6 10 16Lidenskaplig engasjement og kritisk refleksjon

Doktoravhandling om journalistikk i Etiopia

Utvider samarbeidmed universitet i Uganda

Hilsen

Studier

Nr. 1 – mars 2013 – ÅrG. 47

i breddeog dybdeSide 12

2 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Innhold4

Den nye bacheloren i Økonomi og administrasjon, gir ikke bare innføring i grunnleggende tema, men også spesiell fordypning på to områder – entreprenørskap og etikk, inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge.

studie med «Haugeblikk»

7Fagmiljøet innen interkulturelle studier ved NLa Høgskolen har blitt styrket gjennom fusjonen og står nå i en særklasse i utdannings-Norge som det største fagmiljøet på dette området i landet.

Unikt fagmiljø i Norge

8– Fusjonen gjør at vi kan virkeliggjøre de verdiene vi står for, og være attrak-tive for studenter som vurderer god og relevant utdanning ulike plasser i landet, sier prorektor for utdanning, svenning Bjørke

med visjoner for NLa

14Camilla Hermansen har vært en pådriver i arbeidet med å tilpasse studentdemokratiet på NLa til en høgskole med flere studiesteder, og er nå valgt som leder for studentparla-mentet for NLa Høgskolen.

I bresjen for pionerarbeid

20– studiene ved Gimlekollen har hatt stor betydning for min journalistkar-riere, forteller Linn mevold skogheim i sjømannskirken. Hun har vært både et kjent fjes og en kjent stemme på NrK.

– Utdanningen viste vei

Grafisk produksjon: NLa HøgskolenTrykk: John Grieg asOpplag: 14.500

Forsiden: Foto: Øystein Dypedal

Skattefradrag for gaverGaver til NLa Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10.000 kroner, eller maksimalt 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

redaktør: steinar m. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Øystein Dypedaloystein.dypedal@nla.no

sissel mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Egil sæbøegil.sabo@nla.no

alice Teglealice.tegle@nla.no

Postboks 74 sandviken, 5812 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: post@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen

Bankgiro: 8220 02 88625

3H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Eit breiare studietilbodDei tre hiStoriSke høgSkulane som frå nyttår utgjer NLA Høgskolen, har alle prega samfunnet på viktige område. No samlar vi kreftene og tilbyr eit breitt studietilbod i tre viktige norske byar, Kristian-sand, Oslo og Bergen. Alt neste studieår er nye tilbod på plass.

Bachelor i økonomi og aDminiStraSjon er eit nytt 3-årig studietilbod. Med fokus på innovasjon, entreprenørskap og forretnings-etikk, og med danning og karakterutvikling som kjenneteikn, står dette studiet i ein sterk og god norsk tradisjon frå gründaren og samfunns-byggaren Hans Nilsen Hauge og fram til arbeidet med å løyse verdilada utfordringar i vår turbulente økonomiske samtid. Praktisk teologi og ledelse er kjenneteikna av eit nært og gjennomtenkt tilhøve mellom teori og praksis. Det vert gitt nye tilbod i journalistutdanninga, og alt inne-verande studieår er økonomi- og næringslivsjournalistikk mogleg val. Barnehagelærarutdanninga kjem med heilt nye planar frå hausten av, og det vert starta nye kull med deltidsutdanning i begge lærarutdanningane. Dette er døme på at NLA Høgskolen til ei kvar tid skal gi samfunns-relevante studietilbod med klar verdiprofil.

FuSjonen er knapt to månaDer gamal, men mange samta-lar på tvers av tidlegare høgskulegrenser er alt i gang. Når journalist- og lærarutdannarar stikk hovuda saman, høyrer vi tema som barn og media. Møte mellom det utøvande musikkmiljøet i Oslo og den pedagogiske musikkutdanninga i Bergen set mange tankar i gang, og felles fokus på det interkulturelle perspektivet er med å knyte saman Bergen og Kristian-sand. Det viktige fagområdet leiing finn vi i alle tre byane og på alle fire studiestadane. Saman har vi no både eit breiare og djupare grunnlag for vidare forskingsbasert utvikling av studietilboda.

Slik StatSStøtta til høgare utDanning er organiSert, er det vanskeleg med vekst og utvikling utan politiske vedtak om nye studieplassar og tildeling av forskingsmidlar. Som større høgskule har vi betre høve til å vere med i kampen om dette. Vi merka oss klare signal frå Hareide på opningsmarkeringa, men politiske vedtak er vanskeleg å forskottere. Då er det godt å oppleve dei mange som støttar oss trufast med bøn og gåver. Det gir oss frimod til å tru at nye håp vert meir enn draumar. Vi gler oss til framtida!

Svenning BjørkeProrektor for utdanning

Saman har vi no både eit

breiare og djupare grunnlag for vidare forskings-basert utvikling av studietilboda.

4 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Det skrives historie når NLa Høgskolen starter opp et studie-tilbud i økonomi og administrasjon i staffeldtsgate. Ikke minst når røttene til-bake til Hans Nielsen Hauge skal forsterkes.

For økonomistudenter er «bachelor i Økonomi og administrasjon» et kjent begrep. Ifølge Handelshøgskolen BI, har

ingen andre studieprogram hos dem hatt flere studenter enn dette. Studieprogrammet er et breddeprogram som legger grunnlaget for alle typer økonomi- og ledelsesstudier, også siviløkonomstudiet.

Stephen Reid som har vært blant pådriverne for å utvikle studetilbudet, tror dette er et strategisk studium for NLA Høgskolen

– I tillegg til en bred og grundig innføring i grunnleggende økon-omisk-administrative

tema, gir studiet vårt spesiell fordypning på to områder: entreprenørskap/innovasjon og etikk, inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, sier Reid.

Entreprenørskap– Et bachelorprogram i økonomi og admin-istrasjon, med vekt på etikk og entreprenør-skap, vil være en positiv kraft i et arbeids- og næringsliv med store etiske utfordringer.

– Dette gjelder både i bedrifter, kirkesam-funn og kristne organisasjoner, så vel i Norge som i utlandet. Studiet vil ha en tydelig verdiforankring og vil bidra til gode prosesser for kandidatenes dannelse, forklarer Reid.

Å sikre den faglige kvaliteten har vært spesielt viktig for utredningsgruppen, som foruten Reid har bestått av professor Magne Supphellen (Norges handelshøyskole) og

seniorkonsulent Mariann Tvetene (Høgskolen i Oslo- og Akershus).

– Nasjonalt råd for økonomisk-administra-tiv utdanning (NRØA) har utarbeidet en plan for bachelorstudier i økonomi og administras-jon. Denne planen ligger til grunn for studie-tilbudet vårt. I tillegg har vi rekruttert inn solide fagpersoner som lærere, forteller Reid.

Etisk refleksjon– I tillegg til at studieprogrammet er på faglig nivå med tilsvarende programmer, vil vi vekt-legge etisk refleksjon og dannelse sterkere enn andre studiesteder. Faget Identitet og danning (IDA) undervises i alle semestre, med unntak av femte semester.

– Etikk, spesielt forretningsetikk, er et sentralt tema gjennom hele studiet. IDA skal sikre at studentene får trening i å arbeide aktivt med sentrale etiske utfordringer i alle de økonomisk-administrative fagene i studiet. Praksisarbeidet i bedriftene brukes aktivt som arena for å trene studentene i å identifisere og håndtere etiske utfordringer.

– Alle studentene tildeles en erfaren mentor som følger studentene gjennom studiet, leser skriftlige arbeider i faget, og møter studentene jevnlig til veiledning og samtale, forteller Reid.

– Dette skal bidra til en prosess der studenten blir utfordret til integrasjon av økonomisk-administrativ faglig utvikling,

i haugeåndØkonomistudier

5H I L S E N 1 – 2 0 1 3

grunnverdier, livshistorie og veivalg videre i livet.

Arbeidserfaring– Praksis vil også bli viktig for utviklingen av etisk refleksjonsevne. Studentene får grunnleggende innsikt i metoder for rådgiving i bedrifter og organisasjoner. Praksis vil være et viktig sted for refleksjon over egen rolle i en realistisk yrkessituasjon.

HaugeProfessor Francis Sejersted sier at «Haugevek-kelsen var med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati», og samtidig er han kjent som en betydelig vekkelsespredikant.

– Hans Nielsen Hauge sin betydning innenfor utvikling av både kristendoms-forståelse og næringsutvikling i Norge er vanskelig å overvurdere. Hans spor er dypt forankret i norsk tradisjon og påvirkningen har også betydelige internasjonale ringvirk-ninger. Det er derfor svært relevant å knytte et studium innen økonomi og administrasjon ved NLA Høgskolen til dette navnet, avslutter Reid som er forventningsfull til hva dette studiet vil bety på mange områder i samfun-net i årene som kommer.

Morten Dahle Stærk

Nytt studieprogram ved NLa Høgskolen staffeldtsgate

Bachelor i Økonomi og administra-sjon med fordypning i entreprenør-skap og etikk.

Lærere som magne supphellen (professor NHH), Bruce Dalgaard (tidl. professor st. Olavs College, Paul-Otto Brunstad (professor NLa) og Ola Grytten (professor NHH) vil bidra.

Inneholder emner som samfunns-økonomi, bedriftsøkonomi, innova-sjon og endringsprosesser, Identitet og danning (IDa) m.fl.

6 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

– Dette er studiet jeg skulle ønske var der da jeg begynte som student.

Det er stille mellom to filmopptak på konferanserommet på NLA Høg-skolen i Sandviken. Det skal lages

reklamefilm for det nye studiet i praktisk teologi og ledelse (PTL) som starter opp på NLA Høgskolen høsten 2013.

Et knippe konsentrerte NLA-studenter, som spiller hovedrollene i de korte reklame-filmene, følger nøye med på instruksene fra teamet fra Emfato film og fra de to kom-mende PTL-lærerne, stipendiat Knut Tveit-ereid og førsteamanuensis Bård Eirik Hallesby Norheim.

– Jeg har skikkelig tro på denne måten å utdanne på, med kombinasjonen av liden-skapelig engasjement, fordypning og kritisk refleksjon, fortsetter Knut.

– Ja, legger Bård til, det er nettopp vek-slingen mellom avstand og nærhet i studiet, gjennom både spennende teori, utfordrende praksis, og utviklende veiledning som gjør at jeg gleder meg skikkelig til å komme i gang med dette studiet til høsten.

Kan kombineres med jobbMed mottoet «Bli den du er!» tar studiet i PTL mål av seg til å danne morgendagens

ledere og formidlere i menigheter og frivillige organisasjoner.

– Målgruppen for studiet er både studenter som ønsker et formende år med ledelse og praktisk teologisk refleksjon som grunnlag for sin videre yrkesvei og karriere, forklarer Bård.

– Samtidig retter studiet seg også mot de som snuser på eller ønsker seg en utdanning inn mot menighetsarenaen – som prest/pas-tor, barne- eller ungdomsarbeider, trosopplær-er, menighetspedagog, kateket eller lignende, legger han til.

På grunn av organiseringen i intense under-visningsuker (ca hver tredje uke) er det også mulig å ta studiet i kombinasjon med jobb i kirkelig sektor, for eksempel som trosopplær-er. Undervisningsukene følges av to uker med langsgående praksis i organisasjon/menighet, selvstudium og oppgaveskriving.

Grundig revisjonPTL er både et nytt årsstudium og en ny bachelor. I løpet av bachelorgraden velger studenten selv fordypning fra NLA Høg-skolen sitt mangfoldige studietilbud: f.eks.

kunstfag, mediefag, interkulturell forståelse, pedagogikk, eller kristendom, religion, livssyn og etikk.

Det nye studiet ble til etter en grundig revisjon av det gamle menighetspedagogikks-tudiet på NLA Høgskolen, der professor Paul Otto Brunstad, førstelektor Rune Øystese, og nettopp Bård Eirik Hallesby Norheim og Knut Tveitereid var med i gruppen som jobbet fram det nye studiet. I følge Knut og Bård er det nettopp skjæringspunktet mellom praktisk teologi og ledelsesfaget som gjør studiet så spennende.

– Nettopp ved å koble sammen undervis-ningen og læringen om ulike tema innen-for ledelse – som selvledelse, teamledelse, endringsledelse, organisasjonsledelse, åndelig ledelse – og praktisk teologi, tror vi at studiet kan bidra til å forme både dristige og kloke studenter, forklarar de.

Studieturer– Og selvfølgelig inneholder årsstudiet en studietur til utlandet, sier Knut.

– Det er også mulig med studieopphold i utlandet de to andre årene i bacheloren, avslutter Bård og forsvinner inn i en lengre utlegging om de ulike mulighetene.

Det er tid for opptak av neste scene i reklamefilmen. Skuespillere og filmfolk er på vei ut døren i konferanserommet. Bare flip-overen står igjen, der det står skrevet med store bokstaver «VELKOMMEN TIL PTL 101!»

Steinar M. Heggen

Bli den du er!

ForeleSere, filmteam og studenter er samlet i konferanserommer for å lage reklamefilm for det nye studiet i Praktisk teologi og ledelse (PTL) som starter opp på NLA Høgskolen høsten 2013. Foto: Øystein Dypedal

ptl-lærerne Knut Tveitereid og Bård Eirik Hallesby Norheim. Foto: Øystein Dypedal

7H I L S E N 1 – 2 0 1 3

NLa Høgskolen har Norges største miljø innen interkulturell forståelse. – med fusjonen har vi styrket oss ytterligere.

Vi representerer et fagmiljø NLA Høgskolen virkelig kan løfte fram som helt unikt i utdannings-Norge, sier

programansvarlig for Interkulturell forståelse, Karina Hestad Skeie.

– Vi arbeider nå så mye som mulig som ett fagmiljø, og har begynt samtalene om den langsiktige utviklingen av studietilbudet innen Interkul-

turell forståelse, forteller hun. Interkulturell forståelse (IKF) i Bergen og Interkulturell kommunikasjon (IK) i Kristiansand har felles seksjons- og programmøter via video-forbindelse.

Fra Bergen til KristiansandAllerede i vår tilbys mellomnivåemnet Ver-densbilder på tvers av studiestedene til NLA Høgskolen. Dette har lenge vært en del av

menyen i Bergen, men tilbys nå også i Kristiansand. Før-steamanuensis Svein Strand reiser til NLA Mediehøgsko-len Gimlekollen og holder intensiv undervisning for

mellomnivåstudentene i Interkulturell kom-munikasjon.

– Det er spennende å bli kjent med nye kollegaer, nye studenter og et nytt studiested. Det er intenst både for meg og studentene å samle undervisningen i tette bolker, men stu-dentene meldte likevel tilbake at det er bedre enn å følge undervisning via tv-overføring. Likevel synes jeg det vil være spennende å prøve ut nye tekniske løsninger som video-overføring av forelesningene i framtiden, sier Svein Strand.

Fra før har Asle Jøssang og Solveig Om-land, som til daglig underviser i Kristiansand,

bidratt med undervisning i bachelorstudiene i Bergen.

– Vi vurderer nå hvordan vi skal legge til rette for at studenter kan velge flere fag på tvers av studiested, sier Hestad Skeie.

Ett program – to studiestederVed NLA Mediehøgskolen Gimlekollen er studiet rettet mot kommunikasjon, mens studiet i Bergen har en bredere tilnærming. I framtiden vil de to studietilbudene bli sam-let til ett bachelorprogram. Hva det innebærer skal fagmiljøet jobbe med ut over våren.

– Vi ser dette som en mulighet til å tenke nytt. Vi er i innspurten på en søknad til NO-KUT om å opprette en Master i Intercultural studies i Bergen, noe som også er en god grunn for å tenke gjennom oppbyggingen og valgmulighetene i bachelorgradene begge steder, forteller Hestad Skeie.

For studieåret 2013/14 er studietilbudet det samme som det har vært tidligere.

TverrfagligEn av grunnene til at samarbeidet har kom-met så godt i gang er kanskje det tverrfaglige miljøet i seksjonen. Så godt som ingen av lær-

erne i seksjonen har samme faglige bakgrunn – Dette er et tverrfaglig miljø i utgang-

spunktet, men vi har erfart at måten vi tenker om interkulturell forståelse er ganske lik. Det er fagets natur å se problemstillinger fra ulike perspektiv, noe som bidrar til at samarbeidsklimaet blir godt. I tillegg er det jo mange hyggelige mennesker da, ler Hestad Skeie. Hun håper seksjonen på sikt kan bidra aktivt inn i de andre studietilbudene ved NLA Høgskolen.

– Vi vil gjerne bidra med det interkulturelle perspektivet inn i både lederutdanninger, barnehagelærer- og grunnskolelærerutdan-ningene.

– I verdibaserte utdanninger er det viktig at vi ikke bare har et monokulturelt perspektiv. Vi tror at samfunnet blir bedre for alle, der-som man er bevisst på at vi er forskjellige og aksepterer hverandre som dem man er, utyper hun og håper det interkulturelle perspektivet kan bli et varemerke ved NLAs studier.

Sissel Mæland

Unikt fagmiljø styrket gjennom fusjonen

De vitenSkapelig anSatte innen interkulturelle studier ved NLA Høgskolens studiesteder arbeider nå så mye som mulig som ett fagmiljø, og allerede i vår tilbys mellomnivåemnet Verdensbilder på tvers av studiestedene til NLA Høgskolen. Foto: NLA Høgskolen

8 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Fusjonen gjør at vi kan virkeliggjøre de verdiene vi står for, og være attraktive for studenter som vurderer god og relevant

utdanning ulike plasser i landet, sier prorek-tor for utdanning, Svenning Bjørke, om utdanningstilbudet etter at de tre anerkjente høgskolene nå er blitt èn.

– Studiene har jo nå en større høgskole å spille på. Fusjonen er helt klart et posi-tivt hjelpemiddel i å utvide og stadig øke kvaliteten på våre utdanninger.

VideooverføringPå telefon fra et kontor i Kristiansand, sitter prorektoren og nyter NLA Mediehøgskolen Gimlekollen badet i vintersol.

– Fra høsten av håper vi at en del studietil-bud vil være felles for Kristiansand og Bergen, sier Bjørke.

Vestlendingen, som til daglig jobber ved NLA i Bergen liker å oppleve høgskolens studiesteder i Oslo og Kristiansand. Og det kan det bli mye av i tiden fremover. Også for studenter.

– Vi ser på muligheten for virtuelle klasse-rom. Da får vi se hverandre i videooverførte forelesninger og får ett studiemiljø på to steder, ivrer Bjørke.

Deler studiemiljø og kompetanseI første omgang er det sammenfallende studietilbud som får merke fusjonen best.

De virtuelle klasserommene skal testes ut fra høsten av, i interkulturelle fag ved NLA i Bergen og Kristiansand.

Lærerne kan avlaste hverandre med fore-lesninger på hver sine spesialområder, slik at kvaliteten heves enda et hakk. Og dette er bare begynnelsen, i følge prorektoren for utdanning.

– Tanken er at selv om vi har samme studietilbud to steder, har vi studiemiljøet ett sted. Det er store muligheter for tilsvarende opplegg framover, også innenfor andre pro-gram, forklarer prorektoren.

Teologi og ledelse (TL) ved NLA Staf-feldtsgate og det nye studietilbudet Praktisk teologi og ledelse (PTL) ved NLA Bergen er

Visjonære løsninger for NLa-studiene

mer film, større studiemiljø og enda

bedre forelesere er noe av det vi kan

forvente av det nye utdanningstilbudet til NLa Høgskolen.

– StuDiene har nå en større høgskole å spille på. Fusjonen er helt klart et positivt hjelpemiddel i å utvide og stadig øke kvaliteten på våre utdanninger, sier prorektor for utdanning, Svenning Bjørke. Foto: Øystein Dypedal

9H I L S E N 1 – 2 0 1 3

NLa-lærere er de nye messe-favoritteneFørstelektorene Peter sandwall og Tore aas sine nye gospel-inspirerte kyrier er blant første-valgene til norske menigheter.

De kan velge og vrake mellom nye messer, menighetene, når de nå reformerer gudstjen-estene sine. Likevel er to av våre egne musik-klærere blant favorittene, melder Vårt Land.

118 menigheter har så langt valgt Sand-walls gospelinspirerte Kyrie, som han skrev i forbindelse med den pågående liturgirefor-men i Den norske kirke. NLA-læreren topper dermed Eide forlags liste over de 20 mest valgte enkeltleddene i liturgien forlaget utgir.

Ikke langt bak kommer en annen NLA- førstelektor Tore Aas, med melodiene han har laget til Gloria og Kyrie. I likhet med Sundwall er også Aas en velkjent gospelprofil, som dirigent for Oslo Gospel Choir.

– Om en ser Sandwall, Aas og Per Tveit som tilhørende et morderne og folkelig ut-trykk, kan det se ut som reformen så langt fører til en folkeliggjøring av messen, skriver Vårt Land.

eksempler på program som kan samkjøres i fremtiden.

Store ambisjonerSom om ikke det var nok utvider NLA Høgskolen utdanningstilbudet sitt igjen. I tillegg til nytt PTL-og får vi den nye bach-elorgraden i Økonomi og administrasjon i Oslo. På lengre sikt kan vi kanskje også videreutdanne for eksempel lærere på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og NLA Staf-feldtsgate.

– Til sammen har den fusjonerte høgsko-len en svært bred og god studieportefølje, påpeker Bjørke.

– Mye av dette er vi best tjent med at får

utvikle seg på de studiestedene som det i dag har sin hovedtyngde, men for noen av tilbudene vil vi helt klart vurdere å supplere og etablere tilsvarende tilbud på andre studiesteder.

I mens setter Svenning Bjørke fusjons-bilen i gir.

– Vi drar veksel på lærerkraften totalt sett og ser hvor det ender. Vi jobber jo på Norges mest spennende høgskole.

– Og du har Norges mest spennende jobb med å sy sammen utdanningstilbudet?

– Ja, uten tvil. Det har jeg.

Alice Tegle

Visjonære løsninger for NLa-studieneNLa i Utlendings-nemdaFørsteamanuensis Øyvind Økland og høg-skolelektor Solveig Omland, ble fredag 23. november oppnevnt av Kongen i statsråd som medlemmer av Utlendingsnemnda (UNE). De er begge to tilknyttet utdanningen i Interkulturell kommunikasjon ved NLA Me-diehøgskolen Gimlekollen.

Utlendingsnemnda består av 368 medlem-mer, og skal avgjøre klagesaker i forbindelse med avslåtte asylsøknader. Om lag halvparten av medlemmene i UNE er oppnevnt etter forslag fra frivillige organisasjoner. Den andre halvparten er oppnevnt etter forslag fra Juristforbundet, Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Utnevningen gjelder for fire år om gangen, med mulighet for gjenvalg en periode. Ord-ningen ble innført i 2005 og det har siden da blitt behandlet 17 saker i stornemnda. Stornemndmedlemmer er både nemndm-edlemmer og stornemndmedlemmer.

10 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Førsteamanuensis Terje skjerdal ved NLa mediehøg-skolen Gimlekollen har gjen-nom de siste årene forsket seg fram til en sentral posi-sjon innenfor utviklingen av journalistikk i Etiopia. Nylig fikk han æren av å være den første ved den nye NLa Høg-skolen som disputerer fram til doktorgrad.

Den fusjonerte NLA Høgskolen var bare elleve dager gammel da første- amanuensis Terje Skjerdal entret

podiet i Ragnar Frischs auditorium ved Uni-versitetet i Oslo og fikk det første spørsmålet fra opponentene: Vurderer du det å være journalist som et kall?

– Allerede da skjønte jeg at det gikk den rette vegen. Disputasen hadde fått en åpning som gav et godt utgangspunkt for mitt videre forsvar av det jeg har kommet fram til under forskningen, sier Skjerdal som har gransket lojalitetskonflikten journalister i Etiopia op-plever mellom sine profesjonelle idealer og sitt arbeid for de regjeringskontrollerte mediene.

– Den 11. januar var en stor dag for meg, og ikke minst det å få være den første som disputerer for den nye NLA Høgskolen gjorde dagen spesiell, forteller Skjerdal som setter pris på at alle høgskolens tre studiesteder var representert i auditoriet ved både ledelse og andre kolleger.

Åpenhet for publiseringDet er ikke bare NLA Høgskolen som får nyte godt av Skjerdals arbeid. I slutten av februar var han tilbake i Etiopia med sikte på å få publisert avhandlingen sin, blant annet for å kunne tilby den som lærebok ved landets 21 studiesteder for journalistikk.

– Det er ingen mangel på lærebøker i journalistikk generelt sett, men det finnes ikke

mye med lokal forankring og som forholder seg til studentenes egne sammenhenger, sier Skjerdal.

Hans kompetanse er også interessant for en rekke vestlige land som yter mediestøtte til Etiopia og dermed ønsker å få nærmere innblikk i forholdene.

Ikke sensuret av regjeringen– Det er større åpenhet for kritikk av regjer-ingen i Etiopia enn mange tror. Jeg har vært intervjuet på etiopisk statsfjernsyn uten å bli sensurert, og på universitetene kan man forske og forelese fritt. Samtidig er det viktig i Etiopia å opparbeide seg tillit før man kan kritisere, og kritikken må fremføres med en viss grad av balanse.

27. februar presenterte Skjerdal funnene fra doktogradsarbeidet på et arrangement i regi av Den norske ambassaden i Addis Abeba, der blant annet den etiopiske informasjonsminis-

teren og sentrale personer fra private medier var til stede.

ForskningenSkjerdal forteller at forskningen hadde sitt utspring i at han på vegne av Mediehøgskolen var akademisk koordinator for utviklingen av et masterstudium i journalistikk ved universitetet i Addis Abeba som begynte i 2004. Han hadde lagt merke til en forskjell mellom studenter som kom fra private medier og studenter som kom fra statseide medier, og begynte å samle inn forskningsmateriale i 2007.

– Noen av de mest reflekterte og bevisste studentene kom fra de statseide mediene. Det syntes jeg var overraskende. Jeg hadde for-ventet det motsatte, og begynte å spørre meg selv om hvordan de kunne klare å overleve i konflikten mellom profesjonelle idealer på den ene siden og den faktiske produksjonen

Den nye NLa Høgskolens første doktorgrad kom i journalistikk

FørSteamanuenSiS terje SkjerDal er klar for sin disputas i Rangar Frischs auditorium sammen med disputasleder og leder ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, professor Tanja Storsul. Foto: Pamela Melhus

11H I L S E N 1 – 2 0 1 3

de stod for i de statskontrollerte mediene på den andre, forteller Skjerdal.

Avhandlingen med tittelen «Competing loyalties: Journalism culture in the Ethiopian state media» ble til etter dybdeintervju med 67 journalister fra tre ulike statseide medier, observasjon i redaksjonene, og analyse av journalistiske arbeider innenfor ulike sjangre.

– Jeg tilbrakte mye tid på kaféer. Det typ-iske intervjuet kunne vare en times tid, noen ganger tre timer eller mer, forteller Skjerdal som fulgte journalistene i en periode på fire år.

– Jeg kom fram til at deres lojalitet mot regjeringen er brutt, mens lojaliteten mot profesjonen, nasjonen og folket er sterk. De ønsker å drive nasjonal utvikling og være uavhengige av myndighetene, men til tross for dette fungerer journalistikken i stor grad i regjeringens tjeneste, sier Skjerdal.

Egil Sæbø

Den nye NLa Høgskolens første doktorgrad kom i journalistikk

Journalistikken – eit kall?Det FørSte SpørSmålet på disputasen min var nokså uventa. Men det var eit godt spørsmål. Førsteopponenten opna ek-samineringa med: «Do you consider journalism a calling?» (Reknar du journalistikken som eit kall?).

SpørSmålet var ikkje tenkt personleg, men som ei generell betraktning over den grunnleggjande drivkrafta i journalistikken. Eg nølte litt. Svaret er ikkje opplagt. Ein misjonær har eit kall. Kanskje ein sjukepleiar. Men ein journalist?

Dei fleste har nok problem med å tenkja på journalistikk som eit kallsyrke. Kanskje er det noko med den rufsete haldninga, kaffien, røyken, iveren etter å avsløra; slike folk kan vel ikkje ha eit kall?

Men det hender at nokon tenkjer akkurat slik om journalistikken. At den er driven av eit kall.

Då mangeårig redaktør i Dagens Næringsliv Kåre Valebrokk gjekk bort i februar, vart det sagt av tidlegare kollegaer at han «gjorde journalistikken til eit kall». Det var meint som ein honnør.

Kåre Valebrokk gjorde journalistikken til eit kall. Han sette yrket større enn seg sjølv. Det var ideal han heldt fast ved. Om han til tider var upopulær, stod han fast ved desse ideala. Og når han først var komen dit, kunne han ikkje bli nokon annan. Han var journalist tvers gjennom.

Det er langt Frå DagenS næringSliv til statsmedia i Etiopia, der eg har gjort feltarbeidet til doktorgraden. Men det er likevel ein relasjon. Eg finn at journalistar i Etiopia, på trass av alle restriksjonar og handikapp, har ein klar tanke om kva god journal-istikk er. Den minner svært om ideala for god journalistikk slik eg kjenner dei heimanfrå.

For somme, ikkje alle, men somme, kan det ta form av eit kall. Eg minnest ein røynd journalist eg intervjua som hadde litt av kvart å beklaga når det galdt etiopisk journalistikk, ho hadde vorte banka opp på reportasjeoppdrag, det var mykje herk. Eg måtte spørja om det ikkje ville vore eit alternativ å skifta til eit anna yrke. Men ho responderte utvetydig: «I think of myself as a born journalist. I don’t know where else to go» («Eg ser på meg sjølv som fødd journalist, eg veit ikkje kvar elles eg skulle gå»).

DerSom journaliStikken er eit kall, får det visse implikasjonar. Yrket vert brått uforeineleg med eit egosentrisk verds-bilete. Det følgjer automatisk av kallsomgrepet at oppdraget kjem annanstads frå enn ut av eigne tankar og behov. Med mindre ein er schizofren, er det meiningslaust å kalla på seg sjølv.

Dinest krev kallet ei form for lojalitet. Sjølv om det tidvis skulle medføra ubehag, er kallet endå større og fordrar uthald.

For det tredje forutset kallet eit heilt menneske. Den som er tru mot kallet kan ikkje skifta mellom motstridande identitetar. Ein som er kritisk journalist den eine dagen og kommunikasjonsrådgjevar med hemmeleg kundeliste den neste har neppe noko sinne hatt eit journalistisk kall av betydning.

Svaret er altSå ikkje opplagt. Somme kan oppleva journalistikken som eit kall, dei fleste gjer det antakeleg ikkje – men dei kan like fullt utføra eit godt journalistisk handverk. Likevel skal ein ikkje sjå bort frå at dei beste reportasjane, dei flottaste bileta, dei klokaste kommentarane og dei viktigaste avsløringane har kome frå dei som har utøvd journalistikken som eit kall.

Terje SkjerdalFørsteamanuensis

«I think of myself as a born

journalist.I don’t know

where elseto go»

KOm

mEN

Tar

Kunst og håndverk • Årsstudium 60 stp Kan tas som del av 4-årig grunnskolelærerutd.

Grunnskolelærer • Profesjonsutdanning med tre linjer 1.-7. trinn | 5.-10. trinn | 5.-10. trinn med RLE og kroppsøving 180 stp + 60 stp

Barnehagelærer • Profesjonsutdanning 180 stp Praksis kan tas i utlandet

Praktisk teologi og ledelse • Bachelor i PTL 180 stp • Årsstudium i PTL 60 stp

Pedagogikk • Bachelor i Pedagogikk 180 stp • Årsstudium i Pedagogikk 60 stp • Master og enkeltemner

Musikk, menighet og ledelse • 4-årig utøvende musikkutd. 240 stp • Bachelor i MML 180 stp

Interkulturell kommunikasjon • Bachelor i IK 180 stp • Bachelor i IK og medier 180 stp • Årsstudium i IK 60 stp

Interkulturell forståelse • Bachelor i IKF 180 stp • Årsstudium i IKF 60 stp • Master under planlegging

Teologi og ledelse • Bachelor i Teologi og ledelse 180 stp • Årsstudium i Kristendom 60 stp

Spennende studietilbud i tre byer

For mer informasjon se våre nettsider på www.nla.no – følg oss gjerne på facebook på www.facebook.com/nlahogskolen

Musikk årsstudium • Årsstudium 60 stp Kan tas som del av 4-årig grunnskolelærerutd.

Journalistikk • Bachelor i Journalistikk 180 stp • Årsstudium i Mediekommunikasjon 60 stp

Kommunikasjon og medier • Bachelor i KM 180 stp • Årsstudium i kommunikasjonsarb. 60 stp

Kristendom og teologi • Bachelor i Teologi 180 stp • Bachelor i Kristendom 180 stp • Master, årsstudium og enkeltemner

Kristendom og idrett • Bachelor i Kristendom og idrett 180 stp

Kommunikasjon og livssyn • Bachelor i KL med apologetikk 180 stp • Bachelor i KL med medier 180 stp • Årsstudium og enkeltemner

Religion og kultur • Bachelor i Religon og kultur 180 stp

Økonomi og administrasjon • Bachelor i ØA med profilering i etikk og entreprenørskap 180 stp

Ex.Phil og Ex.Fac • Innføringsstudier 20 stp Obligatorisk i de fleste bachelorgrader Integrert i noen årsstudier

Spennende studietilbud i tre byer Bergen Gimlekollen staffeldtsgate

For mer informasjon se våre nettsider på www.nla.no – følg oss gjerne på facebook på www.facebook.com/nlahogskolen

14 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Hermansen har vært en pådriver i arbei-det med å tilpasse studentdemokratiet til en høgskole med flere studiesteder,

og er nå valgt som leder for studentparla-mentet for NLA Høgskolen.

– Vi har vært heldige og hatt fungerende student-demokrati med studenter som engasjerer seg på alle studiestedene, forteller Camilla Hermansen. Ar-

beidet med å samkjøre studentdemokratiene har pågått siden høsten 2011.

Klare til fusjonstidspunktetArbeidet med å utvikle et nytt student-demokrati begynte med et felles møte mellom lederne fra alle de fire studiestedene og ledelsen ved daværende NLA Høgskolen. Etter det har de møttes jevnlig og jobbet med organiseringen.

– Det har vært et utfordrende arbeid. Vi har ganske ulike kulturer og alle student-rådene hadde en klar ide om hva de ønsket seg, forteller Hermansen.

Studentene i fusjonsgruppa satte seg som mål at studentdemokratiet skulle være oppegående til fusjonstidspunktet.

– Det var viktig for oss å være godt forberedt for å sikre studentenes stemme i de organisasjonsendringene som er gjort, understreker hun.

Prorektor for utdanning, Svenning Bjørke, er glad for at studentparlamentet allerede er på plass og at det er etablert faste møtepunkt mellom høgskolens og studentparlamentets ledelse.

– Dette er viktig både for å rydde bort problemer tidlig og ikke minst for å stå sammen i det positive arbeidet med

å bygge en ny høgskole, sier Bjørke.

Fire studentråd og et parlament– Vi fant ut at det vil fungere best å fortsette med fire lokale studentråd (SR) som ivaretar de lokale oppgavene, men at vi trenger et felles møtepunkt hvor vi kan behandle over-ordnede saker, sier Camilla Hermansen.

Studentparlamentet skal jobbe med studentpolitiske saker på institusjonsnivå og nasjonalt nivå, gi høringsuttalelser til NLA, NSO og andre, arrangere tillitsvalgtkurs og el-lers støtte studentrådene eller enkeltstudenter som kommer til Studentparlamentet.

– Vi legger opp til en møteplan der vi har heldagsmøter på alle studiestedene i løpet av året, slik at vi kan være synlige for alle studentene. Dette er en nødvendig investering i å få studentdemokratiet til å fungere, mener studentlederen.

Grunnlaget for det etablerte student-demokratiet for den fusjonerte NLA Høgsko-len ble lagt i etterkant av fusjonene mellom de to NLA Høgskolene i Bergen i 2010. Da ble ordningen med et overordnet studentparla-ment og lokale studentråd første gang innført.

Samarbeid med NSONorsk studentorganisasjon (NSO) har bidratt med råd og erfaringer fra andre fusjoner.

– Det har blant annet vært nyttig at de kunne gjøre oss oppmerksom på ting vi måtte huske å få med i prosessen, forteller Hermans-en. NLA Høgskolens landsstyrerepresentant i NSO er med på Studentparlamentets møter.

– På den måten får vi innsyn i hvilke saker som er aktuelle for tiden og NSO får vite hva vi driver med og mener.

Sissel Mæland

Et helt nytt system for studentdemokrati er vokst fram på NLa Høgskolen som følge av fusjonene de siste årene og i spissen for arbei-det har Camilla Hermansen stått.

pionerer i studentarbeid

slik fungerer student-demokratiet ved NLa Høgskolen

studentene velger representanter til studentparlamentet direkte via urnevalg på hvert enkelt studiested etter en gitt fordelingsnøkkel. studentene ved NLa staffeldtsgate og NLa mediehøgskolen Gimle-kollen har to representanter hver. studentene i lærerutdanningene i Bergen har tre representanter og studentene ved lokasjonen sandvi-ken i Bergen har fire representanter.

studentene velger studentråd gjennom urnevalg eller direkte valg i hvert årstrinn i det enkelte studieprogram. Hvert årskull i hvert studieprogram har en representant i studentrådet. De internasjonale studentene har egen representant.

Det er mulig å sitte i både student-rådet og studentparlamentet, men valg til det ene gir ikke automatisk representasjon i det andre.

Parlamentet velger studentenes representanter til styret, og andre overordnede organ som LOKUT, Læ-ringsmiljøutvalg og FoU-utvalget ved institusjonen, samt oppnevner og velger representanter til andre råd og utvalg nasjonalt. Feks Vel-ferdstingene og landsstyret til Norsk studentorganisasjon.

15H I L S E N 1 – 2 0 1 3

NLa Høgskolen var, sammen med BI Bergen, vertskap for tidenes første konferanse for studentledere ved private høgskoler i februar.

Leder for NLAs studentparlament, Camilla Hermansen, var blant initia-tivtakerne.

– Det er viktig at vi fra de private høg-skolene kommer sammen og bygger nettverk. Ett av målene med konferansen og samar-beidet er å bli mer synlige i samfunnet, sier Hermansen.

Bidragsyter eller konsumentTema for konferansen var «Studenten som bidragsyter eller betalende konsument». Tema ble belyst gjennom foredrag og paneldebatter. Blant annet deltok professor Magne Supphel-len fra NHH/Hauge school of Manage-ment, seniorrådgiver Anne Karine Sørsgaard

fra NOKUT, fagpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO) Trine Oftedal og Arne J. Eriksen fra Nettverk for private høgskoler (NPH) med innlegg.

Hermansen er svært fornøyd med å ha fått NSO og NPH så tungt inn i konferansen. De to organisasjonene støtter konferansen som medarrangører.

– Dette var en viktig konferanse for norske private høyskoler. Vi har i mer enn ti år utviklet et nært og godt samarbeid mellom private høyskoleledere. Nå bør det utvikles noe tilsvarende mellom studentene. Jeg tror det skjedde noe i Bergen disse dagene. Mye takket være god tilrettelegging også utenom ordinær arbeidstid på NLA Høgskolen, ut-taler Arne J. Eriksen.

Fusjoner var også et tema på konferansen. Trine Oftedal (NSO), Annette Torp (DHS) og Camilla Hermansen (NLA) delte sine erfaringer med å ivareta studentene gjennom fusjoner og store omstillingsprosesser.

– Målet med denne delen av programmet var å bidra med råd, veiledning, hjelp og støtte til andre institusjoner som kommer i

slike prosesser, forklarer Hermansen.

NettverksbyggingInitiativet til konferansen ble tatt for vel ett år siden på en konferanse i NSOs regi.

– Vi så at vi hadde en del felles problem-stillinger og ønsket å skape en møteplass, smiler NLAs studentparlamentsleder. 30 andre studentledere fra hele landet deltok på konferansen. Konferansen var en flott lærings-arena. For NSOs del var det veldig nyttig å knytte enda sterkere kontakter med våre private medlemslag. Vi gleder oss til å følge fortsettelsen og til at studenter ved private høyskoler blir en enda større del av debatten rundt høyere utdanning i Norge, sier Trine Oftedal, fagpolitisk ansvarlig i NSO

– Bortsett fra nettverksbygging er det viktig for meg at studentledere i tillegg til lokalt studentlederskap også utvikler kompetanse om nasjonale og internasjonale prosesser som vil formulere norsk utdanningspolitikk i årene som kommer, legger Arne J. Eriksen til.

Sissel Mæland

Unik studentlederkonferanse

i StuDentparlamenter er det valgt inn repre-sentanter fra alle lokasjonene til NLA Høgskolen. Valget er gjort av studentene gjennom urnevalg. Foto: Øystein Dypedal

16 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Siden samarbeidet mellom NLA Høg-skolen og Uganda Chrstian University (UCU) startet i 2002, har det kommet

mange studenter fra Uganda til Bergen.Samarbeidet har nå nådd en ny fase hvor

journalistikkmiljøet ved NLA Mediehøgsko-len Gimlekollen har inngått faglig samarbeid med Department of Mass Communaication ved UCU.

Søknad om støtteNLA og UCU har fått tildelt såkalte såkorns-milder (forprosjekt innenfor Norhedprogram-met) i fra Norad til å bli bedre kjent og utrede samarbeidsmulighetene.

I januar, i mye snø og mange minus-grader, besøkte en delegasjon fra UCU NLA

i Kristiansand. Her ble de kjent med hvordan journalistikkutdanningen drives og ulike typer samarbeid ble diskutert. Dialogen fortsatte da en delegasjon fra NLA besøkte UCU i februar.

Teamene og aktivitene som ble diskutert i løpet av disse to workshopene utgjør grunnla-get for en søknad om videre økonomisk støtte fra Norad. Konkurransen om midler kommer til å bli hard, det antas å være flere hundre prosjekter som kommer til å søke om støtte, mens bare 40-50 prosjekter faktisk blir finan-siert. Om UCU-NLA-prosjektet ikke skulle motta støtte, kommer de to institusjonene allikevel til å fortsette med forskningssamar-beid.

De to fagmiljøene har mange felles

interesser og kan dra nytte av hverandres kunnskap. I løpet av oppholdet på UCU ble også samarbeidsavtalen mellom de to institus-jonene fornyet.

Stort univeristetI løpet av oppholdet ved UCU fikk NLA-del-egasjonen blant annet overvære graduasjons-seremoni. Det var svært mange stolte gradu-anter og foreldre. I løpet av året har UCU tre graduasjoner, dette var den minste med «bare» litt over 400 uteksaminerte studenter.

Totalt har universitetet 11.000 studenter, som er fordelt på ulike campuser i landet. Den største campusen ligger i Mukono, som er en liten by ca. 25 km utenfor hovedstaden Kampala.

Campusen i Mukono er et vakkert parkom-råde med høye palmer, vakre blomster, uvante (for nordmenn) fugleslag og en kan rett som det er se noen apekatter som klatrer i trærne.

Siri Elisabeth Haug

med Uganda

Styrkersamarbeid

I ti år har NLa Høgskolen samarbeidet med et stort kristent universitet i Uganda. Nå utvides samarbeidet til å omhandle også journalistikk.

i løpet av året har UCU tre graduasjons-seremonier, og på denne var det «bare» 400 studenter som ble uteksaminert. Foto: Terje Skjerdal

17H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Når jeg skal anbefale en bok, har valget blitt Og fremdeles står trærne i Wienerwald av Elisabeth Åsbrink. Boka er en er en gripende og tragisk familiehistorie – en fortelling om håp, sorg og savn og om to foreldres kjærlighet til barnet sitt. Sam-tidig er den fortellingen om en underlig vennskap mellom to unge gutter, og den gir et viktig tidsbilde av antisemittismen i Sverige og Europa før og under andre verdenskrig.

Etter «Anschluss» klarte Svenska Kyrkans Israelsmisjon i 1939 å få sendt ca. 100 jødiske barn fra Wien til Sverige. En av disse var 13-årige Otto Ullmann. Mor, far og den øvrige familien måtte bli igjen i Wien. Kontakten ble holdt ved like med flittig brevskriving. De fem hundre bevarte brevene fra foreldrene er sentrale kilder for boka.

Livet ble stadig vanskeligere for forel-drene, noe de forsøkte å skjule for Otto. De ville heller oppmuntre ham. Selv hadde de håp om igjen å kunne forenes med ham, men dette ble umuliggjort. På en rystende måte beskrives tidens jødehat og argumentene som ble brukt for å holde grensene stengt. Siste brevet kom i 1944 – samme året som begge foreldrene ble sendt til Auschwitz.

Otto havnet på landsbygda i Småland. Han var nok litt for gammel og mørk til å bli adoptert av svenske foreldre, slik meningen var, og måtte derfor arbeide på gårder i distriktet. Slik ble han gårdsgutt hos familien Kamprad. Han ble snart god venn med sønnen, Ingvar, som var aktiv i nazistiske organisasjoner og som i 1943 startet firmaet IKEA. Bokens skildring av vennskapet mellom den jødiske flyktnin-gen og den unge nazisten er fascinerende.

Boka er gripende, velkomponert og – dessverre – dagsaktuell. Anbefales!

Einar Reigstad

som liten, privat institusjon med mindre statstilskudd enn offentlige høgskoler, er gavene fra privatpersoner og bedrifter et viktig bidrag til å opprettholde nivået på forskningen ved høgskolen.

NLA Høgskolen fikk 3,6 millioner kroner i gaver fra privatpersoner og bedrifter i 2012. Takket være en større

testamentarisk gave og en enkeltgave på tre hundre tusen, økte giverinntektene fra 2011 til 2012. Uten disse fortsetter nedgangen fra de siste årene.

SkattefritakMyndighetene satser på forskning gjennom budsjettildelinger, men vil gjerne ha private med på spleiselaget, og gir derfor skattefradrag for gaver til forskningsinstitusjoner som NLA Høgskolen. Dette skattefradraget kommer i tillegg til skattefradrag for gaver til organisas-joner.

Uten forskning – ingen høgskole Myndighetene stiller tydelige krav til forskn-ingsaktiviteten ved en høgskole. Utdanningen skal være forskningsbasert og alle undervisere skal drive forskning. Ved NLA Høgskolen

har derfor alle vitenskapelig tilsatte avsatt tid til dette, noe ulikt fordelt etter hvilket kompetansenivå man ligger på. I tillegg stilles det krav til andelen tilsatte med professor eller førsteamanuensis-/førstelektorkompetanse.

NLA Høgskolen har de siste årene lagt om forskningssatsingen og har jobbet systematisk for å få flere ansatte med doktorgrad eller førstelektorkompetanse gjennom økt forskn-ingstid til enkeltansatte og egne stipendiater. I tillegg er det innført et insentivsystem som gjør at tiden man får til forskning justeres etter hvor mange vitenskapelige artikler man publiserer*.

* kunstnerisk formidling og populærviten-skapelig formidling gir også uttelling.

Strategiske satsingerDet er krevende å levere gode forskningsresul-tater samtidig som man underviser og driver veiledning av studenter. Mange av foreleserne ønsker derfor å frigjøre hele perioder til forskning.

Én mulighet for å få til dette er å få stipender, enten fra eksterne aktører, eller fra NLA Høgskolen. Gavene fra privatpersoner og bedrifter bidrar til at NLA Høgskolen kan gi ekstrastipender til forskningsprosjekter som er av strategisk betydning for høgskolen.

Vi er takknemlig for alle gaver! Benytt gjerne giroen som ligger ved bladet eller bli med som fast giver!

Sissel Mæland

Gaver – et viktig bidrag til forskningen

Verdt Elisabeth Åsbrink«Og fremdeles står trærne i Wienerwald»spartacus Forlag as

gaver fra privatpersoner og bedrifter bidrar til at NLA Høgskolen kan gi ekstrastipender til forskningsprosjekter som er av strategisk betydning for høgskolen. Illustrasjonsfoto: Yay micro å lese

18 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

Også selve fusjonsmarkeringen var både visjonær, verdifull og preget av verdigrunnlaget.

– Vi vil være kjent for å tilby dannende utdanninger, og spesielt er det viktig å danne gode ledere – i barnehager, skoler, organisas-joner og bedrifter, sa rektor Bjarne Kvam i sin visjonstale.

– Et naturlig skritt på veienAlle ansatte var sammen med representanter for eierne og studentene samlet til feiring av den fusjonerte høgskolen 3. januar.

– Dette er en stor dag. En historisk epoke er over for tre høgskoler. Nå begynner vår felles historie. Hadde vi slått oss til ro der vi startet, ville vi alle vært døde. Utvikling er en del av det å overleve og fusjonen er en del av et utviklingsløp vi alltid har vært i, sa rektor.

Astrid Øien Halsnes var med å utvikle før-skolelærerutdanningen på NLA i 1999. Etter fusjonsfesten tror hun flere ansatte ser fram til sammen å fronte NLA Høgskolen, både offentlig og internt.

– Endringsvilje ligger i vår kultur. Vi må våge å satse på noe nytt. I dag betyr ikke den

geografiske avstanden noe, smiler NLA-veteranen.

Lover støtteSmil ble det også mye av da KrF-leder, også kjent som bitte Lilletun, Knut Arild Hareide gikk på talerstolen. Med løfter om mer pengestøtte med ny regjering til høsten, sa han:

– Det er politisk, faglig, strategisk og

– Visjonær, verdibasert, verdifullDisse tre ordene valgte viserektor Lars Dahle da han under fusjonsfesten 3. januar ble utfordret til å beskrive den fusjonerte NLa Høgskolen.

19H I L S E N 1 – 2 0 1 3

– Visjonær, verdibasert, verdifull

rektor Bjarne kvam og de to viserektorene Jan Gossner og Lars Dahle ble under fusjonsfesten utfordret til å beskrive den fusjonerte høgskolen med tre ord. Foto: Øystein Dypedal

økonomisk god grunn til sammenslåing nå, sa Hareide i sin gratulasjonstale.

Han viste til at NLA står i en sterk tradisjon. Det var kirken som startet med utdanning og opplæring i lese- og skrivekunsten og at dette har vært grunn-leggende for velferdsutviklingen i Norge.

– Det moderne mennesket må lære å lese samfunnet. Kjernen i NLA er kompetanse og verdier, og dette trenger samfunnet vårt.

Mer oppmerksomhetDen nye NLA Høgskolen oppfordrer sine ansatte til å være på offensiven for å vise hvilken kompetanse vi besitter og være med å prege samfunnsdebatten.

– Vi ønsker å løfte fram både de gode utdanningstilbudene og den gode forsk-

ningen som gjøres ved NLA Høgskolen, sa informasjonsleder Sissel Mæland, og oppfordret alle forskerne til å heve sin stemme med kommentarer til aktuelle saker i samfunnet.

Selve fusjonen har også gitt høgskolen verdifull oppmerksomhet. Fusjonen har vært omtalt i mediene gjennom det siste året, og det ble rapportert fyldig fra fusjonsfesten både i dagspressen og eierorganisasjonenes medlemsblader.

– NLA har en viktig rolle i å jobbe med troens plass, eller manglende plass i samfunnet. Fusjonen gir oss en unik mu-lighet til å gå i front på dette innen alle våre fagområder, sa rektor Bjarne Kvam.

Alice Tegle og Sissel Mæland

Vokal- og konsonant-opphopingarKor mange vokalar kan førekome etter kvarandre, utan nokon konsonant imellom, i eit norsk ord? Vel, om vi no held oss til det skriftlege ordbiletet og reknar diftongane au, øy og ei som to vokalar (dei er strengt tatt ikkje det), og legg til ei ending på -er, -en, -et eller -a, så får vi utan vidare ein heil del ord med tre vokalar: øya, sauer, heia, til dømes. Men om vi no set saman to ord, der det eine sluttar på vokal og det andre begynner med vokal, så kan vi finne ord som «øyeeple» med fire vokalar. Ved samansetjingar der det trengst ein såkalla fuge-e mellom samansetjingsledda, kan vi få «saueeier» og «saueøye», begge med heile seks vokalar (- det gjer seg best på bokmål, dette – nynorsk ville jo hatt ein g innimellom både i «auge» og «eigar»).

Kva så med konsonantar? Vel, i motsetnad til mange andre språk kan norske ord ha inntil tre konsonan-tar i starten: skru, strev, sprette, skvalder. Det er rett nok eit avgrensa sett av konsonantar som kan inngå i slike konsonantopphopingar, og dei startar alltid med s-. I slutten av ord er det nok også tre bok-stavar (eller lydar) som er grensa: helst, elsk. Men om vi juksar litt her også, og reknar «ng» som to bokstavar (det er jo eigentleg berre ein lyd), så hjelp det på: «angst» har, å sjå til iallfall, fire konsonantar. Og med ei høveleg samansetjing får vi «angstskrik», med sju konsonantar (eller strengt tatt seks) – nok til å slå krøll på tunga til dei fleste.

Elles er jo slaviske språk velkjent for sine konsonant-opphopingar, som i srpski, serbisk for, ja, serbisk.

Mange språk aksepterer ikkje eingong to konso-nantar etter kvarandre; alle ord må veksle mellom vokal og konsonant. Dei fleste polynesiske språk, til dømes, er slik. Statsnamnet Kiribati er faktisk lokal uttale av øygruppas tidlegare koloni-namn, Gilbert Islands: språket skil ikkje mellom g og k, og heller ikkje mellom l og r, og så må det ein vokal innimel-lom –lb-: Dermed vert Gilbert til Kiribati. Staten omfattar elles også øya Kiritimati, som også er lokal uttale av det meir kjende namnet Christmas Island.

Vi får kome oss tilbake til norsk, og avslutte med historia om nordmannen som skulle skrive seg inn på hotell i Paris. Resepsjonisten vart heilt oppgitt: Første bokstav i namnet vert ikkje uttalt i byrjinga av ord på fransk, dei to siste vert ikkje uttalt i slutten av ord, og bokstaven i midten finst ikkje. Mannen heitte Høst.

med Odd Kjetil RangnesOrd på

skeiva

20 H I L S E N 1 – 2 0 1 3

– Da jeg begynte på mediehøgskolen Gim-lekollen i 1997 hadde jeg et helt klart mål om å bli journalist, og drømmejobben var å arbeide med både radio og fjernsyn i NrK, sier Linn mevold skogheim.

Etter ti år med nettopp drømmejobben i NRK, sitter hun i dag som kommuni-kasjonssjef i Sjømannskirken.

– Jeg kom rett fra gymnaset og var utålmo-dig med å komme i gang med arbeidslivet. Mediehøgskolen Gimlekollen viste seg å være helt perfekt og hadde stor betydning for min journalistkarriere. Det inspirerende student-miljøet og det gode studiet med mye praksis gjorde at jeg raskt fikk bekreftet at jeg var på rett vei, forteller Linn, som faktisk fikk jobb i NRK Sørlandet allerede før hun begynte på det andre året på journalistikkstudiet.

– Var det noe spesielt i tiden ved Mediehøg-skolen Gimlekollen (MhG) som bidro til å sette denne kursen for deg?

– Vi hadde veldig inspirerende lærere. Roy Emanuelsen og Kenneth Andresen, som var mine hovedlærere i radioklassen, har fortsatt en høy stjerne hos meg, og jeg tenker på flere av lærerne fra Gimlekollen med glede. Det samme gjelder studiemiljøet som var positivt og inkluderende.

Avgjørende praksisEtter de to studieårene på MhG fikk Linn et vikariat som reporter i Norgesglasset i NRK P1, mye takket være gode referanser fra NRK Møre og Romsdal hvor jenta fra Aukra hadde praksis det første året på studiet.

– Det at jeg hadde fått så mye praksis på kort tid var avgjørende både for min egen trygghet og for at jeg fikk jobb så raskt, slår hun fast.

– Vil 2-3 års utdanning ved NLA Mediehøg-

skolen Gimlekollen være tilstrekkelig for den som ønsker å arbeide som journalist i dag?

– For meg var det i alle fall det. Jeg ville raskt ut i jobb, og så har jeg lært mye under-veis i arbeidet. Det er klart det er en fordel å kunne en fagretning godt, for eksempel at en nyhetsjournalist har studert politikk. Men dersom man virkelig vil ut og være reporter så er min erfaring at det bare er å sette i gang.

Forlot drømmejobbenLinn kan fortelle at Gimlekollen har en stor plass i hennes bevissthet også i dag.

– Jeg er jo gift med Jan Inge som jeg stud-erte sammen med, og vi ser stadig tidligere studiekamerater på skjermen eller følger dem via sosiale medier. Jeg treffer også mange av dem profesjonelt i ulike sammenhenger. Jeg er veldig glad for og stolt over årene på Gimlekollen og skryter gjerne av studiet hvis anledningen byr seg, sier hun.

I NRK arbeidet Linn som reporter, programleder og vaktsjef for ulike program-mer med base hos NRK Hordaland i Bergen.

Høgskolelektor Ruth Mjanger og høg-skolelektor Ann Kristin Steinhovden Wathne har skrevet artikkelen «Prøverom-met – bruk av estetiske læreprosesser i faget pedagogikk og elevkunnskao i grunnskolelærerutdanningene» i boken «Skapende og kreativ læring. Pedagogisk entreprenørskap i forsking og utvikling av læringsprosesser». Jan-Birger Johansen (red.), akademika Forlag.

Førsteamanuensis Knut Willy Sæther er redaktør for antologien «Kristen Spiritualitet. Perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer» Kyrkjefag profil nr. 19, akademika forlag, Trondheim/Oslo 2013.02.22

I antologien har han skrevet artikkelen «Kristen naturspiritualitet. To bidrag til forståelsen av menneskets forhold til skaperverket»

I samme antologi har høgskolelek-tor Kim Larsen skrevet artikkelen «En vandring mot sjelens sentrum. Et blikk på Wilfrid stinissens spiritualitetstenkning» og førstelektor ved NLa staffeldtsgate, Tove Rustan Skaar artikkelen «Lovsang forener! moderne lovsang som økumenisk spiritual-itet i vår tid».

Høgskolelektor Grete Skjeggestad Meyer har skrevet artikkelen «INTrO som un-dervisningsmetode, med opplevelse som startpunkt for læring», publisert i nummer 4 (2012) i UNIPED Tidsskrift for universitets og høgskolepedagogikk.

Førsteamanuensis John Skartveit har skrevet artikkelen «Occurrence of the genus Hesperinus WaLKEr (DIP TEra, HEsP ErINIDaE) IN THE OLIGOCENE OF FraNCE» sammen med andrè Nel ved Naturhistorisk museum i Paris. artikkelen er publisert i Studia dipterologica 18 (2011) Heft ½.

Førsteamanuensis Ingvild Brügger Budal har skrevet artikkelen «Ei historie om varulvklede og naselause kvinner» i antologien «Francia et Germania: Studies in Strengleikar and Þiðreks saga», i serien Bibliotheca Nordica.

Førsteamanuensis Heidi Iren Saure har skrevet artikkelen «Effects of invasion by in-troduced versus native conifers on coastal heathland vegetation» sammen med tre medforfattere. arikkelen er publisert i Inter-national Association for Vegetation Science, nov 2012.

Professor Solveig Reindals artikkel «Bildung, the Bologna Process and Kierkegaard’s Concept of subjective Thinking» ble publisert i Studies in Philoso-phy and Education, springer Forlag 2012

Publiseringer rett fra skolebenken til drømmejobben

21H I L S E N 1 – 2 0 1 3

rett fra skolebenken til drømmejobben

Hun var å se i to TV-kanaler; i programmene Dagsrevyen, Vestlandsrevyen, Norge i dag, Sveip og Pokerfjes, og kunne høres i tre radiokanaler; i programmene Norgesglasset, Kulturnytt og Kaliber. I 2009 takket hun farvel til NRK og begynte som webredaktør i Sjømannskirken.

– Hvorfor forlot du NRK, din egen og mange andre mediestudenters store drøm?

– Mange spør om det. Jeg hadde drøm-mejobben i ti år, og var så heldig å få gjøre alt jeg hadde drømt om, og litt til. Men da jeg fylte tretti og jobbet med kveldssending annenhver uke, og knapt så mann og barn samtidig, så tenkte jeg at det kanskje var på tide å prøve noe annet. Og jeg kan jo alltids komme tilbake!

Hun forklarer hvordan valget falt på Sjø-mannskirken i jakten etter nye utfordringer.

– Jeg oppdaget at webredaktørstillingen etter Kari Ulveseth, som jeg studerte sam-men med på Gimlekollen, var ledig. Hun anbefalte meg å søke, og i prosessen skjønte jeg at det ville være veldig spennende å jobbe

i en internasjonal organisasjon med ansvar for webutviklingen, forteller Linn. Allerede etter ett år som webredaktør kunne hun være med og motta gull i åpen klasse i Farmandprisen Beste Nettsted 2010. I august 2011 tok hun over jobben som kommunikasjonssjef.

– Det er givende å jobbe i en organisasjon som betyr så mye for nordmenn i utlandet, og de som skulle tro at jeg nå har et rolig liv uten

nyhetspuls, tar feil. Det er aldri en kjedelig dag i Sjømannskirken. Vi er involvert i svært mange av sakene som berører nordmenn utenlands, og det er berikende å oppleve at våre medarbeidere gjør en forskjell, sier Linn Mevold Skogheim.

Egil Sæbø

– Det inSpirerenDe studentmiljøet og det gode studiet med mye praksis gjorde at jeg raskt kom ut i arbeid, forteller Linn Mevold Skogheim som tok utdanning i journalistikk ved Mediehøgskolen Gim-lekollen årene 1997-1999. Foto: Sjømannskirken

etter ti år i nrk er Linn i dag kommunikasjonssjef i Sjømannskirken, her sammen med de andre i avdelingen, fv. redaktør Inge Mørland (også tidligere MhG-student), webjournalist Eli Fossdal Vaage, journalist Dag Folkestad, og kommunikasjonskonsulent/fotograf Øyvind Sæthre. Foto: Sjømannskirken

22 H I L s E N 1 – 2 0 1 3

Ens

Lever

Invitere

Farge

Forlag

Vei

Idrett

Planten

Avfall

Gripe

Mål

Skall

Regn

Vern

MalerStart-plassFisk

Ekle

Art.

Mage

Eng

Utsuge

Skride

Vaske-redskap

Solings-plass

Stort rom

Pålegg

Tone

KrukkeFisk

Drikken

Sang

Hund

SplintreFull-

komne

Type (nynorsk)

Gå ned Patte-dyr

Fase

Hage

Verkstad

Distrikt

PruppNaken Ledd Linse

På

Dikt

HusMeie

Bli taus

Kant Hos

TallordKryssord-løsning Rusle Skjerpe

Søkke

Rask

ToneBedre del

Sint

Fisk Brå

Bånd

HøyderDessert

Ytre

Prep.

Ikke

Horn-plate

Logaritme

Hilse

Svimmel

Tren

Fisk

Pron.

Eldste

Trykksak

Vindkast

Prest GT

Vern

GåSlepevei

Skra

pa

Send løsningen til:HILsEN, NLa Høgskolen, boks 74, sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: hilsen@nla.noVi trekker tre vinnere som får hvert sitt NLa-krus. Frist: 15. mai 2013

Navn: .......................................................... adresse: ..............................................................................

Postnr og stad: ...............................................................................................

Løsningsord: ..........................................................................

........................................................................................................

Vinnere av kryssord i nr 4-2012 ble: Inger marie Gjerde (mosterhamn), Haakon Kyrkjeeide (Nesbru), annbjørg Barane (Brattholmen)Løsning i sist nummer var: KOm mED BUDsKaP Om EN sTOr GLEDE EN GLEDE FOr HELE FOLKET.

Løsn

ing

kryss nr 4 –2012

Kry

sset

automatisk oppfølging av din givertjeneste

3Ja takk! Jeg ønsker å bli fast giver til NLa Høgskolen.

Mottaker Mottakers konto Beløp per måned NLa Høgskolen 8220.02.88625 Kr. ...................................

Belast min konto, nr:

KID-nr:KID-nummeret fylles ut av NLA Høgskolen

Navn: .........................................................................................................................................................................................................................

adresse: ..................................................................................................................................................................................................................

Postnr. og sted: ...............................................................................................................................................................................................

Dato/sted: ..................................................................................

riv ut siden, brett den og stift/teip sammen hjørnene. Putt den i postkassen og NLa Høgskolen betaler porten.

Eventuelt kan du legge den i en konvolutt og sende den til NLa Høgskolen, Postboks 74, sandviken, 5812 Bergen.

signatur: ..........................................................................................................................

Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av avtalegirotrekket.

Ved å utdanne ungdom til viktige samfunnsfunksjoner, som lærere, ungdomsarbeidere, journalister, ledere og prester, ønsker vi å bidra til å styrke de kristne verdiene i samfunnet.

Vær med og støtt vårt viktige oppdrag.

våreverdier videregi

23

NLa Høgskolensvarsending 77990097 Oslo

Nye videoer fra NLa HøgskolenVideo er et viktig medium for å vise frem skolen til potensielle nye studenter, og denne våren har vi produsert nytt videoma-teriell som viser frem hele den fusjonerte NLA Høgskolen.

Produksjonsselskapet Buss og Media As fra Nordhordland har stått for produks-jonen. Levende bilder skal være med på å lokke studenter til alle våre studiesteder.

Det har også blitt produsert en helt ny kinoreklame, hvor blant annet Knut Arild Hareide er med som skuespiller.

Videoene vil bli brukt i markedsføringen av NLA.

Se videoene på www.nla.no/video