informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning

FINF4001 Forelesning 5.10.04 Arild Jansen , AFIN, UiO 1

Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning

Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur

» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS» Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid en installert base

Hvorfor er II-perspektivene viktig» Utvikling og drift&vedlikehold er mer krevende en for IS

Infrastruktur og nettverksøkonomi Sammenkobling av infrastrukturer , Litt om arkitektur for elektronisk samhandling


Hva er en infrastruktur?

En generell definisjon (Webster dictionarry) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations

and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc.“

Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer:

» Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,..

Tradisjonelle kommunikasjoner:» Telefon, radio, TV,

Informasjons- og kunnskapsinfrastrukturer » Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc


Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer

Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer» Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM,

UMTS... Nasjonal Informasjons Infrastruktur

» Internett med WWW + applikasjoner Servicefunksjoner som infrastrukturer :

» PKI (Public Key Infrastructure), » Elektroniske Betalingssystemer

Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer» Hydro, Statoil, bankene, dagligvarekjedene

Sektorvise informasjonsinfrastrukturer» Eks Nasjonalt helsenett, skolenett, kulturnett,...» Banksektoren, handelsnæringen,

reiseliv/transportnæringen


Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av

egenskapene ved en II » Eks hva skiller en infrastrukturer fra

informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan

infrastrukturer utvikles og endres» Internet, OSI, ’ERP’-systemer

Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks.» Hvordan lykkes med å skape arkitektur for

elektronisk samhandel» hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal » Hvordan etablere felles digitale signaturer/PKI


Noen eksempler i norsk forvaltning

Statens tverrsektorielle nett :» Fellesbetegnelse på Depnett- SSI + SRI +

Helsenettet http://www.shdir.no/index.db2?id=330 Skolenettet.no http://skolenettet.ls.no/ Kulturnett: http://bibliotek.kulturnett.no/ Public Key Infrastructure (PKI) Forsvarets felles ’EPR-system (FISBasis) IT-arkitektur for elektronisk samhandlinghttp://odin.dep.no/aad/norsk/aktuelt/hoeringssaker/

under_behandling/002001-991446/dok-bn.html Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no)


Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer

Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller ’dødsdag’

– Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis

(evolusjonært) Ingen har full kontroll

» Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt

og ofte standard formater/protokoller

Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset

formål

Topp-styrt utvikling

Begrenset levetid

Kan erstattes med et nytt (gjennom ’revolusjon’)

Baseres på sentral kontroll

Standardisering etter behov


Hva karakteriserer en infrastruktur – I

Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonale II (basert på Internett og WWW), ble dette forsøkt å bygge

på Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Delt av mange (kan også være et problem) Muliggjørende (enabling) Gjennomsiktig Standardisert – ofte lagdelt Lang levetid (evigvarende?) Sosio-teknisk konstruksjon

Kilder Hanseth ( 2002) , McGarthy (1996)


Hva karakteriserer en infrastruktur - II

Blant annet Ruhleder og Star peker på disse egenskapene :

Heterogen –mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige

arbeidsrutiner ’Usynlig’, først synlig ved sammenbrudd

Kan ikke konstrueres, må gradvis utviklesStrategi : Drifting og kultivering


Installert base

Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke » Noe eksisterer allerede

Den installerte basen omfatter » Node i nettverket; utstyr og programvarer, » Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell» Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis » Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, » Kunnskap, kompetanse og erfaringer,

dokumentasjon,

Den installerte basen er et heterogent ’nettverk’ av menneskelige og tekniske komponenter

Kan bare bli modifisert og utvidet – aldri helt glemtEks: Qwerty –tastaturet, sporbredden på togskinner


Infrastrukturer og nettverksøkonomi

Økonomiske fordeler øker med størrelsen » Verdien øker ved vekst i antall brukere » F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere

Nettverks eksternaliteter» Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir

betalt noen kompensasjon» Positive og negative eksternaliteter

Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins)» Låst til eksisterende ’standard’ løsninger , eks Querty- tastaturet,

sporbredden på toget

Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsningerDe beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om

universell video-standard


Installert base som en aktørEksemplet mobiltelefonstandarder

Sjølforsterkende mekanismer » For at det skal fungere, må det tilpasses den

eksisterende base

Større installert base

Flere nye komplementære varer produsertVidere tilpasning

Større troverdighet av en standard

Forsterker eller øker verdier for brukerne


Dekomponere informasjonsinfrastrukturer

The strukturen av infrastrukturer


Integrasjon og sammenkobling

To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer» Vertikal integrasjon, som innebærer at

applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, » Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert

del an mobiltelefonnettet » Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom

nettverk på ulike lag, » Internett, LAN - WLAN

Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer


Vertikal integrasjon

Nettverk Lag

Nett A Nett B

Applikasjoner ..

Applikasjoner ..

Tjenester ..

Tjenester ..

Nett/ Transport-laget


Linjelag Linjelag Fysisk lag

Fysisk lag

Konverterer (oversetter)


Sammenkobling av ulike infrastrukturer Økologier av infrastrukturer


Horisontal Integrasjon (eller samvirke)

Nettverk Lag

Nett A Nett B

Applikasjoner ..

Tjenester ..


Linjelag

Fysisk lag

Konverterer C

Konverterer B

Konverterer A


Ulike lag i Internetts arkitekturforenkelt

.•Bruker-orienterte anvendelser

(applikasjoner)

Basistjenester, f eks. e-post, filoverføring, www

Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner)

Basistjenester, f eks. e-post, filoverføring, www

Ende-til-ende utveksling av data

Adressering og ruting

Ende-til-ende utveksling av data,

Adressering og ruting

Kontroll av linjer/forbindelser,…….

Kontroll av linjer/forbindelser

Lokalnett, ISDN, ASDL,..

Internett: IP

Transport: TCP

SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP,…

Brukerdefinerte protokoller


Internett modellen (IP/TCP tilnærmingen Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett

– Basert på lagdeling og horisontal integrasjon – Minimumsfunksjonalitet på nettlaget og lavere lag

Modularisering og innkapsling» F. eks. Internet IMP, IP og TCP and lagdelte struktur

Balansere standarder og fleksibilitet– Åpenhet – fleksible standarder– Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways)

Minimale standarder – Foreløpige, gradvis forbedringer (i motstrid med OSI-standardene)

Partner-løsninger (“gatewayer”) og overgangs-strategier » From n*(n-1) to M forskjellige protokoller og del-nett

Vekt på både tekniske og menneskelige aspekter » Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom

sjølforsterkende effekter (installert base – positive eksternaliteter


Dårlige erfaringer med å utvikle infrastrukturer som universelle løsninger gjennom topp-styrt

utvikling

Eksempler: OSI-protokolleer (X.25, X.400), EDIFACT, SAP, elektronisk pasient-journal

» Målet er den gode (perfekte) løsningen » Topp-styrt utvikling» Uniformt og standardisert nettverk på alle nivåer a» ’Lukket verden» Sentralisert kontroll » Monolittisk organisasjon


Men infrastrukturperspektivet kan anvendes på høyere nivåer

Eks : Pasientinformasjonssystemer, felles grunndata, GIS-systemer

Hvilke av disse kan betraktes som II?: http://odin.dep.no/filarkiv/216451/Arkitektur.pdf, side 32,

AFINs kommentar til IT-arkitektur –rapportenhttp://www.afin.uio.no/forskning/notater/AFIN-Horingsuttalelse%20til

%20Aad%20vedr%20samordning%20av%20grunndata.pdf

Mer diskusjon på forelesningen


IT-arkitektur for elektronisk samhandling

Mål: » Bedre, mer enhetlige tjenester mot borgerne» Bedre utnyttelse av fellesgrunndata i forvaltningen og

mot næringslivet Viktige forslag

» Gjennomgå og samordne viktige grunndata-registre» Utarbeide felles metadata og etablere felles begreper» Felles prinsipper, metoder og krav

tilsamhandlingsløsninger» Organisere felles sekretariat

» Teknisk, semantisk og organisatorisk interoperabilitet


Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5- Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures

http://www.ifi.uio.no/~oleha/Publications/ib_ISR_3rd_resubm2.html

Offentlige dokumenter : • Standardisering/NOSIP:

http://www.statskonsult.no/prosjekt/standsekr/index.htm Samferdselsdepartementet: , f eks.

» http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/rapporter/028021-220008/index-dok000-b-n-a.html

POst- og teletilsynet » http://www.npt.no/servlet/page?_pageid=140&_dad=web&_schema=PORTAL30

Helsenett: » Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i

de 5 helseregionene. ... http://www2.telemed.no/telemed_i_bruk/tjenester/helsenett.html

Utdanning.no http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/ResetPage/_pagr/104/_pa.104/111?reset=true

informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning

Documents