innst. 247 s · komiteen viser til at kostnadene ved vold og overgrep er store. barn og unge som...

Innst. 247 S(2016–2017)

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Prop. 12 S (2016–2017)

Innstilling fra justiskomiteen om Opptrappings-plan mot vold og overgrep (2017–2021)

Til Stortinget

1. Innledning1.1 Sammendrag

Regjeringen fremmer med dette en opptrappings-plan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrepmot barn og unge.

Opptrappingsplanen gir en oversikt over dagenssituasjon, over tiltak for å bekjempe vold og overgrepog over hovedutfordringene knyttet til vold og over-grep. Planen inneholder både kortsiktige og langsik-tige tiltak og strategier for å møte disse utfordringe-ne.

Vold og overgrep forekommer i alle samfunnslagog i alle miljøer. Tiltakene i opptrappingsplanen gjel-der derfor for alle grupper, uavhengig av kjønn, etni-sitet, religion, livssyn, funksjonsevne, alder, seksuellorientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Noengrupper er mer utsatt enn andre. Målet er å tilpassearbeidet mot vold og overgrep til mangfoldet i be-folkningen og til situasjonen og forutsetningene tilhver enkelt. Forebyggende arbeid skal rettes mot be-folkningen generelt, men også mot personer som le-ver under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold.

I kapittel 1 i proposisjonen redegjøres det forbakgrunn, mål, innretning og avgrensning av opp-trappingsplanen. Det gis en oversikt over regjerin-gens tverrdepartementale satsing i budsjettet for2017. Kapitlet oppsummerer kunnskap om hva volder, og det redegjøres for sentrale utfordringer i arbei-det mot vold og overgrep. Videre omtales internasjo-

nale forpliktelser og behovet for å ivareta bruker-medvirkning og barns deltakelse i utvikling av poli-tikk og tjenester. Til slutt vises det til arbeidet medplanen og innspillene fra en ekspertgruppe med barn.

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , F e r h a t G ü v e n , K a r iH e n r i k s e n , l e d e r e n H a d i a Ta j i k o g L e n eV å g s l i d , f r a H ø y r e , M a rg u n n E b b e s e n ,H å r e k E l v e n e s , P e t e r C h r i s t i a n F r ø l i c ho g A n d e r s B . We r p , f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , J a n A r i l d E l l i n g s e n o g H å v a r dJ e n s e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , K j e l lI n g o l f R o p s t a d , o g f r a S e n t e r p a r t i e t ,G e i r I n g e L i e n , viser til Prop. 12 S (2016–2017)Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). K o m i t e e n viser til at vold og overgrep er etstort samfunnsproblem og foregår i alle samfunnslagog i alle miljøer. Barn som utsettes for vold ogovergrep, er de mest sårbare i vårt samfunn.K o m i t e e n mener det må gjøres langt mer for åbeskytte vår fremtid. Vold i nære relasjoner utføresav en person offeret kjenner, og som man i utgangs-punktet skal kunne stole på. Innenfor husets firevegger er der barnet skal være tryggest, mendessverre er det ikke slik for alle barn. Samfunnet måderfor gjøre det det kan for å beskytte sine barn ogunge.

K o m i t e e n viser til at kostnadene ved vold ogovergrep er store. Barn og unge som blir utsatt forvold og overgrep, risikerer dårlig psykisk og fysiskhelse, rus, utenforskap, manglende skolegang og ar-beidskapasitet. Vista Analyse la frem en rapport omat kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner med-fører utgifter for samfunnet på mellom 4,5 og 6 mrd.kroner årlig (2010-kroner). K o m i t e e n viser til at

2 Innst. 247 S – 2016–2017

dette kun gjelder samfunnets kostnader, og ikke dekostnadene den enkelte må bære i form av traumer ogpsykiske lidelser. K o m i t e e n støtter regjeringen ogWHO i at vold og overgrep er et folkehelseproblem.

K o m i t e e n viser til at Adverse ChildhoodExperiences (ACE), dvs. negative oppvekstopplevel-ser, er hovedrisikofaktorer for sykdom og tidlig dødsamt lav livskvalitet i vårt samfunn (Vincent Felitti,1998, 2002). Felitti viser i sin forskning at utrygg-hets- og traumeopplevelser i oppveksten er de ster-keste årsaker til at mennesker utvikler atferd som le-der til helseutfordringer. Blant disse negative barn-domsopplevelsene står det å bli utsatt for vold og/el-ler det å være vitne til vold i familien sentralt.Forskningen på langtidseffektene av voldsopplever ioppveksten viser med all tydelighet omfattende oglangvarige skadelige konsekvenser (Geffner et al.2003, Strauss & Gelles 1998). Noen barn blir fangetopp av helsestasjonen, barnevernet eller andre og gitthjelp. Dette gjelder særlig de barna som tidlig viseralvorlige symptomer. Majoriteten av barn som vok-ser opp med vold, blir aldri sett eller oppdaget. Det erderfor helt avgjørende med en helhetlig satsing for åforebygge, avdekke og bistå ofre for vold og over-grep på en langt bedre måte enn vi klarer i dag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at formålet med opptrap-pingsplanen er at voldsutsatte skal få bedre beskyttel-se, at etterforskningen av volds- og overgrepssakerskal prioriteres, at alle tjenester skal utøves på bak-grunn av høy faglig kompetanse, og at det forebyg-gende arbeidet skal styrkes. Opptrappingsplanensynliggjør de utfordringer dagens samfunn har nårdet gjelder vold og overgrep, særlig mot barn, ogfremmer konkrete tiltak på områder som skole, hel-setjeneste, justissektoren og kommunale ansvarsom-råder.

F l e r t a l l e t viser til at den totale satsingen ut-gjør rundt en halv mrd. kroner for 2017 på tvers avulike departementers budsjetter. F l e r t a l l e t under-streker at opptrappingen mot vold og overgrep ogsåmå sees i sammenheng med andre reformer somgjennomføres av regjeringen, blant annet nærpoliti-reformen, kommunereformen og kvalitets- og struk-turreformen for et bedre barnevern. F l e r t a l l e t me-ner at reformarbeid i form av strukturendringer ogforenklinger i regelverk og lignende tiltak sammenmed budsjettmessige prioriteringer er viktig når detgjelder forebygging og håndtering av vold og over-grep.

F l e r t a l l e t viser til at nærpolitireformen blevedtatt med et stort flertall i Stortinget og legger tilrette for blant annet større fagmiljøer i politiet, et løfti etterforskningen der saker om vold og overgrep pri-

oriteres, og et sterkere fokus på forebygging av kri-minalitet. Nærpolitireformen er et resultat av et en-dret kriminalitetsbilde der vold og overgrep motbarn, særlig på internett, er et økende problem. Poli-tiet får nå større og egne fagmiljøer for kriminalitets-bekjempelse av vold i nære relasjoner og seksuelleovergrep og vil således være bedre rustet til å etter-forske og håndtere denne typen saker. I tillegg styr-kes offeromsorgen ved at det etableres 12 nye of-feromsorgskontor i alle landets politidistrikt.Sammen med kommunene skal offeromsorgskonto-rene bidra til at voldsofre og deres pårørende blir iva-retatt gjennom hele straffesaksprosessen, og vil i til-legg få hjelp til å komme seg videre. Videre får bar-nehusene styrket kapasitet og kompetanse ved etter-forskning av vold og overgrepssaker mot barn.F l e r t a l l e t viser til at Statens Barnehus ble styrketmed 50 mill. kroner i årets budsjettforlik.

F l e r t a l l e t viser til at kommunereformen skallegge til rette for bedre velferdstjenester, herunder etstyrket barnevern. Kvalitets- og strukturreformen ibarnevernet vil endre ansvarsfordelingen mellom statog kommune og skal bidra til tidlig og mer tilpassethjelp til utsatte barn og familier.

F l e r t a l l e t viser videre til statsministerens femløfter til barn, som ble lansert tidligere i år. Statsmi-nisteren understreket at setningen «en god barndomvarer livet ut» bør danne grunnlaget for politikkenfremover. En god barndom er det beste tiltaket somfinnes, da det forebygger psykisk sykdom, frafall ogutenforskap. F l e r t a l l e t mener at tiltakene i opp-trappingsplanen sammen med reformarbeidene leg-ger til rette for nettopp dette, og forventer at regjerin-gen følger opp disse tett.

F l e r t a l l e t viser til at Arbeiderpartiet ikkestemmer for noen av forslagene i opptrappingspla-nen, men velger å fremme et nytt forslag om en opp-trappingsplan. F l e r t a l l e t viser til at dette forslagetvil medføre en utsettelse av igangsettelse av tiltak forsårbare barn og unge som de ikke har tid til å ventepå. En utsettelse av planen vil sette svært viktige til-tak på vent. Ofrene som planen er laget for, har behovfor at tiltakene iverksettes raskt, og at de nødvendigeressursene blir bevilget så raskt som mulig. Dersomplanen skulle sendes tilbake, vil viktige tiltak bli ut-satt i over ett år. Det er svært alvorlig for de gruppenesom berøres av vold og overgrep. En opptrappings-plan på et så alvorlig og omfattende område bør etterf l e r t a l l e t s mening ikke bli gjenstand for politiskspill.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener Prop. 12 S(2016–2017) ikke svarer på anmodningsvedtaket fraStortinget (vedtak 623, 8. juni 2015):

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme for-

3Innst. 247 S – 2016–2017

slag om en forpliktende og helhetlig opptrappings-plan som skal redusere forekomsten av vold i nærerelasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt forvold og overgrep, etter modell fra opptrappingspla-nen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfagligbredde i tiltakene, god samordning og en langsiktigforpliktelse til økt finansiering og øremerkede mid-ler.»

D i s s e m e d l e m m e r mener Prop. 12 S (2016–2017) har flere mangler: Viktige saksområder er ikketatt med eller er kun beskrevet. Det er heller ikkegjort rede for når i planperioden de ulike tiltakeneskal gjennomføres, noe som ville forpliktet regjerin-gen på finansiering og til å øremerke midler. Opp-trappingsplanen fremstår i så måte mindre forplik-tende enn tidligere handlingsplaner på feltet, selv omStortingets intensjon var en opptrapping.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at organisasjone-ne som jobber med barn, har vært tydelige på at pla-nen ikke er god nok. Barneombudet beskriver planensom en «problemskildring», ikke en opptrappings-plan; UNICEF påpeker at regjeringen ikke svarer pådet Stortinget ba om; Kripos har uttalt at «det burdevært flere konkrete tiltak spesielt rettet mot de minstebarna»; Redd Barna har trukket frem at «tiltakene erikke tilstrekkelige for å forebygge at barn blir utsattfor seksuelle overgrep på nett». Det er også grunnlagfor å intensivere arbeidet for å forebygge og avdekkevold mot barn i helsevesenet i større grad enn det pla-nen legger opp til.

D i s s e m e d l e m m e r reagerer videre på at pla-nen er for svak når det gjelder tiltak som vil kunne gigod tverrfaglig oppfølging av dem som bryter ut avvoldelige parforhold. D i s s e m e d l e m m e r vet atmange har store utfordringer med å reetablere seg.Det kan være utfordrende å finne bolig og jobb og åklare seg økonomisk. Reetablering er ofte spesieltkrevende for dem som har barn. Resultatet er at man-ge flytter tilbake til den som utøver volden. Det måtas tak i utfordringene knyttet til at mange står uten-for arbeidslivet som en følge av volden de lever medeller har levd med. Treffsikre tiltak for å hjelpe men-nesker utsatt for vold i nære relasjoner som står uten-for arbeidslivet, inn i arbeid, vil også bidra til å redu-sere utgiftene denne volden medfører for samfunnet,samtidig som det kan hjelpe den enkelte.

D i s s e m e d l e m m e r reagerer videre på atopptrappingsplanen ikke tar tak i behovene for åforebygge og avdekke vold i nære relasjoner somrammer særlig sårbare grupper som eldre, pleietren-gende, personer med psykiatri- eller rusproblematikkog mennesker med utviklingshemning. Det er kri-tikkverdig at planen viser at regjeringen ser utfor-dringene for så å unnlate å følge opp med tiltak. Foreksempel er det ingen tiltak rettet mot vold mot eldre.

D i s s e m e d l e m m e r vil poengtere at dette ereksempler på svakheter i planen, ikke en uttømmen-

de liste. Det er behov for en helhetlig gjennomgangav behovene som foreligger på feltet ,for å sikre treff-sikre tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r mener mange av tiltake-ne som ligger i planen, er gode og viktige tiltak, ogvil oppfordre regjeringen til å jobbe videre med dis-se. Det er særlig positivt at regjeringen ønsker å få ettilbud til unge overgripere. En ny opptrappingsplaner ikke til hinder for å fortsette arbeidet som er plan-lagt. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at ar-beidet ikke stopper opp, og at regjeringen fortsetterdet planlagte arbeidet mot vold og overgrep i nærerelasjoner, og da særlig arbeidet rettet mot barn, meduforbeholden styrke.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Prop. 12 S (2016–2017) – Opptrappingsplanmot vold og overgrep (2017–2021) – sendes tilbaketil regjeringen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme et nytt for-slag om en forpliktende og helhetlig opptrappings-plan som skal redusere forekomsten av vold i nærerelasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt forvold og overgrep, etter modell fra opptrappingspla-nen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfagligbredde i tiltakene, god samordning og en langsiktigforpliktelse til økt finansiering og øremerkede mid-ler.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at Prop. 12 S (2016–2017) eren oppfølging av et enstemmig vedtak i Stortingetom en forpliktende og helhetlig opptrappingsplansom skal redusere forekomsten av vold i nære rela-sjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt forvold og overgrep, etter modell av opptrappingspla-nen for psykisk helse, jf. St.prp. nr. 63 (1997–1998)Opptrappingsplanen mot vold og overgrep skal sikreen tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning,samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering ogøremerkede midler, jf. Innst. 315 S (2014–2015).

F l e r t a l l e t viser til Innst. 315 S (2014–2015),hvor en samlet justiskomité understreket behovet foren opptrappingsplan mot vold og overgrep for å redu-sere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styr-ke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep.Hovedformålet med opptrappingsplanen er å sikre enhelhetlig plan med tverrfaglig bredde i tiltakene for åbekjempe vold og overgrep. Planen skal sikre godsamordning mellom tiltakene for å fjerne bristenemellom de ulike tiltakene og styrke alle ledd i til-takskjeden. På den måten kan man legge til rette forat brukerperspektivet står i fokus. Et viktig siktemål

4 Innst. 247 S – 2016–2017

med planen er å legge til rette for en planmessig ut-bygging av tilbudet til barn som lever med vold. I til-legg er det helt avgjørende at ansvaret tydeliggjøres,slik at man hindrer ansvarspulverisering. Alle aktø-rer, både offentlige, ideelle og andre private, må job-be bedre sammen for å gi et best mulig tilbud til barnsom utsettes for vold og overgrep. Det er avgjørendeå få systemendringer og sikre kvalitetsheving i sjekk-punkter, rutiner og arbeidsmetoder på systemnivåslik at rettsikkerheten ikke er avhengig av ildsjeler ogenkeltpersoner.

Skal man lykkes i å bekjempe vold og overgrep,er det etter f l e r t a l l e t s mening helt avgjørende åsikre tiltak med en helhetlig tilnærming og en lang-siktig forpliktelse til økt finansiering og målrettingav midler. F l e r t a l l e t understreker derfor at tiltake-ne i opptrappingsplanen skal følges opp med friskeog målrettede midler. I tillegg påpeker f l e r t a l l e t atplanen skal tallfeste beløp for hele planperioden, ogat driftsutgiftene skal økes til et bestemt nivå i løpetav perioden, slik at det synliggjøres hva opptrappin-gen av driftsutgiftene sammen med utgiftene til in-vesteringer totalt sett vil innebære av økte midler tilkampen mot vold mot barn i løpet av planperioden.

F l e r t a l l e t viser til at opptrappingsplanen motvold og overgrep skal gjennomføres etter modell avopptrappingsplan for psykisk helse som gikk over tiår og ble avsluttet i 2008. Bakgrunnen for dette er atevalueringer viser at de kvantitative målene i opp-trappingsplanen for psykisk helse langt på vei blenådd, med økt kapasitet på det psykiske helsetilbu-det, flere omsorgsboliger i kommunene og flere hel-setjenesteårsverk. Å øremerke midlene til å bygge utde psykiske helsetjenestene var ifølge evalueringenen suksess som bidro til at så mange av målene i denambisiøse opptrappingsplanen for psykisk helse blenådd.

F l e r t a l l e t viser til at det er nødvendig medgode evalueringer og justeringer underveis i planpe-rioden for å sikre at tiltakene oppnår formålet. F l e r -t a l l e t er glad for at regjeringen har påpekt at dettevil gjennomføres i planperioden.

F l e r t a l l e t viser til at Prop. 12 S (2016–2017)gir en god fremstilling av hvilke utfordringer somforeligger for å bekjempe vold og overgrep. I tilleggbeskriver regjeringen i proposisjonen en rekke godetiltak som regjeringen enten vurderer å utrede, ellersom allerede er vedtatt at skal gjennomføres. Regje-ringen påpeker i proposisjonen at formålet med pla-nen er å redusere forekomsten av vold i nære relasjo-ner med særlig vekt på å bekjempe vold og overgrepsom rammer barn og unge.

F l e r t a l l e t deler de overordnende målene pro-posisjonen lister opp:

Ansvaret for å forebygge og bekjempe vold ogovergrep skal være fastsatt, tydelig og lederforank-ret:– på alle forvaltningsnivåer.– Forebygging av vold og overgrep skal prioriteres

og styrkes.– Alle relevante sektorer skal synliggjøres som

helsefremmende arenaer.– God og riktig kompetanse om vold og overgrep

skal finnes i alle sektorer og tjenester.– Vold og overgrep skal oppdages tidlig, og volds-

utsatte skal få individuelt tilpasset oppfølging ogbehandling.

– Voldsutøvere og overgripere skal få hjelp for åforebygge nye overgrep.

– Etterforskning av saker om vold og overgrep skalprioriteres, kapasiteten skal styrkes og kvalitetenskal økes.

– Voldsutsatte skal gis bedre beskyttelse.– Arbeidet mot vold og overgrep skal samordnes

på tvers av tjenester og sektorer.– Arbeidet mot vold og overgrep skal være kunn-

skapsbasert, og effekter av tiltak skal evalueres.– Kunnskap om og forståelse av vold og overgrep

skal økes i befolkningen.– Brukermedvirkning og barns deltakelse skal iva-

retas i utvikling av politikk og tjenester.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i proposisjo-nen slår fast at «målet er at ingen skal utsettes forvold og overgrep». F l e r t a l l e t understreker dettemålet og mener det er viktig og riktig at arbeidet motvold og overgrep har en nullvisjon som den overord-nede målsettingen.

F l e r t a l l e t viser til at målsettingen om en kon-kret opptrapping ikke kan gjennomføres uten en for-pliktelse om økte driftsmidler og øremerking, slikjustiskomiteen ba om i Innst. 315 S (2014–2015).F l e r t a l l e t viser til at en opptrappingsplan ikke eren vanlig handlingsplan, men en plan som skal sikreen opptrapping av konkrete tiltak, slik at vi kan be-kjempe vold og overgrep i langt større grad enn viklarer i dag.

F l e r t a l l e t viser til høring i justiskomiteen6. desember 2016, hvor de fleste høringsinstansenepåpekte at proposisjonen godt beskriver de utfordrin-gene vi står overfor når det gjelder vold og overgrep.Mange høringsinstanser, blant annet Barneombudet,UNICEF, Redd Barna, Norsk Sykepleierforbund,Norske Kvinners Sanitetsforening og Statens Barne-hus, understreket imidlertid viktigheten av konkretetiltak som skal følges av forpliktende bevilgninger iplanperioden.

F l e r t a l l e t viser til konvensjonen om forebyg-gelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold inære relasjoner (Istanbul-konvensjonen), som Norge

5Innst. 247 S – 2016–2017

signerte 7. juli 2011, men foreløpig ikke har ratifi-sert. F l e r t a l l e t viser til Dokument 15:299 (2016–2017), der statsråden kunne opplyse at nødvendigeendringer i straffeloven ble gjennomført ved lov17. juni 2016, jf. Prop. 42 L (2015–2016), slik atnorsk rett nå oppfyller konvensjonsforpliktelsenefullt ut, og at regjeringen tar sikte på å fremme enproposisjon om ratifisering for Stortinget snarlig.F l e r t a l l e t viser til at Istanbul-konvensjonen ikkekan ratifiseres før forholdet til Grunnloven § 26 an-net ledd om traktatinngåelser er avklart.

F l e r t a l l e t vil spesielt fremheve viktigheten forvoldsutsatte kvinner av at Norge da blir underlagtEuroparådets overvåkingsmekanismer på området,med en egen ekspertgruppe som følger med på bådelovgivning og praksis, og som rapporterer jevnlig omstatus i landenes etterlevelse av sine forpliktelser et-ter konvensjonen. F l e r t a l l e t viser videre til Euro-parådets mangeårige kampanje mot vold i nære rela-sjoner, som markeres 25. november hvert år.

2. Ansvar, samordning og samarbeid 2.1 Sammendrag

Regjeringens mål er at ansvaret for å forebyggeog bekjempe vold og overgrep skal være fastsatt, ty-delig og lederforankret på alle forvaltningsnivåer.Arbeidet skal samordnes på tvers av tjenester og sek-torer. Dette er avgjørende både for å bekjempe voldog overgrep og for å redusere kostnader for berørteog for samfunnet. Opptrappingsplanen skal tydelig-gjøre de enkelte aktørenes forpliktelser i arbeidetmed å forebygge vold og følge opp voldsutsatte, in-kludert kommunenes ansvar. Store deler av det of-fentlige tjenesteapparat kommer i kontakt med per-soner som står i fare for å bli, som er eller som harvært utsatt for vold. Utsattes behov er ofte sammen-satte og krever tverrfaglig og tverretatlig tilnærming.Dette forutsetter en tydelig ansvars- og rollefordelingmellom tjenestene som møter voldsutsatte.

I kapittel 2 vises det til at virksomheter som tilbyroffentlige tjenester, har et særskilt ansvar for å fore-bygge, avdekke og avverge vold og behandle volds-utsatte. Dette gjelder både statlig og kommunal sek-tor. Videre viser kapitlet til at et godt samarbeid mel-lom og innenfor kommunale og statlige tjenester eravgjørende for at voldsutsatte skal bli godt ivaretatt.Kommunale handlingsplaner kan være effektiveverktøy i denne sammenhengen. I kapitlet understre-kes videre viktigheten av at den enkelte etat kjennerregelverket når det gjelder taushetsplikt, opplys-ningsplikt og opplysningsrett.

Regjeringen vil:– Gjennomgå etablerte strukturer og systemer for å

vurdere hvordan disse bedre kan ivareta arbeidetmot vold og overgrep.

– Sørge for at vold og overgrep tas inn i de rele-vante underliggende etaters samfunnsoppdrag.

– I forbindelse med struktur- og kvalitetsreformeni barnevernet fremme en lovproposisjon der for-ventningene til kommunenes forebyggendearbeid klargjøres.

– Tydeliggjøre rammeplanen for barnehagens inn-hold og oppgaver når det gjelder arbeidet motomsorgssvikt, vold og overgrep.

– Utrede endringer i krisesenterloven med sikte påå klargjøre kommunenes ansvar for å forebyggevold og overgrep.

– Tydeliggjøre i spesialisthelsetjenesteloven,helseog omsorgstjenesteloven og tannhelsetje-nesteloven ansvaret de regionale helseforeta-kene, kommunene og fylkeskommunene, her-under ledelsen, har for å bidra til at vold og sek-suelle overgrep blir forebygget, avdekket ogavverget ved ytelse av helseog omsorgstje-nester.

– Bidra til at kommuner utarbeider kommunaleeller interkommunale handlingsplaner mot vold inære relasjoner.

– Vurdere behovet for å utvide bestemmelsen omavvergingsplikt.

– Sørge for at RVTS-ene i større grad bidrar tillokalt og regionalt samarbeid og samordning avvoldsarbeidet.

– Bidra til systematisk samarbeid mellom rele-vante tjenester, for eksempel konsultasjonsteam.

– Prøve ut en modell for håndtering av vold ogovergrep mot sårbare voksne – TryggEst.

– Styrke samarbeidet mellom politi og barnevern.– Styrke samarbeidet mellom familieverntjenesten

og helsestasjonene. – Klargjøre og forenkle bestemmelsen om opplys-

ningsplikt til barnevernet. – Vurdere hvordan temaer knyttet til vold kan

inkluderes i 0–24-samarbeidet.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at skal vi klare å forebygge,avdekke og bekjempe vold og hjelpe både dem somutsettes for vold og overgrep, og dem som utøver vol-den og overgrepene, i langt større grad enn vi klareri dag, er det helt avgjørende at ansvaret for arbeideter tydelig plassert. På den måten kan man lettere ko-ordinere arbeidet og sikre samarbeid mellom rele-vante aktører med målrettede tiltak. F l e r t a l l e t vi-

6 Innst. 247 S – 2016–2017

ser til Prop. 12 S (2016–2017) side 30, hvor regjerin-gen uttrykker:

«Det er en utfordring å komme inn tidlig nok nåringen tjeneste har som primæroppgave å forebyggevold og overgrep. Tjenestene har ikke nødvendigvistilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å drive godtforebyggende arbeid rette mot de mest sårbare grup-pene. Resultatene av forebyggende arbeid vil oftevære vanskelig å måle på kort sikt. Det kan føre til atforebygging blir nedprioritert.»

F l e r t a l l e t er enig i at det er en stor utfordringat ingen har som primæroppgave å forebygge vold ogovergrep. F l e r t a l l e t mener det er positivt at regje-ringen, i forbindelse med struktur- og kvalitetsrefor-men i barnevernet, vil fremme forslag der forvent-ningene til kommunenes forebyggende arbeid klar-gjøres, samt at det foreslås at kommunenes ansvarskal tydeliggjøres i krisesenterloven. Dette er avgjø-rende for å kunne forebygge i langt større grad enndet vi gjør i dag. Det er klart at flere instanser, også ifremtiden, vil ha ansvar for å forebygge. Men etterf l e r t a l l e t s mening må kommunene ha et særskiltansvar for å forebygge vold og overgrep slik at an-svarspulverisering forhindres. Kommunene må istørre grad koordinere samarbeidet mellom relevanteetater som arbeider med å bekjempe vold og over-grep. F l e r t a l l e t viser til at ansvaret for å koordine-re regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner ogvold mot barn og unge er delt mellom Justis- og be-redskapsdepartementet og Barne- og likestillingsde-partementet. F l e r t a l l e t mener det er viktig at deter tydeliggjort hvor det koordinerende ansvaret for åbekjempe vold og overgrep i nære relasjoner ligger,og vil i den sammenheng bemerke at Justis- og be-redskapsdepartementet koordinerer regjeringens inn-sats for å bekjempe vold i nære relasjoner generelt,mens Barne- og likestillingsdepartementet koordine-rer arbeidet for å bekjempe vold mot barn og ungespesielt. F l e r t a l l e t merker seg at det i opptrap-pingsplanen foreslås å utrede endringer i krisesenter-loven med sikte på å klargjøre kommunens ansvar forå forebygge vold og overgrep. F l e r t a l l e t merkerseg videre at det av planen også følger at kommunensansvar for forebygging i tillegg skal tydeliggjøresinnenfor helselovgivningen. F l e r t a l l e t viser til atdet er helt avgjørende at kommunens ansvar for detforebyggende arbeidet tydeliggjøres. Det er viktig åsørge for at alle kommuner sikrer godt samarbeidmellom relevante aktører. Samarbeid og koordine-ring av arbeidet for å bekjempe vold mot barn er heltavgjørende for å kunne nå målet som en nullvisjonom vold og overgrep innebærer. Samarbeid og koor-dinering mellom kommunale, statlige og ideelle ak-tører må styrkes betydelig for å hindre dobbeltarbeidog sikre at ingen faller mellom to stoler. F l e r t a l l e tviser til ulike måter å organisere kommunens arbeid

på som Familiens Hus/Familiesenter hvor man harsamlet alt av tilbud i kommunen til familier.

F l e r t a l l e t mener at det må gis tilskuddsord-ninger til kommuner med øremerkede midler for åsikre et bedre koordinerende arbeid for å hjelpe allefamilier, og spesielt utsatte og sårbare familier.

F l e r t a l l e t viser til planens overordnede mål,herunder lederforankring av ansvar på alle forvalt-ningsnivåer for å forebygge og bekjempe vold ogovergrep, styrking av kompetanse i alle relevantesektorer og samordning på tvers av sektorer og tje-nester. F l e r t a l l e t understreker viktigheten av etslikt forpliktende samarbeid på kommunalt nivå ogviser blant annet til Dokument 15:809 (2015–2016),der det påpekes at vold i nære relasjoner forebyggesbest lokalt, og at vold i nære relasjoner derfor børvære en viktig del av oppgavene til kommunale be-redskapsråd. I beredskapsrådene sitter representanterfor ledelsen i alle relevante etater, både i stat, fylke ogkommune. Beredskapsrådenes oppgaver er nettopp åkartlegge omfanget av uønskede hendelser, avdekkesvakheter, tette huller i samarbeidet, fylle på vedmanglende kompetanse, forberede seg på aksjon nåruønskede hendelser skjer, og sist, men ikke minst,forebygge gjennom systematisk og løpende samar-beid. F l e r t a l l e t viser også til statsrådens positivesvar i saken, datert 5. april 2016. Daværende statsrådAnders Anundsen viste der til at han i mars 2016 had-de sendt brev til alle landets kommuner med anmod-ning om at beredskapsrådene gjennomfører egne risi-ko- og sårbarhetsanalyser i den hensikt å sette kom-munene bedre i stand til å forebygge, avdekke oghåndtere familievold. F l e r t a l l e t ber regjeringenfølge opp dette viktige arbeidet.

F l e r t a l l e t ser frem til rapporten som Barne-voldsutvalget skal legge frem sommeren 2017, hvorsamarbeidet mellom relevante aktører som arbeidermed vold og overgrep av barn, gjennomgås. Her erdet viktig at det ikke bare utarbeides rutiner for hvasom skal gjøres, men også en plan for hvordan kom-petansen til den enkelte skal heves.

F l e r t a l l e t viser videre til Innst. 346 S (2015–2016) om en helhetlig opptrappingsplan for barn ogunges psykiske helse, hvor en samlet helseog om-sorgskomité ber regjeringen vurdere et krav om atkommunene skal definere hvem som har det overord-nede ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge, forvidere å sikre at barn og unge får hjelpen de trengertidsnok og på riktige premisser. Ingen barn skal blikasteballer i et sammensatt system, og særlig viktigvil dette være for barn som er ekstra sårbare som føl-ge av at de har erfart å bli utsatt for vold og overgrep.F l e r t a l l e t viser til at regjeringen jobber med å føl-ge opp dette stortingsvedtaket.

F l e r t a l l e t mener at tverrsektorielt samarbeidom barn og unge, herunder skolehelsetjeneste, helse-

7Innst. 247 S – 2016–2017

stasjon, barnevern, skole og barnehage, er viktig forå kunne lykkes i å forebygge og avdekke vold ogovergrep mot barn og unge i større grad enn i dag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Sykepleierforbundet i sitt hø-ringsinnspill vedrørende Prop. 12 S (2016–2017)understreker denne problemstillingen:

«Man [Barnesykepleiere] mangler arenaer forutveksling av informasjon og mulighet til å snakkesammen på tvers av profesjoner og etater. Det gjør atingen sitter igjen med det helhetlige bildet av barnetsog familiens situasjon.»

D e t t e m e d l e m viser til at svak koordineringog for lite dialog og samarbeid påpekes som en av destørste utfordringene av flere av høringsinstansenesom gav sine innspill i høringen tirsdag den6. desember 2016. Dette stadfestes også i en rekkerapporter og undersøkelser hvor det påpekes at barnog unge er spesielt sårbare for et slikt fragmentertsystem hvor hjelpetjenestene ikke er tilstrekkelig ko-ordinert.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , vil peke på de regionale ressurssentre-ne om vold, traumatisk stress og selvmordsforebyg-ging (RVTS-ene), som er lokalisert fem steder iNorge. RVTS-ene har ansvar for undervisning, vei-ledning, informasjon og nettverksarbeid blant annetom vold og overgrep. De skal ikke behandle enkelt-saker, men bistå ulike instanser med kompetanse, en-ten det er asylmottak, barne- og familievern,helsesektoren, politi eller frivillig sektor. F l e r t a l -l e t viser til at RVTS-ene vil spille en viktig rolle iforbindelse med opptrappingsplanen.

F l e r t a l l e t viser til at det er etablert konsulta-sjonsteam flere steder i landet bestående av for ek-sempel ansatte i skolen, PPT, barnehager, psykiskhelseteam etc. Formålet med slike team er at berørteinstanser kan ta kontakt ved bekymring og mistankeom at et barn utsettes for vold og overgrep.

F l e r t a l l e t viser til planen der regjeringen serbehovet for å evaluere erfaringene med konsulta-sjonsteamene. Dersom dette viser seg å være en hen-siktsmessig modell, skal regjeringen sørge for at den-ne erfaringen formidles til kommunene slik at model-len på sikt kan bli landsdekkende. F l e r t a l l e t me-ner konsultasjonsteam er en god ordning som kom-munene bør benytte.

F l e r t a l l e t viser til at barnevernet og politietstår i en særstilling ved mistanke om vold og over-grep. De har ulike oppgaver og mandat, men er ofteinvolvert i de samme sakene. Det er derfor helt av-gjørende at de har et godt samarbeid. Når barnevernog politi ikke samarbeider godt, kan barnevernets ar-

beid forstyrre politiets etterforskning, og politiets ar-beid kan forstyrre barnevernets arbeid. Det er etterf l e r t a l l e t s oppfatning positivt at det nå skal utar-beides retningslinjer for samarbeidet mellom barne-vernet og politiet. F l e r t a l l e t mener dog at samar-beidet mellom politiet og barnevernet ved mistankeom vold og overgrep må forankres i den nye barne-vernloven. Blant annet bør det lovfestes at barnever-net alltid skal anmelde saker til politiet ved mistankeom vold og overgrep, slik at man sammen kan vurde-re hvilke tiltak og prosedyrer som bør iverksettes forå sikre at barnets beste blir ivaretatt. F l e r t a l l e t erglad for at regjeringen uttrykker et mål om at barne-vernets kvalitets- og strukturreform skal bidra til øktkompetanse om analyser og vurderinger i barnever-nets undersøkelsesarbeid som grunnlag for beslut-ninger og tiltaksvalg. Det er etter f l e r t a l l e t s me-ning helt avgjørende at dette arbeidet sees i sammen-heng med politiets arbeid, og at deres lovverk ikkestår i motsetning til hverandre. F l e r t a l l e t menervidere det bør sikres mulighet for at barnevern og po-liti kan drøfte saker uten at taushetsplikt står i veien,og uten at politiet må gripe inn dersom de får vite omvold og overgrep. Det er viktig å legge til rette for atbarnevern og politi kan gjøre sine vurderingersammen for å sikre en best mulig håndtering av sa-ken. F l e r t a l l e t vil også peke på behovet for å sikretidsmessig koordinering av barnevernets og politietsarbeid, slik at barnevernet for eksempel ikke hen-legger saker om mistanke om vold og overgrep førpolitiet er ferdig med å etterforske saken. Det kanmedføre at politiets mulighet for å etterforske sakenpå en god måte svekkes betydelig, noe som er sværtuheldig. Det må derfor etter f l e r t a l l e t s meningutredes hvordan dette samarbeidet kan bedres.F l e r t a l l e t mener videre det bør utredes hvilke me-toder barnevernet skal bruke i saker som omhandlervold og overgrep.

F l e r t a l l e t mener det er viktig med et godtsamarbeid mellom helseog omsorgstjenestene ogkrisesentrene fordi mange brukere av krisesentertil-budet vil ha behov for helsehjelp og behandling.F l e r t a l l e t ber regjeringen vurdere hvordan samar-beidet mellom helseog omsorgstjenesten og krise-sentrene fungerer og kan bedres.

F l e r t a l l e t er opptatt av at barn som er utsattfor vold og overgrep, må beskyttes selv om de flyttertil en annen kommune. F l e r t a l l e t er kjent med atdet er tilfeller der barn blir flyttet til en ny kommunenår barnevern og andre offentlige etater begynner åfatte mistanke om at noe alvorlig skjer. F l e r t a l l e tber derfor regjeringen presisere barnevernstjenestensplikt til å gi opplysninger til ny barnevernstjenesteved flytting i den nye barnevernsloven, samt vurdereom det er mulig med et felles register for alle kom-

8 Innst. 247 S – 2016–2017

muner slik at opplysninger i alvorlige saker kommerfrem.

F l e r t a l l e t mener barnevernets risikovurderingikke må være til hinder for politiets arbeid knyttet tilsaker som omhandler vold mot barn. F l e r t a l l e t vi-ser til at regjeringen vil styrke samarbeidet mellompoliti og barnevern, og at Bufdir i samarbeid medPOD er i ferd med å utarbeide retningslinjer som skalbedre samarbeidet.

F l e r t a l l e t viser til Prop. 12 S (2016–2017),hvor det fremgår på side 24:

«Ulik forståelse av praktisering av reglene omtaushetsplikt og opplysningsplikt kan i noen tilfellersynes å være til hinder for å kunne gi volds- og over-grepsutsatte et godt nok tilbud.»

F l e r t a l l e t viser til at det er helt avgjørende atden enkelte ansatte som arbeider med barn og unge,har god kjennskap til opplysnings-, avvergings- ogtaushetsplikten. F l e r t a l l e t er glad for tydelig oggod omtale av opplysningsplikten i proposisjonen ogdeler vurderingene som blir gjort. F l e r t a l l e t me-ner det er positivt at det nå skal foretas en utredningav dette lovverket som skal resultere i en tverrsekto-riell veileder som skal bidra til felles forståelse av re-gelverket om taushetsplikt og informasjonsutveks-ling i forvaltningen og i tjenesteapparatet. F l e r t a l -l e t ser frem til denne utredningen, men påpeker atdet er helt avgjørende at veilederen faktisk tas i brukog anvendes i det løpende arbeidet. Dette er etterf l e r t a l l e t s mening et ledelsesansvar. Det er heltavgjørende at den enkelte ansatte ikke bare harkjennskap til regelverket knyttet til opplysnings-,taushets- og avvergingsplikt, men også er trygg påhvordan regelverket skal forvaltes.

F l e r t a l l e t er opptatt av at avvergingsplikten istraffelovens § 196 er tydelig og godt kjent blant an-satte i de relevante etatene. F l e r t a l l e t ønsker sam-tidig å vurdere behovet for å utvide bestemmelsenom avvergingsplikt, behovet for en egen bestemmel-se for avvergingsplikt knyttet til vold mot barn, samtbehovet for en utsatt foreldelsesfrist som gjelder frabarnet er 18 år gammelt. F l e r t a l l e t viser til at be-hovet for utvidelse av avvergingsplikten er et av til-takene i opptrappingsplanen, og at arbeidet er igang-satt i departementet.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KSutarbeide veiledere om hvordan ansatte i kommunerkan avdekke og følge opp vold i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan detkan lovfestes at barnevern og politi skal samarbeidebedre, og hvilket ansvar og hvilke rutiner barnever-net skal følge ved mistanke om vold og overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag somklargjør og forenkler bestemmelsen om opplysnings-plikt til barnevernet.»

F l e r t a l l e t understreker at vold og overgrepmot kvinner og barn er et alvorlig samfunns- og fol-kehelseproblem, som vil ha store konsekvenser ogsåsenere i livet for den som blir utsatt. I verste fall kandenne typen vold føre til tap av liv. F l e r t a l l e t me-ner arbeidet mot vold og overgrep må være tverrsek-torielt og involvere alle samfunnsområder. Særlig måhelsesektoren ta et betydelig ansvar for å avdekkevold og overgrep og sørge for at ofrene blir ivaretatt.Både helsestasjon, jordmor, fastlege, tannlege og an-dre fagpersoner i primærhelsetjenesten må ha kunn-skap for å ivareta sårbare og utsatte barn og voksne.F l e r t a l l e t mener samarbeid lokalt mellom barne-hage, barnevern, skole, helsevesen og politi er sværtviktig for å lykkes med å hjelpe ofre for vold og over-grep og hindre gjentakelse.

F l e r t a l l e t viser til at ansvar for forebygging,avdekking og behandling, eller hjelp til det enkelteoffer, må være tydelig forankret og plassert.

F l e r t a l l e t viser til at opptrappingsplanen om-handler vold i nære relasjoner med hovedfokus påvold og overgrep mot barn og vold generelt. Vold ogtrusler på arbeidsplassen er imidlertid problemstillin-ger som må tas på alvor, men f l e r t a l l e t anser atdette temaet best tas innenfor en egen ramme somomhandler vold og trusler på arbeidsplassen i sin hel-het. F l e r t a l l e t viser til en publikasjon fra Arbeids-tilsynet fra 2009 som viser at stadig flere utsettes forvold og trusler i forbindelse med arbeidet. Dette gjel-der særlig i tjenesteytende næringer. De fem mest ut-satte bransjene er ifølge arbeidstilsynets rapport hel-se og sosial, offentlig administrasjon, undervisning,hotell og restaurant samt transport. I henhold til tallfra SSB ble det rapportert 1 243 tilfeller av «påførtvoldsskade» i 2015 og 439 tilfeller av «trusler omvold» samme år.

3. Forebygge vold og overgrep3.1 Sammendrag

Regjeringens mål er at forebygging av vold skalprioriteres og styrkes, og at alle relevante sektorerskal bidra og synliggjøres som helsefremmende are-naer.

Vold er et betydelig samfunnsproblem og et fol-kehelseproblem. Omfanget av vold og overgrep ty-deliggjør behovet for ytterligere satsing på det helse-fremmende og forebyggende arbeidet.

Med forebyggende arbeid menes alt arbeid somkan redusere sannsynligheten for at vold og overgrepskjer, og arbeid for å stoppe pågående vold. Godforebygging kan redusere behovet for mer inngripen-

9Innst. 247 S – 2016–2017

de tiltak og spare enkeltindivider og samfunnet forstore kostnader, både menneskelige og økonomiske.Dette krever tidlig innsats og langsiktig arbeid.

Det er behov for forebyggende innsats rettet motbefolkningen generelt, og tiltak rettet mot individereller grupper som lever under en kjent økt risiko forå bli utsatt for vold.

I kapittel 3 beskrives hvordan vold og overgrepkan forebygges bedre, både ved å styrke det bredeforebyggende og helsefremmende arbeidet og vedtiltak som tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer.Forebyggingstiltak vil finne sted på flere arenaer: ifamilien, i barnehagen, på skolen eller på internett.Det er også behov for tiltak som retter seg mot perso-ner eller grupper som lever under forhold som økerrisikoen for å bli utsatt for vold.

Regjeringen vil: – Videreføre årlig tiltakspakke for å forebygge

vold i nære relasjoner.– Utarbeide indikatorer for vold og overgrep slik at

kommunene kan følge med på utviklingen ogiverksette forebyggende tiltak.

– Avklare hvordan Folkehelseinstituttet kan iva-reta temaet vold og overgrep.

– Tydeliggjøre RVTS-enes ansvar for å bistå kom-munal sektor i å forebygge vold og overgrep.

– Sikre at jordmødre ved alle fødeavdelinger infor-merer foreldre om risikoen ved å riste et sped-barn.

– Revidere forskrift om helsestasjons- og skolehel-setjeneste med tydeliggjøring av ansvar for åforebygge, avdekke og avverge vold og over-grep.

– Styrke satsingen på helsestasjons- og skolehelse-tjeneste.

– Utvikle en nasjonal strategi for foreldrestøttendetiltak.

– Styrke tilskudd til kommuner til foreldrestøt-tende tiltak.

– Utvide programmet Nurse Family Partnershipdersom evalueringen viser gode resultater.

– Utrede en lovfesting av familieverntjenestensforebyggende arbeid.

– Revidere Veileder for utarbeidelse av plan forkrisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelleovergrep mot barn.

– Utvikle digitalt informasjonsmateriell om voldog overgrep til bruk i barnehage og skole.

– Styrke innsatsen mot mobbing og digitale kren-kelser.

– Gjennomføre dialoggrupper mot vold i asylmot-tak.

– Gjennomføre opplæring for beboere i mottak omtemaene vold i nære relasjoner, vold og overgrepmot barn og unge og seksuell helse.

– Styrke den barnefaglige kompetansen i mottak.– Sørge for informasjon om nettrelaterte overgrep,

samt opprette nettressurs med egne webkurs forforeldre, barn og profesjonelle aktører.

– Gjøre barnehagene og skolene bedre i stand til åinformere barn og foreldre om nettvett og hvor-dan å avverge internettrelaterte overgrep.

– Styrke tematikken om internettrelaterte overgrepi foreldrestøttende tiltak.

– Utrede hvordan krav til politiattest kan omfatteyrkesgrupper som er i kontakt med barn, mensom ikke faller inn under særlovgivningen.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det viktigste tiltaket for åbekjempe vold og overgrep er å satse på forebygging.Det må derfor investeres for fremtiden i forebyggen-de tiltak slik at barn og unge slipper å vokse opp medfare for vold og overgrep. Jo tidligere man iverksettertiltak, jo større er muligheten for å minimere skadenfor det enkelte barn. F l e r t a l l e t viser til at mangeav de forebyggende tiltakene som omtales, også vilvære tiltak som gir økt avdekking av vold mot barn.F l e r t a l l e t viser til merknader om forankring avansvaret for det forebyggende arbeid under kapittel 2om «Ansvar, samordning og samarbeid».

F l e r t a l l e t viser til at barn under to år er spesi-elt sårbare og har størst risiko for å bli utsatt for voldog overgrep. Det er viktig at tilbudet som gis til gra-vide, er helhetlig og godt. Det er etter f l e r t a l l e t smening helt avgjørende at fastlege, jordmor, helse-stasjon, fødeavdeling og barselavdeling samarbeiderog overfører viktig informasjon knyttet til familiensog barnets situasjon. Det må her utredes hvordan allesom har kontakt med den gravide og barnet den før-ste tiden, kan utveksle informasjon slik at barnet blirivaretatt og får den beskyttelse det har krav på. Spe-sielt er det viktig å få på plass gode rutiner der det ermistanke om vold og overgrep.

F l e r t a l l e t viser til Helsedirektoratets retnings-linjer for svangerskapsomsorgen, hvor det fremkom-mer:

«Mellom 8 og 14 prosent av kvinner har værtutsatt for vold fra partner, og om lag fire prosent avalle gravide i Norge har vært utsatt for fysisk vold isvangerskapet. Å være gravid og bli utsatt for voldkan få alvorlige konsekvenser, både for den gravideog det ufødte barnet. Retningslinjen anbefaler at hel-sepersonell åpner opp for temaet vold i nære relasjo-ner så tidlig som mulig i svangerskapet som del avetablert god klinisk praksis.»

Videre påpekes det:

«Å avdekke vold kan være en krevende oppgave

10 Innst. 247 S – 2016–2017

for helsepersonell. Man kan få kjennskap til sværtbelastende livshistorier. Helsepersonell har likeveloverveiende positive erfaring med å etterspørre ogavdekke vold. Dette forutsetter at de har tid, kunn-skap, henvisningsmuligheter og gode samarbeids-rutiner med andre faginstanser.»

F l e r t a l l e t viser til høringen i justiskomiteen6. desember 2016, hvor det ble påpekt at det i en rap-port utarbeidet av TNS Gallup på vegne av NorskeKvinners Sanitetsforening (N.K.S.) fremkommer at11 pst. av jordmødre ikke spør de gravide om de harerfaring med vold, og under halvparten av jordmød-rene spør alle gravide om vold. 13 pst. spør bare enfjerdedel av de gravide. Rapporten viser at mangejordmødre vegrer seg for å spørre om vold. F l e r -t a l l e t viser til at om lag fire pst. av alle gravide iNorge har vært utsatt for vold. Det er derfor megetviktig at helsetjenesten spør gravide om vold og harkunnskap om vold og overgrep. Dersom man på et såtidlig stadium kan avdekke vold og overgrep, vil detforebygge mye. F l e r t a l l e t er glad for at regjerin-gen vil sikre gode helsekort og også elektroniske hel-sekort som skal sikre at vold blir drøftet når gravideer i kontakt med helsevesenet. Det er etter f l e r t a l -l e t s mening helt avgjørende at det, som en del av detsystematiske arbeidet i helsetjenestens arbeid medgravide, sikres at spørsmål knyttet til avdekking avvold og overgrep er en del av rutinene.

F l e r t a l l e t viser til at det er nødvendig å tilføreytterligere ressurser til skolehelsetjenesten og helse-stasjonene for å sikre at tjenestene kan utøve sin hel-sefremmende og forebyggende funksjon. Om manskal være i stand til å fange opp familier i risikosonenog barn og ungdom som er utsatt for vold og over-grep, så må disse lavterskeltilbudene styrkes med fle-re ansatte, og det må sikres kompetanse om vold ogovergrep i alle ledd.

F l e r t a l l e t viser til at den økonomiske satsin-gen på helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjen-nom statsbudsjettet de siste årene tilsvarer en offen-siv styrking av disse tjenestene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i peker på at det er bevilget om lag 1 mrd.kroner til skolehelsetjenesten og helsestasjonene si-den 2013.

Allikevel viser d e t t e m e d l e m til at bare halv-parten av midlene har blitt benyttet til formålet ikommunen. D e t t e m e d l e m viser til at kun delerav bevilgningen de siste årene har blitt øremerket, ogunderstreker viktigheten av at bevilgningene i sinhelhet bør øremerkes frem til tjenestene er på et til-fredsstillende nivå som gir et likeverdig og godt til-bud til barn, unge og familier. Flere steder er det slikat helsestasjonene og skolehelsetjenesten kun harmulighet til å gjøre et «minste minimum» av det ar-

beidet virksomheten er satt til, som følge av man-glende ressurser og lite personell. Fortsatt økte ogøremerkede bevilgninger må til i årene fremover omtjenestene skal kunne utøve sin forebyggende funk-sjon.

D e t t e m e d l e m understreker viktigheten av atskolehelsetjenesten styrkes for å sikre et tilgjengeligtjenestetilbud for alle elever. For å etablere tillit mel-lom personell i skolehelsetjenesten og den enkelteelev er det nødvendig at personalet har tid til den en-kelte som oppsøker tjenesten, men at de også selv ak-tivt kan oppsøke elevene og samarbeide godt medskolen for å kunne iverksette helsefremmende ogforebyggende tiltak samt fange opp elever som kanvære utsatt for vold eller overgrep. D e t t e m e d l e mmener det må etableres en bemanningsnorm for sko-lehelsetjenesten for å sikre et godt og likeverdig til-bud, og viser til at det som følge av behandlingen avDokument 8:54 S (2014–2015), jf. Innst 315 S(2014–2015) ble gjort følgende vedtak (nr. 626,8. juni 2015):

«Stortinget ber regjeringen utrede en bindendeminimumsnorm i skolehelsetjenesten.»

D e t t e m e d l e m viser til at Helsedirektoratethar fått i oppgave å utrede mulige løsninger for, ogvirkninger av, en bindende minimumsnorm i skole-helsetjenesten, og understreker i den forbindelse vik-tigheten av en forpliktende innretning som sørger foret reelt kapasitetsløft for skolehelsetjenesten i løpetav planperioden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til anmodningsvedtak626 (2014–2015): «Stortinget ber regjeringen utredeen bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten».D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Helsedirekto-ratet har fått i oppdrag å vurdere mulige løsningerfor, og virkninger av, en bindende minimumsnorm ihelsestasjons- og skolehelsetjenesten. Direktoratetskal levere en utredning til departementet i løpet av2017.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at helsestasjonen er den in-stansen alle barn har kontakt med utenfor sin familiefør det eventuelt starter i barnehage. Helsedirektora-tet anbefaler at alle nyfødte skal få hjemmebesøk.Praksisen knyttet til dette er ulik og avhenger i storgrad av ressurser. Tall fra en undersøkelse Amme-hjelpen har gjort for 2015, viser at bare 11 pst. av allebarselkvinner i Norge bor i en kommune som følgerrådet i de nasjonale retningslinjene. F l e r t a l l e t erav den oppfatning at hjemmebesøk for alle nyfødtebarn er et viktig tiltak for å gi nybakte foreldre trygg-

11Innst. 247 S – 2016–2017

het og sikkerhet, samt at det er et viktig tiltak forjordmor og helsesøster for å vurdere barnets hjem-mesituasjon. Hjemmebesøk hos nyfødte som et vel-dig viktig forebyggende tiltak ble også pekt på underjustiskomiteens høring om Prop. 12 S (2016–2017).Helsestasjonen får gjennom besøket mye mer kunn-skap om det enkelte barns situasjon. Helsestasjonenkan dermed iverksette tiltak på egen hånd eller vide-reformidle bekymring eller behov for støtte til andrerelevante etater, som for eksempel barnevernet.F l e r t a l l e t mener at helsestasjonene må få et tyde-ligere ansvar for å forebygge og bekjempe vold ogovergrep mot barn. De har jevnlige treffpunkter medbarna og de voksne og dermed store muligheter til åavdekke flere tilfeller av vold og overgrep enn degjør i dag.

For å lykkes både med at jordmor og helsesøsterfår til hjemmebesøk raskt etter fødsel og i samsvarmed de til enhver tid gjeldende retningslinjer og re-gler på dette området, er det etter f l e r t a l l e t s me-ning viktig at det brukes elektronisk melding om fød-sel fra sykehus til kommunene. F l e r t a l l e t pekerogså på at den offensive økonomiske satsingen påhelsestasjonene må fortsette.

F l e r t a l l e t påpeker at for å kunne forebygge ogavdekke vold og overgrep i nære relasjoner må kapa-siteten og kompetansen på helsestasjonene styrkesspesielt. Utbyggingen av jordmortjenesten i kommu-nene må holde tritt med innbyggernes behov for hjelpog oppfølging. Blant annet tilsier forkortet liggetidved norske fødeavdelinger at barselkvinner må få yt-terligere oppfølging fra jordmor og helsestasjonstje-nesten i hjemkommunen eller bydelen. Manglendefaglig oppfølging den første tiden hjemme kan utfor-dre pasientsikkerheten både for mor og barn. I denførste barseltiden har jordmødrene avgjørende fag-kompetanse om mor og barn. Hjemmebesøk fra jord-mor i barselperioden kan bidra til å forebygge hen-delser som setter spedbarnets liv og helse i fare. Der-for er det viktig at jordmor fra helsestasjonen har ka-pasitet til å oppsøke mor og barn i deres hjemmemil-jø, men også at den enkelte ansatte har nødvendigkompetanse til å kunne gjenkjenne faresignaler ogagere om det er mistanke om at barnet er utsatt forvold eller overgrep eller er i risikosonen.

F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av atalle fødeavdelinger informerer foreldre om risikoenved å riste et spedbarn. Når det gjelder kommunenehar helsestasjons- og skolehelsetjenesten en sværtviktig oppgave i å informere og veilede nybakte for-eldre. Det jobbes med revidering av forskrift om hel-sestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vil i dette ar-beidet bli foreslått å tydeliggjøre denne tjenestens an-svar for å forebygge og avdekke vold og overgrep.F l e r t a l l e t forventer at risting av spebarn blir reg-

net som vold og følgelig blir en del av arbeidet medny forskrift.

F l e r t a l l e t viser til at ansatte i den offentligetannhelsetjenesten som oftest er de helsearbeidernesom ser barn og ungdom mest regelmessig i tidsinter-vallet fra de er 0–20 år. Dette alene tilsier at tannlegeog annet tannhelsepersonell har en særskilt mulighetog viktig rolle i arbeidet med å avdekke vold og over-grep blant barn og unge. Det kommer rundt 600 be-kymringsmeldinger til barnevernet fra tannhelsetje-nesten hvert år, og tannhelsetjenesten er blant demsom oftest melder fra. I en ny undersøkelse frem-kommer det at 30 pst. av tannlegene har vært bekym-ret for et barn uten å melde ifra, ifølge Den norsketannlegeforening. Tannhelsepersonell ønsker segmer kompetanse for å kunne vurdere tegn og atferdsom kan tyde på at barn kan være utsatt for barnemis-handling og omsorgssvikt. De er opptatt av å læremer om å identifisere fysisk mishandling. F l e r t a l -l e t understreker viktigheten av at tannhelsepersonellbesitter nødvendig kompetanse til å kunne avdekkevold og overgrep blant barn og unge, både ved at te-matikken vies tilstrekkelig oppmerksomhet i profe-sjonsutdanningene, samt at det settes av ressurser tilnødvendig kursing og videreutdanning av ansatte itannhelsetjenesten. Ny og utvidet kunnskap om voldog overgrep må tilflyte ansatte i tannhelsetjenesten.Ansattes meldeplikt og hvordan taushetsplikten skalforstås når barns helse og sikkerhet kan stå på spill,må være sentrale temaer i opplæringen.

F l e r t a l l e t støtter at fylkeskommunens ansvarfor å forebygge, avdekke og bekjempe vold og over-grep tydeliggjøres i tannhelsetjenesteloven. Tannhel-setjenestens arbeid må også inkluderes som en sen-tral del av kommunenes handlingsplaner for bekjem-pelse av vold og overgrep.

F l e r t a l l e t viser til at over halvparten av fysis-ke skader påført barn og unge er i hode- og halsom-rådet. F l e r t a l l e t understreker viktigheten av at detutvikles retningslinjer for tannhelseundersøkelsersom en del av den medisinske undersøkelsen somgjennomføres på Statens Barnehus og på sykehuse-nes barneavdelinger.

F l e r t a l l e t viser til at trygge familier gir tryggebarn. Når familien ikke er et trygt og godt sted for etbarn, er det forferdelig for barnet, og det er myndig-hetenes ansvar å gripe inn. Noen familier kan mottahjelp og på den måten bli et trygt og godt sted. I andretilfeller er omsorgsovertakelse nødvendig for at bar-net skal oppleve trygghet. F l e r t a l l e t vil understre-ke at det er viktig at barn og familier tilbys riktighjelp til rett tid. Utfordringer kan forebygges medparkurs, terapi og foreldreveiledning. Relasjoner ogomsorgsevne kan forbedres med hjelpetiltak i hjem-met fra barnevernets side og med bidrag fra familie-vernet.

12 Innst. 247 S – 2016–2017

F l e r t a l l e t mener det er nødvendig at barnever-net har kapasitet og kompetanse til å bidra med tiltaki hjemmet når det er hensiktsmessig, og til å gjen-nomføre omsorgsovertakelse når det er nødvendig.Omsorgsovertakelse forutsetter at barnet sikres til-strekkelig og stabil, og bedre omsorg under barnever-net enn av de biologiske foreldrene. Det er viktig atregjeringen i det videre arbeidet konkretiserer hvilkekonkrete endringer og bevilgningsøkninger som ernødvendige for å sikre at barnevernet har den nød-vendige kapasiteten og kompetansen.

F l e r t a l l e t vil peke på at også familievernkon-torenes allmenne arbeid, som blant annet inkludererparkurs, terapi og foreldreveiledning, er arbeid sombidrar til å forebygge vold. Gjennom dette arbeidetkan risikofamilier avdekkes, og foreldrene kan gisverktøy til å håndtere vanskelige følelser og eventu-ell disposisjon for utøvelse av vold.

F l e r t a l l e t vil understreke behovet for at opp-trappingen av bevilgningene til familievernkontore-ne fortsetter, slik at det sikres egne ansatte som arbei-der med voldsarbeid på alle familievernkontor, og atarbeidet med familier med voldsutfordringer ikke gårpå bekostning av familievernets kjerneoppgaver.

F l e r t a l l e t vil videre peke på behovet for forel-dreveiledning og foreldrestøtte. Det gjelder for alleforeldre, men er spesielt viktig for dem som er spesi-elt utsatt for risikofaktorer. F l e r t a l l e t mener det erviktig at alle foreldre får tilbud om foreldreveiled-ning gjennom helsestasjon, barnevern, familieverneller andre ideelle aktører.

F l e r t a l l e t vil peke på at også Alternativ tilVolds (ATV) arbeid er viktig forebyggende arbeid (semer under omtale av hjelpe- og behandlingstilbud).Når personer som har utsatt andre for vold, og perso-ner som er utsatt for vold, mottar behandling, kan detføre til at videre vold ikke forekommer, og at densom er utsatt for vold, ikke risikerer å kopiere volds-adferden de selv er utsatt for.

F l e r t a l l e t understreker betydningen av at ho-vedvekten i arbeidet må ligge på å forebygge vold ogovergrep.

F l e r t a l l e t ønsker å videreutvikle og styrke fa-milieverntjenestens kompetanse og tilbud til familierder det forekommer vold, og vil derfor at det leggestil rette for et mer systematisk samarbeid mellom fa-milieverntjenesten, ATV og helsetjenesten. F l e r -t a l l e t mener foreldre som trenger det, må få hjelptidlig, før det skader barnets utvikling.

F l e r t a l l e t viser til at de aller fleste barn går ibarnehage før de begynner på skolen. Barnehagen ersåledes en arena hvor det er store muligheter for atandre kan se at et barn ikke har det bra. Barnehage-personalet har nær og daglig kontakt med barna. Alleansatte har i henhold til barnehageloven opplys-ningsplikt overfor barnevernstjenesten, i tillegg til at

avvergingsplikten i henhold til straffeloven gjeldergenerelt for alle.

F l e r t a l l e t viser til at det i denne sammenhenger viktig at det er nok voksne per barn til stede i bar-nehagen, og det er viktig at alle som jobber i barne-hage, har god kompetanse om barn som er utsatt forvold og overgrep, slik at barnehagen avdekker slikeforhold og hjelper barn i vanskelige situasjoner.F l e r t a l l e t viser til at barn med særskilte behov eret av satsingsområdene i kompetansestrategien forbarnehageansatte, og at det er et spesielt fokus påkunnskap om vold og overgrep i den pågående revi-deringen av rammeplanen for barnehagens innholdog oppgaver. F l e r t a l l e t vil understreke betydnin-gen av dette arbeidet. Barnehagen kan være et viktigsted for avdekking av vold og overgrep i nære rela-sjoner, og den kan være et viktig sted for forebyggingav vold og overgrep.

F l e r t a l l e t mener barnehage og skole er viktigeforebyggende arenaer. Gjennom den daglige kontak-ten med barna kan barnehagepersonalet observere ogvurdere barnas omsorgs- og livssituasjon og ved be-hov ta nødvendige grep. F l e r t a l l e t viser til at enrekke frivillige aktører driver informasjonsarbeid iskoler og barnehager om vold og overgrep, men deter store variasjoner mellom barnehager, skoler ogkommuner når det gjelder informasjon om vold ogovergrep. F l e r t a l l e t viser til at det i opptrappings-planen står at Barne- ungdoms- og familiedirektora-tet, sammen med Utdanningsdirektoratet, skal samlesammen og utvikle informasjonsmateriell til arbeidmot vold og seksuelle overgrep og gjøre det tilgjen-gelig digitalt for barnehager. F l e r t a l l e t forutsetterat rammeplanen for barnehagen er tydeligere på per-sonalets ansvar for å varsle om vold og sikre at ansat-te i barnehage vet hvilke rutiner som skal iverksettesved mistanke om vold og overgrep.

F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til an-modningsvedtak nr. 799 fra Stortinget om alderstil-passet opplæring om kropp, identitet og følelser.

F l e r t a l l e t vil påpeke at vold og overgrep ikkeskal forekomme i hjemmet, og det skal heller ikkeforekomme i barnehagen. F l e r t a l l e t vil understre-ke betydningen av at ansatte i barnehagene er skik-ket. Det er viktig at kravet om vurdering av skikket-het hos barnehagelærerstudenter følges godt opp.F l e r t a l l e t viser også til at forskrift om politiattesti barnehager er strammet inn i 2015.

F l e r t a l l e t viser til at frivillig sektor har en vik-tig rolle i å forebygge og avdekke vold og seksuelleovergrep. Frivillige organisasjoner bidrar til øktkunnskap og bevissthet om vold og overgrep, bådehos barn og unge og hos voksne. Mange barn og ungetilbringer store deler av sin fritid i aktiviteter i regi avfrivilligheten, enten det er idrett, speider, menig-hetsarbeid, kor, barne- og ungdomsklubber eller an-

13Innst. 247 S – 2016–2017

dre aktiviteter. Dette er arenaer der det er store mu-ligheter for at andre kan se at barn og unge ikke hardet bra.

F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av atfrivilligheten er «fri», og at myndighetene ikke styrereller kontrollerer den sivile sektoren. En måte myn-dighetene kan legge til rette for styrking av det fore-byggende arbeidet også i frivillig sektor på, er ved ågjøre tilgjengelig økonomisk støtte til arbeid for øktkompetanse om vold og overgrep blant frivillige ogansatte i organisasjonene.

F l e r t a l l e t mener det også er viktig at organisa-sjoner og organiserte fritidsaktiviteter er arenaer dervold og overgrep ikke forekommer, og at også detteer trygge rom for barn og unge.

F l e r t a l l e t er glad for at regjeringen vil bidra tilå øke kunnskapen om vold og overgrep i kommunalefritidsklubber og i barne- og ungdomsorganisasjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil understreke behovet for konkret styr-king av tilskuddsordninger og informasjon om dissetil sivil sektor.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det har stor forebyggendeeffekt at barn og unge lærer om kropp og grenser ogom hva andre har lov til å gjøre mot kroppen deres.En opplæring om dette i barnehage og skole vil gibarna økt kunnskap og også bidra til å sette voksnesom jobber med barn, bedre i stand til å ta imot sig-naler fra barn som er utsatt, gjennom kompetansehe-vingen opplæringen vil gi. F l e r t a l l e t kjenner til atdet finnes flere gode undervisningsopplegg som bar-nehagene og skolene kan bruke, som Sortland-pro-sjektet «Æ e mæ».

F l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen i pro-posisjonen redegjør for viktige tiltak mot mobbing iskolen. F l e r t a l l e t vil samtidig løfte frem behovetfor mer seksualundervisning. På høringen6. desember 2016 pekte Sex og samfunn på at tilbu-det knyttet til seksualundervisning har svært ulikkvalitet. Det stilles ingen krav til kompetanse for densom underviser, noe som kan gi utslag i ulikt tilbud.Det er helt avgjørende at barn og unge får god under-visning om seksualitet, egne og andres grenser, hvasom er straffbart når det gjelder vold og overgrep, ogikke minst hvilke rettigheter barn har.

F l e r t a l l e t mener det bør vurderes å sette kravom kompetanse for dem som har seksualundervis-ning. Det bør da etter f l e r t a l l e t s mening vurderesom helsesøstre skal ha ansvar for seksualundervis-ningen.

F l e r t a l l e t peker på at det er rammeplan forbarnehagen og læreplanverket for Kunnskapsløftet

som styrer hva som skal være innholdet i hhv. barne-hagen og i grunnopplæringen. F l e r t a l l e t er kjentmed at den nye rammeplanen for barnehagen vilinneholde en sterkere presisering enn tidligere av atbarnehagen skal ha et bevisst forhold til at barn kanvære utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle over-grep, at barnehagen skal bidra til at barna blir tryggepå egen kropp og setter grenser for egen kropp, og atde skal respektere andres grenser. I læreplanverketfor grunnopplæringen (Kunnskapsløftet) er kropp,seksualitet og grensesetting temaer i flere læreplanerfor fag på ulike trinn i opplæringen.

F l e r t a l l e t merker seg at læreplanverket forKunnskapsløftet nå skal fornyes i tråd med prinsip-pene som beskrives i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag– Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunn-skapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). F l e r t a l l e tmener det er positivt at folkehelse og livsmestringskal løftes frem som et av tre prioriterte tverrfagligetemaer i fornyelsen av læreplanverket, og at temaeneskal være en del av ulike læreplaner for fag gjennomhele opplæringsløpet. I temaet folkehelse og livs-mestring skal elevene øve på å sette ord på og hånd-tere egne følelser, relasjoner og handlingsmønstre,og de skal lære å sette grenser og respektere andres.Temaet skal sikre at elevene utvikler kompetansesom fremmer helse og gjør dem i stand til å håndtereulike utfordringer i livet. F l e r t a l l e t viser til atmange barn ikke vet hva som er ulovlig når det gjel-der vold og seksuelle overgrep. Ved at barnehageneog skolene sikrer opplæring om vold og overgrep vilflere barn forstå at de utsettes for noe ulovlig, og dakunne melde fra om overgrepene. F l e r t a l l e t forut-setter at dette ivaretas og prioriteres i arbeidet medfagfornyelsen.

F l e r t a l l e t merker seg at nettvett og digital sik-kerhet i dag er en del av de digitale ferdighetene somer integrert i faglige kompetansemål. I den senere tidhar det vært flere større saker der flere titalls barn harblitt utnyttet seksuelt gjennom bruk av internett. Deter foreldre som har hovedansvar for å lære opp barnasine, men det er viktig at skolen også gir god opplæ-ring i nettvett og digital sikkerhet og får frem hvor al-vorlige konsekvensene kan bli ved å sende bilder avseg selv eller andre over internett. F l e r t a l l e t forut-setter at dette blir videreført i fagfornyelsesproses-sen.

F l e r t a l l e t viser til at familier der det finnesrusproblemer og psykiske problemer, er særlig utsattfor konflikt, overgrep og vold. Mennesker med rus-problemer og de som lever med mennesker med rus-problemer, er spesielt risikoutsatte og kan i særliggrad ha behov for beskyttelse mot vold og overgrep.

F l e r t a l l e t viser til at sammenhengen mellomrusmiddelbruk, psykisk helse og vold er godt doku-mentert. Samtidige rusmiddelproblemer og psykiske

14 Innst. 247 S – 2016–2017

lidelser kan både være et resultat av, og øke risikoenfor, utsatthet for og utøvelse av vold. Ifølge proposi-sjonen viser flere studier at alkoholpåvirkning er enrisikofaktor for utøvelse av vold i nære relasjoner.Risikoen øker også med andre former for ruspåvirk-ning, for eksempel kokain. Fysisk vold mellom part-nere skjer oftere, og er ofte grovere, når partneren erruset. Visse former for rus påvirker individer kogni-tivt gjennom å svekke impulskontroll og dømme-kraft, noe som kan lede til økt aggresjon. Voldshand-linger vil imidlertid være et resultat av et samspillmellom flere faktorer, og sjelden rus alene.

F l e r t a l l e t viser til at i halvparten av partner-drapene i Norge i perioden 1990–2012 var gjernings-personene ruspåvirket i gjerningsøyeblikket. Barnsom lever med foreldre som har rusproblemer ellerpsykiske lidelser, har forhøyet risiko for å bli utsattfor vold. En høy andel barn lever med foreldre somhar psykiske lidelser og/eller misbruker rusmidler.En rapport fra Folkehelseinstituttet anslår at nærmere410 000 barn i Norge har én eller to foreldre medpsykiske lidelser, og at 90 000 barn har minst én for-elder som misbruker alkohol. Mange av foreldrenehadde relativt milde lidelser, og ikke alle disse førertil nedsatt omsorgsevne. Imidlertid hadde ca.135 000 av barna i utvalget foreldre med alvorligproblematikk. F l e r t a l l e t vil understreke at dette erbarn som ikke må glemmes. Beskyttelsen av dissebarna og behandlingen av mennesker som lever medrusmisbruk, må styrkes.

F l e r t a l l e t viser til at den godt dokumentertesammenhengen mellom rusmiddelbruk, psykisk hel-se og vold understreker behovet for å se utfordringe-ne knyttet til vold i sammenheng med det psykiskehelse- og rusarbeidet.

F l e r t a l l e t viser til sammenhengen mellom do-ping og vold. F l e r t a l l e t viser til at bruken av ana-bole androgene steroider (AAS) er doblet i løpet avseks år, ifølge en nylig gjennomført undersøkelse fraActis. F l e r t a l l e t viser til at effekter av dopingbrukkan være mangel på empati, dårlig impulskontroll ogirritabilitet, og at brukerne ofte blir aggressive, bådehjemme og ute, særlig i forbindelse med alkohol-bruk. F l e r t a l l e t vil peke på behovet for informa-sjon og kunnskap om konsekvenser av dopingbruk,og om behandlingsmuligheter for dem som er avhen-gige. Dette er informasjon helsestasjonene, skolehel-setjenesten og skolen kan bidra til å spre.

F l e r t a l l e t viser videre til at arbeidet med åforebygge og bekjempe vold i nære relasjoner ogseksuelle overgrep var et helt avgjørende hensyn bakNærpolitireformen, jf. Innst. 306 S (2014–2015).F l e r t a l l e t viser til at politiet har en nøkkelrolle i åforebygge vold og overgrep. I innstillingen knyttet tilnærpolitireformen ble det påpekt følgende om politi-ets forebyggende arbeid:

«Forebygging: – Politiet skal drive et aktivt forebyggende arbeid i

egen regi og i samarbeid med andre. – Hver kommune har minst én fast kontaktperson

ved lensmannskontoret eller politistasjonen (poli-tikontakt). Politikontakten bistår i politirådsar-beidet i «sin» eller «sine» kommuner, og fungerersom et kontaktpunkt for det forebyggende arbei-det i distriktet.

– Politiet skal jevnlig drøfte innretningen av detforebyggende arbeidet og vakt- og patruljetje-nesten i området, med berørte kommuner.»

Det er etter f l e r t a l l e t s mening helt avgjørendeat det forebyggende arbeidet blir prioritert. Politikon-taktene, som skal fungere som et kontaktpunkt fordet forebyggende arbeidet i distriktene, vil da værehelt avgjørende. Politikontaktene skal ha én eller fle-re dager i uken da de er til stede i kommunene der detikke er tjenestested. F l e r t a l l e t mener det er sværtviktig at politikontakten fungerer som et bindeleddmellom politiet, innbyggerne og de ulike aktørene iden enkelte kommune, som for eksempel barnehage-ne og skolene, også i kommuner der politiet ikke harlensmannskontor eller politistasjon. Politikontaktenskal bidra til å sikre forebygging og bekjempelse avvold og overgrep. F l e r t a l l e t bemerker at politi-kontaktene skal være uniformert og til stede i kom-munen minst én dag i uken. Han eller hun skal ha fas-te møtepunkter og ha ansvaret for å følge opp forplik-tende avtaler mellom politiet og kommunen. Det eretter f l e r t a l l e t s mening helt avgjørende at fore-bygging av vold og overgrep er en helt sentral del avpolitikontaktens arbeid knyttet til politiråd. F l e r -t a l l e t viser til at SLT-koordinatorene er viktige i detlokale forebyggende arbeidet. F l e r t a l l e t viser vi-dere til at forebygging av vold og overgrep må væregjennomgående i hele politiorganisasjonen, og atkompetansen knyttet til vold og overgrep må styrkes.Det er helt avgjørende at politidistriktene har god lo-kalkunnskap for å bekjempe vold og overgrep.

F l e r t a l l e t viser til at internettrelaterte over-grep er en stor utfordring. Svært mange barn blir ut-nyttet på internett. Det er derfor svært viktig å fore-bygge slike overgrep. Blant annet er det helt avgjø-rende å sikre barn, unge, foreldre og lærere kunnskapi nettvett og sikkerhet på nett. Politiet må sikres nød-vendig kompetanse og utstyr til å avverge og fore-bygge denne grove kriminaliteten. F l e r t a l l e t me-ner at det må utarbeides en konkret strategi knyttet tilhvordan ikke minst skole og politi bedre kan fore-bygge, avverge og bekjempe vold og overgrep motbarn på internett.

F l e r t a l l e t viser til det viktige arbeidetKRIPOS, men også ulike politidistrikt, gjør for å av-dekke pedofile som laster ned overgrepsmateriale frainternett. Dette, sammen med bekjempelse av at barnog unge utnyttes ved at de sender bilder av seg selvover internett til mennesker som senere presser dem

15Innst. 247 S – 2016–2017

til å sende grovere bilder eller utøve seksuellehandlinger på seg selv, må inkluderes i strategien.

F l e r t a l l e t viser til at det er svært viktig å nå utmed forebyggende arbeid til grupper der det er kunn-skap om at det er en særskilt risiko for å bli utsatt forvold eller overgrep. F l e r t a l l e t viser til at Aften-posten gikk gjennom familievolddommer ved Oslotingrett de siste tre årene og fant ut at blant de 89 somer dømt for vold mot barn, er det bare syv norskevoldsutøvere. Nesten ni av ti gjerningsmenn/-kvin-ner har minoritetsbakgrunn fra Asia eller Afrika.F l e r t a l l e t mener dette er alvorlig, og ber derfor re-gjeringen sikre god informasjon og kunnskap omnorsk lov til alle.

F l e r t a l l e t ber også regjeringen utarbeide egnestatistikker over hvem som utøver vold og overgrep,slik at man på bakgrunn av fakta og kunnskap kanforebygge enda bedre enn i dag.

F l e r t a l l e t viser til opptrappingsplanens tiltakom å utarbeide indikatorer for vold og overgrep slikat kommunene kan følge med på utviklingen ogiverksette forebyggende tiltak. F l e r t a l l e t vil frem-heve viktigheten av å ha et bredt faktabasert grunnlagfor å imøtekomme voldog overgrepsproblematik-ken i den enkelte kommune. Det er et stort behov forforebyggende innsats rettet mot befolkningen gene-relt, og tiltak rettet mot individer eller grupper somlever under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold.F l e r t a l l e t mener at indikatorer for vold og over-grep vil danne et bedre grunnlag for å iverksette fore-byggende tiltak i kommunene og i fylkene og stillerseg positive til dette tiltaket.

F l e r t a l l e t fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom den kom-mende fagfornyelsen sikre at temaer knyttet til kroppog grenser skal være en del av opplæringen i barne-hageløpet, barneskolen, ungdomsskolen og videre-gående opplæring for å forebygge seksuelleovergrep.»

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik atalle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og atvold er tema på kontaktpunktene mellom nybakteforeldre og helsevesenet.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak sombidrar til at plikten til å tilby hjemmebesøk etter fød-sel følges opp.»

«Stortinget ber regjeringen fortsette opptrappin-gen av familievernkontorene slik at det sikres egneansatte som arbeider med voldsarbeid på alle familie-vernkontor, og at arbeidet med familier med voldsut-fordringer ikke går på bekostning av familievernetskjerneoppgaver.»

«Stortinget ber regjeringen styrke familievern-kontorenes allmenne arbeid med forebygging avvold for å avdekke risikofamilier og gi foreldreneverktøy til å håndtere vanskelige følelser og eventu-elt disposisjon for utøvelse av vold.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atforeldre får tilbud om foreldreveiledning gjennomhelsestasjon, barnevern, familievern eller andre ide-elle aktører.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle en egen stra-tegi for å forebygge og bekjempe internettrelaterteovergrep, som sikrer økt kompetanse og bedre verk-tøy i politiet.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for åkreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontaktmed barn, men som ikke faller inn under særlovgiv-ningen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifise-ringsordning som alle offentlig ansatte som er i kon-takt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikreat alle har kompetanse om vold og overgrep, den børvære enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stil-les krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»

«Stortinget ber regjeringen sikre god informa-sjon og kunnskap om vold og overgrep til flyktningerog innvandrere og andre grupper som er overrepre-sentert i statistikk over vold og overgrep.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en beman-ningsnorm for skolehelsetjenesten. Det skal øremer-kes midler i planperioden til bemanningsnormen erinnfridd.»

4. Kompetanse og kunnskap om vold og overgrep

4.1 Sammendrag

Regjeringens mål er at god og riktig kompetanseom vold og overgrep skal finnes i alle sektorer og tje-nester. Kunnskap om og forståelse av vold skal økesi befolkningen.

Vold i nære relasjoner og vold og overgrep motbarn er ofte gjentagende. Det er derfor viktig at voldoppdages og stoppes tidlig for å unngå langsiktigeskadevirkninger. Ansatte i virksomheter som tilbyroffentlige tjenester, skal gjøre en forskjell for volds-og overgrepsutsatte. De trenger derfor kompetanse

16 Innst. 247 S – 2016–2017

om vold og overgrep, og gode rutiner for å avdekkevold og handle ved mistanke.

Vi har alle en plikt til å handle når det er grunn tilå tro at noen er utsatt for vold, også enkeltpersoner.Informasjon om vold og overgrep, og om hjelpetilbu-dene, må derfor ut til hele befolkningen. Oppdatertkunnskap om vold og overgrep er nødvendig for åbedre kvaliteten i tjenestene og utvikle en mer treff-sikker politikk.

I kapittel 4 understrekes behovet for å øke kom-petansen om vold og overgrep innenfor ulike sekto-rer og tjenester. En sentral strategi i dette arbeidet erå innarbeide kunnskap om vold og overgrep i rele-vante profesjons- og fagutdanninger. Videre satsesdet på kompetansehevingstiltak for ansatte innenforfamilievernet, barnevernet, politiet, domstolene, bar-nehager, grunn- og videregående skole, helse- ogomsorgssektoren og i asylmottak. Informasjonstiltakskal iverksettes for å øke kunnskapen om vold ogovergrep i befolkningen og bryte ned tabuer. Videreskal arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap ogforskning om vold og overgrep styrkes.

Regjeringen vil:

– Utvikle en felles nasjonal kompetansestrategi omvold og overgrep.

– Fremme forslag om en felles rammeplan for dehelse- og sosialfaglige profesjonsutdanningeneder kunnskap om vold og overgrep er blanttemaene som skal inngå.

– Styrke kompetansen om vold og overgrep i fami-lievernet.

– Styrke kompetansen om vold og overgrep i bar-nevernet.

– Styrke kompetansen om vold og overgrep i poli-tiet og domstolene.

– Styrke kompetansen om vold og overgrep blantansatte i barnehager og i skoler.

– Styrke kompetansen om vold og overgrep blantansatte i asylmottak samt ansatte i kommunenesom arbeider med integrering og kvalifisering avflyktninger og innvandrere.

– Styrke kompetansen om vold og overgrep i helse-og omsorgstjenesten.

– Utvikle et nasjonalt opplæringsprogram for kom-munene i å samtale med barn og unge om vold ogovergrep.

– Gi bedre informasjon om vold og overgrep tilbefolkningen generelt og til særskilte grupper.

– Utrede videre forskningsbehov, og utarbeide enplan for mer forskning på vold i nære relasjonergenerelt, og vold og overgrep mot barn, eldre ogsårbare grupper spesielt.

– Videreføre forskningsprogrammet om vold inære relasjoner utover den nåværende fem-årsperioden (2014–2019).

– Styrke forskning på vold og overgrep gjennomForskningsrådets HELSEVEL-program.

– Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep isamiske områder.

– Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep ibefolkningen med innvandrerbakgrunn.

– Gjennomføre en ny omfangsundersøkelse omvold i nære relasjoner som en del av forsknings-programmet om vold i nære relasjoner.

– Vurdere regulering av barns mulighet til å delta iforskning om sensitive temaer.

– Øke kunnskapen om norske barns internettbrukved å delta i internasjonal datainnsamling omrisiko og trygghet for barn på Internett (EU KidsOnline-undersøkelsen 2017), og sørge forforskning og analyser av tematikken ved hjelp avrelevante FoU-miljøer.

– Legge til rette for at ny forskningsbasert kunn-skap om barns internettbruk benyttes i relevantpolitikkutvikling.

– Videreføre arbeidet med å bedre statistikkgrunn-laget på volds- og overgrepsfeltet.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at alle aktører som arbeidermed og for barn må ha kunnskap og kompetanse omvold og overgrep mot barn. Det er viktig at tiltakenesom iverksettes for å avdekke vold og overgrep, erforskningsbasert. Det er helt avgjørende for å kunneavdekke hvorvidt barn og unge utsettes for vold ogovergrep. I tillegg er det avgjørende at den enkeltesom arbeider med barn og unge vet hvor man skalhenvende seg ved mistanke om vold og overgrep.F l e r t a l l e t er av den oppfatning at det er positivt atregjeringen skal utarbeide ulike retningslinjer for re-levante aktører for hva som skal gjøres ved mistankeom vold og overgrep. F l e r t a l l e t mener at i dettearbeidet er det helt avgjørende at man sikrer at sam-arbeidsetater får kunnskap om hva andre aktører skalgjøre for avdekke og forebygge vold og overgrep.Kunnskap om hverandres arbeid og hva man kan for-vente av andre aktører er helt relevant for å sikre enhelhetlig tilnærming. I tillegg er det helt avgjørendeat man sikrer at dette følges opp. Det kan ikke væretilfeldige evalueringer som avdekker mangler. Arbei-det med å sikre kunnskap og kompetanse må væremålrettet.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen foreslår atalle relevante grunnutdanninger skal ha grunnleg-gende kompetanse i vold og overgrep. I tillegg skaldet innføres et systematisk arbeid for å sikre etter- og

17Innst. 247 S – 2016–2017

videreutdanning. Det er etter f l e r t a l l e t s meningpositivt. Det er helt avgjørende at sykepleiere, leger,jordmødre, helsesøstre, tannleger, barnehagelærereog andre barnehageansatte, lærere og barnevernsan-satte får god kunnskap i hvordan man skal avdekkevold og overgrep. F l e r t a l l e t viser til at det er vik-tig at man i grunnutdanningen får trening i samhand-ling med andre relevante etater. Eksempelvis må bar-nevern og politi øve på ulike senarioer knyttet til voldog overgrep. På den måten får man kunnskap omsamarbeidspartneres mandat og virkeområde. Det vilkunne være avgjørende i arbeidet for å bekjempevold og overgrep.

F l e r t a l l e t viser til at kompetanse om vold ogovergrep mot barn og unge er en del av det lærings-utbyttet alle som går ut av lærerutdanninger skal ha.Det er rammeplanfestet. I forslaget til ny felles ram-meplan for helseog sosialfagutdanninger som er påhøring, inngår de samme elementene. Rammeplanener bestemmende for utdanningene. F l e r t a l l e t un-derstreker at universiteter og høgskoler må ta dettevidere i sine lokale program- og emneplaner. F l e r -t a l l e t viser også til at det er avgjørende at grunnut-danningene gir studentene kunnskap og kompetansei samarbeidsaktørenes ansvar for å bekjempe vold ogovergrep.

F l e r t a l l e t mener det er viktig å sikre målrettetopplæring av ansatte om vold og overgrep i relevanteetater som familievern, barnevern, politiet, domsto-len, barnehager, skoler, asylmottak og helseog om-sorgstjenesten. F l e r t a l l e t viser til at det i 2017 ersatt av midler til økt kompetanse i helsetjenesten, fa-milievernet og barnevernet, og at det samtidig pågåret arbeid for å heve kompetanse i politiet, domstoleneog blant ansatte i asylmottak. F l e r t a l l e t viser vi-dere til at kunnskap og ferdigheter til å håndtere voldog overgrep har blitt en del av rammeplanen for ulikelærerutdanninger, blant annet barnehagelærerutdan-ningen. Politidirektoratet har i tillegg fått i oppgave ågjennomgå kompetansen i alle relevante funksjoner ipolitiet når det gjelder vold og overgrep. F l e r t a l -l e t merker seg at oppdraget skal gjennomføres i lø-pet av 2017.

F l e r t a l l e t viser til Prop. 12 S (2016–2017)hvor det fremgår at mange barnevernsansatte uttryk-ker at de trenger mer kunnskap og kompetanse omhvordan de skal arbeide med saker som omhandlervold og overgrep. Det er urovekkende at barnevernet,som er den instansen som skal følge opp barn somhar det vanskelig hjemme, ikke har god nok kunn-skap og kompetanse om vold og overgrep. I om lag44 pst. av alle undersøkelsessaker i barnevernet i2014 var det meldinger om familiekonflikter og voldsom lå til grunn. F l e r t a l l e t ser frem til den varsle-de kvalitets- og strukturreformen i barnevernet, ogpåpeker at kunnskap og kompetanse om avdekking,

forebygging og bekjempelse av vold mot barn må ut-gjøre en stor del av reformen.

F l e r t a l l e t mener det er behov for økt kunn-skap om hvordan snakke med barn om vold og sek-suelle overgrep, særlig blant voksne som har dagligkontakt med barn og unge gjennom jobb eller fritids-aktiviteter. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen skalutvikle et nasjonalt opplæringsprogram, som er mo-dulbasert og tilpasset ulike yrkesgrupper, og menerdet er viktig at kommunene benytter seg av dette pro-grammet når det er på plass.

F l e r t a l l e t viser til at alle ifølge straffeloven erpliktig til å avverge vold og overgrep. Det er derforviktig med en allmenn informasjonskampanje omvold og overgrep i samfunnet i dag. Det er viktig forå sikre at man tør å snakke om temaet og gripe inn derman mistenker at noe ulovlig foregår. F l e r t a l l e tviser til at det ble bevilget 2 mill. kroner til informa-sjonsarbeid for 2017. Dette er etter f l e r t a l l e t s me-ning positivt, men f l e r t a l l e t mener at arbeidetknyttet til informasjon om vold og overgrep må væremer omfattende og ikke kun kan være et engangstil-tak. Informasjonsarbeidet må sikres gjennom målret-tet og langsiktig arbeid.

F l e r t a l l e t er opptatt av å øke befolkningenskunnskap om vold for å øke bevisstheten fordi hold-ninger til og kunnskap om vold og overgrep kan på-virke i hvilken grad det forekommer vold og over-grep i samfunnet. At det snakkes om vold og over-grep i offentlige rom, kan bidra til at voldsutsatte istørre grad søker hjelp. Det vil også kunne bidra til atvitner varsler om vold. F l e r t a l l e t ønsker derfor in-formasjonskampanjer som bruker sterke virkemidler,og at en del av informasjonen er rettet mot gruppersom har en høyere risiko for å bli utsatt for vold ellersom i mindre grad oppsøker hjelp.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at politiet harkonkrete planer for forebygging, avverging og be-kjempelse av vold og overgrep. F l e r t a l l e t vil der-for at regjeringen utarbeider en tverrsektoriell kom-petansestrategi for å finne ut hvilken kompetansesom behøves i arbeidet, hvordan kompetansen skaløkes hos hvilke aktører, og hvordan kompetansenskal formidles og kvalitetssikres. F l e r t a l l e t berogså regjeringen foreta en gjennomgang av eksis-terende retningslinjer og veiledere for hjelpeappara-tet.

F l e r t a l l e t mener foreldreveiledningskurs somICDP gir trygge foreldre og en god oppvekst for de-res barn. F l e r t a l l e t vil at kommunenes arbeid medforeldre- og familiestøttende tiltak styrkes, for ek-sempel gjennom at det i forbindelse med kontrollerpå helsestasjon eller i forbindelse med foreldremøter/oppstart i skole og barnehage gis informasjon om for-eldreveiledning og aktuelle tilbud. F l e r t a l l e t visertil at regjeringen skal lage en nasjonal strategi for for-

18 Innst. 247 S – 2016–2017

eldrestøtte, slik den varsler i opptrappingsplanen.F l e r t a l l e t mener strategien for foreldrestøtte måinneholde innsatser rettet mot spesielle grupper ogforeldre som trenger særlig hjelp og støtte fra fleretjenester, i tillegg til universelle tiltak rettet mot alleforeldre.

F l e r t a l l e t mener det er viktig å sikre at dom-stolsoppnevnte bistandsadvokater for barn har kom-petanse om sin rolle i saker der de representerer barnsom er utsatt for vold eller overgrep. F l e r t a l l e t un-derstreker at dette arbeidet må prioriteres. F l e r t a l -l e t viser til at det skjer en viss kvalitetssikring av bi-standsadvokater gjennom ordningen med faste bi-standsadvokater for domstolene, og at fornærmede iall hovedsak selv velger hvem han eller hun ønskersom bistandsadvokat.


«Stortinget ber regjeringen bidra til å spre godpraksis for samvirke i grunnutdanningen mellom re-levante utdanninger, som helseog sosialfag, politi,pedagogikk.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atICDP-foreldreveiledningskurs blir benyttet i intro-duksjonsprogrammet og på asylmottak.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det er fleremed minoritetsbakgrunn og økt kompetanse på mi-noritetskulturer i barnevernet.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atulike trossamfunn og religiøse ledere involveres iopplæring/informasjon om vold og overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen arbeide med å for-bedre tilgangen på relevant statistikk over hvor man-ge tilrettelagte avhør som medfører domfellelse.»

5. Individuelt tilpasset hjelpe- og behandlingstilbud

5.1 Sammendrag

Regjeringens mål er at vold oppdages tidlig, og atvoldsutsatte får individuelt tilpasset oppfølging ogbehandling. Voldsutøvere og overgripere skal fåhjelp slik at nye overgrep ikke finner sted.

Vold og overgrep har betydelige konsekvenserfor dem som er utsatt, både på lang og kort sikt. Detkan forårsake angst, depresjon, atferdsvansker, rus-misbruk og personlighetsforstyrrelser. Vold kan fånegative konsekvenser når det gjelder deltakelse i ut-danning og arbeidsliv.

Å være utsatt for vold i ung alder er forbundetmed økt risiko for en rekke psykiske og somatiske

sykdommer og plager. Det er også en sammenhengmellom det å bli utsatt for vold og overgrep tidlig i li-vet og senere økt risiko for voldsutsatthet og voldsut-øvelse, seksuell risikoatferd og kriminalitet. Dettemønsteret kan være ulikt for gutter og jenter og går iretning av at gutter reagerer mer med aggresjon ogutagering enn jenter. Konsekvensene av vold ogovergrep understreker viktigheten av å tilby tidlig be-handling til barn og unge som har blitt utsatt for det-te.

God hjelp og behandling til rett tid kan motvirkede alvorlige konsekvensene av vold og overgrep. Be-hovet for oppfølging vil variere, både for voldsutsat-te og voldsutøvere.

Kapittel 5 omhandler hjelpe- og behandlingstil-budene som skal sikre at voldsutsatte får individuelttilpasset oppfølging og behandling. Voldsutøvere ogovergripere skal også få hjelp slik at nye overgrepkan forebygges. I løpet av regjeringsperioden er hjel-pe- og behandlingstilbudet til voldsutsatte blitt styr-ket. Dette gjelder blant annet familievernet, krisesen-tertilbudet for utsatte grupper og tiltak for voldsutsat-te barn. Helsesektoren har fått tilført betydelige mid-ler gjennom vekst i kommunenes frie inntekter ogøremerkede midler til særskilte satsinger, herunderrekruttering av psykologer i kommunene, helsesta-sjon- og skolehelsetjenesten, økt traumebehandling ispesialisthelsetjenesten og kompetansehevende til-tak. Tilbudet til voldsutøvere er også styrket, spesieltved økt bevilgning til Alternativ til vold. Dette er sat-singer som videreføres. Det skal i tillegg iverksettestiltak for å styrke kompetansen i helsetjenesten omvold og overgrep og tiltak for å styrke behandlings-tilbudet til overgripere.

Regjeringen vil:

– Utarbeide faglige anbefalinger om kvalitet oginnhold i krisesentertilbudet, inkludert tilbudet tilbarn.

– Videreutvikle krisesentertilbudet for utsattegrupper.

– Vurdere hvordan samarbeidet mellom helse- ogomsorgstjenesten og krisesentrene fungerer ogkan bedres.

– Evaluere sentrene mot incest og seksuelle over-grep.

– Fortsette å støtte Stine Sofie Senteret.– Utarbeide et kunnskapsgrunnlag for behandling,

og utrede forløp for voldsutsatte og for voldsutø-vere.

– Innføre kompetansekrav i lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester, ved blant annet kravtil at kommunen må ha psykolog, lege, jordmor,helsesøster og fysioterapeut knyttet til seg.

19Innst. 247 S – 2016–2017

– Styrke de kommunale tjenestetilbudene gjennomøkt psykologkompetanse og helsestasjonsvirk-somhet.

– Legge til rette for et mer teambasert helsetje-nestetilbud.

– Vurdere effekten av integrert rus- og voldsbe-handling, samt brukernes synspunkter på arbeidmed volds- og traumeerfaringer i rusbehandling.

– Styrke behandlingstilbudet for mennesker medrus- og/eller psykiske helseutfordringer. Detteinkluderer også mennesker med traumeerfarin-ger.

– Utvikle verktøy for kartlegging av voldsrisiko. – Sikre at volds- og overgrepserfaringer inngår i

arbeidet med Pakkeforløp for psykisk helse ogrus, ved utredning, tiltak og behandling.

– Sørge for at barn og unge ved barnevernsinstitu-sjoner som sliter med traumer, blir oppdaget ogfår nødvendig helsehjelp.

– Bedre behandlingstilbudet til unge overgripereog videreføre arbeidet med å spre gode behand-lingsmetoder.

– Vurdere å etablere et nasjonalt klinisk nettverkfor behandling av barn og unge med seksuelleatferdsproblemer.

– Videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstil-bud for personer som er dømt for å ha utført sek-suelle overgrep.

– Styrke familievernets tilbud til familier der detforekommer vold og familievernets samarbeidmed ATV.

– Bidra til at flere kommunale tjenester og statligeetater etablerer bestillingssystemer og rutinersom kan øke bruk av kvalifisert tolk i tjeneste-ytingen.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at tilbudet til det enkelte offerog volds- og overgriper er helt avgjørende for å be-kjempe vold og overgrep. Dette gjelder både detakutte hjelpe- og behandlingstilbudet for offer ogovergriper (politi, barnehus, barnevern, krisesenterosv.) og det mer langsiktige hjelpe- og behandlings-tilbudet for offer og overgriper (helsevesen, ATV, fa-milievern, barnevern osv.).

F l e r t a l l e t viser videre til at dagens tilbud ersvært fragmentert og avhenger i stor grad av hvor ilandet man bor. Blant annet var det kun 47 krisesen-tertilbud i hele landet ved utgangen av 2015, selv omkrisesenterloven pålegger alle kommuner å sikre kri-sesentertilbud. Det er etter f l e r t a l l e t s mening forfå. F l e r t a l l e t viser til at det er urovekkende at detheller ikke finnes et spesialisert landsdekkende be-handlingstilbud for voksne som utøver vold.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener derfor det må utarbeides pakke-forløp for både offer og utøver, slik at man kan sikreet helhetlig tilbud til den enkelte. D e t t e m e d l e mviser til at regjeringen har påpekt i Prop. 12 S (2016–2017) at de vil sikre at volds- og overgrepserfaringerinngår i arbeidet med Pakkeforløp for psykisk helseog rus, ved utredning, tiltak og behandling. D e t t em e d l e m er av den oppfatning at volds- og over-grepsofre, samt voldsutøver og overgriper må sikreset eget pakkeforløp for behandling. Som en del avpakkeforløpet må den enkelte gis en kontaktpersonsom har ansvar for oppfølging. Slik sikrer man kon-tinuitet i oppfølgingen, samt trygghet for den enkelte.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det er viktig å sikre en hel-hetlig organisering av hjelpetilbudet til både offer ogovergriper. Det er viktig å sikre tilpassede tiltak, forsærlig sårbare personer. Tilbudet må være individ-uelt tilpasset ut fra situasjonen den enkelte er i. Detmå vurderes grundig hvordan man kan sikre behand-ling til den enkelte på en god måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til Prop. 1 S (2016–2017) s. 177 hvor det vises til at i liket med kreftom-rådet har arbeidet med vold mange forskjellige pro-blemstillinger, og behovet for tverrsektorielt ogtverrfaglig samarbeid er stort. Men i motsetning tilkreftområdet mangler voldsområdet retningslinjer ogveiledere. Det gjør det nødvendig med et utrednings-prosjekt for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for be-handling, før utredning om pakkeforløp forvoldsutsatte og voldsutøvere. Et pakkeforløp mådekke en særs uensartet gruppe, i motsetning til påkreftområdet der diagnosene er mer spesifikke. D i s -s e m e d l e m m e r viser til at det er behov for merkunnskap om hva slags behandling som har best ef-fekt. Helsedirektoratet vil få et oppdrag om å utredekunnskapsgrunnlaget for behandling av volds- ogovergrepsutøvere. I statsbudsjettet for 2017 er det be-vilget 5,5 mill. kroner til utredningsprosjekt om be-handling og forløp for barn, unge og voksne.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til den nære sammenhengenmellom vold og overgrep og langvarige psykiske ogfysiske skader hos ofrene. Det vises i den forbindelsetil Stortingets enstemmige vedtak ved behandlingenav Meld. St. 33 (2015–2016), jf. Innst. 49 S (2016–2017) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs til-bud til personer med psykiske lidelser styrkes. De

20 Innst. 247 S – 2016–2017

gode erfaringene fra forsøk med individuell jobb-støtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken somer utviklet, videreføres og videreformidles i etaten,etter utløpet av forsøksperiodene.»

F l e r t a l l e t viser i samme forbindelse til Doku-ment 15:554 (2013–2014) om den bekymringsfulleøkningen av antallet og andelen unge uføre med di-agnoser som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.Ifølge statsrådens svar finnes det ingen statistikk el-ler forskning som sier noe om hvor stor andel av dis-se ungdommene som har vært eller er ofre for vold inære relasjoner, omsorgssvikt eller andre typer over-grep. Det er likevel grunn til å tro at mange uføre medpsykiske lidelser, både unge og voksne, er ofre forvold og overgrep. F l e r t a l l e t ber regjeringen følgeopp Stortingets enstemmige vedtak om videreføringav individuell jobbstøtte til personer med psykiske li-delser.

F l e r t a l l e t viser til at Statens barnehus skalstyrke rettssikkerheten til psykisk utviklingshemme-de og barn og unge som har vært vitne til, eller selvblitt utsatt for vold og overgrep. De skal sikre sam-ordning i tilbudet, både fra hjelpeapparatet og i denstrafferettslige prosessen. Barnehuset skal være ettverrfaglig kompetansehus og drive fagutvikling.Mandatet deres omfatter tilrettelagte avhør,medisinske undersøkelser, behandling, oppfølgingav barnet, samt ivaretakelse av omsorgsperson. I til-legg skal det drive fagutvikling, rådgiving og veiled-ning til eksterne, både offentlige og private, og koor-dinere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. De skalogså føre statistikk i forskningsøyemed. På barnehu-sene gjennomføres tilrettelagte avhør, medisinskeundersøkelser og oppfølging/behandling på ett ogsamme sted. F l e r t a l l e t mener derfor at barnehuse-ne må få en sentral rolle i pakkeforløpet for behand-ling av barn og unge som utsettes for vold og over-grep, samt barn og unge som begår overgrep. Ande-len avhør har den senere tid gått betydelig opp, og ka-pasiteten på mange barnehus er sprengt. Barnehuse-ne må sikres en konkret opptrapping av bevilgningerfor å sikre at de har mulighet til å utføre den jobbende har blitt pålagt.

F l e r t a l l e t viser til at Stortinget har vedtatt, ogregjeringen har som mål, at alle barn som avhøresved Statens barnehus får tilbud om medisinsk under-søkelse.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at dette skjerraskt og mener regjeringen må utarbeide en konkretplan for hvordan det skal oppfylles. Regjeringenforeslår videre at det skal vurderes å utvide undersø-kelsen til også å innbefatte en vurdering av psykiskhelse, da skadene av vold og seksuelle overgrep kanvære av både fysisk og psykisk art på både kort oglang sikt. F l e r t a l l e t støtter dette og mener at denpsykiske helsen, så vel som den fysiske, må undersø-

kes. F l e r t a l l e t mener at en vurdering av også denpsykiske helsen bør være en del av tilbudet ved Sta-tens barnehus, og viser til at det er viktig å avdekkepsykiske skader som følge av vold og overgrep såtidlig som mulig. Dette er avgjørende for barnets vi-dere funksjon i livet, samtidig som det er et viktigforebyggende tiltak i et samfunnsøkonomisk per-spektiv.

F l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen i Prop.12 S (2016–2017) omtaler to ulike medisinske under-søkelser: en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse somrekvireres, og en vanlig medisinsk undersøkelse.F l e r t a l l e t er av den oppfatning at man ikke børinndele undersøkelsene i to ulike kategorier, da detkan komme frem opplysninger under den «vanlige»medisinske undersøkelse som også vil kunne væreavgjørende for etterforskningen. Medisinsk undersø-kelse av alle barn som avhøres ved Statens barnehus,er viktig for den enkeltes helse, og vil kunne bidra tilå skape trygghet for den enkelte. Helseforetakene børderfor bære kostnadene ved undersøkelsen.

F l e r t a l l e t mener det er behov for å styrkekompetansen om vold og overgrep i spesialisthelse-tjenesten. Det er i dag en betydelig underkapasitet avbåde sosialpediatere og heltid rettsmedisinere. Enfersk kartlegging viser at under halvparten av de 21barneavdelingene ved norske sykehus har ansattegne leger med spesialkompetanse på barn som kanvære utsatt for vold og omsorgssvikt, til tross for ty-delige signaler i helseforetakenes oppdragsdoku-menter for 2016. Alle landets barneavdelinger måbesitte nødvendig kompetanse for å kunne oppdageog gjenkjenne fysisk mishandling og overgrep i møtemed det enkelte barn. F l e r t a l l e t understreker vik-tigheten av at kompetanse på vold og overgrep motbarn benyttes aktivt i spesialisthelsetjenesten omman skal være i stand til å avdekke vold og overgrep.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at følgende anmodningsforslag blevedtatt i forbindelse med Stortingets behandling avfinansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at over-grepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehusskal tilbys medisinske undersøkelser.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ansettessosialpediatere ved alle barneavdelinger på norskesykehus.»

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle landetsbarneavdelinger har minst én lege med spesialkom-petanse på barn utsatt for vold (sosialpediatri).»

21Innst. 247 S – 2016–2017

D e t t e m e d l e m viser også til at det som følgeav budsjettforliket (Innst. 2 S (2016–2017)) er enig-het om å øremerke 13,2 mill. kroner til medisinskeundersøkelser på Statens barnehus. D e t t e m e d -l e m påpeker at dette beløpet må trappes videre oppfor å møte det totale behovet for medisinske undersø-kelser på barnehusene. D e t t e m e d l e m understre-ker viktigheten av sterkere politiske virkemidler vedat det øremerkes midler, da statistikkene viser at barerundt 20 pst. av barna som avhøres på Statens barne-hus, får medisinsk undersøkelse, noe som er svært al-vorlig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det følger av pasient- ogbrukerrettighetsloven at barn har rett til nødvendighelsehjelp både fra den kommunale helseog om-sorgstjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelse-tjenesten. Medisinsk undersøkelse i forbindelse medvold og overgrep er utvilsomt en del av den nødven-dige helsehjelpen. Barns rett etter pasient- og bruker-rettighetsloven korresponderer med en klar plikt fortjenestene til å tilby nødvendige helseog omsorgs-tjenester i helseog omsorgstjenesteloven, tannhel-setjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven.

F l e r t a l l e t viser til at helseog omsorgsdepar-tementet har i styringskrav til de regionale helsefore-tak tydeliggjort at overgrepsutsatte barn som avhøresved Statens barnehus, skal tilbys medisinsk undersø-kelse. Det er videre presisert at de regionale helse-foretakene har ansvar for tilbud til voksne og barn ut-satt for seksuelle overgrep, og at det skal inngås av-taler med videreførte kommunale overgrepsmottakfra 1. januar 2016. F l e r t a l l e t understreker viktig-heten av at alle overgrepsutsatte barn som avhøresved Statens barnehus, skal få tilbud om medisinskundersøkelse.

F l e r t a l l e t viser til at NKVTS har kartlagt be-handlingstilbudet til barn med problematisk ellerskadelig seksuell atferd, og påviser at dette er lite ut-bredt. Det er etter f l e r t a l l e t s mening helt avgjø-rende å sikre et godt tilbud til denne gruppen i helelandet. Undersøkelser viser at behandling av ungesom begår overgrep har god effekt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at for å ivareta gruppen på en bestmulig måte, og fordi dette dreier seg om barn, er detetter d e t t e m e d l e m s mening helt avgjørende atdenne gruppen avhøres ved Statens barnehus. D e t t em e d l e m viser til justiskomiteens høring6. desember 2016 hvor det kom frem at dette er noebarnehusene selv også ønsker å bistå med.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er viktig med et godt be-handlingstilbud til unge overgripere i hele landet. Deregionale helseforetakene fikk i oppdragsdokumentfor 2017 i oppgave å etablere et nasjonalt klinisknettverk for behandling av barn og unge med seks-uelle atferdsproblemer. Det skal her legges vekt påtverrfaglig samarbeid, blant annet med barnevernet.Helse Vest RHF skal lede nettverket. F l e r t a l l e tmener dette arbeidet må følges nøye for å sikre at deter et godt behandlingstilbud i hele landet til barn ogunge med seksuelle atferdsproblemer.

F l e r t a l l e t viser til familievernets tilbud tilvoldsutsatte barn og familier. Familievernet skal ar-beide med familier med voldsproblematikk, gi et til-bud til både unge og voksne utøvere av vold, utsattefor vold, utsatte barn og familien samlet.

F l e r t a l l e t viser til at stiftelsen Alternativ tilVold (ATV) har lang erfaring og lang kompetanse i åbehandle voldsutøvere. F l e r t a l l e t vil understrekeat ATV er en helt nødvendig og avgjørende del av dethelhetlige tilbudet til personer og familier som levermed vold. Det er mange voldssaker som ikke egnerseg for oppfølging i familievernet, og det er mangesom trenger mer og annen hjelp og behandling enndet helsevesenet kan tilby.

F l e r t a l l e t mener at vold skal være en prioritetved familievernkontorene. Familieverntjenesten skalprioritere familier med voldsproblemer og gi et til-bud både til unge og voksne utøvere av vold, utsattefor vold, utsatte barn og familien samlet. F l e r t a l -l e t viser til at det er et mål i opptrappingsplanen atalle familievernkontor skal ha egne ansatte som be-handler familier som lever med vold. F l e r t a l l e t vilsærlig understreke viktigheten av dette, og at tilbudetskal være likt over hele landet. F l e r t a l l e t mener atregjeringen har et viktig ansvar for å sikre at alle fa-milievernkontor har gode rutiner, kunnskap og nokressurser til å gi et faglig godt behandlingstilbud bådetil dem som utøver vold og dem som lever med vold.F l e r t a l l e t forventer videre at regjeringen vil vide-reutvikle og styrke familieverntjenestens tilbud ogkompetanse til familier der det forekommer vold, itillegg til å legge til rette for et mer systematisk sam-arbeid mellom familieverntjenesten og ATV.

F l e r t a l l e t viser til at familieverntjenestens til-bud og kompetanse til familier der det forekommervold, må styrkes. F l e r t a l l e t viser til at i budsjett-forliket i 2017 ble ATV styrket med 10 mill. kroner,og familievernet med 38 mill. kroner. F l e r t a l l e tmener familieverntjenestens tilbud og kompetansefortsatt må videreutvikles og styrkes.

F l e r t a l l e t understreker viktigheten av at ATVkan bygge ut sitt tilbud for å sikre en mer helhetligbehandling av voldsutøvere og deres familier. F l e r -

22 Innst. 247 S – 2016–2017

t a l l e t viser til at regjeringspartiene i samarbeid medsamarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstresørget for at ATV ble styrket med 10 mill. kroner ibudsjettforliket i 2017. Disse midlene skal gå til utvi-det mandat, styrking av eksisterende kontor og tiletablering av nye ATV-tilbud.

F l e r t a l l e t mener det er hensiktsmessig å inn-rette behandlingstilbudene i ATV mot både voksneutøvere av vold i nære relasjoner, barn og unge ut-øvere, voksne utsatte og barn som lever med vold.Når det er vold, er alle familiemedlemmene sterkt be-rørt. Det finnes i dag mye kunnskap om voldsutøve-ren og hva volden gjør med den voldsutsatte partner,og ikke minst barna. Tilbudet til barn som opplevervold i egen oppvekstfamilie, er det tilbudet som erminst utbygd per i dag. I tillegg til et bedre utbygd til-bud til voldsutsatte barn er det behov for at tilbudenesom gis alle voldsutsatte, både barn og voksne, kanfølge disse klientene over tid. Å arbeide med dissebarna krever spesialkompetanse om voldens konse-kvenser for barnets utvikling generelt og tilknyt-ningsprosesser spesielt.

F l e r t a l l e t mener ATV bør få et familiemandatfor alle kontorer og de nødvendige økonomiske ram-mene for å kunne iverksette dette viktige oppdraget.Det er nødvendig med styrket tilbud både til voksneog barn, utøver og utsatt.

F l e r t a l l e t mener videre det er viktig at helebefolkningen har tilgang til spesialisert sinnemest-ringstilbud, og at det skal finnes behandlingstilbudfor personer med aggresjons- og voldsproblemer ihele landet. Ifølge en rapport fra 2016 fra NasjonaltKunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress(NKVTS) har kun tre fylker, Oslo, Vestfold og Tele-mark, et spesialisert behandlingstilbud for alle voks-ne med voldsproblemer. Alternativ til Vold (ATV)dekker kun deler av befolkningen i de resterende fyl-kene i landet.

F l e r t a l l e t vil understreke behovet for bedregeografisk dekning av hjelpe- og behandlingstilbudetfor mennesker som lever med vold. F l e r t a l l e t me-ner flere ATV-kontorer bør etableres og at eksis-terende kontorer bør styrkes. Å bygge ut flere ATV-tilbud vil tjene flere formål – styrke landsdekningenav tilbud til alle familier der det er vold, og styrkingav samarbeidet mellom familievernet som etat ogATV som organisasjon.

F l e r t a l l e t viser til at det under høringen6. desember 2016 kom frem at krisesentertilbudet tilrusmisbrukere og andre sårbare personer er dårlig.F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen sikre at sårbarepersoner som ikke kan være i ordinære krisesentre,faktisk har gode tilbud om krisesenter. F l e r t a l l e tmener det er positivt at det nå prøves ut en modell forhåndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne,men påpeker at regjeringen må sikre at sårbare perso-

ner som det er fare for, eller som er utsatt for vold ogovergrep, må ivaretas i prøveperioden. Det må gjøresmer for å forebygge vold og overgrep blant eldre,rusmisbrukere og sårbare personer.

F l e r t a l l e t viser til opptrappingsplanen der detvarsles at regjeringen vil videreutvikle hjelpetilbudettil voldsutsatte på krisesentre, spesielt for dem medsærskilte utfordringer, og at det arbeides med en vei-leder med faglige anbefalinger for innhold og kvali-tet i krisesentertilbudet. F l e r t a l l e t mener at krise-sentertilbudet til sårbare grupper og til barn skal væreet sentralt tema i veilederen.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at helsestasjone-ne har rutiner for å følge opp barn/foresatte som ikkemøter til kontroll eller legger til rette for hjemmebe-søk. Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår at barnhar rett til helsekontroll, og at foresatte plikter å med-virke til at barnet deltar i helsekontroll. Bestemmel-sen skal verne barn og sikre dem nødvendige helse-tjenester. Den innebærer at helseog omsorgstje-nesten kan pålegge foreldrene å medvirke til at barnetfår helsekontroll. Helse- og omsorgstjenesten har idag ingen sanksjonsmuligheter dersom foreldreneikke følger opp denne bistandsplikten. Helse- og om-sorgstjenesten må imidlertid vurdere om barne-vernstjenesten skal underrettes dersom det er grunn-lag for det, jf. helsepersonelloven § 33 om opplys-ningsplikt til barneverntjenesten, barnevernloven ka-pittel 4 om særlige tiltak og kapittel 6 om opplys-ningsrett. F l e r t a l l e t viser til at det for første gangskal utvikles en nasjonal faglig retningslinje for hel-sestasjons- og skolehelsetjenesten. Viktig fokus i ret-ningslinjene vil være å avverge, avdekke og fore-bygge vold og overgrep. Retningslinjene vil blant an-net ta opp hvordan tjenesten bør følge opp familiersom ikke møter til konsultasjoner for sitt barn. Der-som et barn gjentatte ganger ikke møter til helseun-dersøkelser, kan det i noen tilfeller gi grunn til be-kymring.

F l e r t a l l e t viser til at Helsedirektoratet vil i ret-ningslinjene gi veiledning om hvordan tjenesten børgå frem i slike saker. Helsedirektoratet tar sikte på enpublisering av retningslinjer for helsestasjon 0–5 årog fellesdel i 2017. Retningslinjer for skolehelsetje-nesten og helsestasjon for ungdom publiseres i løpetav 2017.

F l e r t a l l e t viser til at Helsedirektoratets for-slag til faglige retningslinjer for tannhelsetjenesterfor barn og unge mellom 0–20 år er på høring, meden høringsfrist 20. mars 2017. Forslaget har et egetkapittel som omhandler barn som ikke møter til tann-helsekontroll, og hvordan tannhelsepersonell bør gåfrem i en slik sammenheng. Retningslinjene omfatterogså aktuell oppfølging med kontakt med foreldre ogforesatte, og hvilke indikasjoner eller forhold somkan danne grunnlag for bekymringsmelding til bar-

23Innst. 247 S – 2016–2017

nevernstjenesten. F l e r t a l l e t mener at en bred hø-ring vil danne et godt grunnlag for at Helsedirektora-tet som fagmyndighet kan imøtekomme problema-tikken rundt barn som ikke møter til tannhelsekon-troll. F l e r t a l l e t forventer at Helsedirektoratet ogregjeringen følger opp denne problemstillingen etterat nye faglige retningslinjer er på plass.

F l e r t a l l e t mener sentrene mot incest og seks-uelle overgrep er et viktig lavterskeltilbud til utsattefor incest og seksuelle overgrep og deres pårørende.F l e r t a l l e t viser til opptrappingsplanen der detvarsles at NOVA har fått i oppdrag å evaluere sentre-ne mot incest og seksuelle overgrep. Evalueringenskal se nærmere på sentrenes arbeid og tilbudet tilbrukerne, det utadrettede informasjonsarbeidet i bar-nehager og skoler, sentrenes organisering, tilskudds-ordningen og den landsdekkende telefonen for in-cest- og seksuelt misbrukte. Evalueringen skal ogsågi faglige anbefalinger for videreutvikling av tilbu-det. F l e r t a l l e t forventer at regjeringen følger oppanbefalingene for å styrke tilbudet.

F l e r t a l l e t viser til viktigheten av at alle lan-dets sykehus har tilstrekkelig tverrfaglig kompetansenår det kommer til barnemishandling. De regionalehelseforetakene har ansvar for å tilby nødvendigespesialisthelsetjenester til dem som oppholder seg iregionen. F l e r t a l l e t mener det kan være hensikts-messig å utrede hvorvidt det er behov for å opprettetverrfaglige nettverk med kompetanse på flere rela-terte områder. F l e r t a l l e t mener derfor at Helsedi-rektoratet bør vurdere behovet for en slik utredning.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at de som jobberinnenfor helse-, utdannings- og sosialsektoren samtpoliti og påtalemyndighet har kompetanse i hver-andres og eget mandat og knyttet til forebygging ogbekjempelse av vold og overgrep. Dette for å unngåat volds- og overgrepsutsatte faller mellom to stoler,samt å hindre at etatene jobber mot hverandre. F l e r -t a l l e t viser til at det bør utarbeides en veileder av deenkelte aktørenes mandat i saker som omhandlervold og overgrep. F l e r t a l l e t viser til at Politidirek-toratet i forbindelse med opptrappingsplanen vil få ioppgave å gjennomgå kompetansen i alle relevantefunksjoner i politiet når det gjelder vold og overgrep.Dette skal gjennomføres i løpet av 2017, og arbeidetskal sees i sammenheng med den nasjonale kompe-tansestrategien om vold og overgrep.


«Stortinget ber regjeringen øremerke midler tilde kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psyko-logkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etmer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre til-

strekkelig kompetanse i møte med volds- og over-grepsutsatte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt støtte tilStine Sofie Senteret.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at voldserfarin-ger og erfaringer fra personer som er utsatt for voldog overgrep, inngår i arbeidet med Pakkeforløp forpsykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behand-ling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alleATV-kontor får et familiemandat i løpet av planper-ioden.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidetmed å utvikle behandlingstilbud for personer som erdømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de somtrenger behandling, får det.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at itilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemme-besøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har for-søkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonenemelde bekymring til barnvernstjenesten.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i nasjonale retnings-linjer for Statens barnehus gi barnehusene ansvar forå koordinere oppfølging og behandling av barn sombegår seksuelle overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen sikre en konkret planfor opptrapping av barnehusene, som sikrer at vente-tidene holdes og at barnehusene er dimensjonert til åavhøre alle barn opp til 18 år.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for åkartlegge hvor mange barn som får behandling ogoppfølging etter vold og overgrep, hva slags behand-ling som gis og hvem som gir dette.»

«Stortinget ber regjeringen i nasjonale retnings-linjer for Statens barnehus sikre at både barn og ungesom utsettes for vold og overgrep og overgripere somer under kriminell lavalder, avhøres og følges opp..»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atkommunene også har tilbud om krisesenter til spesi-elt sårbare personer som ikke kan være i ordinærekrisesenter.»

24 Innst. 247 S – 2016–2017

6. Rettssikkerhet i volds- og overgrepssaker

6.1 Sammendrag

Vold i nære relasjoner og vold og seksuelle over-grep mot barn er alvorlig integritetskrenkende krimi-nalitet. Regjeringen har som mål at etterforskning avdisse sakene skal prioriteres, at etterforskningskapa-siteten skal styrkes, og at kvaliteten i etterforsk-ningen skal økes. Det å leve et liv uten vold og over-grep er en grunnleggende menneskerettighet.

Den som utsettes for vold og seksuelle overgrepeller trusler om dette, har krav på bistand og beskyt-telse, og en effektiv behandling i politi- og rettsve-sen. Hvordan politi, påtalemyndighet og domstolerhåndterer saker om vold i nære relasjoner, betyr myefor tilliten fra den utsatte og fra befolkningen gene-relt. Politiets og rettsapparatets rolle er både å forhin-dre at nye overgrep skjer og å straffeforfølge over-grep som allerede har skjedd. Rask oppfølging avdisse sakene av politiet og rettsapparatet har en bety-delig forebyggende effekt.

Regjeringen har satt kriminalitetsfeltene vold inære relasjoner og vold og overgrep mot barn høyt pådagsordenen. I 2015 ble det registrert 3 337 politian-meldelser om mishandling i familieforhold. Dette eren økning på åtte prosent fra 2011. Samtidig er det enkraftig økning i antallet avhør som tas ved Statensbarnehus. En økning i antallet anmeldelser for disselovbruddene er positivt. Det er grunn til å anta at noeav økningen har sammenheng med økt oppmerksom-het om vold og overgrep som samfunnsproblem.

Kapittel 6 omhandler tiltak innenfor justissekto-ren. Innsatsen er betydelig styrket de senere årene.Det knyttes stor oppmerksomhet til etterforskningenog iretteføring av saker om vold og overgrep, og po-litiet har fått flere virkemidler for å ivareta og beskyt-te den som er utsatt. Nærpolitireformen som nå im-plementeres, vil bidra til mer slagkraftige enhetermed spisset kompetanse om vold og overgrep. Detskal etableres offeromsorgskontorer i alle landets 12politidistrikt. Kapitlet viser den økte satsingen påStatens barnehus, men påpeker samtidig utfordringe-ne som gjenstår blant annet med hensyn til ventetidpå tilrettelagte avhør og medisinske undersøkelser.

Regjeringen vil:

– Opprette offeromsorgskontor i tilknytning tilpolitiet i landets 12 politidistrikt.

– Sørge for at det etableres egne fagmiljøer for kri-minalitetsbekjempelse innen vold i nære relasjo-ner og seksuelle overgrep i alle politidistrikter.

– Evaluere prøveprosjektet SARA for barn medtanke på å spre verktøyet til alle politidistrikter.

– Evaluere besøksforbudet, herunder hvordan poli-tiet følger opp brudd på besøksforbud.

– Etablere retningslinjer for politiets samarbeidmed øvrige tjenester ved bruk av omvendtvoldsalarm.

– Etablere retningslinjer for politiets bruk av kode6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeidmed øvrige tjenester.

– Nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjen-nomgå et utvalg av partnerdrapssaker.

– Styrke kapasitet og kompetanse ved Statens bar-nehus og ved etterforskning av vold og over-grepssaker mot barn.

– Utarbeide nasjonale retningslinjer for Statensbarnehus.

– Utarbeide retningslinjer for medisinske undersø-kelser/tannhelseundersøkelser ved Statens barne-hus.

– Gjennomgå betalingspraksisen for medisinskeundersøkelser ved barnehusene for å sikre likhetmellom barnehusene.

– Utrede om avhør av barn og unge under 16 årsom er mistenkt for seksuelle overgrep, skalgjennomføres ved Statens barnehus.

– Utrede en lovendring med sikte på endring avforeldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvor-lige overgrep mot egne barn/stebarn.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at vold og overgrep er sværtgrov kriminalitet. F l e r t a l l e t peker på at antall an-meldte saker om vold og overgrep mot barn og ungehar steget og stiger kraftig. Det er etter f l e r t a l l e t smening positivt at mørketallene kommer frem i lyset,slik at flere volds- og overgrepsutsatte kan få hjelp ogvoldsutøvere og overgripere blir tatt slik at nye over-grep kan forebygges. F l e r t a l l e t viser til at innsat-sen for å bekjempe vold og overgrep er styrket de se-nere årene, og politiet har fått en rekke nye virkemid-ler for å ivareta og beskytte den som er utsatt. F l e r -t a l l e t viser til tiltakene i handlingsplanen mot voldi nære relasjoner (2014–2017) og tiltaksplanen for åbekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn ogungdom (2014–2017).

F l e r t a l l e t viser til at Riksadvokaten har gittdetaljerte retningslinjer for politiets og påtalemyn-dighetens håndtering av saker om familievold gjen-nom hele straffesaksprosessen. I de årlige mål- ogprioriteringsrundskrivene fra Riksadvokaten er gro-ve seksualforbrytelser, herunder voldtekt, gitt priori-tet. Etter f l e r t a l l e t s mening er det helt avgjørendefor at rettssikkerheten til barn og unge som utsettesfor grov kriminalitet i sitt eget hjem, styrkes. F l e r -

25Innst. 247 S – 2016–2017

t a l l e t viser til at det er helt avgjørende at politiet harkompetanse til å avdekke og etterforske vold ogovergrep på en god måte. De må sikres nok kapasitetog ressurser, så vel som nødvendig teknisk utstyr ogverktøy. F l e r t a l l e t mener regjeringen må sikre atdet opprettes kompetente etterforskningsmiljøer ialle landets politidistrikter som kan etterforske voldog overgrep. Det er etter f l e r t a l l e t s mening viktigat disse miljøene bistår med sin kompetanse ut i dis-triktene, slik at kunnskapen kan nå ut i det yttersteledd i politietaten. F l e r t a l l e t viser til at alle politi-distrikt skal ha en familievoldskoordinator i full stil-ling som skal koordinere saker med seksuelle over-grep. Politidistriktene er nå redusert fra 27 til 12 dis-trikt, og dette vil derfor være enklere å nå. F l e r t a l -l e t viser til at en undersøkelse fra 2014 viser at kunen fjerdedel av de utsatte for grov vold anmeldte for-holdet. Det er derfor etter f l e r t a l l e t s mening heltavgjørende at kvaliteten på etterforskningen styrkesslik at flere gjerningspersoner får sin straff.

F l e r t a l l e t viser til at alle politidistrikt nå hartatt i bruk risikovurderingsverktøyet SARA. Det erpositivt. F l e r t a l l e t mener regjeringen må sikre atgeografi ikke er avgjørende om verktøyet anvendeseller ikke.

F l e r t a l l e t viser til at bruk av SARA i alle poli-tidistrikt er et viktig tiltak i opptrappingsplanen. Somet sentralt verktøy i arbeidet mot vold i nære relasjo-ner skal risikovurderingsverktøyet SARA tas i bruk isamtlige partnervoldsaker. Det er nå utviklet et egettillegg til SARA som omhandler barns situasjon i sli-ke saker kalt «SARA for barn». Dette tillegget skalinnarbeides i den norske oversettelsen av SARA:V3,som skal ferdigstilles innen utgangen av 2017. F l e r -t a l l e t viser videre til at «SARA for barn» skal prø-ves ut ved Krisesenteret i Vestfold, og Justis- og be-redskapsdepartementet ønsker at det på samme tidprøves ut i Sør-Øst politidistrikt, nærmere bestemt itidligere Vestfold politidistrikt. Oppdraget med å prø-ve ut verktøyet i Sør-Øst politidistrikt ble gitt PODgjennom oppdragsbrev i desember 2016. F l e r t a l -l e t viser til at dersom utprøvingen viser gode resul-tater, er målsettingen at SARA:V3 med vedlegg barnskal tas i bruk i alle landets politidistrikt. Kompetan-sesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatrivil bidra med både opplæring av politiet og evalue-ring/forskning innenfor prosjektet med egen finansi-ering.

F l e r t a l l e t er positiv til at det opprettes et na-sjonalt kompetansenettverk bestående av sosialped-iatere og rettsmedisinere. Dette for å sikre både godtsamarbeid, koordinering og kunnskapsdeling mel-lom helseregionene og innad i det enkelte helsefore-tak i arbeidet med å avdekke vold og overgrep. Etslikt nettverk kan initiere tverrfaglig samarbeid ogvidere stimulere til opprettelse av sosialpediatriske

team. F l e r t a l l e t understreker at en god organise-ring av et foreløpig lite fagmiljø kan bidra til bedreressursutnyttelse og kunnskapsspredning om avdek-king av vold og overgrep, i tråd med politiske målset-tinger.

F l e r t a l l e t er opptatt av at Statens barnehus måsikres god nok kapasitet både når det gjelder avhør,medisinske undersøkelser og oppfølging av barnet ietterkant av avhøret. Barnehusene har svært godkompetanse i å ivareta barn og unge som utsettes foreller som har vært vitne til vold og overgrep.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at i dag har barn kun opp til 16 årrett til å få hjelp ved Statens barnehus. Aldersgrensenmå etter d e t t e m e d l e m s mening økes til 18 år. Itillegg er det etter d e t t e m e d l e m s mening viktigat barn og unge som har utøvd seksuell skadelig at-ferd, også får mulighet til å gi avhør ved Statens bar-nehus. Det er flere barnehus i dag hvor slike avhørforetas, og flere barnehus har opparbeidet seg godkompetanse i å håndtere denne typen avhør. D e t t em e d l e m mener derfor at avhør av barn og ungesom det mistenkes har begått vold og overgrep, skalforetas ved Statens barnehus. Dette vil styrke dennegruppens rettssikkerhet. Rettssikkerheten til både of-fer og volds- og overgrepsutøver må styrkes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at en evaluering av besøksfor-budet er ett av tiltakene i opptrappingsplanen, og vilbli gjennomført i 2017. Når det gjelder bruk av om-vendt voldsalarm, så er regelverket allerede på plass.Bruken avhenger av at påtalemyndigheten legger nedpåstand om omvendt voldsalarm ved kontaktforbud,og at retten idømmer dette. Ordningen er imidlertidfor lite brukt, og f l e r t a l l e t er av den oppfatning atregjeringen må legge til rette for at bruken av om-vendt voldsalarm blir utvidet.

F l e r t a l l e t viser videre til at spørsmålet om ret-ningslinjer for Statens barnehus ble vurdert av tidli-gere justis- og beredskapsminister Anders Anundseni forbindelse med et representantforslag fra Stortin-get (Dokument 8:62 S (2015–2016), jf. Innst. 259 S(2015–2016) Om nasjonale retningslinjer for barne-hus). Det ble da konkludert med at:

«Jeg finner det ikke riktig på nåværende tids-punkt å konkludere med hensyn til om det er behovfor å lovhjemle eller forskriftsfeste retningslinjer fordrift av barnehusene. Dersom kvalitet og enhetlig til-bud skal sikres gjennom lov eller forskrift, er det ten-kelig at dette vil kunne hindre nødvendig fleksibilitetog reglene vil også kunne virke hemmende for utvik-ling. De hensyn som representantene ønsker å iva-reta, vil trolig også kunne ivaretas gjennom en nasjo-nal veileder.»

26 Innst. 247 S – 2016–2017

F l e r t a l l e t viser til at på denne bakgrunn harPolitidirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet og Helsedirektoratet utarbei-det felles retningslinjer for barnehusene, som ikke erforankret i lov eller forskrift. Retningslinjene bleoversendt barnehusene og politidistriktene i desem-ber 2016. Retningslinjene skal revideres i løpet av2017.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Statens barnehus de siste årenehar opplevd sterk økning i antall avhør, og har hattsprengt kapasitet. Det har derfor vært nødvendig åprioritere dem som trenger det mest, samtidig somdet er et mål å sikre at alle barn opp til 18 år blir av-hørt på barnehus. D e t t e m e d l e m har gjennom deårlige budsjettforhandlingene bidratt til å bevilgelangt mer midler til barnehusene enn det Arbeider-partiet har foreslått i sine alternative budsjetter. Denstore økningen i antall avhør må adresseres. Opptrap-pingsplanen skal sikre at vi klarer å forebygge, av-dekke og bekjempe vold og overgrep mot barn i langtstørre grad enn vi klarer i dag. D e t t e m e d l e mfremmer nå forslag om å øke aldersgrensen til 18 år iløpet av planperioden, fordi det bør være mulig å kla-re opptrappingen og sikre bevilgninger slik at allebarn opp til 18 år kan avhøres ved Statens barnehus.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at tolletaten siden høsten2016 har avdekket et større antall tilfeller der norskeborgere bestiller og importerer såkalte sexdukkerfremstilt som svært naturtro barn. Siden oktober2016 har 21 dukker blitt beslaglagt, og tollvesenetutelukker ikke at det er høyere mørketall. Kripos hari en pressemelding uttalt at:

«(...) det å bestille sexdukker utformet som etbarn er en indikasjon på at de som bestiller dukkenehar en seksuell tiltrekning til barn. Videre så er duk-kene svært virkelighetsnære, og det er mulig at sek-suell omgang med dukkene kan bryte ned barrierermot å begå overgrep mot barn.»

F l e r t a l l e t viser til at dette er en svært urovek-kende utvikling, og er i likhet med Kripos bekymretfor at tilgang på slike dukker kan bryte ned barrierermot å begå overgrep mot barn. F l e r t a l l e t menerogså det er grunn til å tro at flere av de som bestillerdukkene, også begår annen kriminalitet relatert tilbarn.

F l e r t a l l e t viser til at det har blitt reist spørs-mål ved om dagens straffelov § 311 som forbyr sek-sualisering av barn, er tydelig nok på hvorvidt det erstraffbart med import av seksualiserte barnedukker,og at det kan være hensiktsmessig å tydeliggjøre atogså denne typen handlinger rammes av forbudet.

Politiet vil da få en tydelig hjemmel til å påtale og et-terforske denne typen saker, som også kan lede til av-dekking av ytterligere kriminelle forhold overforbarn.

F l e r t a l l e t viser til at retningslinjer for tannhel-seundersøkelser ved Statens barnehus inngår i Helse-direktoratets arbeid med retningslinjer om tannhelse-tjenester til barn og unge (TannBarn). F l e r t a l l e tunderstreker at tannhelseundersøkelser er et viktigtiltak for å avdekke symptomer på vold, overgrep el-ler betydelig omsorgssvikt. F l e r t a l l e t forventer atretningslinjene kommer på plass senest innen våren2017.

F l e r t a l l e t viser til at forslag til endring i bar-neloven mv. for å øke beskyttelsen av barn mot voldog overgrep har vært på høring og er nå til behand-ling i departementet. F l e r t a l l e t forventer at regje-ringen i denne prosessen utreder en lovendring medsikte på endring av foreldreretten og samværsrettender far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for al-vorlig overgrep mot egne barn/stebarn.


«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for åtydeliggjøre straffeloven § 311 slik at import av sek-suelle dukker fremstilt som barn blir kriminalisert.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere besøksfor-budet, herunder hvordan politiet følger opp brudd påbesøksforbud.»

«Stortinget ber regjeringen etablere retningslin-jer for politiets samarbeid med øvrige tjenester vedbruk av omvendt voldsalarm, og sikre at bruken avomvendt voldsalarm blir kraftig utvidet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere retningslin-jer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortroligadresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partner-drapssaker.»

7. Budsjettmessige konsekvenser av opptrappingsplanen og resultatoppfølging

7.1 Sammendrag

I kapittel 7 omtales de budsjettmessige konse-kvensene av opptrappingsplanen. Regjeringen fore-slår i statsbudsjettet for 2017 en tverrdepartementalsatsing på til sammen 176 mill. kroner. Innsatsen motvold og overgrep skal trappes opp ytterligere i plan-perioden. Barne- og likestillingsdepartementet, Hel-

27Innst. 247 S – 2016–2017

se- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskaps-departementet og Kunnskapsdepartementet vil følgeutviklingen når det gjelder arbeidet mot vold og over-grep nøye, og rapportere årlig på status på tiltakene.

Det legges opp til en femårig planperiode. Regje-ringen foreslår å sette av 1 mill. kroner i året for å føl-geevaluere innsatsen i planen. Utover dette har hvertdepartement ansvar for å evaluere egne tiltak dersomdet er hensiktsmessig.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til samarbeidspartienes høyeambisjoner for å bekjempe vold og overgrep. For å nåmålet om at ingen skal utsettes for vold eller over-grep er det viktig at tiltakene i opptrappingsplanenfølges opp politisk og økonomisk. F l e r t a l l e t berderfor regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018fremlegge forslag til økonomiske forpliktelser ogøremerking knyttet til de langsiktige målene og kon-krete tiltakene i opptrappingsplanens planperiode.


«Stortinget ber regjeringen sikre at det rapporte-res i de årlige budsjettproposisjonene i løpet av plan-perioden på måloppnåelse på alle tiltak vedtatt iopptrappingsplanen mot vold og overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en rapportpå lik linje som da opptrappingsplanen for psykiskhelse ble utarbeidet, og som skal være grunnlag forvurdering av de økonomiske behovene knyttet til be-kjempelse av vold og overgrep i planperioden.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbud-sjett for 2018 komme med forslag til økonomiskeforpliktelser og øremerking for planperioden knyttettil tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og over-grep.»

8. Uttalelser fra helseog omsorgskomiteen og familie- og kulturkomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til hel-se- og omsorgskomiteen og familie- og kulturkomi-teen 21. mars 2017 til uttalelse. Helse- og omsorgs-komiteen opplyste i brev av 30. mars 2017 at den vis-te til merknader fra sine respektive partier i justisko-miteens utkast til innstilling. Utover dette hadde ko-miteen ingen merknader.

Familie- og kulturkomiteen hadde følgendemerknad i brev av 28. mars 2017:

«Komiteen har ingen merknader, men viser til de

respektive partiers merknader i Justiskomiteen.

I tillegg har komiteens medlem fra Kristelig Fol-keparti følgende merknader:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti erfornøyd med at det har blitt et tydeligere fokus ogsterkere oppmerksomhet på vold og overgrep motbarn. Dette medlem viser til at det har vært en dob-ling i antall avhør ved barnehusene fra 2011 til 2016.Dette medlem mener det er helt avgjørende med godoppfølging av barna og familiene etter avhørene somgjøres på barnehusene.

Dette medlem konstaterer at det er flere aktørersom er viktige for å sikre en god oppfølging etter til-rettelagte avhør i de sakene det foreligger slikt behov.Ansvaret ser ut til å bli overlatt til barnevernstje-nesten alene i for stor grad. Den kommunale barne-verntjenesten bør sikres tilstrekkelige ressurser somtar høyde for økningen av saker som omhandler voldi nære relasjoner. De statlige aktørene, politi og bar-nehus har fått slik styrking.

Nødvendig kompetanse og utvikling av tiltak ibarnevernstjenesten og i andre instanser som retterseg direkte mot å hindre ny voldsutøvelse, må sikrespå en systematisk måte. I dag fremstår oppfølgingensom for tilfeldig og det er behov for nasjonale kvali-tetssikringsrutiner som ivaretar barn og familier etteravhør slik at de får den hjelpen de trenger så snartsom mulig.

Dette medlem mener det er behov for å foreta ensamlet gjennomgang av hvordan barn blir fulgt oppav barnevern og spesialisthelsetjeneste i de tilfellenedet foreligger behov for slik oppfølging etter at dehar vært til avhør ved Statens barnehus. Dette med-lem mener det bør vurderes systematisk bruk avkoordineringsmøter mellom de ulike aktørene for åsikre individuelle oppfølgingsplaner for de barnasom har behov for det.»

9. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 1

Prop. 12 S (2016–2017) – Opptrappingsplan motvold og overgrep (2017–2021) – sendes tilbake til re-gjeringen.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme et nytt forslagom en forpliktende og helhetlig opptrappingsplansom skal redusere forekomsten av vold i nære rela-sjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt forvold og overgrep, etter modell fra opptrappingspla-nen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfagligbredde i tiltakene, god samordning og en langsiktigforpliktelse til økt finansiering og øremerkede mid-ler.

28 Innst. 247 S – 2016–2017

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen innføre en beman-ningsnorm for skolehelsetjenesten. Det skal øremer-kes midler i planperioden til bemanningsnormen erinnfridd.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sikre at alle landetsbarneavdelinger har minst én lege med spesialkom-petanse på barn utsatt for vold (sosialpediatri).

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen i nasjonale retningslin-jer for Statens barnehus gi barnehusene ansvar for åkoordinere oppfølging og behandling av barn sombegår seksuelle overgrep.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sikre en konkret planfor opptrapping av barnehusene, som sikrer at vente-tidene holdes og at barnehusene er dimensjonert til åavhøre alle barn opp til 18 år.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for åkartlegge hvor mange barn som får behandling ogoppfølging etter vold og overgrep, hva slags behand-ling som gis og hvem som gir dette.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen i nasjonale retningslin-jer for Statens barnehus sikre at både barn og ungesom utsettes for vold og overgrep og overgripere somer under kriminell lavalder, avhøres og følges opp.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen legge til rette for atkommunene også har tilbud om krisesenter til spesi-elt sårbare personer som ikke kan være i ordinærekrisesenter.

10. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av medlemmene

fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre føl-gende

v e d t a k :

I

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KSutarbeide veiledere om hvordan ansatte i kommunerkan avdekke og følge opp vold i nære relasjoner.

II

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kanlovfestes at barnevern og politi skal samarbeide bed-re, og hvilket ansvar og hvilke rutiner barnevernetskal følge ved mistanke om vold og overgrep.

III

Stortinget ber regjeringen fremme forslag somklargjør og forenkler bestemmelsen om opplysnings-plikt til barnevernet.

IV

Stortinget ber regjeringen gjennom den kom-mende fagfornyelsen sikre at temaer knyttet til kroppog grenser skal være en del av opplæringen i barne-hageløpet, barneskolen, ungdomsskolen og videre-gående opplæring for å forebygge seksuelle over-grep.

V

Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at allegravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at volder tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldreog helsevesenet.

VI

Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak sombidrar til at plikten til å tilby hjemmebesøk etter fød-sel følges opp.

VII

Stortinget ber regjeringen fortsette opptrappin-gen av familievernkontorene slik at det sikres egneansatte som arbeider med voldsarbeid på alle familie-vernkontor, og at arbeidet med familier med voldsut-fordringer ikke går på bekostning av familievernetskjerneoppgaver.

VIII

Stortinget ber regjeringen styrke familievernkon-torenes allmenne arbeid med forebygging av vold forå avdekke risikofamilier og gi foreldrene verktøy tilå håndtere vanskelige følelser og eventuelt disposi-sjon for utøvelse av vold.

29Innst. 247 S – 2016–2017

IX

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at for-eldre får tilbud om foreldreveiledning gjennom hel-sestasjon, barnevern, familievern eller andre ideelleaktører.

X

Stortinget ber regjeringen utvikle en egen strategifor å forebygge og bekjempe internettrelaterte over-grep, som sikrer økt kompetanse og bedre verktøy ipolitiet.

XI

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for åkreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontaktmed barn, men som ikke faller inn under særlovgiv-ningen.

XII

Stortinget ber regjeringen utrede en sertifise-ringsordning som alle offentlig ansatte som er i kon-takt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikreat alle har kompetanse om vold og overgrep, den børvære enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stil-les krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.

XIII

Stortinget ber regjeringen sikre god informasjonog kunnskap om vold og overgrep til flyktninger oginnvandrere og andre grupper som er overrepresen-tert i statistikk over vold og overgrep.

XIV

Stortinget ber regjeringen bidra til å spre godpraksis for samvirke i grunnutdanningen mellom re-levante utdanninger, som helseog sosialfag, politi,pedagogikk.

XV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for atICDP-foreldreveiledningskurs blir benyttet i intro-duksjonsprogrammet og på asylmottak.

XVI

Stortinget ber regjeringen bidra til at det er fleremed minoritetsbakgrunn og økt kompetanse på mi-noritetskulturer i barnevernet.

XVII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at uli-ke trossamfunn og religiøse ledere involveres i opp-læring/informasjon om vold og overgrep.

XVIII

Stortinget ber regjeringen arbeide med å forbedretilgangen på relevant statistikk over hvor mange til-rettelagte avhør som medfører domfellelse.

XIX

Stortinget ber regjeringen øremerke midler til dekommunale tjenestetilbudene gjennom økt psyko-logkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.

XX

Stortinget ber regjeringen legge til rette for etmer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre til-strekkelig kompetanse i møte med volds- og over-grepsutsatte.

XXI

Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt støtte tilStine Sofie Senteret.

XXII

Stortinget ber regjeringen sikre at voldserfarin-ger og erfaringer fra personer som er utsatt for voldog overgrep, inngår i arbeidet med Pakkeforløp forpsykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behand-ling.

XXIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ATV-kontor får et familiemandat i løpet av planperioden.

XXIV

Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidetmed å utvikle behandlingstilbud for personer som erdømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de somtrenger behandling, får det.

XXV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at itilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemme-besøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har for-søkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonenemelde bekymring til barnvernstjenesten.

XXVI

Stortinget ber regjeringen utrede behovet for åtydeliggjøre straffeloven § 311 slik at import av sek-suelle dukker fremstilt som barn blir kriminalisert.

XXVII

Stortinget ber regjeringen evaluere besøksforbu-det, herunder hvordan politiet følger opp brudd påbesøksforbud.

30 Innst. 247 S – 2016–2017

XXVIII

Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjerfor politiets samarbeid med øvrige tjenester ved brukav omvendt voldsalarm, og sikre at bruken av om-vendt voldsalarm blir kraftig utvidet.

XXIX

Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjerfor politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adres-se), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.

XXX

Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partner-drapssaker.

XXXI

Stortinget ber regjeringen sikre at det rapporteresi de årlige budsjettproposisjonene i løpet av planper-ioden på måloppnåelse på alle tiltak vedtatt i opptrap-pingsplanen mot vold og overgrep.

XXXII

Stortinget ber regjeringen utarbeide en rapport pålik linje som da opptrappingsplanen for psykisk helseble utarbeidet, og som skal være grunnlag for vurde-ring av de økonomiske behovene knyttet til bekjem-pelse av vold og overgrep i planperioden.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbud-sjett for 2018 komme med forslag til økonomiskeforpliktelser og øremerking for planperioden knyttettil tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og over-grep.

Oslo, i justiskomiteen, den 4. april 2017

Hadia Tajik Kjell Ingolf Ropstad

leder ordfører

Try

kk o

g la

yout

: Sto

rtin

gets

gra

fisk

e se

ksjo

n

innst. 247 s · komiteen viser til at kostnadene ved vold og overgrep er store. barn og unge som...

Documents