FOTO

: CO

LOU

RB

OX.

DK

Årsra

pport

2018

– H

else,

miljø

og si

kkerh

et

Helse, miljøog sikkerhet

Vedtak i Styret, 14. mars 2019 (S-sak 14/19)

1. Styret tar HMS-årsrapport for 2018 til etterretning.

2. Styret ber Rektor arbeide videre med satsingsområdene for 2019/2020, i tråd med diskusjonen

i styremøtet

- 1 -

SATSNINGSOMRÅDER 2019/2020

Ivareta HMS, sikkerhet og beredskap i samlokalisering og campusutvikling

Eksisterende arbeidsplasser: Sørge for sikker drift Nye arbeidsplasser: Etablere grunnleggende prinsipper for forsvarlig arbeidsmiljø

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

Utvikling, planlegging, gjennomføring og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen

Inkluderende arbeidsliv (IA)

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid

Spesielt fokus på lange og/eller gjentagende sykefravær

Risikovurdering og avvik

Forbedre arbeidsprosesser for risikovurdering og håndtering av avvik gjennom internkontrollprosjektet

- 2 -

Innhold_Toc4584868

1.0 Innledning ...................................................................................................................................... - 3 -

2.0 NTNUs systematiske HMS-arbeid .................................................................................................. - 3 -

3.0 Status satsningsområder 2018/2019 ............................................................................................ - 3 -

4.0 Status øvrig HMS-arbeid ................................................................................................................ - 5 -

5.0 Bedriftshelsetjenesten ................................................................................................................ - 11 -

6.0 Inkluderende arbeidsliv (IA) ........................................................................................................ - 13 -

7.0 Sykefravær ................................................................................................................................... - 14 -

8.0 HMS-avvik .................................................................................................................................... - 17 -

9.0 HMS og studenter ........................................................................................................................ - 20 -

10.0 Kurs/opplæring .......................................................................................................................... - 22 -

11.0 Vedlegg 1 ................................................................................................................................... - 23 -

12.0 Vedlegg 2 ................................................................................................................................... - 24 -

- 3 -

1.0 INNLEDNING

I denne rapporten beskrives NTNUs systematiske HMS-arbeid, med det fokus en har hatt fra sentral

ledelse og administrasjon i 2018. Det gis også en oversikt over tall som kan indikere virkningen av

arbeidet.

NTNUs miljørapport har de siste årene vært et vedlegg til HMS-årsrapport. Fra og med i år utarbeides

det en egen miljørapport. Denne legges fram for styret som en del av virksomhetsrapporteringen ved

1. tertial 2019.

2.0 NTNUS SYSTEMATISKE HMS-ARBEID For å få et godt og trygt arbeidsmiljø kreves et systematisk og kontinuerlig HMS-arbeid. I dette ligger

evne til å prioritere, sette klare mål, vedta satsningsområder, utarbeide handlingsplaner, innføre

retningslinjer og stille krav til rapportering. Dette forutsetter en klar ansvarsfordeling og tydelig

organisering av arbeidet. NTNU har først lyktes når en ser resultater i praksis.

NTNUs HMS-system består av HMS-politikk1, beredskapsplan, retningslinjer/wikisider på Innsida,

stoffkartotek, system for avvikshåndtering og risikovurdering samt laboratorie- og verkstedhåndbok.

Sammen danner dette grunnlaget for dokumentert systematisk HMS-arbeid ved NTNU. Det er

forutsatt at HMS-systemet skal benyttes i hele NTNUs virksomhet og at det skal kunne tilpasses

aktuelle problemstillinger ved enhetene.

NTNUs HMS-politikk er vedtatt av NTNUs styre og er førende for enhetenes HMS-arbeid. Politikken

er nært koblet til NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden». Viktigheten av HMS-arbeidet

kommer klart til uttrykk i NTNUs strategi og i styrets og ledelsens prioriteringer og oppfølging. Et godt

HMS-arbeid og omsorg for det ytre miljø er nødvendig for å realisere NTNUs visjon.

NTNUs systematiske HMS-arbeid bygger på arbeidsmiljølovens krav om at alle ansatte skal ha et fullt

forsvarlig arbeidsmiljø og internkontrollforskriftens krav om et kontinuerlig og systematisk HMS-

arbeid.

3.0 STATUS SATSNINGSOMRÅDER 2018/2019 Utvikle framtidens arbeidsplasser

Bedriftshelsetjenesten har bistått Arbeidsmiljøutvalgets underutvalg for behandling av byggesaker

(AMUs byggarm) med kvalitetssikring av at krav til ergonomi, lys, inneklima, ventilasjon og

adkomstsikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt i nybygg og store ombyggingsprosjekter.

Bedriftshelsetjenesten har også hatt en representant med i arbeidsgruppen «Arbeidsplasser» i

delprosjektet «Kartlegging av arbeidsområder og konseptutvikling», som er en del av

Campusutvikling.

Forsterke arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø ble kartlagt ved alle enheter gjennom

«Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017». På bakgrunn av bevarings- og forbedringsområder, ble det

1 https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/HMS-politikk

- 4 -

utarbeidet tiltaksplaner hos alle enheter i første halvdel av 2018. Som et nytt grep for å stimulere til

implementering av tiltaksplanene, ble lederne høsten 2018 oppfordret til å ta et møte med

verneombud for å gjøre opp status for iverksetting av tiltaksplanene og vurdere eventuelle

justeringer i tiltak. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og LOSAM (lokale samarbeidsutvalg) har fulgt

arbeidsmiljøundersøkelsen gjennom de ulike fasene; planlegging, spørreundersøkelse,

tiltaksutvikling, implementering og evaluering.

Mange enheter hadde i 2017 vært gjennom betydelige endringer som følge av fusjonen. Enhetene

ble derfor oppfordret til å bruke undersøkelsen til å se hvor langt man hadde kommet i å bygge nye

enheter. Ikke uventet, viste resultatene fra spørreundersøkelsen at mange ansatte opplevde

utfordringer knyttet til uklare roller etter omorganisering og fusjon. Stort arbeidspress preget også

mange administrative enheter. Det var bl.a. medvirkende til at NTNU valgte å åpne for en viss

styrking av administrasjonen. Det ble også bevilget midler til kompetanseutvikling for denne

målgruppen. Neste undersøkelse gjennomføres i 2019. Målet er at man skal ha kommet lenger i

utviklingen av nye enheter og ha mer informasjon om hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet. De

fleste enheter har et godt arbeidsmiljø. For disse enhetene fungerer arbeidsmiljøundersøkelsen og

oppfølgingsprosessen om bevaring og forebygging. Unntaksvis avdekker arbeidsmiljøundersøkelsen

at det er ulike former for konflikter i arbeidsmiljøet. Dette vil normalt også være kjent gjennom andre

kanaler. Det var også tilfellet i 2017-undersøkelsen. Disse lederne og enhetene har fått ekstra

oppfølging.

Det vil i 2019 bli gjennomført en egen kartlegging av mobbing og trakassering (se kap. 4.0).

Forankre HMS-ansvaret

HMS er en del av utvikling og opplæring av ledere. Ledere har mulighet til å delta på NTNUs

grunnopplæring i HMS; HMS-plattformen. Det har i tillegg blitt avholdt 3-timers HMS-opplæring for

ledere ved fakultetene.

Styrke arbeidet med informasjonssikkerhet

NTNU vedtok i 2018 et nytt styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS), som er tilpasset NTNUs

delegasjons- og styringsreglement. ISMS-et består av nytt IKT-reglement, politikk for

informasjonssikkerhet samt 13 underliggende retningslinjer.

NTNUs Seksjon for digital sikkerhet (DS) ble opprettet i 2017. NTNU SOC (NTNU Security Operations

Centre) på Gjøvik som er registrert som kontaktpunkt nasjonalt hos NSM NorCERT og internt i UH-

sektoren hos UNINETT CERT.

NTNU SOC håndterte totalt sett 5169 innrapporterte saker i 2018, hvorav 704 kan klassifiseres som

digitale sikkerhetshendelser.

DS gjennomførte i 2018, i samarbeid med bachelorstudenter ved Institutt for informasjonssikkerhet,

en «Mørketallsundersøkelse». Formålet var å undersøke sikkerhetssituasjonen på NTNU og avdekke

urapporterte hendelser for å få et bedre beslutningsgrunnlag innen cybersikkerhet.

- 5 -

Det vil bli vurdert å øke kapasiteten og kompetanse i utførende del av ISMS. Sikkerhetsmåneden ble

gjennomført i oktober, med intensivert distribusjon av læringsressurser og Ukas Sikkerhetsråd,

produsert av NTNUs egne sikkerhetseksperter. Portalen Sikresiden.no er tilgjengeliggjort, men er ikke

godt nok implementert.

Det er ikke gjennomført ledelsens gjennomgang i 2018, men NTNUs rektorat har vært sterkt involvert

i prosessen med å vedta nytt ISMS. Gjennom ferdigstillelsen av de styrende dokumenter våren 2018,

kom også en endelig sluttleveranse fra ISMS-prosjektet. Sluttrapporten gav et godt situasjonsbilde av

informasjonssikkerheten, og med forslag til videre implementeringsarbeid, som ble gjennomgått i

prosjektets styringsgruppe. Denne styringsgruppen bestod av representanter fra ledelsen, med

særskilt ansvar innen informasjonssikkerhet.

NTNUs styre besluttet våren 2018 å få gjennomført en innledende internrevisjon av

informasjonssikkerheten, og Pricewaterhouse Coopers (PwC) fikk oppdraget med å gjennomføre

dette. Rapporten fra revisjonen vil danne grunnlaget for en grundig ledelsens gjennomgang av hvilke

områder av det nå vil være mest kritisk å rette oppmerksomheten på.

4.0 STATUS ØVRIG HMS-ARBEID Arbeidsmiljøutvalg (AMU)

AMU deltar i planlegging og organisering av HMS-arbeidet og følger utviklingen i saker som

gjelder HMS ved NTNU. AMU har et eget underutvalg for behandling av byggesaker (AMUs

byggarm).

NTNUs AMU har fra 1. januar 2018 bestått av fem representanter fra arbeidsgiver, hvorav

en fra Gjøvik og fem representanter fra arbeidstaker, hvorav en fra Ålesund. I tillegg har

HMS-seksjonen to representanter, hvorav en av disse representerer

bedriftshelsetjenesten og Studenttinget en representant - alle uten stemmerett. SINTEF

og Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit) har en observatør hver i AMU.

Arbeidsgiversiden har ivaretatt ledelse av AMU i 2018. SINTEF, Sit og

studentrepresentanten har ikke møtt i særlig grad i året som har gått.

I 2018 hadde AMU 8 møter, behandlet 52 saker og hadde 27 saker til orientering.

AMU har fulgt opp prosessen vedrørende oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen 2017. AMU har

også blitt orientert om campusprosjektet og løpende fått informasjon om arbeidsmiljømessige

konsekvenser i fbm samlokaliseringen som pågår. AMU har ellers behandlet byggesaker og meldte

HMS-avvik.

Det årlige AMU-seminaret ble holdt på Selbusjøen hotell og gjestegård i Selbu, 1. mars og 2. mars.

NTNU står foran et campusprosjekt der fysiske og organisatoriske rammer utvikles og skapes. Hva og

hvordan kan NTNU til å bli et Helsefremmende universitet ble derfor tema på årets seminar. Forskere,

representanter fra Trondheim kommune/byutvikling samt Campusprosjektet ga viktige bidrag til økt

forståelse. AMU deltok med høringsuttalelse på rapport om Arealkonsept for NTNU.

- 6 -

Det ble i 2018 behandlet 16 saker i AMUs byggarm. Byggesaker på campus Ålesund og Gjøvik har blitt

behandlet av LAMU i Ålesund og Gjøvik.

Det er høyt tempo i byggesakene, ikke alltid lett å få oversikt over hvilke løsninger som velges og

endres. I flere tilfeller får vi inntrykk av at stort økonomisk press krever løsninger som kan gå ut over

helse, miljø og sikkerhet. AMUs byggarm har i to saker sagt nei til forelagte byggeplaner/løsninger på

grunn av at man har valgt bort løsninger som er best ut fra et HMS-perspektiv.

Ordningen med lokale AMU (LAMU) i Gjøvik og Ålesund er videreført. LAMU Gjøvik har bestått av tre

representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra arbeidstakerne. En representant fra lokal

bedriftshelsetjeneste har møtt som observatør. Arbeidstakerne har ledet LAMU Gjøvik i 2018. LAMU Gjøvik

har hatt fire møter og behandlet 15 saker i 2018. Aktuelle saker har vært sykefravær, avviksrapportering,

lokal bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøundersøkelsen 2017.

LAMU Ålesund har bestått av tre representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra arbeidstakerne.

En representant fra lokal bedriftshelsetjeneste møter som observatør. Arbeidsgiver har ledet LAMU

Ålesund i 2018. LAMU Ålesund har hatt fire møter, behandlet 18 saker og hatt 17 saker til orientering i

2018. Aktuelle saker har vært arbeidsmiljøundersøkelsen 2017, campusutvikling, planer for

renovering av ventilasjonsanlegget i hovedbygget og medfølgende flytteprosesser, sykefravær,

avviksrapportering og lokal bedriftshelsetjeneste.

Sentralt HMS-forum

Sentralt HMS-forum er et forum for erfaringsutveksling mellom HMS-koordinatorer/rådgivere på

fakultetsnivå. Tilbakemeldingene fra HMS-koordinatorene/rådgiverne er at forumet er viktig for

faglig utvikling og informasjonsflyt ut mot instituttene.

Forumet ledes av sjef for HMS-seksjonen, men har ingen beslutningsmyndighet. Aktuelle saker kan

bringes inn for AMU, eller HR- og HMS-sjef.

Forumet har i 2018 hatt to møter, hvor bl.a. arbeidsmiljøundersøkelsen, revisjon av beredskapsplan

og varslingsrutiner har blitt diskutert.

Vernelinjen

Alle lokale hovedverneombud er organisert under et felles hovedverneombud for hele NTNU.

Hovedsammenslutningene har oppnevnt Heidi Egseth som hovedverneombud for hele NTNU i

perioden 1.6.2017 – 31.5.2019. Det er pekt ut tre vara-hovedverneombud; Terje Gustavson

(Trondheim), Vebjørn Slyngstadli (Gjøvik) og André Tranvåg (Ålesund). Verneombud involveres i ulik

grad ved enhetene.

HMS-politikk

Det ble i slutten av 2018 startet et arbeid med revisjon av NTNUs HMS-politikk. Politikken har ikke

blitt revidert etter fusjonen og en del av rollebeskrivelsene er pr. i dag utdaterte. HMS-politikken vil

være ferdig revidert før sommeren.

Kartlegging av mobbing og trakassering

- 7 -

Det er besluttet at NTNU skal gjennomføre en kartlegging av mobbing og trakassering, inkludert

seksuell trakassering, i 2019. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Universitets- og høgskolerådet

ønsker å følge opp #metoo-engasjementet i UH-sektoren. Det er opprettet en arbeidsgruppe som

skal bidra til å samordne institusjonenes innsats for å kartlegge, forebygge og sikre gode systemer for

varsling og oppfølging av mobbing og trakassering for ansatte og studenter.

Universitetet i Agder og Kunsthøgskolen har tatt et initiativ til gjennomføring av en kartlegging på

egne institusjoner, der de samtidig har invitert andre institusjoner til å bli med. 27 av 33

medlemsinstitusjoner har besluttet å gjennomføre undersøkelsen. Gjennomføring av datainnhenting

vil foregå i uke 17 - 19, 2019, nasjonal rapport vil være ferdigstilt 2-3 uker etter dette.

Styringsgruppen for den nasjonale undersøkelsen består av Universitetet i Agder, Kunsthøgskolen og

Universitetet i Oslo, men alle institusjoner er likeverdige deltakere

Sikkerhet og beredskap

Det ble i 2017 gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for NTNU; «ROS 2017». Som

følge av analysen ble det identifisert behov for en større revisjon av sentral og stedlig

beredskapsplan, hvilket ble gjennomført i 2018. Planverket fremstår som tydeligere og forenklet, og

beredskapsorganisasjonen gjenspeiler NTNUs geografiske organisering i tre byer.

NTNU gjennomførte i 2018 revisjon av sentral og stedlig beredskapsplan samt innkjøp av digitalt

varslings- og hendelseshåndteringsverktøy for sikkerhet og beredskap (CIM). Arbeidet med

implementering av nytt planverk og digitalt verktøy er svært omfattende. Det ble i

implementeringsfasen ikke ansett som formålstjenlig å øve i henhold til utdatert planverk og med

manuelle verktøy. Formell beredskapsøvelse er derfor ikke gjennomført på sentralt og stedlig nivå i

2018. Slik(e) gjennomføring(er) vil ha høy prioritet i 2019.

Øvelser er imidlertid utført på lokalt nivå (fakultet). Behov for lokale analyser og tilpasninger til

sentralt og stedlig planverk ble identifisert. Dette vil ivaretas på lokalt nivå med bistand fra sentralt

nivå i løpet av 2019. Behov for bedre samvirke internt og med sentrale samarbeidspartnere ble også

identifisert. Dette ivaretas fra sentralt nivå gjennom etablert «Nettverk for sikkerhet og beredskap»,

samt egne samarbeidsmøter med sentrale samvirkeaktører, blant annet SINTEF.

Campusservice v/ Vakt og service vil ta i bruk CIM til hendelseshåndtering i løpet av februar 2019.

Dette inkluderer planverk, tiltakskort og varslingslister for å håndtere ordinære driftshendelser.

Campusservice tar sikte på å overta beredskapstelefonen i løpet av siste kvartal 2019, under

forutsetning at NTNU har fått på plass en robust telefoniløsning, som er egnet til formålet.

Brannvern

Prosesseier og prosessleder innen brannvern i Avdeling for campusservice I 2018 ble det opprettet roller som prosesseier og prosessleder innen brannvern i Avdeling for

campusservice. Oppgaver er bla. å ivareta helhetsperspektivet, legge til rette for tverrfaglig dialog,

implementering og evaluering av prosessen internt hos Campusservice. Etableringen av prosessleder

og prosesseier inngår i et større prosjekt i Campusservice som omfatter et kvalitetsstyringssystem,

rolleavklaring og arbeidsmetodikk.

- 8 -

Avtale om brannforebygging med huseiere der NTNU er leietaker Eiendom og Campusservice har i samarbeid med Statsbygg og E. C. Dahls Eiendom utarbeidet en

avtale om brannforebygging som avklarer huseiers plikter og plikter til bruker av bygget. En tar sikte

på å få en standardisert avtale om brannforebygging og utkast ble i slutten av 2018 sendt til de øvrige

huseierne.

Tiltak som er behandlet i NTNUs FDV-system Campusservice har behandlet 4588 tiltak i FDV-systemet Lydia relatert til brannforebyggende arbeid i

2018. Av disse tiltakene er både pålagte kontrolltiltak, korrigerende tiltak og tiltak for å lukke avvik

etter branntilsyn.

Branntilsyn

Det ble i løpet av 2018 foretatt branntilsyn av 13 egeneide bygg. 7 av byggene framsto uten avvik.

Det ble avdekket 9 avvik og 2 anmerking i 2018. Avvikene er av mindre omfang og utbedres over

driftsbudsjettet.

NTNU var innkalt til branntilsyn sammen med byggeier i følgende leide bygg:

Jonsvannsveien: uten avvik

Ålesund: 1 avvik.

S-bygget i Gjøvik: 9 avvik og 5 anmerkninger. Her var ett avvik på branntetting forårsaket av

NTNUs aktivitet

Alarmorganisering

Det ble i mai 2018 opprettet en arbeidsgruppe “alarmorganisering”, der formålet er å avdekke

forbedringspunkter og foreslå utviklingsområder. Prosjektet ble avgrenset til evakueringsalarmer i

eide bygg. Det jobbes vider med dette som grunnlag. Blant annet ble det startet arbeid med en

intern retningslinje i Campusservice for håndtering av gassalarmer, både høy, lav og feilalarm.

Sentral service og vedlikeholdsavtale på alle brannvarslingsanlegg

Ny avtale på Sentral service- og vedlikeholdsavtale på alle brannvarslingsanlegg, gassvarslingsanlegg

og slukkeanlegg skal ut på anbud i første halvdel av 2019 og blir gjennomført i regi av Campusservice.

Avvik etter service på disse anleggene lukkes fortløpende og avdelingen har sett en stor forbedring

på antall avvik på sikkerhetsanleggene. Egenkontroller og service på lede- og markeringslys

gjennomføres av Campusservice.

Sentralgassanlegg

Årskontroll og service på sentralgassanleggene i NTNU-eide bygg ble gjennomført i 2018 av AGA iht.

løpende serviceavtale. Avtalen har pågått i totalt 4 år og utløper i april 2019. Utarbeidelse av nytt

anbudsunderlag er igangsatt og en tar sikte på at NTNU inngår avtale med ny leverandør før

årskontroller i 2019 skal gjennomføres.

- 9 -

Sprinkleranlegg

Som hovedregel blir det gjennomført årskontroll av samtlige sprinkleranleggene hvert andre år. Ny

sprinklerkontroll ble startet høsten 2018 og blir sluttført i januar 2019. Rapportene blir deretter

gjennomgått med utarbeidelse av plan for lukking av registrerte avvik.

Ventilasjonsanleggenes brannfunksjon

I 2017 startet Campusservice arbeidet med kartlegging av ventilasjonsanleggenes brannfunksjon. Det

er totalt ca. 350 stk. ventilasjonsanlegg og det er ønskelig å ha oversikt over hvordan

ventilasjonsanleggene styres ved brann. Anleggene i Realfagbygget og Kjemiblokkene er kartlagt og

dette arbeidet fortsettes i 2019 etter et opphold i 2018.

Strålevern

NTNUs strålevern ivaretas av en sentral strålevernkoordinator ved HMS-seksjonen og 35 lokale strålevernkoordinatorer fordelt på tre byer og ca. 25 institutt/enheter. Sentral strålevernkoordinator administrerer og vedlikeholder NTNUs systematiske arbeid med strålevern og er NTNUs kontaktperson mot Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, tidligere Statens strålevern). Lokale strålevernkoordinatorer ivaretar strålevernarbeidet ved egne enheter. Det ble i 2018 gjennomført ett møte i strålevernmatrisen, som består av alle sentrale og lokale strålevernkoordinatorer ved NTNU. Årsrapport for 2017, utformet i henhold til de oppgitte krav til innhold, ble sendt til DSA i mars 2018. I august 2018 ble det oppdaget at et sett med kapslede radioaktive kilder til bruk i fysikk-undervisning var blitt stjålet fra NTNU sine lokaler på Kalvskinnet. Kildene og safen de ble oppbevart i ble etter hvert gjenfunnet. NTNU fikk i etterkant pålegg om gjennomgang av beredskap og rutiner for varsling av ulykker og unormale hendelser knyttet til strålekilder, oppdatering av risikovurdering og implementering av tiltak for å forhindre tyveri, sabotasje og andre typer skader på radioaktive kilder. Påleggene svares ut i forbindelse med årsrapport for 2018 til DSA.

Romkort

Digital løsning for romkort ble ferdigstilt og satt i drift ved årsskiftet 2017/2018. Løsningen er i

utgangspunktet utviklet av BEKK Consulting for SINTEF, men det er gjort flere tilpasninger for NTNU.

Romkort er nå tilgjengelig digitalt og informasjon fra romkortsystemet kan sammenstilles på ulikt vis.

Ved årsskiftet 2018/2019 ble det igangsatt et arbeid for å forbedre brukervennligheten i løsningen og

implementere etterspurte funksjoner. Pr. i dag har NTNU og SINTEF to separate installasjoner og det

er ingen informasjonsutveksling. Dette er noe man ser nytten av å jobbe videre med å løse.

Romkortsystemet gir informasjon om bl.a. mengde brannfarlige og giftige væsker og gasser på en

lokasjon, farlig utstyr/oppsett, helsefarlige biologiske faktorer, ioniserende stråling, strøm, høye/lave

temperaturer, trykksatte komponenter, spesielle forhåndsregler ved/etter brann, m.m. I tillegg gir

systemet lett tilgang til kontaktinformasjon til nøkkelpersoner.

- 10 -

Stoffkartotek

NTNU benytter ECO Archive fra ECOonline som stoffkartotek. Ved årsslutt var det i overkant av 24

000 ulike stoffer, stoffblandinger og biologiske faktorer registrert i stoffkartoteket. Dette inkluderer

også enkelte stoffer, stoffblandinger og biologiske faktorer som er avhendet.

NTNUs stoffkartotekmatrise ivaretar dialog med de miljøer som bruker stoffkartoteket.

NTNU fikk 06.04.2017 innvilget dispensasjon fra forskriftskrav om sikkerhetsdatablad i papirformat,

med noen betingelser, fra Arbeidstilsynet. Det aktuelle forskriftskravet ble endret 20. desember

2017. Stoffkartotek (og sikkerhetsdatablad) kan nå være etablert elektronisk og/eller foreligge i

papirformat. Å sikre at sikkerhetsdatablad i papirformat er oppdatert har vært svært

arbeidskrevende for en del enheter. Prosjektet «Digitale sikkerhetsdatablader» har i 2018 jobbet

med å etablere en standardisert løsning for visning av digitale sikkerhetsdatablader på laboratorier

og verksteder. Løsningen som er valgt er en iPad, som fastmonteres på utvalgte laboratorier og

verksteder. Løsningen vil gi direkte tilgang til lokasjonens sikkerhetsdatablader, selv ved bortfall av

WiFi og/eller strøm. Løsningen vil bli driftet av NTNU IT. Digitaliseringsprogrammet har finansiert

inntil 300 enheter, som vil bli montert i løpet av 2019.

Avvik og risikovurdering

NTNU benytter RiskManager fra Evry som system for avvikshåndtering og risikovurdering. Avtalen er

utløpt, men er midlertidig forlenget i påvente av konklusjoner fra internkontrollprosjektet. I lengre

tid har studenter og ansatte hatt store utfordringer med risikovurderingsdelen av systemet, hvor det

mest alvorlige har vært tilfeller med tap av data2. Det har blitt iverksatt flere tiltak, både av

leverandøren og NTNU, uten at det har løst utfordringene.

Farlig avfall

NTNU gjennomførte i 2018 en anbudskonkurranse på transport og mottak av farlig avfall og inngikk

1. november ny rammeavtale med Norsk Gjenvinning AS om transport og mottak av farlig avfall. Det

er også forhandlet fram en kurspakke for ansatte ved NTNU.

Farlig avfall er i de fleste tilfeller definert som «farlig gods» når det transporteres. I henhold til

forskrift om landtransport av farlig gods, er NTNU forpliktet til å ha en sikkerhetsrådgiver. NTNU har

siden 15.08.2015 hatt avtale med Sven Wiik AS om å fungere som sikkerhetsrådgiver. Fra 10. mars

2019 vil Norsk Gjenvinning AS levere denne tjenesten til NTNU. Dette for å redusere antall

kontaktpunkt. Sikkerhetsrådgiverens oppgave er å bistå med rådgivning, opplæring, sørge for at

bestemmelser for transport av farlig gods overholdes samt at ansatte får hensiktsmessig opplæring.

Avtrekksskap

Servicekontroll på avtrekksskap ved NTNU ble utført av rammeleverandør første halvår 2018.

Servicerapport er sendt direkte til den enkelte instituttleder og evt. HMS-koordinator. Avvik og

bestilling av korrigerende tiltak blir behandlet av enheten. Det ble avdekket 23 avvik fra

2 HMS-seksjonen vurderte ved årsskiftet 2018/2019 situasjonen til å være så alvorlig at både studenter og ansatte

ble frarådet å benytte systemet til nye risikovurderinger. En midlertidig løsning, basert på Excel-skjema, ligger

tilgjengelig.

- 11 -

sikkerhetskrav som ført til at avtrekksskap ikke ble godkjent i 2018. Det ble innhentet tilbud og

inngått ny kontrakt på service av avtrekkskap i 2018. Kontrakten gjelder f.o.m 2019. Egenkontroll og

eventuelle avvik utføres og behandles av enheten som eier avtrekksskapene (fakultetene).

Fysisk aktivitet i arbeidstiden

NTNU-ansatte kan benytte 1 time av arbeidstiden per uke til fysisk aktivitet. Hovedregelen er at det

skal være en fellesaktivitet, men det er mulig med individuell gjennomføring. HMS-seksjonen

utarbeider og følger opp treningstilbud til ansatte ved NTNU i Trondheim i samarbeid med SiT. I Gjøvik

og Ålesund har tilbudet vært utarbeidet lokalt.

Parkering

HMS-seksjonen behandler søknader fra ansatte og studenter om nærparkering på Gløshaugen og

Kalvskinnet på grunn av helseårsak. Nærparkeringsplassene tildeles ut i fra behov og med en

begrenset varighet. Antall søknader til nærparkeringsplass er betydelig større enn tilgjengelige

plasser. Arbeidet er tidkrevende. Ansvar for å vurdere disse søknadene er pr. i dag lagt til

bedriftshelsetjenesten v/ bedriftsfysioterapeut.

5.0 BEDRIFTSHELSETJENESTEN Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet

når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas

som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud

med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og har en fri og uavhengig stilling i

arbeidsmiljøspørsmål.

Bedriftshelsetjenesten i HMS-seksjonen ivaretar funksjonen som bedriftshelsetjeneste ved NTNU i

Trondheim. NTNU i Ålesund og NTNU i Gjøvik har avtale med lokal bedriftshelsetjeneste (Stamina

Helse).

I tillegg til rådgivning og veiledning som gis i forbindelse med daglige henvendelser fra ansatte, ledere

og verneombud har bedriftshelsetjenesten bistått ledere og/eller ansatte ved NTNU med følgende i

2018:

Arbeidsmedisin

Målrettede helseundersøkelser, vaksinering og oppfølging av ansatte og studenter.

Henvendelsene kommer fra ulike miljøer, for eksempel ansatte/studenter som skal arbeide med

forsøksdyr

Rus-arbeid, inkl. samarbeid med eksterne aktører som Lade Behandlingssenter

Oppfølging ved sykefravær

Samtaler/psykososial omsorg

Undervisning

- 12 -

Ergonomi

Deltagelse i arbeidsgruppen «Arbeidsplasser», i forbindelse med Campus-prosjektet.

Kartlegging av nye arbeidsplasser i forbindelse med samlokalisering, forbedring og endring av

eksisterende arbeidsplasser og innkjøp av nytt utstyr.

Ergonomisk gjennomgang av arbeidsplass på enhet

Individuelle arbeidsplassbesøk

Tilrettelegging, utprøving/oppfølging av diverse utstyr i samarbeid med rammeleverandør og

NAV Hjelpemiddelsentral.

Faglig bistand på HMS-runder

Undervisning

Deltagelse i dialogmøter ved fare for sykefravær/sykefravær

De fleste ansatte bruker datamaskin i løpet av arbeidsdagen. For å forebygge mot muskel- og

skjelettplager, er det viktig med variasjon i arbeidsoppgaver, fleksible og justerbare arbeidsplasser og

fokus på å redusere tiden med stillesittende arbeid.

Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø

Oppfølging av ansatte og studenter

Arbeidstrening

Deltagelse i dialogmøter, ved langvarig sykefravær

Bistand i forbindelse med ulike problemer i arbeidsmiljøet.

Veiledning av leder og ansatte i vanskelige saker

Yrkeshygiene

Yrkeshygieniker har deltatt i risikovurderinger, befaringer, prøvetaking og rådgiving vedr. ulike

problemstillinger knyttet til kjemisk-, fysisk- og biologisk arbeidsmiljø. Yrkeshygieniker har også vært

deltager på to tilsyn fra Arbeidstilsynet, begge med fokus på kjemisk arbeidsmiljø.

De fleste spørsmålene til yrkeshygieniker har handlet om rådgiving og/eller kartlegging/måling

knyttet til inneklima, arbeid med kjemikalier og støy. I tillegg er det en del spørsmål om valg av

løsninger i forbindelse med ombygginger og endringer av bygg og arbeidslokaler, for eksempel

kontorlandskap.

Innenfor inneklima er det vanlig med problematikk knyttet til dårlig luftkvalitet i arbeidslokaler og

behov for informasjon vedrørende fuktskader og muggsopp. I 2018 har yrkeshygieniker blant annet

arbeidet med oppfølging av en større, konkret sak, knyttet til funn av muggsoppvekst og fuktskader i

bygg.

Når det gjelder kjemikalier handler det ofte om generell rådgiving med tanke på å kartlegge og

redusere/unngå eksponering, i flere tilfeller i forbindelse med graviditet. I 2018 har yrkeshygieniker

blant annet arbeidet med oppfølging av en konkret sak, knyttet til peroksiddannende kjemikalier.

Stikkprøvetaking av lydnivå i flere typer arbeidsmiljø ved NTNU viser at ansatte i perioder er utsatt

for lydnivå som ligger opp mot, og delvis over Arbeidstilsynets tiltaksverdier. Støyen kommer gjerne

fra laboratorieutstyr og tekniske innretninger. Lydnivåene er vanligvis ikke av hørselsskadelig art,

men tiltak for å redusere støy anbefales.

- 13 -

Systematisk HMS-arbeid

Det jobbes med å etablere samarbeidsplaner mellom HMS-seksjonen, bedriftshelsetjenesten og

fakulteter/enheter. Målet for samarbeidsplanene er generelt at NTNU skal tilfredsstille krav i lover og

forskrifter som berører HMS og arbeidsmiljø.

Forum for HR-sjefer ved NTNU ble informert om hensikt med og innhold i samarbeidsplanene

02.02.18. Informasjonen er også sendt ut til alle fakultet/enheter via ePhorte.

Følgende fakultet har fått videreført/etablert samarbeidsplan med HMS-seksjonen og

bedriftshelsetjenesten i 2018:

- Fakultet for naturvitenskap, ferdigstilt september 2018, gyldig ut vårsemesteret 2019.

- Fakultet for medisin og helsevitenskap, ferdigstilt november 2018, gyldig ut 2019.

- Fakultet for ingeniørvitenskap, ferdigstilt oktober 2018, gyldig ut vårsemesteret 2019.

- Det humanistiske fakultet, ferdigstilt oktober/november 2018, gyldig til 01.10.19.

Videre er det gjennomført oppstartsmøter med Fakultet for arkitektur og design, Fakultet for

informasjonsteknologi og elektroteknikk, NTNU Vitenskapsmuseet og Fakultet for samfunns- og

utdanningsvitenskap.

6.0 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA) Revitalisering av IA-nettverket og fastsettelse av IA-ressurs i HMS-seksjonen er tiltak som er

gjennomført fra sentralt hold for å øke fokus på IA-arbeid ved NTNU i 2018.

For å standardisere og bedre kvaliteten på oppfølging av sykemeldte og redusere sykefraværet ble

det satt i gang lederopplæring i sykefraværsoppfølging ved alle enheter høsten 2018. Opplæringen

gjennomføres ved alle fakultet, NTNU Vitenskapsmuseet, Fellesadministrasjonen, Gjøvik og Ålesund,

og avsluttes våren 2019. Det har vært godt oppmøte og gode tilbakemeldinger på opplæringen både

fra ledelse og HR. Som en del av lederopplæringen er det også gitt innføring i bruk av SFO-modulen

(sykefraværs-oppfølgings-modulen) som ligger i HR-portalen, med en forventning om at dette er det

systemet ledere og HR skal bruke for oppfølging av sykemeldte ved NTNU.

Intensjonsavtalen for IA-perioden 2014-2018 gikk ut 31.12.2018. I samarbeid med NAV

Arbeidslivssenter har man gjort en oppsummering av IA-arbeidet fra sentralt hold for perioden 2014-

2018 samt etterspurt status på måloppnåelse av delmål i IA-avtalen og handlingsplan ved alle

LOSAM-områder. Oppsummeringen viser at siste års fusjon og omorganisering har medført

betydelige endringer ved NTNU, som også har påvirket IA-arbeidet og har til dels medført at det er

andre tiltak enn de som ble nedfelt i mål- og handlingsplan fra 2014 som har blitt opplevd som viktige

for å bevare og utvikle NTNU som en inkluderende arbeidsplass. Derfor ble det også bedt om å

rapportere inn tiltak som ikke står nedfelt i lokale handlingsplaner, men som likevel oppleves som

gode grep for å nå NTNUs tre delmål for IA-arbeidet. Oppsummeringene herfra er delt i statusmøtet

for IA, november 2018, mellom NTNU, tillitsvalgte, verneombud og NAV Arbeidslivssenter

Fra sentralt hold ble blant annet samordning og standardisering av det systematisk HMS-arbeidet i

Trondheim, Gjøvik og Ålesund, Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU og tilbud om

- 14 -

kompetanseheving av ansatte i forbindelse med fusjon trukket frem som sentrale IA-tiltak i perioden.

Tilbakemeldingene på lokalt IA-arbeid viser at det gjøres mye godt IA-arbeid ved NTNU, men at det er

noe ulikt fokus på IA på tvers av enheter. Det er gjennomgående gjennomført flere tiltak under

delmål 1 både sentralt og lokalt. Generelle tilbakemeldinger fra enhetene angående effekt er at det

er vanskelig å måle, spesielt på forebyggende arbeid.

7.0 SYKEFRAVÆR3 Gjennomsnittlig sykefravær ved NTNU er lavt sett i forhold til gjennomsnittlig sykefravær i Norge, som

i 2018 var på 5,3 %.4, jf. tabell 1. Kvinner har gjennomsnittlig et høyere sykefravær enn menn, noe som

også gjelder landet for øvrig.

Menn NTNU

Kvinner NTNU

Totalt NTNU

20145 1,8 5,7 3,5

2015 2,1 6,1 3,9

2016 1,9 5,6 3,6

20174 1,8 5,6 3,6

2018 2,1 5,4 3,7

Tabell 1: Gjennomsnittlig sykefravær, Tapte dagsverk i prosent.

Se figur 1 (under) for variasjoner i sykefravær i perioden Q1-16 til Q4-18.

Figur 1: Gjennomsnittlig sykefravær, tapte dagsverk i prosent.

Egenmeldt sykefravær var i 2018 på henholdsvis 0,5 % (menn) og 0,9 % (kvinner). Totalt egenmeldt

sykefravær var på 0,7 %.

3 Der hvor ikke annet er angitt er tallmaterialet basert på legemeldt og egenmeldt sykefravær, 1.-4. kvartal, hentet

fra lønns- og personalsystemet Paga. Se Vedlegg 1 for forklaring på forkortelser brukt i figurer. 4 Legemeldt sykefravær, gjennomsnitt, 1. – 3. kvartal, sykefraværsstatistikk hentet fra NAV. 5 Legemeldt sykefravær, gjennomsnitt, 1. – 4. kvartal, sykefraværsstatistikk hentet fra NAV.

0,0 %

0,5 %

1,0 %

1,5 %

2,0 %

2,5 %

3,0 %

3,5 %

4,0 %

4,5 %

5,0 %

Q1-16 Q2-16 Q3-16 Q4-16 Q1-17 Q2-17 Q3-17 Q4-17 Q1-18 Q2-18 Q3-18 Q4-18

Langtid (> 16 dager) Korttid (≤ 16 dager) Total

- 15 -

Sykefraværet varierer mellom de ulike enhetene, jf. figur 2.

Figur 2: Gjennomsnittlig sykefravær, kjønn, 2018, tapte dagsverk i prosent

Det gjennomsnittlige sykefraværet er høyere blant teknisk/administrativt ansatte enn blant

vitenskapelig ansatte, jf. figur 3. Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017 pekte på at mange ansatte

opplevde utfordringer knyttet til uklare roller etter omorganisering og fusjon. Resultatene antydet

også stort arbeidspress ved mange administrative enheter, jf. kap. 3.0. Det er grunn til å anta

underrapportering av sykefravær blant vitenskapelig ansatte.

Figur 3: Gjennomsnittlig sykefravær, teknisk/administrativt og vitenskapelig ansatte, 2018, tapte dagsverk i

prosent6.

6 Se Vedlegg 2 for oversikt over hvilke stillingskoder som er inkludert i de to gruppene. Grupperingene baserer

seg på det som er definert som «univ_kat» i lønnsstatistikken fra lønns- og personalsystemet Paga.

5,04,3

2,7

3,8

5,44,9

4,2

5,8

3,6

6,8 6,7

11,5

2,51,9 1,7 1,5 1,4 1,2

1,8 1,5 1,8

4,6 4,4

6,5

3,9

2,82,0 2,1

4,0

2,83,3 3,5

2,6

5,46,0

9,5

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

HF AD IE IV MH NV SU ØK VM OD UTD OE

Kvinne Mann Totalt

7,1

5,1

4,34,7

6,1 6,2 6,1

5,3

3,7

5,4

6,6

9,5

3,1

2,11,4 1,4

3,2

1,8

2,63,1

1,3

0,0

2,4

3,2

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

9,0

10,0

HF AD IE IV MH NV SU ØK VM OD UTD OE

Tekn./adm. Vit.

- 16 -

Vi har i år valgt å se spesielt på stipendiater, jf. figur 4. Dette med bakgrunn i at de har vært ansett som

en utsatt gruppe med tanke på sykefravær. Det virker å være en overvekt av utfordringer knyttet til

ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø blant stipendiater.

Figur 4: Gjennomsnittlig sykefravær, stipendiater, 2018, tapte dagsverk i prosent.

H1-verdi

H1-verdien angir antall personskader som har medført fravær pr. 1 million arbeidstimer. Antall

fraværsskader har ikke vært mulig å hente ut fra noen av NTNUs systemer. Det har heller ikke vært

mulig å få oversikt over fraværsskader fra NAV. På grunn av dette oppgis ikke H1-verdi for 2018.

5,2

2,8

2,0

1,5

3,9

2,2

5,4

4,5

2,0

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

HF AD IE IV MH NV SU ØK VM

- 17 -

8.0 HMS-AVVIK I 2018 ble det meldt 994 HMS-avvik, jf. figur 5, en økning på 10 i forhold til 2017. 809 av avvikene er

lukket. Som tidligere år, er det grunn til å tro at NTNU sliter med underrapportering. HMS-seksjonen

rapporterer tertialvis fra NTNUs avvikssystem til AMU og styret.

FIGUR 5: ANTALL MELDTE HMS-AVVIK OG PERSONSKADER PR. ÅR7.

FIGUR 6: ANTALL MELDTE HMS-AVVIK, FORDELT PÅ AVVIKSOMRÅDER8.

7 2017: 985 HMS-avvik er meldt i NTNUs avvikssystem RiskManager, 9 avvik er registrert i forbindelse med

branntilsyn (egeneide bygg). Avvik i forbindelse med branntilsyn registreres og behandles i NTNUs FDV-

system (forvaltning, drift og vedlikehold) Lydia. 8 Merk at samme avvik kan ligge under flere områder. Figuren er oppdatert etter styrebehandling da den

opprinnelige figuren viste data for 2017.

88129

215

335

557

736

930839

965 984 994

46 48 63 93 116 135177 143 140 154

0

200

400

600

800

1000

1200

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Totalt antall HMS-avvik Antall personskader

2

5

41

50

61

61

63

75

120

154

170

210

330

0 50 100 150 200 250 300 350

Uten kategori

Vold og trusler

Skadelig utslipp til miljø

Unødvendig alarm

Brann/branntilløp

HMS-runde

Fysisk sikring

Gass

Nestenulykke

Personskade

Retningslinjer/HMS-krav

Forbedringsforslag

Bygg/teknisk/materiell

- 18 -

FIGUR 7: ANTALL MELDTE HMS-AVVIK, FORDELT PÅ ENHETER.

Bygg- og anleggsarbeid på Gløshaugen har medført flere utfordringer for NTNU og påvirket daglig

drift. Dette gjelder spesielt anleggsarbeidene i Høgskoleringen hvor Trondheim kommune har vært

byggherre. Det har bl.a. vært flere utfordringer med:

Støy, støv og vibrasjoner

Manglende/utilstrekkelige barrierer og skilting

Redusert framkommelighet

Gående og syklende i anleggsområdet.

Erfaringene fra dette gjør at NTNU i framtiden vil være mer formelle og tydelige når vi setter krav til

HMS ved gjennomføring av tilsvarende arbeider på og ved våre campuser.

Svært alvorlig/kritisk9

14 avvik kategoriseres som svært alvorlig/kritisk. 5 avvik er fortsatt til behandling, resten er lukket. 5

av avvikene i denne kategorien gjelder bruk og håndtering av kjemikalier. I et tilfelle ble det dannet

eksplosjonsfarlige peroksider i en kjemikalieflaske. Dette medførte evakuering av et bygg. Innholdet i

flasken ble destruert på stedet, i samarbeid med politi, brannvesen og eksplosivtekniker. I etterkant

av denne hendelsen har flere enheter sett behov for å forbedre kontrollen med peroksiddannende

kjemikalier. Det etableres nå en retningslinje for bruk og håndtering av slike kjemikalier, i samarbeid

med SINTEF.

Et annet avvik som kan bemerkes spesielt er en nesten-ulykke ved arbeid på høyspenningsanlegg

(felles høyspenningslaboratorium for NTNU og SINTEF). Arbeid ble igangsatt mens det var spenning i

anlegget. I etterkant av hendelsen er det iverksatt flere tiltak, bl.a. felles møte i forkant av slikt arbeid

med gjennomgang av anlegg og arbeidsoppgaver, tydeliggjøring av roller, montering av

spenningsindikatorer, merking av brytere, m.m.

9 Det foreligger pr. i dag ingen definisjon på hva som faller inn under de ulike alvorlighetsgradene, noe som gjør

at kategorisering i all hovedsak gjøres ut i fra innmelder og behandler sitt skjønn.

117

1233

134

99

240

242

15

235

71

824

112

82

343

186

23

298

0

50

100

150

200

250

300

350

400

HF AD IE IV MH NV SU ØK VM Fellesadm.

2017 2018

- 19 -

Alvorlig9

211 avvik kategoriseres som alvorlig. 184 av disse er lukket. 16 avvik involverer i hovedsak blokkerte

rømningsveier10, unødvendige brannalarmer11. Øvrige avvik omfatter bl.a. fall- og kuttskader samt

uhell ved håndtering og bruk av kjemikalier og gasser.

Mindre alvorlig9

588 avvik kategoriseres som mindre alvorlig. 550 av disse er lukket. Blant disse avvikene er det flere

avvik som gjelder blokkerte rømningsveier10, bruk av kjemikalier, inneklima samt fall-, stikk- og

klemskader. 38 avvik er knyttet til unødvendige brannalarmer11.

172 avvik er ikke kategorisert.

Personskader

Det er meldt totalt 154 avvik innen området «Personskader», en økning på 14 i forhold til i 2017. 127

av disse er lukket. 2 avvik er kategorisert som «svært alvorlig/kritisk»: Det ene gjelder en nesten-

ulykke ved arbeid på høyspenningsanlegg (beskrevet i avsnittet «Svært alvorlig/kritisk»), mens det

andre gjelder er en alvorlig hendelse, som man i ettertid har konkludert med har skjedd utenfor

arbeidstid og NTNUs områder. Avviket beskrives derfor ikke nærmere.

34 avvik er kategorisert som «alvorlig». Flere avvik gjelder fall og kuttskader.

10 I mange tilfeller handler dette om lagring av møbler og utstyr i rømningsveier. 11 Ofte trigget av støv, eller andre påvirkninger, i forbindelse med oppussing og ombygging.

- 20 -

9.0 HMS OG STUDENTER Fakultetene har selv hovedansvar for HMS-opplæring av studenter. Opplæringen varierer noe

mellom fakultetene. I forhold til tidligere år er det kun mindre endringer i tilbudet ved fakultetene i

2018. Studenter har de siste årene etterspurt en felles, grunnleggende HMS-opplæring – på tvers av

fakulteter.

Ved Fakultet for naturvitenskap (NV) arrangeres sikkerhetskurs for førsteårsstudenter. Kurset er

definert som et emne (HMS0001). Kurset er en forutsetning for tilgang til utvalgte kurs/laber. NV har

også obligatorisk HMS-kurs for masterstudenter. Dette kurset er også definert som et emne

(HMS0003). I tillegg stiller NV krav om risikovurdering av master-prosjekt. Instituttene kjører egne

HMS-introkurs og spesifikk HMS-opplæring knyttet til kurs og fag.

Ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) skal alle nye studenter og studenter som skal inn i laboratorier

eller verksted ha gjennomført et grunnleggende e-læringskurs i HMS-kurs. Før studentene får tilgang

til lab./verksted skal de ha fått lokal sikkerhetsopplæring og gjennomgang av det området de gis

tilgang til. Det gis i tillegg lokalt tilpasset opplæring ved instituttene, avhengig av arbeidets art og

lokale risikoforhold. Som del av handlingsplanen for 2019 etableres nytt e-læringskurs for studenter.

Fakultetet etablerer også samarbeid med linjeforeningen med tanke på å styrke bevisstheten på HMS

og andre risikoforhold ved mottak av nye studenter

Ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) deltar alle førsteårsstudenter på

obligatoriske kurs i brann, sikkerhet og førstehjelp. Det gis egen opplæring for studenter på

institutter med lab.-arbeid. Institutt for elektronikk og telekommunikasjon (IET) har egen HMS-

forelesning for førsteårsstudenter. Studenter som skal jobbe med klasse 4-lasere skal gjennomgå

eget brukerkurs. I faget elektrooptikk gis eget sikkerhetskurs. Studenter som skal jobbe med

hydrogenfluorid skal delta på obligatorisk sikkerhetskurs. På elektronikklaber gis det praktisk

opplæring i lodding og sikker bruk av svakstrømelektrisk utstyr. Alle masteroppgaver skal

risikovurderes.

Ved Fakultet for arkitektur og design (AD) gjennomføres kurs i HMS-arbeid for alle nye studenter som

ble tatt opp på du ulike programmene ved fakultetet. Ingen studenter får tilgang til verksted før

sikkerhetskurs er gjennomført. På Kunstakademiet kjører de ansvarlige teknikerne obligatoriske kurs

for alle studenter. Ingen får tilgang til verksteder før dette er gjennomført.

Ved NTNU Vitenskapsmuseet (VM) gjennomføres obligatorisk HMS-forelesning for masterstudenter

(evt. bachelor) i arkeologi og kulturhistorie. Masterstudenter i arkeologi og kulturhistorie er pålagt

gjennomføring av førstehjelpskurs. Masterstudenter i biologi følger HMS-opplæring ved NV, men de

som har arbeidsplass hos VM og benytter laboratorier får ekstra opplæring ved VM. Studentene får

tilbud om førstehjelpskurs.

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) ble det i 2017 arrangert følgende HMS-opplæring

for førsteårsstudentene; brannvernkurs, med 1 time teori og 1 time praktisk slukkeøvelse.

Førsteårsstudentene deltok også på 2 timer HMS-forelesning om grunnleggende HMS, lab-sikkerhet,

holdninger og «skikk og bruk». Studenter på radiografi, sykepleie og medisin hadde et 3-timers

- 21 -

sikkerhetskurs om grunnleggende HMS, lab-sikkerhet, smittevern, vaksinasjon mot hepatitt B, og

strålevern. Alle studentene måtte i tillegg gjennomføre e-læringskurset «HMS-opplæring ved MH»

med innlagt Quiz, hvor alle spørsmålene måtte besvares riktig for å få godkjent kurset.

Ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) får alle studenter som skal arbeide i lab.

HMS-opplæring (Institutt for psykologi og Institutt for sosiologi og statsvitenskap). Det gis opplæring i

retningslinjer for feltarbeid og utfylling av feltkort for studenter som deltar på feltkurs eller reiser på

individuelle feltarbeid (Institutt for geografi og Institutt for sosialantropologi). Ved Institutt for sosialt

arbeid arrangeres brannvernkurs for nye bachelorstudenter. Ved Institutt for lærerutdanning

gjennomføres HMS-kurs (lovverk, risikovurdering og førstehjelpskurs) for studenter på

lektorutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning, samt sikkerhetskurs (brannvern og førstehjelp)

for studenter på grunnskolelærerutdanningen.

Det humanistiske fakultet (HF) har i 2018 jobbet med å forbedre rutiner og informasjon når det

gjelder HMS for studenter. I samarbeid med studenttillitsvalgte ved HF er det laget en wikiside

(https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/HMS+for+studenter+ved+HF), som er lagt på

instituttenes meldingskanal. Ved hver studiestart, høst og vår, tas dette inn som informasjon i faste

infomøter ved instituttene. I tillegg er det startet et arbeid med forbedring av rutinene for feltarbeid

og ekskursjoner. I dette ligger en tydeliggjøring av ansvaret også for studenter som reiser

Ved Fakultet for økonomi (ØK) gjennomfører alle nye studenter ved Handelshøyskolen (bachelor og

master) obligatorisk brann- og sikkerhetskurs ved studiestart. Nye studenter ved Institutt for

økonomi og teknologiledelse (IØT) gjennomfører førstehjelpskurs og et brannvernkurs på 1 time.

Førstnevnte gis av ekstern leverandør, sistnevnte gjennomføres internt. Masterstudenter og

stipendiater som bruker arbeidsmiljølaboratorierne på IØT får personlig opplæring i alle relevante

HMS-aspekter knyttet til den aktivitet de skal gjennomføre, i tillegg til mere generelle HMS-

forhold. Dette inkluderer også strålevern.

- 22 -

10.0 KURS/OPPLÆRING Følgende kurs/opplæring har blitt gjennomført i regi av HMS-seksjonen i 2017:

Grunnleggende HMS-opplæring

HMS-plattform (3 kurs)

Opplæringsdag for HMS-koordinatorer og verneombud (1 kurs)

Brannvern, Ålesund (4 kurs)

Grunnleggende førstehjelp (norsk og engelsk) (9 kurs)

Risikovurdering, bruk av Risk Manager (1 kurs)

Yrkeshygiene/stoffkartotek

Eksponeringsregister, Eco Exposure (3 kurs)

Grunnleggende bruk av stoffkartotek, Eco Archive (1 kurs)

Bruk av Swagelok-koblinger (1 kurs)

Håndtering av farlig- og smittefarlig avfall (1 kurs)

HMS i laboratorier og verksted (2 kurs)

Håndtering av flussyre (HF) (2 kurs)

Strålevern

Introduksjonskurs strålevern (2 kurs)

Brukerkurs kapslede kilder og røntgenapparat (1 kurs)

Elektromagnetiske felt (1 kurs)

Introduksjonskurs åpne kilder (1 kurs)

Ergonomi

Bedriftsfysioterapeuten har hatt workshops med grupper samt arbeidsplassbesøk for

enkeltpersoner og enheter ved behov.

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

Stressmestring (4 kurs)

Psykososialt arbeidsmiljø (2 kurs)

Håndtering av vold og trusler, Gjøvik (1 kurs)

- 23 -

11.0 VEDLEGG 1

HF: Det humanistiske fakultet

AD: Fakultet for arkitektur og design

IE: Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

IV: Fakultet for ingeniørvitenskap

MH: Fakultet for medisin og helsevitenskap

NV: Fakultet for naturvitenskap

SU: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

ØK: Fakultet for økonomi

VM: NTNU Vitenskapsmuseet

OD: Organisasjonsdirektør

UTD: Prorektor for utdanning

OE: Økonomi- og eiendomsdirektør

- 24 -

12.0 VEDLEGG 2

Teknisk/administrativt ansatte – stillingskoder

0214 - Rektor,

0790 - Bedriftssykepleier,

0791 - Bedriftslege,

1003 - Avdelingsleder,

1054 - Kontorsjef,

1060 - Avdelingsdirektør,

1062 - Direktør,

1063 - Førstesekretær,

1065 - Konsulent,

1068 - Fullmektig,

1069 - Førstefullmektig,

1070 - Sekretær,

1077 - Hovedbibliotekar,

1083 - Ingeniør,

1084 - Avdelingsingeniør,

1085 - Avdelingsingeniør,

1087 - Overingeniør,

1088 - Sjefingeniør,

1091 - Tekniker,

1113 - Prosjektleder,

1130 - Renholder,

1132 - Renholdsleder,

1136 - Driftstekniker,

1137 - Driftsleder,

1180 - Sjåfør,

1181 - Senioringeniør,

1182 - Seniorarkitekt,

1203 - Fagarbeider m/fagbrev,

1211 - Seksjonssjef,

1216 - Driftsoperatør,

1275 - Ingeniør,

1282 - Bedriftsfysioterapeut,

1362 - Lærling,

1363 - Seniorkonsulent,

1364 - Seniorrådgiver,

1407 - Avdelingsleder,

1408 - Førstekonsulent,

1409 - Sekretær,

1411 - Avdelingsingeniør,

1434 - Rådgiver,

1474 - Dekan,

1475 - Instituttleder,

1515 – Spesialbibliotekar

Vitenskapelig ansatte – stillingskoder

1007 - Høgskolelærer/øvingslærer,

1008 - Høgskolelektor,

1009 - Universitetslektor,

1010 - Amanuensis,

1011 - Førsteamanuensis,

1013 - Professor,

1017 - Stipendiat,

1018 - Vitenskapelig assistent,

1019 - Vitenskapelig assistent,

1020 - Vitenskapelig assistent,

1108 - Forsker,

1109 - Forsker,

1110 - Forsker,

1111 - Forskningssjef,

1183 - Forsker,

1198 - Førstelektor,

1199 - Universitetsbibliotekar,

1200 - Førstebibliotekar,

1304 - Psykolog med godkjent spesiali,

1308 - Klinikkveterinær,

1352 - Postdoktor,

1378 - Stipendiat,

1532 - Dosent,

8028 - Førsteamanuensis II

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetVed NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, skapes kunnskap for en bedre verden og løsninger som kan forandre hverdagen.

NTNU, HMS-avdelingen7491 TrondheimEpost: hms@ntnu.no

www.ntnu.no

Årsra

pport

for H

MS 20

18