for sørlandet sykehus hf · 2016-08-16 · sørlandet sykehus hf (sshf) er lokal- og...

Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF

sørlandet sykehus

Strategiplanen vedtatt: 05. februar 2015 av styret for Sørlandet sykehus HFKontaktperson: Fagdirektør Per EngstrandFoto: Anders Martinsen/SSHF, Anette Strømsbo Gjørv/SSHF og Kristine Ellefsen/SSHFGrafisk produksjon: Eggen Press ASTrykk: Møklegaard Print Shop AS 1.utgave 2015

3Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF

Forord Strategiplanen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) 2015-2017 peker ut en retning, og viser hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå våre mål. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, samfunn og befolkningen for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videre-utvikling av SSHFs virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Planen er mer enn en oversikt over strategiske hovedområder. Takket være gode medarbeidere har det vært mulig å skissere mer konkrete føringer innenfor hvert satsningsområde. Det er vår erfaring at dette øker nytteverdien av planen for ledere og medarbeidere. Som oppfølging skal det lages eller oppgraderes handlingsplaner på områder der dette trengs. Det er også utarbeidet en kortversjon av strategiplan 2015-2017.

Planen rulleres hvert 3. år, men utfordringer og muligheter vil ha relevans i flere år og satsingsområder bli langsiktige. Arbeidet har skjedd parallelt med Utviklingsplan 2030, og grunnlagsarbeidet herfra har vært benyttet som bakgrunn i strategiarbeidet. Planen skal gjennomføres innenfor rammen av økonomisk langtidsplan. For å kunne gjennomføre de seks strategiske satsningsområdene og utvalgte fokusområder, må det gjøres omprioriteringer eller strukturendringer på andre områder.

Strategiplanen omfatter foretakets virksomhet innen pasientbehandling og virksomhet knyttet til forskning, utdanning og rekruttering, brukermedvirkning og generell utvikling av foretaket. For at SSHF skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd med befolkningens behov i et langsiktig perspektiv, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Kvalitet i pasientbehandlingen står sentralt. En av de viktige retningsendringene i denne strategiplanen er fokuset på den nye pasientrollen. SSHF vil sikre et godt behandlingstilbud gjennom økt fokus på aktive og involverte pasienter og pårørende. Gjennom satsning på kultur for helhet ønsker SSHF å skape et robust og godt tilbud til befolkningen på Agder. Utviklingen av tjenestetilbudet skjer ikke isolert, men i samhandling med primærhelsetjenesten og øvrige aktører. For SSHF er det viktig at man gjennom dialog og etablerte samarbeidsformer setter pasientens beste i fokus.

Arbeidet med strategiplanen pågikk i perioden fra april 2013 til januar 2015. Det var viktig å sikre engasjement og bred forankring i hele organisasjonen. Takk til alle medarbeidere, ledere, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter som deltok i dette arbeidet. Også kommunene var viktige bidragsytere og jeg ønsker å rette en takk til representantene som har bidratt med innspill for et best mulig, samordnet og fremtidsrettet helsetilbud på Agder.

Jeg ser fram til å virkeliggjøre Strategiplan 2015-2017 og jobbe systematisk med viktige tiltak i denne perioden.

Jan-Roger OlsenAdm. dir.

4 Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF

InnholdLeserveiledning – strategiplanens oppbygning ....................................................................6

1 Premisser for Strategiplan 2015-2017 ............................................71.1 Visjon, verdier og etikk ...................................................................................................8 1.1.1 Visjon ............................................................................................................................................... 8 1.1.2 Verdigrunnlaget ................................................................................................................................ 8 1.1.3 Etikk .................................................................................................................................................. 9

1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? ....................................................10 1.2.1 Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger ...............................................10 1.2.2 Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger ...............................................10 1.2.3 SSHF kriterier .................................................................................................................................10 1.2.4 Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne 2015-2017 ......................................................11

2 Strategiske satsningsområder 2015-2017 .....................................152.1 Kvalitet og pasientsikkerhet – trygghet når du trenger det mest .................................162.2 Kultur for helhet ...........................................................................................................192.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet ...............................212.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging ................................................232.5 Kreftbehandling – det beste områdesykehuset i regionen ...........................................252.6 Planlagt kirurgi – bedre utnyttelse av kapasitet ...........................................................28

3 Fokusområder .............................................................................293.1 Pasient- og pårørendefokus ..........................................................................................30 3.1.1 Pasientmedvirkning – den nye pasientrollen .................................................................................31 3.1.2 Brukermedvirkning på systemnivå .................................................................................................34

3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering ...................................................34 3.2.1 Kunnskapsgrunnlaget .....................................................................................................................35 3.2.2 Kliniske fagprosedyrer ....................................................................................................................36 3.2.3 Nye metoder/ nytt utstyr ...............................................................................................................36 3.2.4 Implementeringsstrategi ................................................................................................................36

3.3 Forskning ......................................................................................................................37

3.4 Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis ..................................................................38 3.4.1 Innovasjon ...................................................................................................................................... 38

3.5 Kliniske områder for kvalitetsforbedring ......................................................................39 3.5.1 Risikopasienter ............................................................................................................................... 39 3.5.2 Smittevern ...................................................................................................................................... 40 3.5.3 Overbehandling/-diagnostikk – riktig forbruk av helsetjenester ...................................................41 3.5.4 Helsefremming og forebyggende medisin .....................................................................................41

3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringer ..................................................................42 3.6.1 Eldre ............................................................................................................................................... 42 3.6.2 Pasienter med minoritetsbakgrunn - innvandrerhelse ..................................................................44 3.6.3 Pasienter med psykose ...................................................................................................................45 3.6.4 Barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse ................................................................45


3.7 Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling ........................................................46 3.7.1 Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner? ............................46 3.7.2 Tre traumesykehus .........................................................................................................................47 3.7.3 Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner .......................................................48 3.7.4 Slagpasienter .................................................................................................................................. 48 3.7.5 Akuttmottak og skadepoliklinikker ................................................................................................48 3.7.6 Kapasitet intensiv- og intermediærsenger .....................................................................................49 3.7.7 Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse ................................................49 3.7.8 Bruk av eksterne, private tjenester ................................................................................................49

3.8 Pasientadministrative systemer (PAS) – kvalitet og effektivitet i pasientforløp ............50

3.9 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere......................................................50 3.9.1 Heltidskultur ................................................................................................................................... 50 3.9.2 Mobilisering av medarbeidere og ledere .......................................................................................50 3.9.3 Medvirkning ................................................................................................................................... 50 3.9.4 Lederutvikling ................................................................................................................................. 51 3.9.5 Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere ........................................................51 3.9.6 Kompetanseutvikling for egne medarbeidere ................................................................................52 3.9.7 Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet ..........................................................................................52 3.9.8 Utdanning av helsepersonell ..........................................................................................................53

3.10 Internasjonalt arbeid ..................................................................................................533.11 God kommunikasjon gir den beste praksis .................................................................543.12 IKT ...............................................................................................................................553.13 Medisinsk teknologi ...................................................................................................563.14 Bygg og infrastruktur ..................................................................................................56

3.15 Sikkerhet og beredskap ..............................................................................................57 3.15.1 Sikkerhet ...................................................................................................................................... 57 3.15 2 Beredskap ..................................................................................................................................... 58

3.16 Ytre miljø ....................................................................................................................58

4 Bruk av strategiplanen .................................................................594.1. Oppfølging og evaluering ............................................................................................60 4.1.1 Oppfølging av strategiske satsningsområder..................................................................................60 4.1.2 Handlingsplaner for utvalgte områder ...........................................................................................60 4.1.3 Oppfølging i virksomhetsplaner .....................................................................................................60 4.1.4 Rullering ......................................................................................................................................... 60

5 Vedlegg .......................................................................................615.1 SSHF kriterier for Strategiplan 2015-2017 ....................................................................625.2 Referanser/lovgrunnlag ................................................................................................635.3 Handlingsplaner/utredninger – nye eller revideres 2015-2017 ...................................645.4 Elektroniske vedlegg .....................................................................................................66


Leserveiledning – strategiplanens oppbygningDet er vektlagt at planen skal gi overordnede retninger samtidig som den er tilstrekkelig detaljert til å være et hensiktsmessig arbeidsverktøy når valg og prioriteringer skal foretas i planperioden. Strategiplan 2015-2017 er derfor omfattende og relativt detaljert.

For å lette kommunikasjonen rundt de overordnede strategiske føringene, er det også utarbeidet en kortversjon av strategiplanen.

Strategiplanen er bygget opp i 5 hoveddeler:1. Premisser2. Strategiske satsningsområder3. Fokusområder4. Bruk av planen5. Vedlegg

Med bakgrunn i premissene (SSHFs visjon og verdier, eksterne og interne forutsetninger/kriterier og det totale utfordringsbildet) er det valgt ut 6 strategiske satsningsområder som vil få spesiell oppmerksomhet og prioritet i perioden.

I tillegg til strategiske satsningsområder, beskrives nødvendige fokusområder i perioden.

Kapittel 4 beskriver hvordan planen skal følges opp i praksis. Strategiplanen danner blant annet grunnlaget for mer detaljerte handlingsplaner. Oversikt over disse finnes i kapittel 5.3.

Faglig dyktighetRespekt

TilgjengelighetEngasjement


Premisser for Strategiplan 2015-2017 1


Verdigrunnlaget beskriver hvordan ansatte ved vårt sykehus skal opptre og utføre arbeidet i møte med pasienter, pårørende, kolleger, studen-ter, eiere, samarbeidspartnere og omgivelsene. Verdiene er:

Respekt• Vi fremmer et menneskesyn hvor respekten

for det enkelte menneskes liv og verdighet er grunnleggende, der møtet mellom ansatte og pasienter preges av likeverd.

• Vi reflekterer over og aksepterer enkeltmen-neskers erfaringer med og ønsker for eget liv.

• Vi anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper.

Faglig dyktighet• Vi leverer kunnskapsbaserte tjenester funda-

mentert i forskning, klinisk erfaring og bruker-kompetanse.

• Vi opparbeider og videreutvikler kompetansen vår kontinuerlig.

• Vi sørger for god pasientsikkerhet og høy faglig dyktighet i alle våre avdelinger.

Tilgjengelighet• Vi tilbyr tydelig definerte tjenester som er

oversiktlige og tilgjengelige når pasienter og pårørende trenger det.

• Vi samhandler godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid.

1 Premisser for Strategiplan 2015-2017 Sørlandet sykehus HF (SSHF) er lokal- og områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene med lokalsykehusfunksjon også for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget var per 1.1.2014: 292 225 ifølge SSB.

SSHF har betydelig bredde i behandlingstilbudet med samlet grad av egendekning1 på 92,2 % (2013) innen somatikk. Dette er mulig som følge av dyktige medarbeidere med høy kompetanse og betydelig klinisk forskningsaktivitet. SSHF er et veldrevet helseforetak med god kvalitet i pasientbehandlingen og høy grad av kostnadseffektivitet. Samlet sett gjør dette at SSHF har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov og rammebetingelser som gis.

1 Andel av behandlinger/konsultasjoner

1.1 Visjon, verdier og etikkSSHFs visjon og verdier skal etterleves i det daglige profesjonelle arbeidet i klinisk virksomhet, ledelse og ressursforvaltning. SSHF vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett.

1.1.1 Visjon

Trygghet når du trenger det mest.

1.1.2 Verdigrunnlaget


Vi sørger for god pasientsikkerhet og høy faglig dyktighet i alle våre avdelinger.

• Vi stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig måte.

Engasjement• Vi utvikler sammen en arbeidsplass og et syke-

hus vi er stolte av!

• Vi viser interesse og omsorg i møte med pasien-ter, pårørende og kollegaer.

• Vi har ledere som er gode rollemodeller og leg-ger til rette for de ansattes jobbengasjement og faglige utvikling.

Stadig flere kliniske beslutninger har innslag av etiske avveininger. En av grunnene til dette er den medisinske utvikling. I dag er det muligheter for livsforlengende og livsoppholdende behand-ling i en lang rekke situasjoner hvor man ikke hadde noe å stille opp med tidligere. Selv om man har metoder for å forlenge livet er det ikke alltid riktig å ta alle i bruk. (se også kap. 3.5.3). Verdien «retten til en verdig død» utrykker at moderne medisin også er i stand til å krenke pasientenes verdighet dersom en gir meningsløs behandling som bare trekker ut dødsprosessen og gjør den teknisk og fjern for de pårørende.

At all behandling skal gis med pasientens sam-tykke er grunnbestemmelsen i norsk helselov-givning. Etter dette er legens viktigste oppgave å sette pasienten i stand til å ta de valg som er

1.1.3 Etikk

riktige for en selv. Da må pasientene både være kompetente og ha kunnskaper. Men pasientens valgmuligheter er begrenset til det som er faglig forsvarlig. Ingen kan instruere legene til å gi en behandling utenfor det som anses som forsvarlig medisin. Stadig flere pasienter har ikke evnen til å beslutte selv. Dels kan denne evnen være varig tapt som ved demens, eller midlertidig ved alvor-lig sykdom. Det kan være vanskelig å avgjøre om pasienter er beslutningskompetente. Og uansett må beslutninger bygge på hva en antar ville vært pasientens ønske. Pårørende spiller her en viktig rolle. Men pårørende skal ikke ha byrden av van-skelige beslutninger på sine skuldre.

Flere trekk i samfunnsutviklingen øker betyd-ningen av etisk refleksjon. Ikke minst setter økningen i antall gamle helsevesenet på prøve.


1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten?En rekke faktorer er drivere for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Disse er lagt til grunn i Strategiplan 2015-17:

• Demografi• Opptaksområde• Organisatoriske og økonomiske rammer• Infrastruktur, bygningsmessig kvalitet• Etterlevelse av lover og forskrifter

• Bestilling fra eier• Oppgavefordeling mellom kommune- og

spesialisthelsetjenesten

2 Definert i arbeid med Utviklingsplan 2030

1.2.1 Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger2

• Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner • Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner • Barnetilbud videreføres ved SSK og SSA

1.2.2 Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger

• Trombolytisk slagbehandling ved alle tre loka-sjoner

• Faglig kvalitet • Helhetlig pasientforløp• Samfunn • Tilgjengelighet for pasienter• Økonomi

1.2.3 SSHF kriterier3

3 Egenskaper ved strategiske områder som skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes. Strategiske valg skal kunne prøves på disse kriteriene. (Definert i Utviklingsplan 2030, se vedlegg kap. 5.1)

Diskusjonen om overbehandling og under-behandling i det norske helsevesenet dreier seg først og fremst om behandlingen av eldre pasienter. Innvandringen skaper også en verdi-pluralisme. Sannhet og ærlighet i informasjon til pasienter er i dag en selvfølgelighet. Det er ikke

så mange år siden skånsomhet og barmhjertig-het var overordnet også her i Norge. Nå møter vi disse verdiene i innvandrermiljøer.

Alle kliniske miljøer må utvikle den etiske reflek-sjon i spørsmål deres fag står overfor. Klinisk etikk-komité (KEK) skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis.

Etisk regelverk skal også ivaretas innen forskning og leverandøravtaler. Håndtering av pasientdata som genereres gjennom kvalitetsanalyser kan være en etisk utfordring og må få større opp-merksomhet.

Sannhet og ærlighet

i informasjon til pasienter er i dag en selvfølgelighet.


1.2.4 Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne 2015-2017 Vi står overfor den største og raskeste endringen i befolkningens behov noensinne når de store alderskullene blir storforbrukere av sykehustjenester.

Levekår i Agder4 har langsiktig betydning for helsetilstanden. De fleste kommuner på Agder kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Det forventes ingen vesentlige endringer i treårsperioden. Ut fra et levekårs- og folke-helseperspektiv er det spesielt viktig å påpeke utfordringer knyttet til psykisk helse og sosial ulikhet i helse. Det er behov for å se psykisk og somatisk helse i større sammenheng.

Det ligger en føring for de neste årene med en vekst i antall pasientkonsultasjoner med 8 % over fire år i somatikken, basert på en forventet folketallsvekst i Agder på 5,8 % over de samme årene. Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse nå enn før, og behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste 10 årene. Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Den store veksten kommer først nærmere 2020. Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst for eldre over 75 år.

Økning av antall eldre og geriatriske pasienter: Vi står overfor den største og raskeste endrin-gen i befolkningens behov noensinne når de store alderskullene blir storforbrukere av syke-hustjenester. De tidligere aldersbølger (bortfall av tidlig død og økende levealder) kom gradvis og lot seg kompensere ved effektivisering av pasientforløpene. Den effekten er nå tatt ut og endringen fra 2015 blir mye større og utvikler seg raskere. Alle fagområder som behandler de store folkesykdommene vil blir berørt, men noen mer enn andre (indremedisin, kreftbehandling, ortopedi, øyesykdommer og akuttmedisin).

Effektiv medisinsk behandling er i dag en hoved-årsak til økt levealder, og eldres helse og funk-sjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer. Høyere levealder gir samtidig økt forekomst av sykdommer som skyl-des alderssvekkelse og slitasje, blant annet bein-skjørhet, demens, svekket syn og hørsel.

I dag er omtrent hver syvende pasient minori-tetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF for-

1.2.4.1 Demografi, sykdomsforekomst og pasientstrømmer

utsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne (se kap. 3.6.2). Særskilte utfordringer er posttraumatiske følgetilstander i kombinasjon med språkbarrierer.

Kreftforekomst øker som følge av at flere får kreft og at levealder øker. Medisinske framskritt kombinert med økt satsning innenfor kreftbe-handling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Pasienter lever lengre med kreft. Flere trenger oppfølging med god lin-drende behandling (palliasjon).

Det er et økende antall pasienter med livsstilsre-laterte sykdommer, eksempelvis enkelte former for kreft, lungelidelser, allergier, diabetes, sykelig overvekt, rus, depresjoner mv.

Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dob-beltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og soma-tisk lidelse på tvers av organisatoriske skille-linjer.


Utviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende grad vil bli styrende for organisering og funksjonsforde-ling av diagnostikk og behandling av alle typer pasientgrupper. Denne utviklingen påvirker også måten vi organiserer tjenestene våre på. Behand-lingsforløpene i somatikk vil bli kortere og mer behandlingsintensive. Avansert behandling trenger å samles av hensyn til behov for større

1.2.4.3 Medisinsk og teknologisk utvikling

Pasienten skal være i sentrum og det er fokus på å skape pasientens helsetjeneste. Befolkningen har store forventninger til moderne medisinsk behandling og behandlere. Det vil samtidig bli mer krevende å kommunisere behovet for prioritering av tildeling av helsetjenester. Pasientene er mer bevisste på rettigheter, kvalitet og behandlingsalternativer. De vil i økende grad opptre som «kunder» og velge det sykehus som best tilfredsstiller deres forventninger. Høy pasienttilfredshet og korte ventetider vil hindre pasientflukt til andre helseforetak. 29 % av de som benytter ordningen med fritt sykehusvalg gjør dette som følge av dårlige pasientopplevelser.

1.2.4.2 Pasientrollen i endring

pasientantall, tverrfaglige team og økonomi. Nytt utstyr og nye medisinsk metoder utvikles løpende. For å få kunnskaper om kost-, nytte- og risikoeffekt er det nødvendig med systematisk metodevurdering før innføring av ny teknologi.

Godt behandlingsresultat vil i mange tilfeller fordre en aktiv og kompetent pasient og pårørende, og dette må tjenestene legge til rette for. Medvirkning krever kunnskaper og ferdigheter. Pasienten trekkes tettere med i behandlers beslutninger og forventer innsyn i hvordan tjenesten leveres. I dette samspillet med bedre informasjon/anamnese5 ligger muligheter for bedre behandlingsresultater. Tiden er inne for reell brukermedvirkning.

5 Anamnese - sykehistorie basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller hans pårørende i samtale med legen.

Selvmordstallene i Norge er urovekkende høye og har endret seg lite de siste år. Hvert år dør over 500 mennesker etter selvmord i Norge. Det er nødvendig med et skjerpet strategisk fokus i arbeidet med rusbehandling og selvmordsforebygging. Det er gitt tydelige sentrale helsepolitiske føringer for begge disse utfordringsområdene.

Areal- og kapasitetsmessig har vi i SSHF store utfordringer knyttet til intermediær-/ intensivsenger, isolat (smitte), medisinske servicefunksjoner, samt akuttmottak og kvinne og barnklinikken ved SSK.

Det er ulik innleggelsespraksis for samme diagnose ved SSHFs lokasjoner. Bruk av undersøkelser, prøvetakning og behandling kan variere for samme sykdom/ plage. Dette kan bety at noen pasienter blir unødvendig innlagt eller behandlet, noe som i seg selv er en risiko. De samme ressursene kunne blitt brukt på andre pasienter.

SSHF har i likhet med andre helseforetak i Norge utfordringer med for lange ventetider og frist-brudd innen flere fagområder. Spesielt uttalt har problemene vært innenfor kirurgiske fagområ-der der utfordringene er knyttet til kapasitet og logistikk.

To konsernrevisjoner har avdekket flere områ-der i det pasientadministrative systemet som må forbedres.

4 «Levekårsutfordringer i region Agder - Rapport til regionalplan Agder 2010», Agderforskning, prosjektrapport nr. 26/2008, se også oppdaterte tall fra 2014: Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler

Pasientens skal være i sentrum og

det er fokus på å skape pasientens

helsetjeneste.


Geografiske utfordringer krever et særskilt fokus på et likeverdig tilbud til befolkningen selv om tjenestene får ulik utforming.

Samhandlingsreformen, nødvendigheten av å dempe veksten i behovet for helsetjenester, ny teknologi, innbyggernes forventninger og fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, stiller økte krav til samhandling mellom Agder-kommunene og SSHF.

Det er behov for å utvikle gode løsninger innen telemedisin og velferdsteknologi, samt effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling. Dette forventes å utfordre sykehusets organisa-toriske og ressursmessige prioriteringer.

Fastlegene er sentrale samhandlingsaktører, men er i dag ikke parter i samarbeidsavtalene. Det er derfor viktig å videreutvikle ulike former

1.2.4.5 Samhandling

Tall knyttet til 30 dagers mortalitet har vært høy-ere enn landsgjennomsnitt tre år på rad (2011-2013). Dette er en utfordring i hele behand-lingslinjen fra innleggelse til oppfølging utenfor sykehus.

Det trengs bedre oversikt over oppdaterte kva-litetsdata i hele pasientforløpet for tidlig nok å kunne gjøre nødvendige endringer i prosedyrer eller tjenester. Vi må også ha mer kunnskaper om pasienttilfredshet.

1.2.4.4 Kvalitet i pasientbehandlingen

for legesamarbeid helseforetak – primærhelse-tjenesten.

Felles prosedyrer og behandlingslinjer mel-lom kommuner og helseforetak savnes. Sam-stemming av tjenester med utgangspunkt i behandlingslinjer vil bedre kvaliteten og løfte pasientsikkerheten.

Det er behov for å se hvordan spesialistkompe-tanse i SSHF kan gjøres tilgjengelig for å tilby mer av behandlings- og oppfølgingstilbudene ute i kommunene i form av ambulante og desentra-liserte tjenester. Geografiske utfordringer krever et særskilt fokus på et likeverdig tilbud til befolk-ningen selv om tjenestene får ulik utforming.

For mange dubletter av fagprosedyrer fører til uklare retningslinjer. Arbeidet med rydding og samstemming i hele SSHF er nødvendig for å bedre pasientsikkerheten6.

6 Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Kunnskapssenteret/ Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, http://www.kunnskapssenteret.no/hva-gj%C3%B8r-vi/pasientsikkerhetsarbeid


Unødvendige innleggelser,

undersøkelser, kontroller og prøvetaking

presser kapasiteten ved

de utøvende tjenestene.

Økonomisk langtidsplan 2015-20187 legger de overordnede økonomiske rammer for SSHF i strategiplanperioden. Styret besluttet å opprett-holde et årlig resultatkrav på 100 mill kr. Dette ble vedtatt økt til 120 mill kr. i budsjett 2015 som følge av «avbyråkratiseringsreformen» som ble lansert i statsbudsjettet. Dette for å opprettholde en akseptabel investeringsevne. Dette kombinert med sterkt økende kostnader til IKT i de kom-mende fire år, samt vekst i enkelte kostnadsarter som høykostnadsmedisiner, pasientreiser, energi og gjestepasientavregninger, gir en ramme til drift av sykehuset som tilsier en produktivitets-forbedring i somatikk i størrelsesorden 120-150 millioner kroner i planperioden. Psykiatri og rusbehandling får en liten positiv ramme til vekst i samme periode.

Befolkningsveksten, spesielt i eldre aldersgrup-per, forutsetter en betydelig produktivitetsfor-bedring i sykehuset om investeringsevnen skal opprettholdes. Nye tiltak må finansieres gjen-nom ytterligere produktivitetsforbedringer eller omprioriteringer i driften, da det ikke forventes å komme nye midler til slike i strategiperioden. Dette er en ny situasjon for foretaket, som i de siste årene har hatt betydelig realvekst i ram-mer gjennom inntektsmodellarbeidet i regionen. Denne perioden er nå over. Det blir viktig å hente ut gevinster av de betydelige IKT-investeringer som er planlagt i regional regi.

Det vedtatte resultatnivå på 120 mill kr. årlig dekker fortsatt ikke de investeringsbehov og ønsker som er meldt inn, og streng prioritering vil fortsatt være nødvendig i strategiplanperio-den.

Dette er en økende utfordring. Det er dokumen-tert at det er ulik terskel for kirurgi ved samme diagnoser ved norske sykehus. Bruken av samme medikamenter varierer også betydelig mellom sykehusene. Unødvendige innleggelser,

Det arbeides med å få finansiert tre store bygge-prosjekter i strategiperioden 2015-2017. Det ene er nytt PSA-bygg i Kristiansand, hvor konseptfa-serapport ble behandlet høsten 2014. Dette er forventet å koste 750 mill kr. Det andre prosjek-tet er opprusting av de siste åtte operasjonsstu-ene og infrastruktur i Kristiansand til om lag 300 mill kr. Det tredje prosjektet er en arealutvidelse for å sikre forsvarlig kapasitet og drift knyttet til akuttmottak, intensiv/intermediær, gynekologi/føde, nyfødt intensiv/barneavdelingen og medi-sinske servicefunksjoner. En viktig forutsetning for all utvikling av virksomheten ved SSK er en oppgradering av den tekniske infrastrukturen (bl.a. nødstrøm). Investeringsbehovet for et nybygg antas å være i størrelsesorden 1000 mill kroner. Alle disse prosjektene forutsetter finan-siering fra det regionale foretaket, og de to stør-ste også fra departementet i form av lån. Dette forutsetter igjen godkjenning av Utviklingsplan 2030 i det regionale helseforetakets styre.

7 Styret, SSHF, 7.5.2014

1.2.4.8 Det økonomiske grunnlaget

1.2.4.7 Overbehandling

undersøkelser, kontroller og prøvetakning presser kapasiteten ved de utøvende tjenestene. Intensivbehandling av pasienter med høy risiko og dårlig prognose er et annet område.

SSHF har små, fragmenterte og sårbare fagmiljø, spesielt legegrupper. Rekruttering av leger ved SSF er en utfordring. Det er bekymring for om vi

1.2.4.6 Rekruttering til bærekraftige fagmiljø

i de nærmeste årene vil kunne opprettholde et tilstrekkelig antall spesialsykepleiere med vide-reutdanning.


Strategiske satsningsområder 2015-20172


2 Strategiske satsningsområder 2015-2017Med utgangspunkt i premisser som er beskrevet i forrige kapittel, har SSHF seks strategiske satsningsområder for planperioden. Hvert av satsningsområdene følges opp av egne handlingsplaner.

Vi vil være det sykehuset i Norge

som har best oversikt over vår

kvalitet og våre kvalitetsmål.

SSHF skal arbeide strategisk med kvalitet og pasientsikkerhet gjennom planverk og styring av organisasjonen. Sertifisering og akkredite-ring gjennomføres der dette forventes å skape

2.1.1 Strategiske valg

potensial for kvalitetsforbedring. Det skal legges til rette for medarbeideres deltakelse i kvalitets-prosjekter. I SSHF skal vi:

• Alle prosedyrer skal samstemmes og ryddes i tråd med interne prosedyrer.

• Kliniske fagprosedyrer skal gjelde på foretaks-nivå og følge kravene til kunnskapsbasert prak-sis (utarbeidet forskningsbasert, erfarings-basert og med brukermedvirkning).

2.1.1.1 Forberede – kjenne kunnskapsgrunnlaget

• Prosedyrer skal følge prinsippene for kunnskapsbasert praksis uttrykt i nasjonale/regionale og internasjonale veiledere og ret-ningslinjer. Avklaring av gjeldende føringer gjøres i kliniske fagråd på foretaksnivå eller høyere.

2.1 Kvalitet og pasientsikkerhet – trygghet når du trenger det mestSSHF skal levere helsetjenester med høy kvalitet og lav risiko. Et viktig element er også brukeropplevd kvalitet. Dette forutsetter kontinuerlig kvalitetsforbedring og en gjennomgripende pasientsikkerhetskultur. Vi vil være det sykehuset i Norge som har best oversikt over vår kvalitet og våre kvalitetsmål. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å registrere uønskede hendelser.


• Involvere pasienter og pårørende i større grad i pasientbehandlingen.

• �Følge kliniske fagprosedyrer.• � Bedre logistikk og ressursbruk – øyeblikkelig

hjelp og planlagt (elektiv) kirurgi9..• Kartlegge og følge opp risikopasienter, f.eks.

ved å: - gjennomføre det nasjonale pasientsikker-

hetsprogrammet. - Tidlig identifisering av livstruende tilstander

(TILT).

2.1.1.3 Utføre – vi gjør det vi har planlagt

• SSHF skal ha system for å kartlegge og følge opp risikopasienter.

• Bedring av 30-dagers overlevelse.• �Redusere ventetid og fjerne fristbrudd.• Redusere andel reinnleggelser.• Helhetlige behandlingslinjer8. «hjem til hjem»

(hjem/kommune/sykehus), bør utarbeides slik at de dekker minst 50 % av pasientantallet.

2.1.1.2 Planlegge – sette mål

8 Behandlingslinje: En normativ beskrivelse som illustrerer et standardisert planlagt og forventet pasientforløp for definerte diagnosegrupper forankret i faglig evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. (Kvalitetsforbedring – Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013)

9 gruppe 7, se vedlegg – rapport fra gruppe 7: Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet


• Kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes og gjennomgås for å bedre kvaliteten på prosedyrer og rutiner.

2.1.1.5 Standardisere og følge opp

• Det må bygges kunnskap og kompetanse i for-bedrings- og implementeringsarbeid.

Fig: Metode for kvalitetsforbedring, www.kunnskapssenteret.no

• Gode rutiner for tilbakemeldinger og statistikk over meldte uønskede hendelser.

• �Etablere et brukervennlig IKT-system for regis-trering og rapportering av data om kvalitet og pasientforløp.

• Aktiv bruk av lokale kliniske kvalitetsregistre/ komplikasjonsregistre, samt regionale, nasjo-nale og internasjonale kvalitetsregistre.

• Etablere gode system for å dokumentere, publi-sere og informere om kvalitetsdata.

• Alle ledere skal prioritere å ha kunnskap om risiko og egne resultater.

2.1.1.4 Kontrollere - virker tiltakene som vi ønsket?

• Identifisere og analysere forbedringsområder ved hjelp av risikovurderinger, revisjoner, ana-lyse av uønskede hendelser, bruk av andre rele-vante analyseverktøy.

• Analysere svake områder: gjennom risikovur-deringer, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy som for eksempel Global Trigger Tools (GTT)/ journa-laudit.

51

23

4Forberede

Planlegge

Utføre

Evaluere

Følge opp

Det vil ofte være nødvendigå gå tilbake til tidligere faser

Måle og re�ektere over resultater

4. Evaluere

Vurdere om forbedringen ertilstrekkelig og eventuelt justere

Dele erfaringene med forbedringene

Implementere ny praksis

5. Følge opp

Sikre videreføring

Prøve ut og tilretteleggeny praksis

3. Utføre

Klargjøre kunnskapsgrunnlaget- forskning, erfaring og brukerkunnskap

Felles erkjennelse av behovet for forbedring

1. Forberede

Forankre og organisereforbedringsarbeidet

Kartlegge behov ogdagens praksis

2. Planlegge

Sette mål

Velge måleverktøy

Finne / utvikle forbedrings-tiltak


2.2 Kultur for helhet Kultur for helhet handler om at alle medarbeidere og omgivelsene oppfatter og handler ut fra at SSHF er ett helseforetak og ikke en samling av selvstendige sykehus og virksomheter. Dette innebærer for-pliktelse til samarbeid mellom lokasjonene, positiv omtale av kollegaer, og gjensidig hjelp og støtte for å bedre virksomheten, der dette er ønskelig og nødvendig.


SSHF viderefører fem definerte målsettinger i arbeidet med økt samarbeid og samordning i pasientbehandlingen.

Alle avdelinger i Sørlandet sykehus skal legge agderperspektivet til grunn, og bidra til tjenester av høy faglig kvalitet til alle pasienter på Agder. Der samme behandlingstilbud gis flere steder i Agder skal dette følge samme standard, beskre-vet i SSHFs fagprosedyre, uavhengig av lokasjon.

• Sikre at verdigrunnlaget er kjent.

2.2.1.1 Likeverdige tilbud til alle pasienter på Agder

• Medarbeidere og ledere skal bidra til å styrke en kultur for helhet ved å etterleve verdigrunn-laget samt bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om.

• Felles adresse for henvisninger, felles vente-lister, medikamentlister og kliniske fagprose-dyrer.

Alle avdelinger i Sørlandet sykehus skal legge agderperspektivet til grunn, og bidra til tjenester av høy faglig kvalitet til alle pasienter på Agder.


Dette innebærer å sikre robuste fagmiljøer som har nødvendig kompetanse, bredde og kapasitet, slik at pasientene i Agder får best mulig behand-ling og pleie. Fagmiljøene må samlet bli så store at de også i fremtiden tilfredsstiller nasjonale veiledere og prioriteringsforskrifter.

• Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når målet er bedre pasientbehandling, bl.a. tverrgående rotasjon for LIS og psykologer.

• Felles praksis på tvers av lokasjoner per fagom-råde gjennom:

- Enhetlige pasientforløp10 og felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå.

2.2.1.2 Robuste fagmiljøer på tvers i SSHF

- Felles fagutvikling. - Mer strukturert og planlagt opplæring og

kompetanseutvikling. - Personellutveksling. - Økt dialog og kommunikasjon gjennom bruk

av foretakets intranett. - Veiledning og opplæring overfor 1.linje tje-

nesten.

10 Pasientforløp: Helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode. (Kvalitetsforbedring – Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013)

Økt vekt på at den enkelte leder har ansvar for egen enhet og et medansvar for helheten i SSHF. Implisitt ligger det å skape en felles forståelse

hos alle ledere og medarbeidere om at de er en del av en helhet.

2.2.1.3 God virksomhetsstyring hvor agderperspektivet ligger til grunn

Medarbeidere ved SSHF skal oppleve trygghet og ha respekt for hverandre på tvers av fagom-råder, lokaliteter og yrkesgrupper. Arbeidsgiver, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud må

2.2.1.4 Trygge medarbeidere, godt arbeidsmiljø og respekt for hverandre

sammen skape og opprettholde et godt samar-beid på arbeidsstedet, slik at partene kan løse eventuelle problemer på en konstruktiv måte.

Medarbeidere, tillitsvalgte og ledere på alle nivåer har et ansvar for å være med å bygge tillit i befolkningen. Alle ansatte ved SSHF skal opptre

enhetlig overfor befolkningen og samarbeids-partnere. SSHF ønsker å ha en god dialog med lokale medier.

2.2.1.5 Godt omdømme - SSHF fremstår som ett sykehus


2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhetSamhandlingssatsingen skal bygge på faglighet, tillit, likeverdighet og partnerskap mellom sykehu-set og kommunene. Inngåtte avtaler og avtalte samhandlingsstrukturer er førende for samarbeidet mellom SSHF og kommunene. Endringer i oppgavefordelingen mellom partene skal avklares og plan-legges innenfor disse strukturene. Samhandlingen er forankret og regulert i en overordnet strate-gisk samarbeidsavtale og supplerende delavtaler med hver enkelt kommune. Det er etablert felles møteplasser for ledere og fagpersoner til informasjonsutveksling, drøfting av felles prosjektinitiativ, samt praktisk oppfølgning og evaluering av prioriterte tiltak. Kvalitet og pasientsikkerhet skal være førende for etablering, evaluering og videreutvikling av tilbudene. For å oppnå dette må samhand-lingsarbeidet ha en pasientsentrert faglig tilnærming. Sentrale føringer for ulike tjenestetilbud kan i planperioden få betydning for samhandlingsmønsteret.


• Videreutvikle etablerte fora for legesamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhel-setjenesten og avtalespesialister, samt bidra til å opprette nye kontaktflater der det er hen-siktsmessig.

• Fastlegene er en integrert del av kommune-helsetjenesten og utvikling av samarbeidet må derfor skje i samarbeid med kommunene.

2.3.1.1 Fastleger som sentrale samhandlingsaktører – et styrket samarbeid

Fagdager, e-læringspakker, kurs, og gjensidig hospitering/kombinasjonsstillinger.

2.3.1.2 Utvikle effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling

SSHF vil i samarbeid med kommunene og andre aktuelle samarbeidsparter, blant annet via prak-siskonsulentordningen, utarbeide konkrete handlingsplaner i løpet av 2015. Planene skal skissere resultatmål, prioriterte oppgaver, are-naer for praktisk samhandling, samt ressurs-messige og organisatoriske forutsetninger på følgende områder:

2.3.1.3.1 Helhetlige og sammenhengende pasientforløpUtvikling av behandlingslinjer gir økt forutsig-barhet og kvalitetssikring av pasientforløpene. Disse videreutvikles til å omfatte overgangene mellom sykehuset og kommunene. I fellesskap med kommunene vil det bli prioritert utvikling av behandlingslinjer når det er: • kritisk å sikre god sammenheng og pasientsik-

kerhet.

2.3.1.3 Utarbeide planer innen fire satsningsområder for samhandling

• store pasientgrupper med behov for nærhet til behandlingstilbud.

• behov for koordinert tjenesteyting fra begge helsetjenestenivåene over tid.

Pasientforløp framstilles ofte som lineære og er knyttet til enkeltlidelser. Det må etableres behandlingskjeder11 for å håndtere pasienter med flere sykdommer (ko- og multimorbiditet).

11 Behandlingskjede: En kjede av definerte behandlingsforløp på tvers av institusjoner og forvaltningsnivåer (både på individ, gruppe- og systemnivå) (Kvalitetsforbedring – Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013)


2.3.1.3.2 Ambulante og desentraliserte tjenester – tilgjengeliggjøre kompetanseStørre deler av den fremtidige innsatsen fra spe-sialisthelsetjenesten vil skje gjennom ambulante og mobile tjenester for visse pasientgrupper.

Med ambulante tjenester menes diagnostikk, behandling og veiledning som ikke er stedsav-hengig, men som ytes overfor pasienten der han eller hun befinner seg. Slike tjenester kan ytes av sykehuset alene (ambulante polikliniske tjenes-ter12) eller i et samarbeid med kommunen og/eller fastlegen (nivåovergripende tjenester). Det må utredes hvordan det organisatorisk og prak-tisk kan legges til rette for dette. Det må også fag-lig vurderes hvilke pasientgrupper dette vil være hensiktsmessig for.

Utviklingen vil få konsekvenser for og kreve samhandling med primærhelsetjenesten. Særlig gjelder dette innen rus, psykisk helse og geriatri.

12 Helsetjenester som ytes utenfor sykehusets egne lokaler, enten på kommunale arenaer som lokale eller regionale helsesentre, eller i den enkeltes pasients eget hjem, på skole eller arbeidssted.

2.3.1.3.3 Digital samhandlingInnovative løsninger knyttet til velferdstekno-logi13, telemedisin14 og e-Helse15 er viktig for at samhandlingsreformens intensjoner skal kunne realiseres. Slik kommunikasjon understøtter samhandling, kompetansedeling og bidrar til

helhet, høyere grad av kvalitet og pasientsikker-het. Eksempel på dette er formidling av behand-lingsinformasjon og medikamentlister.

SSHF vil prioritere utvikling og iverksettelse av digitale løsninger som bidrar til et helhetlig og sikkert tjenestetilbud mellom sykehus, kommu-ner, legekontorer og pasienter. Sikre og robuste modeller for forvaltning og overvåking av løs-ningene må ivaretas parallelt. Videreutvikling av digital samhandling krever tett samarbeid mel-lom klinikkene, IKT, PKO og fagavdelingen, samt inn mot Helse Sør-Øst RHF og deres programmer for digital fornying og samhandling.

Sykehuset vil sammen med kommunene aktivt ta del i utprøving og utviklingsprosjekter til pasien-tenes beste.

13 NOU 2011-11 Innovasjon i omsorg, kap.7, definisjon s. 9914 Telemedisin er: Undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert. (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin NST 2011/ NOU 2011-11 Innovasjon i omsorg, kap. 7.1.3)15 Samlebetegnelse som omfatter bruk av IKT i helsevesenet. Målet er å øke kvaliteten, sikkerheten og effektiviteten innenfor helsetjenestene gjennom bruk av informasjonsteknologi. (NOU 2011-11, Innovasjon i omsorg, kap. 7.1.3)

2.3.1.3.4 Folkehelse – forebygging og helsefremmingMye av folkehelsearbeidet og det primær- forebyggende arbeidet ivaretas utenfor helse-sektoren. Barnehage, skole, teknisk sektor og kulturliv er områder som er viktige ut fra et folkehelse- og forebyggingsperspektiv. Hver for seg og i fellesskap innehar spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, unik kom-petanse vedrørende årsak til sykdom/skade og hva som fremmer helse, og har derfor en sentral rolle som kompetansestøtte på det forebyggende området.

SSHF vil i fellesskap med kommunene bidra til bedret folkehelse ved:• Samarbeid om kompetanse innen forebygging

og helsefremming.• Fokus på levekår og ulikhet i forbruk av spesia-

listhelsetjenester. • �Samarbeid med fastleger.• Lærings- og mestringstilbud.• Bedre integrering av forebygging og helsefrem-

ming i all relevant pasientbehandling.

SSHF vil prioritere utvikling og

iverksettelse av digitale løsninger

som bidrar til et helhetlig

og sikkert tjenestetilbud

mellom sykehus, kommuner,

legekontorer og pasienter.


2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebyggingSSHF ønsker å være fremst i den faglige utviklingen nasjonalt innen rusbehandling.

Mangelen på gode, sammenlignbare data innen feltet er en utfordring. Rusbehandling må ikke sees isolert, men knyttes tett opp mot psykisk helse-feltet. Forekomst av somatisk sykdom er i tillegg sterkt overrepresentert hos eldre rusmisbrukere.

Samarbeidet med øvrige avdelinger i SSHF, kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere må videreutvikles.

Selvmordsatferd utgjør en stor samfunnsmessig og helsepolitisk utfordring. Hvert år dør over 500 mennesker etter selvmord i Norge. Antallet selvmordsforsøk anslås til det tidobbelte. Selvmord er en av de vanligste dødsårsaker blant unge mennesker. Selvmord og selvmordsforsøk er forbundet med omfattende personlige og samfunnsmessige problemer og representerer store lidelser og omkost-ninger både for den enkelte, dens nettverk og for samfunnet. SSHF skal aktivt bidra til å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk og også bidra til økt åpenhet om selvmord i samfunnet. SSHF vil oppfylle sentrale helsepolitiske føringer og ønsker å være ledende innen dette området.

SSHF ønsker å være fremst i den faglige utviklingen nasjonalt innen rusbehandling.


• Bidra til at rusmedisin etableres som egen spe-sialitet:

- økt rekruttering av spesialister. - styrke opplæringen av leger i spesialisering

(LIS). - bidra til at UiA får etablert og videre utviklet

fordypning i rus- og avhengighetsproblema-tikk innen mastergradsordningen.

• Kunnskap om hvilke tiltak som har klinisk effekt skal utvides. Forskning skal prioriteres ytterligere, og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for de tiltak som iverksettes.

• Brukerperspektivet skal løftes frem ytterligere og anerkjennes som en likeverdig del av kunn-skapsbegrepet.

• SSHF vil sammen med aktuelle samarbeidspar-ter være fremst i den faglige utviklingen nasjo-nalt.

• � SSHF vil delta i den offentlige debatten om rus-behandling.

2.4.1.2 Kunnskapsutvikling

2.4.1 Strategiske valg innen rusbehandling

• Kapasitet og kvalitet innen tverrfaglig spesiali-sert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) skal styrkes ved å:

- øke volumet av poliklinisk behandling - øke dekningsgraden for langtids døgnbe-

handling i SSHF.• Rusbehandlingstilbudet til barn og unge under

25 år skal prioriteres ved å styrke samarbeidet med ABUP.

• Utredning, behandling og oppfølging av perso-ner med samtidig rus– og psykisk lidelse (ROP lidelser) skal følge den nasjonale faglige ret-ningslinjen for pasientgruppen og skje i samar-beid med de psykiatriske avdelingene i Klinikk for psykisk helse (KPH). Satsingen har utgangs-

punkt i avdeling for rus og avhengighetsbe-handling, men skal involvere flere avdelinger i SSHF, inkludert andre somatiske avdelinger og medisinsk serviceklinikk (ny teknologi, labora-torieutstyr og kompetanse).

• Den strategiske prioriteringen skal involvere kommunehelsetjenesten i Agder og andre rele-vante samarbeidsparter for å etablere konkrete samhandlingstiltak.

2.4.1.1 Tjenesteutvikling

2.4.2 Strategiske valg for selvmordsforebygging

Vi skal aktivt bidra til å redusere antallet selv-mord og selvmordsforsøk på Agder ved å:• bringe pasienters og pårørendes kunnskap

aktivt inn i behandlingen av enkeltindivider med forhøyet selvmordsrisiko.

• sikre gode samarbeidsrutiner internt i SSHF og etablere en systematisk oppfølging av personer som har gjennomført selvmordsforsøk.

• �sikre kontinuitet i behandlingsforløp for pasi-enter som mottar behandling fra flere avdelin-ger i SSHF.

• utvikle større tilgjengelighet for tilbudet i psy-kisk helsetjeneste.

• �samarbeide med kommunehelsetjenesten og bidra til god oppfølging av pårørende etter selvmord.

• sikre god oppfølging av egne ansatte som opp-lever selvmord hos sine pasienter.

• samarbeide med kommunehelsetjenesten og skoler om felles selvmordsforebyggende tiltak spesielt rettet mot ungdom.

• være åpne om forekomst av selvmord og alvor-lige selvmordsforsøk og om vurderinger fra Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning etter enkelthendelser.

2.4.2.1 Tjenesteutvikling


Vi skal ha faglig god kunnskap om oppdagelse og håndtering av selvmordsrisiko ved å:• øke vår kompetanse på spesifikk ivaretakelse

og behandling av personer med vedvarende forhøyet selvmordsrisiko.

• systematisk analysere selvmordshendelser og selvmordsforsøk der disse skjer under behand-ling, med mål om å øke kunnskap og forbedre tjenesten.

• bidra til nasjonal kunnskapsutvikling om risi-kofaktorer og risikovurderinger.

• � bidra til økt åpenhet om selvmord i samfunnet og delta aktivt i samfunnsdebatten om selv-mordsforebygging.

2.4.2.2 Kunnskapsutvikling:

2.5 Kreftbehandling – det beste områdesykehuset i regionenSSHF har et bredt og velfungerende behandlingstilbud for pasienter med kreft. Egendekningsgraden er blant regionens høyeste. Dette betyr at flertallet av kreftpasienter på Agder kan behandles nær hjemmet. Denne nærheten skal aldri gå på bekostning av resultater og kvalitet. Handlingsplan for kreftbehandling ble vedtatt av foretaksledelsen sommeren 2013. Planarbeidet involverte alle rele-vante faggrupper på tvers i foretaket. Planen omfatter de mest vanlige kreftformene samt lindrende behandling. I planen tydeliggjør man hva som skal til for å oppnå målet om å være det beste områ-desykehuset i Helse Sør-Øst innen kreftbehandling. En rekke tiltak er allerede implementert, mens andre gjenstår. Som strategisk satsningsområde for perioden 2015-2017 tydeliggjør man foretakets vedvarende og langsiktige fokus på kreftbehandling. Handlingsplanens hovedpunkter vil være sty-rende for valg og prioriteringer i de neste tre årene.

Flertallet av kreftpasienter på Agder kan behandles nær hjemmet.


Moderne kreftomsorg kjennetegnes ved at forskjellige medisinske disipliner i fellesskap bidrar med kunnskap, erfaring og metodikk for å utforme individuelt tilpassede forløp innen utredning, behandling og oppfølging. Kreftbe-handlingen ved SSHF skal forankres i diagnose-spesifikke MDT.

2.5.1.1 MDT (multidisiplinære team)


Programvare for medikamentell kreftbehandling standardiseres på HSØ-nivå og tas i bruk i løpet av 2015. Programvare for kontinuerlig oppdatert

behandlingshistorikk anskaffes via egen anbuds-prosess på SSHF-nivå. Dette prioriteres tidlig i planperioden.

2.5.1.5 Innføring av ny programvare for håndtering av pasientdata

Kapasitet og kompetanse innen billeddiagnos-tikk skal videreutvikles for å møte et voksende behov for spesialiserte undersøkelser.

Kapasiteten i patologi må tilpasses et økende volum av celle- og vevsprøver. Det vil være behov

for større grad av intern spesialisering. Denne endringen skal gjøres trinnvis og samtidig balan-seres mot behovet for en robust allmennpatolo-gisk kompetanse.

2.5.1.6 Radiologi og patologi

SSHF skal tilby likeverdig behandling til alle kreftpasienter i Agder, uavhengig av bosted. Rammen omkring behandlingen kan variere mellom de tre lokasjonene, men innholdet skal faglig sett være likt når samme behandling tilbys på to eller tre steder. For å oppnå dette skal fag-miljøene beholde- og videreutvikle:

• Felles behandlingslinjer.• Felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå. • Felles undervisning. • Felles fagmøter.

2.5.1.2 Felles praksis i Sørlandet sykehus

Behandlingskvalitet defineres gjennom regel-messige tall for overlevelse, komplikasjoner, symptomlindring og pasienttilfredshet. Resul-

tatene skal tolkes av fagmiljøene og publiseres på en forståelig måte der det vurderes som hen-siktsmessig.

2.5.1.3 Overvåking av kvalitet

2.5.1.4 Ventetider

Sykehuset skal innfri myndighetenes krav og forventninger til ventetider for utredning og behandling.


Det vil være behov for nye stillingsressurser for å nå disse målene. Dette gjelder stillinger knyt-tet til utredning og behandling, men også for å

etablere og drifte kvalitetsregistre samt tolke og publisere data. Dette må skje innenfor økono-misk langtidsplan.

2.5.1.9 Stillingsressurser

Utredning og behandling av enkelte kreftformer er helt eller delvis regionalisert til OUS. De to foretakene samarbeider godt om felles pasienter.

På noen områder bør imidlertid samarbeidet jus-teres og videreutvikles. Dette vil kreve en konti-nuerlig og åpen dialog mellom de to foretakene.

2.5.1.8 Bedre samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS)

Velfungerende samhandling mellom primær-helsetjenesten og sykehuset er avgjørende for å oppnå målet om god behandlingskvalitet.

Delutvalgene i Handlingsplan for kreftbehand-ling vil være en viktig arena for samarbeid

omkring utarbeidelse av henvisningsrutiner, oppgavefordeling og kommunikasjon.

2.5.1.7 Bedre samarbeid med primærhelsetjenesten


De viktigste områder for forbedring ved polikli-nikkene og operasjonsenhetene:• Økt kvalitet og standard på henvisninger, samt

daglig vurdering av henvisninger.• Felles standard for tolkning av indikasjonsstil-

ling for å hindre overbehandling.• �Riktig behandlingsnivå for poliklinisk opp-

følging og kontroller.• Bedre utnyttelse av poliklinikkene ved gjen-

nomgang av ukesplan og logistikk.• Synkronisert arbeidstid.

• Overføring av pasienter mellom sykehusene ved ledig kapasitet.

• �Bedre logistikk på pasientstrømmen i opera-sjonsenhetene.

- Tidligere oppstart av første operasjon på morgenen.

- Minimere unødvendig tapt tid på innledning av operasjoner.

• Tidligere visittgang ved sengeposter.• Økt bruk av pasienthotell.


2.6 Planlagt kirurgi – bedre utnyttelse av kapasitetSSHF har løftet frem planlagt kirurgi som et strategisk satsningsområde i denne strategiperioden. En arbeidsgruppe16 har beskrevet nåsituasjonen og kommet med forslag til videre prosess for å innføre endringer som tar sikte på å øke kapasitetsutnyttelsen og tilgjengeligheten av tjenesten.

16 Arbeidsgruppe 7, se vedlegg – rapport fra gruppe 7: Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet


Fokusområder3


3 FokusområderMed bakgrunn i utfordringsbildet, SSHFs visjon, verdier og strategiske satsningsområder beskrives her nødvendige fokusområder for SSHF i strategiplanperioden.

3.1 Pasient- og pårørendefokusDet skal legges til rette for en mer deltakende pasient- og pårørenderolle både i SSHF og i samhand-ling med kommunene. Pasienter og pårørende er gitt rettigheter gjennom lovverket og vi tror at en aktiv involvering vil styrke kvaliteten på pasientbehandlingen. Et forbedret pasient- og pårørende-fokus gjennom hele behandlingsforløpet vil kreve kultur- og holdningsendringer, ny kompetanse, metodikk og prosedyrer i SSHF.


I tråd med verdigrunnlaget skal møtet mellom helsepersonell og pasienter preges av likeverd. Helsepersonell skal reflektere over og akseptere enkeltmenneskers erfaringer med og ønsker for eget liv. Pasientens forståelse og innsikt i egen sykdom og helse er en unik kunnskapskilde som skal benyttes til å forbedre utredning og behand-ling. Pasientmedvirkning17 er både en formell pasientrettighet, en etisk og juridisk forpliktelse for helsepersonell og et terapeutisk virkemiddel. Pasienten skal i planperioden gis nok informa-sjon og utvidet mulighet til medvirkning når det gjelder utformingen av tjenestetilbudet. Pasien-ter som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har bedre behandlingsresultater og

er mer fornøyd med behandlingstilbudet. Dette øker pasientsikkerheten og setter pasienter bedre i stand til å ivareta egne rettigheter, plik-ter og muligheter. Å mobilisere pasientens egne ressurser vil medføre en ny retning for utøvelse av tjenestene. Der pasientens selv ikke kan med-virke, må pårørende involveres tilsvarende. Det må legges til rette for økt kunnskap om pasi-enttilfredshet. Dette kan blant annet gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon og referan-segrupper.

17 Begrepet Pasientmedvirkning i denne sammenheng beskriver medvirkning på individnivå, mens brukermedvirkning beskriver pasientgruppers medvirkning på systemnivå.

3.1.1 Pasientmedvirkning – den nye pasientrollen

Gjennom økt fokus på pasientmedvirkning ønsker Sørlandet sykehus at våre pasienter skal bli mer informert om egen behandling og deri-gjennom gis bedre mulighet til å ta informerte beslutninger og valg. • Pasienten skal ha hovedrollen i egen tilfrisk-

ning. • Vi skal oppmuntre til og legge til rette for at

våre pasienter aktivt medvirker i egen behand-ling.

• Pasientene skal få mulighet til å vurdere behandlingstilbudet og settes i stand til å kunne ta informerte valg sammen med sin behandler (samvalg/shared decision making).

• �Pasientene skal gis innflytelse i beslutnings-prosessene og utforming av eget tjenestetilbud i den grad de ønsker det.

• Pasienten har lovfestet rett til å si nei til behandling i gitte situasjoner.

• �Pasienten kan ikke kreve en gitt behandlings-type.

• Pasienter med redusert eller manglende sam-tykkekompetanse krever et eget fokus.

En forutsetning for reell individuell pasientmed-virkning er god relasjon og kommunikasjon mel-lom pasient og helsepersonell. • Helsepersonell må gi god og forståelig infor-

masjon om mulig behandling med tilhørende risiko.

• Helsepersonell må ha særlig god kompetanse i kommunikasjon (dialog) og ha pedagogiske ferdigheter.

• �Pasienten må gis hjelp til å tilegne seg kunn-skap og mulighet til å vurdere ulike valg.

3.1.1.1 Pasientens deltakelse i og eierskap til egen behandling må styrkes

Det skal i planperioden utredes hvordan pasienten skal få innsyn i egen journal. Dagens elektroniske pasientjournal - EPJ - tilrettelegges for tilgangsstyrt pasientrettet innlogging18. I planperioden gjøres dette ved hjelp av løsninger i MinJournal19.

18 «Lar pasienten logge inn», http://www.dips.no/nor/nyheter?displayitem=710&module=news19 www.minjournal.no

3.1.1.2 Pasientens deltakelse i og eierskap til journaldata

Pasienter som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har bedre behandlingsresultater og er mer fornøyd med behandlingstilbudet.


Opplæring til pasient og pårørende kan fremme helse og livskvalitet ved å bidra til økt uavhengighet, selvstendighet og kompetanse til å mestre eget liv. Pasientens egenansvar for liv og helse blir vektlagt gjennom hele prosessen, med vekt på forebygging og mestring i et livsløpsperspektiv. Slik opplæring vil også styrke kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen. • I perioden skal Sørlandet sykehus sammen

med brukere kartlegge hvilke informasjons-behov pasienter og pårørende har. Pasienter og pårørende som har behov for det, skal tilbys opplæring i det å leve med og mestre sykdom.

3.1.1.3 Informasjon og opplæring til pasient og pårørende

• Utvikling av tilpassede lærings- og mestrings-tilbud, og styrking av helsepedagogisk kompe-tanse, gjerne i samarbeid med kommunene, er nødvendig.

• HSØs Regional strategi for pasient- og pårøren-deopplæring 2013-2016 skal følges opp med lokal handlingsplan.

3.1.1.4 Bedre informasjon om kvalitet for pasient

Det skal tilstrebes at mest mulig av tilgjengelige behandlingsresultater gjøres kjent for pasienten.


Pasienter skal involveres i avvikssaker og hendelser som angår dem selv ved direkte infor-masjon. SSHF skal vurdere hvordan pasienter/pårørende kan involveres i hendelsesanalyser. Prosedyre for dette utarbeides. Når pasient-skader har skjedd, skal det tilstrebes at pasient/pårørende får møte behandler/team for bear-beiding.

Meldte avvik (§3-3) publiseres etter retningslin-jer i HSØ.

3.1.1.5 Åpenhet om individuelle avvik og pasientskader

Barn som pårørende er en gruppe som omhand-ler både barn av syke foreldre, men også søsken til alvorlig syke barn. Helsepersonell journal-fører at pasienter har mindreårige barn, men flesteparten av disse barna blir ikke registrert prosedyremessig.20 Dette kan medføre at hel-sepersonell må lese gjennom store mengder journaldokumenter for å avklare om pasienten har mindreårige barn eller ikke. SSHF er et fore-gangsykehus ved at det innføres nye standarder i pasientjournalen for oppfølging av barn som pårørende.

SSHF vil sikre god samhandling med primærhel-setjenesten og andre aktører i tilfeller der dette er nødvendig.

SSHF leder og koordinerer nasjonalt kompetan-senettverk for barn som pårørende, BarnsBeste, og vil bruke erfaringene derfra aktivt i utviklin-gen av tjenestetilbudet.

20 Registrering og oppfølging av barn som pårørende ved Sørlandet sykehus HF - sammendrag av journalinnsyn SSHF 2013

3.1.1.6 Barn som pårørende

• Økt bruk av webbaserte verktøy for å lette kommunikasjon med pasienter om kvalitet/brukertilbakemeldinger (pasienttilfredshet og avviksmeldinger).

• Elektronisk bestilling og bekreftelse av timeav-taler ved SSHF.

• SMS-påminnelser/bekreftelser på avtaler med SSHF gjennomføres for alle pasientavtaler.

3.1.1.7 Økt bruk av elektronisk kommunikasjon mellom pasienter og SSHF

• Flerfaglige team (MDT) og kompetanse skal sikre at pasienter med komplekse og sammen-satte lidelser får utredning og oppfølging etter beste praksis.

3.1.1.8 Helhetlig utredning og behandling

• Gjennom bedre koordinering skal pasienten oppleve mindre venting og uklarhet når flere fagpersoner og enheter er involvert.


3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementeringEt av de sterkeste virkemidlene i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er helsepersonellets kunnskap, kompetanse og glede ved å lykkes med jobben. SSHF vil på alle nivåer legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne.

• Brukere/pårørende skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres erfaring kan gi verdifull kunnskap.

• Ledere på alle nivåer skal i planperioden fort-sette arbeidet for å styrke brukermedvirknin-gen på systemnivå, f.eks. innen kvalitetsarbeid, forskning og utvikling. Samarbeid med bruker-organisasjoner er sentralt i dette arbeidet.

• Lokalt lærings- og mestringssenter i SSHF (LMS) styrkes som et helsepedagogisk kompe-tansemiljø i nært samarbeid med brukere og medarbeidere i klinisk virksomhet.

• Brukermedvirkning er sentralt i utarbeidelsen av rutiner og fagprosedyrer basert på modellen «kunnskapsbasert praksis».

3.1.2 Brukermedvirkning på systemnivå


Det er et krav fra eier, fra fagmiljøene og fra pasi-entgrupper at spesialisthelsetjenesten følger prinsippene for kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer en systematisk og kontinuerlig gjen-nomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap (nasjonale veiledere, retningslinjer) og doku-mentasjon av brukergruppers vurderinger som grunnlag for rutiner og prosedyrer ved SSHF, (se figur). Det er et nasjonalt mål at de regionale helsefor-etakene skal ha mest mulig lik behandlingsprak-sis som understøtter gode pasientforløp.

Både fagmiljø og ledelse skal som strategi ha en aktiv tilnærming til kunnskapsoppdatering for sin enhet, ved å være oppdatert på hva som skjer innen forskning og utvikling, ved aktiv deltakelse i lokale og sentrale fagmiljø og være aktivt med når nye veiledere/retningslinjer utarbeides.

Ledere har ansvar for å tilrettelegge for at nød-vendig kunnskapsoppdatering blir mulig.

Nasjonale retningslinjer/veiledere skal være førende for SSHF. Ny kunnskap skal forankres i fagmiljøet. Konsensus i fagmiljøene skal tilstrebes. Avvik eller seleksjon av punkter i en veileder/retningslinje skal begrunnes og dokumenteres i SSHFs prosedyre. Anerkjente verktøy21 for legitimering av kunnskapsgrunnlaget kan benyttes.

For å oppnå at medarbeidere ved SSHF kan til-egne seg et oppdatert kunnskapsgrunnlag, er det nødvendig å ha en velutviklet bibliotektjeneste.

21 For eksempel GRADE (www.kunnskapssenteret.no)

Figur 1: Kunnskapsbasert praksis er en sum av forskning, eksperter og fagfolks erfaringer samt pasientenes vurdering

3.2.1.1 Kunnskapsgrunnlaget - legitimitet

Kontekst

Brukermedvirkning og brukerkunnskap

Kunnskapsbasert praksis

Forskningsbasertkunnskap

ErfaringsbasertKunnskap

Fagrådene må ha forankring i ledelsen og eies av klinikksjef for aktuelle fagfelt. Fagråd for foretak-sovergripende, tverrfaglige områder bør eies av fagdirektør.

Fagdirektør fatter beslutninger om medisinsk-faglige forhold på foretaksnivå. Rådene bør bestå

av både klinikere, forskere (forskningskompe-tanse), ledere og brukerrepresentanter. Det kan opprettes «ad hoc-grupper» ved behov. Eierfor-hold som ved fagråd.

3.2.1.2 Hvordan forankre ny kunnskap

Nasjonale retningslinjer/veiledere skal være førende for SSHF.

3.2.1 Kunnskapsgrunnlaget


• Sikre løpende kunnskap om og evaluere veile-dere, retningslinjer og nye forskningsresulta-ter.

• Tilstrebe konsensus om hva som skal gjelde/definere behandlingspraksis (tilstrebe konsen-sus) i pasientbehandlingen.

• Beskrive økonomiske, organisatoriske og sam-handlingsmessige konsekvenser.

3.2.1.3 Oppgaver for fagråd og ad hoc - grupper:

I Sørlandet sykehus skal alle prosedyrer og ret-ningslinjer være tilgjengelige via dokumentsty-ringssystemet EK. Dette gjelder også for eksterne brukere.

Det pågår en rekke prosesser knyttet til rydding og samordning av prosedyrer innen samme fag-felt på tvers i organisasjonen. Dette arbeidet vil gjennom færre prosedyrer og en enhetlig praksis styrke pasientsikkerheten.

Nye prosedyrer og revisjoner som utarbeides skal være kunnskapsbaserte22.

Nytt publiseringssystem tas i bruk når dette er utviklet i HSØ. I strategiperioden vil det arbeides for å bedre tilgjengeligheten til dokumentene både på PC, nettbrett og andre mobile enheter. Det arbeides videre for å tilrettelegge for utnyt-telse av alle aktuelle filformater.

22 Grade, Agree www.kunnskapssenteret.no

3.2.2 Kliniske fagprosedyrer

Nye metoder og nytt medisinsk teknisk utstyr må gjennomgå tilsvarende systematisk referan-sesjekk som gjelder for nye retningslinjer/ vei-ledere. Den faglige vurderingen skal kombineres med vurdering av kost-nytte23 som grunnlag for prioriteringene.

23 HTA = Health Technology Assessment kan være et aktuelt metodeverktøy

3.2.3 Nye metoder/ nytt utstyr

Det er et lederansvar å beslutte faglige anbefalin-ger og sikre gjennomføring av disse.

Det skal utvikles system og kompetanse for implementering, oppfølging og evaluering av

tiltak. Retningslinjer for implementering må utarbeides.

24 Strategi for iverksetting av retningslinjer, prosedyrer og behandlingslinjer

3.2.4 Implementeringsstrategi24


3.3 Forskning

Forskningsaktiviteten ved SSHF skal videreutvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer, basert på eksisterende struktur og videreutvikling av avdelingsvise forskningsmiljøer. Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen, og skal publiseres i anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Forsk-ningsmiljøet i SSHF skal arbeide inn mot nasjonale og internasjonale forskningsnettverk og videreutvikle disse. Forskningen skal bidra til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Infrastruktur og internkontroll skal fortsatt styrkes. I perioden er det aktuelt å integrere elektronisk sporingsverktøy for forskningsbiobanker. Forskningen skal bidra

til en generell kompetansehevning for klinisk virksomhet i avdelingen, og sikre fokus på metodikk i kvalitetsmåling og analyser.

Økning i forskningsaktiviteten har vært gradvis over flere år. SSHF er fortsatt det ikke-universi-tetssykehus i landet med størst forskningsakti-vitet. Det forventes økende forskningsaktivitet i strategiperioden, noe som i stor grad vil avhenge av ekstern finansiering.

Forskningsvirksomhet organiseres i økende grad i klynger. Forskningsenheten vil støtte opp-rettelse og drift av klyngedannelse, og SSHF vil bidra med nødvendig administrativ merkantil støtte til dette.

3.3.1.1 Forskningsaktiviteten

Forskningsenheten skal bidra til å få realisert kvalitetssikringsambisjonen ved SSHF. Arbei-det krever tilførsel av personellressurser uansett hvor arbeidet lokaliseres i SSHF og generell utbredelse av verktøyene Statistisk prosesskontroll (SPC) og EpiData.

Forskningsenheten vil øke andelen medisinske forskningsprosjekter som inkluderer helse-økonomiske analyser og særlig kostnads-

effektivitetsanalyser. Dette forventes å øke tilslagsprosenten på søknader om ekstern finansiering og vil også bidra til at artikler aksepteres i tidsskrifter med høyere Impact Factor. Forskningsenheten vil samarbeide med UiA for å realisere dette.

SSHF vil søke å opprette flere nasjonale og regio-nale kompetansesentra og tjenester utover de som allerede er etablert.

3.3.1.2 Kvalitetssikring

Forskningsprosjektene skal som hovedregel være eksternt finansiert. Per 2014 er 56 % av forskningsaktiviteten ved SSHF eksternt finansiert. Det arbeides målrettet for å øke andelen mot 2/3. Klinisk oppdragsforskning skal være en del av sykehusets forskningsvirksomhet. I planperioden skal det arbeides videre med å sikre forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for administrative og faglige forsk-ningsstøttefunksjoner både sentralt og på avde-lingsnivå ved SSHF.

3.3.1.3 Finansiering av forskningen

Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen.


Forskningsenheten vil øke samhandlingsfors-kning i et trekantsamarbeid mellom UiA, SSHF og kommunene/OSS. Slik forskning kan være krevende fordi den drives på tvers av gamle, vel-etablerte institusjonsgrenser. EU-prosjektet Uni-ted4Health har gitt nyttige erfaringer på dette området. Det arbeides med etableringen av et Agder Helseregister25

Forskningsmiljøene skal videreutvikles i sam-arbeid med aktuelle universiteter. For tiden er 6 ansatte ved SSHF engasjert i professorater ved henholdsvis UiB (4) og UiA (2). Det er naturlig at slike engasjementer øker når flere forskere ved SSHF får professorkompetanse.

Samarbeidsavtale med UiO innen forskning og undervisning av medisinerstudenter er under-tegnet og realiseres etter intensjonen i perio-den med undervisning av medisinerstudenter også ved SSK. Samarbeid om å utvikle senter for e-helse ved UiA er godt i gang, og Forskningsen-

heten har fra 2012 hatt inngående samarbeid rundt et EU-finansiert telemedisinsk prosjekt (United4Health). Prosjektet sluttføres ultimo 2015 når alle kommuner på Agder har fått samme telemedisinske plattform. Forskningsen-heten vil arbeide aktivt overfor OSO og OSS for å prøve å sikre en fortsatt felles telemedisinsk plattform for kommunene på Agder, siden dette vil ha betydelige stordriftsfordeler, og særlig for SSHF. Forskningsenheten er for øvrig involvert i ytterligere to EU-prosjekter og med ambisjoner om økt deltagelse i EU-prosjekter.

25 Agder Helseregister: Sammenslåing av pasientdata fra DIPS, fastlegers og kommuners journalsystemer, samt HELFO, hvor kvalitetssikrings- og forskningsdata enkelt kan hentes ut.

3.3.1.4.1 UniversitetssykehusForskningsenheten skal i strategiperioden utrede mulighetene for etablering av universi-tetssykehus ved SSHF.

3.3.1.4 Samarbeid med universitetene og kommunene

3.4 Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis26 Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten for å gi befolkningen gode, trygge og effektive helsetjenester. Dette er både en lovpålagt oppgave og en etisk forpliktelse. Med pasientsikkerhet forstås «Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser».

Dette må ivaretas gjennom flere ulike tiltak innenfor de fleste fagområder og avdelinger. Pasientsik-kerhetsarbeid handler om en systematisk tilnærming til pasientbehandling.

26 Aktuelle arbeidsgrupper: 3 (veiledere som premiss), 4 (samle komplekse fagområder?), 8 (ett slagsenter?) og 13 (kompetanseplan)

Innovasjon omfatter både forsknings- og tje-nesteinnovasjon. Tjenesteinnovasjon/ tjeneste-utvikling skal ha økt fokus i planperioden. For SSHF gjelder et grunnleggende prinsipp om ved-erlagsfri deling. Samarbeidet med UiA omkring

innovasjon i regionen skal styrkes. Dette arbei-det vil også omfatte kommunene i Agder.

SSHF skal i perioden utarbeide et felles grunnlag og forståelse av innovasjon.

3.4.1 Innovasjon

Forskningsenheten skal i strategi-

perioden utrede mulighetene for

etablering av universitets-

sykehus ved SSHF.


3.5 Kliniske områder for kvalitetsforbedring

En risikobasert tilnærming gjelder generelt knyttet til kvalitetsforbedrende tiltak i SSHF. I dette avsnittet setter vi fokus på identifisering av spesielt sårbare pasientgrupper.Dette handler om pasienters vitale funksjoner og risiko for alvorlig forverring av klinisk tilstand og eventuelt død under oppholdet. Ved å kart-legge og identifisere risikopasienter og risiko-områder i tjenestene, kan det lettere settes inn forbedringstiltak. Denne strategiske modellen er grunnlaget for de 12 innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet27. I til-legg brukes modellen ved andre kliniske områ-der ved SSHF, f.eks. ved TILT og selvmord.

Tavlemøter, sjekklister og ambulante kompetan-seteam er verktøy for å identifisere risikogrup-per i daglig drift. Hendelsesanalyser, systematisk journalgjennomgang og audits gir kunnskaper om kvalitet i den kliniske praksis i ettertid.

27 Status per 2014. www.pasientsikkerhetsprogrammet.no

3.5.1 Risikopasienter

Ved å kartlegge og identifisere risikopasienter og risikoområder i tjenestene, kan det lettere settes inn forbedringstil-tak.


1. SSHF vil i planperioden prioritere gjen-nomføringen av tiltakene i pasientsikkerhets-programmet.

2. Innenfor psykisk helsevern innebærer vur-dering og håndtering av selvmordsrisiko et av de mest alvorlige pasientsikkerhetsområdene.Vurdering av selvmordsrisiko baserer seg på kunnskap om generelle risikofaktorer, vurdering av den kliniske tilstand og intervju med pasienten. Selvmordsrisikovurderingen munner ut i en vurdering av hvilke tiltak som skal settes inn for å håndtere risikoen. SSHF skal ha et vedvarende fokus på å øke kompetansen blant våre ansatte på vurdering og håndtering av selvmordsrisiko. Vi skal til enhver tid ha god oversikt over pasienter som dør etter selvmord og benytte denne kunnskapen aktivt i internt forbedringsarbeid. Se også kap. 2.4.

3. Opprettholde system for hastegradsvurdering (triage) og sikre personell med god vur-deringskompetanse innen akutt- og mottaks-medisin (leger og sykepleiere) i akuttmottak. Dette vil gi raskere diagnose og riktig behand-ling.

4. Tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT) gjennomføres ved de fleste kliniske enheter som har risikopasienter.

5. Periodevis er det økning av pasienter som trenger intensiv overvåkning og oppfølging. Det truer pasientsikkerheten når disse ikke kan legges på intensivseksjonen. Det skal gjennomføres utredning av ambulant intensiv-team som mulig tiltak ved SSK og SSA.

6. Vurdering av ernæringsstatus skal være en del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbudet. Alle voksne pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko. Pasienter som er i ernæringsmessig risiko, skal få en målrettet ernæringsbehandling. Vurdering av ernæringsstatus og -behandling dokumenteres i elektronisk journal. Vur-deringer og behandlingsopplegg inngår i epikrisen ved utskrivelse av pasienten.

7. Utvikling av system for tidlig identifisering av barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse (se også kap. 3.6.4).

8. SSHF skal bruke IMM-metodikk for å kvalitetssikre opptak og oppfølging av legemiddelanamnese.

3.5.1.1 Strategiske valg

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) påfø-rer pasientene lidelse, helsevesenet merarbeid og samfunnet økte kostnader. Forebygging av HAI forutsetter at sykehuset har et implemen-tert infeksjonskontrollprogram (IKP) i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Det krever at

helsepersonell til enhver tid har kjennskap og tilgang til aktuelle prosedyrer, samt at det er tilrettelagt for praktisk gjennomføring. Smitte-vernenheten har kontinuerlig overvåking av HAI som rapporteres til klinikkene og brukes i det systematiske kvalitetsarbeidet ved SSHF.

3.5.2 Smittevern

• �SSHF vil prioritere å øke medarbeidernes kunnskap om smittevern i sykehus, jfr. gjel-dende handlingsplan.

• SSHF vil opprettholde nasjonale standarder i smittevern i et sykehus i endring.

• Redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner til < 3 %.

• Medarbeidere og ledere forplikter seg til å kjenne innholdet i infeksjonskontrollprogram-met og bruke anbefalingene i daglig praksis i klinikken.

• SSHF vil fortsette smittevernsamarbeidet med kommunene i Agder. Det innebærer kunn-skapsformidling og samhandling, særlig viktig er samarbeidet om pasienter med multiresis-tente mikrober og tuberkulose.



Overbehandling og overdiagnostikk er en utfor-dring på grunn av risikoen for pasienten og mer-forbruk av ressurser i helsetjenesten. SSHF vil i planperioden gjøre en systematisk gjennomgang

av forbruk av SSHFs helsetjenester for å styrke pasientsikkerheten og klinisk praksis i tråd med overordnede retningslinjer.

3.5.3 Overbehandling/-diagnostikk – riktig forbruk av helsetjenester

3.5.4 Helsefremming og forebyggende medisin

Helseforetakenes oppgaver er spisset mot spesialisert utredning, behandling og opplæ-ring. Forebygging og helsefremming er likevel viktig. Dette gjelder tjenesteutvikling og kompe-tansedeling, men også i direkte kontakt med pasienten der man har fokus på helsefremming og forebygging under utredning, behandling og rehabilitering. SSHFs fokus på den nye pasientrollen og barn som pårørende er en del av en slik tilnærming.

Det er viktig å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommune-helsetjenesten. Dette gjelder spesielt de leve-kårsutfordringer hvor befolkningen på Agder kommer dårligere ut enn i resten av landet. Dette forutsetter en tett dialog mellom helsetjeneste-nivåene om tiltak for barn, unge, voksne og eldre.

Fire områder peker seg ut på dette feltet:• Individrettet helsefremming og forebygging –

fokus på risikoområder og tidlig identifisering.• Overvåking av sykdom og risikoforhold – fokus

på folkehelse og levekår.• Veiledning, kunnskapsdeling og samarbeid med

primærhelsetjenesten, herunder oppfølging av Delavtale 10.

• Bidra til økt regionalt samarbeid28 for å frem-skaffe ny kunnskap om virkningsfulle levekår- og livsstilstiltak generelt i befolkningen og spesielt blant barn og unge.

28 Jfr. Regionplan Agder 2020 og felles plan folkehelse og levekår i Agder, fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder

3.5.4.1 Spesialisthelsetjenestens rolle

Overbehandling og over-diagnostikk er en utfordring på grunn av risikoen for pasienten og merforbruk av ressurser i helsetjenesten.


Sørlandet sykehus skal følge prinsipper om hel-sefremmende og forebyggende arbeid gjennom medlemskap i «Norsk nettverk for helsefrem-mende sykehus og helsetjenester» (Norwegian HPH Network)29. Målet er bedret folkehelse.

• SSHF jobber for at alle pasienter og pårørende får god informasjon/veiledning om sin helseut-fordring og behandling.

• Det skal legges til rette for utvikling av sykehu-set som en helsefremmende arbeidsplass.

• SSHF vil følge opp delavtalene med fokus på helsefremming og forebygging sammen med kommunene (jf. Satsningsområde for sam-handling pkt. 2.3.1.3.4).

29 http://www.hphnet.org/

3.5.4.2 SSHF som helsefremmende og forebyggende sykehus

3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringerNoen pasientgrupper krever et forsterket fokus med hensyn til kompetanse, kapasitet og logistikk i tjenestetilbudet.

God eldremedisin skal som hovedprinsipp være integrert i alle relevante tjenestetilbud i SSHF. Geriatri er den spesialiteten som utvikler kom-petanse på gamle pasienters sammensatte syk-domsbilde og samspillet mellom alderdoms-svekkelse og sykdom. Tre forhold gjør geriatri til en stadig viktigere spesialitet for oppbygning av kompetanse innen eldremedisin i helseforetaket:• Akutte indremedisinske pasienter blir den

sterkest økende pasientgruppen de nærmeste årene. Fra 2020 øker de geriatriske pasientene mest, spesielt i indremedisin, men også i orto-pedi og kirurgi.

3.6.1 Eldre

• Det kritiske i samhandlingsreformen blir å velge ut de riktige pasientene til alternative kommunale tilbud og utbygging av kommunal kompetanse i eldremedisin. Geriatriens faglige innflytelse blir en nøkkelfaktor for pasientsik-kerheten i utforming av reformen.

• Geriatrien vil bli en stadig viktigere del av mul-tidisiplinære team der en skal finne den beste behandling til svekkede pasienter med alvor-lig sykdom utenfor indremedisin. Særlig innen kreftbehandling, karkirurgi og intensivmedisin ses pasienter der det vil være tvil om riktig behandlingsnivå.

God eldremedisin skal som

hovedprinsipp være integrert i alle relevante tjenestetilbud

i SSHF.


• Sørlandet sykehus vil i planperioden bygge opp tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte utfordringene nærmere 2020. Dette gjelder alle fagområder der flere eldre innbyggere gir økt etterspørsel. Det dreier seg både om kapa-sitet og kvalitet.

• De geriatriske enhetene ved sykehuset skal sik-res og videreutvikles. Det er ønskelig å legge til rette for gruppe I-status ved medisinsk avde-ling SSA. Rundt gamle multisyke må internt samarbeid mellom ulike spesialiteter utvikles. Geriatriske tilbud til ortopediske pasienter skal videreutvikles ved SSK.

• Sikre god kompetanse til vurdering av eldre pasienter med komplekse sykdomsbilder inn-lagt i akuttmottak.

• Rekruttering og utdanning av kvalifisert per-sonell bør være et satsingsområde for å gi et godt tjenestetilbud til eldre ved alle relevante avdelinger.

• Det skal utvikles nye modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen. Kompe-tansedeling og bedre kommunikasjon mellom sykehuset og kommunene skal videreutvikles30. Geriatri blir et sentralt fag i dette arbeidet.

30 (jfr delavtale 6 med tilleggsavtale kompetansedeling)



Over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. Utfordringer med utgangs-punkt i etnisitet kombinert med traumatisering og kultur hos flyktninger og asylsøkere, repre-senterer en risiko for utvikling av helseplager.

Risikofaktorer er sosioøkonomiske forskjeller, traumer før, under og etter flukt/flytting, kost-hold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak, lavere inntak av D-vitamin og overvekt.

3.6.2 Pasienter med minoritetsbakgrunn - innvandrerhelse

• �Kunnskap om minoritetsgruppenes utford-ringer er en forutsetning for forebygging, behandling og integrering.

• Holdningsskapende arbeid for likeverdige helsetjenester, for eksempel ved å sikre riktig bruk av tolketjenester og nødvendig kunnskap om særlige helserelaterte utfordringer i ulike folkegrupper, fortsettes i samarbeid med LMS.

• En rekke utfordringer når det gjelder inn-vandreres helsetilstand og selvrapportert helse, som muskel-/ skjelettlidelser, diabetes, kroniske sykdommer og lidelser, svangerskap, fødsel, barsel og psykiske lidelser, fordrer tilgjengelig informasjon. Nettportalen for dette skal utvikles videre i strategiplanperioden.

• �Spesialisert kunnskap om behandling av trau-matiserte flyktninger videreutvikles.

• �Handlingsplan for migrasjonshelse (strategi-plan perioden 2012-14) videreføres for å bidra til økt bevissthet og kompetanse hos medarbeiderne.

• Utvikle samarbeid med kommunene som ledd i SSHFs helsefremmende og forebyggende arbeid (jfr. Satsningsområde for samhandling pkt. 2.3.1.3.4).


Utfordringer med utgangspunkt

i etnisitet kombinert med traumatisering

og kultur hos flyktninger

og asylsøkere, representerer en

risiko for utvikling av helseplager.


På bakgrunn av nasjonale retningslinjer32 priori-teres følgende tiltak:• Gjennomføre journalaudit i forhold til alle 9

«må/skal-anbefalinger» i den faglige retnings-linjen for å kartlegge hvordan vi etterlever disse i SSHF.

• Tydeliggjøre hvordan anbefalingene om bru-kermedvirkning skal gjennomføres.

• Øke fokuset på forebygging og tidlig oppda-gelse, blant annet gjennom informasjon til befolkningen. I dette arbeidet vil både 1. og 2. linjetjenesten stå sentralt.

• Gjennomgå og kartlegge eksisterende utred-ning av pasientgruppen i samarbeid mellom ABUP og Enhet for førstegangspsykose, sett opp mot føringene i de faglige nasjonale ret-ningslinjene.

• Gjennomgå og kartlegge utredningsutfordrin-gen for personer over 35 år hvor en mistenker psykose for første gang.

• �Igangsette et arbeid for å sikre at disse pasi-entene raskere kommer tilbake til skole eller arbeid.

• �For å sikre enda bedre kontinuitet i behand-lingskjeden bør det utredes om deler av døgn-enheten (i Enhet for førstegangspsykose) i perioder kan lukkes. Dette må vurderes på kort og lang sikt (eksisterende lokaler og nybygg). Slik det er nå blir det brudd i kontinuiteten om en pasient trenger den rammen som en låst dør er for en periode.

• Invitere alle kommuner på Agder til en dialog om ACT som fremtidig modell for oppfølging av de pasientene som trenger en lengre varig oppfølging.

• Utvikle nye mål for måling av effekt av fore-slåtte tiltak.

• Oppfølging av pasientene som er på tvang uten døgn (TUD) foreslås samlet ett sted i løpet av planperioden.

• Igangsette arbeid for å utvikle og bedre tilbudet til ROP-pasientene (rus/psykiatri).

• Igangsette utredning av tilbudet til pasienter dømt til psykisk helsevern, inklusive konse-kvenser disse pasientene vil ha for andre pasi-enter.

• �Løpende fokus på heving av kompetanse i alle ledd av tjenesten, i tråd med det som fremgår av kapittel 4.16 i rapport fra arbeidsgruppe 1233.

• Etablere et felles fagutvalg (rådgivende) mel-lom KPH og kommunene på Agder.

• Fortsatt samarbeid med TIPS Sør-Øst, samt til-rettelegge for TIPS konsulentfunksjonen ved SSHF.

Det forutsettes at tiltakene i all hovedsak kan gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer.

31 Arbeidsgruppe 12 (psykosebehandling)32 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser33 Rapport gr. 12 - «Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose

3.6.3 Pasienter med psykose31

Tidlig identifisering, tett oppfølging/behand-ling og samarbeid på tvers for barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse, kan gene-relt sett forebygge psykisk sykdom og rusproble-mer senere i livet. Samhandling med kommunale tjenester og ambulante tjenester er viktig for å forhindre ytterligere sykdomsutvikling.

SSHF vil at barne- og ungdomspsykiatrien skal være synlig og utadrettet.

Gjennom et styrket fokus på barn som pårørende ønsker SSHF å bidra forebyggende i forhold til denne pasientgruppen.

3.6.4 Barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse SSHF vil at barne- og ungdomspsykiatrien skal være synlig og utadrettet.


3.7 Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordelingUtviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende grad blir styrende for organisering og funksjonsfordeling av diagnostikk og behandling av alle typer pasientgrupper. For å møte denne utviklingen og sikre forutsigbarhet i pasienttilbudet, er det nødvendig å etablere ett sett førende prinsipper for funksjonsfordeling innad i SSHF og i forholdet til andre sykehus i regionen.

SSHF kjennetegnes i dag ved høy egendekning, men dette innebærer ikke at man skal holde på fagområder som har lavt volum, dersom dette skaper utfordringer i forhold til kvalitet. Lavt volum innebærer også at det kan være utfor-drende å opprettholde en tilfredsstillende vakt-beredskap med de tilgjengelige ressursene (per-sonell og økonomisk) som sykehuset til enhver tid besitter.

Prinsipper for fremtidig funksjonsdeling • Samling av tverrfaglig kompetanse gir bedre

resultat ved behandling av sjeldne, komplekse eller kompliserte tilstander.

• Stort pasientantall gir større erfaring og kom-petanse.

• Kostbart utstyr må ha stor utnyttelsesgrad.• Utnytte eksisterende bygningsmasse.• �Store fagmiljøer er mest robuste ved fravær

og generasjonsskifte, samt at det muliggjør subspesialisering og bedre vaktberedskap.

• Ivareta lokal kompetanse og kvalitet.• Følge nasjonale føringer og veiledere.• Samordning med behandlingstilbud i Agders

naboregioner.• Samordning med kommunalt behandlingstil-

bud i Agder.

34 Arbeidsgruppe 4 (samle komplekse fagområder?), se elektronisk vedlegg

3.7.1 Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner?34


1. SSHF vil i planperioden opprettholde høy grad (80-85 % somatikk) av egendekning for befolkningen i Agder. Prinsippene for fremti-dige funksjonsfordelinger må derfor bidra til å sikre at SSHF totalt sett fortsatt kan beholde funksjoner i Agder, i motsetning til å miste dem til for eksempel Oslo Universitetssykehus HF.

2. Fremtidige funksjonsfordelinger, og derfor også de strategiske prinsippene for fremtidige funksjonsfordelinger, må bidra til en samling av høyspesialiserte og multidisiplinære funk-sjoner frem mot 2030. Samling internt sikrer fagområder lokalt.

3. Etablere gode systemer for dokumentasjon av behandlingsresultat.

4. SSHF skal jobbe aktivt for å posisjonere seg for å beholde høyspesialiserte og multidisipli-nære funksjoner der volumet og kvaliteten i behandlingen tilsier dette.

Prinsippene må veies mot hverandre og bør anvendes i alle fag. I prosessen frem mot 2030 er det viktig at man finner kloke løsninger for sam-ling av funksjoner slik at man bestreber å ivareta levedyktige fagmiljøer.

Ved å etablere fagråd vil man kunne utarbeide anbefalinger i konkrete fordelingsspørsmål med utgangspunkt i prinsippene. For at fagrådene skal være operative og beslutningsdyktige når problemstillinger knyttet til funksjonsfordelin-ger oppstår, må rådene etableres i god tid før for-delingsspørsmål skal håndteres.


Ut fra en forutsetning og krav om at alle tre syke-husene leverer kvalitet i alle ledd, hver dag hele året, og at vaktordninger opprettholdes, er det anbefalt36 at det opprettholdes tre traumesyke-hus i planperioden. Alle tre sykehus må innfri kravene fra Helse Sør-Øst, og SSHF må sørge for oppfølging av kvalitet i pasientbehandlingen og i systemene rundt pasienten.

Det etableres direkte linje fra traumeutvalg eller traumekomite ved hvert sykehus til foretakets ledelse. For å nå målene satt av Helse Sør-Øst og sikre god kvalitet i traumebehandlingen må handlingsplan oppdateres.

36 Arbeidsgruppe 6 (ett traumemottak?), se elektronisk vedlegg

3.7.2 Tre traumesykehus

Samling internt sikrer fagområder lokalt.


Det er viktig å finne løsninger som sikrer et godt tilbud og videre drift av SSF.

Arbeidet med å definere SSFs framtidige funksjo-ner vil fortsette i planperioden. Det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av deltakere fra SSA, SSK og SSF, som kan arbeide fram forslag til en driftsform som vil være bære-kraftig utover kommende strategiplanperiode. Arbeidet skal være ferdig innen sommeren 2015.

Samtlige funksjoner tilknyttet SSF må vurderes i en helhet. Dette gjelder både medisin, kirurgi, anestesi, gynekologi/føde, psykisk helse og medisinske servicefunksjoner. SSF har spesielle

utfordringer knyttet til vaktordninger, rekrutte-ring, pasientantall og en utvikling som går mot stadig sterkere faglige spesialiseringer, spesielt grenspesialiseringer innen kirurgi.

Tjenestetilbudet skal vurderes ut fra Lister-befolkningens behov og ses i sammenheng med SSHFs samlede drift og tilbud. Det må være fokus på god koordinering og samarbeid internt i SSF og mellom ulike lokasjoner i SSHF.

Endelig konklusjon trekkes når nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.37 Arbeidsgruppe 5 (funksjoner i Flekkefjord), elektroniske vedlegg: Rapport og konsekvensanalyse

3.7.3 Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner37

Det foreligger ikke en omforent anbefaling fra arbeidsgruppen som utredet muligheten for ett slagsenter på Agder. Nasjonale anbefalinger åpner for å fortsette dagens praksis, mens inter-nasjonale retningslinjer taler for en sentralise-ring av tilbudet.

Det har vært et premiss for arbeidet med stra-tegiplanen at man skal ha trombolyse på alle tre

lokasjoner. SSHF vil følge utvikling og konklu-sjoner nasjonalt. Dersom vurdering av faglige retningslinjer på nasjonalt eller regionalt nivå i strategiplanperioden skulle tilsi andre drifts-former enn det som har vært praksis i SSHF, må dette tas opp til ny vurdering.

38 Arbeidsgruppe 8 (ett slagsenter?), se elektronisk vedlegg

3.7.4 Slagpasienter38

Akuttmottakene må videreutvikles. To viktige utfordringer i akuttmottak er riktig kompetanse og oppgavefordeling mellom akuttmottak og legevakt. • I planperioden forventes det at mottaksmedisin

blir etablert som egen legespesialitet, og tilsvarende innen akuttsykepleie. Denne kom-petansehevingen vil gi en vesentlig bedret behandlingskvalitet og må prioriteres i perioden.

• Den akuttmedisinske kjeden må sees i sammenheng for å sikre en samordnet og helhetlig tjeneste. Mandat og arbeidsgruppe for dette arbeidet skal etableres i samarbeid med kommunene. Det legges til grunn at tiltak som foreslås iverksatt på bakgrunn av utredningene, også vil kunne bli implementert i løpet av strategiplanperioden.

39 Arbeidsgruppe 10 (akuttmottaket), se elektronisk vedlegg

3.7.5 Akuttmottak og skadepoliklinikker39

Nasjonale anbefalinger

åpner for å fortsette dagens

praksis, mens internasjonale retningslinjer

taler for en sentralisering av

tilbudet.


Det er en knapphet på intensiv- og inter-mediærsenger i SSK. I perioder truer dette pasientsikkerheten. Dette vil forverres ved at Oslo Universitetssykehus (OUS) overfører intensivpasienter tidligere. Disse pasientene er da ofte mer ressurskrevende tidlig i sykdomsforløpet.

Det er gjort flere utredninger som definerer krav til areal og bemanning på SSK for å dekke dagens intensiv/intermediærbehov. Det må etableres en robust modell som sikrer tilstrekkelig kapasitet for å møte det økte behovet for intensiv-/inter-mediærdøgn i planperioden.

3.7.6 Kapasitet intensiv- og intermediærsenger

SSHF skal i løpet av strategiplanperioden 2015-2017 fortsatt styrke behandlingstilbudet innen psykisk helse og rusbehandling. Dette vil skje ved økt utadrettet poliklinisk aktivitet. Føringer som er skissert i forslag til Utviklingsplan 2030 tilsier vesentlig reduksjon av døgntilbudet i DPS. Dette vil ikke gi seg store utslag i løpet av de første tre årene. Byggeprosjektet som omhandler nytt psy-kiatribygg for sykehusavdelingen i Kristiansand vil være en kritisk faktor for å gjøre disse end-ringene. Nytt bygg vil ikke være på plass før etter planperioden.

• Ambulant og oppsøkende behandling skal vide-reutvikles spesielt for akutte tilstander og for pasienter som ikke klarer å møte opp til de tra-disjonelle polikliniske tilbudene. Metoder for å involvere spesialist i vurderinger ved hjem-mebesøk fra ambulante team gjennom nye tek-nologiske løsninger utredes. Det gjennomføres

prosjekter for å evaluere effekten av tiltakene.• Systematisk bruk av individuell erfaringskom-

petanse fra pasienter og pårørende skal sikre pasientforløpene.

• Krise- eller sikkerhetsplaner skal etableres for pasienter i behov av langvarige og koordinerte tjenester.

• Økningen i antallet personer som er dømt til behandling representerer en utfordring for Kli-nikk for psykisk helse. Samarbeidet med politi og påtalemyndighet videreutvikles. Målet er å sørge for tiltak for personer med alvorlig sinns-lidelse som begår hyppige eller alvorlige krimi-nelle handlinger før det blir aktuelt med dom til tvungent psykisk helsevern.

Videre utredninger – se vedlegg kap. 5.3.

40 Arbeidsgruppe 11 (behandlingsendring innen psykiatri), se elektronisk vedlegg

3.7.7 Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse40

På flere områder er private tjenester et viktig supplement til SSHFs tilbud. Vi ønsker en tett dialog med aktuelle private aktører og Helse Sør-Øst vedrørende disse tilbudene, der kvalitet på tjenestene skal være et førende prinsipp.

Avtalespesialistene bidrar med en vesentlig del av tjenestetilbudet. SSHF ønsker å komme i en tettere dialog med denne ressursgruppen om funksjonsfordeling innen de aktuelle fagområ-dene.

3.7.8 Bruk av eksterne, private tjenester

Det er en knapphet på intensiv- og intermediær- senger i SSK. I perioder truer dette pasientsikkerheten.


3.8 Pasientadministrative systemer (PAS) – kvalitet og effektivitet i pasientforløpKonsernrevisjoner har vist mangler i det pasientadministrative systemet. Det er gjort grundige utred-ninger av årsaksforhold og forbedringstiltak. Tiltakene vil ha tett fokus i planperioden.

3.9 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere

SSHF har en stor andel deltidsansatte, og vil i perioden arbeide med å skape en heltidskultur. Det er et mål for perioden at det skal iverksettes tiltak som bidrar til at utlysning av andelen del-tidsstillinger reduseres. Økning i antall heltids-stillinger er også viktig for kontinuitet og kvali-tet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter skal i fellesskap samarbeide om å finne fornuf-

tige løsninger, gjennom god prosess og god dia-log, og komme frem til tiltak som øker andelen hele stillinger og reduserer uønsket deltid, som partene og sykehuset samlet sett er tjent med. Slike tiltak kan være endrede arbeidsordninger, kombinasjonsstillinger dagarbeid/turnus, vide-reutvikling av trainee-ordning for nyutdannede sykepleiere og andre fleksible løsninger.

3.9.1 Heltidskultur

SSHF skal i planperioden vektlegge medarbei-deres faglige kompetanse, motivasjon og triv-sel. Dette er viktige faktorer for rekruttering, arbeidsnærvær, lojalitet til organisasjonen, kulturbygging og videreføring av SSHF som en lærende organisasjon med en god meldekultur. SSHF vil prioritere ressursene i forhold til de seks satsningsområdene og planlagt aktivitet. Samarbeid internt i SSHF, mellom fagmiljøer og avdelinger, skal styrkes i perioden. Dette er nød-vendig for å sikre god utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur og god oppgavefordeling. Det skal

tilrettelegges for økt fleksibilitet for flere grup-per av medarbeidere i årene fremover.

3.9.2 Mobilisering av medarbeidere og ledere

SSHF vil legge til rette for åpne, gode og invol-verende prosesser, med bred medvirkning på alle nivåer i organisasjonen. Det skal legges til rette for at Helse Sør-Øst sine 12 prinsipper for medvirkning i omstilling for medarbeidere og 13 prinsipper for brukermedvirkning ivaretas. Pro-sesser skal planlegges og beskrives, slik at de er forutsigbare og forståelige for medarbeiderne og

befolkningen, og ikke skaper unødig utrygghet. Det skal iverksettes tiltak for å øke kompetansen innenfor prosjekt- og endringsarbeid.

SSHF vil bedre kompetanse på prosjektstyring, med fokus på forberedelse og gjennomføring og medvirkning.

3.9.3 Medvirkning

Økning i antall heltidsstillinger

er også viktig for kontinuitet og

kvalitet.


God ledelse er grunnleggende for at SSHF skal nå sine strategiske mål. Ledere i SSHF skal være gode rollemodeller, faglige pådrivere, ha helhets-syn, være resultatorientert og legge til rette for motivasjon, engasjement og trivsel blant med-

arbeiderne. Lederutvikling må ha sitt utgangs-punkt i SSHFs strategi og målet er at ledere på alle nivåer gjennomfører SSHF sine lederutvi-klingsprogram.

3.9.4 Lederutvikling

• Det vil være særlig fokus på å styrke ledernes kompetanse og dyktiggjøre dem i deres utø-velse av ledelse.

• SSHF skal utvikle en modell for - helhetlig lederutvikling hvor både etterføl-

gerplanlegging, rekruttering og lederutvi-klingstiltak inngår.

– å identifisere medarbeidere med lederpo-tensial og å lage utviklingsløp som sikrer at disse medarbeiderne motiveres og blir i stand til å ivareta lederstillinger.

3.9.4.1 Strategiske valg:

SSHF har i hovedsak en god rekrutteringssitua-sjon. For enkelte grupper er imidlertid rekrutte-ring krevende. Det gjelder særlig innenfor grup-per hvor det nasjonalt og innen Skandinavia er for få personer med relevant kompetanse, bl.a. barneleger, psykiatere, og noen spesialistområ-der innenfor kirurgi. Dette gjelder også psyko-logspesialister. I Flekkefjord er det bekymring for muligheten av å rekruttere og beholde lege-spesialister. På flere områder er SSHF avhengig av selv å utdanne spesialister, eksempelvis innen patologi.

Arbeidsgiverpolitikken må være koordinert med og understøtte helseforetakenes behov for kom-petanse.

SSHF er en viktig og god læringsarena for stu-denter, turnusleger og lærlinger, noe som bidrar til å sikre nødvendig rekruttering av medarbei-dere.

3.9.5 Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere

• sikre rekruttering av spesialsykepleiere i tråd med SSHFs kompetanseplaner.

• rekruttere og beholde legespesialister og psy-kologspesialister.

• videreutvikle rotasjonsordninger for leger i spesialisering på tvers av lokaliteter i perioden.

• videreutvikle oppgaveglidning mellom yrkes-grupper.

• SSHF er en viktig arena for utdanning av nye helsearbeidere og vil videreutvikle samarbei-det med utdanningsinstitusjonene. SSHF vil ta initiativ til et samarbeid for nye utdanningsløp, blant annet videreutdanning for sykepleiere i mottaksmedisin.


God ledelse er grunnleggende for at SSHF skal nå sine strategiske mål.


Virksomhetens behov for kompetanse på alle nivåer skal være styrende for valg av utdan-ningsløp for egne medarbeidere. Klinikkene/avdelingenes kompetanseplaner skal være en del av handlingsplanen og budsjettet, for å sikre mulighetene og forutsigbarheten til satsing på utdanning for medarbeidere.

3.9.6 Kompetanseutvikling for egne medarbeidere

• Det skal i perioden utarbeides langsiktige pla-ner og arbeides systematisk med foretakets fremtidige kompetansebehov.

• SSHF skal spesielt prioritere kompetanseut-vikling innen pasientsikkerhet, risikokartleg-ging (ROS-analyser), revisjon, kvalitetsledelse, implementering, bruk av statistikkverktøy.

• SSHF skal ta i bruk et elektronisk system for kompetansekartlegging og kompetanseutvi-klingsprogram.

• Undervisningsmetoder som E-læring, mester-lærling, tabletop-øvelser og simulatortrening skal styrkes.

• Hospitering skal brukes strategisk og aktivt som målrettet tiltak for å tilegne seg kunnskap og erfaringer om beste praksis og fremme sam-handlingskulturen internt og ekstern.

• Kompetansedeling med kommunehelsetjenes-ten organiseres gjennom fagutvalg for kompe-tansedeling.


Ved inngangen til 2015 hadde SSHF gruppe-1 status på sju avdelinger/seksjoner. Formell fors-kningskompetanse på doktorgradsnivå er et krav for å kunne utdanne kliniske spesialister og oppnå gruppe-1-status. Flere avdelinger og sek-sjoner vil søke slik gruppe-1 status når nødven-dig forskningskompetanse er etablert.

41 Til gruppe I hører avdelinger ved universitetssykehus, større sentralsykehus, samt visse spesialsykehus. Minst 1 1/2 år av hovedutdanningen (i spesialfaget) skal gjøres ved gruppe I-avdeling. Gruppe II omfatter øvrige godkjente utdanningsinstitusjoner. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger - www.helsedirektoratet.no

3.9.6.2 Gruppe-1 status41

Godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvalitet og omdømme. SSHF har fokus på dette gjennom årlige medarbeiderundersøkelser, medarbei-dersamtaler og identifisering og iverksettelse av tiltak.

Sørlandet sykehus HF er en IA-bedrift og jobber i henhold til IA-mål, lover og interne retnings-

linjer på en målrettet, systematisk og langsiktig måte med å redusere sykefraværet. Dette kre-ver et godt samarbeid mellom ledere og ansatte, samtidig som det krever utvikling av kunnskap blant lederne om hvilke tiltak som virker og hvilke tiltak som ikke virker.

3.9.7 Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet

• Utvikle og benytte forskningsbaserte metoder for å forebygge og redusere høyt sykefravær.

• Ta i bruk kartleggingsskjema og verktøykasse som er utviklet for å redusere sykefravær.



Ledere og medarbeidere skal legge til rette for en god dialog med turnusleger, studenter og lærlinger samt opplæringskontor/utdanningsin-

stitusjoner, slik at oppgavene relateres til reelle utfordringer i klinikken.

3.9.8 Utdanning av helsepersonell

• Samarbeide med UiA om å tilrettelegge for dif-ferensierte utdanningsløp samt legge til rette for tilstrekkelig utdanningskapasitet.

• SSHF vil arbeide med å sikre nødvendig utdan-ningskapasitet for ulike yrkesgrupper.

• Videreutvikle gode praksis- og hospiterings-plasser for studenter, turnusleger og lærlinger. Det skal være kvalitet i veiledningen og det skal benyttes kunnskapsbaserte metoder.

• SSHF vil i perioden søke å ha økt innflytelse på studienes fagplan og at det etableres ordninger som sikrer dette.

• SSHF vil legge til rette for å øke antall læreplas-ser for elever i videregående opplæring.


3.10 Internasjonalt arbeidInternasjonal enhet, mange avdelinger og enkeltpersoner bidrar til å utvikle nyttige internasjonale nettverk. Disse nettverkene skal bidra til å utvikle kompetansen på internasjonale forhold og syk-dommer som ikke er vanlige i Norge. Økt kompetanse om å arbeide med mennesker med en annen kulturell bakgrunn er spesielt viktig i en situasjon hvor internasjonal migrasjon preger hverdagen.

• Vårt internasjonale samarbeid skal alltid base-res på likeverd, også i de tilfeller hvor prosjek-tet har karakter av bistand.

• Det er startet opp et samarbeid med Univer-sitetet i Agder om internasjonale prosjekter. Samarbeidet skal videreføres og utvikles slik at det kan gi synergieffekter.

• De nettverkene som er etablert skal videreut-vikles slik at større deler av organisasjonen får glede av dem. Samarbeid mellom kliniske avde-linger, forskningsavdelingen og internasjonal enhet vil være vesentlig for å få full effekt av dette.

• Global psykisk helse er et område som er foku-sert av både WHO og norske myndigheter, og skal videreutvikles i perioden.

• Engasjementer som er etablert skal videreføres hvis effekten for SSHF og/eller samarbeids-partnere er positiv.

• SSHFs internasjonale engasjement og profil skal evalueres tidlig i planperioden.



3.11 God kommunikasjon gir den beste praksis Sykehuset skal ha en åpen, tydelig og målrettet kommunikasjon internt og eksternt. God kommuni-kasjon er en del av enhver behandling. Det bidrar til at pasienter, pårørende, ansatte, samarbeids-partnere og befolkningen ellers får mulighet til å delta og påvirke. Ansvar for kommunikasjon følger ansvarslinjene i sykehuset.

Offentligheten stiller økte krav til åpenhet, synlighet og relevant informasjon. Innsyn i kvalitet, behandling og pasientsikkerhet er en del av dette. Informasjonssamfunnet og den digitale utviklin-gen fører til at allmennheten forventer oppdatert og tilgjengelig kunnnskap og veiledning innen ulike fagfelt.

• Alle landets helseforetak arbeider sammen om én felles helseportal i 2017. SSHF skal i tråd med prosjektets hovedmål utvikle nettsider som bidrar til trygghet og mestring hos pasien-ter og pårørende.

• SSHF skal i perioden etablere en løsning som presenterer kvaliteten på tjenestene på en oversiktlig måte.

• SSHF skal benytte mulighetene i ny teknologi for å møte brukere der de er.

• Brukere skal være med i utforming av informa-sjon og valg av kommunikasjonskanaler.

• Skriftlig og elektronisk informasjon fra sykehu-set skal ha et tydelig og forståelig språk, samt et grensesnitt som sikrer god tilgjengelighet til informasjon (f.eks. layout og søkefunksjoner).

• Utvikling av gode rutiner for kommunikasjon med samarbeidspartnere som kommuner og universitet skal prioriteres.

• SSHF skal aktivt delta i offentligheten der ansatte har særskilt kunnskap.

• Ledere av endrings- og omstillingsprosesser i SSHF skal sørge for proaktiv informasjon for å bidra til involvering, deltakelse og god gjen-nomføring.

• Det etableres plattformer for intern debatt, meningsutveksling og deling, slik at ansatte kan finne og selv bidra med nødvendig infor-masjon.

Oppfølging av strategien vil følge ansvarslinjene i sykehuset.


Informasjons-samfunnet og den

digitale utviklingen fører

til at allmenn-heten forventer

oppdatert og tilgjengelig

kunnnskap og veiledning innen

ulike fagfelt.


3.12 IKT Den raske utviklingen av IKT-programmer innen helsetjenesten gir store muligheter for å styrke pasi-entsikkerheten (f.eks. e-resept, e-kurve, medikamentell kreftbehandling, kvalitetsmåling, kommuni-kasjon mellom helsetjenesten og pasienter). IKT er en naturlig del av SSHFs satsning på kvalitet og den aktive pasientrollen.

Utvikling og forvaltning av de viktigste kliniske og administrative IKT systemløsninger vil de kom-mende år endre seg fra lokale systemer til fellesregionale, sentraliserte og standardiserte system-løsninger. Dette krever at SSHF deltar i de regionale prosesser for utvikling av disse fellesløsninger. Regionen utvikler disse støttesystemer i fellesskap i steden for at dette arbeidet gjøres i parallell ved hvert HF. IKT- systemene kommer så til SSHF som regionale standardiserte systemløsninger, hvor vi må tilrettelegge mottaksprosjekter for innføring i organisasjonen. Teknologiområdet og klinikkene må organiseres for effektivt å møte disse utfordringene.

SSHF må bidra i nasjonale prosesser rundt tiltak som kjernejournal og nasjonale portalløsninger.

IKT handler også om riktig bruk av systemløsningene. I planperioden vil det være fokus på å bedre kvaliteten i innholdet i dataløsningene gjennom styrket satsing på obligatorisk opplæring.

• Samarbeid om kommunikasjonsløsninger mot primærhelsetjenesten, kommuner, private spesialister og andre foretak. Faggruppen IKT-forum må involveres.

• Samhandling internt på tvers av geografi, og utnyttelse av fagpersonell andre steder.

• Standardisering og optimalisering av arbeids-prosesser, administrativt og klinisk.

• Riktig og enhetlig systembruk, økt kompetanse.• Arbeide for at SSHF blir høyere prioritert i

regionale planer for utrulling av pasientrettede programmer som e-resept, gjennomgående elektronisk kurve og fagsystem innen laborato-riefagene og radiologi, inkludert bildebehand-ling. Spesielt viktig for pasientsikkerheten er innføring av elektronisk kurve og e-resept.

• SSHF vil prioritere ulike prosjekter for sam-handling/ meldingsutveksling.

• SSHF skal i planperioden ta i bruk og utnytte mulighetene som finnes i MinJournal42.

• Innføre DIPS Arena i henhold til regionale planer, herunder delta i prosesser knyttet til standardisering, konsolidering og utvikling av strukturert journal.

• Bedret tilgang til informasjon gjennom innfø-ring av trådløse bærbare PC/ Pad-løsninger.

• Samarbeide med UiA om relevant forskning, samt videreutvikling av Senter for e-helse.

42 MinJournal er en webbasert løsning for utveksling av opplysninger mellom pasient og sykehus. Det finnes løsninger for blant annet tilgang til epikriser, laboratoriesvar, sikker meldingsutveksling og timebestillinger. www.minjournal.no


IKT er en naturlig del av SSHFs satsning på kvalitet og den aktive pasientrollen.


3.13 Medisinsk teknologiUtviklingen innen fagfeltet medisinsk teknikk er en viktig driver for tjenestetilbudet. Mulighetene for å bringe spesialisthelsetjenesten ut til pasienten, f.eks. ved behandling i hjemmet, øker med nye teknologiske løsninger/telemedisin. Bruk av billeddannende teknikker, laboratorieundersøkelser, miniinvasive metoder og robotteknologi ventes å øke i omfang.

Med en forventet gjennomsnittlig levetid på 9,6 år på utstyret, tilsier dette et årlig gjenanskaffelses-behov på ca. kr. 100 mill. SSHFs utstyrspark har en relativt høy gjennomsnittsalder, og en betydelig andel er over 10 år. Samhandling og krav til dokumentasjon medfører økt behov for integrasjon med IKT-systemer, digital lagring og overføring av medisinske data, bilder og film. Fleksibilitet og mobili-tet øker, fordi utstyrsenheter blir fysisk mindre og løsninger for trådløs dataoverføring bedre.

• Standardisering og optimal utnyttelse av utstyr på tvers av avdelinger og geografi.

• Økt utnyttelsesgrad på særlig kostbart utstyr.• Metodevurdering før innføring av ny teknologi• Prioritering og planmessig fornyelse av kritisk

utstyr.• Teknologisk tilrettelegging for økt samhand-

ling, fleksibilitet og diagnostikk/behandling utenfor SSHF - for eksempel fjernmonitorering av pasienter i eget hjem.

• Videreføre utredning av det fremtidige behovet for PET-skanner.


3.14 Bygg og infrastrukturArbeid med en overordnet, langsiktig plan for utvikling av helseforetaket startet i forrige strategi-planperiode og vil bli fullført i denne perioden. I Utviklingsplan 2030 vurderes arealbehov og syke-husstruktur på grunnlag av forventede endringer i tjenestetilbud, aktivitet og kapasitetsbehov.

Uavhengig av eventuelle endringer i sykehusstruktur etter 2030, er det behov for betydelige tekniske oppgraderinger av bygningsmassen samt arealutvidelser de nærmeste årene. Konseptutredning for nye arealer til psykiatrisk sykehusavdeling er gjort i forrige strategiplanperiode. Det er et mål at nybygg realiseres i løpet av denne planperioden. Som følge av aktivitetsvekst gjennom mange år, oppleves nå arealknapphet på mange områder, særlig for somatiske avdelinger og medisinske servi-cefunksjoner i Kristiansand. Dette medfører både et anstrengt arbeidsmiljø og hindringer for effektiv drift. Det er gjennomført arealanalyser med sikte på optimalisering av arealbruk innen somatikk i både SSA, SSK og SSF. En rekke forbedringstiltak er foreslått og bør gjennomføres i denne planperio-den.

Hovedbygget ved SSK trenger nå betydelige tekniske oppgraderinger, 25 år etter at det ble bygget. Kvinne- og barneklinikken ved SSK er teknisk så dårlig at nybygg må vurderes. Oppgradering av operasjons- og anestesiavdelingen ved SSK pågår. Det er generelt behov for oppgradering av strøm-forsyning og annen teknisk infrastruktur. Planlegging av arealutvidelse og teknisk oppgradering av bygningsmassen på Eg skal gjøres i løpet av strategiplanperioden og sees i sammenheng med Utvi-klingsplan 2030.

Mulighetene for å bringe spesialist-helsetjenesten ut

til pasienten, f.eks. ved behandling

i hjemmet, øker med nye teknologiske

løsninger/ telemedisin.


• Optimalisere arealbruken basert på gjennom-førte analyser.

• Fullføre oppgradering av operasjons- og anes-tesiavdelingen ved SSK.

• Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling ved SSK basert på gjennomført konseptutredning.

• Planlegge nye arealer for akuttmottak, intensiv-avdeling og kvinne-/barn ved SSK.

• Tidlig i strategiplanperioden videreføres utred-ningen av arealbehov for medisinske service-funksjoner. Forslag til løsninger utarbeides.

• Utarbeide langtidsplan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved alle lokasjo-nene.


3.15 Sikkerhet og beredskap Sikkerhet (security, tilsiktede hendelser) og safety (ikke-tilsiktet hendelser) er «sidestilte» begreper, og hendelser i begge kategorier skal iht. likhets- og nærhetsprinsippene håndteres så lavt nede i organisasjonen som mulig. Det er først når hendelsen eskalerer til å true viktige verdier og funk-sjonsevne, at man håndterer den som en krise- eller beredskapssituasjon, og tar i bruk beredskaps-planverket. Omfang og alvorlighetsgrad er altså de avgjørende faktorene for når virksomheten går fra «ordinær drift» til beredskap.

I 2011 ble det gjennomført et prosjekt som vur-derte risiko for trusler, vold og tyveri i SSHF. I 2014 ble dette arbeidet videreført i forbindelse med strategiplanarbeidet. Sykehuset gjennom-

førte da et pilotprosjekt der risiko for de alvor-ligste tilsiktede handlinger mot sykehus ble vur-dert.

3.15.1 Sikkerhet

• SSHF skal ha en tilgjengelighet som innebærer at personer skal kunne komme dit de har behov, når de har behov. Dette innebærer en brukero-rientering og et ønske om å fremstå «åpent og tilgjengelig» for pasienter og besøkende.

• SSHF skal ha en grunnsikring tilpasset de ver-diene sykehuset skal beskytte.

• SSHF skal ha en samlet beredskapsplan for security-hendelser, dvs. for tilsiktede hendel-ser.

• SSHFs ansatte skal gis nødvendig kompetanse i å forebygge og håndtere tilsiktede uønskede hendelser.

På anmodning fra HSØ leder SSHF i 2014/15 et prosjekt som utarbeider en prosessveileder som de ulike helseforetakene i regionen kan benytte i arbeidet med å vurdere eget sikkerhetsnivå (security).

Det skal jobbes med risikoreduserende tiltak innenfor følgende områder43: • Adgangskontroll.• Etablere nye prosedyrer og oppdatere eksiste-

rende prosedyrer.• Oppdatere kompetanseprogram.• Vektertjenester. • Risikovurderinger, inkludert security-hendel-

ser.• Beredskap – samlet plan.

I tillegg anbefales det mot slutten av planperio-den:• Revisjon av sikkerhetsmålene. • En internrevisjon av sikkerhets- og bered-

skapsarbeidet i SSHF.

43 Arbeidsgruppe 9 (trusler mot sykehuset), se elektronisk vedlegg

3.15.1.1 Strategiske valg SSHF skal ha en tilgjengelighet som innebærer at personer skal kunne komme dit de har behov, når de har behov.


SSHFs beredskapssystem er todelt med over-ordnede planer på foretaksnivå og operative planer på avdelings- og enhetsnivå. Ansvaret for beredskapsplanlegging (inkl. ROS-analyser) og planverk ligger i linjen. Varsling/mobilisering av personell skjer ved hjelp av det automatiske

varslingssystemet UMS, og overordnet bered-skapsledelse anvender krisestøtteverktøyet HelseCIM i beredskapssituasjoner. Delavtale 11, akuttmedisinsk kjede og omforente beredskaps-planer, omtaler samarbeidet med kommunene innen beredskap.

3.15.2 Beredskap

• Det overordnede beredskapssystemet videre-utvikles og øves minimum 2 ganger pr. år.

• Det skal gjennomføres verifikasjoner av avde-lingenes/enhetenes beredskapsplaner for å sikre at de er i samsvar med overordnede førin-ger.

• Månedlige og kvartalsvise øvelser skal utvides og knyttes til aktuelle case/problemstillinger.

• Det utvikles og iverksettes et kompetansepro-gram for alle funksjoner med beredskapsopp-gaver.

• Beredskapsarbeidet knyttet til interne hendel-ser og kritisk infrastruktur skal intensiveres.

• Det skal utvikles egen delplan beredskap for evakuering av sykehus, med fokus på sikkerhet; både security og safety.

• Arbeidet med legemiddelberedskap skal slutt-føres.


3.16 Ytre miljøHelse- og omsorgsdepartementet krever at alle norske helseforetak skal miljøsertifiseres etter ISO 14001-standarden. SSHF ble sertifisert for første gang i 2014. Det er utarbeidet delmål for perio-den 2013-201544, og det utarbeides nye mål fra 2016 . Sykehusets ledelse skal i samarbeid med alle ansatte ta ansvar for miljøet, og drive virksomheten på en slik måte at det er en kontinuerlig forbe-dring i påvirkning på det ytre miljø.

44 Klima og miljøprogram, SSHF, 2013-2015.

Fremtidig drift og organisering skal i størst mulig grad tilpasses målene i Klima- og miljøprogram-met. SSHF vil at våre medarbeidere skal være sitt ansvar bevisst og stille spørsmål i hverdagen ved blant annet utskrifter, avfallshåndtering, håndte-ring av kjemikalier, reising, generelt forbruk og strømsparing. Enkle tiltak som å skru av unød-

vendig utstyr, unngå unødvendig reisevirksom-het ved å bruke videokonferanse/digitale løs-ninger og bedre kildesortering vil trekke SSHF i en mer miljøvennlig retning. Flere av tiltakene reduserer utgifter til strøm, innkjøp og renova-sjon.



Bruk av strategiplanen4


4 Bruk av strategiplanenStrategiplanen er styrende for prioriteringer og skal gi retning og inspirasjon til virksomheten i perioden 2015-2017. Strategiplanen er grunnlag for budsjettet i SSHF fra 2015. Den skal skape forutsigbarhet og gi informasjon til brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere.

Det er viktig at planen gjøres kjent og brukes aktivt i organisasjonen.

Strategiplanen i sin helhet skal gjennomgås årlig med sikte på å vurdere oppfølging og evaluering av skisserte tiltak.

Ved samhandling med kommunene om utvikling og endring av tjenestene er det viktig å ivareta lov-pålagte avtaler og delavtaler på de aktuelle felt. Dette gjelder også ved utarbeidelse av handlingspla-ner i henhold til strategiplanen. De etablerte strukturene for samhandling skal benyttes. Det er avtalt at oppgaver og ansvar ikke skal overføres til den andre part før det er oppnådd enighet om dette og den mottakende part har bygget opp tilbudet i tilstrekkelig grad.

Ivaretakelse av inngåtte avtaler og etablerte samarbeidsstrukturer gjelder også andre samarbeids-parter, f.eks. overordnet samarbeidsorgan mellom SSHF, UiA og kommunene (OSO) og Samarbeidsav-tale 2010 – 2015 mellom Sørlandet sykehus HF, NAV Aust-Agder og NAV Vest-Agder.

4.1. Oppfølging og evaluering

For de 6 satsningsområdene vil det bli utformet og lagt fram for styret årlige handlingsplaner som samstemmes med årsbudsjettet og leder-avtalene. Styret vil vedta mål for satsningsom-

4.1.1 Oppfølging av strategiske satsningsområder

rådene som følges opp regelmessig i administre-rende direktørs oppfølgingsmøter med klinik-kene og i styret.

4.1.2 Handlingsplaner for utvalgte områder

Det vil bli utformet eller oppdatert handlingspla-ner for utvalgte områder (kap. 5.3.)

Føringer gitt i strategiplanen og tilhørende hand-lingsplaner skal følges opp i klinikkenes årlige virksomhetsplaner. Det samme gjelder overord-net i virksomhetsplan for SSHF.

4.1.3 Oppfølging i virksomhetsplaner

4.1.4 Rullering

Strategiplanen rulleres hvert tredje år.

Det er viktig at planen

gjøres kjent og brukes aktivt i

organisasjonen.


Vedlegg5


5.1 SSHF kriterier for Strategiplan 2015-2017Strategiplan 2015-2017 er utarbeidet med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet innenfor alle strategiske områder. Innholdet i strategiplanen kjennetegnes på de samme kriteriene som er lagt til grunn for Utviklingsplan 203045.

45 Utviklingsplan 2030, tabell 66.

Kriterium, presisering

Faglig kvalitetPå nivå som beskrevet i nasjonale og regionale veiledere

Helhetlig pasientforløpDet skal være, og pasienten skal oppleve, kontinuitet i pasientforløpet

Samfunn Samfunnsmessig bærekraftig sykehusstruktur

Vurderingsgrunnlag

• Sammenhengen mellom volum og kvalitet (med volum menes tilstrekkelig antall behandlinger for å oppnå god nok kvalitet)

• Store og robuste fagmiljø• Bredt tjenestespekter• Høyspesialiserte tjenester med diagnostikk og

behandling døgnkontinuerlig tilgjengelig• Evne til å rekruttere spesialister og annen

nødvendig kompetanse• Gode beredskapsløsninger, herunder

akuttberedskap• Evne til å gi enhetlige og likeverdige tjenester• Vilkår for forskning og utvikling, herunder

relasjon til eksterne forskningsmiljø universitet/høyskoler

• Tjenestekvalitet

• Intern samhandling i SSHF• Samhandling mellom SSHF og kommunene/

fastlegene• Differensiert tjenestetilbud gjennom døgnet/

uken/året• Organisering og klare retningslinjer for hvilke

pasienter som skal behandles hvor • Organisering av spesialisthelsetjeneste utenfor

sykehus• Kontinuitet i diagnostikk og behandling

• Arbeidsplasser og økonomisk aktivitet ved sykehusene, ringvirkninger i lokalsamfunn og på Sørlandet - næringsliv og offentlig sektor

• Trafikal tilgjengelighet (pasienter, pårørende og ansatte)

• Transportkostnader• Miljøpåvirkning (CO2-utslipp) • Befolkningens opplevde tilgjengelighet/

trygghet• Lokalsykehusets rolle ved kriser, kommunal

beredskapsplikt• Konsekvenser for kommunal økonomi• Grunnlag for samarbeid mellom SSHF

kommunene og andre samarbeidspartnere


• Nærhet til generelle tjenestetilbud innen somatikk, psykiatri og rus- og avhengighetsbehandling

• Tilgang til høyspesialiserte tjenester • Forsvarlig avstand/reisetid til akuttfunksjoner• Avstand/tansportbelastning ved planlagt

behandling og for pasienter med hyppige behov

• Driftskostnader for SSHF, herunder vaktordninger og to- og tredoble funksjoner

• Kostnadseffektiv organisering, samlokalisering, teknologibruk og arealbruk

• Investeringskostnader for SSHF• Stordriftsfordeler og ulemper,

skalavurderinger

Tilgjengelighet for pasienterTilgang for alle innen forsvarlig avstand/reisetid

ØkonomiOptimal ressursutnyttelse og langsiktig bærekraft

5.2 Referanser/lovgrunnlag Det finnes en rekke lover, forskrifter og veiledere, samt overordnede strategier som er førende for SSHFs virksomhet. Noen av de sentrale er:

Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)Lov om offentlige anskaffelser [anskaffelsesloven]Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)

Stortingsmelding 10 (2012-2013) God kvalitet - trygge tjenester, Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestenRegional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet 2014-2016, HSØRegional strategi for pasient-og pårørendeopplærimg 2013-2016, HSØ


5.3 Handlingsplaner/utredninger – nye eller revideres 2015-2017Planene som er markert med farge gjelder strategiske satsningsområder.

Ref. strat. plan

2.1

2.2

2.3

2.3

2.3

2.3

2.4

2.4

2.5

2.6

3.1

3.1.2

3.3

3.5.1

3.5.1

3.5.2

3.5.4

Tema

Kvalitet og pasientsikkerhet

Kultur for helhet

Samhandling – helhetlige og sammenhengende pasientforløp

Samhandling – ambulante og desentraliserte tjenester – tilgjengeliggjøre kompetanse

Samhandling – digital samhandling

Samhandling – folkehelse og forebygging

Rusbehandling

Selvmordsforebygging

Kreftbehandling

Planlagt kirurgi – bedre utnyttelse av kapasitet

Pasient og pårørendefokus/ Brukermedvirkning

Handlingsplan brukerutvalget

Forskning: Oppfølging av vedtatt overordnet strategi for samarbeid med UiA og kommunene

Utredning av ambulant intensiv-team som mulig tiltak ved SSK og SSA

Ernæring

Smittevern

SSHF som helsefremmmende sykehus (HPH)

Dokumenttype

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Utredning

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Aktivitet

Årlig rullering

Årlig rullering

Årlig rullering

Årlig rullering

Årlig rullering

Årlig rullering Årlig rullering

Ny

Gj.føring

Årlig rullering Ny

Årlig rullering

Ny

Ny

Ny

Rullering

Ny

Ansvar planarbeid

Fagavdelingen

Organisasjonsavd.

Fagavdelingen

Fagavdelingen

Fagavdelingen

Fagavdelingen

Klinikk for psykisk helse


Avdelingene/ delutvalgene med støtte fra prosjektledelsen

Kirurgisk klinikk

Fagavdelingen

Organisasjonsavd. / Brukerutvalget

Fagavdelingen

Fagavdelingen

Fagavdelingen

Fagavdelingen

Fagavdelingen

Frist

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2017

2015


3.6.1

3.6.2

3.7.2

3.7.3

3.7.7

3.7.7

3.8

3.3/3.9.5

3.9.5

3.10

3.12

3.11

3.15.1

3.15.2

3.16

2.3/ 2.4/ 3.5.4/ 3.9/ 3.11

Eldremedisin

Migrasjonshelse

Traumeplan

SSF

Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse – beskrive gjennomføringen av reduksjon av institusjonsbasert døgnbehandling i de kommende fire strategiperiodene og den parallelle styrking eller etablering av andre behandlingstilbud

Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse – hvordan KPH i større grad systematisk kan realisere en reell individuell pasientmedvirkning

Pasientadm. arbeid – oppfølging av revisjonsrapport 5/2013

Overordnet samarbeidsavtale mellom SSHF, UiA og kommunene i Agder 2010 - 2015

Samarbeid med UiA og læreinstitusjoner – kompetanseutvikl. og praksis

Internasjonalt arbeid

IKT

Kommunikasjon

Sikkerhet

Beredskap

Ytre miljø

SSHF, NAV Aust-Agder og NAV Vest-Agder

Gj.føring

Revi-dere?

Revidere

Ny

Ny

Gj.føring

Revide-res ved behov

Årlig rullering

Rullering

Ny

Revidere

Ny

Årlig rullering

Rullering

Rullering


Kirurgisk klinikk

Adm.dir



Ansvar gjennomføring: klinikker, staber og teknologidirektør

Organisasjonsavd.

Organisasjonsavd.

Adm.dir.

Klinikk for teknologi

Organisasjonsavd.

Med. serviceklinikk

Fagavdelingen

Klinikk for teknologi

Organisasjonsavd.

Årlig

Innen sommer 2015

2015

2015

Tidligst 2016

2015

2015

2015

2015

2015

2015

2016

2016

Handlingsplan 2012-2020

Handlingsplan

Handlingsplan

Utredning

Handlingsplan

Handlingsplan vedtatt des. 2014

Rammeavtale

Handlingsplan

Evaluering (evt. ny handlingsplan)

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

Delmål

Handlingsplan

Ref. strat. plan

Tema Dokumenttype Aktivitet Ansvar planarbeid Frist


5.4 Elektroniske vedleggSamtlige vedlegg finnes elektronisk på: www.sshf.no/strategiplan Referater og sammensetning av arbeidsgruppene i strategiplan

- Mandat strategiplan 2015-2017 Gr. 03 RAPPORT - veiledere som premiss Gr. 04 RAPPORT - Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner Gr. 04 vedlegg Mandat gr 4 v 0.5 Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner Gr. 05 RAPPORT - SSFs funksjoner i SSHF Gr. 06 RAPPORT - Traumemottak Gr. 06 vedlegg 1 Brev fra Spes kom kirurgi Gr. 06 vedlegg 2 Brev Kristian Austad 11.02.14 Gr. 06 vedlegg 3 Konsekvenser for Med. avd. SSA Gr. 06 vedlegg 4 Notat fra kommunene i Østre Agder Gr. 06 vedlegg 5 ROS-analyse_risikobilde_knyttet_til_sykehus_uten_traumestatus_v_1.0 Gr. 06 vedlegg 6 Sjekkliste traumesystem SSHF 170314 Gr. 06 vedlegg 7 Tabell Befolkningsvektede reisetider Gr. 07 RAPPORT - Elektiv kirurgi Gr. 07 vedlegg 1 - Arbeidsdokumenter undergruppe Øye Gr. 08 Rapport Strategiplanarbeidet Gr. 08 Slag Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer Gr. 08 Slag Vedlegg 3 Styrings- og kvalitetsindikatorer for akutt slagbehandling ved SSHF Gr. 08 Slag Vedlegg 4 Oppsummering av forskjeller i krav i nasjonale og internasjonale retningslinjer Gr. 09 RAPPORT - trusler mot sykehuset - Offentlig versjon Gr. 10 RAPPORT - akuttmottakets fremtidige funksjoner Gr. 11 RAPPORT - Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse Gr. 12 RAPPORT - Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose Gr. 12 vedlegg nr 1 Gr. 12 vedlegg nr 2 Gr. 13 RAPPORT - Kompetanseplan Gr. 13 vedlegg 1 Mandat gr 13 v 0.7 Kompetanseplan frem mot 2020 Gr. 13 vedlegg 2. Kommentarer avviksmeldinger 2013 Gr. 13 vedlegg 3 Fordeling av antall stipender pr videreutdanning. 20.3.14 Gr. 13 vedlegg 4 - Oppgaveglidning mellom yrkesgrupper Gr. 13 vedlegg 5 Kartlegging av utdanningskapsitet Gr. 13 vedlegg 6. Saksfremlegg for ledergruppen - kompetanseregistrering 27 1 2014 med vedtak Gr. 13 vedlegg 7. Statistikk bemanning Kostnadsanalyse Gruppe 9 Konsekvensanalyse Gruppe 5 ROS-analyse Gruppe 11 ROS-analyse Gruppe 12

ArendalFlekkefjord

Kristiansand03738

E-post: [email protected]

Postadresse:Postboks 416, 4604 Kristiansand

Besøksadresse:Sykehusveien 1, 4838 Arendal

Engvald Hansensvei 6, 4400 FlekkefjordEgsveien 100, 4615 Kristiansand

www.sshf.no

sørlandet sykehus

&

for sørlandet sykehus hf · 2016-08-16 · sørlandet sykehus hf (sshf) er lokal- og...

Documents