Kalender 2014

Gamle veier og veifar –Oppegårds viktigste kulturminner

Gamle veier og veifar –Oppegårds viktigste kulturminner

Alt-Mann Kantorvn. 13, 1410 Kolbotn Tlf. 480 09 000 E-post: post@alt-mann.no

Efa Elektro ASTlf. 66 81 24 00 E-post: post@efa.nowww.efa.no

EXPON, Skivn. 84, 1410 KolbotnTlf. 66 80 81 91 • 901 17 617 E-post: espen@expon.no

Fargerike Kolbotn InteriørserviceLanderudsenteret, Sofiemyr Tlf. 66 80 80 20 E-post: kolbotninterior@epost.no

Gjersjøen Antirust Rosenholmvn. 47, 1414 Trollåsen Tlf. 66 80 01 29 www.gjersoenantirust.no

Jernia Kolbotn Sentrum/TorgSentrum: 66 81 09 10 Torget: 66 80 39 50 E-post: kolbotn@jernia.nowww.facebook.com/jerniakolbotn

Kolbotn Gull og SølvSkivn. 57, Kolbotn, Tlf. 66 80 75 20 E-post: tt@kolbotngull.no

Takk for støtten!

Oppegård har fortsatt et interessant veinett fra de tidligste tider, med oldtidsveier, kirkeveier, bygdeveier og kongeveier som ligger der stort sett uendret siden de gikk ut av bruk. Og trafikken ble overtatt av jernbane, fylkesveier og Europa veier. I Follo forøvrig og i det meste av landet ligger de gamle veifarene under asfalt, traséene er tatt i bruk av moderne vei-systemer. Men i Oppegård ble nye traséer tatt i bruk, de gamle veifarene var ikke egnet til å oppgraderes for moderne trafikk.

Å kartlegge, merke og bevare de gamle veifarene har vært en av Historielagets viktigste oppgaver siden starten i 1986. Arbeidsgruppen som laget kalenderen for 2014 ønsket å videreføre dette arbeidet, å beskrive historien bak veien, hvordan veier hang sammen med veinettet i våre nabokommuner (Oslo, Ski, Ås og Nesodden), påvise nøyaktig hvor veifaret er slik at man nå kan anvende noen av disse som turveier. Vi tror at det beste vern er gjennom bruk.

Kalenderkomiteen har bestått av Dag Johannessen, Finn E. Edvardsen, Severin Breivik og undertegnede.Vi håper at du gjennom året blir kjent med våre gamle veifar, at du finner nye turmål. At du tar dem i bruk og bidrar til at de ikke gror igjen. Og vi ønsker dere et riktig godt kalenderår!

Med vennlig hilsenBjørn Egil JensenRedaktør av kalenderen for 2014E-post: bjegilj@gmail.com

Forsidebildene er alle hentet fra denne kalender, og viser: • Utsnitt av militært kart 1886-87 som viser datidens veinett nord i kommunen• Torvstrøfabrikken med stort lagerbygg, beliggende på nordenden av Sofiemyr• Gjersjøen høsten 2013 – 419 1/2 år siden biskop Jens Nilssøn reiste her mars 1594• Spisslede fra 1771, utstilt i Langbygningen

1

En hilsen fra lokallagets leder

Egil Wenger, styreleder i Oppegård Historielag

K V E R N A A S

S E N T R U M S B Y G G E T

POSTBOKS 2581411 KOLBOTNTELEFON 66 80 24 80

w w w . k v e r n a a s . n o

A R K I T E K T E R A S

Postboks 258. 1411 Kolbotn Sentrumsbygget, Kolbotnvn. 7 Tlf. 66 80 24 80 www.kvernaas.no

Larmerud Rørservice A/SPostboks 665, 1411 KolbotnSofiemyrvn. 6 Tlf. 66 89 29 00www.larmerud.no

Lunch og Catering, KolbotnNye lokaler i Skiveien 75Tlf. 66 99 20 20 www.lunch-catering.no

Nordea Bank, Kolbotn Tlf: 06 001 Kolbotnveien 25E-post: kolbotn@nordea.nowww.nordea.no

Svartskog kolonial, kafe og butikkRoald Amundsens vei 172, Tlf. 66 80 24 90E-post: anna@svartskogkolonial.no

Avdeling Follo Sætreskogvn. 4, 1415 OppegårdTlf. 66 99 16 99 www.stormelektro.no

Tanum Bokhandel Tlf. 67 49 04 50 Kolbotn Torg 10-21 (9-18) www.tanumbokhandel.no

For styret i Oppegård Historielag er det av flere grunner viktig å sørge for at kalenderen kommer hvert år.

Med den får vi fortalt løst og fast fra historien til området vi bor i, både i fjern og nærere fortid. Hvert år konsentrerer vi kalenderen om ett tema som vi tror og håper har interesse for mange. Når vi nå presenterer den 23. i rekken, er det litt av en historiesamling vi med betydelig grad av stolthet kan se tilbake på. Rundt 600 sider er det hittil blitt med lokalhistorie i ord og bilder. Dermed oppfyller vi en av målsettingene våre, formidling av kunnskap om hvordan Oppegård har utviklet seg gjennom århundrene. Ulikt de fleste andre kalendere har denne fortsatt verdifullt innhold etter at kalenderåret er omme.

Videre er kalenderen en bærebjelke i historielagets økonomi. Årlige overskudd gjør det mulig å sette opp skilt på steder av betydning for vår historie, både bygninger og veifar. Særlig interessant er muligheten for å delta i utviklingen av Gjersjø elva natur- og kulturpark. Her hentes 450 års industrihistorie frem fra glemselen. Oppgangssaga har allerede vært i drift noen år, og i mai 2013 ble Langbygningen innviet etter mange års restaurering. Her kan skoleklasser og andre interesserte få innblikk i mange sider av livet i tidligere tider.

Vi vet at overskuddet skyldes alle dere som kjøper kalenderen, og alle de velvillige sponsorene som støtter oss årlig. En titt på annonsene forteller hvem de er, og hva de kan brukes til i hverdagen. Vi vet også at uten en arbeidsvillig kalender-komite hadde vi ikke klart å presentere en så fyldig kalender. Hjertelig takk til dere alle.

2

Gamle veier og veifar –Oppegårds viktigste kulturminner

Den lange, lange Sti over Myrene og ind i Skogene hvem har traakket op den? Manden, Mennesket, den første som var her. Det var ingen Sti før ham. Siden fulgte et og andet Dyr de svake Spor over Moer og Myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden Lap at snuse Stien op og gaa den naar han skulde fra Fjæld til Fjæld og se til sin Ren. Slik blev Stien til gjennem den store Almenning som ingen eiet, det herreløse Land.Slik starter Knut Hamsun sitt verk Markens Grøde, hvor handlingen foregår i Nordland.

Det var veidefolk som trengte en grei vei fra boplass til jaktområde og fiskested. Kanskje hadde noen dyr allerede laget et svakt spor i myk skogbunn. Senere, med fast bo-setting, trengtes fortsatt stier dit det var ekstra mat å finne. Vel så viktig ble kontakten med andre fastboende, for han-del, for gjensidig hjelp eller ganske enkelt for menneskelig kontakt.

Bosettingen foregikk både langs kysten og innover i lan-det langs vassdrag. I kystnære strøk ble båten det naturlige fremkomstmidlet. Innover og oppover i dalene startet det med stier og tråkk. Så langt mulig gjaldt det å holde seg utenom myrer og større elver. Da fikk det ikke hjelpe om bakkene ble mange og bratte.

Fremkommelighet og vedlikehold av veiene ble viktig for folk, og både Frostatings- og Gulatingslovene (fra ca år 950) inneholder regler for dette. I den førstnevnte finner vi i avsnittet om kristendom(!) bl. a. følgende:• Alle våpenføre menn skulle på veiarbeid nærmeste

fulle virkedag før Jonsokaften• Veiene skulle repareres der behovet var størst, flere

bønder delte ansvaret for et veistykke• Bot for manglende oppmøte, boten tilfalt biskopen• Plikten til å bøte vei kom foran plikten til å frigi træller

Fra Gulatingsloven leser vi bl.a. dette:• Alle veier skulle ligge slik de alltid hadde ligget• Veibredden skulle være lik et spydskaft• Vei over dyrket mark kunne flyttes om eieren laget en

minst like god vei utenom• Om grunneier nektet bruk av veien måtte han betale

bot til kongenPå en runestein fra 1000-tallet hevdes det at brobygging gir sjelefrelse.

Magnus Lagabøters landslov kom 100-150 år senere med ytterligere krav:• Kongens ombudsmann kunne kalle inn til veiarbeid,

det måtte skje mellom onnene

• Veiene skulle kunne brukes til fots og til hest både sommer og vinter

• 8 alen (1 alen var da 62,5 cm) bredde slik at mann til hest kunne holde spydet på tvers (baugreid)

• Bøndene pliktet å vedlikeholde veiene, lensherrer og fogder førte tilsyn

Vinterveier over islagte vann, vassdrag og myrer ble nok tatt i bruk tidlig. I rundt fire måneder hvert år slapp man dermed de bratteste bakkene. På- og avkjøring til isen ble gjerne lagt nær den ordinære veien. Disse veiene er det naturlig nok ingen spor etter, og regelverket for disse kom mye senere, først tidlig på 1800-tallet. Det beskrev blant annet merking av råker og forbud mot boring av hull for fiske nærmere enn tre alen fra veien.

Og hele tiden utviklet det seg et nett av lokale veier, innen og mellom bygdelag. Her var det neppe faste regler om fremkommelighet og vedlikehold, eiere og brukere sørget vel for å rydde unna de verste problemene.

Neste lovverk med betydning for veitrafikk kom i 1630-årene med Christian IVs Norske Lov som gjentok de tidligere på noen punkter, samt innførte en del nytt:• Bot ble fastsatt for den som red utenom veien eller

gikk i åker og eng.• Bøndene fikk skyssplikt, alle som reiste i kongens

ærend eller var adelige skulle ha gratis skyss• Forordning om at plikten til å vedlikeholde vei skulle

fordeles likt mellom bøndene• Fogder, sorenskrivere og bondelensmenn var pålagt å

vise hvordan arbeidet skulle utføres• Når pålagt arbeid ikke ble utført, kunne fogden leie

andre til å gjøre det for bondens regning

Mens lovverket tydeligvis ivaretok ansvar for fremkom-melighet og vedlikehold, kanskje i noen grad etter uten-landsk forbilde, gikk det smått med den tekniske utviklin-gen av kjøretøy, og de krav den ville medført. Frem til midten av 1600-tallet var slep i forskjellige former meto-den for transporter gjennom århundrer, ja selv et dansk kongepar ankom hovedstaden i en kabin montert oppe på et slep. Men etter det kom det raskt krav om kjøreveier.

Bruk av slep har satt tydelige spor etter seg, på myk skogsbunn i lavlandet og med fjerning av vegetasjon i høy-fjellet. Ja over Hardangervidda har man telt ni tilnærmet parallelle slep, blant de mest kjente er vel Nordmannssle-pet og Austmannaslepet. Her har levende dyr på vei til markeder eller frakt av slakt bidratt til slitasjen. I vårt om-råde er det nærliggende å tenke seg at århundre lange

3

transporter til Ljansbruket har etterlatt seg mange spor fra skoger i øst og syd.

Hjul og vogner ble tydeligvis tatt sent i alminnelig bruk i Norge, selv om Osebergskipet inneholdt en firehjulet vogn. Lokalt fantes det nok en del vogner, men veiene var uegnet til transport på hjul over lengre strekninger. Først i 1633 ble en skikkelig kjørevei tatt i bruk, den gikk fra Kongsberg til Hokksund. Her ble sølv fra Kongsberg brakt til Drammenselva og lastet om til første etappe av sjøveis befordring til København.

Utvikling av postvesenet fra 1647 og en sterkere stat med flere embedsmenn bidro til økt behov for kjøreveier. Det samme gjorde drivverdige funn av metaller i Norge med bergverksdrift og smelteverk, ofte langt fra nærmeste utskipningshavn.

I 1643 kom det krav om planering av veiene med stein, grus, sand og bark, eventuelt også brolegging. Det siste fikk neppe stort omfang i Norge. Veibredden skulle være 8, 10 eller 12 alen avhengig av terrengets beskaffenhet. Fra militært hold kom det krav om en veistandard god nok for

Slep – i dragene er det tappet inn to avstivere og fire trestykker som holder lasset på plass.

Slep for transport av torv. En tilsvarende kasse med benk kunne brukes til persontransport.

Slep fra Bærum som ble brukt til transport av surmelk fra seter (Foto Norsk Folkemuseum)

Slep i forskjellige former:

4

flytting av artilleri mellom festningsanlegg. Med høyere veistandard økte også behovet for vedlikehold, til stor misnøye blant bøndene som fortsatt hadde ansvar for det.

Nå ble mange rideveier utbedret til kjøreveier. Noen ste-der førte det til nye traséer, som da veien ble flyttet ned fra Grønliåsen til Kongeveien. Men i hovedsak ble linjeføringen beholdt, veiene ble jevnet og noen steder kantet med stein.

Flere veier ble kalt kongeveier etter dansk skikk, men i motsetning til i Danmark ble de ikke bare forbeholdt konge lige. Fra Frankrike kom impulser om at veiene skulle ha lengst mulig rette strekninger, altså uten kurver. Dette kunne jo være greit i Danmark og på deler av kontinentet, men i Norge var det uegnet. Her førte det til svært bratte bakker, helt opp til 1:3. og ekstra påkjenning for hestene. Selvfølgelig førte det også til sterk begrensning i hvor mye gods som kunne tas med. Slike bakker fikk ofte navn som ”Merrapina”, som Ljabrubakken opp mot Nordstrands platået.

I 1795 ble restriksjonene på skogshogst og tømmer-eksport opphevet, men retten til å skjære trelast ble fort-satt forbeholdt de eksisterende sagbrukene. Dette førte til sterk økning i tømmertransportene, med kraftig slitasje og krav om nye veier som resultat. Fortsatt var det bøn-dene som var pålagt vedlikehold og nybygging av veiene innen sitt rodeområde. I tillegg hadde de skyssplikt for embedsmenn og personer med adelig bakgrunn, så veiene var nok en svøpe for mang en bonde.

I 1824 kom en ny veilov som la grunnlag for utbygging av nye veier. Ansvar for veiene ble tillagt Justisdeparte-mentet, lokalt ansvar fikk amtsmennene. Til utgifter for

veivesenet ble det opprettet en amtsveikasse. Kjøreveiene ble delt i to veityper, hovedvei og bygdevei. Og fortsatt var det slik at flere statlige organer, som Forsvaret, Tollvesenet og Fyrvesenet bygde veier for egne formål. Og fortsatt var det slik at bøndene hadde ansvar for vedlikeholdet, hver gård sin strekning.

En håndbok om ”moderne veibygging” ble utgitt i 1839, forfattet av en veiinspektør. Her omtales blant annet byg-ging av kjedehengebroer som sammen med senere fag-verksbroer økte mulig spennvidde betraktelig. Den gang var forøvrig utbygging av jernbanen medvirkende til bruk av ny teknikk i veibyggingen. Med langt strengere krav til maksimal stigning, ble broer ofte nødvendig her. Utover på 1800-tallet kom det også fart i utdannelsen av ingeniører, så tekniske formler erstattet håndverkernes nedarvede tommelfingerregler.

På tidlig 1800-tall begynte også Chausseperioden. Med krutt kunne man sprenge plass for veier på steder som var ubebyggelig til det formålet. Kravet var nå 10 alen bredde og maksimal stigning ble redusert til 1:20. Betong var fort-satt et ukjent materiale, men flotte tørrmurer ble reist der hvor veibanen måtte heves fra terrenget.

En av de første veiene fra den tiden er Liabrochausseen som gikk fra Christiania nærmest horisontalt langs Bunde-fjorden til Vølund, opp forbi Ljan og utover til Ljabru hovedgård og til Klemetsrud. Mosseveien sydover fra Vø-lund til Vinterbro kom litt senere, men føyer seg også inn i rekken av de første, moderne veiene i Norge. Veiutvidel-ser har medført at mange av tørrmurene nå er skjult bak

Tørrmur ved Hvervenbukta

5

betong, men fortsatt er noen av dem synlige, som i kurven ved Hvervenbukta.

Tidlig på 1900-tallet kom de første bilene til landet, og med dem nye krav til veistandard. I så måte har utviklin-gen de siste hundre årene vært langt større enn den var i de tusen år som gikk foran.

Hvor gikk oldtidsveiene? Litt veihistorie i Nordre FolloBetegnelsen oldtidsvei brukes om de eldste sammenheng-ende far etter mennesker her i landet. De dannet vårt tid-ligste veisystem som gikk mellom de første bosettingene, mellom ”urgårdene”. Det er vanlig å tidfeste disse veiene til bronsealderen, for ca. 3.500 år siden.

Oldtidsveiene var gang-, ride- og kløvveier. I dag er det kanskje riktigere å kalle dem stier. I forhistorisk tid var det fire hovedveifar i området som nå er Oppegård kommune. To nord-syd gående og to øst-vest gående, og uten større endringer gjorde de tjeneste til ut vikingtiden og inn i middelalderen. Det eldste veifar regnes å være Oldtids-veien over Grønliåsen som forbandt Oslo-kaupangen i nord med nåtidens Østfold, Bohuslen og kontinentet i sør.

I forhistorisk tid antas det at hele det nåværende Oppe-gård var delt mellom de to urgårdene Fåle i Nordby (Ås) og Fløysbonn. Gjersjøen og Delingsdalen på Svartskog antas som grense mellom disse. Urgårdene ligger som knute-punkt i et nett av oldtidsveier. Naboene var Ljan i nord, Sander i sørøst, og Ris i sør.

Til Ås, Smålenene, Bohuslen og kontinentet

Til Indre Østfold (Smålenene)

Hvervenbukta

Oppegård har til alle tider vært et gjennomfartsområde. Vel 300 år etter Svartedauden bodde det bare 240 mennes-ker her (1665), 150 år senere var innbyggertallet bare økt til 256. Det var altså beliggenheten mellom mer folkerike områder som var årsak til veinettet som oppsto her.

Fra Aker kom oldtidsveien inn i Follo over Grønliåsen og førte frem til Fløysbonn. Veien fortsatte videre rett syd-over og kom inn på traséen til Mølleveien (Oppegård syd) før den gikk i bratt bakke ned til Haugbro. Her krysset den Sætrebekken og Dalsbekken. Sætrebekken krysses nå med en liten gangbru av tre, og er bygd på restene av en stein-hvelvbru. Disse restene synes godt. Steinhvelvbrua over Dalsbekken ble gjenreist i 1991 på dugnad av bedrifts-idrettslaget til Statens vegvesen.

Rett sør for broa over Sætrevekken var et viktig veidele. Østover opp bakken gikk veien til Langhus og Sander, med videre forbindelse sydøstover til indre Østfold. Både

Oldtidsveier i nordre Follo. Etter tegning av Erik Aas jr.

En kort hulvei som går nord-syd over Mastemyra (øst for liten kolle).

6

oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei forsatte ned bakken og inn gjennom Nøstvedtmarka til Ris gård i Nordby. Gården ligger på Ski-Ås morenen, en enorm grus- og steinrygg hvor telen hvert år løfter stein opp i da-gen. Steingjerdene langs Kongeveien er på nær 600 meter. Ris gård har alltid ligget ved et viktig veikryss. Veien syd-over går til Ås (urgård), hvor Ås kirke nå ligger. Nordvest-over gikk det en oldtidsvei til Fåle.

Oldtidsveien Ris – Fåle krysset Pollenvannnet ved Nes-set den gang vannstanden var høyere og Pollenvannet var en del av Bunnefjorden. Urgården Fåle hadde sitt tun der hvor gården Mellom-Fåle nå ligger. Her gikk oldtidsveien rett nordover opp bakkene til gården ”Uppigard”, skilt ut i fra Fåle. Uppigard ble senere delt i flere gårder, som Søndre-, Vestre- og Østre Oppegård.

Den nordligste øst-vest veien er den minst dokumen-terte blant våre oldtidsveier. Men det antas å være veien fra Fløisbonn til fjorden, til Gjersjøelvas os for fiske i elv og fjord, og ikke minst for den viktige sjøveis varehandel. Fra Fløysbonn gikk veien også østover. Vi har flere hul-veier i området som må ha vært en del av denne oldtids-veien. På begge sider av Assurdalen i Ski kommune er det hulveier på til sammen 3-400 meter. I tilegg finnes en kort og lite synlig hulvei på Mastemyr, se også bilde.

Den sydligste øst-vest veien (Kirkeveien) antas å være den yngste av våre oldtidsveier, med gjennomfart helt til Nesodden og videre over Oslofjorden til Asker.

Ris gård på Nordby i Ås ved Den Fredrikshaldske Kongevei.

Is og vinterveierVinterveiene har naturlig nok ikke etterlatt seg mange fysiske spor, men var viktige ferdselsårer inntil for drøyt 100 år siden. Mens sommerveien holdt seg mest mulig borte fra vann og myrer, førte vinterveiene ofte over slikt terreng. Vinter veiene var raskere å bruke og det var lettere å få frem store lass på sledeføre. I gamle tider var trafikken størst om vinteren. Da var det mindre å gjøre på gården. I skogbruket ble tømmeret kjørt om vinteren frem til fløtningselv eller vann. De to vik-tigste vinterveiene i Oppegård har vært Gjersjøen og Bunne-fjorden. Vinterveiene har allikevel sin historie, slik som:• Vinterbru i Ås, har sitt navn etter vintervegen som

fulgte islagte elver, myrer og vann (Gjersjøen) • Isveien over Gjersjøen var en hovedferdselsåre i gamle

dager. I mars 1594 reiste også biskop Jens Nilssøn sørover langs denne veien på en av sine visitasreiser. Se også senere i kalenderen.

• I 1716 krysset Karl XII og hans hær på 7.400 mann den norsk-svenske grensen. Målet var å erobre Christiania så raskt som mulig. Den svenske hæren kom sørfra langs den ”Fredrikshaldske kongevei”, og natten mellom 20. og 21. mars tilbrakte Karl XII på Ås prestegård. Her fikk kongen vite at veien var sperret av norske styrker ved ”Sætre skanse” helt syd i Oppegård. Han besluttet derfor å forlate landeveien og lot i stedet soldatene marsjere på den islagte Bunnefjorden til Christiania. Soldatene fulgte sporene etter tømmertransporten til Kristiania.

7

På samme måte som for andre veier var det straffbart å gjøre skade på vinterveien. Tilsynet med isveiene var en offentlig sak. Lovene fra blant annet 1809 gir detaljerte pålegg om hvordan is og råker skulle merkes for å unngå ulykker. Eksempelvis skulle fiskerne merke hullene de lagde i isen. Dessuten ”ikke hugge disse Huller nærmere end 3 Alen fra Kjørebanen”.

Oppsynsmennene for isveien langs Bunnefjordens østre side (Bunden – Bekkenstein - Ljan til Christiania) var lenge lønnet av amtet. Det offentlige isoppsynet langs Bunne-fjorden og på Gjersjøen ble opphevet i 1899, nær 40 år etter at den nye veien langs Gjersjøen sto ferdig.

Til bryllupet mellom Peder Holter (1723-786) og Maren Juel (1749-1815) 24. februar 1771 ble det laget en gullbe-slått spisslede, hvor setet hadde sort låsbar dokumentkas-se. Understellet var dekket av bladgull, det samme var tre-håndtakene. Spissleden ble senere benyttet av lars Ingier som overtok Ljansgodset i 1799. Spissleden er nå totalres-taurert, men med bronsegull i stedet for bladgull.

Hvordan påviste man gamle veifar?Kunnskap om fortidens veier kan søkes i mange kilder, fra spor i terrenget via gamle kart til overlevert skriftlig mate-riale.

Før gummistøvlenes tid gikk folk i fottøy av skinn og lær og unngikk helst fuktig grunn. Derfor finnes oldtids-veiene på toppen av raene, i de tørreste skogpartiene og på flate fjellrygger. Elver og bekker ble passert der det gikk an å vade, eller der det var smalest gjel man kunne slå bro over. Vann og sund ble passert der det var smalest. Også hestens behov var viktig, unngå myrer og langsetter skrå-ninger. Rett opp og ned bakker var mye bedre enn langs skråninger.

Det viktigste er kanskje slitasjesporene. I løs mark er det gjennom årtusener blitt fordypninger, en hulvei. I Oppe-gård forekommer dette sjeldent fordi jordlaget er tynt. Til gjengjeld er fjellet og steinene slitt. Det finnes ingen skarpe steiner i oldtidsveiene. Du finner heller ingen store steiner,

ingen løse steiner eller stubber. Går man bare noen meter til side finnes ingen slike bruksspor.

Vi i redaksjonen har vært på leting etter det beste eksempel på hulvei i Oppegård. Til slutt hadde vi tre kan-didater å velge mellom, og valget falt til slutt på hulveien vist på bildet på neste side. Denne hulvei var også kultur-minnepost i turorienteringen Skautraver’n for 2012.

Mye gjennomfart med hest og slep i tidligere tider gjorde at bakkeskråningen ble slitt ned, noe som igjen gjorde at vann og annen erosjon ytterligere utformet søkket til den fordypningen det er i dag. Dette antas å ha vært en snarvei mellom Hvitebjørn på høyden mot vest og gårdene Vass-bonn og Kullebund i i øst, samt ned til isen over Gjersjøen. I dette området er det også registrert mange miler til frem-stilling av trekull. Aktiviteten i området kan derfor ha vært stor. Veien kan være svært gammel, da rett sydover ligger Gjersjøbruåsen med rester av en bygdeborg fra folke-vandringstiden.

Vi tenker sjeldent på at om det bare gikk tre mennesker i døgnet langs disse ”riksveiene”, så blir det 1000 trafikan-ter pr. år. Fra vikingtiden til i dag utgjør dette en million mennesker, og – regnet fra bronsealderen – 3,5 millioner. I tillegg kan vi regne en million hester. I middelalderen hadde hver gård dobbelt så mange hester som de i dag har biler. Man red til kirke, til ting, i krig og på besøk til hver-andre. Av fire millioner hestesko ligger det så mange igjen at sannsynligheten for å finne noen med minesøker er stor.

De skriftlige kildene består av beskrivelser, nedtegnel-ser, planer og ikke minst kart. Reisebeskrivelsene som ble ført i pennen av biskop Jens Nilssøn under hans visitas-reiser i 1590-årene gir viktige holdepunkter om Follo.

De første kart dukket opp på 1600-tallet, men det var da ”Norges militære oppmåling” ble etablert i 1773 hvor kartografene var militære med offisersbakgrunn at kart-ene fikk økt presisjon. Nå ble veier av alle slag inntegnet, også rideveier. Fra denne perioden fremheves spesielt kart-ene oppmålt og tegnet av Ramm og Juel (1799) og kartet over Akershus Amt fra 1844 med sin store detaljrikdom.

Spisslede (lettbygd slede med plass for skyssgutt, beregnet for rask kjøring) utstilt i Langbygningen.

Sluffe (enspent slede) utstilt hos Follo Museum. Sleden ble benyttet av familien på Skjellerud gård ved Frogn kirke frem til 1950-årene.

8

Veiene i Follo var under stor utbygging i perioden etter 1850, men kartene fra denne perioden viser fortsatt ofte den gamle veien selv der veien ble omlagt eller nedlagt.

Veier i et samfunn av bønder og husmennMellom gårdene og husmannsplassene der folk gikk og red til stadighet ble det tråkk og stier. Veibehovet var mangsidig; husmenn med arbeidsplikt, farende folk, pleie av sosiale bånd til nabo eller naboens nabo, osv. Følgelig oppsto det et nett av stier, stier vi i dag kan benytte som turstier. Vi kan fortsatt følge mange av disse, eksempelvis:Kantoråsen på langs. Med utgangspunkt i Ekornrud lengst sør ved Kolbotnvannet var husmannsplassen Åsen (Fiske-råsen) denne gårdens nærmeste nabo. Kjerreveien hit opp og videre vil være vel kjent for mang en turgåer eller sprek mosjonist. Fra Åsen leder veien nordover som godt opp-gått sti gjennom det gjenvokste Nyjordet og deler seg før oppstigningen til Kantoråsens platå. Stien til venstre leder til alpinbakken og her har nok mang en husmann gått for å komme ned til Vassbonn gård som Åsen hørte under. For å oppfylle sin arbeidsplikt enten ved Vassbonn gård eller hos Ljansbruket som eide Vassbonn gård. Stien rett frem går nordover på åskammen og kommer ned ved Jordbærsletta der den fortsetter som Kantorveien inn til Kolbotn. Her gikk veien til Kullebud gård og til husmannsplassene Holtet (under Kullebunden) og Riket (under Li).

Sørover fra Åsen leder veien til Gjersjøen og idylliske Eister, et sentralt sted for tømmerlunning og fiske, men også bading og båtliv. Herfra kan man ta veien forbi den enorme furua og klyve øst og opp mot Myrvoll, eller gå

sørover opp gjennom Eidsdalen forbi digre flyttblokker før Kolbotnvannet, for så å komme tilbake på veien mel-lom Ekornrud og Åsen. Kilder:Arbeidet med denne kalender er basert på et stort antall kilder, målet har vært å samle all den informasjonen som allerede finnes om de gamle veier og veifar. • Follominne: Artikler fra årgangene 1975 (Helge Sandvik), 1982 (Lise

Henriksen), 1988 (Tore Haugen), 1989 (Eivind Barca), 1990 (Per Øgaard, Eivind Barca), 1992 (Odd Ristesund), 1995 (Willy Østberg), 2007 (Bjørn Gerhard Lunder) og 2012 (Egil Wenger). (Forfatters navn i parantes)

• Medlemsblad for Oppegård Historielag: Artikler fra årgangene 2001 - 2008. • Kalender for Oppegård Historielag, årene 1992, 1994, 1997, 2000, 2001,

2002, 2008 og 2013 • Ås Historielag: 54 rusleturer 1984 - 2004• Trygve Vik: Ås bygdehistorie • ST.HALLVARD, hefte 1 – 1962. Johan Garder: Eldre veger mellom Oslo og

Follobygdene• H.O.Christoffersen – Fra allfar og Kongevei• J. Gjærum: AKERSHUS FYLKES VEGHISTORIE:• Ragnhild Grøndahl Krogness: KULTURMINNER I GJERSJØELVA• Finn Erhard Johannessen, Lise Henriksen, Mentz Schulerud: Fint folk i

bratte bakker - Ljans historie 1990• Oppegård kommune, 10.12.98: Plan for forvaltning og vern av kulturminner

og kulturmiljøer i Oppegård; Del 1 og Del 2.• Birger Løvland: OPPEGÅRD IDETTSLAG 1907-2007 • Trond Taugbøl: Kulturminneatlas FOLLO, FERDSEL OG VEGFAR• Oppegård Vel 1908 – 2008: BYGDAS VÅKNE SAMVITTIGHET• SEFRAK-rapport: Gamle hus i Oppegård• Ole Rojahn: ARKEOLOGISK RAPPORT 1993.• Harald Lorentzen: Kulturminner på Nesodden• H.C. MAMEN: Kirke og menighet i Oppegård• Yngvar Nielsen: Jens Nilssøns visitasboger og reiseerindringer 1574-1597• Gunnar Rudie: Eidsberg I bygdehistorie 1537 – 1800.• Tidsskriftet Bjørn Bonde nr. 1 og nr. 3.• Karsten Alnæs: Historien om Norge bind I• Reidar Fønnebø: Oldtidsveger – Slep og kongeveier• Dag-Ivar Rognerød: FRA AKERHUS FESTNING TIL KRONBORG SLOTT• Arnfinn Nygaard: Om Holmlias historie• Statens vegvesen: Vegvalg – Nasjonal verneplan• Statens vegvesen, Akershus vegkontor: DEN FREDRIKSHALDSKE

KONGEVEI, Oppegård og Ski• Norges Landbruksskole, Ås: DEN FREDRIKSHALDSKE KONGEVEI FRA

OSLO GJENNOM FOLLO• www.oppegard-historielag.org: Video hvor Willy Østberg forteller om Den

Fredrikshaldske Kongevei.• Magnus Hydle: Nordstrand før og nå.

Hulvei markert med orienteringsflagg og informasjon-stavle fra Skautraver’n 2012 (post 20)

Kart som viser som kulturminnepost (post 20 – ”Søkk”) i turorienteringen Skautraver’n 2012

9

Veier i årets kalender

Veier i årets kalender og hvor disse er lokalisert?1. Kirkeveien, fra Korsveien over Gjersjøen til Oppegård

kirke (bygdas første sentrum) 2. Kirkeveien, fra Oppegård kirke til Nesodden kirke 3. Veien fra urgården Fåle til bygdas første sentrum, til

Oppegård kirke. 4. Oldtidsveien vest: Fra Oppegård kirke til Ljabru 5. Oldtidsveien øst over Grønliåsen og mot Ski og Ås

6. Middelalderveien (kjøreveien) nordover fra Oppegård kirke til Ljabru

7. Fra Gjersjøelva til Langenvassdraget 8. Den opprinnelige Mastemyrveien 9. Veien mellom Kolbotn og Ekornrud 10. En vintervei mellom Oslo og Ås 11. Kongeveien - Den Fredrikshaldske Kongevei12. Gamle Mossevei – veien mot en ny tid

8

8

7

7

7

5

11

9

1

1

3

12

2

6

6

4

4

10

5 10 11

Kir

keve

ien

– fr

a Ko

rsve

ien

over

Gje

rsjø

en ti

l Opp

egår

d ki

rke

(byg

das f

ørst

e se

ntru

m)

Vint

erve

ien

som

gang

sti m

ed st

art f

ra tr

ansfo

rmat

or-

stasjo

nen

i kry

sset

Ski

veie

n og

Gre

veru

dhag

en.

Reste

r ette

r båt

trafik

ken

over

Gje

rsjø

en. F

otog

rafe

rt

augu

st 20

13, n

ær d

et ga

mle

bryg

gefe

ste p

å Ku

rud-

siden

.

Den

ne v

eien

i øs

t-ve

stlig

retn

ing

har h

att s

tørs

t bet

ydni

ng

for l

okal

t bru

k, o

g va

r i b

ruk

frem

til c

a. 1

920.

Da

ble

det

oppr

ette

t en

”in

terim

kirk

e” i

Opp

egår

d Sy

d, o

g de

t va

r ik

ke le

nger

like

nød

vend

ig fo

r fo

lk ø

st i

bygd

a å

reise

til

kirk

e på

Svar

tsko

g. V

eien

er fu

nnet

innt

egne

t på

de ti

dlig

-st

e ka

rt, f

ra 1

799.

Ette

r Sv

arte

daud

en b

le d

en k

alt K

irke-

veie

n, m

en v

eien

er t

rolig

mye

eldr

e en

n de

t. D

et v

ar e

n la

ng o

g sli

tsom

kirk

evei

, og

den

førs

te d

el

gikk

ned

til F

låte

stad

. Det

var

fler

e al

tern

ativ

e tr

asée

r ned

di

t. Fr

a Kor

svei

en g

ikk

den

via h

usm

anns

plas

sene

Øst

li og

Sa

ndaa

s som

lå v

ed v

eikr

ysse

t Fry

denb

ergv

eien

/Tve

dts v

ei.

Her

kun

ne m

an v

elge

mel

lom

: • V

inte

rvei

en so

m g

ikk

over

myr

a. D

ette

flat

e alte

rnat

ivet

gi

kk re

tt fr

em, m

en h

er m

åtte

en

være

sikk

er p

å at

den

va

r fro

sset

. Se

også

bild

e. Ve

ien

kunn

e og

så b

enyt

tes

om so

mm

eren

ved

tørt

væ

r.• V

ar d

et b

løtt

kom

man

ikke

ove

r myr

ene

men

måt

te ta

om

veie

n vi

a M

yrvo

ll, o

pp ti

l Byå

svei

en/B

jørn

emyr

-

veie

n, n

ed o

ver S

måm

yren

e til

Flå

test

ad. D

ette

ve

ifare

t kan

man

ogs

å gå

i da

g, m

ed st

art f

ra

ende

n av

Bjø

rnem

yrve

ien.

De

som

kom

Kirk

evei

en ø

stfr

a, k

om la

ngs

det

som

i da

g er

Fag

erås

veie

n. V

eien

gik

k i b

ru o

ver

Gre

veru

dbek

ken,

hvo

r de

n m

øtte

vei

en n

ed f

ra

Vest

re G

reve

rud

gård

. Tra

séen

vid

ere

fort

satte

ned

til

om

tren

t sam

me

tras

é so

m g

årds

veie

n til

Hol

en

og F

låte

stad

. Men

det

er

man

ge å

r sid

en v

eien

var

til

gjen

gelig

som

turv

ei.

Ferg

etra

fikk o

ver G

jers

jøen

fra F

låte

stad

til K

urud

: Fl

åtes

tad

ligge

r ved

Gje

rsjø

ens s

mal

este

del,

og F

låte

-st

ad er

det

enes

te st

ad-n

avn

vi h

ar i

Opp

egår

d. M

ye

tyde

r på

at fl

åtet

rafik

ken

over

Gje

rsjø

en e

r m

eget

ga

mm

el. D

et e

r på

vist

flåt

efes

te b

åde

på F

låte

stad

og

Kur

ud-s

iden

. I 2

005

ble d

et fu

nnet

en st

okkb

åt i

Gjer

sjøen

, ved

den

gam

le flå

tetra

séen

. Båt

en er

alde

rs-

best

emt v

ed h

jelp

av C

-14

date

ring

til å

væ

re fr

a ca

. år

120

0.

Ette

r Sva

rted

aude

n i 1

350

var d

et in

gen

som

kun

-ne

hol

de fl

åtet

rafik

ken

oppe

leng

er. S

ener

e bl

e de

t dr

evet

båt

skys

s m

ot b

etal

ing

helt

opp

til 1

924,

da

siste

ferg

eman

n, M

agda

Flå

test

ad, l

a in

n år

ene.

Det

va

r ”ro

pest

ue” p

å beg

ge si

der,

hvor

man

kun

ne h

øre

ferd

selsf

olk

vars

le at

de v

ille o

ver,

og h

vor m

ange

de

var.

Bryg

gefe

sten

e fo

r bå

ttrafi

kken

er

fort

satt

godt

sy

nlig

e. I

boke

n ”O

ppeg

ård

kom

mun

es h

istor

ie”

hete

r det

: ”By

ggm

este

r Alfr

ed S

æte

r som

var m

edlem

av

sogn

esty

ret f

ra fø

r 191

5 fo

rtell

er a

t da

Opp

egår

ds

repr

esen

tant

er sk

ulle

møt

e på

Jaer

skol

e på

Nes

odde

n kl

. 11

til h

erre

dssty

rem

øte,

måt

te d

e gå

hje

mm

efra

kl

. 5 o

m m

orge

nen.

For

ferg

etur

en fr

a Fl

åtes

tad

til

Kuru

d be

talte

de 2

5 ør

e hve

r seg

”. Ve

ien

fra

Kur

ud: F

ra b

åtbr

ygge

n ve

d Sk

eiså

sen

kan

en fø

lge s

pore

t ette

r Kirk

evei

en i

terr

enge

t mot

Sjei

såse

n m

ed ro

pelu

ke i

vegg

en ti

l høy

re, f

oto-

graf

ert o

mla

g 200

5. F

oran

hus

et st

år le

ieta

ker o

g Eg

il W

enge

r, H

istor

iela

get.

Hus

et st

år d

er en

nå.

Janu

ar 2

014

UKe

MA

NdA

GTI

RSdA

GO

NSd

AG

TORS

dAG

FRed

AG

LøRd

AG

SøN

dAG

11

23

45

26

78

910

1112

313

1415

1617

1819

420

2122

2324

2526

527

2829

3031

Nytt

årsd

ag

Prin

sess

e

Ingr

id A

lexan

dra

tune

t på

Kur

ud g

ård.

Vei

en b

lir b

orte

før

kry

ssin

g av

G

amle

Mos

seve

i, og

den

opp

rinne

lige

veie

n op

p til

går

ds-

tune

t for

svan

t da

P-pl

ass

for

Gje

rsjø

en g

olfk

lubb

ble

an-

lagt

. Fra

gård

stun

et g

ikk

veie

n i b

akka

nt av

jord

veie

n la

ngs

en b

ekk

opp

til K

irkel

edet

(elle

r ”ki

rkel

eet”

). D

enne

del

en

av K

irkev

eien

ligg

er n

å un

der g

olfb

anen

, men

ved

”Kirk

e-le

det”

finn

es sp

or e

tter d

en g

amle

vei

en. D

ette

spor

et k

an

følg

es o

pp ti

l E18

. Det

gam

le v

eifa

ret b

le ty

delig

vis l

ite p

å-ak

tet s

om k

ultu

rmin

ne d

a m

otor

veie

n bl

e by

gget

. Der

for

må

man

100

met

er s

ørov

er fo

r å

finne

und

erga

ngen

som

gj

ør d

et m

ulig

å k

ryss

e ve

ien.

N

år E

18 e

r kry

sset

, for

tset

ter v

eien

opp

Ryt

terk

leiv

a, o

g pa

sser

er e

n ile

(Pi

pekv

ila)

hvor

båd

e he

st o

g m

enne

sker

ku

nne

slukk

e tø

rste

n m

ed fr

iskt k

ildev

ann.

Vel

opp

Ryt

-te

rkei

va fl

ater

terr

enge

t ut,

og e

n ko

mm

er in

n i e

t sko

gs-

områ

de m

ed m

ange

tegn

til t

idlig

ere

jord

bruk

sdrift

, til

et

felt

på n

ær 2

5 ry

dnin

gsrø

yser

og r

ydde

te fl

ater

. Vei

en en

der

i kry

sset

Roa

ld A

mun

dsen

s vei

og

Bekk

enst

enve

ien.

His-

torie

lage

t har

skilt

et K

irkev

eien

fra d

ette

veik

ryss

et. E

n tu

r ne

d til

”K

irkel

edet

” (v

ed u

tkan

ten

av g

olfb

anen

) an

befa

-le

s, i e

t flot

t og

spen

nend

e te

rren

g.

Und

erga

ng u

nder

E18

for

turg

åere

ca. 1

00 m

eter

sør

for d

et o

pprin

nelig

e ve

ifare

t.

Hvi

leben

k på

topp

en a

v Ry

tterk

leiva

, ove

nfor

”P

ipek

vila

”. H

er er

Kirk

e-ve

ien

en ty

delig

hul

vei.

Kir

keve

ien

– fr

a O

ppeg

ård

kirk

e til

Nes

odde

n ki

rke

Nor

d fo

r O

ppeg

ård

kirk

e gå

r Be

kken

sten

veie

n ne

d til

Be

kken

sten

, og

fra

Nes

odde

n ki

rke

går P

rest

eskj

ærs

veie

n ne

d til

Bun

nefjo

rden

. Str

ands

tred

et B

ekke

nste

n er

en

av

de e

ldst

e bo

setn

inge

r i k

omm

unen

, og

et s

vært

gam

mel

t fe

rges

ted.

Vei

en re

gnes

som

en av

old

tidsv

eien

e. D

en an

tas

å ha f

ulgt

tras

éen

til d

agen

s Bek

kens

tenv

ei m

ed få

unn

tak.

Ve

ien

mel

lom

Opp

egår

d ki

rke

og N

esod

den

kirk

e bl

e en

sv

ært

vik

tig v

ei e

tter

Svar

teda

uden

s he

rjing

er i

1349

, da

Opp

egår

d ki

rke

ble

anne

x-ki

rke

unde

r Nes

odde

n ho

ved-

kirk

e. V

i sta

rter

vei

ens h

istor

ie i

høym

idde

lald

eren

, per

iode

n fr

a år

100

0 og

fre

mt

til 1

350.

Høy

mid

dela

lder

en v

ar e

n ek

span

sjons

tid u

ten

sides

tykk

e ov

er h

ele

land

et, f

olke

tal-

let ø

kte s

tadi

g, b

ygde

ne b

le u

tvid

et, o

g fo

lk m

åtte

ta i

bruk

al

t so

m f

ante

s av

jor

dbru

ksla

nd.

Det

te g

jald

t og

så f

or

Svar

tsko

g, h

er fi

nnes

man

ge s

por

ette

r tid

liger

e dy

rket

m

ark.

I de

nne

perio

den

var b

åde

Nes

odde

n og

Sva

rtsk

og

(tid

liger

e G

erda

rud/

Upp

igar

d) e

gne

kirk

esog

n da

bef

olk-

ning

en i

områ

det v

ar st

or. O

ppeg

ård

kirk

e ble

byg

d so

m st

avki

rke

ca. å

r 115

0.I

1349

ble

hel

e la

ndet

ram

met

av

en fo

rfer

delig

pe

st, S

vart

edau

den.

Fol

keta

llet

sank

til

unde

r de

t ha

lve,

og b

oset

tings

møn

stre

t en

dret

seg

dra

stisk

. D

et b

le n

å rik

elig

tilg

ang

på jo

rd, o

g fo

lk fl

ytte

t inn

til

de

mer

sen

tral

e og

bed

re j

ordb

ruks

bygd

ene.

Følg

elig

ble

et

utka

ntst

røk

som

Sva

rtsk

og h

arde

st

ram

met

av

nedl

egge

lse o

g fr

aflyt

ting.

Det

var

ikke

le

nger

gru

nnla

g fo

r å h

a ege

n so

gnep

rest

. Opp

egår

d ki

rke

ble

da b

etje

nt av

pre

sten

på

Nes

odde

n.

Tjen

este

n m

ello

m d

e to

kirk

ene

varie

rte

mye

gj

enno

m å

rene

. En

per

iode

var

det

tje

nest

e to

sø

ndag

er p

å ra

d i h

oved

kirk

en, d

en tr

edje

var

det

tje

ne st

e i

anne

kset

. M

en n

oen

sogn

epre

s-te

r ha

dde

stor

vilj

e til

in

nsat

s, og

ha

dde

guds

tjene

ste

i be

gge

kirk

er

hver

sø

ndag

. D

en fø

rste

beg

ynte

da

kl. 8

elle

r ha

lv 9

, den

sis

te k

l. 12

. D

et v

ar

husm

enne

ne t

il N

es-

odde

n pr

este

gård

som

ha

dde p

likt t

il å

skys

se

pres

ten

over

Bun

ne-

fjord

en, e

n av

stan

d på

2,

5 km

. En

lang

og

be-

svæ

rlig

ferd

med

båt

om

som

mer

en o

g m

ed

hest

og

slede

når

fjor

-de

n va

r tilf

ross

et.

Trafi

kken

på

Bun-

nefjo

rden

va

r st

or

både

som

mer

og

vint

er. I

per

iode

r had

de N

esod

den

og O

ppeg

ård

felle

s len

sman

n, o

g m

øten

e til

det

fel-

les h

erre

dsst

yret

ble

som

rege

l hol

dt p

å N

esod

den.

Ve

ien

ble

innr

egist

rert

som

offe

ntlig

byg

deve

i ved

de

n fø

rste

rod

einn

delin

g i

1826

, og

fikk

nav

net

”Byg

deve

i nr.

3”. F

ra p

roto

kolle

n ka

n en

lese

: ”Fr

a By

gdev

eien

nr.

1 ve

d N

æso

dden

kirk

e til

Søe

n ve

d Pr

este

gaar

ds-S

kjæ

rene

120

0 Al

en o

g fra

Bæk

kens

ten

paa

den

ande

n Si

de a

f Sø

en t

il O

ppeg

aard

s ki

rke

3336

Alen

”.Ve

d fjo

rden

i bu

nnen

av

de b

ratte

bak

kene

ned

fr

a Sv

arts

kog

ligge

r Be

kken

sten

, kj

enne

tegn

et a

v de

t gu

le h

uset

. Det

gam

le fe

rges

tede

t ve

d Bu

nne-

fjord

en h

ar en

lang

og

rik h

istor

ie, n

oen

ekse

mpl

er:

Hist

orie

n til

Opp

egår

d ki

rke,

på en

stei

n ve

d in

ngan

gen

til

kirk

en.

Bolig

hus p

å Be

kkes

ten.

Hus

et h

ar u

kjen

t byg

geår

, men

må

være

et a

v de

elds

te i

kom

mun

en. D

et h

ar u

tkra

get o

vere

tasje

av

en ty

pe so

m er

kje

nt fr

a 16

00-ta

llet.

Febr

uar

2014

UKe

MA

NdA

GTI

RSdA

GO

NSd

AG

TORS

dAG

FRed

AG

LøRd

AG

SøN

dAG

5

12

63

45

67

89

710

1112

1314

1516

817

1819

2021

2223

924

2526

2728

Sam

efol

kets

da

g

Kong

Har

ald

• Fun

n av

bry

ggek

onst

ruks

jone

r sek

s m.o

.h. t

yder

på

at

diss

e er

fra

eldr

e je

rnal

der,

for c

a. 2

000

år si

den

da

dette

var

hav

nivå

et. I

tille

gg e

r det

regi

stre

t et t

yvet

all

terr

asse

r, by

gget

på

sam

me

måt

e so

m te

rras

sene

ved

Sa

ndbu

ktsk

ogen

, ca.

2 k

m le

nger

nor

d.

• Jør

gen

Stub

beru

d bl

e fø

dt p

å Be

kken

sten

i 18

83. H

an

er k

jent

for s

in d

elta

kelse

i Sy

dpol

eksp

edisj

onen

e til

Ro

ald

Am

unds

en m

ed p

olar

skut

a Fr

am i

åren

e 19

10

– 19

12.

• Rut

efar

t på

Bunn

efjor

den

med

dam

pski

p st

arte

t i 1

857,

og

Bek

kens

ten

bryg

ge b

le a

nløp

t fre

m ti

l 193

9.

På N

esod

den

går P

rest

eskj

ærs

veie

n fr

a kirk

en o

g ne

d til

K

irkev

ika,

Pre

stes

kjæ

r og

Pre

stes

kjæ

r br

ygge

. Gje

nnom

om

råde

t går

i da

g en

turs

ti m

ed in

fo-t

avle

r.

Nes

odde

n ki

rke b

le by

gd so

m st

eink

irke o

g er b

lant

de

eldste

i la

ndet

, mes

t san

nsyn

ligvi

s byg

get o

mkr

ing 1

150.

Veie

n fr

a ur

gård

en F

åle

– til

byg

das f

ørst

e se

ntru

m, t

il O

ppeg

ård

kirk

e

Her

star

ter b

egge

ture

ne, i

kry

sset

Kjæ

rnes

veie

n/Po

lleve

ien. (

Park

erin

gsm

ulig

hete

ne i

områ

det e

r god

e).

Både

Old

tidsv

eien

og

den

sene

re b

ygde

veie

n (k

jøre

vei)

nord

over

sta

rter

her

, vei

stre

knin

gen

er c

a. 4

,4 k

m la

ng.

Som

alle

rede

bes

krev

et k

om O

ldtid

svei

en f

ra u

rgår

den

Ris,

via

Nes

set.

Her

er d

et to

tras

éer,

fra

”ur-

Fåle”

til b

yg-

das f

ørst

e sen

trum

- Sv

arts

kog,

med

byg

das f

ørst

e kirk

e og

skol

e og d

e sto

re gå

rden

e som

har

gitt

kom

mun

en si

tt na

vn.

De t

o ve

iene

har

sam

me t

rasé

mes

tepa

rten

av st

rekn

inge

n,

bare

på

den

førs

te o

g sis

te d

elen

er

det s

epar

ate

tras

éer.

Old

tidsv

eien

går

inn

Polle

veie

n og

på

høyr

e hå

nd li

gger

gå

rden

Mel

lom

-Fål

e. ”U

r-Få

le”,

elds

te j

ordb

ruks

bopl

ass

sør

for

Svar

tsko

g-pl

atåe

t had

de s

itt tu

n de

r hv

or g

årde

n M

ello

m-F

åle n

å lig

ger.

Ette

r ca.

100

met

er st

år en

info

rma-

sjons

tavl

e om

Old

tidsv

eien

som

nå

er e

n bl

å-m

erke

t ku

ltur s

ti. I

ende

n av

Pol

leve

ien

går o

ldtid

svei

en b

ratt

opp-

over

Kop

åsen

, med

man

ge h

ulve

ier u

nder

veis.

Top

pen

er

et b

ergp

latå

med

flot

t uts

ikt s

ørov

er m

ot in

dre B

unne

fjord

. N

år d

u ha

r kop

t (se

tt) n

ok, g

år d

u st

ien

vide

re. I

nntil

stie

n på

ven

stre

hån

d lig

ger

en g

ravr

øys

fra

bron

seal

dere

n,

mer

ket

med

inf

orm

asjo

nsta

vle.

Veie

n vi

dere

for

tset

ter

opp

til to

ppen

av L

ibrå

ten

hvor

vi m

øter

den

gam

le b

ygde

-

veie

n (k

jøre

veie

n) s

om e

r by

gd p

å O

ldtid

svei

ens

tras

é vi

der n

ordo

ver.

For

å gå

byg

deve

ien

(kjø

reve

ien)

sta

rter

en

fra

veik

ryss

et K

jærn

esve

ien/

Polle

veie

n, f

orts

ette

r vi

-de

re o

pp K

jærn

esve

ien

forb

i Nor

dre F

åle o

g til

høy

-re

opp

Lib

råtv

eien

. Vei

en b

le la

gt v

est f

or K

opås

en

for

ikke

å få

for

brat

t stig

ning

for

hest

med

vog

n.

Når

tettb

ebyg

gelse

n er

pas

sert

møt

es d

e to

veitr

asé-

ene

igje

n. O

ldtid

svei

en a

ntas

væ

rt i

bruk

alle

rede

i fø

rhist

orisk

tid,

for o

mla

g 3

– 40

00 år

side

n, d

a de

n fø

rste

fast

e bos

ettin

gen

tok

til. E

n vi

ktig

anve

ndel

se

av v

eien

var

som

et a

ltern

ativ

når

ferd

sel p

å Bu

nne-

fjord

en v

ar u

mul

ig.

Det

te v

ar ”

kyst

veie

n” o

ver

Svar

tsko

g nå

r ise

n i B

unne

fjord

en ik

ke v

ar tr

ygg

å kj

øre p

å. B

ygde

veie

n (k

jøre

veie

n) an

tas f

erdi

g tid

lig

på 1

800-

talle

t. Ve

ien

ble

oppt

att

som

rod

elag

t by

gdev

ei n

r. 8

den

8. a

pril

1826

. Den

ne o

rdni

ngen

op

phør

te d

a M

osse

veie

n st

o fe

rdig

i 18

62.

Som

vist

på

turk

arte

t pas

sere

r vei

en n

å:1.

H

er m

øtes

Old

tidsv

eien

og

bygd

evei

en

(kjø

reve

ien)

. 2.

Kj

ærn

eshø

gda,

opp

rinne

lig h

usm

anns

plas

s, sid

en la

ndst

ed m

ed e

gen

tenn

isban

e.3.

Bj

ønne

myr

a4.

Bj

ønne

lem

men

. Her

i kr

ysse

t het

er d

et o

gså

Stor

man

nsbr

åten

, et ø

kena

vn p

å et

misl

ykke

t bu

reisn

ings

fors

øk.

5.

Til h

øyre

tar e

n ve

i av

til L

abrå

ten,

en

hus-

man

nspl

ass f

ra fø

r 173

0. E

tter t

radi

sjone

ne

skal

pla

ssen

væ

re ry

ddet

av e

n fin

sk fa

mili

e, va

r da

en av

de

sørli

gste

finn

epla

sser

i N

orge

. La

bråt

en e

r nå

hytte

. Vei

en g

år v

ider

e til

hu

sman

nspl

asse

n N

ybrå

ten

som

ant

as ta

tt i

bruk

i lø

pet a

v 18

40-å

rene

.

6.

To g

ravr

øyse

r fra

bro

nsea

lder

en b

elig

gend

e på

hv

er si

n kn

aus.

Gra

vhau

gene

vise

r bet

ydni

n-ge

n av

vei

en a

llere

de i

førh

istor

isk ti

d, d

a ha

ugen

e bl

e la

gt v

ed v

eien

for a

t de

skul

le b

li se

tt av

fles

t mul

ig7.

G

amle

hyt

ter,

100

met

er sø

r for

kom

mun

e-gr

ense

n. (S

omm

erst

ed sa

tt op

p på

195

0-ta

l-le

t).

8.

Til v

enst

re ta

r en

vei n

ed ti

l Bre

nnin

gsm

yra,

ca

. 100

met

er in

nove

r vei

en li

gger

ogs

å en

ga

mm

el h

ytte

som

kan

ha

vært

en

husm

anns

-pl

ass.

9.

Sjød

al g

ård,

en

av d

e 17

mid

dela

lder

gård

ene

sym

bolis

ert i

kom

mun

evåp

enet

. Nav

net s

ikte

r til

det

dyp

e da

lføre

t ned

til s

jøen

. På

gård

s-tu

net g

år e

n ve

i til

vens

tre

og n

ed ti

l en

gam

mel

jern

gruv

e fr

a slu

tten

av 1

700-

talle

t, dr

evet

av M

oss j

ernv

erk.

10.

Rødk

ilden

, hus

man

nspl

ass u

nder

Opp

egår

d Sø

ndre

. Det

gam

le tu

net s

ees f

ra v

eien

.11

. O

ppeg

ård

Sønd

re, g

amm

el st

orgå

rd o

g fo

rtsa

tt de

n st

ørst

e av

går

dene

i O

ppeg

ård

12.

Opp

egår

d ki

rke

Ette

r Sjø

dal g

ård

skilt

e by

gdev

eien

og

oldt

idsv

ei-

en. M

ens

bygd

evei

en f

orts

atte

ret

t no

rdov

er g

ikk

Old

tidsv

eien

ove

r de

tørr

e ås

part

iet v

est f

or g

årde

n Sø

ndre

Opp

egår

d.

Mar

s 20

14U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G9

1

2

103

45

67

89

1110

1112

1314

1516

1217

1819

2021

2223

1324

2526

2728

2930

1431

Som

mer

tid

Vårje

vndø

gn

Fast

elav

n

Gam

mel

bygd

evei

Fål

e – O

ppeg

ård

kirk

e.

Bunnefjorden

12 11

910

8

7 6

45

3

2

1

Old

tidsv

eien

ves

t – fr

a O

ppeg

ård

kirk

e til

Lja

bru

Old

tidsv

eien

for

tset

ter

nord

over

, pas

sere

r ki

rken

, og

er

skilt

et fr

a Be

kken

sten

veie

n 50

met

er ø

st fo

r Gre

ndeh

uset

So

lhei

m. D

ette

var

byg

das f

ørst

e sko

le o

g bl

e åpn

et i

1861

. O

ppeg

ård

Hist

orie

lag

har m

erke

t det

mes

te a

v ve

ien

med

sk

ilt, k

art o

g in

fo-t

avle

r, he

lt ne

d til

Gje

rsjø

elva

. Vei

stre

k-ni

ngen

er c

a. 4

,8 k

m la

ng. V

eien

er m

eget

gam

mel

, og

an-

tas

allti

d å

ha v

ært

i he

nhol

d til

de

elds

te lo

ver,

at ”A

lle

veie

r sku

lle li

gge s

lik d

e had

de li

gget

fra g

amm

el ti

d”. O

ld-

tidsv

eien

gik

k –

slik

veie

ne p

å de

n tid

en a

lltid

gik

k –

gjen

nom

går

dstu

nene

på

stre

knin

gen.

I t

akt m

ed a

t nye

gå

rder

kom

til

og n

oen

fors

vant

, er

det

mul

ig å

spo

re

min

dre

endr

inge

r av

tras

éen

gjen

nom

tide

ne. D

en v

eien

so

m e

r ski

ltet r

egne

s som

den

mes

t bru

kte.

Ette

r 50

met

er f

ra s

tart

en p

asse

rer

man

end

en a

v en

st

einm

ur b

elig

gend

e mot

øst

. (se

bild

e). V

eien

føre

r der

fra

i nor

dlig

retn

ing

og fr

em ti

l dyr

ket m

ark

ette

r ca.

200

me-

ter.

Her

ble

vei

en p

løyd

ned

for b

are

25 å

r sid

en, m

en tr

a-sé

en er

god

t ski

ltet.

Den

opp

rinne

lige v

eien

gik

k gj

enno

m

tune

t på

Vest

re O

ppeg

ård

gård

, men

i da

g gå

r de

n la

ngs e

n åk

erka

nt fo

r å k

omm

e ute

nom

tune

t. N

år v

i er

tilb

ake i

skog

en ig

jen

er d

et et

ter c

a. 1

50 m

eter

øst

fo

r ve

ien

gjor

t fun

n av

16

hust

ufter

fra

en g

amm

el

gård

. Går

dsan

legg

et e

r ik

ke ti

d fes

tet,

men

Old

tids-

veie

n gi

kk g

jenn

om tu

net.

Ette

r ca

. 100

m k

omm

er

veie

n til

bake

til d

en sk

ilted

e vei

en. I

skrå

ning

en n

ed

mot

Ore

dale

n er

veie

n he

lt ty

delig

i ter

reng

et. N

eder

st

i dal

en g

år d

en o

ver e

n m

yr h

vor d

et er

lagt

ut h

oppe

- og

gan

gste

iner

sam

t klo

pper

av tr

e.I s

krån

inge

n op

p fr

a O

reda

len

mot

nor

d se

s Old

-tid

svei

en s

om e

n ty

delig

hul

vei.

Ette

r no

en h

undr

e m

eter

går

vei

en o

ver

en v

åtm

ark,

hvo

r m

an k

an s

e re

ster

ette

r tid

liger

e dyr

ket m

ark

på v

enst

re si

de n

ed

mot

et m

yrdr

ag. C

a. 3

00 m

eter

leng

er fr

am k

omm

er

vi o

ver e

t ann

et m

yrdr

ag re

tt ba

k lå

ven

på T

orbj

ørns

-ru

d, o

g vi

står

um

idde

lbar

t på

gård

stun

et. T

idlig

ere

sto

fjøs

og s

tall

leng

er m

ot v

est,

da g

ikk

veie

n ov

er

gård

stun

et.

Vid

ere

nord

over

mot

Bjø

rnsr

ud g

år

Old

tidsv

eien

litt

opp

i ter

reng

et p

å tø

rr m

ark.

Det

fin

nes

også

en

vint

ertr

asé

lave

re n

ed m

ot ø

st, s

om

imid

lert

id g

år i

svæ

rt fu

ktig

terr

eng.

Bj

ørns

rud

er b

ygd

som

ake

rshu

sisk

stue

, sv

ært

va

nlig

som

hus

man

nsst

ue p

å 17

00-

og 1

800-

talle

t. D

e fle

ste

av d

e gj

envæ

rend

e ak

ersh

usisk

e st

uene

er

ster

kt o

mby

gd e

ller r

evet

, men

stua

på

Bjør

nsru

d er

lit

e fo

rand

ret.

Old

tidsv

eien

for

tset

ter

nord

over

og

pass

erer

stø

rre

flate

r so

m h

ar v

ært

dyr

ket o

pp m

ot

nyer

e tid

. Vei

en k

ryss

er s

å D

elin

gsda

len,

som

kan

væ

re sv

ært

gjø

rmet

e og

blø

t, fø

r den

kom

mer

ut p

å (k

jøre

veie

n) H

vite

bjør

nvei

en.

Veie

n fo

rtse

tter g

jenn

om tu

net p

å Hvi

tebj

ørn

gård

, et

nav

n m

ed u

kjen

t op

prin

nelse

, men

med

man

ge

spek

ulas

jone

r om

opp

rinne

lsen.

I 15

29 fi

kk H

enrik

Kr

umed

ike,

en av

den

tids

mek

tigste

adels

men

n, o

ver-

ta d

en d

avæ

rend

e ød

egår

den.

Han

ove

rtok

sam

tidig

Stor

e velb

ygde

stei

nmur

er er

det

man

ge a

v på

Sva

rtsk

og-

plat

ået.

Bjør

nsru

d, en

ake

rshu

sisk

stue b

ygd

på 1

700-

talle

t. Et

av

de el

dste

hus

ene i

Opp

egår

d.To

rbjø

rnsr

ud –

”Tor

bjør

ns ry

dnin

g”. B

olig

huse

t er

trolig

fra

1800

-talle

t.

Apr

il 20

14U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G14

1

23

45

6

157

89

1011

1213

1614

1516

1718

1920

1721

2223

2425

2627

1828

2930

2. p

åske

dag

Palm

esøn

dag

1. p

åske

dag

Påsk

eaft

enLa

ngfr

edag

Skjæ

rtor

sdag

ødeg

årde

n Va

ssbo

nn, o

g fa

llret

tighe

tene

i G

jers

jøel

va. S

e-ne

re s

amm

e år

ans

kaffe

t han

en

oppg

angs

sag,

og

grun

n-la

get f

or L

jans

bruk

et v

ar d

erm

ed la

gt, h

er b

le d

et d

reve

t sa

gbru

k i o

m la

g 45

0 år

.I n

est s

iste s

ving

av H

vite

bjør

nvei

en ta

r Old

tidsv

eien

en

mer

dire

kte t

rasé

ned

mot

Gje

rsjø

elva

. Old

tidsv

eien

syne

s he

r tyd

elig

i te

rren

get,

og e

r ski

ltet a

v H

istor

iela

get.

Ette

r 15

29 sk

ulle

nok

de fl

este

hit.

For

de s

om v

ille v

ider

e fan

tes

det t

o al

tern

ativ,

ent

en B

unde

fjord

veie

n el

ler o

pp S

agfli

s-ba

kken

. Bun

defjo

rdve

ien

er d

en el

dgam

le fo

rbin

delse

slin-

jen

mel

lom

Bun

defjo

rden

og

Øye

ren.

Vei

en to

k op

p fr

a fjo

rden

ved

Hve

rven

bukt

a, k

ryss

et L

jans

elva

ved

sto

re

Ljan

og

vide

re o

ver H

alla

gerjo

rden

e. D

et e

r spo

r igj

en e

t-te

r den

ne v

eien

fler

e ste

der.

Veie

n op

p Sa

gflis b

akke

n til

Li

gård

er

omta

lt i k

alen

dere

n fo

r ju

ni m

åned

. Str

ekni

ngen

m

ello

m L

i og

Ljab

ru st

år d

et o

m i

kale

nder

en fo

r okt

ober

.

Ned

erst

i Ore

dalen

går v

eien

dire

kte o

ver m

yra,

på

en

”jor

dbru

”.

Old

tidsv

eien

øst

– ov

er G

rønl

iåse

n og

vid

ere

mot

Ski

og

Ås

Sept

embe

r 159

7 sk

ildre

r bisk

op Je

ns N

ilssø

n tu

ren

over

G

rønl

iåse

n so

m fø

lger

: ”Si

den

drog

e wi o

ffour

Hill

eras

-te

nn i

nord

oc d

er w

i kom

me n

ogit

ner m

itt p

å H

eller

aste

n fo

re w

i om

2 h

eller

ligg

endi

s paa

den

høy

re h

aand

, kal

dis

Kong

s bor

ditt.

Der

wi s

lapp

Hill

eras

ten

fore

wi o

ffour

Lia

bro”

.Fl

øisb

onn

gård

foto

graf

ert i

193

5, d

a m

ed in

nmar

k ca

. 164

mål

.

Ord

føre

r Ild

ri Ei

dem

Løv

aas

med

ord

føre

rkje

det h

vor

Kong

ebor

det e

r avb

ildet

.

På e

n tu

r ov

er G

rønl

iåse

n gi

s de

t man

ge a

nled

ning

er ti

l un

drin

g og

ette

rtan

ke. R

art e

r det

å vi

te at

den

ne ås

en, 2

27

moh

., en

gan

g ha

r væ

rt e

n øy

med

sjøe

n sk

vulp

ende

inn

like

ved.

Mot

ves

t var

det

da

inge

n H

vite

bjør

nås å

se, o

g i

øst o

g sø

r st

akk

topp

ene

på S

tens

rud-

og

Tara

ldru

dåse

n op

p av

et st

ort v

anns

peil

inn

mot

Øst

mar

ka. H

er o

ppe b

lir

en o

gså

slått

av d

et e

norm

e tid

sspe

nnet

fra

før t

il nå

, der

te

rren

gsyk

liste

r og

turlø

pere

has

ter o

ver d

e sa

mm

e be

rg-

helle

ne d

er e

n fo

rdum

s jeg

er v

arso

mt h

ar tr

ådt s

tien.

St

ien

var d

atid

ens v

ei. L

angs

den

ne se

s i d

ag sa

mlin

ger

av s

tein

som

ark

eolo

ger

har

fast

slått

som

rest

er a

v ga

mle

gr

avha

uger

, men

ute

n å

ha fu

nnet

spor

av

anne

t inn

hold

en

n as

ke. D

isse r

øyse

ne sk

al k

jenn

eteg

ne en

trad

isjon

som

be

sto

fra

bron

seal

der o

g fr

em ti

l vik

ingt

id d

er b

åde

grav

-ha

uger

og

baut

aste

iner

ble

pla

sser

t god

t syn

lig i

terr

enge

t, og

som

i et

tert

id to

lkes

som

tegn

fra

en r

åden

de s

lekt

til

uten

fors

tåen

de o

m å

vise

resp

ekt.

Hve

m a

ndre

enn

mak

t-

have

rne

på u

rgår

den

Fløi

sbon

n ha

r vi

llet m

arke

re

seg

her?

Ve

d fo

ten

av ås

en i s

ør, i

kor

t avs

tand

til F

løisb

onn,

lig

ger t

o kr

aftig

e st

einh

elle

r ve

d ve

ien,

kal

t Kon

ge-

bord

et. D

isse

var

sann

synl

igvi

s ba

utae

r so

m e

tter

hver

t har

falt

ned.

Den

ne h

ar o

gså v

ært

kal

t for

Kar

l X

II’s

bord

, men

det

te b

eror

nok

på

et u

begr

unne

t ry

kte

ette

r ret

rette

n fr

a K

ristia

nia

våre

n 17

16. L

en-

ge fø

r det

te, i

åre

t 159

7, h

adde

den

reise

glad

e ref

or-

mas

jons

bisk

open

Jens

Nils

søn

kalt

stei

nhel

lene

for

«Kon

gsbo

rditt

». S

å ka

n en

jo lu

re p

å hv

orda

n de

tte

kong

e beg

repe

t ha

r op

pstå

tt. S

vens

ke ko

ngen

dro

no

k ba

re fo

rbi h

er i

all h

ast,

men

tidl

iger

e ko

nger

ka

n jo

ha

besø

kt st

edet

, som

f.ek

s. Ø

yste

in M

agnu

s-so

n (k

onge

108

8-11

23)

da h

an e

n vi

nter

rei

ste

på

gjes

ting

til S

ki? U

sann

synl

ig e

r det

hel

ler i

kke

at d

e ko

m d

enne

vei

en, «

folli

ngen

e», f

or å

del

ta i

bagl

er-

oppr

øret

mot

kon

g Sv

erre

i O

slo å

r 120

0.Et

ter l

ov o

m k

ultu

rmin

neve

rn re

gnes

ogs

å ga

mle

ve

ier

som

for

tidsm

inne

r. D

en 7

. de

sem

ber

1961

se

ndte

der

for

Uni

vers

itets

Old

saks

amlin

g br

ev t

il ko

mm

une o

g gr

unne

ier o

m v

edta

tt fr

edni

ng av

vei

-en

på

stre

knin

gen

Hau

keto

går

d i O

slo ti

l bro

ove

r

bekk

ved

Flø

isbon

n i O

ppeg

ård.

Som

beg

runn

else

st

år b

l.a. f

ølge

nde:

«Vi

vil

gjør

e op

pmer

ksom

på

at

fort

idsm

inne

ne –

bau

taste

inen

e og r

øyse

ne –

er fr

edet

i f

ølge

nor

sk lo

v av

29.

juni

195

1, so

m fø

lger

ved

lagt

. I o

g med

fort

idsm

inne

ne la

ngs m

ed v

eien

kan

vi f

ast-

slå a

t selv

e vei

en o

gså

er fo

rhist

orisk

. Til

sam

men

ut-

gjør

de

et s

kjeld

ent k

ultu

rhist

orisk

milj

ø og

er

også

kn

ytte

t til

vår

nas

jona

le hi

storie

». H

elt

nord

i d

et

som

nå

hete

r Øvr

e Pr

insd

als v

ei, ø

st fo

r hus

ene

på

Hau

keto

går

d, l

eder

vei

en i

sør

østli

g re

tnin

g til

N

ebbe

jord

et (n

å et

bor

etts

lag)

og

kan

følg

es ca

. 300

m

eter

. Den

finn

es ig

jen

litt ø

st fo

r de

t fre

dede

Bu-

rud

og fø

rer o

pp ti

l Grø

nliå

sens

høy

der m

ed v

akke

r ut

sikt m

ot ø

st o

g ve

st, o

g hv

or d

et i

nyer

e tid

har

st

ått e

t bra

nnva

kttå

rn. I

sla

kt le

nde

når

veie

n et

ter

hver

t ne

d til

Kon

gebo

rdet

med

kor

t av

stan

d til

H

urlu

mH

eiH

uset

og

Fløi

sbon

n gå

rd. V

eien

bry

tes

her,

vide

re sy

dove

r lig

ger d

en u

nder

asf

alt o

g vi

lla-

strø

k. O

ppeg

ård

Bran

nsta

sjon

er o

gså

anla

gt p

å tr

asée

n til

Old

tidsv

eien

. O

ld tid

svei

en fi

n-ne

s ig

jen

i du

mpa

øs

t for

milj

østa

sjone

n i S

ofie m

yrve

ien.

For

le

ttest

å k

omm

e hi

t er

det

anl

agt

trap

p ne

d fr

a de

t asfa

ltert

e in

dust

riom

råde

t bak

br

anns

tasjo

nen,

i

hjør

net

mot

sø

r-ve

st. V

eien

er s

kilte

t av

Hist

orie

lage

t, og

he

rfra

er

den

inta

kt

i 50

0-60

0 m

eter

s le

ngde

. U

nder

veie

s

Mai

201

4U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G18

1

23

4

195

67

89

1011

2012

1314

1516

1718

2119

2021

2223

2425

2226

2728

2930

31

Off

entli

g

høyt

idsd

ag

Grun

nlov

sdag

Frig

jørin

gsda

g 19

45

Kris

ti H

imm

el-

fart

sdag

finne

s to

info

rmas

jons

tavl

er. E

tter e

t kor

t sty

kke d

eles

vei

-en

i et

øvr

e og

ned

re lø

p. K

ansk

je v

ar d

et d

en n

edre

som

bi

skop

Nils

søn

omta

lte s

om e

n «s

lem

blø

t ve

i» i

159

7?

Leng

st sø

r for

svin

ner d

en g

amle

vei

en u

t på

innm

arka

til

Søns

teru

d gå

rd. H

erfr

a er

ikke

vei

en e

ndel

ig p

åvist

, men

sa

nnsy

nlig

vis

fulg

te d

en v

eien

gje

nnom

Sag

stua

s tu

n.

Der

fra

gikk

den

ove

r G

ryte

bekk

en o

g vi

dere

i sø

rlig

ret-

ning

forb

i res

tene

ette

r hu

sman

nspl

asse

n G

ryte

bråt

en o

g fr

em t

il bå

lpla

ssen

ved

hus

man

nspl

asse

n N

ylen

det.

Fra

Nyl

ende

t er O

ldtid

svei

en ig

jen

skilt

et fr

em ti

l kry

sset

Rol

f Pr

esth

us v

ei o

g Bj

erke

veie

n. I

skog

kant

en e

r det

en

info

r-m

asjo

nsta

vle.

Tras

éen

veie

n fu

lgte

vid

ere

gjen

nom

vill

a-st

røke

ne e

r uk

jent

, men

kan

skje

gik

k ve

ien

gjen

nom

det

la

vest

e pu

nkte

t i F

ager

åsve

ien

hvor

det

lå e

n ile

. Her

fra

gikk

da v

eien

lang

s Møl

levei

en o

g ne

d til

Hau

gbro

.

Ljan

sgod

sets

bran

nvak

ttårn

foto

graf

ert 1

935.

I da

g finn

es

kun

reste

r ette

r bol

ter i

fjell

et.

Mid

dela

lder

veie

n (k

jøre

veie

n) –

nord

over

fra

Opp

egår

d ki

rke

til L

jabr

u

Her

stop

per M

idde

lald

erve

ien

i E18

. Hvo

r had

de v

eiin

ge-

niør

ene s

itt h

jert

e når

de i

kke b

ygde

en k

ulve

rt, m

en v

algt

e å

sper

re et

gam

melt

vei

far s

om b

ygde

ns in

nbyg

gere

had

de

bruk

t i h

undr

evis

av å

r?U

tsnitt

av

mili

tært

kar

t 188

6-87

som

vise

r det

om

fatte

nde v

eine

ttet r

undt

Mas

tem

yr.

Gan

gtun

nel u

nder

E18

, på

topp

en a

v Sa

gflisb

akke

n

Nor

d fo

r Opp

egår

d ki

rke h

ar en

to m

ulig

hete

r, en

ten

fort

-se

tte O

ldtid

svei

en (d

en g

amle

ride

- og

kløv

vei)

elle

r vel

ge

Mid

dela

lder

veie

n so

m b

le b

ygd

som

en

kjør

evei

. Det

te

blir

som

øst

i kom

mun

en h

vor O

ldtid

svei

en o

g Kon

ge ve

ien

gikk

ved

side

n av

hve

rand

re. V

år k

unns

kap

om M

idde

lal-

derv

eien

er

min

dre,

men

den

er

tyde

lig te

gnet

inn

på d

e fle

ste

kart

fra

1800

- og

190

0-ta

llet.

Den

var

en

vikt

ig v

ei

fra S

vart

skog

til H

vite

bjør

n og

Lja

nsbr

uket

frem

til s

lutte

n av

180

0-ta

llet d

a ga

mle

Mos

seve

i ove

rtok

. Vei

en b

le sa

nn-

synl

igvi

s an

lagt

på

1600

- og

170

0-ta

llet

av L

jans

gods

ets

eier

e i ta

kt m

ed b

ehov

et fo

r økt

tran

spor

t til

sine e

iend

om-

mer

. D

a M

osse

veie

n bl

e åp

net

for

trafi

kk i

186

2 bl

e M

idde

lald

erve

ien

nedl

agt s

om o

ffent

lig b

ygde

vei,

den

ble

tatt

ut av

det

offe

ntlig

e ve

dlik

ehol

d.D

e fø

rste

1.9

00 m

eter

av

Mid

dela

lder

veie

n lig

ger

nå

unde

r as

falt,

og

hete

r ”R

oald

Am

unds

en v

ei”.

Veie

n gå

r fø

rst o

ver g

årde

n Ø

stre

Opp

egår

d, d

eret

ter p

asse

res d

e tre

tid

liger

e hu

sman

nspl

asse

ne L

ersk

alle

n, Å

sen

og B

råte

. Le

rska

llen

ligge

r i s

kogk

ante

n på

ven

stre

hån

d st

raks

før

broe

n ov

er E

18. P

å hø

yre

hånd

ette

r br

oen

ligge

r Å

sen

og v

ider

e på

ven

stre

side

finn

er v

i Brå

te.

På

top

pen

av S

andv

adba

kken

ski

ller

Mid

del-

alde

rvei

en o

g Ro

ald

Am

unds

en ve

i lag

, sist

nevn

te g

år

i bra

tte s

ving

er n

ed t

il ne

d til

Mos

seve

ien.

Mid

del-

alde

rvei

en f

orts

ette

r in

n i

skog

en r

ett

nord

over

m

ens

den

gam

le v

eien

til B

jørn

srud

tar

av ti

l ven

-st

re. F

rem

til H

vite

bjør

n er

det

nå

ca. 2

kilo

met

er.

Veie

n gå

r vid

ere

i et h

ygge

lig sk

ogst

erre

ng, h

vor e

n br

ed k

jøre

vei d

ekke

t av

mos

e og

gre

ss f

orts

att

er

godt

bev

art.

Skog

sidyl

len

bryt

es a

v bu

ldre

t fra

E18

. H

er in

gen

bru,

inge

n un

derg

ang,

kor

t pro

sess

med

en

fred

et ve

i! F

or å

kom

me v

ider

e til

Hvi

tebj

ørn

må

en g

å tilb

ake o

g ve

lge v

eien

til B

jørn

srud

hvo

r det

er

kulv

ert u

nder

E18

.Ve

ien

går

så g

jenn

om tu

net p

å H

vite

bjør

n gå

rd

og v

ider

e ne

d m

ot G

jers

jøel

va.

Når

en

pass

erer

H

vite

bjør

n ko

mm

er e

n sn

art

frem

til

et o

mrå

de

som

har

gje

nnom

gått

stor

e en

drin

ger.

Der

for

be-

nytte

s de

t ga

mle

mili

tærk

arte

t fr

a 18

86-8

7 fo

r å

finne

vei

en v

ider

e. Et

ter

å ha

kry

sset

elv

en v

ed

Lang

strø

m (d

et ro

lige p

artie

t mel

lom

de t

o st

ryke

ne)

går v

eien

vid

ere

lang

s Gam

le M

osse

vei.

Fem

ti m

eter

no

rd f

or k

omm

uneg

rens

en t

il O

slo,

mar

kert

av

gren

sest

ein

mel

lom

Ake

r og

Opp

egår

d he

rred

går

de

t inn

en

grus

vei t

il hø

yre

til tr

e-fir

e bo

lighu

s. Fø

r ve

ien

stig

er m

ot h

usen

e, gå

r en

sti r

ett f

rem

og

opp.

H

er b

egyn

ner

”Sag

flisb

akke

n”,

et ø

kena

vnet

som

fo

rtel

ler a

t sag

flis m

åtte

til f

or å

dem

pe fa

rten

utfo

r på

gla

tt fø

re m

ed tu

ngt l

ass.

De

gam

le k

arte

ne h

ar

ulik

bet

egne

lse p

å ve

ien,

på

ett

er d

et e

n rid

evei

, m

ens a

ndre

ang

ir kj

ørev

ei. U

anse

tt, b

ratt

var d

et.

Næ

r top

pen

av b

akke

n sv

inge

r den

nå s

ydov

er o

g bl

ir fø

rt i

kulv

ert u

nder

E18

. Tid

liger

e sk

al d

en h

a gå

tt re

tt øs

tove

r he

r, un

der

Koda

k-by

gget

. Ut

på

Mas

tem

yra,

hvo

r M

aste

myr

Næ

rings

park

lig

ger

i da

g, fu

lgte

vei

en L

ieng

a no

en h

undr

e m

eter

. Men

lik

e sø

r for

ORK

LA-S

tabb

uret

s byg

ning

dre

ier v

eien

Juni

201

4U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G22

1

232

34

56

78

249

1011

1213

1415

2516

1718

1920

2122

2623

2425

2627

2829

2730St

. Han

saft

en

Som

mer

-so

lver

v

Unio

nsop

p-lø

snin

gen

1905

Gan

g- o

g rid

evei

opp

til S

øndr

e Aas

gård

1. p

inse

dag

2. p

inse

dag

Pins

eaft

en

og h

ar fe

lles t

rasé

med

Mas

tem

yrve

ien.

Den

gam

le M

aste

-m

yrve

ien

er h

er g

odt s

ynlig

, og

går f

orbi

tufte

ne et

ter h

us-

man

nspl

asse

n Li

enga

. H

usen

e bl

e re

vet

en g

ang

på

1970

-tal

let,

se o

gså

KA

LEN

DER

for

201

1. V

eien

vid

ere

følg

er g

angv

eien

opp

til R

osen

holm

veie

n. N

ordo

ver e

tter

Li p

asse

res

Rose

nhol

m C

ampu

s (t

idlig

ere

IBM

) hv

or e

n ko

mbi

nert

gan

g- o

g rid

evei

star

ter.

Den

ne g

år o

ver g

årds

-tu

net

til S

øndr

e A

as g

ård

som

nå

er e

n be

søks

gård

og

vide

re n

este

n fr

em ti

l Nor

dre

Ås

gård

(N

ordå

svei

en 1

1).

Stre

knin

gen

fra

Li ti

l Nor

dre

Ås

følg

er tr

olig

den

gam

le

mid

dela

lder

veie

n. V

ed N

ordr

e Å

s gå

rd h

ar e

n ko

mm

et

frem

til b

ebyg

gelse

n fr

a 80

-tal

let,

alle

spo

r et

ter

Mid

del-

alde

rvei

en e

r en

ten

spre

ngt

bort

elle

r la

gt u

nder

asf

alt.

Mid

dela

lder

veie

n gi

kk v

ider

e nor

dove

r mot

Hau

keto

, ved

Sl

oreå

sen

møt

te d

en v

eien

fra

Ljan

sbru

ket o

g ve

d Lj

abru

ko

m d

e fr

em ti

l Den

Fre

drik

hald

ske

Kong

evei

.

Fra

Gje

rsjø

elva

mot

Lan

genv

assd

rage

t

Tara

ldru

dhyt

ten

foto

graf

ert i

193

5, d

a m

ed in

nmar

k ca

. 95

 mål

. G

jers

jøelv

a på

170

0-ta

llet

Tyde

lig h

ulve

i opp

fra

Ass

urda

len, p

aral

lelt m

ed

stien

helt

opp

til s

kogs

bilv

eien

.

Old

tids-

og

mid

dela

lder

veie

ne g

jenn

om O

ppeg

ård

gikk

i ho

veds

ak n

ord-

syd,

fra

hove

dsta

den

til o

g fr

a by

gden

e sy

d i A

kers

hus,

i Sm

ålen

ene o

g ut

land

et. D

et v

ar en

ove

r Sva

rt-

skog

og e

n i ø

st. I

tille

gg va

r det

fler

e vei

er le

nger

øst

i sam

me

retn

ing,

som

pla

nkev

eien

gje

nnom

Øst

mar

ka o

g ve

ien

lang

s La

ngen

-vas

sdra

get g

jenn

om S

igge

rud.

På

tver

s av

diss

e ha

r det

væ

rt to

gam

le v

eier

, Kirk

evei

en

i syd

og

forb

inde

lsen

i nor

d m

ello

m G

jers

jøelv

a og

byg

dene

i ø

st. K

irkev

eien

var

for f

olk

syd

i byg

da so

m sk

ulle

til k

irke

på S

vart

skog

elle

r Nes

odde

n. D

en n

ordl

ige

tver

rvei

en v

ar

kans

kje

to v

eier

som

ble

kny

ttet

sam

men

ved

urg

årde

n Fl

øysb

onn.

Fra

øst

kom

old

tidsv

eien

ove

r Ve

rpås

en f

or

folk

som

skul

le ti

l og

fra

hove

dsta

den.

Vei

en m

ot G

jers

jø-

elva

ga

forb

inde

lse fr

a Fl

øysb

onn

til B

unde

fjord

en o

g fis

ke

både

i fjo

rd o

g el

v. V

i ve

t næ

rmes

t in

gen

ting

om l

ivet

ved

utlø

pet

av

Gje

rsjø

elva

før s

agbr

uken

e kom

, og

even

tuel

le sp

or er

bor

te

ette

r fle

re h

undr

e år

med

indu

striv

irkso

mhe

t la

ngs

elva

. M

en et

om

råde

med

laks

og

sjøør

ret i

elva

og

rikel

ig ti

lgan

g på

fisk

i fj

orde

n, k

ombi

nert

med

vilt

i s

koge

ne m

å ha

truk

ket t

il se

g m

enne

sker

fra

de ti

dlig

ste

tider

. Om

no

en av

dem

ble

fast

boen

de v

et v

i hel

ler i

kke.

På 1

500-

talle

t fikk

går

dene

Hvi

tebj

ørn

og V

ass-

bonn

fel

les

eier

i H

enrik

Kru

mm

edik

e. M

ed g

od

tilga

ng ti

l tøm

mer

fra

gård

ssko

gene

og

vann

kraft

i G

jers

jøel

va, s

tart

et h

an e

n op

pgan

gssa

g de

r i 1

529.

G

ode h

avne

forh

old

ved

elveu

tløpe

t var

sikk

ert h

elle

r in

gen

ulem

pe.

Veie

n øs

tove

r sta

rtet

ved

Lan

gstr

øm li

tt no

rd fo

r ve

iskill

et H

vite

bjør

nsve

ien/

Gam

le M

osse

vei.

Her

ha

r de

n sa

mm

enfa

llend

e tr

asé

med

”M

idde

lald

er-

veie

n” h

elt

frem

til

Li g

ård.

Se

besk

rivel

se fo

ran

i ka

lende

r, fo

r JU

NI m

åned

. Ved

den

lille

kol

len

syd-

vest

på

Mas

tem

yra

skju

ler

det s

eg e

t ove

rras

kend

e st

ykke

av

hulv

ei s

om g

år n

ord-

syd.

Kan

skje

kom

de

n fr

a Tro

lldal

en o

g va

r før

ste t

ilfør

selsv

eien

til L

i-La

ngst

røm

forb

inde

lsen.

Fra

Li v

ar d

en s

anns

ynlig

vis

forlø

pere

n til

den

op

prin

nelig

e M

aste

myr

veie

n op

p til

Kul

lebu

nden

og

ful

gte

kant

en

av R

ikeå

sen

frem

m

ot

stab

bure

t. G

angv

eien

fo

rbi

dette

og

op

p K

irkev

eien

i da

g,

følg

er n

ok g

amle

sp

or.

Rett

oven

-fo

r de

r K

irke-

veie

n ko

mm

er

ned

på

Søns

te-

rud v

eien

va

r gr

ense

n til

Ake

r ko

mm

une

innt

il hø

sten

19

46.

Uav

heng

ig

av

dette

har

den

fulg

t tra

séen

til S

ønst

erud

veie

n, K

on-

geve

ien

og F

løys

bonn

veie

n, o

mtr

ent s

om i

dag.

Fl

øysb

onn

var

forø

vrig

leng

e et

vik

tig v

eikr

yss

mel

lom

trafi

kken

nor

d/sy

d og

øst

/ves

t. Ø

stov

er fr

a de

tte k

ryss

et fu

lgte

vei

en m

er e

ller

min

dre

gård

s-ve

ien

til T

aral

drud

hytta

og

vide

re m

ot K

lopp

a.

Bekk

en m

ello

m S

nipa

og

Gry

tetje

rn e

r ”gr

ense

elv”

m

ello

m O

ppeg

ård

og S

ki, m

en vi

fort

sette

r inn

i na-

boko

mm

unen

hvo

r do

kum

enta

sjon

av v

eitr

asée

n er

sikk

er.

Vel h

alvv

eis n

ed i

bakk

en m

ot A

ssur

dale

n gå

r en

sti i

nn t

il ve

nstr

e. D

et g

jord

e ve

ien

også

og

i det

sis

te p

artie

t til

høyr

e ne

d i d

alen

er

det e

n ty

delig

hu

lvei

til v

enst

re fo

r st

ien.

Det

sam

me

er d

et o

pp

fra d

alen

par

alle

lt m

ed st

ien

helt

opp

skog

sbilv

eien

. Ti

l sam

men

er d

et 3

-400

met

er m

ed h

ulve

i her

. En

slik

vei f

orte

ller o

m m

ye tr

afikk

ove

r lan

g tid

. Tøm

-m

er t

il Lj

ansb

ruke

t ha

r sik

kert

væ

rt e

n st

erk

bi-

drag

syte

r i så

måt

e.

Juli

2014

UKe

MA

NdA

GTI

RSdA

GO

NSd

AG

TORS

dAG

FRed

AG

LøRd

AG

SøN

dAG

27

12

34

56

287

89

1011

1213

2914

1516

1718

1920

3021

2223

2425

2627

3128

2930

31

Ols

ok

Dron

ning

So

nja

Kron

prin

s Ha

akon

Kart

fra

1885

som

vise

r at v

eien

fort

satte

i re

tnin

g Oks

rud

og o

ldtid

svei

en o

ver V

erpå

sen.

Der

fra v

ar v

eien

kor

t for

bi

Torg

et ti

l Bru

og L

ange

n.

I Ass

urda

len fi

nnes

3-4

00 m

eter

hul

vei.

Post

44 (h

ulve

i) va

r kul

turm

inne

post

i Ska

utra

ver’n

201

3, o

g hul

veie

n fo

rtse

tter l

angs

stie

n vi

dere

til p

-pla

ss (P

1 på

kar

tet).

Den

opp

rinn

elig

e M

aste

myr

veie

n M

aste

furu

er p

å ko

llene

rund

t Mas

tem

yra

Kulle

bund

skol

e (M

idde

lskol

e 192

2- 1

935)

ved

Ka

pellv

eien

Furu

kolle

n, K

IK’s

skib

akke

rett

ette

r krig

en, o

g med

ba

kker

ekor

d 31

,5 m

eter

I ru

ndt

150

år h

ar M

aste

myr

veie

n væ

rt k

orte

ste

vei

til

hove

dsta

den

for f

olk

på K

olbo

tn, m

en d

et v

ar ik

ke d

erfo

r de

n bl

e byg

get i

sin

tid. D

et v

ar n

ok fo

r at e

iern

e av

Ljan

s-br

uket

skul

le få

en

bruk

bar k

jøre

vei f

ra S

tubl

jan

til F

løys

-bo

nn o

g de

øvr

ige

gård

ene

i Opp

egår

d og

Ake

r. H

oved

bygn

inge

n på

Stu

blja

n bl

e opp

ført

rund

t 176

5, o

g de

t er t

enke

lig a

t arb

eide

t med

vei

en o

gså

star

tet d

er o

m-

krin

g. D

e ve

l før

ste

hund

re å

rene

var

vei

en p

rivat

, eid

av

de so

m e

ide

Ljan

sbru

ket.

I dag

er d

et ik

ke m

ulig

å fø

lge

den

gam

le tr

asée

n i h

ele

sin le

ngde

, men

del

er a

v de

n er

god

t syn

lig o

g på

enk

elte

st

rekn

inge

r kj

ørba

r m

ed b

il, n

å m

ed n

avne

t Kap

ellv

eien

.D

e før

ste p

ar h

undr

e met

erne

er sy

nlig

e i 6

0-ta

lls st

anda

rd

forb

i re

seps

jone

n til

cam

ping

plas

sen

ved

Hve

rven

bukt

a og

opp

på

den

lille

åsk

amm

en. N

etto

pp s

tart

en h

er, p

å sk

rå o

verf

or d

e ga

mle

por

tner

bolig

ene,

vise

r til

knyt

nin-

gen

til S

tubl

jan.

Vid

ere

opp

mot

Mas

tem

yr e

r de

n ga

mle

tr

asée

n be

grav

d un

der E

18

og d

ukke

r før

st o

pp ig

jen

der

bakk

en n

ed fr

a sy

kkel

- og

fotg

jeng

erbr

oen

ende

r. H

er e

r de

t den

gam

le M

aste

myr

veie

n so

m fø

rer b

ort t

il ho

telle

t.

Selv

e M

aste

myr

a er

nå

nedb

ygd

av k

onto

r- o

g lag

er-

bygg

, vei

er o

g hot

ell. M

en ås

er o

g kol

ler i n

ærom

råde

t er

forts

att b

ekled

d m

ed e

tterk

omm

erne

av

de m

aste

-fu

ruen

e som

en g

ang

sto h

er. M

est s

ann s

ynlig

var

det

de

rank

e træ

rne o

g bru

ken

av de

m so

m ga

myr

a sitt

nav

n.D

en g

amle

vei

tras

éen

blir

igje

n sy

nlig

syd

for

O

rkla

-byg

get h

vor d

en st

iger

i sk

råni

ngen

par

alle

lt m

ed d

en n

ye v

eien

. Og

her

er d

et fl

ere

min

ner

fra

gam

le d

ager

. Der

den

igje

n bl

ir sy

nlig

, kry

sses

den

ga

mle

vei

en f

ra L

i til

Lang

strø

m v

ed G

jers

jøel

va.

Rett

opp

for

nord

ende

n av

par

kerin

gspl

asse

n til

Vo

lvo

står

res

ter

av g

runn

mur

ene

til fl

ere

hus

på

plas

sen

Lien

ga. H

er e

r og

så d

en g

amle

vei

tras

éen

godt

synl

ig, s

å ette

r en

kort

spas

ertu

r opp

fra p

arke

-rin

gspl

asse

n få

r man

et m

øte

med

gam

le d

ager

.

Så f

orsv

inne

r ga

mle

veie

n un

der

den

nye

rund

-kj

ørin

gen,

men

den

fort

satte

om

tren

t i fo

tgje

nger

- og

syk

kelv

eien

opp

til

Rose

nhol

mve

ien

og d

erfr

a ne

d til

og

rund

t kol

len

som

kap

elle

t stå

r på.

Opp

e-gå

rd k

omm

une h

adde

opp

rinne

lig b

are e

n gr

avlu

nd,

og d

en lå

på

Svar

tsko

g i t

ilkny

tnin

g til

kirk

en d

er.

Side

n be

folk

ning

svek

sten

kom

øst

i k

omm

unen

tre

ngte

s en

gra

vlun

d og

så d

er. I

192

1 kj

øpte

kom

-m

unen

der

for t

omt a

v Li

går

d til

form

ålet

, det

tilh

ø-re

nde k

apel

let s

to fe

rdig

i 192

7/28

. En

høys

t nød

ven-

dig

utvi

delse

var

kla

r til

kape

llets

50-

års j

ubile

um, o

g i

1993

måt

te d

et e

n to

talre

nove

ring

til i

nnve

ndig

et

ter a

t en

påsa

tt br

ann

ført

e til

bety

delig

e ska

der.

På ø

stsid

en a

v gr

avlu

nden

lå d

et i

en d

el å

r ette

r kr

igen

en

liten

hop

pbak

ke.

Fjel

lskre

nten

ned

fra

Fu

ruko

llen,

det

het

ogs

å ba

kken

, ga

natu

rlig

unna

-re

nn, o

g de

t myr

lend

te te

rren

get n

eden

for b

le sl

etta

. Fr

a ka

pelle

t for

tsatte

så v

eien

mot

Kol

botn

, und

er-

veis

lå p

lass

ene R

iket

og H

olte

t. N

este

n op

pe ve

d Ko

l-bo

tnve

ien

står

den

gam

le, s

tore

treb

ygni

ngen

som

i m

ange

år v

ar m

idde

lskol

en –

sene

re o

mdø

pt ti

l rea

l-sk

olen

- i O

ppeg

ård.

For

utd

anne

lse u

tove

r det

trin

-ne

t måt

te u

ngdo

mm

en i

bygd

a fre

m t

il 19

70 u

t av

kom

mun

en, t

il Sk

i elle

r Oslo

. Byg

ning

en st

o fe

rdig

i 19

15 o

g ble

førs

t bru

kt ti

l fol

kesk

ole (

barn

esko

le). F

ra

UKe

MA

NdA

GTI

RSdA

GO

NSd

AG

TORS

dAG

FRed

AG

LøRd

AG

SøN

dAG

31

12

3

324

56

78

910

3311

1213

1415

1617

3418

1920

2122

2324

3525

2627

2829

3031

Aug

ust

2014

Kron

prin

sess

e M

ette

-Mar

it

Hus

man

nspl

asse

n Li

enga

foto

graf

ert i

193

5, o

g da

med

in

nmar

k ca

. 35

mål

. Den

opp

rinne

lige M

aste

myr

veie

n gi

kk la

ngs t

unet

bak

hus

et.

Hus

man

nspl

asse

n Ri

ket f

otog

rafe

rt i

1935

, og d

a m

ed

innm

ark

ca. 2

2 m

ål. H

er lå

det

førs

te p

ostå

pner

iet i

Kolb

otn,

op

pret

tet i

190

4. (A

dres

se i

dag:

Kape

llveie

n 15

/17)

.

1922

og

frem

til 1

935

var d

et M

idde

lskol

e. Fr

a 19

36 h

et d

et

real

skol

e og e

tter 1

959

har h

uset

vært

ben

ytte

t av f

orsk

jelli

ge

fore

ning

er. N

å er d

et o

gså b

arne

hage

i om

råde

t. D

en n

ye M

aste

myr

veie

n va

r fe

rdig

fre

m t

il Ko

lbot

n i

1981

. Da

ble

den

gam

le tr

asée

n ve

d ki

rkeg

årde

n ne

dlag

t, og

hel

e ar

eale

t frig

jort

til g

ravl

und.

Den

rest

eren

de d

el a

v ve

ien

opp

til K

olbo

tnve

ien

ble

omdø

pt ti

l Kap

ellv

eien

. Så

fort

satt

er M

aste

myr

veie

n ko

rtes

te v

ei ti

l Oslo

sent

rum

fra

Kolb

otn.

Veie

n m

ello

m K

olbo

tn o

g Ek

ornr

ud

Gam

lesko

len –

Kul

lebun

den

folk

esko

le –

bygd

as a

ndre

sk

ole s

om å

pnet

i 18

68 o

g lå

der r

undk

jørin

gen

Søns

teru

d -ve

ien/

Skiv

eien

nå

ligge

r.So

m er

statn

ing f

or d

en ø

dela

gte v

eien

ble

det a

nlag

t en

kul

vert

til S

olbr

åtan

veie

n un

der s

kinn

egan

gen.

Ekor

nrud

veie

n fra

nor

d m

ot

Nor

deng

a og

kje

rrev

ei. P

å hø

yde

med

Sto

røya

.

Gje

nnom

fler

e hun

dre å

r gik

k de

t en

sti l

angs

Kol

botn

van-

nets

øst

side.

Den

var

forb

inde

lsen

mel

lom

går

dene

Kul

le-

bund

en i n

ord

og d

et n

åvæ

rend

e ned

re E

korn

rud

(Iko

rna-

rud)

i sø

r når

det

elle

rs v

ar u

mul

ig å

ta tu

ren

over

van

net.

Ette

r hve

rt sk

ulle

det

smal

e tr

åkke

t bli

mer

som

en

skog

s-ve

i å re

gne;

jevn

ere

og b

rede

re fo

r å k

unne

bru

kes a

v he

st

med

slep

, sen

ere m

ed k

jerr

e og

vogn

. Slik

ble

den

ligg

ende

he

lt til

Sm

aale

nsba

nen

(Øst

fold

bane

n) b

le b

ygge

t, og

med

de

n ko

m e

n an

legg

svei

lang

s sp

oren

e so

m e

tter

hver

t ble

til

Sol

bråt

anve

ien.

Før

st i

1930

-åre

ne fi

kk v

i fyl

kesv

eien

(S

kive

ien)

øst

for b

anen

.M

ed st

abbu

ret i

Kol

botn

sent

rum

som

utg

angs

punk

t, er

de

t enn

å m

ulig

å fø

lge

den

eldg

amle

rut

a m

ello

m d

e to

gå

rden

e ve

d Ko

lbot

nvan

net,

der d

en n

å sn

or se

g på

asf

alt

gjen

nom

vill

astr

øk fo

r mot

slut

ten

å en

de o

pp so

m sl

iten

skog

svei

. Den

førs

te st

rekn

inge

n fa

ller s

amm

en m

ed ve

ien

til Ø

degå

rden

og

Fløi

sbon

n gå

rd. F

ra s

tabb

uret

går

den

ne

d la

ngs

Kolle

ns ø

stsid

e, i

nåtid

som

gan

gvei

på

fast

de

kke,

fort

sette

r ove

r Ski

veie

n og

opp

Kirk

evei

en ti

l Kol

-bo

tn k

irke

som

ble

rei

st v

ed e

t sto

rt p

rivat

spl

eise

lag

og

innv

iet i

193

2. F

ra d

agen

s run

dkjø

ring

sør f

or k

irken

, hvo

r ”G

amle

skol

en”

lå, h

ar v

eien

fort

satt

med

kur

s m

ot K

ol-

botn

vann

et, m

en b

le ø

dela

gt v

ed a

nleg

g av

jern

bane

n og

Skiv

eien

. Som

ers

tatn

ing

ble

det a

nlag

t kul

vert

til

Solb

råta

nvei

en u

nder

skin

nega

ngen

.M

ot to

ppen

av

bakk

en i

Solb

råta

nvei

en k

omm

er

veie

n m

ot E

korn

rud

til s

yne

igje

n un

der

navn

et

Mid

todd

veie

n. P

å tu

r hi

t har

vi p

asse

rt S

olbr

åtan

-ve

ien

26 h

vor

dikt

eren

Osk

ar B

raat

en h

ar b

odd.

I

uthu

set

i nr

. 28

ble

det

dre

vet

våpe

ntre

ning

for

«g

ode

nord

men

n» u

nder

ann

en v

erde

nskr

ig, u

ten

at d

ette

ble

kje

nt fo

r tys

kern

e. O

ver b

akke

kam

men

lig

ger f

rem

dele

s bol

ighu

set t

il Ku

llebu

ndbr

åten

(et-

ter

1900

kal

t Sol

bråt

an g

ård)

som

ble

ski

lt ut

som

eg

et b

ruk

fra K

ulle

bund

en g

ård

mid

t på 1

700-

talle

t.M

idto

ddve

ien

er e

n bl

indv

ei s

om e

nder

ved

ha-

ger o

g hu

s på d

en ti

dlig

ere m

arka

til K

ulle

bund

brå-

ten.

Men

bak

beb

ygge

lsen

fort

sette

r ve

ien

unde

r sit

t ret

te n

avn;

Eko

rnru

dvei

en. I

kry

sset

med

Tje

rn-

veie

n lå

det

på

1950

/60-

talle

t en

vikt

ig k

omm

unal

in

stal

lasjo

n he

r. N

år v

illab

rønn

er tø

rket

ut b

le v

ann

fra

Kolb

otnv

anne

t pum

pet o

pp i

tank

på

last

ebil

og

kjør

t ut h

erfr

a til

de

som

måt

te tø

rste

. Det

te st

edet

va

r ogs

å et

t av

flere

med

såka

lt st

rand

rett;

en

smal

st

ripe

land

til

vann

et fo

r na

boer

som

ikke

had

de

adga

ng ti

l tøy

vask

, bad

ing

og b

åtliv

fra

egen

tom

t.

Nev

nes

skal

ogs

å de

n iv

rige

hobb

yfisk

eren

som

bo

dde

her,

og so

m m

ente

å h

a dr

att o

pp e

n gj

edde

på

13

(!) k

ilo fr

a de

tte v

anne

t.Ve

ien

fort

sette

r som

asfa

ltert

vill

avei

til d

en er

på

høyd

e m

ed S

torø

ya. H

erfr

a gå

r den

mot

Nor

deng

a un

der e

n la

ng o

g hø

y st

øtte

mur

, for

ette

r noe

n m

e-te

r å

bli t

il en

spar

som

kje

rrev

ei. H

er v

ar d

et a

t en

bil m

ed ty

ske

sold

ater

satte

seg

fast

und

er o

kkup

a-sjo

nen.

Nor

deng

a ha

r væ

rt b

rukt

av

både

øvr

e (T

ømte

hytta

) og

nedr

e Ek

ornr

ud so

m b

eite

og

slåt-

teng

. Her

har

det

ogs

å væ

rt m

ye le

k og

mor

o op

p gj

enno

m ti

dene

, som

mer

som

vin

ter.

I 19

87 o

ver-

tok

kom

mun

en s

tede

t og

gjor

de d

et o

m ti

l frio

m-

råde

med

ple

n og

flyt

ebry

gge

over

til S

torø

ya.

Den

gam

le v

eien

gik

k re

tt ov

er en

ga, o

ver b

ekke

n og

opp

en k

neik

der

den

nå

ligge

r som

gru

set b

ilvei

sø

rove

r til

Ekor

nrud

(ned

re).

Fora

ndrin

gen

skje

dde

ved

frem

førin

g av

kom

mun

alt v

ann-

og

avlø

p m

el-

lom

Myr

voll

og S

olbr

åtan

på

1960

-tal

let.

Ekor

n-ru

dvei

en b

le d

a kn

ytte

t til

Sol

-br

åtan

veie

n ve

d ste

infy

lling

ove

r kl

øfta

her,

hvor

de

t ogs

å er l

aget

pa

rker

ings

plas

s. O

ppe

på E

korn

-ru

dkol

len

lig-

ger

det e

n sa

m-

ling

av

digr

e fly

ttblo

kker

til

m

inne

om

sist

e ist

id.

Med

går

dstu

-ne

t i

syne

tar

de

n ny

e ve

ien

Sept

embe

r 20

14U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G36

12

34

56

7

378

910

1112

1314

3815

1617

1819

2021

3922

2324

2526

2728

4029

30

Hø

stje

vndø

gn

Utsn

itt a

v Ca

pita

ine D

øder

leins

pla

n fo

r Den

Fre

drik

shal

dske

kon

geve

i av

1762

. Her

er E

korn

rudv

eien

innt

egne

t.

Ned

re E

korn

rud

foto

graf

ert i

193

5, d

a m

ed in

nmar

k på

ca

. 69

mål

ned

i en

skjæ

ring

med

det

gam

le lø

pet s

ynlig

rett

over

. Her

på

Eko

rnru

d er

det

for l

engs

t slu

tt m

ed g

årds

bruk

. Låv

en

er re

vet o

g in

nmar

ka g

ror t

il, m

en v

ånin

gshu

set e

r sta

dig

bebo

dd. F

orts

att e

r de

t mul

ig å

følg

e de

n ga

mle

vei

en e

t st

ykke

mot

Myr

voll.

10-

12 m

eter

forb

i det

ves

tre

pum

pe-

huse

t gik

k de

n tv

ers

over

jord

et h

vor d

en

finne

s ig

jen

ved

stol

pe i

sko

gbry

net.

Her

fra

føre

r de

n til

en

bra

tt kn

eik

som

m

å ha

væ

rt

en

utfo

rdrin

g fo

r da

-tid

ens

tran

spor

tø re

r. Ve

l opp

e på

flat

a ta

r hi

stor

ien

bråt

t og

br

utal

t slu

tt de

r ve

ien

ende

r m

ot e

t gj

erde

til

en

ut

-sp

reng

t ind

u str

i tom

t i P

eder

Sle

tner

s ve

i. Fr

emsk

ritt

krev

er

også

en

pris.

Supe

rinte

nden

t Jen

s Nils

søn

(153

9 –

1600

), m

aler

i som

he

nger

i O

slo D

omki

rke.

Gje

rsjø

en h

øste

n 20

13 –

419

½ å

r sid

en b

iskop

Jens

N

ilssø

n re

iste h

er m

ars 1

594.

Oslo

bisp

egår

d i G

amleb

yen

hvor

kjel

leren

er en

del

av O

lavs

klos

tere

t, gr

unnl

agt 1

216.

En v

inte

rvei

mel

lom

Osl

o og

Ås

Vin

ters

tid k

unne

veie

ne g

å i an

net t

erre

ng en

n el

lers

i år

et.

Vann

, myr

er o

g in

nmar

k bl

e har

de av

fros

t og

dekk

et m

ed

snø.

Det

te g

a fa

rend

e fol

k an

ledn

ing

til å

ta se

g fr

em la

ngs

rette

re li

njer

og

på fl

ater

e m

ark

for

derv

ed å

spar

e tid

og

kreft

er. H

er s

kal v

i føl

ge fø

rste

dag

av

en r

eise

ove

r is

og

snø

som

fant

sted

for d

røye

fire

hun

dre

år si

den:

Åre

t er 1

594,

det

er 1

. mar

s og

klok

ken

har s

lått

tolv

slag

. H

øyve

rdig

e «s

uper

inte

nden

t» (b

iskop

) Jen

s N

ilssø

nn g

jør

seg

reise

klar

ved

sin

som

mer

bolig

på

Vaal

en (V

åler

enga

). M

ed fø

lge a

v to

sønn

er o

g en

skriv

er sk

al h

an p

å vi

sitas

til

Borg

arsy

ssel

og

Båhu

s-le

n. D

et s

iste

er e

nnå

nors

k om

råde

. Hen

sikte

n er

å re

ttled

e så v

el p

rest

e-sk

ap s

om a

llmue

ette

r de

n br

ått i

nnfø

rte

refo

r-m

asjo

nen

i 153

6, fo

r enn

å er

det

noe

n de

r ut

e so

m

ber t

il Jo

mfr

u M

aria

.Bi

sped

ømm

et

var

enor

mt,

det

stra

kte

seg

fra

Dov

re t

il Ku

ngel

v, 5 

mil

nord

for G

øteb

org.

M

ed h

est o

g sle

de le

g-ge

r de

ut

fra

det

gam

le

Oslo

på e

n nø

ye p

lanl

agt

reise

på

et g

odt k

jent

all-

far

mot

sør

. Ette

r G

jede

-br

oen

(sag

aens

G

eita

-br

u) o

g Sp

italet

(O

slo

Hos

pita

l), t

ar d

e op

p til

Ek

eber

g og

fø

lger

en

ru

te sø

rove

r pla

tået

som

se

nere

kan

ha

blitt

en

etap

pe a

v D

en F

redr

iks-

hald

ske

Hov

edve

i, og

kom

mer

ned

til

stra

tegi

ske

Liab

ro (L

jabr

u) o

g H

ougt

ho (H

auke

to).

På tu

ren

vi-

dere

svin

ger d

e mot

vest

und

er S

lore

åsen

/Øve

Lja

n-sk

olle

n og

følg

er e

t ko

rt s

tykk

e sa

mm

e tr

asé

som

da

gens

fv.1

55/L

jabr

udia

gona

len

før

de t

ar s

eg v

i-de

re s

ørov

er v

ia L

iuse

kjer

n (L

uset

jern

), so

m e

r et

t pi

lskud

d (c

a.10

0 m

) bre

dt o

g to

pils

kudd

lang

t, «o

ch

var d

er m

egit

vand

paa

jsen

n, a

t der

gik

noge

t næ

r op

i sled

en».

(Lus

etje

rn b

le ta

ppet

ut o

g fy

lt ig

jen

ved

anle

gget

av

jern

bane

ns o

pprin

nelig

e tr

asé

mot

Lj

ansd

alen

, åpn

et å

r 187

9. T

jern

et lå

i om

råde

t ret

t no

rd fo

r dag

ens R

osen

holm

veie

n. E

tters

om fe

rden

gik

k på

en

vint

erve

i, er

det

ikke

m

ulig

å b

eskr

ive

denn

e i d

etal

j, m

en e

tter t

erre

nget

å

døm

me

kan

de h

a fu

lgt t

rasé

en t

il ol

dtid

svei

en,

forb

i Søn

dre

Aas

går

d. G

årde

n er

ikke

om

talt

i be-

retn

inge

n, s

anns

ynlig

vis

var

den

fort

satt

en ø

de-

gård

ette

r Sv

arte

daud

en.

Her

fra

pass

erer

de

Lijd

(g

årde

n Li

i O

ppeg

ård)

som

ligg

er p

å hø

yre

hånd

.

Nes

te p

asse

ring

er V

asba

atne

n (V

assb

onn

gård

) so

m fo

rtel

les å

ligg

e på

høy

re h

ånd,

et p

ilsku

dd fr

a ve

ien.

Det

er

ukla

rt h

vilk

en r

ute

som

blir

val

gt fr

a Li

og

hit.

Mes

t san

nsyn

lig h

ar v

inte

rvei

en g

ått i

tra-

séen

Tøm

mer

veie

n –

Chr

. Sin

ding

s vei

, men

Tro

ll-da

len

er o

gså

en m

ulig

het.

Fra

Vass

bonn

går

ferd

en

vide

re sø

rove

r på

den

islag

te G

ierd

esiø

en (G

jers

jø-

en)

«som

er

½ m

ijll l

ang

och

var

meg

it va

nd p

aa

isjen

n sy

nder

lig (i

sør)

der

wi k

om i

mod

land

et v

ed

en g

aard

kal

lis S

ettre

», so

m e

r Sæ

tre

i Opp

egår

d, «

2 m

ijll f

ra b

yen»

. De

svin

ger m

ot la

nd v

ed S

ætr

e so

m

ligge

r ”str

aks h

os v

ande

t” fo

r å u

nngå

det

farli

ge o

s de

r Sæ

treb

ekke

n og

Dal

sbek

ken

renn

er u

t i G

jer-

sjøen

. Bisk

open

og

hans

følg

e ko

mm

er o

pp p

å ol

d-tid

svei

en so

m fø

rer f

rem

til S

ætr

e. H

er h

ar p

rest

en i

Aas (

Ås)

møt

t fra

m m

ed u

thvi

lte h

este

r til

bisk

open

. Fø

rste

reise

dags

siste

etap

pe gå

r ove

r Høg

ebro

(Hau

g-br

o) o

g op

p en

nor

døst

lig b

akke

og

så sø

r til

Lang

-hu

s, «e

n fje

rdin

g (k

vart

mil)

fra

Høi

ge b

ro»

og S

ki,

Okt

ober

201

4U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G40

1

23

45

416

78

910

1112

4213

1415

1617

1819

4320

2122

2324

2526

4427

2829

3031

So

mm

ertid

sl

utt

FN-d

agen

for s

å og

avslu

ttes h

jemm

e hos

Ås-

pres

ten

ved

6-tid

en. F

ørst

to

mån

eder

sene

re e

r bisk

open

tilb

ake

i Oslo

.I b

onde

sam

funn

ets t

id v

ar d

et st

or tr

afikk

på G

jers

jøen

, av

den

gru

nn o

gså

kalt

Fars

jøen

. Hel

t fra

Eid

sber

g ko

m

bønd

er m

ed v

arer

de

ville

selg

e i O

slo. D

isse

måt

te st

arte

ve

d 2-

3 tid

en o

m n

atte

n fo

r å re

kke

til b

yen

om k

veld

en.

Und

erve

is va

r de

t hvi

lest

eder

ved

Ask

im, i

Hob

øl o

g på

Ri

ngne

s ved

Gje

rsjø

en. E

n by

tur p

å de

t sist

e sle

defø

re v

ar

å fo

retr

ekke

, for

da

var

prise

ne p

å to

pp. O

vern

attin

g bl

e gj

erne

ord

net h

os e

n hø

ker

som

kjø

pte

vare

ne d

eres

, og

som

had

de re

tt til

salg

av b

renn

evin

. Det

kun

ne b

li en

fuk-

tig n

att o

g liv

lig p

å hj

emtu

ren

der

noen

skr

øt a

v he

sten

e sin

e og

vill

e ka

ppkj

øre

over

isen

.So

m s

entr

al t

rans

port

åre

var

Gje

rsjø

en a

v st

or b

etyd

-ni

ng f

or t

ømm

ertr

ansp

orte

n til

Lja

nsbr

uket

. V

inte

rstid

bl

e det

dra

tt la

ss p

å las

s ove

r ise

n. S

tore

men

gder

stok

k bl

e de

ssut

en lu

nnet

på

egne

de s

tede

r so

m S

lore

ne, E

ister

og

Vass

bonn

, for

om

vår

en å

bli fl

øtet

i st

ore b

unte

r fre

m m

ot

Gje

rsjø

elva

.Je

ns N

ilssø

n va

r en

svæ

rt a

ktiv

”su

perin

tend

ent”

som

fo

rtok

fire

ulik

e visi

tasr

eise

r gje

nnom

Fol

lo o

g O

ppeg

ård

i pe

riode

n no

vem

ber

1586

– s

epte

mbe

r 15

97.

Reise

dag-

bøke

ne fr

a diss

e rei

sene

er en

vik

tig k

ilde f

or h

istor

iker

e. I

tilleg

g finn

es fo

rtsat

t man

ge sp

or et

ter d

enne

aktiv

e bisk

open

.So

m lu

ther

sk b

iskop

tok

Jens

Nils

søn

bolig

i O

lavs

klos

-te

ret,

i klo

ster

ets ø

stflø

y. D

enne

del

en a

v kl

oste

ret e

r der

-fo

r fo

rtsa

tt go

dt b

evar

t, m

ens

rest

en a

v kl

oste

ret l

igge

r i

ruin

er. K

lost

eret

s øst

fløy

er i

dag

kjel

lere

n til

bisp

ebol

igen

fr

a 188

0-år

ene.

I dag

hus

er gå

rden

adm

inist

rasjo

nen

knyt

-te

t til

bisk

open

, Oslo

bisp

edøm

mek

onto

r. Se

ogs

å bi

lde.

Re

tt øs

t, og

som

næ

rmes

te n

abo

ligge

r ru

inen

e et

ter

St. H

allv

ards

kate

dral

en. J

ens N

ilssø

n bl

e i år

160

0 gr

avla

gt

inne

i ki

rken

sam

men

med

sin

førs

te h

ustr

u, u

nder

kirk

e-gu

lvet

og

unde

r en

sto

r gr

avpl

ate

av s

tein

. I d

ag li

gger

de

nne

grav

plat

en i

dage

n, le

tt sy

nlig

inne

nfor

res

tene

av

grun

nmur

en.

Den

Fre

drik

shal

dske

Kon

geve

i kom

mer

ut a

v sk

ogen

ved

Va

lhal

lave

ien.

Her

har

Kon

geve

ien

orig

inal

stan

dard

og e

r en

meg

et b

enyt

tet s

om tu

rvei

.

Kong

evei

en fr

a sø

r ved

Dal

sbek

ken

bru

og o

pp m

ot

Møl

le vei

en. M

ellom

Hau

g bru

og D

alsb

ekke

n br

u er

Ko

ngev

eien

innt

akt i

nes

ten

orig

inal

stan

dard

.

Pileg

rimsle

den

mer

ket p

å H

aug b

ru o

ver S

ætre

bek-

ken.

Her

fra er

pile

grim

s lede

n m

erke

t vid

ere l

angs

Ko

nge v

eien

frem

til K

IL’s

klub

bhus

.

Kon

geve

ien

– de

n Fr

edrik

shal

dske

Kon

geve

i

Kong

evei

en e

r na

vnet

vi i

Opp

egår

d br

uker

om

vei

en v

i al

le v

et o

m. I

dag

har

den

man

ge a

ndre

vei

navn

på

stre

k-ni

ngen

gje

nnom

Opp

egår

d, f

ra H

øyås

til

Hau

gbro

. Det

offi

sielle

nav

net v

ar D

en F

redr

ikha

ldsk

e Ko

ngev

ei, o

g de

n va

r de

n fø

rste

kjø

reve

i m

ello

m C

hrist

iani

a og

Hal

den

(som

tidl

iger

e he

t Fre

drik

shal

d), o

g de

rmed

til u

tland

et.

Det

var

nok

sam

men

falle

nde

ønsk

er fr

a m

ange

hol

d so

m

gjor

de a

t vei

en b

le b

ygd

og fo

rbed

ret g

jenn

om 1

600-

og

1700

-tal

let.

De

dans

ke k

onge

ne ø

nske

t en

mer

forn

em o

g be

hage

lig tr

ansp

ort,

post

vese

net t

reng

te b

edre

vei

er o

g en

vo

ksen

de e

mbe

dsm

anns

stan

d slu

ttet s

eg ti

l kra

vet.

De

lo-

kale

øns

kene

var

nep

pe fr

emtr

eden

de p

å de

n tid

en, f

olke

-ta

llet i

Opp

egår

d va

r da r

undt

250

sjel

er. F

rem

til 1

860

var

den

hove

dvei

en m

ello

m h

oved

stad

en o

g ut

land

et.

Med

Kon

geve

ien

hadd

e O

ldtid

svei

en o

ver

Grø

nliå

sen

utsp

ilt s

in r

olle

. Kon

geve

iens

tra

sé e

r fo

rtsa

tt st

ort

sett

innt

akt f

ra O

slo M

ilitæ

re H

ospi

tal i

Gam

leby

en ti

l Ves

tby.

Der

Kon

geve

ien

pass

erer

Tår

nåse

n se

nter

og

kom

mer

ut

av sk

ogen

ved

Val

halla

veie

n er

vei

en sl

ette

t i e

n le

ngde

på

ca. 4

00 m

eter

. Men

ette

r al

t å d

ømm

e ha

r ve

ien

ligge

t i

eien

dom

sgre

nsen

lang

s øs

tsid

en a

v Va

lhal

lave

ien.

Fr

a ga

ngbr

ua v

est f

or T

årnå

sen

skol

e er

tras

éen

be-

vart

som

gan

gsti

gjen

nom

bol

igom

råde

t i sø

røst

lig

retn

ing.

Og

vide

re s

om t

urve

i sø

rove

r gj

enno

m

skog

en t

il bl

okkb

ebyg

gelse

n på

Øde

gård

en.

Her

sk

ifter

vei

en n

avn

til ”K

onge

veie

n” so

m g

år sy

dove

r he

lt til

jern

bane

unde

rgan

gen

ved

Skiv

eien

og

vide

re

til H

augb

ro.

Ford

i den

i sin

tid

var e

n så

vikt

ig ve

i, ha

r vi m

ange

be

skriv

else

r av

hist

orisk

e be

give

nhet

er la

ngs v

eien

. Ko

ngev

eien

var

kjø

rbar

med

vog

n i 1

704

da F

redr

ik

IV k

om p

å bes

øk. D

et er

krig

shist

orie

når

Kar

l XII

’s fo

rsøk

te å

ta A

kers

hus f

estn

ing

i 171

6. E

tter 3

9 da

-ge

r opp

gir h

an b

elei

ringe

n, o

g na

tt til

30.

apr

il fo

r-la

ter d

en sv

ensk

e hæ

ren

Chr

istia

nia.

I ilm

arsj

gikk

hæ

ren

sydo

ver

lang

s Ko

ngev

eien

gje

nnom

Opp

e-gå

rd u

ten

å m

øte

mot

stan

d. B

eret

ning

en o

m k

ong

Chr

istia

n V

I’s re

ise ti

l Chr

istia

nia i

173

3 vi

ser h

vor-

dan

en k

onge

rei

ste

den

gang

. Han

had

de b

rukt

sk

ipst

rans

port

til

Mos

s, og

der

fra

bruk

te h

an o

g ha

ns fø

lge

kong

evei

en g

jenn

om Ø

stfo

ld o

g A

kers

-hu

s. D

eler

av k

jøre

veie

n va

r i så

dår

lig st

and

at v

og-

ner

måt

te e

rsta

ttes

av s

lep.

Dro

nnin

gen

og d

ron-

ning

mor

en fu

lgte

ham

på

ture

n, o

g de

ble

frak

tet i

bæ

rest

oler

på l

ange

stre

k-ni

nger

. Fø

lget

for

øvr

ig

best

o av

29

min

istre

og

embe

dsm

enn,

188 t

jenes

te-

folk

, i t

illeg

g va

r de

t ut

-ko

mm

ande

rt 4

00 s

olda

-te

r til

bist

and

unde

rvei

s.

På Ø

vre

Prin

sdal

går

d va

r det

hes

tesk

ifte

for k

on-

gen,

og

åtte

bøn

der v

ar m

øtt f

rem

med

en

hest

hver

. D

e sto

fire

på

rad

på h

ver

side

av v

eien

for

rask

est

mul

ig sk

ifte.

Det

var

en

bela

stni

ng å

måt

te lå

ne b

ort

en h

est,

ennå

ver

re b

le d

et n

år h

este

ne n

este

n bl

e sp

reng

t av

kjør

inge

n. V

ider

e va

r det

trad

isjon

for a

t et

slik

t føl

ge b

le m

øtt a

v en

dele

gasjo

n ut

enfo

r hov

ed-

stad

en, j

o vi

ktig

ere

følg

e jo

stør

re d

eleg

asjo

n. V

anlig

m

øtes

ted

var d

er h

vor N

ords

tran

d ki

rke l

igge

r i d

ag,

men

avs

tand

en f

ra h

oved

stad

en ø

kte

med

vik

tig-

hete

n av

følg

et, s

å noe

n fik

k no

k fø

lge g

jenno

m O

ppe-

gård

ogs

å. Sa

mm

e ser

emon

i gjen

tok

seg

ved

avre

ise.

Det

var

selv

følg

elig

lang

t mel

lom

kon

gebe

søke

ne,

men

mye

ann

et fi

ntfo

lk v

ar o

gså

ute

på re

ise. K

on-

gens

embe

dsm

enn

og ad

elig

e had

de re

tt til

fri s

kyss

, en

ord

ning

som

var

lite

pop

ulæ

r hos

bøn

dene

som

ha

dde

skys

splik

t. Se

lv o

m d

e va

r mid

t i g

årds

arbe

i-de

t, på

jord

et el

ler i

skog

en, m

åtte

de a

vslu

tte ar

bei-

det n

år k

rave

t om

fri t

rans

port

kom

.M

en m

est

ble

nok

veie

n br

ukt

av v

anlig

e fo

lk,

som

bøn

der f

ra F

ollo

og

områ

dene

sønn

enfo

r med

va

rer

til o

g fr

a ho

veds

tade

n. D

et v

ar o

gså

rytte

re

med

pos

t fler

e gan

ger i

uke

n. E

llers

kun

ne d

et v

ære

om

vand

rend

e hå

ndve

rker

e, fo

lk s

om s

kulle

på

besø

k til

sle

kt,

jobb

søke

re

og

om-

stre

ifere

. Man

ge o

ppfa

ttet d

e ød

e sk

og st

rekn

inge

ne s

om

farli

ge, b

åde

rovd

yr so

m u

lv

og b

jørn

, røv

ere

og e

n go

d de

l ove

rtro

bid

ro ti

l fry

kten

. D

a va

r de

t å v

ente

på

andr

e

Nove

mbe

r 20

14U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G44

1

2

453

45

67

89

4610

1112

1314

1516

4717

1819

2021

2223

4824

2526

2728

2930Al

lehe

lgen

s-da

g

Øde

gård

en fo

togr

afer

t i 1

935,

og d

a m

ed in

nmar

k ca.

130

mål

.

Torv

strøf

abrik

ken

med

stor

t lag

erby

gg fo

togr

afer

t i 1

935.

Fa

brik

ken

ble e

tabl

ert i

191

7 av

Lja

nsbr

uket

, og l

ager

bygg

et

lå i

nord

ende

n av

Sofi

emyr

, der

hvo

r p-p

lass

en fo

ran

KIL

’s kl

ubbh

us er

i da

g.1.

søn

dag

i a

dven

t

til d

et h

adde

dan

net s

eg et

stor

t nok

følg

e slik

at m

an fø

lte

seg

tryg

g på

ferd

en.

En tu

r lan

gs k

onge

veie

ns tr

asé i

dag

vise

r at d

en n

å i st

or

utst

rekn

ing

anve

ndes

til s

unne

sysle

r. H

er er

det

lufti

ng av

hu

nd, t

rim ti

l fot

s elle

r på

sykk

el o

g go

lf so

m e

r hov

edak

-tiv

itete

ne. D

en sy

dlig

e de

len

er n

å m

erke

t som

Pile

grim

s-le

d. D

en e

r m

erke

t gje

nnom

hel

e Fo

llo. G

jenn

om O

ppe-

gård

følg

er d

en K

onge

veie

n fr

em S

ofiem

yr s

tadi

on, h

vor

den

går

inn

Fløi

sbon

nvei

en o

g de

rette

r vi

dere

Old

tids-

veie

n ov

er G

rønl

iåse

n.

Ring

nes m

ed ”H

julet

” fra

om

krin

g 196

0, et

svæ

rt p

opul

ært

tu

rmål

Tyrig

rava

før

Tyrig

rava

nå

Gam

le M

osse

vei –

veie

n m

ot e

n ny

tid

Hvo

rvid

t G

amle

Mos

seve

i hø

rer

hjem

me

i en

kal

ende

r so

m o

mha

ndle

r gam

le v

eifa

r og

veie

r kan

nok

disk

uter

es.

Des

sute

n ha

r en

hel k

alen

der (

1996

) væ

rt b

rukt

på

denn

e ve

ien

tidlig

ere.

Når

vi a

llike

vel fi

nner

det

fors

varli

g å

ta

med

vei

en d

enne

gan

gen

også

, har

det

fler

e år

sake

r.Fo

r det

førs

te e

rsta

ttet d

en fl

ere

tidlig

ere

hove

dvei

er d

a de

n st

o fe

rdig

run

dt 1

860,

så

vel

Den

Fre

derik

shal

dske

Ko

ngev

ei ø

st i

kom

mun

en s

om M

idde

lald

erve

ien

over

Sv

art s

kog.

For

det

and

re r

epre

sent

erte

den

sam

men

med

pi

oner

anle

gget

Lja

bruc

haus

seen

ny

tekn

ikk

i ve

ibyg

gin-

gen.

Med

kru

tt ku

nne

man

spr

enge

seg

gje

nnom

ber

g-sk

rent

er o

g fje

llkna

user

. Det

kon

tinen

tale

kra

vet o

m r

et-

test

mul

ig ve

istre

knin

ger b

le sa

tt til

side

, det

had

de re

sulte

rt

i man

ge b

ratte

bak

ker i

Nor

ge. N

å va

r mål

et fl

ates

t mul

ig

tras

é av

hen

syn

til d

e øk

te g

odsm

engd

ene

man

da

kunn

e få

med

. Og

ende

lig b

le G

amle

Mos

seve

i i b

etyd

elig

gra

d kn

ytte

t til

utvi

klin

g av

bili

smen

og

mot

orsp

ort h

elt f

rem

til

våre

dag

er.

Ljab

ruch

auss

een

fulg

te

Bunn

efjor

den

nest

en

vann

rett

frem

til V

ølun

d, d

erfr

a st

eg d

en m

oder

at

opp

til o

mrå

det h

vor

Ljan

sta

sjon

ligge

r nå

og

på

høyd

e m

ed n

åvæ

rend

e je

rnba

netr

asé

frem

mot

Lj

abru

hov

edgå

rd.

Her

fra

var

det

tilkn

ytni

ng t

il Ko

ngev

eien

, men

s de

n ny

e ve

ien

fort

satte

syd

øst-

over

mot

Kle

met

srud

og

sene

re E

neba

kk. D

ette

ga

grun

nlag

for r

aske

re p

erso

ntra

nspo

rt o

g go

dsm

eng-

den

kunn

e øk

es b

etra

ktel

ig p

å hv

ert v

ognl

ass.

Gam

le M

osse

vei b

le b

ygge

t vid

ere

lang

s fjo

rden

he

lt til

Lja

nsbr

uket

. Der

fra

fulg

te d

en e

lven

opp

til

Gje

rsjø

en o

g på

nyt

t ute

n st

igni

nger

lang

s Gje

rsjø

-en

frem

til V

inte

rbro

. Ogs

å he

r bl

e de

t ste

dvis

be-

hov

for d

en n

ye te

knik

ken

med

å sp

reng

e se

g pl

ass

til fo

rmål

stje

nlig

tras

è.

Det

ble

nes

ten

inge

n bo

setti

ng la

ngs

den

nye

veie

n, b

orts

ett f

ra d

en s

om fu

lgte

med

ser

verin

gs-

og o

vern

attin

gsst

eder

lang

s vei

en, m

en d

em v

ar d

et

til g

jeng

jeld

man

ge a

v. Fr

a Ed

man

nsst

ua v

ed L

ang-

strø

m v

ia T

yrig

rava

og

Sand

vike

n til

Tan

gen

og

Ring

nes

(i Å

s) v

ar d

et i

alt f

em. P

å en

7 k

m la

ng

stre

knin

g va

r de

t nes

ten

et h

vile

sted

for

hver

kilo

-m

eter

. I ti

llegg

kom

ette

r hve

rt to

kio

sker

, Ska

uhyt

ta

og S

eier

sten

-kio

sken

, og

to

serv

ices

tasjo

ner

som

de

t he

t de

n ga

ng b

ensin

stas

jone

ne y

tet

serv

ice

til

billi

ster

frem

for s

alg

av p

ølse

r og

sjoko

lade

.Ri

ngne

s so

m h

adde

væ

rt e

n be

tyde

lig s

kyss

ta-

sjon,

ble

i årt

ier b

est k

jent

som

”Hju

let”.

Det

enor

me

rekl

ameh

jule

t som

var m

onte

rt p

å kaf

eter

iaen

var e

t ve

lkje

nt la

ndem

erke

. Nå

bruk

es d

et ti

l web

-adr

esse

fo

r cam

ping

vogn

er o

g bo

bleb

ad.

Åpni

ng a

v E1

8 ov

er S

vart

skog

i 19

70 r

edus

erte

st

erkt

ette

rspø

rsel

en a

v de

tilb

ud s

om v

ar e

tabl

ert

lang

s gam

le M

osse

vei.

Ny

E6 ø

st fo

r kom

mun

en o

g dr

ikke

vann

sres

trik

sjone

r fo

r G

jers

jøen

vi

rket

i

sam

me

retn

ing.

des

embe

r 20

14U

KeM

AN

dAG

TIRS

dAG

ON

SdA

GTO

RSdA

GFR

edA

GLø

RdA

GSø

NdA

G49

12

34

56

7

508

910

1112

1314

5115

1617

1819

2021

5222

2324

2526

2728

129

3031

1. ju

leda

gJu

laft

enVi

nter

solv

erv

Nytt

årsa

ften

2. ju

leda

g

I m

ello

mkr

igst

iden

ble

ise

n på

Gje

rsjø

en b

enyt

tet

til

bane

for

kapp

kjør

ing

med

båd

e bi

l og

mot

orsy

kkel

, med

V

illa

Sand

vike

n og

Tyr

igra

va s

om b

aser

for a

rran

gem

en-

tene

. I e

n tid

ute

n TV

ble

det

fort

sto

r in

tere

sse

for

slike

bi

lløp,

så ti

lskue

rant

alle

t var

bet

ydel

ig. T

yrig

rava

har

i al

le

år s

ener

e væ

rt e

t sen

trum

for

mot

orin

tere

sser

te. H

er v

ar

møt

epla

ss fo

r en

Am

-car

gru

ppe,

men

stør

st o

g m

est l

ang-

varig

var o

nsda

gs-t

reffe

ne fo

r MC

-folk

et. M

ed n

edle

ggel

se

av k

afet

eria

en b

lir o

gså

diss

e en

saga

blo

tt.

Ole

Devi

ks v

ei 3

0, 0

666

Oslo

Tele

fon:

23

19 4

0 60

• T

elef

ax:

23 1

9 40

61

E-m

ail:

post

@ha

akon

-arn

esen

.no

Den

ne k

alen

dere

n er

i

sin

helh

et d

esig

net

og p

rodu

sert

av

2032

05. 1

0.12

. HA

Gra

fisk

De fleste av de tidligere års kalendre er fortsatt for salg

Bli medlem i Oppegård HistorielagBruk vedlagt giro eller send en e-post til: post@oppegard-historielag.org

Se også vår hjemmeside: www.oppegard-historielag.org

Oppegård Historielags kalendereEt lite tips til alle dere som kjøper kalendere. Hver enkelt kalender er et historisk dokument. Har du ikke full serie er dette den komplette oversikten som du kan få kjøpt hos Kjell Dybdahl på telefon 66 80 95 05.

Den komplette kalenderoversikten:1990: Oppegård kommune 75 år 1915-19901991: Diverse gamle bilder1992: Husmannsplasser (kun kopiutgave)1993: Gjersjøen1994: Smaalensbanen – om jernbanen gjennom hele bygda.1995: Oppegård – også en kystkommune (kun kopiutgave)1996: Gamle Mosseveie – hovedveien mot sør.1997: Skolene i Oppegård1998: Postkort og posthistorie fra Oppegård1999: Idrettslivet i Oppegård2000: Et tilbakeblikk2001: (Ingen kalender utgitt)2002: Det mangfoldige foreningslivet (kun kopiutgave)2003: Husene som forsvant (kun kopiutgave)2004: Næringslivet i Oppegård2005: Gjersjøvassdraget2006: (Ingen kalender utgitt)2007: Butikkene som forsvant2008: Kommunevåpenets 17 middelaldergårder2009: Dagliglivets kulturminner2010: Gamle Hus i Oppegård2011: Plasser i Oppegård2012: Møteplasser i Oppegård2013: Lokalhistoriske veinavn2014: Gamle veier og veifar

I tillegg til kalenderne kan du også få kjøpt Follominne, årbok for Follo Historielag, samt «Historisk skrift» nr.1: Dr. Fredrik Müller (senior) og hans dagbok fra april til august 1940 (kun kopiutgave). Vi har også for salg «Historisk skrift» nr. 2: Hellerastens historie.

Oppegård Historielag har som formål å vekke interesse og forståelse for historien knyttet til området som nå er Oppegård kommune. Laget arbeider for å utbre kjennskap til vår kulturarv og verne kulturminner av alle slag.Som medlem får du:• Vårt MEDLEMSBLAD to ganger i året med mye interessant stoff om tidligere tider i Oppegård• Kalender (utgis i desember hvert år)• Follominne (utgis i november hvert år)

Vi arrangerer også medlemsmøter og turer. Pris kr 100,-

Veinavn som har lokalhistorie å fortelle,

veier oppkalt etter personer med lokal tilknytning

Lokalhistoriske veinavn

kalender 2013kalender 2013kalender 2013

Augestadveien Kristian Dillevigs vei Rolf Presthus vei

Hans Heltorps vei Marens vei Sigrid Undsets vei

Harald Johnsens vei Olaus Hansens vei Skjervenveien

Horgenveien Ole Haug-banen Skjoldbakken

Ingierkollveien Oskar Braatens vei Søster Elises vei

Ingierstrandveien Pastor Løkens vei Theodor Hansen vei

Jan Baalsruds plass Peder Sletners vei Tømteveien

Kallands plass Roald Amundsens vei Wilhelm Frøshaugs vei