foto: t. busch-christensen foto: sintef ooljelje rrent ... · nordområdene er rike på ressurser...

Hele dette bilaget er en annonse for SINTEF

De mest iherdige miljøaktivis-tene mener olje- og gassvirk-

somhet i nord vil bli en katastrofe for miljøet. Oljebransjen på sin side forteller om omfattende krise- og beredskapsplaner, og viser til sta-tistikk som forteller at siste alvor-lige utslipp var Bravo-ulykken i 1977 – for 30 år siden. Hva skal vi andre tro? Vi som tilhører verken en miljøbevegelse eller et oljesel-skap?

For å søke svar gikk vi til en rekke eksperter. Hvor sårbart er egentlig Barentshavet? Kan vær- og isforhold utgjøre en fare? Er det overhengende risiko for olje i fjær-steinene når skipstransporten øker? Merete Øverli Moldestad (bildet) fra SINTEF mener også at det er umulig å bedømme risiko uten å ha i bakhodet de utallige variantene av olje.

De nordlige havområdene opplever ikke like ekstreme vind- og bølgeforhold som det man kan fi nne på sørlige bredde-grader. Det betyr imidlertid ikke at vær-forholdene i arktiske strøk er roligere – tvert i mot.

SIDE 4

Olje er ikke bare olje

SIDE 2–3

Siden middelalderen har Europa nytt godt av energiressursene i nord, og oljeeventyret startet egentlig for fem hundre år siden. Det er den gamle historien om ressurser, teknologi, tilbud og etterspørsel.

SIDE 6

Oljeeventyret startet ...

HAVETS VIRKELIG GULL:Ingenting fester seg på tang og tare. Ingenting fester seg på tang og tare. Tenk hva det ville bety å fi nne denTenk hva det ville bety å fi nne den«genetiske koden» for dette!«genetiske koden» for dette!

SIDE 12–13SIDE 12–13

ØKT TRANSPORT LANGS KYSTEN: Statistisk skal det gå 30 til 50 år mellom ulykker med betydelige oljeutslipp, mener Kystverket.

SIDE 14

Et bilag fra SINTEF som distribueres sammen med Aftenposten 8. november 2006. Kontaktperson: Tore Aunaas, forskningssjef, telefon 92 40 08 47, e-post: [email protected] INPRESS©

Miljøprofil

Foto

: T.

Bus

ch-C

hris

tens

en

Illustrasjon: SINTEF

Foto: T. Busch-Christensen


➤ Et bilag fra SINTEF om olje og miljø

Når petroleumsbransjen fl ytter nordover, betyr det også økt aktivitet i et sårbart og forholdsvis ukjent område. Hva betyr det for miljøet? Kan aktiviteten skade

de biologiske ressursene i området?

HAVFORSKEREN:– Det nordlige hav-området er fi skenes store matlager. Et olje-utslipp her vil gi store konsekvenser og kan i verste fall, for en lang periode, ødelegge hele matforrådet til torsk, hyse og sei.

OLJESELSKAPET:– Risikovurdering ligger til grunn for alt vi gjør i Barentshavet; nå og i fremtiden. Satt i system gjør det oss godt rustet til å leve opp til vår overordnede målsetting; null skade på mennesker og miljø.

TEKNOLOGEN:– Bærekraftig utvikling i nord krever i større grad enn noensinne at vi tenker på tvers av fagområdene. I nord har vi en enestående mu-lighet til å demonstrere vår tverrfaglige, kunn-skapsrike forvaltning.

SIDE 8–9

OLJEOLJE&RENT HAVRENT HAVFoto: SINTEF

2 SINTEF


Norges ambisjon er å være en ledende kunnskapsnasjon i for-valtningen av nordområdene. Som en av Europas største forskningsorganisasjoner ønsker SINTEF å være en sentral aktør i myndighetenes strategiske satsing i nord. Vi ser viktige opp-gaver langs tre hovedakser:

➤ Vi vil bidra til å ta vare på miljøetMed økt aktivitet øker også miljøbelastningene og ulykkesrisikoen – i forbindelse med både pro-duksjon og transport. SINTEF bygger kunnskap og fi nner løsninger som gjør det mulig å redu-sere uønskede effekter av den økte aktiviteten. Vi ser satsing på CO2-håndtering som et vesent-lig element for å være en troverdig forvalter av miljøet i nordområdene, i tillegg til god ulyk-kesberedskap. SINTEF er med sin brede kunn-skapsbase i stand til å både simulere, analysere og overvåke eventuelle oljeutslipp. Dermed kan vi være med på å skjerme miljøet både før uhel-let er ute, og når ulykken er et faktum.

➤ Vi vil bidra til å forvalte naturressursene

Nordområdene er rike på ressurser både på land og til havs. SINTEF vil være en leverandør av nyskapende teknologi, slik at naturressursene kan forvaltes på en måte som skaper verdier for oss alle. Vi er i ferd med å utvikle prosesser for materialfremstilling ved bruk av naturgass, vi utvikler teknologi for å produsere sjømat på en konkurransedyktig måte, og vi arbeider med marin bioprospektering som har ekstra spen-nende dimensjoner i arktiske strøk. I tillegg arbeider vi kontinuerlig med å utvikle teknologi som gjør det mulig å drive sikker olje- og gass-produksjon under krevende forhold.

➤ Vi vil bidra til å skape de attraktive arbeidsplassene

Mangfold er en av grunnpilarene i et godt sam-funn. Derfor vil vi arbeide for at vi kan få en god blanding av arbeidsplasser i nordområdene. Vi har tro på at industriarbeidsplasser og kunn-skapsarbeidsplasser kan utvikle seg side om side med reindrift og fi ske. SINTEF ønsker å bidra til mangfoldet og kulturen i nordområdene ved å arbeide for sterke teknologimiljøer i nord.

Norge har utvilsomt helt unike muligheter i nordområdene. Vi har naturressurser og verdi-full kultur å ta vare på, men også høyst relevan-te kunnskapsressurser. I tillegg har vi et godt samarbeid både med våre nærmeste naboland og med resten av Europa. Vi i SINTEF gleder oss til å være med på å realisere myndighetenes ambisjoner i nord.

Unni SteinsmoKonsernsjef i SINTEF

SINTEF satser mot nord

Et bilag fra

www.sintef.no

Tore Aunaas, forskningssjef, svarer på spørsmål om innholdet på 92 40 08 47, e-post: [email protected]

Intelligent kommunikasjon siden 1984.

InPress, etablert av Conny Unéus 1984, er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. Prosjektleder: Geir Wilter . Tekstansvarlig: Sven Øvergaard/Nucleus . Grafisk form: Torill HaugenRepro: InPress . Trykk: Schibsted Trykk . For informasjon om annonsebilag, kontakt Geir Wilter, 63 89 46 02. www.inpress.no

Unni Steinsmo, SINTEF• OljeartikkelenMerete Øverli Moldestad, SINTEF

• Ulik olje – ulike tiltak

Tekst: Sven Øvergaard / Nucleus

Vi får aldri et fullgodt bilde av risikoen med oljevirksomhe-

ten uten å kjenne til de forskjel-lige oljetypene. Hva kjenneteg-

ner oljen? Hvordan oppfører den seg hvis den kommer i det marine miljø; blander den seg lett ned i

vannet, eller blir den værende på

overfl ata? Hva med konsistensen, blir den tjukk som yoghurt eller seig som sirup? Og hvordan påvirkes oljen av temperatur, vind, bølger, strøm etc?

Merete Øverli Moldestad, forskningsle-der ved SINTEFs avdeling Marin miljøtek-nologi, forteller at oljen deles inn i to typer. Råolje er oljen som hentes opp fra havet eller land, mens raffi nerte produkter er det vi lager av råoljen, eksempelvis diesel, ben-sin eller bunkersolje, på raffi neriene. Og

Ulik olje – ulike tiltak

– Skal vi bruke oljelenser og deretter pumpe opp oljen, påføre dispergeringsmiddel (såpe) som bryter opp olje-fl aket i dråper, eller skal vi rett og slett bare la naturen ordne opp selv, spør Moldestad.

Oljen fra Grane-feltet er annerledes enn oljen fra Norne-feltet. Ytterligere komplisert blir det med utallige varianter av produkter som er lagd av råolje. Det første og viktigste spørsmålet som må stilles ved et utslipp, er: hvilken oljetype står vi overfor?

FRAMTIDIG OVERVÅKNING AV HAVROMMETBærekraftig høsting av marine ressurser i nordområdene, fossile så vel som fornybare fi skeressurser, fordrer en langsiktig og grundig overvåkning. Res-sursene kan ikke høstes bærekraftig uten at vi viser behørig omsyn til miljøets sunnhet og økosystemets integritet. Derfor må miljøovervåkning stå sentralt.

Foto: SINTEF



SINTEF 3


NYE FORSKNINGSPROGRAMMERMarin Miljøteknologi i SINTEF har ledelsen av to større programmer som startes i år. Nasjonale og internasjonale oljeselskaper fi nansierer disse programmene.

• Det ene programmet omfatter oljevern beredskap i arktiske og isfylte far-vann, og skal utvikle verktøy og teknologi for miljøvennlig oljevern beredskap i disse områdene.

• Det andre programmet tar for seg problemstillinger knyttet til den fysiske skjebnen til olje over lang tid på sjøen og til olje i strandsonen. Dette vil være viktig kunnskap med tanke på forbedret oljevernberedskap i strandsonen.

ved uhellsutslipp

ConocoPhillips er et internasjonalt integrert energiselskap med aktivitet i over 40 land. Hovedkontoret ligger i Houston, USA. Selskapet har samordnet virksom-heten i Norge og Storbritania, og aktivitetene i Nordsjøen ledes fra selskapets europeiske hovedkontor i Tananger, utenfor Stavanger. ConocoPhilips er største utenlandske operatør på norsk sokkel. Selskapet står bak driften av Ekofi sk-om-rådet, og har attraktive eierandeler i blandt annet Heidrun, Troll, Statfjord, Visund, Oseberg, Alvheim og Grane. Selskapet har også nedstrømsvirksomhet i Norge under varemerket JET.

det fi nnes fl ere undergrupper av disse to typene igjen.

– Det som for eksempel gjorde Prestige-ulykken utenfor Spania i 2003 så katastro-fal, var at utslippet besto av en oljetype som er særdeles vanskelig å håndtere. En annen oljetype ville gitt helt andre konse-kvenser, fastslår hun.

Kartlegging viktigÅrsaken til at det fi nnes så mange råolje-typer, noe som igjen medfører varianter av de ulike raffi nerte oljeproduktene, er de ulike forholdene som råoljen produse-res under. Råoljen er dannet fra organisk

materiale fra plante- /dyrerester gjennom millioner av år. Med ulik påvirkning fra utallige faktorer, som trykk, bakterier, temperatur osv., blir naturligvis den kje-miske sammensetningen på oljen forskjel-lig – alt avhengig av betingelsene råoljen er blitt dannet under.

– For å begrense skadeomfanget ved oljeutslipp er det viktig å ha kunnskap om oljen. Dessuten endrer oljen egenskaper når den kommer på sjøen – og over tid. Derfor må hver olje angripes på en spe-siell måte. Tiltakene vi utfører, har nokså forskjellig effekt på de ulike oljetypene, slår Moldestad fast. ❏

BARENTSHAVET PÅ SKJERM SINTEF er utpekt til å lede prosjektet ”Barentshavet på skjerm”, som skal gi brukere tilgang til historiske data og sanntidsdata om miljøforhold, vær-forhold, situasjonen for fi skeriressursene, petroleumsvirksomheten og skips-trafi kken. Prosjektet er en del av regjeringens ”Barents 2020”-satsing.


14 SINTEF


For å møte utfordringene oljeindustrien og myndighetene står overfor knyttet til oljeutvinning og økt transport av olje både

i arktiske og kystnære områder, har SINTEF bygd opp unike forskningslaboratorier og testfasiliteter ved SINTEF SeaLab i Trondheim. Her vil vi gjennomføre forskning som vil øke vår kunnskap om effekter av oljeutslipp i miljøfølsomme områder,

samt videreutvikle oljevernteknologi for både norske og uten-landske oljeselskaper og myndigheter, sier forskningssjef Tore Aunaas ved SINTEFs avdeling for Marin Miljøteknologi. I spesialkonstruerte bassenger kan vi stu-dere konsekvenser av utslipp på dypt vann, utslipp i kalde og is-fylte farvann og olje som har havnet på ulike strender. Test-ing og videreutvik-ling av oljeverntekno-logi for slike miljøføl-somme områder vil danne grunnlaget for å kunne sette inn de tiltakene som to-talt sett vil gi størst miljøgevinst dersom uhellet skulle være ute. Oppbyggingen av laboratoriene ved SINTEF SeaLab har skjedd i nært samar-beid med Statoil. ❏

TRENING PÅ HÅNDTERING AV UHELLSelv om risikoen for ulykker er lav, er det viktig å trene på optimal utnytting av beredskapsressurser. Dette er bakgrunn for et nytt prosjekt med tittel ”Nødoperasjoner i nordområder” som startet opp i mai 2006. Skipsmanøversimulatoren i Trondheim er Forskningsrådets prosjektpartner, og MARINTEK er valgt til å lede prosjektet. Temaet som studeres, er driftbevegelse til tankskip, oppkopling for gjennomføring av nødslep og nødlektring i åpen sjø. Resultater fra prosjektet vil bli brukt til å forbedre simulatorbasert trening for beredskapspersonell.

Tekst: Sven Øvergaard

Man kan aldri garantere noe som helst. Ulykker er, og vil alltid være, en del

av det å ferdes på sjøen. Men ser vi på alle de uheldige omstendighetene som må slå til på én gang for å skape de virkelig store katastrofene, mener vi risikoen er minimal, sier Tor Christian Sletner, beredskapsdirek-tør i Kystverket.

Bedre beredskapDe siste par årene har Kystverket satt i gang en rekke tiltak for å bedre sikkerhe-ten. Trolig var nestenulykken med ”Mos-cow” medvirkende til dette. Den russiske oljetankeren fi kk motorstans bare 20 kilo-meter fra Honningsvåg i juni 2003. Ingen

orlogsfartøy var å fi nne i Nord-Norge og nærmeste slepebåt lå ti timer unna. Med kraftig pålandsvind kunne båten ha vært i fjæra i løpet av noen timer. Til alt hell var været bra, og russerne fi kk startet bå-ten etter fi re-fem timer. Et motorhavari i vinterstorm så nær land kunne utviklet seg langt mer dramatisk.

– Vi har vært skikkelig på hugget de sene-re år med å øke beredskapen. Den samlede nasjonale beredskapen er bedret betydelig ved at vi har systematisert forebyggende og operative tiltak på en bedre måte enn tidli-gere, opplyser Sletner.

Utvidet territorialgrenseDet viktigste tiltaket har trolig vært ut-videlsen av territorialgrensen fra 4 til 12

Oljetransporten i nord forventes å bli fem ganger større i 2020 enn i dag. Likevel tror ikke Kystverket at sannsynlig-heten for en større oljekatastrofe øker vesentlig av den grunn. Til det er båtene langt bedre og kompetansen til mannskapet høyere. Dessuten mener Kystverket at vi har en god beredskap.

Tor Christian Sletner, Kystverket

• Økt transport langs kysten

Tekst: Sven Øvergaard/Nucleus

Det fi nnes ikke entydige svar. Så man kan med rette hevde at det kommer an

på hvem du spør. Vi som jobber med risi-koanalyse og formidling, har derfor som fremste oppgave å skape et felles ramme-verk for risikoforståelse. For å oppnå dette er det viktig å tydeliggjøre argumentene, slik at interessepartene føler ”deres” argumen-ter blir tatt hensyn til, sier Lars Bodsberg, forskningssjef ved avdelingen Sikkerhet og pålitelighet i SINTEF.

Skipstransport størst fareBodsberg, som i en årrekke har jobbet med risikovurdering, understreker at man må

se et komplekst bilde for å forstå risiko. Hvor omfattende blir utbyggingen, hvor mye øker skipstransporten, og hvordan vil ny teknologi spille inn? Hva med de men-neskelige og organisatoriske forholdene? Videre er det en kjensgjerning at oljetypene opptrer vidt forskjellig i vannet. Vær- og is-forholdene varierer sterkt, og attpåtil er de ulike fi ske- og fugleartene svært forskjel-lige med tanke på hvor robuste de er.

– Det er riktig at det ikke har skjedd større katastrofer på norsk sokkel etter Bravo-utblåsningen i 1977. Tatt i betrakt-ning ulykkesstatistikken mener vi det er mindre enn én prosent sannsynlighet for at vi får oppleve en større utblåsning de nærmeste 15 årene. Derfor mener vi at

Miljøaktivister mener vi styrer mot en katastrofe. Uhell skjer stadig og spesielt hardt rammet blir Barentshavet. Oljeforkjemperne derimot viser til forbedret sikkerhets-styring og statistikken som forteller at siste store ulykke skjedde for 30 år siden. Hva skal de som står mellom leirene egentlig tro?

Lars Bodsberg, forskningssjef SINTEF

• Risiko

Risikodialog:

NY METODE FOR IDENTIFISERING AV OLJEUTSLIPP

I de senere årene har det vært et økende antall ”ukjente” oljeutslipp i Norge, både i kystnære farvann og offshore. I mange tilfeller dreier dette seg om ulovlige utslipp fra skipstrafi kken, men også mindre oljelekkasjer fra f.eks. installasjoner offshore kan være kilden. En viktig del av bevismaterialet i etterforskningen av slike ”farskaps-saker” er såkalte fi ngerprinting-analyser av oljeutslippet og av oljeprøver tatt fra mistenkte kilder. SINTEF er et nasjonalt labo-ratorium for slike ”farskapsdiagnoser”. Seniorforsker Per S. Daling ved SINTEF har ledet arbeidet i et internasjonalt forskningsteam for den Europeiske Standardiseringskomiteen (CEN) i å videreut-vikle denne identifi kasjonsmetoden. Dette har resultert i nye euro-peiske retningslinjer både for hvordan slike prøver skal tas, og ana-lyseres, slik at resultatene også kan benyttes som dokumentasjon og bevismateriale i en eventuell rettslig sammenheng.

I den nye fi ngerprinting-metoden analyseres organiske ”sporst-offer” som vil ha en unik sammensetning for de ulike oljetypene. Dette kan på mange måter sies å være en analog til dagens ”DNA-anlyser” av biologisk materiale, og det gjør det mulig å fi nne kilden til slike oljeutslipp med langt større sikkerhet enn tidligere. ❏

De nye forskningslaboratoriene og testfasilite-tene ved SINTEF SeaLab vil være en viktig platt-form for både norsk og internasjonal forskning innen oljevernteknologi. Seniorforsker Per S. Daling og senioringeniør Frode Leirvik stude-rer oljens spredning under is i det nye ”olje-is-bassenget”.

Per S. Daling, seniorforsker SINTEF

• Ny metode

Hvor sannsynlig er

Økt transport langs kysten

Ny «Exxon Valdez»– ulykke er lite sannsynlig

Bilde av SINTEF SeaLab.

SINTEFs nye forsknings-laboratorier for videreutvikling av oljevern-teknologi

foto: t. busch-christensen foto: sintef ooljelje rrent ... · nordområdene er rike på ressurser...

Documents