helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv · 2013-12-20 · av de naturlige...
TRANSCRIPT
1
Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv
Kan det tenkes at tiltak har virkning?
Psykologspesialist Erik Iversen
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, Oslo, 7 – 8 november 2013
Gjennomsnittlig alkoholkonsum 1997-2008
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Jenter Gutter
Lit
er
1992
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Etter SIRUS: Rusmidler i Norge 2008 / www.sirus.no, 2008 E.Iversen, 2009
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Gut
ter -
99
Gut
ter -
02G
utte
r -04
Gut
ter -
06G
utte
r -08
Gut
ter -
10
Jent
er -9
9Je
nter
-02
Jent
er -0
4Je
nter
-06
Jent
er -0
8Je
nter
-10
aldriEn gang2-4 ganger5-10 ganger> 10 ganger
Tydelig beruset pTydelig beruset pTydelig beruset pTydelig beruset påååå alkohol siste halvalkohol siste halvalkohol siste halvalkohol siste halvåååår 8. klasse. r 8. klasse. r 8. klasse. r 8. klasse. ProsentProsentProsentProsentSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersøøøøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Gut
ter -
99
Gut
ter -
02G
utte
r -04
Gut
ter -
06G
utte
r -08
Gut
ter -
10
Jent
er -9
9Je
nter
-02
Jent
er -0
4Je
nter
-06
Jent
er -0
8Je
nter
-10
aldrien gang2-4 ganger5-10 ganger> 10 ganger
Tydelig beruset av alkohol siste halvTydelig beruset av alkohol siste halvTydelig beruset av alkohol siste halvTydelig beruset av alkohol siste halvåååår 10. klasse. r 10. klasse. r 10. klasse. r 10. klasse. ProsentProsentProsentProsentSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersSammenligning av undersøøøøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010kelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Gutter1999
Gutter2002
Gutter2004
Gutter2006
Gutter2008
Gutter2010
Jenter1999
Jenter2002
Jenter2004
Jenter2006
Jenter2008
Jenter2010
Ingen ganger
1-3 ganger
Mer enn 3
Bruk av cannabis 8. klasse. ProsentSammenlikninger 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 201 0
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Gutter
199
9
Gutter 2
002
Gutter
200
4
Gutter 2
006
Gutter 2
008
Gutter
201
0
Jente
r 1999
Jente
r 2002
Jente
r 2004
Jente
r 2006
Jente
r 2008
Jente
r 2010
Ingen ganger
1-3 ganger
Mer enn 3
Bruk av cannabis 10. klasse. ProsentSammenlikninger 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 201 0
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
2
Bergen municipality, health and care dept.:
“Bergen schools are rather active onprogram efforts”:
• Community based, networking with FAU (parents) and sport and other leisure activities
• School “kjentmann” responsible for substance knowledge• Local coordination officers• School health teams• Measures against digital bullying, and for “wits on the net”• Several preventive etc. programs:
– Olweus anti-bullying; VÆR røykFRI / FRI; Sterk&Klar; Kast Masken; Rusfri diil; Kolon; MOT; Tidsbrytere; Zippys venner; etc., etc.
E.Iv
erse
n, 2
009
E.Iv
erse
n, 2
009
Connect (Respekt) Utgitt av Senter for Atferdsforskning, Universitetet i Stavanger
Det er mitt valg Utgitt av Stiftelelsen "Det er mitt valg", Lions
Du og jeg og vi to Utgitt av Kari Lamer
Fristil Utgitt av Juvente
FRI (tidligere VÆRrøykFRI) Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet, avd tobakk
Kjærlighet og grenser Utgitt av Borgestadklinikken
LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) Utgitt av Lillegården kompetansesenter, Statped
KREPS (Kreativ problemløsning i skolen) Utgitt av Høgskolen Stord/Haugesund
Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd Utgitt av Olweus-gruppen, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen
Skolemegling Utgitt av Utdanningsdirektoratet
PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Utgitt av Atferdssenteret, Universitetet i Oslo
Steg for Steg Utgitt av Nasjonalforeningen for folkehelse
Program for foreldrerettleiing (ICDP programmet) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
To do or not to do Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene
Unge og rus Utgitt av Nordnorsk kompetansesenter – Rus
Ditt liv Utgitt av Kreftforeningen og Sosial- og Helsedirektoratet
ZERO Utgitt av Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger
Fryspunkt Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene og Bryggeriforeningen
Zippys venner Utgitt av Voksne for barn
Full kontroll Utgitt av Forebyggende mot narkotika
MART - Agression Replacement Training Utgitt av Diakonhjemmet høgskole, Rogaland
Hvem blir Norgesmester? Utgitt av Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund
De utrolige årene (Webster Stratton) Utgitt av Universitetet i Tromsø
Kast Masken Utgitt av Motorførernes Avholdsforbund
Familieråd Kolon Teater Utgitt av Kolon Teater, Juvente
Funksjonell familieterapi (FFT)MOT Utgitt av Stiftelsen MOT
MST - Multisystemisk terapiRusfri Diil Utgitt av Juvente
PMTO (Parent Management Training -Oregon modellen)Rusprat Utgitt av Alkokutt og Rogalandsforskning
Slå tilbake Utgitt av Ungdom mot narkotika
Sterk & Klar Utgitt av IOGT i Norge
Ansvarlig vertskap Helsedirektoratet avdeling rusmidler
Sette grenser.no Utgitt av Helsedirektoratet
Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis:
Tre hovedstolper:
Beste forskningsevidens
Klinisk ekspertise
Pasientens egenskaper, verdier og kontekst
EI 22.08.06
For de fleste forhold som gjelder psykisk helse består årsaksbildet av kompliserte kjeder av sammenhenger mellom variabler av fysiologisk, psykologisk, sosial og samfunnsmessig karakter. Oftest gjelder det relasjoner og kontekst.
Det gir da sjelden stor mening å bruke metoder for effektevaluering som er designet for å unngå effekter fra kontekst – men for å rendyrke sammenhengen mellom enkeltvariabler…
Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
Beste forskningsevidens:
Ulike forskningsdesign bidrar ,
og ulike forskningsmetoder er i forskjellig grad egnet til å belyse ulike problemstillinger .
Egnete metoder omfatter bl.a.:
• Klinisk observasjon (inkludert individuelle kasusst udier) • Forskning i psykologiske og andre basaldisipliner• Kvalitativ forskning• Systematiske kasusstudier• Ettkasus eksperimentelle design• Epidemiologisk forskning• Prosess-utkomme design• Forskning på intervensjoner under naturalistiske (na turlige) forhold• Randomiserte kliniske studier og kontrolldesignstud ier • Metaanalyser
EI 22.08.06
Folkehelselovens (FHL 1.1. 2012) § 1. Formål
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
3
Ansvar: FHL §4
• Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning påhelsen.
• Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
• Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
HELSEFREMMENDE TILTAK (HEALTH PROMOTION) BETYR:Å bygge opp en sunn helsepolitikkHelsefremmende arbeid strekker seg lenger enn til h elseomsorg. Det plasserer helse på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer , leder dem til bevissthet om konsekvensene av de a vgjørelser de tar og får dem til å akseptere det ans var de har for helse. En helsefremmende politikk knytter sammen forskjellige, men utfyllend e tiltak som omfatter lovgiving, økonomiske tiltak, beskatning og organisasjonsmessige endringer. Det er bare en samordnet handlingsplan for helse-, inntekts- og sosialpolitikk som kan føre til en stør re rettferdighet. En felles plan bidrar til å sikre sunnere varer og tjenester, og et renere, mer trive lig miljø.En helsefremmende politikk forutsetter en påvisning av negative helsefaktorer på alle felter i samfunnet og måter å redusere eller fjerne disse på. Målet må være å gjøre valg som gagner helsen til de lettest e valg, også for de bestemmende organer.
Å skape et støttende miljøVåre samfunn er komplekse og vevet inn i hverandre. God helse kan ikke holdes adskilt fra andre målsett inger. De sterke bånd som eksisterer mellom folk og miljø danner grunnlaget for en sosio-økologi sk tilnærming til helsespørsmålet. Det viktigste, l edende prinsipp både for verden, nasjonene, regionene og lokalsamfunnene, er behovet for å oppmu ntre til gjensidig støtte – å ta vare på hverandre, vå re samfunn og vårt naturlige miljø. Bevaring av de naturlige ressurser i verden bør understrekes som et globalt ansvar.Skiftende livs-, arbeids- og fritidsmønster har en av gjørende innvirkning på helsen. Arbeid og fritid bør være en kilde til god helse for folk, Den måten samfunnet organiserer arbeidet på bør bidra til å ska pe et sunt samfunn. Helsefremmende arbeid (Health Pr omotion) skaper leve og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og t rivelige. En systematisk vurdering av et hurtig skif tende miljøs innvirkning på helsen - særlig påområdene teknologi, arbeid, energiproduksjon og urb anisering er vesentlig og må følges opp med handling for at folks helse skal sikres. All helsefremmende strategi må ta sikte på å beskytte gode miljøer og bevare naturlige ressurser.
Å styrke lokalmiljøets muligheter for handlingHelsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet nå r det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tilta k og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse. Det viktigste er å gi det enkelte lokal samfunn den nødvendige makt og kontroll over egen f remtid. For å utvikle lokalsamfunn må man benytte seg av de eksisterende menneskelige og mate rielle ressurser slik at evne til selvhjelp og sosi al støtte økes, og til å utvikle fleksible systemer for å styrke folke medvirkning i helsespørsmål. Dett e krever åpen adgang til informasjon, læringsmuligh eter på helseområdet, samt økonomisk støtte
Å utvikle personlige ferdigheterHelsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosi al utvikling ved å sørge for informasjon, helseopply sning og kunnskap om mestringsteknikker. Dette øker folks muligheter til å få større kontroll over egen helse og eget miljø, og til a foreta de v alg som fører til god helse. Det å kunne gjøre folk i stand til å lære gjennom hele livet, forberede seg f or alle livets stadier og klare seg gjennom kronisk syk-dom og skader, er helt avgjørende. Dette er noe som må fremmes i skole, hjem, arbeidsliv og i lo kalmiljøet.Det er nødvendig med ulike tiltak innen skole, fagm iljøer, kommersielle og frivillige sektorer.
Å tilpasse helsetjenestenAnsvaret for det helsefremmende arbeid innen helset jenesten deles av individer, lokalsamfunnsgrupper, helsepersonell, institusjoner og off. myndigheter. De må samarbeide om et system for helse omsorg som bidrar til å bedre helsen. Helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kl iniske og kurative tjenester. Helsetjenesten må ha e t utvidet mandat som respekterer og er følsomt overfor de kulturelle behov. Dette mandat bør støtt e de behov som individer og lokalsamfunn har for et sunnere liv, og bør åpne for et bredere samarbeid mellom helsesektoren og andre sektorer på de sosiale, politiske, økonomisks og miljømessige f elter. En tilpasning av helsetjenesten krever også en større oppmerksomhet om helsemessig forsknin g, så vel som endringer i den faglige utdanning og o pplæring. Dette må føre til en holdnings- og organisasjonsendring innenfor helseves enet, som igjen setter søkelyset på individets totalb ehov ut fra en helhetstenkning.
LEVEKÅRRISIKO-
FAKTORERPROBLEMER
Område for helsefremmende innsats
Område for forebyggende
innsats
Etter NOU 1991: 10
BESKYTTELSES-FAKTORER
MIKRO-nivået
MESO-nivået
EKSO-nivået
MAKRO-nivået
Historie / kultur / samfunnssystem
Bronfenbrenners
økologiske modell (1979):
KommuneJobb
Hjelpetjenester
Venner / fritidSkole
Familie
Nettverk
(Etter Helge Kr. Smebye, PPT Fredrikstad)
Psykiske vansker
Alkoholproblemer
Kriminalitet
Stoffproblemer
Ulykker
Globale, fjerne mål
Skoletrivsel
Økonomi
Boligforhold
Sosiale nettverk
Familie
Fritid, rekreasjon
Organisasjonsliv
Nære, håndterlige målErik Iversen, 1994, 2004
Skolevei
Inneklima
Klasserom
Veiledning
Regelverk
Håndhevelse
Utviklingsmuligheter
Skolegård
Lærerkompetanse
Ledelse
Lokale forhold:
.
.
.
.
.
.
4
Psykiske vansker
Alkoholproblemer
Kriminalitet
Stoffproblemer
Ulykker
Globale, fjerne mål
Skoletrivsel
Økonomi
Boligforhold
Sosiale nettverk
Familie
Fritid, rekreasjon
Organisasjonsliv
Nære, håndterlige målErik Iversen, 1994, 2004, 2010
Naturstier
Treningsstudioer
Idrettshall
Svømmehall
Tilgjengelighet
Tilrettelegging
Samarbeid
Frivilligorganisering
Idrettslag
Ledelse
Lokale forhold:
.
.
.
.
.
.
90
5
77
5
51
7
16
40
29
57
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Ikke vært beruset Vært beruset mer enn 4ggr
Pro
sent
Får aldri noengang brukealkohol
Får ikke brukealkohol før 18 år
Får ikke brukealkohol før 16 år
Kommer an påmin oppførsel
Kan gjøre somjeg vil
EI, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Bergen 2010: Sammenhengen mellom elevenes oppfatning av sine foreldres holdning til når de un ge kan
drikke alkohol, og hvor ofte elevene har vært tydel ig beruset siste 6 måneder
Regler hjemme om unges forhold til alkohol 2004-2010
13
61
16109
64
1512
9
68
13109
71
10 9
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Aldri noen gangalkohol
Ikke alkohol før 18 Ikke før 16/Kommer an
på/Som vil/Annet
Vet ikke
Pro
sent
2004 2006 2008 2010
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
74
36
61
Ullensvang2012
7984828074Foreldre bør kunne hente
3736334438Jeg lytter mer til jevng. enn til foreldre om rus
6565676062Jeg lytter mer til foreldre enn til jevngamle om rus
Bergen 10
Lindås 10
Meland 10
Fitjar 09
Odda 09
Oppfatninger om foreldre, prosent
Tysnes 2011: Kor viktig er det for deg å rette deg e tter foreldres eller veners meining og haldning når det g jeld
ditt syn på… (prosentandel som svarer ”Svært viktig)
1116
13
54
27
1915
7
32
4
12 1317 17 16
24
4
17
0
10
20
30
40
50
60
70
Religi
on
Kva ein
et
Klede
Rusm
iddel
Høve
man
n/kv
inne Sex
Mus
ikk
Politik
k
Utdan
n ing/yr
ke
Foreldre Vener
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2012
Øygarden 2011 : Kor viktig er det for deg å rette de g etter foreldres eller veners meining og haldning når det
gjeld ditt syn på… (prosentandel som svarer ”Svært viktig)
1217
7
53
2115
10 9
33
5 4
1813
10 915
3
10
0
10
20
30
40
50
60
70
Religi
on
Kva ei
n et
Klede
Rusm
idde
l
Høve
man
n/kv
inne Sex
Mus
ikk
Politik
k
Utdan
n ing/yr
ke
Foreldre Vener
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2012
5
Vågsøy kommune 2012: Kor viktig er det for deg å rett e deg etter foreldres eller veners meining og haldning når det g jeld ditt syn
på… (prosentandel som svarer ”Svært viktig)
7
20
13
42
16 16 15
5
34
5
1419 17
813
22
3
17
0
10
20
30
40
50
60
70
Religi
on
Kva e
in et
Klede
Rusm
idde
l
Høve
man
n/kv
inne Sex
Mus
ikk
Politik
k
Utdan
ning/
yrke
Foreldre Vener
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
Kunnskapssenteret (2012) har i motsetning til Nordahlutvalget (2006) og forskerkommisjonen (NOU 4/2003) konkludert med at det finnes:- skolebaserte tiltak som er effektive, - tiltak som trolig er effektive, - tiltak som muligens er effektive,- tiltak som trolig ikke er effektive, og- tiltak hvor effekten ikke kan bestemmes.
Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
Hvorfor har alkoholkonsumet blant tenåringene gått ned de siste 10 årene, motsatt av trenden ellers i
samfunnet?
Ser vi effekten av mange tiltak over lang tid, som virker sammen i konsert?
Jeg tror det er en av forklaringene!
Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2013
☺
Takk for oppmerksomheten!