geoteknisk vurdering områdestabilitet nco as...4. det skal utarbeides geoteknisk vurdering...
TRANSCRIPT
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
1
NCO AS
Geoteknisk vurdering områdestabilitet
NCO AS
Svenskerud, Gbnr 83/7 og 83/70 Enebakk kommune
Prosjektnr: 426 Dato: 07.02.2020 Saksbehandler Sigrid Hägg Berge
Kvalitetssikrer Andreas Nielsen
Fylke: Viken Kommune: Enebakk
Adresse: Svenskerud Gnr./Bnr: 83/7 og 83/70
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
2
NCO AS
Innhold Sammendrag ......................................................................................................................... 3
1 Innledning ........................................................................................................................... 3
2 Grunnlag ............................................................................................................................ 3
2.1 Beskrivelse av eventuelt eksisterende, kartlagt kvikkleiresone ...................................... 3
2.2 Oppsummering av utførte grunnundersøkelser ............................................................. 4
2.3 Feltbefaringer inkl. vurdering av erosjon ....................................................................... 5
3 Terreng og grunnforhold ..................................................................................................... 8
3.1 Kart med marin grense ................................................................................................. 8
3.2 Beskrivelse av topografi ................................................................................................ 8
3.3 Kvartærgeologiske kart – løsmasser ............................................................................. 9
4 Soneavgrensning og klassifisering ..................................................................................... 9
4.1 Soneavgrensning .......................................................................................................... 9
4.2 Faregradklassifisering ............................................................................................ 12
5 Sikkerhetskrav for planlagte tiltak ......................................................................................13
6 Grunnlag for stabilitetsvurderinger .....................................................................................14
6.1. Tolkning av lagdeling, grunnvannstand og poretrykksforhold ..................................... 14
6.2 Tolkning av kvalitet på undersøkelsene ...................................................................... 15
7 Stabilitetsvurderinger .........................................................................................................16
7.1 Vurdering av sikringsbehov ......................................................................................... 16
8 Avgrensning av utløpsområde ...........................................................................................17
9 Konklusjon .........................................................................................................................17
10 Referanser ......................................................................................................................18
Tegningsliste ........................................................................................................................18
Vedleggsliste ........................................................................................................................18
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
3
NCO AS
Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering av område 83/7 og 83/70 så har NCO
utført analyser av områdestabiliteten. I rapporten og vedlagte tegninger så redegjøres det for
nødvendige tiltak for å oppnå nettopp dette. Sammendrag av disse konklusjoner er følgende:
1. Det bør oppføres erosjonssikring langs bekken for å forhindre et initielt rotasjons-
skred. Området for erosjonssikring er tegnet inn på tegning G100 Områdestabilitet.
Detaljprosjekteringen av denne erosjonssikringen er ikke utarbeidet i dette
dokumentet.
2. Området omkring lekeplassen: Denne delen av planområdets nedre del tilfredsstiller
ikke kravet om sikkerhetsfaktor > 1,4. Topografiske endringer må utføres. Løsmasser
over 114 moh må fjernes i dette markerte området for å minske belastning på topp av
terreng. Området er merket med skravur på tegning G100 Områdestabilitet. Dagens
naturlige terreng tilstreber seg å legge seg på et stabilt nivå. Endring av topografi som
medfører tilførsel av masser i dette området vil kunne utløse skred. Ytterligere
belastning på topp av terreng i dette området kan virke destabiliserende.
3. Det bør sikres et belte av vegetasjon langs bekken. Dersom det blir nødvendig å felle
trær i dette området så bør det erstattes av annen type vegetasjon som er egnet for å
beholde rotsystem i grunnen. Dette for å ivareta et naturlig geonettt i grunnen.
4. Det skal utarbeides geoteknisk vurdering spesifikt for tiltak i reguleringsområdet.
1 Innledning Oppdragsgiverne Harald Solberg og Oline Lindbäck har engasjert NCO AS for geoteknisk
vurdering av områdestabilitet i forbindelse med detaljregulering av et 15 daa stort
planområde på Svenskerud i Enebakk kommune (planID REG470). Planområdet består av
følgende eiendommer: 83/33, 83/39, 83/64 og 83/47 og deler av 83/7 og 83/70. Det er 83/7
og 83/70 som er i fokus for dette oppdraget vedrørende områdestabilitet.
NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» stiller krav til vurdering av
områdestabilitet når det er funnet kvikkleire i et område. Prosjektet kategoriseres i
tiltakskategori K4 iht. NVEs retningslinjer og veileder. Krav til sikkerhetsfaktor for
områdestabilitet er F≥1,4, alternativt % - vis forbedring/vesentlig forbedring for brudd.
2 Grunnlag
2.1 Beskrivelse av eventuelt eksisterende, kartlagt kvikkleiresone
Det er ikke tidliger kartlagt kvikkleire på Svenskerud, se bilde 1 og 2. Andre kartlagte
områder (rød, gul og lilla skravur på bilde 1) ligger lenger unna Svenskerud.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
4
NCO AS
2.2 Oppsummering av utførte grunnundersøkelser
Utførte grunnundersøkelser viser overordnet grunt til fast grunn/antatt fjell på den østlige
delen av eiendommen. Det er stedvis registrert fjell i dagen og borpunkt 4, 5 og 6b viser høy
bormotstand og ca 1 – 2 m til fast grunn/ant. fjell.
Sondering 2 og 8 på øvre delen av tomta mot syd viser relativt høy bormotstand gjennom et
ant fastere topplag av tørrskorpig grunn over middels fast og lite sensitiv silt/leire. Dybden til
fast grunn/ant fjell er registrert 3,6 til 5,6 m under terreng i borpunktene.
Det er registrert bløtere og mer sensitive grunnforhold med og økende dybde til fast
grunn/antatt fjell i borpunktene 1, 3 og 9 ned mot elva i nord. Boringene viser høy/varierende
bormotstand i et topplag av ant. fyllmasser eller tørskorpige forhold ned til ca 2 m under
terreng. Derunder der det registrert avtagende eller konstant bormotstand ned til stopp mot
Bilde 1 og 2: Området er ikke tidligere
kartlagt som faresone. Svenskerud er
tegnet inn i rød sirkel. Områder i rød, gul
og lilla skravur er tidligere kartlagte
områder med kvikkleire. Kart hentet fra
nve.no.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
5
NCO AS
fast grunn/antatt fjell 4.3-15.0 m under terreng. Avtakende eller konstant bormotstand tyder
på meget bløt og sensitiv grunn av silt/leire, mulig kvikkleire.
Sondering 7 langs Svenskerudveien nord for elva viser også samme tendens som 1,3 og 9
med noe bløt og sensitiv leire i grunnen. Dybden til fast grunn/ant. fjell i borpunktet er 5,3 m.
Da det ble registrert lav bormotstand og mulig sensitiv grunn mot nord og langs elva ble det
utført en naverboring og en CPTU sondering ved borpunkt 1. Naverboring 1 viser masser
bestående av fyllmasser, leire, silt, sand og grus ned til ca. 2 m over bløt leire med omrørt
skjærsstyrke på 0.5-1 kPa i dybden. Målt omrørt skjærstyrke indikerer kvikkleire fra ca 3 m
dybde. Prøvetakingen ble avsluttet i løsmasser 6 m under terreng.
CPTU-sondering 1 gir generelt et bra helhetsinntrykk, med bra samsvar mellom
målestørrelser og tilsynelatende god poretrykksrespons. For sonderingen er det forboret 3 m
og sonderingen er utført fra denne dybden til 15,6 m dybde under terreng. Iht. NGF-melding
nr. 5 «Utførelse av CPTU-sondering» klassifiserer forsøket til klasse 1 (beste klasse) sett
bort fra helningsavviket, som vurderes å ha liten innflytelse på måleresultatene. [ref 6,
Grunnteknikk Geoteknisk Datarapport].
Detaljer fremgår av rapporten.
2.3 Feltbefaringer inkl. vurdering av erosjon
Befaring ble derfor gjennomført 20.01.2020 av to representanter fra NCO AS: Andreas
Nielsen (bygningsingeniør) og Sigrid Hägg Berge (Cand. Scient Geolog). Det var mildvær og
ingen snø på tomten.
Tomten står i hellende terreng og vi observerte fjell i dagen på de stedene som er markert på
borplanen utarbeidet i forbindelse med grunnundersøkelsene [ref 6]. Den nordlige del av
planområdet avgrenses av en bekk. I den sydlige delen av planområdet er det godt synlig
fjell i dagen bak og mellom husene som står der.
Bilde 3 og 4: Fjell i dagen der husene står i dag. Nærbilde av fjell i dagen rett ved Svenskerudveien 15.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
6
NCO AS
Grunnundersøkelselsene ble utført i august 2019. På befaringen identifiserte vi borpunkt nr 1
og kunne observere vannstand i dette hullet ca 1 meter under terrengoverflate. Det indikerer
at grunnvannet har en hellningsgradient ned mot bekken. Det kan derfor antas at bekken får
tilsig fra omgivelsene og ikke omvendt. Ut fra grunnundersøkelsene så ble det målt
grunnvannstand på 1,5 m under terreng. Vi registrerte altså en variasjon av grunnvannstand
satt i sammenheng med årstiden.
Vi sjekket bekkens opptreden både langs planområdets avgrensning, men også videre
oppover og nedover dette området. Det er helt tydelig at bekken påfører erosjon på
omgivelsene. Langs sidene på bekken så er det tydelige at de leirholdige massene slumper
ned i bekken og vaskes videre ut.
Bilde 5: Borpunkt nr 1. Her
måles vannstand ca 1
meter under
terrengoverflate.
Bilde 6 og 7: Bekken nedenfor planområdet. Vi observerte leirholdige masser langs bekkeleiet som slumper ned
i bekken. Det ble også observert større hull og flere meter fra bekkeløpet som vitner om at erosjon pågår også i
en sone flere meter borte fra bekkeløpet. Vegetasjon omkring bekkeløpet virker sannsynligvis stabiliserende.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
7
NCO AS
På naboeiendommen observerer vi at det er lagt ut en erosjonssikring ned mot bekkeløpet.
Denne erosjonssikringen består av en slags blanding av armeringsjern og sprøytebetong.
Det kan også observeres at massene under erosjonssikringens nederste del er delvis vasket
ut.
Bilde 9 og 10: På naboeiendom er det lagt en
erosjonssikring ned mot bekken.
Erosjonssikring i dette tilfelle er lagt ut som en
kombinasjon av armeringsjern og
sprøytebetong.
Bilde 8: Bekken nedenfor planområdet. Vi observerte Det
ble også observert større hull og flere meter fra bekkeløpet
som vitner om at erosjon pågår også i en sone flere meter
borte fra bekkeløpet. Her er det tatt bilde av et slikt hull.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
8
NCO AS
3 Terreng og grunnforhold
3.1 Kart med marin grense
Planområdet ligger under marin grense.
3.2 Beskrivelse av topografi
Eiendommen ligger inntil Svenskerudveien, syd for Lillestrømveien i Enebakk kommune.
Terrenget over eiendommen faller mot nord ned til ei elv som danner nordre
eiendomsgrense. Nordøstre delen, omkring Svenskerudveien 11 er noe kupert og det er
stedvis fjell i dagen. Forøvrig viser boringene innmålt terreng fra kote +120,5 i syd til +111 til
+114 langs elva. (terrenghelning gjennomsnittlig ca 1:6). Nord for elva stiger terrenget svakt
opp mot Lillestrømveien [ref 6].
Bilde 12 viser flyfoto fra Google maps med den aktuelle eiendommen omtrentlig skissert.
Bilde 11: Planområdet ligger
under maringrense.
Bilde 12: Bilde fra
google maps som
angir den aktuelle
eiendommen.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
9
NCO AS
3.3 Kvartærgeologiske kart – løsmasser
Løsmassekart fra NGU sine nettsider (bilde 13) indikerer forventede grunnforhold og
beskriver løsmassene innenfor planområdet som «Tynn hav-/strandavsetning» (lys blå
farge), «Tykk havavsetning» (mørkere blå farge). Dette er masser som erfaringsvis
domineres av finkornige løsmasser (leire/silt). Massene er avsatt under maringrense og kan
ha sprøbruddegenskaper (kvikkleire). Mot syd er det markert «bart fjell, stedvis tynt dekke»
(rosa farge).
4 Soneavgrensning og klassifisering
4.1 Soneavgrensning
På bakgrunn av grunnundersøkelser og registrerte topografiske forhold med tilhørende synlig
fjell i dagen så avgrenses faresonen i detaljreguleringsplanen til å gjelde områdene omkring
borpunkt 1, 3 og 9. Det er ellers registrert fjell i dagen (østlige del), og mot sør så
fremkommer det relativt høy bormotstand gjennom et antatt fastere topplag av tørrskorpig
grunn over middels fast og lite sensitiv silt/leire.
Borpunkt 7 som ligger utenfor planen er også en mulig faresone, men den henger ikke
sammen med faresonen som er registrert innenfor detaljreguleringen for Svenskerud.
Topografiske forhold avgrenser dem fra hverandre.
Det er vurdert mange terrengsnitt i planområdet, men det er kun to snitt (snitt 2 og 6) som er
må belyses nærmere for å evaluere faresone. Disse snittene er plassert på tegning G100
Områdestabilitet.
Bilde 13: Løsmassekart fra NGU som angir forventede løsmasser innenfor planområdet.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
10
NCO AS
Løsneområde er området som glir ut når et skred inntreffer. Ifølge [ref 1] kan løsneområdet
(L) i faresonen avgrenses av 15x høydeforskjellen (L=15H). Ref. [7] presenter en metode for
avgrensning av løsneområder på reguleringsplannivå. Metoden er basert på data fra en
rekke historiske skredhendelser i Norge, og det er utarbeidet et klassifiseringssystem som
ivaretar de viktigste parameterne (f. eks. terrengforhold, kvikkleire morfologi, fasthet i leire)
som har betydning for utbredelse av kvikkleireskred. For detaljert beskrivelse henvises det til
ref. [7]. Tabell 1 viser klassifiseringssystemet som foreslås lagt til grunn for avgrensing av
kvikkleireskred.
Indikator Vekttall Stor L/H Middels L/H Lav L/H Null
3 2 1 0
b/D ved L1 1 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0
b/D ved 3L1 2 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0
Avstand fra skråningsfot til kvikkleirelomma
1 x1L1
Forhold ved skredporten
2 Stor elv eller dal
Bekkedal/Ravine med bredde av samme størrelse som skredporten
Flere hindringer og/eller veldig trang ravine
Tidligere skredhendelser
1 L/H>10 5
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
11
NCO AS
Basert på de forskjellige parameterne med tilhørende vekttall, oppnås en samlet poengsum
som gir en størrelse av løsneområdet relativt til skråningens høyde (L/H– forhold). Det skilles
mellom «stor», «middels» og «lav» L/H, hvor «stor» L/H tilsvarer dagens praksis ved «1:15–
prinsippet (L=15H)».
Terrengsnitt 2:
Indikator Vekttall Stor L/H Middels L/H Lav L/H Null Score Sum
3 2 1 0
b/D ved L1 1 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0 3 3
b/D ved 3L1 2 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0 0 0
Avstand fra skråningsfot til kvikkleirelomma
1 x1L1 3 3
Forhold ved skredporten
2 Stor elv eller dal
Bekkedal/Ravine med bredde av samme størrelse som skredporten
Flere hindringer og/eller veldig trang ravine
2 4
Tidligere skredhendelser
1 L/H>10 50,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0 0 0
Avstand fra skråningsfot til kvikkleirelomma
1 x1L1 3 3
Forhold ved skredporten
2 Stor elv eller dal
Bekkedal/Ravine med bredde av samme størrelse som skredporten
Flere hindringer og/eller veldig trang ravine
2 4
Tidligere skredhendelser
1 L/H>10 5
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
12
NCO AS
4.2 Faregradklassifisering
Tabell for evaluering av faregrad, fra Sikkerhet mot kvikkleireskred, veileder nr.7 [ref 1].
0‐17 poeng gir lav faregrad, 18‐25 poeng gir middels og 26‐51 poeng høy faregrad.
Faktorer Vekttall Faregrad, score
3 2 1 0
Tidligere skredaktivitet
1 Høy Noe Lav Ingen
Skråningshøyde, meter
2 >30 20-30 15-20 2,0
Poretrykk. Overtrykk, kPa: Undertrykk, kPa:
3 -3
>+30 >-50
10-30 -(20-50)
0-10 -(0-20)
Hydrostatisk
Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 100 30-100 20-30
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
13
NCO AS
borpunkt 3, 9 og 7 at det kan være sensitiv eller kvikkleire i grunnen med en mektighet på opptil 10 meter.
Sensitivitet 1 2 2 Definert som «normal» kvikkleire sensitivitet 30-100.
Erosjon 3 3 9 Aktiv erosjon av bekkeløp i nordre del av planområdet.
Inngrep: Forverring Forbedring
3 -3
3
-9
Terrenginngrep vil medføre stabilitetsforbedring dersom forbehold og tiltak beskrevet i kapittel 9 utføres.
Sum 23
% av maksimal poengsum
Poengsum = 23. Faregrad defineres derfor som Middels (poeng mellom 18-25).
5 Sikkerhetskrav for planlagte tiltak NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» stiller krav til vurdering av
områdestabilitet når det er funnet kvikkleire i et område. Prosjektet kategoriseres i
tiltakskategori K4 iht. NVEs retningslinjer og veileder. Krav til sikkerhetsfaktor for
områdestabilitet er F≥1,4, alternativt % - vis forbedring/vesentlig forbedring for brudd. Dette
er lagt til grunn for våre vurderinger. Bilde 15 viser et utklipp av NVEs veileder.
Bilde 15: Krav til
sikkerhetsfaktor for
områdestabilitet.
Tabell 5: Tabell for evaluering av faregrad.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
14
NCO AS
Metoden med prosentvis forbedring kan bare nyttes ved å gjøre topografiske endringer og
ved bruk av lette masser. Dersom man velger å bedre områdestabiliteten ved
grunnforsterkningstiltak, må en oppnå beregningsmessig sikkerhetsfaktor F ≥1,4 etter at
tiltaket er utført, se figur 16.
6 Grunnlag for stabilitetsvurderinger Det er undersøkt for Initialskred (rotasjonsskred) som følge av erosjon langs bekkeleiet. Det
er også undersøkt for skred som følge av belastning på topp av terreng. Det er brukt
GeoSlope fra GeoStudio til å undersøke disse snittene. Snittene som presenteres her er de
snittene som vurderes som aktuelle å forholde seg til på dette nivået av utarbeidelse av
reguleringsplan. Se bilde 14 for plassering av snitt i terrenget.
6.1. Tolkning av lagdeling, grunnvannstand og poretrykksforhold
Det er hentet tolkningsresultater fra Grunnteknikk Geoteknisk Datarapport, [ref 6]:
Bilde 16: Krav til
prosentvis
forbedring ved
topografiske
endringer eller bruk
av lette masser.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
15
NCO AS
6.2 Tolkning av kvalitet på undersøkelsene
CPTU-sonderingen gir generelt et bra helhetsinntrykk, med bra samsvar mellom
målestørrelser og tilsynelatende god poretrykksrespons.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
16
NCO AS
7 Stabilitetsvurderinger Stabilitetsanalysen som er utført er en Morgenstern-Price analyse. Det er brukt
grunnundersøkelsesresultater fra dette prosjektet. Programmet GeoSlope fra GeoStudio har
blitt brukt til å vurdere området.
Det er området nederst mot bekken som er gjenstand for stabilitetsberegninger. Snitt 2
oppnår ikke tilfredsstillende sikkerhetsfaktor i dagens situasjon med løsmasser over kote 116
moh. Her er det nødvendig med tiltak for å oppnå dette.
I snitt 2 oppnås sikkerhetsfaktor > 1,4 dersom det utføres topografiske endringer. Løsmasser
over kote 114 moh må fjernes for å oppnå krav til sikkerhetsfaktor > 1,4.
Materialparametere er hentet fra Ref [6].
Resultatene av disse terrengsnittene er presentert i tegning G202 og G206.
7.1 Vurdering av sikringsbehov
Erosjonssikring av bekken vil virke stabiliserende mot videre utrasning av leirmasser ut i
bekken. En erosjonssikring vil også virke stabiliserende i skråningsfoten.
Erosjonssikring av bekken skal utføres i henhold til NVE sine anbefalinger, ref [8].
Område for boligbygging, næringsbygg og lignende, skal være sikre mot 200-års flommer.
Bilde 17: Prinsippskisse for erosjonssikring.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
17
NCO AS
Hellingen på sikringer bør være så slak som mulig og kan gjerne variere langs sikringen.
Slake sikringer er mer stabile en brattere sikringer. Typiske hellinger er fra 1:2 – 1:4.
Det er nedstrøms ende av sikringen som vil være mest utsatt for erosjon. Sikringen må
forankres godt i begge ender og grunnes godt inn i skråningen og en bør tilstrebe å få en
mest mulig jevn overgang mellom sikring og naturlig elvekant.
Anlegg av sikringen avhenger av størrelsen på vassdraget og høyden på skråningen. Sikring
av lave skråninger der en kan grave fotgrøft fra elvekanten og dumpe stein nedover
skråningen er vanligvis enkle å utføre. Det er vanlig å slake ned skråningen og ta unna og ta
vare på hengetorv og jord- og vegetasjonslaget.
Generelt bør sikringen føres godt forbi det erosjonsutsatte området og avsluttes der
belastningen er liten. Sikringen kan med fordel avsluttes mot ikke eroderbare områder, f.eks.
der det er fjell i dagen, eller i områder som er skjermet mot strømmen.
Skal sikringen forbli stabil, er en omhyggelig utført fot nødvendig og at den ligger dypere enn
erosjonen vil nå.
Dette kapittel er i henhold til ref [8].
Arealet av denne erosjonssikringen er tegnet inn i tegning G100 Områdestabilitet, men
detaljprosjektering av denne medfølger ikke denne rapporten.
8 Avgrensning av utløpsområde Utløpsområde er området der skredmasser avsettes nedenfor skredgropa. Sannsynlige
utløpsområder vil være langs bekken.
Tegning G300 angir hva som vurderes som løsne og utløpsområde dersom foreslåtte tiltak
ikke gjennomføres.
9 Konklusjon 1. Det bør oppføres erosjonssikring langs bekken for å forhindre et initielt rotasjons-
skred. Området for erosjonssikring er tegnet inn på tegning G100 Områdestabilitet.
Detaljprosjekteringen av denne erosjonssikringen er ikke utarbeidet i dette
dokumentet.
2. Området omkring lekeplassen: Denne delen av planområdets nedre del tilfredsstiller
ikke kravet om sikkerhetsfaktor > 1,4. Topografiske endringer må utføres. Løsmasser
over 114 moh må fjernes i dette markerte området for å minske belastning på topp av
terreng. Området er merket med skravur på tegning G100 Områdestabilitet. Dagens
naturlige terreng tilstreber seg å legge seg på et stabilt nivå. Endring av topografi som
medfører tilførsel av masser i dette området vil kunne utløse skred. Ytterligere
belastning på topp av terreng i dette området kan virke destabiliserende.
3. Det bør sikres et belte av vegetasjon langs bekken. Dersom det blir nødvendig å felle
trær i dette området så bør det erstattes av annen type vegetasjon som er egnet for å
beholde rotsystem i grunnen. Dette for å ivareta et naturlig geonettt i grunnen.
4. Det skal utarbeides geoteknisk vurdering spesifikt for tiltak i reguleringsområdet.
-
NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo
18
NCO AS
10 Referanser [1] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): Veileder nr 7 – 2014 Sikkerhet mot
kvikkleireskred
[2] TEK 17 § 7-3
[3] NGU, «Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase - kvartærgeologiske kart»
[4] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): atlas.nve.no
[5] Statens Vegvesen: Håndbok V220 – Geoteknikk i vegbygging, 2014
[6] Grunnteknikk AS: Geoteknisk Datarapport 114302r1, Enebakk Svenskerud
Grunnundersøkelser
[7] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): Rapport nr 14 - 2016 Metode for
vurdering av løsne – og utløpsområder for områdeskred
[8] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): Veileder nr 4 – 2009 Veileder for
dimensjonering av erosjonssikringer av stein
Tegningsliste
Vedleggsliste 1. Grunnteknikk AS: Geoteknisk Datarapport 114302r1, Enebakk Svenskerud
Grunnundersøkelser