HUSBANKENS HANDLINGSPLAN 2017 - 2021

UNIVERSELL UTFORMING

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken på befaring i bustad-prosjektet Treet i Bergen, som i 2016 er det høgaste trehuset i verda. Alle leilegheitane har god tilgjengelegheit, og fellesfunksjonar som takterasse og trimrom.

Foto: Husbanken.

Innhald1. Husbankens handlingsplan for universell utforming 2017 - 2021 4

2. Utfordringar i den norske bustadmassen 5

3. Kva skal Husbanken gjere 2017 - 2021? 6

3.1 Husbankens mål følgjer opp regjeringa sin visjon 6

3.2 Husbankens overordna mål 6

3.2.1 Betre sosial bærekraft 6

3.3 Korleis skal Husbanken arbeide for å nå desse måla? 6

3.3.1 Arbeid opp mot kommunane 6

3.3.2 Bustadeksperten innanfor universell utforming 7

3.3.3 Rettleiing 7

4. Kven er Husbankens viktigste samarbeidspartnarar? 8

5. Husbankens mål, strategier og tiltak 10

5.1 Arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon 10

5.1.1 Strategiar for arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon 10

5.1.2 Tiltak for arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon 11

5.2 Arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadekspert i nnanfor universell utforming 12

5.2.1 Strategiar for arbeidsmål 2: Husbanken skal være bustadekspert innanfor universell utforming 12

5.2.2 Tiltak for arbeidsmål 2: Husbanken skal være bustadeksperten innanfor universell utforming 13

5.3 Arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø 14

5.3.1 Strategiar for arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø 14

5.3.2 Tiltak for arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø 15

Bilde forside: Nørrebro i København. Foto Husbanken.

4

1. Husbankens handlingsplan for universell utforming 2017- 2021Bakgrunn og føremål

Kva er universell utforming?

Universell utforming betyr at produkt, bustadar og bygg, omgjevnader og uteområde, som er i almin-neleg bruk, skal utformast slik at alle menneskjer skal kunne bruke dei på ein likestilt måte, så langt som mogleg, og utan behov for spesielle tilpassin-gar eller hjelpemiddel.

Kvifor universell utforming?

Verdi for den enkelte Universell utforming legg til rette for likeverdig samfunnsdeltaking for alle, og gir rom for eit fysio-logisk, kulturelt og sosialt mangfald. Dette gjeld ikkje berre personar med varig redusert funksjons-evne, men også barn og eldre og andre som i kortare eller lengre periodar har nedsett funksjons-nivå.

Ei god samfunnsøkonomisk investering Universell utforming er ei god samfunnsøkonomisk investering, fordi det gjer det mogleg for fleire å kunne ta utdanning, få arbeid, bu i eigen bustad

og kunne delta i samfunnet, på lik linje med andre. Dette gjer det mogleg for fleire å delta i arbeids-livet, utan særlege spesialtilpassingar, og legg til rette for at fleire kan bli buande i eigen bustad. Ein sjukeheimsplass kostar til dømes i overkant av 1 million kroner i året, medan heimetenester, for dei med moderat behov, kostar i underkant av 100 000 kroner per person. Det kan difor vere rom for innsparinger dersom det blir lagt til rette for tenester i heimen, i staden for på institusjon.

Kvifor skal ein ha ein handlingsplan?

Handlingsplanen legg grunnlaget for ein samordna og målretta innsats i Husbankens arbeid med uni-versell utforming. Det er eit viktig heilskapleg verk-tøy for å nå dei måla som er satt for fagområdet.

Handlingsplanen er ei revisjon av Husbankens handlingsplan for 2014-2018 og viser korleis Husbanken skal arbeide med universell utforming i perioden 2017- 2021.

Rett høgd på gelenderet for barna. Foto: Husbanken.

5

2. Utfordringar i den norske bustadmassen

Universell utforming er eit grunnprinsipp i Husbankens arbeid med bustadar og bustadom-råde. Føremålet er å gje betre og meir likestilte omgjevnader for alle, uavhengig av funksjons- nivå. Universell utforming bidreg til sosial og øko-nomisk berekraft og gjer at flest mogleg kjem i arbeid, og betrar folkehelsa ved at ein kan leve aktive og sjølvstendige liv. Dette er samfunns- kvalitetar som er positive for alle.

SSBs levekårsundersøking i 20151 viste at det i 18 prosent av alle husstandane i Noreg bur per-sonar med ein form for nedsett funksjonsevne. Ti prosent av desse, eller 20 000 hushald, opplever at bustaden ikkje er tilpassa deira behov. Sam-stundes veks talet på eldre. Fram mot 2060 vil talet på eldre over 80 år tredoblast, og personar i Noreg, som er over 70 år, vil ha auka frå å vere kvar tiande nordmann, til å utgjere om lag kvar femte. I tillegg veks talet kraftig på unge mottaka-rar av heimetenester under 67 år (NOU 2011:11). Presset på helsetenestene vil auke i takt med at befolkninga veks og talet på eldre aukar, og eit større behov for pleie og omsorg kan ikkje aleine løysast ved bygging av nye omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar. Desse bustadsosiale utfor-dringane aukar behovet for fleire tilgjengelege og funksjonelle bustadar som vil gjere det mogleg for fleire å bu heime lenger og få tenester i heimen.

Majoriteten av bustadane i vår næraste framtid er allereie bygd, og er oppført i ei tid då det ikkje var krav til universell utforming og tilgjenge. Behovet for å auke tilgjenge ved oppgradering er difor stort. Årleg vil halvparten av bustadane i Noreg få gjennomført ein form for oppussing, som totalt har ein kostnadsramme på 66 milliardar, men sjølv om viljen til å investere i oppussing i eigen bustad er stor, er det få som gjer tiltak innanfor tilgjenge når dei pussar opp.

Teknologi i bustad gjev tryggleik og hjelp i kvar-dagen for den enkelte og gjer det lettare for heimetenesta å følgje opp eldre i eigen heim.

1 Prognosesenteret (2015) henta fra http://prognosesenteret.no/halve-norge-foretar-oppussing-av-boligen-arlig/ 29.11.20162 Husbanken (2016) henta frå: http://www.husbanken.no/universell-utforming/velferdsteknologi/omsorgsteknologi-sparer-lin-daas-kommune-for-millioner/ 29.11.2016

Lindås kommune er ein av dei kommunane som har satsa på både tilrettelegging av bustad og bruk av teknologi i heimetenesta. Dette har letta presset på sjukeheimsplassar og sparar kommu-nen for ni millionar i driftsutgifter årleg2. Det er likevel få kommunar som tek i bruk slik teknologi (Hoen og Tangen 2011), og potensialet for forbe-tring er difor stort.

Samfunnet, demografi og teknologi er i stadig endring. Dette krev at Husbanken er ein aktiv deltakar på arenaar der universell utforming er eit aktuelt tema, slik at ein kan fange opp endringar og nye trendar. Husbanken skal vere ein kompe-tanse- og kunnskapsressurs på fagområdet for både statlege og private aktørar. Tett samarbeid med andre aktørar er grunnleggjande viktig for å styrke arbeidet med universell utforming.

Lindåsfilmen viser eit praktisk eksempel med ein brukar i rullestol som har fått tilrettelagt bustaden sin. I filmen fortel ho, i samtale med ein representant for kommunen, om kva dette har betydd for ho. Prosjektet har fått tilskot frå Husbanken.

6

3.1 Husbankens mål følgjer opp regjeringa sin visjon

I regjeringa sin handlingsplan for universell utfor-ming (2015-2019) vert det understreka at arbeidet med universell utforming framleis er eit viktig sat-singsområde for regjeringa:

«Regjeringa sin visjon er eit samfunn der alle kan delta. Regjeringa følgjer opp FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne. I tråd med dette vil regjeringa arbeide vidare for eit universelt utforma samfunn».

Formålet med Husbankens innsats innanfor univer-sell utforming er å gje menneskje ein god og trygg bustad, samstundes som det gjev trivsel og ein helsefremjande og samfunnsøkonomisk gevinst. Husbanken skal bidra til at bustadar og uteområde vert utforma slik at det bygde miljø gjev moglegheit for normalisering, integrering og deltaking på lik lin-je for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Dette legg til rette for eit større fysiologisk, kulturelt og sosialt mangfald i samfunnet.

Universell utforming skal framover koplast endå tettare på Husbankens andre hovudmål, mellom anna innanfor det bustadsosiale arbeidet og i sam-arbeidet med kommunane.

3.2 Husbankens overordna mål

3.2.1 Betre sosial bærekraft

Bustadpolitikken inngår som ein sentral del av velferdspolitikken til regjeringa. Det bustadsosiale arbeidet handlar både om å skaffe gode bustadar og styrke den enkelte sin moglegheit til å behalde og mestre buforholdet. For å nå dette målet, er bustadar med gode kvalitetar i gode og trygge bu-miljø ein grunnleggande premiss. Universell utfor-ming dannar grunnlaget for deltaking i samfunnet uavhengig av økonomiske, kulturelle eller fysiske føresetnader.

3 Plan- og bygningslova

3.2.2 Gode bustadar i gode bumiljø

Gjennom våre aktivitetar og verkemiddel skal Husbanken bidra til gode løysingar i nye og eksis-terande bustadar og få fram fleire gode bustadar i gode bumiljø. Ein viktig del av dette er utvikling av ny kunnskap, samarbeidet med kompetansemiljø, og rettleiing til utbyggarar, kommunar og andre bransjeaktørar. Husbanken skal også i samarbeid med andre aktørar arbeide for å auke etterspurna-den og interessa for universell utforming gjennom strategisk og haldningsskapande arbeid.

3.3 Korleis skal Husbanken arbeide for å nå desse måla?

3.3.1 Arbeid opp mot kommunane

Kommunane har ein viktig del av ansvaret for ut-føringa av bustadpolitikken og skal legge til rette for god utforming av bygde omgjevnadar, gode bumiljø og gode oppvekstvilkår3. Det er kommu-nane som gjennom planverket legg dei viktigaste føringane for busetting og bustadbygginga, som plassering, infrastruktur og servicefunksjonar. Planlegginga er eit viktig verktøy for å fremje sam-funnsomsyn som inkludering, folkehelse, likeverd og levekår. Husbanken er det statlege organet som legg til rette for at kommunane skal lukkast i dette arbeidet, og det er difor viktig å vere er ein aktiv samarbeidspartnar for kommunane.

Berre 45 prosent av kommunane har i dag ein gjeldande plan for universell utforming.Tilrette-legging for at kommunane har ei heilskapleg og tverrsektoriell tilnærming til bustadplanlegginga er difor eit sentralt innsatsområde for Husbanken i den komande perioden. Den heilskaplege tilnær-minga inneber at vi skal formidle bustadkvalitet og kva dette betyr i det bustadsosiale arbeidet. For å lukkast med å få fleire bustader i gode bumiljø skal vi difor auke merksemda på universell utforming i arbeidet opp mot kommunane.

I samarbeidet med Husbanken skal kommunane møte ein Husbank som er samsnakka på tvers av regionane og som legg god bu- og bustadkvalitet

3. Kva skal Husbanken gjere 2017 - 2021?

7

som ein viktig premiss for det bustadsosiale arbeidet.

3.3.2 Bustadeksperten innanfor universell utforming

Innanfor definisjonen som bustadekspert, ligg det òg at Husbanken er ein ekspert på bustadkvali-tet og universell utforming. Husbanken er ein av dei statlege etatane som har arbeida lengst med universell utforming, med hovudfokus på koplinga mellom universell utforming, bustadar og bumiljø. Når regjeringa vil legge til rette for raskare, enklare og rimelegare bustadbygging, tilpassa dei demo-grafiske endringane, er det difor naturleg at vi har ei viktig rolle. Husbanken skal vere eit kompetan-sesenter for universell utforming som fagområde innanfor bustadbygging og bumiljø.

3.3.3 Rettleiing

Husbanken skal i samarbeid med andre aktørar innanfor fagområdet arbeide for å auke etterspur-naden og interessa for universell utforming gjen-nom strategisk og haldningsskapande arbeid. Innanfor formidlingsarbeidet er det tre overordna føringar for å nå breiare ut: haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon. Husbanken skal vere ei verksemd som vender seg ut mot or-ganisasjonar, fylkeskommunar, fylkesmenn, kom-munar, og byggebransje når det gjeld universell utforming. Eit av dei viktigaste målsettingane inn-anfor dette arbeidet er å nå nye målgrupper, som for eksempel yngre grupper og studentar.

Husbanken skal også knytte til seg nye kunn-skapsmiljø og stimulere til forsking frå fleire fag-kretsar som ser på sosial, økonomisk og sanseleg tilgjenge, i tillegg til fysisk tilgjenge. Eit ledd i dette arbeidet er å knytte til seg læringsagentar for uni-versell utforming. Ein læringsagent er ei eldsjel som søkjer ny kunnskap utanfor organisasjonen og deler med kollegaer som kan ha nytte av denne.

I dette arbeidet skal vi i større grad ta i bruk sosiale media og formidle gode prosjekt vidare, i tillegg til andre tradisjonelle kommunikasjonskanalar som aviser, tidsskrifter etc. Vinnarbilde i instagramkonkurransen «Se universelt»

av Tverrlandet stasjon utanfor Bodø.

Illustrasjon. Foto: Colourbox.

8

4. Kven er Husbankens viktigste samarbeidspartnarar?

I byggeprosessen, eller ved oppgradering av bu-stad, er det mange aktørar involvert, frå kommunen til prosjekterande og utførande, til privatkundane som skal kjøpe og bu i leilegheita, einebustaden eller rekkehuset. For å fremje universell utforming som ein viktig bustadkvalitet, er det difor viktig å auke kompetansen og kunnskapen for alle aktøra-ne som er involvert i byggeprosessen. Skal Husbanken oppnå målet om fleire universelt utfor-ma bustadar, er vi heilt avhengig av andre aktørar. Her er ein viktig del å auke etterspurnaden etter universell utforming i marknaden. Ein føresetnad for dette er godt samarbeid både i den offentlege forvaltinga og med dei aktørane som gjennomfører bygginga.

Kommune, fylkeskommune og fylkesmann

Kommunane er Husbanken sine viktigaste sam-arbeidspartnarar og legg mykje av premissane for bustadbygginga. God dialog med kommunane er difor grunnleggjande viktig for at Husbanken skal nå sine mål om fleire gode bustadar i gode bumiljø. Husbanken skal legge til rette for at kommunane fører ein heilskapleg bustadpolitikk som ser bu-stadkvalitet og det bustadsosiale arbeidet i saman-heng. I dette arbeidet er kommunar som deltek i Husbankens kommuneprogram ekstra viktig.

Husbanken skal arbeide med å styrke kompetan-sen på universell utforming, spesielt med fokus på planarbeidet i kommunen og førstelinjetenestene som ergoterapeutar.

Husbankens kommuneprogram er ein viktig arena i dette arbeidet, der vi mellom anna skal rettleie til heilskapleg og strategisk planlegging av gode og trygge buområde og buforhold for innbyggarane generelt, og for vanskelegstilte på bustadmarkna-den spesielt.

Ein annan viktig arena der vi kan samarbeide med kommunane er KS sitt nettverk for fylkes- og kom-muneretta arbeid med universell utforming. Ved utgangen av 2016 deltok 36 fylkeskommunar og kommunar i nettverket. Nettverket skal i første om-gang vidareførast til ut 2018.

NBBLs boligstatistikk 2015

Byggebransje

Utbyggjarane, som er dei som prosjekterer bustadar og bustadområda, og handverkarane som utøvande, er to særs viktig målgrupper som Hus-banken skal samarbeide tett med. Vi skal stimulere til at utbyggjarar gjer universell utforming til ein

Bustadbyggelag og bustadselskap

rammeverk, forankra i teori og empiri.tegi i større grad basere seg på solide analytiske sking skal i samsvar med Husbanken sin FoU-stra- miljø enn dei som vanlegvis leverer tilbod. Ny for- vere nyttig å arbeide for å involvere fleire forskings- av omgrepet universell utforming, kan det ogsåinnhentar ny kunnskap. For å få ei breiare forståing ein integrert del av det bustadsosiale feltet når ein Ein skal, i større grad, sjå universell utforming som

universell utforming.gjev ny kunn skap og kompetanse på fagområdet Husbanken, initiere og understøtte prosjekt som FoU-midlar, stipend til masteroppgåve og lån frå ning. I tillegg skal vi, gjennom bruk av mellom anna sjukepleiar-, ergoterapi-, arkitekt- og ingeniørutdan- forming i undervisninga ved høgare utdanning som arbeide målretta for å implementere universell ut- Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet skal

Kompetansemiljø

tilskot til tilstandsvurdering, etterinstallering av heis sisterande bustadmassen, gjennom for eksempel universell utforming, og betre tilgjenge i den ek- er eit stor potensiale i å auke etterspurnaden etter Gjennom samarbeid med bustadbyggjelaga er det 11 000 bustadselskap ( ). bu- stadbyggelaga over 465 000 bustadar i nesten ande bustadane. Ved utgangen av 2015 forvalta så viktigså forvaltar dei ein stor del av dei eksister- nansiering av lån frå Husbanken, men kanskje vel oppføring av nye bustadar, som er aktuelle for fi- som Husbanken har gode erfaringar med. Dei driv Bustadbyggjelaga er viktige samarbeidspartnarar

og lån frå Husbanken til oppgradering.

9

naturleg del av bustadane dei byggjer, frå planleg-ging til gjennomføring. Husbanken skal samarbei-de særleg med utbyggjarar som er aktive på kunn-skapsformidling, legg vekt på kompetanseutvikling og som set ambisiøse mål.

Brukar- og interesseorganisasjonar

Dei ulike interesseorganisasjonane sit med mykje kunnskap på området universell utforming, mel-lom anna har dei nyttig brukarerfaring som det er nødvendig å ta omsyn til. Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er særs viktige samarbeidspartnarar. Andre viktige interesseorganisasjonar er Kommunenes inte-resseorganisasjon (KS), Forbrukerrådet, Norges Eiendomsmeglerforbund, Boligprodusentenes Forening, studentskipnadane og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

Internasjonalt samarbeid

For å vere i spydspissen på kunnskapsutviklinga om universell utforming skal Husbanken delta også på internasjonale arenaer på fagområdet. Vi skal samarbeide med internasjonale aktørar og vidare-utvikle informasjonsutvekslinga, gjennom å oppret-te kontaktar og følgje den internasjonale utviklinga innanfor universell utforming tett. I samarbeidet med aktørar utanfor Noreg, skal Husbanken spesi-elt vende seg mot dei nordiske landa.

Andre statlege etatar

Husbanken skal samarbeide med andre statlege aktørar som arbeidar med universell utforming innanfor ulike kategoriar, frå bygg til IKT. Vi skal òg auke det konkrete samarbeidet med andre statlege aktørar innan forsking, som går på tvers av ulike etatar. Viktige samarbeidspartnarar her er Direkto-ratet for byggkvalitet, Norsk Standard, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Hjelpemiddelsentralane og Deltasenteret.

Tverrfagleg samarbeid og forankring i leiinga er viktig for arbeidet med universell utforming. Foto: Senneset..

Hovudmål

Husbankens hovudmål er at alle skal bu trygt og godt. Dette inneber mellom anna at det bygde miljøet skal formast slik at det gjev gode og trygge bumiljø for alle. Universell utforming er ein nøkkel-verdi for berekraftig bustadbygging og ein viktig premiss for å fremje gode og trygge bumiljø. Fleire universelt utforma bustadar er eit viktig tiltak for å imøtekomme dei bustadsosiale utfordringane og dei kommande demografiske endringane. Vi skal difor rettleie om samanhengane mellom bustadkva-litet og dei bustadsosiale områda, og bidra til gode løysingar i nye og eksisterande bustadar.

5.1 Arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, hald-ningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon

Husbanken skal vere bustadeksperten innanfor universell utforming og for kvalitetar i bustadar og bumiljø. Dette gjeld både fysisk, sosial og økono-misk tilgjenge, og korleis desse faktorane saman legg grunnlaget for berekraftig bustadbygging og sikrar aktiv samfunnsdeltaking for alle. Vi skal formidle kunnskap og kompetanse om universell utforming, med spesielt fokus på haldningsskapan-de arbeid og rekruttering av nye grupper i arbeidet med universell utforming, som for eksempel stu-dentar på byggfaglege og sosial- og helsefaglege utdanningar.

5.1.1 Strategiar for arbeidsmål 1: Kunnskaps-spreiing, haldningsskapande arbeid, ny- rekruttering og innovasjon

Husbanken skal, i samarbeid med mellom anna Deltasenteret og Direktoratet for byggkvalitet, bidra til å auke kunnskapen om universell utforming i byggebransjen, kommunar, fylkeskommunar og hos fylkesmenn og brukar- og interesseorganisa-sjonar.

Universell utforming og bustadkvalitet skal vere ein viktig del av arbeidet vårt opp mot kommunane. Gode bustadar i gode bumiljø er viktige faktorar for arbeidet med å forbetre levekår og fremje inte-

grering, inkludering og normalisering. Sjølv om det ikkje er krav til universell utforming i prosjekt med kommunale utleigebustadar, er det kommunane som set rammene for slike prosjekt og legg førin-gar i den generelle bustadbygginga i planverket. Husbanken skal difor bidra til heilskapleg bustad-planlegging i kommunane, ved å fremje kunnskap om universell utforming, bustadkvalitet og gode bumiljø. Forståing av meirverdien av universell ut-forming og god bustadkvalitet vil gjere kommunane til betre bestillarar av dei bustadane dei etterspør.

Husbanken skal fortsetje og vidareutvikle samar-beidet med viktige nasjonale og internasjonale aktørar i byggebransjen innanfor universell utfor-ming og bustadkvalitet. Her er NBBL og tilknytta bustadbyggelag spesielt viktig.

Husbanken skal aktivt formidle kunnskap og kom-petanse om universell utforming til sine tradisjon- elle målgrupper, men også arbeide med å rekrutte-re nye målgrupper og skape innovasjon på fagom-rådet. Husbanken skal bruke prosjekt som har fått kompetansetilskotsmidlar og pilot- og forbildepro-sjekt i dette arbeidet.

5. Husbankens mål, strategier og tiltak

10

Høgskulen på Vestlandet. Eit estetisk og godt synleg inn-gangsparti! Foto: Husbanken

Husbanken skal: Målgruppe Tidsfrist Ansvar

1 Auke etterspurnaden og interessa for universell utforming gjennom strategisk og haldningsska-pande arbeid - få fram meirverdien av unniver-sell utforming

Kommunar, byggjebransje, kunnskapsmiljø

Kontinuerleg Alle RK

2 Sikre at kommunane tek kvalitetsmessige omsyn i sin overordna planlegging. 50 prosent av kommunane skal ha ein gjeldande plan for universell utforming, eller ha innarbeida univer-sell utforming i sine planer

Kommuner Årleg rapportering Alle RK

3 Årleg informere byggjebransjen om endringar i krav om universell utforming, spesielle fokus-område osv.

Innan 1. mars kvart år

Alle RK (vest utformar infor-masjonsmate-riell)

4 Spreie kunnskap om pilot- og forbildeprosjekt innanfor universell utforming, for eksempel gjennom Veiviseren.

Kommunar, byggjebransje, kunnskapsmiljø

Kontinuerleg Vest

5 Sikre at minst eitt førebildeprosjekt innan uni-versell utforming vert realisert kvart år.

Kommunar, byggjebransje, kunnskapsmiljø

Årleg rapportering Alle RK

6 Framsnakke universell utforming, heilskapleg bustadplanlegging og bustadkvalitet i samarbei-det med kommunane, og gjere det til ein natur-leg del av det bustadsosiale arbeidet, spesielt opp mot programkommunane.

Kommunar Årleg rapportering av RK sin innsats

Alle RK

7 Finne læringsagentar som kan spreie kunn-skap om universell utforming til nye fagmiljø og målgrupper

Fagpersonar i kommunar, fylkeskommunar, byggjebransje og kunnskapsmiljø

Kontinuerleg Alle RK

8 Inkludere deltakarane i KS-nettverket for uni-versell utforming i arbeidet med fagområdet i kvar region, som for eksempel dialogmøter og konferansar

KS sitt nettverk for universell utforming

Kontinuerleg Alle RK, Vest organiserer

9 Halde kunnskapsmøter, frukostseminar, kom-munesamlingar med meir, for å vise samanhen-gen mellom universell utforming og det bustad-sosiale arbeidet

Samarbeidspart-narar innanfor bustadsosialt arbeid

Fleire gongar årleg

Alle RK

10 Utarbeide eksempelsamling og anna informa-sjonsmateriell som viser gode eksempel på oppgradering innanfor universell utforming – tilgjengeleg i Vegvisaren, Bustad for velferd

Kommunar, byggjebransje, kunnskapsmiljø

Årleg Vest

11 Bruke sosiale mediar til å formidle informasjon om, og vise gode eksempel, på universell utfor-ming i bustadar og bygg

Allmennheita Kontinuerleg Vest

12 Identifisere dei mest effektive kanalane for å nå ut med informasjon om universell utforming, og vidareutvikle bruken av desse

Alle som mottar informasjon frå Husbanken

Fleire gongar årleg

Vest, Midt-Norge

5.1.2 Tiltak for arbeidsmål 1: Kunnskapsspreiing, haldningsskapande arbeid, ny-rekruttering og innovasjon

11

Husbankenlån frå Søkjarar av

5.2 Arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadekspert innanfor universell utforming

Husbanken skal vere bustadekspert og kompetan-sesenter for universell utforming som fagområde innanfor bustadbygging og bumiljø.

5.2.1 Strategiar for arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadekspert innanfor universell utforming

Husbanken skal halde seg oppdatert på utviklinga på fagområdet universell utforming og arbeide for å tilpasse dei økonomiske verkemidla til behovet i samfunnet og bustadmarknaden. Arbeidet skal vere basert på oppdaterte kjelder og skal byggje på samfunnsøkonomiske og demografiske analysar. I spørsmål som angår bustadkvalitet og universell utforming skal Husbanken vere ein ettertrakta sam-arbeidspartnar.

12

Trinnfritt mellom opphaldsrom inne og ute. Andelen personar over 67 år vil stige til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050, ifølgje SSB. Tilgjengelegheit i bustadar vil kunne sikre at eldre kan bu heime lengre, med trygghleik og trivsel. Heimetenester kostar ein brøkdel av ein plass i omsorgbustad eller sjukeheim.

Foto: Husbanken.

Husbanken alle Målgruppe Tidsfrist Ansvar1 Halde seg oppdatert på nyvinningar og utvik-

ling på fagområdet universell utforming og dele kunnskapen internt i organisasjonen

Internt Kontinuerleg Vest

2 Samarbeide med andre statlege aktørar som arbeidar med universell utforming

Til d.: Delta-sen-teret, DiBK, Statsbygg, AVdir,

Årlege møter Vest

3 Rettleie om samanhengen mellom bustad- kvalitet, universell utforming og gode bumiljø til kommunane, for å gjere kommunane til gode bestillarar, spesielt i bustadsosiale prosjekt

Kommunane Årleg rappor-tering for alle RK

Alle Rk

4 Formidle samanhengen mellom universelt utforma bustader og behovet for kapasitet innan helse- og omsorgssektoren i kommunane

Kommunane Kontinuerleg Alle RK

5 I alle regionar dokumentere gode eksempel på korleis satsing på universell utforming har gitt redusert bruk av helsetenester for kommunane og auke livskvalitet for den enkelte, særleg for dei eldre innbyggjarane

Kommunar, byggebransje, kunnskapsmiljø

Årleg rappor-tering for alle RK

Alle RK

6 Vere kompetanseformidlar ovanfor kommunane innanfor verkemiddelforvaltinga, bustadrådgje-ving og planlegging

Kommunane Kontinuerleg Alle RK

7 Holde førelesningar om universell utforming ved relevante utdanningsinstitusjonar i alle regioner

Universitet/ høgskular, både ansatte og stu-denter

Årleg Alle RK (vest lager pre-sentasjonar)

8 Ha tilstrekkeleg kompetanse ved alle regionkon-tor til å ivareta rolla som bustadekspert ovanfor eksterne aktørar i regionane

Internt Vurderast årleg

Alle RK

9 Løfte problemstillingar som gjeld universell ut-forming og bustadkvalitet til Strategikontoret og administrerande direktør, om til dømes regelverk og bruk av verkemidla. Aktivt bidra til å utvikle virkemidlene slik at dei treffer fleire innan dei største målgruppene for universell utforming

Internt Kontinuerleg Vest,Strategi

5.2.2 Tiltak for arbeidsmål 2: Husbanken skal vere bustadeksperten innanfor universell utforming

13

5.3 Arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø

Husbanken skal gjennom sin aktivitet og bruk av verkemidla få fram gode løysingar i nye og ek-sisterande bustadar, og auke talet på universelt utforma bustadar.

14

rast.og familiar med funksjonshemma barn priorite- dette er aktuelt, den eksisterande bustadmassen bruken av dei økonomiske verkemidla skal, der bustadar i den eksisterande busetnaden aukar.I nye bustadar og at delen av universelt utforma skal bidra til at det vert fleire universelt uforma tilstandsvurdering, og investeringstilskotet, som hagar, tilskot til tilpassing, heistilskotet, tilskot til Husbanken til oppføring, oppgradering og barne- mange verkemiddel som for eksempel lån frå økonomiske verkemidlar. Husbanken for valtar prosjekt som blir finanisert med hjelp av våre lege kvalitetar innanfor universell utforming ialle Husbanken skal arbeide for gode og heilskap-

bumiljøverkemiddel skal fremje gode bustadar i gode 5.3.1 Strategiar for arbeidsmål 3: Husbankens

5.3.2 Tiltak for arbeidsmål 3: Husbankens verkemiddel skal fremje gode bustadar i gode bumiljø

Husbanken skal: Målgruppe Tidsfrist Ansvar1 Kommunar, byggebran-

sje, kunnskapsmiljøHalvårs rap-portering

Alle RK

2 Ha økonomiske verkemiddel som er kunnskapsbaserte, tilpassa utfordringane i samfunnet og attraktive i marknaden

Kommunar, byggebran-sje, kunnskapsmiljø

Kontinuerleg Alle RK

3 Sikre at fem prosent av talet på startlån skal gå til unge med nedsett funksjonsevne

Kommunar Årleg rappor-tering

Alle RK

4 Gjennom effektiv bruk av økonomiske ordningar, auke talet på universelt utforma bustadar og uteområde

Kommunar, byggebran-sje, kunnskapsmiljø

Kontinuerleg Alle RK

5 Samarbeide med NBBL og andre bustad-byggelag om å få fleire heisprosjekt, og andre oppgraderingar av bustadar med omsyn til universell utforming, med høg kvalitet

NBBL og andre bustad-byggelag

Kontinuerleg Alle RK

6 Sikre at fleire kommunar nyttar Husbankens verkemiddel for å etterinstal-lere fleire heisar i bygg der kommunen heilt eller delvis eig, eller disponerer bustadar

Kommunar, bustadsa-meigar, burettslag o.a.

Kontinuerleg Alle RK

7 Kommunar Årleg rappor-tering

Alle RK

8 Få fleire utleigebustadar som er eigna for barnefamiliar

Kommunar Årleg rappor-tering

Alle RK

15

Konferansen «Oppgrader for fremtiden!» samla over 200 mennesker, over to dagar, for å høyre om innovative oppgraderingsprosjekt som tek for seg universell utforming som berande kvalitet i rehabilitering, og moglegheitene som ligg i oppgradering av eksisterande bustadmasse. Konferansen var eit samarbeidt mellom Deltasenteret/ BufDir.

Tilhøyrarane fekk gode eksempler, frå både norske og internasjonale prosjekt, der eksister- ande bustadar og bygg er oppgraderte til tilgjengelege bustadar med gode kvalitetar. Dei fekk òg innblikk i korleis bygg og bustadar kan oppgraderast til nye føremål, og korleis vi kan løfte bygg- og bukvalitet opp mot dagens standard.

Bilde: På veg til konferansen. Foto Husbanken.

og lån frå Husbanken til oppgraderingsvurdering, tilskot til tilpassing, tilskot tilheis utforming gjennom bruk av tilskot til tistand- rande eigedomar med fokus på universell Stimulere til å oppgradere fleire eksiste-

frå Husbanken og tilskot til utleigebustadarbrukarar gjennom bruk av mellom anna lån bustader som er tilgjengelege for rullestol- Auke talet på kommunalt disponerte

For ditt næraste regionkontor, ring 22 96 16 00

HB.1.E.11 (N) Husbankens handlingsplan for universell utforming 2014 - 2018 - mars 2017

www.husbanken.no

Alle skal bu trygt og godt