gode historier - regjeringen.no

KAPITTEL 3

GODE HISTORIER

Kapittel-2 Oppslag Hovedhistorier (10stkx12s) 12-10-05 08:34 Side 25

Langt ute på Nordlandskysten, med ansiktet mothavet og ryggen mot fjellene, ligger kommune-senteret Inndyr med drøyt 900 innbyggere. Totaltbor det ca. 2200 i kommunen. Tidligere varInndyr en viktig havn og et samlingssted langskysten i leden fra nord til sør. I dag ligger Inndyr”forlatt” ved en sidevei til Kystveien og godtinnenfor den nye seilingsleden til dagens skip.

Stram kommuneøkonomi, fraflytting og tap avarbeidsplasser har ikke gjort hverdagen lettereeller framtidsutsiktene særlig lysere. På sluttenav 1990-tallet var det derfor mye som talte imoten positiv utvikling for kommunen. Men gilde-skålværingene ville det annerledes.

Det startet i 1999….Hvis det i det hele tatt er mulig å snakke om etvendepunkt eller starten på en ny ”giv” for kom-munesenteret, er det naturlig å velge ”Mikroby”.I 1999 ble Gildeskål kommune med i det nasjona-le pilotprosjektet "Mikroby" i regi av Norsk Formog Norsk Bygdeungdomslag. Hensikten medprosjektet var å bruke bymessige elementer til åutvikle kommunesentre ut fra ungdommensønsker. 23 ungdommer fra Gildeskål ble samlettil et framtidsverksted hvor de skulle kaste framalle sine kreative tanker og idéer. Idéene blevidereutviklet til en modell som ble laget avSnøhetta. Hovedelementene i forslaget var:

• En representativ rådhuspark som kan fungeresom inngangsportal til Inndyr

• Nye møteplasser, café, pub, restaurant• Utleieboliger for ungdom i tilknytning til havna• Et nytt torg• Fortau, dempet belysning og en kastanjeallé

langs hovedveien gjennom Inndyr• Park i Ellingsenhagen

Idéene var nå klare til å realiseres, men liteskjedde. Det viste seg at tiltakene var så om-fattende og kostbare at kommunen ikke kunnedra lasset alene. De tradisjonelle måtene å tenkeog jobbe på, strakk ikke til. Og ungdommene bleutålmodige og begynte å miste troen på kommu-nen sin.

GILDESKÅLUngdommen former framtiden

I kommunesenteret Inndyr fikk ungdommen være med å utformesitt eget lokalmiljø. Resultatet ble en opprustning av hele tettstedet,en folkelig dugnad, lokal næringsutvikling og en kommune som"ikke er til å kjenne igjen".

Oversiktsbilde av Inndyr

NORDLANDFYLKE

26


Og fortsatte i 2001…Med deltakelsen i Tettstedsprogrammet i 2001begynte det igjen å skje noe i Inndyr. På ny bledet liv i gamle idéer og planer, og optimismenvendte så smått tilbake. Det ble nedsatt en sty-ringsgruppe for det kommunen valgte å kalle”Tettstedsprosjektet Inndyr”. Gruppen bestod avrepresentanter fra formannskap, planutvalg, lokal-utvalg, Inndyr Vel, Gildeskål næringsforum ogUngdomsrådet. Ordføreren ledet gruppen, menssekretæransvaret ble lagt til kommunen ved plan-og næringsavdelingen. Med bakgrunn i”Mikroby” hadde kommunen lagt 100 000,- kr ipotten til tettstedsprosjektet. Midlene ble blantannet brukt til å engasjere ekstern planbistand.

Det første styringsgruppen gjorde var å lageretningslinjer for hvordan kommunen skullearbeide innenfor målene i det nasjonale Tettsteds-programmet, og avklare forholdet til andre ved-tatte kommunale planer. Arbeidet munnet ut i enrapport om helhetlig tettstedsutvikling i Inndyr,der et hovedmål var å styrke sentrums rolle. Forkommunen var det viktig å hindre at kommune-senteret flyter utover. Samtidig ønsket man atstedet på nytt skulle åpnes mot havet.

”Sånne tettsteder har ingen begynnelse og ikke noen slutt.” (Axel Sømme, arkitekt )

Rapporten fokuserte spesielt på å fortette Inndyrskjerneområde, videreutvikle egne kvaliteter, til-føre nye identitetsskapende elementer og aktivi-sere området rundt Inndyrsvågen. Rapporten blesendt på bred høring og diskutert med berørteparter. Også eksterne regionale etater somfylkeskommunen og vegvesenet ble bedt om åkomme med innspill. Tanken var at flest muligskulle få et eierforhold til prosjektet.

Etter at nye forslag og kommentarer var nøyevurdert, ble rapporten vedtatt av kommunestyretjuni 2002. Til grunn for vedtaket het det:”Kommunen ser på prosjektet som et fellesarbeid for hele kommunen der tiltakene på

Inndyr også skal ha positive ringvirkninger for deandre stedene”. De folkevalgte fra ulike deler avkommunen hadde altså en felles oppfatning ogforståelse for at det å satse på kommunesenteretville komme alle til gode.

”Vi hadde så mange planer at vi kunne tapet-sert Inndyr.” (Einar Skogvoll, Byggeleder)

I oppfølgingen av rapporten valgte kommunen enmodell med frittstående arbeidsgrupper understyringsgruppen. For de større tiltakene som mil-jøgata og torget, gikk arbeidsgruppene over til åbli byggekomitéer, samt at ekstern byggelederble engasjert. Hver arbeidsgruppe fikk mandat avkommunestyret til å ha ansvaret for detaljplanleg-ging og gjennomføring av ett prosjekt, for eksem-pel kaféen, parken eller miljøgata. Gruppenebestår av utvalgte personer fra lag og foreninger,næringsliv og spesielt engasjerte og berørte inn-byggere. En kommunal saksbehandler ble til-knyttet alle gruppene. Det er arbeidsgruppeneselv som fronter saken. Modellen tar fokus bortfra kommunen og over på deltakerne, noe somgir troverdighet og stort grasrotengasjement.

Inndyrvågen i tidligere tider Inndyrvågen i dag

Byggekomitén for Klippfisktorget i ivrig samtale

27


28

Tiltak som tidligere ble oppfattet som kommunaleoppgaver har også andre i lokalsamfunnet fått eteierforhold til. Dette samsvarer godt med kommu-nens vektlegging av samhold og medvirkning, somer rotfestet i strategisk del av kommuneplanen.

Typisk kommunal greie..I etterkant av rapporten ble det utarbeidetdetaljplaner for flere av prosjektene. Finansieringskulle på plass, og det måtte sendes mangesøknader. Arbeidsgrupper skulle nedsettes og det lokale næringslivet, lag og foreninger varnødt til å sette seg sammen med kommunen ogsøke nye felles løsninger og samarbeidsmåter. Ogbefolkningen i Inndyr skulle engasjeres i arbei-det. Planlegging og prosesser er svært viktige,men meget tidkrevende. Det førte til at folk iInndyr etter hvert begynte å bli skeptiske ogsnakke om ”nok en plan som ikke blir gjennom-ført” og ”typisk kommunal greie”. Også tålmodig-heten til de unge var nær ved å ta slutt:

”De ungdommene som var med i Mikroby-prosjektet vokser jo til og de kan fort mistetroen på kommunen sin dersom det ikke skjernoe nå. Vi har allerede sagt hva vi har behovfor” (Gøril Pedersen til Nordlandsposten, 2001)

Men SÅ kom resultatene!Det første synlige beviset på at det skjedde noevar det kafé-gruppa som stod for. Gruppen haddesom mandat å få etablert et kafétilbud på Inndyr.Dette var det høyest prioriterte prosjektet i start-fasen. Gruppa gikk ut med en spesiell annonseder det ble søkt etter drivere til en kafé.Annonsen var formet som en kontaktannonsemed tittel ”Noen som passer for meg?”. Fleremeldte sin interesse og resultatet ble InndyrRestaurant. Etter i overkant av et år, ble virk-somheten innstilt, men kafé-gruppa fant nok engang nye drivere. I dag ligger ”Tellus” der tilglede for sultne og tørste – og for dem som barehar lyst på en prat og en kaffe.

”Det var litt langt fram til resultatene, derfor ble det en slags forløsning når ting endelig bleferdig.” (Walter Pedersen, Ordfører)

EllingsenhagenDe unge i Inndyr sa klart ifra gjennom Mikroby-prosjektet at de ønsket seg en park i kommune-senteret. Den skulle være pen, ligge sentralt plas-sert og være en møteplass mellom gammel ogung. Den en gang så vakre hagen på hovedgår-den til søstrene Ellingsen ble løsningen. Hagenvar nå i kommunens eie, men området var over-grodd, vanstelt og tjente eieren lite ære. I dag lig-ger parken der ferdig, til glede for liten og stor,vakkert beplantet i henhold til den opprinneligehagen. Her er bord og benker og sandvolleyball-bane. I tillegg vil det komme en liten dam medtrebroer over. Trebroene vil bli en del av et stisystem gjennom parken. Stiene er tilknyttetGøril og Line venter utålmodig på at noe skal skje

Ellingsenhagen før og etter tettstedsprosjektet. Foto: Odin Christensen


29

gang- og sykkelveinettet for å få trafikksikkerskolevei. De unge har selv mye av æren for resul-tatet: parken var deres idé, og det var elevene vedskolen som fikk ansvaret for å rydde området ogbistå med beplantning. Tidligere gikkInndyrselva gjennom Ellingsenhagen. Den bleborte da Solvikvatnet ble drenert bort i 1970.Flere private interessenter ønsker nå å få reeta-blert både Solvikvatnet og Inndyrselva..

” Dersom NVE dekker storparten av kostna-dene ved å få Solvikvatnet tilbake, så skal jegpantsette huset for å finansiere resten. Da ermin livsoppgave utført.” (Jan Breivik, Gartner)

MiljøgateprosjektetDet største tiltaket og ”motoren” i tettsteds-prosjektet i Inndyr var miljøgata. Riksveiengjennom sentrum hadde i mange år vært en tra-fikkfarlig strekning, relativt tungt trafikkert og tildels uoversiktlig og trang. For mange av bygdasbarn er dette den daglige skoleveien. I tillegg tiltrafikkfaren var ungdommen ikke særlig tilfredsemed hvordan veien så ut. Særlig mente de atstrekningen foran kommunehuset måtte forbe-dres. Løsningen ble å bygge om riksveien tilmiljøgate gjennom sentrum. Til planlegging avmiljøgata valgte kommunen å engasjere arkitektAxel N. Sømme fra firmaet Cubus i Bergen.Mange spurte seg selv om hva i all verden enarkitekt ”utenfra” kunne hjelpe til med på Inndyr?Men svaret var enkelt: Gildeskålværingenetrengte hjelp utenfra til å finne sin identitet og sesine egne verdier.

”Det trengs blikk utenfra for å se eget gull.”(Axel Sømme, arkitekt)

I begynnelsen var vegvesenet litt skeptisk til øko-nomien i prosjektet. Kommunen hadde ikke godnok budsjettmessig forankring, og holdningenvar preget av ”veien blir til mens du går-tenk-ning”. I tillegg var det mange bidragsytere ogbudsjettposter å forholde seg til. Det var derforen stor utfordring å få økonomien til å hengesammen. Heldigvis viste vegvesenet og fylkes-kommunen en positiv holdning og stor fleksibi-litet. Og så hadde kommunen en dyktig prosjekt-leder og tusenkunstner til jobben:

Flere av grunneierne var skeptiske til å avgigrunn i starten av prosjektet. Det var derforviktig å nå ut med informasjon om arbeidet tildem det gjaldt så tidlig i prosessen som mulig,slik at de ble kjent med planene og virkningeneav disse. Samtidig fikk grunneierne et eierfor-hold til prosjektet. Ordføreren tok seg også tid tilå dra hjem til folk og diskutere prosjektet over enkopp kaffe i uformelle omgivelser. Et tidkrevendearbeid, men av stor betydning for oppslutningenom miljøgata.

Men det var ikke bare grunneierne som skulleinvolveres i arbeidet, også innbyggerne i kommu-nen skulle være med. Kommunen inviterte derfortidlig i prosessen til et folkemøte hvor hovedtrek-kene i arbeidet ble presentert. Det kan ikke siesmange nok ganger: kommunikasjon og informa-sjon er en forutsetning for å lykkes.

”Det er inspirerende å se den gløden ogentusiasmen som har vært her.” (RuneAmundsen, vegvesenet)

Arbeid med miljøgata


30

Kystmøbler i NordI utformingen av Miljøgata ble det lagt stor vektpå å bygge på stedets egen kultur og natur, sombeskrevet blant annet i brosjyren "MiljøgataInndyr 2004":

"Vi måtte ikke lete etter inspirasjon og eksem-pler fra andre steder når skissene til et fornyettettsted skulle lages. Vi fant dem i revene - delangstrakte øyene som leder mot havet. Vi fantdem i båtene som søkte ly, men lå klar til åheise seil. Steinen hentet vi fra Evjen ogTållådalen, fra det nærmeste distrikt. Vi lotfjellet bestemme formen med sine riss slik atdet beholdt sin identitet."

Gatebelysningen ble utformet som båtmaster forå gjenspeile stedets tilknytning til havet.Pullertene ble utformet med ”revner” ettersandflygene i Nordfugløya utenfor Inndyr. Ogbenkene ble produsert lokalt i Inndyr, klart inspi-rert av stedet med motiver i moderne og vakkerdesign. Dyktige fagfolk var engasjert for å utvikleog utforme elementene. Ved innkjørselen tilInndyr ble det satt opp høye ”lysstrå” hvor en

kan henge vimpler som høye fiskemerker påhavet. Og til fotgjengeroverganger og utsmyk-ning av veien ble det brukt lokal stein. Alle deulike elementene snakker et felles formspråk,som uttrykker stedets identitet.

Norsk steinDet den norske stat ikke klarte i forbindelse medOperaen, fikk lille Gildeskål kommune til i forbin-delse med miljøgata: å bruke norsk stein isteden-for importert stein fra utlandet. Det var et bevisstvalg at kommunen skulle bruke lokal stein sombyggemateriale og til å utsmykke prosjektet med.For det første finnes det to lokale granittbrudd iområdet som kommunen ønsket å støtte opp om.Og for det andre var det et uttalt mål at miljøgataskulle gjenspeile naturen på stedet. Men selv ommålet var klart og granitten nær, var det ingenenkel sak, for steinen viste seg å være dyrere iproduksjon enn den kinesiske typen som vegve-senet vanligvis bruker. Kommunen gav imidlertidikke opp saken, og gjennom samtaler med CubusAS, fylkeskommunen og eieren av granittbrud-dene, fant man en løsning. Ved hjelp av en lokalttilpasset uttaksmetode og langt mindre bearbei-ding av steinen, ble den konkurransedyktig medden kinesiske. Steinen fikk da et grovere uttrykkenn den som vanligvis ble produsert på stein-bruddet, men dette uttrykket passet godt innhelheten. Etter at miljøgata ble ferdig har kom-munen hatt besøk fra andre deler av landet for åse på prosjektet, spesielt dette med bruk av lokalstein.

Folkefest i Inndyr!Etter lang tids planlegging og hardt, men mor-somt arbeid, var det offisiell åpning av miljøgatahøsten 2004. Alt som kunne krype og gå møtteopp for å få med seg feiringen av Inndyrs nyestolthet. En liten gutt på plassen utbrøt: - SÅmange mennesker har jeg aldri før sett her iInndyr! Deretter startet folkefesten for alvor meden rekke aktiviteter i den nye gata, blant annetgratis kaffe og bløtkake utenfor Coopen og gratisfiskesuppe på ungdomshuset. Senere på kvelden

Gatemøblene gjenspeiler stedets egen kultur og natur

Bruk av lokal stein og trevirke i utformingen av miljøgata har bidratt til å utvikle næringslivet og styrke stedsidentiteten. Foto: Trygve Førde


31

var det diskotek for ungdommene, åpen pub påTormodbrygga og gratiskonsert med Anne GretePreuss.

”Alle på Inndyr har nok mistet troen på detteprosjektet minst én gang siden prosjektidéenble lansert. Vi ungdommer ønsker jo aller helstat ting skulle ha skjedd i går. Men nå har vilært oss at tålmodighet kan lønne seg.” (GørilPedersen og Line Skogsaas, ungdomsrepresen-tanter)

TormodbryggaSamtidig med åpningen av miljøgata bleTormodbrygga klar for bruk. I 1910 kjøpte Pareli Danielsen bygningen, som i dag kallesTormodbrygga, fra Festvåg i Lofoten. Der haddeden blitt brukt til sildesalting og fiskemottak,bolig og butikk. Da sønnen Tormod overtokbrygga på Inndyr i 1919, begynte han med land-handel i lokalene. Her ble det solgt både kolonial-varer, sko, manufaktur, steintøy og øvrige varerfolk måtte ha behov for. Tormod bodde sammenmed familien sin i Brygga fra 1921. I 1952 avvik-let Tormod butikkdriften.

I den senere tid harTormodbrygga blitt brukt til lagerlokale og verksted. I1992 kjøpte Båtforeningenbygningen, som var i sværtdårlig forfatning, med ønskeom å restaurere den. Til dettrengtes penger som for-eningen ikke hadde. Men fordem som virkelig vil noe, fin-nes det alltid muligheter: for-eningen tok opp private lån,arrangerte fester og lotterierog solgte bilder av bryggamalt av en lokal kunstner. Itillegg ble det sendt ut ”tig-gerbrev” som gav mangesmå og store pengegaver tilkassa fra lokalbefolkningenog næringslivet. Det mesteav arbeidet ble gjort pådugnad.

Stor folkefest da miljøgata ble åpnet. Foto: Odin Christensen

Tormodbrygga: Fra lagerlokale til samlingssted, pub og konsertlokaleBjørn Walter Hansen og Steinar Hukassen i full svingmed å lage disk

Noe søtt å bite i utenfor Coopen


32

Gjennom tettstedsprosjektet ble det å ta vare påog skape aktivitet i brygga et viktig tiltak i utvik-lingen av Inndyr. Ambisjonene ble større ogarbeidet skjøt fart. I løpet av programperiodenbevilget Riksantikvaren til sammen 350.000,-kroner i tilskudd til prosjektet. I tillegg ble detgitt økonomisk støtte fra kommunen, Inndyr velog Aetat. Båtforeningen fikk også billige materi-aler fra folk. Det ble brukt en ung arkitekt fraInndyr og leid inn snekker med spesialkompe-tanse på gamle hus. Minst 20-30 personer jobbetpå dugnad med restaureringen på ulike tids-punkt. Båtgruppa har vært styringsgruppe forarbeidet.

I dag er Tormodbrygga et viktig og mye brukttreffsted. Brygga huser lokaler til båtforeningenog gir et tilbud til det økende antallet båtturistersom besøker Inndyr. I tillegg leies lokalene ut tillag og foreninger. Det er åpen pub enkelte helgerog lokalet brukes hyppig til møter, seminarer ogkonserter.

KlippfisktorgetTørking av klippfisk var tidligere en av de viktig-ste næringene i Inndyr og av stor betydning forstedets historie. Dette vil innbyggerne synlig-gjøre i den nye møteplassen som nå anleggessentralt på stedet mellom miljøgata og sjøen.Samtidig skal plassen gis et moderne inntrykk,slik at man binder sammen fortid og framtid.Granitt med klippfiskform skal legges ned i asfal-ten som en del av belegget. Plassen blir dermedogså et kunstprosjekt som ivaretar både det funk-sjonelle og stedets identitet. Klippfisktorget skalvære et kommunikasjons-knutepunkt for kommu-nen, en plass til torgboder samt en arena forkultur- og næringsaktivitet. Havnefronten opp-

arbeides med granitt-trapp opp mot sentrum avInndyrsvågen, som har litt høyere beliggenhet.Trappen kan brukes som sitteplasser underkonserter. Området opparbeides også med grus,heller og grøntarealer og møbleres med pullerter,benker, ny spesialdesignet belysning samt info-tavle. I tillegg bygges det trebrygge med flyte-brygge for mindre båter. Sjøen og vågen vil igjenbli satt i sentrum. Klippfisktorget skal bli et viktigvaremerke for Inndyr.

Dugnad til 3 millioner!Mange utviklingsprosjekter finansieres gjennom50% statlige og regionale midler, og 50% lokalemidler. De lokale midlene fordeles gjerne mellomkommunen, private/næringsliv samt lag og for-eninger. Sistnevntes bidrag kommer som regel iform av dugnad. I Gildeskål har man liten tro påat storsamfunnet skal pløye store midler inn for atkommunen skal utvikle seg til et enda bedre stedå bo i og besøke. Skal dette skje må de trolig

Lokale tradisjoner gav ideen til et klippfisktorg Stor entusiasme og innsatsvilje fra lokalbefolkningen har bidratt til 21 % av den totale finansieringen av tettstedsarbeidet.


33

gjøre det meste selv. Så da vet gildeskålværing-ene hva de har å gjøre: fram med hammer, rive,malerkost, sag, trillebåre og godt humør. Foruten dugnadsinnsats stopper Gildeskål. I tett-stedsprosjektet har innbyggerne nedlagt enformidabel innsats for stedet sitt. Totalt ligger detinne en anslått dugnadsinnsats for hele 3 millio-ner kroner, noe som utgjør hele 21% av den totalefinansieringen av tettstedsprosjektet! Og dug-nadsånden er stadig på vei oppover…

”Det hadde aldri gått hvis ikke folk haddeengasjert seg.” (Vidar Hansen, prosjektleder)

Men dugnad handler ikke bare om penger. Dethandler også i stor grad om å få drive med noeman brenner for, en lidenskap. I tillegg er dettrivelig og sosialt. Det at unge og gamle kantreffes har også sin verdi. Dessuten skiller ikkedugnaden mellom sosiale lag i samfunnet.

God tettstedsutvikling er god næringsutviklingArbeidet med stedsutvikling i Inndyr har ikkebare skapt mer attraktive og miljøvennlige omgi-velser. Ved å satse på egne krefter har også detlokale næringslivet fått et løft. Med en lokalt til-passet uttaksmetode har Gildeskål hatt råd til åbruke lokal stein fra Evjen Granittbrudd AS tilmiljøgata. Det er vist interesse for steinen ogsåfra andre kommuner, og produksjonen vil bli utvi-det. Som følge av dette prosjektet leveres det nåstein til Svolvær og Bergen. I tillegg er flere storebyer i forhandlinger. Gildeskål bruker selvfølge-lig lokal stein i sammenheng med torget. De båt-mast-inspirerte gatelysene, lyspullertene og ben-kene er utviklet og produsert ved Inndyr Marina.Nå satser de på å sette prototypene i ordinærproduksjon slik at firmaet får et nytt bein å stå på.Pullerter er levert til Bergen og benker til Vardø.Den gamle smia ”Norbjørn” er overtatt av endriftig kar som nå er i ferd med å etablere verk-sted for blant annet rehabilitering av vinduer. Enlokal maskinentreprenør fikk anbudet på Torget,og vil gjennom det bygge opp kompetanse oginvestere i utstyr for steinlegging. Det lokalefirmaet Arkimedes fikk leveransen av flytebryggetil torget.

"Dette prosjektet har vist lokalmiljøet og bedrif-ter nye måter å tenke på, og tilført oss kunn-skap og teknologi. Nye kontakter har ført tilinnovasjonsprosesser der vi har sett mulighetertil å gjøre nye ting og lage nye produkter. Dethar vært en holdningsendring hos flere, ogGildeskål kommune kjenner vi ikke igjen."(Einar Skogvoll, privat byggeleder)

Utfordringen er å skape et vekst-klima lokalt somframelsker initiativ og samarbeid. Kommunen måspille på lag med næringslivet og innbyggerne oglegge til rette for utvikling. Den skal være døråp-ner, diskusjonspartner, kobler og tilrettelegger.Og prosjektplaner og tiltak må utformes slik atlokale bedrifter kan være med. Alt dette fordreren omstilling i kommunens tenkesett, samt envilje og evne til å ta i bruk nye og utradisjonellearbeidsmetoder. Næringslivet må på sin side gåinn i et forpliktende samarbeid med kommunenog være villig til å tilpasse virksomheten til enstørre helhet, nedfelt i felles visjoner og planer.

Sneballen som begynte å rulleDet som begynner i det små, kan lett utvikle segtil noe større. Det ene tar det andre med seg. Slikvar det også i Inndyr. Det som begynte med enidédugnad for ungdommer og noen planer om enkafé, en park og en miljøgate, endte opp som enopprustning av hele kommunesenteret, mobilise-ring av lokalsamfunnet og en revitalisering avnæringslivet.

”Det er en stolthet her, et av de aller besteprosjektene vi har jobbet med”(Lillian Nærem,rådmann)

Prosjektet har etter hvert fått sitt eget liv og nyeelementer, interessenter og underprosjekter kom-mer stadig til. Nå jobbes det blant annet medplaner om forretninger og leiligheter ved havna.Med bakgrunn i innspill fra potensielle etablerereog investorer ble det våren 2005 iverksatt etarbeid med å avklare prinsipper for videre utvik-ling av havneområdet. Gjennom dette arbeidetønsker kommunen å sikre at framtidig utbyggingog utvikling er i tråd med intensjonene i prosjek-tet. Det foreligger nå en skisse som har vært påhøring hos alle impliserte parter, og som skal tilpolitisk behandling i skrivende stund.

Tettstedsarbeidet har i tillegg gitt "spin-off"-effekter som man ikke hadde forventet påforhånd, for eksempel førte etableringen av

Modell av Inndyrvågen som illustrerer planprinsipper forutbygging av sentrum, benyttet på work-shop våren 2005.


34

miljøgata til at næringslivet og eierne av de til-støtende områdene langs gaten rustet opp dissesamtidig og i samme stil som selve miljøgata. Deter nå også en gryende interesse fra de private tilå følge opp i samme stil på bygningssi

”Naboene engasjerer seg også, det får en slagsoppdragende effekt: det kan ikke se sånn ut hernår det er så fint hos naboen.” (Walter Pedersen, ordfører)

Dyktige folkEn av forutsetningene for Gildeskåls suksess harutvilsomt vært tilgangen på dyktige og ressurs-sterke folk, med bred kompetanse i kommunensadministrasjon. Kommunen har i løpet av pro-gramperioden utviklet en betydelig planleggings-,utviklings- og prosesskompetanse, samt evne til åbeherske flere stammespråk. I det ligger at mankan de nødvendige ord, vendinger og sjargongersom gir innpass på regionalt og nasjonalt nivå. Itillegg har kommunen kompetente planpolitikereog en meget dyktig prosjektleder.

”Vidar har vært særdeles flink til å skaffepenger.” (Einar Skogvoll, privat byggeleder)

Kommunen har over tid selv bygd opp dennekompetansen, gjennom planarbeidet. Gjennomtettstedsprosjektet fikk man endelig mulighetentil å utnytte denne kompetansen til å realisere og

gjennomføre tiltak. Rådmannen er da også strå-lende fornøyd med administrasjonens innsats:

”Vi er trygge på egen dyktighet og hartrygghet i organisasjonen. … Vi har dyktigeplanleggere som tør å tenke nytt, er flinke til åfornye seg og lite utskiftning.” (Lillian Nærem, rådmann)

Til tross for egne dyktige folk, har kommunenheller ikke gått av veien for å hente inn spisskom-petanse utenfra når det har vært behov for det.Bruken av ekstern arkitekthjelp fra Cubus AS eret eksempel på det. Arkitekt Sømme lærte kom-munen å stille spørsmål på en ny måte og se sineegne lokale verdier. Nå er et av mottoene: hellerpenger til arkitekter enn å asfaltere først! IGildeskål er man også opptatt av betydningen avsamarbeid og nettverksbygging. Hadde det ikkevært for bredt anlagte partnerskap, bygget på til-litsforhold, hadde trolig tettstedsprosjektet ikkeblitt realisert.

”Nettverksbygging er viktig, man kommer ingenvei hvis man ikke har venner. Mange venner.”(Bjørnar Andreassen, tiltakskonsulent )

Nordland fylkeskommune har også vært en viktig samarbeidspartner i tettstedsprosjektet.Fylkeskommunens rolle som koordinator, dør-åpner, finansieringskilde og samordner har værtet sentralt suksesselement.

Hvilken framtid går Inndyr i møte?I likhet med situasjonen for de fleste av småste-dene i landet vårt, er framtiden for Inndyr uviss.Men gildeskålværingene ønsker ikke å værepassive vitner til hvor utviklingen fører dem. Deønsker selv å være med på å forme sin egen fram-tid. Men det er ingenting som ”kjæm av seg sjøl”.Det fordrer at kommunen er levende opptatt avsamfunnsutviklerrollen og at den er villig til åprioritere arbeidet økonomisk og tidsmessig.

”Vi er en kommune som har driv og vil noe”(Lillian Nærem, rådmann)

”Det unike alternativet”Ifølge kommunen selv, har trygghet fra tettsteds-prosjektet ført til at de tok sjansen på å utvikleen kommuneplan basert på scenariotenkning.Scenariene pekte ut tre mulige utviklingsperspek-tiver for kommunen. I scenariet ”Gildeskål –Bodøs Vakreste Bydel” skisseres en kurs derGildeskål blir en integrert del av Stor-Bodø, sometter hvert blir en slags regionkommune.Hovedfokus er på sentralisering av service ogtjenester og en eksplosiv vekst i pendlervirksom-

Dyktige folk er det mange av i Inndyr. Her er noen avdem: Ordfører Walter Pedersen, byggeleder for miljøgataEinar Skogholm, Vidar Johansen og Bjørn Liland fraEvjen Granittbrudd


35

heten. Scenariet ”Gildeskål – Den GlømdaStaden” kan beskrives som et ”la humla suse”-alternativ preget av misunnelse og en ”skit iverden, leve Stokkbruvika”-holdning. Gildeskålender her opp som delt mellom Bodø og Meløysom følge av bygdestrid og resignasjon. I”Gildeskål – Det Unike Alternativet” framstårGildeskål som en egen levedyktig kommune oget godt alternativ til bosetting i mer sentralestrøk. Bakgrunnen for situasjonen er en delmodige, strategiske grep som ble gjort i perioden2004-2007. Kommunen valgte til slutt å jobbe moten visjon som lignet mest på det siste scenariet.

Kom tilbake!Som for resten av distrikts-Norge, søker ungdom-men i større grad til byer og regionsentra der deter bedre utdanningsmuligheter, større arbeids-marked og god tilgang til urbane kvaliteter. En avde største utfordringene er derfor å få ungdom-men til å flytte tilbake igjen til hjemstedet sitt.Men det forutsetter at det finnes framtidsmulig-heter på stedet.

"Vi ønsket at det skulle bli fint. Det er det blitt,faktisk finere enn vi forestilte oss den gangen vimed boblende engasjement lanserte alle våreidéer" (Gøril Pedersen og Line Skogsås, ung-domsrepresentanter)

I Inndyr er det gjort et stort løft for å gjøre kom-munesenteret mer attraktivt som bosted. Og derdet er attraktivt å bo, er det også en tendens til atdet gror fram ny virksomhet. Områder som kla-rer å tiltrekke seg kvalifisert og motivert arbeids-kraft har normalt gode forutsetninger også forvekst og utvikling. I Gildeskål kommune syder ogkoker det for tiden av virkelyst, prosjekter ogideer. Det skjer hele tiden noe nytt og kreativi-teten er stor. Høsten 2005 ble det for eksempel isamme kommunestyremøte vedtatt: totalrenove-ring av Inndyr skole, bygging av kulturhus, fullfi-nansiering av torget, samt en samarbeidsavtalemed Sjøfossen Energi som sikrer kommunen2000 lastebillass med tunnelmasse gratis. Dethøye aktivitetsnivået er et godt utgangspunkt forat de som er unge med røtter i området, tar sinkompetanse og familie med hjem og blir en delav den spennende utviklingen. Mange teller påknappene om de skal tilbake til Gildeskål.

Ofte er det bare det lille ekstra som skal til for at ungdommen vender tilbake, for eksempel et”Kom-heim-arrangement” som kommunenarrangerte sammen med de andre Salten-kommunene for noen år siden. Der fikk ungdom-men siste nytt fra hjemstedet og anledning til ågjenoppfriske gamle vennskap og knytte nyebånd. Men andre ganger skal det mer til.

En Ungdomsdatabase skal forhåpentligvis bidratil dette. Denne kom som en direkte følge av”Kom-heim-arrangementet”. Basen, eller nett-stedet, er en møteplass mellom ungdom fødtetter 1969, hjemkommunen og næringslivet påstedet. Kommuner og bedrifter som ønskerkontakt med ungdom fra Gildeskål, og etter hvert også andre kommuner, kan søke i basen.Ungdom legger ut cv, jobbønsker og annet avinteresse, mens kommunen på sin side legger utledige stillinger. Her finnes også en oversikt overadresser, utdanning, erfaring og framtidsønskerfor alle som er vokst opp i Gildeskål, og event-uelle partnere. Databasen er tilrettelagt for allekommuner i Nordland.

Kanskje kan det vise seg at miljøgata i Inndyr ogalt som følger i dens farvann av positive tiltak ogendringer, blir tungen på vektskålen.

"Dette prosjektet, og det at våre ønsker er blitthørt, har gjort at ungdommene har fått mer trupå heimplassen", (Gøril Pedersen, ungdoms-representant)

Illustrasjoner til to av scenariene for Gildeskåls videre framtid.


36

I 2007 er det 150 år siden ladestedet Stenkjær bleopprettet. Da hadde det allerede bodd menneskerder i 6000 år. Stedet hadde sin første storhetstidfor 1000 år siden som hovedsete for jarlene Eirikog Svein. Trolig lå det da en kaupang innerst ifjorden. På begynnelsen av 1900-tallet brant byde-len Sørsia og 62 bygninger ble flammenes rov.Dette ble starten på en hektisk, men allikevel riktid. En ny bydel reiste seg i ruinene av dengamle, jernbanen kom til byen og konjunkturenevar gunstige. Sørsia fikk en tidstypisk jugendstilmed store bygninger, spir og tårn. I 1925 bleStenkjær endret til Steinkjer. Stenkjær betyr sann-synligvis "et kar (kjær) laget av stein" og stam-mer trolig fra de steinkarene man brukte for åfange laks i elva.

Men oppgangstidene og de gylne årene skulleikke vare lenge. Den 21. og 22. april 1940 bombesSteinkjer av tyskerne. Praktisk talt hele sentrumble lagt i ruiner.

GjenreisingsbyenEtter 5 år med okkupasjon og brakkeliv, startetetterkrigstidens gjenreisning av Steinkjer. Det varenighet om at gjenreisingen ikke skulle bli enkopi av det som forsvant, men være en nyreisingog modernisering preget av datidens trender ogbyggeskikk. Reguleringen ble utført gjennomBSR (Brente Steders Regulering), under ledelseav professor Sverre Pedersen. Utover 1950-talletvokser derfor et funksjonalistisk Steinkjer frametter byplanideal fra barokken. I dag karakteri-seres funkisbyen som kulturhistorisk interessantbyarkitektur.

STEINKJER Gjenreising av Gjenreisingsbyen

Våren 1940 ble Steinkjer bombet og sentrum lagt i ruiner. Etter krigen begynte gjenreisingen av byen som ble preget avdatidens byplanidealer og arkitektur. Å gjenreise Steinkjer i vårtid handler om å rehabilitere, utvikle og forskjønne eksisterendeomgivelser i byen. Men mest av alt handler det om å gjenreisefolks identitetsfølelse og stolthet over byen og dens kvaliteter.

Krigsby`n "Søndagsfreden 21.april ble brutt dagudstjenesten i Egge sluttet i 12-tida. De første flyene sveipte inn over Steinkjer.I Steinkjer kirke tok kirkeklokkene til åringe. Tvangsevakuering. En halv timeseinere kom bombeflyene med sin lastspreng- og brannbomber. Klokkene ringteenda mens de store sentrumsbygningene iJugendstil sto i brann. I seks og en halvtime varte bombingen – før tyske flyraderte ut den siste rest av bebyggelsenvest for jernbanen mandag 22.april. En stille fredelig Innherredsby var blitt enaskehaug. Av byens 400 matrikulerteeiendommer gikk over 300 opp i flammer.En total utradering av Steinkjers sentrum– ingen norsk by ble så hardt rammetunder krigsoperasjonene i 1940."

Arvid Erlandsen, pensjonist

NORD-TRØNDELAGFYLKE


37

StorkommuneI 1964 ble Steinkjer storkommune da de tidligerekommunene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal,Sparbu, Stod og Steinkjer ble slått sammen.Steinkjer er i dag den mest folkerike kommunen ifylket og landets nest største jordbrukskommunemed et innbyggertall på drøyt 20 000. Av dissebor omtrent 11 000 i sentrum. Steinkjer er admi-nistrasjons- og servicesentrum i fylket.

”Steinkjer er støgg!”Etter oppgangstider og en vekstperiode på 1970-tallet, snudde den positive trenden tidlig på 1990-tallet. Arbeidsplasser forsvant som følge av flerenedleggelser og nedbemanninger innenfor offent-lige og private arbeidsplasser. En av de størstevirkningene fikk nedleggelsen av ForsvaretsØvingsavdeling på Sannan med 300 arbeidsplas-ser. Andre viktige bedrifter som flyttet ut varTelenor, Posten og Meieriet. Med ringvirkning-ene innenfor tjenesteyting og service utgjordeden samlete nedgangen ca 1000 årsverk. Detomfattet omtrent 10% av alle yrkesaktive i kom-munen! Pessimismen spredte seg i byen og for-sterket den allerede negative utviklingen. Folkbegynte å snakke stygt om Steinkjer, og mangevalgte å flytte derfra.

"Det var de som bodde her og burde væreglade i byen som sa drittsted." (SylviaMikkelsen, Hovedutvalgsleder)

”Over 1000 års historie har formet oss fra åvære høvdinger via bondehøvdinger til i dag åsitte på hver vår lille tue, med vår lille melke-kvote, som vi ikke klarer å se over kanten på.”(Øystein Klokkerhaug, Ressursgruppa,Steinkjer-Avisa 15.03.02)

”Attraktive Steinkjer” – 4 prosjekt i ett!Rundt tusenårsskiftet skjedde det flere ting somfikk betydning for utviklingen av Steinkjer:Kommunen fikk omstillingsstatus, ble med iTettstedsprogrammet og gjorde vedtak om ny E6gjennom byen. I tillegg begynte kommunen plan-legging av byjubileet i 2007. Disse fire begivenhe-tene griper tett inn i hverandre og har alle betyd-ning for den videre byutvikling i Steinkjer.

OmstillingsstatusSensommeren 1999 fikk Steinkjer omstillingssta-tus og ble med i Kommunal- og regionaldeparte-mentets omstillingsprogram for perioden 1999 –2005. Staten ønsket gjennom programmet å styr-ke Steinkjers rolle som fylkeshovedstad og motori den regionale utviklingen i Nord-Trøndelag.Kommunen hadde ikke i tilstrekkelig grad tattdel i den økonomiske veksten og sysselsettings-utviklingen som tilsvarende kommuner haddehatt de senere år. Omstillingsprogrammet omfat-tet fem programområder, med hovedfokus pånæringsutvikling. Bevilgningen var på totalt 74millioner kroner for hele perioden.

Akvarell av Gjenreisningsbyen Dagens Steinkjer

Steinkjers byvåpen "Steinkjers byvåpen – den sekstaggedestjerna – symboliserer innfartsvegene tilbyen. Nettopp ferdselen fra bygdene, ogbøndene som søkte avsetning for sinevarer, skapte Steinkjer – en bygdenes by.Steinkjer ble en møteplass og en portmot verden; en utskipingshavn, en mar-kedsplass, og etter hvert en moderne by – en fylkeshoved-stad – innerst i Trondheimsfjorden." (fra kommunensinfobrosjyre om Steinkjer)


38

TettstedsprogrammetI 2001 ble Steinkjer med i Tettstedsprogrammet.Programmets mål var sammenfallende med et avdelmålene i omstillingsprogrammet: ”Steinkjer –en attraktiv bostedskommune”. Ved å slå de tosatsingene sammen under en felles prosjektorga-nisering og felles paraply: "Attraktive Steinkjer”,ønsket kommunen å få større ”trøkk” i arbeidetog skape synergieffekter. Det ble etablert et 2-delt styringsorgan der rådmannens ledergruppeer administrativ styringsgruppe og formannska-pet sørger for politisk forankring. Kommunenfikk ansvaret for gjennomføring av prosjektet vedplan- og anleggssjef Svein-Åge Trøbakk.Sivilarkitekt Hallgrim Bremset fikk jobben somekstern prosjektleder på deltid (40%). Bremsethadde tidligere arbeidet som bygningssjef i kom-munen i 7 år og kjente derfor kommunen godt.

Hovedmålet med ”Attraktive Steinkjer” er å skapepositiv oppmerksomhet og tro på utvikling avbyen. Det skal skje gjennom fysiske forbedrings-tiltak og bevisstgjøring av byens eksisterendekvaliteter. Steinkjer skal bli mer attraktiv for inn-flyttere, og særlig for utflyttet Steinkjer-ungdom. I stedsutviklingsprosessene legges vekt på bredlokal mobilisering og reell deltakelse av kvinnerog ungdom. Arbeidet skal munne ut i synligeresultater til byens 150 årsjubileum i 2007.

Ny E6I 2007 skal også ny E6 være ferdig. Vegen vilskjære tvers gjennom byen og derfor ha storbetydning for utvikling av byen. Ettersom europa-veger normalt legges utenom byer og tettstederhar vittige tunger påpekt at ”Steinkjer blir denførste byen du kommer til etter Oslo” Andre harforetrukket slagordet: ”Steinkjer- ingen veiutenom”. Trasévalget var gjenstand for lange ogtil dels heftige diskusjoner i kommunen, men

konklusjonen ble at en ny E6 tilpasset omgi-velsene ville være positivt for utviklingen av byen.I tillegg var vegvesenet åpne for å bidra til opp-gradering og forskjønning av tilgrensede områ-der. ”Attraktive Steinkjer” har også utfordretStatens vegvesen til å utarbeide en egen lysplanfor E6. Et av tiltakene i planen er å la traseengjennom byen få lysarmaturer med hvitt klart lys.Dette skal gjøre bilturen mer trafikksikker, samti-dig som det skaper mindre lysforurensing.Vegvesenet har også sagt seg villig til å videre-føre bruken av lokal naturstein på E6-anlegget.Dette er både pent og miljømessig, samtidig somdet støtter opp om lokal næringsvirksomhet. Vedalle de 6 innfartsvegene til byen, ønsker man itillegg å bygge portaler.

Hvordan engasjere befolkningen?Kommunen ønsket å engasjere befolkningen ihvordan Steinkjer skulle se ut for fremtiden. Menhvordan gjøres det i en kommune med 20.000innbyggere?

Hvis Berlevåg klarer å bli heftig og begeistret,må vi også kunne klare det!" (HallgrimBremset, prosjektleder)

Det ble tidlig klart at det var viktig med en kom-munikasjonsstrategi der man spilte på lag medlokalavisen. Videre måtte det utnevnes Steinkjer-ambassadører som skulle markedsføre”Attraktive Steinkjer”og tale byens sak.Folkemøter og mer avgrensede tema- og arbeids-seminarer skulle inspirere folk til å engasjereseg, blant annet ble det arrangert temamøte ikommunestyret. Møtet ble tatt veldig godt imotog ga et betydelig politisk engasjement ogforankring av prosjektet. Og ikke minst mangegode idéer.

"Vi føler at vi er en del av det vi og. Her er lap-per på bordet, her skal alle mene noe og skrivenoe."(Sylvia Mikkelsen, hovedutvalgsleder)

Skoleklasser ble også invitert til å delta og mangeunge ble involvert i arbeidet. Det ble gjennomført”idéDUKnad” for hele befolkningen og arrangerttreff for utflyttet Steinkjerungdom i Oslo.Nettstedet www.Attraktive-Steinkjer.no harspredt informasjon og vært postkasse for ideerinn til prosjektet.

”Farsken og – enda mer kurs iprosjektarbeid..”Mobiliseringsarbeid fordrer kunnskap om hvor-dan man skal gjennomføre gode prosesser. I opp-starten av Tettstedsprogrammet ble derfordeltakerkommunene invitert til kurs i prosess-kompetanse. Prosjektansvarlig i Steinkjer møttemotvillig opp, prosjektarbeid kunne han da nok

Kommunen ønsket å bruke sin lokale naturstein i arbeidet med ny E6,og begrepet ”Stein-kjær” har dermed fått en egen betydning


om. I ettertid var han glad for at han deltok.Faktisk var kanskje nettopp dette kurset en avsuksessfaktorene for stedsutviklingsarbeidet ikommunen. Og at prosess- og prosjektarbeid erto vidt forskjellige ting, var han helt klar på:

”Prosjekt er å sette saker i bokser med en tids-plan. Å kjøre en prosess er å åpne opp mennes-ker.” (Svein Åge Trøbakk, prosjektansvarlig)

For dem som var med på kurset har det å tenkeprosess og medvirkning blitt en grunnholdningsom de også har stor nytte av i øvrig utviklingsar-beid i kommunen. Medvirkning fremmer kreati-vitet og eierskap. Likevel er det fortsatt store for-bedringsmuligheter, blant annet blir man ikke engod prosessveileder over natta. Kommunen kanogså bli langt bedre på å involvere ulike befolk-ningsgrupper i planlegging og gjennomføring avprosjekter. Har du vært med på å bringe noefrem, blir du også en god ambassadør for saken.

Steinkjer-ambassadørerDet ble tidlig fastslått at et hovedmål med"Attraktive Steinkjer" var å gjøre byens innbyg-gere til stolte ambassadører både innad i kommu-nen og utad mot omverdenen. Men det var langtfrem til målet, og på vegen dit trengtes det noenutvalgte Steinkjer-ambassadører som kunne biståi arbeidet. Jobben deres var å spre informasjonom "Attraktive Steinkjer", være døråpnere ogdelta i utvelgelsen av de beste tiltakene. Etter endel rådslagning besluttet styringsgruppen å ned-sette en bredt sammensatt Ressursgruppe medrepresentanter fra lokalt nærings-, forsknings- ogkulturliv, ferske innflyttere, nylig hjemvendtesteinkjerbygg, skoleelever og utflyttede ungdom-mer. Det ble avholdt 5 månedlige møter, de treførste til åpnefasen og de to siste til lukkefasen.Siden prosjektet skulle være et positivitetspro-sjekt ble alle ideer møtt med ”ja, og så..” isteden-for ”ja, men..” eller ”nei, men..”.Motforestillingene fikk komme senere.

"I Ressursgruppa var det lov til å komme medalle de idéene som jeg nesten ikke hadde turt åtenke på." (Anne Berit Lein, Bonde)

IdéDUKnadI tre hele måneder ble det bokstavelig talt duketfor positiv utvikling i Steinkjer. Da ble alle kafé-gjestene i byen invitert til å skrive ned sin hjer-tens mening om hvordan de mener Steinkjer kanframstå som mer attraktiv. Tankene ble skrevetned på papirduker på bordene. På dukene var dettrykket noen få ord om prosjektet ”AttraktiveSteinkjer” slik at kommunen også fikk informa-sjon ut. Det ble fokusert på to hovedtema:”Framtidas kulturtilbud i Steinkjer” og "Attraktivfor ungdom". Hver 14. dag ble tre idéskrivere

premiert. IdéDUKnadenble en kjempesuksess. I den første runden komdet i løpet av 14 dagerinn hele 74 konkreteidéer! I tillegg leverte en skoleklasse 50 «tips».Felles for svært mangeav idéene var at dedreide seg om steder åmøtes og drive uforplik-tende aktiviteter; ikkeidrett, men trim - ikkeprofesjonell musikk, menøving og utveksling.

Steinkjer-ungdom i eksilFor å skape et positivtengasjement hos utflyttetungdom og få ideer tilhvordan Steinkjer kan bliet mer attraktivt sted,inviterte kommunen 15Steinkjer-ungdommerbosatt i Oslo til treff ihovedstaden. I løpet avkvelden ble det stiltmange viktige spørsmålsom kommunen tok medseg i det videre arbeidet:-Hvorfor har vi ikke hørtnoe fra kommunen etterat vi flyttet og hvorforvet vi ikke mer om depositive tingene somskjer på Steinkjer? -Erdet noen i kommunensom har ansvar for å

39

Bilde av IdéDUK

Alle de 16 medlemmene iRessursgruppa fikk slippe til i enegen spalte i Steinkjer-Avisa, franovember 2001 til februar 2002


40

følge opp ungdom som har flyttet ut eller de somvil flytte hjem? -Hvem skal vi ringe til hvis vi fåren god idé om noe som burde vært gjort påSteinkjer? Spørsmålene viste at mange har etengasjement for Steinkjer, men at de ikke har fåttsærlig god oppfølging og informasjon fra kommu-nen etter at de flyttet ut.

Ungdommen satte stor pris på kommunens initia-tiv, og flere sa seg villige til å stille opp med sinkompetanse hvis kommunen la til rette for det.Det kom også fram mange forslag til forbedringersom kunne gjøre det mer interessant for ungdom-mene å vende nesen hjemover. Deltagerne varogså enige om at det ville være en god ide åsamle Steinkjer-ungdom i Oslo med jevnemellomrom, helst med representanter fra kom-munen til stede. Da kunne de bli informert omhva som skjer hjemme, få sjansen til å kommemed synspunkter og idéer, samt bygge nettverkseg i mellom. Ikke minst det siste er viktig hvisdet noen gang skal bli aktuelt å flytte hjem igjen.Det er tungt å skulle flytte tilbake hvis ingenandre i gjengen gjør det samme.

"OK, vi lo også en del av Steinkjer i løpet avkvelden. Det er lett å finne negative ting vedkommunen vår. Men også de positive sideneved byen vår kom frem. Kanskje har vi tross alt mye å være stolte av vi som kommer fraSteinkjer?" (Guri Størvold, Ressursgruppa)

"Noen møtte med en klar oppfatning av at dealdri kan tenke seg å bosette seg i Steinkjer.Men jeg tror flere gikk fra samlingen med et littannet syn på Steinkjer og fremtidsmuligheteneder" (Guri Størvold,)

Forprosjekt med 1000 ideer!

Første trinn i ”Attraktive Steinkjer” var et forpro-sjekt der målet var å få fram gode ideer somkunne skape optimisme og bidra til en positivutvikling av byen. Arbeidet skulle munne ut i kon-krete prosjekter som kan gjennomføres og væresynlige satsinger til byjubileet i 2007. Viktigetema var kulturtilbud, forskjønnelse, ungdomstil-bud, byutvikling, infrastruktur, oppvekstmiljø,møteplasser, boligtilbud og tilbakeflyttingstiltak.Prosjektleder og Ressursgruppen var ansvarligefor å gjennomføre forprosjektet.

Fra 1000 ideer til 30…Mot slutten av prosessen hadde kommunen fåttinn hele 1000 små og store prosjektidéer!Ressursgruppen gjennomførte så en todelt utsi-lingsprosess som munnet ut i tre kategorier:”kjapt, billig og synlig”, "frem til jubileet 2007" og"langsiktig satsing". Til slutt satt man igjen med30 tiltak. Tiltakene ble godkjent av kommunesty-ret i juni 2002 og i Omstillingsstyret oktobersamme år. Forprosjektet var dermed avsluttet. Nåvar det tid for gjennomføring!

”Gjennom mindre enn ett år i rollen som pro-sjektleder i forprosjektet til Attraktive Steinkjersynes jeg at jeg fikk bidratt til mer positivt forheimbyen min enn det jeg fikk anledning til åpåvirke gjennom 7 år som bygningssjef i kom-munen.” (Hallgrim Bremset, prosjektleder)

Kjapt, billig og synligMange byutviklingstiltak er omfattende og tid-krevende. Det lange tidsrommet fra idé tilgjennomføring gjør at folk lett mister interessenfor prosjektet og troen på at det skal skje noe.Det var derfor viktig for kommunen også å vise

Fra ”Steinkjer-ungdom i eksil”. Mange ideer som skulle på papiret

”Prosjektledelsen la vekt på å lage bilder av idéene forbedre å synliggjøre dem overfor deltakerne i prosjektet ogomverdenen. En visualisert ide fester seg bedre i hukom-melsen enn hva bare ord gjør. Her ser vi et bilde av hvor-dan en restaurant på toppen av siloen ville se ut.Samtidig var dette inspirasjonen til å lyssette denne ogandre markante bygninger”


41

noen raske ogsynlige resultaterog feire de småseire. Eksemplerpå slike tiltak er:"Ungdoms-Taxi"til grendene,nærmiljøanleggpå barneskolen,skilting av kultur-minner og lysset-ting av byen.

Men det aller første synlige tiltaket var"Snøskulpturfestivalen". Ved hjelp av snøblokkerpå 1,20x1,20x1,40 meter livet elever ved Steinkjervideregående skole opp Torget i sentrum et pardager i februar. Dette skapte stor oppmerksom-het. Noen uker senere ble det arrangert konkur-ranse med 8 deltakere på Torget. Denne gangenvar det laget 8 blokker av snø med mål 3x3x3meter. Sentrumsforeningen stod for premiering.Festivalen ble en stor suksess og har nå blitt enårlig begivenhet i vinterferieuken. Og mye vil hamer. Nå drømmer innbyggerne om et trøndersksnøskulpturmesterskap!

Gjenreise sentrumEt hovedmål med "Attraktive Steinkjer" er å gjen-reise byens sentrum og skape økt forståelse forbyens gjenoppbygging, dens arkitektur og mate-rialbruk. Håpet er at dette skal gjøre steinkjer-byggen stolt av hjembyen sin. Men det er langtfrem til et ”nytt” og attraktivt sentrum. Områdetvar ved prosjektets begynnelse sterkt preget avlang tids forfall, utflytting av kultur- og aktivtets-tilbud og konkurranse med de store kjøpesen-trene ved sjøen, en konkurranse de i stor grad

hadde tapt. Det var lite liv og røre i gatene ogmange lokaler stod tomme og skremte nærings-drivende fra å investere i området. Det kan væreen tankevekker i denne sammenheng at det påkjøpesenteret Zebra er forbudt å henge oppplakater med ”lokaler ledig”.

”En god og tett blanding av handel og kulturutgjør den viktigste rammen for sosiale møter,og er en forutsetning for å utvikle et sterkt oglivskraftig sentrum. Jeg ser Steinkjer sentrumsom en kropp hvor disse vitale organene errevet ut og plassert andre steder – tilZebra/Globus og Dampsaga.” (VibekeSchønborg, Ressursgruppa, Steinkjer-Avisa25.01.02)

Bybildet er i dag preget av 4 bydeler, adskilt avelven og jernbanen. Det gamle sentrum – øst forjernbanen, er en karakteristisk gjenreisningsby.Flere gatenavn henspeiler på forhistorisk stor-hetstid og viktige historiske milepæler. For kom-munen er det viktig å videreutvikle særpreget ide 4 bydelene, samtidig som de bindes tetteresammen gjennom blant annet attraktive gangso-ner, aktivitet og god belysning. Man må se påsammenhengene i hele byen og sikre gjennomgå-ende tiltak. Det var også ønskelig å fremhevebyaksene i Steinkjer. Store deler av sentrum harbrede gateløp. Det gir en følelse av et felles ute-rom med gulv og vegger og er et godt grunnlagfor aktivitet og liv i byen. Det er mye plass i sen-trum så det ligger godt til rette for fortetting.

Ansiktet mot fjordenEn morenerygg fra istiden og fjorden legger ram-mer for byens form og fysiske utvikling. Underoppgangstidene tidlig på 1970-tallet trengte kom-munen nye næringsarealer og valgte derfor åfylle ut store områder av fjorden. Det førte tilopprettelse av bydelene Nord – og Sørsileiret,hver på 400dekar. Målet var å legge til rette forindustri på de nye tomtene, men industrivekstenble svakere enn planlagt og man fikk istedenforet blandingsområde av kontorbygg, industri ogvarehandel. Resultatet ble en rekke enkeltbygg,uten sammenheng og helhetlig tenkning bak.Som så mange andre byer i Norge arbeides detnå med å vinne sjøen tilbake i Steinkjer. Gjennombyomforming av havneområdene ønsker kommu-nen på nytt å få kontakt mellom byen og fjorden.Det samme gjelder den flotte Steinkjerelva somble gjemt, klemt og glemt mellom Nord- ogSørsileiret.

”Min drøm er at Steinkjer skal fremstå som enfjordby som åpner seg mot Trondheimsfjorden.”(Guri Størvold, Ressursgruppa, Steinkjer-Avisa14.12.01)

Snøskulpturfestivalen, Foto: Steinkjer-Avisa

Ungdom fra Steinkjer og Nærøykommer hjem for en 50-lapp ettermidnatt, her Christina Ramsøy ogStein Waagbø (foto: Steinkjer-Avisa)


42

Gjenreisingsseminar og utstillingI samarbeid med Husbanken ble det arrangert etto-dagers seminar kalt "Gjenreising i sentrum".Her ble det satt fokus på gjenreisingshistorien ogideologiene bak planen, og vist gode eksemplerfra andre gjenreisingsbyer i Norge. Målet var å gibeslutningstakere, håndverkere, arkitekter ogandre fagfolk et bedre grunnlag for å ta vare påog videreutvikle byens arkitektoniske kvaliteterog særpreg. Seminaret ble en stor suksess – sam-funnshuset var stappfullt av fornøyde deltakere.Det ble også laget en utstilling om gjenreisingenav Steinkjer. Hensikten var å gi innbyggerne øktforståelse og kunnskap om byens gjenoppbyg-ging og skape identitet og stolthet over egenhistorie. Utstillingen inneholdt gamle fotografier,tegninger, modeller og videoklipp.

"Steinkjer er ikke en fin by, men jo mer dukjenner til historien, jo finere blir den!" (Borgny Grande, Sekretær for utredning omNytt Ungdomshus)

Opprusting av Svein Jarls gateEt av de første store fysiske tiltakene i sentrumvar å ruste opp Svein Jarls gate. Gaten haddevært gågate i mange år, men framsto likevel somen slitt, asfaltert bilvei. Nå er asfalten byttet utmed brostein, beplantning, nye benker og lysar-matur. Området er inndelt i tre soner i ulike stein-sorter. Prosjektet er et godt eksempel på partner-skap mellom private og det offentlige. Av total-kostnaden på 2,4 millioner har kommunen, fyl-keskommunen og gårdeierne betalt en tredjedelhver. De forretningsdrivende har selv vært medpå å velge utforming av gaten.

Sett farge på Kongens gate Et av tiltakene fra forprosjektet var å utarbeide enfargeplan for bygningene i hovedgaten gjennomsentrum. Hensikten var å stimulere gård- oggrunneierne til å pusse opp fasadene og bygning-ene i deres originale fargevalg, til byjubileet.Våren 2005 inviterte kommunen gårdeierne til etmøte for å presentere fargeplanen og gi en fagliginnføring i oppussing av fasader med mineralitt-puss. Invitasjonen ble godt mottatt, og hele 20gårdeiere stilte på møtet. Nå ønsker mange avdem å gå i gang med oppussing av egnebygninger.

Foregangsby for universell utforming til 2007Som et ledd i arbeidet med ”Attraktive Steinkjer”,bestemte kommunen seg for å bli en foregangsbyfor universell utforming. Tanken bak universellutforming er at man ikke skal snakke om spesiel-le løsninger for ulike brukergrupper i de fysiskeomgivelsene, men heller finne gode løsninger foralle, enten du er barn, gammel, funksjonshemmeteller er ute og triller barnevogn. Visjonen iSteinkjer er å skape en god by for alle ved atprodukter, bygninger og omgivelser planleggesfor bruk på like vilkår. Derfor har de blant annetsett nærmere på tilgjengeligheten mellom skoler,barnehager, offentlige kontorer, butikker, fri-områder og tilknytningen til de kollektivetransportmidlene.

For å avdekke hvor store oppgaver en står over-for når byen skal gjøres tilgjengelig for alle, bledet gjort en kartlegging av dagens situasjon.Kartleggingen omfatter adkomsten langs gang-og sykkelveger til og fra alle de store boområ-

Svein Jarls gate. Foto: Odd Georg Skjemstad Fortauene i Kongens gate. Foto: Odd Georg Skjemstad


43

dene rundt sentrum og en del valgte gangforbin-delser i selve sentrumssonen. Et omfattenderegistreringsmateriale sier noe om hvilke tiltakdet er aktuelt å gjennomføre, hvor de skal gjøresog hva dette kommer til å koste.

Det sentrale området rundt jernbanestasjonen ogSteinkjer Rådhus ble valgt som eksempelområde.Det skal være lett å orientere seg fra jernbanesta-sjonen til viktige arbeidsplasser, serviceinstitusjo-ner og forretningsområder. Først ble dagens til-gjengelighet registrert og analysert for å se omforbindelseslinjene i området er tydelige og les-bare. Deretter ble det laget konkrete forslag tilutbedringer. Ett forslag tok for seg gangforbin-delsen mellom jernbanestasjonen og Høyskolen iNord-Trøndelag, og det andre forslaget viste nyeløsninger for forbindelsen mellom jernbane-stasjonen og Rådhusets hovedinngang.Ideforslagene er presentert med til dels detaljerteillustrasjoner fordi dette er nødvendig for åillustrere løsninger for god tilgjengelighet.

Kongens gate er et godt eksempel på tilgjengelig-het for funksjonshemmede i sentrum. Der er for-tauene oppdelt i tre deler: en utstillingsdel forbutikkene, en del for gående og en del for benkerog trær. Det er også brukt forskjellig underlagsom asfalt og steinsetting på de forskjelligedelene. Underlagets beskaffenhet er til stor hjelpfor blinde fordi det hindrer butikker og restauran-ter i å bruke de områdene som er avsatt forgående. Gode gangsoner og bruk av blant annetlys, beplantning og benker skal utvikle sentrummer i retning av et fritidssted og et sted å ferdestil. Ombyggingen av tusenårsstedet SteinkjerTorg vil bli en samlende brikke i dette arbeidet.Arbeidet med universell utforming vil også bidratil å knytte de ulike bydelene bedre sammen,både i form av funksjonalitet og visuelt.

Blått lys i mørketStore deler av året er det mørkt i Steinkjer.Kommunen ønsket derfor å gjøre noe som kunneøke byens attraktivitet også etter mørkets frem-brudd. Svaret ble en lysplan med det ambisiøseslagordet: "Folk skal glede seg til mørketiden".Riktig lyssetting skaper gode og spennende opp-levelser i den mørke årstiden og gjør det tryg-

gere å ferdes ute. I Steinkjervalgte man å bruke blått lys på3 prosjekter, etter anbefalingfra mannen bak lysplanen,sivilarkitekt Erik Selmer. Etterhans oppfatning tenner det blålyset drømmer i folks underbe-vissthet og virker avstres-sende. Samtidig passer blåfar-gen godt med fargebruken tilen av byens store sønner ogkunstnere, Jakob Weidemann.

Lysplanen konkluderte med atkarakteristiske elementer oglandemerker i Steinkjer skullebelyses for å fremkalle byensegenart. Vakre bygninger oganlegg en er stolte av skulleeksponeres. Samtidig skullelyssettingen bygge opp underbyaksene og fungere som retningsvisere for folksom skal orientere seg i byen. Lyspunktene skalbindes sammen med en egnet gatebelysning. Detførste tiltaket som ble gjennomført var utskiftingav lyskildene i hele Kongens gate fra gult til hvitt

Fargeplan: Bildet viser Samfunnshuset og 4 forretningsgårder i Kongens gate, bla Norlisbokhandel. Samfunnshuset foreslås malt om med en grønnfarge på hovedkroppen og meden avdempet gul farge på kinofløya. På forretningsgårdene er det viktigst at det satses påoppussing av 1.etasje.

Lys i mørketiden, fra forsidenav lysplanen

Blå røyk på Kirknesvågen. Vanndampen fra sagbruket blir synlig medblått lys fra undersiden. Foto: Odd Georg Skjemstad

Norlis bokhandel etter oppussingen


44

lys. Branntårnet og kornsiloen var først ute blantbygninger som skulle lyssettes. Det blå lyset ibranntårnet er blitt ungdommens favoritt.Deretter fulgte Kornsiloen, Regimentsboligen,røyken fra sagbruket og fotgjengerundergang-ene. Flere tiltak er fortsatt under planlegging,blant annet en skulptur ute på Rauskjæret i fjor-den. Denne skal ønske reisende velkommen tilSteinkjer.

Lyssetting av byer er et kjent fenomen i utlandet,men her til lands er det bare noen få steder somhar arbeidet aktivt med temaet. Steinkjer ble der-for en foregangskommune på dette området iTettstedsprogrammet. I dag har flere av de andretettstedene i programmet fulgt i Steinkjers fotefar.

TorgetTorget i Steinkjer er byens tusenårssted og denstore offentlige arenaen som skal sørge for akti-vitet i sentrum. Torget ligger sentralt plassert påarealet midt mellom kirken og Samfunnshuset,som nå skal bygges om til ungdomshus. I god tidfør jubileet i 2007 skal torget fremstå i ny drakt.Det koster kommunen ca. 8 millioner kroner.Våren 2005 ble det holdt konkurranse mellom 5landskapsarkitektkontorer. Vinneren er kåret, ogoppstart skjer våren 2006. Gjennom prosjektet bledet også laget en momentliste for universell utfor-ming til hjelp for planleggere, brukergrupper ogsaksbehandlere i kommunen. Steinkjer torg skalbli en offentlig møteplass som innehar løsningersom kan brukes av alle mennesker i så storutstrekning som mulig, uten at det går ut overestetikk og aktivitet for andre brukere.

Aktivitetshus for ungdomDet gamle Samfunnshuset skal nå bli det nyesamlingsstedet for ungdommen i Steinkjer. Menvalget av Samfunnshuset var ikke gitt på forhånd.

De ansvarlige for ungdomshuset ønsket å drøfteinnhold før valg av bygning: Hva skulle det nyeungdomshuset inneholde av aktiviteter? Hvordanskulle kommunen få ungdommen til å føle seghjemme og ta huset i bruk?

”Vi ønsker oss et aktivitetshus, ikke et opp-bevaringsrom.” (Bjørn Gunnar Ericson, lederungdomshuset)

Etter mange samtaler og idéforslag fra ungdom-mer i byen, falt valget på et aktivitetshus i trådmed ideene til ungdomshuset TviBit i Tromsø. I korthet betyr det et mangfold av kortvarige ogkonkrete aktiviteter som endres regelmessig.Ungdomshuset skal inneholde kafé, konsert-lokale, medieverksted, entreprenørskap og kul-turaktiviteter. Huset skal også være en plass forsamlokalisering av lag og foreninger, et midt-punkt i et nettverk. Grunntanken er å trekkeveksler på hverandre. Kommunens ungdomstje-neste vil være ansvarlig for driften gjennom sineto ungdomsarbeidere. Kafeen er tenkt drevet aven privat bedrift som forutsettes å samarbeidemed videregående skole som har kokk og servi-tørlinje. Kafeen skal være en lærlingbedrift ogkanskje ha elementer av konseptet til JamieOlivier som et sted som fanger opp ungdommermed ønske om noe annet enn skolegang.

Ungdomsboliger i sentrumEt viktig mål med ”Attraktive Steinkjer” er åfortette og skape mer liv i sentrum. Byen harfremdeles bra med ledig plass, både til grøntarea-ler og boliger. Samtidig bør det bli enklere å eta-blere seg i Steinkjer, spesielt for ungdommer oginnflyttere. Det er et godt boligmarked i byen,men det er mangel på boliger med lav inngangs-billett. Kommunen fikk derfor med støtte fraHusbanken, utarbeidet en rapport som skullevise potensialet for nye boliger i sentrum.Rapporten foreslo inntil 320 nye boenheter forungdom, både som følge av nybygging ogombygging av eksisterende bygningsmasser.Boligprosjektene har vært vurdert etter ulikekriterier som blant annet pris, omgivelser, parke-ringsmuligheter og ulike eierformer. Det erhovedsakelig fokusert på kommunalt areal ogbebyggelse. Rapporten foreslår også å vurdereinnføring av overgangsboliger, som vil gjøre detmulig for innflyttere å leie seg bolig for en kor-tere periode før de finner seg en endelig bopel.Kommunens boligselskap, Steinkjerbygg AS, ernå i gang med 2 av disse boligprosjektene.

Et vell av kulturminnerI regionen rundt Steinkjer finnes det en nestenurørt skatt. Hele området bugner av spor frasvunne tider. Til nå er det kartlagt hele 900 kul-turminneområder i Steinkjer. Og da er bare halveSkisse til ungdomshus


45

kommunen. Det er nesten så en tråkker påhistorien på veg til sine daglige gjøremål.

"Jeg sykler forbi gravhauger på veg til fotballtrening, ser ikke skogen for bare trær."(Bodil Østerås, medlem i Ressursgruppa)

Utfordringen er å bevisstgjøre steinkjerbyggen påhvilke verdier som finnes i hjemfylket sitt ogbruke dem aktivt utad i markedsføring av kom-munen og regionen. Her ligger det store mulig-heter for fremtidig turisme, næringsliv og vekst.Hvorfor ikke konkurrere med Vestfold om hvil-ket som er det store Kulturminnefylket i Norge?Steinkjer er nå i ferd med å gjøre noe med saken,blant annet legger ny kommunedelplan kulturstor vekt på dette satsingsområdet. Rent konkreter det foreslått en satsing på 6 mill på Egge-området i langtidsbudsjettet. Formannskapet gasin tilslutning til denne satsingen i juni 2005.

SkiltprogramEt skiltprogram er et av tiltakene kommunen hariverksatt for å bevisstgjøre egne innbyggere ogturister om de kulturelle verdiene i Steinkjer.Gjennom enhetlig skilting av de 25 viktigste kul-turminnene og bygningene, håper man å gjørebyen mer interessant. Sommeren 2003 kom detførste skiltet på plass foran kirken. Skiltene kos-ter i snitt ca 12.000 kroner per stykk. Prototypener designet av FabelForm, mens SteinkjerMekaniske fikk oppdraget med å produsere skil-tene. Stedsutvikling og lokal næringsutvikling erto sider av samme sak.

Attraktivt = miljøvennlig?Attraktivitet og miljø skulle være to av grunnpila-rene i stedsutviklingsarbeidet i Steinkjer. Det harført til mye refleksjon rundt begrepene:

"Først tenkte vi at vi måtte gjøre noenprosjekter som er attraktive og noen som ermiljøvennlige. Etter hvert skjønte vi at det somer attraktivt ER miljøvennlig." (Svein Åge Trøbakk, prosjektansvarlig)

Som eksempler på dette vises det til lysprosjektetog opprydding i Svein Jarls gate: Når byen blirmer attraktiv, brukes den mer og flere går ogsykler. Lyssetting behøver heller ikke føre til øktstrømforbruk: Da siloen skulle lyses opp erstattetman en stor lyskaster med 8 mindre og forbruketble redusert.

Blant andre miljøtiltak i Steinkjer er fortettingenav sentrum, satsing på vannbåren varme ogSMART. Gjennom SMART inviteres bedrifter til åstimulere de ansatte til å reise miljøvennlig.Gevinsten er mer trivsel, bedre miljø, mindresykefravær og sparte utgifter for bedriftene ogden enkelte. De som er med i prosjektet får blantannet sponset månedskortet på bussen med 135,-kroner. I perioden 2003-2007 har det vært enøkning i antallet som sykler og tar buss på hhv.25% og 15% blant medlemsbedriftene. Til tross forden positive utviklingen er det langt frem førSteinkjer kan si at de har et godt miljøvennligtransportsystem som brukes aktivt: Sammenmed energisparing er dette utfordringer kommu-nen vil ta med seg når en ny bydel skal utviklespå Steinkjersannan, der den gamle militærleiren lå.

"Vi har mer å gå på, ja – det er fortsatt en by på bilens premisser..” (Ingeborg Laugsand,avdelingsleder for helse og miljø)

NæringsutviklingSteinkjer fikk omstillingsstatus for å sikre kom-munens rolle som fylkeshovedstad og motor iden regionale utviklingen. Det fordret at den øko-nomiske veksten og sysselsettingsutviklingenmåtte bedres. I planleggingsfasen av Omstillings-programmet diskuterte man forholdet mellomstrukturtiltak versus bedriftstiltak. Konklusjonenble at kommunen skulle prioritere strukturtiltak iførste del av programmet for deretter å rettehovedfokus mer ensidig mot bedriftsutvikling.”Attraktive Steinkjer” ble en hovedstrategi innenstruktursatsingen.

Et av skiltene i skiltprogrammet


46

”Skal vi få til en positiv utvikling innenfornæringslivet, er vi avhengige av at også bolys-ten er til stede. Bolystdimensjonen betyr merog mer i forhold til å skape arbeidsplasser”(Torbjørn Wekre, daglig leder SteinkjerNæringsselskap AS)

I begynnelsen av programperioden var det fåkonkrete resultater å vise til. Men fra høsten 2003begynte det å skje noe. I de to siste årene harSteinkjer hatt en netto befolkningsvekst. Trendenviser en økende tilbakeflytting, spesielt blant"ungdommer" i 30-45-årsalderen. Som oftestkommer de for å skape jobber selv, særlig innenteknologibaserte bedrifter. Disse nyetablererneer svært verdifulle for innbyggerne og kommu-nen. I perioden oktober 2003-2004 ble det etablert25 nye bedrifter og totalt 130 arbeidsplasser iSteinkjer. Ifølge Telemarksforskning var dette enhøyere etablererfrekvens enn i samtlige av lan-dets 80 næringsregioner, målt i prosent aveksisterende foretak. Arbeidsplassmålene iOmstillingsprogrammet ble dermed nådd medgod margin i 2004.

”Vi jobbet i motvind fram til 2002-2003; hvor bledet av arbeidsplassene vi var lovet? I dag kanjeg gå relativt rakrygget gjennom byen.”(Thorbjørn Wekre, Steinkjer Næringsselskap)

”Det er en ny trend i Steinkjer, det skjer noe,det er gravemaskiner overalt, en ny optimisme i byen.” (Per Sverre Rannem, ordfører)

I det videre arbeidet med næringsutvikling, inn-ovasjon og nyskaping ønsker kommunen å sam-arbeide tettere med andre kommuner i fylket.Regionalt samarbeid åpner større muligheter forallianser, kompetansebygging og erfaringsutveks-ling ut over kommunegrensene.

”Vi må lære å glede oss over andres suksess ogfremganger: Gode eksempler på dette er Gilde iSteinkjer, Aker i Verdal og Norske Skog iLevanger, virksomheter som gir ringvirkningeri hele regionen og som viser at vi må leggegamle stridigheter om lokalisering bak oss”(Thorbjørn Wekre, ”Steinkjer Næringsselskap”)

Fra stoppested til reisemålOm det var de bedriftsrettede tiltakene, utviklingav ”Attraktive Steinkjer”, ny E6 eller generelleoppgangstider i norsk næringsliv som har bidrattsterkest til den positive utviklingen av Steinkjerde siste fem årene, er vanskelig å si. Sikkert erdet i hvert fall at summen av disse tiltakene harskapt en ny optimisme i byen.

"For noen år siden skjedde det noe her, det varsom noen skrudde på lyset. Vi lever i en heltannen by i dag. Kanskje folk skjønte at deMÅTTE gjøre noe?" (Sylvia Mikkelsen, hoved-utvalgsleder)

"Også landområdene rundt er mer stolte avSteinkjer og er positive; noe har snudd, en merpositiv holdning og fellesskapsfølelse." (Sylvia Mikkelsen, hovedutvalgsleder)

"Attraktive Steinkjer er et av de beste prosjek-tene vi har hatt her i kommunen. Byen er langtmer attraktiv enn noen gang." (Per Sverre Rannem, Ordfører)

"Synes vi har fått realisert det vi så for oss."(ungdom fra Ressursgruppen)

”Jeg mener å føle en gryende optimisme, ogSteinkjer er så absolutt på riktig spor.” (Marwin Wiseth, leder av Omstillingsstyret, fra ”Steinkjer i omstilling”)

Et tydelig tegn på at det har skjedd en modnings-prosess hos steinkjerbyggen vises gjennom reise-livsplanen fra 1997. Da planen ble behandletmente både politikerne og næringen selv at det åmarkedsføre Steinkjer som et reisemål var åskyte langt over mål. Byen hadde ikke nok å tilbyde reisende. Det beste man kunne håpe på var åfå de reisende til å gjøre en stopp i byen på singjennomreise. I dag er byen fortsatt temmelig lik,men holdningen er en annen. Vekst, fremtidstro

Steinkjer har mye å by turistene på: Kultur, historie,tradisjoner, et levende kulturliv og et eldorado forfriluftsinteresserte. Her fra den årlige Steinkjer-Martnan. Foto: Odd Georg Skjemstad


47

og økt stolthet over byen og dens historie, harskapt nye forventninger, ambisjoner og visjoner.Nå ønsker kommunen å utvikle Steinkjer som etreisemål. Det fordrer en markedsføringsstrategisom innebærer at kommunen må bli flinkere til åvise frem alle attraksjonene i byen og sette dem isystem. Dette vil nå skje i et samarbeid med deandre kommunene på Innherred.

”Vi må tørre å prøve, tørre å dumme oss ut ogtørre å ta noen sjanser. Kan godt være litturealistiske. Bedre å sikte mot stjernene ogheller treffe tretoppene.”(Anita Rennan, privatkonsulent)

I begynnelsen av 2007 skal ”Attraktive Steinkjer”avsluttes. Frem til da er det viktig å sørge for åholde gløden og engasjementet oppe. Det blir lett

slitasje i prosjekt når man skal jobbe i fem år,blant annet i forhold til media. Kanskje 10 ”glad-ting” i sentrum kan være en god idé?Hva som skjer i ettertid er uvisst, men steinkjer-byggen har så visst ikke tid til å ligge på latsiden.Utfordringene står i kø for kommunen: Ny bydelpå Steinkjersannan, videreutvikling av sentrum,kulturminnesatsing, utvikle merkevarenSteinkjer, reiseliv og turisme, regionalisering.. Oghvem vet om ikke Steinkjer kaster seg på et nyttnasjonalt program:

"Den dagen vi slutter å være med på nasjonaleprosjekter, da er det slutt." (Svein Åge Trøbakk,prosjektansvarlig)

Det foregår en betydelig nybygging i Gjenreisningsbyen. Heisekraner svinger både over E6, boligbygg og næringsbygg isentrumssonen. Byggeaktiviteter har ikke vært så stor som nå etter gjenreisningsperioden 1945-1955.


48

På en halvøy på Nordmøre, midt mellom byeneKristiansund, Molde og industristedetSunndalsøra, finner vi Tingvoll kommune.Halvøya strekker seg vel 5 mil langt, avgrenset avdype fjorder på begge sider. Tingvollvågen erkommunesenter med 1.100 innbyggere. I tilleggbor det drøyt 2000 mennesker i kommunens fireøvrige bygder. De fem bygdene er symbolisertgjennom 5 grønne eikeblad i kommunevåpenet,etter verdens nordligste viltvoksende eikeskog.

ØkokommuneVedtak i sak 20/89 i kommunestyret 16. mars 1989:

”Kommunestyret vedtar å søke om å komme medi øko-kommuneprosjektet som nå er koordinertav Forum For Norske Økokommuner. Kommunestyret vedtar at Tingvoll kommune vil satse påutvalgte delprosjekt”.

Slik lyder den spede begynnelse på det som skul-le bli en lang og motstrøms reise mot et samfunni balanse med natur og miljø. Hensynet til enbærekraftig utvikling skulle vektlegges i all plan-legging og i alle avgjørelser og virksomheter.Resultatene lot ikke vente på seg: Tingvoll ble tid-lig landskjent for arbeidet med kildesortering og

kompostering. Kommunen skapte Politikerskoleni miljøkunnskap og lå lenge et hestehode foranandre kommuner i arbeidet med å integrere mil-jøundervisning i skoleverket. De ble med iØkokommune-programmet 1992-1996, sluttet segtil Fredrikstaderklæringen, innførte miljøstyrings-system, inngikk vennskapsavtale med Bunda iTanzania og meldte seg inn i ICLEI, en interna-sjonal miljøvernorganisasjon for lokalforvaltning-er. Tingvoll har siden 1987 også vært vertskom-mune for Norsk senter for økologisk landbruk.

Stedsutvikling som hovedstrategiI 2001 ble Tingvoll med i Tettstedsprogrammetgjennom kommunesenteret Tingvollvågen, ellerbare "Vågen" på folkemunne. Stedsarbeidet skul-le drives i et øko-kommuneperspektiv, som blantannet forutsatte bred lokal mobilisering og del-takelse. Gjennom programmet ønsket kommunenå få et mer bevisst forhold til egen identitet og åfå realisert ideer og planer for utvikling av stedet.

"Vi tror det er viktig for ethvert sted å ha en historie som gjør at folk kjenner seg igjen,gjerne over generasjoner. Tingvoll har både ihistorisk og i nyere tid flere slike merkesaker åbygge sin identitet på. Men det må synliggjøresgjennom fysiske investeringer og sosiale ogkulturelle tiltak" (Kristin Sørheim, Ordfører)

Programmet fikk full tverrpolitisk oppslutning ogstedsutvikling ble et hovedsatsingsområde forkommunen. Stedsutvikling ble innlemmet som enprioritert oppgave i kommunens strategiske pla-ner. I praksis ble Tettstedsprogrammet et omfat-tende utviklingsprogram for kommunen og enparaply for en rekke prosjekter som ikke "hørtenaturlig inn" inn under det nasjonale program-mets rammer. Tanken var at det er lettere å fåfart på ting under en samlehatt.

Ordføreren påtok seg selv å lede styringsgruppenfor arbeidet og har gjennom hele programperio-den engasjert seg sterkt i arbeidet sammen medvaraordføreren. Politisk forståelse og entusiasmevar viktig, det er ikke noe administrasjonen kanframdyrke.

TINGVOLL Liten, grønn og annerledes.

Tingvoll kommune tok sjansen og satset på miljø. Siden slutten av1980-tallet har den grønne profilen blitt en del av stedets identitetog ansikt utad - og en nisje for vekst og utvikling

Oversiktsbilde av Tingvollvågen

MØRE OG ROMSDAL FYLKE


49

Styringsgruppen var liten og effektiv, beståendeav fem-seks driftige medlemmer blant administra-sjon og politikere. Laila Bergheim ble ansatt somprosjektleder på full tid og fungerte som sekre-tær for styringsgruppen. De enkelte prosjekteneble organisert og styrt gjennom forskjellige pro-sjektgrupper. Så langt det har vært mulig, harkvinner og ungdom vært med.

Et senter uten sentrumEn hovedutfordring for tettstedsarbeidet iTingvollvågen har vært å utvikle sentrum.Kommunesenteret hadde rett og slett ikke noeordentlig sentrum. Vågen var ikke tett nok til åvære tettsted. Bebyggelsen hadde historisk settblitt anlagt rundt 3 forskjellige tyngdepunkt; kir-ken på den ene siden av fjorden, området rundtTingvoll Ullvarefabrikk på den andre siden avfjorden, og Vågen med dampskipskai og senerefergekai midt i mellom. Boligbyggingen haddefor det meste skjedd i utkantene.

"Spent på å se hvordan det blir, ikke bare et kujorde men et jorde for folk, for bruk." (Oda Simahaug, ungdomsrådet)

SentrumsplanAsplan Viak ble derfor hyret inn for å lage en hel-hetlig sentrumsplan for utbygging, estetisk utfor-ming og godt nærmiljø. Målet var et attraktivtsentrum, og hovedstrategiene var fortetting oggode forbindelser mellom tyngdepunktene ibebyggelsen. Jo mindre et sted er, desto viktigereer det med helhetlig planlegging; Et tiltak kan halangt flere sideeffekter enn planlagt, og det kangå lang tid mellom nye utbyggingsprosjekter påsteder som ikke er utsatt for utbyggingspress.Derfor har man ikke råd til å ta en ting om gang-en. Det må legges til rette for samvirkende tiltakslik at hvert enkelt nytt utbyggingstiltak er medog trekker i riktig retning. Sentrumsplanen byg-get på en tidligere gjennomført stedsanalyseutført av landskapsarkitektene Feste AS.

"Viktig at det har blitt dratt inn kompetansesom man kan bruke, se Tingvoll utenfra medandre øyne." (Marianne Nystad, nærings-drivende)

Sentrumsplanen ble presentert på et åpent folke-møte med rom for både gruppearbeid og disku-sjon. Planen foreslo tre større satsingsområder iselve sentrum: Miljøgate gjennom sentrum ogutvikling av områdene som er nærmest fjorden:Sanden og kaiområdet. Og midt i det hele liggerdet historiske, landskapsmessige, fysiske ogkommunikasjonsmessige midtpunktet:Drøppingtunet. Tunet, som er gjennomskåret avriksveg 70, er de seks resterende bygningene fradet første "moderne" handelsstedet i Vågen og eret sentralt historiefortellende kulturminne. Herhar det vært drevet handel siden slutten av 1800-tallet. Sist på 90-tallet ble imidlertid lokalenestående tomme og mørke.

Tingvolls historie går langt tilbake.Hellemaleriene på Honnhammaren er 4-5000 år gamle ogSkandinavias største felt. På Røttingsnes finner vi mange storegravrøyser fra vikingtiden og i Aspa står tre bautasteiner ogminner om en fallen konge og hans dronning. En gang i tidenvar Tingvoll, som navnet tilsier, et tingsted og sentrum for etstørre område.Tingvoll steinkirke, også kalt Nordmørsdomen,er fra tidlig middelalder. Kirken er reist som hovedkirke og reg-nes som en av de vakreste i sitt slag. Prestestova fra 1600-tallet var overnattingssted for biskopen når han besøkteannekskirkene i Øre og Frei.

Rester fra svunnen tid i Aspa

Kart over sentrum


50

Brysomme gamle bygninger eller Vågens hjerte?"Dette er en gledens dag," sa ordføreren da hun 2. september 2004 ble orientert om vedtaket ifylkesutvalget om å bevilge penger til miljøgategjennom Tingvoll sentrum. Arbeidet for å fåmidler hadde da gått over flere år og lenge værten "propp" i systemet. Mange andre utviklings-tiltak som grenser inn mot den framtidige miljø-gata hadde stått på "vent" i forhold til avgjørelsenom bevilgning til miljøgata.

I forbindelse med valg av løsning for den nyemiljøgata gjennom sentrum, var deler avDrøppingtunet rivningstruet. Dette førte til massedebatt og diskusjon, åpne folkemøter, avisinnleggog flere runder i kommunestyret. Frontene stodmellom dem som ville beholde bygningene og ta

dem i bruk på nytt, og dem som ville rive dem ogskape plass til ny gang- og sykkelvei og bedreframkommelighet for tungtransporten. Kvinnerog unge mot middelaldrende menn.

Kommunen fikk tilslutt, med støtte fra Riks-antikvaren, utarbeidet en rapport som dokumen-terte bygningenes plass i kulturlandskapet. Dettegav politikerne et godt beslutningsgrunnlag somførte til et enstemmig bevaringsvedtak. Veienmåtte tilpasse seg bygningene, og ikke omvendt!Dette førte igjen til at en driftig dame, i godt sam-arbeid med flere andre, kjøpte det gamle fjøset ogbutikkbygningen. Den økologiske butikken ogkaféen "Den lille landhandel" så dagens lys.Kunstlaget leide seg inn i første etasje i en avbygningene og i andre etasje ble det møteplassfor frivillige lag og foreninger i bygda. Fjøset ernylig satt i stand til sitt opprinnelig utseende oglokalene skal etter planen leies ut til ulike formål.

"Det var så trist med mørke vinduer før. Derforer det kjekt at det nå er kommet liv i bygning-ene igjen." (Margit Steinshamn, pensjonist)

I Tingvoll ble Miljøgata den "store" saken sommye av stedsarbeidet kom til å dreie seg om. Fordet første tok prosessen flere år, fra første forslag lå på bordet og til spaden ble stukket i jorda. Menmye viktigere enn det: saken skapte debatt ogbevissthet rundt folks identitet og tilhørighet tilstedet sitt, og hvilke verdier som burde ligge tilgrunn for den videre stedsutvikling. Debatten omDrøppingtunet ble en symbolsak. Og det beste avalt: etter at man så at det gikk an, snudde stem-ningen. Nei-folket ble ja-folk! Ikke rart atprosjektlederen kunne koste på seg en lettelsenssukk her en vårdag i 2005:

"Når jeg hørte maskinene ute i miljøgata starteopp første dagen og drønne gjennom kontorvin-duet mitt, var det som musikk i mine ører!"(Laila Bergheim, prosjektleder)

Et ansikt mot fjordenI likhet med så altfor mange andre byer og tett-steder, har Tingvoll gjennom årenes løp vendtryggen til sjøen og tidligere tiders handel, fiskeog samferdsel. Gjennom tettstedsarbeidet bletingvollgjeldingene seg bevisst behovet for åreversere denne trenden og vende ansiktet motsjøen- nå som et potensielt knutepunkt for nyenæringer, spesielt reiseliv. Kaiområdet har histo-risk tyngde og er det viktigste leddet der sen-trum knytter seg til vågen og sjømiljøet. Sammenmed Sanden utgjør de to områdene det man kankalle fjordlinjen.

Drøppingtunet med og uten riving (visualisering)

Restaureringen avDrøppingfjøset er i gang. En del av jobben ble utført pådugnad under mottoet: "Let`s make Låve!"

Jordbrukssjefen tar en velfortjent hvilpå taket etter dugnaden


51

Langs fjordlinjen ønsket kommunen seg nyeattraktive leiligheter, ferieboliger og overnattings-muligheter for tilreisende. Og en brygge eller toslik at småbåtene lett kunne legge til. Kommunenhadde også et serveringssted, en kino, et sam-lingslokale og et kurs- og konferansesenter påønskelisten. Men hvordan få råd til alt dette meden skrapt kommunekasse? Og hvordan skaffeinvestorer? Tingvoll er tross alt et lite sted, ogusikkerheten rundt framtiden var stor.

MultibrukshotelletI dag ligger én av løsningene der og speiler seg ivannkanten: Hotellet Tingvoll Brygge – et part-nerskap mellom kommune og næringsliv. Ved åinngå i et forpliktende samarbeid og tenke fler-bruk og kreative løsninger, ble prosjektetgjennomførbart. Prosjektet til 14,5 millioner erfinansiert gjennom banklån og offentlig og privataksjekapital. Kommunen ga tilskudd på 2,4 millio-ner til konferansesal og kino, noe som har blitt etegnet samlingssted for lokalbefolkningen. I til-legg gir øko-kommunen én million i lån til inves-tering i vannbåren varme og varmepumpe. Enstørre kiosk som kunne tiltrekke seg folk ligger ihotellets inngangsparti. En kombinert restaurantog kafé er i dag et yndet møtested. I tillegg inn-gikk kommunen en bindende avtale med hotel-lets eiere om leveranse av varmmat til institusjo-ner og hjemmeboende eldre, samt leie av rom iforbindelse med ombygging av alders- og syke-hjemmet. Både lokalbefolkning, folk fra nabo-kommuner og turister har tatt svært godt imotdet nye tilbudet.

"Hotellet har blitt et sted man er stolt av å visefram og et flott feriested for alle som har flyttetut, nå kan de komme hit og se alt som harskjedd her." (innbygger)

"Kino-tilbudet gjør noe med identiteten, det åreise ut i verden og komme fra et sted medkino, det gir verdighet." (Tom Svendsen,politiker)

"Hotellet har løst et praktisk problem ved at vi nå kan legge kurs og konferanser her ogfå kompetansen hit istedenfor å dra ut. Da kanvi også reklamere for stedet, det gir viktigeringvirkninger." (Marianne Nystad, næringsdri-vende)

"Drøppingtunet og hotellet har sveiset folk mersammen, et sted å møtes. Før kunne man jo gårundt hele Vågen uten å møte noen."(ÅseBjerke, Tingvoll næringsforum)

Tilstrømmingen har vært langt høyere enn detsom lå i kalkylene da tilbudet ble planlagt, noesom viser at behovet virkelig har vært til stede.Likevel er det viktig å ikke hvile på laurbærene,veien er kort fra suksess til konkurs. Omfattendemarkedsføring av tilbudet utenfor kommunen måderfor til. Forslag er lansert om å utvide kapasite-ten noe slik at også turistbusser kan stoppe derfor natten. I tillegg bør kommunens egne innbyg-gere bli flinkere til å benytte seg av tilbudet.

"Men vi må oppdras i takt med de nye til-budene. Det er viktig å bruke dem og støtteopp om dem. Det tar nok en tid før vi venneross til å bruke utestedene. I fraværet av offent-lige møtesteder har vi utviklet en kultur for åmøtes hjemme hos hverandre." (innbygger)

Ta i bruk de menneskelige ressursene i kommunen

"En ting som er utrolig bra her er engasje-mentet: mange kunnskapsrike og dyktige folksom er på banen, og uvanlig mange ildsjeler."(Olaug Kadio, rådmann)

"Vi har vært dyktige til å knytte til oss flinkefolk. Tingvoll er en liten kommune, men medstor kompetanse." (Eirik Oterholm, tidligererådmann)

På Tingvoll Brygge har kommunen fått en ny storstue med hotell, restaurant og kino.


52

I Tingvoll har partnerskapstenkningen smittetover på andre sektorer, i flere utviklings-prosjekter jobber de nå på samme måte. Blantannet er det nå inngått en partnerskapsavtalemellom kommunen og den videregående skolenom utvikling og markedsføring. Dette resulterte i34 % økning i søkningen til skolen fra høsten2005. Partnerskapstenkningen ligger også i bunni Kulturvekkå, den årlige store kulturmønstring-en i kommunen.

Samarbeidet mellom offentlige myndigheter ognæringslivet om hotellet Tingvoll Brygge er etlysende eksempel på en ny tenkning i kommu-nen, både mht. holdninger og arbeidsmetoder.Over tid har det utviklet seg en erkjennelse av atkommunen ikke lenger er i stand til å gjøre altselv, man er nødt til å trekke på øvrige ressurser ikommunen og søke felles løsninger. Innbyggereog næringsliv må i større grad involveres i utvik-ling av lokalsamfunnet, tilrettelegging av tjenesterog løsning av oppgaver. Flere må ta ansvar ogmobiliseringstankegangen må ligge i bunn. Detfordrer blant annet en åpen innstilling fra kom-

munens side, en driftsorganisasjon som tenkerutvikling, ny kompetanse, kreativitet, samt harevner til å jobbe prosessrettet.

"Nå er det bare positivt å henvende seg til kom-munen med en idé, ja de heier oss nesten fram!Og ofte stiller de også med litt midler. Det erveldig viktig med denne holdningen. Da kan vibruke energien på utvikling." (MarthaEbbesvik, næringsdrivende)

Kommunens nye rolle og holdning er svært vik-tig for næringsutviklingen i Tingvoll. Som mangeandre steder har kommunen slitt med befolk-ningsnedgang og mangel på arbeidsplasser.Tingvoll trenger flere folk! Gjennom Tettsteds-programmet har det kommet ny optimisme til ste-det og stimulans til å satse selv. Nye ideer og pla-ner lanseres jevnlig, hele 35 forslag til nyetable-ringer ligger og venter på behandling. Helsesmiaer en av bedriftene som nylig er etablert påTingvoll: Helsesmia har 3-4 ansatte hvorav enakupunktør, en psykiater og en psykolog. Atetableringen skjedde i Tingvoll var ikke tilfeldig,men skyldtes et bevisst valg fra gründernes side:

"Helsesmia hadde aldri blitt lagt hit hvis detikke var for at vi har troen på stedet og øko-profilen. Vi bruker den bevisst i markeds-føringen." (Marianne Nystad, næringsdrivende)

Tingvoll er et sted med høy utdanning og kompe-tanse som det er viktig å utnytte, blant annetgjennom å tenke knoppskyting innen nærings-livet. Nylig er det etablert en næringshage påstedet. Turisme og reiseliv er et område medmange muligheter i tiden framover, men tilbudetmå systematiseres. Likevel legger tingvollgjel-dingene vekt på kvalitet i turismen framformasseturisme. Det de gjør må være de riktigetingene – ikke nødvendigvis så mange. En av deriktige tingene er å støtte opp om den lokalehandelsstanden:

"Men dette får vi jo kjøpt på Tingvoll, så da venter vi og kjøper det der." (Åse Bjerke,Tingvoll næringsforum)

Skulle innbyggerne i Tingvoll engasjere seg,måtte kommunen legge til rette for det. Å skapeuformelle og gode møteplasser for samtaler ogdiskusjoner var derfor svært viktig. I tillegg lakommunen stor vekt på å få til gode prosesser formedvirkning når saker skulle drøftes. Det fordrerimidlertid kunnskap og erfaring. I Tingvoll valgtede å kjøpe inn en stabel med boken "Kvalitet ogmetode" (Fløgstad/Helle) for å dele metodekom-petanse innad i kommunen. Gruppearbeid harvært viktig som metode for få fram alles syns-punkter.

NæringslivJordbruk, skogbruk og fiske sysselsetter nesten 20% av de yrkesaktive i Tingvoll,mens rundt 30% jobber innen industri og håndverk. Tingvoll har ingen storehjørnesteinsbedrifter, men mange småbedrifter. Kommunen er største arbeids-giver. Det er et stort arbeidsmarked i regionen: Innenfor en radius på vel 50 km iluftlinje finner vi byene Kristiansund og Molde, samt regionssenteretSunndalsøra. Rundt 200 dagpendler til disse stedene.

Helsesmia - en av nyetableringene på Tingvoll

Idédugnader og kreative prosesser setter spor


53

"Vi har lært oss forskjell på åpne- oglukkefase." (Rose Bergslid, jordbrukssjef)

"Vi politikere har jo blitt eksperter på gulelapper." (Ole Morten Sørvik, varaordfører)

Men prosjektlederen legger ikke skjul på at godeprosesser og mobilisering kan være ressurskre-vende og ta lang tid:

”Vi må være solidariske med hverandre, det erviktig å få diskutert ting igjennom før de settesut i livet. Ofte må vi gå flere runder, og kanskjeet skritt eller to tilbake i prosessen for å skapeden nødvendige tillit mellom kommunen oglokalbefolkningen. Eller sagt annerledes: Noenganger er omveien den eneste veien." (LailaBergheim, prosjektleder)

Sterke, tøffe kvinnerNoe av det som slår en ved nærmere innsyn ikommunen, er det sterke innslaget av driftigekvinner. Det henger trolig sammen med at detogså er i denne kommunen vi finner det høyesteutdanningsnivået i fylket blant kvinner.

"Her er det i stor grad tøffe og dyktige damerog ungdom som preger kommunen, både innenpolitikk, handel og næringsliv, og foreningsliv."(innbygger)

Selv mener mange av kvinnene at de har littandre verdier og prioriteringer enn mannfolka,og at dette kvinneperspektivet blir tydelig vedpolitiske valg. For å underbygge dette viser de tildebatten rundt Drøppingtunet der mennene varmest opptatt av bredden på veien, framkommelig-het for tungtransporten og økonomi, mens kvin-nene og ungdommen var mest opptatt av kultur,historie og identitet. Hadde det ikke vært for atkvinner og ungdom ville ta i bruk Drøpping-husene og prøve seg, hadde husene vært revet.

”Vi kan hvis vi vil og de voksne slipper oss til!”I Tingvoll kommune ønsket man å få ungdommed på å bestemme. Ungdomsrådet er et rådgi-vende utvalg underlagt kommunestyret og et bin-deledd mellom ungdom og beslutningstakere.Rådet består av representanter for skolene oglokalt foreningsliv. Prosjektlederen i Tettsteds-programmet er sekretær for arbeidet. Alle sakersom gjelder ungdoms levekår skal behandles her,men ungdom kan selv ta initiativ til å ta opp sakerde synes er viktige. Ungdomsrådet har en egenbudsjettpost til disposisjon for å støtte tiltakiverksatt av og for ungdom. Selv om det til tider

er en terskel for å få ungdom med i rådet, erforumet viktig.

"Vi snapper opp det vi synes er viktig og prøverå engasjere oss i det, f.eks nedleggelse avskolen og Drøppingtunet." (Oda Simahaug,Ungdomsrådet)

I 2003 ble det gjennomført en bred undersøkelseblant ungdomsskoleelever for å kartlegge hvilkeønsker ungdom hadde for stedet sitt. Det varsærlig tre saker som de syntes var viktig; Kino,kunstgressbane og en ungdomsklubb for litteldre ungdom. I dag er både kino og ungdoms-klubb på plass i Vågen, og kunstgressbanen erunder planlegging. I tillegg har ungdomsrådetjobbet med lokaler til rockeklubben, utendørstreffsted for ungdom, skolebruksplan, handlings-program og økonomiplan for kommunen.

"Vi ble spurt om hvordan vi ville ha det, og dehar faktisk hørt etter også. Vi har absolutt blitttrukket med. Ungdomsrådet fungerer godt,synes jeg, vi har alltid enstemmige vedtak,skulle ønske kommunestyret jobbet på sammemåte!" (Camilla Gjetvik, Ungdomsrådet)

Det gode mellommenneskelige miljøet på sko-lene var noe ungdommene la spesielt vekt på ispørreundersøkelsen. Her tar ungdommen varepå hverandre. Mobbing og narkotika er ikke noeproblem, og det er nesten ikke hærverk i kom-munen. Selv russen kom tilbake etter festen ogryddet opp etter seg! Det gode omdømmetskolen har, bruker kommunen bevisst i sinmarkedsføring av Tingvoll. Men resultatene harikke kommet rekende på ei fjøl, de er resultat aven bevisst satsing og mange prosjekter. Våren2005 gav rådet ut sin egenproduserte brosjyre"Unge Tingvoll" som forteller om fritidstilbudenei kommunen.

Undomsrådet laget egen brosjyre


54

Ingen skole, ingen framtidHøsten 2004 kom nyheten som alle småsamfunnfrykter: Fylkestinget ville nedlegge Tingvollvideregående skole. For elevene og ungdoms-rådet var dette helt uaktuelt og de tok derfor skje-en i egne hender. Den dagen fylkesutdanningsut-

valget skulle stemmeover skolens videre fram-tid, dro elevene i egnebusser til Molde for åmarkere sin støtte til sko-len. Saken endte godt forTingvoll, kommunen fikktil slutt innvilget en 3-årigpartnerskapsavtale medfylkeskommunen omfortsatt drift. I denneperioden må kommunenvise til økt etterspørseletter skoletilbudet.Ungdomsrådet lot segikke be to ganger, dekastet seg raskt rundt ogstartet en sms-aksjon forå rekruttere søkere tilskolen for skoleåret2005/06. Resultatet ble34% økning i søkermas-sen fra høsten 2005!

"For hvert år har elevene blitt flinkere ogflinkere til å forsvare og reklamere for skolensin. Nå har de fått fredet skolen for 3 år, der harde vært veldig flinke!" (Kari Indergaard,tidligere rektor)

Innflyttere er gull verdt!

"Om det er et godt sted vises ut fra måten man tar imot og tar vare på innflyttere på."(Laila Bergheim, prosjektleder)

Et annet særtrekk ved Tingvoll er det sterke inn-slaget av innflyttere. Tingvoll har også et stortasyl- og flyktningemottak. Selv mener de at det ermange grunner til at folk ønsker å slå seg ned:Tingvoll er en kommune som tar godt imot inn-flyttere og er åpen for idéer. Det er veldig høytunder taket her. Folk bryr seg aktivt om at denandre ektefellen skal få seg jobb når nye familieretablerer seg.

"Lett å komme inn her, fikk flere venner etter ett år her enn 8 år i Molde!" (Camilla Gjetvik,Ungdomsrådet)

"Jeg kom hit for 5 år siden fordi jeg fikk jobb,da trodde jeg at livet var over... Men det er såkjekt her, venner i andre kommuner synes deter traurig og trasig der de bor" (Rose Bergslid,jordbrukssjef)

Tingvoll er også et sted med mange offentligestillinger, blant annet knyttet til den videregåendeskolen, Norsk senter for økologisk landbruk(NORSØK) og asylmottaket. Det tiltrekker res-surssterke folk med høy kompetanse. Men kan-skje enda viktigere for tilveksten er kommunensgrønne profil. Flere har valgt bevisst å flytte tilden mest miljøvennlige kommunen i fylket for åleve i den samme drømmen - en nisje for folkmed økologiske interesser.

"Aldri tenkt tanken en gang at noen ertingvollgjeldinger eller ei, det er aldri noe irritasjon over at noen er innflyttere" (Aslaug Koksvik, politiker)

"Det er ofte innflyttere som drar ting i gang. Desom bor her ser ikke ting like godt, det er brasom det alltid har vært. Jeg synes det er storforskjell på de som har bodd her hele tiden ogtilflyttere/de som har vært ute i forhold til hold-ninger, alt fra fremmedfrykt til mat." (OdaSimahaug, Ungdomsrådet)

Kommunen jobber bevisst med å trekke beboer-ne på asylmottaket med i samfunnslivet og utnyt-te ressursene deres. For eksempel har tre afgha-nere ansvaret for kantinen på skolen, en eritreeerdriver kafeen på Drøppingtunet, og en ghanesertrener håndballaget. Det blir integrering av slikt.Kanskje har kommunen noen erfaringer å trekkepå fra vennskapssamarbeidet med Bunda iTanzania?

Alganesh på den Lille Landhandel i Drøppingtunet


55

Vi er alle i samme båt!Med trange økonomiske kår og mange uløsteoppgaver i kommunen, kunne det å pløye milli-oner inn i Vågen lett skape misnøye i de andrestedene i bygda. Det var derfor viktig med engod politisk prosess i forkant av Tettsteds-programmet for å skape forståelse og oppslutningom satsingen. Og ordføreren var klar i sin argu-mentasjon:

"Det er nettopp kommunesenteret vårt som ermest sårbart i en tid med endringer i kommu-nestrukturen. Det haster veldig med å forster-ke de positive kvalitetene ved tettstedet slik atfolk vil bo her i framtiden også." (KristinSørheim, Ordfører)

Programmet fikk full tverrpolitisk oppslutning.Samtidig ble det skapt en større forståelse avhvor avhengige stedene i kommunen var av hver-andre. For hva var vel kommunesenteret uten demenneskelige, naturlige og kulturelle ressursenesom lå i stedene rundt? Som et resultat av detteble det bestemt å samarbeide tettere om arrange-menter, idrettsarbeid og felles markedsføring avkommunen – jobbe bevisst med å skape en felles-skapsfølelse. Det var også enighet om fortsatt åsatse på utkantene i kommunen, blant annet vedå spre veimidlene og bedre vannkvaliteten.

"Da jeg flyttet hit for 12 år siden, var det fort-satt strid i fra tidligere kommunesammenslå-ing, bygdene stod mot hverandre, periferi motsentrum. Nå er det en annen holdning her, folker positive til utvikling av Tingvollvågen som etsenter for alle i kommunen. Det blir ikke klik-ker i kommunestyret som før. Fiendebildet erflyttet ut fra kommunegrensene til Kristiansundog EU…" (Odd Arild Bugge, kultur ognæringsleder)

"Nei, det er så mye positivt på Tingvoll nå,stedet er satt på kartet og det har skjedd mye.Jeg er litt kry av å bo på Tingvoll nå, selv omjeg bor på Meisingset.."(Tora SolemMeisingset, ildsjel)

Likevel er det et godt stykke igjen. Fortsatt er detikke alle som snakker pent om Tingvoll. For ord-føreren er det en stor utfordring i tiden framover.

Miljø eller bærekraft?Miljø har ikke vært det store diskusjonstemaet iTettstedsprogrammet. Fravær av store og mer"tradisjonelle" miljøkonflikter har nok bidratt tildette. Likevel har de grønne verdiene hele tidenligget til grunn for de vurderinger og beslutning-er som er tatt underveis i prosessen. I tillegg hararbeidet fokusert desto sterkere på tema somidentitet og verdier, kultur og historie, estetikk,mobilisering, medvirkning og møteplasser. De"kulturelle" og "sosiale" dimensjonene har værtmer synlige enn det tradisjonelle "miljømessige"perspektivet.

Kommunen har likevel gjennomført en rekkekonkrete miljøtiltak i programperioden i tillegg tilå utvikle sentrum. Blant annet ble det i 1985 ved-tatt at alle kommunale bygg skal ha vannbårenvarme. Vedtaket har blitt fulgt opp gjennominstallering av varmepumpe på hotellet og byg-ging av egen varmesentral for biobrensel. Herhar kommunen prioritert miljø framfor økonomi,og valgt en kortsiktig økonomisk belastning itroen på en framtidig gevinst, når prisene på oljeog gass vil stige.

Kommunen har også jobbet bevisst med produk-sjon av kortreist, økologisk mat, som blant annetselges gjennom Drøppingtunet. Her og flereandre steder i kommunen, serverer de også rett-ferdig og økologisk kaffe for å hjelpe bønder isør. Materialbruk har stått i fokus: når de nyebenkene, som feilaktig var produsert av regn-skogstrevirke, ankom Tingvoll, ble de umiddel-bart returnert. Kommunen har også vært bevis-ste på gjenbruk av bygninger, for eksempel harden gamle skolen nå blitt omgjort til kommune-senter. Og det gamle kommunesenteret er nåbarnehage. Tingvoll har også etablert "Miljø-kompaniet", en kommunal virksomhet som drivermiljøstasjonen og holder orden på avfallet i kom-munen. Her tar de imot brukte møbler, kjøkken-utstyr, sykler og diverse som de pusser opp,reparerer og selger ut igjen. I tillegg driverMiljøkompaniet et selvstendig AS; "Hagakompen"der de produserer og selger kompostbinger.Hjelp til å komme i gang, følger selvfølgelig også med.

Nålsundkanalen, Straumsnes.


56

"Vi var den første kommunen som startet medhjemmekompostering. Det er litt tanke-vekkende når barn som reiser ut ringer hjemog spør hvor de skal gjøre av søppelet når detbare er én søppelbøtte." (Laila Bergheim,prosjektleder)

Vi hadde ikke råd, men gjorde det likevel!Siden det var knapt med penger i kommunekas-sen og lite å hente økonomisk gjennomTettstedsprogrammet annet enn litt såmidler,måtte kommunen finne andre finansieringsmeto-der. En av strategiene var å ansette en egen pro-sjektleder, en annen var å samarbeide på tvers avfagområder:

"En prosjektleder som har tid og mulighet til ålete etter og skaffe midler er viktig, det tar tid åskrive søknader! Stillingen har etter mitt skjønnfinansiert seg selv mange ganger" (LailaBergheim, prosjektleder)

"Vi har vært flinke til å skaffe penger innenforulike arbeidsområder i administrasjonen. Allehar ideer til tilskuddsformer og hvor man kanklare å skaffe penger. Det å jobbe prosessrettetpå tvers av ulike faggrupper, gjør at man klarerå få ut mer penger." (Laila Bergheim)

Spleiselag og partnerskap har vært en bærendeidé i tettstedsarbeidet. Men det krever god for-ankring og politisk vilje til å bruke penger. Ogikke minst forutsetter det at man er villig til åsatse. Ved å legge noen egne penger i potten harkommunen klart å utløse store summer hos pri-vate og offentlige aktører, og gjennom lokaldugnadsinnsats. For en kommunal kostnad på ca. 13 millioner kroner har man gjennomført fysiske

og miljømessige tiltak for ca. 37 millioner kroner!Av disse har eksterne offentlige bidragsytere hargått inn med 10,3 millioner og private bidrag erpå rundt 13,1 millioner.

”Jeg blir irritert når folk sier at vi har så myepenger her i kommunen, vi har ikke det!”(Kristin Sørheim, ordfører)

Men utviklingsarbeidet har betydd harde politis-ke omprioriteringer av politikerne i to kommune-styreperioder. Bevisstheten om at man gjennomet langsiktig utviklingsarbeid kan skaffe seg fram-tidige ressurser til tjenesteyting, har fått politiker-ne til å gå inn i harde rasjonaliserings- og effekti-viseringsprosesser. Tjenestetilbudet innen helse-,pleie- og omsorgstjenester er lagt om og beskå-ret, og skolestrukturen er endret. En grendesko-le er lagt ned. Organisasjonsplanen for hele kom-munen er gjennomgått, og rasjonalisering ogeffektivisering har blitt foretatt også på dette fel-tet. Alt i en langsiktig strategi og tenkning rundtdet å forberede seg best mulig på morgendagensutfordringer innefor de trange økonomiske ram-mer kommunen har per i dag. Og det er da sam-funnsutvikling er stikkordet!

"Vi trenger mer handlingsrom i samfunnsutvi-klerrollen, men vi har dårlig råd. Vi må hapenger til utviklingsarbeid! Det er i økonomiskvanskelige tider at man spesielt trenger utvik-ling, men også den positive holdningen og desynlige tiltakene." (Kristin Sørheim, ordfører)

Det er mer stolthet ute blant folk nå!Gjennom Tettstedsprogrammet har Tingvollgjennomført en rekke små og store tiltak som hargjort kommunesenteret mer attraktivt og miljø-vennlig.

"Dette prosjektet gav oss drahjelp, inspirasjonog fikk oss i gang. Det har hatt forferdelig myeå si, vi har fått gjort mye, kjøle mye." (Aslaug Koksvik, politiker)

Politikere og administrasjon mener også at dehar utviklet nye arbeidsmetoder og at det har

”Verdiregnskap”Legger vi sammen verdien av investeringer, arbeid og annen innsats innenfor Tettstedprogrammet i perioden 2001 – 2005 får vi:

Kommunale midler 13 000 000 kr Andre offentlige midler 10 355 000 kr Næringsliv 13 160 000 kr Lag/foreninger 450 000 kr (Av dette anslått dugnad 282 000 kr)

Annet 35 000 kr Totalt 37 000 000 kr

Hver kommunal krone inn i prosjektet har gitt 3 tilbake!

Rahim, Jutta og Ståle på Miljøkompaniet medegenprodusert kompostbinge


57

skjedd en kursendring i forhold til måter å tenkepå. Likevel er det mulig at de viktigste resul-tatene av programmet er en holdningsendring ibefolkningen og økt bevissthet om egen identitetog verdiforankring. Det er i følge dem selv enenorm kvalitet som kan brukes til veldig mangeting, ikke minst til å rekruttere folk utenfra.

"Bevisstgjøring av vår identitet er det som detteprogrammet har bidratt sterkest til, det erviktig som grunnlag for engasjement. Tingvollvar en trivelig plass før, men nå er det endatriveligere!" (innbygger)

"Nå kan jeg faktisk invitere folk på sommer-ferie hit, jeg er stolt av stedet!"(innbygger)

"Nå har det kommet litt optimisme her, vipolitikere har fått et lysere sinn med hensyn tilhva det er mulig å få til, det er jo så mye mulig-heter!" (Aslaug Koksvik, politiker)

"Nei-folket begynner å bli positive, det er viktig.Før var det slik at hvis de fant en liten ting åhekte seg opp i, så gjorde de det. Men etterhvert har de blitt mer aktive. Nei-folk har blittja-folk! Og det har kommet en ny holdning:Dette her har blitt mye bedre enn jeg trodde,lykke til!"(innbygger)

I følge tingvollgjeldingene, gjelder ikke hold-ningsendringene bare dem selv: stedet har ogsåfått et bedre rykte blant folk utenfor kommunen.En viktig grunn til det er at pressen har dreid imer positiv retning gjennom alt som har skjeddpå Tingvoll. Kommunen har kommet ut av denonde spiralen, nå er det gladnyheter som domine-rer bildet. Og positiv omtale i avisen gir en selv-forsterkende effekt. Det er indremedisin og vik-tig for identitetsbygging. Lokalavisen har ogsåvært en viktig medspiller for å få informasjon ut. I tillegg har kommunen og innbyggerne selv blittflinkere til å informere utad om planer og aktivi-teter. Nå er det viktig å ta vare på den gløden ogengasjementet som er her.

"Det var en stund på 90-tallet at jeg syntes detvar kjedelig å bo her, ingenting å ta seg til. Nåklarer jeg ikke å rekke over alt. Jeg jobber iKristiansund, det gjør meg enda mer glad for atjeg bor i Tingvoll når jeg ser hvordan det erder." (Aslaug Koksvik, politiker)

Langt fra, midt i eller begge deler?Den holdningsendring som har skjedd i Tingvoll,kan beskrives på mange måter, men synliggjøresgodt gjennom endringer i folks beskrivelse avkommunens framtid. For noen år tilbake var det

pessimismen og trusselbildet som rådet grunnen;de unge kom til å flytte til de større bysentrene iregionen, arbeidsplassene ville forsvinne og fol-ketallet ville fortsette å gå nedover. Tingvoll villebli utkonkurrert og liggende utenfor, isolert oguten framtid. Tingvoll var for langt fra.

I dag har mange et mer positivt og offensivt syn påframtiden: Tingvoll ligger like langt fra alle storesteder, eller med andre ord; midt i! Hvorfor ikkemarkedsføre Tingvoll som "Hjertet i Nordmøre"?Tingvoll er et gammelt tingsted, og var en gang itiden sentrum for et større område, et sted sombetydde noe. Kanskje vi kan komme dit igjen engang? En felles utvikling i Nordmørsregionen vilkunne gi positive impulser til Tingvoll, det erviktig at vi blir en del av den integrasjonen. Vi børtenke regionalt i forhold til kultur og reiseliv,arbeidsmarked og profilering. Og vi må være tradi-sjonsskapende og nyskapende. Tingvoll er midt i.

Eller er det slik at Tingvoll er begge deler - bådelangt fra og midt i? Kanskje Laila hadde det bestesvaret i sin beskrivelse av forholdet mellomavstand og nærhet:

"Vi er langt nok fra til at vi klarer å mobilisere,og nært nok til å være attraktivt som bosted"

GrubleseminarTingvoll kirke er en av Norges vakreste og rikeste middelalderkirker, menvar også inntil nylig en av de mest gåtefulle. Våren 2005 ble det derforinvitert til "Grubleseminar" i Tingvoll i håp om å finne ut mer om kirkenog løse mysteriet rundt dens opprinnelse. Seminaret tiltrakk seg viten-skapsfolk fra både inn- og utland; Arkitekter, kunsthistorikere, filologer,bygningsarkeologer, liturgikere og historikere. En av seminardagene varåpen for publikum. Da kunne alle som var interessert komme og få høreom hva vitenskapsfolkene hadde ”grublet” seg fram til. Kirketunet blehensatt til middelalderen med gammelt håndverk, salg av lokale pro-dukter, rømmegrøt, - det var hesteskyss og sauer gikk rundt i en inngjer-ding på kirkebakken. Over 200 mennesker møtte opp, - mange også fralangt utenfor Tingvolls grenser. Tilbakemeldingen fra både foredragshol-dere, publikum og kommune som arrangør er udelt: Dette var en STORdag, - nå er vi enda stoltere enn før over den vakre kirken vår!


58

"Tolgens menighet Gud spare – Tolgens kirchelenge vare – Røros kobberverk florere og Gudskirche triumphere"

Slik lyder innskriften på den store klokken somble gitt i gave til Tolga kirke i 1725. På dennetiden var Tolga smeltehytte en betydelig hytte

innen Rørosverket. Rundt smeltehytta vokste detopp en tett bebyggelse av små gårdsbruk som til-hørte arbeiderne ved Verket. I 1731 bodde detved smeltehytta 418 mennesker – 128 menn, 144kvinner og 146 barn, - et betydelig samfunn etterdatidens forhold. Smeltehytta var i drift i drøyt200 år, fra 1666 - 1871.

Ved inngangen til vårt nye årtusen er det imidler-tid lite som minner om tidligere tiders malmdrift.Tolga er nå kommunesenter i Tolga kommunemed totalt 1778 innbyggere, hvorav 646 bor iselve senteret (2005). Tettstedet ligger ved riks-veien i Nord-Østerdalen, midt mellom region-sentrene Tynset og Røros. Jordbruket har værtog er fortsatt den mest stabile og betydningsfullenæringen med hensyn til sysselsetting, men ogsåandre næringer viser en positiv utvikling. Denstørste og viktigste nyetableringen erØstlandsmeieriets produksjonsanlegg. Andreveletablerte bedrifter er Malmplassen Gjestegård,Tolga-Os Sparebank og Tolga Bil &Landbruksverksted. I tillegg ligger det et stortutviklingspotensiale innen lokal steindriftgjennom den kjente Tolga-granitten.

Det er en stor utfordring for kommunen å opp-rettholde bosettingen og skape nye arbeidsplas-ser. Landbruksnæringen møter nye utfordringerog strengere rammebetingelser som har ført tilnedlegging av bruk. Det er lite sannsynlig medmange nye arbeidsplasser i nærmeste framtid. I 2001 var netto utpendling 159 for hele kommu-nen. Og kommuneøkonomien blir stadig stram-mere. Da er det godt å ha en ordfører med glødsom ser positivt på framtiden og som har tro påstedet sitt:

"I trange tider er det enda viktigere å tenke nyttog kreativt så vi bevarer troen og optimismenfor framtida. Vi må gripe tak i de muligheter ogfortrinn vi har som lokalsamfunn og demokrati– det er mulig å påvirke samfunnet hvis vi enga-sjerer oss!" (Marit Gilleberg, ordfører)

TOLGAMed fortiden inn i framtiden

I Tolga er kulturhistorien en bærebjelke i tettstedsarbeidet. Ved åbygge på gammel kultur, særpreg og tradisjoner fra sin fortid medmalmdrift har man skapt et mer attraktivt tettsted, forsterket inn-byggernes identitetsfølelse og skapt entusiasme og glød rundtutvikling av stedet sitt.

Liv og røre ved Hytteelva i 1890

HEDMARKFYLKE


59

Og nettopp dette har vært kjernen i tettstedsar-beidet og annen virksomhet i Tolga; stå-på-vilje,stedegne fortrinn og en kommune som har tattpå ledertrøya i arbeidet med å utvikle kommunenog tettstedene.

Tolga - kommune med tæl!Tolga har gjennom kommuneplanen (2003-2013)og i andre sammenhenger valgt å markedsføreseg som en "kommune med tæl". Med det ønskerde å fortelle omverdenen at tolgingene har enekstra sterk dugnadsånd og et stort lokalt enga-sjement for fellesskapet. I tillegg er det mangeaktiviteter på gang – et aktivt samfunn. Mye av"tælen" springer ut av kultur og en oppriktigglede over å stå sammen om å få til ting, men deter også en overlevelsesstrategi: - Vi må berre gjerdet! Ikke alle på stedet har alltid vært like enig islagordet heller:

"Tidligere syntes jeg at ordet "tæl" var å ta i littfor mye, men nå skjer det ting, så det passerbra." (Bjørn Arve Lunheim, bensinstasjoneier)

Kommuneplanen har tre overordnede mål: utvik-le kvalitetene og særpreget ved kommunen, sikreen bærekraftig utvikling og opprettholde boset-tingen. For å nå disse målene ønsker kommunenblant annet å skape en attraktiv bokommune, tavare på natur- og kulturarven og utvikle sentrum.Dette er også hovedsatsinger i tettsteds-prosjektet. Ordføreren er svært opptatt av atTolga skal være et godt sted å bo og at folk skaltrives i hverandres selskap. Etter hennes syn erderfor estetikk og møteplasser viktige satsings-områder.

”Tettstedsutvikling handler om å skape møte-plasser mellom mennesker.”(Marit Gilleberg,ordfører)

TettstedsprosjektetStedsutvikling var gammelt nytt da Tolga valgte åbli med i Tettstedsprogrammet. Men kommunenhadde likevel ikke helt klart å få den store forstå-elsen og oppslutningen om arbeidet, det var ”lik-som noe man mer drev med på si", når manhadde tid og overskudd. Og mye av arbeidet vartuftet ensidig på engasjementet og kunnskapen tillokale ildsjeler. Bevisstheten rundt helhetligstedsutvikling kom derfor først når kommunenble med i Tettstedsprogrammet. Etter hvert såman også at tettstedsarbeidet løftet tankene overdet vanlige dagligdagse og faktisk bidro til enutvikling av hele kommuneorganisasjonen.

”Stedsutvikling er ikke bare et prosjekt men endel av kommunens tenkning, det griper inn imange av kommunens områder.” (Knut Sagbakken, rådmann)

Kommunen i ledertrøyaGjennom Tettstedsprosjektet ble for første gangstedsutvikling satt inn i et organisatorisk system ikommunen med et bevisst fokus på god forank-ring både politisk og administrativt. Mye tyder påat nettopp forankringen har vært en av suksess-faktorene i Tolga.

På tvers i kommunenForankringen har skjedd på tvers av fagsektorer,på tvers av administrasjon og politisk nivå, samtpå tvers av partigrenser. I kommunens adminis-trasjon ble det etablert en tverretatlig prosjekt-gruppe bestående av rådmann, kultursjef,næringssjef og teknisk sjef. Gruppen blir ledet aven ekstern prosjektleder som er ansatt på deltid.Det ble avholdt faste tirsdagsmøter i hele pro-gramperioden for å sikre forankring, utvikling,framdrift og erfaringsutveksling på tvers avfagområder og kompetanse.

Ordfører med tæl!

Tolgabenken er en av mange uformelle møteplasser i bygda


60

I Tolga har både ordfører og rådmann værtpersonlig engasjert i utviklingen av stedet.Samarbeidet dem imellom har vært nært ogkonstruktivt og bidratt til effektive prosessermellom besluttende og utøvende myndighet -mellom politisk nivå og administrasjon.Tettstedsarbeidet har også hatt en god tverrpoli-tisk forankring fra start til slutt, og full politiskoppslutning og støtte gjennom hele perioden.Felles enighet om mål og virkemidler gjør detmye lettere å gjennomføre tiltak. I tillegg blirarbeidet mindre påvirket av politiske skifter.

Ny rolle og nye arbeidsmetoderProsesskompetanse, nye arbeidsmetoder og aktivmedvirkning fra innbyggere og næringsliv er vik-tig for å lykkes med stedsutvikling. Av den grunnvar også dette sentrale strategier i Tettsteds-programmet. Det er også vesentlig for kommunersom ønsker å være aktive i samfunnsutvikler-rollen og drive utviklingsarbeid på tvers av orga-nisatoriske grenser. En samfunnsaktiv kommuneforutsetter blant annet en utvikling av kommune-kulturen. Ettersom flere initiativ vil komme frafolk og miljøer utenfor kommuneorganisasjonen,bør kommunen i sterkere grad utvikle kompetan-se til å støtte, veilede og yte faglig og økonomiskstøtte. Samfunnsutviklerrollen stiller også storekrav til rådmannen i forhold til behov for organi-sasjons- og kompetanseutvikling.

"Utrolig interessant prosjekt som går på utvik-ling av kommunen. Fin måte å vise at vi er påoffensiven og profilerer kommunen. Arbeideter et viktig bidrag til utvikling av hele organisa-sjonen." (Knut Sagbakken, rådmann)

Gjennom Tettstedsprosjektet i Tolga har detskjedd en utvikling i kommunens arbeidsmetodersom med tiden også har spredt seg til store deler

av kommuneorganisasjonen. En viktig grunn tildenne vellykkede ”smitteeffekten” og institusjo-naliseringen av arbeidsmetodene kan være atTettstedsprosjektet i Tolga ble organisert som enoverordnet strategi eller paraply for hele kommu-nens virksomhet med god forankring, istedenforet ”løsrevet prosjekt som lever sitt eget liv påsiden”.

”Arbeidsmetodene og prosjektorganiseringenbruker vi nå også innen andre områder avkommunen.” (Knut Sagbakken, rådmann)

Samfunnsaktive kommuner må ta i bruk demenneskelige ressursene!Dugnadsånden har lenge vært god i Tolga, etfortrinn kommunen ønsket å bygge videre pågjennom Tettstedsprosjektet. Mobilisering avtolgingene har derfor vært viktige grunnpilarer iarbeidet - fra idéfase til gjennomføring.Kommunen har vært meget bevisst på behovetfor å informere folk i bygda om planer og prosjek-ter, og trekke dem med på råd der det har værthensiktsmessig. Det er gjennomført folkemøterog temamøter knyttet til mer avgrensede pro-blemstillinger og prosjekter. Ungdommen deltokogså aktivt i arbeidet gjennom barne- og ung-domsskolen. Blant annet deltok alle elevermellom 11 og 16 år i et prosjekt der målet var åkomme med innspill til kommuneplanenangående barn og unges oppvekstmiljø.

"Styrken til dette prosjektet har vært at det ergitt mye informasjon til innbyggerne og det harvært mange møter å være med på og kunnepåvirke. Det er skapt en bevisstgjøring oggradvis har vi fått et eiendomsforhold tilprosjektet" (Steinar Simensen, grunneier/gårdbruker og politiker)

Prosjektgruppa hadde faste tirsdagsmøter gjennom heleprosjektperioden

Ordføreren inviterer til kaffe og kake på den nye plassenved Hytteelva. Det er viktig å feire små og storebegivenheter.


61

”Det at informasjonen har vært god, og at manhar hatt mange muligheter til å påvirke innhol-det, har gjort at konfliktene har vært få og mestpå detaljplan. Det har også vært viktig at pro-sjektleder har lagt opp til fleksibilitet, slik atfolk har kunnet velge mellom ulike løsninger.”(Marit Hulbækmo, butikkeier og grunneier)

Idédugnader og folkemøter gav mange idéer tilsmå og store prosjekter som kunne gjøre Tolgatil et mer attraktivt bosted. Men ikke alle idéenevar like gjennomførbare og alt kunne ikke gjørespå én gang. Samtidig hadde kommunen behovfor å vise noen raske og synlige resultater slik atfolk ser at NÅ skjer det noe her på Tolga! Det varderfor nødvendig å foreta en streng prioriteringav alle forslagene. Men dette arbeidet dro ut i tidog i en periode var det nok en og annen sommente at det var litt vel mange baller i lufta samti-dig uten at de ble tatt ned. På den annen side:

"Bedre med for mange baller i lufta enn for få!"(Knut Sagbakken, rådmann)

På lag med næringslivetKommunen ønsket også å trekke det lokalenæringslivet aktivt med i utviklingen av Tolga,men lenge gikk arbeidet tregt og næringslivet varlite med i prosessene. Dette var nok like myekommunens egen feil, da både informasjon oginvitasjon ikke nådde fram til de riktige persone-ne, og informasjonen heller ikke var god nok.

Gjennom tettstedsprosjektet endret gradviskommunen sine holdninger og arbeidsmetoderoverfor næringslivet og de private. Blant annetprøvde man nå aktivt å trekke næringslivet med iplanleggingen. Det er fortsatt en lei tradisjonmange steder at planleggerne bare jobber påplanleggingssiden og næringslivet bare pågjennomføringssiden. I Tolga ønsket man å bindede to bedre sammen. Kombinasjonen av tetteresamarbeid, større påvirkningsevne og positiveresultater for bygda har sakte men sikkert ført tilen holdningsendring hos næringslivet og deprivate grunneierne. Noen bedrifter har ogsåetter hvert lagt litt penger i eiendommer ogbygninger. I dag har kommunen og næringsliveten større erkjennelse av at man er avhengige avhverandre for å utvikle Tolga til et attraktivtbosted og skape nye arbeidsplasser. Det er ogsågjennomgående en positiv holdning til tettsteds-prosjektet og samarbeidsånden er mye bedre. I2004 ble det reetablert en lokal handelsstands-forening som ønsker å samarbeide medkommunen.

"Jeg protesterte kraftig i starten, men er for-nøyd nå. Det har blitt vellykket selv om jeg vur-derte å legge ned hele stasjonen. Nå har jeglyst til å pusse opp bygget, og andre har ogsåplaner i området." (Bjørn Arve Lunheim,bensinstasjoneier)

Selv om det nå går mye bedre, gjenstår detfortsatt mange utfordringer, blant annet hvordankommunen skal få utenbys eiere til å engasjereseg i utviklingen av sentrum. På Tolga var det foreksempel et problem at den tidligere eieren avHandelssenteret, som ligger midt i kjernen avsentrum, ikke viste noen interesse for å væremed å ruste opp området rundt bygget.

"De som sitter i et kontorbygg i Oslo, bryr segikke om stedet vårt." (Magni GundersenTollan, butikksjef Coop-Prix)

Gode planer gav gode resultaterKommunen er svært opptatt av planleggingensbetydning for å skape bevissthet, effektiv bruk avressurser og gode resultater. Forankring, analyseog plan har derfor vært viktige forutsetninger fortettstedsarbeidet og utvikling av sentrum i Tolga.Forenklet sagt kan sentrum deles i to områder;sentrum øst og sentrum vest. I den østlige delenfinner man servicetilbudene mens sentrum vestomfatter de fleste kulturminnene og kulturmiljø-ene. Det første kommunen gjorde i tettstedspro-sjektet var å gjennomføre en stedsanalyse.Deretter ble det utarbeidet sentrumsplaner forbåde øst og vest, samt en egen visuell veileder forTolga.

Langs RV 30 er forretningslokalene igjen fylt opp, til gledefor bygdas befolkning.


62

Sentrum østNoe av det spesielle ved Tolga sentrum er at alleservicetilbudene er samlet på et lite, men kom-pakt område på øst-siden av Glåma. Her er detbåde skole, samfunnshus, jernbanestasjon, kom-munehus, forretninger, boliger, veianlegg, indus-triområde og renseanlegg. Det er derfor viktig åfå fram kvalitetene i dette kjerneområdet. Som etledd i dette arbeidet, utarbeidet derfor kommu-nen en stedsanalyse med hovedfokus på detteområdet. Formålet med planen var å legge til rettefor attraktive sentrumsområder som grunnlag forøkt aktivitet og optimisme i sentrum. Steds-analysen danner grunnlaget for videre planleg-ging og opprusting av tettstedet og munner ut ien anbefaling om hvilke områder som bør rustesopp, i prioritert rekkefølge.

Blant tiltakene som ble skissert i analysen varnye møteplasser, forskjønning av grøntområder,parker og forretningsområder, ny infrastrukturog boligbygging. Videre ble det foreslått å trekkenæringslivet med i arbeidet og etablere et fellesforum. Analysen anbefalte også å skape bedresammenheng mellom de eldste, kulturhistoriskedelene av sentrum på vestsiden av Glomma, ogstasjons- og handelssenteret på østsiden. Detskulle skapes nytt i det gamle på en positiv måte.Som en oppfølging av stedsanalysen ble det utar-beidet en reguleringsplan for sentrum øst. Planenble utarbeidet på grunnlag av en bred og åpenplanprosess, der formannskapet var styrings-gruppe og lokalbefolkningen deltok på folke-møter. Planarbeidet ble styrt av prosjektleder fortettstedsprosjektet, mens plan og bestemmelserble laget av en ekstern konsulent.

Sentrum vestEn av grunnene til at stedsanalysen konsentrerteseg om østsiden av sentrum, var at det alleredefantes en forenklet landskapsanalyse for vestsi-den. Men siden kommunen hadde mange nyeprosjektidéer også for sentrum vest, var det etstort behov for å få utarbeidet en reguleringsplanogså for denne delen av sentrum. Den nye planenomfattet de kulturhistorisk interessanteområdene Hytteplassen/Malmplassen, Gata,Sandmælgjelen, kirken, Bakkagata, Toljefossenog Hytteelva. En videre utvikling av disse områ-dene skulle stimulere til aktivt jordbruk, nærings-utvikling og boligbebyggelse. Samtidig skulleviktige kulturminner og det karakteristiskekulturlandskapet tas vare på. Det var et mål å fåtil en god lokal medvirkning i hele planprosessen.Intensjonene med planarbeidet var:

• ta vare på Gata og bebyggelsen langs denne ogse på mulighetene for fortetting

• utarbeide en helhetlig løsning for Tolgastusenårssted: Tolgen Hytteplassen

• se på mulighetene for nye parkeringsplasserinnenfor området

• ta vare på det karakteristiske kulturlandskapetlangs Bakkagata og Gata med gårdsbebyg-gelse, steinmurer, beiteområder og gjeler

• sikre utvidelsesmuligheter for kirkegården• sikre park og friområder langs Tolja• legge til rette for fartsreduserende tiltak langs

RV 30 nord for Malmplassen

Visuell veilederSom inspirasjon og et viktig ledd i utviklingen avTolga fikk kommunen eksterne konsulenter til åutarbeide en visuell veileder for sentrum.Veilederen er en guide til å utforme de offentligeog private uterommene, og er dermed et viktigsupplement til reguleringsplanene for Tolgasentrum. Den gir anbefalinger innen tema sombyggeskikk, fargebruk, utemøbler, skilt og belys-ning. Den gir også retningslinjer for hvilke farger,planter, gjerdetyper, murer og plassdekker sompasser til stedet. Blant annet er tre og stein valgtsom gjennomgående materialer. Bruk av natur-steinsmurer har lang tradisjon i Tolga, og erkarakteristisk for kulturlandskapet i Tolgasentrum. Her er det snakk om gråsteinsmurer,men veilederen gir også anbefalinger om bruk avTolgagranitt i nyere elementer som benker, skiltog informasjonstavler. Det er også tegnet skissersom viser forslag til tiltak for enkelte viktigeområder i sentrum som Brugata, områdetmellom banken og kommunehuset,Centralparken og adkomsten til Dølmo(bygdetunet).

Tolga sett nordover, sentrum øst på høyre side av Glåma


63

”Med visuell veileder setter vi fokus på våreomgivelser, og hvordan vi ønsker at de skal for-mes og utvikles” (Stine Ringnes, prosjektleder)

I forkant av arbeidet arrangerte kommunen folke-møter og temasamlinger med fokus på utviklingav tettstedet. Herfra kom det mange gode innspillsom ble benyttet i veilederen. Fylkeskommunen,

Riksantikvaren og Norsk Form deltok på flere avdisse samlingene. I tillegg kom grunneiere, lagog foreninger med innspill underveis. Alle hus-standene fikk hvert sitt eksemplar av den visuelleveilederen utdelt i posten. Som en oppfordring ogoppmuntring i utvikling av bevisstheten rundt destedegne kvalitetene planlegger nå kommunen åinnstifte en pris som kan skape positive holdingertil arbeidet.

Kulturhistorie og identitetEn hovedmålsetting i Tettstedsprosjektet harvært å skape en bevisstgjøring og stolthet ibefolkningen knyttet til Tolga som sted og detshistoriske utvikling fra smeltehytta og fram til idag. Tolga har mange kulturminner og kultur-miljøer som det er viktig å ta vare på, og som eren ressurs for lokalsamfunnet. Næringsutviklinggir utfordringer og muligheter i samhandlingmed kulturminnevern. Tolga har stolte tradi-sjoner, og stedet har fortsatt et sterkt særpreg.For Tolga er det viktig å ta vare på og utnyttedenne særegenheten. Gjennom Tettsteds-prosjektet har derfor mange av de viktigstetiltakene vært knyttet til å koble kulturhistorientil et velfungerende, moderne tettsted.

Hyttelva – malmplassenEt av hovedmålene med Tettstedsprosjektet harvært å ruste opp og få en mer bevisst holdning til Tolgen Hytteplass - Tolgas tusenårssted, som

Visuell veileder inneholder egne forslag til utforming av skilt og gatemøbler i Tolga sentrum. Produktene lages avlokale håndverkere i lokale materialer som Tolgagranitt og tre

Den gamle steinhvelvsbrua er så god som ny igjen

Et tak til glede og besværFredriksgård er en av de gamle gårdene langs Gata i Tolga.Den er ikke i aktiv drift, men det flotte gårdstunet er intakt.Våningshuset er et stort og staselig bygg. Da eieren ønsket ålegge nytt takdekke i 2003, oppstod en litt vanskelig situasjonfor kommunen. Eieren ønsket av økonomiske grunner å leggeplatetak, men både kommunen og fylkeskommunen hadde etsterkt ønske om å legge skifer, i tråd med husets opprinneligeutseende. Da saken kom opp hadde ikke kommunen lov-hjemler til å nekte grunneier å legge platetak. Heldigvis klartekommunen, fylkeskommunen og grunneier i fellesskap å finneen god løsning for alle parter. Løsningen ble at Riksantikvarenbidro til å dekke merkostnadene ved å legge skifer kontraplatetak.Til gjengjeld måtte grunneier forplikte seg til åbenytte Rørosmuseet som konsulenthjelp ved legging avskifer. Saken endte godt for alle parter, men det lå mangemøter, telefonsamtaler og brevskriving bak enigheten, noesom viser at prosesser tar tid. Men det var verd det, ikke minstfordi det lå en symbolverdi i denne saken: et ”nederlag” herville slått mye av grunnen vekk under den visuelle veilederensom nylig var vedtatt av kommunestyret.Tolga kommunearbeider i dag med en ny reguleringsplan som viser tilbestemmelser knyttet til farge- og materialbruk på bygningerinnenfor planområdet.

Fredriksgård


64

foreslått som en del av verdensarv Røros. Å ruste opp og synliggjøre de gamle slagg-haugene har vært et av satsingsområdene.Slagghaugene er et restprodukt etter tidligeretiders produksjon av kopper. Slagget på Tolga ser ut som slagget på Røros og ligger i storehauger etter Kopperverksdrifta. På Tolga er disse haugene mindre synlige, ettersom de ligger som fyllinger ut i Glåma.

Gamle murer gav fødeKommunen har også restaurert den gamle stein-hvelvsbroen over Hyttelva og natursteinsmurenepå nedsiden av broen. Natursteinsmurer har værten del av landskapet i Tolga i århundrer. De fun-gerte som forstøtningsmurer som holdt jorda påplass i bratt terreng. Gårdbrukerne utnyttetmulighetene murene gav og anla grønnsakhagerog potetåkre i skråningen ned mot elva. Tolgahar fortsatt en rekke gamle natursteinsmurersom er fra perioden 1670 til 1950-tallet. Selv omingen av murene er fredet, ligger de i et verne-verdig område og ansees som kulturminner.Etter 1950-tallet gikk den gamle tradisjonen nes-ten i glemmeboka og det gamle håndverket holdtpå å dø helt ut. I forbindelse med flomprosjektetetter flommen i 1995 måtte det hentes inn eksper-tise på området fra hele Skandinavia. Ekspertisen møttes i Rausjødalen setermeieri,Nord-Europas første andelsmeieri, som ligger iTolga. I etterkant har interessen for tørrmuringigjen vokst og lokalbefolkningen har fått øyneneopp for det særpreget natursteinsmurene gir

stedet. Som et ledd i tettstedsprosjektet ble detholdt kurs i tørrmuring for å heve kompetansenog holde håndverkstradisjonen i hevd. Kurset blegjennomført på Tolga i samarbeid med Folke-universitetet. Kultursjefen stod for organi-seringen der det deltok lokale håndverkere,representanter fra museumslag og privat-personer.

I tillegg til slagghaugene og murene har kommu-nen forblendet de nyere betongmurene fra 1950-60-tallet med treverk (malmen furu) og behandletdem med jernvitriol. Det er også anlagt nye stierog plasser i området og satt opp et nytt rekkverklangs murene. Rekkverket er tegnet spesielt forområdet, og produsert lokalt. I løpet av 2006 vilogså den gamle administrasjonsbygningen,”Hyttestua” tilbakeføres til Gata, på plassenovenfor Malmplassen Gjestgiveri.

Riksantikvaren har vært sentral i arbeidet medopprusting av området rundt Hytteelva. Etatenhar foretatt flere befaringer i området, deltatt påmøter og bevilget til sammen 140.000 kroner tilplanarbeid og opprusting av murene. Det harvært krevende å ta vare på den gamle stein-hvelvsbrua med dens tilliggende natursteinsmu-rer, samtidig som man rustet opp betongmureneog anla nye plasser med et mer moderne uttrykk.Men med god støtte fra Rørosmuseet ogRiksantikvaren har resultatet blitt megetvellykket.

Tørrmuringskurs holder gammelt håndverk i hevd Den vakre kirken fra 1840 troner på toppen av Bakkagata


65

Gata, Bakkagata og KjerkegjelenKjerkegjelen er en gammel ferdselsvei fra ca1690. Veien binder de to første ”gatene” på Tolgasammen (Gata og Bakkagata).Gata og Bakkagatalå på hver sin såttå med en høydeforskjell på ca40m. Kjerkegjelen var opprinnelig en gangvei,men ble etter hvert også en kjørevei som manblant annet brukte til å forflytte dyr mellom inn-mark og utmark. Den ligger i et karakteristiskkulturlandskap omkranset av steinmurer, beite-mark, gårdsbruk og Gammelskola. I dag brukesveien av elever, turgjengere og som adkomst tilkirken. Kjerkegjelen rustes nå opp med nyttgrusdekke, nye stakittgjerder, ny belysning,”hvileplass” og reparasjon av natursteinsmurer.Prosjektet finansieres ved hjelp av dugnad ogoffentlige midler. Grunneiere, lag og foreningerhar vært svært positive til tiltaket.

"Hadde vi foreslått grus i Gata for 15-20 årsiden, så hadde det aldri gått! Vi trenger lang-siktighet." (Knut Sagbakken, Rådmann)

Prosjektet Gata har hatt som mål å bringe framigjen et mer autentisk uttrykk i den aller eldstedelen av Tolga. Høyden på Gata er senket og denhar fått tilbake det opprinnelige dekket av grusog slagg. Gamle porter har fått et tidsriktig utse-ende og nye stakitt- og plankegjerder er satt opp.Gjennom Tettstedsprosjektet har Tolga også tatttilbake den gamle teknikken med å male gjer-dene i komposisjonsmaling.

Lager egen malingTolga ønsket også å lære innbyggerne å lage sinegen maling, såkalt komposisjonsmaling.Komposisjonsmaling er en utendørsmaling medlang tradisjon i Norden. Malingtypen ble tidligeremye brukt, men ble etter hvert fortrengt av linol-jemaling. Det å koke malingen selv, med fargerfra naturen, går flere hundre år tilbake i tid.

Malingen har mange gode egenskaper, den erbåde miljøvennlig, har god dekkevne, er lett åpåføre, flasser ikke og er billig. I tillegg varer deni 15 - 20 år. Oppskriften som ble brukt på kursetble funnet i Vingelen i Tolga kommune og er fra1881. Ingredienser er rugmel, jernvitriol, vann,salt og pigmenter fra naturen.

Bak kurset i komposisjonsmaling sto Tolgakommune, Folkeuniversitet og Rørosmuseet.Alle beboerne i Gata, den eldste gata på Tolga,ble invitert til kurset. Kommunen dekket største-parten av kursavgiften for disse. Fargepigmentersom ble brukt på kurset ble hentet fra blant annetSlagghaugen påMalmplassen og Raudsjødalen.Ved å bruke ulike pigmenter, ble det laget en rødmaling, en okergul samt en med brunfargenbrent umbra. Alle de tre fargene ble brukt i Gata,etter et fargekart utarbeidet av prosjektlederensom også selv er arkitekt. Første kurskveld gikkmed til teori og leting etter pigment til fargen"Toljerød" i slagghaugen. Andre kursdag lagetkursdeltakerne fargene "Toljerød", oker og mørkumbra. Ettersom komposisjonsmalingen må påfø-res mens den ennå er fersk, ble alle kursdeltaker-ne oppfordret til å bidra som malere.Øvingsarena ble de nye stakittene og gjerdene iGata som ble satt opp året før. Med ivrige kurs-deltakere og et fotballag som svingte malepens-lene, ble Gata i Tolga malt om.

SkulpturprosjektetHøsten 2003 presenterte billedhugger og tolgingØyvin Storbækken sine ideer om et kombinertskulptur- og kulturprosjekt på Tolga.Utgangspunktet var Toljefossen, en naturperlesentralt beliggende på Tolga, litt ovenfor Malm-plassen. I området er det rester etter gammelkulturhistorie: smeltehytte, sagbruk, kvennhus,

Nye stakittgjerder klare for egenprodusert maling


66

dam og bruer. Her ønsket Storbækken å anleggeen skulpturpark. Bakgrunnen for det internasjo-nale samarbeidet var at billedhuggeren driver etopplæringssenter for steinhuggere i Vietnam.Sommeren 2004 tok han med seg syv lærlinger,en billedhugger og en tolk og reiste til Tolga for åhugge i granitt fra det lokale steinbruddet,Olaberget. Arbeidet foregikk på Johnsgård, et tunmidt i Tolga sentrum - ikke langt fraMalmplassen. Aktiviteten kunne følges av interes-serte tolginger og tilreisende i hele perioden.

For å realisere for prosjektet stilte et enstemmigkommunestyre 100.000 kroner i garanti. I tillegggav partnerne Hedmark fylkeskommune ogInnovasjon Norge hhv 136.000 og 200.000 kronertil prosjektet. Som et symbol på partnerskapethar institusjonene fått låne skulpturer til åutsmykke bygningene med i en periode. Lokaltnæringsliv var også vært delaktig i form avbidrag fra Tolga Granitt AS, Røros Reiseliv oghandelsnæringa i Tolga. I dag har prosjektetutviklet seg til et helt skulpturparkprosjekt, derbru, demning, murer, skulpturer og installasjonerer inne i planene. Det grenseløse samarbeidet har skapt blest og har blant annet vært innslag i NRK.

UngdomGjennom hele Tettstedsprosjektet har det blittlagt stor vekt på å få ungdommen aktivt med ogfå dem til å fortelle hva det er som betyr noe fordem på Tolga. Hva er det som er attraktivt fordem og hvordan ønsker de at hjemkommunenskal utvikle seg? I 2002 deltok alle elevene

mellom 11 og 16 år i et prosjekt der målet var åkomme med innspill til kommuneplanen angå-ende barns og unges oppvekstmiljø. Resultateneble lagt fram for kommunestyret og en ordførersom tok godt imot dem. Blant de viktigsteønskene og mest populære tiltakene som bleforeslått, var: nye fritidstilbud innen blant annetsang, dans og drama, nye møteplasser for ung-dom og voksne, en helsestasjon som på Tynset,flere gang- og sykkelveger og en gangbro så folkkan ferdes trygt i sentrum. I tillegg var de opptattav å beholde jernbanen, begrense boligbygging-en til noen regulerte boligfelt og sikre at nye husstår i stil med eksisterende hus i forhold til farge,byggeskikk og stil. Ungdommene sa også klart ifra at kommunen måtte ta vare på de få småbru-kene og gårdene som er igjen og legge til rettefor at det er mulig å bosette seg der uten nød-vendigvis for å ta over tradisjonell drift. Regulertehyttefelt og muligheter for spredt hyttebyggingvar greit under forutsetning av at det tas hensyntil miljøet.

Og det må bo folk i alle grender og hus ikommunen!

"Hvis Rørosbanen blir lagt ned da vil Tolga bliet gjennomfartssted for trailere og turister somvil benytte seg av andre steder enn Tolga." (frasammenfatning av ungdommens forslag tilkommuneplan)

Undersøkelsen viste også at elevene er godtfornøyde med skolen sin, noe som betyr mye forbolysten til barnefamilier. Faglig sett kan detvises til gode resultater og utvikling, og skolenligger langt framme på en del områder. Ledelsen

Basert på Tolgas egen granittressurs er det bygget ensteinbro mellom Tolga og Da Nang i Vietnam

Uteområder ved skolen skal rustes opp på nytt sammenmed barna


67

ved skolen har lagt stor vekt på å utvikle et godtsosialt miljø der medmenneskelighet er engrunnleggende idé. Undersøkelsen viser da ogsåat hele 9 av 10 elever har det bra eller svært brapå skolen, og at skolemiljøet oppleves som veldiginkluderende. Gjennom Tettstedsprosjektet harlærere og elever også jobbet mye med Tolgashistorie og stedsidentitet, noe som har ført til enlangt større bevissthet hos ungdommen omrøttene sine.

”Elevene snakker jevnlig om lokalmiljøet sitt,hva som er bra og hva som ikke er så bra.” (Ola Borgar Bakos, lærer)

Mange av ungdommens langsiktige ønsker forTolga samsvarer godt med de voksnes ønsker og vil bli fulgt opp gjennom planer og prosjekter.Men ungdommene har også fått gjennomslag fornoen av sine kortsiktige ønsker. Det er etablertet dramatilbud ved Kulturskola og kommunensamarbeider nå med ungdomsskolen om åutvikle Centralparken som ligger i sentrum, nærskolen. Planene bygger på elevenes egne forslagog idéer. Tolga skole har gjennom Tettsteds-programmet fått midler til et kulturhistorisk pro-sjekt: ”Menneskelivet i fangstsamfunnets tid”.Prosjektet tar sikte på å gi ungene innsikt i kul-turminner og historie. Temaet flettes inn i defleste fagene, og prosjektet skal munne ut i envideoanimasjon.

Kommune med tæl – men er det nok?Tolga ligger midt mellom regionsentrene Tynsetog Røros med en reisetid på hhv 20 og 30 minut-ter. En slik plassering gir grunn til både uro ogoptimisme. Trusselbildet er at regionsentrene vilutarme kommunen gjennom å tiltrekke segbefolkning og arbeidsplasser. På den annen sideåpner beliggenheten for at Tolga kan bli enattraktiv bokommune i en større bo- og arbeids-markedsregion - både for de som har røttene sineher og for tilflyttere.

Men for å bli en attraktiv bokommune gjenstårdet fortsatt noen utfordringer, blant annet i for-hold til å lykkes med boligpolitikken. Selv om deter etablert nye småleiligheter, sitter investorenefortsatt på gjerdet og avventer utviklingen. Detgamle sykehjemmet står ubebodd og gir uheldigesignaler om utviklingen på stedet. Og flere uten-bys grunneiere er lite interessert i å leie ut boli-gene sine som står tomme. Men Tolga jobberbevisst med å øke bosettingen og tilbudet på til-gjengelige og attraktive boliger. Etter en svenskmodell sendte Tolga høsten 2005 ut en invitasjontil alle foreldre i Oslo med barn i 1.ste klasse, om

å flytte til Tolga. Det er også tatt initiativ til åkontakte utflyttere fra regionen gjennomFjellregionsamarbeidet.

”Vi må finne fram det beste vi har av store, finetomter, by fram det fineste vi har, vise våre for-trinn.” (Sindre Bakken, beboer)

Service- og tjenestetilbudet er også vesentlig forbosettingen på stedet, for eksempel har det tiltider vært vanskelig å holde på fastlegen. Fortsattdrift av Rørosbanen betyr svært mye for Tolgasframtid. Stedet har også et begrenset vareutvalg åby på. Men heldigvis er det også mange driftigetolginger. Da byggevarebutikken, Byggern blenedlagt, tok noen av bygdefolket saken i egnehender og startet ny butikk på eget initiativ.

"Vi skal ikke behøve å måtte dra til Tynset for å få en spiker!"( Bjørn Arve Lunheim, bensin-stasjoneier/bedriftseier)

En spørreundersøkelse i 2004 viser at ungdom-men i Tolga er usikre på om de vil bosette seg ikommunen i framtiden. Noen få gir klart uttrykkfor at de aldri kan tenke seg å bosette seg påhjemstedet, mens andre ikke kan tenke seg etbedre sted å bo. Men de aller fleste vil se utvik-lingen an: hvordan vil jobbtilbudet være? vil detvære lett å få barnehageplass? Og vil det værevalgfrihet i forhold til bolig og kultur- og fritids-tilbud? Men også identitetsfølelse, røtter ogstolthet betyr mye. I så måte har Tettsteds-prosjektet bidratt positivt.

I Brugata bygges det sentrumsnære leiligheter


68

"Jeg har et brennende ønske om å gjøre noengrep for å holde på ungdommen, slik at dekommer tilbake hit når de er ferdige med skoleog utdanning." (Svein Olav Nygjelten, vara-ordfører)

"Tolga må spelle på det vi har av kultur ogsikre jobbmuligheter." (Andreas Moen,skoleelev)

”Vi snakker mye om framtiden oss imellom, om utdanning og jobb og hvor vi har lyst til åbo. Det finnes enkelte som bare vil bort. MenTolga er best!” (Skoleelev)

Tolga – et attraktivt sted!Gjennom Tettstedsprosjektet har Tolga tatt etlangt steg videre med hensyn til å bli et attraktivtbosted. Sentrum har blitt renovert og forskjønnetog det er skapt nye møteplasser. Centralparkener under opprusting i samarbeid med ungdom-mene på stedet. Den lokale natur- og kulturarvener styrket som grunnlag for tilhørighet, stolthet,opplevelse og ny næringsvirksomhet. OgSkulpturparken kan bli et framtidig turistmål.Nye gang- og sykkelveier har gjort det enklereog tryggere å ferdes. Bygda har også et stort til-bud innen kultur- og fritidsaktiviteter, blant annethar de et stort årlig Olsok-program for heleregionen.

"Bygda har mye å by på, bortsett fra arbeids-plasser da.. Her er det deilig å bo, vakker natur,et velstelt og pent sted. Og det som er vakkert,husker man." (Kjerstin Olsen, pensjonist)

"Et attraktivt tettsted gir meg trivsel. Når det erattraktivt i sentrum blir folk også glad i det, oglitt stolt, da blir vi også gode markedsførere."(Steinar Simensen, politiker)

Tolga – et stopp verdEt viktig spørsmål som tolgingene diskuterer erhvordan man skal få reisende til å stoppe i Tolga.Det at riksvegen ble omgjort til miljøgate i 2003med redusert hastighet har hjulpet dem et stykkepå vei. I tillegg arbeides det med å gjøre innfartenlangs riksvegen attraktiv, spesielt ved avkjørselentil sentrum. Det visuelle helhetsbildet er viktigfor førsteinntrykket. Men hva annet kan fristefolk til å stoppe og se seg om? Det tenkes høytrundt flere idéer: hva med et symbol som folkhusker og hva kan i så fall det være?Malmplassen? Skulpturparken? Eller er ungdom-men bedre på sporet med sitt forslag om en sparksom er større enn den på Tynset? Uansett er detviktig å få fram særegenhetene ved stedet, finneut hva folk husker herfra og fokusere på det.

"Vi må få satt ned farten til bilene, få stoppetfolka. Jeg kunne ønsket meg en større P-plassfor busser, få folk til å gå i Gata, se Malm-plassen og ta en tur i sentrum." (Bjørn ArveLunheim, bensinstasjoneier)

Vi må tørre å satse!Framtidsmulighetene er mange og tolgingene harbestemt seg for å satse – vi må tørre å tenke nyttog stort – være på offensiven! Lokal mat, en spen-nende kulturhistorie, Skulpturparken, nasjonal-parker og store uutnyttede utmarksressurser

Nye gang- og sykkelveier gjør det tryggere å ferdes på Tolga.

Bygningsmiljøet og kulturlandskapet langs Gata ogBakkagata, er karakteristisk for Tolga sentrum


69

med tilgang til jakt og fiske gir muligheter forframtiden. Næringsutvikling i tilknytning til reise-liv og turisme er derfor et hovedsatsingsområde iårene framover. Men for å lykkes er det viktig attettstedene i kommunen samarbeider. Hver forseg er mulighetene og ressursene begrenset,men sammen kan de oppnå store resultater ogsynergieffekter.

Kommunen vil også stimulere til å opprettholdesysselsettingen innen jord- og skogbruk og skapeflere arbeidsplasser innen landbruket.Kommunen har allerede i flere år vært en del avFjellregionrådet sammen med 6 andre kommu-ner i nærheten. Regionrådet er et samarbeidsor-gan som behandler politiske saker av felles inter-esse mellom disse kommunene, arbeider for enbærekraftig utvikling, for å bedre rammevilkå-rene og fremme regionens interesser overforsentrale myndigheter. Tolga vil også videreførestedsutviklingsprosessene selv omTettstedsprogrammet avsluttes.

Med tro på seg selv og framtiden, gjennom-føringskraft, lokale natur- og kulturressurser og en kjærlighet til hjemstedet sitt er tolgingenelangt på vei til å lykkes allerede. Kanskje varaordførerens forslag om å satse på Tolga som kulturhovedstad i regionen en dag blirvirkelighet?


gode historier - regjeringen.no

Documents