innmatre - forskningspolitikkfpol.no/wp-content/uploads/2013/05/forskningspolitikk-01-1997.pdf ·...

Rådgivning�i�tiden

1/97

deler, men i kampen om ressurser vildet ene være det annets fiende.

Kampen for å forsvare grunnforskn -ingens plass må pågå konstant og påbred front. Dess mer kortsiktige plan-leggingshorisontene blir, dess tyngreblir kampen. I dag trenger utvilsomtgrunnforskningen et bedre forsvar ennden får i den offentlige debatt. Det eruniversitetene selv som må påta segdenne oppgave og føre an i forsvaret.Ingen vet bedre enn universitetets for-skere hvilke spennende muligheter somligger i den kunnskap de utvikler ogden innsikt de forvalter.» (Tore Olsen iartikkelen Kunnskaps bilder i festskriftettil Anders Omholt (Tromsø, 1996)).

-�Intet�forskningsutvalglenger?

Den nye regjeringen Jagland har avvik-let regjeringens forskningsutvalg (RFU).Begrunnelsen er ikke klar. Men avgjør -elsen er trolig influert av Rød Larsensførste tanker om et superministeriumhvor også regjeringens forskningspoli-tikk skulle utformes.

Ordningen med et eget regjeringsut-valg for forskning går helt tilbake tilhøsten 1965. Her møtes de statsrådenesom har de største forskningsporteføljer.I de senere år har Kirke-, utdannings-og forskningsministeren vært leder forutvalget - og KUFs forskningsavdelinghar stått for sekretariatet. Avviklingen avutvalget er neppe uvesentlig for Forskn -ing s rådet som gjennom sin rådgivnings-funksjon har hatt to møter årlig med ut-valget.

Utfordring�til�universitetene�I

«Grunnforskningen utgjør på mangemåter vår kunnskapsmessige forsikring.Vi sikrer oss en større handlefrihet ogopprettholder valgfriheten. Vi vet mereog kan derfor handle klokere. En sterkog bred grunnforskning betyr at vi ikkeer låst til den kurs vi seiler. Utforskninggir oss fleksibilitet. Men skal kunnskaputnyttes må det også foregå målrettetforskning. All fornuft tilsier at det måvære en rimelig balanse mellom utnyt-ting og utforskning, men å gjøre avvei-ningen er ikke enkelt. Dette er et vel-kjent dilemma. Utnyttingen tjener effek-tiviteten, mens utforskningen tjenerfleksibiliteten. Samfunnet ønsker begge

Innspill

Utfordring�tiluniversitetene�II

Professor Asgeir Brekke mener denakademiske frihet lett blir en svøpe nårinvesteringene er bundet opp i tungt ut-styr til flere titalls millioner og legger til:

“Mens forskningsmiljøene overforforskningsråd og departementer argu-menterer fram bevilgninger til store in-vesteringer, finnes det ingen mulighet isystemet til å sikre at disse miljøene føl-ger opp det samfunnsansvaret det er åutnytte de ressursene de selv har værtmed på å skaffe til veie.”

Dette gjelder de fleste fagområderhvor tungt forskningsutstyr er involvert.Det er en alvorlig svakhet ved organise-ringen av ressurskrevende grunnforsk-ning i Norge med til dels ensidig for-ankring i universitetsmiljøene, ifølgeBrekke (festskrift til A. Omholt).

Forskningspolitikk 1/972

Statsminister�Thorbjørn�Jagland�nedlegger�re-gjeringens�forskningsutvalg.�Foto:NTB.

Ekspedisjonssjef�Tore�Olsen�i�KUFs�forskn�ings�-avdeling�utfordrer�universitetsforskerne.�

Bellona�teknologi-optimist

- Vi er teknologioptimister sier FredericHauge i Bellona i et intervju medTeknisk Ukeblad 1/97 og legger til:

“Vi lærte tidlig at det ikke nytter bare åprotestere mot noe, bare være opptattav ideologi. Vi må hjelpe til med å finneløsninger på problemene,” sier Hauge.

Denne lærdommen fikk Bellona medseg allerede under de første aksjonenepå slutten av 1980-tallet. - Vi er teknolo-gi-optimister. De problemene vi påpe-ker, kan løses gjennom teknologi somenten finnes eller kan utvikles. Siden1990 har vi jobbet bevisst for å økeBellonas kompetanse.

Nå har Bellona en stab av ingeniører,akademikere og selvlærte tidligere akti-vister som går utenpå både Miljøvern -departementet og Statens Forurensn -ingstilsyn innenfor flere felter. Til sam-men har stiftelsen 30 ansatte og fem si-vilarbeidere, ifølge Teknisk Ukeblad.

FoU-kutt�på�110�millioner�

Foreløpige beregninger fra NIFU viserat det vedtatte statsbudsjettet (S III) for1997 innebærer kutt i FoU-bevilgninge-ne på ca. 110 millioner kroner i forholdtil regjeringen Brundtlands budsjettfors-lag (Gul bok). Innstramn ingene rammersærlig Norges forskningsråd.

Samlet beskjæres departementenesgenerelle bevilgninger til Forsknings -rådet med nærmere 60 millioner kroneri forhold til budsjettforslaget, hvoravKirke-, utdannings- og forskningsdepar-tementets (KUF) bevilgning til forsk-ningsformål utgjør 35 millioner. De ge-nerelle bevilgningene til Forsknings -rådet er dermed nominelt sett lavereenn i SIII for 1996.

Vel halvparten av reduksjonene i FoU-bevilgningene kommer under KUFsbudsjett. KUFs andel av nedskjæringenei FoU-bevilgningene er dermed propor-sjonal med den andelen departementetforvalter av samlede FoU-bevilgninger.

Blant de øvrige områdene er det sær-lig internasjonalt forskningssamarbeidog Norsk Romsenter som rammes. Imotsatt retning trekker en viss påplus-ning (14 mill. kr) til offentlige forsk-nings- og utviklingskontrakter.

Feil�i�figur

Viktige detaljer falt dessverre ut av en fi-gur om instituttsektoren i nummer 4/96.Den korrekte figuren finnes på NIFU oginternettadressen: http://www.nifu.no/

Fokus

Grunnforskning

Ide senere år har den tradisjonellegrunnforskning møtt motbør i mange

land. Bevilgningene har stagnert ellerblitt redusert. Vel så viktig er det at sty-ringen fra samfunnets side er blitt styr-ket gjennom en tiltagende detaljstyringovenfra via øremerkinger og program-satsinger innenfor de offentlige budsjet-tene - særlig for forskningsrådenes del.

Det er delvis en følge av at dimensjon -ene er andre. Heller ikke kravene om“en mer aktiv forskningspolitikk” eruten betydning. Det resulterer snarere imer styring enn økte ressurser. Forsker -ne har som regel det siste i tankene, po-litikerne det første. Dessuten ønsker ad-ministratorer og politikere å gjøre sitt tilå påskynde prosessen gjennom målsty-ring og andre “management-teknikker”.En overflad isk tolkning av forskningensmange suksesser leder gjerne til en sliktankegang.

På den annen side har nok forskernefra tid til annen kommet i skade for

å lage “ris til egen bak”. Tendensen til åprioritere vekst - særlig nye stillinger påbekostning av utstyr, driftsmidler ogviktige prinsipper for universitets- oggrunnforskning - er uheldig.

Det er flere grunner til at et samfunnbør satse på grunnforskning. For detførste er denne forskningen et uttrykkfor menneskenes evne til å undre seg -til å søke å forstå sammenhenger i na-tur, menneske og samfunn. Alle genera-sjoner bør få en sjanse til å realisere enslik søken etter sammenhenger i tilvæ-relsen på fritt grunnlag. Grunnforsk -ningen åpner for det.

Samtidig kan en slik kunnskapssøk-ning representere et kritisk korrektiv tilden del av forskningen som søker å re-alisere myndighetenes og andre bruke-res planer og “manipulasjoner” av sam-funnsutviklingen. En vital og uavhengiggrunnforskning er her ikke uten betyd-ning. I forskningsmeldingen fra 1993heter det sågar at “forskningens prose-dyrer for rasjonell debatt setter standar-der for demokratisk argumentasjon”.

For det tredje viser historien at ogsåden forskerinitierte grunnforskningenofte leder til praktiske resultater. Dethar kort og godt vist seg formålstjenlig åforfølge ideer ut fra forskernes synsvin-kel (“bottom-up-tilnærming”) og ikkeminst å gi tid til å følge opp det som

faktisk skjer underveis. All forskningbør ikke initieres ovenfra.

En rekke ønskverdige oppdagelserskjer ved tilfeldigheter. Fenomenet

har fått betegnelsen “seren dipity”. IfølgeGudmund Hernes i Vivat Academia blebegrepet gjenopplivet av viten skaps -sosiologen Robert Merton for å vise at“mange vitenskapelige funn er en blan-ding av det ikke-planlagte, det ikke-ra-sjonelle og det gjenstridige, når forskerefinner noe de ikke leter etter - eller nåren anomali gir en uventet anledning tilå endre forut inntatte oppfatninger” (jf.Godøs artikkel).

Hernes legger til at i norsk variantkjenner vi dette fra eventyret om “prin-sessen som ingen kunne målbinde”. DetAskeladden tilfeldigvis fant på sin veikom til nytte, men på måter som ikkekunne forutsees da funnet ble gjort. Ogdermed ga Askeladden en prinsipiellbegrunnelse for grunnforskning. “Detdu oppdager i veikanten under forsk-ningens gang kommer til nytte, men nårog på hvilken måte, kan man ikke si.Det eneste sikre man kan si, er at gårman forbi, vil man ikke engang vite hvaman forspiller!”.

Grunnforskningen utgjør også enkunnskapsmessig forsikring - den

gir handlefrihet og valgfrihet - slik eks -pedisjonssjef Tore Olsen i KUFs forskn -ingsavdeling nylig understreket (jf.Innspill). KUFs lederskap har følgeligargumentert meget godt for grunnforsk-ningen på det prinsipielle plan i de se-nere år. Det er organisatorisk og finansi-elt myndighetenes oppfølging har værtsvak. Valg av forskningsrådsmodell, ensvak synliggjøring av grunnforsknings-postene på statsbudsjettet, flate bevilg-ninger til Forsknings rådet og en ukon-trollert studentvekst ved universitetenevitner om det.

Samtidig har Olsen rett når han etter-lyser en sterkere og mer synlig forsker-mobilisering til støtte for grunnforsk-ningen. Regjering og storting er påvirketav den offentlige debatt - ikke minst nårbudsjetter utformes og behandles. Hertrengs gode argumenter - ikke informa-sjonsmateriell på glanset papir, slik videssverre ser stadig mer av.

Hans Skoie

Forskningspolitikk 1/97 3

ForskningspolitikkNr.�1,�1997,�20.�årgang.�ISSN�0333�-�0273

Utgitt�av�NIFUNorsk�institutt�for�studier�av�forskning�og�utdanning�Adresse:�Hegdehaugsveien�31,�0352�Oslo.Tlf.�22�59�51�00.�Fax:�22�59�51�01.

Gratis�abonnement�fås�ved�henvendelse�til�Unni�Daalandved� instituttet.� Bladet� er� også� tilgjengelig� gjennomInternets�World�Wide�Web:�http://www.nifu.no/

Redaksjon:�Hans�Skoie�(ansv.�red.),�Inge�Ramberg�(redak-tør),�Gunnar�Sivertsen,�Randi�Søgnen�og�Inger�Hagen.Redaksjonen�er�avsluttet�14.�februar�1997.

Produksjon:�PDC,�Aurskog.�

INNHOLD

Serendipitet�i�FoU�-�flaks�eller�kreativitet? 4Helge�Godø

I�påvente�av�et�teknologiråd 6Randi�Søgnen

Den�første�norske�lekfolkskonferanse 7Randi�Søgnen

Offentlige�råd�-�ingen�enkel�løsning 8Hans�Skoie

FoU-arbeid�og�kompetanseutvikling 10Terje�Næss�og�Per�Olaf�Aamodt

-�Vi�må�gå�dypere�inn�i�materienJon�Lilletun�i�samtale�med Hans�Skoie12

Nordiske�erfaringer�med�utdannings-evalueringJens-Christian�Smeby 14

Innavl�og�husmannsånd 15Narve�Fulsås�og�Georges�Midré

Replikk�til�Fulsås�og�Midré 15Jon�Gulowsen

Samverkan�mellan�näringsliv�ochsamhällets�forskning 16Ants�Nuder�og�Jon�Sigurdson

Formidle�eller�forsvinne? 18Knut�H.�Sørensen

Omställning�av�militär�FoU 20Ingemar�Dörfer

Den�første�kjernefysiske�epoke 21Finn�Lied

Om�innovasjoners�små�og�store�primadonna’erHelge�Godø 22

Forsideillustrasjon:�Terje�Ythjall:�Familebilde(eller�kanskje�bare�et�spill?)�1989.


Serendipitet�i�FoU�-flaks�eller�kreativitet?

Sir�Alexander�Flemings�(1881-1955)�oppdagelse�av�penicillinet�i�1928�er�det�klassiske�eksemplet�på�serendipitet.Det�hele�begynte�som�et�«uhell»�i�laboratoriet:�Soppmugg�falt�ned�i�en�petriskål�med�stafylokokk-bakterier�ogdrepte�bakteriene�der.�Denne�oppdagelsen�betegnes�som�serendipitet�fordi�den�var�uventet,�og�fordi�Fleming

var�våken�nok�til�å�undersøke�hva�som�skjedde.�I�1945�fikk�han�Nobelprisen�for�oppdagelsen.

Oppfatningen av serendipitet somfaktor - at de lykkelige, uplanlagte

sammentreff gir store oppdagelser ogfremskritt i vitenskap og teknologiutvik-ling - er utbredt blant forskere, menogså blant forskningens kritikere. Avforskere påberopes serendipitet som etargument for stor frihet til forskningen.Men det kan også være et argument forå begrense forskningen: Fordi de store,nyttige innovasjonene nettopp skapesav tilfeldigheter - serendipitet - ikkenødvendigvis av forskningen. I forsk-ningspolitikk og -strategi er det derforviktig å forstå hva serendipitet er - oghva slags rolle den har.

Prinsene�fra�Serendib�-�og�AskeladdenSerendipitet stammer fra Serendib, somer det gammel-arabiske navnet på nå-værende Sri Lanka. Ifølge EncyclopædiaBritannica var det den engelske poetenog 4. greven av Oxford, Sir HoraceWalpole (1717-1797), som lanserte dettesom et eget begrep, basert på et persiskeventyr om de tre prinsene fra Seren -dib. Dette for å betegne oppdagelser avnoe som i utgangspunktet ikke varplanlagt eller forventet. En lignende be-tydning ligger i benevnelsen kong Saul-effekten, som henspiller på at den ungeSaul (omtalt i Første Samuels bok, kap.9-10, GT) dro ut for å lete etter sin farsbortkomne esler, men som i løpet avdenne ferden ble utropt til konge avIsrael. Nordmenn vil selvsagt tenke påAskeladden, hvor likheten ligger i ev-nen til å utnytte det tilfeldige, slik som ieventyret om “Prinsessen som ingenkunne målbinde” - i alle fall har Gud -mund Hernes sett denne likheten i enav sine skrifter om akademisk liv.

Varianter�av�serendipitet�En tidlig analyse av serendipitet i viten-skapen ble utført av sosiologen RobertK. Merton i 1957. Året etter hadde han

forfattet en hel bok om temaet sammenmed E. G. Berber, men boka kom avukjente årsaker ikke lenger enn til kor-rekturstadiet. Ett av Mertons poenger erat serendipitet er en oppdagelsespro-sess. Det kan kalles en abduktiv meto-de, som kontrast til empirisk-induktiveller hypotetisk-deduktiv metode. Enabduktiv metode betegner hvordanman oppdager noe nytt - og skaper for-søksvis forklaringer på dette, dvs. utvik-ler nye hypoteser basert på observasjo-ner av noe som er uventet eller ukjent.Filosofen Pek van Andel skiller mellomtre forskjellige kategorier serendipitet:

- positiv serendipitet - et overraskendefunn som gir støtet til en abduksjons-prosess, som i sin tur skaper nye hypo-teser som blir testet,

- negativ serendipitet - et overrasken-de funn som blir erkjent, men ikke til-fredsstillende forklart, slik som daColumbus oppdaget den «Nye Verden».Vi sliter fortsatt med hans feilbenevnel-ser, slik som «indianer» pga. dette.

- pseudoserendipitet - oppdagelse avnoe man egentlig var på jakt etter, menpå en overraskende måte. Det kan hev-des at oppdagelsen av penicillinet hørertil denne kategorien.

Kanskje mer fruktbart enn å benyttede tre kategoriene ovenfor er å se etterserendipitetsmønstrer, ut fra hvordannye oppdagelser inntreffer. Pek vanAndel har identifisert 17 slike mønstre,hvorav noen av de mest interessante er:

- analogi, slik som utviklingen avpiggtråd som en analog til tornegrener,eller hanggliding som en analog til fugl -ers luftglidning,

- overraskende observasjoner, slikFleming gjorde med soppmugget somfalt ned i bakteriekulturen,

- gjentakelser av overraskende obser-

vasjoner, som kan skje ved statistiskeobservasjoner,

- «vellykkede feil», slik som de små,gule Post-it® lappene fra 3M (nå finnesde i mange farger og størrelser), somhadde sin opprinnelse i et mislykket ut-viklingsprosjekt hos 3M - utvikling aven ny type lim til innbinding av bøker.En av 3Ms ingeniører, Art Fry, fikk i1974 ideen om å bruke lapper med sliklim til å holde orden på salmebokensin, fordi vanlige papirlapper som hanbrukte hadde en tendens til å falle ut -noe som skapte panikk for ham når hansang i kirkekoret under søndagsgudstje-nestene.

- «bivirkninger» som blir hovedfunn,slik som utprøvingen av et legemiddeltiltenkt å motvirke bivirkninger av strå-lebehandling viste seg effektivt i beha -ndling av tuberkulose og depresjoner,

- feilaktig hypotese, som ved eksperi-mentell utprøving viser seg å skape heltuventede, men gunstige effekter,

- forstyrrelser, forurensning og forsin-kelser i eksperimenter som skaper uven-tede effekter,

- knapphet, slik sigaretter i sin tid bleoppfunnet av en tigger i Sevilla, sombrukte papir for å holde sammen ogforlenge sigarstumper som ble kastet pågata - eller som ordspråket sier: «Nødlærer nøgen kvinde at spinde».

Uansett betegnelse er det grunnleg-gende paradokser som omgir serendipi-tet og de prosesser dette representerersom gjør at dette ikke er så enkelt.Først, empirisk: Selv om det finnesmange eksempler på serendipitet er detønskelig å vite hvor stor rolle detteegentlig har i FoU. Dernest, hva betyrserendipitet som fenomen og faktor ikunnskaps- og teknologiutviklingen?Dette er viktig ikke minst som premissfor forskningspolitikken - og derav forforskningsstrategi. Noen momenter idette omtales under.

Helge�Godø


Ukjent�omfang�av�serendipitetDet er vanskelig å vite hvor stort om-fang serendipitet har i oppdagelser, en-ten disse gjelder i vitenskapen eller iteknologiutvikling. I presentasjoner ogpublisering av nye funn vil rapporteringav hvordan oppdagelsen skjedde oftestvære stiliserte, f.eks. kort beskrivelse aveksperimentelt oppsett med “korrekt”angivelse av det som forventes skalvære med. At intuisjon, fantasi, tilfeldig-heter, slump og småuhell (Flemingsmuggklump som falt ned i bakteriekul-turen) kan være kilde til ny kunnskap,betyr at noe utenfor kontroll har skjedd.Dette strider mot hele det eksperimen-telle og hypotetisk-deduktive etos ogcredo og blir følgelig ikke rapportert. Ien artikkel som nylig er publisert iScientometrics (sept. 1996, s. 3-24)presen terer I. M. Campanario ved Uni -versitetet i Alcala (Madrid) en bibliome-trisk undersøkelse som viser at i dehyppigst siterte - og dermed innflytel-sesrike - artiklene opplyste 8,3 prosentav forfatterne at serendipitet hadde spilten rolle i funnene. Van Andel er meromtrentlig og sier at serendipitet sann-synligvis spiller en viktig rolle i ca halv-parten av viktige funn innen en disiplinsom er undersøkt. Altså: rapportering avserendipitet har - som vi nesten kan for-vente - et relativt begrenset omfang -noe som inviterer til at fenomenet børstuderes empirisk med andre metoder,f.eks. dybdeintervjuer, analyser av labo-ratorieprotokoller eller deltakende ob-servasjon, slik enkelte sosialkonstrukti-vister har gjort med hell. For øvrig girboken Serendipity av R.M. Roberts(John Wiley & Sons, 1989) en god over-sikt om serendipitet i FoU.

Serendipitet�=�dyktighet�+�kreativitet?Hensikten med forskning er jo nettoppå undersøke det ukjente eller finne fremtil teknologiske løsninger som ikke hareksistert før. Per. definisjon er forsk-ningen en søkeprosess. Om man i lø-pet av en forskningsprosess oppdagernoe som tidligere ikke var kjent - elleroppdager noe som ligger langt utenforforventningsområdet - så burde detteikke overraske: Når det i den folkeligevisdom heter at “den som leter, han fin-ner”, så er det ut fra en forventning omat søkeprosessen skaper oppdagelser -noe blir “oppdaget” fordi det ikke førvar kjent for den som oppdaget. Å til-skrive at man oppdager noe som var

ukjent i forveien “tilfeldighet” eller“flaks”, blir en feilaktig årsaksforklaring- det er snarere oppdagelsesprosedyrensom skapte den nye oppdagelsen. Detteforutsetter evne til observasjon og nys-gjerrighet. Louis Pasteur sa at i vitenska-pelige undersøkelser er det bare detvåkne, åpne sinn som kan høste av til-feldighetene. Akkurat hvor og hvordanman lykkes i dette kan nok fortone segsom tilfeldig i en kaotisk forskerhverdag- og det er derfor lett å ty til forklaringerom “flaks”, særlig hvis oppdagelsengjelder noe helt annet enn det man i ut-gangspunktet hadde forventninger om åfinne, slik som når det hevdes at positivserendipitet oppstår. En forutsetning forå oppdage noe nytt er at man har enplan om og vilje til å finne noe nytt,kombinert med evne til å se det nye,uventede. Men å forklare oppdagelserog innovasjoner som resultater av tilfel-dighet er en forkleinelse av det oftelangvarige, systematiske arbeid et og vil-jen som ligger bak.

Serendipitet�og�forskningspolitikkI forskningspolitiske debatter vil manoppleve at serendipitet påberopes somargument for ulike og til dels motstri-dende interesser. De som ønsker størreautonomi og økte “no strings attached”-bevilgninger til forskning vil si at styringog plan er kostbart, avstumpende ogbortkastet fordi forskningsmål og resul-tater ikke lar seg planlegge. Eksemplerpå serendipitet-skapte FoU-resultaterfremlegges som bevis, slik som penicil-linet og mange andre. Parolen er: Baregi penger til oss forskere (mye og helstmer hvert år), så skal vi skape resultatersom er garantert god avkastning. Men vikan ikke fortelle hva, fordi hvis vi kun-ne, da er det ikke forskning. For politi-

kerne som sitter på pengesekkene ogskal prioritere, er dette en lite overbevi-sende lotto-argumentasjon - bruk peng-er på lotto, så blir du rik! Den sammeargumentasjon benyttes av dem som ikkeønsker å bruke penger - i alle fall myemindre enn i dag - på FoU. Typisk vildette være for finansministerier ellerøkonomidirektøren i et konsern. De vilsi: Nettopp fordi resultatene av FoU erså lite forutsigbare og de store oppdag -elsene skapes «tilfeldig», har det litenhensikt å bruke penger til å brødfømennesker som «surrer» rundt på forsk-ningsavdelinger. La disse i stedet gjørenoe nyttig, produktivt, for serendipitetkan jo skje hvor som helst.

For å avgrense og forstå serendipite-tens gyldighetsområde som forklaringpå fremskritt innen vitenskap og tekno-logi, trengs en mer systematisk tilnær-ming enn i dag. Dette kan være nyttig iforskningspolitisk og -strategisk sam-menheng. At forestillingen om serendi-pitet har fått en forsterket rolle berornok på en rekke faktorer, men én grunnkan være utbredelse av modeller omikke-lineære, kaos-teoretiske utviklings-forløp har fått økt utbredelse. Det er lettå bli forelsket i slike modeller og glem-me begrensninger i gyldighetsområderbåde for disse og deres overførbarhet tilfenomener i sosiale systemer. Samtidigsom beretninger om serendipitet setterfarge og liv på hvordan vitenskap ogteknologi utvikles, er det viktig å huskepå at vilje, plan, strategi og et åpent sinnkombinert med solid kunnskap og krea-tivitet er fundamentene for at “tilfeldig-heter” skal ha noe for seg. Og plutseliger kanskje ikke alt så tilfeldig allikevel?

Helge Godø er seniorutreder ved NIFU.

Gullegget�-�et�resultat�av�planlagt�utvikling�og�kreativitet,�eller�flaks?�Foto:�NTB.


I�påvente�av�et�teknologiråd...Om�tradisjonell�og�moderne�teknologivurdering

Nå�skal�sannsynligvis�også�Norge�få�sitt�teknologiråd.�Teknologivurdering�er�imidlertid�ingen�ny�virksomhet�-heller�ikke�i�Norge.�Det�er�den�moderne,�bredt�samfunnsorienterte��teknologivurdering�vi�ikke�

har�tatt�særlig�del�i�-�hittil.�Hva�kjennetegner�tradisjonelle�og�nyere�former�for�teknologivurdering?�Og�hva�er�fordelen�med�et�teknologiråd?�

Stortinget vedtok i mars i fjor å be re-gjeringen legge fram en sak om eta-

blering av et norsk teknologiråd.Vedtaket ble gjort i forbindelse med be-handling av en innstilling fra Kirke-, ut-dannings- og forskningskomiteen hvorkomiteens flertall viser til ordningenmed et teknologiråd i Danmark.Komiteen fant den danske ordningeninteressant, men mente at flere modellerburde drøftes.

Regjeringen har nå oversendt saken tilNæringsdepartementet som i kontaktmed andre departementer skal stå foren nærmere utredning. Etter det vi erfa-rer har det ikke skjedd noe vesentlig isaken foreløpig. Med referanse til pres-sen synes imidlertid flere stortingspoliti-kere å være utålmodige.

Stortingsrepresentant Erik Solheimsom i første hånd stod bak forslaget, serfire oppgaver for et slikt råd (TekniskUkeblad 40/1996): arrangere lekfolks-konferanser, være et forum der politike-re og andre kan søke råd, formidleforskning og ta initiativ til utredninger.

Garanti�for�framtidaUansett hvordan et teknologiråd institu-sjonaliseres, er dets fremste oppgave åbedrive teknologivurdering. Teknologi -vurdering er generelt et forsøk på åunngå framtidige uønskede situasjoner -som et negativt handlingsmønster, ulyk-ker, etc. Konkret innebærer det en sam-let kritisk vurdering av nytte, risiko ogkostnader ved innføring og bruk av tek-nologier (produkter, prosesser, behand-lingsprosedyrer, forebygging , etc.). Ut -over de rene tekniske bedømmelseskri-terier omfatter moderne teknologivur-dering også samfunnsmessige og indivi-duelle aspekter ved innføring av ny tek-nologi - som vurdering av sosiale, psy-kologiske og etiske konsekvenser.

Teknologivurdering er i dag et sentraltbegrep innenfor mange teknisk-indu -strielle felter. Det skyldes ikke minst er-kjennelsen av at teknologien ikke erteknologens problem alene, men etbredt samfunnsanliggende. Innenformoderne teknologivurdering betraktesteknologi som en viktig samfunnsfor-mende mekanisme, interne fag- og pro-fesjonsetiske regler alene blir ikke til-strekkelig i vurderingssammenheng. Itillegg trengs utvidet ekspertise og lek-mannsskjønn.

Etablerte�vurderingsmetoderNorge har liten erfaring med den løpen-de teknologivurdering som et teknolo-giråd vil kunne stå for. En skal imidler-tid være klar over at teknologivurderinggenerelt er en gammel virksomhet, ogsåi Norge, og finner sted på ulike måter -på vitenskapelig og ikke-vitenskapeligbasis, i formelle og uformelle former, iinstitusjonalisert form og med mer adhoc preg:

I teknisk-industriell forskning skjer deten mer eller mindre kontinuerlig vurde-ring av risiko og nytte knyttet til utvik-ling av ulike prosesser og produkter.Det samme skjer til en viss grad innen-for praksis (f.eks. medisinsk praksis).Generelt vil det også være komponen-ter av teknologivurderingskompetansei utdannings- og profesjonsprosesser.

Andre mer direkte former for teknolo-givurdering finner sted gjennom komi-te- og ekspertutredninger og mer direk-te gjennom politisk planlegging og res-sursfordeling. Ellers har en i de flesteland ulike former for statlig teknologi-vurdering, instanser med blant annet til-syns- og kontrolloppgaver. I Norge gjel-der det f.eks. departementene i noen

grad (som f.eks. Samferdselsdep., Nær -ingsdep., Helse- og sosialdep.), menprimært direktoratene (som f.eks.Statens helsetilsyn, Statens forurens-ningstilsyn, Datatilsynet) og for ikke åglemme De nasjonale forskningsetiskekomiteene og Bioteknologinemnda.

I mange land har en i tillegg opprettetegne organer utelukkende med formålå vurdere, f.eks. Teknologirådet i Dan -mark og det tidligere Office of Techno -logy Assessment i USA (OTA). Noen ste-der har en slike organer innenfor spesi-elle fagfelter. Videre har en etter hvertflere internasjonale tidsskrifter som ori-enterer seg mot teknologivurdering,f.eks. “The International Journal ofTechno logy Assessment of Health”.

Moderne�teknologivurderingDen type teknologivurdering som tek-nologiråd eller liknende ordninger dri-ver i ulike land skiller seg fra de nevnte(tradisjonelle) formene på flere punkter:Hovedforskjellen er slike råds poengte-ring av (i større grad enn de tradisjonel-le formene) at teknologisk og økono-misk effektivitet er ett av flere hensyn iden samlete vurdering av den aktuelleteknologien. F.eks. representerer kon-sensuskonferansens ordning med sam -men satte eksperthøringer, bredt sam-mensatte paneler (gjerne av lekfolk) ogen avsluttende konsensusuttalelse enslik utvidet samfunnsmessig kulisse fordrøfting av det som kan synes som etsnevert fagteknisk spørsmål. Men førstog fremst representerer lekfolkskonfe-ransen og liknende teknologivurde-ringsformer forsøk på demokratiskeprosedyrer der en kobler ekspertise oglekfolksvurderinger.

Her vil vi skyte inn at Norge har arran-gert en rekke konsensuskonferanser ogkonsensusliknende konferanser de siste

Randi�Søgnen


10-årene. De har nesten utelukkendefunnet sted innenfor medisin i regi avNorges forskningsråd og det tidligereNAVF. Det er imidlertid arrangert kunén konferanse med lek folks panel - lek-folkskonferansen om genmodifisert mati regi av De nasjonale forskningsetiskekomiteene og Bio tekno loginemnda.

Slike utvidete samfunnsorienterte tek-nologivurderingsmetoder som konsen-suskonferansen, vil være mer viten-skapsbaserte med en klar vurderingsori-entering, i motsetning til mange av detradisjonelle vurderingsformene som istørre grad vil være reguleringsorien -terte (f.eks. statlige kontroll- og tilsyns-instanser). Dessuten vil sentrale vurde-ringsmetoder innenfor moderne tekno-logivurdering ha større grad av ad hoc-preg enn de tradisjonelle vurderingsfor-mene. Dette er sannsynligvis en av ho-vedfordelene ved den moderne, bredtsamfunnsorienterte teknologivurdering.

Trengs�et�teknologiråd?Den institusjonaliserte teknologivurde-ring i Norge foregår som nevnt i førsterekke i regi av departementer, direkto-rater og underliggende organer (somDet norske Veritas). Direktoratene erimidlertid rene forvaltningsorganer. Påteknologiområdet har de bl.a. til opp -gave å konkretisere lover og regler ogvurdere teknologiske løsninger primærtfor å påse at de ikke er skadelige. All in-stitusjonalisering innebærer rutiniseringmed påfølgende rasjonaliserings- og ef-fektiviseringsgevinster i større og min-dre grad. Institusjonalisering innebærerimidlertid også treghet.

Direktoratene vil f.eks. vanligvis ikkekunne ta stilling til nye teknologiske

Den�første�norske�lekfolkskonferanse

I oktober i fjor arrangerte De nasjona-le forskningsetiske komiteene (NEM,NENT, NESH) lekfolkskonferansen omgenmodifisert mat. Konferansen mun-net ut i sluttdokumentet “Kvikklaks ogteknoburger”og gjengir lekpaneletsanbefalinger om ulike sider ved gen-teknologien og teknologiens bruk.

Lekfolk i betydningen ikke-eksperterer den drivende kraft i lekfolkskonfe-ranser. Det er lekfolk som avgjør hvil-ke spørsmål som konferansen skal be-lyse og det er lekfolk som utarbeiderkonferansens sluttdokument. Ekspert-enes rolle er å informere og å besvarelekfolkenes spørsmål.

Lekfolkskonferanser er et uttrykk formoderne teknologivurdering der engruppe vanlige samfunnsborgere ar-beider seg fram til et felles overveidstandpunkt, helst før en teknologi blirtatt i bruk. Gjennom slike konferanse-tiltak får politikere og myndigheterinnsikt i hva ikke-eksperter mener omsentrale samfunnsspørsmål, lekfolks-konferanser blir dermed et demokra-tisk verktøy.

Lekfolkskonferansen om genmodifi-sert mat tok form som liknende konfe-ranser internasjonalt: Den gikk overtre dager, var åpen for offentlighetenog munnet ut i lekpanelets enstemmi-ge uttalelse.Lekpanelet bestod av 8kvinner og 8 menn, i alderen 18-72,fra ulike deler av landet og med ulikutdanningsbakgrunn og yrke.

Lekfolkskonferanser er en type kon-sensuskonferanse. Som nevnt i artik-kelen om teknologivurdering foran,har Norge arrangert konsensuskonfe-ranser og konsensusliknende konfe-ranser siden 1986. Hovedforskjellenmellom lekfolkskonferansen og dennorske varianten av konsensuskonfe-ranser er lekmannsinnslaget; konsen-suskonferansene innenfor medisin harrett nok hatt sammensatte paneler somsamlet skal avspeile brede samfunns-interesser, men paneldeltakerne harvært eksperter på sine felter (men ikkepå konferansens kjerneområde).

Konsensuskonferanser med lekpaneler nytt i Norge, men ikke internasjo-nalt; f.eks. har det danske Tekno -logirådet arrangert 14 konsensuskon-feranser med lekfolkspanel siden1987. England har arrangert én slikkonferanse og Nederland tre.

Lekfolkskonferansen om gentekno-logi evalueres av NIFU. Evaluerings -rapporten vil foreligge med det første.

løsninger før etter at de er introdusert.Slik kan det bli mer regulering enn vur-dering. Direktoratmodellen kan fungereutmerket som vurderingsinstans i enoversiktlig verden med en moderat til-gang på ny teknologi. Som kjent er detsnarere det motsatte som kjennetegnermoderne teknologisk utvikling: høyttempo og uoversiktlighet. Det krevervurderingsinstanser med høy grad avomstillingsevne, faglig kompetanse ogautoritet som direktoratene og andretradisjonelle vurderingsinstanser ikkealltid vil være bærere av. Ideen med etteknologiråd er å komme slike organi-satoriske og faglige utfordringer i møte.

Dessuten: Ikke bare teknologien en-dres uavbrutt. Samtidig endres oppfat-ningene av f.eks. risiko- og fareproble-matikk i tilknytning til ulike teknologis-ke løsninger. Lover som etablerte orga-ner er satt til å forvalte, kan bli uaktuel-le ikke bare på grunn av faglige/ tekno-logiske nyvinninger, men også medhensyn til allmenne toleranserammerfor hva som kan tillates/ ikke tillates. Ibegge tilfeller vil bredere samfunnsori-enterte vurderingsformer med sitt fag-lig/ etiske kompetansegrunnlag og medsitt ad hoc-preg (som konsensuskonfe-ranser) i noen grad kunne avhjelpe deproblemer som etablerte styrings- ogkontrollorganer står overfor - rett ogslett i kraft av sin faglige sneverhet oginstitusjonaliserte treghet. I tillegg - ogikke mindre viktig - kommer det demo-kratitilskudd som mange av disse vur-deringsformene (som lekfolkskonferan-ser) representerer - som de tradisjonelleekspertorganer ikke kjennetegnes av isamme grad.

Vi må likevel ikke underslå svakhete-ne ved et eventuelt teknologiråd ogdets forventede bruk av bredt anlagtevurderingsformer. For det første garan-terer ikke slike vurderingsprosedyrer aten kommer tidlig nok inn i prosessen(verken teknologisk eller politisk) slikat en står overfor reelle teknologiskevalg. For det andre: Lekfolks konfer an -ser og liknende arrangementer gjen-nomføres under streng dramaturgi -f.eks. er det ofte krav om å oppnå enig-het (mellom lekpanelets medlemmer)innenfor en særdeles kort tidsramme.De stramme organisatoriske rammenekan - når en først skal være kritisk -oppfattes som en type “sosialt teknokra-ti” som bør problematiseres i diskusjo-ner om lekfolkskonferansene som “ak-tivt demokrati”.

Utfordringene er mange for det ufødteteknologirådet.


Offentlige�råd�-�ingen�enkel�løsningRegjeringen�Jagland�har�slått�til�lyd�for�å�oppnevne�flere�offentlige�rådsorganer�på�sentrale�politikkområder.�I�den�senere�tid�har�det�også�vært�lansert�en�rekke�forslag�om�nye�råd�knyttet�til�høyere�utdanning,�forskning,tekno�logi�og�næringsutvikling.�Samtidig�har�vi�mange�nedslående�erfaringer�med�slike�råd.�Det�gjelder�

ikke�minst�på�forskningssiden.�Med�utgangspunkt�i�disse�erfaringene�drøftes�her�hva�som�ofte�bidrar�til�å�gjøre�rådgivningsfunksjonen�så�vanskelig.

Norge har hatt tre ulike regjerings -opp nevnte rådgivningsorgan på

forskningsområdet i etterkrigstiden;Forsknings rådenes fellesutvalg, Hoved -komiteen for norsk forskning ogForskn ingspolitisk råd (1965-88). De haralle periodevis vært «ute i kulden», ogusikkerhet, manglende oppgaver og di-alog har ofte preget arbeidet. «Det nor-male» har vært frustrasjon på begge si-der i store deler av etterkrigstiden.

Trolig er de norske erfaringer svakereenn i andre land. Det er i så måte symp-tomatisk at vi ikke har noe forsknings -politisk råd - oppgavene er gitt som til-leggsoppgaver til Norges forskningsråd.Det kan derfor være på sin plass å dve-le litt ved de norske erfaringene.

Tosidig�oppgaveEt nasjonalt forskningspolitisk organ haren tosidig oppgave; å rådgi ved utfor-mingen av politikk for den offentligeforsknings- og utviklingsinnsats så velsom hvordan man tar i bruk forsknings-resultater til “å løse eller belyse” praktis-ke problemer i samfunnslivet. I engelskterminologi skiller man mellom spørs-mål knyttet til “policy for science” og“science in policy”.

Innledningsvis kan det være grunn tilå presisere at den formelle plassering avet slikt rådgivningsorgan i det politisk/administrative apparat alltid represente-rer en begrensende faktor. Det dreierseg ikke om rådets funksjonsmåte, mendet helt sentrale forhold at et slikt rådikke har noen formell plass i beslut-ningsprosessen - det har ingen midlerog ingen rett til å gripe inn for å styre etbeslutningsutfall. I tillegg skal rådetoperere på tvers faglig og organisato-risk. Det rådgivende organet skal “bare”være produsert av “gode råd”. Internsuksess vis - à - vis regjering og sentralad-ministrasjon er avhengig av at man idenne forbindelse blir hørt og i bestefall tatt ad notam. Organets innflytelses-

potensial ligger følgelig i hvilken graddet evner å legge føringer - argumente-re, dokumentere og gi råd om løsningerog veivalg. Dette stiller igjen krav til:

i) Organets legitimitet og tillit i syste-met som igjen må være knyttet til kom-petanse på forskningsområdet - et rela-tivt esoterisk og lite tilgjengelig områdei samfunnslivet. Dette tilsier også atkompetanse bør være fremste vurder -ingskriterium for medlemskap i et sliktråd - ikke tradisjonell interesserepresen-tasjon.

ii) Organets strategiske evner - det vilbl.a. si evnen til å være «på banen» pårett tidspunkt. Dette tilsier også at manbør beskjeftige seg både med generelleprinsipper og konkrete saker.

iii) Organets evne til å kommuniseremed forskningssystemet, og ikke minstdet politisk/administrative system, erviktig - dialog er helt sentralt.Suksessen er også avhengig av omgi-velsene. Her tenker vi spesielt på forsk-ningsrådene og departementenes evnerog ambisjoner på dette området. Enprofesjonalisering i disse organer vilåpenbart kunne påvirke oppgaver ogarbeidsbetingelser også for et genereltforskningspolitisk råd. Her følger enkonkretisering i form av eksempler franorsk etterkrigstid.

Beskjeden�interesseVerken de politiske partier eller regje-ringsapparatet har vist noen påfallendeinteresse for prinsipielle spørsmål omforskning i Norge - spørsmålene er somoftest også vanskelige og den politiskeappell i dem beskjeden. Dette har resul-tert i at regjeringen har vært en dårligoppdragsgiver for rådene - det gjelderogså evnen til å ta i mot og eventueltfølge opp råd og idéer i regjering ogsentraladministrasjon. Det er i så måte

påfallende at forskningskapitlene i regje-ringens første langtidsprogrammer oggenerelle forskningsmeldinger har værtforberedt på en noe mer enn alminneligad hoc-preget måte. Det vitner bl.a. ut-strakt bruk av eksterne eksperter om.

KulturforskjellerRegjerings- og departementsnivået re-presenterer ikke noe enkelt møtestedfor politikk og forskning. Poli tikken pådette nivå er preget av store interesse-konflikter og avveiningsspørsmål i alleland - noe som ytterligere forsterkesmed koalisjoner og mindretallsregje-ringer som er på scenen. På forsknings-siden er også heterogeniteten stor ogpersoner med både faglig tyngde og«vidtfavnende broker-egenskaper» ersom regel mangelvare.

Når det gjelder spørsmål av typen «sci-ence in policy» blir man ofte innenforpolitikk og administrasjon forvirret avforskernes tvil og mangel på entydigesvar på en rekke områder (forskerneopererer gjerne med sannsynligheter, ri-siko og betoner hva man ikke vet -eventuelt at meningene er delte blantforskerne). Dette forklarer nok langt påvei at man på miljøsiden har gått inn på«føre var-prinsippet» som veiviser forpraktisk politikk - delvis i kontrast tilønsker om «mer forskning» - som kanbety en ny ørkenvandring. For det an-net er det ofte mangel på kompetenteforskningspolitikere blant forskerne -noe som ofte resulterer i at et forsk-ningspolitisk råd de facto degenererertil en pressgruppe for forskningen.

Urealistiske�ambisjonerTre feil knyttet til ambisjonsnivået i råd-givningsorganene forekommer ofte - ogi rikt monn for Norges vedkommende.For det første erkjenner ikke rådene ogsekretariatene fullt ut i praksis at deresoppgaver er av rådgivende karakter - atde ikke har eksekutive oppgaver. Det

Hans�Skoie


betyr naturlig nok at utvalgenes rådikke alltid blir tatt hensyn til - enten for-di signifikansen i rådene ikke blir for-stått eller fordi regjeringen ikke er enig irådene eller anser dem for å være poli-tisk umulige å følge opp.

Det betyr også at det normalt er andreenn de rådgivende organer som står forkoordinering og som fører vedtak ogpremisser i pennen i stortingsmeldingero.l. Rådgivende utvalg kan heller ikkevente at man skal la seg representerenasjonalt eller internasjonalt av eksterneorganer som man ikke har instruksjons-myndighet over - slik særlig Hoved -komiteen ønsket ved flere anledninger.

For det annet har mange rådgivendeorganer i for liten grad søkt å ta opp «sci-ence in policy»-spørsmål. Det ville troligha økt myndighetenes tillit og bruk avdem. En unnskyldning som holder etstykke på vei er at dette er en naturligoppgave for forskningsrådene. Det eringen grunn til å konkurrere med disseder hvor denne oppgaven blir ivaretatttilfredsstillende. Men nettopp på dettepunkt kan det fra tid til annen være noesom faller mellom to stoler - eller løsesdårlig på forskningsrådsplanet. Med enpresumptivt bedre politisk/administrativkontakt og innsikt bør et forskningspo-litisk råd i plenum eller gjennom ek-sperter og ad hoc-utvalg kunne yte råd-givning også av denne art. Beretning -ene fra de tre norske rådene viser atdette nesten ikke har forekommet.For det tredje har man i de norske råd-

givningsorganene stort sett forfektet enforskningspolitikk med svært sterk vektpå det helhetlige og tverrsektorielle. Dethar langt på vei vært en “fåfengt oppga-ve” av flere grunner:

- en slik politikk kan ikke gjennomfø-res av et ikke-eksekutivt organ utenforsentraladministrasjonen og forklarer bl.a.sammenbruddet i den eksterne råd -givningen i budsjettsaker, internasjonaltsamarbeid o.l.

- Regjeringens linje har hele tiden værten sektoriell finansieringspolitikk påFoU-området - spesielt etter at Regjer -ingen Bratteli slo fast dette prinsippet i1971. Til tross for dette tok ikke Hoved -komiteen denne beslutning helt inn-over seg. (En annen sak er det at depar -te mentenes ekspertise i forsknings-spørsmål har vært lite utviklet).

Innenfor alle disse dimensjoner harvåre tre forskningspolitiske rådsorganerhatt et lite realistisk ambisjonsnivå - noesom etter mitt skjønn har bidratt tilmanglende suksess.

Saklig�uenighetHvis det er uenighet i sak og verdier av

noen størrelse mellom regjering og detsrådgivende organ, kan man lett få enanstrengt situasjon som leder til at et or-gan av denne art blir mer eller mindreignorert eller sågar avviklet. PresidentNixons avvikling av sitt rådgivningsor-gan PSAC tidlig på 1970-tallet som følgeav forskernes Vietnam-demonstrasjoner,er det beste eksempel i så måte. Hvis viser på den norske utviklingen, møter viuenighet av denne art bl.a. i følgendeviktige saker:

i) Hovedkomiteens sterke (men delte)anbefaling om at Norge burde føre enlangt mer sentralisert forskningspolitikkgjennom etablering av et forskningsde-partement, ble ikke fulgt opp av Bratteli-regjeringen i 1971. Samtidig preget like-vel tanker om en slik sentralistisk linjemye av komiteens og sekretariatets ar-beid også senere - og ledet til atskilligirritasjon i regjering, sentraladministra-sjon og delvis internt i komiteen.

ii) Umiddelbart før regjeringen i 1975la fram sitt forslag om et nytt forsk-ningsråd for samfunnsplanlegging lan-serte et utvalg i Hovedkomiteen et for-slag som de facto argumenterte mot re-gjeringens løsning og publiserte og agi-terte for utvalgsrapporten (dette ble avmange oppfattet som en «alternativstortingsmelding» - altså til en meldingfra rådets egen oppdragsgiver).

iii) Hovedkomiteen var på store delerav 1970-tallet preget av atskillig «1968-tankegang», og ble av «NTNF-siden»opp fattet som antiteknologisk og over-dreven i sin tro på samfunnsforskning.Tanke gangen om en såkalt «balansertforskningspolitikk» tok dessuten mestutgangspunkt i fordeling av FoU-ressur-ser, snarere enn analyser av vitenskape-

lige muligheter og sannsynlige resulta-ter.

Representasjon�versus�ekspertiseKlassiske norske representasjonsprin-sipper har som regel - og i økende grad- preget også disse organer snarere ennvekt på faglig ekspertise. Dette til trossfor at et råd av denne karakter somnevnt har sin legitimitet som ekspertor-gan med en spesialkompetanse påforskningsområdet.

Sekretariatene - særlig siden 1965 -har også fått ord på seg for å være sto-re, ideologisk preget av «1968» og ikkealltid spesielt profesjonelle.

De forskningspolitiske rådgivningsor-ganer arbeider åpenbart på et vanskeligfelt, men heller ikke i dette lys synesdisse rådene å ha løst sine oppgaverspesielt godt i Norge. Det «lille lands»problemer har nok vært medvirkende.Det er en formidabel oppgave å holdeseg rimelig àjour som “forskningsgene-ralist” både mht. forskningens innholdog den politiske kontekst. Kombina -sjonene av en begrenset naturlig talent-tilgang og anvendelse av tradisjonellenorske representasjonsprinsipper ogsåfor ekspertorganer av denne karakter,har nok medvirket til de problemer vihar beskrevet.

Når man i dag tar til orde for å økebruken av offentlige rådgivningsorganerbør oppgaver og rammebetingelser,drøftes nøye i hvert enkelt tilfelle - ogkrav til medlemmer og sekretariat til-passes oppgavene. Ellers er faren storfor å skape ytterligere frustrasjoner, ogbyråkratiske utvekster er avgjort tilstede.

Artikkelen bygger på NIFU-rapport 4/97.

Hovedkomiteens�ledelse�ved�det�første�arbeidsmøtet�i�regjeringskvartalet�14.�september�1966�.�Fravenstre�ser�vi�Erling�Fjellbirke�land,�professor�Johan�T.�Ruud�og�forskningssjef�Helmer�Dahl.�Foto:�Utlånt�av�Dagbladet.


FoU-arbeid�og�kompetanseutvikling�-�betydelig�blant�yngre�sivilingeniører�og�realister

Forskning�og�forskningsbasert�kunnskap�er�en�avgjørende�faktor�i�verdiskapningen�spesielt�på�det�teknologiskeog�naturvitenskapelige�fagområdet.�NIFUs�undersøkelser�antyder�at�arbeidslivet�i�høy�grad�er�i�stand�

til�å�ta�vare�på�og�videreutvikle�kandidatenes�kompetanse,�og�at�kandidater�ansatt�i��næringslivet�bruker�en�betydelig�andel�av�sin�arbeidstid�til�FoU.

Innovasjon og utvikling i næringsliveter blant annet avhengig av bedrift -

enes evne til å trekke inn og nyttiggjøreseg ny kunnskap. Her har personalemed høyere teknisk utdanning en nøk-kelrolle. På denne bakgrunn vil vi bely-se hvorvidt sivilingeniører og realister erengasjert i forsknings- og utviklingsar-beid (FoU), eller om de i hovedsak eropptatt med driftsoppgaver, vedlike-hold, salg, saksbehandling, administra-sjon o.l. Vi vil dessuten vurdere om deblir oppmuntret til og belønnet for åopprettholde kontakt med sine fagligenettverk gjennom deltakelse på fagligekonferanser, publisering o.l.

Datagrunnlaget er innsamlet gjennomen omfattende oppfølgingsundersøkel-se foretatt ved instituttet i 1994 blant tokull sivilingeniører og realister uteksa-minert i 1985-86 og 1989-90. Under -søkelsen fanger med andre ord opp denviktige første fasen av yrkeskarrieren et-ter at de ble uteksaminert og gir en rela-tivt detaljert oversikt over karriere ogmobilitet for disse kullene.

Kandidatenes�hverdagArbeidsoppgavene for sivilingeniørerog realister avhenger selvsagt av i hvil-ke sektorer de jobber. Sivilingeniørenefinner vi særlig innenfor industri og tek-nisk tjenesteyting, mens realistene sær-lig jobber innen høyere utdanning ogved forskningsinstituttene. Innenforolje sektoren, offentlig administrasjon ogannen tjenesteyting er de to gruppenerepresentert i like stor grad. Siden manfor tiden er sterkt opptatt av realfagenesstilling i skolen, er det verdt å merkeseg at svært få realister arbeider her.

Realistene bruker mer tid på forskningenn sivilingeniørene, flere av dem hol-der på med doktorgradsarbeid, og de

bruker som ventet mer tid til undervisn -ing og opplæring. Sivilingeniørene ret-ter seg i større grad mot det vi kan kalleanvendt teknologi, som for eksempelprosjektering og konstruksjon. Ser viforskning og utvikling samlet, finner viat realistene bruker ca. 37 og sivilingen -iørene ca. 31 prosent av arbeidstiden tildette. Når det gjelder faglige krav, gårdet et klart skille mellom forskning ogutviklingsarbeid. På den annen side stil-ler ofte oppgaver som ikke er definertsom FoU, like store faglige krav somutviklingsarbeid.

Begge grupper bruker relativt mye tidpå saksbehandling/kontorarbeid og påadministrasjon, utredning og organisa-sjonsarbeid - noe som illustrerer at vifinner en rekke ledere og mellomlederei begge grupper. Rene rutineoppgaversynes å ha et relativt lite omfang.

De fleste kandidatene oppgir at denjobben de utfører krever høyere utdan-ning, men ikke nødvendigvis den spesi-aliseringen de selv har. Sammen medandre indikatorer viser dette at medunntak av dem som arbeider innenforUoH- og instituttsektoren, er det dengeneral istpregede snarere enn den fag-spesifikke kompetansen som kommertil uttrykk.

Tid�til�FoU-arbeidVi har fra før god oversikt over arbeids-tidens sammensetning ved universiteterog høgskoler og ved forskningsinstitut-tene i Norge. Omfanget av FoU-arbeidinnen andre sektorer vet vi derimot liteom.

I figuren ser vi andel av arbeidstidasom går med til FoU-arbeid - etter næ-

ringsgruppe. Det mest interessante veddisse resultatene er omfanget av FoU-arbeid innenfor industri, oljeutvinningog teknisk tjensteyting, det varierer mel-lom 35 og 45 prosent. Realistene i indu -strien bruker praktisk talt like mye tid tilFoU som realistene i universitets- oghøgskolesektoren. Omfanget av FoU-ar-beidet varierer imidlertid sterkt ettersektor. Utenom UoH-sektoren og insti-tuttsektoren er det bare innenfor oljeut-vinning at forskning har noen stor plass.Normalt er det utviklingsarbeid som do-minerer.

Bildet for UoH- og instituttsektorenvirker rimelig: i UoH-sektoren brukernoen under halvparten av tida til FoU,noe mer ved instituttene fordi man derikke har undervisning. Naturlig nok erdet her heller ingen forskjeller mellomrealister og sivilingeniører.

Av dem som hadde sin første jobb iUoH- eller instituttsektoren, hadde 27prosent forlatt denne sektoren til fordelfor næringslivet i løpet av de første fireeller åtte årene. Dette var hovedsakeligavgang av folk som hadde vært stipen-diater i universitetssektoren eller haddehatt jobb i instituttsektoren. Svært fåhadde forflyttet seg den motsatte veien.

Muligheter�for�kompetanseutnyttingI undersøkelsen spurte vi kandidateneom en rekke ulike forhold som hindrereller fremmer deres kompetanseutnyt-ting. Som ventet er det tidspress ogpresserende daglige gjøremål som oftestkommer i veien for faglig ajourhold.Dette gjelder alle sektorer, inkludert in-stituttsektoren. Dessuten er det gjen-nomgående en mangel på erfarne kolle-ger som kan gi veiledning. Men bortsettfra dette, ga kandidatene gjennomgåendeen positiv tilbakemelding om sine mu-

Terje�Næss�og�Per�Olaf�Aamodt


ligheter. De aller fleste er enige i at initi-ativ blir verdsatt, og få respondentersier seg enige i at faglige interesser ikkesammenfaller med det som er lønnsomtfor bedriften. For lite delegering av an-svar eller at arbeidsoppgavene er forspesialiserte, synes ikke å være noe stortproblem.

For den halvparten av utvalget sombrukte minst 10 prosent av tiden til FoU- stilte vi i tilleggspørsmål om den fagli-ge aktiviteten. Svarene viste at blant demsom var ansatt i næringslivet, hadde nes-ten 60 prosent holdt foredrag eller del-tatt på faglige konferanser samt at nes-ten 30 prosent hadde publisert fagligearbeider. Derimot var det et lite mindre-tall som hadde tatt ut patenter.Kandidatene rapporterte videre at deresbedrifter i høy grad oppmuntret ogplanla deltakelse på faglige kurs ogkonferanser, til dels også faglig publise-ring. Men det gis sjelden direkte beløn-ning for denne typen aktiviteter. Vi fantogså ut at mange av dem som haddeFoU-arbeid i næringslivet samarbeidetmed UoH- og instituttsektoren- både iNorge og internasjonalt.

På vei mot kunnskapssamfunnetSett i forhold til målsettingen om etkunnskapsorientert næringsliv er resul-tatene på mange måter oppmuntrende.Yngre sivilingeniører og realister har ihøy grad kompetansekrevende og ut-viklingsorienterte arbeidsoppgaver, tildels med et betydelig omfang av FoU.Blant dem som har FoU-relatert arbeidopprettholder mange også en tilknyt-ning til faglige nettverk gjennom fag-konferanser, publisering og samarbeid.På denne måten bidrar de til kunn-skapsimport til bedriften. Kandidatenerapporterer i liten grad at det er klare

konflikter mellom bedrifters lønnsom-hetskrav og de mulighetene de har forfaglig utvikling. Dette kan enten bety atmange av våre respondenter befinnerseg i egne FoU-enheter eller institutterder de er skjermet fra de sterkestelønnsomhetskravene, eller at dette erkrav våre respondenter tar som gitterammebetingelser.

Disse kjennetegnene gir ikke nødven-digvis et representativt bilde av Norgesnæringsliv sett under ett, men av et seg-ment bedrifter med et kompetansebe-hov som krever at de ansetter sivilinge-niører og realister i et visst omfang.

1990-tallet har vært preget av sterkvekst innenfor høyere utdanning. Selvom veksten har vært sterkere på andrefagområder, er også kandidattallene in-nen teknologi og naturvitenskap øken-de. Det kan da være en fare for at flerekandidater må ta til takke med arbeids-oppgaver der de ikke fullt ut får utnyttetsin kompetanse. Hvis derimot de kom-mende kandidatkullene får tilsvarendemuligheter som de vi her har undersøkt,kan dette innebære et økende potensialfor utvikling i bedriftene, og at stadignye bedrifter får tilført kompetanse somøker deres muligheter for innovasjon.

Terje Næss og Per Olaf Aamodt er hen-holdsvis utredningskonsulent og sek-sjonsleder ved NIFU.

Denne artikkelen er en omarbeidet ver-sjon av et innlegg holdt på NIFUs utdan-ningspolitiske konferanse 19. november1996. Flere resultater fra undersøkelsenvil bli publisert våren 1997.

- Kritisk journalistikk?

Apollon - Informasjonsavdelingens tids-skrift ved Universitetet i Oslo - kom-menterer på lederplass Forskn ings -rådets utkast til nasjonal strategi for all-mennrettet forskningsformidling. Red -aktør Harald Hornmoen mener der at:

“Dokumentet mangler seriøse forsøkpå å problematisere og avklare hvaforskningsformidling er og hva som for-ventes av ulike aktører i formidlingspro-sessen - fra forskere til publikum. Ved åneglisjere en voksende faglitteratur omemnet demonstrerer man en manglenderespekt for hva dette dreier seg om.”

Hornmoen har for øvrig merket seg atForskningsrådet “...ønsker å styrke denprofesjonelle, kritiske forskningsjourna-listikken i landet. Men innsatsen formu-leres i særdeles uforpliktende ordelag(“legge opp til en tettere og mer lang-siktig dialog”). Og man kan saktensspørre hva slags kritisk journalistikkForskningsrådet ønsker å stimulere tilnår de i sin konkurranse om årets jour-nalistpris går ut med følgende utfor-dring: “Fortell lesere, lyttere og seereom hvor spennende og viktig forskninger - på et språk alle forstår.”

Er det kun slik Norges forskningsrådønsker at pressen skal oppfylle sineforskningsjournalistiske forpliktelser i etdemokrati?”, spør Hornmoen i Apollon.

- Realfaga på dagsorden

“Kyrkje-, utdannings- og forskingsde-partementet har oppnemt ei arbeids-gruppe som skal vurdere tiltak for åstyrkje matematikk, naturfag og tekno-logi i utdanninga. Bakgrunnen for opp-nemninga er m.a. at det i dei seinere årahar vore sviktande rekruttering til natur-faga og teknologiske fag i utdannings-systemet, noko som m.a. er påvist iSjøberg-utvalet sine utgreiingar. (...) Den(arbeidsgruppa) skal gjere framlegg omtiltak som er retta mot alle delar av ut-danningsløpet, og også tiltak som er ret-ta mot å betre den generelle holdningatil naturvitenskap og teknologi.

Utvalet skal vidare kome med fram-legg om tiltak som kan auke interessafor dessa faga mellom ungdom slik atdette kan påverke yrkesval. Særskiltskal gruppa vurdera tiltak retta mot jen-ter, slik at kvinnedelen innan desse fag-områda aukar.

Utvalet skal òg vurdere om det er for-melle reglar som bør endrast for å styr-kje dei aktuelle fagområda, m.a. når detgjeld fordjupingspoeng/tilleggspoeng».Dette framgår av KUF-INFO 1.97.


Stortingsrepresentant�Jon�Lilletun:�

-�Vi�må�gå�dypere�inn�i�materien«Forskningspolitikk»�møtte�lederen�for�KUF-komiteen�etter�salderingen�av�årets�statsbudsjett.�Lilletun�inn��ledervår�samtale�med�å�beklage�utfallet�av�budsjettbehandlingen�høsten�1996�på�området�forskning.�-Det�var�to�for-hold�som�spilte�inn.�Regjeringen�insisterte�på�å�holde�budsjettbalansen�-�og�dermed�røk�de�aller�fleste�justeringer

som�vi�hadde�foretatt�i�komiteen.�Når�så�sluttbehandlingen�utelukkende�skjedde�i�Finanskomiteen�innenfor�et�meget�kort�tidsrom,�mistet�“min”�komite�så�godt�som�all�innflytelse�i�sluttfasen,�sier�Lilletun.

Budsjettet ble spesielt dårlig forForskningsrådet - som ligger flatt påfemte året. Mange synes i salderingsfa-sen å la seg friste av de vel 2 milliardenesom NFR disponerer?

- Ja, jeg vil ikke utelukke det.

Din komite er jo i en nøkkelrolle etter-som dere kommenterer så godt som alleFoU-poster på statsbudsjettet etter nyord-ningen for noen år siden. Erfaringermed ordningen?

- Vi er fornøyd. Vi konsulterer selvsagtde relevante komiteer og bidrar med etforskningspolitisk helhetssyn. Men vihar også erfart at ikke alle de øvrige ko-miteer finner ordningen like god - detgjelder nok særlig Næringskomiteen.Men hovedproblemet er at forskning oghøyere utdanning er underbudsjettert“over hele fjæla” - og det må vi gjørenoe med. Det blir likevel ikke lett - re-gjeringen vil gjøre så alt for mye på engang.

Besværlig�reformiver

Statsråd Hernes gjennomførte jo flerereformer på KUF-området?

- Ja, men problemet var at Hernes“solgte” sine reformer altfor billig tilFinansdepartementet - særlig Reform97. Dessuten fulgte reformene for tettpå hverandre. Verken embetsverk ellerallmennheten greier å følge opp.

Er oppfølgingen av reformene i sekto-ren tilstrekkelig? Evalueringen avReform 94 fortoner seg i noen grad somen bukk/havresekk-operasjon. KUF harselv hele styringen med evalueringen avsin egen kontroversielle reform?

- Jeg godtar ikke all forskerkritikken i

denne saken. Men det er som regel bramed uavhengighet i slike saker, ogStortinget vil be om en modell som sik-rer det ved evalueringen av Reform 97.

Forskningspolitikken

Hva ser du som sterke og svake siderved Forskningsrådet i dag?

- Det nåværende lederskap medStenstadvold og Hambro i spissen harstyrket rådet - en del av barnesykdom-mene er fjernet. Men rådets svake bud-sjettutvikling, særlig mht. frie midler,har medført problemer. Jeg lyttet i denanledning med interesse til professorJan Raas kritikk nylig - det er viktig atman ikke overstyrer et slikt system.

For øvrig synes jeg rådets forsknings-politiske rådgivningsfunksjon har værtlite synbar - i hvert fall overforStortinget og allmennheten. Men i sa-ken om skatteavskrivning til FoU-inves-teringer i industrien fikk vi etter hverthjelp.

Industriens FoU-utgifter ser ut til å hastore vanskeligheter med å “ta av” iNorge? Og både regjeringen og Stor -tinget lar det i realiteten bli med frommeønsker?

- Det er nok noe i det. Men her synesjeg Forskningsrådet kunne ha gitt ossbedre råd.

Dere har ikke vært særlig opptatt avnorsk EU-forskning - den er jo sterkt in-dustrirettet og koster oss flere hundremillioner kroner? For utenforståendefortoner det seg som om EU-tilhengerneser det som en selvfølge at vi skal være

med, mens motstandene er stolte av atman kan være med uten å være med-lem. Og alle lar det bli med det?

Vi var opprinnelig opptatt av at detskulle bevilges ekstrapenger til denneforskningen, og Hernes lovet det.

Men det prinsippet er i praksis forlattuten motstand i Stortinget?

- Ja, det er nok det. Men det må ogsåsees i lys av den totale budsjettsituasjo-nen. EU-forskning gir også gode mulig-heter som må utnyttes bedre.

I forbindelse med FAFO-debatten nylighar det vært hevdet at departementenebør innhente anbud på sine prosjekterog dermed skjerpe konkurransen ommidlene?

- Jeg tror det kan ha mye for seg imange tilfeller. La meg imidlertid leggetil at FAFO har utført mye verdifullt ar-beid - kritikken mot instituttet har stortsett skutt over mål.

Teknologiråd?

Hvor mye er Stortinget opptatt av denetiske side ved forskningen i det moder-ne samfunn?

- Vi har fått gode innspill på dette om-rådet i regjeringens forskningsmelding-er. Disse har vi fattet betydelige interes-se for. I tillegg drøfter Stortinget relativtinngående en del konkrete sakskomp-lekser - særlig i sosial- og energi- ogmiljø komiteene.

Men vi trenger et langt mer kritiskblikk på konsekvensene av forskningog teknologi i det moderne samfunn.Derfor har Stortinget reist spørsmåletom å få et eget teknologiråd etter danskmønster. Her avventer vi nå med inter-

Hans�Skoie


esse regjeringens tilbakemelding.

Middelmådig?Vi nærmer oss 200.000 studenter in-

nenfor høyere utdanning i Norge - hvorbærer dette hen?

- Hernes’ annonserte dimensjone-ringsplan fra begynnelsen av 90-åreneforsvant i redselen for arbeidsløshetblant de unge. Selv forsvarer jeg fortsattden sterke ekspansjonen i lys av situa-sjonen på arbeidsmarkedet. Imidlertider det nødvendig med en større drei-ning mot studier der vi åpenbart har el-ler får mangel på kompetanse.

Mange mener dere har lyttet for mye tilNorsk Studentunion i åpningsspørsmålet?

- Ikke generelt. Men NSU har gitt ossverdifulle inntrykk av hvordan opptaks-regler m.v. virker i praksis.

Men styringen er nesten borte - enkelteprofesjonsutdanninger får ikke nok stu-denter, og i helsevesenet går man nå tig-gergang i utlandet for å rekruttere folk.Er ikke det flaut for et rikt sosialdemo-kratisk land som Norge?

- Jeg skal gjerne innrømme at den årli-ge budsjettbehandlingen i Stortingetikke gir en tilstrekkelig belysning avmange slike spørsmål. Vi har nå bedtregjeringen gi oss en utdanningspolitiskredegjørelse til våren. Det vil gi en kjær-kommen anledning til å gå dypere inn isakene.

Hvordan ser du på den synkende til-strømningen til real- og ingeniørfag?

- Det er et alvorlig problem. Jeg håperdepartementets nye komité vil foreslånoen gode tiltak for å snu utviklingen.Selv tror jeg vi bør justere oppleggetmed fordypningsfag i den videregåendeskole - her oppstår skjevheter.

Hva med kvaliteten i høyere utdan-ning og forskning? Hernes uttalte somkjent før han ble minister at norsk uni-versitetsutdanning er middelmådig. Erdet ikke grunn til å tro at middelmådig-heten i dag snarere har økt i store delerav utdanningen?

- Det spørsmålet faller noe utenformitt doméne. Men jeg har merket megat tidligere rektor Ole Didrik Lærum ny-lig hevdet at det er i Sentral-Europa,f.eks. Frankrike og Tyskland, man foralvor har grunn til å bekymre seg overkvaliteten.

Det lyder lite overbevisende - vi har jo ihele etterkrigstiden søkt å fjerne oss fraden kontinentale middelmådighet sompreger store deler av deres universitets-utdannelse?

- Verken Frankrike eller Tyskland kanvel karakteriseres for middelmådighet.Men vi har selv hele tiden et ansvar forå forbedre kvalitet.

Er vi ikke kommet i skade for å frem-heve kunnskap og kompetanse på ennoe ensidig måte i de senere år? Ofte ly-der det som om det bare er de med høyereteoretisk utdanning som har kompetan-se. At snekkeren og bonden også besitterkompetanse og er nødvendige brikker idet moderne samfunn, nevnes så godtsom aldri?

- Dette er en viktig påpekning - og jegsøker for min del å styre klar av dennefallgruben.

Høgskolesektoren�og�profesjonsutdanningene

Høgskolesektoren står sterkt på Stortinget?

- Ja, men likevel er det der budsjette-ne skranter aller mest for tiden. Trolighar vi en underbudsjettering på ca. 150mill. i 1997 - noe vi vil ta opp i forbin-delse med revidert nasjonalbudsjett.

Hva med tendensen til at man i enkel-

te av profesjonsutdanningene i økendegrad satser ressurser på en fordyrendeakademisering og en forskningsaktivitetsom ofte bidrar til å fjerne disse utdan-ningene fra større deler av det yrkeslivetde skal betjene?

- Her ligger det en fin balansegang.Det er bl.a. viktig at lærerpersonalet in-nenfor sykepleierutdanningen engasje-rer seg i utviklingsarbeid med direkterelevans for deres profesjon - ikke pla-gierer en tradisjonell akademisk tilnær-ming.

Da blir det også viktig at stillingsstruk-tur og bedømmelse belønner den enkeltederetter - og at personalet i praksis ikkepåtvinges en akademisk tvangstrøye forå oppnå lønns- og statusmessig uttelling?

- Jeg er enig i det og har merket megen del misnøye på dette punkt.

Ottosen-komiteen la opp til å skape etmangfold av korte yrkesrettede utdan-ninger som reelle alternativer til de tra-disjonelle universitets- og høgskolestudi-ene. I dag synes det tilsiktede mangfoldå være på retur - det skjer en dreiningmot de akademiske studiene. Gjør de-partement og storting nok for å motvirkedenne utviklingen?

- Kanskje ikke. Jeg har bl.a. merketmeg at statsråd Hernes har gitt uttrykkfor at han nå ønsker en mindre akade-misk orientert sykepleierutdanning.

Jon�Lilletun,�lederen�av�Stortingets�Kirke-,�utdannings-�og�forskningskomité,�beklager�utfallet�avsalderingen�av�årets�statsbudsjett�for�forskningens�vedkommende.�Foto:�Odd�R.�Andersen.�


Nordiske�erfaringer�med�utdanningsevaluering

NIFU�avsluttet�i�fjor�et�femårig�pilotprosjekt�med�nasjonale�utdannings�evalueringer�av�fagområdene�økonomi�ogadministrasjon,�sosiologi,�elektroingeniørutdanning,�matematikk�og�musikk.�KUF�skal�nå�ta�stilling�til�om�detskal�organiseres�en�permanent�evalueringsordning�-�f.eks.�i�regi�av�det�foreslåtte�Norgesnettrådet.�I�den�forbindelse�kan�en�sammenligning�av�utdannings�evalueringer�i�de�nordiske�landene�ha�en�viss�interesse.�

Alle de nordiske landene har sidenslutten av 1980-tallet gjennomført

forsøk med evaluering av høyere utdan-ning. Sverige, Finland og Danmark harnå innført mer permanente systemer forkvalitetssikring og kvalitetsutvikling,mens vi i Norge fortsatt avventer en or-ganisatorisk løsning. De nordiske lande-ne har valgt noe ulike modeller.Erfaringer med disse er likevel relevanteved etableringen av et norsk system.

Eget�evalueringssenter?Evalueringene i de fleste nordiske lan-dene er gjennomført av et organ uav-hengig av utdanningsdepartementet.Det kan være uheldig for evaluerings-prosessen hvis institusjonene frykter atmyndighetene kan komme til å misbru-ke informasjon som fremkommer.Erfaringene fra Finland, der evaluering-ene fram til 1996 ble initiert og gjen-nomført direkte av departementet, viserimidlertid at dette ikke var noe stortproblem. Det avgjørende både i Finlandog de øvrige nordiske landene synes åvære at myndighetene for eksempelikke “straffer” økonomisk institusjonersom kommer dårlig ut av evalueringer.

Det er likevel en rekke praktiske for-deler med at evalueringene gjennomfø-res av egne enheter. Slike enheter kan istørre grad utvikle seg til kompetanse-sentre som kan ha en viktig funksjonfor kvalitets utviklings systemer både påsentralt og lokalt nivå. For å sikre koor-dinering og samordning av ulike tiltakkan det imidlertid være en fordel at etslikt senter også har andre oppgaver in-nen høyere utdanning. Dette er tilfelletfor Högskoleverket i Sverige og vil væredet for et eventuelt nytt Norgesnett råd.

SelvevalueringerI selvevalueringene samler fagmiljøeneselv inn data som belyser egen virksom-het og trekker fram styrker og svakhe-ter. Hensikten er både å fremskaffe bak-grunnsmateriale for den eksterne evalu-eringen og å involvere fagmiljøene selvi evalueringsprosessen.

En svakhet ved mange av rapporteneer at de er svært deskriptive og lite vur-derende. Erfaringer fra det norske pilot-prosjektet viser at de miljøene som ned-la mest arbeid i selvevalueringene ogtrakk både de vitenskapelig ansatte, le-delsen og studentene med i prosessen,fikk mest ut av denne fasen. Utfordr -ingen i alle de nordiske landene er å ut-vikle rammer slik at selvevalueringeneintegreres i institusjonenes øvrige plan-leggings- og kvalitetsarbeid.

Bruk�av� “peer�review”Erfaringene med selvevalueringer iSverige på slutten av 1970-tallet viste atdet også var behov for å trekke inn fag-folk utenfra i evalueringsprosessene forå få inn eksterne perspektiver og for atevalueringene skulle bli tatt mer på al-vor. Evalueringene som de siste årenehar vært drevet i de nordiske landenehar bestått både av en selvevaluerings-fase og en “peer review”-fase.

Det er viktig at “peer review”-komite-ene har tillit og autoritet i fagmiljøene.De settes derfor vanligvis sammen etterforslag fra institusjonene selv. Minst ettav medlemmene skal være fra et annetland, gjerne i Norden. Fageksperter i di-siplinen eller utdanningsretningen somvurderes, næringslivsrepresentanter ogpersoner med universitetspedagogiskkompetanse benyttes- alt etter hva enskal vurdere.

Vurderingene og anbefalingene måvære så konkrete som mulig for at fag-miljøene skal kunne trekke mest mulignytte av evalueringsrapportene. Dansk -ene legger derfor vekt på at evalue-ringsrapportene skal omhandle forholdfagmiljøene selv kan gjøre noe med.

Hvilken�modell�er�best?Særlig de danske og norske forsøkenehar gått langt i å prøve ut en relativtstandardisert modell. Erfaringer tyder

imidlertid på at alle modeller har sterkeog svake sider. I Sverige og Finland sø-ker en derfor å utvikle et mangfold avmodeller og tiltak. Sverige har i tilleggtil å gjennomføre ulike typer nasjonaleevalueringer av utdanningsretninger ogdisipliner, pålagt institusjonene å utvikleegne kvalitets utviklings programmer. Ut -viklingen av slike programmer blir fulgtnøye av myndighetene. I Finland hardet så langt vært lagt vekt på å få insti-tusjonene selv til å ta initiativ til evalue-ringer. Flere av evalueringene har der-for vært evalueringer av enkeltinstitu -sjoner.

Utdanningsevalueringene har i litengrad berørt forskningsvirksomheten.Selv om det kan være gode grunner til åse forskning og utdanning i sammen-heng, har dette blitt ansett som for am-bisiøst og ressurskrevende når disipli-ner og utdanningsprogrammer skal eva-lueres på nasjonal basis. Erfaringer fraFinland og evalueringen av SV-fakulte-tet i Bergen tyder på at det er lettereogså å trekke inn forskningsvirksomhe-ten i evalueringer av enkeltinstitusjoner.

Svak�oppfølgingForeløpig har myndighetenes oppføl-ging av evalueringene i de ulike nordis-ke landene begrenset seg til å påleggeinstitusjonene å utarbeide oppfølgings-planer ut fra vurderingene og anbefa-lingene i evalueringene. For Norgesvedkommende kunne evalueringsrap-portene for eksempel utgjøre en del avbeslutnings grunnlaget ved fordeling avknutepunkt funksjoner i det nyeNorgesnettet. Selv om sikring av utdan-ningens kvalitet primært er institusjone-nes eget ansvar, synes det foreløpigsom det er nødvendig med et visst pressutenfra.

Jens-Christian Smeby er utredningskon-sulent ved NIFU. Artikkelen bygger pri-mært på: Smeby, J-C. (red.) Evaluationof Higher Education in the Nordic Coun -tries, København: Nordisk Minister råd(Nord 1996:6).

Jens-Christian�Smeby

15

Debatt


Jon Gulowsen, professor ved Høg -skolen i Bodø, har i Forsknings -

politikk 4/1996 et debattinnlegg om re-kruttering og mobilitet ved universiteterog høgskoler. Det er en viktig debatt,og Gulowsen er ute i et godt ærend.Dessverre avsporer han debatten i ut-gangspunktet ved et særdeles dårligvalgt eksempel. Han mener nemlig åkonstatere tendenser til mye innavl vedUniversitetet i Tromsø og særlig vedInstitutt for samfunnsvitenskap (ISV).Gulowsen har en bistilling ved institut-tet, og en skulle tro at han kjente for-holdene godt. Det er derfor underlig atGulowsen ikke har gjort seg den umakeførst å undersøke de forholdene hankritiserer.

En gjennomgang av tallene for høsten1996 viser at av 97 ansatte i faste viten-skapelige stillinger er 19, dvs. 20 pro-sent, utdannet ved Universitetet iTromsø. Psykologi er et stort, nytt fag.Om vi også holder det utenfor, er de til-svarende tallene 19 av 76 ansatte, dvs.at 25 prosent er utdannet i Tromsø. Deter vanskelig å forstå at dette skulle re-presentere et «innavls»-problem. Det erheller ingen holdepunkter for generelt åanta at egne kandidater som får stilling-er, har svakere kvalifikasjoner enn desom rekrutteres utenfra.

Samme mønsteret gjelder universitetetsom helhet. I universitetshistorien harNarve Fulsås vist at til tross for stigendeegenrekruttering, som en sjølsagt bådemåtte forvente og ønske, så var detennå i 1985-89 bare 27,3 prosent avdem som ble ansatt i faste vitenskapligestillinger, som var utdanna i Tromsø.Helt siden universitetet ble opprettet,har de fleste som har fått fast stilling iTromsø, hatt embetseksamen fraUniversitetet i Oslo. I 1985-89 gjaldt det41,3 prosent. Gjennom hele 1980-tallethadde ca. 20 prosent eksamen fra uten-landske læresteder.

Universitetet i Tromsø har altså gjen-nom hele sin historie vært avhengig avhøy rekruttering utenfra. Problemet iTromsø har snarere vært for høy enn forliten mobilitet og snarere for liten ennfor høy egenrekruttering. Problemetmed manglende mobilitet og høy egen-rekruttering er trolig i første rekke etproblem ved de største og eldste uni-versitetene.

Det er også to vesentlige forhold idenne sammenhengen som Gulowsenikke nevner. Det er for det første ord-ninga med opprykk til personlige pro-fessorat i hele universitets- og høgskole-systemet. Universitetet i Tromsø haddevært mye vanskeligere å bygge dersomdenne ordninga hadde eksistert i 1970-åra. Daværende rektor ved UiTø, NarveBjørgo, kjempa også mot denne refor-men i Hernes-komitéen, men ble ståen-de nokså alene. I en komitéinnstillingsom fikk navnet «Med viten og vilje»gikk flertallet inn for en reform sommåtte føre til mindre mobilitet og sommåtte fremme utviklinga av høgskolenetil «mini-universitet».

Det andre vesentlige forholdet somhar endra seg, er den større kjønnsmes-sige likestillinga med hensyn til utdan-ning og yrkesdeltaking. Å flytte en aka-demikerfamilie er ikke det samme i1990-åra som det var i 1960-åra, og det-te sosialhistoriske «problemet» vil neppela seg løse ved å transplantere tysk aka-demisk tradisjon til norske forhold. Menvi er helt enige med Gulowsen i at en ialle fall bør prøve å bremse hovedfags -utviklinga ved høgskolene.

Georges Midré er instituttleder vedInstitutt for samfunnsvitenskap, Uni -versitetet i Tromsø (ISV). Narve Fulsås erhistoriker samme sted, og han har skre-vet boka: Universitetet i Tromsø 25 år,Tromsø 1993.

Replikk�til�Fulsås�og�Midré

Når jeg har trukket fram Universitetet iTromsø og Høgskolen i Bodø som ek-sempler på ulike institutter som rekrut-terer gjennom hhv. egenrekruttering ogfremmedrekruttering, er det ikke fordide er de beste eller mest outrerte ek-semplene jeg kan finne. Forholdet er atjeg er ansatt begge steder og derforkjenner dem relativt godt. Som jeg pek-te på i min artikkel, tror jeg de er rela-tivt typiske for systemer med og utenhovedfagsutdanning.

Jeg mener Fulsås og Midré gjør segskyldig i lite opplysende bruk av tallma-teriale. De data de trekker fram, belyserikke spørsmålet om egenrekruttering.Mange av stillingene ved ISV i Tromsøble bekledd på et tidspunkt da universi-tetet ennå ikke hadde uteksaminert ho-vedfagskandidater, langt mindre folksom var i posisjon til å konkurrere omfaste stillinger. Hvis de undersøker re-krutteringsprofilen for de ulike fagom-rådene fra det tidspunkt da ISV begynteå uteksaminere egne kandidater ogdessuten trekker inn rekruttering til en-gasjementer, vil de trolig finne et heltannet mønster.

Om det så viser seg at det faktisk harforegått en betydelig egenrekruttering,berettiger ikke dette uten videre brukenav det negativt ladete begrep “innavl”,slik f.eks. dagsavisen “Nordlys” gjorde iet stort oppslag om saken. I en periodekan en slik egenrekruttering være enforutsetning for å skape et stabilt miljø.Men faren lurer, og den bør tilleggesden vekt den fortjener i forbindelsemed rekruttering.

Jeg foreslår at debatten om eventuellinnavl i Tromsø er over for denne gang,og at vi kan konsentrere oss om spørs-målet om hvordan personell til universi-teter og høgskoler bør rekrutteres. Herbør slike hensyn som må tas for å byg-ge opp en kvalifisert stab ved en ny in-stitusjon tillegges vekt. Det samme gjel-der verdien av å bygge opp miljøer pået annet vitenskapelig grunnlag enn detsom dyrkes ved de etablerte miljøene.Men faren for innavl gjennom selvre-kruttering innenfor små miljøer børogså tillegges vekt. Spørsmålet omspredning av hovedfagsundervisningbør sees i lys av dette. Det er det somvar mitt ærend i den artikkelen som harført til debatt.

Jon�Gulowsen

Narve�Fulsås�og�Georges�Midré

Innavl�og�husmannsånd


Ants�Nuder�og�Jon�Sigurdson

Samverkan�mellan�näringsliv�och�samhällets�forskning�

-�en�fråga�om�makt�över�kunskap�och�pengar.Kunskap�och�ekonomiska�förutsättningar�skiftar�i�både�näringsliv�och�forskarsamhälle.�Därför�styrsformerna�för�samverkan�mellan�näringsliv�och�forskare�i�stor�utsträckning�av�hur�kunskapsmakt�

och�ekonomisk�makt�är�fördelad.

Okritiska krav på samverkan i formav t.ex. samfinansiering med nä-

ringslivet kan på sikt få förödande kon-sekvenser för ett lands internationellakonkurrensförmåga. Risker finns attokritisk samverkan kan leda till en de-valuering inom sektorer av det svenskaforskarsamhället. Visseligen kan forsk-ning som får karaktären av konsultverk-samhet på kort sikt berika både forskar-samhället och näringslivet men längrefram utarma landet. Ett devaluerat for-skarsamhället kommer att distanseras avnäringslivets forskningstunga företagnär dessa finner det ekonomiskt moti-verat att gå utanför landets gränser föratt söka ny kunskap och utbildning. Låtoss som en bakgrund se på situationen iett med Sverige jämförbart litet industri-land som Holland.

Vem�behöver�ny�kunskap?I Holland finns i dag cirka 80,000 före-tag som är anslutna till det holländskaindustriförbundet. Av dessa angavs70,000 inte behöva ny kunskap för sinutveckling, utöver den som redan finnstillgänglig i landet. Ser man till den kun-skap som kan sökas i det övriga Europablev det bara drygt 1,000 företag kvarsom behöver verkligt ny kunskap.

Hos dessa 1,000 företag varierer kun-skapsnivån inom ett stort intervall.Endast ett fåtal företag med “Dutch BigFive”. I spetsen har tillräcklig forskar-kompetens för att själva söka och tilgo-dogöra sig nya kunskaper, i form avforskningsresultat. Eftersom Holland ärett litet land blir hela världen det själv-klara sökfältet för dessa företag.

En avsaknad av forskarkompetens hosstörre delen av näringslivet i Holland, ikombination med företagens ekonomis-ka makt, bestämmer därför i hög gradspelreglerna för samverkan med for-

skarsamhället. Att söka efter långsiktigkunskap, av hög internationell klass,kan ofta bli underordnad företagens be-hov av mera kortsiktig “konsultkun-skap”.

Även kunskapshöjden och de ekono-miska förutsättningarna inom det hol-länska forskarsamhället varierar. Det ärbara ett begränsat antall forskarmiljöersom är internationellt ledande i frågaom inriktning och resultat. I storleks-ordningen en procent av ny kunskapuppges komma från Holland.

Även i Sverige finns bara en mindregrupp företag som har egen forskar-kompetens. Dessa företag, som vanli-gen arbetar internationellt, måste för sinöverlevnad och fortsatta framgång stän-digt söka ny kunskap. Detta sökandemåste ske globalt eftersom den övervä-gande andelen av all ny kunskap pro-duceras, som i Holland, utanför landetsgränser. Att ha varit störst och bäst iNorden räknas inte längre i den globali-serande värld vi i dag är en liten del av.

Den införskaffade kunskapen tilläm-pas inom de egne forsknings- och ut-vecklingsavdelingarna. Arbetet i dessaföretagsinterna “institut”, sker i gruppersom växlar alltefter målen. Deras arbeteär inte bundet av akademiska disci-plingränser. De arbetar innom ramarsom bestäms av företagen. Målet är attutveckla produkter som kan klara deninternationella konkurransen.

Vem�bestämmer�dagordningen?Om den inhämtade kunskapen inte räc-ker till är det helt naturlig för kunskaps-intensiva företag att vända sig till for-skarsamhället. Dessa företag väljer själv-fallet forskningsmiljöer som står högt påden internationella rankinglistan. Detgäller både inriktning och miljö. Varforskningsmiljön är lokaliserad är ofta

av underordnad betydelse. Det framgårklart t.ex. av lokaliseringsmönsteret förTetra Paks, Ericssons och Astras företag-sexterna forskning.

Forskningsmiljöer av hög klass karak-teriseras ofta av ett ekonomiskt obero-ende. Samverkan med näringslivet skerdärför på relativt jämlika villkor när detgäller kunskaps- och ekonomisk makt.

Företagens förståelse av forskningensförutsättningar garanterar den nödven-diga friheten. Forskningen kan bedrivasföruttsättningslöst, även om inriktning-en, utan avkall på vetenskapliga krav,styrs av företagens behov.

En annan situation uppkommer omföretagen inte har någon forskarkompe-tens men har stor ekonomisk makt. Dekan då komma att styra forskarsamhäl-let mot ett sökande efter kunskap som iförsta är avsedda att lösa företagenskortsiktiga problem. Ett forskarsamhällesom står stärkt både kunskapsmässigtoch ekonomiskt behöver inte känna sighotat.

De forskningsresultat och den nyakunskap som produceras finner kanskeinte omedelbart avnämare inom detegna landets näringsliv. Ett sådant förut-sättningslöst sökande efter kunskaperbehöver inte vara ett slöseri. Det kan istället aktivt bidra till att stärka landetsvetenskapliga konkurrensförmåga. Detförutsätter dock att verksamheten be-drivs på hög internationell nivå. Liggerden inhemska kvalitetsnivån under deninternationella kan till och med en ned-skärning vara motiverad.

Sker däremot en försämring av for-skarsamhällets ekonomiska förutsätt-ningar, motiverat eller omotiverat, kom-mer maktrelationerna mellan forskar-samhälle och näringsliv att rubbas.Kunskapmakten kan då lätt bliunderord nad den ekonomiska makten.


Riskerna blir därmed uppenbara att intebara produktionen av kunskap utan yt-terligare konsekvens är att kvalitetsbe-greppet kan förvanskas. Det som är braatt tillgodose företagens kortsiktiga be-hov riskerar att bli identiskt med godkvalitet för såväl forskningens inriktningoch genomförande, som utbildning.

Sverige�i�ett�globalt�systemStora delar av det svenska näringslivet

arbetar under stark internationell kon-kurrens. Därför blir ett globalt sökandeefter kunskap ett alltmer centralt inslagallteftersom den internationella konkur-rensen tilltar. Även delar av det mindreforskningsintensiva näringslivet, t.ex.bygg- och bostadssektorn, är på väg attuppmärksamme betydelsen av kun-skapsimport för att stärka sin konkur-renskraft. Redan i dag importeras t.ex.kunskap från Norge om betong i salt-vatten för Öresundsbron, service mana-gement och cementkunskap frånFinland samt avancerad konstruktions-teknik från Tyskland, Frankrike ochEngland.

Den företagsinterna forskarkompeten-sen inte bara kommer utan måste sna-rast stärkas. Detta framstår inte barasom en naturlig utan som en nödvändigförutsättning för att näringslivet i ett litetland som Sverige skall kunna överleva ien allt mera internationaliserad värld.Kortsiktiga kunskapskrav från näringsli-vet, med stora risker för devaluering avforskarsamhället, är därför en mycketförödande framtidsväg.

Forskarsamhället i Sverige styr fortfar -ande store delar av forskarutbildningenmot sina inomvetenskapliga behov. Ominte en förändring kommer till stånd,finns stora risker att det svenska nä-ringslivet vänder ryggen även mot detsvenska forskarsamhället när det gällerutbildning. I stället kommer företagenatt utanför landets gränser skaffa sigden nödvändiga kompetansen av före-tagsanpassad generell forskarkompe-tens.

Maktbalansen�mellan�forskarsam-hälle�och�näringsliv�

Landets konkurrensförmåga är beroen-de av breda satsningar på forskning ochutbildning med en vidsträckt geografiskspridning. Men en fortsatt ledande ställ-ning för svensk industri kräver också attforskarsamhället kan vidareutvecklakunskapsbasen inom landet. Därförmåste en del av forskarsamhällets resur-ser stå fria från näringslivets ekonomis-ka makt och kunna disponeras för nyekoncentrerade satsningar.

Det tvärfackliga sökandet efter nyakunskaper sker i dag i traditionella uni-versitets- och högskolemiljöer som haren disciplinär organisation. I ett framtid-sperspektiv finns skäl att anta att dennya tvärfackliga kunskapen får växafram i fristående flexibla projekt.Satsningarna kommer att koncentrerasunder ett begränsat antal år, men medbredast möjliga vetenskapliga kompe-tens och en internationell förankring.

I andra jämförbara länder kommertvärvetenskaplig kunskap fram i fristå-ende institut och organisationsformensom påminner om den som finns inomindustrien. Som exempel kan nämnasSINTEF som är knuten till NorgesTeknisk-Naturvetenskapliga Universiteti Trondheim, VTT i Finland och TNO iHolland. Men det är uppenbart att den-na form för att organisera forskning kanförstelna om den permanentas om ochsaknar den konkurrens som präglar le-vande, krävande och modiga forsknins-miljöer.

Med Sveriges begränsade forsknings-resurser är det endast ett fåtal av våramiljöer som har möjlighet att bedrivaforskning som ligger i den internatio-nella kunskapsfronten. Vissa sektorer avforskarsamhället har dessutom medåren kommit att underordna sig nä-ringslivets ekonomiska makt. I den situ-ation som i dag råder är det därför intemängden pengar som går till forskningoch utveckling som är avgörande. Detär i stället fördelningen mellan olika ak-törer och hur de samverkar som är av-görande för att Sverige skall förbli etthögteknologiskt industriland.

Ants Nuder er docent og Jon Sigurd son,professor tilknyttet Bygg forsknings rådetsvetenskapliga nemd i Stockholm.

Akademisk�villspor?

- En ytterligere akademisering av høy-skolen vil være mere til skade en gagn,sier høgskolerektor Finn Erik Nilsen vedHøgskolen i Oslo (ingeniørfag) tilStudentforum (1/97). Han ønsker å få igang en debatt om hvilken retning høy-skolene nå bør bevege seg. Nilsen hev-der det ikke er studentene som står isentrum ved høgskolene lenger, men atspesialisert og nisjepreget forskning tarmer og mer over for praktisk profe-sjonsutdanning.

Høgskolenes oppgave er å tilby profe-sjonsstudier og praktiske utdanninger -sier Nilsen og mener det er feil å priori-tere forsknings- og utviklingsdelen ster-kere. Det er ikke akademikere som ermangelvare i dag, legger han til.

Forskningsformidling?«Etter ca. 30 års samliv med Dagbladet,er det med sorg jeg nå konstaterer atsamlivet begynner å hangle alvorlig.Krisemaksimering og store oppslag omforskningsrapporter og hovedoppgaversom med dunder og brak sprengeråpne dører kan i det lange løp føre tilskilsmisse». (Leserinnlegg i Dagbladet19.01.97.)

Ambisiøs�EU-rådgiverUniversitetet i Oslo har fått ny EU-rådgi-ver. Ifølge Uniforum (12.12.96) ønskerhan at forskerne ved Universitetet iOslo engasjerer seg i flere EU-prosjekterog samfunnsviteren Jan Erik Grind -heim legger generøst til at: “folk som fø-ler at de har gode prosjekter, kan hen-vende seg til meg og få hjelp til å vide-reutvikle disse...”. Grindheim legger tilat han håper at folk “...i stedet for å bru-ke energi på å krangle om nasjonaleforskningsmidler, kan sette den sammeenergien inn på å få hentet inn penger iBrussel”.

Intervjuet gir derimot ingen opplys-ninger om at hovedtyngden av EU-mid-lene finansierer anvendt forskning medet teknisk industrielt siktemål og som itillegg har en europeisk dimensjon (“va-lue added”). Dessuten, er det noe somtyder på mindre krangel i Brussel enn ivåre nasjonale organer?

18

Debatt

Knut�H.�Sørensen:

Formidle�eller�forsvinne?

Informasjonsdirektør�Paal�Alme�i�Norges�forskningsråd�uttalte�til�Aftenposten�10.�juni�1996�at�forskerne�istørre�grad�burde�formidle�forskningsresultater�gjennom�andre�medier�enn�vitenskapelige�tidsskrifter.�I�Forskningspolitikk�4/96�modifiserer�han�dette�synspunktet�i�et�tilsvar�til�Gunnar�Sivertsens�innlegg�i

nummeret�før,�men�fortsatt�kan�ikke�Almes�utlegninger�om�forskningsformidling�stå�uimotsagt.

Alt kan selvsagt bli bedre, og det ersikkert mulig å gjøre norske forskeredyktigere til å formidle. Likevel er detfrustrerende å oppleve at Forsknings -rådets informasjonsdirektør og andresom arbeider med forskningsinforma-sjon gang på gang kommer med densamme svartsynte leksa om at innsatsener så dårlig. Kanskje skyldes dette at enfra deres ensidig medieorienterte ut-gangspunkt bare har utsikt til en litendel av det formidlingsarbeidet som utfø-res? Eller er det rett og slett uttrykk forjournalisters hang til å monopoliserehva som skal regnes som formidling, ikjent profesjonsstil?

Et hovedproblem med debatten omforskningsformidling er at den mangleret seriøst kunnskapsgrunnlag. Dengjen speiler overfladiske og til dels my-tepregede oppfatninger om forskningog kunnskapsoverføring. Som et mini-mum er det viktig å forstå logikken bakdet vitenskapelige publiseringssystemetog forholdet mellom forskning og ek-spertise. Jeg skal kort kommentere beg-ge deler.

Karriere�og�“kvalitetskontroll”Forskere publiserer uten tvil for å frem-me sin egen karriere og anseelse. Denvitenskapelige publiseringen har imid-lertid også en annen og langt mer be-tydningsfull funksjon, nemlig som forut-setning for kollegiale vurderinger av vi-tenskapelige resultater. Gunnar Sivert -sen tok opp dette i sin kritikk av Alme iForskningspolitikk 3/96, men Alme serikke ut til å ha forstått hva dette betyr.Derfor noen gjentakelser. Poenget eraltså at sannhetsgehalten i vitenskapeli-ge utsagn i siste instans avgjøres gjen-nom kommunikasjon av og diskusjonom bøker, artikler, foredrag, etc. innen-for spesialiserte, internasjonale fagmiljø-

Almes hovedsyn kan oppsummeresslik: - Innsatsen for å formidle re-

sultater er for liten. - Vitenskapelig pu-blisering er viktig, men forskerne måformidle mer og bedre - Forsknings -resul tater bruker for lang tid på å nå utav forskningsmiljøene - Forskerne er fortradisjonelle og for lite nytenkende i sinformidlingsinnsats - Forskningen treng-er “sympati og interesse”. Derfor er detviktig at allmennheten får vite mer omhva forskning er og hva den bidrarmed. Kort sagt: Nå må forskerne ta segsammen.

Et hovedspørsmål er selvsagt om deter korrekt at norske forskere formidlerlite. Slike påstander blir ikke riktigereav å gjentas eller ved å føre en stor-tingsmelding som sannhetsvitne. Er foreksempel innsatsen fra norske forskeredårligere enn fra forskere i andre land?Rammer kritikken alle grupper av for-skere? Vi mangler sikre tall, men det errimelig å anslå at det fast ansatte viten-skapelige personalet på universiteter oghøyskoler bruker minst 60 prosent avarbeidstida si på annen formidling ennvitenskapelig publisering. Siden flertal-let arbeider mellom 10 og 20 timerovertid pr. uke, er det fristende å motsiAlme. Formidlingsinnsatsen er rett ogslett formidabel !

Hoveddelen av denne formidlingen erundervisning. Vi er nå i en situasjon derrundt halvdelen av ungdomskullenestuderer og dermed mottar forsknings-basert undervisning. Det formidles altsåmer forskningsbasert kunnskap til flereenn på noe tidligere tidspunkt i histori-en. Trolig er det også vesentlig merforskningsinformasjon i media ennnoen gang før. I tillegg anvender enlangt større andel av næringsliv og for-valtning forskningsresultater i sin virk-somhet.

er. Formidling til fagkolleger er derforen helt nødvendig forutsetning for vi-tenskapelig arbeid. Uten vitenskapeligpublisering svikter den faglige “kvali-tetskontrollen”. Da har vi ikke lengernoen vitenskap.

Mønsteret for den kollegiale vitenska-pelige vurderingen utviklet seg på 1700-tallet, ikke minst i Royal Society i Stor -britannia. Det er en sårbar plante fordivurderingene bygger på en høy grad avgjensidig tillit. Samtidig er kommunika-sjonen risikofylt. Ens egne forskningsre-sultater kan bli tilbakevist som feilakti-ge, eller, kanskje like ille, bli møtt medlikegyldighet og manglende interesse.På denne måten forsøker forskersam-funnet å skille klinten fra hveten, å skil-le vesentlig fra uvesentlig og riktig fragalt.

Den første sorteringen skjer gjennomde kollegiale vurderinger som gjøresnår avhandlinger godkjennes, bøkertrykkes og tidsskrifter aksepterer arti-kler for publisering. Normal forsknings-etikk innen de fleste fag tilsier at resul-tater ikke offentliggjøres før denne før-ste prøvingen har funnet sted. Det betyrat det er forskningsetisk problematisk åformidle forskningsresultater gjennommassemedia, uten forutgående kollegialvurdering.

Dette forsinker selvsagt den generelleformidlingsprosessen, og journalister oginformasjonsfolk ser ut til å oppfattedenne forsinkelsen som meningsløs.Det kan virke som om de ser seg selvog sin redaktør som en tilstrekkeligkontrollinstans. Dermed har det bygdseg opp et formidlingspress mot forske-re, et press som Forskningsrådets infor-masjonsdirektør bidrar til, uten betenke-ligheter. I verste fall fører dette til for-håndsformidling, dvs. formidling av hy-poteser og antakelser på lik linje med


19

Debatt


fakta og skjønn. Den enkleste måten åhåndtere dette på, er å holde en lav for-midlingsprofil. Dette bidrar til at et litemindretall av forskerne dominerer denmedieorienterte formidlingen.

Alme synes åpenbart at dette er galt,selv om vi vet at den samme type mat-teus-effekt gjør seg gjeldende på alleandre samfunnsområder. Kanskje er detfordi dette er fordelaktig for alle parter.Media får færre personer å forholde segtil, det kan utvikle seg tillitsforhold mel-lom journalist og informant, formidler-ne blir dyktiggjort i formidlingsarbeidog de formidler i de fleste tilfeller bådeegen og andres forskning. At det er fåsom formidler, betyr ikke nødvendigvisat det er lite som kommer ut!

De fleste forskningsresultater har litennyhetsverdi for allmennheten. Deresbruksverdi er som regel indirekte oglangsiktig. Dette stiller spesielle krav tilkommunikasjonsprosessen omkringforskning. Som den økonomiske histori-keren Nathan Rosenberg argumentererfor i boka How the West grew rich» erdet produktive samspillet mellom viten-skap og industri (og vi kan gjerne føyetil andre samfunnsområder også) av-hengig av et institusjonelt mangfold.Kunnskapslagring og -overføring skjer imange former. Det typiske er ikke dendirekte kommunikasjon mellom forske-re og brukere, selv om den kan væreviktig. Forskningsresultater følger rareomveier, føyes sammen på originalemåter og kan samle støv i lang tid, førde finner veien til anvendelse. Man kanstimulere til at disse prosessene skal gåraskere og mer effektivt, men det eringen gode eksempler på suksessrik by-

råkratisering og rutinisering. Formidl -ings tiltak er viktig, men det er ogsåkunnskapsinnhenting og kunnskaps-mekling.

Ny�giv?Alme avsluttet sitt innlegg med å si athan egentlig spiller på lag med forsker-ne. Forutsetningen er bare at vi tar imotballen (dvs. formidlingskravet). Fra in-formasjonsdirektøren i Norges forskn -ingsråd må vi imidlertid kunne forventebedre sentringer og mer innsiktsfulltstrategisnakk, ikke bare et krav om at viskal jobbe mer og hardere. Når Almeskal fortelle hva Forskningsrådet gjørmed formidling, så starter han med føl-gende formulering: “Først og fremst stil-ler vi krav (min uthevn., KHS) om at detskal formidles fra programmer og pro-sjekter”. Det er selvsagt hjelpsomt. Menhva er det Forskningsrådet kan tilby,utenom en formidlingspris og et mid-delmådig informasjonsorgan? Hvilkekrav skal vi kunne stille til det enestenorske forskningsrådet?

Selvsagt trenger vi flere formidlingsek-sperimenter. Det er uten tvil nødvendigå finne nye måter å flytte kunnskap på.Men i iveren etter å bli bedre bør manvære forsiktig med svartmaling og kri-tikk. Det er mer konstruktivt å lære avdet som faktisk blir gjort og å utvikledette, enn å finne opp kruttet på nytt.

Knut H. Sørensen er professor ved Senterfor teknologi og samfunn og Institutt forsosiologi og statsvitenskap ved NTNU

resultater. Dette truer den vitenskapeli-ge kvalitetskontrollen.

Forskning�og�ekspertiseFormidlingsproblemet diskuteres oftesom om utfordringen er å formidle re-sultatene av egen forskning. Når vi vetat det aller meste av ny kunnskap pro-duseres i andre land, er det imidlertidminst like viktig å formidle dette til all-mennheten eller relevante brukermiljø iNorge.

Chandra Mukerji viser i boka The fra-gile power: Scientists and the state(1989) at betydningen av å finansiereforskning oftere ligger i sikringen avlangsiktig tilgang på ekspertise enn i deumiddelbare resultatene. Det engelskeskillet mellom “research” og “scholar -ship” peker mot noe tilsvarende. Densom utvikler seg som forsker på sitt spe-sialiserte felt, utvikler seg samtidig til enperson med kunnskap om og innsikt iet bredere område. Dette er et produktav å lese resultatene av andres vitenska-pelige arbeid og av erfaring fra og ufor-mell kunnskap om faget og dets “om-land”. Ansatte ved universiteter og høy-skoler bygger opp en slik kunnskapsba-se også gjennom sin undervisning, derde jo forutsettes å formidle brede utsnittav sine fagfelt.

De fleste forskere får på denne måtenen dobbeltrolle. De har svært spesiali-sert kunnskap fra egen forskning, samti-dig som de er eksperter på et bredereområde. I formidlingssammenheng kande opptre i begge roller. Eksperten ervanligvis mer etterspurt enn den snevreforskeren. Det gjelder som intervjuob-jekt eller diskusjonsdeltaker og somkonsulent, sakkyndig eller rådgiver.Egen forskning er utgangspunktet forautoriteten som ekspert, men eksperti-seferdighetene er som regel bedre eg-net for formidling enn de egne forsk-ningsresultatene.

Noen forskere opplever ekspertrollensom uproblematisk. Flertallet synes tro-lig den er vanskelig fordi den som regelinnebærer en overskridelse av denstrengt vitenskapelig funderte kunnska-pen. De opplever en ubehagelig kon-flikt mellom viten og vurdering, mellom


Bøker

Ingemar�Dörfer

Omställning�av�militär�FoU

Philip Gummett, Mikhail Boutoussov,Janos Farkas and Arie Rip, eds: “MilitaryR & D after the Cold War. Conversionand Technology Transfer in Easternand Western Europe”. Kluwer AcademicPublishers, Dordrecht 1996.

Denna bok är resultatet av ett NATOsymposium om militär FoU, kon-

vertering- och teknologitransferering,hållet i Budapest 1994. Med sammanlagt18 författare varav fyra redaktörer är detinte konstigt att resultatet är disparatmen detta är inte huvudorsaken.Huvudorsaken är att ämnet egentligenbestår av två ämnen.

1. De före detta kommuniststaternaskonvertering till marknadsekonomi frånett centralplanerat sovjetiskt militärin-dustriellt komplex och dess underleve-randörer i Östeuropa kombinerat medöverföring av resurser från den militäratill den civila sektorn.

2. I Väst har 80% av seriösa konverte-ringsprogram misslyckats men i prakti-ken har det varit få, betydligt färre än devästliga konsulter som nu invaderarMoskva som rådgivare i konverterings-frågor. Det ligger således i bokens naturatt betona likheterna i väst och öst där iverkligheten inga likheter finns.

Militärindustriellt�komplex�i�östFörsvarsindustrins omfång anges till 6miljoner i Sovjetunionen, 3 miljoner iUSA och 1,5 miljoner i Västeuropa. Menvid en konferens vid Stanford 1993 häv-dade blivande försvarsminister BillPerry att 11 miljoner arbetade i Sovjet -unionens försvarsindustri, 5 miljoner ikrigsmakten och 4 miljoner civila i för-svaret, dvs 20 miljoner sysselsatta i detmilitärindustriella komplexet, med fa-miljer kanske 60 miljoner människorsom gjorde problemet tio gånger störreän i Amerika. Den amerikanska förs-varsbudgeten har minskat från 6 till 3%av nationalprodukten på tio år medanden ryska ska gå från 25 til 5% på halvaden tiden. Ryssen Mikhail Boutoussov

erbjuder en teoretisk panoramablicköver fältet och visar hur några av teori-erna omsattes i praktiken i St. Peters -burg. Dock utan större framgång; depolitiska realiteterna är att det gamlamilitärindustriella komplexet styrs avgamla apparatchiki och att Moskva sat-sar stort på vapenexport, ett av de fåområden där man kan konkurrera. Deryska exportintäkterna för vapenhan-deln var 16 miljarder dollar 1991-95, el-ler två norska försvarsmaterielbudgetarper år. 1993 strömlinjeformades och ko-ordinerades denna aktivitet genom ska-pandet av det statliga bolaget Rosvo -oqruzhnie. De polska, bulgariska, ung-erska, ukrainska och slovakiska bidra-gen vittnar om hur svårt det varit att fågenomslag i respektive länder för denya idéerna om konvertering.

Nedskärning�och�rationalisering�i�västI ett interessant bidrag visar PhilipGummett vid Manchester University attnedskärningarna i väst (400.000 man iVästeuropa 1990-95) inte haft någon in-verkan på inventariet av vapensystemoch militärteknologi som förblivit det-samma, men som genom konsolidering-ar och uppköp etablerat nya västligamegaföretag med en stärkt position påvärldsmarknaden. Industrin, inte staten,har gått i spetsen, men med PresidentClinton har dubbelanvändningsteknolo-gi blivit ett central tema i ortodoxin.Gummett förklarar skillnaderna i denamerikanska, japanska, brittiska, tyskaoch franska försvarsindustrin. Tysklandhar liksom Japan koncentrerat militärFOU till privatföretag som i huvudsakvarit civila. Till skillnad från Amerikaoch Storbritannien har man inte haft ex-klusiva militära FoU institut (däremot ci-vila som Frauenhof i Tyskland) och det-ta har gjort de militära nedskärningarnaenklare.

Men varken Gummett eller någon an-nan i boken förklarar komplikationernamed den amerikanska politiken - attPentagon betalar företag för kostnader-na att slå ihop och konsolidera sig med

motiveringen att man därigenom sparpengar för skattebetalarna. Dessa utbe-talningar som i Lockheed-Martin falletuppgår till 1700 miljoner dollar gör detattraktivt för storföretag att göra sig avmed sina militära avdelningar, men hin-drar då samtidigt dessa avdelningars till-gång till den avancerade civila teknolo-gin särskilt inom elektronik och data.Dubbelanvändningsteknologin utnyttjasinte tillfullo just på grund av den nyapolitiken. Men läsaren inser också hurlångt från det postsovjetiska militärin-dustriella komplexets problem vi då be-finner oss.

Mer ideologisk är Henry Etzkowitz vidNew York State University som i enbrett anlagt innlägg hävdar att “De dri-vande krafterna i samtida amerikanskforskningspolitik är krympandet av förs-varsekonomin och behovet att låta denstatsstödda forskningen bidra bättre tillden civila ekonomin i ljuset av ökad in-ternationell konkurrens.”

Etzkowitz menar att det kalle krigetsslut ger Clinton adminstrationen möjlig-heten att fullfölja Roosevelts idéer omstöd för fredlig FoU (t.ex. bostadsforsk-ning och sysselsättning), en tanke somförsvann efter andra världskriget. I stäl-let för Endless Frontiers stöd för grund-forskning och militär FOU vill han haen industriell politik där akademia, före-tagen och regeringen samarabetar föratt skapa synergier och där den federalabudgeten öppet stöder FOU där tekno-logitransfer ingår i processen - allt föratt öka Amerikas konkurrenskraft ivärldsekonomin. Men detta är givetvisen politisk fråga i Amerika utan någonlänk till eller relevans för de östeuro-peisk staternas förvaldling til civila kon-kurrenskraftiga teknologi - och industri-länder.

Ingemar Dörfer er stastviter og forsk-ningssjef ved Försvarets Forsknings -anstalt, FOA, i Stockholm.


Bøker

Finn�Lied

Den�første�kjernefysiske�epokeDen�kjernefysiske�forskning�har�sine�pionerer,�både�de�som�har�viet�seg�til�den�grunnleggende�forskning�og�desom�har�søkt�anvendelse�både�for�militære�og�sivile�formål.�Det�kan�nevnes�et�femtitalls�slike�pionerer,�fraOtto�Hahn�og�Fritz�Strassmann�som�påviste�fisjonen,�til�Leo�Szilard,�Enrico�Fermi,�Igor�Kurchatov�og�allede�som�fulgte�og�som�er�så�glimrende�fremstilt�i�Richard�Rhodes�bok:�The�Making�of�the�Atomic�Bomb.

Alvin M. Weinberg: «The First NuclearEra. The Life and Times of a Technologi -cal Fixer», American Institute of Physics,New York 1994.

Alvin M. Weinberg (f. 1915), som nuhar skrevet en fascinerende selv -

bio grafi, er selv en av disse pionerersom gjennom 60 år har gitt fremragendebidrag til utviklingen av reaktorer. Menhans intellekt har spent langt videre til åomfatte energipolitikk i videste for-stand, forskningspolitikk og forholdetmellom samfunn og vitenskap.

Alvin Weinbergs navn er i første rekkeknyttet til Chicago Metallurgical Labora -tory, hvor han i utgangspunktet assister-te nobelpristageren Eugen Wigner ikonstruksjonen av de plutoniumprodu-serende reaktorer i Hanford, men komsenere til Oak Ridge National Labo -ratory (ORNL), hvor han var forsknings-direktør og direktør i mer enn 20 år.Det var ORNL som hadde hovedansva-ret i USA for utviklingen av reaktorer.

I sin selvbiografi gir Weinberg en nå-deløs fremstilling av feilvurderinger,men også av suksesser, som fremstillingav trykkvannreaktorene for ubåter.Weinberg hadde utviklingen av breeder -reaktoren som sitt prioriterte mål. I per-spektiv så han først og fremst kjerne-kraften som den varige løsning på ver-dens energiproblem, men pga. begren-sede uranressurser var det bare breede-ren som var løsningen. Wein berg nåddeikke frem, det var mer uran i verdenenn han hadde lagt til grunn og de opp -rinnelige anslag over kostnader holdtikke, de var en størrelsesorden feil, selvom Weinberg kjempet for bygging avstadig større reaktorer for på dennemåte å bringe kostnadene pr. kW ned.

Weinberg fikk til fulle erfare Fermisprofetiske ord fra 1942 om at våre sam-funn kanskje ikke hadde den stabilitetog langsiktighet som var nødvendig for

å ta hånd om de store mengder radioak-tivitet en kjernefysisk verden ville ledetil. Det var Weinberg som skapte orde-ne: The Faustian Bargain - avtalen meddjevelen for løse verdens energipro-blem. Det ble ingen slik avtale. Med re-signasjon konstaterer Weinberg at denførste kjernefysiske epoke er over. Ihvert fall i USA bygges det ikke nyekjernekraftanlegg.

I 1973 var Weinbergs tid ved ORNLslutt, løpet var gått. Men en ny aktiv pe-riode begynte for ham som grunnleggerog leder av Institute for Energy Analysis(IEA), en tvilling til International Insti -tute for Applied System Analysis (IIASA)i Østerrike. Ved IEA ledet Weinberg etutall studier av energiprogrammer, hanvar en søkt foredragsholder, forfatter ogen av presidentens vitenskapelige råd-givere.

Parallelt med sin innsats for kjerne-kraft og energi generelt, var Weinbergopptatt av forskningspolitikk. Ved sineartikler i tidsskriftet Minerva på 60-tallet

la han premissene for drøftelsen av kri-terier for de grunnleggende valg i forsk-ningspolitikken. Han var også opptattav vitenskapens grenser, som i bokenScience and Trans-Science.

Etter Vannevar Bush og James Conanthar vel ingen i USA spent opp et viderelerret i forbindelse med forskningspoli-tikk og forholdet mellom samfunn ogvitenskap. Hans selvbiografi er nådeløsi sin selvkritikk, men han er stolt oversine suksesser. Til tross for nedfrysning-en av byggeprogrammene vil han dogikke innrømme at en teknologi somproduserer 17 prosent av verdens elek-trisitet er en fiasko. Og han legger ikkeskjul på at han fortsatt håper på den so-sialt akseptable reaktor. Han bare be-klager “that he will not be there to wit-ness its success”.

Finn Lied er tidligere statsråd og direk-tør ved Forsvarets forskningsinstitutt fra1957-83.

«Historic�Experiment�Done�Again».�Nobelprisvinneren�Otto�Hahn�(midten)�og�hans�tidligere�as�-sist�ent�Prof.�Fritz�Strassmann�(t.v.)var�pionerene�i�den�tidlige�kjernefysiske�epoke.�Foto:�NTB.


Bøker

Om�innovasjoners�små�og�storeprimadonna’er

“Norske oppfinnelser - kreativitet og ny-skaping” av Svein A. Knudsen, Uni -versitetsforlaget, 1996, 127 sider.

Som oppfinner er det kanskje naturligfor Svein A. Knudsen å kombinere

mange ting mellom to permer, fordiboka handler om mye mer enn barenorske oppfinnelser etter 1945. Riktig -nok er dette hovedinnholdet i boka.Men i tillegg skriver Knudsen en goddel om hva det vil si å være oppfinner idagens Norge, gjeldende patentlovgi-ving, kreativitet, forholdet til FoU og detoffentlige virkemiddelapparats rolle.Når boka omhandler de sistnevntetema, gir Knudsen et innlevende per-sonlig vitnesbyrd om en oppfinners ør-kesløse og til tider desperate pengejaktfor å skaffe finansiering til videreutvik-ling/ kommersialisering av en oppfin-nelse: Oppfinneren blir møtt av et selv-godt, etablert næringsliv og bankvesensom ikke er så veldig interessert i nyeidéer. I det offentlige møter oppfinne-ren en jungel av byråkrati og støtteord-ninger for nyskapning hvor det i realite-ten er svært liten plass til nettopp denviktigste forutsetningen: Oppfin nelsen.Knudsen peker blant annet på atStatens veiledningskontor for oppfinne-re (SVO) avspises med et budsjett på ca.12 millioner kr. pr. år - for å ta hånd omde ca. 1000 ideene som kontoret årligfår henvendelser om. Offentlige instan-ser som SND og Norges forsknings råd -som i liten grad forholder seg til selv-stendige oppfinnere - har budsjetter imilliardklassen og understøtter “esta-blishment”.

Hvorfor�så�få�norske�patenter?Selv om vi nordmenn betrakter oss somuredde individualister, hjelper dette osslite i å være oppfinnsomme, hvis paten-tering er en målestokk på dette. Dennorske patenteringshyppigheten er ikkespesielt høy. Dette har mange årsaker,men noe er det nok i Knudsens forkla-ring om et impotent, nærmest bevisst-løst virkemiddelapparat overfor de selv-stendige, uavhengige oppfinnerne, som

det tross alt finnes en del av i Norge.Hvis det i tillegg er riktig som Knudsenpåstår at norsk næringsliv lider av NIH-syndromet (“not-invented-here”), for-sterker dette bare Knudsens viktige inn-spill i norsk innovasjonspolitikk. For øv-rig har lite konkret skjedd på dette om-rådet etter at Torvild Aakvaag la fremsin rapport for ca. 1 år siden.

Boken er underholdende og lettlest -Knudsen har en røff, slentrende muntligstil som er sjarmerende, men som en-kelte steder med fordel kunne ha værtstrammet opp fra forlagets side.Universitetsforlaget har kanskje latt segsmitte av stilen i Knudsens manus fordideres arbeid bærer preg av slurv: Pagi -nering som mangler, billedtekst sommangler eller er helt intetsigende,mangel på kildehenvisninger og myeannet - men nå er pirkerne advart omikke å la dette overskygge lesingen avboka, fordi den har flere viktige bud-skap.

Behov�for�økt�kunnskapFor dem som er interessert i innovasjons-studier kan boka gi inspirasjon til å gåvidere med de tema som Knudsen taropp. Dette for å bringe til veie mer sys-tematisk og sikker kunnskap om norskeoppfinnelser og de politiske og økono-miske rammebetingelser som opp fin -nere arbeider under. Et sted å begynneville være en norsk “oppfinner-sosiolo-gi”: Foreta en kartlegging av hvem deer, hvem som lykkes kommersielt oghvordan de lykkes. Forholdet mellomde selv stendige oppfinnerne og esta-blishment fortjener også nærmere kart-legging og analyse. Videre vil det værebehov for kulturelle studier av oppfin-ner-rollen og hva som kjennetegner de-res sosiale miljø - og hva som ansporertil den kreativiteten som oppfinnere re-presenterer.

Norske�oppfinnelserDen selvstendige oppfinner i Norge har- til tross for mange odds mot seg -

skapt mye siden 1945. Størstedelen avboka omhandler de enkelte oppfinner-ne - hvordan de utviklet sine idéer - ogde ofte selsomme veiene de måtte gåfor å få disse patentert og kommersiali-sert. Her kan man blant annet lese om:

• Per Pande Rolfsen, som i 1957 fikkpatentert en enkel bøyle (“den storebindersen”) for å holde jernbaneskinnerfast til svillene. Pande Rolfsen solgte pa-tentet til en bedrift i England, som ut-viklet denne til en kommersiell suksessverden over.

• Marit Bjelland, hjelpepleier vedrøntgenavdelingen på Sentralsykehuseti Rogaland, som i 1993 fikk patent på enfilmkassettholder som gjør det mulig åta røntgenbilder direkte i senga ellermens pasienten sitter i rullestolen.Enhver som har opplevd et beinbruddvil huske røntgenbildet på legevaktensom kanskje det mest smertefulle - ogvil erklære Marit Bjelland som et geni.

• John Ugelstad, professor ved NTH,som i en alder av 60 år oppfant de mo-nodisperse polymerpartiklene - de småkulene i 1/1000 millimeter størrelse somnå etter hvert har fått stor anvendelseinnen særlig legemiddelindustrien.Dette er en av de få oppfinnelsene fraakademisk miljø som Knudsen omtaler.

Helge Godø er seniorutreder ved NIFU.

Helge�Godø

«Den�store�bindersen»�-�en�nyttig�oppfinnelse.

Utspill


-�Romstasjonen�i�fare?

Det internasjonale samarbeidet i rom-met skjøt fart etter avviklingen av denkalde krigen. Nå er likevel realiseringenav The International Space Station i farep.g.a. at russerne har store problemermed å finansiere sin del (service-enhe-ten). Russernes bidrag er stipulert til ca.15 prosent - nesten like mye som deteuropeiske bidraget (ESA). Etter planenskal stasjonen skytes opp innen ett år.Det meldes at saken vil bli tatt opp påtoppmøtet mellom presidentene Clintonog Jeltsin Helsingfors i mars.

-�Strid�om�EU-statistikk

EU-kommisjonen har hittil motsatt seg åpublisere data om hvilken “uttelling” deenkelte land oppnår innenfor ramme-programmet for forskning. Men nå serdet ut til at Kommisjonen må gi seg -presset fra medlemslandene om slikedata er blitt for stort.

Kontroversen er prinsipielt interes-sant. Kommisjonen er opptatt av “deneuropeiske dimensjonen” ved dissemidlene (“value added”) og ønsker å re-dusere medlemslandenes tendens til“just retour”-argumentasjon. Tendenseni England og enkelte andre land til å re-dusere de nasjonale bevilgninger derhvor man oppnår bevilgningene fraBrussel (“attribution”), spøker åpenbartogså i bakgrunnen (Research Europe,21.11.96).

Numerus�claususogså�i�Tyskland?

De tyske universiteter er i krise - ogsærlig forskningen som følge av redu-serte budsjetter, voksende undervis-ningsbyrder og manglende fleksibilitet.Studenttallet er fordoblet siden 1980 -uten vekst i stab og budsjett. Dette hev-der Wissenschaftsrat i en uttalelse nylig(Nature 05.12.96).

Også den tyske utdannings- og forsk-ningsminister er bekymret. Han vil bl.a.overlate til universitetene å ta opp destudenter man ønsker - dvs. at pliktentil å ta opp alle som har fullført gymna-set fjernes. Langt mer kontroversielt ernok hans forslag om å ikke gi professo-rene “tenure” lenger. Men “Die Länder”,som har svært mye å si i utdannings-spørsmål i Tyskland, kan komme til åmotsette seg ministerens forslag. Hanssterkeste kort er Tysklands problematis-ke økonomiske situasjon (Nature).

-�Forskere�til�leie?

Utleie av personale - særlig kontorper-sonale - på korttidskontrakt har fått be-tydelig innpass i mange land. Man -power og Kelly Services er kanskje demest kjente firmaene i bransjen. I USAhar nå Kelly etablert en egen “KellyScientific Resources” som leier ut forsk -ere på korttidsbasis. Denne del avKellys virksomhet vokser nå sterkereenn Kellys øvrige virksomhet.

Et hardere økonomisk klima - kombi-nert med sterkere krav om effektivitetog markedsorientering - er viktige driv-krefter i denne utviklingen. Bedriftersom arbeider innenfor bioteknologi ogfarmasi leder an, heter det. Som eksem-pel nevnes at ekstrahjelp trengs for åteste nye farmasøytiske produkter. Dettyder samtidig på at det nok er et inflat -ert forskningsbegrep man opererer med- som så ofte ellers i dag (InternationalHerald Tribune 31.01.97).

-�Kutt�ved�DanmarksTekniske�Universitet

I løpet av det kommende året skalDanmarks Tekniske Universitet (DTU)redusere staben med hele 8 prosent-derav 45 forskerstillinger. Danmark sy-nes for tiden å være det landet i Nordensom er hardest rammet av svikten i til-gangen på ingeniørstudenter. Mens mantok opp ca. 1 100 studenter på DTU i

1991, er tallet nå halvert. Også det Na -tur vitenskapelige fakultet i Køben havnhar i den senere tid inndratt stillinger.

Euclid�styrkes

Vestunionen har nylig etablert “WesternEuropean Arnament Organization” -som på sikt er ment å utvikle seg til “ASingle European Procurement Agency”for produksjon og innkjøp av forsvars-materiell - og dermed også tvinge fram“a unification of much European defen-ce research.” Den europeiske samar-beidsorganisasjonen for forsvarsforsk-ning - Euclid - er nylig også styrket. Detsamme gjelder samarbeidet mellom destatlige forskningsinstitutter på forsvars-området (Thales programmet) ResearchEurope, 05.12.96).

Markedsliberalismen�på�retur?

I artikkelen “The Tide turns against ir-responsible work of the marked”, sierden kjente kommentatoren WilliamPfaff i International Herald Tribune(30.01.97) bl.a.:

«The conventional wisdom of the in-dustrial world until recently unqualifi-edly endorsed globalization and the pri-macy of corporate over social interest inthe international economy. The syste-m’s apologists insisted that globalizationwould inevitably produce not only hig-her international living standards but amore just society.»

Den�internasjonale�romstasjonen�blir�diskutertpå�toppmøtet�mellom�Jeltsin�og�Clinton�i�mars.Foto:�NTB.

Vil�studentene�ved�DTU�få�samme�veiledningmed�færre�forskere?

Forskningspolitikk

Returadresse:NIFU - Norsk institutt for studier av forskning og utdanningHegdehaugsveien 31, N-0352 Oslo

C-bladBlad i postabonnement

Ikke�bare�medisinere

Ved�de�medisinske�fakulteter�finner�vi�i�dag�et�betydelig�innslag�av�personer�uten�medi�sinsk�grunnutdanning�i�vit�-en�skapelige�stillinger-�anslagsvis�25�prosent.�Dette�gjelder�særlig�ved�de�prekliniske/�basale�institutter,�mens�så

godt�som�alle�med�hovedstilling�ved�universitetssykehusene�naturlig�nok�har�medisinsk�grunnutdanning.

Det ikke-medisinske innslaget bestårsær lig av realister, sivilingeniører ogsamfunnsvitere - jf. tabellen som viserutdanningsbakgrunn fordelt etter still -ingskategori. Her ser vi at det ikke-me-disinske innslaget er størst i amanuen-sisgruppen og gruppen av eksternt løn-nede forskere. I den medisinske institut t - sektoren - som er vesentlig mindre ennuniversitetssektoren - er for øvrig detikke-medisinske innslaget enda sterke-re.

Figuren viser andelen med cand.med.utdanning for henholdsvis profes sorer(I) og stipendiater - i 1995. Mens cand.med.-innslaget blant professorene er ioverkant av 70 prosent, er denne ande-len i underkant av 60 for stipendiateneog vesentlig lavere ved universitet ene iBergen og Tromsø.

Hans�Skoie�og�Bo�Sarpebakken

Vitenskapelig�personale�ved�de�medisinske�fakulteter1høsten�1995�etter�utdanning�og�hovedstilling.�Prosentsvis�fordeling.

Stillingsgruppe Medi- Real- Siv. Samf. Andre Totalt (N)sinere ister ing. vitere

Professorer 71 18 2 4 5� 100� (276)

Amanuensisgruppen� 52 26 2 5 15 100 (173)

Hovedstilling�lønnet�av�sykehus2 95 2 1 0 1 100 (903)

Eksternt�lønneteforskere 41 28 6 8 17 100 (203)

Stipendiater 57 22 5 7 9 100 (520)

Totalt�universiteter 73 14 3 4 6 100 (2075)

1�De�medisinske�fakulteter�ved�UiO,�UiB�og�NTNU.�Ved�UiTØ;�Fagområde�Medisin,�Institutt�for�medisinsk�biologi,�Institutt�forklinisk�medisin�og�Institutt�for�samfunnsmedisin.2 Inklusive�professor�II. Kilde:�Forskerpersonalregisteret,�NIFU

Vitenskapelig personale ved medisinske fakulteter eller tilsvarende høsten 1995

Andel med cand. med. utdanning innen utvalgte stillingsgrupper etter lærested

innmatre - forskningspolitikkfpol.no/wp-content/uploads/2013/05/forskningspolitikk-01-1997.pdf ·...

Documents