Fritidsbebyggelse Berget, del av gnr: 13, bnr: 1 Flesberg kommune, April 2018

2

3

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ................................................................................................................ 4 a) Bakgrunn for, og hensikt med planarbeidet ............................................................................................. 4 b) Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent ........................................................................ 4 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD ............................................................ 7

2 a) Eksisterende bebyggelse og anlegg 7 2 b) Samferdsel og teknisk infrastruktur 7 2 c) Terrengforhold, vegetasjon, landskap, vann og vassdrag 7 2 d) Miljøforhold, dyre og planteliv 7

3 PLANFORSLAGET ........................................................................................................ 9 3.1 Arealbruk og adkomst, generelle forhold ..................................................................................................... 9 3.2 Delområde 1 .............................................................................................................................................. 10 3.3 Delområde 2 .............................................................................................................................................. 13 3.4 Delområde 3 .............................................................................................................................................. 15 3.5 Delområde 4 .............................................................................................................................................. 16 3.6 Terrengforhold, landskap og fjernvirkning ................................................................................................. 18 3.7 Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet .......................................................................................................... 18 3.8 Grøntstruktur, vann og vassdrag, vegetasjon, biologisk mangfold og naturmangfoldloven........................ 19 3.9 Barn og unge i planleggingen ..................................................................................................................... 21 3.10 Alternativ energi ...................................................................................................................................... 21 3.11 Sanitærteknisk standard .......................................................................................................................... 21 3.12 Renovasjon .............................................................................................................................................. 22 3.13 Beredskapsmessige forhold, risiko og sårbarhet ...................................................................................... 22 3.14 Kulturminner ............................................................................................................................................ 23 4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ................................................................. 24 5 PLANPROSESS .......................................................................................................... 26 Vedlegg Adresselister Brev til berørte parter/ kunngjøringsannonse Innkomne merknader Kulturminnerapport Lengdeprofiler veg Kongsberg, 05.04.2018 Med vennlig hilsen For grunneier

Anne Ribberud Planlegger/ landskapsarkitekt MNLA

4

1 INNLEDNING a) Bakgrunn for, og hensikt med planarbeidet Planen skal legge til rette for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. b) Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent Planområdet omfatter i hovedsak gnr 13, bnr 1. Grunneier på eiendommen er Øyvind Berget. Eiendommen strekker seg fra bygda innover mot fjellet.

Kartet viser eiendommens utstrekning på vestsida av Numedalslågen.

Planen utarbeides av Landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra grunneier i området. I kommunedelplan for Blefjell er delområder av eiendommen vist som byggeområder. Øvrig areal er avsatt til LNF-område 1. Kommunedelplanen er vedtatt av Flesberg kommune og godkjent av Miljøverndepartementet 14.07.06. En trase for gråværsløype er avsatt i kommuneplanen tvers over alle eiendommene i området, denne er ikke opparbeidet.

5

Utsnitt fra kommunedelplan for Blefjell

Eiendommen er uregulert med unntak av et mindre areal som inngår i plan for Sjuvasslia – Beinsvatna, vedtatt i 1987. dette området grenser mot reguleringsplan for Løttestad camping som er et mindre regulert område på naboeiendommen i sør. Eiendommen nord for området omfattes av reguleringsplan for Sjuvasslia hyttefelt vedtatt i 2014. Planen omfatter ikke alt areal avsatt til område for fritidsbebyggelse, men sikrer muligheter for videreføring mot øst ved framtidig regulering.

Løypetrase

LNF-område

Område tas ikke med i reguleringsplan, men adkomstmulighet sikres.

6

Utsnitt fra kommunens kartsider; reguleringsplaner.

Plan for Sjuvasslia hyttefelt

PLANOMRÅDET

Plan for Løttestad camping

7

2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2 a) Eksisterende bebyggelse og anlegg Planområdet omfatter ca 933 daa. Det er 34 eksisterende fritidsboliger innenfor området. Naboeiendommene både i sør og nord er i vesentlig større grad utbygd med eksisterende fritidsbebyggelse og godkjente tomter. 2 b) Samferdsel og teknisk infrastruktur Adkomst til området er fra hovedvegen inn til Sjuvasslia og Gvelven. Vegen har god standard og er asfaltert opp bakkene fra bygda. Det er strøm i området i dag. 2 c) Terrengforhold, vegetasjon, landskap, vann og vassdrag Planområdet ligger i den østvendte lia som omfatter hoveddelen av fritidsbebyggelsen i søndre del av Flesberg. Høydemessig strekker området seg fra 520 til 690 meter over havet. Øvre del av området er ei til dels bratt østvendt li med dels skogspartier og myr, til dels større flaberg. I tilknytning til hovedvegen gjennom området er det mer løsmasser og myr. Nordøst i området øst for planlagt skiløypetrase strekker bergpartier seg i retning nordøst mellom lavereliggende til dels våte myrpartier og bekkeløp. 2 d) Miljøforhold, dyre og planteliv Det er ikke registreringer i området i naturbasen eller på artskart. Buffersona for inngrepsfrie områder strekker seg ned i området omtrent til den høyden hvor det er planlagt ny bebyggelse. Berggrunnen i området er øyegneis, granitt og foliert granitt. Løsmassedekket består av torv og myr, bart fjell og tynn morene. Området er i all hovedsak registrert med uproduktiv skog. Det er til dels tett barskog i deler av områdene.

Blestua

8

Utsnitt fra Arealis, Inngrepsfri natur.

Utsnitt fra NVE Atlas, løsmasser mv. Kartene viser at det i øvre (vestre) del av området er mye fjell i dagen. Rundt, og i hovedsak øst for hovedadkomstvegen er det mer organiske jordlag og myrer med bart fjell som strekker seg som små rygger i terrenget i retning nordøst.

9

3 PLANFORSLAGET Planområdet er på ca 933 daa totalt. Arealet fordeler seg på: Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5,1): Fritidsbebyggelse Vannforsyning Samferdselsanlegg og tekn. Infrastruktur (PBL § 12-5,2): Veg, privat Veg, felles Landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift (PBL § 12-5,5): Friluftsområde Skogbruk a.3 Fareområder (PBL § 12-6) Kraftlinje 3.1 Arealbruk og adkomst, generelle forhold Det er foreslått 124 nye tomter for fritidsbebyggelse, 56 tomter sørvest for hovedvegen opp imot fjellet, og 68 tomter i lisida nedover mot nordøst. Planforslaget omfatter vanlige tomter for fritidsbebyggelse med nye adkomstveger. Grøntareal er foreslått regulert til friluftsområde eller skogbruk. Planen er langsiktig og utbygging vil skje over et langt tidsrom. Planforslaget ivaretar i all hovedsak føringene som er lagt i kommunedelplan for Blefjell. Tre tomter i sørvestre del av er lokalisert utenfor byggeområdet i kommunedelplanen. Dette redegjøres det i nærmere for i den videre beskrivelsen. For noen få av de øvrige tomtene i nordvest vil deler av tomtearealet strekke seg noen meter inn i LNF-området. Dette er kun små justeringer av grensa i kommunedelplanen, og tomtepunktene er lokalisert innenfor eller på grensa. Eiendommen er per idag lite utbygd i motsetning til mange av naboeiendommene. Randsonene mot fjellet på Søre Blefjell har forholdsvis tett utnyttelse av fritidsbebyggelse og det er viktig å sikre grønne korridorer inn til fjellet og traseer for løyper og turstier. Kommuneplanen har på denne eiendommen satt av et bredt grøntbelte sentralt i området. Det er også etablert skiløype i øvre del av området som krysser attraktive utbyggingsarealer innenfor byggeområdene i kommunedelplanen. Ved planlegging av området er det så langt som mulig søkt å hensynta dette ved å tilrettelegge ny utbygging slik at det blir færrest mulig kryssinger av skiløypene med nye veger både den etablerte i vestre del av området og planlagt uværsløype i østre del.. Det er søkt å bevare en bred grønn korridor sentralt i området også øst for hovedadkomstvegen. Korridorene avsatt til landbruksformål uten ny bebyggelse er mer enn 110 m brede på det smaleste. Ved utforming av veger og tomter er landskaps- og terrengforholdene vurdert. I planleggingen er følgende tiltak vektlagt for å redusere virkningene;

- Bebyggelsen er konsekvent trukket inn på hyllene i terrenget - Bratte lisider er i all hovedsak unngått, ingen av hyttepunktene er plassert i terreng brattere

enn 1: 4. I alt 14 av tomtene er lokalisert i terreng med stigning mellom 1: 4 og 1: 6, det er åpnet for spesifikke regler ift disse med tanke på skjæring og fylling.

- Reguleringsbestemmelsene gir føringer og retningslinjer for møneretning, størrelse og høyde som er tilpasset den enkelte tomta.

Områder for anlegg og rigg er ikke spesifikt avsatt i planen. Bestemmelsesarealene hvor det tas ut masser er imidlertid naturlige å benytte i denne sammenhengen, og det er åpnet for dette i bestemmelsene.

10

Hovedvegen gjennom området har god standard og bredde helt fra bygda og fram til området. Adkomst til ny fritidsbebyggelse vil i hovedsak løses fra hovedvegen med unntak av fire tomter som foreslås med adkomst fra naboeiendommen i nord. Dette med bakgrunn i et ønske om færrest mulig kryssinger av skiløypa gjennom området. Fra naboeiendommen er det svært kort veg med lite opparbeidelse. Det er ikke foreslått kryssinger av de brede grønne korridorene sentralt i området med veg. Nye vegtraseer etableres på hver side av korridorene. Hovedvegen gjennom området reguleres som privat veg med 10 m bredde. På planen er hovedvegen kalt Vp. Større adkomstveger som forsyner en del tomter/ hytter er regulert med 8 m bredde og øvrige små adkomstveger med 6 m bredde. Disse vegtraseene er felles for grunneier og de fritidsboliger som sokner til vegen. Ved varsling ble det spurt om eiere av eksisterende fritidsboliger ønsket veg fram til hyttene. I hovedsak var det få som ønsket veger i de øvre områdene. Med bakgrunn i dette er det ikke foreslått nye veger her selv om enkelte av hytteeierne ytret ønske om dette. Etablering av veg til de øvre hyttene ville ha medført flere kryssinger av skiløypa. Det er også i stor grad bart fjell i området og vegtraseer vil være kostbare og til dels medføre betydelige inngrep i terrenget. Det er heller ikke foreslått adkomstveger til hoveddelen av fritidsbebyggelsen som er lokalisert inne i grøntstruktur-beltet. For enkelthyttene inne i / i tilknytning til byggeområder er det skissert veg fram til de fleste. En del av festekontraktene i området har bestemmelser knyttet til avstand til ny bebyggelse. Det er ikke foreslått plasseringer i konflikt med disse med unntak av tomtene 136 og 137 som er lokalisert nærmere F 28 enn dagens avtale tilsier. Det er med bakgrunn i dette satt en rekkefølgebestemmelse for utbygging av disse tomtene. 3.2 Delområde 1 Delområde 1 omfatter byggeområdet sørvest for hovedadkomstvegen med 14 nye tomter i tillegg til 11 eksisterende hytter. Adkomst er lagt fra en eksisterende parkeringsplass, delvis via etablert landbruksveg. Vegen har gode stigningsforhold opp til tomt 110, herfra og opp til eksisterende bebyggelse og tomtene 111-113 er det noe brattere. Dette øvre området består delvis av store flaberg. Vegtraseen er søkt lagt utenom bergene så langt det er mulig. Veg vil medføre at skiløypetraseen må justeres litt mot nordvest, maksimalt en vegbredde. I tilknytning til delområde 1 og i mellomsona mot Delområde 2 (nordvest) er det ytterligere 12 eksisterende hytter som blir liggende innenfor areal avsatt til landbruksformål (grøntkorridor). Disse tomtene vil ikke få adkomstveg, med unntak av Feste 27 som er lokalisert helt nede ved hovedadkomstvegen. De øverste 10 tomtene ligger svært høyt og i bratt terreng, og med stor avstand mellom hyttene. Noen av disse har hatt ønske om veg fram. Dette er ikke foreslått da adkomst vurderes å kunne medføre store og synlige inngrep i landskapet. Kryssing av skiløypa vil være en utfordring, og arealene er også lokalisert i LNF-sone 1 hvor det i utgangspunktet ikke er åpnet for vegbygging. For fire eksisterende hytter i området rundt der skiløypa kommer inn på eiendommen i sørvest vil også adkomst helt fram være en utfordring med tanke på kryssing av skiløypa og ulendt og steinete terreng. Disse hyttene ligger relativt nær eksisterende veg fra Blestua, og har således ikke så langt å gå uansett Tomtene 100 – 108 er lokalisert i skogsterreng med til dels våte myrdrag innimellom. Hyttene er lagt på tørre partier. Det vil være nødvendig å ta ut en del skog for å sikre lys og utsikt.

11

Tomt 109 og 110 ligger i åpnere terreng med mye bart fjell. På disse tomtene, samt nye og eksisterende fritidsboliger høyere opp i terrenget, åpnes det ikke for bebyggelse utover en etasje av hensyn til åpenhet og til eksisterende bebyggelse. Tomtene 111, 112 og 113 er foreslått utenfor byggeområdet i kommunedelplanen. Terrenget stiger bak de foreslåtte tomtene og ny bebyggelse vil ikke ha negativ innvirkning for disse hverken med tanke på utsikt eller solforhold. Bakenforliggende bebyggelse på Festetomtene F9 og F13 vil ligge vesentlig høyere i terrenget, 9- 15 m. Nye hytter vil ikke på noen måte skygge eller skjemme for utsikten for disse. For F26 vil ny bebyggelse etableres høyere i terrenget mot sørvest. Det er med bakgrunn i dette søkt å plassere hyttene inne på hyllene og satt spesielle krav til lav bebyggelse. Området er vakkert beliggende, og det er lagt strenge restriksjoner på denne eiendommen sett i forhold til tilliggende områder. Nye tomter vurderes ikke å medføre vesentlige negative inngrep med tanke på landskaps- og terrengforhold.

Tre tomter utenfor byggeområdet i kommunedelplanen

Eksisterende bebyggelse som ikke får adkomstveg

DELOMRÅDE 1

12

Utsikt mot nordøst

Foto tatt nedenfor plassering av hyttepunkt på tomt 112.

Panoramafoto tatt fra skiløypetraseen mot vest.

Området hvor veg krysser skiløype, F 5 er lokalisert utenfor bildet til høyre, F2 til høyre for målemannen.

Bildene viser at områdene er åpne, men likevel har vegetasjon som vil skjerme ny bebyggelse.

Merke Tomt 113

Tomt 111 Tomt 112 F9, F13

Tomt 113

F26 F 2 F9 Tomt 113 Tomt 112 skiløype

13

Kartutsnitt med snittlinjer

Snitt fra området med foreslåtte tomter 111,112 og 113 utenfor byggeområdet i kommunedelplanen.

14

3.3 Delområde 2 Innenfor delområde 2 foreslås totalt 42 nye tomter for fritidsbebyggelse. Adkomstvegen til hoveddelen av tomtene vil delvis følge en etablert sti og delvis et lavbrekk i terrenget. Vegen ligger godt skjermet og er lite synlig. Tomtene langs med hovedvegen inn i dette delområdet ligger svært fint til. Terrenget skråner slakt mot øst, det er grunnlendt mark som er fin å bygge på og spredt fjellskog som vil sikre at utbyggingen ikke blir dominerende. Et viktig kriterie har vært å tilrettelegge adkomstvegen slik at det blir færrest mulig kryssinger av skiløypa. Det er her kun vist én kryssing, og denne er lagt i et område med begrenset stigning og god oversikt. To av de eksisterende hyttene i korridoren mot delområde 1 har ønsket adkomstveg. Disse er lokalisert forholdsvis tett på ny utbygging og det er foreslått veg fram. For F 24 er det i planen vist avkjørsel like etter kryssing av skiløypa. Et alternativ er adkomst fra veg til nr 127. Dette forslaget er kommet opp i etterkant av at vinteren var kommet og forholdet vil vurderes på nytt på barmark før sluttbehandling av saken.

For tre av tomtene nordvest i delområdet strekker tomtearealene seg delvis utenfor byggeområdet i kommunedelplanen. Tomtene lengst i nordvest er lokalisert i et område med tettere barskog og noe mer myrlendt terreng i partier. Tomtene 136 og 137 er lagt innenfor byggegrense i festekontrakt for F28. Det er satt rekkefølgebestemmelse for utbygging av disse tomtene i forhold til at avtale med F28 må være reforhandlet før utbygging kan skje. Tomtene fra 139 – 141 har egen adkomst fra vegen. Disse tomtene ligger noe mer i skyggen av terrenget, men har gode grunnforhold. En eksisterende skogsbiladkomst benyttes som utgangspunkt for tomtene 142-151. nedre del av området ligger åpent og vil få gode solforhold. Det er noen små

DELOMRÅDE 2

15

rygger med masser i området som forutsettes benyttet i forbindelse med utbygging av vegnett i området. det er satt rekkefølgebestemmelse for tomtene 142 og 146 om at massene kan tas ut før utbygging. Veg til 149-151 vil krysse et myrområde.

Foto fra området ved tomtene142-146. Området preges av blandingsskog og åpne myrarealer, og rygger med masser som er tenkt benyttet i vegbygging.

Tomtene 152-155 har adkomst fra etablert vegnett på naboeiendommen i nord. Tomtene ligger lavt i terrenget i forhold til utbygging hos naboen og vil ikke skygge for eksisterende bebyggelse. Vegen er lagt fra naboen for å unngå kryssing av skiløypa. 3.4 Delområde 3 Delområde 3 omfatter 42 tomter for fritidsbebyggelse. Området nærmest hovedvegen er i stor grad myrlendt og vått med et bekkedrag. Deretter faller det forholdsvis bratt av mot øst før det flater ut igjen med større partier med grunnlendt mark med mye bart fjell som strekker seg i retning nordøst. Mellom fjellryggene er det forholdsvis våte myrpartier. En høyspentlinje krysser området i bunnen av det bratte partiet, og planlagt trase for gråværsløype krysser området i tilknytning til denne. Det er delvis eksisterende bebyggelse mot grensa i sør i tillegg til enkelte spredte hytter ute på brøttkanten. Bekkedrag som krysser området er hensyntatt ved plassering av ny bebyggelse. Svartholtsetra, som benyttes som fritidsbolig for grunneier, er lokalisert i dette området. det er funnet tre jernvinneanlegg, to av disse er lokalisert i tilknytning til Svartholtsetra. Funnene er ikke i konflikt med foreslått utbygging og arealene er avsatt til båndleggingsområder for kulturminner. De bratteste arealene i området er ikke naturlig å bygge ut og forslåtte tomter er lagt i tilknytning til hovedvegen, på de flatere partiene eller langs med foreslåtte adkomstveger. For arealene øst for gråværsløypa er bebyggelsen lagt på to tørre rygger utover, disse tomtene ligger flott og solrikt til. Hovedvegtraseen er lagt i kanten av myrområdet mellom de to bergryggene, med avstikkere inn til tomtene. Massebalanse kan være en utfordring å oppnå her i forhold til at en ikke har kunnskap om dybde på myrene. I nedre del er det foreslått en rundkjøring. Det er ikke nødvendig å etablere begge kryssinger over myra, dersom dette ikke er ønskelig, men muligheten er gitt i planen. Nord for delområde 3 er det avsatt en bred korridor til landbruksområde. Korridoren omfatter et bratt område øst for hovedvegen, et større bekkedrag og større lavtliggende myrområder. Det er registrert et jernvinneanlegg innenfor området som er avsatt til båndleggingsområde for kulturminner.

16

Korridoren bør videreføres i tilknytning til bekken videre østover ved eventuell seinere regulering av resterende del av byggeområdene i kommunedelplan for Blefjell.

3.5 Delområde 4 Innenfor delområde 4 er det foreslått 26 nye tomter. Det er ikke eksisterende bebyggelse i dette området, men naboeiendommen i nord har bygget ut inntil grensa så langt terrengforholdene tillater det. Det er større myrarealer i dette delområdet som er uegnet for utbygging. Tomtene 198 til 200 følger adkomstvegen i skrånende terreng mot øst. Tomt 200 er lagt på en masserygg, og betingelse om uttak av masser før utbygging er satt inn i bestemmelsene. Øvrig bebyggelse i dette området er lokalisert på tørre partier innimellom myrarealene. Tomtene 210-212, og 216-223 ligger på en rygg tilsvarende de østre arealene i delområde 3.

DELOMRÅDE 3

17

Foto fra tomtene 207-208. I dette området er det til dels stor granskog som må tas ut. Området vil kunne bli åpent etter uttak av skogen, men ligger lavt i terrenget og ny bebyggelse vil ikke bli sjenerende for omgivelsene.

Adkomst til området fra hovedvegen er noe utfordrende å løse da terrenget rett øst for vegen er forholdsvis bratt. Det er vurdert ulike løsninger for dette. Adkomst fra sør vil medføre enda flere høydemeter, kryssing av bekken og bratt terreng. En mulighet ville være adkomst fra naboen i nord som han etablert veg fram til eksisterende bebyggelse nord for grensa. Dette vil imidlertid medføre en forholdsvis stor omvei, og vil berøre eksisterende bebyggelse hos naboen i vesentlig grad. En har endt opp med et forslag som gir greie stigningsforhold. Vegtraseen vil medføre noe fylling i starten av vegen for å oppnå noenlunde flatt terreng inn imot hovedvegen og en foreslått tomt i dette arealet er tatt ut med bakgrunn i dette.

DELOMRÅDE 4

18

3.6 Terrengforhold, landskap og fjernvirkning Den europeiske landskapskonvensjonen vil styrke bevisstheten rundt landskapet og landskaps-kvalitetene omkring oss. Fjellområdene på Blefjell har høy verdi både som landskaps-, og natur-områder, for friluftsliv og for rekreasjon. Selve fjellområdene er ubebygd og urørt av andre inngrep enn stier og løypetraseer. I randsona rundt fjellområdet er hyttebebyggelsen lokalisert. Kommuneplanen i Flesberg har vurdert områdene og fastsatt at det ved ny utvikling skal bygges videre på eksisterende utbyggingstruktur, og området i planforslaget er gjennom dette definert som et byggeområde som kan utvikles. Dette er rammene for forvaltning av området. Utbyggingsområdet er ei østvendt li. Områdene er brattest opp imot fjellet i vest og i tilknytning til/ øst for hovedadkomstvegen midt i området. Et slakere parti strekker seg i retning øst vest tvers over planområdet i tillegg til at terrenget flater ut øst for høyspent og gråværsløype med bergrygger og myrdrag som strekker seg nordøstover. Dagens hytter er lokalisert helt opp til 685 moh, vesentlig høyere opp enn foreslått ny bebyggelse, og på berghyller i terrenget. De er likevel forholdsvis lave og beskjedne i størrelse og har liten negativ fjernvirkning. Det er ikke tillatt ny bebyggelse opp i disse områdene i kommunedelplanen for Blefjell, her stopper byggeområdene på ca 645 moh. Det foreslås heller ikke ny fritidsbebyggelse høyere opp enn denne grensa går med unntak av tomt 111 som er lokalisert på 648 moh.

Foto mot øst med F 26 til venstre i bildet.

Terrengforhold og landskapsvirkning er en hoveddel av den totale vurderingen som ligger til grunn for utformingen av planen, hvilke arealer som foreslås utnyttet til bebyggelse mv. Dette er også beskrevet i den generelle beskrivelsen av planen samt under de enkelte delområdene i kapitlene 3.1-3.5. Reguleringsbestemmelsene skal sikre at områdene får en god utforming med tanke på disse hensynene, både gjennom bestemmelser knyttet til bevaring av vegetasjon, begrensning ift skjæring og fylling, møneretning, utnyttelsesgrad, høyder og materialbruk. 3.7 Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet Området er godt egnet til opphold og friluftsliv med fine turområder og god tilgang til både turstier og skiløyper. Etablert stinett benyttes i all hovedsak av eiere av etablert bebyggelse i området til adkomst. I nordvest går et stidrag opp imot fjellet som benyttes av flere, men kun lokalt, det er ikke hovedturstier inn mot fjellet i de deler av området som berøres av utbygging.

19

Skiløypa i øvre del av området er etablert og i stor grad i bruk. Det er tilførselsløype ned til parkeringsplassen på naboeiendommen i nord, med løypenett videre gjennom Sjuvasslia mot Gvelven. Det er lagt stor vekt på å begrense antall kryssinger av skiløypa med veg. Når gråværsløypa i nedre del av området etableres vil det være god tilgjengelighet til skiløypenett uavhengig av hvor i området en holder til. Det er også vektlagt at vegtraseer ikke skal krysse de to store grøntkorridorene i området. Nye vegtraseer vil kunne gi utvida turmuligheter, for eksempel vil vegtraseene mot øst gi tilgang til områder med utsikt over dalen, og muligheter til å gå tørrskodd utenfor hovedvegnettet høst og vår.

Utsnitt fra Skisporet, blå strek viser skiløypetraseen i området.

3.8 Grøntstruktur, vann og vassdrag, vegetasjon, biologisk mangfold og naturmangfoldloven Kommunedelplan for Blefjell legger overordnede føringer for hovedkorridorer mot fjellet. I dette området er en bred korridor satt at midt på eiendommen vest for hovedvegen. Korridoren omfatter et areal med myrer og bekkedrag og med mindre bergrygger som medfører at området er til dels vanskelig tilgjengelig. Det er noen få eksisterende hytter innenfor området. Øst for hovedvegen viser kommunedelplanen byggeområder. Det er ingen vann eller større vassdrag i området. Planforslaget viser en korridor også her med minimum bredde på 110 m. Korridoren

20

omfatter det sentrale bekkedraget som er registrert i NVE atlas sine kartbaser. Det er satt av ei byggegrense på totalt 25 m i planforslaget rundt dette bekkedraget. Mot et mindre bekkedrag i delområde 3 er det satt av totalt 15 byggeforbudsone. Denne økes til 25 m der bekken renner sammen med et større bekkedrag fra naboeiendommen i sør. Vegetasjonen i området varierer mye. I deler av området er det til dels stor granskog med lite undervegetasjon. I disse områdene må hoveddelen av vegetasjonen tas ut, og ny vil komme til. I andre områder er det blandingsskog med delvis furuskog. Her bør furuene i hovedsak bevares, mens gran og lauvskog i større grad kan tas ut. I sørvestre del av planområdet er det åpent og lite skog, her må mest mulig av den eksisterende vegetasjonen bevares.

Området skiller seg ikke spesielt ut fra omkringliggende områder med tanke på biologisk mangfold. Det er ikke kjente nøkkelbiotoper eller viltkorridorer i området. Naturmangfoldloven § 7 i naturmangfoldloven innebærer at prinsippene i §§ 8-12 i loven legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. I følge § 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskap vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. I denne konkrete saken er aktuelle databaser som Artskart, Naturbase og Skog- og landskap samt øvrige kartbaser innenfor Arealis sine databaser sjekket ut for hele planområdet. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra kommunen eller fylkesmannen som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfold.

Sjuvasslia skisenter

Utbyggingsområde

Løttestad camping

Mye bart fjell

Bergrygger

Myr

Myr

Myr

Myr

21

Det er ikke funnet registreringer av rødlistede arter innenfor planområdet. Tiltakets risiko for betydelig skade på naturmangfoldet synes liten og det vurderes at naturmangfold av vesentlig betydning ikke berøres av tiltaket. Kravet i naturmangfoldlovens § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er derfor fulgt opp. I følge § 9 i naturmangfoldloven («føre-var»-prinsippet), skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningstiltak. I denne konkrete saken ligger det ikke inne registreringer i nasjonale databaser fra området. Risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket vurderes som liten og «føre-var» prinsippet vektlegges i liten grad i denne saken. § 10 Kommunedelplan for Blefjell har vurdert utbyggingspotensialet i området og fastsatt aktuelle utbyggingsområder. Planforslaget er i overensstemmelse med kommunedelplanen. Området er lokalisert sentralt på Blefjell i kort avstand fra både Blestua og Blefjellheisen. Naboeiendommene til Berget er regulert, eller har planer til behandling. Det er begrenset potensiale for videre fortetting i disse områdene. Det omsøkte tiltaket for fritidsbebyggelse berører områder av generell karakter på Blefjell. Forslag til reguleringsplan for området utnytter de arealene som ansees å være egnet i området – samtidig som det ivaretar romslige grønne korridorer. Traseen for skiløype strekker seg igjennom planområdet. Løypa krysser både skogsterreng og åpne myrområder. Rydding og tilrettelegging for skiløypetrase medfører begrensede inngrep i terrenget, og vil ikke være til hinder for dyrelivet i området. Den planlagte utbyggingen vurderes med dette ikke å ødelegge leveområder for truede eller nær truede arter og prinsippet om samlet belastning ihht § 10 blir derfor ikke vurdert nærmere. § 11 og 12 De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, metodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite. Veger, tomteplasseringer og trasevalg for tilførselsløype er gjort ut ifra en målsetting om best mulig å ivareta natur og landskapsmessige forhold. 3.9 Barn og unge i planleggingen Arealene er store, og det er romslig med grøntområder i og i tilknytning til alle delområder. Det er derfor ikke valgt å sette av særskilte områder til lek og opphold. I bestemmelsene er det imidlertid åpnet for at felles uteplasser med grill, og sittemuligheter kan etableres i friluftsområdene på egnede plasser. 3.10 Alternativ energi Det er strøm i området i dag. Bruk av alternative energiformer er ønskelig i størst mulig grad. Det viser seg at mange i dag benytter eksempelvis varmepumpe som energibesparende tiltak. Det vil også være naturlig å tilrettelegge for vedfyring i denne type områder. 3.11 Sanitærteknisk standard Eksisterende bebyggelse har lav til middels sanitær standard. Det planlegges for høy sanitærteknisk standard for planlagt ny, og eksisterende bebyggelse. Vestre Berget er omfattet av utslippstillatelsen i forbindelse med stiftelsen av BLEVA, og ledningsnettet er allerede etablert inn på eiendommen og flere hytter er knyttet til dette avløpsanlegget. Det er innvilget utslippstillatelse til BLEVA for 300 + 300

22

hytter, og inntil videre dekkes området opp av denne. Vannforsyning forutsettes løst gjennom lokale borebrønner, fortrinnsvis gruppeløsninger der dette er hensiktsmessig. BLEVA vil sende søknad til Flesberg kommune våren 2018 om vesentlig utvidelse av VA-anlegg, samt VA-plan og utslippssøknad på naboeiendom i nord. I den forbindelse vil utslipp fra Vestre Bergets eiendom på sikt kunne fordeles til både Ådalens eksisterende renseanlegg og til planlagt nytt renseanlegg i Sjuvasslia. Området må bygges ut etappevis. Hvilke etapper som vil igangsettes først avhenger delvis av oppslutning fra eksisterende bebyggelse samt hensiktsmessighet ift tilknytning til avløp. En avklaring av dette vil skje når planen er vedtatt og i samråd med utviklingen i tilliggende områder. 3.12 Renovasjon Det er ikke containere for renovasjon innenfor området. Det er avsatt areal for dette ved hovedvegen dersom det er aktuelt å sette opp. Containere er etablert ved hovedvegen mot bygda. 3.13 Beredskapsmessige forhold, risiko og sårbarhet Det er planlagt adkomst i nærhet til hyttene. Sammen med eksisterende vegnett i området sikrer dette at beredskapsmessige forhold er tilstrekkelig ivaretatt.

Farekategori Forhold eller uønsket hendelse

Vurdering

Naturgitte forhold

Er området utsatt for snø- eller steinskred Nei

Er det fare for utglidning, geoteknisk ustabilitet

Nei

Er området utsatt for springflo/ flom i sjø/ vann eller elv/ bekk?

Nei

Er det radon i grunnen

Forholdet til radon ivaretas av TEK 10

Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på

nærliggende transportårer (veg, jernbane, sjø/ elv, luft) utgjøre en risiko for området.

Nei

Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området?

- utslipp av giftige gasser/ væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/

brennbare gasser/ væsker.

Nei Nei

Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området?

- elektrisitet - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/ spillvann

Nei Nei Nei Nei

23

Er det høyspentlinjer i området som utgjør fare for magnetisk felt eller klatrefare i forbindelse med master?

Ja

Det er liten klatrefare i denne type master.

Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende eller kjørende innenfor området?

- til skole/ barnehage - til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg mv. - til forretning - til busstopp

Nei Nei Nei Nei

Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige

anlegg? - Har området utilstrekkelig

brannvannforsyning? - Har området bare en mulig

adkomstrute for brannbil?

Nei

Ja

Ja

Brannvann må fylles i evnt bekk/ vann i tilknytning til området Utbygging av veger innenfor området vil bedre situasjonen.

Tidligere bruk Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter?

- Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg, fjellanlegg,

piggtrådsperringer etc. - Industrivirksomhet, herunder

avfallsdeponering

Nei Nei

Nei

Omgivelser Finnes det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is?

Nei

Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup) etc?

Nei

Ulovlig virksomhet

Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et

sabotasje/terrormål? - Finnes det potensielle sabotasje/

terrormål i nærheten?

Nei

Nei

3.14 Kulturminner Det er gjennomført kulturminneregistreringer i området høsten 2017. Det ble gjort funn av flere automatisk fredede kulturminner, tre slagghauger ID 236779-1, ID 236776 og ID 236771-1), en røsteplass (ID 2367771-2) og et løsfunn av råjern (ID 236779-2). Funnene fordeler seg på tre jernvinneanlegg og skiller seg fra vanlige forhold hvor det er flere kullgroper i nærheten av jernvinne. Det er sendt tre kullprøver til datering. Områdene er lagt inn i plankartet som båndleggingsområder for kulturminner med tilhørende bestemmelser.

24

4 OPPSUMMERING, KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Planforslaget vil medføre en styrking av næringsgrunnlaget på eiendommen. 4.1 terreng og landskapsforhold Et av hovedtemaene i området er forholdet til terreng og landskapsmessig påvirkning av utbyggingen, både lokalt og med tanke på fjernvirkning. Planforslaget omfatter en eiendom som i utgangspunktet er lite utbygget. På sikt vil en utbygging som planen viser utvilsomt ha betydning lokalt i området. I forbindelse med utbygging av veg og tomter vil skogsarealene reduseres, og området vil i større grad bære preg av bebyggelse. Terrenget i området vest for hovedadkomstvegen, i delområdene 1 og 2, tilsier at all bebyggelse vil ha ryggdekning i lisida bak området. Bestemmelsene setter krav til at bebyggelsen i de øvre deler av området skal være lavere, og med redusert størrelse. Disse arealene er mest åpne og synlige med tanke på fjernvirkning. I de lavereliggende områdene lengst i øst er terrenget mer småkupert. Bebyggelsen her vil være mer synlig i det lokale landskapet, men området utgjør ei stor hylle i lisida mellom fjellet og bygda, og fjernvirkningen av området vil være begrenset. Områdene på eiendommen er store, og ny bebyggelse er ikke plassert i terreng brattere enn 1: 4, noe som i større grad reduserer risikoen for store skjæringer og fyllinger. Krav til materialbruk og taktekking samt skjerming av utelys vil ytterligere redusere negativ landskapsmessig påvirkning. 4.2 Friluftsliv og tilgjengelighet Utbyggingen vil ikke medføre vesentlige endringer med tanke på hovedløyper og stier i området. Etablert skiløype i vestre del av planområdet bevares med små justeringer. En viktig premiss for planleggingen har vært å begrense kryssing av skiløype med veg til et absolutt minimum. Kryssing er forslått på oversiktlige steder, med begrenset stigning, både for veg og løype. For planlagt gråværsløype øst for hovedadkomstvegen er plassering av denne noe justert, men et bredt belte er avsatt til løypetraseen, og antall kryssinger er også her begrenset til et absolutt minimum; to kryssinger. Det er ikke store turveger til fjellet gjennom området. Enkelte av stiene som i dag benyttes til eksisterende hytter vil bli bygget ned av vegtraseer. Det er avsatt åpne grønne områder i tilknytning til bebyggelsen, og åpnet for at fellesarealer kan etableres der det måtte være ønske om det. 4.3 Naturverdier og biologisk mangfold, forurensning Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige negative virkninger for naturmiljøet. Det er ikke kjente rødlistearter eller andre registreringer i området. Fugle- og dyrelivet kan sky området i anleggsperioden, men det bevares romslige korridorer på begge sider av hovedvegen samt at bekkeløpene i stor grad sikres. Utbygging av området vil skje etappevis, og det vil ikke pågå anleggsarbeid i hele området samtidig. Det er store myrområder innenfor planen slik flyfoto viser. Stor sammenhengende myrområder ivaretas i planen gjennom de to stor grønnkorridorene, i tillegg til større åpne myrarealer innimellom.

25

Større bekkedrag i området er ivaretatt med byggegrenser og brede korridorer. I øvre del av området vest for hovedadkomstvegen, er det ikke særskilte bekkeløp, men mer myrsig. Det er satt krav i bestemmelsene til at vannets veier skal hensyntas ved utbygging av veger og ledningsnett på en slik måte at ikke myrer dreneres ut eller vannet på annen måte hindres. Forholdet til naturmangfoldloven og oppfølging av denne er for øvrig kommentert i kapittel 3.8. Området er tilknyttet BLEVA og med dette vil avløp fra bebyggelsen føres ut av området til godkjent renseløsning, noe som er svært positivt forurensningsmessig. Nedgraving av ledningsnett i området vil medføre inngrep i terrenget. Det er imidlertid til dels god erfaring med dette i områdene lenger sør der ledningsnettet etter få år er vanskelig å finne igjen. Det er imidlertid avgjørende at all utbygging av veger og ledningsnett så langt som mulig ivaretar terreng og landskap og eksisterende vegetasjon i området. 4.4 Trafikkforhold og øvrig infrastruktur Tiltaket vil medføre økt trafikk til området. Hovedadkomstvegnettet til Søre Blefjell er bra, adkomstvegen fra bygda opp til vegen deler seg er asfaltert og har svært god standard. Også vegen videre innover til Gvelven/ Værås er bred og tåler økt trafikk. Vegforeninger er etablert og i virksomhet i området. 4.5 Barn og unges interesser Tiltaket vil medføre nedbygging av grøntarealer. Det vurderes likevel å være så store grønne arealer igjen, både lokalt i de enkelte delområdene og i og med de store grønne korridorene i området. Tiltaket vurderes med dette ikke å medføre vesentlige negative konsekvenser for barn og unge.

26

5 PLANPROSESS

Fra: Merknad: Kommentar:

Fylkesmannen i Buskerud

21.03.2017

Viser til at det ligger inne i oversendt planforslag et delområde som er avsatt til spredt fritidsbebyggelse uten bilveg. Ved endring fra overordna plan må landskapstilpasning og nær/fjernvirkning vektlegges og redegjøres for. Planleggingen må hensynta landskap og natur jfr. Den europeiske landskapskonvensjonen. Ny bebyggelse må gis en god estetisk utforming, jfr. Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. Randsoner langs vassdrag er artsrike og bevaringsverdige, det bes om at det sikres et tilstrekkelig grøntbelte langs vassdragene innenfor planområdet. Områder av verdi for landskap, rekreasjon og naturmangfold må ivaretas, vurdering og ivaretakelse av prinsippene i naturmangfoldloven må redegjøres for. Endringer av skiløyper eller nye traseer må vurderes ut ifra tilgjengelighet og allmenn tilgang. Det bes om at prinsippene for universell utforming vektlegges.

Det er foreslått tre tomter innenfor området avsatt til spredt fritidsbebyggelse. Dette redegjøres for i den videre beskrivelsen. For øvrig er en mindre del av tomtearealet for nummer 131,133 og 135 i LNF-området – dette er svært begrensede justeringer. Det er satt av 20 m belte rundt de største bekkedragene i området øst for hovedvegen. Det viktigste bekkedraget vest for vegen er i sin helhet lokalisert innenfor landbruksområde. Skiløypetraseene beholdes der de er med kun mindre justeringer. Det redegjøres i den videre beskrivelsen for tilpassing til landskap, rekreasjon og naturmangfold mv.

Buskerud Fylkeskommune

Ingen merknader til nyere tids kulturminner. Anbefaler kommunen å stille krav til utforming og plassering av nye tiltak i området og bevaring av vegetasjon for å sikre god landskapstilpasning, jfr bestemmelsene i kommunedelplan for Blefjell.

Mattilsynet, 20.04.2017

Viser til at det er krav til drikkevann som VA-tekniske løsninger og en samlet VA-plan må ivareta. Det må ikke åpnes for at enhver hytteeier får mulighet til å bore etter vann på egen tomt. Ved å redusere antall brønner vil en oppnå mindre fare for forurensning og det forenkler etablering av vannbehandlingsanlegg dersom dette er nødvendig. Det bør opprettes felles-systemer for både vann og avløp som alle hytter innenfor planområdet må knytte seg til. En detaljert VA-plan som følger reguleringsplanen og tydelige reguleringsbestemmelser må sikre dette.

Området skal tilknyttes BLEVA, og godkjent felles løsning for avløp. Alt avløp vil føres ut av området – enten til etablert renseanlegg i Ådalen eller eventuelt til planlagte framtidige løsninger lenger nord. For vannforsyning baserer denne seg på lokale borebrønner i fjell, men fortrinnsvis med felles, gruppevise løsninger der dette er mulig.

27

Det er nødvendig å dokumentere kapasitet og kvalitet på vannet fra brønnene, krav er gitt i drikkevannsforskriften (ny fra 01.01.2017). Registrering av nye vannforsyninger skal gjennomføres før byggestart. Grunneier har ansvaret for denne samt å dokumentere kvalitet og kapasitet på vannforsyningen til abonnenter. Ansvaret kan eventuelt overføres til en hytteforening. Oppsummering: Det er viktig i tidlig planfase å sikre gode løsninger for drikkevann, mest mulig felles løsninger med mulighet for at nye abonnenter kan knytte seg til. Mattilsynet etterspør langsiktige løsninger gjennom VA-plan, bindende bestemmelser og en tydelig organisering av drift og ansvar som sikrer at drikkevann er i tråd med regelverkets krav.

Hilde og Nils Petter Haugfos

23.04.2017

Skeptiske til det store antall tomter som planlegges. Veg fram til hyttene vil forårsake en kraftig økning i trafikk i det åpne glisne skog-/ fjellandskapet som er sårbart fra før. Skiløype som er opparbeidet bør ligge der den er nå. Spørsmål til planen: -Hvem betaler for opparbeidelse og drift av vegtraseer, ansvar for brøyting mv? -Hvor er det tenkt biloppstillingsplasser? -Vann avløp – obligatorisk eller frivillig, kostnader? -Strømtilførsel, i bakken eller luftsstrekk, kostnader? Tomtestørrelser, avstand, høyde og areal? Utvendig belysning? Bør være skjermet og diskret. -Investeringskostnader for usolgte tomter? - Vil verdiøkning føre til økning av festeavgifta? -Vil eiendomsskattetaksten øke?

Nye veger vil i all hovedsak være innenfor byggeområdene i kommunedelplanen. Det foreslås ikke veger til eksisterende bebyggelse i vest som medfører kryssing av skiløypa. Skiløypene beholdes med kun små justeringer. Tomtestørrelser er ca 1 daa, høyder og areal er redegjort for i regulerings-bestemmelsene. Planen vil medføre at dersom en ønsker tilknytning til avløp skal dette være til BLEVA. Det er ikke obligatorisk å knytte seg til dersom en har eksisterende godkjente løsninger. Ny strømtilførsel skal etableres i bakken. Spørsmål knyttet til kostnader er ikke avklart på dette tidspunktet.

Berit og Erik Christoffersen

F20 20.04.2017

Ønsker tilbakemelding om det er mulig å etablere veg fram til F 20, aller helst helt fram, men alternativt så langt som det er mulig å få til. begynner å synes det er tungt å bære sakene opp.

Veg helt fram til F20 vil medføre kryssing av skiløypa, i tillegg til at det i stor grad er bart fjell i området.

Oddrunn og Åge Abrahamsen

Har i dag ikke strøm, vann eller veg. Kan være interessert i strøm og kloakk dersom ny utbygging

Det er med bakgrunn i tilbakemelding ikke vist veg

28

F19 3.3.2017

medfører at dette blir enklere og rimeligere. Ønsker i utgangspunktet ikke veg. Positivt at det ikke er vist nye hytter for tett på, og håper at noe av skogen blir stående som skjerming mot nye hytter. Ønsker tilbakemelding ift tidsperspektivet for ny utbygging.

fram til hytta. Bestemmelsene fastsetter at det ikke skal snauhogges i området.

Per Ragnar Dobbe

F 24 20.04.2017

Spm: -Vil planen få økonomiske konsekvenser for eiere av eksisterende hytter i området? -vil eksisterende hytter bli pålagt tilknytning til vann og kloakk? Vil ny veg fordeles mellom godkjente tomter eller solgte tomter - vil eksisterende hytter bli pålagt kostnad ift bygging av veg? Hvor tett innpå eksisterende hytter vil ny bebyggelse komme, hvor stort tomteareal er planlagt for hver? Hvilke krav vil stilles til areal og høyde for ny bebyggelse? Vil en vedtatt plan få betydning for eksisterende festeavtaler?

Eksisterende hytter pålegges ikke tilknytning til avløpsløsning. Spørsmål knyttet til kostnader ved etablering av veg vil avklares etter hvert. Det planlegges ca 1 daa per ny tomt. Se bestemmelsene for areal, høyde mv.

Bjørn Bjerke Larsen, Bente

Klægstad F2 og 26

25.03.2017

Protesterer sterkt på hyttefelt planlagt i LNF-sone 3. Byggegrensene i kommunedelplanen ble fastlagt etter nøye vurderinger, er bindende for arealdisponeringen og skal gi forutsigbarhet for alle parter. Øvre foreslåtte utbyggingsområde er i åpent terreng med lite vegetasjon og vil totalt endre landskapsbildet. Nye hytter vil virke svært dominerende. For F26 vil hyttene komme tett på og få innsyn direkte ned til uteplass. Tilrettelegging for utbygging her er respektløst mot landskap og eksisterende eiendommer. Endringen er ikke en justering, men en formålsendring som krever god begrunnelse og dokumentasjon av konsekvenser! En reguleringsplan for et så stort antall hytter har ikke behov for dette arealet for å bli lønnsom. Området ovenfor byggegrensen er relativt glissent og mye benyttet av både orrfugl og hare, sommer og vinter. Ber innstendig om at dette arealet tas ut av planen da det vil ha sterk negativvirkning for trivsel og naturfølelse som er bygget opp gjennom over 50 år på Blefjell.

Det er kun tre tomter vist innenfor LNF-område. Forslaget er redegjort for i planbeskrivelsen s 9-11.

Berit og Ole Johan Eknæs

Gnr 13, bnr 17

Har full forståelse for at grunneier ønsker å utnytte potensialet på eiendommen. Ønsker at framtidig ny bebyggelse planlegges så langt fra deres eiendom

For avstand se plankartet.

29

26.03.2017 som mulig. Ønsker å holdes løpende orientert om fremdrift i planarbeidet.

Jarle Anholt F17

20.04.2017

I utgangspunktet positive til ny utvikling og har forståelse for dette. Har følgende spørsmål: Vil utbyggingen få konsekvenser for eksisterende hytteeiere/ festere – i så fall hvilke? Hva med parkeringsplasser, vil dette kunne etableres på tomta? Hva skjer ift festeavtale, pris, betingelser etc? Reguleringsbestemmelser – skal eksisterende bestemmelser videreføres? Kan de være med på å justere/ kommunisere rundt plassering av nye tomter?

Konsekvenser i form av nytt regelverk og ny bebyggelse/ vegtraseer i tilknytning til hytta. Det synes lite aktuelt å avholde befaringer med alle eiere av eksisterende hytter.

Eva Hofft F 8

07.03.2017

Planskissen viser stor grad av fortetting tett opptil eksisterende hytteområde og en vesentlig endring av dagens situasjon. Ikke udelt positiv, men forstår at tidens utvikling med fortetting har kommet. Har stor interesse av at det tilrettelegges for veg, vann og avløp til tomta. Ønsker at dette planlegges i samarbeid og merkes av på kartet. Ber om at anleggsarbeider skjer på ukedager og ikke i helger og skoleferier. Viser til at festekontrakten tilser at F8 er på 1600 m2 og at dette går opp i terrenget. Tar det som en selvfølge at ny plan ikke vil begrense mulighetene for framtidig utbygging av egen hytte. Ønsker tilbakemelding på framdrift.

Tilrettelagt for adkomst til tomta. Det er begrenset med mulighet for plassering av veg forbi denne tomta dersom skiløypa skal hensyntas. Men vegplassering vil ikke begrense utvidelse av hytta.

Klaus Christian Ottersen

F29 08.03.2017

Ønsker veg fram til hytta om det er mulig. Har i dag vann og avløp tilknytta et fellesanlegg. Ønsker informasjon om framdrift.

Det er vist vegtrase fram til hytta.

Adv. Haugan 08.03.2017

Angela McDonnell

F7, 27.03.2017

Interessert i vann og avløp, avhengig av kostnad. Ikke interessert i veg helt fram, men parkeringsplass nærmere en i dag kan være aktuelt. Blir nye tomter bare selveiertomter – eller kan også feste velges. Ønsker mulighet til førsterett på nye tomter nærmest egen tomt. Når vil byggearbeid begynne?

Veg fram til hytta er vist på planen, men trenger ikke etableres helt fram. Grunneier vil i utgangspunktet også tilby festetomter.

Geir Johansen F22

09.03.2017

Interessert i veg til hytta. Spør om det er aktuelt med vann og kloakk.

Veg fram til hytta er vist. Utbygging av vann og avløp, etapper osv vil avklares etter vedtak av plan.

Knut H og Wenche M

Tancred-Hansen F5, 09.03.2017

Ønsker tilknytning til veg. Kan eventuelt tilknyttes ved en veg mellom seg og F2.

Veg fram til hytta er vist.

Gizela og Roy Sterner

Hatt hytte i området siden 1995, har de siste årene hatt glede av opparbeidet skiløype gjennom

30

Bnr 36 på 13/3 25.03.2017

området. Denne blir mye benyttet. Tilsendt planskisse viser to kryssinger av skiløypa, det oppfattes som er helt forkastelig å planlegge kryssinger av etablert skiløype med biltrafikk. Håper dette hensyntas.

Roar Bergstrøm F 16

27.03.2017

Positiv til planskissa, ønsker tilknytning til veg, forutsatt fornuftig løsning på opparbeidelseskostnader og senere driftskostnader. Ønsker forslag på dette tilsendt så snart det er klart.

Veg er skissert i planen.

Anders Korvald og Hilde

Hodnefjeld F9, 28.03.2017

Ønsker ikke veg fram til hytta, og heller ikke parkeringsplass. Ønsker ikke at øverste del av Delområde 2 bygges ut, jfr kommunedelplan for Blefjell. En utbygging i det området som er lokalisert i LNF-sone 3 i kommunedelplanen vil snevre inn grøntkorridoren mot fjellet. Den usjenerte beliggenheten var årsaken til at de kjøpte hytta. Det er også uheldig at ny veg vil krysse skiløypa- traseen er ikke riktig inntegnet. Har en klausul i festekontrakten om at nye tomter ikke kan leies bort nærmere enn 8 m fra grensene. Dette tilsier at grensen for delområde 2 må flyttes østover ift utsendt kart.

Det er ikke foreslått nytt tomteareal innenfor grensene i festekontrakter i dette området. For beskrivelse av tomtene 11-113 vises det til planbeskrivelsen s 9-11.

Geir og Trude Gram

F13 27.03.2017

Mener at øverste del av delområde 2 ikke må bygges. Den er vist langt ovenfor godkjent byggeområde og vil komme for nær hytta. Området er definert som LNF-område. Vil også medføre kryssing av skiløype og veg, som er en risiko for menneske og dyreliv. Setter stor pris på friheten og stillheten i området i dag, med god plass mellom hyttene og ingen bilveg med støy, innbruddsfare osv som det medfører. Har i festekontrakten at det ikke skal bygges hytter nærmere enn 40-50 m fra eiendommen.

Det er ikke foreslått nytt tomteareal innenfor grensene i festekontrakter i dette området. For beskrivelse av tomtene 11-113 vises det til planbeskrivelsen s 9-11.

Asbjørn Paulsen Hytte hos

Buvald 30.03.2017

Hevder at fortettingen strider mot kommunens formål med dette området av Blefjell, som oppfattes å være en forsiktig utnyttelse med bevaring av større uberørt natur til glede for barn og voksne, og ikke en ny hytteby. Særlig arealene på oversiden av vegen. Kartet viser konflikt mellom skiløype og nye veger, dette er uheldig og en trussel mot barns lek og utfoldelse. Ikke imot utvikling, men ber om at det tas hensyn til at området er en del av et større bruksområde for friluftsliv og utfoldelse.

Kommunedelplanen skiller ikke dette byggeområdet fra andre innenfor planen. Det bevares romslige grøntkorridorer i området og kryssing av skiløypene er begrenset til et minimum.

Stina Langlo Ørdal, Bjørn

Tumyr 30.03.2017

Ettersendt varsel da dette ikke hadde kommet fram. Ønsker å markere motstand mot planene da de har satt pris på dagens beliggenhet med avstand til veg og nabohytter.

31

Kopi av merknadene er vedlagt. I forkant av ferdigstilt planforslag kom en ny merknad fra en nabo i nord, gbnr 13/3 F 17 hos Buvald, som har et ønske om veg fram til sin hytte via denne planen. Dette er vanskelig å løse, og vegtrase foreslås ikke. det er imidlertid mulighet for å kunne etablere en sti fra denne kanten dersom det er aktuelt for hytteeierne.

32