gründeren er vår tids helt - kystogfjord.no€¦ · handle med utlandet? se deg i speilet først...

Side 2 • HÅP I HAVET HÅP HAVET • Side 3 februar 2016, uke 6 februar 2016, uke 6

Redaksjonen har bestått av: Øystein Ingilæ (magasinredaktør)og Erik Jensseni Kyst og Fjord.Kyst og Fjord, pb 45, 9790 KjøllefjordTlf.: 78 49 90 00Trykk: Polaris Media Nord AS

En av de

viktigste møteplassene

HÅP I HAVET

Fiskerihøyskolens konferanse med fokus på fremtid og rekrut-tering vokste i fjor ut av Fiskeri-høyskolens egne lokaler, og flyttet over i Universitets hovedbygning. Deltakerantallet vokste fra 400 til 550, og styreleder for årets konfe-ransestyre, Ceselia Høyvik Rokne regner med at oppmøtet blir minst like bra i år.

- Vi regner med at rundt 70 prosent av deltakerne er studenter. Årets styre har jobbet veldig aktivt med å trekke til oss en så tverrfag-lig studentgruppe som mulig. Så vi har vervet overraskende mange fra teknologistudier, økonomistudier, språk, juss og den type fag i tillegg til studentene fra Fiskerihøyskolen.

Erik [email protected]

Styret i Håp i havet-konferansen ønsker velkommen til den 16. konferansen i historien. Foto: Adnan Icagic

For 16. gang samler Håp i havet-konferansen stu-denter og fiskerinæring i Tromsø.

Bredt kompetansebehovBredden er talende for det bud-skap både styret og fakultetsledel-sen fremmer:

- Fisk er mer enn fisk. I tillegg til de som tar en utdanning direkte rettet inn mot de klassiske fiskeri-temaene trenger både den private og offentlige delen av sjømat-Norge kloke hoder med et vell av ulike bakgrunner.

Vel vitende om at det arran-

geres lignende konferanser andre steder i landsdelen, slår styrelede-ren fast at hun mener konferansen nok er «en av de viktigste» møte-plassene mellom studenter og ar-beidsliv.

- Vi tør i alle fall påstå at vi er svært viktige, både for studenter som er under høyere utdanning og for dem som skal velge høyere utdanning. Vi har for eksempel invitert de videregående skolene

med blå linjer til å komme hit for å gjøre seg opp en mening om vi-dere utdanningsvalg.

Og for studenter som skal gjøre seg opp en mening om karriere-valg etter studiene har vi lagt opp til speed-dating med representan-ter for næringslivet. Vi satser ikke på at noen får jobb der og da, vi har heller kalt det for nettverks-bygging og lagt terskelen lavt slik at folk skal tørre å melde seg på.

www.imr.no

Bli oppdatert med Havforskningsrapporten 2016Havforskningsrapporten 2016 kommer midt i mars. Der får du oversikt over havbruksforskningen

kystog havområder.Bestill eller les rapporten på www.imr.no

Hvor skal vi?Konferansen vil ellers bestå av inspirasjonsstoff og faglig påfyll. Debatt blir det også, og styrele-deren regner med temperatur når debattleder Inger Gunn Sande med bakgrunn i tema fra Sjømat-meldinga spør om innovasjonen i fiskerinæringa hindres av ram-mebetingelser.

I panelet finner vi Geir Ove Ystmark fra Sjømat Norge, Char-les Aas fra Råfisklaget, Arne E Karlsen fra Nergård, Paul Jensen fra Kystfiskarlaget og Linda Lien fra Sjømatklyngen Senja.

- Jeg regner med at debatten vil handle om endring i deltaker-lov, minstepris, leveringsplikt og mye mer, sier Cesilie Høyvik Rogne.

Ut over dette vil konferansens røde tråd være «Fra tradisjon til innovasjon» der mange tema til omhandle næringens utvikling fra tradisjonelt til moderne fis-keri, samt utvikling av havbruk.

- Med dette temaet stiller vi spørsmålene hvor var vi, hvor er vi og hvor skal vi?

Som eier eller ansatt høster denne smått mytiske skikkel-sen heder og ære i både tra-disjonelle og sosiale medier. Det arrangeres skaperdager og gründercamper, det lages TV-konsepter og statsfinan-sierte prosjekter. Alt for å få skille skaperne ut av flokken og sette dem inn i verdiska-pende tjeneste for seg selv,

sine omgivelser – og til sist Mor Norge.

Og hvem fremstår vel som større grundere enn sjømatfol-ket? Jeg har ikke tall på hvor mange «self made millionairs» jeg har møtt i denne næringa. De dukker opp i skitne kjele-dresser og du treffer dem med nystrøkne slips. De er kvinner, de er menn. De står til rors, de jobber i en lab eller de sitter bak et kontorbord. Til lands og til havs. Hvor neste suk-sesshistorie dukker opp, eller hva den kommer til å handle om, er faktisk helt umulig å forutse.

Det eneste som er helt sik-kert er at hver og en av dem har kommet dit gjennom samme oppskrift:

De har tatt utgangspunkt i hvor de står, og de har visst hvor de ville gå. På vegen mot målet har de skaffet seg det de trengte, enten det handler om

en utdanning, en båt eller ei kvote. De har stått opp tidlig og de har jobbet både hardt og lenge. De færreste får gullfis-ken på kroken første uka.

Det er en forslitt historie, men absolutt på sin plass å trekke frem at vi ikke skal mange år tilbake før fisker-yrket og store deler av den øvrige havnæringa ble sett på som et B-valg. Noe man all-tids kunne falle tilbake på hvis skolegangen gikk i vasken.

Slik er det ikke lenger. I dag vil en jobb i oppdrett eller fangstnæring for mange være førstevalget. Og for mange som sikter seg inn mot høyere utdanning, stakes kursen mot havet ut som hovedretning.

Heldigvis er næringa fort-satt åpen for ungdom med større praktisk enn teoretisk talent. Kjell Inge Røkkes his-torie er på ingen måte unik, selv om ingen til nå har skapt de samme volumer som den skoleleie fiskeren fra Molde som rømte hjemmefra.

Det er nemlig noe herlig befriende over å møte en 20-åring fra Andenes som har

livnært seg på fiske siden han var 16, og som i dag har stiftet gjeld på seks millioner for å drifte tre båter, og sysselsette fire mann der hver av dem tjente en helt anstendig kvar-tårslønn bare i løpet av januar.

Erna Solberg mener sånt skaper tro på fremtiden. Og det er det lett å være enig i.

Det er også lett å se hvor-dan slike historier finner sitt publikum. Sosiale medier renner over av ekte historier fortalt av ekte mennesker som skaper ekte verdier. Fram-snakking, kalles det. Og alt vi skriver om i dette temabi-laget av Kyst og Fjord tyder på at framsnakking som me-tode virker. Unge mennesker strømmer til både yrkesfagene og høyere fiskeriutdanning som aldri før.

Det er lett å være enig med instituttlederen for Fiskeri-høyskolen om at kapasiteten på utdanningen burde økes. Men samtidig har jeg lyst til å si at «endelig» ble det kamp om plassene også på fiskeriut-danningen. Hvorfor skulle det ikke være det?

KOMMENTARErik Jenssenjournalist i Kyst og Fjord

I hvilken annen bransje er det like tett mellom million-gründerne som startet med to tomme hender? Foto: OKNN

Kjell Inge Røkkes historie er på ingen

måte unik»

Gründeren er vår tids helt


Studér ved Norges Fiskerihøgskole• Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap, 3 år• Master i fiskeri- og havbruksvitenskap, 2 år (fiskerikandidat)• Bachelor i bioteknologi, 3 år• Master i marin bioteknologi, 2 år• Master i akvamedisin, 5 år (fiskehelsebiolog)• International Fisheries Management (2-årig master)

- Når du møter folk fra et annet land eller kultur bruker du ofte masse energi på å finne ut så mye som mulig om dem. Ikke gjør det.

Den kjente underholdningsfore-dragsholderen Pellegrino Riccardi har med seg et par vinklinger som kanskje vil utfordre etablerte sannheter.

- Først og fremst vil jeg snakke litt om hvordan man bør tenke når man skal jobbe mot folk av andre nasjonaliteter. For mange tenker feil om dette. Det viktigste er nemlig å skjønne hvordan man selv oppfattes, og mindre om å skaffe seg kunnskap om hvordan de andre er.

Gjøre noe selv- Dette gjelder alle, ikke bare nordmenn. De bruker all energien i forkant av et møte på å finne ut av hvordan de andre er. Men det viktige er å skjønne hvordan du selv oppfattes. Det gir deg et valg: Hva er det med min væremåte som kommer til å bli oppfattet negativ, og hvordan skal min ne-gative væremåte oppfattes mindre negativ? Der kan hver og en gjøre mye med seg selv, sier Ricccardo.

Som engelskmann, født av italienske foreldre, med norske besteforeldre og innvandrer til Norge har foredragsholderen rike-lig med egne erfaringer å vise til.

- Ja, disse tingene har jeg måt-tet forstå selv, jeg har måttet ta

noen valg, ler han.

Effektiv naivitet - Men hvordan oppfattes egentlig nordmenn ute i verden?

- Det beste med nordmenn er at de er tillitsfulle. På grensen til det naive kanskje, men det er en god egenskap. Man sparer mye tid på å stole på hverandre. I andre land bruker man masse tid og penger på å ikke bli lurt, mens man i Norge kan bruke kreftene på andre ting.

- Og man sparer masse på at man er et samfunn der likhets-tanken står sterkt. Dess mindre hierarki man har i et selskap dess mindre tid bruker man på kommu-nikasjon. Det er kort veg til å si fra til ledelsen. Det er effektivt.

Innovasjon- Men det nordmenn kunne blitt flinkere til, er å tenke utenfor bok-sen. I Norge er man veldig gode på å følge regler, man er konfor-mistiske. Og det gjør at man kan-skje ikke er så gode til å tenke ut av boksen, tenke annerledes. Men det gjør de menneskene nordmenn møter i markedene.

- Og dette med innovasjon og kreativitet er også veldig viktig, for nordmenn har hatt det vel-dig behagelig litt for lenge. Man mister den skarpheten som andre skandinaver, for eksempel dan-skene har til å finne på nye kon-septer.

Handle med utlandet? Se deg i speilet først

Edutaineren Pellegrino Riccardi mener vi har mer å tjene på å skjønne oss selv enn å skjønne motparten. Foto:


og tenk ut av boksen

De største oppdagelsene i fiskerinæringa er kan-skje ennå ikke gjort. Jea-nett jakter skatter hver eneste dag.

«Bioprospektering» er et av de mange nyordene folk i fiske-rinæringa har måttet lære seg. Direkte oversatt fra Store nor-ske leksikon betyr det «leting», et ord som til nå har vært mest brukt i bergverks- og petrole-umsbransjen.

Men nå altså blant alt det levende i havet. Jeanette Ham-mer Andersen beskriver det de holder på med som en god dose grunnforskning i en jevn strøm av ulike biologiske materialer, der en og annen oppdagelse viser lovende trekk. Så handler det vi-dere om å finne ut om dette er en ny oppdagelse, og i sin tur hva den kan være brukandes til.

På sporet av store tingSå langt har man funnet mye nytt, blant annet stoffer med dempende effekt på enkelte krefttyper. Men mye testing og utprøving gjenstår før man kan si om oppdagelsen kan få en prak-

tisk anvendelse.- Vi leter egentlig etter ny

kjemi. Det er laget mye bra i laboratoriene, men menneskene klarer ikke å være så oppfinn-som som naturen når det gjelder å skape kjemiske forbindelser og strukturer.

Anbefales på det varmesteForskningssjefen på Marbio-programmet snakker så fort og så lystig om det hun driver med at vi kun sitter igjen med brudd-stykker av fakta som det ikke har noen hensikt å forsøke å gjenfor-telle på et faglig nivå, så vi nøyer oss med å spørre:

- Det høres gøy ut, det her. Anbefaler du jobben din til nå-værende studenter?

- Ja, absolutt. Vi har flere av dem her allerede, både mas-terstudenter og doktorgrads-studenter, samt ingeniører som gjør analysene. Så ja, her er det muligheter for å tilegne seg kunnskap man kan bruke både i videre forskning, men også ting som er anvendelig lenger ned i kjeden når de oppdagel-sene vi gjør her skal omgjøres til praktiske løsninger og settes ut i kommersiell produksjon. Og hvem vet, kanskje de kan starte sin egen bedrift på bakgrunn av en oppdagelse de gjør?

Jeanett jakter kreftmedisin

Forskningssjef Jeanette Hammer Andersen vet at de kommer til å finne mye nytt. Men hva de fin-ner, og hva det er brukandes til, det vet hun ikke. Foto: Universitetet i Tromsø



Fiskerne ser håp i havetDet er uansett hva du gjør eller hvilket yrke du havner i – bare du arbei-der med fisk. Da vil du i fremtiden kunne smykke deg med at du er i et gullkantet yrke.

Det var ikke slik da jeg var ung-dom. Jeg hadde et halvt år på skinnemaskinen i filètfabrikken på Andenes, men måtte gi meg på grunn av eksem på nevene. Og jeg var så sjøsjuk at fisker-

yrket ikke var noen vei for meg. Ingen snakket positivt om fiske-rinæringen.

Så jeg ble offiser, politi, etter hvert økonom og straks ender min yrkesmessige karriere som næringssjef, et ansettelsesforhold som har vart i 30 år.

Jeg har fått følge ungdom inn i fiskeryrket. Jeg har sett at nyere generasjoner snakker positivt om å være fisker. Jeg har fått lov til å støtte opp om ungdom som ville bli egne fiskebåteiere, ved å kunne yte rente- og avdragsfrie

lån for å fullfinansiere båtkjøpet. I 2015 ga Andøy kommune slike lån til 11 prosjekt med 5,5 mill kr. Takket være våkne og frem-overbøyde politikere i Andøy kommune, og et oppegående næ-ringsstyre, har det vært mulig å låne ut nærmere 50 millioner kr over en 10-års periode. Fiskerne betaler tilbake hver en krone. Det skulle bare mangle. De har i alle år tjent djev…… med penger!

Stoltheten er fremtredende for de som er fiskere i dag. Hos oss er det status å være fisker.

Den ene billedserien etter den andre fra båten, fiskebruket, oppdrettsanlegget og fra langt til havs, preger fagblad, aviser og facebook. Alltid i positive or-delag, og som viser at fiskerne i tillegg til å ha et fritt yrke, også har fantastiske naturopplevelser.

Og penger blir det også!Jeg kan telle mange 20-åringer i Andøy som har inntekt på kr 150.000 bare nå i januar. Og det kun basert på seifiske. Og da står skreien, hysa, marulk, kveite og

annen fisk igjen, som det er flust av i havet; og som før år 2016 ebber ut, vil gi fiskerne årsinn-tekter som en kommunearbeider bare kan drømme om!

Det er Håp i Havet! Aldri har inntektene vært så høye hos fis-kerne som nå!

Alt dette bidrar til at stadig flere unge finner «det gode liv» i å være fisker, samt bo i Andøy eller andre kystkommuner.

Bjørnar SellevoldNæringssjef i Andøy kommune

Fiskernes satsingsvilje er vel verd å feire, mener næringssjef Bjørnar Sellevold. Foto: Janne Strand

WWW.SJOMATNORGE.NO

ÅRSKONFERANSENSETT

AV DA

TOEN

E

I BERGEN 6. - 7. APRILHUSK

Omleggingen til grønne løsninger vil kreve stor innsats. Og den er det dagens unge studenter som kommer til å levere.

Bellonas Solveig Van Nes blir fort ivrig når hun snakker om mulighetene som ligger i å gjøre de marine næringene enda grøn-nere.

- Det er så mye spennende ved dette, det er så gøy!

Hun er en av foredragshol-derne under årets «Håp i havet», og kommer til å fortelle om Bel-lonas prosjekt Ocean Forest, som gjennomføres i samarbeid med en rekke ulike aktører innen opp-drett og fôrproduksjon.

- Vi tenker å dyrke arter som blåskjell og alger i nærheten av oppdrettsanlegg, for å etter-ligne de økosystemer vi finner i naturen. Vi mener avfallet av oppdrett vil kunne utnyttes som ressurs. For med avfall, menes jo i realiteten næringssalter som kan utnyttes av andre organis-mer.

Kan erstatte det mesteTanken er at det næringsover-skuddet som ellers kan skape negative påvirkninger rundt an-legget, heller bør kunne danne næring for ny biomasse. Bellona er sammen med sine samarbeids-

partnere i startgropen med den praktiske uttestingen.

- Den første lokaliteten er på Rongøy utenfor Bergen, hvor vi sammen med Lerøy setter ut ulike sorter tang og tare, vekster som er klekket fra lokale fore-komster slik at vi bruker akkurat samme genetiske materiale som er på stedet fra før.

- I tillegg vil vi sette ut en helt maken lokalitet et annet sted slik at vi kan ha referanser til hvor-dan det vokser under ulike for-hold.

Ifølge Solveig Van Nes er det svært mange anvendelser man kan se for seg på sikt.

- Alger kan egentlig erstatte det meste av det vi i dag bruker på mange områder. De sortene vi produserer nå har kanskje størst potensiale for bioenergi. Men vi tenker oss på sikt å dyrke hav-salat, og søl, begge spennende produkter til menneskeføde.

Mange bruksområder Næringsinnhold og matsikker-het blir også viktige aspekter ved prosjektet, og her er andre fagin-stanser koblet inn for å sikre at produktene blir brukbare til de formål de er tiltenkt. Et vesent-lig spørsmål her blir blant annet å finne ut av om giftalgene som gjør blåskjell giftige i perioder av året vil ha samme innvirkning på fisk.

- Det er nemlig gjort lovende uttestinger av blåskjell som til-skudd i fiskefôr, der produsenten

Slik kan det i fremtiden bli seende ut rundt et oppdrettsanlegg, hvis Bellonas visjon for Ocean forest slår til. Illustrasjon: Bellona

Dr. Scient i havbruk, Solveig Van Nes mener det grønne skiftet er godt nytt for folk på terskelen til en marin karriere. Foto: Maya B. Vedeld/ Bellona

Det grønne skiftet er god business


Ewos har slått fast at fisken vok-ser minst like bra, og kanskje til og med litt bedre med fôr iblan-det innmaten fra blåskjell. Og skallene vil være en god kilde for kalk til ulike formål, så her er det muligheter hvor hen man snur seg, ler Van Nes.

Kloke hoder- Og alt dette trengs det kloke hoder til?

- Ja, vi trenger kunnskap på

veldig mange områder. Og ut-fordringen nå er å få til slike prosjekter i kommersiell skala. Da må vi få til både produksjo-nen i sjøen, men også høstingen og prosessen fra råvare til ferdig produkt. Per i dag er ikke dette økonomisk bærekraftig, så vi trenger kloke hoder som kan både det tekniske, biologiske og det forretningsmessige.

Grønt skifte er god business

- Og mitt hovedbudskap på konferansen vil være at vi med klimakonferansen i Paris som bakteppe kan slå fast at det grønne skiftet skjer nå. Vi må få studentene som nå skal ut i arbeidslivet til å tro på at et grønt skifte er fullt mulig. Det skapes ofte et bilde av at det motsatte. Men for oss er det viktig å slå fast at det grønne skiftet er god business, rett og slett.


VELKOMMEN TIL VÅR STAND PÅ HÅP I HAVET

COMMITTEDBY NAME

• NRS er et selskap i vekst• Det skapes store verdier • Det skapes arbeidsplasser i distriktene• Det skapes ringvirkninger for lokale leverandører

Kor viktig er laks for Noreg?Det har vore hevda at den moderne laksemerda er ein av våre aller viktigaste oppfinningar.

Å klara å temma laksen, slik men-nesket gjorde med kyr og sauer tusenvis av år før, har skapt grunn-laget for ein enorm norsk suksess langs kysten vår, men ikkje minst ute i verda.

Stadig kan ein lesa at me nor-dmenn ikkje har like mykje bra å slå i bordet med som t.d. våre svenske og danske naboar. Volvo, Saab, Abba, Lego og Bang Oluf-sen.

Men laksen er vårt Ikea, slik statsminister Erna Solberg sa i eit foredrag ein gong.

For den reisevante nordmann er dette ikkje noko ny oppdaging.

Det er ikkje mykje som synast frå vår vesle nordlege nasjon ute i verdsmarknaden.

Men laksen synes.Det kan eg lova deg.Eg budde i Hong Kong i nesten

tre år og arbeidde med nettopp laks for Sjømatrådet.

Og der var den til og med mykje meir populær enn Ikea. Kinesarane synes det er kjekt med skandinavisk design, men skjønar ikkje kva som er festleg med å setta saman møblane sjølv.

Spør dei dei om Noreg, veit dei berre ein ting; Salmon, laks.

I dag er det laks å finna over heile Asia. Indonesia er mellom eit av dei landa der vår laks vinn stadig nye tilhengarar. Det er liten tvil om at framtida for sunn, rein og flott laks frå Noreg har ei stor framtid med den velstandsut-viklinga som Asia opplever. Fleire Laksen setter stadig nye rekorder, og den skal komme til å bli enda viktigere for Norge, mener Arne Hjeltnes. Foto: Vidar Herre

og fleire får råd til laks og frå eit kulinarisk perspektiv er det moro-samt å sjå kor godt vår nordlege laks glir inn i dei ulike asiatiske kjøkenretningane. Den er god som tandoori, passar fint i thai-mat og i sushi er den å finna overalt.

Viss merdene var den største oppfinninga som skal sikra oss bærekraftig levebrød frå havet i framtida, så er nordmenn sin innsats for å få laksen inn i jap-anarane sin sushi på byrjinga av åtti-talet den nest viktigaste.

Den enorme populariteten sushi har fått har skapt eit fantas-tisk eventyr for den norske laksen.

Det var hardt arbeid og litt flaks som gjorde at oppdrett-slaksen vart ein viktig del av su-shibølga. Det var ikkje gitt. For tredve år sidan drog ei gruppe nordmenn under leiing av fisker-minister Thor Listau til Japan. Dei såg kor populært sushi var og byrja arbeida med å fremja laksen i den japanske matkulturen. Pros-jekt Japan, som satsinga heitte, var noko så unorsk som eit bre-idt samarbeid mellom politikarar, byråkratar, fiskeriorganisasjonar og aktørar. Til og med ambas-sadør Freihow var engasjert. Han sprang rundt med ein kjølebag og delte ut smaksprøvar til jap-anarane.

Det gav frukter. I 1980 eksporterte me 2 tonn laks pr år

til Japan. Tjue år seinare hadde dette vorte til 90.000 tonn i året. I dag reknar me at eksportverdien av den laksen som vert eten rå er over 5 milliardar kvart år. Det er noko me heilt sikkert kjem til å leva av i framtida og. For sush-ibølga berre aukar. Sjølv på Voss er det sushirestaurant og då har me det som markedsførarar kallar 100% penetrasjon.

Det er 973 konsesjonar for lak-seoppdrett (31.12.2014) og 200 verksemder som produsere laks i landet vårt, men framleis er det berre 36 kommunar langs kysten som huser oppdrettsnæring. Ar-ealet som vert brukt er omlag like stort som Andøya, så det er liten tvil om potensialet.

Sjølv når to store marked som Kina og Russland har gitt oss problem av ulike årsaker, er etter-spurnaden aukande. Verda vil ha meir norsk laks.

Året med handelshindringar, 2015, vart eit nytt rekord år, der eksportverdien på laks og ørret for fyrste gong var 50 milliardar kroner. I dag ser me mellom anna at ein heil laks på 4-5 kilo er meir verd enn eit fat råolje.

Sjølv laksen vår er på tall-erkar over heile verda, går tre-fjerdedeler av det me produserer til EU. Frankrike er den største marknaden, Polen og Portugal nummer to og tre, medan USA er

sterkt veksande. Asia aukar heile tida, men og land som Tyrkia seglar opp som eit stadig meir viktig land for norsk laks.

Den spede starten med drau-men om å fora opp den lekre, raude og populære laksen var starten på noko få trudde kunne verta ein stor og viktig verdis-kapar langs kysten – og ein enorm suksess i alle verdshjørner.

I dag kjem berre 2 % av maten vår frå havet. Skal me metta 8-9 milliardar om tretti-førti år, er det klart at havbruk må veksa.

Den teknologiske utviklinga laksebransjen har gjort kjem no ein masse andre oppdrettsartar til gode. Kunnskapen, utstyret og teknologien har vorte ei betydeleg eksportnæring, ved side av den ferske fine laksen.

Det er utfrodringar, nokre er løyste, andre vert det jobba med.

All matproduksjon har påverknad, men når forskarane samanliknar vår lakseoppdrett med kva som helst av anna pro-teinproduksjon er dei ikkje i tvil om kva som er best for klima og miljø.

Kvar dag et over 14 millionar menneske verda over norsk laks.

Det lovar godt for framtida og er i seg sjølv endå eit bevis på at laks er viktig for Noreg.

Arne Hjeltnes

For kystens verdier

Telefon: www.rafisklaget.no

77 66 01 00

Optimalisertfôr

compass.ewos.com


TittelTittel

Birthe viser veg til nye oljeressurserBirthe Vang fra Tromsø er en av de tidligere fis-kerihøyskolestudentene som nå tilfører biter i puslespillet for det neste store eventyret i norsk fiskerinæring.

Raudåta er et eksempel på det spåmennene viser til når de hevder at de største eventyrene i fiskerinæringa ennå ikke er begynt. Ressurstilgangen er enorm når man går nedover i næringskjeden, men foreløpig skjer det kommersielle uttaket av raudåte svært begrenset, og på midlertidige fangsttillatel-ser.

Disputerte Den 34 år gamle stipendiaten

ved Universitetet i Tromsø har tidligere deltatt i direkte arbeid sammen med Sortland-baserte Calanus for å utvikle helse-kostprodukter fra den lille røde hoppekrepsen som blomstrer opp hver eneste vinter og vår.

Arbeidet med doktorgraden startet i 2009, og 29. januar forsvarte Birthe Vang sin dok-torgrad overfor en komité be-stående av førsteamanuensis Bo Munk Jørgensen, professor Turid Rustad og professor Mar-grethe Esaiassen.

Veiledere var professorene Ragnar. L. Olsen og Einar Ringø.

Voks Birthes oppgave handlet om både utvinningen av oljen, og om dens egenskaper.

- Jeg dokumenterte blant annet at man gjennom bruk av enzymer får frigjort oljen let-

tere under utvinningsproses-sen. Og når det gjelder oljens egenskaper slår oppgaven fast at det ikke gikk an å påvise al-lergener i calanusolje, i motset-ning til hva man kan i krillolje. En annen egenskap ved denne oljen er at omega3-fettsyrene finnes i form av voks, og ikke i triglyserider som i tradisjonell fiskeolje. Dette kan ha betyd-ning for den økte forbrenningen av innvollsfett i mus som er ob-servert i andre arbeider. Viktig ressurs- Vi har kanskje bare sett starten på dette oljeeventyret?

- Det er vanskelig å si, men jeg tror det. Det er stor etter-spørsel etter marine oljer, både fra næringa men også fra kost-holdsbransjen til mennesker. Det blir bare mer og mer etterspørsel etter omega3, og da har vi det problemet at det er en begrenset mengde fiskeolje tilgjengelig.

Da trenger man å lete etter nye ressurser til disse oljene. Olje fra raudåte vill neppe være hoved-kilde til marin olje brukt i lakse-fôr med de fangstvolumene man har i dag. Det selges imidlertid allerede betydelige mengder raudåteolje som kosttilskudd.

Vil gjerne forske merHvor vegen går videre, er ikke Birthe sikker på ennå. Men fors-kning har gitt mersmak.

For tiden arbeider hun på et forskningsprosjekt sammen med Vesterålen Marine Olje på Myre om optimal utnyttelse av torske-lever.

- Jeg kan godt tenke meg å gå videre med forskning i den videre karrieren. Og den fremti-den kan godt være her i Tromsø. Fiskerikandidatutdannelsen er veldig brei i så måte, sier Birthe, som tok hovedfaget på pre-rigor filetering av levendelagret torsk.

- Man låses ikke i ett fagfelt, og det er en fin ting. Jeg husker tilbake på tida ved Fiskerihøy-skolen som veldig bra. Man får en veldig brei kompetanse på hele næringa, da vi hadde alt fra økonomi til biologi, samfunnsø-konomi, juss, så det gir et godt grunnlag for å gå videre, sier Bir-the Vang.

- Viktige bidragDirektør i kostholdsfirmaet Ca-lanus på Sortland, Gunnar Rør-stad slår fast at Vang har levert viktige bidrag til utviklingen av den nye oljenæringa.

- Som en del av det omfat-tende arbeidet med å utvikle denne nye verdikjeden er Bir-thes doktorgradsarbeid et at mange prosjekter som er vik-tige for oss. Dette er et veldig nyttig arbeid for oss, det er en bit av det store puslespillet kan du si.

Vi blir jo så glade når det er så mange som vil studere her, sier insti-tuttlederen for Norges Fiskerihøyskole.

Tendensen har vært stigende over mange år, og i fjor ble det solid søkerrekord til studiene ved Fiskerihøyskolen i Tromsø. Å ikke ha plass til alle kvalifiserte søkere er en uvanlig situasjon, medgir instituttleder Kathrine Tveiterås.

De senere årene har skolen ryddet i kabalen og omprioritert slik at det er mulig å kjøre med større antall studenter enn de ulike programmene egentlig er beregnet for.

Vil gjerne økeFiskerihøyskolens største bach-lerorprogram, Fiskeri- og hav-bruksvitenskap skulle egentlig ha 45 studenter, men her går det 60. Programmet Akvamedisin har i utgangspunktet 10 plas-ser, men her går det 15. Og på Bioteknologi-programmet, hvor det skulle vært 15 går det 18 stu-denter.

- Men det at vi øker antallet studenter skal ikke gå på bekost-ning av kvaliteten for dem som går her. Så langt er det hensynet godt ivaretatt, slår Tveiterås fast.

- Men du kunne sikkert tenkt deg økte rammer for å utvide ka-pasiteten?

- Ja, i aller høyeste grad. Spesielt på Fiskeri- og hav-brukskunnskap og Akvamedisin ønsker vi oss muligheten til å ta inn flere. Men skal vi øke fra dagens nivå trenger vi økte ram-mer. Studentene som er her skal ha ei god opplæring, og det inne-bærer at de skal være ut i felt og i praksis. Dette er ting som koster


Tøyer strikken for å gi flere plass

Instituttleder ved Fiskerihøyskolen i Tromsø, Kathrine Tveiterås ser flere trekk som tyder på at fiskeriutdanningens popularitet stiger. Foto: Dag Erlandsen

Birthe Vang sammen med opponenter og veiledere etter disputasen sist i januar. Foto: Ørjan Garfjell

Erik [email protected] • Alle sjøfolk må oppgradere sertifikatene innen 1. januar 2017

• Vi oppfordrer alle til å søke i god tid før fristen• Det kan oppstå kø ved kurssentrene om mange utsetter oppgraderingen• Bruk elektronisk søknad – det gir kortere behandlingstid

Opphopning av søknader i siste halvdel av 2016 kan føre til at Sjøfartsdirektoratet ikke kan utstede sertifikater i tide. Vi oppfordrer derfor også rederiene til å bidra til å spre søknadene over hele året.

Søk i tide – unngå sertifikatkø

Foto: Bjarne Hovland, Fotokonkurransen for sjøfolk 2014.

www.sdir.no

Den foretrukne maritime administrasjonen

penger, så det er et spørsmål om finansiering.

Startet før oljenedturenTveiterås mener det er flere årsa-ker til den økte tilstrømningen til fiskerihøyskolen.

- Vi har sett en økning i re-krutteringen til våre studier de siste fire årene, før det i fjor var rekordstor søkning. Den siste øk-ningen kan ha en sammenheng med nedgangen i offshore. Vi ser at utdanninger som er rettet mot petroleumsnæringa faller, og at unge mennesker er opptatt av det.

- Men oppgangen her startet lenge før oljeprisen stupte, så den har nok andre forklaringer. For eksempel det at sjømatnæringa har blitt så moderne og variert. Det at man kan bruke så mange

andre fag inn i sjømat gjør næ-ringa attraktivt. Vi snakker jo om behov for veldige mange ulike fagfolk i både privat og offentlig sektor i tillegg til selve utøvelsen av fiskeriet.

Framsnakking funker- Sånn har det jo alltid vært, men det virker som om dette er i ferd med å bli forstått ute i samfunnet. Det handler nok om at næringa sjøl har blitt flink til å fortelle om mulighetene, men jeg tror vi må snakke mye mer om det. Jeg opp-fordrer derfor ofte næringa selv til å fortelle om sine behov. Så ofte de kan.

At havets muligheter har kom-met i fokus også i andre sammen-henger, hjelper også på.

- Dette blir også et samfunns-

tema, der mange snakker om hva som skjer på en bredere front. For eksempel det at man fokuse-rer på alle de uoppdagede mulig-hetene innen biotek fremstår nok for noen søkere attraktivt. Noen har lyst til å være med å bryte nytt land og være i front. Mens andre har den at tilnærmingen at de finner seg til rette i de eta-blerte strukturene i ei næring som de vet har vært her ei god stund og som vil være her i uoverskue-lig fremtid.

Frykter ingen boble-sprekkEt annet trekk ved søkermassen, er at den er i ferd med å bli mer lik de andre utdanningene.

- Tidligere var det typisk at det kom folk fra fiskerisamfunn, som hadde en plan om at de

skulle hente seg utdanning som de ville tilbake til hjembygda for å bruke. Mens de nå kommer det langt flere søkere fra en typisk allmennfaglig by-bakgrunn, og fra flere steder i landet. Det er også et trekk som sier noe om at flere ser mulighetene i fiskerinæ-ringa.

- Du er ikke redd at det blir som IT-bobla, som alle snakket opp og som plutselig sprakk?

- Nei, jeg tror ikke det er en boble. Denne næringa er jevn og det er en jevn etterspørsel etter fagfolk til marine næringer ge-nerelt. Etterspørselen vil være skiftene, man trenger folk til litt ulike områder, men det er noe vi hele tiden reviderer for å sikre at studentene som forlater oss har riktig kompetanse.


Tittel

Også blant andre unge fiskere er Andersens sat-sing til inspirasjon.

Martin Blikeng hadde egentlig tenkt på en maritim utdanning som skulle bringe ham til topps i de virkelig store rorhusene ute på de sju verdenshav. Men kjær-lighetens veger er uransakelig, så maritim utdanning ble byttet ut med båtplass hos svigerfar Bjørn Skagens to kystbåter «Braken» og «Karl Wilmar».

- Jeg trivdes godt med jobben på båten, så jeg tenkte at jeg like gjerne kunne gjøre det på den måten det bøle papirer av. Det er jo bedre det enn å ikke ha noe, sier Martin.

Fordi han ikke har Vg2 Fiske

og Fangst blir det et ekstra år som lærling, men løpet er al-lerede halvgått, så han ser ikke mørkt på resten av tida.

- Og hva gjør du når du står der med papirene i hånda?

- Før drømte jeg jo om å stå til rors på en stor båt. Men jeg har fått nye drømmer nå. Det er ikke å legge skjul på at jeg ser veldig opp til Magnus Andersen som har startet med egen båt og eget mannskap. Men det er klart, det er ikke så lett som man tror, det skal investeres og det skal fiskes for å svare investeringene også.

- Så det er jo en litt lettere drøm å skaffe seg en mindre sjark og fiske selv, sier Martin, som uansett regner med at fiske-riene kan by på et bra yrkesliv.

- Andøya har mistet mange store båter, og mange trodde jo det var slutten for fiskerimiljøet

her. Men nå blir det flere og flere båter her, det er mange yngre folk som kjøper seg mindre kyst-båter og det danner et veldig fint miljø her ute.

Og mens Martin framsnakker yrkesbror Magnus, påtar næ-ringssjef i Andøy, Bjørnar Sel-levold seg framsnakkingen av Martin.

- Martin kan stå som ek-sempel på ungdom som tar et yrkesvalg de brenner for, som vil gi gode inntekter, et fritt liv med mange naturopplevel-ser og mye fritid gjennom året. Han kan bygge og bo i Andøy, der det gode liv så absolutt kan leves. Mitt tips er at Martin om et par-tre år vil være egen fiske-båtreder, sier Sellevold, som på vegne av kommunen har deltatt i finansieringen av mange fiske-båtdrømmer i Andøy.

To år etter at han fikk rekrutteringskvote, eier Magnus Andersen (20) fra Andenes tre mindre kystfartøyer, og har ny båt under bygging. Her sammen med skipperkollega på «Karl Wilhelm» Bjørn Skagen. Foto: Bjørnar Sellevold

Magnus viser veg Han inspirerer både statsministeren og yr-kesbrødre. Magnus An-dersen fra Dverberg et av kystfiskets nye stjer-neskudd.

Med et stort presseoppbud på slep møtte statsminister Erna Solberg den da 18 år gamle Magnus på kaia på Andenes for to år siden, og fikk høre hvor-dan rekrutteringskvota han fikk i 2014 hadde satt fart i oppbyg-

Martin Blikeng er halvvegs i lærlingeløpet og håper å ende opp med egen båt. Foto: Privat

Erna Solberg mener Magnus Andersen er et godt eksempel på hvilke gutter Norge vil ha. Foto: Erik Jenssen

- En stor inspirasjon for oss andre



lyst og drahjelp fra offentlige myndigheter.

Dverberg-gutten kjøpte sin egen sjark da han var 16, og har rodd fiske på hel tid siden den gang. Kvote fikk han for to år siden, da han slapp gjennom nåløyet for rekrutteringskvote. Det førte til oppgradering av båt, og siden den gang har det gått slag i slag, inntil han i dag disponerer 31 fot store «To-bias», 35 fot store «Rikard-son» og 36 fot store «Ludvik». Sistnevnte bygget i 2012.

Man må villeHva synes du selv om at du framsnakkes av både statsmi-nisteren og lokale yrkesbrødre?

- Det var artig, det. Ho var jo om bord hos meg for et par år siden. Så det var jo artig at jo drog det frem igjen. Og jeg håper jo at det er flere her som tør å satse, og ikke bare går

rundt og tenker at det ikke går an. For det går jo an hvis man vil. Men hvis man ikke vil, så går det ikke, slår Magnus fast.

Bygge stein på steinSelv om mange andre mener han driver stort, har han selv en nøktern oppfatning av hvor langt han har kommet. Han levner liten tvil om at ambisjo-nene er store.

- Det er vel sånn at skal du satse, så kan du ikke forvente å være størst det første året, og være den som har mest fritt og tjener mest. Tenker man det, har man tapt før man har begynt. Og det nytter ikke å kjøpe svære torskekvoter fra dag èn. Skal man få endene til å møtes må man starte på de frie fiskeslagene, og være vil-lig til å ro jamt hele året. Så får man heller kjøpe seg opp i kvo-ter litt eller litt.

gingen av hans virksomhet. Og minnet var såpass godt

at Erna valgte å nevne nettopp Magnus da hun trengte et ek-sempel å framsnakke under den nylig avholdte Youngfish-kon-feransen i Bergen.

- Han vil lykkes!- Det er viktig at flere unge gjør som fiskeren Magnus Andersen på Andenes. Han våger å satse, løfter den marine næringen fremover. Han har tatt opp lån på seks millioner kroner for å kjøpe båt, og jeg er helt sikker på at han vil lykkes, sa Solberg ifølge Fiskeribladetfiskarens referat fra møtet.

Tre båter og eget mannskapMed tre kystfartøyer i porteføljen og tre mann i arbeid er 20-årin-gen fra Andøy et fremragende eksempel på hva man kan få til med to tomme hender, arbeids-


Vi trenger en justering av skoleløpet, slik at vi kan ta vare på alle dem som nå ønsker fagut-danning i fiskeri.

Opplæringskonsulent ved Opp-læringskontoret for Nordre Nor-land, Bjørn Willy Hansen sliter ikke med å skaffe nok lærlinge-plasser slik man opplever lenger nord. Tvert imot er det elever han trenger flere av. Og paradokset er at dem finnes det mange av, men det videregående skolesystemet setter per i dag en bom Hansen gjerne skulle ha fjernet.

Skoleløpet er nemlig laget slik at for å søke Vg2 Fiske og fangst, må du ha startet med Vg1 Naturbruk grunnkurs. Det eneste godkjente kryssløpet er Vg1 Re-staurant og matfag, og dermed står mange aktuelle søkere fra de

tradisjonelle industrifagene uten mulighet til å søke på kurset som gir mulighet til lærlingeplass om bord på båt eller på et oppdretts-anlegg.

Uhøvelig geografi- For eksempel hadde vi seks plas-ser på båter i Lofoten og Vester-ålen i fjor som ikke ble benyttet fordi vi ikke hadde lokale lærlin-ger. Dette var kystbåter som drif-ter hjemmefra, og der skipperen og resten av mannskapet tar fri i helgene og ikke ønsker ansvaret for en ungdom som ikke har noe å ta seg til før arbeidsuka begyn-ner igjen. Disse båtene har ikke avløserordning og har opphold mellom de ulike fiskeriene.

- I havflåten eller større kyst-rederier der de går i avløserord-ninger har vi derimot hatt mange elever sørfra med godt resultat, sier Hansen.

Men han legger ikke skjul på at Opplæringskontoret har et brennende ønske om å koble

lokal ungdom med lokale kyst-båter.

- Der får de ei helt unik utdan-ning, ned på petimeternivå i bruk av ulike redskaper og ulike felt. De får være med på alt fra line-fiske til kvalfangst, og vi håper jo å vekke tanken om å eie egen båt. Vi ønsker å være med å dyrke frem skipperemner, folk som bi-drar i lokalsamfunnene de holder til i. Det mener vi er viktig i det store bildet.

Mister talenter

Hansen mener fiskerinæringa nå går glipp av mye gode lokale fiskerspirer som går industrifag, men som godt kunne tenkt seg å bytta over til Fiske og fangst på andreåret, og deretter gå lærlin-gevegen.

- Hadde vi kunnet få til kryss-løp mellom Teknikk og industri-ell produksjon-fagene og Fiske og fangst kunne vi hatt langt flere elever. Dette er kjempe-elever, for de kan skru, reparere og fikse

ting. Og slike folk trenger vi i både fiskeri og akvakultur, der finner de tekniske utfordringer overalt hvor de snur seg.

Må omstille segHansen mener skoleverket burde være raskere å omstille seg i takt med det som skjer i næringslivet.

- Nå som vi ser at petroleum går ned og at flere ønsker seg over i en fiskerinæring som frem-står stadig mer lønnsom og mo-derne, bør jo dimensjoneringen av de ulike utdanningene også endre seg.

- Vi ser i det store og hele en helt annen holdning til fiskeri nå både blant ungdommen og eta-blerte fiskere. Bruken av face-book som framsnakkingskanal har tatt skikkelig av, og vi ser ungdommer som annonserer for at de gjerne vil på havet, samti-dig som båtene legger ut gode historier og fine bilder. Og vi ser det samme selv. Vi markedsfører det vi driver med gjennom sosiale

medier, og vi ser at det fungerer. Det er der vi møter ungdommen.Jentene strømmer påOpplæringskontoret opplever også at flere jenter enn før ser en fremtid i fiskeriene.

- Flere ser at mulighetene som ligger i næringen og på følgende jobbmuligheter og etterutdan-ning. Og vi opplever ofte at re-derier prioriter jenter som skal ha læretid frem til fagbrev. Og best av alt er at alle som en blir tilbydd fast jobb med fagbrev.

- Vi har til sammen 68 lærlin-ger i Fiske og fangst, samt motor-mann, og det er nå seks av dem som er jenter. Fem av dem er fiskerilærlinger og ei i maskin. I tillegg er tre av de 12 akvakultur-lærlingene våre jenter.

Hansen mener det også er hyg-gelig å se at havfiskerederiene tar inn et stort antall lærlinger.

- Og stort sett alle som tar fag-brev der får tilbud om fast jobb etterpå, for det er et generasjons-skifte på gang.

Opplæringskonsulent ved Opplæringskontoret for Nordre Nordland, Bjørn Willy Hansen har lærlingeplasser nok. Nå trenger han flere elever. Foto: Opplærings-kontoret Nordre Nordland

Flere lærlingeplasser enn elever


Da har vi et spesielt godt tilbud til deg!12 mnd Kyst og Fjord på pdf for kun 799,-

- eller papiravisa for 999,-

Bestill på post@kystog�ord.noEller ring oss på 78 49 99 00

STUDENT?

Side 16 • HÅP I HAVET februar 2016, uke 6

TittelDisse møter du på Håp i havet

Arne HjeltnesKonsernsjef i Creuna ASDenne mannen kjenner nok mange fra tv-serien ”Gutta på på tur”, som var svært populært på tv2 i en årrekke. Han har blant annet jobbet som kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest ASA, vært Norges sjømatråd sin fiskeriutsending i Hong Kong og vært Innova-sjon Norge sin reiselivsutsending i selveste New York. I dag jobber han som konsernsjef i kommunikasjonsselskapet Creuna og har en viktig rolle i kampanjen ”Laks er viktig for Norge”.

Irene Lange NordahlSamfunnskontakt i SalMar ASHun er samfunnskontakt for en av verdens største og mest effektive produsenter av atlantisk laks. Hun er et kjent navn innen lokalpo-litikken i Troms og Nord-Norge forøvrig, var fylkesråd for næring i Troms og ble valgt inn på stortinget i 2009. Regjeringen omtalte SalMar som en av landets mest innovative bedrifter da de la frem statsbudsjettet.

Dr. Solveig van NesLeder havbruk & Ocean Forest i BellonaDr. Solveig van Nes har faglig bakgrunn i marinbiologi (Cand. Scient) og en doktorgrad innen akvakultur (Dr. Scient). Hun har lang erfaring som seniorforsker ved Nofima og i dag arbeider hun som leder for Bellonas aktiviteter innen akvakultur og FoU-aktivi-teter i Ocean Forest. Foruten hennes stillinger i Bellona sitter van Nes i programstyret for Norges Forskningsråds program for hav-bruk, og i styret for selskapet Ocean Forest. Dette prosjektet tar sikte på å kombinere fangst av karbon med produksjon av mat og råvarer til fôr og ren energi i integrerte oppdrettssystemer. Det går ut på å benytte seg av det økologiske samspillet og de ulike nivåene i næringskjeden.

Halvor HansenStyreleder og eier i Halvors Tradisjonsfisk ASSelveste Halvor Hansen kommer for å snakke under årets Håp i Havet. Det var i år 2000 at denne spreke mannen etablerte selska-pet Halvors Tradisjonsfisk i Tromsø. Siden den gang har selskapet vunnet mange internasjonale og nasjonale priser for sine produkter. I arbeidet med noen av Norges eldste handels- og eksportvarer av-dekket Hansen et nytt behov og våget satse på det. Selskapet for-edler lutefisk, klippfisk, boknafisk og tørrfisk til gryteklare råvarer. Det er noe som har falt godt i jord hos den moderne forbruker og som resulterte i at Halvors ble tildelt sjømatprisen i 2010.

Jeanette Hammer Andersen Forskningssjef ved MarBioJeanette Hammer Andersen er forskningssjef ved Marbio ved UiT- Norges Arktiske Universitet. Marbio er innovativ og spennende aktør som representerer nye muligheter innenfor marin biopro-spektering. De leter blant annet etter stoffer som kan drepe kreft-celler, virke betennelsesdempende og hemme vekst av bakterier. Jeanette Hammer Andersen er på denne måten en særs dagsaktu-ell person som jobber hardt mot å løse nåtidens største utfordrin-ger – eksempelvis kurering av kreft. Jeanette har en mastergrad i medisinsk biokjemi og en doktorgrad i virologi fra Universite-tet i Tromsø. Hun er også medlem av styringsgruppa til Biotech North, en næringsklynge innen bioteknologi og biomarin sektor i Tromsø-region, samt styremedlem i Barents Biocentre AS.

Pellegrino RiccardiEdutainerPellegrino er født i Storbritannia, har Italienske foreldre og bor i dag i Norge. Han er en verdensvant kar, og har opplevd mange ulike kulturer, folkeslag, språk og nasjonaliteter. Fornavnet Pel-legrino, som er italiensk for pilgrim. Han har en flerkulturell bak-grunn både personlig og gjennom erfaringer. Det er derfor lett å forstå hvordan Pellegrino har klart å gjøre karriere av å snakke om kulturelle forskjeller, hvordan å håndtere disse, og hvordan å forholde seg til og forstå folk som er forskjellig fra en selv. For å underbygge dette har han valgt slagordet «Don’t criticize what you don’t understand!».

Onsdag 17. februar: Halvdagsarrangementet onsdag 17. februar blir i stein-trappen på NFH. Dagen har et sterkt rekrutteringsfokus og er forbeholdt studenter. Det hele starter klokken 09.00 med frokost før programmet fortsetter med et frokostse-minar og rekrutteringsforedrag frem til kl. 11.00.Fra ca. 12.00 bys det på speed-dating, med begrenset an-tall plasser. ”Speed-datingen” vil ha et uformelt preg. Den vil holdes i grupper hvor hver enkelt student møter en bedriftsrepresentant i ti minutter, for så å rullere videre til neste bedrift i gruppen. Studentene vil få møte repre-sentanter fra Sparebank1 Nord-Norge, Norges sjømatråd, Salmar, Nofima, Norway Royal Salmon og Marine Harvest.

09:00-09:20 Servering av frokost og kaffe09:20-09:30 Åpningstale09:30-10:00 Frokostseminar med Nofima og Youngfish10:00-10:20 Bedriftspresentasjon av SalMar10:20-10:30 Kaffepause10:30-11:00 Bedriftspresentasjon av Norges sjømatråd11:00-11:20 Bedriftspresentasjon av Sparebank 1

Nord-Norge12:00- Speed-dating på ”Ottar” Torsdag 18. februar:Dette er den tradisjonelle konferansedagen som byr på foredrag, sjømatlunsj, dagsaktuell debatt og bedrifter på stands. Dette blir så etterfulgt av en forrykende bankett på kvelden. Terje Sporsem vil lose oss gjennom konfe-ransedagen, som vil finne sted på Teorifagsbygget, hus 1. Det blir da stands i solhallen og foredrag på auditorium 1. Vår populære sjømatlunsj finner sted på NFH.

08.30-09.00 Registrering, kaffe09:00-09:20 Åpningstaler09:20-10:20 DEL 1 Irene Nordahl, Samfunnskontakt i SalMar

AS Halvor Hansen, Styreleder og eier i Halvors

Tradisjonsfisk AS Arne Hjeltnes, Konsernsjef i Creuna AS10:20-10:40 Pause, mingling og bedriftstand10:40-11:10 Debatt med fokus på norsk fiskerinæring,

”rammebetingelser til hindring for inno-vasjon?”

11:10-12:40 Lunsj på NFH, mingling og bedriftstand12:40-14:00 DEL 2 Dr. Solveig van Nes, leder havbruk &

Ocean Forest i Bellona stiller med fore-draget Ocean Forest: Fremtidens grønne arbeidsplasser og et hav av muligheter

Fish Pool ASA: bedriftspresentasjon og underholdningsbidrag

14:00-14:15 Pause, mingling og bedriftstand14:15-15:15 DEL 3 Jeanette Hammer Andersen, Forsknings-

sjef i Marbio Pellegrino Riccardi, Edutainer15:00-15:15 Avslutning og oppsummering15:15 Servering av forfriskninger

Deretter møtes vi igjen i finstasen til en bankett på The Edge kl. 20.00. Her vil vår eminente konferansier holde et lite show, Red Headed Sluts har en akustisk minikonsert og tradisjonen tro vil DJ Tzar og DJ Magz spille oss inn i de sene nattetimer. Årets afterparty blir på Gründer.

Dette er Håp i havet 2016

I tillegg til 550 andre deltakere blir disse noen av de mer profilertemenneskene du får se under konferansen.

gründeren er vår tids helt - kystogfjord.no€¦ · handle med utlandet? se deg i speilet først...

Documents