h&b nr. 2-2006 omslag - hjem | huseierne · bolig 2 • 2006 2•2006kr49,-brannfarlige piper...

Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

2 •2006

2 • 2 0 0 6 k r 4 9 , -

Brannfarlige piperPrishopp på enkle hytter

Uenighet om smøremembraner

SYRINERVelg riktig GRESSKLIPPER

BAD:Sprikende råd fra byggevarekjedene

Helsefarlig

støvfra loftet

h&b nr. 2-2006 omslag 3/23/06 5:40 PM Page 1

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:32 PM Page 2

3hus&bolig 2–2006 •

hus & bolig8 Egen leilighet for nattegjester32 Vinteren – høysesong for radon 38 Loftsluke: inneklimafelle39 Uforklarlige astmasymptomer

— Støv fra loftet kan ha forsterket problemet

75 Nytt låveliv79 Betaler godt for hyttedrømmen 81 Prishopp på gamle hytter88 Finner brudd på kabler

piper13 Brannbomber:

Papir og plast i pipene

17 Oppdaget 18 hull18 Sildrende vann nedover pipen19 Kondens skyldes pipefeil

bad27 Byggevarekjedene:

Sprikende og motstridende råd

30 Varierende krav til fagkunnkunnskap31 Sjokkert over manglende kompetanse70 Smøremembraner:

Kan miste godkjenning

71 Fagmiljøene ueninge

hage48 Sommer i krukker52 Syrin-Suveren. Duftende skjønnhet i hagen60 Gressklipperguide: Robot eller plentraktor

juss44 Penger å hente ved byggekonkurs 45 Reduser ligningsverdien

faste spalter3 Leder4 Ros & ris5 Akturelt i HL

22 Hus & Bolig spør85 Taletrengt?89 Spikers kårner95 Kryssord

HELSEFARLIG: Støv fra mineralull kan gi betydeligehelseplager om det får trenge inn i beboelsesrom— for eksempel gjennom en loftsluke. Foto: Bjørn Runar Sodeland.

innhold

38

NYTT LIV?: Eieren planlegger å gjøre denfalleferdige låven om til en moderne bolig.

75

60

VÅRYR: Narve Aaby begynner åretssesong med å beskjære plantene.

Foto: Nina Granlund Sæther

VALGETS KVAL:Hva slags gressklipper

bør man velge?

48

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 3

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 4


2 • 2006

magasin for Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsensgate 5, 0152 Oslo

Telefon: 22 47 75 00

Telefaks: 22 41 19 90

Jusstelefon: 22 47 75 07

Hjemmeside: www.huseierne.no

e-post: [email protected]

Redaktør: Nina Granlund Sæther

Utgiver: Huseiernes Landsforbund

Layout: Geoffrey Kempton

Produksjon: Artko

Medlemsskap Huseiernes

Landsforbund: kr 430,-

Utkommer med 6 nr. i 2006

ISSN 0333-3329

Opplag 1.halvår 2005: 122 892

Medlem av Den Norske

Fagpresses Forening

Opplagskontrollert av

Fagpressens mediekontroll

Annonser: Ekjord Marketing AS

[email protected]

Postboks 7021 Majorstuen, 0306 Oslo

Telefon: 22 06 61 30

Telefaks: 22 95 74 10

lederRedaktør Nina Granlund Sæther

Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55

Forsidefoto:OPPUSSING PÅ BADET: Rådene frabyggevarekjedene spriker i alleretninger. Foto: B.Bird, Scanpix.

Nordmenn har aldri trykket dusjkabinettet hjertelig tilsitt bryst. Det har aldri blitt den store, store kjærlig-heten. Noe av forklaringen på hvorfor det er så eks-tremt mange fuktskader på norske bad, ligger i at vi fore-trekker å dusje i pene, fliskledde dusjnisjer hvor vannetspruter direkte mot vegger og gulv. Det setter ekstra storekrav til materialene og håndverkerens utførelse.

Norske hus bygges tradisjonelt i tre – sjeldnere i mureller betong som er mer vanlig i utlandet. Treverk er mereksponert for råte enn andre materialer. I tillegg har vi fåtten forkjærlighet for gipsplater. Gips er et dødt materiale.Slik sett er det ypperlig som underlag for keramiske fliser.Gips er også ganske rimelig i innkjøp. Men gips er bareypperlig så lenge materialet er tørt. Derfor er smøremem-branen så viktig. Den skal danne en hinne hvis oppgave erå forhindre at vannet trenger inn i gipsplatene og inn iveggen eller ned i gulvet. I forrige utgaveav Hus & Bolig avslørte vi at flere avsmøremembranene som er i handelenhar dårlig dampmotstand. Rennendevann holder de ute, men damp slipperigjennom. Det kan forklare hvorfornye bad som er laget helt i trådmed Våtromsnormen har fåttfukt- og råteskader etter korttid. De norske fagmiljøene harvært lite opptatt av detteproblemet, enda kravene tildamptetthet er langt høyere iSverige enn her hos oss.

I denne utgaven av Hus & Bolig kan du lese at fag-miljøene nå er uenige om tykkelsen på smøremembran-laget. Skal det være to strøk eller tre? Er en millimeter nok,eller bør det være tre? Fagrådet for våtrom anbefaler atbruksanvisningen på det enkelte produkt følges. SintefByggforsk mener membrantykkelsen må være 1 mm.Mycoteam gir uttrykk for at et tykt lag ikke er nok.Produktegenskapene i fuktsperrene må også bli bedre.Hvem skal en stakkars forbruker som er i ferd med å pusseopp badet høre på? Og hvilke produkter bør vi velge?

Det var Hus & Boligs artikler som satte dampmotstandpå dagsordenen her i landet. Vår hensikt er ikke å henge utverken membranprodusenter eller godkjenningsinstanser.Vi håper at våre skriverier kan redusere antallet fuktskaderi norske bad! Det er langt viktigere enn å vise frem allverdens lekre badeinnredninger. Vår oppgave er å væreforbrukernes vaktbikkje. Når støyen vi forårsaket har lagtseg, er jeg overbevist om at produsenter, forhandlere ogfagmiljøer er enige om at alle er tjent med det. Ingen harglede av å skyve dette under teppet. Som den optimistenjeg er, tror jeg derfor det vil bli tatt tak i dette problemet.

I mellomtiden kan det være lurt å tenke annerledes.Det finnes nemlig alternativer til gipsplater og smøre-

membran. Og så går det selvfølgelig an å velge dusj-kabinett.

Til forbrukernes beste

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 5

6 • hus&bolig 2–2006

ros&ris fra Batta

RIS fortjener finansminister KristinHalvorsen (SV) for å øke lignings-verdiene med 25 prosent på våre husog hjem, fra 2006. Det var tydelig et viktig mål forden rød-grønne regjeringen å markere at hus og hjemer et prioritert skatteobjekt for dem. Denne øk-ningen er historisk rekord for ett enkelt kalenderår,og vil føre til at mange må punge ut med opp mot 1 600 kroner mer i formuesskatt på egen bolig.

Den økte formuesskatten på eiendom gir en mer-inntekt på 260 millioner kroner. Det mest over-raskende med regjeringens forslag er at formues-skatten stort sett er avviklet i alle de land vi vanligvissammenligner oss med. I de nordiske land er det såstore bunnfradrag i formuesskatten at vanligeboligeiendommer ikke blir beskattet som formue.

Inntil videre får vi trøste oss med at skatten på fordelav å bo i egen bolig, den såkalte boligskatten, ikke erforeslått gjeninnført av Kristin Halvorsen.

ROS fortjener de eiendomsmeglerne somgjennomfører GRATIS verdivurde-ring for huseiere som ber om dette.Som følge av at regjeringen hever ligningsverdienemed 25 prosent fra nyttår, vil titusener av huseiere fåen ny ligningsverdi som overstiger 30 prosent avmarkedsverdi. I henhold til skatteloven skal formues-skatten for eiendom beregnes ut fra maksimum 30prosent av markedsverdi. Får du en ny ligningsverdisom ligger over dette, eller i grenseland, må du søkeom reduksjon ved ditt ligningskontor. Da må dufremlegge en ny takst eller verdivurdering av meglerfor å dokumentere eiendommens markedsverdi.

Ligningskontorene aksepterer en markedsvurderingetter innvendig og utvendig besiktigelse av meglersom har kjennskap til det aktuelle området.

Vanligvis koster en slik meglervurdering rundt 1000kroner, men vi er kjent med at mange meglere utførerdette gratis. I alle fall hvis du forteller at du vurderer åselge huset ditt. Ta derfor kontakt med eiendoms-meglere og velg den som gir gratis verdivurdering. Gien velfortjent takk når vurderingen foreligger skriftlig.

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 6


HL har siden juni 2003 hatt landetsbilligste strømtilbud til medlemmene.Rundt 24 000 medlemmer har nytt godtav rimelig HL-strøm fra Hallingkraft.Avtalen er nå under reforhandling, ogdet som tidlig avtegnet seg, er at strøm-prisene de siste tre år har økt betydelig.Mye tyder på at denne trenden vil fort-sette også de kommende år. Allikevel ervi innstilt på å komme med nye tilbudsom i ettertid vil vise seg fordelaktige forvåre medlemmer.

Alle som har abonnert på strøm til fast-pris fra Hallingkraft kan være helt tryggepå at de vil få nye tilbud før avtaleneutløper! Strømmen vil aldri bli skruddav. Sammen med neste faktura fraHallingkraft vil du få følgende trealternative tilbud:

1. At du gir fullmakt til Hallingkraft ogHL i fellesskap å vente med å tegne enny tre års fastprisavtale for deg frem til fastpris kan tegnes gunstigere enn ijuni 2006. I mellomtiden vil du bliplassert på flytende strømpris.

2. At du går over fra fastpris til spotpris.Det innebærer at du velger å betaleden prisen som strømmen koster fradag til dag og ikke lenger ha en fastpris per kilowatt-time for de neste tre år.

3. At du tegner en ny fastprisavtale fortre år fra samme dato som din forrigefastprisavtale utløper i juni 2006.

4. For ordens skyld vil vi understreke atdersom et medlem ikke sender innden tilsendte svarkupongen fra Hallingkraft, vil man automatisk gå over til flytende strømpris.

Det er vanskelig å gi helt konkrete rådom hvilket av strømtilbudene du skalvelge. Til det er svingningene ogendringene i strømprisene altfor usikreog ustabile. Først og fremst avhengerstrømprisene av forventningene til frem-tidig nedbør og temperatur. Det erumulig å fastslå hva dette vil bli de nesteto, tre årene. Videre er det avhengig avstrømproduksjonen i atomkraftverk,kullkraftverk og vindkraftverk andresteder i Europa.

Slik markedet fungerer nå blir strømmensendt døgnet rundt fra land til land iforhold til etterspørsel og produksjon.Skulle jeg gi deg et råd, med alle muligeforbehold, ville jeg velge alternativ 3 idet ovenstående. Da har du lite å tape ogen del kroner å vinne, dersom fastpristil-budet på den nordiske børsen Nord Poolskulle falle i vår favør, slik det skjedde i2003.

Nytt tilbud om strømHL-BILAG I AFTENPOSTEN Enten du tilbringer påsken hjemme, påhytta på fjellet, eller med båtpuss vedsjøen, vil du tirsdagen i påskeuken,nærmere bestemt den 11. april, motta etbilag sammen med Aftenposten hvor vi i HL presenterer oss selv og våre sam-arbeidspartnere. Stoffutvalget vil blivariert. I billaget vil du finne stoff omeiendomsskatt, informasjon om vår juri-diske rådgivning og hvilke lover somregulerer huseiernes hverdag. Fordelerman oppnår som medlem blir også tattopp og selvfølgelig en liten presentasjonav de mange nyttige råd man fårgjennom medlemsbladet Hus & Bolig.

Du vil finne nyttige råd om utleie,hvorfor det lønner seg å ta el-sjekk ellerå måle radon i din bolig. Takket værevåre samarbeidspartnere er kostnadenetil bilaget dekket ved annonser fra disse!

aktuelt i HL

www.huseierne.no

Adm. dir. Peter Batta

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 7

8 • hus&bolig 2–2006

Eldre mennesker tar ikke sjansen på åskaffe seg leilighet som passer bare fordem. ”Vi må jo ha overnattingsplasstil barna når de kommer på besøk”, hev-der de med rette. Det resulterer i at deskaffer seg leiligheter som er dyrere ennnødvendig i innkjøp, og som belasterpengepungen med unødvendige summertil oppvarming.

Ved Glommen Terrasse i Elverum harde løst dette problemet. Da blokka påvestsiden av Glomma ble bygd, ble detlaget en egen leilighet som skulle brukessom overnattingsplass for beboernesgjester. Det ble mulig for folk å kjøpebare den plassen de trengte for å bo selv,mens de kunne leie besøksleiligheten tilsine overnattingsgjester. Dermed trengtede ikke å bruke penger på å ha stor plass.

Else Berit Teppen er en av dem somhar brukt besøksleiligheten flittig til sinegjester. Hun tenker bakover og finner utat hun har leid leiligheten til sine gjesterminst en gang hver måned, i tillegg tilnoen høytidshelger.

— Det er mange som benytter seg avdette tilbudet, sier Else Berit.

Dette er en ettroms leilighet meddobbeltseng, salong og kjøkken. Leilig-heten er utstyrt med alle fasiliteter somer vanlig i en enkel leilighet, bare i littmindre omfang. En natts overnattingkoster 100 kroner. Else Berit forteller atleiligheten kun er åpen for beboernesgjester. Hun mener at alle som byggeromsorgsboliger bør lage besøksleilighet,slik at folk slipper å være redde for ikke åha plass til overnattingsgjester.

Egen leilighet for nattegjester Enslige par kjøper for store leiligheter. De vil ha overnattings-

plass til slekta. Egen besøksleilighet løser problemet.– Flere burde hatt denne muligheten, sier Else Berit Teppen,

styremedlem i Glommen Terrasse i Elverum.

TEKST OG FOTO: VIDAR FRISLIE

BESØKSLEILIGHET: Ved GlommenTerrasse i Elverum har de besøks-leilighet til gjestene. Det gjør atbeboerne slipper å investere i forstore leiligheter.

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 8

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 9

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 10


Hestemynte årets staudeStaudegruppen i Norsk Gartnerforbund mener hestemynte fortjener heders-

betegnelsen Årets staude. Det er en takknemlig plante som trives i all slags

jord, fra full sol til halvskygge. Hestemynte kan bli 60 til 80 cm høy, og

blomstringen varer fra juli til september. Fargene varierer fra hvit til purpur-

rød. Hestemynte er en av de plantene som rådyr er svært lite glad i, og kan

derfor være et godt valg dersom rådyr er et problem i hagen.

EtterlysningEr du blant dem som samler på

Hus & Bolig? Da skulle du vel

ikke tilfeldigvis ha utgave

nummer 6 2000 liggende?

Redaksjonen mangler dess-

verre dette bladet i samlingen

sin, og vi ville derfor bli

svært glade om noen kunne

avse sitt eksemplar.

Bladet sendes Hus & Bolig,

Fred. Olsensgt. 5, 0152 OSLO.

sett&hørt

“Jeg er livredd for å brekke lårhalsen. De måker og strør jo nesten ikke fortauene.

Det er en skam i det rike landet.”Prinsesse Ragnhild til VG

Færre vil ha reklame i postenHver fjerde nordmann har nå reservert seg mot reklame i posten, melder

nyhetsbyrået Newswire. Hele 37 prosent av oss mener at reklame i posten

er for påtrengende. Til sammenligning svarer bare 13 prosent det samme

om reklamen i aviser og ukeblader, som oppfattes som mer relevant.

– Flere reserverer seg som en reaksjon på at det kommer stadig mer

reklame i postkassa. Typisk nok er det i storbyene at økningen i reservasjo-

ner er størst. Det er også der reklametrykket er størst, sier Kathrine Steen

Andersen i MMI til Newswire.

Gjør det helst selvDe fleste boligeiere foretrekker å gjøre

oppussingsjobben selv. Hele 81

prosent svarer at de foretrekker

at en i husstanden pusser opp

boligen fremfor innleid arbeidskraft.

Det kommer frem i en undersøkelse

Vi i villa har gjort på sin nettside.

10 prosent velger helst etnisk norske hånd-

verkere til å gjøre jobben. Bare 1 prosent oppgir

at de ønsker utenlandske arbeidere.

Besværlig virkeMiljøvernmyndighetene har kontrollert 84

avfallsdeponier over hele landet. Ca. 100 000

tonn avfall blir ikke behandlet i samsvar med

regelverket. Omtrent halvparten av dette er

impregnert trevirke, som ble klassifisert som

farlig avfall i 2003. Det er stor variasjon i

hvordan avfallsregelverket følges opp. Fylkes-

mannen vil nå følge opp hvert enkelt deponi i

sitt fylke, og virksomheter som ikke tilfreds-

stilte kravene har fått en tidsfrist til å rette

opp feilene.

h&b nr. 2-2006 s. 02-11 3/23/06 5:33 PM Page 11

12 • hus&bolig 2–2006

Færre innbruddNorske hus og hytter er tryggere enn på lenge. Antallet grove tyverier og inn-

brudd i boliger er nesten halvert siden 1993 skriver Aftenposten. Årsaken er

blant annet at flere har fått boligalarmer, mener informasjonsdirektør Preben

Sandborg Røe i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

— Boligene er blitt bedre sikret. Før kunne tyvene spasere inn en dør,

nå har husene alarm som er koblet til en sentral, sier han.

Bare 12 prosent av tyveriene som anmeldes blir oppklart. Likevel blir

9 av 10 tyverier anmeldt. Dette er et krav for å få utbetalt erstatning fra for-

sikringsselskapene.

“Forestillingen om at dette

er “ren” kraft, at anleggene,

som misvisende heter ”vind-

møllepark” ikke forurenser,

beror på en total misforstå-

else. Disse anleggene er gigan-

tiske konstruksjoner i forhold

til alt som ellers rører seg i det

visuelle landskapet i nord.”

Karl Erik Harr i Aftenposten

60 år2006 er året da et stort antall av landets

boligbyggelag runder sine første 60.

25 av boligbyggelagene ble dannet i

1946. Også Norske Boligbyggelags

Landsforbund (NBBL) fyller 60 i år og

markerer jubileet blant annet med en

konferanse i juni.

sett&hørtKjølig luksusFullt brukbare kjøleskap og andre hvitevarer

havner på dynga for at vi skal få plass til de

heteste motesakene på kjøkkenet, skriver

Aftenposten. Forbrukerne er ikke lenger bare

opptatt av pris. Kvalitet og design er like viktig.

Noen er også opptatt av energiforbruk, men

det er ikke energibesparelse som står i fokus

når man helst vil ha de store amerikanske

kjøleskapene med vann og isdispenser. Salget

av disse skapene økte med 36 prosent i fjor.

Hold for nesen!Vakker utsikt, billig i anskaffelse,

frisk luft og et koselig lite fristed

trekkes frem som fordeler ved den

gamle utedassen, mens kald

stump og dårlig lukt er ulemper. I

tillegg plages noen med invasjon

av insekter visse tider på året. Det

er Norges Hytteforbund og hytte.no

som har gjort en undersøkelse om

hyttetoaletter. De konkluderer med

at beliggenheten avgjør om dobe-

søket skal bli en opptur eller ned-

tur. Mye sol og intens varme vil

også gi intens lukt.

DYRE BOLIGER GIR LAVERE SKATTDyre boliger har lavere relativ ligningsverdi

enn billigere boliger, skriver Dagbladet.no.

Dette gjelder for alle typer boliger uavhengig

av hvor i landet de ligger. Det er Statistisk

Sentralbyrå som har gått gjennom nærmere

49 000 boligomsetninger i 2004, og

sammenlignet salgsverdi og likningsverdi.

For boliger som ble omsatt for mindre enn én

million kroner, utgjorde ligningsverdien i

gjennomsnitt 27 prosent av salgssummen.

For boliger i mellomsjiktet var ligningsverdien

på mellom 18 og 20 prosent av salgssum-

men. Og for boliger med salgssum høyere

enn to millioner kroner var tilsvarende andel

14 prosent.

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 12

Brannbomber: papir og plast i pipene

Brennbare materialer som papir, tøyfiller og plast blir brukt til å tette igjen pipehull, ifølge murmester Roar Gulbrandsen. Brannfolk og feiere bekrefter at det

jukses med tettingen, og har erfart at det kan føre til brann.

TEKST: ELIN ENGER MOLLESTAD


➤

Når en ovn byttes ut, må hullet derrøykrøret gikk inn i pipen tettes hvisdet ikke passer til røykrøret på dennye ovnen. Fiskebollebokser passer ofteakkurat i slike hull, og den erfarne skor-steinstetteren Roar Gulbrandsen i fir-maet Skorsteinstetting Schädler AS, harikke tall på hvor mange slike metallbok-ser han har gravd fram fra eldre piper.Som bildene i denne reportasjen viserhar han også kommet over hull som erblitt tettet med nålefilt, tøyfiller, metall-skrammel, plast og søppel.

— Dette er brannbomber, menerGulbrandsen.

Problem ved eierskifteI enkelte tilfeller er hullene pusset overmed murpuss på utsiden, slik at det ervanskelig å se at hullet ikke er murt igjenforsvarlig. Det er problematisk når boli-gen får nye eiere som ikke kjenner husetshistorie, og særlig aktuelt i bygårder hvorhyppige utskiftninger etter hvert kangjøre pipene svært hullete.

— Vi er et uland når det gjelder

BRANNFARLIG: Nålefilt er brukt til å tette igjen dette gamle pipehullet.Her kan giftig gass og flammer trenge seg gjennom pipeveggen.

Foto: Scädler AS

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 13

14 • hus&bolig 2–2006

UTETT: To mur-stein og masse

luft ligger i hulletetter et gammeltrøykrør. Kravet er

at pipeveggenskal være helt

tett og jevn. Foto:Schädler AS

FILLER: Her hareierne byttet ild-sted og latt røyk-rørene stå igjen,

ut å fjerne desom ikke er i

bruk. De gamlerøykrørene bletettet med tøy-

filler og sparkel.Foto: Schädler AS

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 14


➤

piper, det står faktisk dårlig til, tordnerGulbrandsen.

— Det er du vel forpliktet til å si i ogmed at du tjener penger på å reparerepiper?

— Det er klart at jeg er opptatt avdette fordi det er levebrødet mitt. Menhadde det ikke vært jobben min, såhadde jeg ikke reist rundt og sett elen-digheten heller. Dette dreier seg om merenn at jeg ønsker å ha mer å gjøre. Dår-lige piper er en brannrisiko, og brannerkunne vært unngått og liv blitt spart hvisdet var større fokus på dette, hevderGulbrandsen.

Kan ikke sees utenfraFeieinspektør i Oslo, Ivar Eriksen,bekrefter at det hender feierne finnerbrennbare materialer i pipene.

— Det er strengt forbudt, men detskjer likevel. Vi har sett alt fra tepperes-ter til tøy, plastposer og blikkbokser -folk bruker virkelig det de har for hån-den, forteller Eriksen. Han er ikke i tvilom at regelbruddene medfører risiko forbeboerne.

— Pipen svekkes når pipeveggeneikke har den tykkelsen de skal. Røykgas-ser kan komme ut i boenheten. Blir detpipebrann kan det bli så varmt i hullåp-ningen at gnister og glør kommergjennom pipeveggen og antenner brenn-bart materiale, forklarer Eriksen. Hankjenner til konkrete eksempler på at dethar skjedd.

— For eksempel oppsto det brann ien leilighet i en bygård hvor ildstedet varfjernet, men hullet etter det gamle røyk-røret ikke var tettet igjen i det hele tatt.Det var bare satt et klesskap foran. Bran-nen ble slukket, men leiligheten fikkstore skader, forteller Eriksen. Hanmener reglene på området er klare nok.

— Tykkelsen på pipeveggene skal

PÅVIRKER TREKKEN: Når pipe-veggene er ujevne på innsidenøker risikoen for pipebrann.Hvis pipen repareres så denblir tett og jevn på innsiden,blir både trekken og sikker-heten bedre, mener skor-steintetter Gulbrandsen. Foto: Schädler AS

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 15

16 • hus&bolig 2–2006

F A K T A

Huseier plikter å holde pipen i orden• Alle som eier et ildsted skal sørge for at det er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med

gjeldende lover og forskrifter, for å forebygge brann.

• Vedlikehold må skje jevnlig og av kvalifisert personell.• Eierne må sørge for at pipen og ildstedet virker som forutsatt. Ved feil eller mangler som åpenbart

kan øke risikoen for brann, må fyringsanlegget ikke brukes.

• Det er eiers ansvar å sørge for at røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler er hele og utenhull, og virker som de skal.

• Ved installering av nytt ildsted eller andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget, plikter eieren åmelde fra til kommunen.

• Etter å ha fått varsel om feiing, skal man sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig så det kanfeies på tilfredsstillende måte.

• Minst hvert fjerde år skal kommunen sørge for at det føres tilsyn med at fyringsanlegget og røyk-kanalene er hele, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade. Ellers skal det

feies og føres tilsyn etter behov.

• Ifølge loven skal feieren vurdere fyringsanlegget i forhold til brannsikkerheten. Hvis det oppdagesfeil som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi en skriftlig tilbakemelding til eieren med en

tidsfrist for retting.Kilde: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Brann- og eksplosjonsvernloven

være lik over det hele, og blir det hullskal de tettes med samme materiale sompipen i utgangspunktet er laget av. Detbetyr at hvis det er hull i en teglsteins-pipe med 10 centimeter tykke vegger,skal hullet mures igjen med teglstein isamme tykkelse. At det brukes materialerså fjernt fra pipebygging som blikkbok-ser og nålefilt øker selvfølgelig brannfa-ren. Hvis det i tillegg er murt et tynt lagmed puss over, så er feilen umulig å se frautsiden. Det er vanskelig å undersøke detsom er skjult, men vi pleier å banke påutsiden av pipen for å høre om det er enhulere lyd noe sted, forklarer Eriksen.Han understreker at det er huseiersansvar å sørge for at kvalifisert personellkontrollerer pipen innvendig, hvis de harmistanke om at pipen er i dårlig stand.

— Men hvis det er umulig å se meddet blotte øyet, og vrient for erfarnefeiere å oppdage under vanlig tilsyn avpipen, hvordan skal da huseier vite ompipen bør utbedres?

— Det er problematisk. Derfor er detviktig at det er fagfolk som monterer ogkontrollerer ildsteder, og at huseier mel-der fra om nye ildsteder til oss.

— Men når dere fører tilsyn, ser dereda inn i pipen på hvordan jobben er gjort?

— Vi må stole på at de som monterer

utstyret har gjort det forskriftsmessig. Viskulle gjerne vært tilstede når ildstedenemonteres, men det er umulig i praksis.Da vil det koste mer å montere og kon-trollere ildstedet enn å kjøpe det inn. Vier nødt til å stole på de som har gjortjobben, og ber derfor publikum holdeseg unna svart arbeid gjort av tusen-kunstnere, oppfordrer Eriksen.

Potensiell brannfareBranninspektør i Oslo brann- og red-ningsetat, Kjetil Bratteli, bekrefter atogså brannvesenet er kjent med at pipe-hull er tettet med lettantennelige materi-aler.

— Vi har sett det utroligste, bådepapir og blikkbokser. Mange tenker ikkepå at varmen påvirker fyllmassen, forkla-rer Bratteli. Han er enig i at hullene gjørpipene svakere.

— Hvis hullene er fylt igjen medbrennbare materialer, kan varmen letterespre seg gjennom det ytre skallet påpipen. Så det er en potensiell brannfareder, men det er sjelden at pipebrannfører til boligbrann, beroliger Bratteli.

Skorsteinstetter Roar Gulbrandsenfnyser av at det står i lovverket at det skalfeies med egnet utstyr og føres tilsynetter behov.

— Det er akkurat som å si at bilførerebør kjøre i egnet fart, uten å antyde farts-grensen. Kommunen skal feie minsthvert fjerde år, og det er sikkert nok hvisman fyrer hver julaften. Men hvis manfyrer hver dag i fyringssesongen bør manha feiebesøk hvert år, og når feierne førertilsyn med pipene må de undersøke demskikkelig innvendig, mener Gulbrandsen.

For dyrt Branninspektør Bratteli er klar over at deikke fanger opp alt under sitt rutinemes-sige tilsyn av pipene.

— Det er ikke mulig å se alle innven-dige hull ved hjelp av speil og lomme-lykt, da må pipen filmes. Men hvis viskulle filmet regelmessig måtte vi hattstørre ressurser, og da ville feie- og til-synstjenesten blitt betydelig dyrere. Vihar noen kameraer som vi kan rekvirerehvis det er nødvendig, og filming skalalltid gjøres etter pipebrann, men det ergrenser for hvor mye vi kan sikre oss. Jegvet at enkelte feiere mener vi balansererpå en knivsegg når det gjelder vår kapa-sitet til å gjennomføre feiing og tilsyn,men det er uansett huseiers ansvar at alter i orden, understreker [email protected]

VED BEHOV: Kommunen plikter å feiepipene minst hvert fjerde år, og ellers

ved behov. Denne sothaugen vitner om at pipen kunne trengt hyppigere

besøk av feieren.

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 16


Oppdaget 18 hullTre pipeløp gjennomborer leiligheten til Claire Thevenin.

Da to av pipene ble filmet inni, oppdaget hun til sin forskrekkelse18 hull som ikke var murt igjen på tilfredsstillende måte.

Et at av hullene var fullt av søppel.

EKKELT: Claire Thevenin synes det er ekkelt at pipene i leilighetenhennes er fulle av ujevnheter som ikke er murt igjen på forsvarlig

måte. Skorsteinstetter Roar Gulbrandsen oppdaget feilene ved å filme pipeveggene innenfra. Foto: Elin Enger Mollestad

Da ekteparet var på visning i loftsleilig-heten på Torshov i Oslo, falt de for lysetog romfølelsen. De tenkte ikke så myepå de praktiske utfordringene som følgermed å bo i en loftsleilighet, eller det spe-sielle ansvaret man har som eier av trepiper.

— Det var en tilfeldighet som gjordeat vi begynte å undersøke pipene. Viskjønte at noe ikke stemte da leilighetenunder oss ble full av røyk første gangeierne tente opp i sin nye peis. En kakeav sot tettet pipen, selv etter besøk av fei-eren, forteller Thevenin. Sameiet bestilteinnvendig filming av pipene, og slik blefordypningene i pipeveggen oppdaget.Før det hadde sameiet hatt besøk avbåde feier og brannvesen, uten at proble-met ble avdekket. Det bekymrer bebo-erne.

— Jeg er ikke spesielt nervøs av meg,men det er ingen god følelse å vite atpipene ikke er i skikkelig stand. Proble-met er at som en vanlig leilighetseieruten fagkunnskap er det vanskelig å viteom fyringsanlegget fungerer. Derforstolte jeg på at feieren og brannvesenetkontrollerte det, men nå er det slutt på åstole på dem. De kan få komme hit ogkrysse av på skjemaet sitt, men nå vet jegat det er en pro forma sjekk de utfører,sier Thevenin opprørt. Under feiing ileiligheten, ble pipen besiktiget innven-dig ved hjelp av et speil, uten at det blegitt noen anmerkninger eller pålegg omutbedringer.

Feil monteringDa Skorsteinstetting Schädler AS filmetpipene innvendig, oppdaget de 18 kratresom ikke var murt igjen på innsiden avpipeveggen. I tillegg ble det konstatert atet gammelt røykrørhull var fylt igjenmed søppel. De så også et hull tversigjennom til nabopipen, og la merke tilat røykrøret på parets nymonterte ovngår inn i pipen, noe som stenger for røy-ken og hindrer feiejobben.

— Feierne ser inn i pipen med speilog lommelykt, mens vi filmer pipeveg-gene innvendig med et spesiallagetkamera. Det føler vi at vi er nødt til åbruke for å kunne gjøre en forsvarligjobb. Vi er ikke synske, så vi må hautstyr som hjelper oss med å se hva pipe-fasaden skjuler, forklarer daglig leder iScädler AS, Roar Gulbrandsen.

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 17

18 • hus&bolig 2–2006

Langs den hvitmalte pipeveggen i gene-rasjonsboligen på Kløfta sildrer vann-dråpene jevnt nedover. Når det erkaldt i været må Ellen Ilstad sette enplastbalje på golvet for å samle opp van-net. Malingen flasser og det er storeskjolder på utsiden av skorsteinen og i

himlingen i nærheten av pipeløpet. Tak-platene sveller.

Da dråpene først kom til syne for toår siden trodde Ellen at det var noe galtmed taket, og måkte av snøen for å leteetter feil. Hun mistenkte at vannet rantned gjennom taket rundt pipen, og hyret

OPPSAMLING: Plastbaljen samler opp vannet som renner ned langspipeveggen. Fuktigheten viser seg også som skjolder i himlingen.

Sildrende vannnedover pipenJulenissen bør finne seg en alternativ inngang til

Ellen Ilstad på Kløfta. Pipen er søkkvåt innvendigog vannet har trengt gjennom pipeveggen så det

drypper ned langs pipeløpet inne i huset.

TEKST OG FOTO: ELIN ENGER MOLLESTAD

SKUFFET: Ellen Ilstadinvesterte i ny oljefyr forå redusere fyringsutgif-

tene. Problemet var atden ikke passet til pipen

hennes. Peisen hunskulle ha brukt til vedfy-

ring er ikke brukbar tilannet enn å huse CD-

samlingen.

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 18


en blikkenslager til å montere nyttblikk på pipetoppen, men vannetsnek seg fortsatt inn i huset. Ved entilfeldighet kom familien over nettsi-den til firmaet Skorsteinstetting-Schädler AS, hvor lignende proble-mer ble beskrevet. Etter en befaringble det klart at vanndamp fra røykeninne i pipen hadde kondensert ogtrukket gjennom pipeveggen og inn ihuset.

Problemet begynte da Ilstad fikkinstallert en ny og mer effektiv olje-brenner. Den utnytter oljen bedreslik at mer energi overføres til radia-torene, mens røyken som sendes inni skorsteinen blir kjøligere. Vann-dampen i røyken kondenserer nården møter kalde flater, og hos fami-lien Ilstad skjer det der pipeløpet gårgjennom et kaldt loft. Der blir damptil dråper, som etter hvert pipler ut irommet gjennom sprekker i pipen.

For å få slutt på problemet måpipen repareres, ved å senke et stålrørned i pipeløpet og isolere hulrommetmellom røret og pipeveggene med etpimpsteinsmateriale som ikke trek-ker til seg fuktighet. Det vil koste omlag 16 000 kroner. Utgiften kommerpå toppen av installeringen av dennye oljefyren, og gjør at totalsum-men for utskiftingen ser ganskeannerledes ut enn kostnaden de førsthadde kalkulert med. Reparasjon avhimlingen kommer i tillegg.

— Jeg har ei høne å plukke medmontøren av den nye sentralfyren,som ikke nevnte med et ord at dettekunne skje. Hadde jeg visst det villejeg antagelig kastet ut hele oljesyste-met og montert elektriske ovner istedet, forteller Ilstad. [email protected]

Kondens skyldes pipefeil

Når en gammel ovn byttes ut med et nytt og mer effektivtildsted, blir sjansen større for kondens i pipen. Det øker

risikoen både for fuktskader og brannskader. — Mange kan spare penger og ergrelse ved å rådføre seg

med fagfolk når nye ildsteder skal monteres, mener Per Finden ved Institutt

for energiteknikk.

Når vi fyrer dannes det vanndamp i røy-ken, og det i store mengder. Å brenneen liter olje gir en liter damp. Piper skalvære konstruert slik at vanndampen i røy-ken ikke kondenserer før den har steget utav huset. Men hvis røyken møter kalde fla-ter på veien opp, dannes det vanndråper.

Avdelingssjef i avdeling for energisyste-mer ved Institutt for energiteknikk, Per Fin-den, mener det har med manglende isola-sjon og tetthet i pipen å gjøre. Derfor fårman ofte kondensproblemer hvis pipen gårutenpå huset eller gjennom et kaldt loft.Hvis skorsteinen i tillegg ikke er tett, kanvannet finne veien gjennom sprekkene og uti rommet. Finden mener problemene oftekunne vært unngått.

— Jeg synes lite om at de som monterernye ildsteder ikke inspiserer pipene, og sør-ger for at svakheter i skorsteinen blir utbe-dret samtidig. Pipen er tross alt en veldigsentral del av hele fyringsanlegget, menerFinden. Men at det fungerer, er huseiersansvar. Derfor bør alle pipeeiere sørge for atpipen blir undersøkt av fagfolk, ved mis-tanke om svakheter.

Må tettesFinden er klar på at skorsteiner med kon-densproblemer må utbedres, enten ved årive ned og bygge nytt, eller ved å tette veg-gene. Det er to prinsipielt forskjellige måterå gjøre det på. Enkelte firmaer legger et nyttbelegg på innsiden av pipen, slik at veggeneblir jevne og glatte. Resultatet blir at tverr-

ØDELEGGENDE:Dryppende vann, rennende vann...

bo bedre

➤FUNKER: Så lenge ovnen er gammel,

kan det gå bra. Foto: Nina Granlund Sæther

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 19

snittet stort sett beholdes og at pipen blir tett for røyk, gassog vann.

Den andre metoden innebærer å lage et nytt pipeløp vedhjelp av nye rør eller elementer inne i pipen. Rørene senkesned gjennom den eksisterende røykkanalen, og isoleres even-tuelt på utsiden. I denne prosessen blir tverrsnittet i pipenredusert, så det er viktig at pipen fortsatt har kapasitet til å taunna den røykmengden som ildstedet produserer. Feildimen-sjonerte kanaler kan føre til mer sot og tjærebelegg, noe somøker risikoen for pipebrann.

Brannfarlige sprekkerDet er ikke bare fordi det er utrivelig å få fuktighet inn ihuset, at det er viktig å få ordnet opp. Ifølge Plan- og Byg-ningsloven og Brannloven skal røykkanal eller avgasskanalvære så tett at røykgasser ikke trenger gjennom kanalveggen.Derfor kan det være brannteknisk uforsvarlig ikke å utbedreutette piper.

— Hvis det blir pipebrann i en utett pipe, kan både gif-tige gasser og flammer komme inn i huset gjennom pipeveg-gen og ta fyr, advarer Finden. Hvis det skulle skje på grunn avat pipen er for dårlig, vil man også kunne få problemer medforsikringsutbetalingen. Finden anbefaler derfor å ta kontaktmed feieren for en inspeksjon og eventuelt en trykktestinghvis man er i tvil om pipen holder.

Tærende syreKondensvannet inneholder også svovelsyre. Den angriper ogbryter ned de innvendige flatene i skorsteinen, og vil foreksempel tære på sementholdige fuger i teglsteinskorsteiner

20 • hus&bolig 2–2006

FUNKER IKKE: Når den gamleovnen blir byttet ut med en nyog mer effektiv, øker risikoen

for fuktskader. Foto: Jøtul

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 20

bo bedre


så de ikke lenger holder tett. Det kan også være en risiko forat det kommer svovelsyre inn i huset sammen med kondens-vannet.

— Riktignok vil den være uttynnet, men tar man på detvil det være som å stikke fingeren ned i et bilbatteri, fortellerFinden. Årsaken til at det blir gule skjolder på skadede pipertrenger imidlertid ikke være skumlere enn at vannet har tattfarge fra mursteinen eller soten.

Må isoleresSkorsteinstetter Roar Gulbrandsen i firmaet Skorsteinstet-ting-Schädler AS reparerer ofte piper med kondensproble-mer.

— Slett ikke bare etter installering av nye oljefyrer. Ogsånyere vedovner og gassbrennere kan skape de samme proble-mene fordi de er mer effektive, slik at de sender kjøligere røykinn i pipen. Når ildstedene er mer effektive vil de også brukesi kortere tid, og i lange perioder stå helt rolig. Det gjør at sir-kulasjonen i pipen blir lavere, forteller Gulbrandsen.

Når han skal reparere fuktige piper, fokuserer han derforpå at røyken må holdes varm til den stiger ut av huset, og attemperaturen på toppen av skorsteinen er over 60 grader.Hans reparasjonsmetode består i å senke et nytt isolert pipe-løp inn i pipen. Han understreker at det er viktig at rørenesom brukes tåler svovelsyre. Han har også dårlig erfaring medfirkantede foringer, fordi han mener de gjør at røyken avkjø-les i hjørnene når den sirkulerer oppover. Å isolere skorstei-nen utvendig, for eksempel der den går gjennom et kaldt loft,mener han ikke er tilstrekkelig.

Når det gjelder oljefyrer, har enkelte foreslått å løse pro-blemet ved å justere røykgasstemperaturen så den er høyerenår den går ut fra kjelen, men det anbefaler han ikke i ogmed at forbruket av brensel øker. Å bytte ut brenneren til ensom har bedre vifte, vil også føre til unødvendige kostnader.Å la være å skifte gamle oljebrennere for å unngå kondens-problemer synes Gulbrandsen ikke er noen god løsning. Detvil være kostbart både fyringsøkonomisk og miljø[email protected]

STØRRELSEN TELLER: Etter ovnsbytte er det ikke sikkert at pipenstverrsnitt er riktig i forhold til det nye ildstedet. Da kan det oppståproblemer. Foto: Skorsteinstetting-Scädler AS

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 21

22 • hus&bolig 2–2006

– Bør bli lettere å hiveut leietagerneRiksmuslimen Abid Q. Raja vil gjøre det lettere for inn-vandrere å leie bolig ved å forenkle prosessen med å hivedem ut igjen. Hvis man ikke fungerer sammen sosialt,bør det bli mulig å avslutte kontrakten, mener advo-katen. På den måten håper han flere vil ta sjansen på å leie ut til en som kommer fra et annet land. Det skulle ikke forundre ham om de som tør blir positivt overrasket.

TEKST: ELIN ENGER MOLLESTADILLUSTRASJON: HERB

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:28 PM Page 22


➤

— Hvordan behandles innvan-drere på boligmarkedet i Norge?

— Innvandrere diskrimineres påleiemarkedet, selv om de hargod økonomi og papirene iorden. Jeg kjenner også til atnorske boligselgere har valgt åakseptere lavere bud fra nord-menn, for å slippe å selge til inn-vandrere. Det beste vi kan gjørefor å lette integreringen, er å giinnvandrere jobb og bolig. Ikkefor å være snille, men for å værerettferdige.

— Hvilke konsekvenser får slikdiskriminering ut over at det ervanskeligere for innvandrere åskaffe seg et sted å bo?

— Det offentlige belastes ved aten del blir nødt til å bo i offent-lige trygdeboliger fordi de ikkekommer seg inn på leiemarke-det. Dessuten bygges irritasjo-nen opp et hakk hver gang detskjer, og det kan føre til at mus-limer i Norge betrakter nord-menn som "mot dem”. Vi blirikke kjent hvis vi ikke bor isamme nærmiljø. Skepsisen for-sterkes av manglende kontakt.Derfor foreslår jeg å gjøre detlettere for utleiere å bli kvittleietagere. Det bør bli mulig åavslutte kontrakten hvis man foreksempel ikke fungerer sammensosialt, ikke bare hvis man unn-later å betale leien eller mislig-holder kontrakten. Kanskje flerenordmenn ville våge å slippe eninnvandrer inn i sokkelleilighe-ten da? For leietagerne har veldigsterke rettigheter, så utleiernemå være sikre før de gir noendette vernet. Regler som er lagetfor å beskytte, holder nå mangeunødig utenfor. Jeg tror det erviktig å tenke nytt og kreativtfor å inspirere utleiere til å tasjansen. Det skulle ikke forun-dre meg om de som tør blirpositivt overrasket! Og møter depå en drittsekk, så trenger ikkedet bety at alle er slik. Det fin-nes gode og dårlige mennesker ialle leire.

— Opplever du at innvandrerehar spesielle behov når det gjelderboliger?

— Flertallet ønsker fortsatt atkjøkkenet skal være et atskiltrom. Både fordi mange familierer tradisjonsdelt slik at kvinnertar seg av kjøkkenoppgavene, ogfordi det er viktig at de skalkunne skjermes og ha litt privat-liv om de ikke får omgås frem-mede menn som kommer påbesøk. Et annet argument for åha separat kjøkken, er å holdematlukten borte fra stua.

Mange begrenses til visse bo-områder. I Oslo er det størrekonsentrasjon av innvandrere iområder som Mortensrud,Bjørndal, Stovner, Vestli ogFuruset. Årsaken er at kvadrat-meterprisen her er billigere, noesom betyr mye når storfamilieneønsker å bo sammen. Statistik-ken viser fortsatt at innvandrer-familier generelt får flere barnenn nordmenn.

— Skaper det utfordringer forbomiljøet at folk med opprinnelsei ulike land bosetter seg i nærhetenav hverandre?

— Utviklingen av ghettoer eruheldig. Språkbarrierer ogmanglende kulturell erfaring kangjøre det vanskelig å ta del isosiale aktiviteter i nabolaget,som dugnad for eksempel. Detkan påvirke skolemiljøet hvis deter et stort antall minoritetselevermed dårligere norskkunnskaper.Integreringsprosessen starter påarbeidsmarkedet, men fortsetteri fritiden. Og fritiden er der dubor. For å skape velfungerendeflerkulturelle bomiljøer må alleta et krafttak for å bli bedrekjent. Vi kan ikke gjøre noe medat høye priser kan holde enkeltegrupper borte, men etter hvertsom ambisiøse innvandrere skaf-fer seg en utdanning og får godtbetalte jobber, vil flere kjøpe lei-ligheter i de dyreste områdene.Tiden vil redusere skepsisen.

Hus & Bolig spør Riksmuslimen svarer

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:29 PM Page 23

24 • hus&bolig 2–2006

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:29 PM Page 24


— Hvorfor finnes det egne, rente-frie banker for muslimer i flereeuropeiske land?

— Koranen forbyr å gi eller tarenter, fordi rike baroner utnyt-tet fattige ved å gi dem lån medskyhøye renter. Det er deltemeninger om hvorvidt det er etmoralsk problem for muslimerå ta opp lån i dagens samfunn.De rentefrie bankene har for-skjellige ordninger for å omgåproblemet, for eksempel ved atbanken står som eier sammenmed kjøperen. De inngår for-pliktende avtaler om at kjøpe-ren må betale månedlig leie tilhan eller hun har tilbakebetaltsummen og får eie boligenalene. Men de bankene som til-byr slike tjenester gjør det jo forå tjene penger – på samme måtesom tradisjonelle banker, så deter ikke sikkert man kommerbilligere ut enn om man betalerrenter.

Jeg forstår renteforbudet iperspektiv av samfunnsforhold-ene da det ble etablert, men jegmener det er ordkløveri hvor-vidt man betaler leie eller renter.Jeg kan tenke meg at det er etmarked for dette også i Norge,men jeg synes ikke det er noegalt å ta opp lån i en vanligbank. De fleste må jo spareekstremt mye og lenge for åkunne betale en bolig kontant.De fleste muslimske land harforresten banker som tar og girrenter.

— Kjenner du til leieboerfor-eningens Somaliaprosjekt, somblant annet skal utforme enhåndbok om rettigheter og plikterpå leiemarkedet, og informere omhva som kreves for å bli en del aveiemarkedet?

— Jeg synes det er bra at kunn-skap om boligspørsmål blir for-midlet via alle tilgjengeligekanaler, og dette kan sikkertvære et fint hjelpemiddel forenkelte. Noen blir støtt fordi de

tolker prosjektet som at allesomaliere trenger en slik hånd-bok, men vi må være positivtinnstilt til tiltak som er laget forå hjelpe.

— Hvordan tror du neste genera-sjons innvandrere vil oppleveboligmarkedet?

— Innvandrere er en utroligsammensatt gruppe. Men jegtror at de generelt vil slippeautomatisk å bli oppfattet somkonservative og udemokratiske,og stadig måtte bevise at de ergode borgere. Jeg tror ikke vi erlangt unna en vellykket integre-ring her i landet. Konfliktnivåeter på langt nær så tilspisset somi Danmark. Jeg tror det vil blilettere å se at det finnes bådegode og dårlige innvandrere, påsamme måte som det finnes allevarianter av nordmenn.

Når det gjelder boforhol-dene, tror jeg de vil bli bedre.For eksempel har jeg selv net-topp flyttet til Sandvika, og borbedre enn det foreldrene minegjorde da de var unge, så pådenne måten får våre barn etannet utgangspunkt enn vi selvhadde. Det vil bli vanskeligere åsette barna våre på sidelinja, forde vil kjenne sine rettigheter ogvil ikke ha språkproblemer.Dermed har de bedre verktøyfor å bli godt integrert.

— Kan du beskrive den typiskeboligen til en pakistansk familiebosatt i Norge?

— Vegg til vegg teppe er etmust. Tapetet har sterke fargerog mønstre, og fjernkontrollenhar plastikk over for at den ikkeskal bli ødelagt. Seksjonen i stuaer prikken over i-en, gjerne medflest mulig gullgjenstander ogplastikkblomster i glitrendevaser. Det må også være etromslig matlager med plass tilstore forpakninger av ris, sukker og krydder. [email protected]

h&b nr. 2-2006 s. 12-25 3/23/06 5:29 PM Page 25

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 26

UTGÅTT PÅ DATO: Kanveggene males? Ellerer det nødvendig med

sterkere lut for å få et til-fredsstillende resultat?

Foto: Nina Granlund Sæther.

Hus & Bolig fikk svært sprikende og til tider moststridende råd da vi i en uformell test besøkte byggevarekjedene.

Coop Obs! Bygg, Montér, Bygger’n, Byggmakker ogMaxbo ble alle presentert for følgende problemstilling:Vi ønsker en enkel fornyelse av hyttebadet. Det er i hovedsakveggene, som er dekket med furumønstrede våtromsplater framidten av 70-tallet vi vil gjøre noe med. Vi dusjer for øvrigrett på gulvet som er i vinyl, og lurer på om en løsning er åmale hele badet, inkludert dusjen. Dersom maling ikke går,vil vi gjerne høre mer om alternativene, og har for sikkerhetsskyld en tegning av badet liggende i lomma dersom spørsmålom badets tilstand skulle dukke opp underveis.

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND


➤

Hus & Bolig tester byggevarekjeder:Sprikende og motstridende råd

F A K T A

Hus & Bolig har gitt byggevarekjedene

karakterer på en skala fra en til fem, og

fått hjelp av Fagrådet for våtrom til å vur-

dere kvaliteten på rådene vi har fått.

Vannskadekontoret og Jotun har også

bidratt med informasjon og veiledning

som har hjulpet oss med vurderingen. I

totalkarakteren er det i tillegg tatt hensyn

til servicen som ble gitt.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 27

Coop Bygg – Vinterbro Etter en kort titt i kjøkken-,bad- og garderobeavdelingenhenvendte Hus & Bolig seg tilen forbipasserende selger ogfikk umiddelbar hjelp. Selgermente i første omgang at pla-tene som allerede var montertskulle være tette, og sa at der-som vi ønsket en billig løsningvar det ingenting i veien for åmale både veggen og dusjen.For sikkerhetsskyld ringteselger til teknisk avdeling, sombekreftet at dette skulle væreen tilstrekkelig løsning. For atmalingen skulle henge påplatene ville det lønne seg åvaske dem med salmiakkvann,og deretter pusse veggen medet fint sandpapir, fikk vibeskjed om. Deretter var detbare å legge på en oljebasertheftgrunning, og male medvåtromsmaling. Vi fikk ogsåopplyst at dersom vi vurderteå skifte ut platene kunne vi fåinformasjon om det i kjelle-ren. Hus & Bolig fikk ingenspørsmål om lufting på badeteller om det var fuktsskader påveggen. Det ble heller ikkestilt spørsmål ved at platenevar så gamle, og vi ble ikkeoppfordret til å kontakte fag-folk. Tegningen vi hadde medble liggende i lomma. Selgertok seg forøvrig god tid til åhjelpe, og får pluss i boka forå ha sjekket med tekniskavdeling.

Byggmakker Kværner –Kløfta Hos Byggmakker kom enkunde oss i forkjøpet, ogspurte om muligheten for åsparkle i dusjen. Hus & Boligfulgte da nøye med og fikkinntrykk av at veiledningenvar god. Kunden som vurderteå bruke våtromssparkel idusjen uten noen som helstbehandling over ble frarådetdette på det sterkeste. Da detble Hus & Boligs tur, fikk vibeskjed om først å gå hjem ogsjekke platene nøye. Det varspesielt viktig å sjekke demnede ved overgangen motgulvet, der kunne det kommefuktighet inn som kunne sesved eventuell buling, forklarteselger. Dersom dette var etproblem måtte alt rives ognytt belegg måtte legges. Vi fikk beskjed om at det varmange rare løsninger på70-tallet, for eksempel platerav respatex og spon, dersponet var platens svakepunkt. Skulle platene brukesvidere, måtte vi legge Tec 7eller silikon under før vimalte. Så var det bare å vaskemed husvask, og bruke enoljebasert heftegrunn og entenhalvblank oljemaling ellervåtromsmaling. Vi fikk ingenspørsmål om lufting eller gul-vet, og tegningen ble liggendei lomma. Oppfordring til åbruke fagfolk fikk vi ikke.Selger tok seg god tid, varhyggelig og hjelpsom og virketsom om han hadde god kunn-skap. Problemet med alderenpå platene og viktigheten av åundersøke dem nøye blepåpekt, og gir et stort pluss.

• hus&bolig 2–200628

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 28

hus&bolig 2–2006 • 29

Montér – Fagerstrand Her henvendte Hus & Bolig segmed en gang i kassa og fikk hjelp.Selger tok oss først med tilmalingsavdelingen og gav beskjedom at det var helt ok å brukevåtromsmaling, men først måtte vibruke heftgrunning. For sikker-hetsskyld sjekket selger med enkollega, som sa at dersom vi malte,måtte vi regne med at det villebegynne å flasse ganske fort. Selgernevnte at nye våtromsplater kunnevære et godt alternativ, og visteutvalget butikken hadde. Hus &Bolig fikk også med seg en bro-sjyre fra Fibo-Trespo som levererveggpanel til bad. Det ble ikke stiltnoen spørsmål om gulv eller luf-ting, men Hus & Bolig fikk fore-spørsel om det var synlig fukt-utslag på platene. Alderen på pla-tene ble ikke tatt opp som et tema,og tegningen vi hadde med bleliggende i lomma. Vi ble ikkeoppfordret til å kontakte fagfolk. Selger var hyggelig og hjelpsom og tok seg god tid til å svare på spørsmål.

Bygger’n Onstad – Moss Hos Bygger’n kom en selger rettbort til oss, og tilbød seg å hjelpe.Vi fikk beskjed om at det var myenytt på markedet når det gjaldtvåtromspaneler, og fikk demon-strasjon av Fibo-Trespo veggpanel.Selger mente dette var et billig oggodt alternativ dersom vi ville for-nye badet, og at det sikkert kunnevære en god idé å skifte ut platenesom var der i dag, tatt i betrakt-ning at de var så gamle. Hansendte også med oss en brosjyre fraFibo-Trespo og en fra Alloc. Nårdet gjaldt muligheten for å male,mente selger at dette kunne væreet alternativ dersom platene vartørre, men fordi det ikke var noenmalingsavdeling på huset kunneselger ikke hjelpe oss med det.Spørsmål om lufting eller gulvdukket ikke opp, og tegningen bleliggende i lomma. Selger var hyg-gelig og hjelpsom og tok seg godtid. Det ble stilt spørsmåltegn ved

alderen på platene og om de hadde fuktutslag.

Hjelp fra fagfolk ble ikke nevnt

som et alternativ.

Maxbo Stormarked – Vækerø Hus & Bolig troppet først opp ibaderomsavdelingen, men blesendt ned i interiøravdelingen dervi måtte trekke en kølapp og ventepå tur. Etter en kort periode medventing, fikk vi kontant beskjed fraselger om at å male måtte vi i hvertfall ikke finne på. Malingen villenemlig ikke feste seg i dusjen.Dersom vi valgte å gjøre det trossadvarsler, måtte vi bruke sandpapirtil å rubbe opp platene, deretter enoljebasert heftegrunn, og til sluttolje eller våtromsmaling. Selgermente uansett den beste løsningenville være å skifte ut platene mednye. Spørsmål om lufting ellergulvet dukket ikke opp, og tegn-ingen ble liggende i lomma. Detble heller ikke stilt spørsmål omfuktutslag eller platenes alder, menselger rådet som nevnt Hus &Bolig til å skifte ut platene. Selgervar hyggelig og hjelpsom, menvirket travel, og tok seg ikke myetid til å gå nærmere inn i problem-stillingen. Likevel virket det sområdgivningen var god, men vi fikkingen oppfordring til å kontaktefagfolk.

I VILLREDE: Fortsatt usikker på hvasom bør gjøres. Rådene spriker i alleretninger. Foto: B.Bird, Scanpix.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 29


Byggevarekjedene tar en stadig størreandel av omsetningen til den tradi-sjonelle faghandelen. Lave priser lok-ker nordmenn med gjør-det-selv-pro-sjekter på gang til butikkene, og mangehenter også råd og veiledning der. Menbillige priser og god rådgivning går ikkenødvendigvis hånd i hånd. Samtlige kje-der Hus & Bolig har snakket med inn-rømmer at de er avhengige av produkt-leverandørene på opplæringssiden, ogkjedenes kontroll med hva de ansatte kanvarierer kraftig. Ofte er det opp til detenkelte kjedemedlemmet å velge om deønsker å benytte seg av kurstilbudene, oghvilke råd du får kan derfor væreavhengig av hvor du handler. Som kundebetyr det at du bør sitte inne med en delkunnskap på forhånd, og unngå å stoleblindt på selgeren.

— Vi baserer oss på selvbetjening,men retter oss ikke mot de i gjør-det-selv-markedet som er helt uten kunnska-per. De vi selger til er de som har erfaringog vet hva de skal ha, sier Josef Gimsøy,kjededisponent i Coop Obs! Bygg. Haninnrømmer samtidig at det nok er en delmer uerfarne mennesker som kommer

innom for å handle rimelige byggevarer,men mener disse kan finne den kunnska-pen de har behov for hos produsentene.På nettsiden til Coop Obs! Bygg liggerbåde gjør-det-selv-tips, og linker til pro-duktleverandører. I tillegg sitter de an-satte på en del kompetanse etter å hagjennomgått kurs innen ulike spesial-områder.

— Vi har et eget opplæringsprogramsom er spesielt rettet mot ledere, ogbutikkene selv arrangerer også opplæringfor de ansatte. I tillegg har vi samarbeidmed leverandører på områder der det ernødvendig med spesialkompetanse, foreksempel kurs om maling og varme, sierGimsøy.

Hos Bygger’n, der alle butikkeneopererer som frittstående AS, er det ogsåsalgsopplæring som er i fokus. Produkt-opplæringen kommer vanligvis fra pro-dusentene i lokalområdet der kjeden errepresentert.

— Her snakker vi om flere dagskursog lenger kurs som Jotunskolen. Viarrangerer også en årlig messe derutvalgte leverandører er representert ogpresenterer produktene sine, sier Arve

Lorentzen, markedssjef i Bygger’n. Hanmener kompetansen blant de ansattegenerelt er høy.

— Stort sett har de som jobber hososs en bred og god kompetanse, og ergjerne fagfolk som har gått inn i salg avhelsemessige eller andre årsaker, fortellerhan.

Byggmakker, Montér og Maxbo, haralle egne skoler som utdanner de ansatte.Skolene tar seg spesielt av leder- og salgs-utdanning, men det jobbes også medkoordinering av opplæringen som pro-dusentene står for.

— Vi arrangerer kurs for å introdu-sere nye eller eksisterende produkter ogsetter også opp større fagseminarer innenområder som tak, varme og bad. Dakobler vi gjerne sammen flere leverandø-rer og presenterer et område fra a til å,sier Jack Johnsen som er opplæringssjef iByggmakker kjeden. Hver butikk i kje-den opererer for øvrig som en selvstendigenhet, og kjeden kan kun legge føringerfor hvordan de ønsker medlemmene skaloperere. Byggmakker har også mye infor-masjon, tips og råd på nettsidene sine,blant annet informasjon om hvordan

Varierende krav til fagkunnskapTil tross for at selgerne i byggvarekjedene gir råd om alt fra snekring og maling til

oppussing av baderommet, skorter det ofte på fagkompetansen. Flertallet av kjedene overlater kunnskapsformidlingen til produsentene, og konsentrer seg

selv om å utvikle salgsinnstinkt og lederkunnskaper hos sine ansatte.

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 30

man setter inn et vindu eller monte-rer fliser. Det finnes også produk-tansvarlige sentralt som eventueltkan svare på kompliserte spørsmål.

Maxbo har fadderordning i til-legg til en egen skole med fagkursder leverandører brukes som kom-petanse.

— Ideen er at de som har kunn-skaper og er gode på noe, hjelper oglærer opp de andre i bredriften, for-teller Bjørn Tallhaug, direktør vare-hus i Maxbo. Bedriften har også enegen rådgivningstelefon der kunderkan få svar på tekniske spørsmål, enegen håndbok, og en rekke instruk-tive videoer på internett. Ifølge Tall-haug jobber Maxbo nå med å setteopp egne utstillinger i de enkeltebutikkene som trinn for trinn viserhvordan ting skal gjøres.

Hos Montér foregår mye avopplæringen regionalt, og selv omkravene til ansettelse ikke er anner-ledes enn hos de andre byggevare-kjedene, mener kjededirektør As-bjørn Vennebo at kompetansen tilde ansatte generelt er høy.

— Hos oss er det mange somhar fagbrev, men det er ikke noekrav. Vi har nøkkelpersoner påbestemte fagområder, og holderinterne kursopplegg. Istedenfor atprodusentene styrer kursingen, invi-terer vi dem, og setter sammen rele-vante kurs innen alle produktkate-gorier. Vi selger også hele pakkermed garasjer, og da skal den somselger dem ha vært med på å byggeen, sier han. [email protected]

hus&bolig 2–2006 • 31

Fordi det i Hus & Boligs test ersnakk om et bad som er 30 år gam-melt, er det ifølge Guldbrandsen enstor sjanse for at hele badet burde værtrevet ned og bygget opp igjen. Hanmener kjedene burde gi bedre opp-læring til sine ansatte for å sørge for atrådene til kundene blir korrekte.

— Jeg skjønner ikke at de tør ågjøre det, og dessverre ser det ut somde stort sett svarer i hytt og pine, sierGuldbrandsen etter å ha tatt en titt påsvarene Hus & Bolig har mottatt.

At flere av kjedene mener etmalingsstrøk bør holde mener han ergraverende, selv om han ikke vil avviseen slik løsning helt.

— Det kan være det finnes løs-ninger der maling kan holde, men åanbefale dette uten å ha sett på badetblir helt feil. På et så gammelt bad erdet mange ting som spiller inn, og enfagperson bør helt klart ta en titt pådet og gjøre fuktmålinger før noe somhelst blir gjort. Følger du rådet fra byg-

gevarekjedene kan du i verste fall endeopp med å betale en masse for produk-ter som er helt bortkastet å kjøpe.

Selv om det her er snakk om enhytte, mener Guldbrandsen det er galtå ta lett på det.

— Det hjelper ikke stort at det eren hytte. Myggsopp er noe svineri, oger like skadelig selv om det er på hytta,sier han.

Lars-Erik Fiskum i Vannskadekon-toret, er ikke overrasket over at rådenefra byggevarekjedene er sprikende, ogmener det er grunn til å trø varsomtmed et bad som er så gammelt.

— I dag lages det våtromsplatersom er svært gode, men på 70-talletvar det annerledes. Derfor er det tvil-somt om de platene som er på badet idag er vanntette nok. Skal man pusseopp et så gammelt bad, kan det væreen god idé å få hjelp av fagfolk, ogmuligens er det også nødvendig å gjørenoe med rørsystemet, sier Fiskum.

Sjokkert over manglende kompetanse

—Det er hårreisende at noen kan gi råd om utbedring av etså gammelt bad uten en besiktigelse, tordner Lars Guld-

brandsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Han tror ikkehjelpen Hus & Bolig fikk hos byggevarekjedene holder mål.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 31


h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 32

hus&bolig 2–2006 • 33

— I eneboligsammenheng er folk altfor litekritiske når det gjelder valg av garasje, siersivilarkitekt MNAL, Jan Levorsen i firmaetNiels Torp AS. Han er frustrert over mange-len på helhetstenkning både blant befolk-ningen og de større utbyggerne. Å hevde atgarasjen ikke er interessant i arkitektursam-menheng, slik Ulf Grønvold ved Nasjonalmu-seet for kunst, arkitektur og design gjorde isiste nummer av Hus & Bolig, mener han ertull. Selv er han ikke i tvil om at garasjen spil-ler en viktig rolle for helheten når en eneboligsettes opp, spesielt fordi garasjene rundtomkring i landet stadig blir større. Små ogenkle garasjer har måttet vike plass for byggmed loft, og ekstra lagringsplass til alt fra snø-freser til gressklipper, verktøy og trillebår.

— Det er lett bare å velge seg en ferdigga-rasje som poppes på plass uten hensyn til det

Velger garasjer ihytt og vær

Store garasjer med loftsplass blir stadig mer populære,men altfor få tenker på helheten når de bygger

oppholdsrom for bil og gressklipper.

TEKST: BJØRN RUNAR SODELANDFOTO: NINA GRANLUND SÆTHER

➤

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:20 PM Page 33

som er rundt. De som har to biler bygger gjerne også garasjermed stort volum, og stilmessig blir garasjen lett hengende litti løse lufta, sier Levorsen.

Et lite husPlanmessig mener sivilarkitekten garasjen kan være like viktigsom selve hovedbygget, og må ses på som et lite hus som spil-ler en rolle for hvordan vi opplever miljøet rundt oss. Bådelokalmiljøet og bymiljøet blir preget av garasjene akkurat somdet blir preget av husene og forretningsbyggene i området. I en artikkel i Arkitektnytt, beskriver Kjersti Grotle, i byg-nings- og reguleringsavdelingen i Fredrikstad kommune dethun mener er en ”kongen på haugen mentalitet” blant mangehusbyggere, som ofte ikke har forståelse av verken arkitektureller estetikk. De vil ha store, høye garasjer med arker på taketfor å utnytte loftet, men har ofte verken hus eller tomt sompasser. Hun sier kommunen ofte må ta på seg en oppdra-gende rolle fordi så mange har behov for råd og veiledning pådette området.

Jan Levorsen er heller ikke i tvil om at det her til landsskorter en del på kunnskapen om arkitektur og estetikk hosmenigmann.

— Det burde helt klart vært obligatorisk at skolene her ilandet gav elevene en grunnleggende kunnskap om arkitektur.Slik det er i dag får man nesten ikke vite et ord om det, derforblir det ofte vanskelig å sitte som arkitekt sammen med enbyggherre som mangler kunnskaper og ikke vier helheten entanke, sier Levorsen. [email protected]

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:21 PM Page 34

hus&bolig 2–2006 • 35

Ingen OL-pauseOL og vinterferie til tross; bolig-

prisene fortsatte friskt oppover i

februar, skriver Aftenposten. 1,7

prosent er kraftigere stigningen

enn det som er vanlig denne

måneden. Hittil i år har boligpri-

sene steget med over syv prosent

i forhold til samme periode i fjor.

Forarbeidet viktigere enn før— Alle vet at det er viktig å vaske tak

og vegger før man maler. Men alle er

kanskje ikke klar over at forarbeidet

har blitt viktigere nå enn hva det var

før, sier malermester Gunnar Hansen

til Maleren. Årsaken er at skitt som

ikke blir vasket bort trenger gjennom

de nye vannbaserte malingene.

— Det er blitt vanskeligere å

male møkka inne, understreker

malermesteren. Overflaten blir rett og

slett skjoldete hvis underlaget ikke

vaskes skikkelig på forhånd. I rom

hvor det røykes sigaretter kan man

faktisk risikere at tjæren siger

igjennom malingen.

Bruk nettet som safeMange har bilder av verdisakene sine ligg-

ende i huset. Da er det fare for at de også

forsvinner hvis det brenner. Legg heller

sølvtøyet på nettet, råder Tor-Egil Lerje-

mark i If skadeforsikring. If tilbyr nå sine

kunder å lagre bildene digitalt hos sam-

arbeidspartneren Eurofoto, forteller

Lerjemark til Økonomisk Rapport.

Mange har allerede benyttet seg av

tilbudet. Bildene kan være nyttige også

når politi og forsikringsselskap skal

identifisere tyvegods.

“Heiser kan være helt

avgjørende for å få eldre

og funksjonshemmede til

å bli boende hjemme.

Selv én liten trapp er for

mye for den som ikke

kommer seg opp.”

Lokalpolitiker Jan Bøhler (a) til Aftenposten

Flere nye boligerTotalt ble det registrert påbegynt bygging av 31 608 boliger i 2005,

en vekst på 5,4 prosent fra 2004 melder Statistisk Sentralbyrå.

Disse boligene utgjorde 3,8 millioner kvadratmeter bruksareal, en

økning på 8,6 prosent fra 2004. Over 40 prosent av alle boliger som

ble påbegynt i 2005 var blokkleiligheter. I Oslo var over 80 prosent

av de nye boligene i 2005 blokkleiligheter. I tillegg ble det påbegynt

8 623 eneboliger, 5 149 boliger i rekkehus, kjedehus og andre

småhus og 2 843 tomannsboliger i Norge i 2005.

sett&hørt

Sikrere med dusjforhengEn rekke dusjvegger i glass har eksplodert i det siste. Det kunne

gått riktig ille da en mann fikk skåret over pulsåren. Administrerende direktør

Johan Nilsson i Ifö Sanitær sier til Forbruker.no at det er snakk om granulering.

Dette kan skje hvis glasset har stått i spenn, eller hvis det har gått skall av kanten.

Selskapet solgte 15 000 dusjvegger i fjor, og 10 av disse har granulert. Produkt-

sjef Jan Løkslid i Porsgrunn Bad sier at i 70 prosent av tilfellene blir glasset

ødelagt under montering. Han mener det sikreste alternativet er dusjforheng.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:21 PM Page 35


VI BRUKER MEREnergibruken i hjemmene øker. Det skyldes først og fremst mer plass, skriver

Arkitektnytt. Men veksten i energiforbruk er ikke like stor som veksten i boligareal.

Det skyldes at bruken av elektrisk utstyr og varmtvann ikke har økt i samme grad.

Oppvaskmaskiner og vaskemaskiner er også blitt mer energieffektive, forklarer statistikk-

rådgiver Ann Christin Bøeng ved Statistisk sentralbyrå. Hun peker også på at overgang fra

bruk av olje til strøm, som er mer effektivt, er en del av forklaringen.

Energibruken pr. kvadratmeter blir lavere i store boliger enn i små, fordi forbruk til

elektrisk utstyr fordeler seg over et større areal. I eneboliger brukes det i gjennomsnitt

150 kWh pr. kvadratmeter. For leiligheter er snittet 200 kWh. Men totalforbruket i en

leilighet blir vesentlig mindre enn i en enebolig, understreker Bøeng.

FAKTA OM BOLIGENERGI:- 64 prosent av Norges befolkning bor i enebolig. Ca. 26 prosent av det totale energifor-

bruket, 31,4 TWh, går med til å varme opp disse husene, som utgjør 1,1 millioner boliger.

- Gjennomsnittlig energibruk pr. bolig er 28 000 kWh pr. år.

- 20 prosent av befolkningen bor i rekkehus. De bruker ca. 7 prosent av totalenergien.

- Gjennomsnittlig energibruk pr. enhet er 19 700 kWh pr. år.

-16 prosent av befolkningen bor i blokk. De bruker vel 4 prosent av totalenergien.

- Gjennomsnittlig energiforbruk pr. blokkleilighet er 12 kWh.

“Den nye hyttebyen er ingen

by, den er en hybrid, og den

tilbyr få andre kvaliteter enn

muligheten for eksklusiv

tilbaketrekking til boble-

badet bak hyttenes like feite

som ornamenterte laftede

tømmervegger.”

Sivilarkitekt Ketil Kiran i Aftenposten

Lite tilgjengelig for eldreI dag bor to av tre seniorer i enebolig. Men bare 13

prosent bor med tilgjengelighet for rullestol både

ute og inne. Og bare tre av ti har trappefri adkomst

til inngangen. Det er en samfunnsmessig utfor-

dring å bygge flere tilgjengelige boliger, skriver

forskerne Ivar Brevik og Lene Schmidt i rapporten

”Slik vil eldre bo”. Her er det betydelige muligheter

for innsparing i pleie- og omsorgsbudsjettene.

Brevik mener blant annet at Husbanken bør

bevilge midler til å installere heiser i eksisterende

bebyggelse. Han mener det også vil kunne gi store

samfunnsmessige besparelser på sikt om kravene

til heis i boligbygg skjerpes.

sett&hørtFærre lån til over pipaTall fra Kredittilsynet viser at færre nordmenn

låner til over pipen når de kjøper bolig, skriver

Dagens Næringsliv. Den årlige boliglånsunder-

søkelsen viser hvor stor andel lånet utgjør av

boligens verdi eller annen sikkerhet. Høsten

2003 hadde 41 prosent av bankenes utlån en

belåningsgrad over 80 prosent. Høsten 2004

var denne andelen redusert til 39 prosent. De

ferskeste tallene indikerer at prosentandelen er

ytterligere redusert – til 37 prosent i 2005.

Men fortsatt er det 13 prosent som har lånt

mer enn boligen er verdt.

Vær styggSlik kaprer du drømmeboligen: ”Det står

mellom deg og en annen budgiver, og forrige

bud ligger på 2 millioner. Sett deg på kontoret

foran mekleren, be ham ringe direkte til sel-

geren og presentere et bud på 2,1 millioner.

Han kan ikke ringe til den andre budgiveren,

da trekker du budet ditt. Dette er en ”take it,

or leave it”-situasjon, og det vil være vanske-

lig for selgeren å si nei til dette,” sier

eiendomsmegler Nils O.M. Nordvik i Nordvik &

Partners til Dagbladet. Han innrømmer at

metoden er stygg.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 36

hus&bolig 2–2006 • 37

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 37

38 • hus&bolig 2–2006

— Det er all grunn til å rope et varsku ogbe folk passe opp for denne typen luker.Mineralullstøv innendørs er uaksep-tabelt. Kommer støvet inn i huset leggerdet seg på flater og kan irritere hud og

øvre slimhinner, forteller spesiallege JanVilhelm Bakke. Dette er spesielt viktig åvære oppmerksom på i rom der små barnoppholder seg, fordi de kan være særligfølsomme for støvet.

Til tross for at lukene er fjærbelastedeog tilsynelatende tette vil dette vanligvisikke holde mål. Åpning eller lukking avdører og vinduer kan være nok til attakluken letter umerkbart på seg og slip-

Loftsluke: inneklimafelleTEKST OG FOTO: BJØRN RUNAR SODELAND

Støv fra luker som leder opp til loft med utildekket isolasjonkan føre til alvorlige helseproblemer. Sørg for at lukene er tette,

og dekk loftet med plater lyder rådet fra inneklimaspesialister.

OVERRASKET: Idar Smedsrud vissteikke at loftsluken var et problem.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 38


Når Hus & Bolig kommer på besøk erEmilie i full aktivitet i stua, og presente-rer fornøyd en bok om dyrene på bonde-gården for professor Bjørn V. Johansenfra firmaet EM Konsult. Sammen medinneklimaspesialist Gaute Flatheim harhan kommet for å undersøke om mine-ralull kan ha forsterket plagene til bar-net.

Aina Paulsen, mor til Emilie har

allerede vært i kontakt med Flatheim påtelefonen. Etter en kort samtale medhenne mente han problemet muligenskunne ha en sammenheng med loftslu-ken som var plassert rett over sengen tilbarnet. De siste dagene har rommet tilEmilie stått tomt, og Aina og barnets far,Idar Smedsrud, har fått streng beskjedom å stenge av rommet og ikke finne påå vaske det.

Uforklarlige astmasymptomer– Støv fra loftet kan ha

forsterket problemetLille Emilie på 16 måneder har lenge slitt med uforklarlige

astmasymptomer, og store mengder eksem i ansiktet.Mistanken om at plagene kan ha noe med inneklimaet ågjøre har familien hatt lenge, men har ikke klart å finne

noen som har kunnet hjelpe. Loftsluken som var plassertrett over sengen til datteren ofret de aldri en tanke.

TEKST OG FOTO: BJØRN RUNAR SODELAND

per små mengder støv inn i rommet.Trykkforskjeller kan også bidra til ålede forurensingen fra loftet og inn.

— Luften hentes gjerne fra etuteområde, i dette tilfellet loftet, tilet område med undertrykk. Det kangjøre at støvet suges inn i huset, for-klarer professor Bjørn V. Johansen ifirmaet EM Konsult. Problemet kanogså øke når huset blir eldre, fordibindemidlene i mineralullfibrenebrytes ned over tid og mer støv fri-gjøres.

Skalk lukene Har du et hus med en loftsluke i etoppholdsrom, bør du umiddelbartsørge for å dekke til isolasjonen medplater dersom det ikke allerede ergjort. Luken bør også få en god tet-ningslist eller pakning for å sørge forat støv ikke trenger gjennom. Etter atjobben er gjort bør både oppholds-rommet og loftet rengjøres godt.Gardiner, sengetøy og klær som harvært i kontakt med materialet måogså renses eller vaskes godt. GauteFlatheim, spesialrådgiver i innemiljø,advarer imidlertid mot å gjøre dette iegen vaskemaskin, fordi fibrene dakan spre seg til andre plagg og skapehudirritasjon.

Har du ingen loftsluke, men opp-lever symptomer som svie i øyneneeller irritert hud eller slimhinner, børdu også vurdere å sjekke om isolasjo-nen kommer inn via andre kilder.

— Mineralull er et utmerket pro-dukt i isolasjonsøyemed, men jeg vilabsolutt fraråde frittliggende isola-sjon i et hus. Løs mineralull finneralltid en vei inn, og mange blir sykeuten å skjønne hvorfor, sier GauteFlatheim.

Påvisning av mineralullstøvinnendørs gjøres vanligvis ved hjelpav en tape som settes i kontakt meden eller annen overflate i rommet,enten det er en dør eller en vindus-karm. Denne forsegles og bringes såtil et laboratorium. I motsetning tilannet støv er det nemlig vanskelig åfange opp mineralullstøv ved vanligeinneklimaundersøkelser fordi partik-lene er spesielt tunge og ikke sveverrundt i rommet. [email protected]

➤

GJENNOM LOFTSLUKEN:Støv fra mineralull kan

ha gitt astmasymptomerog eksem. Pappa Idar

Smedsrud med Emilie på

armen.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 39

40 • hus&bolig 2–2006

Liten hjelp å fåSiden fødselen har Emilie slitt medeksem i ansiktet, lufveisproblemer, ogflere bakterieinfeksjoner. Hun har værtmye plaget med forkjølelse og hatt flereutbrudd av krupphoste. Fem ganger harhun vært på Akershus Universitetssyke-hus til behandling, og foreldrene har for-tvilt forsøkt å finne årsaken til proble-mene.

— Vi har lenge tenkt at symptomenehennes kan ha noe med huset å gjøre,men har ikke visst helt hvor vi skullebegynne, forklarer Aina Paulsen, som harvært i kontakt med både Norges Astma-

og Allergiforbund og Mycoteam uten åkomme nærmere en løsning.

— Astma- og Allergiforbundetmente det kunne ha noe med at peisenvar tett å gjøre og hos Mycoteam fikk vibeskjed om at en undersøkelse kunnekoste 3000 kroner å få utført, og at vimåtte vite hva vi ville teste før vi tokkontakt, men vi har ikke hatt noenanelse om hvor vi skulle begynne, sierAina. Emilie har nå fått time på Voksen-toppen senter for barn med astma, allergiog kroniske lungesykdommer for enutredning, og familien håper det vil giresultater.

— Egentlig har vi vært gjennom alt.Vi trodde en stund det var snakk ommidd, lurte på om det hadde med fuktig-het å gjøre og har kjøpt en luftrenser forå se om det kunne hjelpe. Mange reage-rer når de hører hosten til Emilie, og allevi møter kommer med råd. Vi tror det erastma, men så langt har hun ikke reagertpå astmamedisin, forteller Idar Smeds-rud.

Tykt støvlag— Mineralullfibre er tunge og kan nor-malt ikke måles ved å ta prøver av inne-luften. De detter rett ned og har sann-synligvis landet i sengen, forklarer Flat-heim når vi kommer inn på Emilies romog ser hvor sengen har vært plassert. Hanmener eksemen bare har kommet iansiktet fordi resten av kroppen har værtdekket med nattøy, og tror også det ermulighet for at Emilie har pustet innmineralstøv og at dette har forsterketluftveisproblemene hennes.

Når vi åpner luken til loftet ligger detet tykt lag med støv på toppen, og oppepå loftet ligger løs isolasjon strødd. Tro-lig har noe av dette sluppet ned i sengentil Emilie. Idar Smedsrud forteller hanhar merket masse støv i madrassen, menaldri tenkt over at det kan ha kommetfra loftet.

— Vi har vært nøye med å gjøre rentog tatt madrassen ut for å banke den. Sistgang banket jeg og banket jeg, men detvirket som jeg aldri skulle bli kvitt det.Det var ekstremt mye støv på den enesiden, men jeg har ikke skjønt hvor detkom fra, forteller han. Begge foreldrenehar også reagert på at Emilie tilsynela-tende har vært friskere når hun har boddpå deres rom.

GOD APPETITT: Selv om Emilie har vært syk erdet ingenting å si på matlysten. Her blir hunvartet opp av mamma Aina Paulsen.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 40

Tror påbedring

Siden Hus & Bolig besøkteEmilie har hun hatt influensa,

kraftig forkjølelse og høyfeber. På tross av dette mener

barnelegen lungene hennesaldri har vært bedre.

— Legen fortalte at han ikke kunne sebort fra at det var mineralullstøvet somhadde gjort at astmamedisinen ikkehadde forventet effekt på henne, og sistvi var der mente han lungene hennes varbedre enn før, forteller Aina Paulsen.

Umiddelbart etter at støvmålingerble tatt på rommet til Emilie, var IdarSmedsrud og Emilies bestefar i gangmed tiltak for å hindre mineralullstøvet iå komme ned i bygget.

— De kledde inne isolasjonen, vas-ket ned hele huset og kastet madrass,dyne og pute, forteller Aina Paulsen somtok med seg Emilie til besteforeldrenemens jobben pågikk.

Nå venter familien på tilbakemel-ding fra Voksentoppen, der Emilie skalgjennomgå en rekke tester for å få en fullutredning av problemene hennes.


Tar prøverFlatheim stryker en finger over en avflatene og mener å kunne kjenne at dether er snakk om mineralstøv fordi hanblir ru på fingeren når han gnir på det.Bjørn V. Johansen fra EM Konsult stårfor den mer vitenskaplige delen avinspeksjonen. Han har tatt med enspesialtape og en liten ministøvsugerfor å prøve å kvantifisere mengdenmineralstøv i rommet. Vinduskarmer,dørkarmer og strømuttak blir under-søkt, og Johansen tar ogsåprøver på selve loftsluken.Prøvene tar han med segfor å undersøke dem i labo-ratoriet. Allerede før resul-tatet av prøvene har Emi-lies foreldre bestemt seg forå gjøre noe med loftet. IdarSmedsrud satser på kom-met i gang med utbe-dringen av loftet allerede iløpet av helgen. Paret harogså bestemt seg for å flytte

Emilie ut av rommet og gi henne etannet værelse i huset.

—Uansett hva vi gjør med detterommet nå vil vi føle oss tryggest der-som hun ikke har dette som soverom.Skulle det skje noe med henne vil vialltid være usikre på om det er pågrunn av rommet, sier Idar.

Sigurd Natvig, administrerendedirektør i Glava, innrømmer at det kanvære en mulighet for at det er en vissfare forbundet med denne typen luker,

og er klar på at minera-lull ikke bør være til-stede i oppholdsrom.

— Isolasjon bør stå iet lukket rom og alltidvære tildekket. Det skalikke være menneskerder det er utildekketmineralull, sier [email protected]

STØV PÅ HJERNEN:Professor vedUniversitetet i Oslo,Bjørn V. Johansentar støvprøver påloftsluken.

MILJØRÅDGIVER:Gaute Flatheim

F A K T A

Spor av mineralull i prøverPrøveresultatet fra EM Konsult viste spor

av mineralullfibrer på vinduskarm, dør-

karm, og strømuttak i Emilies rom. På loft-

sluken var konsentrasjonen av mineralull-

fibrer spesielt stor.

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 41

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 42

h&b nr. 2-2006 s. 26-43 3/23/06 5:25 PM Page 43

44 • hus&bolig 2–2006

Iforrige nummer advarte Hus & Boligmot selskaper i byggebransjen somutnytter konkursreglene, og bevisst set-ter opp et nytt AS for hvert byggepro-sjekt for å unngå problemer dersom noegår galt. Men, selv om det ofte er kundensom blir sittende igjen med problemene islike tilfeller, er ikke nødvendigvis alttapt. Medlemmer av styret kan nemligifølge aksjeloven bli holdt personligansvarlige dersom de har opptrådt utakt-somt, og det kan bevises at man har liddtap på grunn av styrets handlemåte.

— Mange tror de kan gjemme segbak et aksjeselskap, men i alminneligeerstatningssaker nytter det ikke alltid ågjøre det. Styret skal holde oppsyn med

at virksomheten foregår på en skikkeligmåte og holde daglig leder i tømmene,sier advokat Gustav J. Selmer i advokat-firmaet Seland Blikom & Co.

Ifølge aksjeloven har styret i et sel-skap plikt til å reagere dersom egenkapi-talen til bedriften er lavere enn det somer forsvarlig for å kunne drive videre. I enslik situasjon skal det innkalles til gene-ralforsamling, og tiltak som kan gi sel-skapet en forsvarlig egenkapital skal bliforeslått. De samme reglene gjelder der-som egenkapitalen er blitt mindre ennhalvparten av aksjekapitalen. Dersomstyret ikke ser mulighet for å kommemed tiltak som kan får selskapet tilbakepå stø kurs, skal oppløsning av selskapetforeslås. Unnlater man å begjære opp-bud, kan man bli holdt erstatningsan-svarlig og etter straffeloven dømmes til toårs fengsel eller bøter.

— Styret kan holdes ansvarlig der-som det har sovet i timen, og dersom sel-skapet har inngått avtaler som det harvært lite sannsynlig at har kunnet oppfyl-les. Alle disse reglene er ganske runde ogdet finnes ingen absolutte grenser for nårdu har plikt til å begjære oppbud. Det

kan jo hende selskapet har penger utestå-ende, og at de ser at dette kommer til ågå bra, sier Selmer.

Hvis et selskap har tatt på seg et byg-geprosjekt i en periode da det var klart atselskapet ikke kom til å overleve, kan sty-ret for eksempel bli ansvarliggjort hviskjøper har betalt for mer enn det som erblitt ferdigstilt. Saker som går på person-lig ansvar av denne typen er foreløpigikke så vanlige i Norge. Årsaken er anta-kelig at mange ikke er bevisst dennemuligheten og at det også er mange somikke ønsker å gå til personlige søksmål islike saker, mener Selmer.

— Det en del som vegrer seg litt meden gang det kommer privatpersoner inn ibildet, fordi man da kanskje saksøker enfamiliefar som plutselig ikke får råd til ådra på sommerferie. Men med en gangden samme personens penger er puttetinn i et AS er det plutselig greit, sier Sel-mer.

Det er ikke bare styret som kan fåproblemer dersom noe går galt. Ansatte,som daglig leder, kan også pådra segerstatningsansvar for handlinger som erbegått i selskapets navn uten at styret har

Alt er ikke tapt selv om selskapet som bygger huset ditt ender opp med å gå kon-kurs. Både styret og daglig leder kan bli holdt personlig ansvarlige dersom det

kan bevises at de har opptrådt uaktsomt eller med overlegg.

Penger å hente ved byggekonkursjuss TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

h&b nr. 2-2006 s. 44-59 3/23/06 4:57 PM Page 44


— I henhold til skatteloven skalformuesskatten beregnes ut fra maksi-malt 30 prosent av markedsverdi. Derforer det viktig at du beregner din nye lig-ningsverdi og ber om nedsettelse dersomden overskrider den fastsatte grense, sieradm.dir. i Huseiernes Landsforbund,Peter Batta. – Vi har mottatt en strøm avhenvendelser og registrert at en del lig-ningskontorer urettmessig krever at detfremlegges en full verditakst på eiendom-men før de vil sette ned ligningsverdien.Dette er så kostbart at dokumentasjonenkan koste mer enn de vil spare i skatt,advarer han.

For å dokumentere markedsverdi på

en bolig er det tilstrekkelig å fremleggemarkedsvurdering etter innvendig ogutvendig besiktigelse av megler som harkjennskap til det aktuelle området, verdifra et faktisk salg av den aktuelle boligeneller en helt lik bolig i samme område,eventuelt full verditakst. Markedsvurde-ringen, salget eller taksten må være nyereenn fra det tidspunkt utlegget av forrigeårs likning fant sted.

Selv om ligningsverdiene ikke lengerer grunnlag for skatt på fordelen av å bo iegen bolig etter at denne skatten ble fjer-net fra 1. januar 2005, benyttes lignings-takstene fremdeles som skattegrunnlagfor formuesskatt.

Reduser ligningsverdien Etter at regjeringen fra nyttår økte ligningsverdiene med

dramatiske 25 prosent, fikk titusener av huseiere ny lignings-verdi på boligen sin. Når ligningsverdien blir høyere enn 30

prosent av boligens markedsverdi, har skatteyter rett til å få den satt ned.

Dette gjelder også om du har hytte.

vært informert eller hatt mulighettil å vite hva som har foregått.

— Er daglig leder en skurk oglurer styret og går utover sine full-makter da kan du ikke ansvarlig-holde styret, men daglig leder. Hvisstyret derimot er klar over at dagligleder har oppført seg uaktsomt ogstrukket strikken langt, kan ansvareti tillegg ret

h&b nr. 2-2006 omslag - hjem | huseierne · bolig 2 • 2006 2•2006kr49,-brannfarlige piper...

Documents