grunnleggende spørsmål om ortografisaami.uni-freiburg.de/psdp/components/documents/... · 2011....
TRANSCRIPT
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 1
Grunnleggende spørsmål !om ortografi
Bruce Morén-Duolljá, Ph.D.SeniorforskerCASTL, Universitet i Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve14.-15. mai 2011
InnledningDet er ingen tvil om at:• Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering• Det finnes ikke en perfekt ortografi• Det hjelper når skriftspråk og uttale er veldig likt:
– 1. språk lese- og skriveferdigheter– 2. språk språktilegnelse
• Det ikke er nødvendigvis et problem når skriftspråk og uttale er veldig ulikt:– 1. språk lese- og skriveferdigheter– 2. språk språktilegnelse
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 2
InnledningStore forskjeller mellom skriftlig og muntlig
språk er vanligvis ikke et problem fordi:• Vanligvis finnes det mange talere som har språket
som morsmål• Vanligvis er det morsmålstalere som har ansvar når
det gjelder videreføring av språket• Vanligvis er det muntlig språk som er det viktigste
når det gjelder språkvidereføring
InnledningMen, hva er det som skjer når:• De som har et språk som 2. språk blir majoriteten
og har ansvar for undervisningen?• Skriftspråket er prioritert foran muntligspråk i
utdanning og (re)vitalisering?OG• Ortografien skjuler veldig viktig grammatisk
informasjon?
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 3
OrienteringI dette foredraget skal jeg:• Snakke litt om noen viktige politiske, sosiologiske
og språkvitenskapelige faktorer som man må tenke på når man utvikler et skriftspråk
• Prøve å overbevise dere om at det er vanskeligere å skape en ortografi enn det virker
Orientering• Prøve å overbevise dere om at det finnes tre
avgjørende faktorer som man må ta hensyn til (særlig når det gjelder truede språk)– Ortografien MÅ være basert på en detaljert forståelse
av grammatikken – fonologi (lydmønster) og morfologi (ordstruktur)
– Ortografien MÅ være utviklet i samarbeid med det lokale samfunnet
OG– Ortografien MÅ være lærbart av de som ikke
har språket som morsmål!
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 4
Orientering• Konkludere at...
– Man trenger en veldig god beskrivelse av grammatikken
– Man trenger bedre bevissthet om at skriftspråk er ikke det samme som muntligspråk
– Man trenger pedagogiske materialer som er eksplisitte når det gjelder forholdet mellom skriftspråk og muntligspråk
OrtografiHva er ortografi?• Skrivemåte til et bestemt språk
– Tegn/bokstaver (ikke nødvendigvis språkspesifikk)OG – Rettskriving (nødvendigvis språkspesifikk)
• To muntlige språk kan bruke de samme bokstavene• To muntlige språk kan ha et felles skriftspråk
– Men, da tilsvarer ikke skriftspråket uttale til begge muntlige språk
– Kunne bruke sørsamisk, norsk, russisk, nordsamisk, fransk, osv. som felles skriftspråk
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 5
Ortografi og språkvitenskap• Ortografi som fag – lang og viktig historie• I den språkvitenskapelige tradisjonen:
– Lingvister er utdannet i språkbeskrivning og ortografi design
– Hvert språk er unikt – derfor er “dype”, “brede” og nyanserte språkbeskrivelser nødvendige
– De fleste språk har ikke ortografi, og det er ofte lingvistenes ansvar for å utvikle dem
– Ortografi design kan påvirkes av mange faktorer – bl.a. politikk, religion, teknologi
Ortografi og samfunn• Ortografi er der samspillet mellom språkets
formelle og sosio-kulturelle aspekter er mest synlig – Det er der mange diskusjoner om enkelhet /
kompleksitet, tilhørighet, etc. foregår
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 6
• Den hjelper ofte med å stille spørsmål om eller definere:– Identitet (personlig, regional, politisk og etnisk)
"Jeg snakker mitt favoritt språk fordi det er den jeg er. Vi lærer våre barn vårt favoritt språk fordi vi ønsker at de skal vite hvem de er." - Christine Johnson, Tohono O'odham elder (American Indian Language Development Institute, June 2002)
Ortografi og samfunn
• Den hjelper ofte med å stille spørsmål om eller definere:– Identitet (personlig, regional, politisk og etnisk)
• Serbisk - kroatisk• “Kinesisk”• Norsk – dansk - svensk• Bokmål - nynorsk• “samisk” – pitesamisk – lulesamisk – nordsamsisk,
osv.
Ortografi og samfunn
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 7
• Den hjelper ofte med å stille spørsmål om eller definere:– Politisk ansvar / makt
• ”Et språk” er en gruppe dialekter / språk som har et felles skriftspråk
– Politisk representasjon• En gruppe uten skriftspråk er ofte politisk usynlig
– Rettsvern (knyttet til de to tidligere)
Ortografi og samfunn
• Den hjelper ofte med å videreføre språket til kommende generasjoner– Brukes i læremidler– Brukes som støttemidler– Brukes til å utvikle litteratur– Brukes til å bevare historier, fortellinger, osv.
Ortografi og samfunn
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 8
Oppsummering• Ortografi er viktig for politiske, sosiologiske,
pedagogiske og lingvistiske grunner• Ortografi er mer enn bare bokstaver
Ortografi og samfunn
• Ved første øyekast kan det virke som en bagatell å etablere en ortografi
• Men, det er ikke nok å bare kaste sammen noen bokstaver som tilsvarer noen lyder!
• Ortografi design er en komplisert sak som krever en fin balanse mellom mange faktorer, blant annet:– Språkvitenskapelige, historiske, sosiale, teknologiske,
etc.
Etablering av en ortografi
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 9
• To måter til å etablere en ortografi på (Sebba 2007):– “Selvstendig” modell– “Sosiokulturell” modell
Ortografi modeller
“Selvstendig” modell• Etablert av "ekspert lingvister"
– ”…å kunne utvikle et tilstrekkelig, enkelt skriftlig system til alle språk" (Wieseman 1996: 15 sitert i Sebba 2007)
• Ikke-språkvitenskapelige (samfunnsmessige) hensyn anses som ikke viktige
• ”Lingvisten vet best” modellen• Dette er populært, men etisk og praktisk problematisk:
– "... Det må understrekes igjen og igjen at sosiologi og psykologi må spille sine roller, ellers kan en ortografi bli kraftig avvist av folket." (Pike 1951)
Ortografi modeller
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 10
• Noen språkvitenskapelige faktorer:– En lyd burde tilsvare bare en bokstav– En bokstav burde tilsvare bare en lyd– "Fonemisk" analyse burde brukes som grunnlag– Ord / morfemer burde staves på en konsekvent
måte
Ortografi modeller
• En lyd burde tilsvare bare en bokstav/en bokstav burde tilsvare bare en lyd– En ideell, men ikke mulig eller ønskelig for de
fleste språk– Tip [th]– Pit [ʔt̚]– Bottle [t]– Bitter [ɾ]
Utfordringen – må være basert på fonemisk analyse – Dette er ikke enkelt
Ortografi modeller
“t” uttales på flere måter men morsmålstalere VET at det er “t”
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 11
• "Fonemisk" analyse brukes som grunnlag– Svært vellykket – Morsmålstaleres oppfatning er avgjørende– Men, dette kan ”skjule” viktig informasjon
Utfordringen – man MÅ ha en veldig komplett og sofistikert språkbeskrivelse
– Dette er ikke enkelt
Ortografi modeller
• Ord / morfemer burde staves på en konsekvent måte– En ideell, men ikke alltid mulig eller ønskelig
cats dogs
[khæt+s] [tag+z]
buses roses
[pʌs+ɨz] #[ɹo:z+əz]&
!
#[s]~[z]~[ɨz]~[əz] $som skrives bare “s” og “es”!
Ortografi modeller
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 12
Kan ikke staves: “cat+es”, “dog+es” eller “bus+s”, “ros+s”
Fordi vi har flere regler som handler om forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
1) Vokaler foran “Ce” er lange
cates ikke *[khæt+s] men [khe:t+s]
doges ikke *[tag+z]# #men #[to:dʒ+ɨz]
eller [towg+z]
2) “o” foran “CC” uttales [a]
ross ikke *[ɹowz+əz] men [ɹas]
Ortografi modeller
• Ord / morfemer burde staves på en konsekvent måte
Utfordringen
– Man må ha en veldig komplett og sofistikert språkbeskrivelse
– Systemet må være enkelt å lære
Ortografi modeller
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 13
”Sosiokulturell” modell• Kombinerer den selvstendige modellen med
sosiologiske faktorer• Ikke så nytt (e.g. Pike 1951)• Har blitt mer vanlig (Cahill and Karan 2008)
Ortografi modeller
Noen sosiologiske faktorer– Likhet med beslektede språk– Likhet med majoritetsspråk– Holdninger til beslektede språk– Holdninger til majoritetsspråk– Utseende - estetikk og lesbarhet– Dialektvariasjon og kompatibilitet– Religion– Teknologi
Ortografi modeller
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 14
Noen andre sosiolingvistiske faktorer:• MÅ være lærbart, men…
– Barn?– Voksne?– 1. språk talere?– 2. språk elever/studenter/talere?
Med truede språk, kan dette være den avgjørende faktoren!
Ortografi modeller
Oppsummering (Cahill og Karan 2008)• Baserte på språkvitenskapelige vurderinger• Lett å reprodusere• Lærbart• Akseptabel til alle
De tre første er svært viktige!Det siste er vanligvis ikke mulig
Ortografi modeller
Ingen eier et språk!
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 15
Bytte skriftspråk?Utfordringer• Man må lære seg en ny ortografi (eldre lesere)• Det kan være vanskelig å lese gammel litteratur
(yngre lesere)• Litteraturen må publiseres på nytt!• Det er vanskeligere å dele litteratur blant grupper
eller generasjonerDisse er problematiske særlig for truede språk med svak leseferdighet
Konklusjoner• Både sosiologiske, språkvitenskapelige and
pedagogiske faktorer er viktige når man skaper en ortografi
• Faktorer som kan virke som en bagatell kan egentlig være veldig problematiske
• Ortografien MÅ være basert på en detaljert forståelse av grammatikken – fonologi (lydmønster) og morfologi (ordstruktur)
• Ortografien MÅ være utviklet i samarbeid med det lokale samfunnet
• Ortografien MÅ være lærbart av de som ikke har språket som morsmål!
-
14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve 16
Grunnleggende spørsmål !om ortografi
Bruce Morén-Duolljá, Ph.D.SeniorforskerCASTL, Universitet i Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve14.-15. mai 2011