forsking og utgreiingar knytt til ferdsel i villreinfjell.€¦ · ferdsel volum fordelt på areal...
TRANSCRIPT
Forsking og utgreiingar knytt til ferdsel i villreinfjell.
Midtvegsseminar, Kongsberg des. 2009. Odd Inge Vistad, Marit Vorkinn, Vegard
Gundresen, NINA Avdeling for naturbruk, Lillehammer
Tre/fire arbeid skal presenterast
Kronologisk:
1. Ferdsel ut frå hytter i Rondane midt og sør (Vorkinn 2003)
2. Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter (Vistad 2009)
3. Ferdselsregistreringar (barmark) i Rondane og i Dovrefjell-Sunndalsfjella – føreløpige funn 2009 (Vorkinn og Gundersen, under utarbeiding)
Først litt om utfordringar og metode•Mykje såkalla ”kunnskap” om friluftsliv og naturbruk er ANEKDOTISK:
(gresk: Det som ikkje er utgjeve/dokumentert)• På lokalt / regionalt nivå har vi meir førestillingar enn kunnskap
om ”trivselsmotivert naturbruk” •Det positive: Trivsel, livskvalitet, oppleving, næring•Det negative: Miljøeffektar av bruk
•Når behovet er å få kunnskap om ÅRSAK (= bruk) –VERKNAD (= miljøeffekt) så trengs det FAKTA OG IKKJE FØRESTILLINGAR.
Kvifor registrerer vi bruk?
Mål /indikatorer
Uaksep-tabel
tilstand?
Tiltak?Regi-strering
Tiltak for å prøve å endre atferd…
Motivasjon/ holdninger Adferd
Indirekte tiltak
Direkte tiltak
Forvaltningen
Friluftslivutøverne
Effekten av informasjon vil variere…• Kor engasjerte og intresserte utøvarane er i friluftsliv og
miljø
• Erfaring og kunnskap: Uerfarne utøvarar er lettast å påverke
• Kulturell/sosial bakgrunn: Ulike referanserammer. Jotunheimen 1992-2002: 40 ulike nasjonalitetar registrert
• Utdanning
BrukarregistreringarDet er fire sider ved bruken det er aktuelt å måle: 1.Volum: Kor mange brukar området?2.Fordeling i tid: Når på døgnet og kva delar av
sesongen er det bruk?3.Fordeling i rom : Kva område vert brukt? På stiar/i
løyper?4.Brukerkarakteristika:
• Kven brukar områda? • Kvifor brukar dei området?
5. Det er meir komplisert å dokumentere mennesket sin samla arealbruk i eit fjellområde enn å dokumentere t.d. villreinens arealbruk!
Eit viktig forhold…
Eit fenomen som ikkje er målt og rapportert eksisterar ikkjepolitisk. Både styresmakter på ulike nivå og dei fleste individ legg mest verdi på det som er dokumentert.
Eagles 2007, IUCN
Døme: Rondane 2009
Metode for datainnsamling
Fordeler Ulemper
Flytellinger Bra på volum og fordeling i rom(Registrerer bruk også utenom stier)
Bare telling og ev. adferd. Ressurskrevende. Været?!
Observasjoner i felt
Bra på volum og fordeling i tid og rom
Bare telling og ev. adferd. Ressurskrevende.
Selvregistrerings-kasser
Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika.Muligheter for utdypende unders.Lite ressurskrevende.
Bortfall: De som ikke fyller ut kort, ferdsel utenom sti
Intervjuer i felt Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika
Ressurskrevende. Bortfall.
Intervjuer utenom felt (hytteeiere, gjester turistbedr.)
Kan være mindre ressurskrevende.Bra på brukerkarakteristika.
Dårligere på fordeling i tid og rom.Hvor stor er målgruppen i forhold til totalvolum?
Automatiske tellere
Bra på volum og fordeling i tid på registreringspunktet.Lite ressurskrevende.
Bare telling. Dårlig på fordeling i rom.
Eksist. trafikkdata (bomveger, overn.statistikk)
Lite ressurskrevende. Varierende pålitelighet.Liten kontroll med datainnsamling.Lite brukerkarakteristika.
Ferdsel ut frå hytter i Rondane midt og sør (Vorkinn 2003) 1
• Prosjektet ”Villrein og Ferdsel” (Oppland / Hedmark) –digital rapport hos Oppland Fylkeskommune
• 1954 hytteeigar fekk tilsendt skjema; 1255 (64 %) returnerte.
• I hovudsak hytter med nøktern standard (64 m2, 80 % har sommarbilveg fram, 14 % vinterveg fram)
• 1/5 er bur innanbygds• Mykje friluftslivserfaring• Ser ut til å representere norsk hytte- og
friluftslivstradisjon
Hytter 2, resultat
Bruken av hyttene er påverka av standard, storleik og vinterbrøytt veg:
• I snitt: Hyttene har vore brukt til 38 overnattingsdøgn i løpet av siste år
• Dei med innlagt straum, vatn og avløp blir mest brukt. • Store hytter blir brukt meir enn mindre, men
mellomstore hytter (40-80 m2) med innlagt straum blir brukt om lag like mykje som større hytter.
• Vinterveg fram aukar bruken vinterstid
Hytter 3, resultat
Ferdselen ut frå hyttene er stor:• Turar til fots og på ski er mest vanleg, samt berplukking• Registrert 22 turar pr hytte i tida 1. nov t.o.m. påska
(2002), 1,5 skiturar etter påske og 23,5 barmarksturar. • Jo meir ein brukar hytta, desto fleire turar frå hytta. • Jo sterkare interesse for friluftsliv, desto fleir turar• Dei yngre ( 39 år) og dei eldste (70 år +) tek færre turar
Hytter 3, resultatDei næraste områda blir mest brukt (vurdert etter eit
sonesystem rundt hytteområda)• Sommarstid held 2/3 seg innafor ein brukssone på 10
km frå hytta.• Vinterstid går nær 1/3 lenger vekk enn 15 km• Jo fleire hytter i eit område, desto meir spreidd ser
ferdselen ut til å bli. • Snaufjellet er mest attraktivt, særleg vinterstid• Det er rel. lite bilbruk i samband med turgåingJo lenger fram (bygdenært) hytta ligg, desto mindre
blir indre fjellområde brukt• Men hytter i skogbeltet brukar noko meir bil til turstart,
enn hytter på (snau-)fjellet. Men moderat skilnad!
Hytter 4, resultat og vurderingSkiløyper og stiar har sterk kanaliseringseffekt• 80 % sa at dei ofte/alltid gjekk skitur i oppkøyrde løyper• I område med godt løypenett går svært få (1-8%) utanom• Sommarstid går noko fleire (om lag 1/3) ofte utanom stiar
og vegarKva så? Konsekvensar for planlegging/forvaltning?• Hyttefelt bør lokaliserst langt vekk frå sårbare område• Storleik og standard begrensar bruken av hytta; setje øvre
grense for standard?• Kanaliseringseffekt gjennom etablering/omlegging av
løyper/stiar (men må sjåast i høve til naturlege turmål/attraksjonar)
• Begrensa effekt på erfarne brukarar – særleg omlegging av stiar
Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter (Vistad 2009) 1
Spekter av reiselivsbedrifter og sesongvariasjon:• Lokalisering både inni/inntil sjølve fjellområdet og meir
bygdenært i alle tre planområda• Både fjellstover og større hotell• Både nær alpindestinasjonar og nær turløypenett• Primært bedrifter med heilpensjon (altså ikkje
sjølvhushald)• Data frå både ski- og fottursesongen• Data frå både høgsesong og lågsesong, for båe
årstider(Rapport 441, på NINA si heimeside)
Reiselivsbedrifter 2
Ressursramma Trong godt samarbeid med bedriftene som sjølve måtte gjere datainnsamlinga på staden
•Val: Tre bedrifter pr. områdeMi oppgåve (delvis i samarbeid m koordinatorane):
• rekruttere relevante og villige bedrifter, • lage eit ryddig opplegg for gjennomføring ved kvar bedrift (med rom for lokal tilpassing)
Reiselivsbedrifter 3, erfaring:I hovudsak dårleg gjennomføring ved bedriftene (med
nokre gode unntak) – dvs: dei gjorde ikkje jobben med systematisk utdeling og innsamling av skjema
• Totalt 404 skjema utfylt (flest i vintersesongen)• Gjev lite meining å presentere resultat for
enkeltbedrifter og også for kvart planområde
Det som gjev meining er å lage bedriftskategoriar og gjestekategoriar
Bedrifts- og gjestekategoriarTo inndelingar av bedriftene:• Turhotell (Borteli, Hovden fjellstoge, Haukeliseter,
Torsetlia, Venabu, Brekkeseter) og Alpinhotell(Hovden Høgfj, Rauland, Vestlia og Hafjell)
• Reise Til-hotell (Borteli, Venabu og Brekkeseter) og Reise Forbi-hotell
Gjestekategoriar: (Tur-Alpint, Purismegrad)
Kven er gjestene?• Norsk dominans (3/4)
• Gjennomsnittsalderen er 52 år, lik kjønnsfordeling, høgt utdanna
• Opphaldstid på hotell: snitt 4 netter
• 7 % aleine, ¼ som par, grupper opp til 40-50 personar
• 2/3 utan barn
• 2/3 har vore i same fjellområdet før, ½ på same hotellet
Kvifor dette fjellområdet?10-12 motiv (påstandar), svar 1 – 5 (=viktig)•Øvst: Fin natur (4,4), Varierte turhøve (4,2), Gode turstiar/skiløyper (4,1)
•Nedst: Tilfeldig (2,1), Nær ”villreinfjell” (2,5)Skilnader Tur- og Alpingjester?•Fin natur, Gode turstiar, Varierte turhøve, og Snaufjell, er alle viktigare på Turhotell,
•Bra alpinanlegg og Passe avstand frå bustaden, er viktigare på Alpinhotell
Reise Til-hotell: Gode turskiløyper klart viktigare enn på Reise Forbi-hotell
Aktivitetar ute?JA – seier 85 % (?Kven har fylt ut skjema?)Altså samsvarar motiv og atferd.
Vinter:• 68 % skitur, 32 % alpint, 13 % spasertur, 11 % aking
og 7 % anna (skøyter, kiting, grave snøhole, riding, trugetur, soling …)
Sommar:• 71 % fottur, 5 % sykla, og 10 % anna (biltur, fiske, foto,
riding, bading, rusletur)
Kven er aktive ute – korleis?• Litt skilnad vinter (87 %) og sommar (81 %) i om ein er
uteaktiv eller ikkje• Ingen skilnad Alpin- og Turhotellgjester
• Turhotella har langt meir turski-aktive gjester (83 %) enn Alpinhotella (34 %)
• Omvendt for alpint: 13 % på Turhotella mot 66 % på Alpinhotella.
Kor langt går dei?Dei går lange turar, særleg lange skiturar. • Særleg lange er turane før påska (snitt 16,1 km)• Påsketurane er i snitt 12,6 km
• Er det eit anna brukarsegment før påske?
• Sommarturane er gjennomsnittleg 9,0 km
• Gjestene ved Turhotell går lenger turar enn gjestene ved Alpinhotell
• Her er ein klar parallell til hytteundersøkinga• Og ein anna parallell: Dei brukar ikkje bil til turstart om
vinteren, men oftare om sommaren.
Bruk av skiløyper?
• 77 % gjekk berre langs oppkøyrde eller merkte løyper
Ingen skilnad mellom gjestene på ulike kategoriar hotell
Altså: Parallelt med hytteundersøkinga
Bruk av stiar?
• 5 % gjekk berre langs bilveg, • 63 % gjekk nesten berre langs godt merkte og
skilta stiar (og særleg på Turhotell (69 %) og Reise Til-hotell (75%))
• I hovudsak gjester som set pris på merkte stiar og oppkøyrde skiløyper
• Også dette ganske parallelt med hytteundersøkinga
Tiltak for å avgrense ferdselen?!6 ulike forslag vart presentert• Ikkje eintydige mønster i korleis gjestene ser på desse• Mange viser vilje til å akseptere regulering (Turhotell!)• Mange seier dei vil finne andre område om det blir
færre oppkøyrde løyper (> 50 % på Reise til-hotell)• Dei med lenger brukserfaring frå same området eller
hotellet vil likevel kome attende • Tiltak m/ ferdselsforbod eller opplæring er i større grad
akseptert av dei med høg utdanning, men desse er sterkast i mot at det skal bli færre stiar
Purismegrad?
• Purismegrad er eit taluttrykk for kva ønskje ”naturgjester” har til sitt ideelle turområde (når det gjeld tilrettelegging, og det å møte andre folk/turistar)
• I dette hotellmaterialet er gjennomsnittet ganske lågpuristisk (dvs. at dei set pris på tilrettelegging og å møte folk), men:
Turhotella har meir puristiske gjester enn Alpinhotella.
Haldningar til fysisk tilrettelegging basert på Purismegrad
(Samanstilling frå ulike undersøkingar. Dei to nedste gjeld dei to aktuelle undersøkingane presentert her )
Eller sagt på en annen måte: Det er et spekter av brukere…
Du velger å…
- Utøve spesielle aktiviteter
- I bestemte miljøer
- For å oppnå ønsket opplevelse
Villmark
Urban
En disposisjon for Dovrefjell 2009…(Gundersen, under utarb.)
Del 1. Ferdsel volum fordelt på areal og over tid inkl. brukerprofil1.1. Uorganisert bruk – hovedinnfartsårer (80 % av de besøkende)
1.2.1. Selvregistreringskasser for brukerprofil og bruk i tid / rom
1.2.2. Automatiske tellere for volum i tid (og rom)
1.2.3. Fordypningsundersøkelse brukerprofil / årsak - virkning1.2. Uorganisert bruk utenfor tydelige stier (15-20 %)
Atferdstudier / GPS - sporing1.3. Organisert bruk (1-5 %)
Del 2. Tematiske og eksperimentelle studier i utvalgte case / fokusområder2.1. Detaljerte atferdstudier – GPS sporing over tid
Spørreskjema i felt – profil og mønster
Hjerkinn
Kassene: • Utplassert i perioden 23.-29. juli• Tatt inn i perioden 7. okt. – 10. okt.• Tømmefrekvens ca. hver 3. uke (5-12 tømminger / kasse)
• Plassering viktig
Til sammen vel 4000 skjema / 2300 punchetTotal ferdsel = ca. 20 000 dvs. ca. hver 5. (20 %) stopper opp
og fyller ut skjema
VELGER Å IKKE PRESENTERE FORELØBIGE RESULTATER HER. DE MÅ GJENNOMARBEIDS FØRST.
Resultater fra kassene
Hovedmønsteret i ferdsel og bruk av fjellet:1. Intensitet i bruk langs alle tydelige stisegmenter2. Brukerprofil og preferanser på område- og lokalitetsnivå
- 10 års trend ved å sammenligne med Båtstad (1999-2000)- se i sammenheng med tellerne (svarprosent, bortfall)
Fordypningsundersøkelse vinter 2009-2010 basert på e.post
Ferdselstellere – volum over tid
Rød kule - inkl. GSM-Modem
Hjerkinn
Nysætra
Min. 1 m
Utfordring tellereTeknisk
Funksjon, installasjon, drift og software
LokalitetKomplekse stisystemDiskré plassering ”Folk må være på veg ut i terrenget”Plassering før stien deler segHusdyr - storfeSammenheng med kasse
Tellerne må ha en rutinemessig og systematisk oppfølging
1 626
737636
1 3611 164
383595
2 052
1 0121 193
657 754636
438 438
1 445
968
4 580
840
3 147
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
5 000
Tellere Juni-Desember 2009
Totalferdsel - 20 000 personer er registrert inn i det målte området
Data: NINA + SNO
Kongsvold Fjellstue 2008 – 7750 passeringer
Data: SNO
Noen foreløpige nøkkeltall fra Dovre-Sunndalsfjella sommeren 2009
• Omlag 20 000 personer går inn fra de målte innfallsportene• 25 % av alle besøkende går inn fra Kongsvold (≈5000
passeringer)• 60 % går innenfor telleren ved Nystuguhøi
• 2700 personer går fra Snøheim og mot Snøhetta- i tillegg 1000 passeringer Snøheim - Reinheim
• Åmotsdalen og Grøvudalen viktige innfallsporter (≈1500 passeringer)
Likevel, dette må sies å være lave tall for et så stort område.
Uorganisert bruk utenfor tydelige stierKun 20 % av de besøkende fraviker det merkede
stinettet, men likevel viktig p.g.a.:
Står for en stor andel av spekteret for bruk:HøstingsaktiviteterEkstremsportsaktiviteterHundeprøver, hundespann
Ofte aktiviteter som bruker store arealer
Ofte bruk til spesielle tider på året og i døgnet
Hvor hen ble det egentlig av folka?
Bruken av Dovrefjell-Sunndalsfjella har relativt få besøkende, men bruken er mangesidig, arealkonsumerende og komplisert å studere. Det er spesielt viktig å ha et helhetlig og dynamisk perspektiv på undersøkelsene for å få de gode svarene i forhold til spørsmål om forstyrrelse dyreliv, forvaltningstiltak og for videre utvikling av bruken.
•Rondane 2009 (Vorkinn, under utarbeiding): Tilnærma same metode som på Dovrefjell (kasser og teljarar):For tidleg å presentere resultat
Automatiske ferdselstellere Rondane(medio juli-medio oktober)
1.Smukksjøseter (mot Peer Gynt)2.Randen (mellom Rondvassbu og Peer Gynt) 3.Mellom Spranget og Rondvassbu4.Mot Musvolldalen5.Søre Vulutjønn (stien Bjørnhollia-Eldåbu)6.Ramshøgda7.Mellom Straumbu og Bjørnhollia 8.Bru over Langglupen (mellom Bjørnhollia og Dørålseter)9.Dørålseter, sør (før stien deler seg til
Rondvassbu/Bjørnhollia)10.Dørålsflye (mellom Dørålseter og Høvringen)11.Sletthøe (mellom Høvringen og Haverdalsseter)12.Stien mot Gravhøe (Fra Grimsdalshytta mot Dørålen)13.Stien mot Storrvatnet (Fra Grimsdalshytta mot
Haverdalsseter)14.Sti til Kattuglehøi fra Grimsdalshytta15.Mellom Gautåsæter og Grimsdalshytta16.Foksådalen
Kvannslådalen
Selvregistreringskasser (medio juni-medio oktober)
1.Høvringen: Mot Sletthø 2.Smukksjøseter (mot Peer Gynt)3.Mellom Spranget og Rondvassbu/ 4.(1.juli-20.aug.: Utdeling Spranget )5.Mot Musvolldalen6.Eldåsæter7.Ramshøgda 8.Ved Straumbu 9.Dørålseter, sør10.Grimsdalshytta, sør11.Gautåsæter, mot Grimsdalshytta12.Foksådalen
Kan alt dette oppsummerast?Majoriteten føretrekkjer (og brukar) stiar og skiløyper• Tyder på at dei er ”lettstyrte”; direkte tiltak (kanalisering)
kan funke:• Men det føreset at ein tilfredsstiller brukarane sitt
opplevingsbehov gjennom kanaliseringa/tilrettelegginga!• 10-20 % går utanom stiar og løyper. Kva tyder dette?
• Uttrykk for variasjon i kva folk føretrekkjer i naturbruken sin!• Er dette dei erfarne, lokale, lokalkjende, delar av hyttefolket,
jegerar, fiskarar, tradisjonelle brukarar – meir puristiske? Gjev det ev. grunnlag for konflikt, eller er det berre uttrykk for eit OK mangfald i naturbruken?
• Er desse vanskelegare å ”forvalte”? Er det ev. eit problem?• Lokalisering av hyttefelt, av reiselivsbedrifter?
• Meir bygdenært, standardkrav, godt løypenett…