistikksiden bør den norske deltakelsen reflek-tere ansvarsfordelingen mellom sivil og militærside nasjonalt.

– Utvikling av flernasjonale militære løsninger børskje i tråd med DCI.

K o m i t e e n forutsetter at totalforsvarets prinsipperfortsatt ligger fast - og at beredskapslovgivningen der-for også fortsatt må reflektere dette. K o m i t e e n erikke uenig i at beredskapslovgivningen bør kunne sup-pleres med andre virkemidler der dette anses hensikts-messig, men at dette må være supplerende og ikkebidra til å svekke adgangen til å skaffe til veie ressursergjennom rekvisisjon.

K o m i t e e n vil fremheve viktigheten av at totalfor-svarskonseptet moderniseres, slik at samfunnets evnetil å møte det nye trusselbildet styrkes.

K o m i t e e n konstaterer at rammebetingelsene forinterreaksjonen mellom Forsvaret og samfunnet har

endret seg i betydelig grad, og at det derfor er nødven-dig å supplere de virkemidler som hittil har vært bruktfor å håndtere disse forhold. K o m i t e e n vil imidlertidunderstreke at dette ikke på noen måte må føre til ensvekkelse av de mekanismer som med hjemmel iberedskapslovgivningen er etablert for totalforsvars-formål. På samme måte som forsvaret av norsk territo-rium og suverenitet forblir Forsvarets mest fundamen-tale oppgave, utgjør totalforsvarets mekanismer forsivil støtte til det militære forsvar i slike situasjoner,den i en gitt situasjon mest grunnleggende form forsivil-militært samarbeid. K o m i t e e n understrekerimidlertid at denne erkjennelsen ikke på noen måte børvære til hinder for at det sivil-militære samarbeideutvides og moderniseres for å tilpasses endrede ram-mebetingelser.

K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen har vur-dert fritaksordningen i forbindelse med mobilisering utfra hensynet til økt sivilt ansvar og redusert behov forpersonell i Forsvarets oppsetninger. K o m i t e e n vilunderstreke betydningen av at Forsvarets behov ikkesvekkes gjennom utvidelse av fritaksordningen, særligi relasjon til vernepliktig befal og spesialister.

K o m i t e e n vil i den sammenheng vise til at øknin-gen i fritakskvotene for polititet har ført til betydeligeproblemer for oppsetningen bl.a. i Heimevernet ogviser til henvendelser fra NROF og HeimevernskolenDombås. K o m i t e e n ber derfor om at kvoten på 150tjenestemenn fra politiet som avgis til Forsvaret vedmobilisering økes inntil totalt 250.

K o m i t e e n har merket seg at enkelte utviklings-trekk i næringslivet vanskeliggjør militære rekvisisjo-ner. K o m i t e e n vil understreke betydningen av atendringer i samfunnsstrukturer som påvirker under-støttelse av Forsvaret, bl.a. gjennom den militærerekvisisjonsordning, må føre til tilpasninger som sikrerstøtten til Forsvaret på en hensiktsmessig måte.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av at sivil-militært samarbeid utvikles for bedre å understøttevertslandsforpliktelser i relasjon til allierte forsterk-ningsavtaler. K o m i t e e n er derfor enig i at andreberørte departementer trekkes inn i prosessen når detfra militær side gjøres slike avtaler. Slik medvirkningmå koordineres gjennom Forsvarsdepartementet. For-utsetningen må være at andre berørte departementersrolle må være å støtte opp om gjennomførbarheten avmilitære avtaler.

K o m i t e e n viser til gjeldende ordning med skips-fartsberedskap, som fortsatt anses som svært viktig inasjonal sammenheng, og er enig i at Norge som etbidrag til DCI-prosessen aktivt arbeider for å etablereet samarbeid med rederinæringen for å styrke allian-sens evne til strategisk sjøtransport. K o m i t e e n vilunderstreke at slike avtaler må skje på vanlige forplik-tende kommersielle vilkår med unntak for artikkel 5-situasjoner. På en slik bakgrunn vil k o m i t e e n støttetiltak for å utarbeide forslag til nye konsepter for sivilstøtte der beredskapslovgivningen ikke kan anvendes.

26 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

K o m i t e e n har merket seg at hensikten er å leggegrunnlag for en fleksibel, sivil støtte med kort reak-sjonstid.

K o m i t e e n har merket seg at kriser på lavt intensi-tetsnivå eller av begrenset omfang vil kunne oppståmed betydelig kortere varslings- og forberedelsestidenn tidligere, og at det samme vil gjelde et begrensetangrep på norsk eller alliert territorium eller kritiskinfrastruktur. Dette stiller økte krav til fleksibilitet ogreaksjonsevne hos det sivile støtteapparat. K o m i -t e e n finner at disse forutsetninger også må reflekteresi den militære struktur.

4.4 Forsvarets oppgaverI proposisjonens pkt. 4.4.1 - 4.4.8 på sidene 32-36

beskrives Forsvarets oppgaver fra pkt. 4.3 nærmere.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til innledende og overordnede

merknader under kap. 4.3.K o m i t e e n vil understreke at militær tilstedevæ-

relse legger grunnlag for effektiv myndighetsutøvelseog suverenitetshevdelse i fredstid og samtidig sikrernasjonal handlefrihet og evne til krisehåndtering. Mili-tær tilstedeværelse bidrar også til å forebygge ustabili-tet og konflikter. Tilstedeværelse i nordområdene vilderfor fortsatt stå sentralt. Forsvarsstrukturen må til-passes disse utfordringene, og det må gis klare priori-teringer for områder som særlig krever militær tilstede-værelse.

K o m i t e e n vil understreke at en effektiv etterret-ning og overvåking av norske interesseområder i nord-områdene fortsatt må ha høyeste prioritet, slik at sen-trale nasjonale interesser ivaretas og at Forsvaret skalfå det nødvendige grunnlag for å utføre øvrige oppga-ver effektivt.

K o m i t e e n erkjenner at nye utfordringer mot norsksikkerhet kan oppstå raskt, noe som innebærer at evnetil risikovurderinger og tidlig varsling samt varsler avstrategisk karakter derfor fortsatt vil ha stor betydning.K o m i t e e n vil også peke på at endring av risikobildetvil måtte kreve forsterket innsats overfor sabotasje motvitale samfunnsfunksjoner og mot gass- og petrole-umsvirksomheten. Feltetterretningstjeneste i forbin-delse med deltakelse i internasjonale operasjoner vilutgjøre en ny utfordring.

K o m i t e e n vil understreke at overvåking av destore norske interesseområdene er en krevende opp-gave. Dette må fortsatt ha første prioritet og under-bygge spesialkompetanse knyttet til nordområdene.

K o m i t e e n er enig i at nye teknologiske midler måtas i bruk for å supplere tradisjonelle enheter. K o m i -t e e n ber Regjeringen løpende vurdere om ressurseravsatt til etterretning og overvåking er tilpasset oppga-vene og omtale eventuelle behov på en hensiktsmessigmåte.

K o m i t e e n er enig i at suverenitetshevdelse er enoppgave for Forsvaret som forutsetter evne til å hånd-tere større og mindre episoder på land, i territorialfar-

vannet og i norske luftrom. K o m i t e e n mener at i kri-ser og krig innebærer håndhevelse av norsk suverenitetevne til å hindre en motstander i å få adgang til norskterritorium. K o m i t e e n understreker at effektiv ogtroverdig suverenitetshevdelse forutsetter at Forsvarethar tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteten ivåre områder og være til stede på kort varsel med egnetmateriell og personell.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, vil hevde at den foreslåtte militærestruktur og innretningen av denne ikke tilfredsstillerkravene til evne til suverenitetshevdelse slik proposi-sjonen beskriver dette. F l e r t a l l e t vil i denne sam-menheng peke på at balansen mellom kvalitet og kvan-titet i Forsvaret er vanskelig, men viktig. I et forsvar erogså kvantiteten en viktig del av kvaliteten, ikke minsti et langstrakt land som Norge som også har ansvar forstore havområder. I enkelte situasjoner kan flere folke-vogner være bedre enn én Cadillac.

F l e r t a l l e t peker videre på at all erfaring viser atdramatiske omveltninger i verdenssamfunnet oftestkommer brått og uventet, og at vi derfor til enhver tidmå ha et forsvar som tar høyde for dette. Å bygge oppigjen et sterkt redusert forsvar tar meget lang tid (10-15år). Å basere seg på "en forutseende utenrikspolitikk"og gjenoppbygging er derfor etter f l e r t a l l e t smening risikabelt. F l e r t a l l e t vil i annen sammen-heng komme tilbake til dette.

K o m i t e e n er enig med Regjeringen i at Forsvareti de senere år har fått flere og mer krevende oppdragknyttet til suverenitetshevdelse, bl.a. på vegne av andredepartementer. Derfor må slike oppgaver vurderes oppmot Forsvarets primære oppgaver og tilgjengelige res-surser i forbindelse med oppdrag som tilføres av andreuten at midler samtidig tilføres.

K o m i t e e n er enig i at når det gjelder selvstendigevne til krisehåndtering i norske områder, må den væredimensjonert slik at det ikke reises tvil om vår trover-dighet så vel i NATO-sammenheng som i forhold tilpotensielle motparter. K o m i t e e n anser dette som ennødvendig forutsetning for å kunne påregne og mottahjelp utenfra om en krise skulle utvikle seg i en meralvorlig retning.

K o m i t e e n understreker at Norge er og fortsatt vilvære kritisk avhengig av alliert støtte for å møte størremilitære utfordringer mot eget område. Forsvaret måderfor være dimensjonert slik at det kan ytes rask ogtilstrekkelig motstand slik at det tydeliggjøres at Norgeog NATO står overfor en artikkel 5-situasjon. Forsva-ret må også kunne sikre innsettingsområdene for alli-erte styrker og ha evne til å operere sammen med disse.Et troverdig nasjonalt forsvar, opprettholdelse av alli-ert planverk og troverdige og forutsigbare øvelser erderfor fortsatt viktig.

K o m i t e e n peker på betydningen av at Norge sik-res innflytelse i utarbeidelse av slike planverk, for å til-føre NATO kunnskap om norske forhold og demon-

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 27

strere vilje til samhold i alliansen. Opprettholdelse avet alliert hovedkvarter og annen NATO-infrastruktur iNorge og stasjonering av norsk militært personell i alli-erte hovedkvarter i utlandet er derfor fortsatt av storbetydning.

K o m i t e e n har merket seg at det i løpet av 10-20 årmå forventes at europeisk og norsk territorium erinnenfor rekkevidde av missilsystemene fra regionersom i dag har liten betydning for vår sikkerhet. Ogsådeltakelse i internasjonale operasjoner samt Norgesrolle som stor leverandør av olje og gass kan føre tiltrussel om bruk av masseødeleggelsesvåpen mot nor-ske områder. Å etablere et aktivt og effektivt forsvarmot slike våpen er så krevende at dette bare kan utvi-kles i samarbeid med andre land. Norge bør derforaktivt følge opp initiativ innenfor NATO-alliansen pådette området.

4.5 Behovet for nasjonal samordning og utfordringer knyttet til samtidighet

Siden bruk av militærmakt alene sjelden vil være til-strekkelig, er koordinert bruk av sivile og militære vir-kemidler helt nødvendig. Behovet for nasjonal sam-ordning har blitt større i forhold til alle Forsvaretsoppgaver.

Den nasjonale håndtering av blant annet Kosovo-kri-sen understreker behovet for et forbedret nasjonalt sys-tem for krisehåndtering. Det vil være mest hensikts-messig å videreutvikle et system basert på det formellelinjeansvaret, men som samtidig bedrer koordinerin-gen mellom departementene i tidskritiske situasjoner.

I forhold til vårt internasjonale engasjement er detbehov for en mer helhetlig bruk av virkemidler. Bedresamordning gjør det mulig å oppnå best mulige resul-tater med de ressurser som settes inn. Det er nødvendigat slike forberedelser finner sted før det blir aktuelt åbenytte virkemidlene. Dette tilsier god koordineringmellom de berørte departementer og frivillige organi-sasjoner. I den kommende langtidsperioden vil detvære helt nødvendig å forbedre denne koordineringenytterligere, samt foreta nødvendige avklaringer avansvar.

Forsvaret må i større grad enn tidligere være forbe-redt på å håndtere flere oppgaver samtidig. Forsvaretsbegrensede størrelse fordrer at styrkene har den nød-vendige fleksibilitet. Dette vil legge føringer på struk-turens reaksjonsevne, deployeringsevne og operativeanvendelighet. Samtidig vil strukturens begrensedestørrelse føre til at man nasjonalt må prioritere megethardt for å sikre at Forsvaret til enhver tid er i besittelseav en viss styrkereserve.

K o m i t e e n har ingen merknader.

5. HOVEDLINJER FOR FORSVARETS FRAMTIDIGE STRUKTUR OG

ORGANISASJON5.1 Innledning

Regjeringen anbefaler en serie forsvarspolitiske end-ringer. Oppmerksomheten flyttes fra invasjonsforsva-ret til et bredere oppgavespekter, og det legges størrevekt på evne til episode- og krisehåndtering, reaksjons-evne og mobilitet og alliert og internasjonalt forsvars-samarbeid.

Dette innebærer at Forsvarets struktur og organisa-sjon må endres på en grunnleggende måte.

5.2 Prinsipper for utforming av struktur og organisasjon

Følgende prinsipper ligger til grunn for den strukturog organisasjon som anbefaler:

a) Fleksible styrker med evne til fellesoperasjonerb) Evne til samvirke med allierte styrker og sivile

aktørerc) En kompetanserettet tilnærmingd) Konsentrerte strukturer og færre ansattee) Styrket strategisk ledelse og reduserte stabs-,

støtte- og ledelsesenheter.

Komiteens merknaderK o m i t e e n støtter prinsippet om fleksible styrker

med kapasitet til å delta i fellesoperasjoner, men leggertil grunn at hovedinnretningen må være basert på evnetil nasjonalt forsvar, evne til å samarbeide med alliertei inn- og utland, samt ha evne til å ta imot allierte for-sterkninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t understreker betydningen av at Forsvarets styr-kestruktur moderniseres slik at den kan oppfylle dekrav som stilles til det, både i nasjonal og internasjonalsammenheng. I denne sammenheng er det spesielt vik-tig at Forsvaret utvikles i den retning som skisseres iNATOs strategiske konsept og i arbeidet med å moder-nisere alliansens styrker (Defence Capabilities Initia-tive). Dette innebærer blant annet at Forsvaret må rådeover et bredt spekter av fleksible enheter med kortreaksjonstid, stor mobilitet og betydelig robusthet ogutholdenhet. En modernisering i denne retning er enforutsetning både for å kunne håndtere utfordringermot norsk suverenitet og norske interesser i våre nær-områder, for å kunne møte større utfordringer motnorsk sikkerhet i samarbeid med våre NATO-allierteog for å kunne ivareta øvrige forpliktelser vis-a-visNATO.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t går inn for føl-gende krigsstruktur:

Hæren:D i s s e m e d l e m m e r mener at den strukturen

Regjeringen legger opp til ikke er tilstrekkelig. Dettrengs en større organisasjon for å kunne motstå et

28 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

begrenset territorielt angrep, for å holde på tilstrekke-lig kompetanse i organisasjonen og for å sikre tilstrek-kelig kompetanse og rekrutteringsgrunnlag for interna-sjonale operasjoner. D i s s e m e d l e m m e r går inn forat tjenestetiden for vernepliktige i Hæren, skal være på200 operative dager.

D i s s e m e d l e m m e r går inn for følgende hovede-lementer i Hæren:

– I Nord-Norge: 1 mobil divisjon med 2 brigader og1 jegerregiment (med økt produksjon). Grensevak-ten (med økt produksjon).

– I Trøndelag: 1 mobiliseringsbrigade, med fokusmot beskyttelse av forhåndslagre.

– På Østlandet: Innsatsstyrke i en brigaderamme.H.M. Kongens Garde.

– Et betydelig antall selvstendige jegerkompanier.

Sjøforsvaret:Sjøforsvaret har i dagens sikkerhetspolitiske situa-

sjon fått en økt rolle i forhold til å ivareta norsk suve-renitet og vern av norske interesser og ressurser.D i s s e m e d l e m m e r synes ikke Regjeringen tar innover seg denne realiteten i tilstrekkelig grad. D i s s em e d l e m m e r vil styrke Sjøforsvarets evne til krise-håndtering og finner Regjeringens forslag om å ta utMissil-torpedobåtene uakseptabelt. D i s s e m e d -l e m m e r vil videreføre 14 MTB-er av Hauk-klassen.Disse erstattes gradvis av MTB-er av Skjold-klassensom innfases fra 2003. KNM Tyr videreføres i struktu-ren. D i s s e m e d l e m m e r vil dessuten videreføre trelandgangsfartøyer, med ett mannskapssett.

D i s s e m e d l e m m e r ser viktigheten i å ha et sta-sjonært kystartilleri i tilfelle krig, og vil derfor holdetre 120 m.m. kystfort, seks 75 m.m. kystfort og sekstorpedo/mineanlegg i mobiliseringsstatus.

D i s s e m e d l e m m e r vil dessuten øke utdannings-kapasiteten til Sjøheimevernet.

Luftforsvaret:D i s s e m e d l e m m e r ser viktigheten av at Luftfor-

svarets organisasjon konsentreres. D i s s e m e d l e m -m e r vil fremheve at nye kampfly må besluttes som etstrukturelement, og innfases i investeringsperioden2010-2014. De oppdaterte F-16 flyene vil være blantverdens beste jagerfly fram til nevnte periode.

D i s s e m e d l e m m e r går og inn for at det opprettestankfly-kapasitet som et sivilt-militært prosjekt. Dennekapasiteten må stilles Luftforsvaret til rådighet vedmobiliseringsøvelser. Det forutsettes at det oppnås til-fredsstillende økonomisk avtale.

Heimevernet:D i s s e m e d l e m m e r reagerer kraftig på den sterke

nedbyggingen av Heimevernet som Regjeringen leg-ger opp til. Heimevernet representerer et høyst aktueltforsvarsmessig virkemiddel. D i s s e m e d l e m m e rvil opprettholde dagens 18 heimevernsdistrikter. Dess-uten skal Heimevernets styrke fortsatt være om lag 83

000 mann. Heimvernet bør på grunn av sin store orga-nisasjon og sin særegne kompetanse, gis et nytt ogutvidet mandat. Heimevernets nye mandat bør omfatteterrorbekjempelse og sårbarhet. Dessuten må Heime-vernet gis territorielt ansvar i krig. For å klare dette måHeimevernet få økt mobilitet og bedre bevæpning avsine styrker. D i s s e m e d l e m m e r går inn for at før-stegangstjenesten for vernepliktige i Heimevernet, skalvære på 100 operative dager. Deretter skal mannska-pene ha 5 dagers årlige øvelser i de 20 årene de blir stå-ende i rullene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e går inn forfølgende krigsstruktur:

Hæren:Fagmilitære utredninger viser at Norge som et mini-

mum trenger 4 brigader for å kunne motstå et begrensetangrep på Norge (som kan komme på relativt kort var-sel), og for å kunne opprettholde nødvendig kompe-tanse og et nødvendig minimum av et rekrutterings-grunnlag for internasjonale operasjoner. NATOsanbefaling går i samme lei. Dette betyr en og en halvbrigade mer enn i Regjeringens forslag. D e t t e m e d -l e m foreslår å gjøre dette ved å komplettere brigadenpå Østlandet og opprettholde brigade 12 som erutgangsplassert i Trøndelag ("Trønderbrigaden").Dette for å ha en virkelig slagkraftig enhet i Midt-Norge, hvor også de største amerikanske forhåndsla-grene finnes.

Midt-Norge er også av andre grunner et viktig strate-gisk område. Brig 12 er forøvrig i dag en relativt velutstyrt og nylig repøvet avdeling. Etter d e t t e m e d -l e m s forslag vil da hovedelementene i hæren væreutgangsdisponert som følger:

– I Nord-Norge: 1 mobil divisjon med 2 brigader og1 jegerregiment. Grensevakten.

– I Trøndelag: 1 brigade.– På Østlandet: Innsatsstyrke i en brigaderamme.

H.M. Kongens Garde.– Minimum 20 kompanier som disponeres som til-

legg til den øvrige struktur.

Sjøforsvaret:Etter forslag fra Willoch-kommisjonen vedtok Stor-

tinget i 1993 at antall MTB'er skulle reduseres fra 38 til22. Av disse skulle det være 14 "gamle" i Hauk-klassensom skulle oppdateres og 8 nye. Midt på 90-tallet ved-tok Stortinget så at man skulle gå igang med den nyeserien, ved å bygge et forseriefartøy. Klassen fikk nav-net Skjold og det ble lagt særlig vekt på å gi den føl-gende egenskaper: Havgående, usynlig på radar og høyhastighet. Samtidig fikk Kongsberg i oppdrag å utvikleet nytt sjømålsmissil, (NSM) skreddersydd for norskeforhold som skulle ha de nye MTB'ene som sin hoved-plattform. Det er brukt store ressurser på å utvikledette.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 29

For 2 år siden var forseriefartøyet ferdig og Stortin-get (Arbeiderpartiet + Høyre) vedtok at det skulleiverksettes et grundig testprogram av ett års varighet,dersom prøvene var vellykket skulle serieproduksjo-nen starte umiddelbart. Prøvene falt meget heldig ut.Arbeiderpartiet valgte likevel å revurdere prosjektet iforbindelse med Langtidsproposisjonen, og gikk herinn for å legge ned hele MTB-våpenet.

Uten MTB'er, og kystartilleri som også foreslås ned-lagt, vil kysten legges svært åpen. Vår sjømilitære kri-sehåndteringskapasitet i våre enorme havområder vilreduseres til kystvakten og i praksis 2 operative fregat-ter, en i syd og en i nord. Høyre står derfor på sine tid-ligere vedtak i saken om at serieproduksjon av Skjold-klassen iverksettes umiddelbart og konstaterer at detunder arbeidet med denne innstillingen er blitt bredenighet om dette synet.

Vi har i senere år brukt ca. 3,6 mrd. kroner på å byggenye/modernisere kystartillerianlegg samtidig som enrekke gamle er lagt ned. Den siste serien ble påbegynti 1996 og blir ferdig til sommeren. D e t t e m e d l e mfinner det meningsløst å vrake den betydelige forsvars-kapasitet disse fortene representerer og anbefaler at delegges i møllpose inntil videre.

Videre foreslår d e t t e m e d l e m at KNM Tyr vide-reføres i strukturen.

Luftforsvaret:Nye kampfly til erstatning for F-16 må fases inn fra

og med ca. 2012. Forberedelser til kjøpet må startesopp med det første. Type og endelig antall må bestem-mes senere. Vi har i dag 57 fly og d e t t e m e d l e mforeslår at man inntil videre tar sikte på et antall av 60.D e t t e m e d l e m foreslår videre at man, i likhet medfregattanskaffelsen, legger til grunn tilleggsfinan-siering eventuelt med justerte krav til gjenkjøp.

Vi har i dag 6 transportfly av typen Herkules. De ergamle og i realiteten utslitt. Vedlikeholdet er dyrereenn å kjøpe nye. For noen år siden hadde vi forhandletferdig en kontrakt for kjøp av nye. Imidlertid trakkstortingsflertallet et betydelig beløp inn fra forsvars-budsjettets kapitel for nyanskaffelser og kjøpet måttekanselleres av finansielle grunner. Høyre gikk inn for åkjøpe nye med tilleggsfinansiering og justerte krav tilgjenkjøp. D e t t e m e d l e m opprettholder dette stand-punkt.

Heimevernet:Regjeringen foreslår å redusere antall HV-soldater

fra 83 000 til 60 000. Dette er en ren "tenk-på-et-tall"øvelse. Det ligger ingen vurdering av oppgaver/behovbak. En slik analyse ble foretatt midt på 1990-tallet ogkonkluderte med et behov for noe over 100 000.D e t t e m e d l e m foreslår at dagens nivå videreføresog at eventuelle endringer må komme som resultat aven konkret vurdering av oppgaver og behov.

Regjeringen foreslår også at dagens 18 HV-distriktreduseres til 14 ved sammenslåing. En konkret vurde-ring viser at reduserte personellkostnader oppveies av

økte reisekostnader, slik at man sitter igjen med frem-medgjøring som netto resultat. D e t t e m e d l e m fore-slår derfor at dagens 18 HV-distrikt videreføres.D e t t e m e d l e m vil foreslå en tjenestetid på 6 måne-der for førstegangsutdanning av HV-personell.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til oversikt overendringer i foreslått struktur under pkt. 5.3.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t går inn for følgende krigsstruktur:

Hæren:Basert på fagmilitære vurderinger vil d i s s e m e d -

l e m m e r går inn for en Hærstruktur som gir Norge enmulighet til å stå imot et begrenset angrep og som vilvære i stand til å sikre en innsetting av allierte styrker.En slik hærstruktur må minimum være bygget opp omen divisjonsledelse og et antall brigader som ikke måunderskride 4, samt et antall støtteavdelinger. Denstruktur som er foreslått av Regjeringen er for liten ogvil ikke kunne makte en oppgave som beskrevet foran,samtidig som avhengigheten av alliert støtte vil måtteøke ytterligere. Med den foreslåtte struktur vil evnen tilå holde en bred kompetanse svekkes. Dette vil i sin turgå ut over evnen også til understøtte styrkeproduksjo-nen for deltagelse i internasjonale operasjoner og redu-sere evnen til gjenoppbygging av forsvaret om detskulle bli nødvendig. D i s s e m e d l e m m e r vil derforvidereføre Brigade 12 som mobiliseringsbrigadeutgangsdipsonert i Trøndelag. Videre må hærens inn-satsstyrke på Østlandet bygges opp til brigadenivå.D i s s e m e d l e m m e r går derfor inn for følgendehovedelementer i Hæren:

– I Nord-Norge: 1 mobil divisjonsledelse med 2 bri-gader og 1 jegerregiment (Grensevaktstyrken).

– I Trøndelag: 1 mobiliseringsbrigade Brig 12 iTrøndelag

– På Østlandet: 1 brigade (Forsvarets innsatsstyrke)– Støttetropper, HM Kongens Garde.– Hele landet: Minimum 20 kompanier som dispo-

neres som tillegg til den øvrige struktur.

Sjøforsvaret:Utover Regjeringens forslag til krigsstruktur vil

d i s s e m e d l e m m e r foreslå at de nylig oppdaterte14 HAUK klasse MTB'er videreføres i dagens opera-tive rolle. Det bygges og innfases en ny klasse MTB'erav Skjold-klassen opptil totalt 8 fartøy. Fartøyeneutrustes som forutsatt med nye missiler av typen NSMsom hovedvåpen Regjeringen foreslår å avvikle kyst-artilleri av typen 75 m.m. kanonfort, 120 m.m. Kanon-fort samt 6 helt nye torpedo og minefort. Disse fort oganlegg har medført investeringer på til sammen ca. 4mrd. kroner gjennom 90-årene. D i s s e m e d l e m -m e r vil derfor foreslå at 9 kystartillerifort videreføresi "møllpose" inntil videre. Det samme gjøres gjeldendefor 6 torpedo og minefort.

30 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

Videre foreslår d i s s e m e d l e m m e r at KNM Tyrvidereføres i strukturen.

Luftforsvaret:D i s s e m e d l e m m e r foreslår å sikre et nytt fly-

kjøp til erstatning for dagens F-16 og foreslår at detetableres en ny generasjon kampfly på 60 fly.

For at dette skal kunne realiseres, vil det måtte treffesprinsipielle beslutninger om en slik anskaffelse snartog innen 4-årsperioden for å kunne innfase disse førdagens F-16 flåte er foreldet frem mot 2015. D i s s em e d l e m m e r forutsetter at type, anskaffelsestids-punkt og endelig antall avklares etter fagmilitære vur-deringer. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at flykjø-pet i sin helhet gjennomføres som et prosjekt somfinansieres utenom den ordinære ramme for forsvars-budsjettet, og forutsetter at krav om gjenkjøp justerespå bakgrunn av landets aktuelle økonomiske og syssel-setningsmessige situasjon. D i s s e m e d l e m m e rerkjenner at dagens flåte på 6 transportfly forlengstburde ha vært skiftet ut. Det forutsettes derfor at nyefly kjøpes og finansieres på samme måte og under desamme betingelser som er beskrevet for jagerflykjøp.

Heimevernet:Regjeringens forslag om å redusere HV til 60 000

mann aksepteres ikke. D i s s e m e d l e m m e r vil fore-slå å videreføre dagens struktur med ca. 83 000 mann.D i s s e m e d l e m m e r går videre imot forslaget omreduksjoner i antall HV-distrikter og opprettelse avForsvarsdistrikter og foreslå å videreføre dagens 18HV-distrikt. D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå en tje-nestetid på 6 måneder for førstegangsutdanning avHV-personell.

5.3 De operative ledd, organisering og kapasitetUsikkerheten i framtidens risiko- og trusselbildet

innebærer at Forsvaret må kunne løse et bredt spekterav oppgaver. Det er derfor nødvendig å ha styrker somer anvendelige for hele konfliktskalaen. Samtidig gjørbegrensede ressurser det nødvendig med strenge prio-riteringer.

Den mest sannsynlige anvendelsen av norske styrkerer håndtering av episoder og kriser i Norges nærområ-der, samt deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner.Den type fleksible og mobile styrker med kort reak-sjonstid som er nødvendig for slike oppgaver, er imid-lertid også anvendelige i mindre sannsynlige, men meralvorlige krigsscenarier. En betydelig del av Forsvaretsmobile styrker vil derfor være innrettet mot å kunnebidra til å løse begge sett med oppgaver, nasjonalt oginternasjonalt, på kort varsel. De mest prioriterte avdisse utgjør Forsvarets innsatsstyrke (FIST), seSt.meld. nr. 38 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000). Andre styrker vil ha lengre reaksjonstid ellerinngå i det landsdekkende territorialforsvar, og barekunne anvendes nasjonalt. Større utfordringer motnorsk sikkerhet vil som i dag bare kunne møtes av nor-ske enheter i samarbeid med våre allierte.

I tråd med Defence Capabilities Initiative moderni-seres NATO-landenes militære styrker med vektleg-ging av mobilitet, utholdenhet, fleksibilitet, overlevel-sesevne og ledelse. For å skape balanse i de nasjonalebidragene til NATO er det satt fokus på de områder deralliansen som helhet har identifisert mangler. Enkelteav manglene dekkes gjennom reviderte nasjonale prio-riteringer i styrkestrukturen, andre søkes ivaretatt gjen-nom ulike former for flernasjonalt samarbeid. Disseprosessene vil stå sentralt også i utviklingen av det nor-ske forsvarets styrkestruktur over tid. Behovet for åråde over en relativt balansert nasjonal kapasitet, ogbehovet for å beholde økonomisk handlefrihet i omleg-gingsperioden, gjør imidlertid at Regjeringen velger åikke anbefale tidspunkt for innførsel av nye strukture-lementer før det er klart hvilke innsparinger omleggin-gen gir.

En nærmere beskrivelse av de operative enheter ogutdanningsorganisasjoner i Landforsvaret, Sjøforsva-ret, Luftforsvaret og systemer på felles nivå er gitt iproposisjonen på s. 39-43.

Det foreslås at Forsvarets styrkestruktur innen 2005endres som følger:

Hæren

Dagens struktur Ny struktur

1 mobil divisjon med 3 brigader 1 mobil divisjon med 2 brigader3 selvstendige brigaderTelemark bataljon Innsatsstyrke i en brigaderammeH M Kongens Garde H M Kongens Garde4 jegerbataljoner 1 jegerforbandGrensevakten Grensevakten20 feltbataljoner Inntil 20 feltkompanierStøtteavdelinger Støtteavdelinger

SjøforsvaretDagens struktur Ny struktur

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 31

Den foreslåtte strukturen vil ha et betraktelig mindreomfang enn tidligere, men vil være bedre tilpasset deaktuelle utfordringer.

Strukturen vil inneholde et økt antall elementer somvil være tilgjengelig på kort varsel, både for nasjonaleog internasjonale oppgaver. Enhetene vil også innehaen høyere grad av operativ fleksibilitet enn tidligere,ved at de kan brukes til flere og ulike typer oppgaver.En slik fleksibilitet er avgjørende i lys av reduksjonenei strukturens omfang. Fleksibiliteten bidrar til å skapeen relativt balansert struktur som evner å ivareta deulike fredstidsoppgaver og møte utfordringer innenforden lavere delen av krisespekteret.

Strukturens begrensede størrelse, og det faktum at deulike oppgavene i stor grad vil nødvendiggjøre bruk avde samme strukturelementene, kombinert med at flereog ulike oppgaver eller utfordringer kan opptre samti-dig, har imidlertid negative konsekvenser for struktu-rens utholdenhet og evne til å løse flere oppgaver sam-tidig, særlig dersom disse er av samme type. I tilleggvil strukturen ha klare begrensninger med hensyn tilNorges evne til effektivt å kunne håndtere større utfor-dringer mot norsk sikkerhet på egenhånd. For å oppnåen tilstrekkelig operativ evne og utholdenhet til å møtemer alvorlige og omfattende utfordringer må Norgesom i dag basere seg på flernasjonalt samarbeid og alli-erte forsterkninger.

4 fregatter 5 nye fregatter med helikoptre under innfasing10 undervannsbåter 6 undervannsbåter14 missiltorpedobåter (et mindre antall missiltorpedobåter beholdes i perioden)9 mineryddere 8 mineryddere2 mineleggere 1 minelegger virker som logistikkfartøy inntil 20081 depotfartøy

SjøforsvaretDagens struktur Ny struktur

Sjøminer/minefelt Sjøminer5 landgangsfartøyer9 kystartillerifort6 undervannsanlegg9 lette missilbatterier 1 kystjegerkommandoMinedykkere 1 minedykkerkommando med støttefartøyKystvakten med helikoptre Kystvakten med helikoptreDiverse støttefartøyer Diverse støttefartøyer

LuftforsvaretDagens struktur Ny struktur

58 kampfly 48 (+10) kampfly3 EK- og kalibreringsfly 3 EK- og kalibreringsfly4+2 maritime patruljefly 4+2 maritime patruljefly6 transportfly 6 transportfly18 transporthelikoptre 18 transporthelikoptre4 hovedbaser 2 basesett8 deployeringsbaser 2 hovedflystasjoner

4 flystasjoner6 mobiliseringsflystasjoner

6 NASAMS-batterier (luftvern) NASAMS-grupper (luftvern)Redningshelikoptertjenesten Redningshelikoptertjenesten

Felles + HeimevernetDagens struktur Ny struktur

2 fellesoperative hovedkvarter 1 fellesoperativt hovedkvarter med underlagte landsdels-kommandoer

Kommando- og kontrollorganisasjon Kommando- og kontrollorganisasjonSpesialstyrker SpesialstyrkerHeimevernet (83.000 soldater) Heimevernet (60 000 soldater)

32 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

Det framtidige forsvar vil være godt i stand til å møtede ulike utfordringer Norge står overfor som en mari-tim nasjon med en lang kyst og ansvar for store havom-råder. De nye fregattene med helikopterkapasitet viletter hvert gi betydelig forbedret operativ evne sam-menliknet med dagens situasjon. Omorganiseringen avkystartilleriet til en mer mobil kystjegerkommando vilgi økt fleksibilitet. Den nye helikopterkapasiteten vil gikystvakten økt overvåkingskapasitet og operativ evne.Den nye sjøgående taktiske stab gir Sjøforsvaret øktevne til samordnet ledelse av ulike styrkeelementer,både i nasjonale farvann og ved internasjonale opera-sjoner.

På luftsiden gir jagerflyene på grunn av sin langerekkevidde, høye hastighet, korte reaksjonstid og storeslagkraft en betydelig operativ fleksibilitet. Flyenegjennomgår i dag sin "midtlivsoppdatering", noe somsammen med luft-til-bakkekapasiteten vil forbedrederes operative evne betydelig. Dette, sammen medøkt deployerbarhet, gir Luftforsvaret en bedret evne tilinnsats både i og utenfor Norge. I tillegg vil Luftfor-svaret med sine helikoptere og C-130 ivareta en visstransportkapasitet. Ved større behov må imidlertiddenne forsterkes med leie eller rekvirering av sivile flyog helikoptere.

I sum vil sjø- og luftstrukturen ha en god operativkapasitet og høy grad av fleksibilitet. De fleste styrke-elementene vil være anvendbare til flere oppgaver, ogpå en tilfredsstillende måte dekke spekteret fred, kriseog krig. De vil også være godt tilpasset fellesoperasjo-ner og operativt samvirke med våre allierte. Dette gjel-der spesielt for de to forsvarsgrenenes bidrag til For-svarets innsatsstyrke.

Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke vil delvisvære stående, delvis bestå av enheter med personell påberedskapskontrakt. Deler av styrken kan til enhver tidvære engasjert i internasjonale operasjoner i utlandet.Styrken vil ha til dels meget god reaksjonsevne og erderfor spesielt tilpasset krisehåndtering. Utryknings-styrken vil til enhver tid tilfredsstille NATOs krav tilIRF-beredskap. Alle enhetene i innsatsstyrken vilkunne settes inn i operasjoner i Norge, også innenforen brigaderamme.

Deler av Hærens struktur vil hovedsakelig være ret-tet mot behovet for å ivareta nasjonale oppgaver ialvorlige kriser og krig. Bortsett fra Hærens bidrag tilForsvarets innsatsstyrke vil styrkeelementene i litengrad være tilgjengelige for bruk internasjonalt. Viderevil bare deler av strukturen være raskt tilgjengelig i til-felle nasjonale kriser i fredstid. Den lavere reaksjons-evnen til deler av strukturen gir klare operativebegrensninger, spesielt i situasjoner der en hurtig reak-sjon er påkrevet. Samtidig har hærstrukturens begren-sede størrelse negative konsekvenser for dens uthol-denhet i alvorlige og mer langvarige krisesituasjonerog i krig.

For å ivareta Forsvarets evne til territorialforsvar vilHeimevernet være en viktig faktor. Omfanget vil blinoe mindre, men styrkene vil være bedre utstyrt og

trent. Deres desentraliserte organisasjon og egenartgjør HV-styrkene godt egnet til å møte en rekke av deulike sikkerhetsutfordringene som Norge eventuelt kanbli stilt overfor.

Forbedret organisering og et noe økt omfang av spe-sialstyrker øker Forsvarets evne til å løse en rekke opp-gaver, både nasjonalt og internasjonalt.

Fellesoperativt hovedkvarter vil på en effektiv måtekunne samordne territorialforsvaret med de andredelene av styrkestrukturen, og vil sammen med etter-retningstjenesten sikre både politiske og militæreledere en tilstrekkelig og samlet situasjonsoversiktetter behov.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har merket seg at den foreslåtte struktu-

ren vil ha et betraktelig mindre omfang enn tidligere,men at Regjeringen mener at den vil være bedre tilpas-set de fremtidige utfordringer.

K o m i t e e n har videre merket seg at den foreslåttestrukturen vil inneholde et økt antall elementer som vilvære tilgjengelig på kort varsel.

K o m i t e e n er bekymret over strukturens begren-sede omfang og det faktum at de ulike oppgavene i storgrad vil nødvendiggjøre bruk av de samme strukturele-mentene kombinert med at det kan bli behov for å løseflere oppgaver samtidig. K o m i t e e n ser alvorlig på atdette kan ha negative konsekvenser for strukturensutholdenhet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, finner det i tillegg urovekkende atden foreslåtte strukturen har klare begrensninger medhensyn til Norges evne til å kunne håndtere størreutfordringer mot norsk sikkerhet på egenhånd.

F l e r t a l l e t peker på at med den foreslåtte struktu-ren vil avhengigheten av allierte styrker øke for åoppnå en tilstrekkelig operativ evne og utholdenhet tilå møte mer alvorlige utfordringer mot Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t konstaterer at strukturens kapasitet vil være bedreenn yteevnen til dagens struktur, og betraktelig bedreenn det som vil være situasjonen i 2005 dersom en dra-matisk omstilling av Forsvaret ikke gjennomføres.

D i s s e m e d l e m m e r er ikke enige i at omleggin-gen av Forsvaret vil føre til en større avhengighet avvåre allierte. Denne avhengigheten har vært en realiteti flere tiår, og vil fortsatt være det - det som er viktig erat Forsvaret gjennom den anbefalte modernisering vilbli bedre i stand til både å møte mindre utfordringer påegen hånd, og til å møte større utfordringer sammenmed våre allierte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t vil påpeke at Regjeringensforeslåtte struktur øker avhengigheten av våre allierte.Derfor kan det umulig være riktig at denne strukturenskapasitet er bedre enn yteevnen til dagens struktur.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 33

K o m i t e e n mener sjø- og luftstrukturen må ha engod operativ kapasitet og høy grad av fleksibilitet,samt være tilpasset til å delta i fellesoperasjoner ogsamvirke med våre allierte. Dette gjelder spesielt de toforsvarsgrenenes bidrag til Forsvarets innsatsstyrke.K o m i t e e n vil understreke at dette også må være etmål for nasjonale "in-place"-styrker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t legger proposisjonens forslag til grunn for sittopplegg til ny struktur. Imidlertid anser d i s s e m e d -l e m m e r at MTB-våpenet bør videreføres, gjennom etlite antall MTB Hauk videreføres og deretter gradvis

erstattes av 6 fartøyer av MTB Skjold-klassen medneste fartøy i 2003. D i s s e m e d l e m m e r anser ogsåat Heimevernet bør videreføres med 83 000 mannska-per, og at dagens Heimevernsdistrikter bør oppretthol-des. D i s s e m e d l e m m e r understreker at en størredel av HV-områdene må forberedes på oppdrag somkrever betydelig fleksibilitet og mobilitet innen for-svarsdistriktet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t legger følgendestruktur til grunn for sitt primære opplegg til ny struktur:

Hæren

Ny struktur (St.prp.) Endringer

1 mobil divisjon med 2 brigader Brig 12 (Trønderbrigaden)

Innsatsstyrke i en brigaderammeH M Kongens Garde1 jegerforband Økning i antall jegereGrensevaktenInntil 20 feltkompanier Betydelig flere feltkompanierStøtteavdelinger

SjøforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

5 nye fregatter med helikoptre under innfasing6 undervannsbåter(et mindre antall missiltorpedobåter beholdes i perioden)

Videreføre MTB som strukturelement. 14 HAUK-klas-sen, gradvis innfasing av SKJOLD-klasse

8 mineryddere1 minelegger virker som logistikkfartøy inntil 2008

Sjøminer9 kystfort beholdes i møllpose6 undervannsanlegg beholdes i møllpose

1 kystjegerkommando Kystjegerutdanning også i sør1 minedykkerkommando med støttefartøyKystvakten med helikoptreDiverse støttefartøyer 3 LGF, hvorav 1 operativ

KNM Tyr videreføres

LuftforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

48 (+10) kampfly3 EK- og kalibreringsfly4+2 maritime patruljefly6 transportfly18 transporthelikoptre

34 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e legger følgende struktur til grunn for sitt primære opplegg til ny struktur:

2 basesett2 hovedflystasjoner4 flystasjoner6 mobiliseringsflystasjonerNASAMS-grupper (luftvern)Redningshelikoptertjenesten

Felles + HeimevernetNy struktur (St.prp.) Endringer

1 fellesoperativt hovedkvarter med underlagtelandsdelskommandoer

Som proposisjon, men FOHK på Reitan, BodøLedelsesstrukturen i Forsvarets strategiske ledelse redu-seres med ytterligere 600 personell, reduksjon i FLO med ytterligere 800 personell

Kommando- og kontrollorganisasjonSpesialstyrkerHeimevernet (60 000 soldater) Økning til 83 000

Hæren

Ny struktur (St.prp.) Endringer

1 mobil divisjon med 2 brigader BRIG 12 brigade (Trøndelag)FIST-H som brigade

Innsatsstyrke i en brigaderammeH M Kongens Garde1 jegerforbandGrensevaktenInntil 20 feltkompanierStøtteavdelinger

SjøforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

5 nye fregatter med helikoptre under innfasing6 undervannsbåter(et mindre antall missiltorpedobåter beholdes i perioden)

14 HAUK-klasse beholdes til levealder ca. 20158 nye SKJOLD-klasse

8 mineryddere1 minelegger virker som logistikkfartøy inntil 2008

Sjøminer9 KA-fort beholdes i møllpose6 undervannsanlegg beholdes i møllpose3 LGF videreføres

1 kystjegerkommando1 minedykkerkommando med støttefartøyKystvakten med helikoptreDiverse støttefartøyer KNM TYR videreføres

LuftforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

48 (+10) kampfly 12 ekstra fly (I alt 60 kampfly), kjøpes utenfor rammen3 EK- og kalibreringsfly

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 35

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t legger følgende struktur til grunn for sitt primæreopplegg til ny struktur:

4+2 maritime patruljefly6 transportfly Nye kjøpes eventuelt i pakke utenfor rammen18 transporthelikoptre2 basesett2 hovedflystasjoner4 flystasjoner

LuftforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

6 mobiliseringsflystasjonerNASAMS-grupper (luftvern)Redningshelikoptertjenesten

Felles + HeimevernetNy struktur (St.prp.) Endringer

1 fellesoperativt hovedkvarter med underlagte landsdelskommandoerKommando- og kontrollorganisasjonSpesialstyrkerHeimevernet (60 000 soldater) Økning til 83 000

Hæren

Ny struktur (St.prp.) Endringer

1 mobil divisjon med 2 brigader

Innsatsstyrke i en brigaderamme BRIG 12 (Trøndelag) H M Kongens Garde FIST-H som brigade1 jegerforbandGrensevaktenInntil 20 feltkompanierStøtteavdelinger

SjøforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

5 nye fregatter med helikoptre under innfasing Inntil 14 HAUK-kl. videreføres6 undervannsbåter SKJOLD-kl. innfases(et mindre antall missiltorpedobåter beholdes i perioden)8 mineryddere1 minelegger virker som logistikkfartøy inntil 2008

Sjøminer 3 LGF videreføres3 stk. 120 mm, 6 stk. 75 m.m. KA videreføres i møllpose6 Torpedo-/mineanlegg videreføres i møllpose

1 kystjegerkommando KNM TYR videreføres1 minedykkerkommando med støttefartøyKystvakten med helikoptreDiverse støttefartøyer

36 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

K o m i t e e n er enig i at utvikling innen militærtek-nologi må tillegges vekt og er enig i at dette jevnliglegges til grunn for enkelte brigaders organisasjon ogmateriellstatus.

Når det gjelder mobiliserbare støtteavdelinger leggerk o m i t e e n til grunn at dette skal utgjøres av to avde-linger for vertslandsstøtte (HNS) til allierte forsterk-ninger til Norge.

Videre vil k o m i t e e n at de foreslåtte støttestruktu-rene inkorporeres under landsdelskommandoene for åstøtte så vel mobile styrker som territorialdelen avlandforsvaret.

K o m i t e e n forutsetter at HV fortsatt skal bestå av83 000 personell og forbli organisert i distrikter, avsnittog områder, og at HV-distriktssjefer blir territorialesjefer i fred, krise og krig direkte underlagt respektivelandsdelskommandoer. Dagens 18 HV-distrikter vide-reføres. Det opprettes planelementer i HV-stabene,hovedsakelig innenfor dagens personellrammer.K o m i t e e n slår dermed fast at HV med dette utgjørdet territorielle landforsvar.

K o m i t e e n forutsetter at HVs oppdrag, beman-ningssammensetning og utrustning vil måtte vurderes iplanperioden.

K o m i t e e n forutsetter at overtallig vernepliktbefalog spesialister stilles til disposisjon for HV fra øvrigeforsvarsgrener.

K o m i t e e n er enig i at en del HV-områder må for-beredes på oppdrag som krever betydelig fleksibilitet

og mobilitet. K o m i t e e n forutsetter at frigitt relevantutstyr overføres vederlagsfritt fra Forsvaret for øvrig tilHV.

K o m i t e e n forutsetter at de selvstendige feltkom-paniene settes opp av kamptroppen UKS og inngårsom en del av de øvrige mobiliseringsstyrker eller somselvstendige enheter.

K o m i t e e n er enig i at noen av enhetene øremerkesfor forsterking av Troms og Finnmark og at andre kanforsterke HNS-avdelinger eller øremerkes for spesielleoppgaver.

K o m i t e e n er enig i at Hærens Krigsskole videre-føres på Linderud Leir i Oslo.

5.4 Strategisk ledelse og kommandostrukturForsvarets ledelses- og kommandoapparat framstår i

dag som for omfangsrikt og ressurskrevende sett i for-hold til Forsvaret for øvrig. Ved de reduksjoner i For-svarets organisasjon og struktur som nå skal gjennom-føres, må derfor reduksjonene i Forsvarets øversteledelse være mer omfattende enn i Forsvaret for øvrig.Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando ogde to forsvarskommandoene skal derfor reduseres iomfang med minst netto 30 pst., eller minst 700 års-verk. Etterretningsstaben og Sikkerhetsstaben holdesher utenfor da disse er gjenstand for egne omorganise-ringsprosesser.

Regjeringen mener at ledelsen av Forsvaret på stra-tegisk nivå må styrkes. For å oppnå en størst mulig for-

LuftforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

48 (+10) kampfly 60 nye kampfly anskaffes utenfor rammen3 EK- og kalibreringsfly4+2 maritime patruljefly6 transportfly Nyanskaffes utenfor rammen

LuftforsvaretNy struktur (St.prp.) Endringer

18 transporthelikoptre2 basesett2 hovedflystasjoner4 flystasjoner Rygge videreføres (5 stk.)6 mobiliseringsflystasjonerNASAMS-grupper (luftvern)Redningshelikoptertjenesten

Felles + HeimevernetNy struktur (St.prp.) Endringer

1 fellesoperativt hovedkvarter med underlagte landsdels-kommandoerKommando- og kontrollorganisasjonSpesialstyrkerHeimevernet (60 000 soldater) Økning til 83 000

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 37

bedring, anser Regjeringen det nødvendig med enbetydelig omorganisering av hele Forsvarets ledelse påstrategisk nivå, det vil si Forsvarsdepartementet ogForsvarets overkommando.

Det anbefales derfor at Forsvarets overkommandolegges ned, mens forsvarssjefen inntar rollen som bådeøverste militære rådgiver i et sivil-militært integrertdepartement og synlig sjef for Forsvarets militæreorganisasjon. Det utvidede forsvarsdepartement skalhåndtere helheten av ledelsen av Forsvaret på strate-gisk nivå. Samtidig skal oppgaver, myndighet og res-surser i større grad enn i dag delegeres til de laverenivåer i organisasjonen.

Det er etter Regjeringens syn viktig at Stortinget ogoffentligheten har tilgang til kvalifiserte og uavhen-gige fagmilitære synspunkter. Det vil bli vurdert ord-ninger for å gjøre dette mulig.

Regjeringen anser at den anbefalte ordningen vil gidepartementet en betydelig styrket evne både til strate-gisk planlegging, ledelse, styring og kontroll over For-svaret, til internasjonalt sikkerhets-, forsvars- og mili-tærpolitisk samarbeid og til å fungere som et effektivtapparat for politisk ledelse i fred, krise og krig. Samti-dig vil omorganiseringen gi personellreduksjoner iForsvarsdepartementet og Forsvarets overkommandopå minimum 40 pst.

Regjeringen anbefaler betydelige endringer ogreduksjoner i Forsvarets kommandostruktur. Tiltakeneer ment å tilpasse kommandostrukturen til de nye ram-mebetingelsene som ligger i en mindre forsvarsstruk-tur og utviklingen innen informasjons- og kommunika-sjonsteknologien.

Framtidens nasjonale kommandostruktur vil bestå avett nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter med to lands-delskommandoer og åtte forsvarsdistrikter. Den nasjo-nale støtte til NATOs JHQ og CAOC i Norge viderefø-res med uforandret kvalitet.

Det nasjonale Fellesoperative hovedkvarteret anbe-fales lokalisert til Jåttå ved Stavanger. FOHK skal føreoperativ kommando over tildelte styrker nasjonalt oginternasjonalt, og ivareta planlegging og ledelse av fel-lesoperasjoner. Samtidig skal det ivareta grensesnittetmot NATO på operativt nivå, og støtte og ved behovforsterke JHQ North.

For å avlaste FOHK og for å unngå et uhensiktsmes-sig stort kontrollspenn, anbefales det opprettet tolandsdelskommandoer, en for Nord-Norge på Reitanog en for Sør-Norge i Trondheim. Disse skal kunneføre kommando over tildelte styrker og forsvarsdistrik-ter og ha ansvaret for den overordnede koordinering iforhold til sivile myndigheter i henholdsvis Sør- ogNord-Norge. I tillegg skal kommandoen på Reitanvære nasjonal krisestyringskommando for nordområ-dene, og i denne sammenheng kunne ivareta suvereni-tetshevdelse og episode- og krisehåndtering. Den måfor dette formål ha kapasitet til situasjonsoversikt i sittansvarsområde og til i et begrenset tidsrom å kunnelede operasjoner med styrker fra alle forsvarsgrener.Den skal også med forsterkning kunne fungere som

framskutt kommandoplass for øverstkommanderendeved FOHK.

Den anbefalte kommandostrukturen vil gi enklerekommandolinjer og færre enheter, samtidig som denmuliggjør innsparinger i antall årsverk på over 40 pst.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at det innenfor en fremtidig

struktur vil være nødvendig med reduksjoner i admi-nistrative ledd og en konsentrasjon av virksomhet derdette gir en klar økonomisk gevinst.

K o m i t e e n vil allikevel peke på at omlegginger ifredsstrukturen som krever store nyinvesteringer for åoppnå konsentrert virksomhet må vurderes nøye.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t , vil ikke organisereledelsesstrukturen gjennom en ordning som betyr atForsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integre-res i FD, men vil forslå en løsning der FD og FO sam-lokaliseres i tråd med Forsvarssjefens tilråding. F l e r -t a l l e t forutsetter at Forsvarssjefens nåværendeinstruks videreføres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t støtter Regjeringens forslag om at Forsvarssjefenog hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsde-partementet. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette vilutgjøre den best mulige løsning både når det gjelder enstyrking av FDs evne til strategisk planlegging for For-svaret, evne til internasjonal sikkerhets-, forsvars- ogmilitærpolitisk samarbeid og evne til krisehåndtering.Videre er d i s s e m e d l e m m e r av den oppfatning aten slik modell vil gi de største innsparingene både påpersonellkostnader og kostnader knyttet til eiendom,bygg og anlegg.

D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt påpeke at oppret-telsen av et integrert departement vil være meget viktigfor muligheten for å gjennomføre en vellykket omleg-ging i perioden. Dette forutsetter at etableringen av etintegrert departement skjer noe raskere enn Regjerin-gen legger opp til, noe d i s s e m e d l e m m e r vilkomme tilbake til i sine merknader til kap. 7. En slikraskere gjennomføring av reformene i ledelsesappara-tet vil også ha den fordel at det vil frigjøre innsparingerpå driftssiden raskere enn Regjeringen har lagt opp til.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dette medførerat Forsvarssjefen skal inngå i FD og at han i den sam-menheng skal ivareta rollen som øverste militære råd-giver innenfor en integrert sivil-militær struktur. Sam-tidig understreker d i s s e m e d l e m m e r at denskisserte løsning innebærer at Forsvarssjefen også skalvære en sterk og synlig etatsjef for Forsvaret.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en slik reformmedfører at Norges forsvarsledelse får en hovedstruk-tur som samsvarer med flertallet av NATO-landene ogde fleste vestlige demokratier.

38 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

K o m i t e e n legger til grunn at Stortinget får segforelagt forslag om Generalinspektørenes plass i dennye forsvarsledelsen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t legger til grunn at generalinspektørens plass i dennye forsvarsledelsen avgjøres i samarbeid mellom For-svarsjefen og departementet.

K o m i t e e n er enig i at Forsvarets ledelse- og kom-mandoapparat i dag er for omfangsrikt og ressurskre-vende i forhold til Forsvaret for øvrig. Dette innebærerat reduksjonene i ledelsesapparatet vil måtte bli vesent-lig mer omfattende relativt sett enn i Forsvaret forøvrig. K o m i t e e n viser i denne sammenheng til Innst.S. nr. 150 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 16 (1992-1993)der det ble pålagt et kutt i ledelsesapparatet på 25 pst.K o m i t e e n konstaterer at dette målet ikke ble nådd.K o m i t e e n ser det derfor som avgjørende at reduk-sjoner nå foregår under det høyeste forsvarlige tempo.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t understreker at dette styrker argumentasjonen foren radikal omlegging av ledelsesapparatet, slik detteanbefales i proposisjonen, gjennom nedleggelse avForsvarets overkommando og integrering av Forsvars-sjefen og hans strategiske funksjoner i Forsvarsdepar-tementet.

K o m i t e e n forutsetter en nedbemanning somreflekterer den fremtidige struktur så vel i FO som iFD. K o m i t e e n forutsetter at dette skjer med mini-male investeringer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , er uavhengig av modellvalg, enig medRegjeringen i at FD, FO og de to forsvarskommando-ene reduseres med minst 30 pst. eller minst 700 års-verk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t understreker at nettoreduksjo-nene i FD og FO bør være på minimum 40 pst.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g H ø y r e går inn for at personellreduksjonenei det som i dag er FD og FO skal føre til en mer-innspa-ring i årlige driftsutgifter på 75 mill. kroner relativt tilproposisjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at Forsva-rets totale ledelsesstruktur må kunne reduseres med omlag 600 stillinger ut over Regjeringens opplegg til stra-tegisk-, operativ- og produksjonsledelse. Forsvaretsstrategiske ledelse må konsentrere seg om strategiskplanlegging, ledelse, styring og kontroll.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det skjer enreduksjon i Forsvarets ledelsesstruktur utover Regje-ringens opplegg tilsvarende minst 200 mill. kronerårlig."

K o m i t e e n understreker at det er helt avgjørende atpersonellreduksjoner er reelle netto-reduksjoner, slikat de fører til faktiske reduksjoner i Forsvarets totaledriftsutgifter.

K o m i t e e n er enig i at etterretningsstaben og sik-kerhetsstaben ikke inngår i måltallene, men gjennom-går egne omorganiseringsprosesser.

K o m i t e e n er enig i at Forsvarets overkommandolegges ned i sin nåværende form, og at den nye for-svarsledelsen organiseres slik at evnen til strategiskplanlegging og ledelse styrkes, samt at helhetligledelse av Forsvaret blir en hovedoppgave. Det forut-settes at oppgaver, myndighet og ressurser i større gradenn i dag delegeres til lavere nivå i organisasjonen.

K o m i t e e n anser at fredsorganisasjonen bør utvi-kles slik at den i størst mulig grad trimmes for å gikrigsorganisasjonen de ytelser som er nødvendig.Samtidig er det klart at fredsorganisasjonen, gjennomå bygge opp rundt et vernepliktsforsvar ikke i ett og altvil kunne finne sin plass i krigsorganisasjonen . Det børimidlertid ut over det produksjonsmessige, siktes motat en så stor del som mulig av fredsorganisasjonen fin-ner sin plass i krigsorganisasjonen. K o m i t e e n leggerderfor til grunn at kadreorganiserte avdelinger utviklesslik at overgangen fra freds- til krigsstruktur blirenklest mulig.

5.5 StøttefunksjonerForsvaret har gjennom 1990-årene brukt store res-

surser på å forbedre logistikkprosessene. Erfaringer frainternasjonale operasjoner de senere år har vist atlogistikk i operasjoner utenfor norsk territorium ifredstid byr på nye utfordringer. Derfor legges det vektpå å iverksette nye løsninger som skal bidra til å sikreat vi er i stand til å understøtte de operasjoner vi deltari på en tilfredsstillende måte. Også nasjonalt står For-svaret overfor store utfordringer innen logistikkområ-det. I løpet av de senere år er det foretatt stadige reduk-sjoner i Forsvarets lagre. Dette er delvis en konsekvensav at en ikke har prioritert å gjenanskaffe alt materiellsom er tatt ut av lagrene, delvis at det har vært et behovfor å nedjustere lagernivåene slik at det er samsvarmellom forsvarsstrukturens omfang og lagerbehold-ningene.

I lys av de planlagte endringene i Forsvarets organi-sasjon og struktur samt den teknologiske og samfunns-messige utvikling, er det behov for en grundig gjen-nomgang av framtidige lagerbehov. Det er ogsånødvendig å utvikle et helhetlig logistikkonsept basertpå forventet forsvarsstruktur etter år 2005. Det vil der-for i løpet av 2001 bli igangsatt et arbeid ved FFI, isamarbeid med relevante fagmiljøer i Forsvaret, for åutrede nærmere hvordan et slikt konsept kan utviklesog iverksettes.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 39

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er organisertsom et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdeparte-mentet med særskilte fullmakter og eget bredt sam-mensatt styre. Instituttet skal drive forskning og utvik-ling for Forsvaret, og være rådgiver for Forsvaretspolitiske og militære ledelse, spesielt om trekk ved denvitenskapelige og militærtekniske utvikling som kanpåvirke forutsetningene for sikkerhetspolitikken ellerforsvarsplanleggingen. FFI har en meget bred prosjekt-portfølje, som spenner fra materiellrettede konseptstu-dier på totalsystemnivå til grunnlagsstudier og oppdragfra Forsvaret, FD og til dels andre departementer. FFIspiller en viktig rolle i utviklingen av norsk høytekno-logi, og utvikling av materiell for produksjon i norskebedrifter utgjør i dag omkring 10 pst. av FFIs virksom-het.

Flere utviklingstrekk kan få konsekvenser for FFIsomfang og oppgaver i framtiden. Det blir stadig vikti-gere å utnytte sivil teknologi for militære formål, sam-tidig som sårbarhetssamfunnet og endringer i trussel-og risikobildet skaper nye utfordringer, jf. kap. 3.Endrede rammebetingelser vil føre til økt flernasjonaltmilitært samarbeid, f.eks. gjennom DCI om blant annetforskning, utvikling og anskaffelse av militært materi-ell og utstyr. Dette, sammen med kravene om evne tiloperativt samvirke med våre allierte og andre samar-beidspartnere, gjør særnorske løsninger mindre aktu-elle enn før. Disse utviklingstrekkene gjør ikke nød-vendigvis militær forskning og utvikling mindrerelevant, men kan tilsi endringer i virksomheten. Blantannet blir det stadig viktigere å ha kompetanse til å vur-dere hvordan utviklingen innen sivil teknologi kan gjø-res relevant for militære formål, og samtidig bidra til atmilitær teknologi kan utnyttes i utvikling av norskehøyteknologiske sivile produkter.

Forsvaret må også i framtiden ha tilgang til kompe-tanse for å kunne gjennomføre nødvendig utvikling ogtilpasning av konsepter og foreta utredninger somanses nødvendige for å kunne gjennomføre Forsvaretsvirksomhet. Departementet legger samtidig vekt på atForsvaret må stå fritt med hensyn til valg av samar-beidspartnere på alle områder, slik at de beste og mestkostnadseffektive løsninger kan oppnås.

Forsvarets bygningstjeneste (FBT) er en forvalt-ningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet. FBT erdepartementets forvalter av Forsvarets eiendommer,bygg og anlegg (EBA), og er fag- og kontollorgan pådette området. FBT ivaretar også byggherreansvaret påvegne av staten ved gjennomføring av EBA-prosjekteri Forsvaret.

Departementet har iverksatt en utredning av FBTsframtidige omfang og organisasjon. Utredningen tarutgangspunkt i den generelle omleggingen av Forsva-ret og "EBA 2000". Det vil bli lagt vekt på å utnytte deerfaringer som er gjort ved omorganisering av andrestørre offentlige eiendomsforvaltere, for eksempelStatsbygg og Fortifikationsverket i Sverige. Det er vik-tig at organisasjonen er ferdig med sitt utviklings- og

omorganiseringsarbeid når de store EBA-oppgavene iforbindelse med omleggingen av Forsvaret skal gjen-nomføres. Som en del av denne prosessen, vil departe-mentet også vurdere eventuell bruk av personalpoli-tiske virkemidler.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har merket seg at Forsvarets Forsk-

ningsinstitutt (FFI) fortsatt vil ha en sentral rolle innen-for forskning og utvikling på vegne av Forsvaret ogfortsette sin rolle som rådgiver for Forsvarets militæreog politiske ledelse. K o m i t e e n legger vekt på denrolle FFI spiller i utviklingen av norsk høyteknologi.

K o m i t e e n vil imidlertid understreke at FFI medsine ca. 500 årsverk mottar nesten hele sin finansieringover forsvarsbudsjettet, dels gjennom en basisbevilg-ning, dels gjennom oppdrag. En endring mot mer fler-nasjonalt samarbeid og evne til økt operativt samvirkemed allierte kan gjøre særnorske løsninger mindreaktuelle i fremtiden, noe som igjen kan føre til endrin-ger i virksomheten. Basisbevilgninger vil måtte vurde-res opp mot fremtidig struktur og aktivitet samt for-svarssektorens totale ressurstilgang og økonomiskesituasjon.

K o m i t e e n vil understreke at Forsvaret også ifremtiden må ha tilgang på kompetanse for å kunnegjennomføre nødvendig utvikling og tilpasning avkonsepter og foreta utredninger som ansees nødven-dige for å kunne gjennomføre Forsvarets virksomhet.K o m i t e e n vil i den sammenheng understreke at For-svaret i ethvert tilfelle må stå fritt til å velge den leve-randør som kan gi de beste tjenester til lavest muligpris.

K o m i t e e n vil allikevel peke på at ressursene sombrukes på Forskning og Utvikling (FoU) i fremtidenmå sees i forhold til de totale ressurser Forsvaret dispo-nerer. K o m i t e e n er kjent med et en arbeidsgruppehar lagt frem for Forsvarets forskningspolitiske råd(FFR) en innstilling med anbefalinger i november2000. K o m i t e e n vil på denne bakgrunn be Regjerin-gen å vurdere tiltak for å justere og tilpasse den frem-tidige innretting og virksomhet for Instituttets rolle ogomfang.

Når det gjelder FBT, viser k o m i t e e n til parallellbehandling i Stortinget av St.prp. nr. 77 (2000-2001).K o m i t e e n viser derfor til sine merknader i den inn-stilling som bygger på nevnte proposisjon.

K o m i t e e n slutter seg i hovedtrekkene til Regjerin-gens beskrivelse av virksomhetsområdene innenforForsvaret som kan settes bort til private.

K o m i t e e n mener at målet med bortsetting av virk-somhet er at det skal føre til større fokus på strategiskeområder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheter ogreell kostnadsreduksjon. K o m i t e e n vil understrekebehovet for at slike leverandører innarbeider bered-skapshensyn i sin virksomhet f.eks. når det gjelder etrobust produksjons-, lager- og distribusjonssystemunder alle forhold.

40 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

5.6 VernepliktenDet er Regjeringens syn at verneplikten bør videre-

føres. Imidlertid må vernepliktsordingen endres og til-passe det nye Forsvaret.

Forsvarets behov for vernepliktige til mobiliserings-oppsetningene, foruten rekrutteringsgrunnlag for inter-nasjonale operasjoner og fredsoperativ drift av Forsva-rets avdelinger, skal være styrende for fordeling av devernepliktige og dimensjonerende for innkallingsstyr-ken.

Vernepliktsystemet gir god tilgang til egnet perso-nell. Allierte land som er gått over til yrkesforsvar, hari større eller mindre grad støtt på rekrutteringsproble-mer. Det er et mål å utdanne flest mulig vernepliktigeinnenfor rammen av Forsvarets behov og de ressursersom stilles til rådighet. Imidlertid må ikke vernepliktenpraktiseres slik at den virker strukturdrivende. Forsva-ret kan ikke opprettholde en struktur som er større enndet ressursene tillater, ene og alene for å gi rom forflere vernepliktige. Forsvarets behov må derfor værestyrende for dimensjoneringen av den framtidige ver-neplikten, samtidig som behovet for å tilby enmeningsfylt tjeneste og for å sikre en bred forankringog fordeling av byrdene tillegges vekt. Det er en mål-setning å redusere antall mannskaper i støttefunksjo-ner.

Disse hensyn tilsier en noe strengere utvelgelse avpersonell på sesjon, slik at et redusert antall innkaltemannskaper får bedre forutsetninger for å gjennomføreen førstegangstjeneste som gir mening både for dem ogfor Forsvaret. Frafallet under førstegangstjenesten børfølgelig bli mindre, og man bør kunne basere seg på enredusert innkallingsstyrke. Det er et mål å reduseremulighetene til og behovet for å få utsatt førstegangs-tjenesten.

På denne bakgrunn kan rettferdighetsbetraktningerikke vektlegges på samme måte som tidligere, men børsøkes ivaretatt så langt mulig.

De fleste mannskapene forblir innkalt til 12 måne-ders tjeneste, mens Heimevernets behov søkes dekketgjennom en 4 måneders utdannelse. Dette er i henholdtil anbefalingene både fra Forsvarsstudien 2000 ogForsvarspolitisk utvalg. Forholdet mellom antall ver-nepliktige som gis henholdsvis 4 og 12 måneders tje-neste må kunne reguleres i henhold til styrkestruktu-rens behov. Repetisjons- og HV-tjenesten børdifferensieres etter avdelingenes treningsstandard ogberedskapsbehov, samt i forhold til et realistisk anslagover Forsvarets budsjettsituasjon.

Når verneplikten beholdes, vil det med en redusertstyrkestruktur være rom for å forkorte perioden en per-son står oppført i forsvarsgrenenes mobiliseringsopp-setninger. I tillegg bør eventuelle skjevheter som følgeav henholdsvis lang og kort tjenestetid rettes opp derdet er mulig. Personell tilknyttet grenvise mobilise-ringsoppsetninger vil derfor normalt ikke stå i slikeoppsetninger utover 10 år etter avtjent førstegangstje-neste. En relativt stor styrkeproduksjon i fred vil sikreen rask utskiftning av mannskapene i mobiliserings-

oppsettingene. Dette reduserer behovet for repetisjons-tjeneste. Vernepliktige som innkalles til 12 månederstjeneste vil vanligvis ikke bli innkalt til repetisjons-øvelser, med unntak av eventuell innkalling i tilknyt-ning til større allierte øvelser.

Mannskaper med 4 måneders utdannelse i Heime-vernet vil derimot vanligvis innkalles til jevnlige øvel-ser. Kombinasjonen kort førstegangstjeneste og jevn-lige repetisjonsøvelser over tid vil kunne sammen-liknes med alternativet lang førstegangstjeneste og fåeller ingen repetisjonsøvelser. Mens det for personell ide tre forsvarsgrenene er ønskelig i praksis å redusereperioden hvor personell skal stå i mobiliseringsoppset-ningene, vil den øvre aldersgrense for Heimevernsper-sonell måtte settes høyere som en følge av behovet forå etablere og holde på nødvendig kompetanse, både påmannskaps- og befalsnivå.

Den enkeltes samlede kompetanse og skikkethet iforhold til Forsvarets behov vil være avgjørende forom og når en vernepliktig innkalles. Sesjonen vil få enenda viktigere funksjon enn i dag med hensyn til åvelge kvalifisert mannskap og legge opp til en hen-siktsmessig fordeling av disse ved innrykk. Overskud-det av klassifikasjonsstyrken fordeles til en innkal-lingsreserve hvor vedkommende i maksimalt to år stårtil disposisjon for Forsvaret, deretter for Sivilforsvaret.Dersom vedkommende ikke senere tilegner seg spesi-ell kompetanse som aktualiserer tjeneste som verne-pliktig akademisk befal, blir han i praksis fritatt formilitærtjeneste. Fordelingsvedtaket kan påklages, menden enkelte vernepliktige vil ikke ha noe krav på å tje-nestegjøre selv om vedkommende er skikket.

Komiteens merknaderK o m i t e e n legger til grunn at verneplikten videre-

føres, og at den i hovedtrekkene må tilpasses strukturog utdanningsbehov ved de ulike forsvarsgrener ogHeimevernet.

K o m i t e e n er videre enig i at verneplikten skalbygge på prinsippet om bredest mulig forankring ibefolkningen og at byrden for de som kvalifiserer formilitærtjeneste i noen grad skal kompenseres. K o m i -t e e n er opptatt av at verneplikten skal være menings-fylt tjeneste for de som gjennomfører verneplikten.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , erenig i at Forsvarets behov i hovedtrekkene skal værestyrende for fordeling av de vernepliktige og dimensjo-nene for innkallingsstyrken. F l e r t a l l e t konstatererat dette i de nærmeste årene vil gi en innkallingspro-sent på omkring 50.

K o m i t e e n legger til grunn at de som gjennomførerverneplikten får en statusheving og ber Regjeringenutrede ulike tiltak og fremme forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t fremmer følgende forslag:

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 41

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for-slag om statusheving for vernepliktige der bl.a. studie-poeng, sluttvederlag og skattefritaksmodell inngår somvirkemidler."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t tar avstand fra proposisjonens antydning aven vurdering som omfatter en sivil form for verneplikt.

D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at begrepetverneplikt knyttes til militært forsvar - og ikke til ulikeformer for samfunnstjeneste og avviser dermed de tan-ker om utvidet tjeneste som på dette området fremgårav NOU 2000:20.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til NOU 2000: 20 Et nyttforsvar, der Forsvarspolitisk utvalg går inn for at detutredes å innføre en tredje kategori vernepliktige i til-legg til militærtjeneste og siviltjeneste. Gitt det nyerisikobildet det norske samfunnet står overfor, menerf l e r t a l l e t at det vil kunne bli viktig å disponere ver-nepliktige også til andre typer forsvar enn rent mili-tære. En tredje kategori tjeneste vil f.eks. kunneomfatte oppgaver knyttet til samfunnets sårbarhet,sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar.

En ordning med en tredje kategori verneplikt vil ogsåkunne føre til en mer rettferdig fordeling i befolknin-gen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom For-svarets behov for mannskaper reduseres. F l e r t a l l e ter derfor enig i at en slik tredje kategori vernepliktinkludert mulige konsekvenser av denne, bør utredes.F l e r t a l l e t anmoder om å få seg forelagt en slikutredning senest i løpet av vårsesjonen 2002.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t vilunderstreke at landets forsvarsevne på lengre sikt barekan opprettholdes dersom forsvarsviljen i folket holdesi hevd. D i s s e m e d l e m m e r anser det av grunnleg-gende betydning å sikre Forsvarets folkelige forank-ring, og ser derfor den allmenne verneplikten som enbærebjelke i forsvarspolitikken. Uten allmenn verne-plikt og meningsfylt tjeneste vil det demokratiskegrunnlaget for Forsvaret på sikt kunne forvitre.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at prinsippet omden allmenne verneplikten vil bli alvorlig undergravetom Regjeringens omstillingsplan for Forsvaret gjen-nomføres. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg atRegjeringen i prinsippet understreker vernepliktensbetydning for Norges forsvar, og at Regjeringen fast-slår at i overskuelig framtid vil et yrkesforsvar ikkekunne ivareta norsk sikkerhet. Regjeringen ser det der-for som uaktuelt å gå bort fra prinsippet om verneplikt.Omstillingsplanen i St.prp. nr. 45 (2000-2001) innebæ-rer imidlertid - etter d i s s e m e d l e m m e r s syn - atRegjeringen i praksis ikke utformer en struktur somsikrer reell verneplikt.

D i s s e m e d l e m m e r vil i denne sammenheng visetil følgende fakta. I 1999 fullførte 14 778 personer før-

stegangstjenesten, altså vel halvparten av årskullet.Med Regjeringens forslag vil antallet som fullfører før-stegangstjenesten synke, men det opplyses ikke noeom hvor stor andel av de vernepliktige som Regjerin-gen planlegger skal fullføre førstegangstjenesten. I FS2000 er det lagt til grunn at 13 600 personer årlig skalgjennomføre førstegangstjenesten.

I St.prp. nr. 45 (2000-20001) unnlater Regjeringenogså å gjøre oppmerksom på at årskullene av 18-årigegutter vil øke markant fram mot 2010. Ifølge Statistisksentralbyrå vil antall menn i vernepliktig alder øke fra27 000 i 2003 til 32 500 i 2010. Da vil andelen somfullfører verneplikten kunne være sunket til om lag 40pst. dersom Regjeringens forslag blir gjennomført.Dette er en så dramatisk endring at d i s s e m e d l e m -m e r finner det kritikkverdig at Regjeringen har unn-latt å gjøre oppmerksom på dette i proposisjonen.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn er den allmenneverneplikten allerede så sterkt uthulet at vi nå står vedet prinsipielt veiskille: Skal Norge ha allmenn verne-plikt eller ikke? Konsekvensen av Regjeringens for-slag er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn at Norge for-later prinsippet om allmenn verneplikt.

D i s s e m e d l e m m e r har i denne forbindelse mer-ket seg at Regjeringen i proposisjonen på side 52 gårinn for at "den enkelte vernepliktige ikke vil ha noekrav på å tjenestegjøre selv om vedkommende er skik-ket". D i s s e m e d l e m m e r er uenig i dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener allmennverneplikt må forutsette at minst halvparten av demannlige årsklasser må fullføre verneplikten, og anserdette viktig for å beholde Forsvarets folkelige forank-ring. Reell verneplikt innebærer at en stor del av denmannlige befolkning får en grunnleggende militæropplæring og erfaring, noe som er en viktig forutset-ning for at det i befolkningen fortsatt er en grunnleg-gende forsvarskompetanse. Dette er etter d i s s em e d l e m m e r s syn en viktig faktor for at vi på lengresikt skal kunne opprettholde forsvarsviljen i folket - oglandets forsvarsevne.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker ikke en utvikling iretning av et yrkesforsvar, og vil gå inn for en struktursom i praksis sikrer at minst halvparten av de verne-pliktige fullfører førstegangstjenesten. I praksis betyrdet at antallet som årlig gjennomfører førstegangstje-nesten må økes med om lag 3 000 i forhold til Regje-ringens forslag innen 2010, og utdanningskapasiteten igarnisonene må derfor økes tilsvarende.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t konstaterer atkomiteen går inn for at Heimevernet for framtiden skalbestå av 83 000 soldater. D i s s e m e d l e m m e r gårinn for at HV-personellet skal stå i rullene i 20 år. Der-med blir det nødvendig at om lag 4 200 må gjennom-føre førstegangstjenesten i Heimevernet hvert år.

42 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen legge opp til at om lag 4200 vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten iHeimevernet hvert år."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e peker på atStortinget gjentagne ganger har understreket at en nød-vendig forutsetning for å opprettholde verneplikten erat den praktiseres likt for alle. Dvs. at alle som tilfreds-stiller kravene og ikke kvalifiserer for fritak av andregrunner, kalles inn til tjeneste. Overtallighet kanmuliggjøre en reduksjon i tiden de vernepliktige står irullene og derved redusere behovet for repetisjonsø-velser. Overtallige utover dette vil utgjøre en trenetreserve som kan kalles inn ved behov f.eks. i en rege-nereringssituasjon. D e t t e m e d l e m vil videre pekepå at det vil ha stor betydning både for samfunnet ogden enkelte at en stor del av den mannlige befolkningfår en grunnleggende militær opplæring og erfaring,forutsatt at tjenestetiden utnyttes skikkelig.

D e t t e m e d l e m understreker at dersom ikke lik-hetsprinsippet etterleves, vil det bli nødvendig medøkonomisk kompensasjon for dem som påleggesdenne tjenesten som snart vil kunne være på høydemed kostnaden av et profesjonelt forsvar. For det tilfel-let at ungdomskullene øker langt utover Forsvaretsbehov, støtter d e t t e m e d l e m forslaget om at andretyper tjeneste vurderes for vernepliktige og da for-trinnsvis knyttet til sikkerhetsoppgaver i samfunnet.Dette også for å kunne etterleve likhetsprinsippet.

D e t t e m e d l e m vil også understreke at gjennomvernepliktsordningen får Forsvaret tilgang til den besteungdommen. Det viser seg ikke alltid å være tilfellet iland som har gått over til et profesjonelt forsvar.D e t t e m e d l e m vil også peke på den sosiale utjev-ningsbetydningen som gjennomføringen av første-gangstjenesten har og også vernepliktsordningensbetydning for kunnskap om Forsvaret og forsvarsviljeni folket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er enig i at det er viktig at verneplikten har enbred forankring i folket. D i s s e m e d l e m m e r vilpeke på at det i en slik sammenheng vil være Forsva-rets struktur som må styre behovet for vernepliktige.Dette er en del av bakgrunnen for at d i s s e m e d l e m -m e r har foreslått en vesentlig styrking av forsvars-strukturen inkludert en økning av HVs styrkemål til 83000. Dette vil føre til at langt flere gjennomfører sinverneplikt enn det som ville blitt tilfelle med Regjerin-gens forslag og som følgelig nettopp bidrar til størreforankring i befolkningen.

D i s s e m e d l e m m e r vil derimot peke på behovetfor å utdanne noe mer befal på tropps- og kompaninivåenn strukturen stort sett krever. Dette for å ha en kjerneav befal som øker muligheten til styrkeoppbygging.

Disse må gis anledning til øvelser for å kvalifisere segvidere og holde kunnskaper ved like.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det ikke kanvære hensiktsmessig å utdanne soldater uten at de haren avdelingen de er mobiliseringsplassert i og uten atdet er tilgjengelig utstyr. Dette vil i tillegg føre tilunødvendig høye driftskostnader.

K o m i t e e n viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001) med hen-syn til lengden på førstegangstjeneste med grunnlagfor avkorting og førtidsdimitteringer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t støtter Regjeringens forslag om at tjenestetidenslengde i HV settes til 4 måneder og fremmer følgendeforslag:

"Tjenestetiden i for førstegangsutdanning av HV-personell settes til 4 måneder."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t fremmer følgende forslag:

"Tjenestetiden for førstegangsutdanning av HV-per-sonell settes til 6 måneder."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t fremmer følgendeforslag:

"Førstegangstjenestens lengde for personell til HVskal være 100 operative dager."

5.7 Kompetanseutviklingen i ForsvaretEt moderne og fleksibelt Forsvar må være basert på

solid kompetanse i alle ledd. Kompetanse er avgjø-rende for å opprettholde handlefrihet og tilpasnings-dyktighet. Kompetanse er en av de innsatsfaktorer i etmoderne forsvar som det tar lengst tid å bygge opp, ogsom må vedlikeholdes og utvikles løpende. Det er enkapasitet som ikke kan improviseres, men som er enforutsetning for fleksibilitet på andre felter.

Kompetanse etableres og videreutvikles blant annetgjennom et utdanningssystem tilpasset endrede behov,som sikrer systematisk og løpende kunnskapsoppbyg-ging for den enkelte gjennom karrieren. Samtidig måForsvaret ha et funksjonelt system for forskning ogutvikling. Den samlede strukturen må sikre evnen til åtilby tilpasset undervisning på alle nivåer, driveanvendt forskning og utredningsvirksomhet samtutføre grunnforskning som legger grunnlaget fordypere innsikt.

Ressurssituasjonen og omleggingen av Forsvaretsøvrige organisasjon og struktur tilsier at Forsvaretsutdannings-, forsknings- og utviklingsvirksomhet måeffektiviseres og tilpasses en situasjon med redusertutdanningsvolum og færre ansatte. Utdannings- ogforskningsmiljøene er i dag geografisk og organisato-

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 43

risk spredt og det eksisterer stor grad av overlappendeaktivitet. Samordning og samarbeid er ofte tilfeldig ogutilfredsstillende utbygd. En større geografisk konsen-trasjon bør derfor gjennomføres for å skape kostnads-effektive løsninger og synergieffekter.

Det anbefales at sjefen for Forsvarets skolesenter/Akershus festning gis tittelen "Sjef Forsvarets Skoler"og får et spesielt ansvar for å samordne og effektiviserehelheten av Forsvarets utdanningsvirksomhet.

Formålet med forsknings- og utviklings (FoU)-virk-somheten i Forsvaret er å understøtte ledelsens beslut-ninger og vurderinger av vitenskapelig og militærtek-nisk art. Forsvarets egne FoU-organer skal konsentreresin innsats på områder hvor sivil kompetanse ikke ertilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skalutnyttes på områder der dette er formålstjenlig og kost-nadseffektivt.

I lys av framtidig utvikling og behovet for å målretteForsvarets FoU-engasjement, vil det være nødvendig ågjennomgå fordelingen og omfanget av FoU-innsatsenmed tanke på den framtidige innrettingen av FoU i For-svaret.

Omformingen av Forsvaret vil ha konsekvenser ogsåfor øvelses- og treningsvirksomheten. Samtidig måøvelser og trening ses i en bredere sammenheng.NATO vektlegger, ikke minst gjennom DCI, betydnin-gen av å styrke de alliertes evne til å operere sammen,fordi dette vil øke alliansens slagkraft og fleksibilitet.Flernasjonale øvelser og treningsaktiviteter fremmerdette mål. For at norske enheter skal kunne delta iNATO-ledede operasjoner er det vesentlig at disse,særlig innsatsstyrkene, deltar på allierte øvelser ogoppfyller allierte krav og standarder. Øvelser sombidrar til dette må derfor gis høy prioritet og evne tilsamvirke med allierte, basert på de krav et modernestridsmiljø stiller, må øves systematisk.

Komiteens merknaderK o m i t e e n merker seg Regjeringens intensjon om

at Forsvarets utdanningsvirksomhet skal effektivise-res. K o m i t e e n støtter i denne sammenheng forslagetom at sjefen for Forsvares skolesenter/Akershus Fest-ning også skal få tittelen "Sjef Forsvarets skoler". Idenne funksjonen bør vedkommende ha et spesieltansvar for å strømlinjeforme Forsvarets utdannings-system, med særlig vekt på å fjerne duplisering avkapasitet, både mellom Forsvarets forskjellige skolerog mellom Forsvarets utdanningsinstitusjoner og sivilesådanne. K o m i t e e n anser også at militær utdanningfra krigsskole-nivå og oppover, snarest mulig måaksepteres på linje med sivile utdanninger.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, vil peke på at den forslåtte strukturpå flere områder er så begrenset at det over tid vil værevanskelig å opprettholde kompetanse på enkelte fag-områder.

F l e r t a l l e t vil peke på at dette kan medføre bortfallav enkelte komponenter. F l e r t a l l e t peker på at en

måte å motvirke en slik utvikling er å videreføre en noebredere struktur under forutsetning av at dette gis etstabilt økonomisk fundament.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil peke på at den foreslåtte styrkestrukturensbegrensede omfang vil føre til at bare den mest nød-vendige kompetanse vil kunne utvikles i organisasjo-nen. D i s s e m e d l e m m e r understreker på dettegrunnlag at Forsvaret må prioritere tiltak som kansørge for at personell med sentral kompetanse stimule-res til å forbli i Forsvaret.

5.8 Andre faktorer med innvirkning på Forsvarets virksomhet

På s. 55-58 omtales følgende forhold nærmere underdette punktet:

– næringspolitiske hensyn– regionalpolitiske forhold– miljøhensyn– Forsvarets museumsvirksomhet– frivillige organisasjoner.

6. RAMMER FOR OMLEGGINGEN6.1 Innledning

Proposisjonen legger stor vekt på å beskrive hoved-linjene for utviklingen av Forsvaret i den tidsavgren-sede omleggingsperioden 2002-2005. Under dettekapitlet beskrives de overordnede rammer for omleg-gingen. I Boks 6.1 Forsvarspolitisk forlik beskrivesdette som ett aktuelt alternativ for å skape og opprett-holde en stø og ansvarlig linje for utviklingen av For-svaret i perioden 2002-2005.

6.2 Hovedprinsipper for omleggingen– Bevare det beste i det gamle.– Forutsigbare og stabile rammer.– Avgrensning i tid.– Kraft og målbevissthet.– Handlefrihet.– Troverdig informasjon og åpen kommunikasjon.

6.3 Økonomiske rammerFor å ha et nødvendig minimum av handlefrihet er

det avgjørende viktig å legge en nøktern styrkestrukturog tilpassede økonomiske rammer til grunn for for-svarsplanleggingen gjennom omstillingsperioden.

De økonomiske rammene bygger på de omfattendekostnadsanalyser som er gjennomført i forbindelsemed forsvarssjefens Forsvarsstudie 2000 og de påføl-gende utredninger av endringene i fredsorganisasjo-nen. Analysene viser at det samlede ressursbehovet erusikkert, både på kort og lang sikt. Usikkerhetene kantrekke kostnadene både opp og ned, men erfaringenetilsier at det første er mer sannsynlig enn det siste.Kostnadene ved å videreføre Regjeringens anbefalte

44 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

retningslinjer for utviklingen av Forsvaret vil væremeget betydelige i 2002-2005 som følge av omleggin-gen og fregattanskaffelsen. På lengre sikt står Forsva-ret overfor en særlig stor utfordring etter 2010 nårdagens kampfly (F-16) må erstattes.

Regjeringen har anslått omstillingskostnadene til omlag 10 mrd. kroner. Disse fordeler seg på tre kategorier:

– avgangsstimulerende tiltak (3,0 mrd. kroner)– kritiske investeringer i eiendommer, bygg og

anlegg (6,0 mrd. kroner)– andre omstillingskostnader (1,0 mrd. kroner).

Basert på erfaringstall fra tidligere omstillinger avstatlig virksomhet, setter Regjeringen til sammen 250mill. kroner for å håndtere de regionale konsekvenserav omleggingen. Denne rammen dekker perioden2002-2006, og bidrar til å synliggjøre de samlede kost-nadene ved omleggingen av Forsvaret. Midlene vil blifinansiert over Forsvarsdepartementets budsjett. Kom-munal- og regionaldepartementet styrer bruken avmidlene i samråd med Forsvarsdepartementet,Nærings- og handelsdepartementet og andre departe-menter.

Regjeringens mål for omleggingen er å redusere For-svarets årlige driftskostnader med til sammen 2 mrd.kroner sammenlignet med et alternativ uten omleg-ging. Det omfattende utredningsarbeidet som er gjen-nomført for å endre organisasjonen, har først og fremsttatt sikte på å identifisere hvilke organisatoriske tiltaksom skal inngå i omleggingen. Som oppfølging avStortingets behandling av proposisjonen, vil tiltakeneomsettes i detaljerte planer for gjennomføring.

Til sammen foreslår Regjeringen i løpet av 4-årspe-rioden å tilføre Forsvarsdepartementet en samletramme på 112 mrd. 2001-kroner. Dette betyr en bety-delig og helt nødvendig satsing på Forsvaret. Likeveler omleggingen sårbar - et negativt avvik fra forutset-ningene i 4-årsperioden vil på få år kunne undergravemoderniseringen og skape operative mangler. Oppføl-ging av budsjettforutsetningene er derfor kritisk viktigfor en vellykket omstilling.

Det vil naturlig nok fortsatt være knyttet usikkerhettil kostnadene fra år til år ved norske bidrag til delta-kelse i internasjonale fredsoperasjoner. Dagens utvik-lingstrekk kan tale for at Norge vil opprettholde hoved-tyngden av sitt militære utenlandsengasjement i ettbestemt område i kommende 4-årsperiode uten at detbetyr at Regjeringen har tatt stilling til varigheten avengasjementet på Balkan. En viss forutsigbarhet ogstabilitet med hensyn til hvilket konfliktområde norskestyrker vil være engasjerte i, skaper større forutsigbar-het også for kostnadssiden. Regjeringen har derfor lagtavgjørende vekt på å skape handlefrihet for omleggin-gen gjennom en samlet forsvarsramme som ogsåomfatter utgifter til internasjonale operasjoner. Regje-ringen er innstilt på at omfanget på norsk deltakelse iinternasjonale operasjoner de nærmeste år skal reduse-

res i forhold til et volum som har gitt ekstraordinærehøye utgifter i 2000 og 2001. Hvis det i løpet av perio-den oppstår situasjoner i området hvor norsk styrkeinn-sats er konsentrert i dag eller i andre områder hvorRegjeringen anser at innsats med betydelige norskemilitære styrker er nødvendig, og som vil medførevesentlig høyere utgifter, vil Regjeringen gjøre sær-skilte vurderinger.

Ved fastsettelse av den samlede forsvarsrammen erdet også tatt hensyn til at fregattanskaffelsen medføreret ekstra stort behov for investeringsmidler i de nær-meste årene.

For å skape ytterligere handlefrihet under gjennom-føringen av omleggingen, vil det bli nødvendig fra årtil år å vurdere enkelte aktivitetsregulerende tiltak. Detvil kunne berøre innkallingen av vernepliktige, tre-nings- og øvingsnivå, igangsetting av materiellanskaf-felser og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg.Hensikten med slike tiltak av midlertidig art vil være åmøte særskilte utfordringer i omleggingsfasen.

Komiteens merknaderK o m i t e e n legger til grunn at forutsigbare og sta-

bile økonomiske betingelser er nødvendig for Forsva-ret.

K o m i t e e n viser i denne sammenheng til at detgjennom 90-årene har vært enighet om valg av struk-tur. Imidlertid har Stortingets forutsatte endringer istrukturen ikke blitt effektuert. Dessuten har ikkebevilgningene vært tilstrekkelige til å finansiere denne.Dette skyldes dels at ambisjonene har vært basert påsviktende forutsetninger, dels at ambisjonsnivået ikkehar vært fulgt opp med bevilgninger. Disse kombina-sjonene har bidratt til en betydelig ubalanse mellomForsvarets ressursbehov og de bevilgninger Forsvaretser blitt tilført.

K o m i t e e n ser det derfor som vesentlig at det nåtreffes tiltak for å sikre økonomisk forutsigbarhet forForsvaret.

K o m i t e e n vil peke på at det tyngste økonomiskeløft for Forsvaret i overskuelig fremtid vil være erstat-ningen av F-16 jagerfly med en ny generasjon jagerfly.K o m i t e e n vil også understreke at et moderne ogeffektivt jagerflyvåpen er et helt nødvendig struktur-element i et troverdig forsvar.

K o m i t e e n er derfor av den oppfatning at en full-stendig erstatning av jagerflyflåten må finne sted.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt Fremskrittspar-tiet, vil om nødvendig finansiere dette gjennom til-leggsbevilgninger, i perioden 2010-2015, når F-16 flå-tens levetid går ut.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, ser det som mest hensiktsmessig atomfanget av gjenkjøp knyttet til en slik anskaffelse måvurderes med grunnlag i presset på norsk økonomi ianskaffelsesfasen.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 45

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t vil videre peke på det nødven-dige i å forankre et slikt prosjekt i første 4-årsperiode,og d i s s e m e d l e m m e r vil derfor mene at en anskaf-felse av nye jagerfly vil kunne danne grunnlag for etforlik som et prosjekt i tillegg til de årlige budsjettram-mer etter tilsvarende modell Stortinget vedtok foranskaffelse av nye fregatter.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at tilstanden forForsvarets C-130 transportfly er preget av slitasje oghøy alder. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor også pekepå at en fornyelse av transportflyparken kunne finansi-eres etter samme prinsipp som for jagerflyene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t , konstaterer at det eroppstått uforutsette problemer med våre C-130 trans-portfly, og at disse muligens vil måtte erstattes i omstil-lingsperioden. F l e r t a l l e t mener at eventuelle nyefly kan ha multi-rollefunksjon, det vil si kunne fungeresom både transportfly og lufttankingsfly.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t konstaterer at omleggingen av Forsvaret innebæ-rer en meget betydelig utfordring, og at det derfor vilvære nødvendig å gi Forsvaret fleksibilitet med hensyntil kortsiktige aktivitetsregulerende tiltak. D i s s em e d l e m m e r slutter seg til behovet for en slik flek-sibilitet, men understreker at dette ikke må gå påbekostning av opprettholdelse av en forsvarlig operativevne og evne til bibeholdelse av kompetanse i organi-sasjonen.

K o m i t e e n har merket seg at det i 4-årsperioden2002-2005 er foreslått tilført Forsvaret 112 mrd. kroner- noe som innebærer en årlig gjennomsnittlig budsjett-ramme på 28 mrd. kroner (2001-kroner).

K o m i t e e n har videre merket seg at rammen inklu-derer alle utgifter til forsvarsbudsjettet, inkludert utgif-ter til internasjonale fredsoperasjoner og fregattanskaf-felser, videre at dette iflg. departementet representereren økning på 875 mill. kroner i den gjennomsnittligerammen sammenliknet med saldert budsjett for 2001.

K o m i t e e n vil peke på at Stortinget i forbindelsemed behandlingen av St.prp. nr. 38 (1999-2000) slofast at kostnadene knyttet til innsats av norske styrker iinternasjonale operasjoner skulle tilleggsbevilges.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t er enig med komi-teens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i atforutsigbare økonomiske rammer er viktig for Forsva-ret. Det gjelder imidlertid ikke bare for Forsvaret, menfor all offentlig virksomhet.

D i s s e m e d l e m m e r er enig i at svingninger inorsk deltakelse i internasjonale operasjoner kan skapeproblemer og manglende forutsigbarhet for Forsvaretsøvrige virksomhet når forsvarsbevilgningene ikke

svinger i takt med utenlandsaktiviteten. Imidlertid villedet være urimelig om Forsvaret skulle være den enesteoffentlige virksomheten som ikke skulle berøres øko-nomisk av for eksempel et plutselig oppstått behov forsterkt økt internasjonal innsats fra Forsvarets side, slikvi eksempelvis opplevde i 1998 under Kosovo-krisen.Det ville bli konsekvensen dersom alle internasjonaleoperasjoner skulle tilleggsfinansieres.

D i s s e m e d l e m m e r må minne om at alle bevilg-ninger må innpasses i det totale statsbudsjettet, og atdet derfor er misvisende å snakke om "finansieringutenfor rammen". Også en eventuell tilleggsfinan-siering av internasjonale operasjoner, må dekkesinnenfor statsbudsjettets rammer. Skulle derfor For-svarets budsjett være det eneste som ble skjermet motkutt som følge av tilleggsfinansieringen, ville det betyat tilsvarende kutt i bevilgningene måtte skje på andrebudsjettområder og dermed ramme sektorer, som foreksempel sosial, helse, undervisning, forskning ellerlignende.

D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor Regjeringensopplegg til at alle forsvarsutgifter, herunder utgifter tilinternasjonale operasjoner og ulike store anskaffelser,i utgangspunktet må bevilges direkte over forsvarsbud-sjettet, og ikke som prinsipp baseres på tilleggsbevilg-ninger. Dette vil bidra til at også Forsvaret må priori-tere nøye mellom forskjellige behov, for eksempelbehovet for internasjonal virksomhet kontra behovetfor nasjonal aktivitet. Ved uforutsette og/eller særligstore utgiftsbehov, bør situasjonen kunne vurderes spe-sielt i det enkelte tilfelle og tilleggsfinansiering unn-taksvis gis.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t forutsetter at dette prinsipp videreføres for å bidratil prinsippet om forutsigbar finansiering av Forsvaretsoppgaver. D i s s e m e d l e m m e r vil understrekebetydningen av dette prinsippet fordi aktiviteten knyt-tet til internasjonale operasjoner over tid har vist seg åvariere betydelig fra et år til et annet.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer imidlertid atrammer Regjeringen har anbefalt for perioden 2002 -2005, inkluderer utgiftene knyttet til internasjonaleoperasjoner. Det er imidlertid d i s s e m e d l e m m e r ssyn at dersom utgiftene til internasjonale operasjoner iomstillingsperioden på signifikant vis overstiger detnivå Regjeringen og Stortinget har lagt til grunn, så måbevilgningene økes deretter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t forutsetter at prinsippet av til-leggsfinansiering av utenlandsoperasjoner videreføresfor å bidra til en forutsigbar finansiering av Forsvaretsoppgaver.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betydningenav dette prinsipp fordi aktiviteten knyttet til internasjo-nale operasjoner over tid har vist seg å variere betyde-lig fra et år til et annet.

46 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

K o m i t e e n viser til at evt. reduksjoner i norsk del-tagelse i internasjonale operasjoner må skje på en slikmåte at det konsentreres om ett bidrag, og at dettebidraget gis en ramme som gjør det mulig ikke bare ådelta, innenfor en alliert gruppering, men også medkomponenter som gjør det mulig med reell innflytelsei de kommandonivåene som leder norske styrker.

K o m i t e e n vil som eksempel peke på at ved delta-gelse med hærenheter bør deltagelsen være på mini-mum bataljonsnivå, dersom det ikke dreier seg ommindre styrker med spesiell kompetanse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t har merket seg at Regjeringenplanlegger med reduserte utgifter for internasjonaleoperasjoner i de nærmeste årene, samtidig som detpekes på at økt innsats med betydelige norske militærestyrker ikke kan utelukkes. Når det samtidig sies at detvil bli foretatt særskilte vurderinger dersom en slik øktaktivitet skulle føre til vesentlig høyere utgifter, vil enslik vag formulering lett føre til at usikkerheten og for-utsigbarhetene i de årlige budsjetter lett vil kunne øke.

Dette styrker etter d i s s e m e d l e m m e r s meningbehovet for å videreføre det prinsippet Stortinget harvedtatt om at utenlandsoperasjoner finansieres sær-skilt.

K o m i t e e n har videre merket seg at kostnaderknyttet til omlegging av Forsvaret vil kreve ca. 10 mrd.kroner i 4-årsperioden, noe som vil presse så vel drifts-budsjettene som investeringene. K o m i t e e n harregistrert årlige omstillingskostnader med ca. 2,5 mrd.kroner i gjennomsnitt, mens den årlige gjennomsnitt-lige økningen av rammen er satt til 875 mill. kroner.

K o m i t e e n har videre merket seg at fregattanskaf-felsene i sin helhet er foreslått tatt inn i de totale ram-mene. K o m i t e e n vil i den forbindelse understrekeStortingets vedtak om at 1 mrd. kroner (1998-kroner)skulle komme til uttrykk som tillegg til rammen gjen-nom 6 år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t forutsetter at synliggjøringenav dette prinsipp videreføres.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t , viser til sine respektive merknader idette kapittel.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, mener at den foreslåtte strukturallerede synes å være underfinansiert med anslagsvis 1mrd. kroner årlig.

F l e r t a l l e t har også merket seg at departementetselv anerkjenner denne økonomiske svakheten gjen-nom å foreslå at det skal skapes ytterligere handlefrihetunder gjennomføringen av omleggingen ved at det vil

være nødvendig fra år til år å vurdere enkelte aktivi-tetsregulerende tiltak.

F l e r t a l l e t vil gå imot at dette gjøres gjeldende forinnkalling av vernepliktige, trenings- og øvingsnivå,og igangsetting av nødvendig materiellanskaffelser.

F l e r t a l l e t vil ta klar avstand fra at fremtidige bud-sjetter slik skal bruke verneplikt, trenings- og øvings-nivå som salderingspost.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t legger forutsigbarhet tilgrunn, eventuell svikt i forhold til strukturmålene måfå en bevilgningsøkning som konsekvens, og ikke til-tak som undergraver den foreslåtte struktur.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at dersomdet viser seg at den struktur som nå vedtas ikke kanvidereføres som forutsatt, må Regjeringen fremme for-slag om nødvendige tiltak for Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t tar avstand fra påstanden om at strukturen erunderfinansiert i omstillingsperioden. Det oppleggRegjeringen har anbefalt, gir en balanse mellom For-svarets utgifter og tildelinger i perioden 2002-2005.

K o m i t e e n har merket seg at departementet leggeropp til å redusere volumet på materiellinvesteringene iforhold til 2001 som bidrag til å finansiere omstillin-gene, og k o m i t e e n ser at mens investeringsandelenei 2001 er ca. 25 pst., vil andelen i 2002 synke til 20,4pst., stigende til 23,7 pst. i 2005.

K o m i t e e n har også merket seg at tabell 6.1 i pro-posisjonen med de viktigste kostnadselementene iperioden 2002-2005 er å betrakte som en illustrasjon.

K o m i t e e n har videre merket seg at den totale ram-men fra investeringene i eiendommer, bygg og anlegg(EBA) i 4-årsperioden er på til sammen 12 mrd. kroner,hvorav 6 mrd. kroner inngår i omstillingskostnadene.K o m i t e e n vil i denne sammenheng peke på at eksis-terende EBA i størst mulig grad må videreføres for åunngå unødvendige store nyinvesteringer.

K o m i t e e n slår fast at målet med omleggingen er åspare ca. 2 mrd. kroner årlig i driftskostnader og førertil en bemanningsreduksjon på om lag 5 000 årsverk.

K o m i t e e n understreker i denne sammenheng atdet er av overordnet betydning at brorparten av kuttenekommer i ledelses-, stabs- og støtteelementer, spesielti sentrale strøk. K o m i t e e n understreker derfor atintensjoner på dette punkt må følges opp helt og fullt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t , erkjenner at omstillingen av Forsva-ret vil være en meget krevende prosess, og støtter der-for Regjeringens ønske om at Forsvaret skal prioriterenettopp omstillingen i perioden 2002-2005. F l e r t a l -l e t anser i denne sammenheng at det er av overordnet

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 47

betydning at Forsvaret tildeles forutsigbare og tilstrek-kelige økonomiske ressurser under omstillingen.

F l e r t a l l e t understreker samtidig at dersom denplanlagte struktur, organisasjon og virksomhet skalvidereføres på sikt, vil det være nødvendig å opprett-holde Forsvarets kjøpekraft også etter omstillingsperi-oden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til de forslag til endringer av strukturen somArbeiderpartiets medlemmer har vært med på. Dettemedfører en økning av den økonomiske rammen på675 mill. kroner pr. år til 28 675 mill. kroner i årene2003-2005.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t legger vekt på forutsigbarhet,derfor vil d i s s e m e d l e m m e r legge følgende forut-setning i 4-årsperioden til grunn:

1. Det inngås et forlik om å anskaffe nye jagerflyutenom den ordinære budsjettramme. Jagerflykjø-pet forankres innen 4-årsperioden (2002-2005).

2. Det inngås et forlik om å sikre kjøp av nye trans-portfly i perioden (2002-2005).

3. For disse kjøp tilpasses gjenkjøpskrav etter denaktuelle økonomiske situasjonen.

4. Deltakelse i internasjonale operasjoner finansieressom tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter.

5. Den årlige forsvarsrammen baseres på følgendegrunnlag: Regjeringens forslag er ca. 28 mrd. kroner. Detteinkluderer kostnader for utenlandsoperasjonermed ca. 1,4 mrd kroner og ekstrabevilgninger tilfregatter 1 mrd. (1998-kroner) lik ca. 1,1 mrd(2002-kroner). Hvilket kan beskrives som en nettoramme på ca.25,5 mrd. kroner. På bakgrunn av kostnadene med økt krigsstruk-tur som det fremgår av innstillingen og økt driftsom en følge av dette, underfinansiering av denforeslåtte struktur, samt finansiering av omstil-lingskostnader, tilføres ca. 3,5 mrd. kroner. Noe som gir en årlig ramme på ca. 29 mrd. kro-ner. Til dette legges ekstra fregattbevilgning ca.1,1 mrd. kroner. Brutto ramme blir derfor 30,1mrd. 2001-kroner. Utenlandsoperasjoner tilleggs-bevilges hvert år for deployeringskostnader. Til dette kommer verdien av å anskaffe nye kamp-fly som tilleggsbevilgning basert på et antatt beløppå 30 mrd. kroner. Fordelt på et 20 års-perspektivvil dette ha en årlig virkning på ca.1,5 mrd. kroner. Det forutsettes at en liknende finansieringsmåtelegges til grunn for anskaffelse av nye transportfly.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t fremmer følgende forslag:

1. "Nye jagerfly til erstatning for dagens F-16-flåte

anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinærebudsjettramme for Forsvaret.

2. Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg til denordinære budsjettramme for Forsvaret.

3. Omfanget av gjenkjøp knyttet til anskaffelse avnye fly vurderes med grunnlag i presset på norskøkonomi på det gjeldende tidspunkt.

4. Deltakelse i internasjonale operasjoner finansieressom tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter."

D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at en gjen-nomsnittlig ramme som beskrevet, samt forutsetnin-gene om flykjøp, vil danne et mer sikkert økonomiskgrunnlag for Forsvaret i 4-årsperioden samt i forholdtil anskaffelsen av tunge prosjekter gjennom 20-årspe-rioden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t har tidligere utar-beidet et opplegg som ville dekket utgiftene til den nyeforsvarsstrukturen som nå vil bli vedtatt, innenfor enøkonomisk ramme på om lag 28 mrd. kroner pr. år, somer den årlige rammen Regjeringen foreslår for sitt opp-legg. D i s s e m e d l e m m e r har siden foretatt mindreendringer i forhold til sitt opprinnelige opplegg.D i s s e m e d l e m m e r må nå konstatere at det mesteav disse partiers forslag til inndekning ved betydeligekutt i ledelsesstrukturen, stabs- og støttefunksjoner,samt en mindre kostnadskrevende organisering av styr-kene til internasjonale operasjoner, ikke får flertall ogdermed ikke blir vedtatt.

D i s s e m e d l e m m e r legger stor vekt på at framti-dig forsvarsstruktur og -økonomi må samsvare slik atde ubalanser Forsvaret har opplevd de senere årene kanopphøre. Dermed blir det nødvendig å øke bevilgnin-gene. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at denårlige budsjettrammen for Forsvaret bør settes til omlag 29 mrd. 2001-kroner i perioden 2002-2005.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t sier seg enig i Regjeringens betraktninger medhensyn til EBA og materiell, og understreker at avhen-ding og utfasing av EBA og materiell må gjennomfø-res så raskt og effektivt som mulig. D i s s e m e d l e m -m e r påpeker i denne sammenheng at dersomomstillingen skal gjennomføres i henhold til intensjo-nene, vil etablerte måter å gjennomføre avhending ogutfasing på, til dels måtte vike for hensynet til hurtighetog effektivitet i omstillingen.

K o m i t e e n mener at bevilgningen til eiendom,bygg og anlegg (EBA) kan reduseres med minst 75mill. kroner årlig med en tilpasning av Forsvarets eien-dommer, bygg og anlegg til minimal bygningsstan-dard.

K o m i t e e n har merket seg at store mengder mate-riell vil bli overflødig dersom proposisjonens intensjongjennomføres når det gjelder krigsstrukturen. K o m i -

48 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

t e e n forutsetter at moderne materiell brukes som enreserve når vedtatt strukturs behov er tatt hensyn til.K o m i t e e n forutsetter videre at adekvat utstyr over-føres til lavere prioriterte avdelinger og HV.

K o m i t e e n vil advare mot at bedriftøkonomiskeprinsipper som anvendes i det private næringsliv ukri-tisk skal styre Forsvarets lagerhold av relevant bered-skapsmateriell. K o m i t e e n vil vektlegge salg fremfordestruksjon.

6.4 Strategier, tiltak og virkemidlerFor å kunne gjennomføre omstillingen i det tempo og

omfang som er nødvendig, er det avgjørende å rådeover egnede virkemidler. Det er utarbeidet konkreteplaner for bruken av de viktigste virkemidler i omleg-gingsprosessen som omfatter personellpolitiske virke-midler og tiltak for å gjennomføre en relativt rask utfa-sing og utrangering av materiell, eiendommer, bygg oganlegg. Det vil også bli lagt stor vekt på at nytt materi-ell og nye bygg og anlegg fases inn i tråd med de end-ringer som er planlagt i styrkestrukturen og fredsorga-nisasjonen. Regjeringen legger også stor vekt på attroverdig informasjon skal nå de som berøres avomleggingen.

Komiteens merknaderK o m i t e e n mener det er behov for betydelige per-

sonellreduksjoner, personalpolitiske omstillingstiltak,virkemidler og for gjennomføringsstrategier. K o m i -t e e n legger vekt på at det gjennom omstillingsproses-sen gjennomføres tiltak som i størst mulig grad sikreren balansert grads- og aldersstruktur samt nødvendigkompetanse.

K o m i t e e n er enig i at det kan være behov for engjennomgang av befalsordningen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, vil advare mot en reduksjon i inn-taket ved Forsvarets skoler, særlig ved befalsskolene,da dette lett vil føre til skjevhet i aldersstruktur og bidratil diskontinuitet i utdannelsen for vernepliktig befal.Av hensyn til evne til regenerering vil det tvert imotvære ønskelig med en viss overproduksjon av verne-pliktig befal. Inntak på krigsskolene må vektlegges iforhold til kapasitet for yrkestilsetting i fremtidigstruktur, men også her vil f l e r t a l l e t gå mot tiltaksom kan gi aldersskjevheter og som på sikt kan svekketilgangen på kvalifisert yrkesbefal.

F l e r t a l l e t viser til at bortfallet av tidligere ordnin-ger med et spesialisert underbefalskorps har ført tiluheldige virkninger for Forsvaret.

F l e r t a l l e t vil derfor anbefale at det i vurderingenav fremtidige ordninger legges vekt på, ikke bare erfa-ringer med ordninger fra andre land, men også de erfa-ringer en tidligere hadde med et profesjonelt underof-fiserkorps.

F l e r t a l l e t støtter Regjeringens intensjon om engjennomgang av befalsordningen, og forutsetter atdette legges fram for Stortinget på en dertil egnet måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t deler den vurdering at nye virkemidler vil værenødvendig for å få gjennomført omstillingen. D i s s em e d l e m m e r støtter derfor utstrakt bruk av avgangs-stimulerende tiltak, men understreker som departe-mentet at disse må brukes på en målrettet måte, og atde ikke må oppfattes som en rettighet for den enkeltearbeidstager. D i s s e m e d l e m m e r vil dessutenunderstreke at Forsvaret også må iverksette tiltak for åkontrollere inntaket av personell til organisasjonen, dasærlig gjennom kontroll med tilsettinger og justeringerav inntaket ved Forsvarets skoler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at befals-ordningen bør legges om. Førstegangstjenesten for etøkende antall vernepliktige krever et stort antall yngreoperativt befal. Det trengs derfor en viss overproduk-sjon av befal. For at dette ikke over tid skal føre til etoverskudd på befal, bør befalsutdanningen (inkl. krigs-skoler) ikke gi automatisk yrkestilsetting i Forsvaret.Etter 8-10 års tjeneste bør 70-80 pst. av befalet få til-bud om to års sluttpakke/omskolering, mens de reste-rende 20-30 pst. av årskullet tilbys videre opprykk.Høyere stillinger bør dessuten gis på åremål. Debenevnte organisasjoner må på vanlig måte involveresi omleggingsprosessen.

K o m i t e e n legger følgende til grunn når det gjeldervernepliktig befal og fremmer forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette en egenarbeidsgruppe som skal utrede det vernepliktige ogutskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det frem-tidige Forsvaret."

K o m i t e e n mener det bør tas utgangspunkt i beho-vet for at denne gruppen av befal skal gis tilstrekkeligtrening for å vedlikeholde og utvikle sin militære kom-petanse for å fylle stillinger i krigsstrukturen og i avde-linger som gjør internasjonal tjeneste. Det skal avgis eninnstilling med forslag til bruk av vernepliktig ogutskrevet befal i det fremtidige forsvar, med konkreteforslag til tiltak for utdannelse og anvendelse av dennegruppen befal. Arbeidsgruppen bør være bredt sam-mensatt med representanter for Forsvarsdepartement,Forsvarets overkommando, Norske ReserveoffiserersForbund og arbeidsgiverorganisasjonene.

Stortinget forutsetter at vernepliktig og utskrevetbefal blir behandlet likt med det fast tjenestegjørendebefal hva angår rulleføring og kontakt med militæravdeling, og at de ikke settes i samme kategori somvanlig vernepliktig personell. Dette av hensyn til likheti oppgaver/ansvar i krig og i den militære krigsstruktur,samt behovet for å bevare en tilknytning til den mili-tære organisasjon. K o m i t e e n peker spesielt påbetydningen av reservebefalets rolle i forbindelse medrekruttering for deltagelse i internasjonale operasjoner

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 49

der enkelte kontingenter har hatt opptil 70 pst. av reser-vebefal i befalsstillinger.

K o m i t e e n mener at personellet er Forsvarets vik-tigste ressurs. Forsvaret må derfor være bevisst på åføre en aktiv og helhetlig familiepolitikk. Forsvaret måse til at familiære hensyn blir tatt på alvor, generelt sett,og i omstillingsperioden spesielt. K o m i t e e n menerogså at det blir stadig viktigere å ta vare på familiemed-lemmer på en god måte når soldater deltar i internasjo-nal tjeneste. Tilstrekkelig og hurtig nok informasjon tilfamiliemedlemmer er nødvendig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t , vil peke på at kvinneandelen i For-svaret er for lav. Forsvaret må i større grad erkjenneden ressurs kvinnene representerer innenfor alle områ-der av Forsvarets virksomhet. F l e r t a l l e t mener der-for at Forsvaret må jobbe aktivt både for å bedre rekrut-teringen, og for å beholde de kvinnene som allerede eri Forsvaret. Arbeidet med integrering av kvinnene måprege hele organisasjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at bortsett fra verne-plikten, er det full likestilling mellom kvinner og mennnår det gjelder karrieremuligheter i Forsvaret.

7. ORGANISASJONSENDRINGER7.1 Innledning

Økt helhetstenking er en avgjørende forutsetning forå oppnå et best mulig resultat i forhold til de mangeutfordringene Forsvaret står overfor. For å nå målet omet mer moderne og fleksibelt forsvar, både i forhold tiloppgaver og kompetanse vil en hovedutfordring væreå organisere Forsvarets fredsvirksomhet på en kost-nadseffektiv måte. Det er særlig viktig å legge til rettefor sektorovergripende løsninger på tvers av forsvars-grener og våpenarter. Det er også nødvendig å skapebalanse i Forsvarets struktur og organisasjon. Organi-seringen og omfanget av ledelses-, kommando- ogstøtteapparat må være dimensjonert for å betjene dennye styrkestrukturen. Sammen med satsingen på nyestyrings- og informasjonssystemer, skal dette også gien mer styrbar og tilpasningsdyktig organisasjon. Føl-gende hovedprinsipper ligger til grunn for den struktu-ren og organisasjonen som foreslås i proposisjonen:

– fleksible styrker med evner til fellesoperasjoner– evne til samvirke med allierte styrker og sivile

aktører– en kompetanserettet tilnærming– konsentrerte strukturer og færre ansatte– en styrket strategisk ledelse og reduserte stabs-,

støtte- og ledelsesenheter.

Departementet anser det som svært viktig at det ikkeforetas en omstrukturering som går på tvers av de avta-lene Norge har med NATO og som dermed kanbegrense muligheten til å ta imot forsterkningsstyrkerog tilby trening og øving for allierte.

For å ivareta norske interesser og forpliktelser i for-hold til NATO er følgende kriterier lagt til grunn iarbeidet med forslagene i proposisjonen:

– Allierte forhåndslagre forutsettes å bli videreført isamme omfang som i dag. Endret lokalisering kanvære aktuelt. Norske forpliktelser, herunder verts-landsstøtten, skal ivaretas med minst like god kva-litet som i dag.

– Allierte forsterkningsplaner med tilhørende avtale-verk videreføres. Forsvarets framtidige organisa-sjon må sikre full ivaretakelse av våre nasjonaleforpliktelser overfor våre allierte på dette feltet.Fellesfinansiert infrastruktur som inngår i alliertplanverk kan ikke avskrives. Løsninger som utnyt-ter dette skal vurderes og prioriteres der alternati-vene ellers står noenlunde likt.

– Alliert trening i Norge skal føres videre og forhol-dene legges til rette for en videreutvikling. Omfan-get og kvaliteten på vår støtte til denne treningenskal derfor som et minimum opprettholdes pådagens nivå. Lokalisering kan vurderes. Løsningersom har et potensial for kvalitetsmessig heving avdenne aktiviteten skal vurderes.

Gjennom iverksetting av FLO skal logistikkvirk-somheten, herunder lagre og verksteder, gjennomgåomfattende effektivisering. I denne prosessen vil, i til-legg til de rent organisatoriske endringer, også nyekonsepter og rutiner for distribusjon, forsyning, lag-ring med videre måtte utredes og vurderes.

De endringer i verksted- og lagerstrukturen somforeslås i denne proposisjonen, omfatter kun direktekonsekvenser av foreslåtte endringer i primærvirksom-heten (operativ virksomhet og styrkeproduksjon).Foreslåtte endringer er imidlertid basert på hovedprin-sippene for FLO.

I tillegg til militærfaglige vurderinger (operativitet,beredskap med videre) er det foretatt økonomiskeutredninger og analyser. De økonomiske analysene erforetatt ved hjelp av nåverdimetoden. Dette er enmetode for samfunnsøkonomisk analyse som benyttesfor å klarlegge og synliggjøre konsekvenser av alterna-tive tiltak før beslutninger fattes. Formålet med de øko-nomiske analysene har nettopp vært å framskaffe etgrunnlag for å kunne sammenlikne ulike organise-rings-/lokaliseringsalternativer på en hensiktsmessigmåte og foreta en prioritering på et økonomisk grunn-lag. Metodevalg og beregningsmodell er kvalitetssi-kret av ekstern ekspertise.

Hovedformålet med grunnlagsarbeidet innenforeiendom, bygg og anlegg (EBA) har vært å gi et fore-løpig kostnadsoverslag for konsekvensene av anbefa-lingene i FPU og FS 2000. Videre å få klarlagt hvorvidt

50 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

alternativ lokalisering av Forsvarets virksomhet girøkonomisk lønnsomhet. Materialet gir altså grunnlagfor å vurdere hvilke organisatoriske tiltak som børinngå i omstillingen.

Det understrekes at kalkylene for eiendom, bygg oganlegg er foretatt på et tidspunkt hvor alle prosjekteneer i en utredningsfase, som normalt er den tidligste fasehvor det blir foretatt foreløpige investeringskalkyler.Beregningene er basert på kunnskap om tidligere gjen-nomførte prosjekter og alle tall er tilpassede erfarings-data. Den standard Forsvaret har brukt de senere åreneer lagt til grunn.

For å ta høyde for den samlede EBA-relaterte usik-kerheten for omstillingen er det gitt et påslag på 30 pst.på grunnkalkylen, som er innenfor normalen i en utred-ningsfase.

Komiteens merknader Når det gjelder støttefunksjoner vil k o m i t e e n vise

til sine merknader i Innst. S. nr. 25 (2000-2002) vedrø-rende utviklingen av Forsvarets Logistikk Organisa-sjon (FLO). K o m i t e e n vil allikevel legge til at FLOmå utvikles på en slik måte at organisasjonen er i standtil på en rasjonell måte å kunne understøtte så vel freds-strukturen som krigsstrukturen med en flatest muligorganisasjon som er "kundeorientert".

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at beman-ningen i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) nården er ferdig organisert bør begrenses til om lag 5 200stillinger - om lag 800 stillinger færre enn i Regjerin-gens opplegg. D i s s e m e d l e m m e r fremmer føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen dimensjonere Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO) slik at det kan spares innom lag 200 mill. kroner årlig i forhold til Regjeringensopplegg."

K o m i t e e n vil advare mot at det legges opp til enendring som medfører nedbygging av lagre som kanundergrave så vel den vedtatte struktur som mulighe-tene til å bygge opp en struktur dersom situasjonenskulle tilsi dette. Et lagerhold med reservedeler, ammu-nisjon og kurant materiell for levetidsforlengelse ogsupplering kan ikke alene være tuftet på økonomiskelagerbetraktninger som i en vanlig produksjonsbedrift,men må ha innebygget i seg en seighet og robusthetsom vil gi en noe høyere "forsikringspremie". Det måvære en klar forutsetning at norske lagre og beholdnin-ger av materiell, drivstoff og ammunisjon skal svare tilde krav NATO setter.

7.2 Forsvarets ledelses- og kommandostrukturRegjeringen foreslår å legge ned Forsvarets over-

kommando tidligst mulig i omleggingsperioden, ogsenest innen 31. desember 2004, og å opprette en enhettil støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef for

Forsvarets militære organisasjon fra samme tidspunkt.Enheten benevnes Forsvarsstaben.

Regjeringen foreslår at dagens forsvarskommandoer(FKN, FKS), de tre sjøforsvarsdistriktene (SDN, SDVog SDS) og fire distriktskommandoene (DKN, DKT,DKSV og DKØ) i Hæren legges ned og at det innen 31.desember 2003 etableres:

– ett nasjonalt Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK)lokalisert til Jåttå i Stavanger.

– ett operativt hovedkvarter i hver landsdel hen-holdsvis Landsdelskommando Nord (LDKN)lokalisert til Reitan, som også kan være fremskuttFOHK, og Landsdelskommando Sør (LDKS)lokalisert til Trondheim.

Den nasjonale støtte til NATO-hovedkvarteret (JHQNorth) på Jåttå og NATOs luftsoperasjonssenter(CAOC 3) på Reitan vil bli videreført.

Regjeringen foreslår at alle Hærens 14 territorielleregimenter og de 18 HV-distriktene nedlegges og atdet innen 1. juli 2003 opprettes:

– åtte Forsvarsdistrikter (FDI) lokalisert til Porsang-moen, Harstad, Reitan ved Bodø, Værnes, Ulven/Bergen, Kjevik ved Kristiansand, Lutvann leir iOslo og Elverum

– åtte HV-distriktsstaber samlokalisert med For-svarsdistriktene

– seks HV-distriktsstaber lokalisert til Setermoen påÅndalsnes, Skei i Jølser, Vatneleiren i Sandnes,Kongsberg, Eggemoen på Ringerike og Ravneber-get i Sarpsborg.

Regjeringen vil som en følge av ovenstående forslag,endre forskriften til Heimevernsloven slik at den blir ioverensstemmelse med den nye distriktsinndelingen.

Regjeringen vil at 6. Divisjon snarest og senest innen1. august 2002 omorganiseres til en ny mobil divi-sjonskommando, som skal være i stand til å lede tre tilfire brigader - herunder en alliert forsterkningsbrigade- og ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtteog feltetterretning, taktisk støtte og forsyning samtstøtteenheter fra NATO Composite Force (NCF).Kommandoen benevnes 6. Divisjonskommando (6.DivKdo). I fred vil 6. DivKdo få et koordinerendeansvar for all styrkeproduksjon ved Hærens utdan-ningsavdelinger i Troms og Vest-Finnmark.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at Forsvarets overkommando

nedlegges i sin nåværende form tidligst mulig i omleg-gingsperioden og senest innen 31. desember 2004.K o m i t e e n er enig i at Forsvarssjefens evne til strate-gisk styring skal styrkes, og at det skal opprettes en for-svarsstab som støtte til Forsvarssjefen i hans rolle somsjef for Forsvarets militære organisasjon.

K o m i t e e n har merket seg at FO av i dag, eksklu-sive Etterretnings- og Sikkerhetstjenesten, utgjør ca. 1

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 51

400 ansatte, mens FD har ca. 200 ansatte. K o m i t e e nlegger til grunn at det i valg av ny ledelsesmodell erviktig å danne en kosteffektiv organisasjon, der ledel-sesapparatet må tilpasses den struktur som skal ledes ifred, krise og krig.

K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen foreslåren ordning der FO nedlegges samtidig med at ledelsenav Forsvaret samles på strategisk nivå i FD ved at For-svarssjefen og de strategiske funksjoner som i dag lig-ger i FO inngår som en del av departementet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, avviser Regjeringens forslag mengår inn for at dagens formelle forhold mellom departe-ment og overkommando videreføres, men at de toenhetene samlokaliseres.

F l e r t a l l e t forutsetter at Forsvarssjefen forblir ensynlig leder av Forsvarets militære organisasjon(FMO) og fører alminnelig kommando over landetsmilitære forsvar. Forsvarssjefens instruks videreføres.

F l e r t a l l e t forutsetter at lokaliseringen av den nyesamlokaliserte ledelse forelegges Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t støtter Regjeringens forslag, men understreker atForsvarssjefen må forbli en synlig leder av ForsvaretsMilitære Organisasjon (FMO) og føre alminnelig kom-mando over landets militære forsvar. D i s s e m e d -l e m m e r støtter derfor Regjeringens forslag om at detopprettes en Forsvarsstab som støtter Forsvarssjefen idenne funksjonen. D i s s e m e d l e m m e r forutsetterat den på hensiktsmessig måte og tidspunkt blir orien-tert om organisering og lokalisering av det integrertedepartement samt Forsvarsstaben.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det viktigste for-målet med omorganiseringen av ledelsesapparatet er atevnen til strategisk ledelse må styrkes. Dette vil væreav stor betydning også for å få gjennomført omleggin-gen 2002-2005 i henhold til planverket. D i s s e m e d -l e m m e r ber derfor om at denne reformen gjennomfø-res så raskt som mulig og senest innen 30. juni 2002.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at reduksjoner ibemanningen av det som i dag utgjør FD og FO, slikdisse enhetene er definert av departementet, på tilsammen minimum netto 40 pst., må gjennomføres såraskt som praktisk mulig for å få tatt ut de planlagtegevinster på driftssiden. D i s s e m e d l e m m e r forut-setter at dette skal gi en årlig merinnsparing på perso-nellrelatert drift på 75 mill. kroner, relativt til Regjerin-gens anbefaling. Dette er ytterligere et tungt argumentfor å forsere gjennomføringen av tiltaket, jf. forrigeavsnitt.

D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at departementetkommer tilbake til komiteen med konkrete forslag tilinstitusjonaliserte prosedyrer som kan gi komiteen til-gang til uavhengige fagmilitære synspunkter innenforkomiteens arbeidsområde.

K o m i t e e n er enig i at dagens forsvarskomman-doer (FKN, FKS), de fire distriktskommandoene(DKN, DKT, DKSV, og DKØ) i Hæren, de tre sjøfor-svarsdistriktene (SDN, SDV og SDS) i Sjøforsvaret,legges ned innen 31. desember 2003.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , går inn for at et fel-lesoperativt hovedkvarter (FOHK) opprettes og lokali-seres til Jåttå ved Stavanger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n t e r -p a r t i e t går inn for at fellesoperativt hovedkvarteropprettes og legges til Reitan ved Bodø.

K o m i t e e n går inn for at det opprettes en landsdels-kommando i hver landsdel, henholdsvis Landsdels-kommando Nord (LDKN) og LandsdelskommandoSør (LDKS).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, går inn for å lokalisere LDKNpå Reitan og LDKS i Trondheim.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t går inn for å lokalisere LDKN på Reitan ogLDKS på Jåttå ved Stavanger.

K o m i t e e n forutsetter at nasjonal støtte til Nato-hovedkvarteret (JHQ-North) på Jåtttå og Natos luft-operasjonssenter (CAOC-3) på Reitan vil bli videre-ført. K o m i t e e n er enig i at alle Hærens 14 territori-elle regimenter nedlegges og forutsetter at regimen-tenes historiske rolle og deres faner ivaretas symbolski det nye territorielle landforsvar. K o m i t e e n går innfor at Regjeringens forslag om å opprette 8 Forsvars-distrikter (FDI) avvises. K o m i t e e n legger til grunnat dagens HV-distrikter i hovedtrekkene videreføres påde lokaliteter som Stortinget tidligere har bestemt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,støtter Regjeringens forslag om at Evjemoen garnisonnedlegges. F l e r t a l l e t viser til tidligere vedtak om atHV-07 skulle lokaliseres til Evjemoen, og vil derfor atHV-07 lokaliseres til Kristiansandsområdet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t går inn for åopprettholde Evjemoen garnison. Hvis Evjemoen like-vel nedlegges, støtter d i s s e m e d l e m m e r flertalletsforslag om å lokalisere HV-07 til Kristiansandsområ-det.

K o m i t e e n forutsetter at HV-distriktssjefene blirterritorielle sjefer i fred, krise og krig innenfor sineansvarsområder og at det vurderes opprettet et planele-ment i staben, hovedsakelig innenfor dagens personell-

52 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

ramme. K o m i t e e n forutsetter videre at HV-distrik-tene operativt ledes fra de respektivelandsdelskommandoer. GIHV vil fortsatt utøve admi-nistrativ kontroll med styrkeproduksjonen gjennomHV-distriktsstabene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e er kjent medat flytting av distriktsstaben for HV 11 fra Molde tilSetnesmoen kan medføre ekstra kostnader. D e t t em e d l e m viser også til brev fra de militære arbeidsta-kerorganisasjonene til Stortingets forsvarskomitédatert 14. mars 2001 der det blir anbefalt at stabenlokaliseres til Molde. D e t t e m e d l e m ber om at detblir vurdert om en fortsatt lokalisering til Molde vilmedføre innsparinger.

K o m i t e e n har ingen merknader til at 6. divisjonomorganiseres til en ny mobil divisjonskommandobasert på de forutsetninger som nedfelles i proposisjo-nen.

K o m i t e e n er videre enig i at det opprettes en sjø-gående taktisk stab i Sjøforsvaret i tråd med proposi-sjonens forutsetninger.

7.3 Operativ virksomhetLandforsvaret

Organisering, oppsetting og fredsmessig lokalisering av Hærens innsatsstyrke

Regjeringen anbefaler at innsatsstyrken i Hæren somdel av Forsvarets innsatsstyrke (FIST) - jf. St.meld. nr.38 (1998-1999) og Innst. S. nr. 152 (1999-2000) -endres og settes opp med følgende: En delvis vervethurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personell, en reak-sjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1 100 personellog en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til vedtak om Hærens bidrag til

innsatsstyrken for internasjonale operasjoner, ref.Innst. S. nr. 152 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999).

K o m i t e e n viser imidlertid til at den norske "styr-kebrønnen" for FIST-H er relativt stor sammenlignetmed andre land og vår nasjons størrelse.

K o m i t e e n er enig i at Norge tar sin del av interna-sjonalt ansvar, ikke minst innenfor rammen av NATO.

K o m i t e e n er enig i at Forsvarets spesialstyrkerlokaliseres med hovedelementet i Rena Leir og mari-timt element på Ramsund. K o m i t e e n er enig i at enviss videre økning av spesialstyrkenes omfang bør vur-deres.

K o m i t e e n vil understreke at Norge, når vi beslut-ter å delta i internasjonale operasjoner, deltar medrobuste styrker som også sikrer deltakelse og innfly-telse i overordnede kommandoledd.

K o m i t e e n har merket seg at de økonomiske kon-sekvenser innebærer behov for investeringer i bygg oganlegg i Rena leir og Rødsmoen øvingsområde på vel1 mrd. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , vil imidlertid understreke at det vil være kri-tisk avgjørende at Regionfelt Østlandet utvikles i trådmed Stortingets forutsetninger og at tidsplanen holdes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at dissepartier ut fra en samlet vurdering stemte mot etableringav Regionfelt Østlandet og at kostnadsoverslagene erblitt betydelig forhøyet siden Stortinget gjorde utbyg-gingsvedtaket. Hensynet til miljø, støy og berørtenaboer må tillegges stor vekt i den videre behandlingav saken.

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunnfremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at anleggsar-beidene i forbindelse med Regionfelt Østlandet utstårinntil støykonsesjonsspørsmål er endelig avgjort og etnytt komplett kostnadsoverslag er lagt fram"

Sak til informasjon - omorganisering av Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet

(FOKIV)Regjeringen vil omorganisere Forsvarets kompetan-

sesenter for internasjonal virksomhet. Deler av nåvæ-rende virksomhet flyttes til Forsvarets skolesenter,Akershus festning, som en integrert del av denne.Funksjonen som Administrativ foresatt avdeling forHærens avdelinger i internasjonale operasjoner organi-seres i en avdeling.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Sak til informasjon - allierte treningssenterHærens avdelinger i internasjonale operasjoner orga-

niseres i en avdeling.Regjeringen vil videreføre Bømoen/Mjølfjell og

Åsegarden leir, i kombinasjon med Evenes, som allierttreningssenter. I tillegg vil Bardufoss flystasjon og gar-nisonen i Porsanger med Halkavarre skytefelt innehaviktige roller i norsk støtte til alliert trening her i lan-det. Steinkjersannan nedlegges som alliert treningssen-ter.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig, og vil understreke betydningen

av at forholdene legges til rette for allierte avdelingersom øver i Norge. K o m i t e e n ber om at de bygnings-messige fasiliteter på Bømoen/Mjølfjell oppgraderesog eventuelt utvides for å øke kapasitet og kvalitet såsnart dette er praktisk mulig for å gi positive signalertil allierte brukere. K o m i t e e n er enig i at Steinkjer-sannan legges ned som alliert treningssenter.

Sjøforsvaret

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 53

Marinefartøyer og støttefartøyerRegjeringen foreslår å utfase en fregatt og fem land-

gangsfartøyer innen 1. juli 2001, og fire undervannsbå-ter, 14 MTB'er, en minelegger og KNM Horten innen1. juli 2002. En minesveiper tas ut av styrkestruktureninnen 1. juli 2001.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at en fregatt og fire under-

vannsbåter av Kobben-klassen utfases. Videre at enminelegger og KNM Horten utfases innen 1. juli 2002.K o m i t e e n aksepterer at en Alta-klasse minesveipertas ut av styrkestrukturen innen 1. juli 2001, men for-utsetter at fartøyet videreføres for bruk av minedykker-kommandoen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, forutsetter videre at tre av land-gangsfartøyene videreføres med ett mannskap.

K o m i t e e n legger til grunn at KNM Tyr viderefø-res i strukturen.

K o m i t e e n vil videreføre MTB-våpenet som etstrukturelement i Sjøforsvaret. Den oppgraderte Hauk-klassen videreføres foreløpig inntil 2015 eller inntilklassen kan erstattes av Skjold-klassen.

K o m i t e e n forutsetter også at det bygges 5 nyeMTBer av Skjold-klassen, med oppstart 2003 og meden gradvis innfasing.

K o m i t e e n forutsetter at dagens stasjonære kystar-tilleri videreføres foreløpig til 2010, basert på langtids-lagring i "møllpose" for mobiliseringsforsvaret. Detteomfatter 6 stk. 75 mm artillerifort, 3 stk. 120 mm artil-lerifort, 3 kontrollerbare minefelt og 3 torpedobatte-rier. Styrkeproduksjonen opphører.

Orlogsstasjoner og kystvaktstasjoner i SjøforsvaretRegjeringen foreslår å legge ned orlogsstasjonene

Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika, Karljohansverninnen 31. desember 2002. Regjeringen vil videreførekystvaktstasjon Sortland.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at orlogsstasjonene Hysnes,

Ulsnes, Marvika og Karljohansvern legges ned innen31. desember 2002.

K o m i t e e n vil videreføre KV-stasjonen Sortland,samt Haakonsvern og Ramsund orlogsstasjoner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, forutsetter at Olavsvern underlagtRamsund Orlogsstasjon, videreføres med redusertbemanning for å støtte MTB-våpenet og gi støtte tilundervannsbåter ved behov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t forutsetter at vedlikeholdet og støtten til MTB-våpenet blir overført til Ramsund orlogsstasjon, og at

Olavsvern videreføres under Ramsund uten dagligbemanning, men med en viss verkstedkapasitet/logistikkkapasitet for undervannsbåter.

LuftforsvaretKanonluftvern L-70

Regjeringen foreslår at L-70 våpensystemet utfasesinnen 31. desember 2001.

Komiteens merknaderK o m i t e e n støtter utfasingen av L-70.K o m i t e e n er kjent med at L-70 systemet gjennom

begynnelsen av 90-årene har blitt modernisert for over1 mrd. kroner. På denne bakgrunn forutsetter k o m i -t e e n at de verdier som ligger i L-70 systemet realise-res gjennom salg og går mot destruering av materiellet.

KampflyskvadronerRegjeringen foreslår en kampflyskvadronstruktur

bestående av en skvadron på Ørland hovedflystasjon(338 skvadron) og to skvadroner på Bodø hovedflysta-sjon (331 og 332 skvadron) innen 31. desember 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n legger til grunn en kampflystruktur

bestående av en skvadron på Ørland hovedflystasjon(338 skv.) og to skvadroner på Bodø hovedflystasjon(331 og 332 skv.) som forutsettes etablert innen 31.desember 2002.

Flystasjonene samletRegjeringen foreslår at Luftforsvarets flystasjoner

organiseres i tre kategorier: hovedflystasjoner, flysta-sjoner og mobiliseringsflystasjoner.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Bardufoss hovedflystasjonRegjeringen foreslår å organisere Bardufoss som fly-

stasjon innen 31. desember 2001. 339 skvadron videre-føres. 337 skvadron overføres til Sola i forbindelsemed innføring av enhetshelikopter.

Komiteens merknaderK o m i t e e n legger til grunn at Bardufoss viderefø-

res som flystasjon og med en bemanning som fullt utsikrer stasjonens evne til å operere taktiske helikoptre,understøttelse av kystvakthelikoptre, til å gi verts-landsstøtte og fullt ut understøtte alliert trening ogsåmed tanke på synergieffekt i samvirke med NAL-LADS som videreføres på Heggelia/Bardufoss.

Evenes mobiliseringsflystasjon og Langnes deployeringsbase

Regjeringen foreslår at Evenes og Langnes nedleg-ges som deployeringsbaser innen 31. desember 2001og videreføres som mobiliseringsflystasjoner.

54 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Sak til informasjon - Bodø hovedflyplassRegjeringen vil videreføre Bodø som hovedflysta-

sjon.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Sak til informasjon - Andøy flystasjonRegjeringen vil videreføre Andøya som flystasjon

for 333 skvadron og de maritime patrulje- og rekogno-seringsflyene - P-3 Orion.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Banak flystasjonRegjeringen foreslår å legge Banak under Bodø

hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe innen 31.desember 2001.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Ørland hovedflystasjonRegjeringen vil videreføre Ørland som hovedflysta-

sjon. Flyskolen foreslås flyttet fra Værnes til Ørlandinnen 31. desember 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n går imot å flytte flyskolen fra Værnes

til Ørland. K o m i t e e n foreslår i stedet å flytte Luftforsvarets

flyskole til Bardufoss innen 31. desember 2002.K o m i t e e n forutsetter at det tas initiativ til å vurderesamarbeidsløsninger med den sivile flyskolen på Bar-dufoss, i den hensikt å oppnå gode løsninger for beggeparter. Ordningen må ikke forringe kvaliteten påuttaksprosessen i Luftforsvaret.

Værnes, Flesland og Torp mobiliseringsflystasjonerRegjeringen foreslår at Værnes, Flesland og Torp

nedlegges som deployeringsbaser innen 31. desember2001.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Rygge hovedflystasjonRegjeringen foreslår å flytte all flyoperativ virksom-

het fra Rygge hovedflystasjon innen 31. desember2003. Rygge hovedflystasjon nedlegges, videreføressom mobiliseringsflystasjon og omorganiseres tilskole- og kompetansesenter.

Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Fremskrittspartiet, viser til det potensial som kanligge i utflytting av verkstedenheter fra LuftforsvaretsForsyningskommando og salg av Kjeller, og ønskerderfor dette spørsmålet nærmere utredet. F l e r t a l l e tønsker derfor at departementet utreder muligheten forå flytte hele eller deler av verkstedvirksomheten vedLuftforsvarets Forsyningskommando til en av Luftfor-svarets stasjoner, og at de ledige arealene på Kjellerselges. Øvrige deler av virksomheten ved LFK vil blivurdert som en del av etableringen av FLO.

F l e r t a l l e t tar til etterretning at omfattende utred-ninger er utført vedrørende Rygge og Gardermoen.Imidlertid er Gardermoen et nærliggende alternativ forlokalisering av verkstedene, og det er nødvendig atutredningen omfatter mulige konsekvenser for forsla-gene om flytting av FEKS/717 skvadron og 720 skva-dronen. F l e r t a l l e t ønsker derfor ikke å ta stilling tilRegjeringens forslag om fremtidig virksomhet vedRygge og Gardermoen inntil utredningen om utflyttingav verkstedene foreligger. F l e r t a l l e t anmoder om åfå seg forelagt et forslag vedrørende fremtidig virk-somhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller, for behand-ling i høstsesjonen 2001. Utredningen skal ikkeomfatte Bodø og Ørland hovedflystasjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at det i for-bindelse med ovennevnte utredning også bør foretas ennærmere utredning av spørsmålet om lokalisering avARS i Sør-Norge, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at spørsmåletom lokalisering av ARS i Sør-Norge utredes nærmere.En representant for hver av de tre aktuelle lokalise-ringsstedene Kongsvinger, Mågerø og Gråkallen børdelta i utredningsgruppen."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t legger til grunn at Rygge videreføres som fly-stasjon med stasjonering av EK/Kalibreringsfly (717FEKS-skv.) og taktiske helikopter (720), samt videre-føre evne til å kunne betjene kampfly også i fredstid.Det legges til grunn at Rygge i tillegg viderefører ogutvikler rollen som skole og kompetansesenter. D i s s em e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"720-skv. og FEKS/717-skv. videreføres på Ryggeflystasjon."

Gardermoen flystasjonRegjeringen vil videreføre Gardermoen som flysta-

sjon med middelstunge transportfly og foreslår at elek-tronisk krigførings-/kalibreringsfly, sammen med tak-tiske helikoptre flyttes fra Rygge til Gardermoen innen31. desember 2003.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 55

Komiteens merknaderK o m i t e e n vil videreføre Gardermoen som flysta-

sjon for transportfly. Det vises for øvrig til merknadervedrørende Rygge hovedflystasjon.

Sola kadreflystasjonRegjeringen foreslår Sola organisert som flystasjon

for maritime helikoptre i 330-, 334- og 337-skvadro-nen i forbindelse med innføring av et nytt enhetsheli-kopter for fregatter og kystvakt. 334-skvadron foreslåsgjenopprettet som skvadron for helikoptre.

Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , støtter Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil, for å sparestore investeringer på Sola, beholde basen for Kyst-vaktens helikoptre på Bardufoss, og legge basen forfregatthelikoptrene til Flesland/Haakonsvern. D i s s em e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"330-, 334- og 337- skvadronen legges ikke til Sola.Kystvaktens helikoptre forblir på Bardufoss og fregatt-helikoptrenes base legges til Flesland/Haakonsvern."

Luftforsvarets stasjoner Gråkallen, Mågerø og Kongsvinger

Regjeringen foreslår å legge ned Luftforsvarets sta-sjoner Gråkallen og Mågerø, samt kontroll- og vars-lingssentere de samme steder innen 31. desember2003. Virksomheten foreslås konsentreres til Luftfor-svarets stasjon Kongsvinger.

Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår ålegge ned Luftforsvarets stasjoner Gråkallen ogKongsvinger innen 31. desember 2003, og at virksom-hetene konsentreres til Luftforsvarets stasjon Mågerø.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil primært kon-sentrere Luftforsvarets virksomhet til Gråkallen, menviser til sitt forslag under Rygge hovedflyplasstasjonom en ytterligere utredning av spørsmålet om lokalise-ring av ARS i Sør-Norge.

7.4 StyrkeproduksjonFellesutdanning, sanitet, militærpoliti, luftvern

og vognførerRegjeringen foreslår å opprette et militærmedisinsk

utdannings- og kompetansesenter (MUKS) på Sess-vollmoen. Lahaugmoen leir og Luftforsvarets sanitets-skole i Stavern foreslås lagt ned. Iverksetting innen 1.januar 2004.

Regjeringen foreslår å opprette Forsvarets militær-politiskole på Sessvollmoen. Militærpolitiskolen i Sta-vern, Haakonsvern og militærpolitiseksjonen vedTrenregimentet Sessvollmoen nedlegges. Tiltakeneiverksettes innen 1. januar 2003.

Regjeringen foreslår å opprette et Luftvern utdan-nings- og kompetansesenter (LVUKS) på Rygge ogetablering av et operativt luftvernbatteri (NALLADS -Norwegian Advanced Low Level Air Defence System)i Rusta leir, en operativ luftverngruppe (NASAMS -Norwegian Advanced Surface to Air Missile System -og NALLADS) ved Bodø hovedflystasjon og en luft-verngruppe (NASAMS) ved Ørland hovedflystasjon.Fredrikstad garnison foreslås nedlagt og avhendet.Forslagene gjennomføres innen 1. januar 2004.

Regjeringen foreslår å opprette et felles kompetanse-senter for vognførere på Sessvollmoen innen 1. januar2003.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at det vil være hensiktsmessig

å opprette en felles sanitetsutdannelse for alle forsvars-grener. Regjeringen foreslår at sanitetstjenesten medLahaugmoen leir og LSS Stavern nedlegges og at detopprettes et militært medisinsk utdannings- og kompe-tansesenter (MUKS) lokalisert til Sessvollmoen.

K o m i t e e n har merket seg at dette innebærer etEBA investeringsbehov på ca. 240 mill. kroner.K o m i t e e n ser på beløpet som betydelig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, tar ikke endelig stilling til lokalise-ring av fremtidig MUKS nå, men ber om en fornyetvurdering av Lahaugmoen som alternativ til Sessvoll-moen. F l e r t a l l e t forutsetter at dykkermedisinskkompetanse forblir på Haakonsvern.

K o m i t e e n er enig i behovet for at styrkeproduk-sjon og kompetanseutvikling av militærpolitiet slåssammen for alle forsvarsgrener.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , er enige med Regje-ringen at MP-utdanningen legges til Sessvollmoen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ønsker å leggeMP-utdanningen til Haslemoen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er kjent med at LSS Stavern vil kunne hakapasitet til å produsere en felles MP-utdanning ogforeslår derfor virksomheten lokalisert dit.

K o m i t e e n er enig i at luftvernutdanningen i størstmulig grad lokaliseres til stasjoner med luftoperativvirksomhet.

56 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, vil derfor støtte proposisjonensalternativ nr. 1 for styrkeproduksjon til luftvern medunntak for NALLADS-utdanningen til Hæren somikke legges til Bodø, men som videreføres i Rustadleir/Bardufoss.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t støtter Regjeringens forslag.

K o m i t e e n har merket seg at investeringer knyttettil etablering av luftvernets utdannings- og kompetan-sesentre (LVUKS) utgjør ca. 140 mill. kroner. K o m i -t e e n vil derfor be departementet vurdere billigere løs-ninger innenfor eksisterende EBA før eventuelle nyeinvesteringer i nytt EBA gjøres.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , er enig i at det opprettes et felles kompetan-sesenter for vognførere i Forsvaret (FKV) og at dettelokaliseres til Sessvollmoen. F l e r t a l l e t forutsetter atdet parallelt utvikles kjøre- og øvingsfelt slik at detteikke blir en begrensning for kvalitetsheving.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at kompe-tansesenteret for vognførere i Forsvaret bør legges tilHaslemoen slik at de kan samarbeide med det sivilekjøreopplæringssenteret i Våler kommune.

K o m i t e e n legger videre til grunn at regionaleutdanningssteder forblir som foreslått i proposisjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil at vognførerutdanningen på regionalt nivåfor Ingeniørvåpenet videreføres på Hvalsmoensammen med Ingeniørvåpenet.

Felles forvaltningsutdanningRegjeringen foreslår å samordne forvaltningsutdan-

ningen i Forsvaret gjennom å etablere Forsvarets for-valtningsskole samlokalisert og organisert i Oslo vedForsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF).Framtidig forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivåvil være en integrert del av Forsvarets stabsskole(FSTS) på Akershus festning, mens Forsvarets forvalt-ningsskole/Halden foreslås opprettet for gjennomfø-ring av den øvrige forvaltningsutdanningen. Forvalt-ningsskolene i Hæren (Halden), Sjøforsvaret (Bergen)og Luftforsvaret (Stavern) foreslås nedlagt. Ny utdan-ningsordning iverksettes innen 31. desember 2003.

Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , støtter Regjeringensforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t foreslår at en felles forvaltningsskole legges

til Stavern og at Forsvarets Informasjonssystemer/Per-sonell (FIS/P-KS) videreføres i Stavern.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at all for-valtningsutdannelse legges til Halden og fremmer føl-gende forslag:

"All forvaltningsutdannelse legges til Halden."

Hærens utdannings- og kompetansesenterRegjeringen foreslår å opprette et utdannings- og

kompetansesenter for Hærens kampvåpen innen 31.desember 2004 (KAMPUKS) bestående av Infanteriet,Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet underledelse av en felles våpeninspektør, Kampinspektøren.Det opprettes et felles inspektorat, kampinspektoratet,lokalisert til Rena leir, for kamptroppene med tilhø-rende våpenskoler. Troppeartenes grunnleggendebefalsutdanning integreres og samordnes ved at detopprettes en felles linjedelt befalsskole. KAMPUKSdriftes som én organisasjon og etableres i Rena leir ogTerningmoen som én garnison - Østerdal garnison.Eksisterende utdannings- og kompetansesentra forInfanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenetforeslås nedlagt, herunder leirene Haslemoen, Hvals-moen og Eggemoen. Befalsskolen for Infanteriet iTrøndelag og Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge legges ned.

Regjeringen foreslår å opprette ett utdannings- ogkompetansesenter for Hærens trenvåpen, (LOGUKS)på Sessvollmoen innen 31. desember 2004. Eksiste-rende utdannings- og kompetansesentra for Hærenstransportkorps, Hærens intendantur og Hærens våpen-tekniske korps foreslås nedlagt, herunder Helgelands-moen leir.

Regjeringen vil videreføre utdannings- og kompe-tansesenteret for Hæren samband (SBUKS) på Jørstad-moen.

Komiteens merknaderK o m i t e e n går i prinsippet inn for at det opprettes

et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamp-våpen innen 31. desember 2004. Kampvåpenet skalbestå av Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniør-våpenet under ledelse av en felles våpeninspektør,Kampinspektøren. K o m i t e e n legger til grunn atKampinspektoratet lokaliseres til Rena leir.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t støtter Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, forutsetter at Feltartilleriet videre-føres på Haslemoen inntil videre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t går innfor å overføre Ingeniørvåpenet til Østerdalen Garnison,bestående av Rena leir, Terningmoen og Haslemoen.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 57

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t forutsetter at virksomheten for Ingeniørvåpe-net videreføres på Hvalsmoen inntil framdriften vedRegionfelt Østlandet gjør etableringen sikker. D i s s em e d l e m m e r forutsetter at det ikke gjøres nyinveste-ringer på Hvalsmoen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t anmo-der Regjeringen om å vurdere å opprettholde en befals-skole i Nord-Norge, særlig av hensyn til rekrutteringentil befalsyrket fra denne landsdelen.

Sak til informasjon - organisering av den øvrige styrkeproduksjon i Hæren - utdanningsbrigader

i Nord-NorgeRegjeringen vil at 6. DivKdo har et koordineringsan-

svar for utdanning, trening og øvinger av hæravdelin-ger i Troms og jegerutdanningen ved Garnisonen iPorsanger. Ett luftvernbatteri utdannes i Heggelia.Utdanningen av hæravdelinger i Troms ledes av utdan-ningsbrigaden i Nord-Norge.

Tiltaket innføres med virkning fra 1. august 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Sak til informasjon - jegerutdanning ved Garnisonen i Porsanger

Regjeringen vil videreføre jegerutdanningen vedGarnisonen i Porsanger.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader til jegerutdannin-

gen ved Garnisonen i Porsanger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ønsker å opprettejegerutdanning også i Sør-Norge og vil legge den tilEvjemoen.

Sak til informasjon - grensevaktutdanning/-tjenesteRegjeringen vil at grunnutdanningen til tjenesten ved

den norsk-russiske grensen fortsatt lokaliseres til Gar-nisonen i Sør-Varanger på Høybuktmoen.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig.

Innføring av gjennomgående tjeneste ved Hans Majestet Kongens Garde

Regjeringen foreslår å nedlegge Agder regiment/Utdanningsavdelingen innen 1. august 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har merket seg at Regjeringen foreslår

gjennomgående tjeneste i HMKG og at rekruttutdan-ningen foreslås flyttet fra Evjemoen til Huseby Leir.

K o m i t e e n viser til de foreslåtte investeringer til nyeforlegninger i Huseby Leir, og avviser dette forslaget.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,foreslår i stedet at ledig kapasitet på Heistadmoenbenyttes til grunnleggende rekruttutdannelse i HMKG.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t foreslårat rekruttutdanningen i HMKG fortsetter på Evjemoen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ønsker å utnytteledig kapasitet på Evjemoen ved gradvis å innføre HVeller jegerutdanning.

SjøforsvaretRegjeringen foreslår å opprette Kysteskaderen som

nytt inspektorat i Sjøforsvaret. Marineinspektoratet ogKystartilleriinspektoratet nedlegges innen 1. januar2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig.

Avdelingsutdanning i KystartillerietRegjeringen forslår å opprette Befalsskolen for Sjø-

forsvaret, Karljohansvern. Befalsskolen for Kystartil-leriet og Befalsskolen for Marinen nedlegges innen 1.juli 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n har ingen merknader.

Sak til informasjon - grunnleggende mannskapsutdanning

Regjeringen foreslår å opprette Kystjegerkomman-doen, Harstad innen 1. januar 2002. Øvingsavdelin-gene/øvingsfortene Bolærne, Herdla, Hysnes, Nes ogTrondenes nedlegges.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at Kystjegerkommandoen opp-

rettes på Trondenes ved Harstad.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil i tillegg opp-rette en kystjegerutdannelse på Karljohansvern.

Sak til informasjon - grunnleggende mannskapsutdanning

Regjeringen vil videreføre KNM Haarfagre medredusert mannskapsvolum for Sjøforsvaret og utdannemannskaper fra deler av det øvrige Forsvaret (mann-skaper for Sjøheimevernet og Luftforsvaret).

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig.

58 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

LuftforsvaretLuftforsvarets rekruttskole

Regjeringen foreslår rekruttutdanning i Luftforsvaretlagt til KNM Harald Haarfagre innen 31. desember2003.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig.

Luftforsvarets inspektoraterRegjeringen foreslår å nedlegge Lufttjenesteinspek-

toratet, Luftverninspektoratet, Evalueringsinspektora-tet, Baseforsvarsinspektoratet, Flytryggingsinspekto-ratet og Luftkontrollinspektoratet, og opprette Luft-operativt inspektorat, Luftkommando- og kontrollin-spektorat og Bakkebasert støtteinspektorat på Ryggeinnen 31. desember 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig.

Luftforsvarets skolesenter StavernRegjeringen foreslår å nedlegge Luftforsvarets sko-

lesenter Stavern (LSS). Utdanning og annen aktivitetsom i dag er tillagt LSS foreslås nedlagt, flyttet ellersammenslått. Tiltaket gjennomføres innen 31. desem-ber 2003.

Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Fremskrittspartiet, er enig i forslaget i proposisjo-nen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t foreslår at LSS videreføres med felles utdan-ning av forvaltningspersonell og med felles MP-utdan-ning.

Grunnleggende befalsutdanning i LuftforsvaretRegjeringen foreslår å nedlegge Luftforsvarets

befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befals-skole på Kjevik og å opprette Luftforsvarets befals-skole på Luftforsvarets skolesenter Kjevik innen 31.desember 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig.

HeimevernetEtablering av Heimevernets skole- og kompetanse-

senter (HVKS) på Værnes med videreFor å samle og relokalisere Heimevernets fag- og

utdanningskompetanse og etablere en enhetlig grunn-utdanning for vernepliktige mannskaper til Heimever-net foreslår Regjeringen å samle virksomheten på Vær-nes. I ny struktur blir Heimevernet i samarbeid medHæren ansvarlig for å utvikle taktikk og stridsteknikkfor de oppgaver som er spesielle for territorialforsva-

ret. Regjeringen forslår derfor at avdelingen på Værnesbetegnes som Heimevernets skole- og kompetansesen-ter (HVSK).

Heimevernsskolene på Dombås og Torpo og Heime-vernets utskrevne befalskurs på Kongsvinger leggesned innen 1. juli 2003.

For å ivareta rekrutteringen til Heimevernet i denordlige landsdeler, spesielt innenfor de samiskeområder, foreslår Regjeringen at det opprettes enutdanningsavdeling på Porsangmoen med ansvar forutdanning av utskrevet befal til Heimevernet og gjen-nomføring av førstegangstjeneste for personell til Hei-mevernet.

Utdanningen av utskrevet befal til Sjøheimevernetskal videreføres ved Befalsskolen for Sjøforsvaret iHorten. Gjennomføring av førstegangstjeneste til Sjø-heimevernet og Luftheimevernet vil i framtiden skjeved å utnytte kapasitet ved henholdsvis KNM HaraldHaarfagre og ved Luftforsvarets avdelinger.

Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra

Høyre, er enig i at HV-grunnutdanning legges til Vær-nes og at øvrige behov dekkes gjennom HV-utdanningpå Heistadmoen og ved GP. F l e r t a l l e t forutsetter atbefalskurs i HV videreføres ved at HV-utdanning påTorpo opphører, og at samlet virksomhet videreførespå Dombås. K o m i t e e n legger videre til grunn atHV-UB-utdanning videreføres på Kongsvinger der-som det ikke er kapasitet på Værnes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ønsker å videre-føre HVUB-utdanning på Kvenvikmoen og fremmerfølgende forslag:

"HVUB-utdanning videreføres også på Kvenvik-moen."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e går inn for atHeimevernets skole kompetansesenter (HVKS) etable-res på Heistadmoen. Utskrevne befalskurs fortsetter påKongsvinger. I den grad behovet krever det benyttesogså Evjemoen, Værnes og Dombås til førstegangstje-neste og befalsopplæring. Torpo legges ned.

For øvrig støtter d e t t e m e d l e m Regjeringensopplegg under dette punkt.

7.5 LogistikkEtablering av Forsvarets logistikkorganisasjon

Stortinget har gitt sin tilslutning til etableringen aven felles logistikkorganisasjon (FLO) for Forsvaret.Gjennom iverkseetting av FLO vil logistikkvirksom-heten gjennomgå effektiviseringer.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf.

St.prp. nr. 55 (1999-2000).

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 59

Endringer i verksted og lagerstrukturen Alle verksteder og lagre som videreføres i ny organi-

sasjon, vil bli tilpasset den nye organisasjonen lokalt.Som følge av endringer i primærvirksomheten foreslåsfølgende avdelinger nedlagt:

– Forsyningsssenter Sør- og Vestlandet inklusivEvje tekniske verksted og filial Voss

– Forsyningslager Trøndelag med unntak av EBA-avdelingen og MEB-avdelingen som videreføres

– Heistadmoen tekniske verksted, Hvalsmoen tek-niske verksted, Rakkestad tekniske verksted, Has-lemoen tekniske verksted og Rinnleiret tekniskeverksted.

Selve nedleggelsen vil bli ivaretatt og gjennomført iregi av Forsvarets logistikkorganisasjon som en del avfase 1.

I Sjøforsvaret vil verksted- og lagervirksomheten blikonsentrert til Haakonsvern og Ramsund. Verkstedet iHorten vil bli videreført og tilpasset redusert struktur.Lager og verksteder ved Olavsvern orlogsstasjon vilbli opprettholdt uten fast bemanning, med unntak av enminimumsbemanning for teknisk drift av anlegget. Alllagervirksomhet ved de orlogsstasjoner som leggesned, vil bli avviklet. Dette gjelder med unntak av delagrene som omtales i vurderingen av orlogsstasjoner iSjøforsvaret.

Alle verksteder og lagre i Luftforsvaret er fysiskintegrert i stasjonen for direkte å understøtte operativog styrkeproduserende virksomhet. Som en konse-kvens av at en stasjon nedlegges eller får redusert akti-vitet, vil også stasjonens verksteder og lagre legges nedeller få redusert aktivitet. Verksteder og lagre ved destasjoner som skal bestå, overføres til den nyelogistikkorganisasjonen FLO.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til merkna-der under pkt. 7.1.

7.6 Felles virksomheterReorganisering av Forsvarets musikk

Regjeringen foreslår å videreføre en struktur medfem korps bestående av Forsvarets stabsmusikkorps(Oslo), Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge(Harstad), Kongelige norske marines musikkorps(Horten), Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet(Bergen) og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag(Trondheim). Dette innebærer at Forsvarets distrikts-musikkorps Sørlandet (Kristiansand) og Forsvaretsdistriktsmusikkorps Østlandet (Halden) legges ned.

Det foreslås at endringene gjennomføres innen 31.desember 2002.

Komiteens merknaderK o m i t e e n vil påpeke den verdien som Forsvarets

musikk har, både for Forsvaret selv og det sivile sam-funn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t vil likevelunderstreke at i en situasjon hvor hele Forsvaret måigjennom en omfattende omorganisering, må man ogsågå igjennom strukturen for Forsvarets musikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t er tilfreds med at det blir videreført en strukturmed fem korps bestående av Forsvarets stabsmusik-korps (Oslo), Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), Forsvarets distriktsmusikkorps Trøn-delag (Trondheim), Kongelig norske marines musikk-korps (Horten) og Forsvarets distriktsmusikkorps Vest-landet (Bergen) og støtter for øvrig proposisjonen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Forsvarets musikk organiseres med en struktur påfem korps. Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet iKristiansand og Forsvarets distriktsmusikkorps Øst-landet i Halden legges ned."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det pågrunn av de ansattes kontraktsforhold er lite å spare pånedleggelse av musikkorps i Forsvaret. D i s s e m e d -l e m m e r vil opprettholde alle 7 eksisterende musikk-korps og anmoder Regjeringen om å vurdere og over-føre deler av det økonomiske ansvaret til Kulturde-partementet og/eller fylkeskommunen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Forsvarets eksisterende 7 musikkorps i Harstad,Trondheim, Bergen, Oslo, Halden, Horten og Kristian-sand videreføres. Regjeringen bes vurdere å overføredeler av det økonomiske ansvaret til Kulturdeparte-mentet og/eller fylkeskommunen."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e går inn for atdet videreføres en struktur med fem korps bestående avForsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets dis-triktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), Forsvaretsdistriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim), Konge-lige norske marines musikkorps (Bergen) og Forsva-rets distriktsmusikkorps Sørlandet (Kristiansand), ogfremmer forslag i samsvar med dette.

Det vurderes å gi korpset i Trondheim navnet "Kon-gelige norske luftforsvars musikkorps".

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er enig i at korpsene i Kristiansand og Haldenlegges ned. Videre foreslår d i s s e m e d l e m m e r atmusikkorpset i Horten legges ned. D i s s e m e d l e m -m e r vil peke på at dersom andre departementer ønskerå videreføre korpsene på eget budsjett bør det i så fallkomme forslag om det. Med dette foreslår d i s s em e d l e m m e r at Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo)

60 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

og Forsvarets distriktsmusikkorps i Nord-Norge (Har-stad) videreføres som Hærens musikkorps. Forsvaretsdistriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim) viderefø-res som Luftforsvarets musikkorps, og Forsvarets dis-triktsmusikkorps Vestlandet (Bergen) videreføres somSjøforsvarets musikkorps. D i s s e m e d l e m m e råpner opp for at inntil 15 stillinger fra vedlagte korpskan videreføres som styrking av de øvrige korps.

Organisering av felles vernepliktsforvaltning og rulleføring

Regjeringen foreslår å opprette felles vernepliktsfor-valtning for Forsvaret med lokalisering til Hamar ogetablering innen 1. juli 2004. Vernepliktsverkets sen-trale stab i Oslo og de seks regionale avdelinger i Oslo,Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad,foreslås nedlagt.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at det opprettes en felles verne-

pliktsforvaltning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, vil legge virksomheten tilHamar.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil legge virksomheten til Harstad.

K o m i t e e n forutsetter at sesjonen fortsetter regio-nalt som nå.

LønnskontorerRegjeringen foreslår å samle Forsvarets sentrale

lønnsfunksjoner til Oslo. Tre lønnskontorer legges nedinnen 1. august 2001. Forsvarets lønnsadministrasjonskal effektiviseres gjennom anvendelse av ny tekno-logi.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at det opprettes et felles lønns-

kontor og at dette - etter at de nødvendige rasjonalise-rings- og effektiviseringsprosesser er gjennomført,inkludert innførsel av ny teknologi - lokaliseres til Har-stad.

Forsvarets HundeskoleK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t forutsetter at etmilitært nærvær vil bli opprettholdt på Oscarsborgfestning, slik at Forsvarets Hundeskole også for fram-tiden kan forlegges der. En eventuell flytting av hunde-skolen vil medføre unødige investeringskostnader, tro-lig i størrelsesorden 50 mill. kroner.

7.7 Etablering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet som eget direktorat

Regjeringen foreslår å opprette Nasjonal sikkerhets-myndighet som et eget direktorat direkte underlagt

Forsvarsdepartementet. Direktoratet vil benevnesDirektoratet for forebyggende sikkerhet.

Komiteens merknaderK o m i t e e n tar ikke stilling til etablering av Nasjo-

nal sikkerhetsmyndighet som eget direktorat nå, menber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dettei forbindelse med den varslede stortingsmeldingen omsamfunnssikkerhet og beredskap.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til kritikkenav Regjeringen for å ha utelatt vurderingene fra Sår-barhetsutvalget i proposisjonen, jf. kap. 3.11. D i s s em e d l e m m e r mener at det er behov for nasjonal sam-ordning også på det politiske og tverrdepartementaleplanet når det gjelder nasjonal krisehåndtering. Det måsikres en mer helhetlig bruk av aktuelle virkemidler forå møte trusler knyttet til samfunnets sårbarhet. D i s s em e d l e m m e r mener en løsning kan være at det vedstatsministerens kontor må opprettes et eget sekretariatfor krisehåndtering som skal tilrettelegge for, forbe-rede og koordinere en god håndtering av ulike krisesi-tuasjoner. I tillegg kan sekretariatet ta initiativ til gene-relt beredskapsarbeid på tvers av departementalegrenser.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at det bør opp-rettes et eget sikkerhetspolitisk råd (råd for krisehånd-tering), der utvalgte sikkerhetspolitiske spørsmål ogtema drøftes, og det gis innspill til den politiske proses-sen. Rådets arbeid kan eventuelt koordineres av sekre-tariatet for krisehåndtering. D i s s e m e d l e m m e ranmoder Regjeringen om å vurdere opprettelse av etslikt råd og sekretariat i meldingen om samfunnssik-kerhet og beredskap.

8. OMLEGGINGEN AV FORSVARET I ET LANGSIKTIG PERSPEKTIV

8.1 InnledningEn vellykket omlegging og etablering av en ny struk-

tur og organisasjon vil ikke alene løse Forsvaretsgrunnleggende utfordringer, selv om en vellykketomlegging er en absolutt forutsetning for at fremtidensutfordringer skal være håndterbare.

Grunnleggende utviklingstrekk gjør det stadigdyrere å drive og fornye en gitt forsvarsstruktur. Detbetyr at regjeringen og Stortinget, også etter omleggin-gen, vil stå overfor en vedvarende avveining: enten måForsvarets kjøpekraft opprettholdes på et gitt nivå,hvilket vil innebære at budsjettrammene må økes grad-vis, eller så må størrelsen på Forsvarets struktur ogorganisasjon reduseres ytterligere. Det sistnevnte kanskje enten gradvis og i takt med den relative svekkel-sen av kjøpekraften, eller drastisk over en kort periode,tilsvarende den forestående omleggingen i perioden2002-2005. En slik ytterligere reduksjon vil uansett

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 61

innebære at hele våpengrener må tas ut og at Forsvaretsrolle og oppgaver må vurderes på nytt.

8.2 Langsiktige utviklingstrekkDe problemene Forsvaret i dag strir med, vil ikke

forsvinne som følge av omleggingen alene. De lang-siktige utviklingstrekkene som skisseres nedenforbelyser årsakene til dette, og gjør det mulig å setteomleggingen av Forsvaret 2002-2005 i perspektiv.

De sikkerhetspolitiske utviklingstrender er behandleti kap. 3. Hovedbudskapet er at Norges sikkerhetspoli-tiske situasjon preges av usikkerhet, og at både utfor-dringer, risikobildet og rammevilkår er i rask endring.Dette tilsier at forsvarsplanleggingen må legge vekt påå opprettholde fleksibilitet, både med hensyn til hvilkeoppgaver Forsvaret kan løse til enhver tid, og med hen-syn til evnen til å møte vesenforskjellige oppgaver pålengre sikt. Samtidig indikerer andre overordnedeutviklingstrekk - teknologiske, militærfaglige, sam-funnsøkonomiske og kostnadsmessige - at det i fremti-den vil være en betydelig nasjonal utfordring å opprett-holde Forsvaret på et hensiktsmessig kvalitativt ogkvantitativt nivå.

8.3 Forsvarets fremtidige utviklingDe langsiktige utviklingstrekk som er beskrevet

ovenfor stiller ikke i og for seg Forsvaret i noen sær-skilt situasjon. Også andre samfunnssektorer, foreksempel helsesektoren, kjennetegnes av store utgiftertil lønn og investeringer i avansert materiell. Utfordrin-gene for Forsvaret blir imidlertid ikke mindre av dengrunn.

To hovedkonklusjoner synes nærliggende. For detførste må Forsvarets struktur gjennomgå betydelige ogtil dels kostnadskrevende tilpasninger på lang sikt.Ikke minst gjelder dette behovet for å tilpasse våremilitære styrker til de krav alliansen vil stille, og der-med sikre at det norske forsvaret fortsatt skal kunneinngå som en relevant del av NATOs militære kapasi-teter. For det andre synes en gradvis reduksjon av For-svaret uunngåelig, dersom en forutsetter et vedvarendeflatt budsjettnivå.

For å kunne møte fremtidens militære krav, harRegjeringen anbefalt en "dobbel" omlegging i perio-den 2002-2005; betydelige reduksjoner i Forsvaretsomfang kombinert med kvalitative endringer i Forsva-rets innretning. Samtidig er det lagt vekt på at Forsva-ret skal beholde en balansert struktur, i den forstand aten selvstendig nasjonal kapasitet skal opprettholdes fornøkkelsektorene innen hver forsvarsgren. I kombina-sjon med realistiske forutsetninger om fremtidige bud-sjetter begrenser denne ambisjonen i betydelig gradhandlingsrommet med hensyn til å innføre nye struk-turelementer.

8.4 Forsvaret i 2010Tre scenarier avhengig av i hvilken grad omleggin-

gen lykkes, samt bevilgningsnivået og andre ramme-vilkår i perioden deretter, vil Forsvarets utvikling

kunne gå i vidt forskjellige retninger de kommende tiår. Proposisjonen skisserer tre alternative scenarier.

Det første forutsetter at omleggingen gjennomføres ihenhold til de retningslinjer som skisseres i denne pro-posisjonen og at Forsvarets kjøpekraft deretter opprett-holdes. Det andre scenariet tar utgangspunkt i atomleggingen gjennomføres i henhold til intensjonen,men at budsjettene deretter flater ut eller synker. Dettredje scenariet beskriver konsekvensene av at enukontrollert nedbygging videreføres gjennom delviseomstillingstiltak og/eller gradvis synkende reelle bud-sjetter. Det siste vil gi noe mindre dramatiske konse-kvenser enn de som vil følge av å videreføre dagensforsvarspolitiske hovedkurs.

Disse scenariene utvikles i proposisjonen på s. 125-127.

8.5 Langsiktige forsvarspolitiske forutsetningerRegjeringens mål er å styre Forsvaret i retning av et

scenario basert på en vellykket omlegging og deretteren stabil og forutsigbar kjøpekraft (scenario 1). For åklare dette må følgende grunnleggende forutsetningervære på plass:

– omleggingen av Forsvaret må gjennomføres i hen-hold til intensjonene i proposisjonen

– Forsvaret må i omleggingsperioden tilføres de res-surser Regjeringen anbefaler. På lengre sikt er enflat eller synkende budsjettutvikling uforeneligmed myndighetene for å videreføre det Forsvaretsom er beskrevet i proposisjonen

– tiltak må gjennomføres for å få mest mulig ut av debevilgede ressurser

– Forsvarets styrkestruktur må på lang sikt utvikles ikrysningsfeltet mellom behovet for å opprettholdeen balansert nasjonal struktur, behovet for å opp-rettholde tilstrekkelig kompetanse i Forsvaret ogbehovet for å bidra til videreutviklingen og moder-niseringen av NATOs samlede styrker.

Den mest avgjørende forutsetning for en positivutvikling er imidlertid at Forsvaret lykkes med omleg-gingen i perioden 2002-2005. Klarer ikke Forsvaret åhåndtere den utfordringen, vil utviklingen på lengresikt bli dramatisk.

8.6 Komiteens merknaderK o m i t e e n vil understreke at grunnleggende utvik-

lingstrekk gjør det stadig dyrere å drive og fornye engitt forsvarsstruktur. K o m i t e e n slår derfor fast atogså etter en vellykket omlegging av Forsvaret vil detvære nødvendig med vedvarende avveininger mellomenten å opprettholde Forsvarets kjøpekraft på et gittnivå, noe som innebærer at budsjettrammene gradvismå økes, eller å redusere Forsvarets struktur og organi-sasjon ytterligere.

K o m i t e e n viser til at dette kan skje gradvis i taktmed den relative svekkelsen av kjøpekraft, hvis denneikke kompenseres, eller en fortsatt drastisk omlegging

62 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

over en kort periode slik omleggingen nå gjennomfø-res.

K o m i t e e n vil spesielt vise til at kostnadsvekstenfor Forsvaret er noe høyere enn for gjennomsnittet avsamfunnet for øvrig. Dette skyldes først og fremst atForsvaret er avhengig av varer og tjenester som erdyrere enn det gjennomsnitt som danner grunnlag forkonsumprisindeksen. Prisstigningen på militært mate-riell og utstyr er også høyere enn gjennomsnittet forsamfunnet for øvrig. Denne prisstigningen varierer fraen materielltype til en annen i størrelsesorden 2-5 pst.årlig.

K o m i t e e n peker på at dette danner grunnlag forbetydelig grad av usikkerhet som har store konsekven-ser for forsvarsplanleggingen. Innenfor et 20 års per-spektiv, som er nødvendig for å fange inn fornyelsen avhele strukturen, vil for eksempel et årlig avvik på enhalv prosent i forhold til den forutsatte økningen idriftsutgiftene, beløpe seg til 23 mrd. kroner.

K o m i t e e n vil i en slik sammenheng peke på at vedytterligere reduksjoner vil det uvegerlig føre til at helevåpengrener må tas ut og at Forsvarets rolle og oppga-ver vil måtte vurderes påny.

K o m i t e e n vil kraftig understreke at en slik utvik-ling vil sette Norge ute av stand til en troverdig suvere-nitetshevdelse og evne til å slå tilbake selv mindrevæpnede anslag.

K o m i t e e n vil derfor sterkt advare mot en slikutvikling.

K o m i t e e n erkjenner at utviklingen først og fremstinnenfor teknologiutviklingen bidrar til å endre bådevåpen, utstyr og måten militære organisasjoner opere-rer på. Evne til rask kommunikasjon og informasjons-utnyttelse sammen med moderne datasystemer hargjort det mulig å utvikle mer presise våpen.

Denne utviklingen vil fortsette og kan føre til grunn-leggende endringer i måten å operere på. En slik utvik-ling vil også få betydelige konsekvenser for det norskeforsvar og virke inn på vår rolle innenfor NATO-allian-sen.

En liten nasjon som Norge, med begrensede ressur-ser kan ikke utvikle alle typer teknologi og kapasiteterpå egen hånd. Den militærteknologiske utvikling kankun møtes av oss gjennom utstrakt deltagelse i flerna-sjonalt militært og forsvarsindustrielt samarbeide.

K o m i t e e n vil påpeke at Norge kontinuerlig måoppdatere sitt materiell og sine kapasiteter. Således mådet fremtidige forsvar kunne innfase UAV'er (ubeman-nede luftfartøyer), planlagt innen 2008 for å bidra ogsåtil NATOs kapasitet på dette område. K o m i t e e n leg-ger til grunn at det også vurderes anskaffelse av tankflyinnenfor en flernasjonal ramme og at det arbeides fremordninger som sikrer rask og forutsigbar tilgang påstrategisk sjøtransport.

K o m i t e e n er kjent med at NATO lenge har anmo-det Norge om å anskaffe kamphelikoptre, noe som vilkunne gi mer fleksible kapasiteter blant annet knyttettil forsvar av olje- og gassinstallasjoner. K o m i t e e n

forutsetter at denne kapasitet vurderes på nytt i løpet av4-årsperioden.

K o m i t e e n vil også understreke behovet for at For-svaret i nær fremtid, i løpet av 2001, tar stilling til påhvilken måte Forsvarets kampflyflåte skal erstattesetter 2010.

K o m i t e e n har merket seg de tre scenarier som pro-posisjonen beskriver: K o m i t e e n registrerer at envellykket omlegging og deretter stabil kjøpekraft er enbetingelse i scenario 1. K o m i t e e n ser at en vellykketomlegging som ikke følges opp av stabil kjøpekraft,scenario 2, vil føre til en betydelig svekkelse av det for-svar som nå etableres, og at scenario 3 som innebærermanglende omlegging og gradvis nedbygging, vil betyat Forsvaret vil miste hele kapasiteter.

K o m i t e e n legger til grunn at en annen utviklingenn scenario 1 vil være uakseptabelt dersom målet er ettroverdig forsvar av Norge og en tilfredsstillende del-tagelse i NATO.

9. FORSLAG FRA MINDRETALLForslag fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet

og Senterpartiet:Forslag 1

Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) legges tilReitan ved Bodø.

Forslag fra Arbeiderpartiet:Forslag 2

Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styr-kestruktur som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001)kap. 5.3.5 med følgende endringer/tillegg:

– Et mindre antall Hauk-klasse MTB beholdes inntil6 fartøyer Skjold-klasse er ferdig innfaset.

– KNM Tyr beholdes.– Anskaffelse av nye kampfly forberedes. – Anskaffelse av transportfly forberedes.– Nasjonal kommando- og kontrollorganisasjon (3.

linje nivå) baseres på eksisterende organisasjonmed 18-distrikter med territorielt ansvar.

– Heimevernets struktur skal omfatte 83 000 solda-ter.

Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksetteendringene.

Forslag 3Stortinget foreslår å nedlegge Forsvarets overkom-

mando, og å opprette Forsvarsstaben og samle denstrategiske ledelsen av Forsvaret som integrert ledelseslik Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Forslag 4Infanteriets befalsskole i Trondheim og Harstad, og

leirene Haslemoen, Hvalsmoen, Eggemoen, Helge-

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 63

landsmoen, Evjemoen og garnisonen i Fredrikstad leg-ges ned.

Forslag 5En fregatt, fem landgangsfartøyer, fire undervanns-

båter, en minelegger, 6 Hauk klasse MTB-er og ettdepotfartøy (KNM Horten) utfases. En minesveiper tasut av styrkestrukturen.

Forslag 6Ni artillerifort og seks undervannsanlegg (torpedo/

mine) utfases.

Forslag 7Orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Mar-

vika og Karljohansvern nedlegges.

Forslag 8Et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesen-

ter (MUKS) etableres på Sessvollmoen. Sanitetsregi-mentet, Lahaugmoen og Luftforsvarets sanitetsskole,Stavern, nedlegges.

Forslag 9Luftvernets utdannings- og kompetansesenter eta-

blere på Rygge. Luftvernutdanningen ved Ørland ogBodø videreføres som en NASAMS-gruppe på Ørlandog en NASAMS-gruppe i Bodø. Det etableres ettNALLADS-batteri i Bodø for utdanning av det landba-serte luftvernet i Sjøforsvaret og ett NALLADS-batterii Rusta leir for utdanning til Hæren. Luftvernutdannin-gen ved Bardufoss hovedflystasjon og ved Østfoldregiment i Fredrikstad nedlegges.

Forslag 10Tjenestetiden for førstegangsutdanning av HV-per-

sonell settes til 4 måneder.

Forslag 11Forsvarets musikk organiseres med en struktur på

fem korps. Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet iKristiansand og Forsvarets distriktsmusikkorps Øst-landet i Halden legges ned.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet:

Forslag 12Evjemoen opprettholdes med utdanning av soldater

til Hans Majestet Kongens Garde.

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:Forslag 13

Innsatsstyrken (FIST-H) utvides til brigade.

Forslag 14Tjenestetiden for førstegangsutdanning av HV-per-

sonell settes til 6 mnd.

Forslag 15Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag

om statusheving for vernepliktige der bl.a. studiepo-

eng, sluttvederlag og skattefritaksmodellen inngår somvirkemidler.

Forslag 161. Nye jagerfly til erstatning for dagens F-16-flåte

anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinærebudsjettramme for Forsvaret.

2. Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg til denordinære budsjettramme for Forsvaret.

3. Omfanget av gjenkjøp knyttet til anskaffelse avnye fly vurderes med grunnlag i presset på norskøkonomi på det gjeldende tidspunkt.

4. Deltakelse i internasjonale operasjoner finansieressom tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:Forslag 171. 334-skvadronen gjenopprettes ved Haakonsvern/

Flesland som skvadron for helikoptrene til fregat-tene.

2. 337-skvadronen forblir ved Bardufoss flystasjon iforbindelse med innføring av enhetshelikoptre.

Forslag 18Stortinget ber Regjeringen dimensjonere Forsvarets

logistikkorganisasjon (FLO) slik at det kan spares innom lag 200 mill. kroner årlig i forhold til Regjeringensopplegg.

Forslag 19Kystjegerutdanning i Sør-Norge etableres på Karljo-

hansvern.

Forslag 20Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke etableres

med:

– en hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personellsammensatt av en kjerne av vervet personell og etstørre antall vernepliktige med erfaring fra interna-sjonale operasjoner på kontrakt

– en reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1 100personell

– en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell.

Forslag 21Forsvarets eksisterende 7 musikkorps i Harstad,

Trondheim, Bergen, Oslo, Halden, Horten og Kristian-sand videreføres. Regjeringen bes vurdere å overføredeler av det økonomiske ansvaret til Kulturdeparte-mentet og/eller fylkeskommunen.

Forslag 22All forvaltningsutdannelse legges til Halden.

Forslag 23Stortinget ber Regjeringen sørge for at anleggsarbei-

dene i forbindelse med Regionfelt Østlandet utstår inn-til støykonsesjonsspørsmål er endelig avgjort og et nyttkomplett kostnadsoverslag er lagt fram.

64 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

Forslag 24Førstegangstjenestens lengde for personell til HV

skal være 100 operative dager.

Forslag 25Stortinget ber Regjeringen sørge for at spørsmålet

om lokalisering av ARS i Sør-Norge utredes nærmere.En representant for hver av de tre aktuelle lokalise-ringsstedene Kongsvinger, Mågerø og Gråkallen børdelta i utredningsgruppen.

Forslag 26Stortinget ber Regjeringen legge opp til at om lag 4

200 vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten iHeimevernet hvert år.

Forslag 27Stortinget ber Regjeringen sørge for at det skjer en

reduksjon i Forsvarets ledelsesstruktur utover Regje-ringens opplegg tilsvarende minst 200 mill. kronerårlig.

Forslag 28330-, 334- og 337- skvadronen legges ikke til Sola.

Kystvaktens helikoptre forblir på Bardufoss og fregatt-helikoptrenes base legges til Flesland/Haakonsvern.

Forslag 29HVUB-utdanning videreføres også på Kvenvik-

moen.

Forslag fra Høyre:Forslag 30

Heimevernets skole og kompetansesenter etablerespå Heistadmoen. Utskrevet befalskurs for HV fortset-ter på Kongsvinger. I den grad behovet krever det,benyttes også Evjemoen, Værnes og Dombås. Torpolegges ned.

Forslag 31Det videreføres en struktur på fem korps lokalisert til

Oslo, Harstad, Trondheim, Bergen og Kristiansand.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 32

Forsvarets felles forvaltningsskole etableres i Stavern.

Forslag 331. Forsvarets felles forvaltningsskole etableres i Sta-

vern.2. Fremtidig forvaltningsutdanning på stabsskole II-

nivå vil være en integrert del av FSTS innenforFSAF.

3. Forsvarets informasjonssystem/personell-kompe-tansesenter (FIS/P-KS) videreføres i Stavern.

Forslag 34Ingeniørvåpenets virksomhet på Hvalsmoen videre-

føres.

Forslag 35720-skvadron og FEKS/717-skvadron videreføres på

Rygge flystasjon.

Forslag 36Landsdelskommando sør (LDKS) legges til Jåttå i

Stavanger.

Forslag 37Forsvarets musikk organiseres med en struktur på

fire korps:

Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo)Hærens musikkorps i HarstadLuftforsvarets musikkorps i TrondheimSjøforsvarets musikkorps i Bergen

Forsvarets distriktsmusikkorps i Kristiansand ogHalden legges ned.

Kongelig norske marines musikkorps Horten leggesned.

10. KOMITEENS TILRÅDINGK o m i t e e n viser til proposisjonen og det som står

foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k :

IStortinget slutter seg til Forsvarets framtidige styr-

kestruktur som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001)kap. 5.3.5, med følgende endringer/tillegg:

1. Det opprettholdes en mobiliseringsbrigade i Trøn-delag (BRIG 12).

2. Jegerforband på minimum bataljonsnivå.3. 14 Hauk-klasse MTB-er beholdes.4. Skjold-klasse MTB-er innfases med 6 fartøyer.5. 9 kystfort legges i "møllpose".6. 6 undervannsanlegg beholdes i "møllpose".7. KNM Tyr beholdes.8. Anskaffelse av nye kampfly forberedes.9. Anskaffelse av transportfly forberedes.

10. Nasjonal kommando- og kontrollorgansiasjon (3.linje nivå) baseres på eksisterende organisasjonmed 18 HV-distrikter og med territorielt ansvar.

11. Heimevernets struktur skal omfatte 83 000 solda-ter.

Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksetteendringene.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 65

IIForsvarets overkommando legges ned tidligst mulig

i omleggingsperioden, og senest innen 31. desember2004.

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake medforslag av generalinspektørenes plass i den nye struk-turen.

III1. Forsvarsstaben opprettes og samlokaliseres med

Forsvarsdepartementet tidligst mulig i omleg-gingsperioden, og senest innen 31. desember 2004.

2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at personellre-duksjonene i det som i dag er FD og FO skal føretil en merinnsparing på årlige driftsutgifter på 75mill. kroner relatert til St.prp. nr. 45 (2000-2001).

IV Dagens forsvarskommandoer (FKN, FKS), de tre

sjøforsvarsdistriktene (SDN, SDV og SDS) og fire dis-triktskommandoene (DKN, DKT, DKSV og DKØ) iHæren legges ned. Det opprettes:

1. Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), Jåttå iStavanger,

2. Landsdelskommando Nord (LDKN), Reitan, og 3. Landsdelskommando Sør (LDKS), Trondheim.

VHærens 14 territorielle regimenter legges ned.

VIHærens del av Forsvarets innsatsstyrke etableres

med:

1. en delvis vervet hurtig reaksjonsstyrke på inntil700 personell

2. en reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1100personell

3. en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell.

Standkvarter for Hærens del av Forsvarets innsats-styrke vil være Østerdal garnison.

VIIDet opprettes to utdannings- og kompetansesentra:

1. Utdannings- og kompetansesenter for Hærenskamptropper, betegnet KAMPUKS, lokalisert tilØsterdal garnison med et kampinspektorat.

2. Utdannings- og kompetansesenter for Hærenstrenvåpen, betegnet logistikk UKS (LOGUKS), påSessvollmoen med et treninspektorat. De våpenvise regimenter med de våpenviseinspektorater og de våpenvise utdannings- ogkompetansesentra legges ned. Dette omfatter Søn-denfjeldske Dragonregiment, Artilleriregimentet,Ingeniørregimentet, Sambandsregimentet, Trenre-gimentet, Våpenteknisk regiment, samt utdan-nings- og kompetansesentra for Hærens Intendan-

tur, Hærens våpentekniske korps og Hærenstransportkorps.

3. Infanteriets befalsskoler i Trondheim og Harstad,og leirene Hvalsmoen, Eggemoen, Helgelands-moen, Evjemoen og garnisonen i Fredrikstad leg-ges ned.

VIIIUtdanningsavdelingen ved Agder Regiment nedleg-

ges.

IXEn fregatt, to landgangsfartøyer, fire undervannsbå-

ter, en minelegger, ett depotfartøy (KNM Horten) utfa-ses. En minesveiper tas ut av styrkestrukturen.

X1. Orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes,

Marvika og Karljohansvern nedlegges.2. Olavsvern videreføres som base under Ramsund

orologstasjon.

XIKysteskadren opprettes på Haakonsvern. Kystartille-

riinspektoratet og Marineinspektoratet nedlegges.

XIIBefalsskolen for Sjøforsvaret opprettes på Karljo-

hansvern. Befalsskolen for Marinen og Befalsskolenfor Kystartilleriet nedlegges.

XIIIKystjegerkommandoen opprettes ved Harstad.

Bolærne øvingsfort, Herdla øvingsfort, Hysnes øvings-avdeling, Nes øvingsfort og Trondenes øvingsavdelingnedlegges.

XIVL-70 våpensystemet utfases.

XV1. Luftforsvarets flystasjoner organiseres i tre kate-

gorier; hovedflystasjoner, flystasjoner og mobili-seringsflystasjoner. Stasjonene omorganiseres og endrer status:

2. Bodø og Ørland nedlegges som hovedbaser ogvidereføres som hovedflystasjoner.

3. Rygge nedlegges som hovedflystasjon.4. Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme over-

for Stortinget forslag om fremtidig virksomhet påRygge, Gardermoen og Kjeller, for behandling ihøstsesjonen 2001.

5. Bardufoss nedlegges som hovedbase og organise-res som flystasjon.

6. Gardermoen og Andøya nedlegges som deploye-ringsbaser og videreføres som flystasjoner.

7. Sola kadreflystasjon nedlegges som deployerings-base og organiseres som flystasjon.

8. Evenes, Langnes, Værnes, Flesland og Torp ned-

66 Innst. S. nr. 342 - 2000-2001

legges som deployeringsbaser og videreføres sommobiliseringsflystasjoner.

9. Banak nedlegges som flystasjon og legges underBodø hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe.

XVILuftforsvarets skvadroner organiseres og lokaliseres

slik:

1. En kampflyskvadronstruktur bestående av 338skvadron lokalisert ved Ørland hovedflystasjon,og 331-skvadron og 332-skvadron lokalisert vedBodø hovedflystasjon.

2. 334-skvadron gjenopprettes ved Sola flystasjonsom skvadron for helikoptre til fregattene.

3. 337-skvadron overføres til Sola flystasjon i forbin-delse med innføring av enhetshelikopter.

XVIILuftforsvarets stasjoner Gråkallen og Kongsvinger

legges ned, og virksomheten konsentreres til Luftfor-svarets stasjon Mågerø.

XVIIIRekruttutdanning i Luftforsvaret legges til KNM

Harald Haarfagre.

XIXLuftoperativt inspektorat, luftkommando- og kon-

trollinspektorat og bakkebasert støtteinspektorat opp-rettes på Rygge. Lufttjenesteinspektoratet, Luftvernin-spektoratet, Evalueringsinspektoratet, Baseforsvars-inspektoratet, Flytryggingsinspektoratet og Luftkon-trollinspektoratet nedlegges.

XX Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsva-

rets tekniske befalsskole på Kjevik nedlegges. Luftfor-svarets befalsskole ved Luftforsvarets skole- og kom-petansesenter Kjevik opprettes.

XXILuftforsvarets skolesenter Stavern nedlegges.

XXII1. Heimevernets førstegangsutdanning gjennomføres

på Værnes og Heistadmoen.2. Heimevernets skolevirksomhet på Torpo legges ned.3. Heimevernets skole- og kursvirksomhet viderefø-

res på Dombås.4. HV-07 lokaliseres til Kristiansandområdet.

XXIII1. Et militærmedisinsk utdannings- og komptanse-

senter (MUKS) etableres. 2. Sanitetsregimentet, Lahaugmoen, og Luftforsva-

rets sanitetsskole, Stavern, nedlegges.3. MUKS vurderes lokalisert innenfor alternativene

Østerdalen Garnison, Sessvollmoen og Lahaugmoen.

XIVForsvarets militærpolitiskole opprettes på Sessvoll-

moen. Militærpolitiskolen i Stavern, militærpolitisko-

len på Haakonsvern og militærpolitiseksjonen på Sess-vollmoen nedlegges.

XXV1. Luftvernets utdannings- og kompetansesenter eta-

bleres på Rygge. 2. Luftvernutdanningen ved Ørland og Bodø videre-

føres med en NASAMS-gruppe på Ørland og enNASAMS-gruppe i Bodø.

3. NALLADS-batteri for utdanning av det landbaserteluftvernet i Sjøforsvaret og ett NALLADS-batterifor utdanning til Hæren etableres på Bardufoss

4. Luftvernutdanningen ved Østfold regiment i Fred-rikstad nedlegges.

XXVIEt felles kompetansesenter for vognførerutdanning

etableres på Sessvollmoen.

XXVIIForsvarets forvaltningsskole etableres, samlokalise-

res og organiseres i Oslo ved Forsvarets skolesenterAkershus festning (FSAF). Framtidig forvaltningsut-danning på stabsskole II-nivå vil være en integrert delav Forsvarets stabsskole (FSTS) innenfor FSAF, mensForsvarets forvaltningsskole/Halden opprettes forgjennomføring av den øvrige forvaltningsutdanningen.

Forvaltningsskolene i Hæren (Halden), Sjøforsvaret(Bergen) og Luftforsvaret (Stavern) sammen med For-svarets overkommando/økonomiutviklingsavdelingeni Oslo, Kompetansesenter forvaltning (KFV) og For-svarets informasjonssystem/Personell-kompetanse-senter (FIS/P-KS) i Stavern legges ned.

XVIIIForsyningssenter Sør- og Vestlandet inklusiv Evje

tekniske verksted og filial Voss, Forsyningslager Trøn-delag (EBA-avdelingen og MEB-avdelingen viderefø-res), Heistadmoen tekniske verksted, Hvalsmoen tek-niske verksted, Rakkestad tekniske verksted,Haslemoen tekniske verksted og Rinnleiret tekniskeverksted nedlegges.

XXIXLønnsadministrasjonen samles og lokaliseres til

Harstad etter at de planlagte omorganiserings- ogeffektiviseringsprosessene er gjennomført. Øvrigeavdelinger for lønnsadministrasjon legges ned.

XXXEn felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret etable-

res på Hamar. Vernepliktsverkets sentrale stab i Osloog de seks regionale avdelingene i Oslo, Hamar, Kris-tiansand, Bergen, Trondheim og Harstad legges ned.

XXXIStortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeids-

gruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevnebefalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige for-svar.

Innst. S. nr. 342 - 2000-2001 67

XXXIIStortinget ber Regjeringen gjennomføre innsparin-

ger på om lag 75 mill. kroner pr. år ved tilpassing av

Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg til minimalbygningsstandard.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 10. juni 2001

Hans J. Røsjordeleder og ordfører

Grethe Fosslisekretær