georg von classics bertouchpartita for violin, flute or oboe and continuo by telemann, published in...

37
Georg von BERTOUCH Trio Sonatas and pieces from The Mus ic-Book of Jaco b Me st mac he r FIRST RECORDINGS Be r gen Barokk TOCCATA CLASSICS

Upload: others

Post on 26-Jul-2021

2 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

Georg vonBERTOUCH

Trio Sonatasand pieces from

The Music-Bookof JacobMestmacher

FIRST RECORDINGS

Bergen Barokk

TOCCATA

CLASSICS

Page 2: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

2

GEORG VON BERTOUCH: Trio Sonatasand Music from the Mestmacher Manuscript

Bergen and Oslo were among Scandinavia’s most powerful cities from the MiddleAges until well into the modern era. Bergen was the second-largest city in thekingdom of Denmark-Norway (of which Norway then formed a province) until themiddle of the nineteenth century, enjoying a degree of comparative independence thanksto its strong position in the Hanseatic League, the trading network based in northernGermany which covered the Baltic and North Seas. The sailing time to London,Hamburg, and Amsterdam was shorter than the long and often dangerous journey alongthe coast to eastern Norway or to the capital Copenhagen; the Hardanger plateau,moreover, helped separate the cultures of eastern and western Norway. Thecentral harbour area in Bergen was German-speaking until the mid-1700s and Det tyskekontor (‘the German Office’), a trade organisation which was a survivor from theHanse days, changed its name to Det norske kontor (‘the Norwegian Office’) as late asin 1754.

Oslo lay nearer Copenhagen than Bergen did and, following the wish of the Danishking, was named the provincial capital in 1299 and therefore became its administrativeand military centre. In 1624, after a fire, the city was moved to a new position and gaineda new royal name, after Christian IV: Christiania, officially spelled ‘Kristiania’ from 1897(in 1925 the name again became Oslo).

Scandinavian music from the seventeeth and eighteenth centuries is not very wellknown in general, with even less attention being paid to musical life outside Copenhagenand Stockholm. For all the strategic importance of Bergen and Oslo, musical activity inNorway has been almost completely ignored, probably because musical life wasbased on the activities of only a handful of organists, school-teachers, town musicians

Page 3: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

and a few dilettantes. There was no court, opera or well-organised church musicwith orderly music-archives and as a result not much music was printed or handeddown to later generations.

Towards the second half of the eighteenth century, a trend emerged among theenlightened Scandinavian bourgeoisie whereby proficient dilettante musicians beganto form a series of musical societies, probably modelled on the music clubs inEngland, Kaffeehäuser in Germany and similar developments elsewhere. One of themost prominent men in this process of organisation in Denmark-Norway wasScandinavia’s foremost Enlightenment philosopher, the Bergen-born Ludvig Holberg(1684–1754),1 performer, writer and driving force in ‘Det musicalske societet’ (1744–49)in Copenhagen, partly in association with the famous German-born musicianJohann A. Scheibe.

One can distinguish roughly between two types of repertoire from that time:first, a small number of sonatas, cantatas and similar composed on Italian and Germanpatterns by composers such as Johan Henrik Freithoff (1713–67) fromKristiansand (later he settled in Copenhagen), who studied in Italy, and JohanDaniel Berlin (1714–87) in Trondheim (educated in Copenhagen), Georg vonBertouch (1668–1743) in Oslo and others; second, a larger quantity of smallpieces preserved in manuscript sources, many of which would serve a familyfor several generations.

The mixed quality of the works in the first category has generally resulted in theirbeing defined as ‘peripheral’ or ‘dilettante’ and so they have not been widely performed.Modern scholars and musicians have tended to regard the pieces in the second categorysimply as music for everyday use, on the borderline between what would now bedefined as art-music and popular music. As a result both classically orientated and folkmusicians have largely avoided this repertoire. This disc hopes to throw light on some ofthe music thus ignored.

Musical life in eighteenth-century Norway was to a large degree characterisedby the network of contacts within the Germano-Nordic culture. As a resultmany musicians had German names or came from Germany. The Mestmacher family in

1It is to him and his time that Grieg’s Holberg Suite pays homage.

3

Page 4: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

4

Bergen and Georg von Bertouch, the German-born commander of AkershusCastle in Christiania, are good examples.

Georg von Bertouch was born on 19 June 1668 to a noble Protestant family of northernFrench origin, first seeing the day in Helmershausen, near Kassel: his father, Jacob, alawyer and teacher, had moved his family, originally from Brabant, to a ProtestantGerman area to avoid Catholic dominance. At fifteen Georg studied violin andcomposition with the Kapellmeister Daniel Eberlin (1647–c. 1713) – Telemann’s father-in-law – first in Kassel and later in Eisenach; he then studied law in Jena from 1687 to 1693.There he became well acquainted with Johann Nicolaus Bach, J. S. Bach’s second cousin,a contact which seems to have been sustained. In 1693 he ended his law studies in Kielwith a dissertation: Disputatio juridica de eo quod justum est circa ludos scenicos operasquemodernas, dictas vulgo operen – a justification of modern opera and plays.

Bertouch’s military career seems to have been launched almost by accident. In TheNew Grove Dictionary of Music and Musicians,2 John Bergsagel provides a concise summaryof his double life:

On a journey to Italy with Johann Nicolaus Bach, who was organist in Jena, he encounteredthe sons of a Danish general whose steward had died; assuming the vacant position,Bertouch travelled back to Denmark with them and embarked on a career in the Danisharmy. In the ensuing years he seems to have distinguished himself both militarily andmusically; he is among the 13 famous musicians (along with Handel) to whom JohannMattheson dedicated his Das beschützte Orchestre, where he is described as ‘Königl.Dänischen Obristen von der Cavallerie, General-Adjutant des Durchl. Herzogs vonWürtemberg und Haupt der musikalischen Academie zu Mecheln’. Bertouch’sacknowledgement of this dedication was delayed (the war having prevented him fromtaking care of his personal affairs) and is dated 28 February 1719 from Akershus Castle inChristiania, of which he had just been made commandant in recognition of his long andfaithful service.

By then, he could already look back on an active military career, having taken part in22 battles in Denmark, Germany and France. As a musician he was active as a conductor,

2Macmillan, London, 2nd edn., 2001, Vol. 3, pp. 471–72.

Page 5: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

5

violinist and composer of cantatas and sonatas. As well as the dedication in Das beschützteOrchestre, further confirmation of his international standing comes from his frequent, andfavourable, mention in both Johann Gottfried Walther’s Musicalisches Lexicon of 1732 andMattheson’s Grundlage einer Ehren-Pforte of 1740. Mattheson also published Etwas Neuesunter der Sonnen! oder Das unterirdische Klippen-Concert in Norwegen (‘Something Newunder the Sun! or The Subterranean Cave Concert in Norway’, Hamburg, 1740), based onhis exchange of letters with Bertouch – it is an article about a supernatural ‘concert’supposedly performed by underworld creatures outside Bergen in 1695; it also containsa halling, the first recorded publication of a Norwegian folk-tune.

The manuscript containing Bertouch’s XXIV Sonates composées par les canons, fugues,contre points & parties, selon le sistème de 24 modes & les précepts du fameux musicien,componiste & polihistor Jean Mattheson, avec la basse continue is preserved in the RoyalLibrary in Copenhagen. It is dated 1738; the first six of the sonatas are missing. Theintention of the collection seems to have been two-fold: to demonstrate, first, how onecomposes canons, fugues, ‘contre points’, etc., in trio form and, second, that one can playin all 24 keys in a well-tempered system. Bertouch may well have had the idea for asonata collection using all the keys from Bach and his Wohltempierte Klavier of 1722.Bertouch wrote to Bach in 17383 and may have enclosed a copy of the sonatacollection. But Bach and his tuning system is not the only possible source of inspiration:there are other contemporary publications which drew attention to the possibility ofusing all, or almost all, 24 keys, among them Johann C. F. Fischer’s twenty preludes andfugues for organ in nineteen keys, published in Ariadne Musica (before 1713), andJohann Christian Schickhard’s L’alphabet de la musique, Op. 30 (London, c. 1735).

Stylistically, Bertouch’s trios are comparable with those in sonata-collectionsfrom northern Germany in the early part of the eighteenth century. It is clear thatBertouch was familiar with the epoch-making Corelli style and the Italian concerto-form,but he was not much influenced by the new galant, homophonic style of whichTelemann became a principal exponent and which was recommended by

3Lorenz Christoph Mizler, a student of Bach, reports a letter from Bertouch to Bach in Werner Neumann andHans-Joachim Schulze (eds.), Bach-Dokumente, Vol. II: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zurLebens-geschichte Johann Sebastian Bachs 1685–1750, Bärenreiter, Kassel, 1969, pp. 323–24.

Page 6: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

6

Mattheson and Quantz in Hamburg and Berlin, and by Holberg and Scheibein Copenhagen.

Most of Bertouch’s trios show that he was a well-educated musician, though somemovements appear unfinished. Quite why this should be is unclear; it may be that henever had the opportunity to perform and revise them thereafter or that the survivingmanuscript is not the final one. In the letter to Bach he wrote that the sonatas would bepublished the following year. In this recording, we have tried to select sonatas whichshow Bertouch’s skill and inventiveness.

The ‘Mestmacher Manuscript’ belonged to a Bergen merchant, Jacob Mestmacher(1735–1810) and may have been in use since c. 1730 by Jacob’s father, Jørgen Mestmacher,who was organist at St Mary’s Church in the city from 1738 to 1742. Jørgen was the sonof Johann Jørgen Mestmacher, who came to Bergen from Germany in 1687. He acquiredcitizenship in Bergen in 1702. The manuscript is beautifully bound and contains 261 shortpieces (arias, dances and so on) for keyboard (clavichord, harpsichord, etc.), written outby several hands. Many are figured – that is, they contain directions as to the harmony –and can be played without complication by a variety of ensembles. The origins of mostof these pieces are unknown, but at the back of the book there are movements from apartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in1716.

The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in Holberg’s plays at‘Den danske skueplads’ (The Danish Theatre) in Copenhagen. It later became wellknown in Norway, first and foremost as the melody for Johan Nordahl Brun’s poem, ‘Jegtok min nystemte Citar i Hende’ (‘I took my newly tuned Citar in my hands’), of 1791.This tune is still known in Norway as the ‘Song of Bergen’.4

This recording aims primarily to document examples of Bertouch’s sonata collectionand to demonstrate how a trio-movement can be performed by different ensembles.Between Bertouch’s trios we have placed ‘Gallanterien’ – small pieces from theMestmacher Manuscript, and we have added to the Aria some divisions (variations)

4It is this melody which provides the basis of Johan Halvorsen’s orchestral work Bergensiana, ‘RococoVariations on an Old Melody from Bergen’, of 1913.

Page 7: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

7

based on models in contemporary sources (as, for example, Mattheson, Quantzand Blavet).

In the title of Bertouch’s sonata collection, the ensemble is given as two violins andbasso continuo, but the instrumentation must not be interpreted too literally. To composefor violins had some obvious practical advantages: the instrument has a wide range andcan adapt its tuning to different keys more simply than with less readily adaptable windinstruments; it was probably also natural for Bertouch to compose these trios for theinstrument he himself knew best. Several of the sonatas can nonetheless be played onwind instruments without altering the music. There are innumerable contemporaryexamples of this type of trio-sonata (Corelli’s among them), transposed and arranged forother ensembles, and in the works and writings of Couperin, Telemann, C. P. E. Bach andQuantz, among many others, there are instructions for the following alternativesolutions:

(a) two similar descant instruments (violins/flutes/oboes/recorders) and continuo(b) two different descant instruments (a combination of, for example, oboe, flute,recorder, violin) and continuo(c) one descant instrument and ‘cembalo obligato’, the bass part to be played with theharpsichordist’s left hand and the second upper part with the right hand (as inTelemann’s Six Concerts et six Suites, à clavessin et flûte traversière, ou à Clavessin,Traversière et Violoncello; ou à Violon, Traversière et Violoncello ou Fondement; ou à Violon,Traversière et Violoncello, Hamburg, 1734)(d) organ or harpsichord solo (possibly with pedals), as in J. S. Bach’s trio-sonatas forharpsichord with pedals or organ.

This recording of Bertouch sonatas presents all these alternatives.© Frode Thorsen, 2005

English translation by Beryl Foster

Page 8: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

8

Bergen BarokkPeter Spissky and Bjarte Eike, Baroque violinsFrode Thorsen, recorderKjersti Sellevåg, fluteHans Knut Sveen, harpsichordMarkku Luolajan-Mikkola, Baroque cello and viola da gamba

Bergen Barokk was established in 1994 in connection with a concert series supported by the city artsdepartment in Bergen and is today one of Norway’s leading early-music ensembles. Since then thegroup has given several concerts in Scandinavia, Russia and USA, many of them broadcast byNorwegian Radio (NRK). Earlier recordings on Simax Classics, BIS and BBrecords include sonatasand suites by Veracini, Barsanti, Handel, Pepusch, Paisible, Finger and Froberger. Bergen Barokk issupported by the City of Bergen, Norwegian Culture Council and The University of Bergen.

Peter Spissky studied violin at the Music Academy in Bratislava, Slovakia, and the Music Academyin Malmö, Sweden, where he received the soloist diploma in 1995. He is a concert-master in ConcertoCopenhagen and the Malmö BarockOrkester, and plays with leading European ensembles such asBaroque Fever, Tragicomedia, Tiramisu and Teatro Lirico. He teaches Baroque violin at the Academyof Malmö and the Conservatory in Odense, Denmark.

Bjarte Eike studied violin in Bergen and Baroque violin with Richard Gwilt in London, receiving adistinction. He is now active as a freelance violinist and concert-master all over Scandinavia inensembles such as Baroque Fever, Concerto Copenhagen, Norsk Barokkorkester, Bergen Barokk andother groups in Copenhagen, Malmö, Göteborg and Oslo. He also tours and records with the NewDutch Academy, Arte dei Suonatori and the jazz-ensemble Magnetic North (ECM). He teachesBaroque violin at The Grieg Academy at The University of Bergen.

Frode Thorsen was educated at the Bergen Conservatory of Music and the Swedish College of Musicin Stockholm and has attended many masterclasses with famous recorder-players. He made his debutin 1984 and has since been an active soloist and chamber musician. He has a teaching position at TheGrieg Academy at The University of Bergen. His recordings include repertoire from the Middle Ages,the Renaissance, the Baroque and present day.

Kjersti Sellevåg graduated in 2000 from The Grieg Academy. From 1998 to 2004 she was a flautist inthe Military Band of Western Norway as well as in several symphony orchestras in Norway andSweden. She currently plays in the Royal Philharmonic Orchestra, Stockholm. Her traverso studies

Page 9: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

9

were organised through the early music department at The Grieg Academy, where her teachers werePaul Wåhlberg (Tromsø) and Barthold Kuijken (Belgium). Kjersti Sellevåg plays regularly with BergenBarokk in addition to her concerts as soloist and chamber-musician throughout Europe.

While a student of church music at the Bergen Conservatory of Music, Hans Knut Sveen studiedharpsichord with Ketil Haugsand. He later continued his studies at the Sweelinck Conservatory inAmsterdam with Anneke Uittenbosch and Gustav Leonhardt. He is active both as soloist, chamber-musician, conductor and organist, and has made several recordings with Frode Thorsen. He holds ateaching position at The Grieg Academy.

Markku Luolajan-Mikkola took his first degree at The Sibelius Academy in Helsinki, studyingmodern cello. Since then he studied gamba and Baroque cello with Wieland Kuijken and Jaap terLinden in The Hague. His career includes solo performances and chamber-music recitals with anumber of outstanding ensembles in Scandinavia and Britain. His recordings of gamba music byMarais, Forqueray and Bach, among others, have garnered many awards. He teaches Baroque celloand viola da gamba at The Sibelius Academy and The Grieg Academy.

InstrumentariumViolinsKlotz 1790 (Eike)Strnad c. 1790 (Spissky)RecordersH. Schimmel: Fourth flute after Bressan (London, early eighteenth century)F. Morgan: Treble in G after Stanesby (London, early eighteenth century)F. Morgan: Treble in F after Stanesby (London, early eighteenth century)F. Morgan: Voice flute in D after Bressan/Bressan (London, early eighteenth century)Transverse FluteEugene Crijnen: traverso after GrenserCelloJoseph Hill, c. 1770 (bow: Luis Emilio Rodriguez-Carrington, 1997)Seven-string bass violJane Julier, 2001 (bow: Luis Emilio Rodriguez-Carrington, 1999)HarpsichordJoel Katzman after Ruckers, 1638.

Page 10: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

10

GEORG VON BERTOUCH: Triosonatenund Musik aus dem Mestmacher-Manuskript

Vom Mittelalter bis weit in die Neuzeit hinein gehörten Bergen und Oslo zuSkandinaviens mächtigsten Städten. Bis zur Mitte des 19. Jahrhunderts war Bergen diezweitgrößte Stadt im Königreich Dänemark-Norwegen (dessen Provinz Norwegendamals war) und erfreute sich dank seiner starken Position in der Hanse, die den Waren-austausch an Nord- und Ostsee kontrollierte, einer vergleichsweisen Unabhängigkeit.Eine Schiffsreise nach London, Hamburg und Amsterdam währte kürzer als die lange undoft gefährliche Route entlang der Küste nach Ost-Norwegen oder in die HauptstadtKopenhagen. Darüber hinaus trennte die Hardanger Hochebene die Kulturen Ost- undWest-Norwegens. Das zentrale Hafengebiet in Bergen war bis zur Mitte des 18.Jahrhunderts hinein deutschsprachig, und das aus den Zeiten der Hanse übrig gebliebene„Deutsche Kontor“ (Det tyske kontor), eine Handelsorganisation, änderte seinen Namenerst spät, im Jahr 1754, in „Das norwegische Kontor“ (Det norske kontor).

Oslo lag näher an Kopenhagen als Bergen, und dem Wunsch des dänischen Königsentsprechend, wurde die Stadt 1299 zur Provinzhauptstadt ernannt und somit zu derenVerwaltungs- und Militär-Zentrum. Nach einem Brand im Jahr 1624 verlagerte man dieStadt an eine andere Stelle und sie erhielt einen neuen königlichen Namen nach ChristianIV: Christiania. Seit 1897 schrieb man sie amtlich „Kristiania“, bis sie 1925 wieder in Osloumbenannt wurde.

Ist schon ganz allgemein die skandinavische Musik des 17. und 18. Jahrhunderts nurwenig bekannt, so wird dem damaligen Musikleben außerhalb von Kopenhagen undStockholm noch weniger Beachtung geschenkt. Trotz der strategischen Bedeutung vonBergen und Oslo blieben die musikalischen Aktivitäten in Norwegen nahezu vollständig

Page 11: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

11

unbeachtet, wohl weil das Musikleben auf dem Wirken nur einer Handvoll Organisten,Lehrer, Stadtmusikanten und einiger Amateure gründete. Weder gab es eine Hofmusik,noch Opernhäuser oder etwa eine gut organisierte Kirchenmusik mit wohlgeordnetenMusikarchiven. Folglich wurde kaum Musik gedruckt und somit auch nicht an künftigeGenerationen weitergegeben.

Um die Mitte des 18. Jahrhunderts gründeten im aufgeklärten skandinavischenBürgertum tüchtige Musikamateure eine Reihe von Musikgesellschaften, wohl nach demVorbild der englischen Music clubs, der Kaffeehäuser in Deutschland und ähnlicherEntwicklungen andernorts. Eine der prominentesten Gestalten in diesemGründungsprozess in Dänemark-Norwegen war Skandinaviens führender Philosophder Aufklärung, der in Bergen geborene Ludvig Holberg (1684–1754).1 Als Schriftstellerund Musiker war er – teilweise in Zusammenarbeit mit dem berühmtendeutschstämmigen Musiker Johann A. Scheibe – die treibende Kraft in „Det musicalskesocietet“ (1744–49) in Kopenhagen.

Man kann aus dieser Zeit grob zwischen zwei Arten des Repertoires aus dieser Zeitunterscheiden: zum einen, eine kleine Zahl von Sonaten, Kantaten u.ä. nach deutschemund italienischem Vorbild von Komponisten wie Johan Henrik Freithoff (1713–67) ausKristiansand (er hatte in Italien studiert und lebte später in Kopenhagen), Johan DanielBerlin (1714–87) in Trondheim (in Kopenhagen ausgebildet), Georg von Bertouch(1668–1743) in Oslo und anderen. Auf der anderen Seite steht eine größere Anzahlhandschriftlich überlieferter kleinerer Stücke, von denen viele von Generation zuGeneration weitergereicht wurden.

Die gemischte Qualität der Werke aus der ersten Kategorie führte dazu, dass man sieals „peripher“ oder „dilettantisch“ einstufte, und sie daher keine weitere Verbreitungfanden. Heutige Wissenschaftler und Musiker tendieren dazu, die Stücke der zweitenKategorie schlicht als Musik für den Hausgebrauch zu betrachten, die (nach modernerTerminologie) an der Grenze zwischen U- und E-Musik firmiert. Im Endeffekt habendaher sowohl klassisch orientierte Musiker als auch Volksmusik-Interpreten, diesesRepertoire gemieden. Unsere CD möchte diese vernachlässigte Musik in ein neuesLicht stellen.

1Ihn und seiner Zeit erweist Grieg in seiner Holberg Suite seine Reverenz.

Page 12: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

12

Das norwegische Musikleben des 18. Jahrhunderts war in hohem Masse vomNetzwerk und den Kontakten der deutsch-nordischen Kultur geprägt, die seit derHansezeit bestanden. Als Folge davon trugen viele Musiker deutsche Namen oderkamen aus Deutschland. Gute Beispiele dafür sind die Familie Mestmacher in Bergenoder Georg von Bertouch, der deutschstämmige Kommandant der Festung Akershusin Christiania.

Georg von Bertouch erblickte am 19. Juni 1668 als Spross einer adligen,protestantischen Familie nordfranzösischer Herkunft in Helmershausen bei Kassel dasLicht der Welt. Sein Vater, Jacob, ein Rechtsanwalt und Lehrer, war mit seinerursprünglich aus Brabant stammended Familie auf protestantisches deutsches Gebietgezogen, um der katholischen Vorherrschaft zu entkommen. Mit fünfzehn Jahrenstudierte Georg Violine und Komposition bei Kapellmeister Daniel Eberlin(1647–ca. 1713), dem Schwiegervater Telemanns – zunächst in Kassel und später inEisenach. Danach studierte er von 1687 bis 1693 Jurisprudenz in Jena. Dort lernte erJohann Nicolaus Bach, den Großcousin J. S. Bachs, kennen – ein Kontakt, der, wie esscheint, von Dauer war. 1693 beendete Bertouch sein Jura-Studium in Kiel mit derDissertation Disputatio juridica de eo quod justum est circa ludos scenicos operasquemodernas, dictas vulgo operen – eine Rechtfertigung der modernen Oper unddes Theaters.

Bertouchs militärische Laufbahn scheint beinahe zufällig zustande gekommen zusein. Im New Grove Dictionary of Music und Musicians,2 liefert John Bergsagel eine kurzeZusammenfassung von Bertouchs Doppelleben:

Auf einer gemeinsamen Italienreise mit Johann Nicolaus Bach, einem Organisten aus Jena,begegnete er den Söhnen eines dänischen Generals, dessen Kämmerer gestorben war; dievakante Stelle annehmend, reiste Bertouch mit ihnen zurück nach Dänemark und beganneine Karierre in der dänischen Armee. In den nachfolgenden Jahren scheint er sich sowohlmilitärisch als auch musikalisch hervorgetan zu haben, gehört er doch zu den dreizehnberühmten Musikern (zusammen mit Händel), denen Johann Mattheson Das beschützteOrchester widmete. Darin wird er als ‘Königl. Dänischen Obrist[en] von der Cavallerie,General-Adjutant des Durchl. Herzogs von Würtemberg und Haupt der musikalischen

2Macmillan, London, 2. Ausgabe, 2001, Bd. 3, S. 471–72.

Page 13: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

13

Academie zu Mecheln’ erwähnt. Bertouchs Dank für diese Widmung kam verspätet (derKrieg hatte ihn daran gehindert, sich um seine persönlichen Angelegenheiten zu kümmern)und is auf den 28. Februar 1719 von der Festung Akershus in Christiania datiert, zu derenKammandanten er gerade in Anerkennung seiner langen und getreuen Dienste ernanntworden war.

Zu diesem Zeitpunkt konnte er bereits auf eine aktive Militärlaufbahn zurückblicken,hatte er doch an 22 Schlachten in Dänemark, Deutschland und Frankreich teilgenommen.Als Musiker war er als Dirigent, Geiger und Komponist von Kantaten und Sonaten tätig.Wie schon die Zueignung in Das beschützte Orchestre, bestätigen auch die häufigenlobenden Erwähnungen, sowohl in Johann Gottfried Walthers Musicalischem Lexicon von1732 wie auch in Matthesons Grundlage einer Ehren-Pforte aus dem Jahr 1740 sein hohesinternationales Ansehen. Mattheson war es auch, der auf seinem Briefwechsel mitBertouch fußend Etwas Neues unter der Sonnen! oder Das unterirdische Klippen-Concert inNorwegen, Hamburg 1740, veröffentlichte, einen Artikel über ein übernatürliches„Konzert“, das 1695 vermutlich von Unterwelt-Kreaturen außerhalb Bergens gegebenwurde. Der Artikel enthält außerdem einen Halling und stellt somit die erstenachweisbare Veröffentlichung einer norwegischen Volksweise dar.

Das Manuskript, das Bertouchs XXIV Sonates composées par les canons, fugues, contrepoints & parties, selon le sistème de 24 modes & les précepts du fameux musicien, componiste &polihistor Jean Mattheson, avec la basse continue enthält, wird in der Königlichen Bibliothekin Kopenhagen aufbewahrt. Es stammt aus dem Jahr 1738; die ersten sechs Sonaten sindverschollen. Die Sammlung scheint einer zweifachen Absicht zu folgen: zum einendemonstrieren sie, wie man Kanons, Fugen, „contre points“, usw., in Trio-Formkomponiert, und zum anderen, dass man in allen 24 Tonarten in einem wohl-temperiertenSystem spielen kann. Bertouch könnte sehr wohl die Idee gehabt haben, für eineSonaten Sammlung all’ die Tonarten von Bachs Das Wohltemperierte Clavier von 1722 zunutzen. 1738 wandte sich Bertouch an Bach und könnte seinem Brief eineAbschrift der Sonaten-Sammlung beigelegt haben.3 Doch sind Bach und sein

3Bachs student Lorenz Christoph Mizler erzählt von einem Brief von Bertouch an Bach in Bach-Dokumente,Band II: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte Johann Sebastian Bachs 1685–1750, hrsg.Werner Neumann und Hans-Joachim Schulze, Bärenreiter, Kassel, 1969, S. 323–24.

Page 14: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

14

Stimmungssystem nicht die einzig mögliche Quelle der Inspiration. Es existieren auchandere zeitgenössische Schriften, die die Aufmerksamkeit auf die Möglichkeit derBenutzung aller, oder fast aller 24 Tonarten lenkten, darunter Johann C. F. FischersZwanzig Preludien und Fugen für Orgel in 19 Tonarten, veröffentlicht in Ariadne Musica(frühes 18. Jh.), und Johann Christian Schickhardts L’alphabet de la musique, op. 30 (London,ca. 1735).

Stilistisch sind Bertouchs Trios mit jenen aus norddeutschen Sonaten-Sammlungendes frühen 18. Jahrhunderts vergleichbar. Es ist offensichtlich, dass Bertouch mit dembahnbrechenden Corelli-Stil und der italienischen Concerto-Form vertraut war, doch warer kaum vom neuen, galanten, homophonen Stil beeinflusst, dessen HauptvertreterTelemann wurde und wie er von Mattheson und Quantz in Hamburg bzw. Berlin, sowievon Holberg und Scheibe in Kopenhagen empfohlen wurde.

Die meisten der Trios von Bertouch zeigen, dass er ein gut-ausgebildeterMusiker war, obschon einige Sätze etwas unfertig wirken. Der Grund dafür istunklar; möglicherweise hatte er nicht die Gelegenheit, die Stücke öfter aufzuführen undzu überarbeiten bzw. ist das überlieferte Manuskript nicht von letzter Hand.In seinem Brief an Bach erwähnt er, dass die Sonaten im folgenden Jahrveröffentlicht werden sollten. Für unsere Aufnahme haben wir versucht, Sonatenauszuwählen, in denen Bertouchs Kunstfertigkeit und Erfindungsgabe zurGeltung kommt.

Das sog. „Mestmacher-Manuskript“ gehörte einem Kaufmann in Bergen, JacobMestmacher (1735–1810), und könnte seit etwa 1730 in Gebrauch von Jacobs Vater, JørgenMestmacher, benutzt worden sein, der von 1738 bis 1742 Organist an der Marienkirche inBergen war. Jørgen war der Sohn von Johann Jørgen Mestmacher, der 1687 ausDeutschland nach Bergen gekommen war and 1702 das Bürgerrecht erhielt. DasManuskript ist hübsch gebunden und enthält, von verschiedener Hand geschrieben, 261kurze Stücke (Arien, Tänze, usw.) für Tasteninstrumente (Clavichord, Cembalo, usw.), inmehreren Handschriften ausgeführt. Viele davon sind beziffert und können problemlosvon ganz unterschiedlichen Ensembles gespielt werden. Die Herkunft der meisten dieserStücke liegt im Dunkeln, doch sind im hinteren Teil des Bandes Sätze aus einer Partita für

Page 15: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

15

Violine, Flöte oder Oboe und Continuo von Telemann notiert, die 1716 in Hamburgveröffentlicht wurde.

Die zuweilen Lully zugeschriebene Aria 5 wurde in Holbergs Stücken amDänischen Theater, „Den danske skueplads“, in Kopenhagen verwendet. Sie war späterin Norwegen weit verbreitet, zuerst und vor allem als Melodie zu Johan Nordahl BrunsGedicht von 1791, „Jeg tok min nystemte Citar i Hende“ („Ich nahm meine frischgestimmte Citar in die Hand“). Diese Weise ist noch heute in Norwegen als das „Liedvon Bergen“4 bekannt.

Die vorliegende Aufnahme möchte in erster Linie Beispiele aus BertouchsSonatensammlung dokumentieren und zudem veranschaulichen, wie ein Trio vonverschiedenen Besetzungen ausgeführt werden kann. Zwischen Bertouchs Trios habenwir „Galanterien“ gestellt – kleine Stücke aus dem „Mestmacher-Manuskript“. Zudemhaben wir der Aria einige Divisions (Variationen) hinzugefügt, die auf Vorlagen inzeitgenössischen Quellen beruhen (wie z.B. Mattheson, Quantz und Blavet).

Der Titel von Bertouchs Sonatensammlung sieht als Besetzung zwei Violinen undBasso continuo vor, doch sollte man dabei die angegebene Instrumentation nicht allzuwörtlich nehmen. Für Violine zu komponieren hatte einige einleuchtend, praktischeVorteile: Das Instrument verfügt über einen grossen Tonumfang und kann seineStimmung verschiedenen Tonarten leichter anpassen als die weniger flexiblenBlasinstrumente. Zudem lag es für Bertouch nahe, die Trios für das Instrument zukonzipieren, das er selbst am besten kannte. Dennoch können einige dieser Sonaten auchauf Blasinstrumenten gespielt werden, ohne dass die Musik wesentlich verändert werdenmuss. Es gibt zahllose zeitgenössische Beispiele fü diesen Typus der Trio-Sonate (u.a.diejenigen Corellis), welche für andere Ensembles transponiert und arrangiert wurden.Unter vielen anderen finden sich in den Werken und Schriften von Couperin, Telemann,C. Ph. E. Bach und Quantz, unter vielen anderen, finden sich Anweisungen für diefolgenden Alternativ-Besetzungen:

4Es ist dieses Lied, auf dem Johan Halvorsens Orchesterstück Bergensiana, ‘Rokokko-Variationen auf eine alteMelodie aus Bergen’, 1913, beruht.

Page 16: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

16

(a) zwei ähnliche Solo-Instrumente (Violinen/Flöten/Oboen/Blockflöten)und Continuo(b) zwei unterschiedliche Solo-Instrumente (eine Kombination von z.B. Oboe, Flöte,Blockflöte, Violine) und Continuo(c) ein Solo-Instrument und „Cembalo obbligato“. Dabei hat der Cembalist die Bass-Stimme mit der linken Hand und die zweite Oberstimme mit der rechten Hand zuspielen (wie etwa in Telemanns Six Concerts et six Suites, à clavessin et flûte traversière,ou à Clavessin, Traversière et Violoncello; ou à Violon, Traversière et Violoncello ouFondement; ou à Violon, Traversière et Violoncello, Hamburg, 1734)(d) Orgel oder Cembalo solo (möglicherweise mit Pedalen), wie in J. S. BachsTrio-Sonaten für Pedalcembalo oder Orgel.

Unsere Aufnahme mit Sonaten von Bertouch nutzt sämtliche dieser Alternativen.© Frode Thorsen, 2005

Deutsche Übersetzung Jutta Raab Hansen

Bergen BarokkPeter Spissky und Bjarte Eike, Barock-ViolinenFrode Thorsen, BlockflöteKjersti Sellevåg, FlöteHans Knut Sveen, CembaloMarkku Luolajan-Mikkola, Barock-Cello und Viola da gamba

Bergen Barokk wurde 1994 in Verbindung mit einer Konzertreihe des Städtischen Kulturdezernats inBergen gegründet und ist heute eines der maßgeblichen Alte-Musik-Ensembles Norwegens. Seithergab die Gruppe zahlreiche Konzerte in Skandinavien, Russland und den USA; viele davon wurdenvom Norwegischen Rundfunk (NRK) gesendet. Frühere Aufnahmen bei Simax Classics, BIS undBBrecords beinhalten Sonaten und Suiten von Veracini, Barsanti, Händel, Pepusch, Paisible, Fingerund Froberger. Bergen Barokk wird von der Stadt Bergen, dem Norwegischen Kulturrat und derUniversität Bergen gefördet.

Peter Spissky studierte Violine am Konservatorium in Bratislava, Slowakei, und an derMusik-Akademie in Malmö, Schweden, wo er 1995 sein Solisten-Diplom erhielt. Er ist Konzertmeistervon „Concerto Kopenhagen“ und dem Malmöer Barock-Orckester und spielt mit führendeneuropäischen Ensembles wie „Baroque Fever“, „Tragicomedia“, „Tirami su“ und „Teatro Lirico“. Er

Page 17: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

17

unterrichtet Barock-Violine an der Akademie in Malmö und am Konservatorium von Odensein Dänemark.

Bjarte Eike studierte Violine in Bergen und schloss sein Studium der Barock-Violine mitAuszeichnung bei Richard Gwilt in London ab. Er ist heute ein gefragter freiberuflich tätiger Violinistund Konzertmeister von Ensembles in ganz Skandinavien wie „Baroque Fever“, „ConcertoCopenhagen“, dem „Norsk Barokkorkester“, „Bergen Barokk“ und anderer Gruppen in Kopenhagen,Malmö, Göteborg und Oslo. Seine internationale Tätigkeit manifestiert sich in Einspielungen mit derNeuen Holländischen Akademie, „Arte dei Suonatori“ und dem Jazz-Ensemble Magnetic North(ECM) ein. Er unterrichtet Barock-Violine an der Grieg-Akademie der Universität von Bergen.

Frode Thorsen erhielt seine Ausbildung am Konservatorium in Bergen sowie an der Musikakademiein Stockholm und besuchte zahlreiche Meisterkursen bei berühmten Blockflötisten. Seit seinem Debüt1984 verfolgt er eine rege Konzerttätigkeit als Solist und Kammermusiker. Er ist Lehrer an der Grieg-Akademie der Universität Bergen. Thorsen hat Aufnahmen mit Musik des Mittelalters, derRenaissance, des Barock und der Gegenwart vorgelegt.

Kjersti Sellevåg beendete ihr Studium an der Grieg-Akademie im Jahr 2000. Von 1998 bis 2004 warsie Flötistin im Militärorchester von West-Norwegen ebenso wie in mehreren Sinfonieorchestern inNorwegen und Schweden. Gegenwärtig spielt sie im Königl. Philharmonischen Orchester, Stockholm.Ihr Traversflötenstudium wurde von der Abteilung für Alte Musik an der Grieg-Akademieorganisiert. Ihre Lehrer waren Paul Wåhlberg (Tromsø) und Barthold Kuijken (Belgien). Zusätzlich zuihren Konzerten in ganz Europa als Solistin und Kammermusikerin spielt Kjersti Sellevåg regelmässigmit Bergen Barokk.

Als Student der Kirchenmusik am Konservatorium in Bergen studierte Hans Knut Sveen gleichzeitigCembalo bei Ketil Haugsand. Später setzte er sein Studium am Sweelinck- Konservatorium inAmsterdam bei den Lehrern Anneke Uittenbosch und Gustav Leonhardt fort. Er ist als Solist,Kammermusiker, Dirigent und Organist aktiv und hat mehrere Aufnahmen mit Frode Thorsenvorgelegt. Sveen unterrichtet an der Grieg-Akademie.

Nach dem Studium des modernen Cellos an der Sibelius-Akademie in Helsinki studierte MarkkuLuolajan-Mikkola Viola da gamba und Barock-Cello bei Wieland Kuijken und Jaap ter Linden inDen Haag, Niederlande. Er arbeitet sowohl solistisch als auch als Kammermusiker mitden hervorragendsten Ensembles in Skandinavien und Großbritannien. Für seine Einspielungenvon Gambenmusik von Marais, Forqueray und Bach erhielt er viele Auszeichnungen.

Page 18: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

18

Er lehrt Barock-Cello und Viola da gamba an der Sibelius-Akademie, Helsinki, und an der GriegAkademie, Bergen.

InstrumentariumViolinenKlotz 1790 (Eike)Strnad c. 1790 (Spissky)BlockflötenH. Schimmel: Sopranblockflöte in B („Fourth flute“) nach Bressan (London, frühes 18. Jahrhundert)F. Morgan: Altblockflöte in G nach Stanesby (London, frühes 18. Jahrhundert)F. Morgan: Altblockflöte in F nach Stanesby (London, frühes 18. Jahrhundert)F. Morgan: Voiceflute (Tenorblockflöte) in D nach Bressan/Bressan (London, frühes 18. Jahrhundert)

TraversflöteEugene Crijnen: Traverso nach GrenserCelloJoseph Hill, c. 1770 (Bogen: Luis Emilio Rodriguez-Carrington, 1997)Siebensaitige Viola da GambaJane Julier, 2001 (Bogen: Luis Emilio Rodriguez-Carrington, 1999)CembaloJoel Katzman nach Ruckers, 1638.

Page 19: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

19

GEORG VON BERTOUCH: Trio sonaterog Musikk fra Mestmachers notebok

Både Bergen og Oslo hører til blant Nordens eldste og mektigste middelalderbyer.Bergen var Danmark-Norges nest største by til midten på 1800-tallet og pga. sin sterkeposisjon i Hansasystemet relativt selvstendig. Seiltiden til London, Hamburg ogAmsterdam var kort sammenlignet med en lang og ofte farefull reise langs norskekystentil Østlandet eller til hovedstaden København. Hardangervidda bidrog også til storkulturell avstand mellom øst og vest. Det sentrale havneområdet i Bergen vartyskspråklig til midten på 1700-tallet og Det tyske kontor, en handelsorganisasjon ogHansaetterlevning, skiftet først navn til Det norske kontor i 1754.

Oslo lå nærmere København og fikk, etter danskekongenes hjerte, status somprovinshovedstad i 1299. Oslo var derfor administrasjonssentrum i den norske provins,ikke minst militært. I 1624, etter en storbrann, fikk byen ny plassering og nytt kongelignavn etter Christian IV: Christiania, fra 1897 offisielt skrevet Kristiania (i 1925 ble navnetigjen Oslo).

Den skandinaviske 16- og 1700-tallsmusikken er lite kjent og spesielthar musikklivet utenfor København og Stockholm vært lite påaktet. Til tross for Bergensog Oslos strategiske betydning i den norske provins har musikken derfra praktisk taltvært glemt. Det skyldes vel at musikklivet kun var fundert på enkelte organister,latinsskolelærere, stadsmusikere og noen få dilettanter. Det fantesingen hoff, opera, eller godt organisert kirkemusikk med velordnet notearkiv.Lite notemateriale ble derfor publisert eller overlevert på annen måte tilsenere generasjoner.

Page 20: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

20

Mot andre halvdel av 1700-tallet ser man en klar tendens til at flere i den opplysteskandinaviske borgerstand ble dyktige dilettanter og de dannet sine «sælskaber»,sannsynligvis etter modeller fra England («musical clubs») og Tyskland (kaffehus o.l.).En av de viktigste i denne organiseringsprosessen i Danmark-Norge var Nordens fremsteopplysningsfilosof; den bergenskfødte Ludvig Holberg (1684–1754), forfatter, utøver, ogpådriver i «Det Musicalske Societet » (1744–49) i København, delvis i kompaniskap medtyskeren Johann A. Scheibe.

Grovt sett kan man skille mellom to typer repertoar fra denne tiden: 1) et lite antallkomponerte sonater, kantater o.l. etter klassisk mønster av Johann Henrik Freitoff(1713–67) fra Kristiansand (senere bosatt i København), Johan Daniel Berlin (1714–87) iTrondheim (utdannet i København), Georg von Bertouch (1668–1743) i Oslo, m.fl., og 2)ett større antall småstykker i håndskrevne notebøker. Mange av disse har vært i bruk i enfamilie over flere generasjoner.

De komponerte verkene i kategori 1. har pga. en blandet kvalitet som helhet fåttstatus som perifer og dilettantisk og derfor ikke blitt fremført i særlig grad. Dehåndskrevne notebøkene (kategori 2) fra 1700-tallet som er bevart har man hatt entendens til å beskrive som enkel bruksmusikk, tildels i grenseland mellom det vi i vår tidvil definere som kunstmusikk på den ene siden og folkelig musikk på den andre. Avdenne grunn har faktisk både klassisk orienterte musikere og folkemusikere stort settavstått fra å arbeide med dette repertoaret.

Musikklivet var i stor grad preget av det kontaktnett og den germansk-nordiskekultur som ble etablert i Hansatiden. Det ser vi blant annet ved at mange musikere haddetyske navn eller kom fra Tyskland. Mestmacher-familien i Bergen og den tyskfødtekommandant ved Akershus Festning Georg von Bertouch er gode eksempler.Georg von Bertouch var av adelig nordfransk protestantslekt, men ble født 19. juni 1668i Helmershausen ved Kassel. Hans far, som var jurist og lærer, flyttet familien over tiltysk-protestantisk område for å komme unna katolsk dominans. Fra han var 15 studerteGeorg fiolin og komposisjon med kapellmester Daniel Eberlin (1647– ca. 1713), først iKassel og deretter i Eisenach. Så jus i Jena fra 1687–93. Der ble han godt kjent med JohannNicolaus Bach, J. S. Bachs tremenning og det ser ut til at denne kontakten senere bleopprettholdt. Han fullførte sine studier med avhandlingen Disputatio juridica de eo quod

Page 21: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

21

justum est circa ludos scenicos operasque modernas, dictas vulgo operen – om operaensjuridiske berettigelse!

Starten på Bertouchs militære karriere ser ut til å ha vært nærmest en tilfeldighet. IThe New Grove Dictionary of Music and Musicians1 gir John Bergsagel en oppsummeringav Bertouchs dobbeltliv:

På en reise til Italia, sammen med Jenaorganisten Johann Nicolaus Bach møtte Bertouchsønnene til en dansk general. Hans intendant var nettopp død og for å påta seg den ledigestillingen ble Bertouch med tilbake til Danmark og startet dermed på sine militære karriere.I de kommende år ser det ut til at han utmerket seg både musikalsk og militært; han er blantde 13 berømte musikerne (sammen med Händel) som Johann Mattheson dedikerer Dasbeschützte Orchestre til, og Bertouch omtales som «Königl. Dänischen Obristen von derCavallerie, General-Adjutant des Durchl. Herzogs von Würtemberg und Haupt dermusikalischen Academie zu Mecheln». Bertouchs takk for denne anerkjennelsen bleforsinket (krig forhindret ham fra å ta seg av sine personlige affærer), og er datert 28. februar1719 på Akershus festning i Christiania, der han nettopp hadde blitt kommandant som enanerkjennelse for lang og tro tjeneste.

Han kunne altså se tilbake på en aktiv militærkarriere med deltakelse i 22 slag iDanmark, Tyskland og Frankrike. Som musiker var han aktiv som dirigent, fiolinist ogkomponist av kirkemusikk og sonater. Det ser ut til at han var godt kjent blant musikerei Europa siden han er grundig og fordelaktig omtalt både i J. G. Walthers MusicalishesLexicon fra 1732 og Matthesons Grundlage einer Ehrenpforte fra 1740.

Mattheson utgav også Etwas Neues unter der Sonnen! oder Das unterirdischeKlippen-Concert in Norwegen (Hamburg, 1740) på grunnlag av brevkontakt med Bertouch.Mattheson skrev her en grundig avhandling om musikken som ble fremført avunderjordiske skapninger utenfor Bergen i 1695. Musikken som ble fremført er tatt medi artikkelen. Det er en halling, den første publiserte folkemelodi fra Norge vi kjenner til.

Manuskriptet til Bertouchs XXIV Sonates composées par les canons, fugues, contre points& parties, selon le sistème de 24 modes & les précéptes du fameaux musicien, componiste &

1Macmillan, London, 2nd edn., vol. 3, s. 471–72.

Page 22: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

22

polihistor Jean Mattheson, avec la basse continue oppbevares i Det kongelige bibliotek iKøbenhavn og er datert 1738. De 6 første sonatene mangler.

Hensikten med samlingen ser ut til å være todelt: 1) å vise hvordan man komponerercanons, fuger, «contre points », osv. i triosats og 2) vise at man kan spille i alle tonearterinnenfor et veltemperert system. Bertouch kan ha fått ideen til en sonatesamling med alletonearter representert fra J. S. Bach og hans Wohltemperierte Klavier (1722). Bertouch sendteet brev til Bach i 17382 og sonatesamlingen var kanskje vedlagt.

Bach og hans tempereringssystem er dog ikke eneste mulige inspirasjonskilde; detfantes andre samtidige utgivelser som fremhevet mulighetene ved å ta i bruk alletonearter, f.eks. Johann C. F. Fischers 20 preludier og fuger for orgel i 19 tonearter(Ariadne Musica, utgitt tidlig på 1700-tallet) og Johann Chr. Schickhards L’alphabet de lamusique, op. 30, (London, ca. 1735).

Stilistisk sett er Bertouchs trios sammenlignbare med andre nordtyskesonatesamlinger fra begynnelsen av 1700-tallet. Det er tydelig at Bertouch er kjent medden epokegjørende Corellistilen slik den ble etablert mot slutten av 1600-tallet, men hanhar ikke latt seg påvirke særlig mye av den nye, galante og homofone stil som Telemannble en hovedeksponent for og som ble anbefalt av Mattheson og Quantz i Tyskland(Hamburg/Berlin,) og Holberg og Scheibe i København.

De fleste av Bertouchs sonater viser at han var godt skolert, men noen satser virkeruferdige. Det er vanskelig å si hvorfor, men kanskje skyldes det at Bertouch aldri fikkmulighet til å revidere sonatene basert på erfaringer fra stadige fremføringer, eller at detbevarte manuskriptet ikke er den endelige versjonen. I brevet til Bach skrev han også athan planla en utgivelse av sonatene året etter. I denne innspillingen har vi forsøkt å velgeut noen sonater som viser Bertouchs ferdigheter og oppfinnsomhet.

Jacob Mestmachers notebok er et håndskrevet dokument fra en bergensk kjøpmann,Jacob Mestmacher (1735–1810). Boken har muligens vært i bruk allerede fra ca. 1730 avJacobs far; organist i Mariakirken 1738–42 Jørgen Mestmacher. Jørgen var sønn av Johann

2Bachs student Lorenz Christoph Mizler taler om et brev fra Bertouch til Bach i Bach-Dokumente, vol. II:Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebengeschichte Johann Sebastian Bachs 1685–1750, ed. WernerNeumann og Hans-Joachim Schulze, Bärenreiter, Kassel, 1969, s. 323–24.

Page 23: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

23

Jørgen Mestmacher som kom til Bergen fra Tyskland i 1687. Han fikk borgerbrev i Bergeni 1702. Noteboken er vakkert innbundet og inneholder 261 småstykker (arier, danser o.l.)utskrevet for klaver av flere autografer. Mange er besifret og kan uten videre spilles iensembler av ulik sammensetning. De fleste stykkene har ukjent opphav, men bakerst iboken finner vi satser fra en partia for fiolin/fløyte/obo og BC av G. Ph. Telemann, utgitti Hamburg i 1716.

«Aria» (spor 5), en menuett som noen ganger tilskrives Lully, ble bruktved Holbergs teaterscene «Den danske skueplads» i København. Den ble seneregodt kjent i Norge, først og fremst som melodi til Bergens «nasjonalsang» («Udsigterfra Ulriken», eller «Jeg tok min nystæmte citar i Hende», med tekst av Johan NordahlBrun, 1791)3.

I denne innspillingen ønsker vi primært å dokumentere eksempler fra Bertouchssonatesamling og i tillegg vise hvordan triosats kan utføres med ulike besetninger.Mellom Bertouchs trios har vi plassert «gallanterier» fra Mestmachers notebok. I dentidligere omtalte «Aria» har vi føyet til noen variasjoner etter modell fra samtidige kilder(f.eks. Mattheson, Quantz, Blavet).

I tittelen til Bertouchs sonatesamling oppgis besetningen to fioliner og BassoContinuo (BC), helt i tråd med den etablerte kanon etter Corelli, men dette må likevelikke tillegges for stor betydning. Å komponere for fioliner hadde noen åpenbarepraktiske fordeler; instrumentet har stort omfang og muligheten for å tilpasse intonasjontil den enkelte toneart er enklere enn på mer fikserte blåseinstrumenter. Det var vel ogsånaturlig for Bertouch å komponere disse trioene med utgangspunkt i det instrumentethan selv kjente best.

Flere av sonatene kan likevel uten vesentlige endringer fremføres påblåseinstrumenter. Det finnes utallige samtidige eksempler på at denne typen triosonater(f.eks. av Corelli) ble transponert og tilrettelagt for andre besetninger. I verkene ogskriftene til f.eks. Couperin, Telemann, C.Ph. E. Bach og J. Quantz finner vi instruksjonertil følgende alternative løsninger:

(a) to like diskantinstrumenter (fioliner/fløyter/oboer/blokkfløyter) og BC.

3Johan Halvorsen brukte den som grunnlag for Bergensiana, Roccocovariasjoner over en gammler bergensk Melodi(1913)

Page 24: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

24

(b) to ulike diskantinstrumenter (kombinasjon av f.eks. obo, traverso, blokkfløyte,fiolin) og BC(c) ett diskantinstrument og «cembalo obligat»; basstemmen spilles av cembalistensvenstre hånd og 2. diskantstemme spille med høyre hånd. (F.eks. Telemann: SixConcerts et six Suites, a clavessin et flûte traversiére, ouà Clavessin, Traversiére etVioloncello; ou à Violon, Traversiére et Violoncello ou Fondement, ou à Clavessin, Violino,Traversière et Violoncello, Hamburg 1734)(d) orgel, eller cembalo solo (eventuelt med pedal). F.eks. J. S. Bach: triosonater fororgel eller cembalo med pedal.

I denne innspillingen av Bertouchsonatene presenterer vi alle disse alternativene.Frode Thorsen

Bergen Barokk:Peter Spissky og Bjarte Eike, barokkfiolinFrode Thorsen, blokkfløyterKjersti Sellevåg, traversoHans Knut Sveen, cembaloMarkku Luolajan-Mikkola, barokkcello og viola da gamba

Bergen Barokk ble etablert i 1994 i forbindelse med en konsertserie støttet av Bergen kommuneskulturavdeling og er nå blant Norges ledende tidlig-musikk ensembler. Bergen Barokk har gittkonserter i Skandinavia, Russland og USA og mange av disse har vært kringkastet av NRK. Tidligereinnspillinger på Simax Classics, BIS og BBrecords med sonater, suiter og kantater av Veracini,Barsanti, Händel, Pepusch, Paisible, Finger and Froberger. Bergen Barokk drives med støtte fra BergenKommune, Norsk kulturråd og Universitetet i Bergen.

Peter Spissky studerte først fiolin ved musikkakademiet i Bratislava (Slovakia) og senere vedMusikkhøgskolan i Malmø, der han avla solistdiplom i 1995. Han er konsertmester i ConcertoCopenhagen og Malmø BarockOrkester og spiller med ledende europeiske ensembler som BaroqueFever, Tragicomedia, Tiramisu og Teatro Lirico. Han underviser i barokkfiolin i Malmø og Odense.

Page 25: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

25

Bjarte Eike studerte fiolin i Bergen og barokkfiolin med Richard Gwilt i London. Han er nå aktiv somfreelance fiolinist og konsertmester over hele Skandinavia med ensembler som Baroque Fever,Concerto Copenhagen, Norsk Barokkorkester og Bergen Barokk. Han samarbeider også med NewDutch Academy, Arte dei Suonatori og jazz-ensemblet Magnetic North (ECM). Han underviser ibarokkfiolin ved Griegakademiet (Universitetet i Bergen).

Kjersti Sellevåg tok eksamen ved Griegakademiet i 2000. Fra 1998 til 2004 var hun fløytist i ForsvaretsMusikkorps, Vestlandet, i tillegg til oppdrag i flere nordiske orkestre. Hun er nå ansatt iStockholmsfilharmonien. Hennes traverso-studier ble tilrettelagt gjennom tidlig-musikkmiljøet vedGriegakademiet og hun fikk undervisning av blant andre Paul Wåhlberg og Barthold Kuijken. KjerstiSellevåg spiller stadig med Bergen Barokk, i tillegg til oppdrag som solist og kammermusiker.

Som kirkemusikkstudent i Bergen begynte Hans Knut Sveen å studere cembalo med Ketil Haugsand.Senere fortsatte han ved Sweelink-konservatoriet i Amsterdam, med Anneke Uittenbosch og GustavLeonhardt som lærere. Han har gjort flere CD-innspillinger sammen med Frode Thorsen og er aktivbåde som solist, kammermusiker, organist og dirigent. Han underviser også ved Griegakademiet.

Markku Luolajan-Mikkola studerte først moderne cello ved Sibeliusakademiet i Helsinki. Sidenfortsatte han med gambe og barokkcello i Haag, med Wieland Kuijken og Jaap ter Linden som lærere.Hans innspillinger av gambemusikk av Marais, Forqueray, Bach m.fl. har blitt svært godt mottatt.Luolajan-Mikkola underviser barokkcello og viola da gamba ved Sibeliusakademiet ogGriegakademiet.

InstrumentariumFiolinerKlotz 1790 (Eike)Strnad ca 1790 (Spissky)BlokkfløyterH. Schimmel: «Fourth flute» etter Bressan, (London, begynnelsen av 1700-tallet)F. Morgan: Alt i G etter Stanesby (London, begynnelsen av 1700-tallet)F. Morgan: Alt i F etter Stanesby (London, begynnelsen av 1700-tallet)F. Morgan: «Voiceflute» i D etter Bressan/Stanesby (London, begynnelsen av 1700-tallet)TraversoEugene Crijnen etter GrenserCelloJoseph Hill, ca. 1770

Page 26: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

26

BueLuis Emilio Rodriguez-Carrington, 1997Viola da gambaJane Julier, 2001BueLuis Emilio Rodriguez-Carrington, 1999CembaloJoel Katzman etter Ruckers 1638

Page 27: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

27

GEORG VON BERTOUCH: Sonates en trioet Musique du Manuscrit de Mestmacher

Bergen et Oslo furent deux des villes les plus puissantes de Scandinavie du Moyen-Âgejusqu’à l’époque moderne. Bergen occupa le rang de seconde ville du royaume deDanemark-Norvège, dont la Norvège ne formait alors qu’une province, jusqu’au milieudu 19e siècle ; elle bénéficiait d’un degrés d’indépendance en rapport du fait de saposition dans la Ligue Hanséatique, cette association commerciale dont le cœur setrouvait en Allemagne du Nord et dont le rayonnement s’étendait jusqu’à la Baltique età la Mer du Nord. Il fallait alors moins de temps pour se rendre par voie maritime àLondres, Hambourg et Amsterdam que pour faire le long et périlleux périple qui, le longde la côte, menait vers l’est de la Norvège ou à Copenhague, la capitale. De plus, leplateau de Hardanger formait, en Norvège, une frontière naturelle qui séparait lescultures de l’est et de l’ouest. Le quartier central du port de Bergen demeuragermanophone jusqu’au milieu du 18e siècle et Det tyske kontor (« le comptoirallemand », une organisation d’échanges), une survivance de la Hanse, ne devint Detnorske kontor qu’en 1754.

Oslo était moins distante de Copenhague que Bergen, et, conformément au souhaitdu roi Danois, elle fut désignée, en 1299, capitale de la province dont elle devint parconséquent le centre administratif et militaire. En 1624, après un incendie, Oslo futimplantée sur un nouveau site et le Roi Christian IV la rebaptisa Christiania,officiellement orthographiée Kristiania à partir de 1897. Ce n’est qu’en 1925 que la villereprit son premier nom.

La musique scandinave des 17e et 18e siècles n’est généralement pas bien connue etl’on est encore moins informé de l’état de la vie musicale en dehors de Copenhague et deStockholm. En dépit de l’importance stratégique de Bergen et d’Oslo, l’activité musicaleen Norvège a été complètement ignorée, probablement en raison du fait que celle-ci se

Page 28: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

28

résumait aux initiatives isolées d’une poignée d’organistes, de maîtres d’école, demusiciens de ville, et de quelques dilettantes. Il n’y avait ni cours, ni opéra, ni musiqued’église organisée et dotée d’archives ordonnées de sorte que peu de partitions furentimprimées et moins encore furent transmises aux générations suivantes.

Vers le milieu du 18e siècle, une mouvance émergea au sein de la bourgeoisiescandinave éclairée d’où sont issues plusieurs sociétés musicales, formées par desamateurs talentueux, sur le modèle des music clubs en Angleterre, des Kaffeehäuser enAllemagne, et des cercles de musiciens qui virent le jour à la même époque un peu partouten Europe.

Originaire de Bergen, Ludvig Holberg1 (1684–1754), éminent philosophe desLumières en Scandinavie, fut un des principaux acteurs de cette fondation de la viemusicale en Danemark-Norvège : il fut tout à la fois interprète, auteur et animateur ausein de la Musicalske societet (1744–49) de Copenhague, en collaboration avec le musiciend’origine allemande Johann A. Scheibe.

On peut globalement distinguer deux types de répertoire à cette époque : tout d’abord,un petit nombre de sonates, de cantates et autres pièces du même type composées d’aprèsles modèles allemands et italiens par des compositeurs tels que Johan Henrik Freithoff(1713–67) qui s’installa à Copenhague après avoir vécu à Kristiansand et fait sa formationen Italie, Johan Daniel Berlin (1714–87) qui étudia à Copenhague et fit carrière à Trondheim,Georg von Bertouch (1668–43) à Oslo, et bien d’autres ; d’autre part, une quantité plusimportante de petites pièces conservées dans des sources manuscrites et dont un grandnombre fut en usage dans les familles durant plusieurs générations.

La qualité inégale des œuvres de la première catégorie résulte du fait qu’elles necirculèrent que dans des cercles périphériques et dilettantes où elles n’obtinrent qu’unediffusion restreinte. Les pièces de musique de la seconde catégorie étaient destinées,d’après les universitaires et les musiciens, à un usage quotidien, à la frontière de ce qu’onappellerait aujourd’hui la musique savante et la musique populaire. C’est la raison pourlaquelle les musiciens classiques ainsi que les musiciens folkloriques ont très largementignoré ce répertoire. Nous espérons que le présent enregistrement permettra de mieux lefaire connaître.

1C’est à lui et à son époque que Grieg rend hommage dans sa Suite Holberg.

Page 29: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

29

La vie musicale en Norvège au 18e siècle se caractérisait dans une large mesure par sonréseau de contacts avec la culture Nord Allemande. La famille Mestmacher à Bergen etl’Allemand Georg von Bertouch, le maître de la forteresse d’Akershus à Christiania, ensont de bons exemples.

Georg von Bertouch est né le 19 juin 1668 à Helmershausen, près de Kassel, dans unefamille de la noblesse protestante originaire du nord de la France : son père, Jacob, unavocat et professeur, avait quitté Brabant pour venir s’installer dans une régionallemande protestante où sa famille serait à l’abri du joug catholique. À l’âge de 15 ans,Georg débuta l’étude du violon et de la composition avec le Kapellmeister Daniel Eberlin(1647–1713 ?), beau-père de Telemann, à Kassel puis à Eisenach ; puis, il fit son droit àJena de 1687 à 1693. C’est là qu’il rencontra Johann Nicolaus Bach, deuxième cousin deJean-Sébastien Bach, avec qui il semble avoir entretenu une relation suivie. Il acheva sesétudes de juriste à Kiel en 1693 avec une dissertation intitulée Disputatio juridica de eo quodjustum est circa ludos scenicos operasque modernas, dictas vulgo operen et dans laquelle ilprenait parti en faveur de l’opéra et du théâtre modernes.

La carrière militaire de Bertouch semble avoir été le fruit du hasard. Dans le NewGrove Dictionary of Music and Musicians,2 John Bergsagel résume ainsi la double viede Bertouch :

À l’occasion d’un voyage en Italie qu’il fit en compagnie de Johann Nicolaus Bach, organisteà Jena, Bertouch rencontra les fils d’un général danois dont l’intendant était décédé, laissantvacant un poste dont Bertouch s’empara ; il rentra au Danemark en leur compagnie ets’engagea dans l’armée danoise. Durant les années qui suivirent, il semble qu’il se soitillustré tant dans les armes qu’en musique ; il fait partie, avec Haendel, des 13 musiciensillustres à qui Johann Mattheson a dédié son Beschützte Orchestre, et dans lequel il estprésenté comme « Königl. Dänischen Obristen von der Cavallerie, General-Adjutant desDurchl. Herzogs von Würtemberg und Haupt der musikalischen Academie zu Mecheln ».La guerre l’ayant empêché de s’occuper de ses affaires privées, la lettre de remerciementsque Bertouch rédigea à l’auteur de cette dédicace ne fut envoyée que le 28 février 1719,depuis le château d’Arkesus à Christiana dont il venait d’être fait commandant, enrécompense de ses bons et loyaux services.

2Macmillan, Londres, 2e édition, 2001, tome 3, pages 471–72.

Page 30: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

30

À cette époque, il pouvait déjà se prévaloir d’une longue expérience dans le métier desarmes, ayant participé à 22 batailles au Danemark, en Allemagne et en France. En tant quemusicien, il déployait une activité intense comme chef d’orchestre, violoniste et compositeurde cantates et de sonates. Outre l’hommage qui lui fut rendu dansDas beschützte Orchestre, nous disposons d’autres témoignages qui attestent de sa renomméeau plan international : c’est ainsi que son nom est plusieurs fois mentionné, en termesélogieux, dans le Musicalisches Lexicon de Johann Gottfried Walther,et le Grundlage einer Ehren-Pforte de Mattheson, respectivement publiés en 1732et 1740. Mattheson est également l’auteur d’un ouvrage intitulé Etwas Neues unter derSonnen! oder Das unterirdische Klippen-Concert in Norwegen (« Quelquechose de neufsous le soleil ! ou Le Concert souterrain dans les cavernes en Norvège»), publié à Hambourgen 1740 et qui tire sa substance de sa correspondance avec Bertouch : il yest question d’un « concert » surnaturel qui se déroule dans les environs de Bergen en1695 et dont les interprètes sont des créatures des enfers ; on y trouve égalementun halling qui constitue le premier exemple connu d’une mélodie traditionnellenorvégienne publiée.

Le manuscrit qui contient les XXIV Sonates composées par les canons, fugues, contre points &parties, selon le sistème de 24 modes & les précepts du fameux musicien, componiste & polihistorJean Mattheson, avec la basse continue de Bertouch est conservé à la Bibliothèque Royale deCopenhague. Il est daté de 1738 ; les six premières sonates sont manquantes. Il sembleque deux objectifs aient dicté la conception de ce recueil : il s’agissait d’une partd’illustrer la façon dont on compose des canons, des fugues et divers contrepoints pourune formation en trio, et, d’autre part, qu’il est possible de jouer dans les 24 tonalités enutilisant un système tempéré. Il est possible que Bertouch ait eu l’idée d’un recueil desonates écrites dans toutes les tonalités en découvrant le Wohltempierte Klavier de Jean-Sébastien Bach en 1722. Bertouch écrivit à Bach en 17383 et il se peut qu’il lui ait adresséune copie de sa partition. Mais Bach et son système d’accord ne sont pas la seule source

3Lorenz Christoph Mizler, élève de Bach, parle d’une lettre de Bertouch à Bach dans Bach-Dokumente,tome II: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte Johann Sebastian Bachs 1685–1750,ed. Werner Neumann et Hans-Joachim Schulze, Bärenreiter, Kassel, 1969, pages 323–24.

Page 31: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

31

d’inspiration possible : à la même époque, d’autres ouvrages furent publiés qui attirèrentl’attention sur le fait qu’il était possible d’utiliser les 24 tonalités. On citera notammentles vingt préludes et fugues composé pour orgue, dans 19 tonalités, par Johann C. F.Fischer et publiés avant 1713 dans l’Ariadne Musica, et L’Alphabet de la musique opus 30,de Johann Christian Schickhard (Londres, c. 1735).

D’un point de vue stylistique, les trios de Bertouch sont comparables à ceux quicirculaient en Allemagne du nord au début du 18e siècle dans les recueils de sonates. Ilne fait aucun doute que Bertouch était familier avec le style, alors dominant, de Corelli etla forme concerto des Italiens, mais il ne fut pas outre mesure influencé par le nouveaustyle galant et homophonique dont Telemann devint le principal représentant, et qui étaitrecommandé par Mattheson et Quantz a Hambourg et Berlin, et par Holberg et Scheideà Copenhague.

La plupart des trios de Bertouch nous montre un musicien aguerri, quoique certainsmouvements en soient inachevés, sans raison apparente : on peut penser qu’il n’eut pasl’occasion de les interpréter puis de les corriger, ou bien encore que le manuscrit qui nousest parvenu n’est pas la version définitive. Dans sa lettre à Bach, il expliquait que lessonates seraient publiées l’année d’après. Pour le présent enregistrement, nous avonsessayé de sélectionner les sonates qui témoignent de l’habileté et de l’inventivité deBertouch. Le « Manuscrit Mestmacher » appartenait à un marchand de Bergen, JacobMestmacher (1735–1810) et il se peut qu’il ait été utilisé dès 1730 par le père de Jacob,Jorgen Mestmacher, qui fut organiste de l’église Sainte-Marie de 1738 à 1742. Jorgen étaitle fils de Johann Jorgen Mestmacher qui quitta l’Allemagne en 1687 pour venir s’établirà Bergen dont il acquit la citoyenneté en 1702. Le manuscrit est richement relié et contient261 pièces de forme brève (airs, danses, etc.) écrites, par différentes personnes, pourclavier (clavicorde, clavecin, etc.). Plusieurs de ces pièces sont chiffrées – c’est-à-direqu’elles contiennent des indications quant à l’harmonie – et peuvent être aisémentinterprétées par des ensembles instrumentaux de nomenclatures diverses. L’origine de laplupart de ces pièces est inconnue, en revanche plusieurs mouvements d’une partitapour violon, flûte ou hautbois et continuo de Telemann, publiée à Hambourg en 1716,sont reproduits au dos du recueil.

L’Aria 5 , qui est parfois attribué à Lully, était utilisé dans les pièces de Holberg auDanske skueplads (« Le Théâtre danois ») à Copenhague. Par la suite, il devint célèbre en

Page 32: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

32

Norvège, avant particulier comme la mélodie sur laquelle était chantée le poème deJohan Nordhal Brun intitulé Jeg tok min nystemte Citar i Hende (« Je pris en mes mains macithare fraîchement accordée »), daté de 1791. Cette mélodie est encore connue enNorvège comme « La chanson de Bergen ».4

Cet enregistrement a pour objectif premier de constituer un aperçu documenté dessonates de Bertouch tout en offrant la possibilité d’entendre des trios interprétés pardifférentes combinaisons instrumentales. Nous avons inséré dans ce programme des «Gallanterien », de petites pièces extraites du Manuscrit Mestmacher, ainsi que desvariations sur l’Aria telles qu’elles apparaissent dans des sources d’époque sous la plumede Mattheson, Quantz et Blavet.

Le titre du recueil de sonates de Bertouch indique qu’elles sont écrites pour deuxviolons et basse continue, mais il ne faut pas interpréter cette indication de façon troplittérale. Écrire pour deux violons offre de nombreux avantages : l’instrument bénéficied’un grand ambitus et peut plus aisément que les instruments à vent adapter sa justesseaux différentes tonalités ; du point de vue de Bertouch, ce devait être également plusnaturel de composer pour l’instrument qu’il connaissait le mieux. Néanmoins, plusieursde ces sonates peuvent être jouées par des instruments à vent sans modification. Àl’époque, et notamment dans l’œuvre de Corelli, il est d’usage de transposé et d’arrangéles sonates en trio ; Couperin, Telemann, C. P. E. Bach et Quantz, parmi d’autres, suggèrenteux-mêmes, dans leurs écrits, les combinaisons alternatives suivantes :

(a) deux instruments identiques pour les dessus (violons/flûtes, hautbois, flûtes àbec soprano) et continuo(b) deux instruments différents pour les dessus (une combinaison, par exemple, d’unhautbois, d’une flûte, d’une flûte à bec ou d’un violon) et continuo(c) un instrument de dessus et « cembalo obligato », la basse étant jouée à la maingauche, et la deuxième voix de dessus à la main droite (cf. les Six Concerts et six Suites,à clavessin et flûte traversière, ou à Clavessin, Traversière et Violoncello; ou à Violon,Traversière et Violoncello ou Fondement; ou à Violon, Traversière et Violoncello deTelemann, Hambourg, 1734)

4C’est encore cette même mélodie qui est à l’origine d’une des oeuvres symphoniques de Johan Halvorsen :Bergensiana, «Variations rococo sur une ancienne mélodie de Bergen», composée en 1913.

Page 33: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

33

(d) orgue et clavecin solo (éventuellement avec pédales), comme c’est le cas dans lessonates en trio pour clavecin à pédales ou orgue de J. S. Bach.

Toutes ces combinaisons ont été utilisées pour le cet enregistrement.Frode Thorsen © 2005 ; traduction française : Baudime Jam © 2005

Bergen BarokkPeter Spissy et Bjarte Eike, violons baroques Frode Thorsen, flûte à becHans Knut Sveen, clavecin Kjersti Sellevåg, flûteMarkku Luolajan-Mikkola, violoncelle baroque et viole de gambe

Bergen Barokk a été fondé en 1994 à l’occasion d’une série de concerts organisée par le départementculturel de la ville de Bergen : il est actuellement un des ensembles de musique ancienne les plusdynamique de Norvège. Depuis, il a donné de nombreux concerts en Scandinavie, en Russie et auxÉtats-Unis, et plusieurs d’entre eux ont été diffusés sur la Radio norvégienne (NRK).Le groupe aenregistré des sonates et des suites de Veracini, Barsanti, Haendel, Pepusch, Paisible, Finger etFroberger pour différents labels (Simax Classics, BIS, BBrecords). Bergen Barokk est soutenu par laVille de Bergen, l’Office Culturel Norvégien et l’Université de Bergen.

Peter Spissky a étudié le violon à l’Académie de Musique de Bratislava, en Slovaquie, et à l’Académiede Musique de Malmö, en Suède, où il a obtenu son diplôme de soliste en 1995. Il est violon solo duConcerto Copenhagen et de l’Orchestre Baroque de Malmö, et se produit avec de prestigieuxensembles européens tels que Baroque Fever, Tragicomedia, Tirami su et Teatro Lirico. Il enseigne leviolon baroque à l’Académie de Malmö et au Conservatoire d’Odense, au Danemark.

Bjarte Eike a étudié le violon à Bergen et le violon baroque avec Richard Gwilt à Londres, où il a étéprimé. En Scandinavie, où il déploie fait carrière, il est très actif comme violoniste free-lance et violonsolo au sein d’ensembles tels que Baroque Fever, Concerto Copenhagen, Norsk Barokkorchester,Bergen Barokk et d’autres groupes basés à Copenhague. Il a également participé à des tournées et à desenregistrements avec la New Dutch Academy, Arte dei Suonatori et le groupe de jazz Magnetic North(ECM). Il enseigne le violon baroque à l’Académie Grieg de l’Université de Bergen.

Frode Thorsen a fait ses études au Conservatoire de Musique de Bergen et à l’Institut Musical Suédoisde Stockholm, tout en participant à plusieurs master classes de grands flûtistes à bec. Il a fait ses débuten 1984 et se produit régulièrement depuis comme soliste et chambriste. Il occupe un posted’enseignant à l’Académie Grieg de l’Université de Bergen.

Page 34: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

34

Kjersti Sellevåg est sorti diplômé de l’Académie Grieg en 2000. De 1998 à 2004, elle est flûtiste dansla Musique Militaire de Norvège ainsi que dans plusieurs orchestres symphoniques norvégiens etsuédois. Elle joue actuellement au sein du Royal Philharmonic Orchestra de Stockholm. Ses études detraverso se sont déroulées dans le cadre du département de musique ancienne de l’Académie Griegoù elle suivit l’enseignement de Paul Wåhlberg (Tromsø) et de Barthold Kuijken (Belgique). KjerstiSellevåg se produit régulièrement avec l’ensemble Bergen Barokk parallèlement à ses concerts ensoliste et dans des groupe de musique de chambre, partout en Europe.

Alors qu’il étudiait la musique d’église au Conservatoire de Musique de Bergen, Hans Knut Sveenentra dans la classe de clavecin de Ketil Haugsand. Plus tard, il poursuivit ses études auConservatoire Sweelinck d’Amsterdam avec Anneke Uittenbosch et Gustav Leonhardt. Il se produiten soliste, dans des ensembles chambristes, comme chef d’orchestre et organiste, et a fait de nombreuxenregistrements avec Frode Thorsen. Il enseigne à l’Académie Grieg.

Markku Luolajan-Mikkola a débuté ses études de violoncelle moderne à l’Académie Sibeliusd’Helsinki. Par la suite, il a étudié la viole de gambe et le violoncelle baroque avec Wieland Kuijkenet Jaap ter Linden à La Haye, aux Pays-Bas. Sa carrière se distingue par des récitals en soliste et desconcerts de musique de chambre avec un nombre exceptionnel d’ensembles en Scandinavie et enGrande-Bretagne. Ses enregistrements des œuvres pour viole de gambe de Marais, Forqueray et Bach,parmi d’autres, ont remporté de nombreuses récompenses. Il enseigne le violoncelle baroque et laviole de gambe à l’Académie Sibelius et à l’Académie Grieg.

InstrumentariumViolonsKlotz 1790 (Eike)Strnad ca. 1790 (Spissky)Flûtes à becH. Schimmel : Flûte à quatre d’après Bressan (Londres, début du 18e siècle)F. Morgan : Alto en sol d’après Stanesby (Londres, début du 18e siècle)F. Morgan : Alto en fa d’après Stanesby (Londres, début du 18e siècle)F. Morgan : Flûte de voix en ré d’après Bressan/Bressan (Londres, début du 18e siècle)Flûte traversièreEugene Crijnen: traverso d’après GrenserVioloncelleJoseph Hill, c. 1770 (archet : Luis Emilio Rodriguez-Carrington, 1997)Viole de gambe à sept cordesJane Julier, 2001 (archet : Luis Emilio Rodriguez-Carrington, 1999)

Page 35: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

35

Clavecin

Joel Katzman d'après Ruckers, 1638

Recorded September 2001 and June 2003 at the Norwegian Broadcasting Corporation, Bergen,NorwaySound engineer: Gunnar Herleif NilsenDigital editing: Gunnar Herleif NilsenProducers: Frode Thorsen and Hans Knut Sveen

Booklet note: Frode ThorsenEnglish translation : Beryl FosterGerman translation: Jutta Raab Hansen and Markus ZahnhausenFrench translation: Baudime Jam

Bertouch’s portrait photographed by Finn Ståle FelbergFront-cover background: the Akershus Festning, Oslo, where von Bertouch was commandantfrom 1719 (photograph courtesy Nasjonale Festningsverk)Cover design: Roberto BerettaTypesetting: Jan Hart

Executive producer: Martin Anderson

Produced and published with support from the Norwegian Council for Cultural Affairs(Norsk kulturråds Klassikerstøtte) and the University of Bergen.

TOCC 00062005 Toccata Classics, London © 2005 Toccata Classics, London

Toccata Classics CDs can be ordered from our distributors around the world;a list of our distributors can be found at www.toccataclassics.com. If we have norepresentation in your country, please contact:Toccata Classics, 16 Dalkeith Court, Vincent Street, London SW1P 4HH, UKTel: +44/0 207 821 5020 Fax: +44/0 207 834 5020E-mail: [email protected]

Page 36: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

BERTOUCH

Trio Sonatas

Georg von BertouchSonata No. 8 in G major 6:53

1 I Vivace 1:342 II Adagio 1:423 III Andante 3:37

From the Music-Book of Jacob Mestmacher

4 March (No. 106) 1:345 Aria (No. 248, with variations

by Bergen Barokk) 2:36

Georg von BertouchSonata No. 15 in F minor 6:056 I Canona Allegro 1:457 II Adagio 1:538 IV Andante 2:27

From the Music-Book of Jacob Mestmacher

9 Paspie de la Compertanje (No. 75) 2 :09

Georg von BertouchSonata No. 11 in F major 7:16

10 I Vivace 1:2811 II Allegro 2:0812 III Adagio 1:4513 IV Allegro 1:55

From the Music-Book of Jacob Mestmacher

14 Menuetto (No. 13) 1:5815 Gavotte Alternativement (No. 53) 3:13

Georg von BertouchSonata No. 21 in B flat minor* 7:2416 I Andante 2:0017 II Vivace 2:1118 III Adagio 1:3419 IV [Allegro] 1:39

Georg von BertouchSonata No. 17 in E flat major 5:26

20 I Largo 1:5521 II Andante 3:31

Georg von BertouchSonata No. 12 in D minor 9:4922 I Andante 2:1923 II Adagio 2:4924 III Allegro 1:1825 IV Allegro 2:23

From the Music-Book of Jacob Mestmacher

26 Allegro et Trio (No. 166) 2:22

Georg von BertouchSonata No. 14 in G minor 9:00

27 I Largo 2:4728 II Andante 3:2829 III Adagio 1:1830 IV Vivace 1:27

TT 65:50

Peter Spissky, violin: 1–3, 6–8, 10–13, 22–25Bjarte Eike, violin: 1–3, 6–8, 22–25Markku Luolajan-Mikkola, cello: 1–3, 6–8,10–13, 22–25; viola da gamba 4, 5, 14, 15, 26,27–30Frode Thorsen, recorder: 4, 5, 10–13, 14,16–19, 26, 27–30Kjersti Sellevåg, traverso: 27–30Hans Knut Sveen, harpsichord: 1–30

Pitch: A=415 Hz, except *A=440 Hz

Page 37: Georg von CLASSICS BERTOUCHpartita for violin, flute or oboe and continuo by Telemann, published in Hamburg in 1716. The Aria 5 , which is sometimes attributed to Lully, was used in

Georg von Bertouch (1668–1743) was a man of action, quite literally: he took part in no fewer than 22 battles, and ended his career as commandant of Akershus Castle,which still overlooks the harbour in Oslo – the portrait on the cover of this CD wasphotographed in the office of the present-day commandant. But Bertouch, a German-born Norwegian, was also one of the leading composers of the day, corresponding withBach and other prominent musicians. His music reveals a knowledge of Corelli andother contemporary developments, but retains a fresh, almost innocent, spontaneitywith an infectious appeal. Here it is interspersed with dances and airs used in domesticmusic-making in Baroque Bergen.

MIT DEUTSCHEM KOMMENTAR ~ NOTES EN FRANÇAIS ~ MED NORSK TEKST

TOCCATA CLASSICS

16 Dalkeith CourtVincent Street, LondonSW1P 4HH, UK

T: +44/0 207 821 5020F: +44/0 207 834 5020E: [email protected]

TOCCATA

CLASSICS

BERTOUCH Trio Sonatas

TOCC 0006Duration 65:50DDD

Bergen BarokkPeter Spissky and Bjarte Eike, violinsMarkku Luolajan-Mikkola, cello and viola da gambaFrode Thorsen, recorderKjersti Sellevåg, traversoHans Knut Sveen, harpsichord

FIRST RECORDINGS

Georg von Bertouch1 Sonata No. 8 in G major 6:53

4 March (No. 106) 1:345 Aria (No. 248, with variations

by Bergen Barokk) 2:36

Georg von Bertouch6 Sonata No. 15 in F minor 6:05

9 Paspie de la Compertanje (No. 75) 2:09

Georg von Bertouch10 Sonata No. 11 in F major 7:16

14 Menuetto (No. 13) 1:5815 Gavotte Alternativement (No. 53) 3:13

Georg von Bertouch16 Sonata No. 21 in B flat minor 7:2420 Sonata No. 17 in E flat major 5:2622 Sonata No. 12 in D minor 9:49

26 Allegro et Trio (No. 166) 2:22

Georg von Bertouch27 Sonata No. 14 in G minor 9:00

BE

RTO

UC

H T

rio S

on

atas Berg

en B

arokk

TO

CC

0006

TOCCATA

CLASSICS

BE

RTO

UC

H T

rio S

on

atas

B

ergen

Bar

okk

TO

CC

0006

TOCCATA

CLASSICS D

P 2005 Toccata Classics, LondonC 2005 Toccata Classics, LondonMADE IN GERMANY