h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 8 • S e p t e m b e r 2 0 1 2

- Hjem til Israel

TEKST: ELI FINSVEEN BILDE: JEWISH AGENCY

Slik lød bønnen fra Jewish Agency. Regjeringen i Israel har nå bestemt at arbeidet med å få de godkjente Falashmura jødene hjem skal intensiveres. Innen et år skal man være ferdig! Derfor har man bedt Jewish Agency mobilisere venner verden over for et siste krafttak, -for det er faktisk penger det står på.

Ved utgangen av juli var det i år kommet 1.288 og man regner med at det gjenstår ca. 2.000. Man kan ikke vente lengre. Forholdene i leiren i Gondar er svært dårlige. Klimaet er vanskelig. Det bor mange mennesker

“Vi ber dere hjelpe oss å oppfylle drømmen til de siste Falashmura jødene om å vende tilbake til Zion”

Det er mange munner å mette i den fattige befolkningen i Gondar-leiren.

Trangboddhet og lite mat preger livet i leiren.

Israelske myndigheter sørger for helsestellet i Gondar.

i hver jordhytte, som verken har kjøkken, innlagt vann eller toalett. Leiren er overbefolket og preget av fattig dom. Var det ikke for de isra-elske matutdelingene ville folk sulte. Isra elske myndig heter sørger også for under visning og helse stell. Noen har ventet i 5-6 år, enkelte til og med 8. «Få oss ut, vi dro fra landsbyen for mange år siden», «Redd oss, dette går ikke lengre», «Vi drømmer kun om Zion, det er ingen vei tilbake.» ber de.

For å lykkes med regjeringens plan venter man 600 etiopiske immi granter nå i september. Forhåpentligvis vil det nye mottaks-senteret som er under fullføring i Sha’ar HaNegev kunne ta imot de fleste. IBIM vil bli deres første hjem, der de skal lære mange praktiske ting i tillegg til språket og sosiale koder. De skal finne seg bolig og arbeid. Det tar 2-3 år før de kan klare seg selv. En krevende og kostbar prosess – for immigranten og for Israel. Bildene taler for seg selv. De viser forholdene jødene i Etiopia lever under. La oss hjelpe dem hjem til Israel! Husk, hver krone teller. Sammen kan vi gjøre en betydelig forskjell.

HJH Sept 2012.indd 1 04.09.2012 12:05:49

TEKST OG FOTO: MONA Ø. BECK, ASHDOD

Da Emilio Durlacher (56) fra Uruguay immigrerte til Israel med kone og to døtre i 2002, var det ikke første gangen han var i landet. Men som nye immi granter trengte familien menneske lig kontakt.

Emilio hadde bodd i Israel og arbeidet som frivillig et år i 1975 og vært på leder-treningskurs fire uker i -85. Han gikk til Tzipi Pinkus på absorbsjons senteret i Ashdod og ba om hjelp til å komme i kontakt med noen de kunne snakke med når det blant annet gjaldt praktiske spørsmål. – Man føler seg jo nærmest hjelpeløs som et barn når man kommer til et nytt land, med nytt språk og andre måter å gjøre ting på enn det man er vokst opp med, sier han.

Tzipi, som har mastergrad i sosialtjeneste, kommunikasjon og planlegging, tok ham på ordet. Hun kontaktet Jewish Agency som var positive til å bidra med økonomisk støtte og til å videre-utvikle ideen. Hun hadde lenge sett behovet for erfarne eller innfødte kontaktpersoner for nye immigranter, og med sin opp-vekst i Polen husket hun godt hvordan hennes egne foreldre slet seg gjennom forståelsen av deres nye hjemland. I 2003 startet hun derfor Babait Beyachad, en frivillighetsorganisasjon som har sørget for kontaktfamilier for utallige immigranter.

Lik respektEmilio og familien fikk kontakt med en familie som snakket samme språk, med ganske lik bakgrunn og mange felles interesser.

– I begynnelsen snakket vi om en slags ”adopsjon”, noe vi raskt gikk bort fra, fortsetter Tzipi. – Det ble helt feil, da de frivillige familiene trodde det handlet om å gi gaver. Det var tid, samtaler, opplevelser og forståelse for hvordan samfunnet fungerer som var og er viktigst for våre nye immigranter, understreker hun og tilføyer at kontakten mellom to familier må være basert på lik respekt for hverandre. – Verdien av å gi gir mening for alle, og snart kan de nye immigrantene gi mangfold igjen, smiler hun.

Lykkelige i IsraelEmilio og familien forlot Uruguay på grunn av store økonomiske nedgangstider. Selv var han revisorutdannet. – Folk emigrerte til USA og andre steder, men for oss var det kun Israel. Nå er vi hjemme, sier han fornøyd. Takket være kontaktfamilien, som med årene har blitt som en del av hans egen familie, har han også fått ny jobb som tekniker innen kjemisk industri. Min venn har gjennom de siste 6 årene vært min sjef, smiler han. Stolt av

sin kone Patricia som er stylist innen aften- og brudekjoler hos den kjente designeren Dany Mizrachi - og deres to døtre som har avtjent verneplikt og tar solid utdannelse. Den ene er allerede doktor i biokjemi på Hadassah sykehuset i Jerusalem. Etter ti år i Israel er det tid for Emilio og kona å bli kontaktfamilie for en ny immigrantfamilie. De kommer fra Mexico med to døtre på seks og åtte år med det aller første. Familien Durlacher er klare til å gi av sin tid og vennskap til andre – det de selv trengte som nye immigranter til Israel.

Verdien av å gi, gir mening for alle

Emilio Durlacher og Tzipi Pinkus.

FAKTA• ”SammenHjemme”-programmetbleoppretteti

2003 av Tzipi Pinkus m/støtte fra Jewish Agency og Keren Hayesod – herunder bidrar også Hjelp Jødene Hjem.

•Formålåtilretteleggeforraskereintegreringtilliveti Israel via personlig kontakt og nettverksbygging

•Bidrarbl.a.tilåskapebedrelokalsamfunnvedågiforståelse for ulike kulturer

•Basertpåfrivillighet.•NiprofesjonellekoordinatoreroverheleIsrael

gir opplæring innen ulike funksjoner som de frivillige må fylle, så som integrasjonsvenn, jobbsøkingsmentor, spesialutdannede til hjelp for personer med spesielle behov samt familievenn.

•Jobbsøkingssentraeretablertifemstrategiskeområder som Haifa, Sharon området, Stor-Tel Aviv, Stor-Jerusalem, Ashdod og Beer Sheva.

•Programmetharutvikletenjobbsøkedatabasepåinternett på fire språk; engelsk, russisk, fransk og spansk.

•I2011kom6898nyeimmigrantermediprogrammet = ca. 2400 familier

•Siden2004har14000familiervært/ermediprogrammet

HJH Sept 2012.indd 2 04.09.2012 12:05:54

Kjære giver, som du kan lese om i dette nyhetsbrevet er det satt i gang en ekstra innsats for å bringe hjem til Israel de siste etiopiske jødene som har fått godkjent sin status. Vi har over mange år bistått her, og vår bistand til dem når de er i Israel vil nok vare lenge.

I og med de svært vanskelige livsvilkårene de lever under i Etiopia haster det med å få dem til Israel, og det vil kreve store ekstra ressurser. Vi får jevnlig store bidrag fra dere, og derfor kvier vi oss vanligvis for å be om dere kan avse noe ekstra, selv ved spesielle anledninger, men denne gangen velger vi å gjøre det, vi må det for å vite at intet har vært ugjort som kunne gjøres. Alle bidrag, store som små, selv om dere ikke kan gi mer enn vanlig er selv følgelig utrolig viktige, men kan dere ved denne anledningen gi noe ekstra, vet vi at vi kan hjelpe flere mens det ennå er mulig. Vi skal sørge for at midlene kommer frem der det trenges.

Forøvrig er det lite nytt under solen denne høsten. Innbyggerne i Syria massakreres, men det påkaller ingen større reaksjoner fra de som automatisk hyler opp hver gang Is rael må forsvare seg mot raketter rettet mot landets sivilbefolkning. Da marsjerer de i gatene, sender leger som huserer i samme bygg som ter roristene, lager fordreide reportasjer og kinofilmer, og sender skip som skal sørge for at grensene blir så åpne at terroristene kan få alle de våpen de ønsker. Men nå er de stille, ja de er så stille at selv Dagbladet i en leder begynner å få øynene opp for denne dobbeltstandarden.Få tør reise det viktigeste spørsmålet; hvilke holdninger ligger bak det vold somme en gasjementet mot Israel og hvorfor vekker dette så få reak sjoner i Norge? Det er nærliggende å tro at svært mange, bevisst eller ubevisst, besitter en overdose av giftige antisemittiske holdninger. Denne giften sprer de videre på universiteter og skoler, i massemedia og i kultur livet. Giften sprer seg, og i dag fremstår store deler av de norske medier som de mest anti-israelske i den vestlige verden! Vår informasjon demmer opp for dette hatet. Ved å vise det virkelige Israel, det levende demokratiet, trosfriheten, innbyggerne og den fantastiske innsatsen fri villige gjør, bl.a. gjennom våre prosjekter, så treffer vi og vinner hjert ene til gamle og nye gode venner av Israel og det jødiske folk. Dere står rak rygget i de ubehagelige stormene som raser fra tid til annen, det betyr mye!

Jødisk nyttår er akkurat feiret, og jeg håper dette nye året blir et godt og søtt år for Israel og det jødiske folk. Takk for at dere er med på å muligjøre dette for mange av landets nye innbyggere!

Shana tova u’metokkah! Et søtt og godt nyttår, ønskes dere alle!

Kjære giver!

AV ØYVIND BERNATEK, STYRETS LEDER

Så langt i år er det totalt kommet 9.313 immigranter til Israel.Russland sto for 1.817, Etiopia for 1.288, mens det kom 1.292 fra USA og1.033 fra Ukraina.

Det er tankevekkende at det kom 990 fra Frankrike.Fordelt på alder er det 1.914 i aldersgruppen 15-24 år, tett fulgt av gruppen 25-34 med 1.867. Gruppen barn under 10 år er 1.463. Det vil kanskje overraske og imponere at hele 104 immigranter så langt i år var 85 år eller eldre.

Så kan vi sammen glede oss over at innvandringen til Israel går bra.

INNVANDRING TIL ISRAEL PR 31/7

Det er ikke like lett for alle å tilegne seg det vanskelige nye språket.

Selv skolen er overbefolket.

I år faller jødisk nyttår, Rosh Hashana, 16. – 18. september. Da feires det med gudstjenester i synagogen og mye god mat og hyggelig samvær i jødiske hjem. Man spiser eple med honning og har runde, søte brød for å symbolisere at det neste året skal bli et søtt, rundt og godt år. I synagogen blåses det i shofar, bukkehorn, og man ønsker hverandre ”Shana tåva ometoka” – et godt og søtt år!Shofar-blåsingen er ikke bare en hyllest for året og Gud, men også et kall til selvransakelse før bots- og bededagen, Yom Kippur, 26.september. I tiden mellom Rosh Hashana og Yom Kippur ber man om tilgivelse fra de man har gjort noe galt mot i løpet av året. På Yom Kippur ber man om tilgivelse fra Gud. Yom Kippur blir markert med faste og gudstjeneste.

FEST OG FASTE –DE HØYE HELLIGDAGER I JØDISK

TRADISJON

Endelig er drømmen gått i oppfyllelse og års venting er over. Han er hjemme.

Man venter eller sitter i kø.

HJH Sept 2012.indd 3 04.09.2012 12:06:08

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

TEKS: REBEKKA RØDNER BILDER: JERUSALEM FOUNDATION

Sommeren kan være lang når man kommer fra en familie uten penger og mulighet til å reise på ferie eller gjøre noe ekstra hyggelig eller spesielt. Når pengene knapt nok dekker de vanlige utgiftene, og skoleferien står for døra, står vanskeligstilte foreldre overfor en vanskelig situasjon: Hva skal barna gjør hver dag? Sommerleiren i Ein Yael for vanskeligstilte barn gir barna en fantastisk sommeropplevelse de kan leve lenge på.

Det vakre åpne museet i Ein Yael, ved utkanten av Jerusalem, har i som-mer, som de siste 25 årene, vært fylt av barn fra de fattigste områdene i Jerusalem. Det er en sommerleir der barna sover hjemme og er på leir om dagen. Når de kommer hjem til foreldre, søsken, besteforeldre eller andre foresatte på ettermiddagen er det med ny kunnskap og selv tillit. Mange av dem er nye immigranter, med lite israelsk språk og kultur-kunnskap hjemmefra. På sommerleiren lærer de om israelsk natur, historie og kultur. De knytter bånd både til landet og medmennesker.

Får kompleks kulturkunnskap gjennom erfaringForståelse av et kompleks kulturbilde er viktig i Israel med immigranter fra hele verden. Også på sommerleiren kommer barna fra forskjellige kulturelle og språklige bakgrunner. Lederne ved sommerleiren er kurset i å kunne navigere forskjellige kulturoppfattelser og språknivå. De hjelper barna til å forstå hverandre, og israelsk samfunn bedre. Den første dagen hjelper lederne til med språkforståelsen, forteller Alan Freeman, leder ved Jerusalem Foundation, men allerede fra dag nummer to overvinner barna språkbarrieren. Det spiller mindre rolle at hebraisken kanskje ikke er flyt ende enda – man lærer språket gjennom samspillet med ledere og barn på leiren.

Mestring = selvtillitÅrets tema for leiren var ”Sammen i naturen.” Gjennom opplevelser og samarbeid får barna en større forståelse av den israelske naturen, og hvordan vi som mennesker benytter oss av den. I lek med naturen lærer de å mestre nye utfordringer bedre og får økt selvtillit.

Barna kommer om morgenen til nye spennende aktiviteter. En dag er det pitabaking som står for tur. Først lærer de hvordan mel blir produsert, så er det tid for deiglaging. De baker pitaene i steinovnen ute – det er mel på klær, fingre og fjes – men det gjør ingenting. Selvlaget pita servert med ost og za’atar (krydderblanding) er herlig for barn i alle aldre! Ingenting smaker så godt som brød man har laget

selv. Mestringsfølelsen øker selvtilliten. Når de kommer hjem kan de fortelle om en spennende dag med smakfulle opplevelser.

Får med seg nyttige egenskaper hjemPå Ein Yael blir de fem sansene brukt flittig. En dag lukter og snuser barna på blomster og blader, og lærer å lage egen parfyme, basert på de duftene de har funnet rundt seg. En annen dag er det lyder som står på timeplanen. Først lytter barna til naturen og oppdager stemmer og lyder. De beskriver hva de hører – blant annet hører de fuglelyder i den israelske naturen rundt seg. De tilbringer formiddagen med å bygge fuglekasser for fuglene. På ettermiddagen skal de selv lage lyd – ved hjelp av selvlagde «bråkmakere.»

Keramikk er også en populær aktivitet på sommerleiren. Barna former og lager boller, kopper og annet på dreieskivene. Det er morsomt å se hvordan leiren de tok ut av fjellet blir til noe nytt og anvendelig i egne hender. Konsentrasjonsevnen og finmotorikken blir forbedret gjennom den kreative aktiviteten. Det er nyttige egenskaper å ta med seg tilbake på skolen.

Også på pil- og buebanen blir lek omformet til gode egenskaper: barna lærer å konsentrere seg, sikte, holde balansen og koordinasjonen, kontrollere pusten og kroppen.

Har noe å fortelle på skolenSommerleiren gir barna opplevelser de ikke ellers ville fått. Her får de styrket selvtilliten og får nevenyttige ferdigheter de kan ta med og bruke hjemme. Erfaringen og opplevelsene de tar med seg hjem gir dem noe ekstra hele året. Og når skolen starter igjen behøver de ikke sitte der med triste fjes og si ”ingenting” når de blir spurt hva de gjorde i sommerferien. De har også noe å fortelle klasse kameratene om sommer ferien – akkurat slik som de andre barna i klassen.

Takk for støtten, hilser barna!

Sommerleir for vanskeligstilte barn –en suksess

Leire er moro, men det er også ganske klinete

For mange av barna er dette første gang de får være sammen med dyr

HJH Sept 2012.indd 4 04.09.2012 12:06:11