Hav i endring Hvorfor norsk hvalfangst hører fortiden til

Cover whale image © Matt Curnock

«Hvalfangsten er inne i en nedadgående spiral.» Ulf Ellingsen, chairman of Ellingsen Seafood, Norway, 2008.

2

Norsk hvalfangst er en nedadgående industri. Selv om den norske staten i 2010 tildelte de høyeste kvotene på mange tiår, har fangsten de siste årene vært dalende, og norsk hvalindustri står for tiden svakere enn noen gang siden det globale hvalfangstforbudet ble innført. Nordmenn har mistet appetitten på hvalkjøtt, og nylige tall fra fangst, produksjon og salg i Norge viser at hvalfangsten neppe kan overleve stort lenger stilt overfor sviktende etterspørsel etter de produktene som kan støtte aktiviteten og gjøre den tilstrekkelig lønnsom.

De tydelige konsekvensene av den dårlige lønnsomheten viser seg hos norske dagligvarekjeder – én kjede har fjernet hvalkjøttet fra hyllene helt. Likevel fortsetter et statseid selskap å bruke millioner av kroner av skattebetalernes penger på markedsføringsaktiviteter i et forsøk på å holde salget av hvalkjøtt i dagligvarebutikkene oppe.

Det er også en vel bevart hemmelighet at dagens minkende marginer og synkende lønnsomhet i hvalkjøttmarkedet i stor grad støttes av skattebetalernes penger. Selv om hvalfangsten beskrives som en usubsidiert aktivitet, blir den videreført ved direkte eller indirekte statlig finansiering. I strid med all logikk er den totale støtten på et nesten like høyt nivå som landingsverdien av kjøttet. Det betyr at den samlede innvirkningen på norsk økonomi etter fradrag av kostnadene ved hvalfangsten må være negativ. Dette skjer til tross for at befolkningen i Norge er klart imot å støtte hvalfangsten gjennom skatteseddelen.

For tiden ligger fangsten på under 500 hvaler, og færre enn 20 fartøyer deltar i den årlige jakten. Det er beregnet at mindre enn 1 prosent av fiskerne nå er involvert i denne fangsten, og hvalfangst er ikke deres hovedinntektskilde. Dette gjenspeiler seg i forskjellen mellom kvoter og faktisk fangst de siste årene. Størrelsen på kvotene satt av den norske staten mangler derfor økonomisk berettigelse.

I et forsøk på å kutte i kostnadene står norsk hvalfangst for tiden uten tilstrekkelig tilsyn med hvordan hvalene avlives, ettersom «blåboks»-systemet erstatter inspektørene. Dette til tross for at hvalfangstens innvirkning på dyrevelferd er svært viktig for en stor del av den norske allmennheten.

Hvalsafari i Norge utgjør minst 12,3 millioner kroner i året. I direkte omsetning, uten å regne med det videre bidraget til norsk økonomi, er hvalsafari dermed om lag to tredeler av hvalfangsten i størrelse. Til forskjell fra hvalfangst viser ferske meningsmålinger at framtiden for norsk hvalsafaribransje har et stort potensial for etterspørsel fra forbrukerne innenlands.

Norge ligger på etterskudd av de endrede holdningene blant flertallet i det internasjonale samfunnet, som sier at hvaler er mer verdt levende enn døde. World Society for the Protection of Animals (WSPA), NOAH – for dyrs rettigheter og Dyrebeskyttelsen Norge oppfordrer den norske regjeringen til å vurdere de framlagte opplysningene, lytte til det norske folket, tenke på Norges rykte og ta steg for å gjøre hvalfangsten til historie og ansvarlig hvalsafari til framtiden.

Sammendrag

3

Bekymringer og anbefalinger

Bekymring Anbefalt tiltak

Norsk hvalfangst drar nytte av en lang rekke statlige støtteordninger som for tiden holder industrien flytende – trass i betydelig skepsis mot statlig understøttelse av hvalfangst blant nordmenn.

En uavhengig gjennomgang av norsk hvalfangstpolitikk. Denne gjennomgangen må omfatte en grundig kost-nytte-analyse for å avgjøre om det kan forsvares at staten fortsetter å støtte denne industrien.

Statlige midler brukes til forskning og markedsføring som skal øke markedet for hvalprodukter.

Den norske staten bør stoppe å finansiere industriens forskning, lobbyvirksomhet og markedsføring.

Noen norske politikere har hevdet at den økonomiske nytten av hvalfangst også omfatter rovdyrkontroll som sikrer økt verdi av fiskefangst, trass i at dette ikke er vitenskapelig bevist.1

Det norske fiskeri- og kystdepartementet bør stoppe å opprettholde myten om at hvalfangst er økonomisk viktig for fisket.

Høye kostnader og lav lønnsomhet for norsk hvalfangst har ført til at en «blåboks» erstatter inspektørene i et forsøk på å redusere kostnadene. Resultatet er at norsk hvalfangst for tiden mangler tilstrekkelig oversikt over hvordan hvalene avlives.

Den norske staten bør ikke ta snarveier i dyrevelferd fordi industrien står under økonomisk press, men gjeninnføre inspektørsystemet fullt ut og innhente fullstendige velferdsdata fra fangsten. Disse må gjøres tilgjengelige for allmennheten og overleveres Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) i henhold til IWCs resolusjon 2004-3.

Norge ligger på etterskudd av de endrede holdningene blant flertallet i det internasjonale samfunnet, som sier at hvaler er mer verdt levende enn døde.

Den norske staten bør følge eksemplet fra andre land som tidligere drev med kommersiell hvalfangst, men som nå har en blomstrende hvalsafaribransje.

Regjeringen bør sette stopp for kommersiell hvalfangst og isteden konsentrere seg om å legge forholdene til rette for en ansvarlig hvalsafaribransje.

Innledning Denne orienteringen trekker fram hovedresultatene fra en ny rapport av Economics for the Environment Consultancy Ltd (eftec). Rapporten ble bestilt av World Society for the Protection of Animals (WSPA), Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH – for dyrs rettigheter for å undersøke økonomien i hvalfangstindustrien i Norge.2

Anekdotisk informasjon og tidligere undersøkelser har indikert at kommersiell (og «vitenskapelig», dvs. med spesialtillatelse) hvalfangst ikke ville vært lønnsom dersom det ikke hadde vært for betydelig økonomisk støtte fra staten. Med dette som utgangspunkt benyttet eftec skrivebordsbasert forskning og litteraturgjennomgang, understøttet av en representativ undersøkelse blant den norske befolkningen om aktuelle meninger om hvalfangst og hvalsafari, for å gi et bilde av framtidig etterspørsel etter hvalkjøtt og hvalsafari.

Hovedmeningsmålingen i denne undersøkelsen, som bestod av 1000 fullførte intervjuer, ble utført i juni 2010, og resultatene ble vektet for å være representative for den norske befolkningen.3 Der det er mulig, er kroneverdien justert for inflasjonen.4

«… det tyder på at næringas forsøk på å etablere et godt nasjonalt marked for kjøttet så langt ikke har ført helt fram.» Lisbeth Berg-Hansen, fiskeri- og kystminister, 2009.

4

Fram til 1860-årene var norsk hvalfangst hovedsakelig begrenset til hvaler som ble fanget nær land. Gjennom utviklingen av harpungranaten og dampdrevne hvalskip i 1860-årene oppstod den moderne kommersielle hvalfangsten på åpent hav.5 Norsk hvalfangst nådde en topp i 1930/31 med en fangst på 25 269 hvaler i Antarktis, noe som representerte 60 prosent av den antarktiske fangsten totalt.6 Denne fangsten ble stanset i midten av 60-årene.7 Siden den gang har hvalfangsten hovedsakelig vært rettet mot vågehval i norske farvann.

Før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) vedtok et moratorium på kommersiell hvalfangst i 1986, tok Norge livet av rundt 2 000 vågehval i året. Ved utgangen av sesongen 2010 hadde Norge tatt livet av 9 569 vågehval kommersielt, under sin reservasjon mot moratoriet.8

I de siste årene har fangsten gått nedover, og alle nøkkelvariabler – antall hvaler drept, volum og verdi av landet kjøtt, realprisen på landet kjøtt, fartøyer som deltar i fangsten – tilsier at Norges hvalfangstindustri nå befinner seg på et lavpunkt etter moratoriet. Fangsten er på under 500 hval, landingen på rundt 600 tonn, og færre enn 20 fartøyer deltar i den årlige fangsten.

Norges Fiskeri- og kystdepartement setter den årlige kvoten for fangst av vågehval. Denne kvoten er basert på en årlig grunnkvote, pluss eventuell

ubrukt kvote fra forrige år.9 Forskjellen mellom satt kvote og antall hval som er fanget de siste årene, gjenspeiler det minkende markedet for hvalkjøtt. Størrelsen på kvoten savner et økonomisk grunnlag og står ikke i forhold til etterspørselen i dag.

Lav etterspørsel fra forbrukerne og god tilgjengelighet på alternative produkter holder prisen som kan tas for hvalkjøtt nede, og begrenser volumet som kan selges. Dette påvirker i sin tur grossistene og oppkjøperne, og i siste rekke hvalfangerne selv. Forsøk på å utvide hjemmemarkedet har ikke lyktes, og i noen av de siste årene er fangsten blitt stanset tidlig for å hindre overforsyning. I dag foreligger det ingen realistiske muligheter til større eksportmarkeder for hvalprodukter, grunnet kombinasjonen av det internasjonale handelsforbudet mot hvalprodukter gjennom CITES, metningen i markedet i hvalfangstlandene (som fortsatt kan handle lovlig seg i mellom)10 og forskjellene i standarder for kjøttkvalitet mellom disse landene.11 Disse økonomiske kjensgjerningene gjør norsk hvalfangst økonomisk ustabil.

Dette erkjenner fiskeri- og kystministeren, som nylig uttalte at «generelt har utnyttelsesgraden ligget på ca. 80 prosent, men har i de siste åra falt til godt under 60 prosent. Årsakene til dette er mange, men det tyder på at næringas forsøk på å etablere et godt nasjonalt marked for kjøttet så langt ikke har ført helt fram.»12

Norsk hvalfangst – før, nå, i morgen

Norsk småhvalfangst: båter og hval, 1946–201013

Båter

Hvaler

År

Ant

all b

åter

Hva

ler

dre

pt

5

En nedadgående spiral Nylige tall fra fangst, produksjon og salg i Norge viser at hvalfangsten neppe kan overleve stort lenger, ganske enkelt fordi etterspørselen ikke er stor nok til å støtte aktiviteten og gjøre den lønnsom nok.

Fangsten av hval har gått nedover. De siste årene har den ligget godt under kvoten, og i 2009 var volumet landet hvalkjøtt det laveste siden 1996.

Det «mislykkede» norske markedet for hvalkjøtt som driver fangsten nedover, forklares hovedsakelig av norske forbrukervaner, illustrert i meningsmålingen: Mens mer enn 80 prosent av nordmenn har spist hvalkjøtt, er det færre enn 5 prosent som spiser det ofte. Dessuten oppgir de fleste som sier at de har spist hvalkjøtt, at det var «lenge siden», og det er færre i de yngre aldersgruppene som har prøvd det enn i de eldre aldersgruppene.

De samlede resultatene er at det årlige forbruket per person er så lavt at hvalkjøtt må regnes som et nisjeprodukt. I 2009 uttalte fiskeri- og kystministeren at et årlig volum på mellom 700 og 1000 tonn kjøtt til salgs «tilsvarer ca. 250 gram kjøtt, eller en hvalkjøttmiddag per innbygger – i året!»14

Forbrukerne av hvalkjøtt setter også en prisrestriksjon på markedet. Undersøkelser har vist at for at selv det sporadiske forbruket av hvalkjøtt i Norge skal finne sted, må det markedsføres til priser som ikke overstiger alternative produkter, slik som oksekjøtt. Det ovenstående scenarioet med begrenset pris og lavt forbruk gir lav lønnsomhet gjennom hele leveringskjeden for hvalkjøtt.

Distributørene gir opp hvalkjøtt De tydelige konsekvensene av den dårlige lønnsomheten viser seg hos norske detaljister. Dagligvarekjeden REMA uttalte nylig15 at de har solgt hvalkjøtt i mange år, men i svært små mengder. Selv om dagligvarekjeden hadde satt prisen under alternative produkter slik som oksekjøtt, gikk ikke salget bra. Så i juni 2010 ble beslutningen tatt om å fjerne hvalkjøtt fra det sentrale sortimentet. Flere dagligvarekjeder kan følge etter. NorgesGruppen, en paraplyorganisasjon for flere av Norges ledende dagligvarekjeder, har uttalt16 at det er et veldig lite marked for hvalkjøtt, som «nesten ikke selges noen steder».

I et forsøk på å opprettholde salget av hvalkjøtt i dagligvarebutikkene bruker likevel det statseide selskapet Innovasjon Norge rundt 1,0–2,5 millioner kroner av skattebetalernes penger årlig til markedsføringstiltak relatert til hvalfangst. Innovasjon Norge uttaler dessuten at dersom de mottar en søknad om prosjekter som skal introdusere hvalkjøtt til en av de fire store dagligvarekjedene i Norge, vil det finnes tilgjengelige midler ut over det vanlige budsjettet.17

Oppkjøpere og grossister viser også tegn på å bli rammet av den lave etterspørselen. Åge Eriksen, eier og daglig leder av Hopen Fisk AS, en av Norges største hvalkjøttoppkjøpere, uttalte til ABC Nyheter i august 2009 at han «tror […] hele hvalmarkedet vil forsvinne.»18

I 2005 lanserte en annen stor hvalkjøttoppkjøper, Ellingsen Seafood i Skrova, flere nye hvalkjøttprodukter, inkludert «lofotburger» (halvt vågehval og halvt svin), med mål om å markedsføre hval til en ny generasjon forbrukere.19

«Det er forferdelig lite å hente økonomisk på denne fangsten. Folk tror det rett og slett ikke når de får høre hvor lite vi sitter igjen med, så vel når det gjelder selve fangsten som produksjonen.» Andreas Hansen, skipsreder70

6

Men i mars 2008 uttrykte styreleder Ulf Ellingsen bekymring for at fangsten «sakte men sikkert skal tørke ut», samt at «[h]valfangsten er inne i en nedadgående spiral»,20 og annonserte at de vurderte å stanse salget av hvalkjøtt.

Fiskerne ikke interessert Den lave etterspørselen har ført til at det er tatt steg for å jevne ut forsyningen av hvalkjøtt og forhindre for stor forsyning. I 2008 og 2009 bestemte fiskernes salgslag å avslutte fangsten tidlig; i 2008 ble hvalfangsten stoppet på grunn av «begrenset mottakskapasitet» på hvalkjøtt,21 mens den i 2009 ble stoppet fra 23. juni på grunn av lav etterspørsel, ettersom «industriens innkjøpsbehov var fylt opp».22

Det er nå beregnet at mindre enn 1 prosent av fiskerne er involvert i hvalfangst, og hvalfangst er ikke hovedinntektskilden til disse23. Antall fartøyer som deltar i fangsten var stabilt tidlig i 2000-årene24, men har minket de siste årene, hovedsakelig på grunn av et kontinuerlig fall i prisen på landet hval, bedre inntektsmuligheter ved annet fiske og fordi yngre fiskere ikke så ofte blir involvert i hvalfangst.25

Totalverdien av hvalfangsten er en ørliten del av totalverdien i norske fiskerier – mindre enn en tredels prosent de siste årene.

Statlig støtte Det markedsaktørene ikke avslører, er at selv om markedet for hvalkjøtt opplever minkende marginer og redusert lønnsomhet, får den likevel store understøttelser av skattebetalernes penger.

Selv om norske myndigheter og politikere beskriver hvalfangsten som en ikke-subsidiert virksomhet26, har eftec samlet bevis for at det finnes en rekke kostnader som er direkte knyttet til opprettholdelsen av hvalfangst og som betales direkte eller indirekte gjennom statlig finansiering. I strid med all logikk er det tydelig, selv med bare kjente støtteformer, at den totale understøttelsen er nesten like høy som landingsverdien. Det betyr at den samlede innvirkningen på norsk økonomi etter fradrag av kostnadene ved hvalfangsten må være negativ.

Sammenlikning mellom landingsverdien av hvalfangsten (før kostnader) og kjente støtteformer til hvalfangst, 1999-2009.

Landingsverdi

Støtte

År

I tus

en 2

010-

kro

ner

7

• DNA-register: Norge har et DNA-register over alle vågehvaler som fanges. Det er beskrevet som en måte å sørge for «sikkerhet og kontroll» på for eksport av vågehvalprodukter,27 og sørge for at kjøtt som selges på markedet er lovlig fangstet.28 Fra 2001 til 2007 er utgiftene til DNA-registeret beregnet til 14,11 millioner 2010-kroner.29,30,31 I årene fra 2008 er ikke kostnadene vist separat i statsbudsjettet, og kan ikke lenger identifiseres for seg; men skal være av samme størrelsesorden som tidligere.32

• Destruering av spekk: Mange hundre tonn landet hvalspekk har måttet destrueres på grunn av flere problemer med å selge spekk – blant annet manglende etterspørsel. For å bli kvitt rundt 1200 tonn spekk i årene 1999, 2002 og 2007 ble det brukt i alt rundt 11 millioner 2010-kroner.34,35,36

• Inspeksjonskostnader: Fra 1993 til 2006 var det påkrevd med inspektører på alle hvalfangstfartøyer under fangsten, og det kostet staten om lag 7,5 millioner 2010-kroner.37 Hovedsakelig som en følge av denne høye kostnaden ble alle hvalfangstfartøyene innen 2007-sesongen utstyrt med en elektronisk ferdskriver (se under), som staten hevdet dekker behovet for inspeksjon. Tilfeldige kontroller med inspektører utføres fortsatt, og kostnaden ved dette beregnes nå til 52 600 kroner i året.38

• Elektronisk ferdskriver («blåboks»): Det ble utviklet et elektronisk ferdskriver-system for å erstatte systemet med 100 prosent inspeksjon. Etter at blåboksene ble obligatoriske i 2007, må kostnadene med installering og bruk dekkes av hvalfangstfartøyene, men staten skaffet til veie 900 000 kroner til utviklingsprosjektet fra 2001 til 2005,39 tilsvarende rundt 1,25 millioner 2010-kroner. I dag må Fiskeridirektoratet analysere informasjonen som lagres på informasjonskortene. Kostnadene i forbindelse med denne innhentingen og analysen beregnes til 233 000 kroner.40

• Støtte til markedsføring og investering: Via det statseide selskapet Innovasjon Norge brukes rundt 1,0–2,5 millioner kroner årlig på markedsføringsaktiviteter i forbindelse med hvalfangst. Noen år er det brukt opptil 4–5 millioner kroner.41 Innovasjon Norge uttaler at dersom de mottar søknader om samarbeidsprosjekter med industrien som går ut på å introdusere hvalkjøtt til en av de fire store dagligvarekjedene i Norge, vil det finnes tilgjengelige midler ut over det vanlige budsjettet.42 Det er også gitt lokale midler: Lødingen kommune ga 153 000 kroner (218 000 2010-kroner) til selskapet Asbjørn Selsbane AS i 2003 for utvikling av ytterligere forbedringer i distribusjonen av hvalkjøtt.43 I tillegg promoteres hvalkjøtt av privat sektor via «Arktisk Meny», et prosjekt designet for å fremme «kunnskap og bevissthet» om lokale og tradisjonelle råvarer.44

• Støtte til vitenskapelig forskning: Å bestemme kostnadene ved hvalfangstrelatert forskning nøyaktig er vanskelig. Visse kostnader er kjent, så som hvaltellingsprogrammet, som bruker omtrent 8 millioner kroner av skattebetalernes penger årlig.45 Andre statsfinansierte forskningsprosjekter illustrerer også den norske statens vilje til å støtte opp om den økonomiske levedyktigheten til hvalfangst, slik som prosjekter relatert til kommersiell bruk av spekk, og utvikling av nye produkter og markedsføringsmekanismer for hvalfangstindustrien.

• Den nordatlantiske havpattedyrkommisjonen (NAMMCO): Norges deltakelse i NAMMCO er tett knyttet til opprettholdelsen av hvalfangst i Norge. Kostnaden ved norsk deltakelse i NAMMCO er på gjennomsnittlig 2,1 millioner 2010-kroner årlig fra 2002 til 2010.46

Kjente kostnader direkte relatert til opprettholdelsen av hvalfangst betalt direkte eller indirekte gjennom statlig finansiering:

8

• Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC): Norge investerer betydelige ressurser i sin deltakelse i IWC. De direkte kostnadene ved deltakelse i IWC-møter er ikke separat oppført i budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet eller Utenriksdepartementet. Men Norges bidrag til IWC er oppført i IWCs regnskap, og utgjør i størrelsesorden 600 000 kroner årlig.47 Dette omfatter ikke kostnadene ved forvaltning og ressurser på forberedelse og oppmøte,48 som er beregnet til rundt 327 000 kroner i 2010.

• Utgifter til informasjon og samfunnskontakt: Den norske staten har brukt store summer på å jobbe aktivt med «å gjøre den internasjonale opinionen kjent med vårt syn på ressursforvaltning generelt, og hval- og selfangst spesielt».49 Fra 1992 til 2010 ble det satt av gjennomsnittlig 3,18 millioner kroner til disse aktivitetene årlig.50

• Skattefritak:Hvalfangere klassifiseres som fiskere og har dermed rett til flere skattefritak slik som grunnavgiften på mineralolje og karbondioksid,51 et spesielt skattefradrag på 30 prosent52 av inntekten (opptil maksimalt 150 000 kroner) og fritak fra arbeidsgiveravgiften som ellers utgjør 14 prosent53 av bruttolønna til en ansatt.54

Hvalen og fiskerieneNoen tilhengere av hvalfangst hevder at ettersom hvalen spiser fisk, vil det å redusere hvalpopulasjonen gjennom fangst føre til større fiskepopulasjoner og mer lønnsomt fiske. Norsk fiske er en storindustri, så dersom det var sant at «hvalen spiser opp fisken», kunne den økonomiske verdien være betydelig.

Dette argumentet er imidlertid blitt beskrevet av noen av verdens ledende vitenskapsfolk på fiske som en overforenkling av næringskjedene i havet, og det viser seg at teoriene faller under nærmere granskning.55 Historiske data og vitenskapelige funn indikerer at store populasjoner av sjøpattedyr eksisterte sammen med store fiskepopulasjoner.56 Årsaken til at fiskestammer er under press i dag har vist seg å være overfiske, ikke hvalenes næringssøk.

I 2004 publiserte det norske Fiskeri- og kystdepartementet Stortingsmelding nr. 27 om norsk sjøpattedyrpolitikk, med teorier om potensiell økning i utbytte for fiskeriene dersom det var færre hval og sel.57 Imidlertid har forskerne som arbeidet med disse forskningsprosjektene konkludert med at flertallet av prediksjonsmodellene som ble brukt, var «urealistiske ut fra de historiske dataene» og ikke kan gi pålitelige resultater.58 Andre akademiske gjennomganger konkluderte med at «de beste tilgjengelige vitenskapelige dataene gir ikke noe grunnlag for å hevde at høsting av havpattedyr skulle være en hovedkomponent i en økosystem-basert tilnærming til forvaltning av fiskeriene i barentshavet.»59

Uansett sier også Stortingsmelding nr. 27 at dagens fangstnivå sannsynligvis ikke har noen betydelig «bestandsregulerende effekt» og innrømmer at det leder til at «lønnsomheten i andre fiskerier [ikke] endres vesentlig som følge av fangststopp»60

«… lønnsomheten i andre fiskerier [vil ikke] endres vesentlig som følge av fangststopp.» Stortingsmelding nr. 27, Fiskeri- og kystdepartementet

9

Den norske staten erkjenner tydelig at det norske forbruket av hvalkjøtt per person er svært lavt, på rundt 250 g kjøtt, eller én middag, per person i året.61

For å finne ut av i hvilken grad nedgangen i hvalkjøttforbruket kan knyttes til hensyn til dyrevelferd,62 spurte meningsmålingen respondentene om deres holdning til utsagnet «Hvalfangst burde ikke være tillatt hvis noen hval lider når de blir drept». Som figuren nedenfor viser, var 42 prosent helt enige eller enige, mens bare 31 prosent var uenige eller helt uenige.

For å finne ut om nordmenn var villige til å støtte hvalfangst via skatteseddelen, ble meningsmålingen også brukt til å belyse holdninger til økonomiske aspekter ved hvalfangsten. Resultatet viste at subsidier for hvalfangst ble forkastet av flertallet. Figuren nedenfor illustrerer at kun 19 prosent støtter subsidier, mens 41 prosent synes hvalfangst ikke burde finansieres.

Resultatene fra meningsmålingene ovenfor, tyder på at dyrevelferdsaspektene ved hvalfangsten helt klart er viktig for en stor del av befolkningen i Norge. Selv om dette kanskje ikke har påvirket salget av hvalkjøtt tidligere, kan voksende bevissthet om og bekymring for dyrevelferd generelt påvirke salget i dag og i stigende grad i framtiden. Det er også tydelig at flertallet av befolkningen i Norge er imot å støtte hvalfangst via skatteseddelen.

I denne sammenhengen er det interessant å merke seg at mens skattebetalernes penger er direkte tilgjengelige for å fremme markedsføringen av hvalkjøtt i Norge, har staten kuttet viktige utgifter som skulle trygge overvåkningen av dyrevelferden under fangst. Dette strider mot nordmenns bekymringer for dyrevelferdsaspektene ved hvalfangsten. Siden 2007 må alle hvalfangstfartøyer være utstyrt med elektronisk ferdskriver – «blåboks». Opprinnelig ble dette innført av økonomiske årsaker for å spare kostnadene det er å benytte inspektører.63 Blåboksene representerer ikke noen fullgod erstatning for systemet med full inspektørdekning. For eksempel er en av konsekvensene at Norge i dag ikke har noen gode data for rapportering av tiden til døden inntreffer (TTD) for harpunerte hvaler.

Hvalsafari

«Hvalfangst burde ikke være tillatt hvis noen hval lider når de blir drept»

«Hvalfangsten skal motta subsidier fra Staten»

Helt enig

Enig

Verken eller

Uenig

Helt uenig

Vet ikke

21%

21%

20%

14%

17%

7% Helt enig

Enig

Verken eller

Uenig

Helt uenig

Vet ikke

8%

11%

28%

15%

26%

12%

Spise eller betrakte?eftecs forskning illustrerer en pågående endring i måten hvalen brukes på, både i Norge og globalt. Mens det nåværende forbruket og interessen for framtidig forbruk av hvalkjøtt er lavt, erfarer hvalsafaribransjen økt interesse i allmennheten og potensielt mer vidtrekkende økonomiske fordeler.

10

Hvalenes framtid kan være lys Hvalsafariturer i Norge omfatter flere arter og ulike typer tilstelninger for turister for å se på hvaler. De to største hvalsafariselskapene er Hvalsafari og Artic Whale Tours. Disse to selskapene alene har om lag 17 500 kunder i året.64 Med billettpriser på rundt 700 kroner blir dette 12,3 millioner kroner i året. Disse beregningene inkluderer ikke inntekter fra andre hvalsafarioperasjoner. Dessuten representerer den direkte omsetningen ved hvalsafariturer bare en del av den totale fordelen: Flertallet av hvalsafarituristene vil også bruke penger på overnatting, måltider og transport, og på den måten tilføre den lokale og nasjonale økonomien ytterligere fordeler.

I enkel direkte omsetning, uten å ta med de videre bidragene til den norske økonomien, er hvalsafari i Norge rundt to tredeler av hvalfangsten i størrelse. Figuren nedenfor sammenlikner landingsverdien på 20,5 millioner for hvalkjøtt i 2009 med omsetningen til kun Hvalsafari og Artic Whale Tours. Hvalfangstverdien viser en sterk nedadgående trend, mens verdien av hvalsafari holder seg stabil.

For å få en idé av den mulige utviklingen til norsk hvalsafaribransje, så eftec på utviklingen av bransjen andre steder i verden. Undersøkelser viser at antall hvalsafariturister verden over har vokst raskt fra 4 millioner i 1991 til 13 millioner i 200865 og indikerer at bransjen har potensial til å gi 2,5 milliarder dollar i årlige inntekter og sikre rundt 19 000 arbeidsplasser verden over.66

Forventningen til norsk hvalsafari fra nordmenn ble undersøkt i meningsmålingen. Resultatene viste at bare få av respondentene hadde prøvd hvalsafari – bare 6 prosent hadde tatt én tur, 1 prosent mer enn én tur, mens 53 prosent sa de ville ta en tur i framtiden. Totalt vitner resultatene om en stor mulig etterspørsel etter hvalsafari innenlands. Dessuten er det verdt å merke seg at nordmenn bare står for 10 prosent av hvalturistene,67 noe som illustrerer interessen fra utlendinger og antyder et stort potensial for internasjonale hvalturister i framtiden.

Sameksistens? De som støtter hvalfangst hevder at det ikke er noen direkte konflikt mellom hvalfangst og hvalsafari, delvis fordi flertallet av artene som er involvert i hvalsafari, ikke fangstes. Dette er imidlertid i strid med det som er erfart andre steder.68

WSPA, NOAH og Dyrebeskyttelsen Norge mener dataene ovenfor klart viser hvorfor det er bedre å betrakte hvaler enn å spise hvaler i Norge. Det er liten støtte blant allmennheten og minkende økonomiske insentiver for hvalfangst. Dette kombinert med den potensielle veksten i hvalsafaribransjen taler for at Norge må gjøre hvalfangsten til historie og satse på ansvarlig hvalsafari i framtiden.

Sammenlikning av inntekter fra hvalfangst og fra de to største hvalsafariselskapene.

År

Hvalsafari

Hvalfangst

Hvalfangst (trend)

Hvalsafari (trend)}

Om

setn

ing

(i tu

sen

2010

-kro

ner)

11

Spørsmål og svarSpørsmål:Uansett om hvalfangst er lønnsomt eller ikke, er det ikke nødvendig å drepe hval for å holde bestanden nede slik at fiskebestandene kan øke og gjøre fiskeriene lønnsomme?

Svar:Det finnes ingen troverdig forskning som støtter dette argumentet, og ingen beviser for at en reduksjon i antallet havpattedyr vil øke fangstvolumet i fiskeriene. Tvert imot finnes det studier som viser at hvalene er en integrert del av økosystemet – som også spiser rovfisk – og å fjerne dem vil til og med kunne påvirke antallet fisk som er tilgjengelig for kommersielt fiske negativt. Det er et faktum at mye av den maten hvalen spiser, ikke brukes direkte som menneskeføde. Fiskestammene utarmes på grunn av overfiske, ikke fordi hvalen “spiser opp fisken”.

Spørsmål:Hvalfangstindustrien i Norge er ikke subsidiert – hvorfor hevder dere dette?

Svar:Vi har ikke beskrevet støtten hvalfangstindustrien får, som «subsidier» ettersom det ikke er slik den norske staten definerer det. Det er sant at hvalfangere ikke lenger mottar mye direkte økonomisk støtte. Det gis imidlertid en rekke viktige stødnader i form av skattelette og fritak. I tillegg til dette bruker offentlig sektor mye penger på hvalfangst – inkludert kostnadene ved forskning for kvotebestemmelser og DNA-registeret, samt at offentlige midler benyttes til forsøk på å øke lønnsomheten i hvalfangstindustrien ved å utføre forskning på nye produkter, markedsføring og PR.

Spørsmål:Uansett hvor lønnsom norsk hvalfangst er, er det ikke en viktig del av norsk kultur som må beskyttes og opprettholdes?

Svar:Selv om det finnes forskjeller mellom landene når det gjelder dyrevelferd, er stadig flere mennesker verden over bevisst på at dyrevelferd er viktig, og at grusomheter mot dyr ikke kan godtas. I Norge er det betydelig bekymring i allmennheten for lidelsen hvalene utsettes for når de blir drept. Det finnes mange eksempler globalt på at det har skjedd kulturell framgang i liknende saker, f.eks. revejakt og tyrefekting, som er blitt forbudt av dyrevelferdsårsaker i land der det var tradisjon for dette.

Spørsmål:Dersom norsk hvalfangstindustri ikke kan overleve uten økonomisk hjelp, vil en fjerning av den støtten sikkert føre til tapte inntekter og arbeidsledighet. Hva vil dere si til de som risikerer å miste jobben dersom kommersiell hvalfangst i Norge stanses?

Svar:Nedgangen i norsk hvalfangst gjenspeiler bare den manglende appetitten på produktet i Norge. Nye holdninger blant de unge både når det gjelder forbruk av kjøttet og hvalfangstmetodene, betyr at selv med den støtten som gis til markedsføring av produktene, vil etterspørselen neppe øke slik at den kan revitalisere industrien. Bruken av offentlige midler er også i strid med ønskene til den norske allmennheten, der flertallet har uttrykt betydelig skepsis mot statlig økonomisk støtte til hvalfangst. Faktum er at det ikke finnes noe slikt som en fulltidshvalfanger i Norge; hvalfangsten i Norge utføres av fiskere som rigger båten til hvalfangst under hvalfangstsesongen i april–august, og de driver ikke kontinuerlig med hvalfangst i hele denne perioden. I 2010 drev mindre enn 1 prosent av fiskerne med hvalfangstaktiviteter. Den offisielle sysselsettingsstatistikken viser at hvalfangst representerer færre enn 50 arbeidsplasser.

12

Spørsmål:Finnes det bevis for at hvalsafari og hvalfangst i Norge ikke kan sameksistere?

Svar:I realiteten er det gjort svært lite forskning for å bestemme vekselvirkningen mellom hvalfangst og hvalsafari i Norge. Det som er kjent, er at det i andre land finnes belegg for konflikter mellom de to aktivitetene. Ettersom det internasjonale samfunnet stort sett er imot kommersiell hvalfangst, er det rimelig å forvente at hvalsafari i Norge ville få bredere appell dersom Norge heller ikke drev fangst på hval.

Spørsmål: Er ikke hvalfangstmetodene humane sammenliknet med metoder brukt i industrialisert landbruk, med tanke på at hvalene i det minste levde fritt før de ble drept?

Svar:Det er hevet over enhver tvil at husdyrbruk kan medføre inhuman praksis. At dyr lider i andre sektorer, rettferdiggjør imidlertid ikke at hvaler bevisst påføres lidelse. Ifølge norsk dyrevernlovgivning må dyrene bedøves før de avlives. Ville dyr, inkludert hvaler, er dessverre unntatt fra denne lovgivningen. Trass i forskning utført av den norske staten finnes det fremdeles ingen pålitelige humane metoder for avliving av hval. De siste statlige dataene (fra 2002) viser at rundt 20 prosent av hvalene som blir harpunert i norsk fangst, ikke blir drept innen ett minutt. Noen hvaler overlever harpuneksplosjonen og risikerer å forbli ved bevissthet i over en time før de dør.

Spørsmål: Er ikke hvalkjøtt svært sunt, slik at det er viktig å fremme bruken av det overfor den norske allmennheten?

Svar:Det finnes i grunnen svært lite belegg for at hvalkjøtt er så sunt som det hevdes fra industriens side. Tvert imot sier det norske Helsedirektoratet at hvalkjøtt inneholder mye kvikksølv og at gravide derfor ikke bør spise det.69

13

© M

att C

urno

ck

Om oss

eftec er et ledende uavhengig konsulentbyrå innen miljøøkonomi i Storbritannia og skaffer til veie økonomiske analyser for sunn, effektiv og bærekraftig miljøpolitikk og forvaltning. eftec er ISO 9001-sertifisert og samarbeider med miljøforskere, ingeniører og markedsforskere på tvers av ulike sektorer. www.eftec.co.uk

WSPA har konsultativ status i FN og Europarådet, og er verdens største allianse av dyrevelferdsorganisasjoner. WSPA representerer mer enn 1000 medlemsorganisasjoner i 158 land og fører sammen mennesker og organisasjoner over hele verden i kampen for globale dyrevelferdsspørsmål. www.wspa-international.org

NOAH ble grunnlagt i 1989 og har over 3 000 medlemmer og aktive støttespillere som fremmer NOAHs budskap om respekt for dyrs liv. NOAH arbeider for dyrenes rettigheter innenfor alle områder, gjennom å endre holdninger, påvirke politikere og industriaktører, sette i gang offentlig debatt og dokumentere dyremisbruk. www.dyrsrettigheter.no

Dyrebeskyttelsen Norge er Norges eldste og største dyrevelferdsorganisasjon og har siden 1859 arbeidet for å sikre at dyr behandles med respekt og omsorg. Med flere tusen medlemmer fremmer Dyrebeskyttelsen Norge dyrevelferd til allmennheten, myndighetene og media. www.dyrebeskyttelsen.no

14

15

16

Noter1. Stortingsdebatt om Stortingsmelding nr. 46

(2009–2009) Norsk Sjøpattedyrpolitikk, 09.03.2010, http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100309/11/; Fiskeri- og kystdepartementet (2004) St.meld. nr. 27 (2003–2004), Norsk sjøpattedyrpolitikk. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/2003212004/Stmeld-nr-27-2003-2004-/5.html?id=404117

2. Rapport tilgjengelig for nedlasting på: www.wspa-international.org, www.dyrsrettigheter.no, www.dyrebeskyttelsen.no

3. Opinion AS (2010) Holdninger til hvalfangst. Omnibus gjennomført for Dyrebeskyttelsen.

4. http://www.exchange-rates.org/history/NOK/USD/G/M sist sjekket 27.10.2010; ved ett tilfelle (IWC-deltakelse) er britiske pund omgjort etter en kurs NOK 9 for 1 GBP, http://www.exchange-rates.org/history/GBP/NOK/G/M

5. Bogen, H. (1933) Linjer i den norske hvalfangsts historie. Aschehoug & Co, Oslo

6. Statistisk Sentralbyrå (2000) Historisk statistikk, Norges hvalfangst. 1905-1972. www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/ht-1005-405.html

7. Statistisk Sentralbyrå (1999) Statistikk mot år 2000: 1956–1957 Hvalfangst i Antarktis. http://www.ssb.no/vis/emner/00/aar2000/art-1999-07-21-01.html

8. http://www.iwcoffice.org/conservation/table_objection.htm (sist sjekket 01.03.2011) og personlig kommunikasjon per telefon med Fiskeridirektoratet i 2009 og 2010

9. Fiskeri- og kystdepartementet (2009) St.meld. nr. 46 (2009–2009) Norsk sjøpattedyrpolitikk. http://www.regjeringen.no/nn/dep/fkd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2008-2009/stmeld-nr-46-2009-2009-.html?id=566625

10. Morgunbla!i!, 10.25.2006.

11. Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (2010) Prosjektnummer 900488. Analyse av mikrobiologisk kvalitet i hvalkjøtt. http://www.fiskerifond.no/index.php?current_page=prosjekter&subpage=&detail=1&id=1081&gid=4 (sist sjekket 05.11.2010)

12. Tale av fiskeri- og kystministeren på årsmøtet til Norges Småkvalfangerlag, publisert på www.regjeringen.no 07.12.2009: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-fiskeri--og-kystmin/2009/arsmotet-til-smakvalfangerlaget.html?id=587916

13. http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/tab-2000-09-06-05.html; Norges Råfisklag, Årsberetning, 2000–2009; Nordlys, 10.09.2010

14. Tale av fiskeri- og kystministeren på årsmøtet til Norges Småkvalfangerlag, publisert på www.regjeringen.no 07.12.2009: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-fiskeri--og-kystmin/2009/arsmotet-til-smakvalfangerlaget.html?id=587916.

15. Personlig kommunikasjon via e-post, Christoffer Elseth, REMA 1000 Norge AS, 26.05.2010

16. Personlig kommunikasjon via e-post, Tormod Sandstø, informasjonsrådgiver for NorgesGruppen, 04.11.2010

17. Personlig kommunikasjon per telefon, Emil B. Jensen, Innovasjon Norge, avdeling for landbruk og marin, 20.09.2010.

18. -Hvalfangst tjener ingen, ABC Nyheter, 10.04.2010, http://www.abcnyheter.no/norge/100414/hvalfangst-tjener-ingen – men kommentar til ABC Nyheter ble gitt august 2009

19. Raser mot hvalburgere, Aftenposten, 28.07.2005

20. Ulf Ellingsen, styreleder i Ellingsen Seafood, sitert i Trapper ned hvalkjøp, Fiskeribladet Fiskaren, 13.03.2008, http://fiskeribladetfiskaren.no/?side=101&lesmer=6574

21. Lofotposten, 19.06.2008, www.lofotposten.no

22. Norges Råfisklag (2009) Årsberetning 2009, s. 58.

23. Fiskeridirektoratet (2010) Økonomiske og biologiske nøkkeltall frå dei norske fiskeria for fiskere, og et estimat på 30 båter x 6 mann for hvalfangere (fra Fiskeri- og kystdepartementet (2009) St.meld. nr. 46 (2009-2009) Norsk sjøpattedyrpolitikk)

24. Norges Råfisklag (2002) Årsberetning tabell 43, s. 55 og Norges Råfisklag (2009) tabell 58, s. 57. Kilde for båter i 2010 er Per Rolandsen, salgskonsulent i Norges Råfisklag, sitert i Nordlys, 10.09.2010

25. Fiskeribladet Fiskaren, 12.04.2010

26. Stortingsdebatt om Stortingsmelding nr. 46 (2009–2009) Norsk Sjøpattedyrpolitikk, 09.03.2010, http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100309/11/

27. Norges bidrag til OECD Committee for Fisheries, prosjekt Fisheries Subsidies and Sustainable Development, http://www.oecd.org/dataoecd/5/45/35535218.pdf (sist sjekket 05.05.2009)

28. Kevin Glover, seniorforsker og genetiker ved Havforskningsinstituttet, sitert i Kvalane flyttar på seg, Bergens Tidende Magasin, 22.01.2011

29. Fiskeri- og kystdepartementet (2003) St.prp. nr. 1 (2003–2004) Innledning til programområde 16 Fiskeri- havbruks- og kystforvaltning, Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

30. Fiskeri- og kystdepartementet (2007) St.prp. nr. 1 (2007–2008) Kap. 1050 Diverse fiskeriformål, s. 120

31. Fiskeri- og kystdepartementet (2008) St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kap. 1050 Diverse fiskeriformål, s. 126

32. Personlig kommunikasjon via e-post, Guri Hjallen Eriksen, Fiskeri- og kystdepartementet, 24.11.2010

33. Core Competence AB (2006) Oversikt over hvalspekk og hvalolje, FHF rapport

34. Fiskeri- og kystdepartementet (2004) St.meld. nr. 27 (2003-2004), Norsk sjøpattedyrpolitikk, Kap. 3.8.1 Produkter og nasjonal handel, http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-27-2003-2004-/5.html?id=404117.

35. Gir giftig mat til hunder, NRK, 08.05.2003; Ubrukelig hvalspekk, NRK, 05.05.2003.

36. Skriftlig spørsmål nr. 963, levert 25.04.2007 av stortingsrepresentant Lodve Solholm, besvart 02.05.2007 av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, i Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar, www.stortinget.no.

37. Øen, E. (2005) Electronic monitoring of minke whaling, Faktaark for Høge Nord Alliansen

38. Utregnet fra 0,11 årsverk brukt på inspeksjoner, ifølge personlig kommunikasjon via e-post, Hild Ynnesdal, Fiskeridirektoratet, 11.11.2010, og tall fra Fiskeridirektoratet (2009) Årsrapport, som viser NOK 218 990 000 i totalbudsjett lønn og 458 årsverk.

39. Øen, E. (2005) Electronic monitoring of minke whaling, Faktaark for Høge Nord Alliansen og Fiskeri- og kystdepartementet, Faktaark -Ressurs og havavdelingen 2000-2006. s. 169

40. Utregnet fra 0,46 årsverk brukt på blåboks-analyser, ifølge personlig kommunikasjon via e-post, Hild Ynnesdal, Fiskeridirektoratet, 11.11.2010, og tall fra Fiskeridirektoratet (2009) Årsrapport, som viser NOK 218 990 000 i totalbudsjett lønn og 458 årsverk.

41. Personlig kommunikasjon per telefon, Emil B. Jessen, Innovasjon Norge, 28.02.2011

42. Personlig kommunikasjon per telefon, Emil B. Jessen, Innovasjon Norge, 28.02.2011

43. Møteprotokoll, Komunestyremøte 03.03.2005, Lødingen Kommune

44. http://www.arktiskmeny.no (sist sjekket 09.03.2011)

45. Personlig kommunikasjon via e-post, Tore Haug, Havforskningsinstituttet, 28.10.2010 og 09.03.2011

46. Fiskeri- og kystdepartementet (2002) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2002/2003, Kap. 1001, post 70, Deltagelse i internasjonale organisasjoner; og tilsvarende budsjettdokumenter for årene fram til 2009/2010

47. http://iwcoffice.org/_documents/commission/IWC58docs/58-5.pdf og http://iwcoffice.org/_documents/commission/IWC62docs/62-5rev.pdf.

48. IWC/62/3 DRAFT, Delegates and Observers Attending the 62nd Annual Meeting REVISED DRAFT, 24.06.2010

49. Fiskeri- og kystdepartementet (2004) St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, Kap. 7.1.2, http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-27-2003-2004-/5.html?id=404117

50. Basert på tall fra: Fiskeri- og kystdepartementet (2004) St.meld. nr. 27 (2003–2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk; Fiskeri- og kystdepartementet (2006) St.prp. nr. 1 (2006–2007) Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning; Spørretimespørsmål fra stortingsrepresentant Jan Simonsen og svar fra fiskeriminister Svein Ludvigsen, 01.12.2004, http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2004-2005/041201/ordinarsporretime/8/; Fiskeri- og kystdepartementet, St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kap. 1050 Diverse Fiskerformål.

17

51. http://www.garantikassen.no/no/kunngjoringer/kunngjoringer_2011/ .

52. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-1-2008-2009-/14.html?id=529127.

53. Skatteetaten, Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag, 7.6 Fiske og fangst. http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/Handboker/Lignings-ABC1/Kapitler/A/?mainchapter=142785#x142785

54. Regjeringen har satt en produktavgift på 2,9 % for å dekke denne og andre sosiale utgifter, http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2011/Dokumenter/html/Prop-1-LS/48450/

55. Kaschner, K. & Pauly, D. (2004) Competition between marine mammals and fisheries: food for thought. The Humane Society of the United States, Washington, DC.

56. Kaschner, K. & Pauly, D. (2004) Competition between marine mammals and fisheries: food for thought. The Humane Society of the United States, Washington, DC.; Young, J.W. (2000) Do large whales have an impact on commercial fishing in the South Pacific Ocean? Journal of International Wildlife Law & Policy, 3:3 pp.253-275; Gerber, L.R., Morissette, L., Kaschner, K., & Pauly, D. (2009) Should whales be culled to increase fishery yield? Science, 323, 880-881

57. Fiskeri- og kystdepartementet (2004) St.meld. nr. 27 (2003–2004), Norsk sjøpattedyrpolitikk. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-27-2003-2004-/5.html?id=404117.

58. Aldrin, M. & Schweder, T. (2005) Scenario C-sluttrapport, upublisert rapport, Norsk Regnesentral, tilgjengelig på: http://publications.nr.no/SAMBA1305.pdf

59. Corkeron, P. (2008) Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial Biol. Lett. doi:10.1098/rsbl.2008.0628

60. Fiskeri- og kystdepartementet (2004) St.meld. nr. 27 (2003-2004), Norsk sjøpattedyrpolitikk. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-27-2003-2004-/5.html?id=404117

61. Tale av Fiskeri- og kystministeren på årsmøtet til Norges Småkvalfangerlag, publisert på www.regjeringen.no 07.12.2009: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-fiskeri--og-kystmin/2009/arsmotet-til-smakvalfangerlaget.html?id=587916

18

62. I “Working Group on Whale Killing Methods and Associated Welfare Issues” (IWC61, 2009) bekreftet Norge at “instantaneous death rates” (IDR) for harpunerte hvaler økte stabilt fra ca. 17 % i begynnelsen av 1980-tallet og til minst 80 % i 2000. En IDR på 80 % betyr fortsatt at 20 % av hvalene, ifølge norske myndigheters egne tall, ikke dør umiddelbart, og dermed potensielt kan leve i opptil 90 minuter etter harpunering. (Fiskeri- og kystdepartementet, Norge (2009) WKM8 Norwegian Minke Whaling 2008)

63. Fiskeridirektoratet (2006) God erfaring med elektronisk inspektør. http://fiskeridir.no/fiske-og-fangst/aktuelt/2006/god-erfaring-med-elektronisk-inspektoer, (sist sjekket 01.02.2011)

64. Basert på personlig kommunikasjon per telefon, Marten Biel, Arctic Whale Tours, 07.06.2010 og personlig kommunikasjon per telefon, Hvalsafari, 02.12.2010

65. Hoyt, E. (2001) Whale Watching 2001: Worldwide Tourism Numbers, Expenditures, and Expanding Socioeconomic Benefits. International Fund for Animal Welfare, Yarmouth Port, MA, USA, 158 pp.; O’Connor, S., Campbell, R., Cortez, H., & Knowles, T. (2009) Whale Watching Worldwide: tourism numbers, expenditures and expanding economic benefits. Report for the International Fund for Animal Welfare, Yarmouth MA, USA, prepared by Economists at Large

66. Cisneros-Montemayor, A.M., Sumaila, U.R., Kaschner, K., & Pauly, D. (2010) The global potential for whale watching. Marine Policy, 34, 1273–1278

67. Personlig kommunikasjon per telefon, Marten Biel, Arctic Whale Tours, 07.06.2010

68. Fewer minke whales in whale watch areas, Iceland Review, 02.09.2007

69. Helsedirektoratet Gravid. www.helsedir.no/graviditet, (sist sjekket 01.02. 2011)

70. Bladet Vesterålen , 07.05.2008.

19

© M

att C

urno

ck

NOAH - for dyrs rettigheter Osterhausgate 120183 OsloNorwayT: +47 22 11 41 63 F: +47 22 11 41 63 E: info@dyrsrettigheter.no W: www.dyrsrettigheter.no

DYREBESKYTTELSEN NORGE Konows gate 50192 OsloNorwayT: +47 22 13 92 50 F: +47 22 13 92 51 E: post@dyrebeskyttelsen.no W: www.dyrebeskyttelsen.no

WSPA INTERNATIONAL222 Gray’s Inn RoadLondon, WC1X 8HBUnited KingdomT: +44 (0)20 7239 0500F: +44 (0)20 7239 0653E: wspa@wspa-international.orgW: www.wspa-international.org

© 2011All photographs are copyright WSPA unless marked.