innkalling til rådsmøte - vest-telemarkrådet · 2018-08-16 · ntp satsinga knytt til komande...

Mobil: 402 38 178 E-post: [email protected] Bank: 2660.65.03724 Web: www.vest-telemark.no Adresse: Kviteseidgata 18

3850 KVITESEID

Til ordførarane og rådmennene i kommunane: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje.

Kviteseid, 14. august 2018

Innkalling til rådsmøte

Stad: Fyresdal Næringshage Dato: Tysdag 21. august 2018 Kl. : 09.30

Møtet i Vest-Telemarkrådet 21. august 2018 er lagt til Fyresdal Næringshage.

Møtet startar kl. 09.30 med orienteringar;

Olav Veum, Vest-Telemark Næringsforum (VTNF), skal snakke om næringsutvikling og prioriterte satsinger. Han vil og gi ei orientering om skogsnæringa i Vest-Telemark. Synnøve Bratland frå Vest-Telemark Barnevernsamarbeid vil orientere om ny barnevernsreform.Thomas Berstad, Telemark Næringshage, er leigd inn av VTR som prosjektleiar i forsprosjektet til Bærekraftig lokalmat og reiseliv i Fjell-Telemark. Han vil gi ei orientering om dette prosjektet. Kåre Fostervold, Telemark Consulting, vil gi ein presentasjon av nemnde selskap og fokusere rundt temaet strategi og omdømmebygging i Vest-Telemark.

Det er to saker på saklista; Vegstrategi og Møte med Telemarksbenken. Etter møtet blir det ei drøftingssak av eigarstrategi VTK, og så blir det ei i synfaring i skogsleiren.

Det vil bli servert lunsj ca kl. 12.00.

Vi ynskjer velkomen til Fyresdal.

Venleg helsing Vest-Telemarkrådet

Jon Rikard Kleven (sign) Anne Aasmundtveit Regionordførar Regionrådsleiar

Møte i Vest-Telemarkrådet Rådsmøte, 14. august 2018

Sakliste til rådsmøtet 21. august 2018

Sak 23/2018 Referat frå rådsmøtet 22. mai 2018

Sak 24/2018 Orienteringar: • Vest-Telemark Næringsforum og

Norges Skogeierforbund ved Olav Veum• Ny barnevernsreform ved Synnøve Bratland• Bærekraftig lokalmat og reiseliv i Fjell-Telemark ved

Thomas Berstad• Telemark Consulting ved Kåre Fostervold

Sak 25/2018

Sak 26/2018

Vegstrategi

Møte med Telemarksbenken 16. oktober 2018

Referat frå møte i Vest-Telemarkrådet 22. mai 2018

Tilstades: Regionordførar Jon Rikard Kleven, Halfdan Haugan, Erik Skjervagen, Jarand Felland, Halvor Homme, Tarjei Gjelstad, Ketil Kiland, Jan Myrekrok, John Kleiv, Sverre Sæter og Øystein Tveit.

Forfall: Finn Arild Bystrøm og Ole Dalen Frå adm møtte: Anne Aasmundtveit

Sak 19/2018 Referat frå rådsmøta 13. mars og 24. april 2018

Vedtak: Referat frå rådsmøta 13. mars og 24. april 2018 vart godkjent

Samrøystes vedteke

Sak 20/2018 Orienteringssaker

1) Jon Rikard Kleven orienterte om opplegg rundt Vitalisering av Rådet.AU fekk i oppgåve å utarbeide forslag til opplegg for Vitalisering av Rådet.I møtet av 8. mai kom AU fram til følgjande opplegg:

• Regionrådsleiaren utarbeidar politisk sak og presenterar saka i kvar enkeltformannskap, der det vert lagt opp til drøfting med innspel til det vidarevitaliseringsarbeidet.

• Saka skal belyse m.a.: situasjonen, problemstillingar, utfordringar og mogleigheiter.• Framdrift:

I. Politisk sak til behandling i alle formannskapa i fyrste møte etter sommaren.II. Innspel vert innarbeidd i ein vitaliseringsstrategi som fyrst blir handsama i Rådet,

så i tingmøtet i desember.

2) Anne Aasmundtveit presenterte framdrift i digitaliseringsprosjektet.• Digitaliseringsdisposisjonen blir politisk handsama i alle kommunane i løpet av juni.• Utlysing av Digitaliseringskoordinatoren er ute i desse dagar. Søknadsfrist er sett til

5. juni 2018.• Tilsettingsutval er: Jan Myrekrok, Sverre Sæter, Ole Dalen og Anne Aasmundtveit.

o Intervju i medio juni.o Tilsetting i slutten av juni.o Tiltreding seinast 1. oktober 2018.

Vedtak: Orienteringane vert tatt til vitande

Samrøystes vedteke

2

Sak 21/2018 Prioriteringar av skjønnsmidlar: Nye nettsider

Jan Myrekrok ga ei orientering om bakgrunnen og behovet for nye heimesider. Han viste til at ein må gå inn på løysinger som er tenestebasert og framtidsretta, og som brukaren lett kan finne fram i. Sidene må vera informative, og dei må vera i kontinuerleg endring og utvikling. Chatbot som t.d. Kommune Kari, som mange kommunar rundt om i landet no prøvar ut, vil og vera ein nytt og viktig element på nye heimesider. Ein chatbot kan svare (chatte) på spørsmål og epost, og i nær framtid stå for enkel sakshandsaming. Rådmannsutvalet er styringsgruppe, og som styringsgruppe skal dei peike ut ein prosjektansvarleg.

Vedtak: Vest-Telemarkrådet sluttar seg til prioriteringa av skjønnsmidlar til fellesprosjekt, og arbeid knytt til nye nettsider leia av rådmannsutvalet.

Samrøystes vedteke

Sak 22/2018 Eventuelt

1) Oppfølging av høyringsuttala til ATP sitt Handlingsprogram 2019-22

Vest-Telemarktinget har i møtet av 24. april drøfta Forslag til Handlingsprogram 2019-2022 for ATP Telemark 2015-25, og dei vedtok ei høyringsuttale om saka. I høyringsuttala sto det m.a:

Forslag til bruk av investeringsmidlar til fylkesvegar i perioden 2019-22 gir Vest-Telemark svært dårleg utteljing - om lag 7% av samla investering. Sett i forhold til behovet er dette svært utilfredsstillande. Vest-Telemarktinget vil derfor oppmode Telemark FK til å ta ei ny totalvurdering av prioriteringa og finne meir pengar til tiltak i Vest-Telemark.

Administrajonen i fylkeskommunen bearbeidar alle innspela som har kome inn, og det meste av saksbehandlinga vil vera klart i løpet av juni. Handlingsprogrammet blir handsama i fylkestinget 24. oktober 2018.

Rådet ynskjer å fylgje opp vedtaket gjort i Vest-Telemarktinget 24. april ved å få til eit politisk møte med den politiske leiinga i fylkeskommunen. Det vil vera av avgjerande betydning å vera godt førebudd til eit slikt møte. Regionrådsleiar er ansvarleg for å skaffe dokumentasjon på tal på kilometer fylkesveg i Vest-Telemark og Telemark, standard på veg i Vest-Telemark og dygntrafikk. Forslag til omprioriteringer skal bli førebudd og strategisk viktige vegar må koma fram. Det skal arbeidast med bygdepakke Vest-Telemark.

Vedtak : Vest-Telemarkrådet ber om eit snarleg møte med den politiske leiinga i Telemark fylkeskommune for å fylgje opp høyringsuttala til ATP som Vest-Telemarktinget vedtok 24. april 2018.

Samrøystes vedteke

3

. 2) Nedlegging av skogsleiren i Fyresdal – uttale frå Rådet

I samband med revidert budsjett, har det kome melding frå Justisdepartementet om at Arendal Fengsel avd. Kleivgrend vert lagt ned før dei nye fengsla er opne på Agder. Dei nye fengsla er planlagt ferdigstilt 2020.

Regionrådsleiaren presenterte eit utkast til ei uttale til Justisdepartementet på vegne av Rådet. Rådet kom med følgjande innspel som skal innarbeidast i det framlagte brevet:

• Vera meir konkrete når det gjeld tal på plassar i Fyresdal og kva kostnadane per plass er iFyresdal samanlikna med kva ein plass i lukka soning kostar.

• Lukka soningsplasser er mykje dyrare, og dei insette får heller ikkje den rehabiliteringa somer behøveleg for å koma tilbake til samfunnet.

• Det å bygge ned mellomsoninga og legge dei straffedømte over på lenkesoning er dårlegein strategi.

Vedtak: Den framlagte uttala, inkl. innspel frå Rådet i møtet, vert sendt til Justidepartementet og Telemarksbenken, samt kopi til Justiskomiteen.

Samrøystes vedteke


Sak 25/2018 Vegstrategi

Bakgrunn

I samband med handsaming av Høyringsuttale til Telemark fylkeskommune sitt forslag til Handlingsprogram 2019-22 i ATP Telemark 2015-25 fatta Vest-Telemarktinget 24. april 2018 følgjande vedtak:

Vest-Telemarktinget ber Rådet om å intensivere arbeidet med samferdsel med sikte på å kome fram til samla og mest mogleg omforeinte strategiar og prioriteringar.

Eksisterande samarbeid

Haukelivegen AS E134 Haukelivegen AS er ein interesseorganisasjon med føremål å arbeide for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og RV23. I tillegg kan selskapet arbeide for å fremje interessene til viktige sidegreiner til denne transportkorridoren, etter fylkesvise prioriteringar, når dette styrker arbeidet for korridoren. Selskapet kan ta initiativ til å opprette finansieringsselskap og utbyggingsselskap. Selskapet har høve til å delta i og/eller arbeide saman med andre selskap med tilsvarande føremål. Selskapet står elles fritt til å setje i verk tiltak og bruke dei verkemiddel som er tilgjengeleg og aktuelle for å fremje føremålet til selskapet. Selskapet har 4 fylkeskommunar; Telemark, Buskerud, Hordaland og Rogaland, 34 kommunar og 8 bedrifter som eigarar.

R41 Ordførarane i kommunane langs R41 (Birkenes, Froland, Åmli, Nissedal og Kviteseid) har gått saman i eit autonomt samarbeid leia av ordføraren i Nissedal for å stå samla om utviklinga av vegstandarden på R41. Seljord og Lillesand har og slutta seg til samarbeidet. Det vert om lag årleg kalla inn til møte der m.a. Statens Vegvesen er invitert for å presentere sine planar og sine prioriteringar. Utover dette, blir det kalla inn til møte ved behov.

Suleskarvegen Suleskarvegen er ein sommarope turistveg som fem kommunar (Tokke, Bykle, Valle, Gjesdal og Sirdal) samarbeidar om å profilere.

R36 Det er i dag ingen samarbeidsorganisasjon om R36. Når det kjem til uttale til NTP kan denne bli utarbeidd t.d. av ei ad hoc gruppe. Statens vegvesen skal vera ferdige med si utreiing av R36 og prioritering av tiltak hausten 2018. I vår var kommunane langs R36 invitert av Statens Vegvesen på ei synfaring frå Porsgrunn til Seljord. I møtet i etterkant av synfaringa var kommunane (fleire representert ved ordførarane) samde i at ein må stå samla i arbeidet om vegen sjølv om det kan vera ei utfordring at det er ulike ambisjonar og behov i den enkelte kommune.

Framlegg til satsingsområde

Omforeinte vegstrategiar inneber at ein er samd i mål og prioriteringar. Det å ha ein klår og tydeleg profil samt synleggjera at ein står samla i Vest-Telemark, vil styrke arbeidet og gjennomslagskrafta.

Vest-Telemark bør velje ut få og tydelege satsingsområde. Dette betyr mellom anna at ein ikkje kan satse på alt og at målet ikkje er å liste opp alt som bør gjerast noko med. Det blir her foreslått to satsingsområde:

a. Tiltak for å utvikle strategisk viktige fylkesvegar i Vest-Telemark - med Telemarkfylkeskommune som viktigaste målgruppe for arbeidet og med ATP somstyringsdokumentet.

b. Tiltak for å forsterke arbeidet for E134 og RV41 fram mot komande NTP-rullering.

Strategiarbeidet bør leggast opp til å vera ein dynamisk prosess som til ei kvar tid tek høgde for eventuelle nye moglegheiter og føringer frå stat og fylke. For å kunne vera godt rusta til å vera ein aktiv part og kunne påverke desse aktørane, vil det vera føremålsteneleg at Vest-Telemark sin vegstrategi blir sett på saklista til alle rådsmøta.

ATP I arbeidet retta mot ATP, bør det bli utarbeidd ein eigen posisjon basert mellom anna på høyringsuttala som blei vedtatt av Vest-Telemarktinget i april:

1. Skissere ei tidsramme2. Skissere ein økonomisk ramme3. Utarbeiding av ei prosjektportefølje basert på fagleg vurderingar av behov. Denne

oppgåva kan utførast av Statens vegvesen etter bestilling frå Telemark FK og i eitsamarbeid med Vest-Telemarkrådet.

I innspelet frå Vest-Telemarktinget til Handlingsprogram 2019-22 i ATP Telemark 2015-25 ynskte tinget spesielt å peike på behovet for tiltak på Fv. 38 Åmot-Dalen-Vrådal og Fv 355 Tjønnefoss-Fyresdal ettersom desse strekningane er vurdert til å vera desidert dårligast.

Eit aktuelt tiltak kan vere å invitere Samferdselsutvalet i Telemark fylkeskommune på synfaring på desse vegane for å konkrete inntrykk av standard og utfordringar.

NTP Satsinga knytt til komande NTP-rullering må sjåast i samanhang med det arbeidet som nå er i gang og/eller planlagt på E134, Rv 41 og Rv 36. Det må også avstemmast mot det arbeidet som elles blir gjort for desse vegane.

Som eit innspel til NTP, kan utarbeiding av ei såkalla Bygdepakke vera eit godt strategisk tiltak. Innhald og omfang må i tilfelle forhandlast fram med Statens vegvesen, men som Vest-Telemark sitt utgangspunkt blir det foreslått følgjande:

Rv 41 strekninga Vrådal - Brunkeberg. E134 strekninga Morgedal – Seljord.

Vurderinga er at dette er tiltak som kjem alle kommunane til gode, at det vil lette næringstransporten og betre trafikktryggleiken

For å få gjennomslag for eit slikt omfattande prosjekt, og å ha eit forhandlingsgrunnlag, må ein i finansieringa legge inn at prosjektet vert delvis bompengefinansiert. Innkrevjingsperiode for eit prosjekt er vanlegvis 15 år.

Når det gjeld prioriteringa vert det foreslått 2 prosjekt med fyrsteprioritet og at dei blir realisert parallelt. Deretter blir resten realisert i takt med finansieringstilgangen: 1. To parallelle prosjekt:

a. Ordal - xNordbygdivegen (jfr. tidlegare reguleringsplan) på E134b. xGamle Sundkilen bru – Opsundbekken på Rv 41. (GS-tiltak og xKviteseid)

2. Vrådal (xFv38) – xStraumanvegen på Rv 41 (Kviteseid-kleivane)3. Morgedal – Ordal på E1344. Brunkeberg – Opsundbekken på Rv 41

Finansiering

I dette tilfellet er ”bygdepakke” løfta fram som ei parallell til bypakke. Slike bygdepakker er brukt ein del andre plassar, m.a. i Hordaland. Grunnlaget for ein slik pakke krev ein del planlegging og bompengepotensialet må bereknast. Sidan målet er NTP-rulleringa, bør dette arbeidet starte nå i haust etter nærare dialog med Statens vegvesen.

Framlegg til vedtak:

Den framlagte vegstrategien, samt dei innspela som har det som har kome fram i drøftinga danner grunnlaget for det vidare arbeidet.

Kommunane blir oppmoda om snarast råd å gjere prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av denne vegpakka.

Behov for eigne midlar til arbeidet må vurderast og eventuelt innarbeidast i framtidige driftsbudsjett.

Vegstrategi vert tema på kvart rådsmøte.

Vedlegg. Kartskisser.

Vedlegg til sak 25/2018

1

1 3

2

4

1


Sak 26/2018 Møte med Telemarksbenken 16. oktober 2018

På bakgrunn av vedtak om møte med Stortingsbenken gjort i Rådet 13. mars 2018, er det gjort avtale med leiaren av benken, Terje Aasland, om eit møte i Oslo 16. oktober 2018.

Det vert lagt opp til sama lest som tidligare møte med benken; rådsmøte kl 13 – 15, og etterfylgjande møte på Stortinget og middag ute i Oslo.

AU legg følgjande tema fram som grunnlag for ei drøfting til saker som kan takast opp med Telemarksbenken:

• Regionreform – konkrete saker som har betydning for Vest-Telemark;

o Konsesjonskraft• Eigedomskraft på kraft og bruk• Domstolane• Samferdsel• Lyntog• Luftambulanse_• Statsbudsjett;

o Kommuneøkonomio Innspel

• Sukkeravgifta• Skogsleiren i Fyresdal• Kriteriet min. 5000 innbyggjarar for å ta i mot flyktningar

Ein oversikt over saker som har vore drøfta med Telemarksbenken i åra 2015 – 2017 ligg ved.

Framlegg til vedtak:

Desse sakene skal bli drøfta med Stortingsbenken i møtet av 16. oktober 2018:

Drøftingssaker med Telemarksbenken

14. november 2017- Nærpolitireformen, herunder forslag til ny responstid-modell- Organisering av domstolane (Vest-Telemark Tingrett og Øvre Telemark jordskifterett)- E 134/Rv 36/Rv 41- Telemark Kildevann AS, sak om tollsatsar- Kapitaliseringsrenta- Vilkårsrevisjonen NVE- Orientering frå Telemarksbenken.

24. mai 2016- Kommuneproposisjonen- Revidert nasjonalbudsjett- Integrering av flyktningar- Energimeldinga- Ulvemeldinga- Skatteforliket- Jordbruksoppgjeret- Finansieringa av næringshagar

26. mai 2015- E134 som stamveg og utfordringane i høve til finansiering av fylkesvegane- Postombering i distrikta / forslag til ny postlov- Strukturutfordringa i barnevernet. Nytt sentralt mottaksapparat / plassering i

ulike institusjonar- 110-sentralreform som del av politireformen- Skogsleiren i Fyresdal

ETTER REVISJON JUNI 18

Tilråding til felles eigarstrategi for Vest-Telemark Kraftlag AS

22. juni 2018

UNNATEKE OFFFENTLEG INNSYN FØREBELS UTKAST

2 av 8

INNHOLD 1 INNLEIING OG BAKGRUNNEN FOR EIGARSKAPEN ........................... 3

2 FØREMÅL MED EIGARSKAPEN ............................................................. 3

3 FORVENTNINGAR TIL UTVIKLINGA I SELSKAPET.............................. 5

4 FORVENTNINGAR TIL AVKASTING, UTBYTE OG KAPITALISERING . 6

4.1 Verdiutvikling og utbyte ................................................................................................... 6

4.2 Kapitalisering av selskapet ................................................................................................ 6

5 EIGARDIALOG OG STYRINGSMODELL ................................................. 7

5.1 Styringsmodell ................................................................................................................. 7

5.2 Styresamansetjing ............................................................................................................. 7

5.3 Eigarmøte ......................................................................................................................... 7

5.4 Annan rapportering .......................................................................................................... 8

6 VEDLEGG .................................................................................................. 8

6.1 Gjeldande aksjonæravtale ................................................................................................. 8

6.2 Instruks for styret ............................................................................................................. 8


3 av 8

1 INNLEIING OG BAKGRUNNEN FOR EIGARSKAPEN

Vest-Telemark Kraftlag AS (heretter VTK) er i dag eigd av kommunane Fyresdal (19%), Kviteseid (19%), Seljord (19%), Tokke (19%), Vinje (19%) og Nissedal (5%). Heretter omtalt som «eigarane».

VTK blei stifta 13. september 1940 av kommunane Kviteseid, Seljord, Lårdal, Mo og Vinje. Selskapet var då eit selskap med avgrensa ansvar (BA). Fyresdal blei med i 1948 og Nissedal i år 2000 ved at VTK overtok Nissedal Kommunale Elektrisitetsverk (NKE).

VTK blei omdanna til aksjeselskap 1. januar 2002, og selskapet fekk samstundes nye vedtekter. Den innskotne eigenkapitalen er på 140 MNOK, samansett av aksjekapitalen på 100 millionar kroner og 40 millionar kroner i overkursfond. Aksjekapitalen er fordelt på 100 000 aksjar i dag.

Hovudkontoret er i Høydalsmo i Tokke kommune, og selskapet har eit avdelingskontor i Treungen i Nissedal kommune. Selskapet driv med kraftproduksjon, kraftomsetjing, nett- og breibandsverksemd.

Produksjonsverksemda er organisert gjennom selskapa Skafså Kraftverk ANS (67%), Sundsbarm Kraftverk DA (8,5%) og Grunnåi Kraftverk AS (15%). Totalt har selskapet deleigarskap i produksjon tilsvarande om lag 250 GWh. Selskapet har over 14 000 nettkundar.

Breibandsverksemda er todelt. VTK byggjer, eig og driv fiberstamnett og -aksessnett. Dette nettet er leigt ut til Telefiber AS (eigd 40 % av VTK), som leverer internettenester til sluttkunden. Bokført verdi på fibernettet til VTK var 80 MNOK per 31.12.17.

Konsesjonsområdet til nettselskapet dekkjer eigarkommunane, med unnatak av Fjågesund i Kviteseid, Felle og Haugsjå i Nissedal og Rauland i Vinje. Kraftomsetjingsverksemda tilbyr straumavtale berre til kundar i Vest-Telemark.

VTK har også eigen pensjonskasse.

2 FØREMÅL MED EIGARSKAPEN

Eigarane har maksimal verdiskaping som eit felles forretningsmessig mål for eigarskapen i VTK, slik det har vore dei siste 10 åra. Unnataket frå dette kravet er eigarvedtaket om at selskapet skal formidle kraftsal til eigne innbyggjarar utan anna påslag enn elsertifikat og eventuell dekking av administrative kostnader. Styret må vurdere behovet for å legge på eit påslag for dekke selskapets administrative kostnader med kraftsal.

Eigarane ser at VTK har ei viktig samfunnsrolle; - som eit reiskap for å sikre lokal styring og kontroll over straumforsyninga og investeringane i straum- og fibernettet. Dette for å sikre høg forsyningstryggleik også i spreiddbygde område og moderne infrastruktur i heile Vest-Telemark.


4 av 8

Eigarane har eit langsiktig perspektiv på eigarskapen i VTK. Dette inneber eit ønske om å taka vare på eksisterande verdiar, og å utvikle nye forretningsmoglegheiter tufta på den kompetansen og dei ressursane VTK har. Her tenkjer ein på drift og utbygging av kraftproduksjon, nett- og fiberinfrastruktur, og kraftomsetjing.

I eigaransvaret ligg ei plikt til å fylgje opp eigarskapen. Dette dokumentet gjev uttrykk for kva eigarane ventar seg av selskapet, og dreg opp retningsliner for ein god og konstruktiv dialog mellom selskapet og eigarane.


5 av 8

3 FORVENTNINGAR TIL UTVIKLINGA I SELSKAPET

Kva eigarane ventar seg av vekst og utvikling av VTK i framtida:

1. Eigarane ventar at selskapet moderniserer, effektiviserer og utviklar verksemda vidare. Det er ønskjeleg å utvikle forretningsmoglegheiter og investeringsprosjekt innanfor verksemda i dag. Ein føreset at alle investeringar skal vera tufta på forretningsmessige prinsipp. Dette inneber blant anna at nødvendige reinvesteringer i kraftnettet skal gjerast på ein optimal måte i høve til den til ei kvar tid gjeldande inntektsrammeregulering.

2. Nettselskapet skal over tid vera minst like effektivt som eit gjennomsnittleg nettselskap i bransjen. Selskapet skal ha gode rutinar for internkontroll og risikostyring.

3. Eigarane ventar at selskapet utarbeider langsiktige investeringsprognosar, og at styret til ei kvar tid vurderer korleis potensialet blir endra som ei fylgje av marknadsutviklinga og endra rammevilkår. Investeringsprognosen må liggje innanfor den ramma som fylgjer av kva eigarane ventar seg av kapitaliseringa i selskapet.

4. Eigarane ventar at selskapet på førehand avklarar eventuelle vesentlege endringar i forretningsmodellen eller strategien med eigarane.

5. Eigarane opnar for at VTK kan vurdere prinsipielle og strukturelle prosessar (oppkjøp, sal eller fusjon). Alle vesentlege strukturelle endringar (som påverkar meir enn 20 % av balansen) skal avklarast med eigarane.

6. Eigarane ventar at selskapet ikkje utvidar verksemdsområdet sitt utan at det fyrst er avklara med eigarane.


6 av 8

4 FORVENTNINGAR TIL AVKASTING, UTBYTE OG KAPITALISERING

Avkastinga kan anten vera indirekte og koma til uttrykk gjennom verdistiginga på dei underliggjande aktiva, eller direkte i form av utbyte og/eller renter på ansvarlege lån.

4.1 Verdiutvikling og utbyte

Eigarane ventar at leiinga i selskapet til ei kvar tid arbeider for at verdiane i selskapet aukar i eit langsiktig perspektiv.

Utbytepolitikken skal gjeva retninga for styret og leiinga, men er ikkje bindande.

Eigarane er samde om å leggje til grunn ein resultatbasert utbytepolitikk i VTK. På lang sikt skal politikken tilpassast det behovet selskapet har for kapital til reinvesteringar og utvikling. Eigarane ønskjer eit pårekneleg årleg utbyte.

Over tid vil det vera rimeleg at minimum 50 prosent av årets konsernresultat etter skatt blir delt ut til eigarane. Eigarane ventar at selskapet innrettar drifta og dei finansielle tiltaka slik at det er i stand til å innfri det eigarane ventar av utbyte på lang sikt. Eigarane ventar at selskapet legg fram ein utbyteprognose for dei komande 4 åra på dei årlege eigarmøta. Grunnlaget for utbytet i selskapet og kva eigarane ventar av utbyte, skal drøftast årleg i eigarmøtet. Styret innstiller på utbytet til generalforsamlinga.

4.2 Kapitalisering av selskapet Eigarane føreset at styret sikrar ei forsvarleg, langsiktig kapitalisering av selskapet med ein balansert kapitalstruktur (gjeld og eigenkapital), med sikte på å gjeva eigarane ei god og langsiktig avkasting av eigenkapitalen. Selskapet skal halde oppe ein soliditet (bokført eigenkapital i høve til totalkapital) som gjev den beste innlånsrente hjå selskapet sin hovudbank eller annan långjevar. Behovet for eigenkapital i selskapet må sjåast i høve til fleire faktorar: kva inntening selskapet til ei kvar tid ventar seg, kapitalbehovet knytt til rehabilitering og oppgradering av eksisterande anlegg, og behov for kapital til nye forretningsmessige investeringar Ein ventar at styret, m.a. på eigarmøta, legg fram eit eventuelt kapitalbehov for eigarane så tidleg som råd. Dersom VTK utviklar attraktive investeringsprosjekt innanfor verksemda, og dei krev meir kapital enn selskapet har midlar til, ventar eigarane at styret vurderer moglege finansieringstiltak som t.d. å frigjera kapital gjennom sal av verksemder, tilførsel eller konvertering av ansvarlege lån og /eller ny eigenkapital, eller å inngå samarbeidsmodellar med andre. Styret avklarar slike spørsmål med eigarane.


7 av 8

5 EIGARDIALOG OG STYRINGSMODELL

5.1 Styringsmodell

VTK blir styrt som eit ordinært aksjeselskap med generalforsamling, styret og dagleg leiar som styringsnivå. Eigarane styrer selskapet gjennom vedtak på generalforsamlinga, og i tråd med denne eigarmeldinga. Ordførarane har delegert mynde frå kommunestyra til å stille i generalforsamlinga.

Oppgåvene til styret i aksjeselskapet er regulerte i Lov om aksjeselskap, i hovudsak § 6. Instruks for styrets arbeid i VTK er vedteke 26.10.2007.

5.2 Styresamansetjing

Styret bør setjast saman slik at det kan taka vare på interessene til eigarfellesskapen og behovet selskapet har for kompetanse og mangfald. Styret skal ha ein samla kompetanse som set det i stand til å utføre oppgåvene sine på ein god måte. Det gjeld ansvaret med å føre tilsyn med den daglege leiinga i selskapet så vel som å vera ein ressurs for utviklinga av strategien. Det vil vere ein føremon at styret samla bør ha kompetanse innan område som juss, økonomi og finans, teknikk, HMS og risikostyring, og røynsle frå styrearbeid eller leiing av næringsverksemd.

Ordførarane i eigarkommunane utgjera ei valnemnd og saman drøfte styrerepresentasjonen. Leiaren av rådmannsutvalet er sekretær for valnemnda. Valnemnda innstiller til generalforsamlinga (GF), som vel 6 eigarvalde styremedlemer med rekkjefølgjevara. Det skal vera 3 menn og 3 kvinner både i styret og blant varamedlemene. Dei tilsette skal i tillegg velje 2 styremedlemer med varamedlemer. Alle medlemer og varamedlemer blir valde for 2 år.

5.3 Eigarmøte

Det skal haldast minst eitt årleg eigarmøte. Føremålet med møtet er todela:

1. Samordne og avklare problemstillingar kring eigarskapen

2. Etablere ein kontinuerleg styringsdialog med selskapet (representert med styret/administrerande direktør), der òg viktige og prinsipielle saker kan diskuterast.

Eigarmøta skal vera ein møteplass der selskapet skal orientere eigarane om utviklinga knytt til strategi, økonomi, investerings- og finansieringsplanar, og om generelle utviklingstrekk i bransjen. Rådmannen og ordføraren i kvar eigarkommune kan representere eigarane. Eigarmøta skal gjeva høve til å drøfte regelmessig aktuelle saker for selskapet og eigarane, slik at selskapet til ei kvar tid er i stand til å tilpasse planane sine til overordna føringar frå eigarane. Vedtak som krev eigargodkjenning kan berre gjerast av generalforsamlinga.


8 av 8

Framlegg til agenda for eit fast årleg eigarmøte (helst i januar):

o Gjennomgang av resultatet for fjoråret og realisert avkasting (førebels tal)

o Nykeltal for konsernet og for kvart verksemdsområde, i høve til bransjen elles

o Prognose/budsjett for inneverande år og komande 4 år, medrekna nivået på utbytet ut frå den gjeldande utbytepolitikken

o Gjennomgang av strategiplanen, ev. med djupdykk i utvalde tema knytte til dei eksterne rammevilkåra for selskapet

o Gjennomgang av langtidsprognosar, medrekna investeringsplanar og vurdering av kapitaliseringa i selskapet

Det er venta at selskapet utarbeider, og fylgjer, prinsipp for eigarstyring og selskapsleiing i samsvar med tilrådinga frå NUES1 og med føringane i eigarstrategien.

5.4 Annan rapportering

Rapportering til konsesjonskraftstyret i Telemark:

Eigarane ventar at VTK utan oppmoding rapporterer forbruket til alminneleg forsyning i kvar av eigarkommunane til konsesjonskraftstyret, samstundes med at VTK rapporterer dette til statlege styresmakter (normalt i mars). Vidare ønskjer eigarane at VTK rapporterer ei spesifisering av forbruket på næringskodar til konsesjonskraftstyret i Telemark, straks etter generalforsamlinga i VTK.

6 VEDLEGG

6.1 Gjeldande aksjonæravtale

6.2 Instruks for styret

1 Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES)

innkalling til rådsmøte - vest-telemarkrådet · 2018-08-16 · ntp satsinga knytt til komande...

Documents