1

KOMMENTAR INNHOLDved redaktør Stine Botnen

KLAR. FERDIG. GÅ?

Er du typen som alltid lurer på hva “treningsnarkomane” har til felles med hunder? Eller legger du merke til flørtepusene ved tredemøllen?Slå opp på side 12 for å lese et kåseri om forskjellige typer man treffer på treningsstudioer.

Bak de verdenskjente fotballspillerne og millionærgolferne finnes det en verden av forunderlige idretter mange ikke kjenner til. Les om tåbryting og sjakkboksing på side 14.

For Nadia Camilla Faaberg Bergesen var jenten i speilet aldri tynn nok. De siste årene har hun kjempet en intens kamp mot anoreksi og treningsavhengighet. Hør om hennes historie fra side 8.

Dropp den fancy energidrikken, de kule svettebåndene og de støtdempende joggeskoene. I følge forskere ved Brunel University i London er både Madonna og vår alles kjære Abba løsningen. Sjekk våre musikktips på side 7.

I følge rapporten ”Designed to move” kommer det fram at for første gang i historien vil trolig dagens tiåringer leve fem år mindre enn sine egne foreldre. Ikke grunnet fattigdom eller sult. Barna har sluttet å bevege seg. Les mer på side 4.

SOM MUSIKK I MINE ØRER

KAMPEN MOT SYKDOMMEN

VELKOMMEN TIL TRENINGSSTUDIOET

IDRETTENS FORUNDERLIGE VERDEN

4

7

8

12

14

2 3

Vi har gode og meningsfulle historier om mennesker hvor trening og livsstil spiller inn på ulike måter. Les om ungdommer som sliter med spiseforstyrrelser og slankepress, til hvor mennesker velger mat fremfor helse. Vi har et bredt valg av ulike saker og det skal komme godt frem.

For dette er magasinet for alle, vi har skapt noe helt nytt.

Adrenalin er for deg som både elsker og fortviler over trening og dens funksjon. Med et humørfylt kåseri letter vi stemningen og forteller om de forskjellige typene vi finner på treningsstudioet. Med et moderne utseende og fargerike fortellinger om drømmer, fortvilelse og livsstil, vil vi ta deg med bak det glamorøse treningslivet og tilbake til virkeligheten hvor vi hører hjemme. Les videre i magasinet og dere vil ikke bli skuffet.

KLAR.

FERDIG.

GÅ?

I følge rapporten ”Designed to move” kommer det fram at for første gang i historien vil trolig dagens tiåringer leve fem år mindre enn sine egne foreldre. Ikke grunnet fattigdom eller sult. Barna har sluttet å bevege seg.

4 5

TEKST: BENEDIKTE WIE PEDERSEN

følge rapporten ”Designed to move” kommer det fram at for

første gang i historien vil trolig dagens tiåringer leve fem år mindre enn sine egne foreldre. Ikke grunnet fattigdom eller sult. Barna har sluttet å bevege seg.

Med slagordet ”Framtidige generasjoner som løper, hopper og spretter for å nå deres største potensial” er rapporten som er utarbeidet av sportsselskapet Nike Inc, ACSM og ICSSPE klar på sitt budskap. De søte små velger gjerne det nyeste bilspillet framfor å sparke ball eller hoppe i svingtau. Det er ikke bare barna som er syndebukkene. Fakta på bordet, her er de skremmende konsekvensene:

• I år vil over 5,3 millioner mennesker dø som resultat av fysisk inaktivitet. Fysisk inaktivitet står nå for flere dødsfall enn røyking.

• 92 prosent av kinesiske barn er kun fysisk aktive i skoletiden.

• I alderen 9-15 år reduseres aktivitetsnivået med opp til 75 prosent hos amerikanske og europeiske barn.

• I løpet av et tiår vil amerikanerne være så inaktive at de bare vil forbrenne minimalt mer enn om de hadde sovet i tjuefire timer.

• Dagens tiåringer forventes å leve kortere enn deres foreldre.

ORKER IKKE, GIDDER IKKE, PASSER MÆ’KKE Vi kjenner alle til Trond Viggo Torgersens ”Orker ikke”, og med hånden på hjertet er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen. I en verden der vi kan leie hushjelper og få kjøpt

ferdiglaget vaffelrøre, er det kanskje ikke så rart at vi ender opp som en gjeng med dovendyr. Men fordelene ved å trene strekker seg lenger enn den trivelige sofakroken. Er du en av dem som stresser deg gjennom en lang arbeidsdag? Da burde du kanskje vite at fysisk aktivitet forebygger depresjoner, kontrollerer vekten din og gir deg et smil rundt munnen. Et ekstra pluss i boken er også et bedre sexliv på grunn av økt produsering av kjønnshormoner. Spørsmålet er vel hvorfor sitter vi fortsatt på rumpa i stedet for å vrikke hoftene i Zumba eller utfordre oss selv med et maraton og Stoltzen? Veien er ikke lang fra godstolen til romaskinen på det lokale treningsstudioet.

Det er ikke til å legge skjul på at foreldre vil gjøre det som er bra for den lille poden. Da er det bare til å gi seg ut på det. Skal vi tro ”Designed to move” riktig, fører trening til bedre karakterer. En undersøkelse gjennomført av en skoleelev i 2012 på Akademiet Videregående Skole i Bergen, bekrefter at trening og karakterer henger sammen som hånd i hanske. – Hypotesen vi skulle komme fram til var om trening og gode karakterer på skolen har en sammenheng, sier sosiologielev Natalie Bjørsvik (17). ”Designed to move” melder om at inaktive barn scorer opp til 40 prosent dårligere enn deres aktive venner. – Vi kom faktisk fram til at 7/8 som trener får bedre karakterer. Jeg tror det har med at du får mer stimulering i hjernen og får utløp for energien din, sier Natalie som trener Cheerleading

4 ganger i uken. Jo mer du trener, jo bedre blir du til å prioritere skolearbeid. To fluer i en smekk med andre ord.

TIKKENDE BOMBEDet skal koste å være tjukk. Det nytter ikke å tro at man sparer på salg når tusenlappene flyr hos både psykologen og fysioterapeuten. Som følger av fysisk inaktivitet står du nemlig ovenfor en rekke av både fysiske, psykiske og sosiale problemer. Du kan blant annet bli rammet av diabetes 2 og høyt blodtrykk. Utrolig kjedelig og veldig unødvendig. Fysisk inaktivitet kan ødelegge økonomien for hele land. Bare Storbritannia (United Kingdom), Kina og India stod for 200 USS millioner i 2008. 1/3 av Kinas totale budsjett for helse stryker med som en konsekvens av late sofagriser. På tide å gjøre noe med det? En avisartikkel fra Bergens Tidene viser at voksensmerter blir stadig mer vanlig for barn. Dermed er det viktig å ta fatt i problemet allerede fra starten av. – Et vanlig problem for yngre er for eksempel at når de setter seg ned på en stol er alt av holdninger glemt. De er akkurat som en sekk med poteter, hevder fysioterapeut Frode Ueland. Et enkelt tips er rett og slett å rette seg opp i skuldre og rygg. Selv har han merket en økning av folk i alle aldre som får skader av inaktivitet. – Det har vært som en bombe de siste ti årene, og gjør man ikke noe med overvekt selv, kan man heller ikke forvente at Staten skal gripe inn.

I

ÅH, ÅH VAD DET ER SKÖNT Å VA’ NAKEN I rapporten ”Fysisk inaktive blant voksne i Norge. Hvem er inaktive og hva motiverer til økt aktivitet” av Helsedirektoratet, Den Norske Kreftforening og Norges bedrift idrettsforbund kommer det fram at nordmenn ønsker å være mer i bevegelse. Hele 76 prosent svarte faktisk at de ville være mer aktive. Så hva stopper dem? Camilla Ellingsen (18) er en av mange som ikke prioriterer aktivitet. – Trening er kjempegøy, tingen er bare at jeg ikke alltid har tid svarer Ellingsen, som jobber opptil 20 timer i uken. Det skal altså ikke mangle på motivasjonen. Vi skal ikke legge skjul på at kroppsfiksering er en viktig faktor og motivasjon for trening. – Jeg vil trene for å se bra ut naken, ler Camilla. Mens enkelte trener for å se ut som muskelmenn, velger andre å strebe etter den etterlengtede sprettrumpen.

FRA SKUMBANAN TIL SELLERIDu er kanskje en av de som elsker å lese om utrolige treningshistorier? Godtegrisen som fikk vaskebrettmage på kun noen uker, den personlige treneren som tar hundre situps på fingertuppene. Vi vet, målene og personene bak er over middels fantastisk. Men også urealistisk. Treningsopplegget Stor & Sprek tar tak i det økende problemet med overvekt blant barn og tenåringer fra 6-16 år. I samarbeid med Bergen Kommune og Turn & Idrettslaget Viking er opplegget iverksatt for å aktivisere barn og ungdommer. Det er flere punkter barna skal styrkes i gjennom et helt semester, blant annet bedre selvbilde gjennom trening. – De trenger ikke å bli våt av svette hver gang, det viktigste er å fremme bevegelighetsglede, sier trener Hanne Øritsland (24). Opplegget går over et semester på et halvt år med to treninger i uken.– En typisk treningsøkt for Stor &

Sprek er slett ikke ensidig. I dag pyntet vi juletrær, mens andre dager har vi hoppetreninger, styrkeøkter og stafetter. Fysioterapeutstudenten legger også vekt på at man ikke kan tvinge barn til å trene. – De skal ikke tenke at de er på trening, men at de gjør noe sammen. Stor & Sprek er ikke bare aktivisering, men også et fokus på sunn, men samtidig god mat. Skulle snopehungeren være for stor, kan de logge inn på Vikings hjemmesider for gode matoppskrifter og tips til sunn snacks.

Etter endt treningsøkt løper Martin (7) entusiastisk ut i et hav av treningsmaskiner sammen med trener Kay Christian Hansen (32). – Kan jeg få løfte den vekten på 40 kg, pliiiis, sier Martin i en håpefull tone.- Ikke helt enda, men du kan få prøve deg på 20? Når Martin blir stor skal han nemlig bli muskelmann.•

Don’t stop me now — Queen

Hello — Dragonette

Beat it — Michael Jackson

American idiot — Green Day

Diamond Eyes — Shinedown

Girlfriend — Avril Lavigne

6 7

SOM MUSIKK I MINE ØRER

GALDHØPIGGEN NESTE?I 2008 stilte tretti forsøkskaniner opp på en tredemølle med sanger av Red Hot Chillipeppers, Queen og Michael Jackson på trommehinnen. Resultatet? Tretthetsfølelsen forsvant og humøret var på topp. Enkelte fortsatte faktisk med løpingen, til tross for at de var på randen av utmattelse. La oss ta den kjente langdistanseløperen Haile Gebrselassie som et eksempel. Han satte verdensrekord med den noe irriterende låten ”Scatman” på øret. Kanskje noe å ha i bakhode til neste maraton?

#TRENINGBOOSTDet er ikke alle sanger som stiller på lik linje med ”Scatman”. For å komme gjennom nåløye må nemlig musikken ha mellom 120-140 beats (BMP) i minuttet. Forvirret? Fram med kalkulatoren og høreapparatet. Det er ikke verre enn å telle trommerytmen i femten sekunder og gange med fire. Anbefales også å spille av sanger som du kjenner fra før av, slik at man kan konsentrere seg fullt og helt på treningen. Når det er sagt, under er treningssangene som går deg på nervene og hjelper deg over de aldri så bratte fjellknausene.

Dropp den fancy energidrikken, de kule svettebåndene og de støtdempende joggeskoene. I følge forskere ved Brunel University i London er både Madonna og vår alles kjære Abba løsningen. Undersøkelsen får nemlig fram at musikk øker utholdenheten din med opptil 15 prosent.

TEKST: BENEDIKTE WIE PEDERSEN

8 9

et er en frisk og opplagt Nadia som møter meg på Fridays i

Bergen sentrum. Kalenderen viser november og ute varter Bergen opp med sin spesialitet, pøsende regn. Nadia gir meg et fast håndtrykk. Hun smiler og rister av seg den våte, tjukke vinterjakken. ”En oreomilkshake til meg også, takk” sier Nadia til servitøren. Jeg kjenner en form for lettelse. Tanken på å møte en syk Nadia hadde gjort meg nervøs, men nå ser hun både frisk og sunn ut. Nadia begynner å fortelle meg om sin gode oppvekst. Hun snakker åpent , levende og engasjert.

- Oppveksten min har vært veldig bra, og det er noe jeg i dag setter enormt pris på. Både når det gjelder venner og familie. Jeg har aldri hatt noen store familiekonflikter og jeg har alltid trivdes på skolen. Venner er noe jeg alltid har hatt mange av.

Nadia tar en liten slurk av milkshaken. Hun holder hendene fast rundt glasset. Armene hennes er fulle

av arr etter selvskading. Nadia har mørke øyne som virker trygge på at dette skal gå bra. Det finnes et bedre liv.

- Jeg har alltid vært ekstremt perfeksjonist. Jeg har alltid følt en trang til å måtte prestere bra i alt jeg gjør, spesielt på skole og blant venner. Det har ført til at jeg har slitt meg ut, ved at jeg aldri gav meg før jeg fikk ting akkurat som jeg ville. Samtidig har jeg aldri vært fornøyd med meg selv når det kommer til utseende. Jeg har alltid følt at jeg ikke strekker helt til. Selv om jeg aldri har fått høre det fra andre så har jeg alltid følt det slik selv.

Hun trekker pusten dypt. Det er tydelig at dette enda er et tøft og sårt tema. Hun folder hendene og smiler ned i bordet. Vi blir sittende i stillhet noen lange sekunder. Nadia ser opp på meg og forteller videre.

- Jeg tenkte at hvis jeg bare ble litt tynnere og gikk litt ned i vekt så ville livet mitt bli mye bedre, men i og med

at jeg har prøvd å perfeksjonere alt jeg har gjort i livet mitt så gikk det heller ikke an å bare slanke seg litt. Det ble en avhengighet som jeg ikke klarte å kontrollere. Da jeg sultet meg og trente mye, så forsvant vonde følelser jeg hadde inni meg. Alt fokuset var på maten, trening og vektnedgang. Jeg har vært veldig deprimert og slitt med angst gjennom hele livet, men det forsvant også.

Nadia styrer nå sin egen hverdag. Hun er opptatt av å gjøre ting som gjør henne glad, samtidig som hun er målrettet mot et bedre liv. For Nadia er det viktig å ”leve livet” ettersom sykdommen stjal tre år av livet hennes.

- Akkurat nå prøver jeg å gjøre sånn jeg vil og det som er best for meg. Jeg prøver å ha litt rutiner som vanlige mennesker, men samtidig leve et liv som jeg føler er best for meg. Jeg ønsker å ha det mest mulig kjekt, gjøre ting jeg vil og nyte livet.

KAMPEN MOTSYKDOMMEN

For Nadia Camilla Faaberg Bergesen var jenten i speilet aldri tynn nok. De siste årene har hun kjempet en intens kamp mot anoreksi og treningsavhengighet. Ved hjelp av en indre kraft klarte hun å bekjempe sykdommen som nesten tok livet hennes. Nå vil hun bruke sin historie til å hjelpe andre i samme situasjon.

En baby ved bordet ved siden av setter i et hyl. Nadia snur seg raskt og ler høyt. En rekke med hvite tenner kommer til synet. Øyene hennes glitrer. Jeg er fasinert over hennes store livsgnist og synes det er vanskelig å forestille meg alt det vonde hun har gjennomgått. For Nadia har bloggen hennes vært en viktig del av helbredelsen. Det har vært et sted hun har kunnet vært åpen og ærlig.

”Det sies at alt går an. Men man kan likevel ikke svømme på blåisen. Dag for dag. Skritt for skritt. Det skal ikke forstås. Det er ikke poenget. Poenget er ikke forståelse. Poenget er virkeligheten. Virkelighetens klør og favnen det lengtes etter. Jeg tror at man kan dø. Men jeg har også tro på at man kan leve igjen.”

Nadia krysser beina og ser ut vinduet. Solen er på vei ned og mørket siger på utenfor den populære restauranten. Hun fortsetter å fortelle om de vonde årene.

- Treningen var ikke så veldig ekstremt i begynnelsen, men så er jo det et enormt fokus i media på trening og kropp og det påvirket meg ekstremt. Jeg begynte å trente til jeg svimte av og jeg trente til jeg kastet opp. Jeg trente meg rett og slett i hjel. Det var kun tvangspreget trening, det var absolutt ingen glede i det. Sykdommen hadde fullstendig kontroll over meg.

Hun drar hånden gjennom det mørke håret. Hun snakker om familien og hvordan de har taklet sykdommen. Uten dem hadde hun ikke vært der hun er i dag. De lot henne ikke være syk, samtidig som de viste stor forståelse. Hver dag var en kamp. En kamp mot en sykdom som nesten tok livet hennes. Å ha familien i ryggen gjennom den tøffe tiden har spilt en avgjørende rolle for

Nadia.

- Det har vært forferdelig viktig. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten foreldrene mine og familien min. Det har jo også selvfølgelig ført til veldig mange konflikter, men det er av kjærlighet. Vi har hatt våre diskusjoner og krangler, men samtidig har de vært veldig forståelsesfulle ovenfor meg og sykdommen min. De har holdt meg med makt for at jeg ikke skal gå ut å trene og prøvde å tvinge meg til å spise.

Høy, flott og elegant. Slik framstår hun. Hun er også kraftigere bygget enn sine venninner. Ikke tjukk, bare større.

- I begynnelsen gjorde jeg ingenting for å bli frisk, og jeg var fast bestemt på at jeg aldri skulle gjøre noe med det heller. Ved å sulte meg selv og trene så ekstremt, så slapp jeg veldig mange følelser som jeg ikke likte å kjenne på. På grunn av sykdommen begynte folk å forvente mindre av meg enn de gjorde da jeg var frisk. Det ble litt sånn

TEKST: AMALIE NORD HAGENBILDER: PRIVAT & AMALIE NORD HAGEN

D

10 11

”stakkars Nadia”. Det var en følelse jeg ikke likte. Jeg var vant til at folk forventet det beste av meg.

Etter to lange år som ekstrem anorektiker forstod Nadia at hun trengte hjelp. Hun gikk med på en frivillig innleggelse hos Haukeland.

- Jeg ble innlagt på medisinsk avdeling et par ganger på grunn av underernæring og dehydrering, men i april i fjor 2011 så la jeg meg inn på seksjon for spiseforstyrrelser på Haukeland. Det var en frivillig innleggelse. Det siste året fram til april i år var jeg innlagt der og jobbet alt jeg kunne for å bli frisk.

Det koster henne ikke en kalori å prate høyt om sykdommen i et rom fullt av fremmede. Hun skammer seg rett og slett ikke. For henne er spiseforstyrrelser noe menneskelig og noe helt naturlig. Nadia drar av seg

skjerfet, bretter det sammen og legger det i den brune skinnvesken. - Jeg var innlagt på et sted der alt handler om samarbeid. Jeg måtte gjøre like mye som legene for at ting skulle gå min vei. Hvis jeg ikke fulgte deres regler når det kom til vektoppgang og mat så fikk jeg ikke lov å være der. Jeg vil derfor innrømme at jeg har gjort mesteparten av jobben selv, i og med at jeg har klart å holde meg innenfor de rammene de satt for meg. Jeg har fått god oppfølging, men det er jeg som har gjort det harde arbeidet.

Med en kroppstemperatur på 34 grader og en beinmager kropp var det lett å tenke at den letteste vei ut av det var å gi opp. Hun trengte hjelp til å gå oppreist, besvimte på åpen gate og på grunn av minimalt med fett på kroppen var det umulig å sitte på en stol uten to puter. Hun var døende syk, likevel stod hun og gren da hun så seg selv i speilet. Alt hun så var fett, selv om hun så alle

bena som stakk ut fra kroppen.

- Jeg har sikkert tenkt en million ganger at nå er det nok, nå er det slutt, nå skal jeg gå ned i vekt igjen. Jeg har tenkt at jeg ikke gidder mer fordi det var så ekstremt hardt. Det er en avhengighet og det er veldig vanskelig å innse at den må vekk. Mange ganger har jeg tenkt at jeg heller vil dø enn å bli frisk. Samtidig har jeg prøvd å skille mellom handling og følelser. Handle frisk og tenke syk. Det er to forskjellige ting, derfor jeg har alltid prøvd å handle motsatt av hva jeg føler for å beholde livet mitt.

Nadia smiler. Hun bretter opp ermene på den burgunderrøde strikkegenseren. Nå prater hun villig vekk. Å være syk har ikke bare gjort henne svak, det har også medført ting hun kan ta med seg videre i livet og bygge videre på. Hun har erfart hvordan det er å være syk og hvor hardt arbeid som kreves for å overvinne en sykdom som har

fullstendig kontroll over deg. For det har ikke vært lett.

- Jeg har tenkt så mange ganger at jeg ikke vil leve. I tillegg utviklet jeg selvskading, dype depresjoner og enda større angst enn jeg hadde tidligere. Det har vært forferdelig tungt, men samtidig visste jeg med meg selv at jeg måtte gjennom det for å kunne å overleve og kanskje en dag få et bra liv. Jeg unner ingen å gå igjennom det jeg har gått igjennom, men samtidig så tror jeg ikke jeg ville vært det foruten. Jeg føler jeg har kommet nærmere familien min, og ikke minst meg selv. Jeg føler at har fått et større og bedre perspektiv på livet.

Media sitt fokus på kropp og trening er noe som gjør Nadia forferdelig sint. Hun mener at media er hovedårsaken til at mennesker utvikler spiseforstyrrelser. De skaper en verden basert på løgn, sier hun. Syltynne modeller forteller deg hva du må

gjøre for å bli slik som dem. ”Ikke spis dette, spis dette. ikke tren slik, tren slik.” De skaper et falskt verdensbilde og ødelegger selvtilliten til mange mennesker.

- Til slutt kan ikke folk spise noen ting. Jeg tenker at media sitt store kroppsfokus er med på å ta vekk selvtilliten til mange mennesker i alle aldre. Uansett om de utvikler en spiseforstyrrelse eller ikke, så kan det ta knekken på folk psykisk, for det er et overdrevet fokus.

Nå vil Nadia bruke sin historie til å hjelpe andre som er i samme situasjon.

- Jeg vil bruke deler av livet mitt til å jobbe frivillig innen psykisk helse og bruke min situasjon til å hjelpe andre som sliter med det samme. Jeg har ikke lyst at noen andre skal gå gjennom det jeg har gjort. Derfor har jeg lyst å bli et levende eksempel på at det går an å bli frisk og få et bra liv.

Når Nadia i dag ser tilbake på livet sitt ser hun et liv fylt med glede og kjærlighet. Mange erfaringer. På både godt og vondt.

- Jeg tenker at jeg har hatt et fantastisk bra liv, men at jeg gjerne har fått oppleve mer enn andre mennesker. Både positivt og negativt. Jeg føler at selv om jeg bare er 19 år så sitter jeg med mye livserfaring. Jeg har vært gjennom mye tøft og jeg har fått kjent både på et sykt liv og et friskt liv.

Vi ber om regningen, betaler og går utenfor restauranten. Før vi går hver for oss spør jeg henne om hvordan hun ser for seg framtiden.

”Det er det friske livet jeg jobber for nå. Jeg føler enda at jeg ikke har fullstendig kontroll på livet mitt og sykdommen min, men dette er noe jeg jobber med hver dag. Det blir bedre og bedre.”

Det sies at alt går an. Men man kan likevel ikke svømme på blåisen.“

VELKOMMEN TIL TRENINGSSTUDIOET

12 13

ei, jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Idet jeg starter

tredemøllen for en lett oppvarming, hører jeg en spiss stemme som pøser flørtende komplimenter ut på løpende bånd. Bokstavelig talt. Borte i det ene hjørnet brøler en småfeit og kraftig kjempe. Han holder på i minst ti sekunder før han blir avbrutt av et høylydt skjellsord. Selv om ropet kommer utenfra, høres det svært godt. En busemann har glemt adgangskortet.

Velkommen til treningsstudioet.

Så fort vaktmesteren åpner for den glemske klossmajoren sniker

den deilige eimen av vår seg inn i inngangspartiet. Den blander seg godt med svettelukten som for det meste kommer fra kondisavdelingen like ved inngangen. Ja, for selv om det er det letteste apparatet å flørte ved, lukter det så uhyre dårlig uansett hvor hardt du holder deg for nesen. Her jogger tynne, men formfullendte kvinnelige studenter, helst fra Østlandet, ikledd de trangeste løpe-tightsene de kunne finne før de tok bussen hit. Bare for å se bra ut. Ja, heller det enn å kjøpe noe som faktisk absorberer svetten. Å, hvor godt - eller dårlig - jeg kjenner lukten her jeg løper ved siden av deg. Godt valg.

Det er også derfor jeg ikke helt forstår hvorfor guttene på tredemøllen like ved siden av faller pladask for disse tilsynelatende overfladiske høy-på-livet-jentene. Bygdefolk skal jo liksom være kloke og vettuge. I stedet flytter de inn til store kollektivblokker i byene og later som de kan mestre bylivet. Første skritt er selvfølgelig å kapre en byjente på treningsstudioet. Men så lukter begge nesten det samme; som om kroppen deres var bygd opp av svette istedenfor vann. Ja, og hun ser bra ut da. Òg han har krøller.

Jeg beveger meg mot styrkeavdelingen. Det er fullt foran speilet. Likevel tar jeg

sjansen på å vente noen minutter for å se om noen skifter til et annet apparat. Her sitter undergrunnen, linet opp på hver sin benk. Snauklipt hår, eller skal vi hode, og halve overkroppen tildekt med tatoveringer. Jeg vedder på at de har hver sin hund, hele gjengen. Store, kraftige muskelmenn har nesten alltid hund, av en eller annen mystisk grunn. En bulldogg, for å være helt spesifikk. Selv om det er stor forskjell på størrelsen mellom en bulldogg og en boler, ligner de skremmende mye. Som et speilbilde av hverandre. De barske ansiktene tøffer seg mens de poserer de traktformede kroppene sine foran speilet. Innimellom bryter

de ut et par dype grynt, som nesten kan ligne på bulldogens bjeffing. Ja, også har jo bulldogger traktorkropp og barske, men litt sammentrykte ansikt. Store menn har også en tendens til å være veldig selvopptatte, se på seg selv som svært attraktiv, i tillegg til å dra ufattelig dårlige sjekketriks. For å være helt ærlig kan jeg trekke linjer fra både bulldoggen og den treningsnarkomane giganten til Jonny Bravo.

Jeg gir opp håpet om å få plass på vektbenkene foran speilet. Istedenfor sier jeg meg heller ferdig for dagen og tusler mot garderoben. Meg og vekter passer ikke helt sammen uansett, så

jeg tenker: «Ja, hvorfor prøve i det hele tatt?» Her er jeg, en svak, liten gutt fra forstedene som prøver å bygge muskler så godt han. Med inntrykket jeg gir meg selv om at jeg skal bli sterk, tror jeg at jeg er så mye bedre enn alle andre. Men sannheten er at nå når jeg trekker kortet og går ut av treningssenteret, forlater jeg mennesker med en så enorm disiplin og innsats i det de gjør - som fortjener mye mer heder og ære enn jeg noengang kan påta meg ansvaret for å gi.

TEKST: SIMON NYSTADILLUSTRASJON: SIMON NYSTAD

N

ak de verdenskjente fotballspillerne og

millionærgolferne finnes det en verden av forunderlige idretter mange ikke kjenner til. Konebæring, elefantfotball, ekstremstryking, gressklipper-rally, ertekasting, sølesnorkling, putekrig, og tåbryting er eksempler på dette. Det er spesielt en idrett som til og med var i diskusjon om å få delta i de Olympiske leker for ikke så lenge siden. Dette var idretten tåbryting. Denne idretten begynte i en liten pub i den engelske byen Wetton og gikk hele veien til OL i 2000. Reglene er enkle, to stykker mot hverandre hvor man låser tærne sammen, to små vegger på hver sin side av føttene, og så er det akkurat som håndbak bare med tær. Det krever styrke, utholdenhet og mye, mye fotpleie. For jenter kan også litt neglelakk gjøre susen.

Har du et talent innenfor stryking av klær eller liker en god putekrig med venner? Tro det eller ei så er dette

idretter som finnes rundt om i verden. Det er flere verdensmesterskap hvor store folkemengder stiller opp for å heie videre sine favoritter. Helt fra Brasil til Kina og videre til England holdes det mesterskap. Har du ennå ikke funnet noen idrett du mestrer? Fortvil ikke, det finnes noe for alle og enhver.

Sjakk-boksing er nylig blitt betegnet som en idrett. Denne sporten handler om at to personer har en runde med boksing og deretter fire minutter med sjakk. Dette holder de på med helt til det blir en knockout eller sjakkmatt. Sjakk-boksing har lenge pågått på baksiden av Englands fine fasade, men har nå komt frem fra skyggen for å bli betegnet som en idrett akkurat som fotball, tennis, boksing og håndball. Om denne idretten holder ut i den virkelige verden gjenstår å se, men for øyeblikket ser det lyst ut. Mange idretter har kommet seg opp og vist seg frem for verden, men noen idretter er vist ikke ment for rampelyset.

Skiballett er en av de idrettene som forsvant i slutten av 1995. Skiballett var salto med ski og akrobatikk på stavene med høy fart. Denne idretten ble utkonkurrert av skicross, quarterpipe og den økte interessen for kulekjøring. Skiballett er en idrett som har blitt gjenglemt i gamledager hvor Rune Kristiansen tok VM-gull i en høyt krevende sportsgren. Denne idretten forsvant på grunn av lite interesse, men kanskje den en dag kommer tilbake.

Så kanskje trenger man nye idrettsgrener hvor folk får skinne for TV-seere over hele verden. Der ordinære mennesker som meg og deg får oppnå sine drømmer enten det er i tåbryting eller hvor man må bære sin kone gjennom en hinderløype. Dette er muligheten for at alle kan skinne. En dag blir kanskje sjakk-bryting mer populært enn fotball?

14 15

IDRETTENS FORUNDERLIGEVERDENTEKST: STINE BOTNEN

B

ANN

ON

SE

16