gnist vestfoldpresentasjon utf 5.3.13
TRANSCRIPT
Gnist Vestfold
STRATEGIEN FOR UNGDOMSTRINNETPresentasjon på møte i Utdanningsforbundet
5. mars 2013
Stein Laugerud, HiVeRenate Grytnes, Prosjektleder GNIST Vestfold
Strategien for ungdomstrinnet
Ulike tiltak for å gjøre opplæringen mer
• praktisk og variert
• motiverende, utfordrende og relevant
Nasjonale støttetiltak
• Pedagogiske ressurser
• Skolebasert kompetanseutvikling
• Tilrettelegging for bruk av nettverk
Vi har tatt fatt i utfordringen:
• Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og
fra nasjonale forskere:
– Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle
nivåer/aktører
– Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene
– Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og
hvilke oppgaver som skal ivaretas av ulike aktører
• Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens
mål, beskrive hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet
og klargjøre roller og ansvarsområder for de ulike aktørene.
Hva med Gnist?
• «Kompetanse og skolebasert utviklingsarbeid er viktige nøkler til bedre opplæring. Deltakende organisasjoner i Gnist-partnerskapet har bidratt i arbeidet med å utvikle og planlegge arbeidet med strategien og vil ha en viktig rolle framover i arbeidet med å gjennomføre tiltakene, både nasjonalt og lokalt.» (Kristin Halvorsen, brev til kommuner og skoler 22.2.13)
Gnist partnerskapet i Vestfold
KS
Fylkes-mannen
Høgskolen i Vestfold
Utdannings-forbundet
Skoleeier
Fylkes-kommunen
Renate Grytnes/Stein Laugerud
Gnist partnerskapet- hva har vi gjort i Vestfold?
Hva er mandatet?• Bidra til god koordinering
av satsingen regionalt• Bidra til god dialog om
satsingene mellom nasjonalt og regionalt nivå
• Bidra til å tilrettelegge for informasjon, koordinering og erfaringsutveksling
• Dialog om hvordan partnerne forstår mandatet og sin mulighet i Gnist
• Hvordan er det hensiktsmessig at partnerskapet er satt sammen for å oppfylle intensjonen?
• Forum for drøfting av overordnede utfordringer og strategi for arbeidet
Systematikk, forståelse, tillit, vilje
Partnerskapet
• Forum for drøfting av mål, utvikling og organisering av skolebasert kompetanseutvikling
• Konsensus om tiltak som utvikles i en prosess
• Troverdighet, synliggjøre veien til målet
• «Framsnakke» strategien
Organisasjonsnivå
• Kartlegging av «grønne soner» for utvikling, jfIrgens modell
• Analysere ståsted og utviklingsbehov
• Delta i nettverk og erfaringsutveksling
7
Hvilke muligheter gir dette?
Helhet og sammenheng i skoleutviklingen
Fokus på SKU og støtte på alle nivåerPartnerskapet
muliggjør helhetlig tenkning på kort og lengere sikt
Legge til rette for felles arenaer for refleksjon og dialog
Å tenke nytt rundt hvordan samarbeid og nettverk fungerer
Høgskolen- prosjektleder: Dialog på ulike nivå
Koordinator for GLU, Rakel Rohde Næss
Møte i OFA: dekaner, ledere for utdanningsprogram,
KS, Fylkesmannen, fylkes utdannings-direktør
Ledelsen ved LU,Kristin Barstad
Sentral prosjektleder GNIST,Erik Eliassen
Prosjektleder Pilot, Stein LaugerudProsjektleder GNIST, Renate Grytnes
Rektor HiVe, Petter Aasen
Et case fra pilot
• En kommune – to skoler• Klar og tydelig bestilling fra
rektor/skolesjef• Tema: Lesing
• Ståstedsanalyse – skolen – lesing • 4 kursdager om lesing
• Praktiske oppdrag om utprøving mellom kursdager
• Skrive brev/veiledningsnotat individuelt og i team
• Oppsummering fra kursholder• 3-4 Møter med ressursgruppe og
rektorene/skoleeier i kommunen
Pilot – utvikling av modeller og verktøy
• Målområder
Utvikling – Innhold
• Målgrupper:– Skoleeier - skoleledelse – personal - elever
• Individ Team Plenum
• Brevmetoden (Ståsted, erfaringer, strategier)
• Lesson study – metode for didaktisk utvikling
Hva har vi gjort- Hva har vi lært-Hva var lurt?
• Kommunebesøk• Kartlegge behov for
kompetanse • God dialog- Høgskolen og
prosjektleder• Forslag til puljer• «Pare» etterspørsel og tilbud• «Skreddersydd» plan for
veien videre• SKU som overskrift for
kompetanseutviklingen
Ideen med Gnist
• «Gnist skal målretteog samordneinnsatsen for å heve skolens kvalitetgjennom å bedre lærernes kompetanseog bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket»
Godt samspill mellom skoler, universiteter og høgskoler er utviklende for alle parter!
Samarbeid og dialog mellom alle parter i skolesektoren
Takk for oss!Stein LaugerudRenate Grytnes