grammatica 2 - corso.allora.nocorso.allora.no/doc/grammatica2.pdf · il pane calabrese è più...

La grammatica di Allora.no

Grammatica 2

Allora.no

Luca F. Usai


GRAMMATICA ! livello A2

Indice Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig på nettet.

HUSK: Ikke glem å laste ned Schede semantiche med oppgaver.

Alt innholdet på www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora ©

Lezione: Tema: Pagina:

Lezione 13 il verbo “piacere” 3

Lezione 14 la comparazione 4

Lezione 15 i verbi “capisco, finisco, preferisco” 7

Lezione 16 le espressioni di tempo 8

Lezione 17 altri verbi irregolari 11

Lezione 18 i pronomi diretti e indiretti 14

Lezione 19 l´imperativo 17

Lezione 20 il futuro e il condizionale 19

Lezione 21 i principali tempi dei verbi 22

Lezione 22 le congiunzioni e le preposizioni improprie 24

Lezione 23 gli avverbi 27

Lezione 24 i pronomi e gli aggettivi indefiniti 32

© Luca F. Usai, ver: 15.07.2016 ! Finn oppgaver på Allora.no 2

http://allora.no/kurs.html


! TREDICESIMA LEZIONE

Il verbo "piacere" Verbet "piacere" kan oversettes til norsk med "å behage" eller "å være likt". Dette verbet hører til "-ere" -gruppen:

Verbet kan også brukes for å uttrykke "å like".Når vi skal si "jeg liker pizza", er vi derfor nødt til å snu hele setningen. Se her: "Jeg liker pizza" blir: "Pizza behager meg", altså på italiensk: "La pizza piace a me" Dermed kan vi ikke si "io piaccio pizza", fordi dette på italiensk kan høres ut som "Jeg behager en pizza / jeg er likt av en pizza". obs! Vi kan si både "La pizza piace a me" og "A me piace la pizza". Den siste formen er den mest vanlige å bruke. For å lære hvordan vi kan bruke "piacere" for å mene "å like", må vi huske at istedenfor å si "jeg, du, han.." sier vi "til meg, til deg, til ham..." + verbet PIACERE: a me, a te, a lui - a lei, a noi, a voi, a loro deretter følger verbet "piacere" bøyd i kun 2 former, entall "piace" og "flertall "piacciono": PIACE + en ting, en person, en eller flere handlinger PIACCIONO + flere ting, flere personer

Her er noen eksempler: A me piace nuotare e ballare = Jeg liker å svømme og danseA lui piacciono i cani = Han liker hunderA te piace Sofia Loren = Du liker Sofia LorenA noi piace il corso d'italiano = Vi liker italienskkursetA lei piacciono Marisa e Paola = Hun liker Marisa og Paola

(io) Piacci o (Jeg behager noen/ Jeg er likt av noen)

(tu) Piac i (Du behager noen/ Du er likt av noen)

(lui/lei) Piac e (Han-Hun behager noen/ Han-Hun er likt av noen)

(noi) Piacc iamo (Vi behager noen/ Vi er likt av noen)

(voi) Piac ete (Dere behager noen/ Dere er likt av noen)

(loro) Piacci ono (De behager noen/ De er likt av noen)

(a me) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a te) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a lui, a lei) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a noi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a voi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall

(a loro) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall




! For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at "a me, a te, a lui" er indirekte objekt/ indirekte pronomener. På italiensk har vi to former av indirekte pronomener: a me = mia te = tia lui, a lei = gli, lea noi = cia voi = via loro = gli (kun muntlig) På grunn av dette kan vi si både "A me piace la pizza" og "Mi piace la pizza". Når vi benekter, må vi huske at benektelse "non" kommer før verbet:A me non piace ballare = jeg liker ikke / jeg misliker å danse Men hvis vi bruker formen "mi, ti, ci…", kommer "non" før pronomenet: Non mi piace ballare. Piacere må ikke forveksles med uttrykk som "per piacere... (vær så snill...)", "è un piacere! (det er hyggelig!)". ! Det finnes også andre verb som bøyes som "piacere", disse er: bastare = å være/ å ha nokdispiacere = å beklagemancare = å savnesembrare = å synesservire = å trengeoccorrere = å ha behov for

I vår nettbutikk finner du «Verbissimo» med bøyning av alle uregelmessige verb.

! QUATTORDICESIMA LEZIONE

La comparazioneNår vi sammenligner en egenskap (bello, brutto, grande, piccolo, buono, ...osv), bruker vi "più" (mer) eller "meno" (mindre), samt preposisjonen "di": Gigi è più grande di Claudio. (Gigi er større enn Claudio). Claudio è più alto di Gigi. (Claudio er høyere enn Gigi). Gigi è più bravo di Claudio. (Gigi er flinkere enn Claudio). Oggi fa meno caldo di ieri. (I dag er det kaldere enn i går).Noen adjektiver (ord som beskriver egenskaper) har både en regelmessig og en uregelmessig form som brukes i sammenligninger. Adjektivet "buono" kan for eksempel ta to former: "più buono" og "migliore". Den siste stammer direkte fra latinsk. Eksempel: Il risotto era migliore della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen).men vi kan også si: Il risotto era più buono della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen).Andre adjektiver som kan forandre seg i en sammenligning er: - alto > più alto > men også: superiore - basso > più basso > men også: inferiore - cattivo > più cattivo > men også: peggiore - grande > più grande > men også: maggiore - piccolo > più piccolo > men også: minore



http://nettbutikk.allora.no/


Når vi ønsker å si at flere ting, dyr eller personer har like egenskaper, kan vi bruke ett av disse ordene: "quanto", "tanto", "come" for å mene "som". Nota bene: vi bruker ikke ordet "like". Gigi è simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio). Gigi è tanto simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio). Gigi è simpatico come Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).Når vi sammenligner to egenskaper eller to verb bruker vi "che" istedenfor "di": Gigi è più fortunato che bravo. (Gigi er mer heldig enn flink). È più facile sciare che pattinare sul ghiaggio. (Det er lettere å gå på ski enn på skøyter).SUPERLATIV Vi bruker bestemt artikkel (il, i, la, le) med "più" eller "meno" for å lage superlativ. Eksempel: Lui è il più bravo. (Han er den flinkeste). Lei è la meno brava. (Hun er den minst flinke). I più brutti. (De styggeste). Il meno grande. (Den minste). Lei è la più cattiva. (Hun er den dårligste). I meno brutti. (De minst stygge). Vi kan bruke suffiks "-issimo/a/i/e" når vi mener "kjempe", "super" eller "diger": - Brava - bravissima (kjempeflink). - Grande - grandissimo/a (kjempestor). - Belli - bellissimi (kjempefine). - Piccole - piccolissime (kjempesmå).

Med verbet "piacere" bruker vi preposisjonen "di". Eksempel: Mi piace di più andare al mare. (Jeg liker mest å gå på stranden). SUFFIKS -ino/a/i/e Vi kan bruke suffiks "-ino/a/i/e" på slutten av et adjektiv når vi mener "bitte lite/ lite grann": - Brava - bravina (bitte lite/ lite grann flink). - Grande - grandino/a (bitte lite/ lite grann stor). - Belli - bellini (bitte lite/ lite grann pene). - Piccole - piccoline (bitte lite/ lite grann små).BÅDE... OG... Uttrykket "både... og..." kan oversettes med "sia... che...". For å mene "begge" eller "begge deler", sier vi "entrambi/e": Mangio sia il pesce che la carne. (Jeg spiser både kjøtt og fisk). Questi due piatti sono entrambi buoni. (Disse to matrettene er begge gode). Le mie due amiche sono entrambe belle. (Mine to venninner er begge vakre).HVERKEN... ELLER... Når vi ønsker å si "hverken... eller..." (né... né...) må vi huske at på italiensk må vi ha "non" før verbet: - Non mangio né il pesce né la carne. (Jeg spiser hverken fisk eller kjøtt).




I FORHOLD TIL Når vi sammenligner, kan vi også bruke "rispetto a" (i forhold til, fremfor): Oggi fa più caldo rispetto a ieri. (I dag er det varmere i forhold til i går).

PLASSERING AV ADJEKTIVER Adjektiver kan plasseres foran eller bak et substantiv. Vanligvis plasseres de etter substantivet. Kun i noen få tilfeller kan plassering foran innebære en nyanseforskjell: Bambino povero (Fattig barn). Povero bambino (Stakkars barn). Una donna grande (en voksen kvinne). Una grande donna (en stor/ berømt kvinne). Andre eksempler: Il vino rosso (rødvinen). Un rosso vino (en rødfarge).! BENE, BUONO OG BRAVO Ordet "bene" kan ikke beskrive substantiver, derfor er "bene" ikke et adjektiv. "Bene" kan brukes sammen med et verb (kalles "adverb"): Ho mangiato bene in quella trattoria. (Jeg spiste godt i den trattoriaen). Vi kan ikke si på italiensk: La polenta era "bene". (Maisgrøten var "bra"). men vi kan si: La polenta era buona. (Maisgrøten var god). Når vi sammenligner et verb med “bene”, bruker vi "meglio": Ho mangiato bene qui ma meglio lì. (Jeg spiste godt her, men bedre der). Sammen med et navnord bruker vi enten "buono/a/i/e" eller "bello/a/i/e" når vi mener "bra": Il pane calabrese è molto buono. (Brød fra Calabria er veldig bra/god). Questa canzone è molto bella. (Denne sangen er veldig bra).Når vi sammenligner et substantiv med "buono", bruker vi "meglio", "migliore/i" eller "più buono": Il pane calabrese è meglio di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det fra Toscana). Il pane calabrese è migliore di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana). Il pane calabrese è più buono di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana). Adjektivet "bravo" betyr ikke "bra" men "flink". Lui è molto bravo. (Han er veldig flink). BUONO , BELLO OG GRANDE "Buono", “bello” og "grande (*)" forandrer seg når de blir brukt før et substantiv. De mister endelsen før substantiver som starter med konsonant, og de tar aksent før substantiver som




starter med vokal. Eksempler: Un bell´albero. (Et pent tre). La gran vittoria. (Den store seieren). I grand'amici. (De gode vennene).

* Grande betyr også "eldre": Il mio figlio più grande (Min eldre sønn).

! QUINDICESIMA LEZIONE

Capisco, finisco e preferiscoNoen italienske regelmessige verb slutter på "-ire". Blant disse finnes en del som i presens får "isc" mellom stammen og bøyningene.Et typisk eksempel er verbet "capire" (å forstå):

Som vi ser, tilføyer vi "isc" mellom stammen "cap" og bøyningen i 1.,2.,3. person entall og i 3. person flertall.Det bør også legges merke til at 1. person entall "capisco" og 3. person flertall "capiscono", uttales med en hard "c" lyd, som tilsvarer |k-lyd| på norsk."Capisc-i" og "capisc-e" får en myk c-lyd, den engelske |church|. Her er det en liste med de mest brukte IRE-verb som bøyes med "isc": - Arrossire = å rødme - Arrugginire = å ruste - Chiarire = synonym for "spiegare" (å forklare) - Colpire = å slå - Costruire = å bygge - Digerire = å fordøye - Dimagrire = å slanke seg - Favorire = å favorisere - Finire = å slutte/ å bli ferdig - Fiorire = å blomstre - Fornire = å ytre - Guarire = å bli bedre (fra en sykdom) - Impazzire = å bli gal - Impedire = å forhindre - Inserire = synonym for "mettere" (å putte) - Preferire = å foretrekke - Proibire = å forby - Pulire = å gjøre rent - Punire = å straffe

(io) Cap isc o

(tu) Cap isc i

(lui/lei) Cap isc e

(noi) Capiamo

(voi) Capite

(loro) Cap isc ono




- Rapire = å kidnappe - Restituire = å gi tilbake - Scolpire = å hogge ut - Sostituire = å erstatte - Sparire = å forsvinne - Spedire = synonym for "inviare" (å sende) - Tossire = å hoste - Tradire = å forråde - Trasferire = å flytte - Unire = å slå sammen, å forene, å forbinde


! SEDICESIMA LEZIONE

Le espressioni di tempoNår vi snakker om tid, kan vi bruke følgende preposisjoner: a, da, di, in, per, tra. "A" brukes når vi leser klokken: Alle (ore) dieci. (Kl. 10).Vi sier også: A mezzogiorno, al tramonto, all'alba. (ved middag, ved solnedgang, ved soloppgang). "A" brukes også i disse uttrykkene: A natale, a pasqua, a capodanno. (til jul, til påske, til nyttår)."DA" brukes for å markere begynnelse av en tidsvarighet: Abito a Torino dal 2003. (Jeg har bodd i Torino siden 2003). Ho abitato a Padova dal 1991 al 1995. (Jeg bodde i Padova fra 1991 frem til 1995). Ti aspetto dalle (ore) cinque. (Jeg har ventet på deg siden klokken fem).Nota bene: Legg merke til at vi bruker presens (jeg bor) når man på norsk bruker perfektum "jeg har bodd". Perfektum er en tid som på italiensk brukes kun når vi snakker om ting som hører til fortid. "Da" brukes også sammen med "a" for å indikere start (da) og slutt (a) av et tidsrom/periode. Dal '92 al '98 ho studiato medicina a Roma. (Fra 1992 til 1998 studerte jeg medisin i Roma). Nota bene: Formen "da... a..." brukes også når vi snakker om ferdsel mellom to steder: Il treno da Napoli a Roma è in ritardo. (Toget fra Napoli til Roma er forsinket)."Da" brukes også når vi stiller spørsmålet "Hvor lenge…?": Da quanto tempo aspetti? (Hvor lenge har du ventet?)."DI" brukes i de følgende uttrykk:





Di sera, di mattina, di pomeriggio, di giorno, di notte. (om/på kvelden, om/på morgenen, om/på ettermiddagen, om/på dagen, om/på natten).Ved årstid bruker vi "in", men vi kan bruke "di" når vi snakker om sommer og vinter (d'estate, d'inverno).Nota bene: Mattina betyr både formiddagen og morgenen. For å si tidlig på dagen eller på/om morgenen kan vi si "di mattina presto". "IN" brukes for å vise til handling som skjer innen en tidsperiode: Ho preparato l'esame in solo due mesi (Jeg hadde kun to måneder på meg til å forberede eksamen). In serata (i løpet av kvelden). In mattinata (i løpet av formiddagen). In nottata (i løpet av natten). In giornata (i løpet av dagen). In inverno/ in estate/ in autunno/ in primavera (i løpet av vinteren, ...osv.). I dette siste tilfellet kan vi også bruke "durante": "durante l'inverno"."In" sammen med en artikkel forandrer seg til "ne": Nel (=in+il) 2006 l'Italia ha vinto i mondiali di calcio. (I 2006 vant Italia fotball VM). "PER" brukes for å angi tidsvarighet: Ho abitato a Torino per tre anni. (Jeg bodde i Torino i tre år)."Per" kan også utelates: Ti ho aspettato (per) 10 minuti. (Jeg ventet på deg i 10 minutter)."Per" kan også brukes i disse uttrykkene: Per natale, per pasqua, per capodanno. (Til jul, til påske, til nyttårsaften).Uten å forandre betydning kan også preposisjonen "a" brukes i disse tilfellene (A natale, a pasqua...)."TRA" og valgfritt "FRA": Når vi snakker om tid, kan vi bruke enten "tra" eller valgfri "fra" for å mene "om": Arrivo tra dieci minuti. (Jeg er fremme om 10 minutter). Fra due anni mi trasferisco in Italia. (Om to år flytter jeg til Italia). Nota bene: det finnes ingen forskjell mellom "tra" og "fra". Det er valgfritt bruk. ANDRE TIDSUTTRYKK FaTidsuttrykket "fa" brukes for å markere en periode bak i tid: Due anni fa sono stato in Puglia. (For to år siden var jeg i Puglia).Nota bene: "fa" tilsvarer "siden" på norsk. Vi bruker derimot ikke "for" på italiensk. Det er feil å si "Per due anni fa..."Prossimo/a/i/e, scorso/a/i/e"Prossimo" betyr "neste", mens "scorso" betyr "forrige". Disse ordene er adjektiver og ikke preposisjoner. På grunn av dette må vi huske å bøye dem i kjønn og tall: Il mese scorso. (forrige måned) La settimana scorsa. (forrige uke) Il prossimo mese. (neste måned) I prossimi anni. (de neste årene)




Durante"Durante" betyr "i løpet av". Ofte kan vi også erstatte "durante" med preposisjonen "in": Durante i mesi estivi leggo molti libri. (I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker). Nei mesi estivi leggo molti libri. (I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker).Dopo, poi "Dopo" kan bety "etterpå", "etter" og "senere". "Poi" betyr både "deretter" og "etterpå": Dopo pranzo bevo un espresso. (Etter å ha spist middag/lunsj, drikker jeg en espresso). Poi ritorno a lavoro. (Deretter kommer jeg tilbake på jobb). Prima "Prima " betyr "før", "istad, isted": Prima è venuto uno dei tuoi amici. (Istad/før kom en av dine venner) Entro "Entro" betyr "innen": Questo progetto deve essere concluso entro stasera. (Dette prosjektet må være klart innen i kveld).Fino (sino) "Fino" eller valgfritt "sino" betyr "til, inntil": C'era la neve fino a ieri. (Det var snø inntil i går).Infine (alla fine) "Infine" eller "alla fine" betyr "endelig, til slutt": Infine abbiamo trovato la strada. (Til slutt fant vi veien).Mentre"Mentre" betyr "mens, imens". Vi bruker ofte preteritum etter "mentre": Sono partito mentre pioveva. (Jeg reiste mens det regnet).NOEN EKSEMPLER PÅ ORD SOM UTTRYKKER TID: - Di mattina / in mattinata (om/på morgen) - Di pomeriggio (om/på ettermiddagen) - Di sera / in serata (om/på kvelden) - Di notte / in nottata (om/på natten) - Di giorno / in giornata (om/på dagen) - Dieci giorni fa (for 10 dager siden). - L'altro ieri (i forgårs) - Ieri (i går) - Oggi (i dag) - Domani (i morgen) - Dopo domani (i overmorgen) - Tra tre giorni (om 3 dager) - In settimana (i løpet av uken) - Questa settimana (denne uken) - La settimana prossima (neste uke = førstkommende uke) - La scorsa settimana (forrige uke) - Due settimane fa (for 2 uker siden) - Tra due settimane (om 2 uker) - D'inverno / in inverno (om/ i løpet av vinteren) - In primavera (om/ i løpet av våren) - D'estate / in estate (om/ i løpet av sommeren) - In autunno (om/ i løpet av høsten) - Lunedì / di lunedì (på mandag) - Martedì / di martedì (på tirsdag) - Mercoledì / di mercoledì (på onsdag) - Giovedì / di giovedì (på torsdag) - Venerdì / di venerdì (på fredag) - Sabato/ di sabato (på lørdag) - Domenica / di domenica (på søndag)




obs: med navn på ukedager kan preposisjonen "di" utelates.

I vår nettbutikk finner du «Le preposizioni italiane» med flere oppgaver med fasit.

! DICIASETTESIMA LEZIONE

Altri verbi irregolari

Noen uregelmessige verb bevarer den gamle latinske stammen når de blir bøyd.Her er noen eksempler:

Nota bene: du kan klikke på verbtiden (Presente, Gerundio, ...osv) dersom du ikke husker hvordan vi bruker disse verbtidene.

Nota bene: bokstaven "c" får en myk lyd med "i" og "e".

- BERE (å drikke) bøyes med den latinske stammen "bev" (bevere på latin):

Presente

bevo

bevi

beve

beviamo

bevete

bevono

Stare + gerundio

sto bevendo

stai bevendo

sta bevendo

stiamo bevendo

state bevendo

stanno bevendo

Passato prossimo

hobevuto

hai bevuto

habevuto

abbiamo bevuto

avete bevuto

hanno bevuto

Imperfetto

bevevo

bevevi

beveva

bevevamo

bevevate

bevevano

- DIRE (å si) bøyes med den latinske stammen "dic" (dicere på latin):

Presente

dico

dici

dice

diciamo

dite

dicono

Stare + gerundio

sto dicendo

stai dicendo

sta dicendo

stiamo dicendo

state dicendo

stanno dicendo

Passato prossimo

hodetto

hai detto

hadetto

abbiamodetto

avetedetto

hannodetto

Imperfetto

dicevo

dicevi

diceva

dicevamo

dicevate

dicevano





Her er andre ofte brukte uregelmessige verb:

Eksempler: Non prendo l'ascensore, salgo le scale. (Jeg tar ikke heisen, jeg går trappen). Giulia sale in macchina. (Giulia setter seg i bilen). Prima di salire sul treno devo comprare il biglietto. (Jeg må kjøpe billetten før jeg stiger på toget).

- FARE (å gjøre/lage) bøyes med stammen "fac" (facere på latin):

Presente

faccio

fai

fa

facciamo

fate

fanno

Stare + gerundio

sto facendo

stai facendo

sta facendo

stiamo facendo

state facendo

stanno facendo

Passato prossimo

hofatto

hai fatto

hafatto

abbiamofatto

avetefatto

hannofatto

Imperfetto

facevo

facevi

faceva

facevamo

facevate

facevano

- TRADURRE (å oversette) bøyes med stammen "traduc" (traducere på latinsk):

Presente

traduco

traduci

traduce

traduciamo

traducete

traducono

Stare + gerundio

sto traducendo

stai traducendo

sta traducendo

stiamo traducendo

state traducendo

stanno traducendo

Passato prossimo

hotradotto

hai tradotto

hatradotto

abbiamotradotto

avetetradotto

hannotradotto

Imperfetto

traducevo

traducevi

traduceva

traducevamo

traducevate

traducevano

- SALIRE (å gå opp), verbet kan også bety "å stige":

Presente

salgo

sali

sale

saliamo

salite

salgono

Stare + gerundio

sto salendo

stai salendo

sta salendo

stiamo salendo

state salendo

stanno salendo

Passato prossimo

sonosalito/a

sei salito/a

èsalito/a

siamosaliti/e

sietesaliti/e

sonosaliti/e

Imperfetto

salivo

salivi

saliva

salivamo

salivate

salivano




Eksempler: Usciamo stasera? (Går vi ut i kveld?) Carlo non è qui, è già uscito. (Carlo er ikke her, han har allerede gått).Med "uscire" kan vi lage og bøye verbet "riuscire" (å klare): C'è nebbia, non riesco a vedere la strada! (Det er tåke, jeg klarer ikke å se veien!). Riesci a venire domani? (Klarer du å komme i morgen?).

Nota bene: det er uten mening å lage formen "stare + gerundium" av "å bli", "å være" og av alle modalverb. Eksempler: Non esco stasera, rimango a casa. (Jeg går ikke ut i kveld, jeg blir hjemme). Vuoi rimanere a mangiare con noi? (Vil du bli og spise med oss?). La torta era buona. È rimasta solo una fetta. (Kaken var god. Det ble kun en skive igjen). Rimani fermo, ti faccio una foto! (Stå stille, jeg tar et bilde av deg).

- USCIRE (å gå ut), verbet kan også bety "å komme ut":

Presente

esco

esci

esce

usciamo

uscite

escono

Stare + gerundio

sto uscendo

stai uscendo

sta uscendo

stiamo uscendo

state uscendo

stanno uscendo

Passato prossimo

sonouscito/a

sei uscito/a

èuscito/a

siamousciti/e

sieteusciti/e

sonousciti/e

Imperfetto

uscivo

uscivi

usciva

uscivamo

uscivate

uscivano

- RIMANERE (å bli igjen, å gjenstå, å bli værende), verbet kan også bety "å forbli" / "å være til overs". Noen ganger kan det bety "å bli, å stå" og erstatte verbet stare:

Presente

rimango

rimani

rimane

rimaniamo

rimanete

rimangono

Stare + gerundio

-

-

-

-

-

-

Passato prossimo

sonorimasto/a

sei rimasto/a

èrimasto/a

siamorimasti/e

sieterimasti/e

sonorimasti/e

Imperfetto

rimanevo

rimanevi

rimaneva

rimanevamo

rimanevate

rimanevano

- TENERE (å holde). På samme måte bøyes også "mantenere" (å beholde):

Presente

tengo

tieni

tiene

teniamo

tenete

tengono

Stare + gerundio

sto tenendo

stai tenendo

sta tenendo

stiamo tenendo

state tenendo

stanno tenendo




Eksempler ("tenere" og "mantenere"): Tieni forte! (Hold fast!). Lisa mantiene sempre in ordine i suoi documenti. (Lisa holder alltid orden på sine dokumenter).

Eksempler: Hai spento la luce? (Slo du av lyset?). Sono arrivati i pompieri per spegnere l'incendio. (Brannmennene kom for å slukke brannen). Spengo la TV e arrivo! (Jeg slår av TVen og kommer!).


! DICIOTTESIMA LEZIONE

I pronomi diretti e indirettiPronomener er små ord som brukes for å slippe å måtte gjenta et navn på en person eller en ting vi allerede har snakket om. Vi kan også si at pronomener erstatter det som er "objekt" (eller "emne") i en konversasjon.Eksempel: Incontro sempre Danilo. Oggi lo ho incontrato in piazza. (Jeg møter bestandig Danilo. I dag traff jeg ham på torget).Her er "jeg" subjekt og "Danilo" objekt, eller emnet i setningen (vi forteller om "Danilo"). I dette eksempelet erstatter ordet "lo" (ham) navnet "Danilo", slik at vi unngår å måtte gjenta substantivet flere ganger.DIREKTE PRONOMENER På italiensk bruker vi disse ordene for å erstatte personer, ting eller handlinger:

Passato prossimo

hotenuto

hai tenuto

hatenuto

abbiamotenuto

avetetenuto

hannotenuto

Imperfetto

tenevo

tenevi

teneva

tenevamo

tenevate

tenevano

- SPEGNERE (å slukke, å slå av):

Presente

spengo

spegni

spegne

spegniamo

spegnete

spengono

Stare + gerundio

sto spegnendo

stai spegnendo

sta spegnendo

stiamo spegnendo

state spegnendo

stanno spegnendo

Passato prossimo

hospento

hai spento

haspento

abbiamospento

avetespento

hannospento

Imperfetto

spegnevo

spegnevi

spegneva

spegnevamo

spegnevate

spegnevano





Eksempler: Io prendo il treno = Lo prendo. ("lo" erstatter "il treno"). Maurizio mangia i mandarini = Li mangia. ("li" erstatter "i mandarini"). Noi incontriamo Marta domani = La incontriamo domani. ("la" erstatter "Marta"). Compri tu le pizze? = Le compri tu? ("le" erstatter "le pizze"). Lo, La, Li og Le kalles direkte pronomener, fordi de erstatter det vi snakker om, uten hjelp av andre ord. Nota bene: Direkte pronomener minner om bestemte artikler (leksjon 1), men de må ikke forveksles med dem. Nota bene: Pronomenet "lo" kan også erstatte en hel setning: - Sai dove è il basilico? No, non lo so. - Non so come si chiama l'amico di Valerio = Non lo so. (Det vet jeg ikke). INDIREKTE PRONOMENER De indirekte pronomenene brukes kun for å erstatte en eller flere personer vi snakker om.Disse pronomenene brukes sammen med de verbene som "jobber" sammen med en preposisjon.For eksempel, verbet "å snakke" brukes med en preposisjon. Vi kan ikke si: "Jeg snakker Pål", vi må si: "jeg snakker til Pål". Dette skjer også på italiensk: "(Io) Parlo a Pål".For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at indirekte pronomener brukes sammen med de verbene som tar indirekte objekt, eller enklere, med de verbene som må ha en preposisjon før objektet.

Disse er indirekte pronomener:

Eksempler: Luca scrive a Marco = Luca scrive a lui = Luca gli scrive. (Luca skriver til ham). Lui racconta a Sofia una favola = Lui racconta a lei una favola = Lui le racconta una favola. (Han forteller henne et eventyr). Piero offre agli amici un caffè = Piero offre a loro un caffè = Piero gli offre un caffè. (Piero spanderer en kaffe på dem).Nota bene: Pronomenet "gli" i flertall betyr "til dem", men kan kun brukes i muntlig språk. Grunnen er veldig enkel. "Gli" kan brukes både for å erstatte "til ham" og "til dem". Dette kan skape misforståelser, som lettere kan avklares mens vi snakker enn mens vi skriver. Når vi skriver foretrekker vi å bruke "loro" istedenfor "gli".

Lo La Li Le

- Lo for å erstatte noe eller noen som er hankjønn entall (på norsk: ham, den, det); - La for å erstatte noe eller noen som er hunkjønn entall (på norsk: henne, den, det); - Li for å erstatte et hankjønn flertall (på norsk: dem);- Le for å erstatte et hunkjønn flertall (på norsk: dem).

Gli Le Gli Gli

- Gli erstatter "a lui" (til/for ham); - Le erstatter "a lei" (til/for henne); - Gli i flertall erstatter "a loro" (til/for dem).




Eksempel: - Muntlig : "Io gli scrivo una lettera" - Skriftlig: "Io scrivo loro una lettera", eller: "Io scrivo una lettera a loro". Verb som kan ta indirekte pronomener: aprire (å åpne), dire (å si), domandare (å spørre), chiedere (å spørre), consigliare (å anbefale), dare (å gi), fare vedere (å vise), insegnare (å lære ut), mostrare (å vise), mandare (å sende), offrire (å tilby), parlare (å snakke), piacere (å behage), portare (å bringe), prestare (å låne ut), preparare (å forberede, å tilberede, å gjøre klar), regalare (å gi bort som gave), scrivere (å skrive), spedire (å sende), spiegare (å forklare), telefonare (å ringe), rispondere (å svare), succedere (å skje), voler bene (å være glad i). Se leksjon 28 for: bastare (å være nok), mancare (å savne), sembrare (å synes), servire (å trenge).

Nota bene: Verbet "ascoltare" (å høre på) samt verbet "guardare" (å se på) brukes uten preposisjon og tar vanlige direkte pronomener på italiensk, selv om de på norsk brukes de sammen med preposisjonen "på": - Io ascolto una canzone. = Io la ascolto = jeg hører på den/ på sangen. - Io guardo il quadro. = Io lo guardo = jeg ser på det/ på bildet. Nota bene: Noen verb kan ta både direkte og indirekte pronomen: - Io scrivo una lettera. = Io la scrivo. - Io scrivo una lettera a Liv. = Io le scrivo una lettera.PLASSERING AV PRONOMENER - Både direkte og indirekte pronomener plasseres før verbet når verbet er bøyd: Io prendo il vino. = Io lo prendo. (Jeg tar den).. Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. (Jeg ringer til ham).Nota bene: indirekte pronomener "gli" og "le" kan også erstattes med formene "a lui/lei" og "a loro". Disse formene plasseres etter verbet: Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. = Io telefono a lui- Pronomenene slår seg sammen med verbet, når verbet ikke er bøyd (infinitiv): Prendere il vino. = Prenderlo. (Å ta den).. Telefonare a Carlo. = Telefonargli. (Å ringe til ham)..! Det samme skjer når vi gir en ordre (imperativ): Prendi il vino! = Prendilo! (Ta den!) Telefona a Carlo! = Telefonagli! (Ring til ham!) - Med modalverb kan vi velge plasseringen. Disse to formene er begge riktige: Io devo comprare il vino. = Lo devo comprare. = Devo comprarlo. (Jeg må kjøpe den). Io devo telefonare a Carlo. = Gli devo telefonare. = Devo telefonargli. (Jeg må ringe til ham).- Med perfektum plasseres pronomenene før hjelpeverbet: Io ho comprato il vino. = Lo ho comprato. (Jeg har kjøpt den). Io ho telefonato a Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til ham). Io ho telefonato a Sara. = Le ho telefonato. (Jeg har ringt til henne). Io ho telefonato a Sara e Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til dem).- Med direkte pronomener er vi nødt til å bøye partisippet i forhold til objektets kjønn og tall. Dette gjelder også når vi bruker "å ha" som hjelpeverb: Io ho comprato la pizza. = La ho comprata. (Jeg har kjøpt den). Io ho comprato i gelati. = Li ho comprati. (Jeg har kjøpt dem). Io ho comprato le pizze. = Le ho comprate. (Jeg har kjøpt dem).




SKJEMA MED ALLE PERSONLIGE PRONOMENER

! For dem som er interessert i grammatikk må vi presisere at både direkte og indirekte pronomener erstatter objektet og må ikke forveksles med den personlige formen som erstatter subjektet i en setning. Refleksive pronomener erstatter et objekt som tilsvarer subjektet i en setning.

I vår nettbutikk finner du «I pronomi italiani» med flere oppgaver med fasit.

! DICIANNOVESIMA LEZIONE

L'imperativoImperativ er en verbtid som brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring.Imperativet bøyes som presens med unntak for uregelmessige verb og for de verbene som tilhører ARE-gruppen.De verbene som hører til denne gruppen, bøyes med en "-a" i 2. person entall (tu): Her er noen eksempler på imperativ med regelmessige verb: Mangia con noi! (Spis med oss!). Scusa! (Unnskyld!). Guarda! (Se!). Scrivi una lettera! (Skriv et brev!). Leggi l'ultima frase! (Les den siste setningen!). Dormi bene! (Sov godt!) Imperativ kan også oppstå i 1. og 2. person flertall (noi og voi): Andiamo a fare una passeggiata! (La oss gå en tur!) Leggete le istruzioni d'uso! (Les bruksanvisningen!) Nota bene: Vi bruker aldri imperativ sammen med subjektsformene "io, tu, lui...". Det samme gjelder på norsk. BENEKTELSE For å benekte i andre person entall (tu) bruker vi "non" før verbet i infinitiv. Dette gjelder også for

ERSTATTER ET SUBJEKT ERSTATTER ET OBJEKT

personlig form

refleksiv form direkte indirekte

før verbet før verbet før verbet før verbet etter verbet

io (jeg) mi (meg) mi (meg) mi (-) a me (til/for meg)

tu (du) ti (deg) ti (deg) ti (-) a te (til/for deg)

lui (han) si (seg) lo (ham, den, det) gli (-) a lui (til/for ham)

lei (hun) si (seg) la (henne, den, det) le (-) a lei (til/for henne)

noi (vi) ci (oss) ci (oss) ci (-) a noi (til/for oss)

voi (dere) vi (dere) vi (dere) vi (-) a voi (til/for dere)

loro (de) si (seg) li/le (dem) gli (-) a loro (til/for dem)





uregelmessige verb: Non fumare! (Ikke røyk!) Non venire da solo! Porta un amico! (Ikke kom alene! Ta med en venn!).MED PRONOMENER Når vi bruker et pronomen sammen med et verb i imperativ, blir pronomenet slått sammen med verbet: Mangialo! (Spis det!). Guardala! (Se på henne!). Scrivigli! (Skriv til ham!). Scusami! (Unnskyld meg!).Når vi benekter, plasserer vi pronomenet på slutten av verbet i infinitiv: Non telefonarle! (Ikke ring til henne!). Non Leggerla! (Ikke les den!). Non aprirli! (Ikke åpne dem!) ! Høflig form Høflig form lages på italiensk med 3. person entall "Lei" som kan brukes for å referere til både kvinner og menn. Høflig form kan oversettes med "De, Dem" på norsk. I Italia er dette fortsatt i bruk, men italienere forventer ikke at en turist bruker dem. Kan også erstattes med å bruke "per piacere" (vær så snill).Høflig imperativ tilsvarer konjunktiv på italiensk, og har sine egne bøyninger:

Her er noen eksempler: Mangi con noi! (Spis med oss!). Scusi! (Unnskyld!). Guardi! (Se!). Scriva una lettera! (Skriv et brev!). Legga l'ultima frase! (Les den siste setningen!). Dorma bene! (Sov godt!) Når vi bruker et pronomen sammen med imperativ i høflig form, kommer pronomenet før verbet: Lo mangi! (Spis det!). La guardi! (Se på henne!). Gli scriva! (Skriv til ham!). Mi scusi! (Unnskyld meg!).Også når vi benekter, kommer pronomenet før verbet: Non lo mangi! (Ikke spis det!). Non la guardi! (Ikke se på henne!). Non gli scriva! (Ikke skriv til ham!).! UREGELMESSIG IMPERATIVUregelmessige verb kan ofte ha uregelmessig imperativ. Her er en liste med de meste brukte formene: Med tu-, noi- og voi-form:

ARE-guppen ERE-guppen IRE-guppen

-i -a -a




Avere = abbi, abbiamo, abbiate; Dire = di', diciamo, dite; Essere = sii, siamo, siate; Sapere = sappi, (finnes ikke i 1. og 2. person flertall).Med Lei-form (høflig "De"): Andare = vada; Avere = abbia; Dare = dia; Dire = dica; Essere = sia; Fare = faccia; Sapere = sappia; Stare = stia; Venire = venga.


! VENTESIMA LEZIONE

Il futuro e il condizionaleFuturum og kondisjonalis er to verbtider som brukes for å uttrykke usikkerhet i fremtid: - Futurum brukes for å uttrykke tvil, usikkerhet i fremtid eller ikke planlagt fremtid.- Kondisjonalis brukes for å uttrykke ønske, tvil og høflighet.Nota bene: Når vi ønsker å snakke om planlagt fremtid, bruker vi presens. Det samme gjelder på norsk. Eksempel: Domani vado a Firenze. (I morgen reiser jeg/ skal jeg til Firenze).Vi kan bruke presens også for noe som er planlagt i en fjern fremtid: Tra venti anni vado in pensione. (Om 20 år går jeg av med pensjon / blir jeg pensjonist).FUTURUM (FUTURO SEMPLICE) For å bøye et verb i futurum tilsetter vi "ER" mellom stammen og bøyningen. IRE-verb tar "IR":

Eksempler: io parlerò, tu parlerai, lui/lei parlerà, noi parleremo, voi parlerete, loro parleranno. io prenderò, tu prenderai, lui/lei prenderà, noi prenderemo, voi prenderete, loro prenderanno.

ARE ERE IRE

+ER +IR

+ò

+ai

+à

+emo

+ete

+anno





io dormirò, tu dormirai, lui/lei dormirà, noi dormiremo, voi dormirete, loro dormiranno. Noen ERE-verb tar bare "R" istedenfor "ER" mellom stammen og bøyninger. Dette gjelder for eksempel verbet "vedere" (vedrò, vedrai, vedrà...) og verbet "avere" (avrò, avrai, avrà...). Det samme skjer også med de 4 modale verbene (potrò, dovrò, saprò, vorrò). Nota bene: Volere blir "vorrò, vorrai, vorrà...". Også verbet "andare" tar bare "r": (andrò, andrai, andrà...).Med disse verbene tilsetter vi bøyninger til infinitivsformen etter å ha fjernet "-e" på slutten: Dare = dar+ = darò, darai, darà, daremo, darete, daranno.Dire = dir+ = dirò, dirai, dirà, diremo, direte, diranno.Fare = far+ = farò, farai, farà, faremo, farete, faranno.Stare = star+ = starò, starai, starà, staremo, starete, staranno.Salire = sal+ = salirò, salirai, salirà, saliremo, salirete, saliranno.Verbet "venire" bøyes slik "verrò, verrai, verrà...", mens verbet "essere" blir "sarò, sarai, sarà...". BRUK AV FUTURUM Futurum brukes: 1) For å uttrykke ubestemt/ ikke planlagt fremtid, for eksempel usikkerhet rundt dato/ tidspunkt når noe kommer til å skje: Un giorno visiterò la Nuova Zelanda. (En dag kommer jeg til å besøke New Zealand). Tra qualche mese mangerò le fragole. (Om noen måneder skal jeg spise jordbær).2) For å uttrykke tvil, usikkerhet: Lei avrà sessant'anni. (Hun kan vel være seksti). Il pacco arriverà domani. (Pakken kommer antageligvis i morgen).3) For å spå fremtiden: Ti sposerai con un uomo ricco e bello. (Du kommer til å gifte deg med en rik og pen mann). Quando diventerò ricco comprerò una Ferrari. (Når jeg blir rik, skal jeg kjøpe en Ferrari).Nota bene: Også på norsk er det mulig å skille mellom planlagt fremtid med "skal" og ikke planlagt fremtid med bruk av konstruksjonen "kommer til å...": PLANLAGT: Sono lì alle cinque. (Jeg skal være der kl. 5). IKKE PLANLAGT: Sarò lì alle cinque. (Jeg kommer til å være der kl. 5).KONDISJONALIS (CONDIZIONALE PRESENTE) Kondisjonalis på italiensk er bygget opp på samme måte som futurum:

Noen ERE-verb samt "andare" tar kun "R" mellom stammen og bøyninger:Med "dare", "dire", "fare", "stare" og "salire" tilsetter vi bøyninger til infinitivsform uten "e".Verbet "venire" tar "ver" som stammen (verrei, verresti, verrebbe...). Kondisjonalis av hovedverbet brukes ikke så ofte. Bøyningene blir ofte lange, og det er lett å uttale feil. På grunn av dette pleier vi isteden å lage kondisjonalis av modalverb som vi plasserer før hovedverbet i infinitiv.

ARE ERE IRE

+ER +IR

+ei

+esti

+ebbe

+emmo

+este

+ebbero




For eksempel: Istedenfor å si "io partirei per Roma", sier vi ofte: "io vorrei partire per Roma", eller "io dovrei partire per Roma", eller "io potrei partire per Roma". Her er de tre modalverbene vi pleier å bruke for å lage kondisjonalis:

Italiensk kondisjonalis tilsvarer ofte 1. kondisjonalis i norsk grammatikk (jeg skulle/ville snakke), eller bruk av verbet ”å burde”.I andre tilfeller oversettes til norsk ved hjelp av disse uttrykkene: - Jeg kan tenke meg... - Jeg kan godt... / Jeg kan vel... / Jeg kan nok... - Jeg vil gjerne... - Det kan skje / Det kan hende at... - Vær snill... / Vennligst... - Jeg ønsker... / Jeg vil gjerne... - Det ville være fint om...For eksempel: Comprerei una macchina nuova. kan oversettes til norsk slik: 1) Jeg vil gjerne kjøpe en ny bil.2) Jeg kan tenke meg å kjøpe en ny bil.3) Jeg ønsker å kjøpe en ny bil.4) Jeg kan godt kjøpe en ny bil. 5) Jeg bør kjøpe en ny bil. (= Dovrei comprare una macchina nuova).BRUK AV KONDISJONALIS Kondisjonalis brukes: 1) For å uttrykke et ønske: Vorrei visitare la Nuova Zelanda. (Jeg ønsker å besøke New Zealand). Mi piacerebbe andare a teatro. (Jeg har lyst til å gå på kino).2) For å uttrykke tvil (også futurum kan brukes): Lei potrebbe avere sessant'anni. (Hun kan nok være seksti). Il pacco dovrebbe arrivare domani. (Det kan hende at pakken kommer i morgen).3) For å være høflig og for å anbefale noe: Vorrei un bicchiere d'acqua. (Jeg tar gjerne et glass vann). Potresti chiudere la finestra? (Kan du være så snill å lukke vinduet?).

VOLERE POTERE DOVERE

å ville å kunne å måtte

io vorrei potrei dovrei

tu vorresti potresti dovresti

lui/lei vorrebbe potrebbe dovrebbe

noi vorremmo potremmo dovremmo

voi vorreste potreste dovreste

loro vorrebbero potrebbero dovrebbero




Dovresti parlare di questo con il tuo capo. (Du bør snakke om dette med sjefen din).PRESENS, FUTURUM OG KONDISJONALIS Både presens, futurum og kondisjonalis kan brukes om noe som skjer/ kan skje i fremtiden. Når noe er sikkert, bruker vi presens, men dersom det er tvil, kan vi bruke både futurum og kondisjonalis. Ved ønske bruker vi kondisjonalis. Se på dette eksemplet: 1) Domani vado al cinema = jeg skal på kino i morgen (sikkert, avtalt og billetten er kjøpt).2) Domani andrò al cinema = jeg kommer til å gå på kino i morgen (kanskje).3) Domani vorrei andare al cinema = jeg vil gjerne gå på kino i morgen (jeg ønsker det).


! VENTUNESIMA LEZIONE

I principali tempi dei verbiHer har vi oppsummert de mest brukte verbtidene fordelt på tre tidsperioder "nåtid", "fortid" og "fremtid".

"NÅTID" - PRESENTE: Presens brukes som på norsk for å beskrive noe som foregår i nåtid: Oggi leggo il libro. (I dag leser jeg boken).Noe som gjentar seg, for eksempel rutiner, vaner, hobby, sport, jobb: Leggo spesso la sera. (Jeg leser/ pleier ofte å lese på/om kvelden). Presens brukes også om ting som med sikkerhet skal skje i fremtid: Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen). - STARE + GERUNDIO: Dette er ikke en verbtid men en konstruksjon vi bruker når vi ønsker å beskrive at man befinner seg midt i en handling, og at handlingen er i gang: Adesso sto leggendo. (Nå holder jeg på med å lese/ Jeg leser akkurat nå). Denne formen, som ikke finnes på norsk, tilsvarer den engelske "Present Continuous (I am doing)", eller den franske ""je suis en train de + infinitiv": I'm reading = Je suis en train de lire = Io sto leggendo - IMPERATIVO: Preteritum brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring: Leggi! (Les!).

"FORTID" - PASSATO PROSSIMO (Perfektum): Perfektum brukes for å beskrive handlinger som skjedde i en fjern eller nær fortid:





Ho letto quel libro l'anno scorso. (Jeg leste den boken i fjor). Oggi ho letto un libro. (I dag har jeg lest en bok). Denne formen er den som brukes mest på italiensk når vi snakker om ting som skjedde i fortid. - IMPERFETTO:Imperfektum brukes på italiensk kun for å beskrive en situasjon/tilstand, en vane/rutine eller en handling som gjentok seg i fortid: Leggevo spesso la sera. (Jeg pleide ofte å lese på kvelden). - STARE + GERUNDIO:Denne konstruksjonen, med verbet "Stare" bøyd i preteritum, brukes når vi ønsker å fortelle at en person befant seg midt i en handling: Stavo leggendo un libro. (Jeg holdt på med å lese en bok). Eller på engelsk (Past Continuous): I was reading a book.

"FREMTID" - PRESENTE: Når vi ønsker å uttrykke en handling eller en tilstand som med sikkerhet skal skje i fremtiden, bruker vi presens. På norsk kan vi bruke enten presens eller "skal": Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen) = PLANLAGT/SIKKER. Nota bene: det er ikke feil å bruke futurum, men dette innebærer mer usikkerhet: Domani leggerò il libro. (I morgen kommer jeg til å lese boken) = IKKE PLANLAGT/USIKKER. - STARE PER + INFINITO: Konstruksjonen "stare per + infinitiv" brukes for å fortelle om noe som er i ferd med å skje i en forholdsvis nær fremtid: Sto per leggere l'ultima pagina. (Jeg er i ferd med å lese den siste siden). - FUTURO SEMPLICE: Futurum brukes på italiensk kun ved usikkerhet, eller -ikke planlagt fremtid: Un giorno leggerò quel libro. (En dag kommer jeg til å lese den boken) = IKKE PLANLAGT/USIKKER. - CONDIZIONALE PRESENTE: Kondisjonalis brukes for å uttrykke tvil, ønske eller for å være høflig. Vi lager ofte kondisjonalis ved hjelp av modalverb "volere", "potere" og "dovere". Husk at kondisjonalis oversettes til norsk ved hjelp av forskjellige norske uttrykk: Stasera leggerei un libro. (I kveld kan jeg tenke meg å lese en bok). Dovrei leggere un libro. (Jeg bør lese en bok). Potrei leggere un libro. (Jeg kan godt lese en bok). Vorrei leggere un libro. (Jeg vil gjerne lese en bok). Mi piacerebbe leggere un libro. (Jeg kunne godt tenke meg å lese en bok).






! VENTIDUESIMA LEZIONE

Le congiunzioni e le preposizioni improprieKonjunksjoner brukes for å sette flere informasjoner sammen i en setning. På italiensk er ord som "og, derfor, men" konjunksjoner. Eksempel: INFORMASJON "A" : "Erik vuole imparare l'italiano". INFORMASJON "B" : "A lui non piace studiare la grammatica". INFORMASJON "A" + INFORMASJON "B" : "Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica".Utfordringen med konjunksjoner er at det finnes mange synonymer, det vil si forskjellige ord som betyr det samme. Velg den konjunksjonen du vil ta i bruk når du snakker italiensk, men lær også å gjenkjenne et synonym. For eksempel disse to setningene betyr det samme: 1) Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica. 2) Erik vuole imparare l'italiano però non gli piace studiare la grammatica. Husk at vi ikke pleier å bruke komma sammen med en konjunksjon. Se her på forskjellen mellom norsk og italiensk: - Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica.- Erik vil lære italiensk, men han liker ikke å lese grammatikken. Når vi snakker eller når vi leser, tar vi en liten pustepause etter en konjunksjon: - Erik vuole imparare l'italiano ma (---pause---) non gli piace studiare la grammatica. Her får du en liste med de mest brukte italienske konjunksjonene: OG e = oged = foran et ord som begynner med vokal (valgfri)ELLER o = elleroppure = ellero... o.... = enten.... eller....MENma = menperò = mentuttavia = men, dog, likevel (litt mer formelt enn "ma").OGSÅ anche = også Nota bene: "anche" plasseres foran det ordet det refereres til:La cena era buona e anche il posto era bello. (Middagen var god, stedet var også fint).pure = også (brukes mest i sør Italia)Nota bene: vi sier ikke "io anche", vi sier "anche io". Vi plasserer personlig pronomen etter "anche".SOM, AT, LIK che = brukes både for å mene "som" og for å mene "at"come = som, hvordan (tilsvarer "as" på engelsk)quanto, tanto = lik, lik(som)




HVIS se = hvis, om* qualora = hvis, når bareMENS mentre = mensETTER AT dopo che = etter at DERSOM dersom = se, nel caso cheFØR* prima che = førHVERKEN… ELLER…né... né.... = hverken.... eller....Nota bene: husk å bruke "non". Merk forskjellen mellom norsk og italiensk:Mia moglie non mangia né il salmone né il merluzzo. (Min kone spiser hverken laks eller torsk).BÅDE… OG…sia... che.... = både.... og....sia… sia… = både... og... (brukes nesten ikke lenger)ENTEN… ELLER…(o)… o… = enten… eller(o)… oppure... = enten… eller… Nota bene: den første "o" kan utelates.HELLER IKKE neanche = heller ikke, ikke engangNota bene: husk å bruke "non": "Non ho neanche i soldi per comprare il giornale". (Jeg har heller ikke penger til å kjøpe avisen).SELV OManche se = selv om* benché = selv om, skjønt* sebbene = selv om, skjønt TIL TROSS FOR* nonostante = til tross for* malgrado = trossDET VIL SI ATquesto significa che = det vil si at ovvero = eller ogsåDERFOR perciò = og derfordunque = og såquindi = og derforergo (latinsk) = og derforNota bene: "derfor" fungerer som et adverb i den norske grammatikken.HELLER ENNanziché = heller ennanzi = tvertimotNÅR, DA, DEN GANG, IDETquando = når, daallora = den gang, da




quella volta = den gang nel momento in cui = idetFORDI, FOR ATperché = fordi per cui = for at* affinché = for at SIDEN, ETTERSOMda quando = sidensiccome = siden, ettersomNota bene: Siccome brukes ofte foran den første setningen: "Siccome era stanco, è andato a letto". (Siden han var trøtt, gikk han til sengs).dato che = siden, ettersomvisto che = siden, ettersomdal momento che = siden, ettersompoiché = siden, ettersomSLIK AT, SÅ AT* in modo che = slik atin maniera che = slik atcosicché = så atcosì... che = så... atINNTILfino a quando = inntil, til at finché = inntil, til atfino a che = til at SOM OM* come se = som omFORUTSATT* purché = forutsatt* sempre che = forutsatt* a patto/condizione che = forutsatt UNNTATTtranne che = unntatt salvo se = unntatt MED MINDRE, UTEN AT* a meno che = med mindre* senza che = uten at* Etter disse konjunksjonene bøyer vi verb på en annen måte (modus konjunktiv). Siden konjunktiven er litt vanskelig å bruke, anbefaler vi at du i første omgang ikke bruker disse konjunksjonene. Andre "små ord" som kan være vanskelig å bruke er de vi kan kalle "ikke rene preposisjoner". For dem som er interessert i grammatikk kan vi nevne at det ofte handler om et adverb sammen med en preposisjon. Disse ordene brukes stort sett som på norsk: dentro a/in = inn, innefuori da = ut, utesopra di/a = oversotto di/ a = underdurante = i løpet av, underprima di = før




dopo di = etterpådavanti a = forandi fronte a = forandietro a = baklontano da = fjern, langt fravicino a = nær, like veda fianco di /a = ved siden avaccanto a = ved siden avnei pressi di = i nærheten avnelle vicinanze di = i nærheten avpresso = ved intorno a = rundt, omkringlungo a = langsattraverso = gjennom Nota bene: å gå gjennom = attraversare. Un bambino attraversa la strada. (Et barn krysser gaten).senza di = uteninsieme a/con = sammen medoltre a = utover, i tillegg til in aggiunta a = i tillegg til escluso = unntatt tranne = unntatt, forutenentro = innenfino a, sino a = inntil, til contro di = mot (against på engelsk) verso di = mot (towards på engelsk) secondo = i følge / etterdopo di = etterprima di = førinvece di = istedenforNota bene: "invece" uten preposisjon er et adverb og betyr: derimot, tvertimot, dog

! VENTITREESIMA LEZIONE

Gli avverbiEt adverb er et ord som forandrer betydning av et verb, et adjektiv eller et annet adverb.Adverbene er ofte vanskelig å huske for en nybegynner. Substantiver, som for eksempel ordet "libro", kan relateres med en ting vi kan visualisere, det samme skjer med et verb som kan knyttes til en handling. Et adverb derimot kan ikke knyttes til en ting eller en handling, og er derfor vanskelig å huske. Et adverb kan kvalifisere et verb: Carla canta bene. I denne setningen er "bene" et adverb, og sier noe om verbet "cantare".




Adverbene kan også brukes til å kvalifisere et adjektiv: La torta al cioccolato è troppo buona! I denne setningen er "troppo" et adverb som refererer til adjektivet "buona". Vi kan også si at adverb fungerer som adjektiver. Mens adjektiver sier noe om et substantiv (La torta è buona. Buona = adjektiv), sier adverb noe om, for eksempel, et verb (Eva parla bene l'italiano. Bene = adverb). Forskjellen mellom et adverb og et adjektiv er at adverbet ikke bøyes i kjønn og tall, mens adjektivet bøyes i kjønn og tall (Il gelato è buono / I gelati sono buoni). Noen ord kan både være adjektiv og adverb. For eksempel ordet "molto": I libri sono molti, le penne sono molte. Her er "molto" et adjektiv og bøyes i forhold til substantivets kjønn og tall (libro, libri). I tuoi libri sono molto interessanti. Her er "molto" et adverb og refererer til adjektivet "interessante". Marta parla molto in italiano.Også her er "molto" et adverb og refererer til verbet "parlare". Et adverb kan også beskrive et annet adverb: Martha parla molto bene l'italiano.Her refererer adverbet "molto" til adverbet "bene". I noen tilfeller må vi skille mellom adverb og adjektiv. For eksempel "buono", som betyr "god, godt", er et adjektiv, mens "bene" som også betyr "godt" er et adverb: La marmellata è buona. (buona = adjektiv) Ho mangiato bene in quel ristorante. (bene = adverb) Det samme skjer når vi oversetter ordet "dårlig": La zuppa è cattiva. (cattiva = adjektiv) Ho mangiato male in quel ristorante. (male = adverb)Nota bene, som adjektiv kan "cattivo/a/i/e" også bety "slem": Lei è cattiva. (Hun er slem). Lui si comporta male. (Han oppfører seg dårlig).Adverb deles inn i flere grupper. Her er de som brukes mest: AVVERBI DI MODO - MåtesadverbAlto = høyt Altrimenti = ellersAnche = også, til og medAppena = så vidt, knapt Apposta = med viljeAssai = meget, tilstrekkelig Basso = lavtBene = godt, braCertamente = sikkertCosì = slikt, sånt Ecco = her er detForse = kanskjeForte = sterktImprovvisamente = plutselig




In fretta = i full fartInoltre = dessuten, i tillegg Insieme = sammen Invece = i stedet, tvert imot, derimot Invano = forgjevesLentamente = langsomt, sakteMai = aldri Nota bene: husk dobbel benektelse: non sono mai stato a TorinoMale = dårligMeglio = bedreMeno = mindreNo = nei Non = ikkeParecchio = temmeligPeggio = verrePer caso = tilfeldigvisPiano = sakte, stillePiuttosto = temmelig, ganske, noksåProbabilmente = sannsynligvis Pure = også, til og medPiù = merQuasi = nesten, nærSempre = bestandig, alltid Sì = ja, joVelocemente = fort, rasktAVVERBI DI LUOGO - Stedsadverb Davanti = foranDentro = inn, inneDietro = bakFuori = utenfor, ut, uteGiù = ned, nedeIntorno = rundt, omkring Là = der, ditLì = der, ditLontano = langt borte, langt fra, fjernt Ovunque = overalt Presso = ved, nær, hosQua = her, hit Qui = her, hit Sopra = ovenpå, overSotto = nedenfor, underSu = opp, oppeVicino = nær, like ved, vedAVVERBI DI TEMPO - Tidsadverb Adesso = nåAlla fine = til sluttAllora = da, altsåAncora = ennå, fremdelesAppena = nettopp, så fort Attualmente = nå for tiden, akkurat nåDopo = etter, etterpå, senereDi nuovo = på nytt, igjenDi solito = vanligvis Finalmente = endelig Finora = hittil, inntil nåGià = alleredeIn anticipo = tidlig In seguito = deretterIn ritardo = sentImprovvisamente = plutselig




Infine = til slutt Mai = aldri Ora = nå Ormai = fra nå av, nå for tidenPrima = førPoi = deretter, senere, etterpåPresto = snart, tidlig Qualche volta = noen gangerQuindi = deretter, altså, derforRecentemente = nylig Sempre = alltid, bestandig Spesso = ofteSubito = straks Ultimamente = i det siste, nylig Tardi = sent Også ord som: "oggi", "domani", "ieri", og adverbsuttrykk som: "di giorno", "di mattina", "di pomeriggio", "di notte" er en form for tidsadverb. AVVERBI DI QUANTITA` - MengdeadverbAbbastanza = nok, tilstrekkelig, ganske, temmelig Appena = knapt, så vidt Almeno = minst, i det minsteAnche = også, i tillegg Completamente = helt, fullstendig, ganskeMeno = mindreMolto = veldig, mye, meget Niente eller Nulla = ingenting Parecchio = temmelig, adskillig, en god del Piuttosto = ganske, temmelig Più = merPoco = litt Quasi = nesten, omtrentTanto = så veldig, så mye, så megetTroppo = for mye, for meget, altforUn poco eller Un po' = litt Et adverb kan også lages ut av et adjektiv.Dette kan skje både ved å bruke en preposisjon foran, eller ved å tilsette "-mente" til adjektivets hunkjønnsform: For eksempel: Solito/a/i/e er et adjektiv som betyr "vanlig, vanlige"Di solito = vanligvis (adverb) Solita + mente = solitamente = vanligvis (adverb) Andre eksempler: Silenzioso/a = stilleIn silenzio = i stillhet Silenziosamente = i stillhetSicuro/a = sikkerDi sicuro = sikkertSicuramente = sikkertNuovo/a = nyDi nuovo = nylig, på nytt Nuovamente = nyligAndre eksempler av adverb som lages ut av adjektiver:




Raro/a = sjeldenRaramente = sjeldent Ultimo/a = sisteUltimamente = i det sisteLento/a = langsomLentamente = sakte, langsomtPLASSERING AV ADVERBAdverb plasseres vanligvis etter et verb: In quel ristorante si mangia bene. Sono arrivato tardi. Puoi parlare lentamente? Eller før et adjektiv: Sono molto contenta! Il gelato è troppo buono. Sebastiano è un po' triste oggi."Ancora", "Mai", og "Sempre" kan plasseres både foran eller bak partisippet: Io sono sempre andato al mare in Sardegna. = Io sono andato sempre al mare in Sardegna Non sono mai stato in Africa. = Non sono stato mai in Africa. Non ho ancora iniziato a lavorare = Non ho iniziato ancora a lavorare "Appena" og "Già" plasseres vanligvis mellom hjelpeverbet og partisippet: Leonardo è già partito. Marco e Claudia sono appena arrivati.SAMMENLIGNING AV ADVERBFor å sammenligne adverb bruker vi de samme reglene som gjelder for sammenligning av adjektiver. Vi kan sammenligne adverb ved å bruke ordene "più" og "meno": Il treno va più veloce della macchina. Siamo partiti meno tardi rispetto a ieri. In quel negozio si compra benissimo. Noen adverb har uregelmessig sammenligning: - Bene, meglio, benissimo (eller molto bene) - Male, peggio, malissimo (eller molto male) - Molto, più, moltissimo - Poco, meno, pochissimo (eller molto poco) Eksempler: Enrico parla bene l'inglese. Enrico parla l'inglese meglio di Martino. Enrico parla benissimo l'inglese.Legg merke til bruk av adverbet "meglio" og adjektivet "migliore"




In quella via ci sono i migliori negozi di scarpe a Roma. Migliore/i = adjektiv Il quel negozio si compra meglio. Meglio= adverbBRUK AV "bravo" og "bene" Bravo = adjektiv Nicolò è molto bravo. (Bravo betyr både flink og snill).Bene = adverb Nicolò sa giocare bene a calcio. (Bene = bra)

! VENTIQUATTRESIMA LEZIONE

I pronomi e gli aggettivi indefinitiDisse ordene kan både være pronomener og adjektiver, og brukes når vi snakker om noe eller noen uten å definere nøyaktig hvem, hvilket eller hvor mye/mange. En utfordring er at det finnes flere former av dem, også kalt synonymer. Velg dem du ønsker å bruke når du snakker italiensk, men lær deg også å gjenkjenne et synonym. For å forklare hvordan vi bruker pronomener og adjektiver har vi valgt å gi noen eksempler etterfulgt av en norsk oversettelse. Husk at "pronomener erstatter noe vi snakker om" mens adjektiver "forteller oss noe mer om et substantiv". OGNI, synonym: CIASCUNO/A (hver)

Nota bene: - Ogni volta = hver gang. - Ogni due giorni = hver andre dag. - Ogni cinque minuti = hvert femte minutt.OGNUNO/A, synonym: CIASCUNO/A (enhver, ethvert) Nota bene: - Brukes kun som pronomen. - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall.Eksempel: Ognuno deve fare il suo dovere. (Enhver må gjøre sin plikt). UNO/A (én, ett) Nota bene: - Brukes kun som pronomen og kan bety "si" (man). - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall.Eksempel: Uno di voi può chiudere la porta? (Kan én av dere lukke døren?). CHIUNQUE, synonym: OGNI PERSONA (hvem som helst) Nota bene: - Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte personer. - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall.Eksempel: Chiunque può fare quel lavoro. (Hvem som helst kan gjøre den jobben). - Bøyes ikke i kjønn og tall.

adj. Ogni ragazzo, ogni ragazza Hver gutt, hver jente

adj. Ogni libro, ogni rivista Hver bok, hvert magasin




NESSUN, NESSUNO/A synonym ALCUNO/A (ingen)

Nota bene: - Husk dobbel benektelse når adjektivet "ingen" kommer etter verbet.Eksempel: Non c'è nessun problema / Non c'è alcun problema. (Det er ikke noe problem). Obs! ordet "problema" er hankjønn. - Som pronomen kan "Nessuno/a" brukes foran verbet uten dobbel benektelse.Eksempel: Nessuno ha portato il libro. (Ingen tok med seg boken). NIENTE, synonym: NULLA (ingenting, intet, ikke noe) Nota bene: - Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte ting. - Bøyes ikke i kjønn og tall. - Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Husk dobbel benektelse.Eksempel: Non c'è più niente da fare. (Det er ingenting mer å gjøre). adjektivet QUALCHE og pronomenet ALCUNI/E (noen)

Nota bene: - Legg merke til forskjellen mellom "alcuno/a + substantiv" som betyr "ingen" og "alcuni/e + substantiv" som betyr "noen". - "Qualche" bøyes ikke i kjønn og tall og brukes kun med substantiver i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Eksempel: C'è qualche medico sul treno? (Er det noen lege på toget?). - Når vi bruker "Alcuni/e" med et verb, bøyes verbet i 3. person flertall.Eksempel: Alcune macchinette automatiche sono difficili da usare. (Noen automater er vanskelige å bruke). - Qualche volta = Alcune volte = noen ganger, av og til - Qualche persona = Alcune persone = Qualcuno/a = noen, en eller annen - Qualche cosa = Alcune cose = Qualcosa - Qualcos'altro = noe annetUN ALTRO, UN'ALTRA, ALTRI/E (en annen, et annet, andre)

Nota bene:

adj. Nessun ragazzo, nessuna ragazza Ingen gutt, ingen jente

adj. Nessun libro, nessuna rivista Ingen bok, ikke noe magasin

adj. Alcun ragazzo, alcuna ragazza Ingen gutt, ingen jente

adj. Alcun libro, alcuna rivista Ingen bok, ikke noe magasin

pron. Non ho visto nessuno Jeg så ingen

adj. Qualche ragazzo, qualche ragazza Noen gutter, noen jenter

adj. Qualche libro, qualche rivista Noen bøker, noen magasiner

adj. Alcuni ragazzi, alcune ragazze Noen gutter, noen jenter

adj. Alcuni libri, alcune riviste Noen bøker, noen magasiner

pron. Alcuni sono interessati Noen (av dem) er interessert

adj. Un altro ragazzo, un'altra ragazza En annen gutt, en annen jente

adj. Un altro libro, un'altra rivista. En annen bok, et annet magasin

adj. Altri ragazzi, altre ragazze Andre gutter, andre jenter

adj. Altri libri, altre riviste Andre bøker, andre magasiner

pron. (Gli) Altri arrivano più tardi De andre kommer senere




- Degli altri, delle altre = noen andreTUTTO/A (all, alt, hele, helt) og TUTTI/E (alle)

Nota bene: - Når "Tutto/a/i/e" er adjektiv, bruker vi bestemt artikkel foran substantivet. - På italiensk skiller vi ikke mellom "all, alt" og "hele". I begge tilfeller oversetter vi med "tutto/a". - Begge = Tutti e due = Entrambi/e - Alle tre = Tutti e tre - Alle sammen = Tutti insieme(UN, UNA) CERTO/A/I/E, (viss, visst, visse, noe/n bestemt/e, enkel/t/e)

Nota bene: - Synonym "Tale/i" brukes kun med personer. - Un tale = una certa persona = en fyr, en kar, en personAndre uttrykk som vi bruker når vi snakker om et ubestemt antall personer, ting eller dyr: QUALSIASI, synonym: QUALUNQUE = en hvilken som helst MOLTO/A, synonym TANTO/A = mye, meget MOLTI/E, synonym TANTI/E = mange POCO/A/HI/HE = litt, lite, liten, få PARECCHIO/A/I/E = flere, en god del TROPPO/A = for mye, for meget TROPPI/E = for mange ENTRAMBI/E, synonym AMBEDUE = begge to, begge deler STESSO/A/I/E = den/ det/ de samme VARI, synonym: DIVERSI = forskjellige

Alt innholdet på www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora ©

adj. Tutti i ragazzi, tutte le ragazze Alle gutter, alle jenter

adj. Tutti i libri, tutte le riviste Alle bøker, alle magasiner

adj. Tutto il libro, tutta la rivista Hele boken, hele magasinet

pron. Tutti sono arrivati in ritardo Alle har ankommet sent

adj. Certi ragazzi, certe ragazze Visse gutter, visse jenter

adj. Certi libri, certe riviste Visse bøker, visse magasiner

adj. Un certo libro, una certa rivista En viss bok, Et visst magasin

pron.Certi non dovrebbero avere un cane Visse (personer) burde ikke hatt hund



grammatica 2 - corso.allora.nocorso.allora.no/doc/grammatica2.pdf · il pane calabrese è più...

Documents