fransk lommeordbok
DESCRIPTION
ÂTRANSCRIPT
ISBN 978-82-573-1880-2
9 7 8 8 2 5 7 3 1 8 8 0 2
Fransk lommeordbok inneholder ca. 30 000 oppslagsord fra moderne fransk og norsk dagligspråk, med fransk uttale, fransk minigrammatikk og parlørdel.
Fransk lommeordbok contient environ 30 000 entrées
empruntées au norvégien moderne et au français de tous
les jours. La prononciation française y est précisée.
Il comporte également une mini-grammaire française et
un petit guide-répertoire.
www.kunnskapsforlaget.no
ISBN: 978-82-573-1880-2
Fransklommeordbok
Fransklom
meordbok
FransklommeordbokFrançais-NorvégienNorvégien-Français
KunnskapsforlagetAschehoug og Gyldendal
KunnskapsforlagetAschehoug og Gyldendal
1. utgave 19814. utgave 2008
© KunnskapsforlagetH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S ogGyldendal ASA, Oslo 2008
Skrift: Times 7 pkt./Helvetica 6,5 pkt.Omslag: Kitty EnsbySats: KunnskapsforlagetTrykk og innbinding: GGP Media GmbH, Tyskland
ISBN 978-82-573-1880-2
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.
1
Aà /a/ prep (à+le=au, à+les =
aux) til, i, på, ved, med; ~ Paris til, i Paris; ce livre est ~ moi denne boken er min; ~ deux heures klokken to; café au lait kaffe med varm melk; (infinitivsmerke, ofte utelatt på fransk) å; apprendre ~ lire lære å lese
abaisszement /abεsm±/ m nedgang m, fall, reduksjon m; svekkelse m; ~er senke, trekke ned; fornedre
abandon /ab±d°/ m oppgivelse m; det å oppgi; ~ner forlate, oppgi; svikte
abasourdir gjøre døv; (overført) lamslå
abat-jour m lampeskjerm m; skråvindu n
abats /aba/ m flt slakteavfall n; innmat m
abattzage /abata/ m hogst m; slakting m/f; ~ement m nedslåtthet m; ~oir m slakteri n; ~re hogge ned; slakte; gjøre motløs; ~u motløs; medtatt
abcès /apsε/ m byll mabdizcation /abdikasj°/ f
(tron)frasigelse m; ~quer frasi seg; abdisere
abdomen /abdɔmεn/ m (anatomi) underliv n
abécédaire /abesedεr/ m ABC m, lesebok m/f
abeille /abεj/ f (zoologi) bie m/f
aberration f avvik n; forvillelse m
abêtzir /abetir/ fordumme; ~issement m fordummelse m
abhorrer /abɔre/ avskyabîmze /abim/ m avgrunn m;
~er ødelegge; skade; s’~ bli dårlig; gå i stykker
abject foraktelig; ~ion f foraktelighet m; usselhet m
abnégation /abnegasj°/ f (selv)fornektelse m
aboizement /abwam±/ m bjeffing m/f; ~s; aux ~ i en fortvilet situasjon
abolzir /abɔlir/ avskaffe; oppheve; ~ition f
2abominable abstinence
avskaffelse m; opphevelse m
abominzable /abɔminabl/ avskyelig; ~ation f avsky(elighet) m; ~er avsky
abondzamment /ab°dam±/ rikelig, mer enn nok; ~ance f overflod m; ~ant rikelig; ~er finnes i overflod
abonnzé /abɔne/ m abonnent m; ~ement m abonnement n; ~er; s’~ à abonnere på
abord /abɔr/ m tilgjengelighet m, adgang m; flt omgivelser; d’~ først; tout d’~ til å begynne med; ~able tilgjengelig; (om pris) rimelig; ~er lande, legge til; tiltale, snakke til; ta fatt på
aborigènes m flt urinnvånere flt
aboucher koble sammenaboutzir à munne ut i; føre
til; ~issement m resultat naboyer /abwaje/ gjø; skråleabrégzé /abree/ m utdrag n;
resymé n; ~er forkorteabreuvzer /abrve/ vanne;
~oir vanningssted nabréviation /abrevjasj°/ f
forkortelse mabri /abri/ m ly n;
tilfluktsrom nabricot /abriko/ m aprikos
m; ~ier m aprikostre nabriter /abrite/ gi ly; s’~
søke ly, dekningabrogzation /abrɔgasj°/ f
opphevelse m, avskaffelse m; ~er oppheve; avskaffe
abrupt /abrypt/ steil, bratt; barsk; usammenhengende
abruti /abryti/ m dumrian m; ~r fordumme, sløve; ~ssement m fordumming m/f, sløvhet m
absenzce /aps±s/ f fravær n; ~t fraværende; ~ter; s’~ fjerne seg
absinthe /abs™t/ f absint m; malurt m/f
absolu /apsɔly/ absolutt; ~ment absolutt; ~tion f syndsforlatelse m; frikjennelse m
absorzber /apsɔrbe/ absorbere, suge inn; sluke; (overført) oppta, fengsle; ~ption f absorbering m/f; innsuging m/f; (overført) fordypelse m
absoudre /apsudr/ frikjenne; gi syndsforlatelse
abstenir /apstənir/; s’~ de avholde seg fra
abstinzence /apstin±s/ f avholdenhet m; ~ent
3abstraction accointances
avholdende; m avholdsmann m
abstraction /apstraksj°/ f abstraksjon m; abstrakt begrep n; faire ~ de se bort fra; ~ faite de bortsett fra
abstraizre /apstrεr/ abstrahere; s’~ isolere seg; ~t abstrakt
absurdze /apsyrd/ meningsløs, absurd; ~ité f meningsløshet m
abus /aby/ m misbruk n; ~er de misbruke; s’~ ta feil; ~if lovstridig; ureglementert
acabit /akabi/ m (hverdagslig) den slags n
académizcien /akademisj™/ m medlem (n) av et akademi; ~e f akademi n; skolekrets m; ~que akademi-; akademisk
acajou /akau/ m mahogni macariâtre /akarjɑtr/ gretten,
sur, sintaccablzement /akabləm±/ m
utmattelse m; nedtrykthet m; ~er overvelde; knuse; gjøre nedtrykt
accalmie f vindstille f; (overført) pusterom n
accaparer /akapare/ kjøpe opp, hamstre; rive til seg
accéder à /aksede a/ komme (el nå) fram til; få adgang
til; innvilgeaccélérzateur /akseleratr/
m gasspedal m; adj framskyndende, drivende; ~ation f akselerasjon m, økende hastighet m; ~er øke hastigheten (av)
accent /aks±/ m aksent m, tonefall n; ~uation f betoning m/f; ~uer betone; s’~ bli tydeligere
acceptzable /aksεptabl/ som kan godtas, akseptabel; ~ation f antagelse m; vedtagelse m; aksept m; ~er akseptere, anta; si ja til
acczès /aksε/ m adgang m, atkomst m; tilgang m; anfall n; ~essible tilgjengelig; ~essoire underordnet, bi-; ~essoires m flt tilbehør n
accident /aksid±/ m ulykkestilfelle n; ujevnhet m; par ~ tilfeldigvis; ~é ujevn, kupert; urolig; m trafikkskadet m/f; ~el tilfeldig
acclamzation f akklamasjon m, bifallsrop n; ~er motta med akklamasjon, bifallsrop
acclimatzation /aklimatasj°/ f akklimatisering m/f; jardin d’~ zoologisk hage m; ~er akklimatisere
accointances f flt
4accolade accueil
forbindelser fltaccolzade /akɔlad/ f
broderkyss n; ridderslag n; dobbeltklamme m; ~er stille, sette sammen
accommodzant /akɔmɔd±/ føyelig, medgjørlig; ~ation f tillemping m/f; tilpassing m/f; ~er innrette; tilpasse; tilberede (mat); s’~ tilpasse seg
accompagnzateur /ak°paatr/ m akkompagnatør m; ledsager m; guide m; ~ement m ledsagelse m; (mus) akkompagnement n; ~er ledsage; (mus) akkompagnere
accompli /ak°pli/ fullendt, fullkommen; ~r fullende; utføre; oppfylle; ~ssement m fullendelse m; utførelse m; oppfyllelse m
accord /akɔr/ m overensstemmelse m; enighet m; avtale m; (mus) akkord m; harmoni m; d’~! enig! ok!; ~éon m trekkspill n; ~er innrømme, gi; forlike
accoster /akɔste/ snakke til, antaste; (sjøfart) legge til
accotement /akɔtm±/ m veikant m
accouchzement /akuʃm±/ m nedkomst m, fødsel m; ~er nedkomme, føde; (overført) skape, frambringe
accoudoir /akudwar/ m armlene n
accoupler /akuple/ koble sammen, pare
accourir /akurir/ løpe (el. strømme) til
accoutumzé /akutyme/ vanlig; comme à l’~e som vanlig; (s’)~er à venne (seg) til
accréditer /akredite/ akkreditere; skaffe tiltro
accro /akro/ (hverdagslig) hekta
accrzoc /akro/ m rift m; hindring m/f; vanskelighet m; ~ocher henge opp; få tak i; kjøre på
accroire /akrwar/; faire ~ innbille
accrzoissement /akrwasm±/ m økning m/f; vekst m; ~oître øke; s’~ vokse
accroupir /akrupir/; s’~ sette seg på huk
accueil /akj/ m mottagelse m; velkomst m; ~lant forekommende; ~lir ta imot; hilse velkommen
5accumulateur actif
accumulzateur m akkumulator m; ~ation f opphopning m, samling m/f; ~er hope opp, samle
accuszateur /akyzatr/ m anklager m; ~ation f anklage m; ~é m anklaget m; tydelig, markert; ~ de réception bekreftelse (m) på mottagelse; ~er anklage; framheve; røpe
acerbe /asεrb/ sur, bitendeacéré skarp, kvassachalandzage m kundekrets
m; ~é vel forsynt (med varer); velassortert
acharnzé /aʃarne/ iherdig; hissig; ~ement m hissighet m; iherdighet m; ~er; s’~ være ivrig, hissig
achat /aʃa/ m (inn)kjøp nacheminer /aʃmine/ lede,
styre; sende avgårde; s’~ begi seg på vei, skride fram
achetzer /aʃte/ kjøpe; ~eur m kjøper m
achzèvement /aʃεvm±/ m fullførelse m; ~ever fullføre; gjøre det av med, drepe
acidze /asid/ m syre f; adj sur, bitter; pluie (f) ~ sur nedbør m; ~ulé syrlig
acizer /asje/ m stål n; ~ inoxydable rustfritt stål;
~érie f stål verk nacné m kviser flt, uren hud
macompte /ak°t/ m avdrag nacoquiner /akɔkine/; s’~ à
menge seg medà-coup /aku/ m rykk n, støt nacoustique /akustik/ f
akustikk m; adj akustiskacquérir /akerir/ erverve,
skaffe (seg)acquisition f ervervelse m;
kjøp nacquit /aki/ m kvittering m/f;
pour ~ betalt; par ~ de conscience for ordens (el. sikkerhets) skyld; ~tement m betaling m/f; frifinnelse m; ~ter betale; kvittere; frifinne; s’~ de oppfylle; innfri, betale (gjeld)
âcre /ɑkr/ stram, bitter; ~té f skarphet m; bitterhet m
acrobazte /akrɔbat/ m/f akrobat m; ~tique akrobatisk
actze /akt/ m (teater) akt m/f; handling m/f; dokument n; ~eur m skuespiller m; handlende person m
actizf /aktif/ m (handel) aktiva; adj (f ~ive) aktiv, virksom; ~on f handling m/f; (inn)virkning m; aksje m; (jur) søksmål n;
28
MINIPARLØR I denne miniparløren har vi tatt utgangspunkt i et muntlig og hverdagslig språk i oversettelsene. Her finner du setninger og uttrykk som kan være nytttige i ulike dagligdagse situasjoner. Den franske De-formen (vous) er ofte brukt der vi på norsk vil bruke du-form. I utgangspunktet er det hankjønnsformen som er oppgitt, men i en del tilfeller er hunkjønnsformen markert i parentes.
Muntlig forenkling: Vi på fransk er som kjent nous, men husk at i muntlig tale brukes entallsformen on (man/en) svært ofte synonymt med nous. Så i stedet for å si: Nous partons demain kan du helt enkelt komme unna med: On part demain. For selv om franske verb bøyes etter tall og person, har alle tre personer i entall oftest den samme uttalen. Dermed slipper du å gruble unødig på grammatikken, og risikoen for å slå krøll på tungen med den litt vanskelige -ons-endelsen er også definitivt mindre.
Spørsmål: Når det gjelder spørsmål på fransk, har vi flere muligheter. Den mest formelle er omvendt ordstilling (som på norsk): prenez-vous un taxi? (tar du/De en taxi?). Mer vanlig i muntlig tale er formen est-ce que foran en vanlig fortellende setning: est-ce que vous prenez un taxi? (tar du en taxi?). Men den kanskje aller mest brukte måten å lage spørsmål på fransk er ved et tonefall som indikerer et spørmål: vous prenez un taxi? (tar du en taxi?).
Høflighet: Når du spør om noe, er det en lur huskeregel å legge til et s’il vous plaît (slik engelskmenn bruker please). Vil du ha oppmerk-somhet fra noen (på norsk: «unnskyld, jeg lurer på»), bør du innlede med excusez-moi, pardon eller s’il vous plaît, gjerne fulgt av Madame eller Monsieur. Da har du lagt et fint grunnlag for å få god hjelp. Husk også å bruke høflighetsformen vous dersom du henvender deg til en person du ikke kjenner.
29
På hils SalutationsHei Bonjour (mer formelt)/Salut
uformelt)God morgen BonjourGod dag Bonjour (Madame/Monsieur)God kveld Bonsoir (Madame/Monsieur)God natt Bonne nuit!God helg Bon week-end!Ha en god dag (Passez une) bonne journéeHvordan står det til? (formelt) Comment allez-vous?/Vous allez
bien?Hvordan går det? (uformelt) Ça va (bien)?Det går bra Ça va bienDet går ikke så verst, takk Ça va pas mal, merciHa det (bra) (uformelt) Salut/tchao/bye-byeHa det bra/ På gjensyn (formelt) Au revoir(Vi) sees i morgen À demain(Vi) sees i kveld À ce soir (Vi) sees senere À plus tard(Vi) sees À bientôt(Vi) sees straks À tout à l’heure
Presentasjon PrésentationHva heter du/De (formelt) Comment vous appelez-vous?Hva heter du (uformelt) Comment tu t’appelles?Jeg heter … Je m’appelle …Jeg er norsk Je suis norvégien(ne)Jeg bor i Bergen J’habite à BergenHvor kommer du/De/dere fra? Vous êtes (el. venez) d’où?/D’où
êtes-vous?Hvor bor du/De/dere? Vous habitez où?La meg presentere Je vous présente
30
Det gleder meg Enchanté(e)Unnskyld, snakker du/De engelsk?
S’il vous plaît, est-ce que vous parlez anglais?
Det var hyggelig å hilse på deg/dem
Je suis heureux(-euse) de vous avoir rencontré(e)
Gjerne Avec plaisir/volontiersJeg er på ferie Je suis en vacancesJeg er 24 år gammel J’ai vingt-quatre ansHvor gammel er du? (uformelt) Tu as quel âge?
Familie FamilleDet er min mann C’est mon mariDet er min kone C’est ma femmeHun er min samboer Elle est ma compagneHan er min samboer Il est mon compagnonJeg har to barn, en gutt på åtte og en jente på ti
J’ai deux enfants, un fils de huit ans et une fille de dix ans
Jeg er gift Je suis marié(e)Jeg er skilt Je suis divorcé(e)Dette er min søster C’est/Voici ma sœurDette er min kjæreste C’est/Voici mon/(ma) petit(e)
ami(e)Jeg er enslig Je vis seul(e)/Je suis célibataireJeg er enke(mann) Je suis veuve (veuf)
Skjema FormulaireEtternavn Nom (de famille)Fornavn PrénomNasjonalitet NationalitéYrke ProfessionFødested Lieu de naissanceFødselsdato Date de naissance
31
Kjønn SexePassnummer Numéro de passeportUtstedelsesdato Date de délivranceKredittkortnummer Numéro de carte de créditUtløpsdato Date d’expirationAnkomstdag Date d’arrivéeAvreisedag Date de départ
Klokken L’heureHva er klokken? Quelle heure est-il?Klokken er tolv (på dagen) Il est midiKlokken er tolv (midnatt) Il est minuitKlokken er fem over sju Il est sept heures cinqKlokken er kvart over elleve Il est onze heures et quartKlokken er fem på halv fire (om ettermiddagen)
Il est trois heures vingt-cinq/Il est quinze heures vingt-cinq
Den er halv åtte (om kvelden) Il est sept heures trente/Il est dix-neuf heures trente
Klokken er fem over halv ett Il est une heure moins vingt-cinqKlokken er kvart på ni Il est neuf heures moins le quartKlokken er fem på seks Il est six heures moins cinq
Dagene Les joursmandag lunditirsdag mardionsdag mercreditorsdag jeudifredag vendredilørdag samedisøndag dimanche
32
Jeg spiller fotball på tirsdager Je joue au foot(ball) le mardi/Je joue au foot(ball) tous les mardis
Vi sees på lørdag! À samedi!Han kommer på mandag Il viendra lundi
Månedene Les moisjanuar janvierfebruar févriermars marsapril avrilmai maijuni juinjuli juilletaugust aout/aoûtseptember septembreoktober octobrenovember novembredesember décembre
Jeg drar i januar Je pars en janvier/ je pars au mois de janvier
Årstidene Les saisonsVinter HiverVår PrintempsSommer ÉtéHøst Automne
Om vinteren En hiverVi har tilbrakt sommeren ved sjøen
Nous avons passé l’été au bord de la mer
33
Tidsuttrykk Expression de tempsEn dag Un jourHele dagen (om varighet) Toute la journéeI morgen DemainI går HierOm to dager Dans deux joursVi reiser lørdag morgen On part/Nous partons samedi matinVi kommer tilbake søndag ettermiddag
On revient/Nous revenons dimanche après-midi
Vi (an)kommer ved tolv-tiden On arrive/Nous arrivons vers midiVi kom i går On est arrivé/Nous sommes arrivés
hierVi blir i 14 dager On reste/nous restons (pendant)
deux semaines
Været Le tempsDet er fint vær Il fait beau (temps)Det er kaldt Il fait froidDet er varmt her Il fait chaud iciI dag er det sol Aujourd’hui, il fait du soleilDet regner Il pleutDet striregner Il pleut à verseDet blåser Il fait du ventDet kommer til å tordne Il va y avoir de l’orageTordenbyge Pluie d’orageI morgen blir det overskyet Demain, le ciel sera couvertDet snør Il neigeDet er tåket Il fait du brouillardJeg fryser J’ai froidJeg er varm J’ai chaudHvordan er været? Quel temps fait-il?Har du sett værmeldingen for i dag?
Vous avez/Tu as vu la météo pour aujourd’hui?