g at e b r u k s p l a n f o r s o rt l a n d 0 5 . 0 6 . 0 7 · g a t e b r u k s p l a n f o r s...

G a t e b r u k s p l a n f o r S o r t l a n d

0 5 . 0 6 . 0 7

�

G AT E B R U K S P L A N F O R S O R T L A N D 0 5 . 0 6 . 0 7


0 5 . 0 6 . 0 7

�

I N N H O L D

INNLEDNING

Målsetning side 3Analyser side 4Satsingsområder side 7

HOVEDIDÉ: side 8 TEMA:

Universell Utforming side �0Parkering side ��Beplantning side �3Belysning side �5 Matrialbruk side �7 Møblering side �8Skilting side �9Vinter og drift side �0

GATENE:

Type � side �� Type � side �� Type 3 side �3

BYROMMENE:

Roller og prioritet side �4Byaksen side �5Torget side �6Trehusmiljø ved Minnelund side �8Hermetikken side �9Strandpromenaden side 30

Oversiktkart side 3�


0 5 . 0 6 . 0 7

3

M Å L S E T N I N G

Det er et overordnet mål for Sortland å fortsatt være regionens viktigste senter for detaljhandel.For å oppnå dette må Sortland øke sin attraktivitet på flere felt enn bare gode butikker. Sortland må være et sted for flere aktiviteter, kulturtilbud og hendelser både inne og ute på dagtid såvel som på kveldstid.

Det skal være lett å komme til Sortland. Det skal være enkelt å finne fram, og det skal være tydelige, lett tilgjengelige parkeringsplasser.Det skal være hyggelig å gå i gatene på Sortland. Det skal være steder å treffe folk og oppholde seg utendørs både på sommer- og vinterstid.Det skal være rom for kulturaktiviteter både ute og inne.Sortlands lett tilgjengelige strandsone skal være en tydelig del av bybildetSortlands mange potensialer skal komme fram og bli en del av den pulserende byen.

Mål: En levende mangfoldig by

Sortland kommune, myndighetMålestokk 1:150014.12.2006Sortland sentrum

Sortland kommune, myndighetMålestokk 1:150014.12.2006Sortland sentrum

Mål: Etablering av gode felles uterom med utvidet kontakt til sjøen


0 5 . 0 6 . 0 7

4

MULIGHETER

Sortland har en konsentrert bykjerne med to store kjøpesentre inne i byen + en god del foret-ninger langs hovedgatene. Dette er et potensiale som gir enorme muligheter for å få et godt byliv. At disse sentrene ligger nær sjø og på hver side av torget er så og si perfekt i forhold til en ønsket utvikling. Dette er potensialer som Sortland må bruke for alt det er verdt. Ved å utvikle den sam-lende gaten, Strandgaten, samt dyrke møteplassen på det store torget er mye av det viktigste gjort for Sortland.

I tillegg har Sortland en rekke litt mer bortgjemte fine små steder som er viktige biter av det totale bybildet og det mangfoldige stedet. Minnelunden, trehuskonsentrasjonen, hurtugrutekaien, det gamle bakeriet, byparken, hermetik-ken, “postplassen”, bussterminalen og strandpromenaden er steder som bør få sin egen rolle og utvikles til viktige steder for byen.Sortland er relativt flat og har store muligheter for å legge tilrette for god Universell utforming over store deler av byen.

Tydelige tverrforbindelser fra li til sund knyt-ter sammen sentrale plassrom og gir Sortland muligheter for å utvikle et variert og godt forhold til sjøen som ressurs.

Tettheten mellom handel og byens store offentlige rom gir en unik mulighet for ut-vikling av et rikt byliv.

UTFORDRINGER

Det er en grunnleggende kultur på Sortland at parkering hvor som helst, er en alle-mannsrett. Dette skaper uryddige og utrivelige forhold i gater og på plasser, noe som fører til at folk velger å bruke bilen mellom butikkene fremfor å gå i gatene. Sortland mister på denne måten de naturlige treffene blant gående folk som er en viktig faktor for å bygge opp et levende bysentrum. Sortland er en by, men mangler en del av det som gjør den attraktiv utover varetilfanget. Plasser og steder der man går for andre aktiv-iteter enn handel, som Kulturhus, idrett, lek, kaféer, bibliotek og ikke minst boliger er også viktige faktorer for å oppnå et mangfoldig og pulserende byliv.

Utfordringen er derfor å: Rydde opp i parkeringen, uten at en får følelsen av at Sortland har tapt sin tilgjenge-lighet. Skape vakre, gode plasser for aktivitet som gjør Sortland enda mer attraktivt som re-gionsenter. Tilrettelegge for nytt program/ andre funksjoner som er med å gi byen mangfold.

Utfordring: Strukturering av parkering

A N A L Y S E R


0 5 . 0 6 . 0 7

5

PARKERINGEn registrering av lovlig parkeringsplass-er viser 875 plasser. Ut over dette er det en del gateparkering. I tillegg parkerer også folk andre steder der det er plass for det. Generelt parkeres det lite effektivt i Sortland. God plass fører til mye bruk av areal. I de godt oppmerkede plassene ser en en mer effektiv bruk av arealet enn der en kun bruker åpene asfaltområder.Planen under viser ikke gateprakering.

A N A L Y S E R

KJØREMØNSTERDagens kjøremønster legger opp til toveis trafikk i nesten alle gateløpen. De en-veiskjørte gatene er for å hindre trafikk opp i E�0. Gangveisystemet gir god kontakt opp i boligområdene. Strandpromenaden er ufullstendig.

ADKOMSTHovedadkomsten til Sortland ligger i avkjøringer fra E�0 syd og nord for sentrum. Dette er positivt av to grun-ner.Det bidrar til mindre avkjøringer fra hovedvei i sentrum og det skaper god kontakt mellom randsonene og sen-trum som kan være med å bidra til byutvikling også i disse områdene.


0 5 . 0 6 . 0 7

6

OVERFLATER og OVERGANGER

Sortland er preget av svært varierende kvalitet på overflatene i sentrum. Fra flekkvis asfalt til steder med nytt dekke.

Det er gjort en rekke oppgraderinger ulike steder i det siste som er av varierende kvalitet.Som bildene viser er noen av disse områdene preget av setninger og ugjevne overflater. Dette samler opp vann i ulike dammer som gjør fortauene uoversiktlige med hensyn på Universell Utforming.Kvaliteten på dekkene er grei, men grunnar-beidet er gjerne utført for dårlig.

Det er også gjort tilpasninger for Rulletolstil-gang til inngangspartier som er preget av løs-ning “i siste liten” De kan fungere midlertidig men er for bratte etter ny standard.

Kummelokk i overgangen er også et eksempel som viser opparbeidelse som ikke tilfredstiller ny standard for universell tilgjengelighet.

Det er et overordnet mål at Sortland skal ha et helhetlig og velfungerende sentrum etter ny standard for universell tilgjengelighet.

Selv om det er synd å endre på nylig oppa-beidete områder, må disse rettes opp over tid. Midlertidige løsninger som sikrer gode over-ganger eller tydlighet i forhold til svaksynte vil kunne være løsninger underveis mot et en-delig resultat.

Sortland er relativt flat og har store muligheter for å legge tilrette for god Universell utforming over store deler av byen.Overgangen langs E�0 ender imidlertid opp i rellativt bratte bakker. Disse er for bratt i forhold til ny standard for universell tilgjenge-lighet.

A N A L Y S E R

BELYSNING

Sortland har god belysning i E�0. Øvrige gater er preget av tilfeldig bely-sning, trafikkbelysning og lite tilpasset gående. Det er gater der det nesten ikke er belysning. Her er det mye å vinne på en overordnet oppgradering av belysningen for hele sentrum.


0 5 . 0 6 . 0 7

7

Styrke strandgaten som et aktivt gaterom mellom herme-tikken og bussterminalen

Utvikle byaksen til et stort aktivt byrom fra park til fjord

Utvikle enkeltsteder med egne særegenheter til varierte byrom for ulike hendelser

2 43Styrker Sortlands forholdet til Sundet.

Danne et generelt urbant kjøremønster i gatenettet, med en utforming som stimulerer til hensyn, slik at kjøring og gangtrafikk gjøres på hveran-dres premisser.

75

V I K T I G E S A T S I N G S O M R Å D E R

Utvikle et tydelig bygulv i forhold til universell utform-ing.

1

Redusere trafikkbelastnin-gen i sentrum ved å eta-beler store sentrumsnære parkeringsplasser i utkant-en av sentrumskjernen.

6


0 5 . 0 6 . 0 7

8

Gatenes roller

Byrommenes muligheter

H O V E D I D É

Gatebruksplanen skal gi en overordnet plan for gater og plasser og gi føringer som, over tid, gjør Sortland til et enda mer attraktivt by og handelsentrum for Vesterålen enn det er i dag.

Målet for Gatebruksplanen er mangesidig:

Den skal sette igang idéer for hva Sortland kan bli.

Den skal avklare de ulike gatenes rolle og fastsette hvor det skal parkeres, beplantes og belyses.

Den skal gi rom for videreutvikling av eksisterende og ny næring.

Den skal gi rom for allsidig bruk av det offenlige rom.

Samlet sett skal planen sikre en utvikling av Sortland over tid som både:

holder fast ved noen retningslinjer og

utvikler de kvaliteter som ligger i stedet.

Gatebruksplanen baserer seg på å

rydde og skape.

Rydde -bygulvet slik at det blir tydelig hva det enkelte gulvet skal brukes til.

Skape - gode steder å møtes i det of-fentlige rom.

Fremkommelighet for alle er et gunnprin-sipp for denne planen. I en strukturering av gatene med skiller mellom de ulike sonene blir det derfor svært viktig å også ta hånd om den allmenne tilgjengeligheten.

•

•

•

•

•

•

rydde

skape


0 5 . 0 6 . 0 7

9

FØTTER OG OPPHOLD

Det er en overordnet målsetning at det å bevege seg rundt i Sortland uten bil skal oppleves som et tilskudd til handleturen og være med å berike folks hverdag.Til nå har bilene tatt mye av det offentlige rom og gangtrafikken er lite tilgodesett.I den nye gatebruskplanen skal bilene få sin plass, samtidig som fotgjengernes områder skal bli bedre og rausere både i bredde og kvalitet.Som grunnprinsipp skal alle fortau ha en bredde på minimum 3 meter.Der det er bre-dere fortau opprettholdes dagens bredde hvis ikke annet er bestemtDette gir tilstrekkelig plass for alle til å bev-ege seg fritt og trygt gjenneom gatene.3 meter gir rom for belysning og beplant-ning.Der det ikke er mulig å få til full bredde på begge sider av gaten velger vi en side som tilfredstiller disse føringene. På denne måten skal det bli fint, trygt og oversiktlig å bevege seg i Sortland sentrum.

UNIVERSELL UTFORMINGUniversell utforming gjelder alle element-ene i en gatebruksplan. Fortauene må or-ganiseres slik at det er tydelig hvor man kan gå. Ledelinjer fører en gjennom gaten og gir signal om kommende kryss. Kanter og dekker må tilpasses rullestolsbrukere,barnevogner og svaksynte. Lykter og trær, ben-ker og snøhauger må ha sin sone slik at de ikke står i veien for for fremkommeligheten. Planter og trær må velges med omhu slik at sentrum også blir levelig for allergikere.

Tilsammen skal disse hensynene gi et sted som er bra for alle og nødvendig for noen.

Område for føtter og opphold


0 5 . 0 6 . 0 7

T E M A : U N I V E R S E L L U T F O R M I N G

Kart over ledelinje typer

Med utgangspunkt i Sortland som foregangs-kommune for universell utforming er det viktig å legge opp til et drøftet og gjennomarbeidet prioritert nettverk av ledelinjer.

Strandgata og Skolegata er to svært viktige gater i Sortland. Strandgata samler Sortland på langs og binder sammen sentrale byfunks-joner for kommunikasjon og handel. Skolega-ta binder boligområder, offentlige institusjoner skole, hotell og rådhus sammen med byen, torget og sjøen. Disse gatene prioriteres med hensyn på ledelinjer. Det bør vurderes om Strandgata også skal få varmekabler. I øvrige gatene benyttes naturlige ledelinjer.

“Ledelinjer i gategrunn” er brukt som veiled-er for utformingen av ledelinjene. I tillegg til naturlige ledelinjer benyttes i det i nevnte gater et ledelinjesystemet som består av retning-sindikator, varselsindikator og oppmerksom-hetsindikator. Kvadratiske heller (30x30cm) i støpejern gir stor fleksibilitet og god hold-barhet, og tilfredstiller kravene til ledelinjers bredde og utforming. Ledelinjen plasseres minimum 60 cm fra møbleringssone, slik at en kan gå på begge sider av linjen. Kantstein kan ofte være en god naturlig le-delinje. Hvis den skal fungere godt må det ikke plasseres skilt, stolper etc. i sonen fra kant og inn 1,5m.

Kanter og ledelinjer skal ha god visuell kon-trast til omkringliggende materialer, for hjelp til svaksynte (lyshetskontrast min 40 ncs enheter mot omgivende materiale). Trapper og andre nivåforskjeller skal også markeres. Trapper skal ha bredde minimum 1,1 m og håndlist i ca 90 cm høyde. Hvileplan med størrelse minimum 1,3 x 1,3 m etableres med maksimal høydeforskjell 3,5m. Ved behov for trapp skal også rampe i terreng etableres for å gi tilgang for rullestol og barnevogner. Ramper skal ha minimums bredde 0,9 m og håndlist 0,7 og 0,9 m over bakken. Repos med minimums stør-relse 1,5 x 1,5 m anegges pr 0,6 m stigning. Stigning på rampe skal ikke overstige 1:20, eller unntaksvis �:�� over korte avstander.

Ledelinjer: Retningsindikator og varselsindikator.

Eksempler på malte markeirnger i øvrige gater

Kart overviktige funksjoner knyttet til Strandgata

�0

Eksempel på skrå kant ned mot kryss


0 5 . 0 6 . 0 7

Kanter. Med tanke på at planen søker å rydde og gi tydelige soner for de ulike fram-komsmidlene vil det være nødvendig med en del kanter. Alle steder hvor de gående skal frem og hvor de skal krysse gaten må det derfor søkes gode løsninger.

Vinterbruk. Det meste av detaljene i gatelegemet forsvinner i vinterhalvåret. Snø og is skaper et et eget landskap som kan være svært vanskelig å bevege seg i. Egne møbleringsoner og brede nok fortau gjør det mulig å brøyte snøen vekk fra de sentrale fortauene og overgangene. God belysning er viktig. Naturlige ledelinjer som-godt organisert møblering, veggliv, trær og brøytekanter vil erstatte ledelinjesystemet i vinterhalvåret dersom det ikke benyttes varmekabler. Varmekabler bør vurderes i forhold til energibruk.

Kryss. På grunnlag av varierende gatetyper endrer forholdene seg for de ulike kryssene. Med et hovedfokus på god universell utform-ing må alle overganger markeres med var-selsindikator og senkes slik at kanten ikke overstiger 2 cm. Overgangsfelt med trafik-klys markers også med lydsignal. Jevne overflater tilstrebes på belegg med hensyn til rullestolsbrukere og barnevogner. Her er vist eksempel på kryss mellom Strandgata og Skolegata, samt et eksempel på løsning av overganger i Strandgata.

Parkering for funksjonshemmede skal plasseres nær offetlige bygg og butikker. Dimensjonen på disse plassene skal være 3,8 x 5m. HC plasser merkes og skiltes og det bør være god belysning i området.HC-plassene er vist på 1:1000 planen.Det er viktig at de er godt fordelt og den den en-delig fordelingen må taes i detaljprosjektet.

Eksempler på veiutforming med slett dekke i krysningsfeltet

Eksempel på tydelig møbleringsfelt. Dette kan også fungere som snø-lagringsfeldt om vinteren

Eksempel på merkering i form av kontraster. Ruglete overflater mot glatte og lyse farger mot mørke

��

Eksempler på granitt i møbleringsone. Ulik overflatebehandling på samme type stein


0 5 . 0 6 . 0 7

T E M A : P A R K E R I N G

BIL OG PARKERINGAlle gatene i Sortland skal være kjørbare og i størst mulig grad ha toveistrafikk. Dette gjør det enkelt å finne fram og genererer minst mulig trafikk pga omkjøring. Det en-este stedet denne planen har fjernet mu-ligheten for å kjøre er i forkant av torget mot sjøen. Dette er nå blitt et fotgjengerområde der det ikke lenger er nødvendig å kjøre. De to kartene over eksisterende og planla-gte plasser for parkering er nesten helt like. Gatebruksplanen ønsker ikke å redusere parkeringsmulighetene men å rydde opp i alle de tilfeldige ulovlige parkeringsplass-ene.Det ønskelig med parkering langs gatene der det er plass til det. Alle plassene skal være synlig og lett tilgjengelig og det er svært viktig å markere tydelig hvor det er lov å parkere.

Med utgangspunkt i tidligere forlag til gatenes roller, parkering og beplantning, har vi foreslått tre gatetyper for Sortland. Disse er i hovedsak inndelt etter parkering da dette er avgjørende for dimensjonerin-gen av gaten:Type � er gate uten parkeringType � er gate med med ensidig parkeringType 3 er gate med tosidig parkering Belysning og beplantning tilpasses disse.

VinterbrukOm vinteren forsvinner mye av markerin-gen. God skilting og jevnlige parkeringskon-troller er et middel for å styre parkeringen dit den er ment å være.

Type parkering i gatene

Eksempler på oppmerking av parkering og avgrensning av parkeringsplasser.

��

Kart over registrerte lovlige eksisterende parker-ingsplasser uteom gateparkeringen

Kart over planlagte lovlige parkeringsplasser uteom gateparkeringen


0 5 . 0 6 . 0 7

T E M A : B E P L A N T N I N G

EKSISTERENDE OG NY BEPLANTNING

Sortland har mange fine trerekker som gir farge og liv til bygatene.Dette forholdet kan suppleres med ny beplantning som styrker hovedidéen for stedet.

Gode tydelige grønne linjer kan bidra til å styrke kontakten ned til havna. Trerekker langs gatene myker opp de harde flatene og grønne områder kan gi tilskudd til de ulike byrommene. Innslag av vegetasjon gir en positiv klimatisk effekt, ved å dempe kuld-edrag og vindturbulens. Samtidig kan trær være med på å strukturere og danne gode byrom i Sortland. Bystrukturen i Sortland er tildels preget av utflytende arealer,- noen av disse arealene kan for en periode omdannes til midlertidig parkområde/ ”ventende lands-kap”.

Eksisterende trær som er benyttet arter er feks lønn (spisslønn?), bjørk og poppel. Flere av disse ser ut til å trives godt og gir et flott grønt tilskudd til bybildet. I tillegg til å planlegge/ plante nye bytrær er det viktig å verne om den vegetasjonen som er verdt å ta vare på i Sortland.

Planen for nye gatetrær skal bygge på de treartene som går godt i Sortland, samti-dig som den supplerer med noen nye arter. I valg av nye arter til gate-/ bytrær er det (i tillegg til at de skal fungere i klimaet) tatt hensyn til at de skal ha passende størrelse og at de skal ha høy estetisk verdi i løpet av årets gang, gjerne med flott høstfarge, fine rakler, gåsunger, bær e.l. Bjørk og poppel er ikke foreslått i nyplantinger (med unntak av videreføring av gårdsalleen). Bjørk bør unngås fordi den kan gi allergiske reaksjon-er. Det finnes også mye bjørk i de nære na-turomgivelser og derfor fremstår ikke bjørka som et urbant gatetre. Poppel vokser raskt, men taper seg ofte i løpet av relativt kort tid. Som gatetre vil poppel i mange sammen-henger være for plasskrevende.

Kart over eksisterende beplantning

Bjørk i bymarka

Frodig poppelrekke ved E10

Bjørketrær ved hermetikken

Lønnetrerekke i Rådhusgata �3


0 5 . 0 6 . 0 7

Kart over ny beplantning

Rogn (Sorbus aucuparia) er valgt ut som hovedgatetre fordi det er et lyst og luftig tre, med høy prydverdi hele året, med hvite, duf-tende blomster i mai -juni, vakker høstfarge og røde bærklaser i september - oktober. Rogn tåler godt beskjæring og med sterk skjæring får den dekorative skudd og blad. Det finnes mange gode sorter innenfor arten og ved endelig valg av sort bør man høre på evt erfaringer fra lokale planteskoler.

I den historiske Gårdsalléen beholdes bjørk siden det er en videreføring av eksisterende allé. Men siden mange reagerer på vanlig bjørk foreslås det å plante Ornäsbjørk (Bé-tula péndula ‘Dalecarlica’). Dette er en bjørk som skal være mindre allergifremkallende enn vanlig bjørk.

På torget er det tenkt Spisslønn ´Vestby´(Acer platanoides ´Vestby) som rammebeplantning. Spisslønn blir et relativt stort tre, som krever en del plass rundt seg, men som gir en god rominndelende effekt i det store torgrommet. Rakler (”neser”) og en vakre høstfarge gir lønn fin årstidsvari-asjon.

Parkhagtorn ‘Paul’s Scarlet’ (Crataégus laevigata ‘Paul’s Scarlet’) kan benyttes i trelunden på torget. Fin greinstruktur og roserøde fylte blomstergjør dette til veleg-net tre til steder der vintersesongen er lang og det er viktig å legge til rette for gode san-seopplevelser i vår - og vintersesongen.

Trær plasseres med en avstand på �0 m i gatetype 1 (allégater). Denne gatetypen har trær på begge sider av vegen og ingen kantparkering. I gatetype � blir avstanden mellom trærne øket til 15 m, slik at en får to parkeringsplasser mellom trærne.

Rogn - Sorbus aucuparia Rognasal - Sorbus hybrida

�4

Crataégus laevigata ‘Paul’s Scarlet’ -Parkhagtorn

Acer platanoides - spisslønn


0 5 . 0 6 . 0 7

En viktig faktor for et levende bymiljø er å ha god og tiltalende belysning. Ikke minst gjelder dette i nord der gate belysningen er det som skal synligjøre byen og folkene halve delen av året.

Sortland har svært varierende kvalitet på gatebelysningen. Mange steder er den ikke tilstede i det hele tatt. Gatebelysningen skal tilfredstille både sikkerhet for kjørende trafikk og god synlighet for de gående.

Det er mange muligheter når det gjelder belysning. Utforming av master og syste-mer for opphenging kan være med å un-derstreke byrommene og er et viktig møbel i gaten. Fargen på lyset er en annen viktig faktor å ta med i belysningsplanen. Gener-elt anbefaler vi CDM belysning da det er det som gir den riktigste fargegjenngivelsen. Farge tonen i denne belysningen kan vari-ere etter behov.

Nedenfor viser vi tre grunnprinsipper for belysning av gatene:

T E M A : B E L Y S N I N G - G A T E R

Kart over belysningtyperEksempler på mulige armaturer til tverrgater - feks Gårdsalléen, Skolegata (gangaksebelysning).

Eksempel på overhengende armatur til Kjøpmannsgata (kjøregate).

Eksempel på lyskilde m/reflektor til belysning av Strand-gata (hovedgata).

Fra Strandgaten i Bergen.

Fra byrom i København.

Eksempler på lysmaster til belysning av hovedgata. Design: Arkitektgruppen CUBUS as

Kart over belysningstyper - gater

Eksempel på lav pullert belysningStrandgata Gårdsalléen - øvre del Kjøpmannsgata

�5


0 5 . 0 6 . 0 7

T E M A : B E L Y S N I N G - P L A S S E R

Gatebelysningen skal skape god belysning for bevegelse og skal lede deg rundt i byen. Plassrombelysningen har en annen funks-jon. Den skal være med å definere plassene og de ulike rommene. Denne belysningen kan utvikles til helt særegne steder under-streker blåbykonseptetBelysning er sterkt stemningskapende og kan være med å definere variasjonen på plassene vinterstid. Mangfoldet om som-meren i bruk av bygulvet kan fortsette inn i mørketiden gjennom variasjon og inspirasjon i ulike plassbelysninger.

Gangveien langs kaikanten kan belyses fra bakken og inn over kaikanten.(se eget byrom for strandpromenaden) På denne måten vil ikke lysene blende skipsleien og heller ikke ødelegge for den visuelle kontak-ten med stjernehimmelen. Denne belysnin-gen vil kunne synligjøre blåfargen i bebyg-gelsen langs kaien.

Torget er foreslått belyst med en høy inn-rammende belysning som definerer rom-met. Inne på plassen legges lavere belys-ning med varmere glød. I den nedsenkede delen kan det være lave blå lys som gir il-lusjon om vann.(se skisse under)

Eksempel på ulike former for belysning som kan være med å understreke plassenes ulike karakter

Eksempel på rammebelysning rundt torget

Kart over belysningstyper - plasser

Skisse over belysning av Torget

�6

g at e b r u k s p l a n f o r s o rt l a n d 0 5 . 0 6 . 0 7 · g a t e b r u k s p l a n f o r s...

Documents