ikt for inkludering - european agency for special needs and … · 2017. 7. 28. · ikt bør anses...

IKT for inkludering Utvikling og muligheter for landene i Europa

EUROPEAN AGENCY for S p e c ia l N e e d s a n d I n c lus i ve Ed u cati o n

IKT FOR INKLUDERING

Utvikling og muligheter for landene i Europa

European Agency for Development in Special Needs Education

European Agency for Development in Special Needs Education (EA) (fra 1 januar 2014 European Agency for Special Needs and Inclusive Education) er en uavhengig og selvstyrt organisasjon som stoslashttes av EAs medlemsland og EU-institusjonene (Europakommisjonen og Europaparlamentet)

Denne publikasjonen er utarbeidet med stoslashtte fra Europakommisjonen Synspunktene som kommer frem i publikasjonen er forfatterens Europakommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for maringten informasjon i dette dokumentet kan bli brukt paring

Redigert av Amanda Watkins ansatt European Agency for Development in Special Needs Education

Den elektroniske versjonen av rapporten er tilgjengelig paring EAs nettsted httpwwweuropean-agencyorgpublicationsereports

Dette dokumentet er en oversettelse av den opprinnelige teksten paring engelsk Hvis noe er uklart i oversettelsen ber vi deg se i den engelske teksten

Det er tillatt aring bruke utdrag fra dokumentet hvis det henvises klart til kilden Det skal henvises til rapporten paring foslashlgende maringte European Agency for Development in Special Needs Education 2013 IKT for inkludering ndash Utvikling og muligheter for landene i Europa Odense Danmark European Agency for Development in Special Needs Education

European Agency for Development in Special Needs Education (EA) vil takke medlemmene i det representative styret og de nasjonale koordinatorene for alt de har bidratt med i prosjektet Deres kontaktdetaljer er oppgitt paring siden for de ulike landene paring EAs nettsted httpwwweuropean-agencyorgcountry-information

EA vil ogsaring takke medlemmene i Project Advisory Group for det de har bidratt med i ICT4I-prosjektaktivitetene og denne synteserapporten

- Maacuteria Kőpataki-Meacuteszaacuteros Ungarn

- Elzbieta Neroj Polen

- Roger Blamire Det europeiske skolenettet

- Natalia Tokareva United Nations Educational Scientific and Cultural Organization Institute for Information Technologies in Education (UNESCO IITE)

- Terry Waller IKT-konsulent Storbritannia (England)

- Marcella Turner-Cmuchal European Agency for Development in Special Needs Education

ISBN (elektronisk) 978-87-7110-482-0

copy European Agency for Development in Special Needs Education 2013

Secretariat Brussels Office Oslashstre Stationsvej 33 3 Avenue Palmerston

DK-5000 Odense C Denmark BE-1000 Brussels Belgium Tlf +45 64 41 00 20 Tlf +32 2 280 33 59

secretariateuropean-agencyorg brusselsofficeeuropean-agencyorg

wwweuropean-agencyorg

IKT for inkludering 2

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD 5SAMMENDRAG 61 ICT4I I DE EUROPEISKE LANDENE 8

11 Bakgrunn for ICT4I-prosjektet 9

12 Konsepter som ligger til grunn for ICT4I 102 IVERKSETTING AV ICT4I-POLITIKK 12

21 Politiske noslashkkelomraringder for ICT4I-hovedpunktene 12211 IKT som et verktoslashy for aring sikre likeverdige utdanningsmuligheter 12212 Tilgang til egnet IKT-utstyr som en rettighet 13213 Opplaeligring for utdanningspersonale i bruk av vanlig og spesialisert IKT 14214 Satsing paring IKT-forskning og -utvikling 14215 Datainnsamling og -overvaringking om bruken av IKT 14

22 Helhetlige initiativer som svar paring politiske utfordringer 153 UTVIKLING OG MULIGHETER 16

31 Hovedbudskapene fra 2001-undersoslashkelsen 16

32 Utvikling innenfor politikk og praksis som har vaeligrt positiv for ICT4I 17321 Utforme rettighetsbasert lovgivning og politikk 17322 Sikre en tilgjengelig ICT4I-infrastruktur som kan opprettholdes 18323 Gi god opplaeligring i ICT4I for fagpersoner 19324 Gjoslashre det mulig for skolene aring bruke IKT som et effektivt laeligringsverktoslashy 19325 Utvikle praksisfellesskap for ICT4I 21326 Styrke elevenes laeligring ved aring gi dem IKT-ferdigheter 22

33 Muligheter innenfor ICT4I 23

34 Overvaringke utvikling paring ICT4I-omraringdet 25AVSLUTTENDE KOMMENTARER 27REFERANSER 29TILLEGG 1 ORDLISTE 31TILLEGG 2 MER INFORMASJON 35TILLEGG 3 RAMMEVERK FOR OVERVAringKING AV ICT4I-POLITIKK 36

Utvikling og muligheter for landene i Europa 3

FORORD

I dag er det mange som bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) daglig Det brukes paring mange ulike omraringder for eksempel innenfor utdanning opplaeligring og i jobbsammenheng og det er et flott verktoslashy for personer med nedsatt funksjonsevne ogeller spesielle behov Internasjonalt er det anerkjent at IKT kan bidra til aring gi bedre livskvalitet forhindre sosial ekskludering og sikre oslashkt medvirkning Det er heller ingen tvil om at hvis man ikke har tilgang til IKT kan det skape sosiale oslashkonomiske og politiske hindringer (World Summit on the Information Society 2010) I varingrt informasjons- og kunnskapssamfunn er elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning blant dem som kan ha vanskeligheter med aring faring tilgang til og bruke IKT Dette er et viktig punkt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (UNCRPD) som paringlegger dem som har undertegnet konvensjonen aring laquohellip fremme tilgangen for personer med nedsatt funksjonsevne til nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier og systemer herunder Internettraquo (2006 Artikkel 9) Det aller viktigste ved aring bruke IKT i utdanningen for elever med nedsatt funksjonsevne og spesielle behov er at man kan sikre at alle faringr likeverdige utdanningsmuligheter laquoBruk av IKT er ikke et maringl i seg selv men et middel som skal gi mennesker laeligringsmuligheterraquo (United Nations Educational Scientific and Cultural Organization Institute for Information Technologies in Education og European Agency for Development in Special Needs Education 2011) European Agency for Development in Special Needs Education (EA) har gjennomfoslashrt to omfattende undersoslashkelser om bruken av IKT i utdanning Den foslashrste var prosjektet Information Communication Technology in Special Needs Education som ble gjennomfoslashrt i perioden 1999 til 2001 og der 17 av EAs medlemsland deltok Den andre var praksisundersoslashkelsen ICT in Education for People with Disabilities som ble gjennomfoslashrt i 201011 i samarbeid med United Nations Educational Scientific and Cultural Organization Institute for Information Technologies in Education (UNESCO IITE) I 2011 bestemte EAs medlemsland seg for at de i 2012 og 2013 ville finne ut mer om temaet IKT for inkludering (ICT4I) Representanter fra landene ble enige om at prosjektet skulle ta for seg hvordan IKT kan brukes til aring fremme inkludering i utdanningen Denne rapporten presenterer hovedfunnene og konklusjonene fra dette arbeidet Foslashlgende land har deltatt i ICT4I-prosjektet Belgia (den flamsktalende delen) Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Island Italia Kypros Latvia Litauen Luxembourg Malta Nederland Norge Polen Portugal Slovakia Slovenia Storbritannia (England) Storbritannia (Nord-Irland) Storbritannia (Skottland) Sveits Sverige Tsjekkia Tyskland Ungarn Medlemmene i EAs representative styre og de nasjonale koordinatorene gjennomfoslashrte all datainnsamlingen via sine nasjonale nettverk EA vil takke dem for at de har bidratt til at vi naring kan presentere prosjektfunnene og prosjektmaterialet som kan lastes ned fra nettstedet for prosjektet httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4i

Cor Meijer direktoslashr European Agency for Development in Special Needs Education


SAMMENDRAG

I denne rapporten presenterer vi hovedfunnene fra EAs ICT4I-prosjekt (ICT4I staringr for Information and Communication Technology for Inclusion) og opplysningene i rapporten er hentet fra prosjektaktivitetene som ble gjennomfoslashrt Rapporten gir en oversikt over de viktigste faktorene for effektiv bruk av IKT i inkluderende miljoslasher for alle elever men den fokuserer spesielt paring elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning Prosjektets viktigste maringlgruppe er beslutningstakere som arbeider med inkluderende opplaeligring Dette inkluderer nasjonale og regionale beslutningstakere innenfor IKT i utdanningen ogeller inkluderende opplaeligring samt skoleledere og IKT-spesialister som hjelper skolene i dette arbeidet I rapporten kan man lese om utfordringene ved aring bruke IKT i inkluderende miljoslasher Den inneholder ogsaring informasjon om utvikling paring omraringdet og om hvordan IKT kan brukes som et verktoslashy for alle elever og da spesielt for elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning Tillegg 1 inneholder en ordliste over hovedtermer som er brukt i rapporten I tillegg 2 er det en oversikt over kilder til ytterligere og mer detaljert informasjon som ble samlet inn i forbindelse med prosjektet Vi tok utgangspunkt i de fem hovedpunktene nedenfor da vi samlet inn og analyserte prosjektinformasjon Alle punktene har tilknytning til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (UNCRPD 2006)

1 IKT boslashr anses som et viktig verktoslashy for aring sikre likeverdige utdanningsmuligheter 2 Elevene skal ha rett til aring faring tilgang til IKT-verktoslashyene de trenger 3 Skolepersonalet maring faring opplaeligring i bruk av vanlige og spesialiserte IKT-verktoslashy 4 Naringr man skal satse paring forskning og utvikling innenfor IKT kreves det samarbeid

mellom flere ulike aktoslashrer 5 Naringr det gjelder innsamling og overvaringking av data om bruk av IKT i inkluderende

opplaeligring boslashr dette skje paring alle nivaringer i utdanningssystemet I prosjektanalysen ble det identifisert viktige politiske satsingsomraringder for hvert av de fem punktene i tillegg til spesifikke faktorer som virker inn paring disse omraringdene Foslashlgende noslashkkelomraringder ble identifisert

- Redusere det digitale skillet slik at alle elevene kan bruke IKT som et verktoslashy i laeligringsarbeidet

- Betrakte ICT4I som et tverrsektorielt tema noe som maring arbeides med og vaeligre synlig paring alle relevante politiske omraringder

- Soslashrge for at det finnes omfattende og helhetlige opplaeligringsloslashp for laeligrere innenfor ICT4I Det er en noslashdvendig forutsetning for ICT4I-initiativer

- Gjoslashre noe med misforholdet som finnes mellom funnene og dataene i ICT4I-prosjektet og klasseromspraksisen

- Gjoslashre relevante data ndash baringde kvalitative og kvantitative ndash tilgjengelige slik at de kan brukes til overvaringking av og som grunnlag for ICT4I-politikk og ndashpraksis


Funnene fra ICT4I-prosjektet viser at de beste programmene og strategiske initiativene har tatt hensyn til viktige faktorer som tilgang rettigheter opplaeligring forskning og overvaringking Gjennom aktivitetene i ICT4I har vi sett utvikling paring mange omraringder innenfor IKT i utdanning generelt og for ICT4I Dette har allerede gitt positive resultater for ICT4I eller kan komme til aring gi positive resultater senere Vi har kartlagt utvikling og muligheter paring foslashlgende omraringder

- utforme rettighetsbasert lovgivning og politikk - skape en lett tilgjengelig ICT4I-infrastruktur som kan opprettholdes - forbedre opplaeligringen i ICT4I for skolepersonalet - sikre at skolene kan bruke IKT som et effektivt laeligringsverktoslashy - utvikle praksisfellesskap for ICT4I - styrke elevenes laeligring ved aring gi dem IKT-ferdigheter

Disse omraringdene kan knyttes direkte til fire av punktene i FN-konvensjonen (2006) som vi saring naeligrmere paring i ICT4I-prosjektet For tiden fokuseres det imidlertid mindre paring datainnsamling og -overvaringking i Europa Vi har derfor kommet med et forslag til hvordan man kan overvaringke viktige aspekter ved ICT4I-politikken (se Tillegg 3) I kommisjonsmeldingen fra 2013 staringr foslashlgende

Mer bruk av ny teknologi og aringpne utdanningsressurser kan gi flere tilgang til utdanning og ogsaring bidra til aring redusere kostnadene for utdanningsinstitusjonene og elevene spesielt daringrlig stilte grupper Denne likeverdseffekten forutsetter imidlertid at det investeres loslashpende i utdanningsinfrastruktur og menneskelige ressurser (European Commission 2013a s 3)

Funnene fra ICT4I-prosjektet viser at hvis man skal oppnaring denne likeverdseffekten er det et annet krav som ogsaring maring oppfylles IKT-infrastrukturen maring vaeligre tilgjengelig altsaring basert paring prinsipper for universell utforming Fritt tilgjengelige utdanningsressurser er bare fritt tilgjengelige i ordets rette forstand hvis de er utformet slik at de er tilgjengelige for alle elevene Ny teknologi foslashrer med seg utfordringer men ogsaring store muligheter til aring sikre oslashkt tilgang og deltakelse i inkluderende opplaeligring Dette kan bidra til aring oppfylle EUs maringl om aring la laquoalle laeligre hvor som helst naringr som helst paring hvilken som helst maringte med hjelp fra hvem som helstraquo (European Commission 2013a s 3) Hvis man bruker IKT paring en effektiv maringte som et laeligringsverktoslashy kan man sikre en god opplaeligring for alle elevene Med ICT4I trengs det imidlertid en ny pedagogikk der IKT brukes til aring gjoslashre alle elevene i stand til aring ta beslutninger om egen laeligring og sette beslutningene ut i livet ICT4I utfordrer alle beslutningstakere og laeligrere til aring endre sin tenke- og arbeidsmaringte for aring fjerne hindringer og soslashrge for alt alle elevene faringr nyte godt av utdanningsmulighetene som tilgjengelig og rimelig IKT kan gi


1 ICT4I I DE EUROPEISKE LANDENE

I denne rapporten presenterer vi hovedfunnene fra EAs ICT4I-prosjekt og opplysningene er hentet fra prosjektaktivitetene som ble gjennomfoslashrt Rapporten gir en oversikt over de viktigste faktorene for effektiv bruk av IKT i inkluderende miljoslasher for alle elever men den fokuserer spesielt paring elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning Formaringlet med denne rapporten er aring presentere spesifikke funn som beslutningstakere innenfor inkluderende opplaeligring kan bruke som grunnlag i arbeidet sitt Denne maringlgruppen inkluderer nasjonale og regionale beslutningstakere innenfor IKT i opplaeligring ogeller inkluderende opplaeligring skoleledere og IKT-spesialister som hjelper skolene i arbeidet Vi mener ogsaring at opplysningene og prosjektfunnene og -materialet vil vaeligre av interesse for et bredere publikum og da saeligrlig IKT-fagfolk som jobber med IKT for inkludering I Tillegg 1 er det en ordliste over hovedtermene som er brukt i rapporten Diverse annet prosjektmateriale foslashlger ogsaring med denne rapporten for eksempel rapporter fra landene om ICT4I en gjennomgang av europeisk og internasjonal politikk for ICT4I en gjennomgang av forskningslitteratur samt nettbaserte verktoslashy som viser til ressurser og eksempler paring nyskapende praksis innenfor ICT4I Det er mer informasjon om dette i Tillegg 2 Mer informasjon I rapporten ser vi paring hva som er utfordringene ved aring bruke IKT i inkluderende miljoslasher Vi gir ogsaring en oversikt over utvikling paring omraringdet og hvordan IKT kan brukes som et verktoslashy for alle elevene og da saeligrlig elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning I prosjektplanleggingsfasen ble EAs nasjonale representanter enige om foslashlgende tre hovedomraringder for ICT4I-prosjektet

- komme med en oppdatering om hva som har skjedd i landene siden 2001 da EA gjennomfoslashrte prosjektet ICT in Special Needs Education

- informere om deltakerlandenes politikk og praksis for bruk av IKT som et verktoslashy for laeligring og opplaeligring i inkluderende miljoslasher

- bygge paring hovedkonklusjonene fra praksisundersoslashkelsen ICTs in Education for People with Disabilities som ble gjennomfoslashrt i samarbeid med UNESCO Institute for Information Technologies in Education i 20102011 (UNESCO IITE og EA 2011)

I 2012 og 2013 ble det samlet inn informasjon om disse tre omraringdene gjennom en nasjonal undersoslashkelse parallelt med at prosjektteamet gikk gjennom litteratur om emnet I oversikten over prosjektets metodologi er det mer informasjon om aktivitetene som ble utfoslashrt i forbindelse med prosjektet (httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iproject-framework-and-methodology) I rapporten presenterer vi funn fra alle kildene til prosjektinformasjon Dokumentet inneholder imidlertid ingen direkte sitater fra eller henvisninger til spesifikk nasjonal informasjon politikk gjennomgang av forskningslitteratur eller eksempler paring politikk eller praksis I den mer omfattende elektroniske versjonen av rapporten finnes fullstendig informasjon om dataene som danner grunnlaget for prosjektfunnene (tilgjengelig her httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4i)


Denne korte rapporten bruker e-publikasjonen (finnes bare paring engelsk) som grunnlag Den inneholder alle hovedbudskapene som legges frem i dette dokumentet og det er kryssreferanser og hyperkoblinger til de opprinnelige kildene til prosjektdataene ogeller eksemplene paring politikk eller praksis i landene som er tilgjengelig paring nettstedet for prosjektet

11 Bakgrunn for ICT4I-prosjektet Formaringlet med ICT4I-prosjektet er aring gi en oppdatering av hva som har skjedd i medlemslandene siden EAs 2001-rapport og aring bygge paring hovedkonklusjonene fra praksisundersoslashkelsen om bruk av IKT i utdanningen for personer med nedsatt funksjonsevne Prosjektet gir ogsaring informasjon om naringvaeligrende politikk og praksis innenfor IKT for inkludering i deltakerlandene ndash Belgia (den flamsktalende delen) Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Island Italia Kypros Latvia Litauen Luxembourg Malta Nederland Norge Polen Portugal Slovakia Slovenia Storbritannia (England) Storbritannia (Nord-Irland) Storbritannia (Skottland) Sveits Sverige Tsjekkia Tyskland Ungarn Praksisundersoslashkelsen om bruk av IKT i utdanningen for personer med nedsatt funksjonsevne saring paring bruken av IKT som en politisk forpliktelse for landene som har ratifisert FN-konvensjonen og den valgfrie protokollen I innledningen til FN-konvensjonen staringr foslashlgende

hellip tilgjengelighet til de fysiske sosiale oslashkonomiske og kulturelle omgivelser til helse og utdanning og til informasjon og kommunikasjon er viktig for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal bli i stand til aring nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut (United Nations 2006 s 1)

I tillegg er det en rekke generelle forpliktelser saeligrlige tiltak og artikler som garingr paring hvor viktig IKT er for personer med nedsatt funksjonsevne Disse er beskrevet i detalj i gjennomgangen av landenes politikk paring omraringdet (tilgjengelig her httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iict-for-inclusion-documentspolicy-supporting-ict-for-inclusionpdf) Artikkel 9 i FN-konvensjonen handler om tilgjengelighet og der staringr det at man skal identifisere og fjerne det som hindrer og vanskeliggjoslashr tilgjengeligheten paring alle livets omraringder for personer med nedsatt funksjonsevne Dette omfatter ogsaring alle formelle og uformelle utdanningsmuligheter To artikler om spesifikke rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne er ogsaring viktige for diskusjoner om bruken av IKT i inkluderende miljoslasher Dette er Artikkel 21 Ytringsfrihet og meningsfrihet og tilgang til informasjon og Artikkel 24 Utdanning som omfatter rett til utdanning et inkluderende utdanningssystem paring alle nivaringer og livslang laeligring med rimelig tilrettelegging ut fra den enkeltes behov Videre omhandler Artikkel 26 rehabilitering og helse og Artikkel 29 omhandler deltakelse i det politiske og offentlige liv I begge disse artiklene nevnes det hvor viktig det er at det legges til rette for bruk av ny teknologi og tekniske hjelpemidler I praksisundersoslashkelsen om bruk av IKT-verktoslashy i utdanningen for personer med nedsatt funksjonsevne ble det i FN-konvensjonen identifisert fem hovedtemaer som gikk paring bruk av IKT i utdanningen aring sikre likeverdige utdanningsmuligheter paring alle nivaringer av livslang laeligring gi tilgang til egnet IKT-verktoslashy inkludert tekniske hjelpemidler slik at elevene kan


utvikle sine evner fullt ut gi utdanningspersonalet opplaeligring i aring bruke IKT i opplaeligringen fremme forskning paring og utvikling av nye IKT-verktoslashy og sikre tilgjengelighet og bruk av disse og dekke behovet for systematisk datainnsamling for aring identifisere og deretter overvaringke innfoslashringen av minimumsstandarder for IKT i utdanningen for personer med nedsatt funksjonsevne Disse ble brukt som grunnlag for aring utforme fem hovedpunkter for ICT4I-prosjektet


mellom flere ulike aktoslashrer 5 Naringr det gjelder innsamling og overvaringking av data om bruken av IKT i inkluderende

opplaeligring boslashr dette skje paring alle nivaringer i utdanningssystemet Disse fem punktene utgjorde rammen for den generelle innsamlingen og analysen av prosjektinformasjon

12 Konsepter som ligger til grunn for ICT4I I ICT4I-prosjektet ble UNESCOs definisjon paring inkluderende opplaeligring brukt Inkluderende opplaeligring er

en kontinuerlig prosess der maringlet er aring tilby opplaeligring av hoslashy kvalitet for alle og fjerne alle former for diskriminering samtidig som man respekterer mangfoldet og elevenes og samfunnenes ulike evner behov saeligrtrekk og laeligringsforventninger (United Nations Educational Scientific and Cultural OrganizationInternational Bureau of Education 2008 s 3)

Med dette som utgangspunkt er et inkluderende utdanningsmiljoslash et sted hvor elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning foslashlger opplaeligringen i en ordinaeligr klasse stoslashrsteparten av skoleuken ICT4I-prosjektet ser paring hvordan IKT brukes som et verktoslashy i laeligringen for alle elevene men spesielt for elever som lett kan bli ekskludert fra utdanningsmuligheter herunder elever med nedsatt funksjonsevne eller elever som har behov for spesialundervisning FN-konvensjonen definerer personer med nedsatt funksjonsevne slik

hellip mennesker som har langvarig fysisk mental intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i samspill med ulike barrierer kan hindre dem i aring delta fullt ut og paring en effektiv maringte i samfunnet paring lik linje med andre (United Nations 2006 s 5)

prosjektet brukes termen elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning Grunnen er at elever med nedsatt funksjonsevne er eacuten elevgruppe som har rett til spesialundervisning men ogsaring andre elevgrupper kan ha det i henhold til landenes lovverk Begrepet laquobehov for spesialundervisningraquo brukes om elever som har midlertidige eller langvarige hindringer for laeligring og som har saktere progresjon enn medelevene Elever med behov for spesialundervisning er dermed en stoslashrre gruppe enn dem med nedsatt funksjonsevne og man antar at de i mange land utgjoslashr opptil 20 av befolkningen i skolealder (European Agency 2012a)


I

i IKT for inkludering innebaeligrer bruk av alle typer teknologi som laeligringsverktoslashy inkluderende miljoslasher Dette kan vaeligre vanlig teknologi som man kan kjoslashpe for eksempel baeligrbare datamaskiner nettbrett og eksternt utstyr tusjtavler og mobiltelefoner osv Det kan ogsaring vaeligre IKT-hjelpemidler som kan brukes av elever som har vansker med aring faring tilgang til IKT Det kan vaeligre medisinske hjelpemidler (for eksempel mobilitetsutstyr hoslashrselsutstyr osv) og ogsaring laeligringshjelpemidler for eksempel skjermleser andre tastaturer utstyr for alternativ og supplerende kommunikasjon og annen spesialisert bruk av teknologi Prosjektet har riktignok fokusert paring bruken av IKT som verktoslashy i inkluderende opplaeligring men IKT brukes baringde paring spesialskoler og ordinaeligre skoler Mange av deltakerlandene har kommet med informasjon som er brukt i arbeidet med rapporten om baringde bruk av vanlig IKT og ulike IKT-hjelpemidler i baringde inkluderende og atskilte miljoslasher I prosjektet har vi sett paring ICT4I som et oslashko-system med to aspekter

- mange involverte personer herunder elever (med og uten nedsatt funksjonsevne og behov for spesialundervisning) foreldre og familie laeligrere skoleledere og team IKT-spesialister og IT-fagpersoner

- viktige komponenter for ICT4I herunder IT-infrastruktur tilgjengelig vanlig IKT-utstyr IKT-hjelpemidler og tilgjengelig digitalt laeligringsmateriell

Det er svaeligrt viktig aring utforske samspillet mellom personene og komponentene for aring finne ut mer om ICT4I som et overordnet system siden dette systemet har innvirkning paring om elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning synes opplaeligringssituasjonen er god eller ikke


2 IVERKSETTING AV ICT4I-POLITIKK

International Telecommunication Union (ITU 2013a) har utfoslashrt en global undersoslashkelse der de saring paring hvordan IKT kan foslashre til utvikling paring omraringdet inkludering De oppdaget viktige politiske utfordringer for bruken av IKT i utdanningen

- graden av iverksetting av politikk ogeller effektive strategier for dette - tilgangen til IKT generelt - forekomsten av politikk som sikrer bred tilgang til tilgjengelig IKT - kostnaden for IKT-verktoslashy - funksjoner for tilgjengelighet paring vanlige IKT-enheter

Disse utfordringene kommer ogsaring frem i kommisjonsmeldingen Utdanningen i EU holder ikke tritt med det digitale samfunnet og den digitaleoslashkonomienhellip Digitale teknologier er helt integrert i maringten mennesker samhandler arbeider og driver handel paring men de blir ikke utnyttet til det fulle i Europas utdanningssystemer hellip 63 av niaringringene garingr ikke paring en godt utrustet digital skole (med egnet utstyr raskt bredbaringnd og rask tilkobling) Mens 70 av laeligrerne i EU sier at det er viktig med utdanning i digitalt stoslashttede opplaeligrings- og laeligringsmetoder har bare 20-25 av elevene laeligrere som er fortrolige med digital teknologi og kan stoslashtte dem i laeligringen De fleste laeligrerne bruker IKT hovedsakelig for aring forberede opplaeligringen heller enn aring arbeide sammen med elevene i timene (European Commission 2013a s 2)

Disse politiske utfordringene gjenspeiles i prosjektfunnene og i neste avsnitt ser vi naeligrmere paring de politiske omraringdene som er relevante i denne sammenheng

21 Politiske noslashkkelomraringder for ICT4I-hovedpunktene For hvert av de fem punktene fra ICT4I-prosjektet (beskrevet i avsnitt 11) er det identifisert viktige politiske omraringder Vi ser naeligrmere paring disse i avsnittene nedenfor Det finnes flere faktorer som virker inn paring de ulike omraringdene Forekomsten av eller mangelen paring disse faktorene kan ha foslashlgende konsekvenser

- Hvis faktoren mangler i ICT4I-politikken og -praksisen forsterkes de potensielle negative effektene paring det aktuelle omraringdet

- Hvis faktoren finnes er den et tiltak som reduserer de potensielle negative effektene paring det politiske omraringdet

211 IKT som et verktoslashy for aring sikre likeverdige utdanningsmuligheter I dag er det mange som vet at IKT er et fleksibelt laeligringsverktoslashy ndash baringde beslutningstakerne laeligrerne foreldrene og elevene selv For aring fremme likeverd er det viktig aring redusere det digitale skillet for aring sikre at alle elevene kan bruke IKT som et verktoslashy i laeligringsarbeidet Det digitale skillet kan innebaeligre mangel paring tilgang til egnet IKT-utstyr for hoslashye kostnader og dyr teknologi ogeller begrensede funksjoner for tilgjengelighet i IKT-utstyret Strategiske handlingsplaner for ICT4I som sikrer tilgjengelighet en overkommelig pris og tilgang er noslashkkelfaktorer for aring gjoslashre noe med det digitale skillet


I utdanningssystemet generelt bidrar foslashlgende faktorer til aring redusere det digitale skillet - gjoslashre digital kompetanse til en kjernekompetanse som er obligatorisk for alle laeligrere

og gir en godkjent form for IKT-akkreditering - innfoslashre IKT som et obligatorisk fag paring laeligreplanen - innfoslashre IKT som fag i laeligrerutdanningen og etterutdanningen

Paring skolenivaring er det viktig med retningslinjer som beskriver hva skolen skal gjoslashre med IKT i utdanningen Foslashlgende punkter er viktige

- skolene maring ha fleksibilitet til selv aring vurdere hvilke behov de har for IKT-maskinvare og -programvare og saring maring de dekke behovet

- skolene maring ha mulighet til aring kartlegge elevenes IKT-behov og -preferanser - skolene maring kunne produsere tilgjengelig digitalt laeligringsinnhold

Noe annet som er viktig er maringten IKT brukes paring som et verktoslashy for aring legge til rette for kommunikasjon og samarbeid innenfor grupper av elever foreldre laeligrere og fagfolk og mellom disse gruppene Den viktigste faktoren for aring redusere det digitale skillet er at alle de involverte personene innenfor utdanning forplikter seg til aring bruke IKT som et verktoslashy for alle elevene

212 Tilgang til egnet IKT-utstyr som en rettighet ICT4I er aktuelt paring mange ulike politiske omraringder ndash nasjonale IT-strategier lovgivning paring omraringdet nedsatt funksjonsevneantidiskriminering lovgivning innenfor helserehabilitering allmenn og inkluderende opplaeligring IKT i opplaeligringen Hvis tilgang skal vaeligre en rettighet er det viktig at ICT4I betraktes som tverrsektorielt og det maring vaeligre synlig paring alle de relevante politiske omraringdene Det maring ogsaring vaeligre enkelt for sluttbrukerne ndash elevene og deres familie ndash aring finne frem til politikk og fremgangsmaringter slik at de faringr den stoslashtten de trenger For mange elever og deres familie er det svaeligrt viktig at det finnes tilgjengelig IKT-utstyr til privat bruk i ulike typer formell og ikke-formell laeligring og i sosiale sammenhenger Det er ogsaring viktig at elevene faringr hjelp til aring tilegne seg ferdighetene de trenger for aring bruke IKT paring ulike maringter Man maring legge til rette for at sluttbrukerne og skolene faringr tilgang til egnet og tilgjengelig IKT og her er foslashlgende to faktorer viktige

- utpekte kontaktorganer med ansvar for aring overvaringke ICT4I paring skolene - nettverk av ICT4I-stoslashttetjenester for aring dekke lokale behov

Det ligger store muligheter i fremveksten av aringpent digitalt materiale som laeligrerne fritt kan bruke Laeligrerne maring imidlertid faring hjelp til aring tilpasse materialet og gjoslashre det tilgjengelig for alle elevene Tilgang til egnet IKT-utstyr er et viktig foslashrste trinn for elevene men for at det skal brukes riktig paring kort og lang sikt maring alle i ICT4I-oslashkosystemet foslashlge og bruke kriterier for tilgjengelighet ved utvikling av maskinvare programvare og laeligremidler Man maring faring frem at ICT4I er en rettighet for alle elevene og arbeide for aring gjoslashre tilgangen til all vanlig teknologi saring god som mulig slik at elevene kan finne ut hva de trenger og faring det


213 Opplaeligring for utdanningspersonale i bruk av vanlig og spesialisert IKT Alle laeligrere maring ha kompetanse i generell pedagogikk inkluderende opplaeligring IKT og ICT4I ICT4I-opplaeligringen for laeligrere maring derfor betraktes som tverrsektoriell Det er svaeligrt viktig at det finnes omfattende og helhetlige opplaeligringsloslashp for laeligrere innenfor ICT4I Etter laeligrerutdanningen er det svaeligrt viktig at laeligrerne har muligheter til aring spesialisere seg mer i etter- og videreutdanning slik at de kan faring generell IKT-kompetanse og spesifikk ICT4I-kompetanse Hvis man skal kunne gjoslashre noe med forskjellene i tilgangsmuligheter er det viktig at mange ulike aktoslashrer deltar for aring tilby ICT4I-opplaeligring blant annet institusjoner for hoslashyere utdanning relevante ikke-statlige organisasjoner nettverk av fagpersoner IKT boslashr dessuten alltid brukes som et verktoslashy for aring gjoslashre opplaeligringen mer fleksibel og effektiv der laeligrerne kan kartlegge og dekke sine egne behov for ICT4I-opplaeligring

214 Satsing paring IKT-forskning og -utvikling En ting som er felles for alle landene er misforholdet mellom ICT4I-relaterte funn og data og klasseromspraksis ICT4I-forskning kan vaeligre en viktig drivkraft for utvikling paring omraringdet men maringlet med forskningen og maringten den utfoslashres paring er avgjoslashrende for aring fjerne misforholdet mellom teori og praksis Det maring utfoslashres systematisk forskning paring effektiv bruk av IKT for alle elevene deres familie og laeligrerne for da kan forskningsdataene brukes av skolene For at forskningen skal ha stoslashrst mulig nytteverdi maring man soslashrge for at saring mange som mulig deltar i forskningsaktivitetene ndash samarbeidspartnerne fra IT-bransjen institusjoner for hoslashyere utdanning ikke-statlige organisasjoner og stoslashttetjenester osv Det er helt noslashdvendig at sluttbrukerne ndash elevene og deres familie og fagpersonene som samarbeider med dem laeligrerne og skoleteamene ndash deltar aktivt som partnere i forskningsarbeidet Det er slike forskningsinitiativer som kommer til aring bety mest for skolenes arbeid paring kort og lang sikt For at smaring forskningsprosjekter skal kunne ha stoslashrre gjennomslagskraft maring hovedfunn og data fra forsoslashksinitiativer deles og deretter kunne brukes i andre skoler regioner osv

215 Datainnsamling og -overvaringking om bruken av IKT Mange land ser ut til aring mangle data ndash baringde kvalitative og kvantitative ndash som kan brukes til overvaringking av og som grunnlag for politikk og praksis for ICT4I Bare ett av landene som deltok i ICT4I-prosjektet rapporterte at de hadde systematisk datainnsamling om ICT4I paring nasjonalt nivaring De fleste landene (litt over 50 ) rapporterte at de hadde datainnsamling for overvaringking av bruk av IKT i utdanning koblet til spesifikke programmer eller initiativer der noen har ICT4I som tema Det var imidlertid faeligrre land (under 30 ) som oppga at det ble utfoslashrt systematisk datainnsamling paring nasjonalt nivaring for aring overvaringke bruken av IKT i utdanning generelt mens nesten en fjerdedel av landene rapporterte at det ikke var noen formell datainnsamling eller overvaringking av bruken av IKT i utdanningen Til tross for at det finnes internasjonale krav om data som kan brukes til overvaringking paring dette omraringdet (dvs UNCRPD 2006) og initiativer paring EU-nivaring som oppfordrer til


overvaringking av utviklingen i landene (feks Digital Agenda Scoreboard) ser det ut til aring vaeligre behov for informasjon som kan ligge til grunn for retningslinjer og praksis for overvaringkingen

- rettigheter som garingr paring tilgang til og rett paring egnet stoslashtte - effektivitet i hele ICT4I-systemet samt effektivitet i hovedelementene i systemet

(dvs opplaeligringen av fagpersonene) Gode og relevante data paring dette omraringdet ville gi beslutningstakerne og laeligrerne informasjon om laeligringsutbytte og om statusen for viktige omraringder for tilgang rettigheter opplaeligring og forskning samt utfordringer fremgang og utvikling Dette kommer vi tilbake til i avsnitt 34

22 Helhetlige initiativer som svar paring politiske utfordringer I kommisjonsmeldingen 2013 staringr foslashlgende

Dagens elever forventer mer tilpasset opplaeligring samarbeid og bedre forbindelse mellom formell og ikke-formell laeligring Mye av dette er mulig med laeligring med digitale laeligremidler Mellom 50 og 80 av elevene i EU bruker imidlertid aldri digitale laeligreboslashker pedagogisk programvare sendingerpodkaster simuleringer eller pedagogiske spill EU mangler tilstrekkelig med godt utdanningsinnhold som kan brukes i bestemte emner og paring flere spraringk samt tilkoblet utstyr for alle elevene og laeligrerne Det er i ferd med aring oppstaring et nytt digitalt skille i EU mellom dem som har tilgang til nyskapende teknologibasert utdanning og dem som ikke har det som foslashlge av fragmenteringen av metodene og markedene (European Commission 2013a s 2)

Funnene fra ICT4I-prosjektet viser at de programmene og strategiske initiativene som har virket positivt inn paring de stoslashrste politiske utfordringene ved ICT4I som oftest har inkludert alle de fem hovedpunktene i prosjektet tilgjengelighet rettigheter opplaeligring forskning og overvaringking De politiske utfordringene ved ICT4I kan ikke haringndteres isolert sett Det trengs en systemisk tilnaeligrmingsmaringte som tar hensyn til alle aspektene ved politikk og praksis paring en koordinert og konsekvent maringte paring nasjonalt nivaring regionalt nivaring og skolenivaring


3 UTVIKLING OG MULIGHETER

Det har skjedd en enorm utvikling i landene siden 2001 Utviklingen har garingtt raskt og IKT har faringtt stor utbredelse Sachs (2013) hevder at informasjonsalderen er basert paring det faktum at det annethvert aringr de siste ti aringrene er blitt mulig aring lagre og behandle dobbelt saring mye data som de to foregaringende aringrene paring grunn av den teknologiske utviklingen paring microchipfronten Denne doblingseffekten kommer til aring fortsette og i stadig stoslashrre grad knyttes til lavere kostnader for teknologisk maskinvare og programvare International Telecommunication Union (ITU 2013b) anslaringr at 27 milliarder mennesker ndash 40 av verdens befolkning ndash er paring nett og at 750 millioner husholdninger har nettilkobling Fra 2008 til 2012 ble prisen paring fast bredbaringnd redusert med over 80 og det er naring 2 milliarder som har mobilt bredbaringnd Siden det er 68 milliarder mobilabonnementer globalt kommer dette tallet til aring oslashke ITU (2012) viser til global forskning paring hvordan veksten og utbredelsen av bredbaringnd har paringvirket landenes oslashkonomi og anslaringr at en oslashkning paring 10 i utgiftene for bredbaringndinfrastruktur paring nasjonalt nivaring medfoslashrer en vekst i bruttonasjonalproduktet paring mellom 025 og 1 Europakommisjonen (2013b) rapporterer at de fleste skolene i Europa har Internett-tilkobling paring minst grunnleggende nivaring (dvs med et nettsted e-post for elevene og laeligrerne et lokalt nettverk (LAN) eller et virtuelt laeligringsmiljoslash) I landene som svarte paring EUs referanseundersoslashkelse for skoler for 2013 var det over 90 av elevene som gikk paring skole med bredbaringnd (med en hastighet paring i gjennomsnitt 2 til 30 Mbps) I 2001 var det faring som hadde hoslashrt om bredbaringnd Sosiale nettverk var i sin spede begynnelse og mobil databehandling var for de ytterst faring Siden 2001 har Internett blitt allemannseie og det snakkes naring om digitalt innfoslashdte ndash de som ikke bare bruker personlig teknologi til aring faring tilgang til informasjon men ogsaring tilpasser teknologien og bruker den paring ulike maringter til egne formaringl I neste avsnitt ser vi paring hovedfunnene og anbefalingene fra 2001-undersoslashkelsen Vi ser paring i hvilken grad funnene fremdeles er relevante og deretter gir vi et overblikk over fremtidige trender og utviklingstendenser som kommer frem i ICT4I-prosjektaktivitetene

31 Hovedbudskapene fra 2001-undersoslashkelsen EAs prosjekt fra 1999ndash2001 Information and Communication Technology in Special Needs Education la frem anbefalinger til politikk og praksis myntet paring den perioden Rapporten inneholdt ogsaring en rekke konklusjoner som omhandlet de viktigste partene innenfor IKT og spesialundervisning ndash elever med behov for spesialundervisning og laeligrerne deres Politikken og infrastrukturen for levering av IKT-tjenester var basert paring en klar forstaringelse av hvilke pedagogiske og teknologiske behov brukerne hadde En viktig debatt paring den tiden var bruken av prinsipper for universell utforming der man vurderer ulike brukeres behov i startfasen av maskinvare- og programvareutformingen i stedet for aring tilpasse produkter senere Disse prinsippene skal derfor brukes i planleggingen utviklingen iverksettingsfasen og evalueringen av all IKT-politikk levering av IKT-tjenester og praksis For aring skape inkluderende informasjonssamfunn anbefalte prosjektet at det maringtte utvikles opplaeligringsmetoder og egnet teknologi som dekket behovene til alle brukere ogsaring brukere med behov for spesialundervisning Det ble hevdet at tilgang til riktig type IKT-utstyr kunne redusere forskjellene i utdanningsmuligheter og at IKT kunne vaeligre et svaeligrt effektivt verktoslashy for aring skape en inkluderende opplaeligring Det ble ogsaring pekt paring at


forskjellene i utdanningsmuligheter kunne forsterkes av at noen elever hadde uegnet eller begrenset tilgang til IKT inkludert elever med behov for spesialundervisning Et annet hovedbudskap var at prinsippene om informasjonstilgang for alle boslashr brukes paring alle eksisterende og fremtidige laeligremidler og laeligreplanmateriell Hvis man skulle oppnaring prinsippene om universell utforming og tilgjengelig informasjon var det imidlertid behov for utstrakt samarbeid mellom relevante aktoslashrer og mer fleksible stoslashttesystemer forulike grupper I tillegg nevnte vi skiftet som hadde funnet sted i IKT-politikk og -programmer for spesialundervisning Tidligere hadde det vaeligrt lagt mest vekt paring aring faring paring plass midlene (infrastruktur i form av utstyr og sakkunnskap) som gjoslashr at IKT kan brukes paring en effektiv maringte i miljoslasher for spesialundervisning Dataene fra 2001-undersoslashkelsen viste at fagpersoner paring feltet oslashnsket at man skulle konsentrere seg mer om formaringlene og maringlet med bruk av bruk av IKT i spesialundervisning Skiftet foslashrte til at man vektla bruk av IKT for aring laeligre paring forskjellige maringter i stedet for bare aring laeligre aring bruke IKT i ulike sammenhenger IKT er bare inkludert paring en god maringte i laeligreplanen for elever med behov for spesialundervisning hvis man fullt ut forstaringr hvordan det kan brukes som et optimalt laeligringsverktoslashy I undersoslashkelsen fra 2001 var det ingen som etterspurte nye typer teknologisk maskin- eller programvare kanskje med unntak av at det ble ytret oslashnske om universell utforming Tema for hovedkonklusjonene var de politiske og praktiske sposlashrsmaringlene rundt tilgang til og bruk av eksisterende teknologi for laeligring Dataene fra ICT4I-prosjektet viser at sposlashrsmaringlene om tilgang og bruk fremdeles er relevante og maring tas opp i utdanningssammenheng i de fleste europeiske landene

32 Utvikling innenfor politikk og praksis som har vaeligrt positiv for ICT4I I ICT41-prosjektaktivitetene ser vi at det har vaeligrt stor utvikling innenfor IKT i utdanningen generelt og innenfor ICT4I spesielt Denne utviklingen har enten allerede gitt positive resultater for ICT4I eller den kan faring det i tiden som kommer Vi ser at det har vaeligrt utvikling innenfor seks hovedomraringder for ICT4I-politikk og -praksis lovgivning og politikk IKT-infrastruktur opplaeligring for fagpersoner styrking av skolene praksisfellesskap styrking av elevene Disse omraringdene er naeligrt beslektet og maring betraktes som aspekter ved IKT-systemet som det maring brukes like mye tid paring naringr man ser naeligrmere paring ICT4I-politikk og -praksis Nedenfor ser vi naeligrmere paring utvikling paring disse omraringdene

321 Utforme rettighetsbasert lovgivning og politikk Det er enighet om at et omfattende regelverk er en viktig faktor for utviklingen av alle aspektene ved ICT4I Regelverket maring vaeligre i traringd med europeiske direktiver og FN-konvensjonen (2006) og redegjoslashre for rettighetene til elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning samt retten til IKT Vi har funnet en rekke viktige faktorer knyttet til lovgivning og politikk som fremmer rettigheter og rett til IKT Disse er beskrevet nedenfor ICT4I er et tverrsektorielt tema saring det maring vaeligre kryssreferanser mellom lovgivning for ulike omraringder for aring sikre

- at ICT4I er synlig og arbeides med paring alle relevante politiske omraringder


- at det legges til rette for tverrsektorielle ICT4I-initiativer (som omfatter helsesektoren utdanningssektoren osv)

Det boslashr tas hensyn til foslashlgende IT-strategiplaner og -programmer paring nasjonalt nivaring lovgivning for personer med nedsatt funksjonsevne som spesifiserer retten til IKT og generell IKT i utdanningspolitikken og politikken for inkluderende opplaeligring Digital inkludering for alle elevene er maringlet med rettighetsbasert IKT-lovgivning og -politikk Man maring foslashrst sikre at det finnes tilgjengelig og egnet IKT-utstyr slik at alle elevene har mulighet til aring faring tilpasset laeligring med IKT Da maring man ta hensyn til foslashlgende faktorer i lovgivningen likeverdig tilgang til informasjon ferdigheter kompetanse og utstyr som elevene og laeligrerne trenger rett til tekniske hjelpemidler paring skolen hjemme og i overgangsfaser sposlashrsmaringlet om tekniske hjelpemidler tas med i de formelle prosedyrene og systemene for vurdering av behov for spesialundervisning og overvaringking for aring sikre at elevene faringr det de har rett paring I overvaringkingen maring man ta for seg rettighetssposlashrsmaringl og handle hvis det ikke er likeverdig tilgang til noslashdvendige ICT4I-ressurser paring regionalt eller organisatorisk nivaring Overvaringkingen skal avdekke hvilke metoder som trengs for aring imoslashtekomme baringde nasjonale og lokale behov Lovgivning og politikk maring skissere og foslashre til allsidige tiltak for aring sikre digital tilgang og inkludering for alle elevene Det trengs langsiktige politiske rammer med handlingsplaner for ICT4I paring nasjonalt regionalt og organisatorisk nivaring Handlingsplanene maring iverksettes i henhold til en nasjonal koordineringsstrategi for aring unngaring dobbeltarbeid fra ulike aktoslashrer eller offentlige organer Landene maring ha nasjonale ICT4I-strategier med langvarig oslashkonomisk stoslashtte De maring tilfoslashre nok ressurser til strategiene for aring sikre kontinuerlig og sammenhengende tilgang til tilgjengelig IKT-infrastruktur til en overkommelig pris De maring overvaringke ICT4I-handlingsplanene for aring skaffe seg oversikt over kostnadseffektiviteten paring kort og lang sikt Naringr det er snakk om rettighetsbasert IKT-lovgivning og -politikk er det en selvfoslashlge at sluttbrukerne ogeller deres representanter maring tas med i beslutningsprosessen De ulike aktoslashrene maring diskutere og bli enige om den politiske rammen og handlingsplanene for saring aring fordele roller og plikter Parallelt maring de drive med omfattende og systematisk holdningsskapende arbeid for aring vise fordelene med ICT4I for alle elevene slik at alle de involverte partene forstaringr at digital kompetanse er svaeligrt viktig for langvarig sosial deltakelse livslang laeligring og sysselsetting I sin nasjonale regionale og organisatoriske ICT4I-politikk maring landene i stoslashrst mulig grad ha ulike virkemidler for aring fremme tilgjengelig IKT Ett slikt virkemiddel er offentlige innkjoslashp Det boslashr stilles krav til tilgjengelighet ved offentlige innkjoslashp av IKT-maskinvare -programvare og -materiell paring nasjonalt regionalt og organisatorisk nivaring Tverrsektorielle protokoller for innkjoslashp av tilgjengelig IKT kan paring kort sikt faring IT-utviklere og -leverandoslashrer til aring bruke prinsipper for universell utforming naringr de utvikler produktene sine Paring lengre sikt kan det sikre at all IKT i inkluderende miljoslasher er tilgjengelig for alle elevene

322 Sikre en tilgjengelig ICT4I-infrastruktur som kan opprettholdes En tilgjengelig IKT-infrastruktur inneholder all den vanlige og spesialiserte teknologien som trengs for aring imoslashtekomme behovet til alle elevene Alle komponentene i ICT4I-infrastrukturen maring altsaring vaeligre tilgjengelige Det er tre prinsipper som er viktige i saring maringte


- Fokus paring tilgjengelighet er fra foslashrste stund i utviklingsprosessen for all maskinvare og programvare

- Tilgjengelighet handler ikke bare om det tekniske Man maring se paring alle aspekter av utformingen inkludert brukergrensesnitt og hvordan informasjon presenteres

- Stoslashttemateriell maring inneholde relevant informasjon om teknologiens funksjoner for tilgjengelighet ogeller relevante tekniske spesifikasjoner (etter Becta 2007)

Hvis man skal kunne opprettholde skolens IKT-infrastruktur paring lang sikt er det flere politiske tiltak som maring iverksettes Man maring

- utvikle skolenes IKT-infrastruktur gjennom kapitalinvesteringer paring kort sikt - oppgradere infrastruktur for aring holde tritt med og kunne integrere med teknologisk

utvikling paring lang sikt - gi alle elevene noslashdvendige IKT-verktoslashy og tekniske hjelpemidler til bruk hjemme og

paring skolen i utdanningsovergangsfaser og i jobbsammenheng etter skolen - soslashrge for at laeligrerne har noslashdvendig IT-utstyr til bruk hjemme og paring skolen - stoslashtte initiativer der flere aktoslashrer deltar (feks samarbeid mellom offentlig og privat

sektor) for aring utvikle tilgjengelige IKT-verktoslashy og laeligremidler som dekker lokale behov

323 Gi god opplaeligring i ICT4I for fagpersoner Det er ikke mulig aring implementere en tilgjengelig ICT4I-infrastruktur uten et tilhoslashrende utdannings- og opplaeligringsprogram for fagpersoner Et omfattende strategisk opplaeligringsprogram skal

- vurdere hvilke opplaeligringsbehov fagpersonene i ICT4I-oslashkosystemet har herunder laeligrere skoleledere IKT-assistenter nettadministratorer og IT- og mediefagfolk

- vaeligre basert paring en vedtatt liste over relevant faglig kompetanse innenfor IKT og inkludering som man forventer at alle fagpersonene skal ha

- dekke ulike faser av yrkesutdanningen ndash vanlig laeligrerutdanning etterutdanning og spesialistutdanning ndash mens det samtidig tas sikte paring aring oslashke IKT-kompetansen

- tilby egnet opplaeligring for foreldrefamilier slik at de laeligrer aring bruke IKT hjemme Maringlet er at ICT4I-opplaeligringsmulighetene skal gjoslashre fagpersonene bevisste paring at elever med nedsatt funksjonsevne eller som har spesialundervisning har rett til tilgjengelig IKT-utstyr og at de i tillegg gjoslashr en innsats for aring oslashke sin digitale kompetanse samt elevenes digitale kompetanse I opplaeligringsprogrammene boslashr man ha minstestandarder for kompetansen for alle fagfolk men ogsaring spesialiserte opplaeligringsopplegg for ICT4I-stoslashttepersonell siden de laeligrer skolene laeligrerne foreldrene og elevene aring bruke tilgjengelig IKT paring en mer effektiv maringte

324 Gjoslashre det mulig for skolene aring bruke IKT som et effektivt laeligringsverktoslashy I Europa forventer man at skolene skal arbeide paring nye maringter ved hjelp av IKT Bakgrunnen for dette er

- generelle samfunnsfaktorer for eksempel stigende arbeidsledighet og oslashkte kompetansekrav i arbeidslivet


- rask utvikling innenfor IKT i utdanningen for eksempel nettbasert laeligring og mobil laeligring

- enkeltpersoner kan skape ny kunnskap og dele den paring sosiale medier - stoslashrre forventninger til aktiv elevdeltakelse og tilpassede laeligringsmetoder innenfor

utdanning Hvis skoleteamene skal se paring IKT som et verktoslashy som sikrer tilgang og medvirkning for alle elevene maring skolens verdier og kultur fremme ICT4I-praksis paring en god maringte Her spiller skolelederne en viktig rolle Deres innsats er svaeligrt viktig for aring lykkes Det er avgjoslashrende at skolelederen har god forstaringelse av en positiv holdning til og visjoner for ICT4I for at laeligrerne skal faring god stoslashtte i arbeidet med elevene Skolelederen maring vaeligre flink til aring formidle sine visjoner til opplaeligringsteamet paring skolen og skolesamfunnet generelt I sine utviklings- og handlingsplaner boslashr skolen ha informasjon om hvordan IKT kan stoslashtte laeligring generelt i tillegg til hvordan ICT4I kan stoslashtte alle elevene ogsaring dem med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning Det er ogsaring viktig at skolelederne stoslashttes i sitt ICT4I-arbeid og her er tre faktorer viktige

- gi skolelederne tilbud om faglig utvikling paring omraringdet inkluderende opplaeligring generelt og om ICT4I

- gjoslashre det lettere for fagpersoner i skolen aring faring tilgang til ogeller kjoslashpe fleksible vanlige IKT-verktoslashy og tekniske hjelpemidler som imoslashtekommer laeligringsbehovene de har kartlagt

- tilby mer omfattende og fleksible ICT4I-stoslashttetjenester til skolene Man kan tenke seg at effektive ICT4I-stoslashtteskoler har ulike pedagogiske ressurssentre for IKT som organiseres lokalt og er tilknyttet en gruppe skoler For at ressurssentrene skal vaeligre best mulig jobber det personer fra flere fagfelt der De gir skolene kompetanse innenfor generell IKT samt spesialisert ICT4I Ressurssentrene tilbyr

- praktisk stoslashtte med aring utvikle ICT4I-infrastruktur i skolen - raringd og informasjon om bruk av generell teknologi - tilgang til spesialisert teknologi og hjelpemidler - tilpasset laeligreplanmateriell og tilgjengelige elektroniske laeligremidler - stoslashtte og veiledning i bruk av IKT som et laeligringsverktoslashy for alle elevene - stoslashtte i bruk av IKT til tilpasset laeligring og laeligringsmetoder som bruker universell

utforming som laeligringsprinsipper - muligheter for samhandling og kommunikasjon mellom laeligrere og IT-spesialister

(nettutviklere publiseringsansvarlige osv) - muligheter for samhandling og kommunikasjon ndash ofte ved bruk av IKT ndash med andre

laeligrere og skoleteam som ogsaring jobber med ICT4I Man maring ogsaring gi laeligrerne bedre tilgang til tilpasset laeligreplanmateriell I dag finnes det mye mer tilpassede laeligremidler men det er ikke alle elevene som kan bruke dem Det er viktig at laeligrerne har mulighet og rett til aring tilpasse laeligremidler etter elevenes spesielle behov samt dele dem med kolleger som oslashnsker aring bruke dem


325 Utvikle praksisfellesskap for ICT4I Det kan vaeligre nyttig for skolene aring jobbe mer i stoslashrre laeligringsmiljoslasher ndash som bestaringr av et bredere spekter samarbeidspartnere og som bidrar til at det dannes formelle og uformelle nettverk som stoslashtter dem i arbeidet Caldwell (2009) hevder at uformell deling av ulike typer kunnskap i et tverrfaglig nettverk kan kalles et praksisfellesskap I slike fellesskap moslashtes aktoslashrer som har felles interesser og her deler de ideer og eksempler paring praksis og arbeidsmetoder samtidig som de snakker om aktuelle problemer og loslashsninger De bruker IKT som et noslashkkelverktoslashy naringr de kommuniserer med hverandre Det er ikke sikkert praksisfellesskap trenger innspill utenfra de kan klare seg fint paring egen haringnd I funnene fra ICT4I-prosjektet saring vi imidlertid at skolens evne til aring fungere som et praksisfellesskap for ICT4I kan bli betydelig bedre hvis det er mulig med innspill fra to hold eksempler paring nyskapende praksis fra andre skoler og deltakelse i forsknings- og utviklingsaktiviteter Vi ser at de eksemplene paring nyskapende ICT4I-praksis som ser ut til aring ha stoslashrst nytteverdi for flest mulig tar hensyn til foslashlgende faktorer

- Et relevant hovedtema ndash det kan vaeligre IKT men ogsaring andre aspekter kan vaeligre viktige og laeligrerike for skoleteamene Eksempler som ser paring viktige problemstillinger for eksempel problemer man har stoslashtt paring holdningsrelaterte og personlige faktorer brukernes tro paring egne evner og laeligrernes holdninger til IT kan gi nyttig informasjon fra andre hold

- Effektiv opplaeligring med IKT ndash for eksempel vurdering for laeligring tilpasning osv Slike eksempler kan handle om bruken av IKT som et laeligringsverktoslashy for alle elevene Med nyskapende eksempler kan man ofte utfordre maringten man tenker paring om tilgjengelighet og sluttbrukere bruksomraringder for IKT forventninger til laeligringsutbytte osv

- Rollene og innsatsen til de ulike aktoslashrene innenfor ICT4I Eksempler som presenterer modeller for nye maringter som elevene laeligrerne foreldrene og andre fagpersoner kan samarbeide paring kan skape mer bevissthet om mulighetene for samarbeid i og mellom skoleteam

- Nyskapende bruk av IKT for aring sikre tilgang og likeverd for elevene Det kan vaeligre aring utforske nye IT-kombinasjoner eller nyskapende bruk av vanlig teknologi Siden eksemplene skal ligge til grunn for likeverdssposlashrsmaringl maring arbeidet vaeligre basert paring prinsipper for inkludering og elever med ulike behov maring kunne bruke det i laeligringen Eksempler som tar for seg en mer spesialisert tilnaeligrming er nyttige men har ikke saring stort omfang I det lange loslashp er det de nyskapende eksemplene med stoslashrst gjennomslagskraft som vil bli brukt i generell ICT4I-praksis

Skoleteamene maring ha muligheter til aring skaffe seg tilgang til forskningsinformasjon og bidra i forsknings- og utviklingsvirksomhet siden det kan styrke skolene som praksisfellesskap Det bidrar ogsaring til utvikling av mer maringlrettet praktisk forskningsvirksomhet Skolene maring faring tilgang til forskningsfunn om ICT4I og innse hvor viktig det er med nasjonale eller regionale lagre med forskningsdata Dette funnet er ogsaring relatert til sposlashrsmaringlet om tilgang til nyskapende eksempler paring praksis Skolene har nytte av koordinerte og koherente informasjonskilder som presenterer ICT4I-forskningsfunn tilgjengelige laeligremidler og ressurser og kommenterte eksempler paring nyskapende praksis osv


Det trengs mer omfattende forskning paring hva IT betyr for laeligringen Skolene kan ha nytte av aring delta aktivt i forskning paring ICT4I-relaterte sposlashrsmaringl som er relevante for arbeidet deres Det kan igjen gi flere forskningsdata paring hvordan ICT4I kan vaeligre et effektivt verktoslashy i skolen Det har vist seg at IKT-ressurssentre spiller en noslashkkelrolle med aring legge til rette for utviklingen av skolebaserte praksisfellesskap for ICT4I Ressurssentrene kan vaeligre kontaktsteder for aring

- opprette og legge til rette for kontakt mellom ulike skoler og hjelpe skolene med aring jobbe i grupper der temaet er bruk av IKT i inkluderende opplaeligring

- faring skolene som bruker IKT paring en nyskapende maringte til aring fungere som rollemodeller og kvalitetssentre innenfor ICT4I slik at de kan hjelpe andre skoler med IKT

- videreformidle nasjonale og internasjonale nyskapende eksempler paring ICT4I-praksis - opprette kontakter og nettverk mellom skoler og lokale eller andre

forskningsmiljoslasher Naringr man har samarbeidsinitiativer mellom team fra skoler ressurssentre og forskningsmiljoslasher trengs det langsiktig forpliktelse til finansiering ressurser implementering og evaluering Beslutningstakere innenfor ICT4I maring stoslashtte opp om dette og man maring planlegge arbeid paring omraringdet paring lang sikt i nasjonal og regional ICT4I-politikk og strategiplaner

326 Styrke elevenes laeligring ved aring gi dem IKT-ferdigheter Det endelige maringlet med aring bruke IKT i inkluderende opplaeligring er at alle elevene skal laeligre aring bruke IKT i egen laeligring Da maring elevene faring tilgang til egnet IKT-utstyr naringr det trengs og de maring faring utstyr som imoslashtekommer deres laeligringsbehov Da handler det ikke bare om teknologien som er tilgjengelig for elevene men ogsaring om hvordan eleven faringr hjelp til aring bruke utstyret paring best mulig maringte for aring imoslashtekomme sine behov Alle elevene ndash ogsaring dem med nedsatt funksjonsevneeller behov for spesialundervisning ndash maring faring hjelp av laeligrerne og andre fagpersoner slik at de blir bedre til aring bruke IKT De skal foslashle at de mestrer det og har nytte av det i egen laeligring Elevene maring altsaring utvikle kompetanse i bruk av IKT Laeligrerne maring paring sin side bruke strukturerte fremgangsmaringter for aring finne ut hvilke IKT-verktoslashy hver enkelt elev har behov for Naringr dette er kartlagt kan elevene faring hjelp til selv aring vurdere og styre egen IKT-tilgang og hjelpemiddelpreferanser Hvis laeligrerne skal kunne bruke IKT som et godt verktoslashy i tilpasset opplaeligring maring de forstaring hvordan IKT kan brukes til aring fremme strategier som kan laeligre elevene aring laeligre (metakognisjon) og strategier for aktiv laeligring Det er viktig at foreldre og omsorgspersoner stoslashtter opp om tilpasset opplaeligring og at det utvikles strategier som gjoslashr at de kan bidra aktivt i elevens laeligring Skoleteamene har en viktig oppgave med aring legge til rette for at IKT kan brukes som et verktoslashy for samhandling med foreldrene og kommunikasjon med laeligrerne Elevene har tilgang til mange ulike former for digitale laeligremidler paring skolen og ofte hjemme ogsaring Skoleteamene har derfor ansvar for tre ting

- Soslashrge for trygg bruk av IKT (nettsikkerhet) Elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning kan bli utsatt for ubehagelige opplevelser paring nettet (for eksempel nettmobbing) Det er dessuten de mest saringrbare elevene som synes det er vanskeligst aring faring hjelp med aring bruke IKT i form av stoslashtte veiledning eller


ressurser Laeligrerne maring ta opp trygg bruk av IKT i all opplaeligring i emosjonell intelligens sosial intelligens og digital kompetanse for alle elevene fra tidlig alder

- Soslashrge for at alle laeligremidler oppfyller kravene til tilgjengelighet Man maring soslashrge for at alle ser det som sitt ansvar aring sikre tilgjengelighet og at alle som produserer og lager laeligremidler har noslashdvendig kompetanse og utstyr til aring lage laeligremidler som oppfyller kravene til tilgjengelighet

- Integrere strategier for digital laeligring i effektive strategier for vurdering planlegging og opplaeligring Det innebaeligrer at man bruker tilgjengelig IKT som et verktoslashy for aring legge til rette for og styrke samarbeidsbaserte opplaeligrings- og laeligringsmetoder samarbeidslaeligring samarbeidsbasert problemloslashsing og heterogen gruppering ved laeligringsaktiviteter

Det blir stadig mer oppmerksomhet rundt bruken av IKT til aring stoslashtte universell utforming for laeligring (UDL er den engelske forkortelsen se Center for Applied Special Technology 2011) I denne tilnaeligrmingen bruker man tilgjengelig IKT for aring tilpasse laeligreverktoslashy og -muligheter for aring sikre

- flere ulike presentasjonsmaringter slik at elevene kan tilegne seg informasjon og kunnskap paring ulike maringter

- flere ulike uttrykksmaringter slik at elevene kan vise hva de kan paring alternative maringter - flere ulike maringter aring skape engasjement paring slik at elevene blir interessert motivert til

aring laeligre og faringr utfordringer For at ICT4I skal bli et effektivt verktoslashy for tilpasset opplaeligring maring laeligrerne foreldrene og skolepersonalet ha hoslashye forventninger til alle elevenes akademiske og sosiale prestasjoner Dette maring gjennomsyre alle aspektene ved politikk og praksis for ICT4I

33 Muligheter innenfor ICT4I I februar 2013 diskuterte World Summit on the Information Society (WSIS) +10 Review Event utdanningsrevolusjonen som skjer globalt naring som foslashlge av at vi har aringpen tilgang til laeligringsmuligheter via tilgjengelig IKT Kommisjonsmeldingen tar ogsaring opp dette og hevder at

De mulige fordelene med den digitale revolusjonen innenfor utdanning er mange enkeltpersoner kan enkelt finne og tilegne seg kunnskap fra andre kilder enn laeligrere og skoler og ofte gratis man kan naring ut til nye grupper siden laeligring ikke lenger er begrenset til bestemte klasseromstider eller metoder og enkelt kan tilpasses det kommer nye utdanningsleverandoslashrer laeligrerne kan enkelt dele og lage innhold med kolleger og elever fra andre land og man kan faring tilgang til et mye bredere tilbud av utdanningsressurser Den aringpne teknologien gjoslashr det mulig for alle aring laeligre hvor som helst naringr som helst paring hvilken som helst maringte og med hjelp fra hvem somhelst (European Commission 2013a s 3)

Funnene fra ICT4I-prosjektet stoslashtter virkelig opp om det som sies her Ny teknologi bringer med seg utfordringer men ogsaring store muligheter for aring gi flere tilgang til og oslashkt deltakelse i utdanning Vi vet ennaring ikke helt hvor mye aringpne nettbaserte kurs betyr for utdanning generelt eller inkluderende opplaeligring Det er viktig at slike kurs har tilgjengelige grensesnitt og plattformer materiell og innhold slik at de utnytter sitt potensial fullt ut Det er imidlertid klart at aringpne nettbaserte kurs har potensial til aring oppfylle standarder for tilgjengelighet for


eksempel retningslinjene for tilgjengelig webinnhold og dermed gi tilgang til laeligringsmuligheter for mange med ulike behov I Europa har det vaeligrt utfordrende aring sikre at alle gruppene som publiserer pedagogiske laeligremidler foslashlger de anerkjente standardene for tilgjengelighet ndash fra kommersielle forlag til klasseromslaeligrere Siden hvem som helst naring i realiteten kan produsere laeligremidler via IKT maring man forsikre seg om at alle produserer tilgjengelige laeligremidler For tiden holder man paring aring revidere Mandat 376 European Accessibility Requirements for Public Procurement of Products and Services in the ICT Domain og planen er det skal vaeligre ferdig oppdatert og vedtas i januar 2014 Dokumentet gir en oversikt over standardene som maring oppfylles ved IKT-innkjoslashp ogsaring innkjoslashp av laeligremidler som er offentlig finansiert Vi ser ogsaring muligheter i ny utvikling innenfor digital publisering saeligrlig i EPUB3 som har innebygde internasjonalt anerkjente standarder for tilgjengelighet Elever laeligrere eller kommersielle forlag kan lage e-publikasjoner via EPUB3 noe som gjoslashr det mulig aring laquolese med oslashynene oslashrene eller fingreneraquo paring en helhetlig maringte via funksjoner for tekst-til-tale og video Laeligrerne og elevene har tilgang til et bredt utvalg av elektroniske ressurser nettbasert informasjon og innhold noe som gir mange muligheter Forlagene maring imidlertid finne gode loslashsninger for kategorisering tagging og metadata slik at brukerne faringr mer effektive soslashkemuligheter Man kan hevde at bruken av traringdloslashs nettsky og mobil teknologi i skolen er den viktigste muligheten for endringer og utviklinger i maringten opplaeligringen foregaringr paring Hvis alle elevene skal ha eget baeligrbart datautstyr maring man imidlertid utvikle infrastrukturen ndash for eksempel via BYOD-loslashsninger der elevene bruker egen medbrakt teknologi (Bring Your Own Device) ndash i traringd med prinsippene for universell utforming fra foslashrste stund Dessuten maring skolene forberede seg ved aring gi saeligrskilt opplaeligring til laeligrerne og andre fagpersoner og de maring soslashrge for at alle elevene faringr noslashdvendige ferdigheter og kompetanse for laeligring via mobil IKT Som vi har sett sies foslashlgende i kommisjonsmeldingen 2013


Funnene fra ICT4I-prosjektet viser at man maring utvikle IKT-infrastrukturen etter prinsipper for universell utforming for at man skal oppnaring likeverdige muligheter og tilgjengelighet Utdanningsressurser som er fritt tilgjengelige er det bare i ordets rette forstand hvis de utformes slik at de er tilgjengelig for alle elevene Det blir stadig mer vanlig at skoler i Europa maring foslashlge lovgivning og direktiver for generell tilgjengelighet der det ikke gis noen unntak Det har vaeligrt jobbet mye med standarder for tilgjengelig IKT i mange ulike sammenhenger Mange av disse kan ogsaring brukes paring ulike utdanningssituasjoner og -sammenhenger Det trengs imidlertid mer veiledning om IT og utdanningspolitikk om hvordan man skal bruke disse eksisterende standardene i arbeidet til beslutningstakere skoler laeligrere og fagpersonene som stoslashtter dem (European Agency 2012b)


Naringr man har iverksatt ICT4I-politikk kan det bli en utfordring aring overvaringke om standardene etterleves for aring sikre at rettighetene til elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning blir ivaretatt Det trengs politikk og handlingsplaner for ICT4I paring skolenivaring for aring sikre at elevenes rett til tilgjengelig IKT oppfylles Man kan bruke bestemte maringl for ICT4I som suksesskriterier naringr man overvaringker iverksettingen av forbedringsplaner i skolen

34 Overvaringke utvikling paring ICT4I-omraringdet Vi har sett paring omraringdene der utvikling har betydning for ICT4I (beskrevet i avsnitt 32) Disse omraringdene kan knyttes direkte til fire av hovedpunktene i FN-konvensjonen (2006) som vi saring paring i ICT4I-prosjektet IKT som verktoslashy for aring sikre likeverd rett til egnet IKT opplaeligring av utdanningspersonale satsing paring forskning som vektlegger brukermedvirkning Vi har imidlertid sett at landene ikke vektlegger datainnsamling og -overvaringking saring hoslashyt som man kunne oslashnske I 2001-rapporten om IKT i spesialundervisning konkluderte EA med at det var behov for mer data om resultatet av politikken Funnene fra ICT4I-prosjektet viser at dette fremdeles er relevant og at det fremdeles er utfordringer knyttet til overvaringking av ICT4I-politikk og -praksis Kommisjonsmeldingen oppfordrer til mer evidensbasert politikk og sier at landene maring laquoUtvikle maringleverktoslashy og indikatorer for aring overvaringke integreringen av IKT i opplaeligrings- og utdanningsinstitusjonerraquo (European Commission 2013a s 13) Funnene fra ICT4I-prosjektet viser at datainnsamlingen om bruk av IKT i opplaeligring og laeligring stadig omfatter flere aspekter men den foslashrer sjelden til informasjon om bruken av tilgjengelige teknologier i klasserommet Generelt sett kan man hevde at det finnes begrenset informasjon om overvaringking av bruken av IKT for inkludering og der slike data fins maring man trekke slutninger om hva IKT betyr for inkludering siden det ikke kan slarings uttrykkelig fast Aktivitetene i ICT4I-prosjektet viser at det er behov for praktiske verktoslashy som beslutningstakerne kan bruke til aring overvaringke

- hvor effektiv ICT4I-politikken er feks informasjon om bruk virkning og resultater - ICT4I-arbeidet i skolen feks indikatorgrunnlag for aring kontrollere og deretter

overvaringke hvor fortrolige de involverte partene er med aring bruke IKT samt elevenes kompetanse og IKT-ferdigheter

- spesifikke aspekter ved ICT4I-tilbudet feks IKT-opplaeligring eller tilbudet og bruken av tekniske hjelpemidler eller hvor effektive de er

For aring imoslashtekomme dette behovet har vi utarbeidet et rammeverk for overvaringking av viktige aspekter ved ICT4I-politikk I Tillegg 3 er det informasjon om dette rammeverket Rammeverket tar utgangspunkt i funnene fra ICT4I-prosjektet og bygger paring metoder for datainnsamling som er lagt frem i tidligere arbeid (UNESCO 2009 European Agency 2009 2011a) Maringlet er aring skissere en plan for innledende undersoslashkelser og deretter overvaringke gjennomfoslashringen av en systembasert ICT4I-politikk der aktoslashrer fra flere nivaringer deltar De spesifikke maringlene med rammeverket er aring ha et grunnlag for datainnsamling som

- kan vaeligre en rettesnor for den generelle innsamlingen av relevante utgangsdata for referansemaringling og overvaringking av ICT4I-politikk


- tydelig viser hvilke omraringder som maring overvaringkes for aring finne ut mer om fremgang utvikling problemstillinger og problemer innenfor ICT4I

- gjoslashr at man finner metoder som imoslashtekommer organisatoriske lokale og nasjonale ICT4I-behov ved aring overvaringke fremgang over tid paring disse tre nivaringene

Det maring sies at rammeverket ikke er et ferdig produkt Vi tenker oss heller at det kan brukes som et utgangspunkt for videre diskusjon Vi haringper ogsaring at det skal faring landene i Europa til aring overvaringke utviklingen innenfor ICT4I


AVSLUTTENDE KOMMENTARER

Vi lever i et kunnskapsbasert samfunn der tilgang til noslashdvendig IKT maring anses som et menneskerettighetssposlashrsmaringl Paring flere politiske arenaer ndash EU WSIS og FN-organisasjonene ndash er det anerkjent at IKT er en viktig del av medborgernes liv Naring maring vi faring frem at det kan vaeligre et viktig verktoslashy for aring sikre sosial inkludering i et bredere perspektiv Hvis man bruker IKT paring en effektiv maringte kan det sikre inkluderende opplaeligring i og mellom skoler Det kan styrke skolenes arbeid som laeligringsmiljoslasher IKT kan gi oslashkt respekt for mangfold og bidra til laeligring paring tvers av stoslashrre miljoslasher Skolene maring ha tilgang til vanlig rimelig og tilgjengelig teknologi hvis de skal kunne skaffe seg IKT som fremmer inkludering De maring ogsaring ha tilgang til tilpasset og tilgjengelig laeligreplanmateriell slik at alle elevene faringr likeverdige laeligringsmuligheter Digital ekskludering er et sammensatt sposlashrsmaringl som har innvirkning paring utdanningen og generelle sosiale forhold for mange flere enn bare dem som har nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning Elevene maring faring tilgang til og hjelp til aring bruke vanlige IKT-verktoslashy og tekniske hjelpemidler slik at man kan forhindre digital ekskludering Da maring man bruke en systemisk tilnaeligrming til politikk og praksis og soslashrge for aring engasjere alle de involverte partene De overordnede funnene fra ICT4I-prosjektet viser at det finnes fire virkemidler som boslashr brukes mer for aring forhindre digital ekskludering

- stille krav til tilgjengelighet ved offentlige innkjoslashp paring nasjonalt regionalt og organisatorisk nivaring slik at det bare anskaffes tilgjengelig IKT-maskinvare -programvare og digitale laeligremidler

- innfoslashre et omfattende opplaeligringsprogram for alle de involverte partene i ICT4I-oslashkosystemet herunder foreldrene laeligrerne skolelederne IKT-stoslashttepersonell nettadministratorer og IT- og mediefagfolk

- ha politikk og handlingsplaner for ICT4I paring skolenivaring som er i samsvar med politikk paring nasjonalt nivaring og som overvaringkes noslashye slik at dataene kan legges til grunn for iverksettingen av ICT4I

- stoslashtte opp om skoleledernes forstaringelse av positive holdninger til og visjoner for ICT4I

Det maring jobbes mer med disse fire faktorene paring politisk hold og det maring gjennomfoslashres flere undersoslashkelser og studier Det gjelder baringde paring kort og lang sikt I loslashpet av ICT4I-prosjektet saring vi at det var et budskap som stadig vendte tilbake Det handlet om at vellykket bruk av IKT for elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning er positivt for alle elevene Dette ser vi ogsaring i ITU-rapporten som sier at laquosatsing paring tilgjengelighet gir ogsaring fordeler for et bredere lag av befolkningenraquo (2013a s 14) Naringr man bruker IKT i laeligringen paring en effektiv maringte er dette en god opplaeligringspraksis for alle elevene Det trengs imidlertid en ny laeligringspedagogikk for ICT4I der IKT gjoslashr at alle elevene kan ta beslutninger om egen laeligring og deretter sette sine valg og beslutninger ut i livet


Naringr man iverksetter ICT4I er det laquoforstyrrenderaquo (Sachs 2013) for alle de involverte partene Beslutningstakerne og fagfolkene blir utfordret til aring endre tenkemaringte og arbeidsmaringte slik at de kan fjerne hindringer og soslashrge for at alle elevene nyter godt av utdanningsmulighetene IKT gir


REFERANSER

Becta 2007 Quality principles for digital learning resources Coventry Becta Caldwell BJ 2009 The power of networks to transform education An international perspective London iNetSpecialist Schools and Academies Trust Center for Applied Special Technology (CAST) 2011 Universal Design for Learning Guidelines version 20 Wakefield Massachusetts CAST Ebersold S 2011 Inclusion of students with disabilities in tertiary education and employment Paris OECD European Agency for Development in Special Needs EducationWatkins A (ed) 2001 Information and Communication Technology in Special Needs Education Middelfart European Agency for Development in Special Needs Education European Agency for Development in Special Needs EducationKyriazopoulou M and Weber H (eds) 2009 Utvikling av et sett med indikatorer ndash for inkluderende opplaeligring i Europa Odense European Agency for Development in Special Needs Education European Agency for Development in Special Needs Education 2011a Participation in Inclusive Education A Framework for Developing Indicators Odense European Agency for Development in Special Needs Education European Agency for Development in Special Needs Education 2011b Kartlegge innfoslashringen av retningslinjer for inkluderende opplaeligring ndash Utfordringer og muligheter knyttet til utvikling av indikatorer Odense European Agency for Development in Special Needs Education European Agency for Development in Special Needs Education 2012a Special Needs Education Country Data Odense European Agency for Development in Special Needs Education European Agency for Development in Special Needs Education 2012b Promoting Accessible Information for Lifelong Learning Recommendations and findings of the i-access project Odense European Agency for Development in Special Needs Education European Commission 2013a Communication from the Commission to the European Parliament the Council the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions Opening up Education Innovative teaching and learning for all through new Technologies and Open Educational Resources SWD(2013) 341 final Brussels European Commission European Commission 2013b Survey of Schools ICT in Education Benchmarking Access Use and Attitudes to Technology in Europersquos Schools Brussels European Commission International Telecommunication Union (ITU) 2012 The Impact of Broadband on the Economy Research to Date and Policy Issues Geneva ITU International Telecommunication Union (ITU) 2013a The ICT Opportunity for a Disability Inclusive-Development Framework Geneva ITU International Telecommunication Union (ITU) 2013b The World in 2013 ICT Facts and Figures Geneva ITU


Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) 2007 Students with Disabilities Learning Difficulties and Disadvantages Policies Statistics and Indicators Paris OECD Sachs J 2013 Keynote given at the World Summit on the Information Society (WSIS) +10 Review Event February 2013 United Nations 2006 Convention on the Rights of Persons with Disabilities New York United Nations United Nations Educational Scientific and Cultural Organization 2009 Policy Guidelines on Inclusion in Education Paris UNESCO United Nations Educational Scientific and Cultural OrganizationGlobal Initiative for Inclusive Information and Communication Technologies (G3ict) (in press) Model Policy Document for Inclusive ICTs in Education Paris UNESCO United Nations Educational Scientific and Cultural OrganizationInternational Bureau of Education 2008 Conclusions and Recommendations of the 48th Session of the International Conference on Education (EDBIECONFINTED 485) Geneva UNESCO IBE United Nations Educational Scientific and Cultural Organization Institute for Information Technologies in Education and European Agency for Development in Special Needs Education 2011 ICTs in Education for People with Disabilities Review of innovative practice Moscow UNESCO IITE Report available on-line at httpiiteunescoorgpublications3214682 (Last accessed November 2013) World Health OrganizationWorld Bank 2011 World Report on Disability Geneva WHO World Summit on the Information Society 2010 Outcomes document Geneva International Telecommunication Union World Summit on the Information Society 2013 World Summit on the Information Society (WSIS) +10 Review Event February 2013 Electronic source available on-line at httpwwwunescoorgnewencommunication-and-informationflagship-project-activitieswsis-10-review-event-25-27-february-2013about-wsis-10 (Last accessed November 2013)


TILLEGG 1 ORDLISTE

Alternativ og supplerende kommunikasjon ndash et begrep om en kommunikasjonsform som hjelper til aring kommunisere effektivt for personer som har tale- og skrivevansker Det kan vaeligre tegnspraringk og manuelle tegnsystemer (utstyrsuavhengige systemer) eller boslashker og spesielle datamaskiner (utstyrsavhengige systemer) (International Society of Augmentative and Alternative Communication httpwwwisaac-onlineorgenaacwhat_ishtml) Design for alle ndash Et begrep som brukes synonymt med universell utforming og som innebaeligrer at produkter og tjenester skal utformes paring en maringte som gjoslashr at flest mulig kan bruke dem (httpwwweuropean-agencyorgpublicationsereportsICTs-in-Education-for-People-With-DisabilitiesICTs-in-Education-for-people-with-disabilitiespdf) Begrepet brukes for aring beskrive en designfilosofi som garingr ut paring at produkter tjenester og systemer skal kunne brukes av saring mange som mulig uten behov for tilpasning Design for alle fremmer mangfold sosial inkludering og likeverd (EIDD Stockholm Declaration 2004 ndash httpwwwdesignforalleuropeorgDesign-for-AllEIDD-DocumentsStockholm-Declaration) Det digitale skillet ndash Henviser til avstanden mellom dem som kan bruke digital teknologi og dem som ikke kan det (httpwwwdigitaldivideorgdigital-dividedigital-divide-defineddigital-divide-defined) Digital ndash (som i digitalt innhold digitale enheter digitale ressurser digital teknologi) ndash er i all hovedsak et annet ord for datamaskiner og datateknologi (Datamaskiner lagrer og behandler informasjon ved aring konvertere den til sifre) (httpunesdocunescoorgimages0021002134213475Epdf) Digital litterasitet ndash Grunnleggende dataferdigheter for eksempel at man kan arbeide i Word eller komme seg paring nettet (1) Henviser til ferdighetene man maring ha for aring oppnaring digital kompetanse Bygger paring grunnleggende ferdigheter i IKT og bruk av datamaskiner til aring finne frem vurdere lagre produsere presentere og utveksle informasjon og til aring kommunisere og delta i samarbeidsnettverk via Internett (httpwwweuroparleuropaeuregistredocs_autres_institutionscommission_europeenne sec20082629COM_SEC(2008)2629_ENpdf) Informasjon ndash I i-access-prosjektet omfatter begrepet laquoinformasjonraquo informasjon i alle formater ndash trykt eller elektronisk materiale lydmateriale eller visuelt materiale Det omfatter ogsaring kommunikasjon og samhandling for aring inkludere muligheten til for eksempel aring kontakte en organisasjon for aring faring relevant informasjon Prosjektet fokuserer paring informasjon som er relevant for livslang laeligring Anbefalingene fra i-access-prosjektet er imidlertid like relevante for alle slags maringter aring skaffe informasjon paring (httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsi-accessi-access-filesi-access-reportpdf) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ndash Omfatter all teknologi man kan bruke til aring haringndtere informasjon og forenkle kommunikasjon paring herunder maskinvare for baringde datamaskiner og nettverk og noslashdvendig programvare IKT omfatter med andre ord IT telefoni kringkastingsmedier og alle andre typer behandling og overfoslashring av lyd og


video (httpfoldocorgInformation+and+Communication+Technology) IKT som betyr datamaskiner mobiltelefoner digitalkameraer satellittnavigeringssystemer elektroniske instrumenter og dataopptakere radio TV datanettverk satellittsystemer hellip nesten alt som haringndterer og formidler informasjon elektronisk IKT omfatter baringde maskinvaren (utstyret) og programvaren (dataprogrammene i utstyret) (httpunesdocunescoorgimages0021002134213475Epdf) Informasjonssamfunn ndash Et samfunn der det aring skape spre og behandle informasjon er den viktigste oslashkonomiske og kulturelle aktiviteten hellip Man ser paring informasjonssamfunnet som et noslashdvendig trinn paring veien mot et kunnskapssamfunn (httpwwwunescoorgnewfileadminMULTIMEDIAHQCICIpdfifapifap_templatepdf) Kunnskapssamfunn ndash Ifoslashlge UNESCO er et kunnskapssamfunn et samfunn der man ikke bare kan tilegne seg informasjon men ogsaring omgjoslashre den til kunnskap og innsikt slik at man kan forbedre sin livssituasjon og bidra til sosial og oslashkonomisk utvikling i samfunnet (UNESCO 2010 Towards Inclusive Knowledge Societies A review of UNESCOrsquos action in implementing the WSIS outcomes httpunesdocunescoorgimages0018001878187832epdf) Laeligreplattformer ndash Et sett av interaktive nettbaserte tjenester for laeligrere elever foreldre og andre som jobber med informasjon verktoslashy og ressurser i utdanningen Plattformene brukes til aring stoslashtte og forbedre gjennomfoslashring og administrasjon Det er ikke ett enkelt produkt men et knippe verktoslashy og tjenester som stoslashtter opp under opplaeligring laeligring ledelse og administrasjon (httpderaioeacuk14851becta_2010_useoflearningplatforms_reportpdf) Mobil teknologi ndash Med mobiltelefon har vi nesten alltid tilgang til informasjon sosiale nettverk laeligrings- og produktivitetsverktoslashy og mye mer Mobile enheter er alltid i utvikling men det som driver denne teknologien naring er at det stadig blir bedre tilgang til rimelige og driftssikre nettverk Mobiltelefoner er gode dataenheter i seg selv og stadig flere har dem som foslashrstevalg naringr de skal koble seg til Internett (httpwwwnmcorgpdf2011-Horizon-Reportpdf) Nettskybaserte loslashsningernettskytjenester ndash Nettskytjenester leveres via Internett fra steder som er lagt unna sluttbrukeren og dennes institusjon (httpiiteunescoorgpicspublicationsenfiles3214674pdf) Nye teknologier ndash Verktoslashy konsepter nyskaping og utvikling som brukes i utdanningsmiljoslasher til mange ulike utdanningsrelaterte formaringl hellip De kan vaeligre disruptive (forstyrre et eksisterende marked) kanskje forstaringr man dem ikke fullt ut ennaring og de maring kanskje forskes mer paring (httpwwwicdeorgfilestoreNews2004-20102010GVeletsianose-bookEmergingTechnologiespdf) Tekniske hjelpemidler ndash Enheter som gjoslashr det mulig for personer med spesielle behov aring faring tilgang til alle typer tekniske produkter og tjenester Hjelpemidlene omfatter mange ulike IKT-verktoslashy fra tilpasset tastatur og talegjenkjenning til leselist og knapp for visning av undertekster paring TV (httpeceuropaeuinformation_societyactivitieseinclusionpolicyaccessibilityassist_tec hindex_enhtm)


British Assistive Technology Association (BATA) fastslaringr at tekniske hjelpemidler er alle enheter utstyr maskinvare programvare produkter eller tjenester som opprettholder oslashker eller forbedrer de funksjonelle evnene til personer i alle aldre spesielt personer med nedsatt funksjonsevne og gjoslashr det enklere for dem aring kommunisere laeligre trives og faring et bedre liv med mer uavhengighet (httpwwwbataonlineorgfurther-assistive-technology-definition) Teknologi ndash Brukes ofte som et synonym for IKT men laquoteknologiraquo kan egentlig vaeligre nesten alle slags verktoslashy eller anvendt kunnskap Eksempler kan vaeligre blyant og papir tavler baringde svarte og hvite som alt er teknologi man kan skrive med (httpunesdocunescoorgimages0021002134213475Epdf) Tilgjengelig informasjon ndash I i-access-prosjektet forstarings tilgjengelig informasjon som informasjon som finnes i formater som gjoslashr at alle elevene kan faring tilgang til innholdet (httpwwwunorgdisabilitiesdocumentsconventionconvoptprot-epdf) Tilgjengelighet ndash I artikkel 9 i FN-konvensjonen defineres tilgjengelighet slik laquoFor at personer med nedsatt funksjonsevne skal faring et selvstendig liv og kunne delta fullt ut paring alle livets omraringder skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for aring sikre at personer med nedsatt funksjonsevne paring lik linje med andre faringr tilgang til det fysiske miljoslashet til transport til informasjon og kommunikasjon herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og -systemer og til andre tilbud og tjenester som er aringpne for eller tilbys allmennheten baringde i byene og i distrikteneraquo (httpwwwunorgdisabilitiesdocumentsconventionconvoptprot-epdf) Tilpasset laeligring ndash Skal fremme elevfokuserte opplaeligringsmuligheter gjennom selvregulert laeligring metakognitive strategier og diskusjon mellom elev og laeligrer Det er viktig aring lytte til elevene naringr man utformer opplaeligringsstrategiene Det innebaeligrer ogsaring at man maring samarbeide tettere med foreldrene og familien slik at man kan tilrettelegge for eleven paring en mer helhetlig maringte Her deltar eleven og laeligreren ogsaring i en konstruktiv maringlorientert vurdering Tilpasning er ikke laquoindividualisering av laeligringraquo noe som i bunn og grunn styres av laeligreren I tilpasset laeligring skal elevene delta og medvirke i beslutningstaking saring dette er en viktig forskjell paring de to metodene (httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsra4alsynthesis-report) Universell utforming ndash Betyr at produkter miljoslasher programmer og tjenester skal utformes paring en maringte som gjoslashr at de kan brukes av alle i saring stor utstrekning som mulig uten at de maring tilpasses eller ha en spesiell utforming Universell utforming betyr ikke at man ikke skal tilby tekniske hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne hvis dette er noslashdvendig (httpwwwunorgdisabilitiesdocumentsconventionconvoptprot-epdf) Universell utforming for laeligring ndash Her bruker laeligrerne fleksible maringl metoder laeligremidler og vurderingsmetoder for aring imoslashtekomme elevenes behov Man utformer laeligreplanen med tanke paring at man skal imoslashtekomme behovene til alle elevene Man kombinerer fleksibilitet i laeligringen med muligheter for tilpasning slik at elevenes progresjon kan vurderes ut fra individuelle utgangspunkter (httpwwwudlcenterorgaboutudl)


Du finner en lengre ordliste for ICT4I-prosjektet her httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iict4i-glossary


TILLEGG 2 MER INFORMASJON

Nettsiden for prosjektet Du kan laste ned mer informasjon om ICT4I-prosjektet samt alt prosjektmateriale og data fra nettstedet for ICT4I-prosjektet Her finner du

- rapporter fra landene med informasjon om politikk og praksis i de landene som deltar i ICT4I-prosjektet httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iict4i-country-reports

- en gjennomgang av europeisk og internasjonal politikk paring ICT4I-omraringdet spesielt Ministerraringdets nyeste erklaeligringer og resolusjoner om IKT httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iict-for-inclusion-documentspolicy-supporting-ict-for-inclusionpdf

- en gjennomgang av forskningslitteratur om bruken av IKT i inkluderende opplaeligring der vi har brukt internasjonale kilder (feks UNESCO og Organisation for Economic Co-operation and Development) og informasjon paring europeisk nivaring og nasjonalt nivaring fra landene som deltar httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iict-for-inclusion-documentsICT4I-Research-Literature-Reviewpdf

- et soslashkbart nettsted med nasjonale ressurser for ICT4I der du finner nyskapende eksempler og sammendrag av forskningsaktivitet om prosjektets hovedpunkter httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4i

- lenker til ressurser og databaser med informasjon fra organisasjoner som arbeider paring internasjonalt og europeisk nivaring httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iinternational-resources

- en omfattende ordliste med termer som er brukt i prosjektet httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iict4i-glossary

Prosjektets ramme og metodologi Her finner du informasjon om metodologien for ICT4I-prosjektet Denne oversikten er ment aring skulle foslashlge med alt annet materiale fra ICT4I-prosjektet Den gjoslashr rede for den konseptuelle rammen hovedtrekkene og parameterne for prosjektet og gir en oversikt over metodene som er brukt for innsamlingen og analysen av dataene Dokumentet er tilgjengelig i elektronisk format her httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4iproject-framework-and-methodology E-publikasjon om IKT for inkludering

All prosjektinformasjonen hovedfunnene og anbefalingene som vi presenterer synteserapporten for ICT4I-prosjektet har kryssreferanser og koblinger til de opprinnelige kildene fra prosjektaktivitetene herunder rapporter fra landene gjennomgang av politikk og praksis eksempler paring politikk og praksis ressurser og sammendrag av forskningsarbeid Dette er en mer omfattende ressurs og den er tilgjengelig som e-publikasjon (bare paring engelsk) her httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4i


i

TILLEGG 3 RAMMEVERK FOR OVERVAringKING AV ICT4I-POLITIKK

Vi har utarbeidet et rammeverk for overvaringking av ICT4I-politikk siden ICT4I-prosjektaktivitetene viste at det er behov for aring foslashlge opp hvilken stoslashtte som gis til elever laeligrere og skoler Dette maring gjoslashres for aring sikre konsekvens i ICT4I-politikken og leveringen av tjenester baringde paring kort og lang sikt Rammeverket kan brukes som et verktoslashy i de ulike fasene av arbeidet undersoslashke den naringvaeligrende situasjonen sikre at viktige forutsetninger for iverksetting av politiske tiltak er paring plass iverksette de strategiske tiltakene som er knyttet til de spesifikke politiske maringlene overvaringke all iverksetting av politikk og spre informasjon om resultatet av de politiske tiltakene Vi ser paring fasene som sykliske siden overvaringking og informasjonsspredning alltid foslashrer til flere undersoslashkelser osv Landene kan bruke rammeverket som et utgangspunkt som de kan diskutere tilpasse og videreutvikle for nasjonal datainnsamling som skal brukes referansemaringlinger overvaringke og evaluere politikken Landene rammeverket videre for aring

til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle

- sikre at alle elevene faringr oppfylt retten til IKT-tilgang - undersoslashke hvor effektivt systemet for levering av ICT4I-tjenester er

I rammeverket har vi tatt med alle aspektene ved infrastruktur for ICT4I Det kan sies aring vaeligre et svar paring ett av hovedpunktene i FN-konvensjonen som var at man skulle samle inn og overvaringke data om bruken av IKT som et verktoslashy for aring sikre likeverd tilgang til egnet IKT som en rettighet opplaeligring av utdanningspersonale og satsing paring IKT-forskning og -utvikling Dette er aktuelle punkter som utgjoslashr grunnlaget for innholdet i rammeverket I rammeverket ser vi paring faktorene som har stoslashrst innvirkning paring ICT4I-politikk og -praksis som beskrevet i prosjektet (se avsnitt 32 i denne rapporten) Rammeverket omfatter ulike nivaringer av utdanningssystemet som har betydning for hvordan elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning opplever opplaeligringen ndash elever laeligrerklasserom skole regional og nasjonalt nivaring Rammeverket er et generelt verktoslashy som dekker alle nivaringene av ICT4I-systemet men det kan ogsaring brukes til aring overvaringke politikk paring ett eller flere nivaringer Flernivaringtilnaeligrmingen er i samsvar med paringgaringende og tidligere arbeid om effektiv datainnsamling for inkluderende opplaeligring (Organisation for Economic Co-operation and Development 2007 Ebersold 2011 European Agency 2011b World Health OrganizationWorld Bank 2011 UNESCOG3ict in press) Rammeverket er basert paring tre premisser (i) Alle de involverte partene maring delta i overvaringkingen av politiske tiltak

- Man maring skaffe seg en oversikt over involverte parter og samarbeidspartnere i arbeidet med datainnsamlingen (organisasjoner forskere osv) slik at man kan samarbeide med dem og elevene deres familie og representanter

- Partene maring bli enige om en handlingsplan med milepaeligler for overvaringking og evaluering av iverksatt politikk Man maring blant annet bli enige om fokuset for kvantitativ datainnsamling om innsats (feks bruk av standarder for tilgjengelighet innkjoslashpstall osv) og kvalitativ datainnsamling der man ser naeligrmere paring ulike sider ved fremgangsmaringter og resultater


(ii) Det maring samles inn ulike typer data og informasjon for overvaringking av politiske tiltak

- Data som bare viser kvantitative maringl er ikke godt nok alene naringr man skal evaluere politiske tiltak Landene maring samle inn kvantitative og kvalitative data som kan brukes til aring undersoslashke resultatet ogeller fordelene med bruk av tilgjengelige IKT-verktoslashy Det maring finnes kvalitative og kvantitative data om innsats fremgangsmaringter og resultater om bruk av IKT i inkluderende opplaeligring

- Det er lurt aring samle inn strukturert informasjon om nyskapende eksempler som viser at det gir resultater aring bruke IKT i inkluderende opplaeligring Dette kan vaeligre god inspirasjon for utdanningsorganisasjoner og fagpersoner

(iii) Det maring lages kryssreferanse mellom ulike kilder for datainnsamlingsmetoder og funn - Landene maring utforme datainnsamlingsmetoder som kan brukes til aring undersoslashke

elevenes rettigheter samt ulike forhold ved systemeffektiviteten Med disse metodene kan de finne ut hvor stor betydning ICT4I har for elevene laeligrerne og skolene

- Hvis landene skal kunne oppnaring dette maring de lage kryssreferanser mellom spesifikk datainnsamling paring ICT4I-omraringdet og datainnsamling paring andre nasjonale ogeller internasjonale omraringder Paring den maringten kan de unngaring dobbeltarbeid og sikre samsvar med behovene for datainnsamling Man kan begynne med aring kartlegge hvilke data som allerede finnes samt hva som mangler og hvilke omraringder man mangler informasjon om

- Man kan bruke IKT til aring samle inn ulike typer data og informasjon som kan brukes til aring overvaringke politikken

Rammeverket for overvaringking av ICT4I-politikk er ment aring skulle vaeligre et praktisk verktoslashy som landene kan bruke til aring planlegge mer langsiktig datainnsamling som kan innlemmes i eksisterende retningslinjer for digital teknologi og som passer inn i mer generelle IKT-initiativer Rammeverket er basert paring overordnede og spesifikke politiske maringl og tiltak som er beslektet med hverandre og stoslashtter opp om hverandre

- Overordnede maringl med ICT4I-politikken ndash som beskriver de overordnede intensjonene med ICT4I-politikken

- Spesifikke maringl som skal narings ndash som viser de spesifikke maringlene som maring narings for aring oppnaring de overordnede maringlene Naringr man skal vurdere hvor effektiv iverksettingen av ICT4I-politikk er gjoslashres dette ved aring se paring hva man har oppnaringdd med de spesifikke maringlene

- Politiske tiltak som skal overvaringkes ndash som gir detaljert informasjon om de spesifikke tiltakene som er valgt som virkemidler Det er disse virkemidlene som kanskje i stoslashrst grad kan bidra til at man faringr de oslashnskede endringene og utviklingene

I skjemaet nedenfor har vi formulert tiltakene som skal overvaringkes paring en maringte som legger til rette for enkel overvaringking der man kan angi i hvilken grad tiltakene er gjennomfoslashrt ndash for eksempel GjennomfoslashrtDelvis gjennomfoslashrtIkke gjennomfoslashrt Vi har brukt enkle maringleindikatorer slik at det er lett aring evaluere og registrere i hvilken grad tiltakene er gjennomfoslashrt Formuleringene og eksemplene nedenfor er imidlertid bare eksempler som kan diskuteres naeligrmere Det kan godt hende at landene har andre maringleindikatorer som de kan bruke for de foreslaringtte tiltakene


Rammeverket presenteres i et enkelt skjema som kan tilpasses ulike nasjonale eller regionale forhold Vi oslashnsker aring skape diskusjoner i landene og faring landene til aring overvaringke politikk saring teksten i skjemaet er ikke opphavsrettslig beskyttet Beslutningstakere og fagpersoner kan endre skjemaet etter behov slik at det passer for nasjonale forhold Paring EAs nettsted finner du redigerbare elektroniske versjoner av rammeverket for overvaringking av ICT4I-politikken Det finnes paring medlemslandenes spraringk og kan lastes ned og brukes til eget formaringl saringfremt det henvises til den opprinnelige kilden httpwwweuropean-agencyorgagency-projectsict4i


RAMMEVERK FOR OVERVAringKING AV ICT4I-POLITIKK

1 Overordnet maringl med ICT4I-politikken for elevene alle elevene skal kunne bruke IKT paring en effektiv maringte i laeligringen i inkluderende miljoslasher

Spesifikke maringl som maring narings Tiltak som skal overvaringkes for aring se i hvilken grad foslashlgende er gjennomfoslashrt hellip

11 IKT maring brukes som et verktoslashy 11a Det drives utstrakt holdningsskapende arbeid for aring faring frem som gjoslashr det mulig for elever med hvor viktig IKT er som et verktoslashy for aring sikre at elever med nedsatt nedsatt funksjonsevne eller behov for funksjonsevne eller behov for spesialundervisning kan delta i spesialundervisning aring delta i inkluderende miljoslasher inkluderende miljoslasher 11b Det er blitt utfoslashrt lokale situasjonsanalyser om

tilgjengeligheten av egnet IKT og andre relevante ressurser

11c Alle de involverte partene har vurdert mulige konsekvenser av hindringer for bruk av IKT (laeligringsbehov kjoslashnn sosial eller geografisk isolasjon ogeller sosio-oslashkonomiske faktorer) foslashr tildeling av IKT-ressurser

11d Alle de involverte partene har kartlagt og vedtatt minstestandarder for tilgjengelighet av og tilgang til IKT-verktoslashy -tjenester og -innhold

12 IKT brukes til aring tilpasse 12a Det er utarbeidet strukturerte prosedyrer for aring vurdere laeligringsmetodene for elever med elevenes IKT-behov og de brukes for aring kartlegge hvilke IKT-nedsatt funksjonsevne eller behov for verktoslashy elevene trenger spesialundervisning i inkluderende miljoslasher 12b Alle elevene har mulighet til selv aring vurdere og styre egen

IKT-tilgang og hjelpemiddelpreferanser

12c Naringr man kartlegger IKT-behovene til elever som trenger ekstra tilrettelegging gjoslashres dette sammen med foreldrene ogeller omsorgspersoner som kan hjelpe elevene med aring formidle hva de oslashnsker

12d Elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning stoslashttes paring en utviklingsfremmende maringte slik at de faringr muligheter ferdigheter og blir fortrolige IKT-brukere

12e Det er lagt inn bruk av IKT i individuelle opplaeligringsplaner eller tilsvarende planleggingsdokumenter for elever

13 Elevene opplever at 13a Elevene har tilgang til IKT som laeligringsverktoslashy paring skolen og tilgjengeligheten av generell og de har mulighet til aring bruke det hjemme i sosiale sammenhenger spesifikk IKT paring skolen hjemme og til pedagogiske formaringl og i livslang laeligring ved overganger i utdanningen er soslashmloslashs uten ventetid eller ulike nivaringer aring forholde seg til

13b Man har utarbeidet og tatt i bruk IKT-overgangsplaner for aring sikre at elevene har tilgang til noslashdvendig IKT i overgangsperioder i utdanningen

13c Man har utarbeidet og iverksatt ordninger for tverrsektorielt samarbeid for aring sikre likeverdig tilgang til IKT hjemme i sosiale sammenhenger og i utdanningssammenheng


2 Overordnede maringl for ICT4I-politikken for laeligrereklasseromsnivaring alle laeligrerne er i stand til aring bruke IKT paring en effektiv maringte som et laeligringsverktoslashy i inkluderende miljoslasher


21 Man er klar over at laeligrerne kan vaeligre negative til bruk av teknologi ogeller inkluderende opplaeligring og dette gjoslashr man noe med ved aring tilby god opplaeligring

21a Alle laeligrerne og fagpersonene rundt dem er med paring aring kartlegge hva som er viktig for aring oslashke ICT4I-kapasiteten feks kartlegge faglige standarder opplaeligringsprioriteter og effektive stoslashttesystemer

21b Det er utviklet et omfattende ICT4I-opplaeligringsprogram for alle laeligrerne og det dekker baringde laeligrerutdanningen og etter- og videreutdanning

21c I alle opplaeligringsprogrammer er det gode koblinger mellom spesifikk opplaeligring i bruk av IKT og tekniske hjelpemidler og generell opplaeligring i inkluderende opplaeligring

21d Det er utviklet verktoslashy for aring overvaringke hvor effektiv ICT4I-opplaeligringen har vaeligrt og disse brukes

22 Laeligrerne faringr god stoslashtte til aring bruke 22a Laeligrerne kan faring opplaeligring i hvordan de bruker elevsentrerte IKT som et laeligringsverktoslashy og til aring opplaeligringsmetoder med IKT som laeligringsverktoslashy bruke tekniske hjelpemidler 22b Laeligrerne kan faring opplaeligring i hvordan de faringr mest ut av

funksjoner for tilgjengelighet i vanlige IKT-verktoslashy

22c Laeligrerne har det laeligreplanmateriellet de trenger for aring kunne bruke IKT som laeligringsverktoslashy

22d Laeligrerne har de teknologiske verktoslashyene de trenger for aring utfoslashre vurdering for laeligring

23 Laeligrerne faringr god stoslashtte til aring bruke 23a Laeligrerne kan faring opplaeligring i hvordan de kartlegger hvilke IKT som et verktoslashy for tilpasset IKT-preferanser elevene har og hvordan de legger til rette for at laeligring i inkluderende miljoslasher elevene selv kan vurdere og styre egen IKT-tilgang

23b Laeligrerne kan faring opplaeligring i hvordan de tilpasser laeligringsmetodene ved hjelp av IKT

23c Laeligrerne har det laeligreplanmateriellet de trenger for aring tilpasse laeligringsmetodene ved hjelp av IKT


3 Overordnede ICT4I-maringl for skolen alle skolene kan implementere og vedlikeholde en effektiv og levedyktig ICT4I-infrastruktur


31 Skolene har tilgang til en effektiv 31a Alle skolene har ICT4I-retningslinjer og strategiske og levedyktig IKT-infrastruktur handlingsplaner som samsvarer med den nasjonale

ICT4I-politikken

31b Alle skolene utfoslashrer referansemaringling og overvaringker bruken av IKT som laeligringsverktoslashy for alle elevene

31c Alle de strategiske handlingsplanene for ICT4I paring skolen faringr nok midler fra anerkjente regionale eller nasjonale ordninger

31d Alle skolene foslashlger de anerkjente minstestandardene for IKT-tilgjengelighet herunder Internett-tilgjengelighet nettsikkerhet for elevene og fritt tilgjengelig innhold

32 Skolene og alle fagpersonene 32a Alle skolene har tilgang til og bruker tverrfaglige som samarbeider med dem har stoslashttestrukturer for ICT4I svaeligrt gode muligheter til aring bruke IKT til aring sikre oslashkt deltakelse og flere laeligringsmuligheter for elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for

32b Alle skolene har tilgang til ulike typer digitale laeligreplaner digitalt innhold og digitalt materiell som kan tilpasses for aring imoslashtekomme behovene i ulike laeligringssituasjoner

spesialundervisning 32c Alle skoleteamene faringr stoslashtte i aring utvikle tilgjengelig digitalt laeligreplanmateriell som gir fysisk tilgang sensorisk tilgang og kognitiv tilgang for elever med ulike behov

32d Alle skoleteamene har klare og samstemte retningslinjer for hvordan de skal sikre at standardiserte viktige vurderingsformer (feks formelle eksamener) gjoslashres mer inkluderende gjennom bruk av IKT

33 Skolelederne kan fremme bruk av 33a Alle skolelederne faringr stoslashtte til aring forstaring sin egen rolle i IKT som laeligringsverktoslashy i inkluderende opplaeligring og i aring se paring mangfold i klasserommet inkluderende utdanningsmiljoslasher som en mulighet for laeligring

33b Alle skolelederne har tilgang til tverrfaglig stoslashtte naringr de utformer en visjon for og planlegger bruken av IKT i inkluderende opplaeligring


4 Overordnede maringl for ICT4I-politikken paring regionaltnasjonalt nivaring ICT4I-infrastrukturen paring nasjonalt ogeller regionalt nivaring er god slik at skolene og laeligrerne kan arbeide effektivt i inkluderende miljoslasher


41 Alle de involverte partene ser paring 41a Alle de involverte partene i IKT-sektoren og inkluderende ICT4I som et verktoslashy som kan sikre opplaeligring betrakter tilgang til noslashdvendig IKT og tekniske oslashkt deltakelse og gi flere hjelpemidler som et menneskerettighetssposlashrsmaringl utdanningsmuligheter for alle elevene inkludert elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning

41b Alle de involverte partene forstaringr at tilgjengelige IKT-verktoslashy kan brukes til aring sikre oslashkt deltakelse og gi flere utdanningsmuligheter for elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning

41c Det er blitt planlagt og gjennomfoslashrt holdningsskapende kampanjer for at folk skal tenke positivt om nedsatt funksjonsevne laeligrevansker og spesielle behov og her deltok alle beslutningstakerne og de involverte partene i ICT4I-oslashkosystemet

41d Det er blitt planlagt og gjennomfoslashrt holdningsskapende kampanjer om verdien av IKT i laeligringen og den generelle samfunnsnytten med tilgjengelig IKT for aring gjoslashre oppmerksom paring at det gir fordeler for alle elevene ikke bare for dem med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning

41e Det er gitt tydelig og omfattende informasjon om at det finnes tilgjengelige IKT-verktoslashy som gjoslashr at man kan imoslashtekomme spesielle laeligringsbehov i all utdanning

41f Alle de involverte partene har en felles tilnaeligrming slik at de bruker det samme spraringket og er enige om konseptene for ICT4I

41g De involverte partene har en felles forstaringelse av hvilke elementer som trengs for aring faring en effektiv ICT4I-infrastruktur

42 Det finnes en vedtatt 42a Det er blitt gjennomfoslashrt undersoslashkelser paring nasjonalt og lokalt tverrsektoriell ICT4I-politikk paring nivaring for aring kartlegge viktige politiske satsingsomraringder og nasjonalt nivaring kapasitetsbygging

42b Beslutningstakerne forskerne laeligrerne og brukerne er enige om definisjonen av noslashkkelkonsepter (feks tilgjengelig IKT eller inkluderende opplaeligring) som brukes i ICT4I-politikken

42c Det er opprettet systemer som sikrer at elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning foreldre og representanter kan delta i politiske debatter paring lokalt regionalt og nasjonalt nivaring

42d Det er blitt utarbeidet en tverrsektoriell ICT4I-politikk som dekker roller og forpliktelser strukturer for levering av tjenester og stoslashttesystemer tilnaeligrming som foslashlger prinsippet for universell utforming retningslinjer for interoperabilitet standarder for tilgjengelighet og retningslinjer for innkjoslashp

42e Alle de spesifikke maringlene og tiltakene i ICT4I-politikken gjenspeiles i andre politiske direktiver (for generell utdanning inkluderende opplaeligring og bruk av IKT i opplaeligringen) og innholdet har kryssreferanser til all annen relevant politikk for aring sikre samstemt iverksetting av politiske tiltak

42f Det er blitt planlagt og gjennomfoslashrt en strategi for aring formidle




informasjon om ICT4I-politikken paring en effektiv maringte til alle de involverte partene

42g Alle de involverte partene har diskutert og blitt enige om ansvarlighetssystemer ndash deriblant metoder for systematisk evaluering av resultatene av politiske tiltak ndash som er knyttet til ICT4I-politikken og iverksettingen av den

42h Man har fremmet prinsipper for universell utforming og krav om standarder for tilgjengelighet for leverandoslashrene i ICT4I-oslashkosystemet

42i I ICT4I-politikken er det angitt minstestandarder for leveringen av tilgjengelige IKT-verktoslashy i hele utdanningssektoren

42j Det er blitt utarbeidet en avtale for innkjoslashp paring nasjonalt nivaring der det stilles krav til universell utforming

42k Man har etablert og informert om en nasjonal ressursdatabase for innkjoslashp av tilgjengelige IKT-verktoslashy (produkter godkjente leverandoslashrer osv)

42l Alle tjenesteytere som har ansvar for aring levere utdanningsrelaterte ogeller IKT-relaterte tjenester har blitt informert om sine forpliktelser og handler i samsvar med ICT4I-politikken

43 Det finnes en effektiv infrastruktur for ICT4I paring skolen hjemme og i sosiale sammenhenger

43a Det er soslashmloslashs levering av tilgjengelige IKT-verktoslashy i hele utdanningssektoren og hjemme tekniske hjelpemidler som er tilgjengelige i eacuten utdanningssammenheng kan ogsaring brukes hjemme og i overgangsperioder i utdanningen

43b I hele utdanningssektoren er det en effektiv ICT4I-infrastruktur paring organisatorisk nivaring ndash som omfatter behovsvurderinger innkjoslashp installering vedlikehold opplaeligring og stoslashtte ndash som fremmer nyskaping i praksisen for inkluderende opplaeligring

43c Den generelle rammen for levering av ICT4I-tjenester er formaringlstjenlig har en overkommelig pris og kan opprettholdes paring lang sikt

43d Alle skolene foslashlger samme fremgangsmaringte naringr de bruker standardene for tilgjengelighet og retningslinjene for innkjoslashp

43e Det er etablert formelle forbindelser mellom opplaeligring av laeligrere og opplaeligring av bibliotekarer medie- og informasjonspersonell IKT-leverandoslashrer IT-fagfolk og nettstedsadministratorer administratorer og IKT-assistenter som hjelper elevene med aring bruke tekniske hjelpemidler for aring sikre en felles tilnaeligrming som bruker samme spraringk og konsepter

43f Alle profesjonelle veiledere i ICT4I-oslashkosystemet har faringtt opplaeligring i bruk av vanlig IKT og tilgjengelig IKT

43g Naringr man gir opplaeligring i bruk av tilgjengelige ICT4I-verktoslashy til foreldre familie omsorgspersoner eller representanter for elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning




gjoslashres dette parallelt med at man gir opplaeligring til laeligrerne

43h Man har lagt til rette for at personer som har erfaring med aring bruke tilgjengelige IKT-verktoslashy kan fungere som rollemodeller (eksempler paring god praksis) for andre elever laeligrere og IKT-fagpersoner

43i Det finnes bred tilgang til andre utdanningsressurser (feks biblioteker) nettstudier verktoslashy for inkluderende laeligring innhold og tilrettelegging for elevene deres familie og representanter i alle formelle og uformelle laeligringssituasjoner

43j Det er lagt til rette for kapasitetsbygging paring lokalt nivaring for aring fremme utviklingen av ICT4I

44 Det finnes god kontinuerlig 44a Det er en kontinuerlig aktiv dialog og samraringd med de dialog og muligheter for samraringd der involverte partene elever med nedsatt funksjonsevne eller behov alle de involverte partene i ICT4I- for spesialundervisning deres foreldre familie og talspersoner oslashkosystemet deltar samt representanter i og utenfor ICT4I-oslashkosystemet

44b Det er opprettet systemer som sikrer at elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for spesialundervisning faringr sin stemme hoslashrt i utdanningssammenheng

44c De involverte partene har faringtt tydelig og konsekvent informasjon om sine individuelle og kollektive ansvarsomraringder

44d De involverte partene har faringtt stoslashtte til aring utfoslashre initiativer for aring fremme deling av ressurser om tekniske hjelpemidler paring tvers av ulike grupper av sluttbrukere tilgang til uformell laeligring i fellesskap muligheter for uformell laeligring oslashkt tilgang til aringpne laeligringsressurser og nettstudier

44e Skolene har faringtt stoslashtte til aring bruke teknologi paring en nyskapende maringte for aring bedre kommunikasjonen med de involverte partene i inkluderende opplaeligring

45 Det gis stoslashtte til forsknings- og 45a I samarbeid med alle de involverte partene er det utviklet et utviklingsaktiviteter som har en omfattende forsknings- og utviklingsprogram som tar hensyn til brukerinvolvert og brukersentrert alle aspektene ved ICT4I-politikken og resultatene av politikken paring tilnaeligrming og som foslashrer til nye kort og lang sikt tilgjengelige IKT-verktoslashy som alle elevene kan bruke ogsaring elever med nedsatt funksjonsevne eller behov for

45b Man har sikret seg tilstrekkelig finansiering for forskningsprogrammet fra nasjonale ogeller internasjonale kilder

spesialundervisning 45c Man har kartlagt minstestandarder for aring faring oslashkonomisk stoslashtte til forskning ndash inkludert behovet for brukerinvolvert og brukersentrert tilnaeligrming og behovet for at forskning boslashr fokusere paring utvikling av teknologi og bruk av teknologi til aring tilpasse laeligringen i inkluderende opplaeligring

45d Viktige partnere innenfor forskning og utvikling ndash innenfor bransjen og i samfunnet generelt ndash har samarbeidet aktivt med forskningsmiljoslashet

45e I forskningsinitiativer tar man hensyn til ulike miljoslasher for livslang laeligring og fokuserer ikke bare paring skoler




45f Det er opprettet aringpne databaserkunnskapssentre med forskningsinitiativer funn og resultater om bruk av IKT i ulike utdanningssammenhenger


Secretariat

secretariateuropean-agencyorg

Brussels Office

brusselsofficeeuropean-agencyorg


wwweuropean-agencyorgagency-projectsict4i

IKT FOR INKLUDERING

Utvikling og muligheter for landene i Europa

European Agency for Development in Special Needs Education






















INNHOLDSFORTEGNELSE











FORORD




SAMMENDRAG







































I

































































































































REFERANSER





TILLEGG 1 ORDLISTE




















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office

























INNHOLDSFORTEGNELSE











FORORD




SAMMENDRAG







































I

































































































































REFERANSER





TILLEGG 1 ORDLISTE




















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office




FORORD




SAMMENDRAG







































I

































































































































REFERANSER





TILLEGG 1 ORDLISTE




















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office




SAMMENDRAG







































I

































































































































REFERANSER





TILLEGG 1 ORDLISTE




















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office
































I

































































































































REFERANSER





TILLEGG 1 ORDLISTE




















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office




































































































































REFERANSER





TILLEGG 1 ORDLISTE




















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office






TILLEGG 1 ORDLISTE




















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office





















i



til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office






til aring kan

granske ogsaring

utfoslashre utvikle























































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office





















































ICT4I-politikken


































































Secretariat


Brussels Office



























































Secretariat


Brussels Office


