Fiskets Ga g Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets Gang· tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 29. oktober 1953 Nr. 43

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr; 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor .• Fisket~ Gang·s telefoner 16932, 14850. Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. oktober 1953

Fiskeforholdene i uken som endte 24. oktober var noe bedre enn i de nærmest foregående uker. Sildefisket tok en oppsving i Senjadistriktet i Troms, hvor store deler av fangsten besto av små fet­sild av størrelse 13/19 stk. pr. kg. Ellers var [fisket av lite format. Bris­lingfisket gir forholdsvis bra utbytte med snurpenot både på Vestlandet

·og i Oslofjorden samt med trål ved Skagen. Fisket i Finnmark viste også bedring i siste uke på grund av bedre værforhold. I Troms ble det fisket endel sei og torsk, i Vesterålen noe sei. Tilgangen på le­vende rusetorsk og på levende småsei er god. Bankfisket fra Møre og Romsdal var delvis værhindret, men adskillig bedre enn i de nærmest foregående uker. Sogn og Fjordane hadde påny endel pigghå. Ellers var kystfisket i distriktene sørover forholdsvis bra. Det ble også fisket endel makrel1 og noen håbrann, men ikke noe størje. Skalldyrfiskeriene går sin gang.·

Sildefisket:

I uken s1o det til med et betydeLig- Slll<Uf!pef.i•sJ<Je på dilere fjo;rder i Send a, hv:or det 1et1:erihånden s.all1111e1: seg en ·stor ~redskapsrt:yngde- tiLs. 60-70 hrulk. Isæ·r de fØr:ste fa111gs;t.ene i Senja bestod i r.en 13-19 sor1tering, s·enere er idet m10e n11er :s.måsild ,ilbla1111det. I ai11Jdne di­srrriikter :i T.110IDS haldde 'l11Ja11 [irtt IS111'å:si1d og ffiil.l'SSa, 1ilke1edes på H·eLg;elm11d. Uk,elf.arugs<ten tor Nord­Nonge b:I.e !På 41 345 ihl1'lllort 12 275 lhl1.1l1<Jen if·Ø1r. Av tficungs;ten bLe 3 5 510 ihl tcutrt •i Troms, nemLi1g på Ulls­fjond 870, M1efjord, Senja 24 500, ØJfjord, Senja 60, Nordfjord, Senja 6550, Sifjord, Senjta 590 og RØds.and, Senja 300, 1samt Gratangen 1100, Kas&jord 780 og· Kw·efjord 760 hl. N ondlcund /hadde 5835 hl, hvtor.av ·i VesteråLen 85, Pi1sik·efj ord 200, Herj a111ge111 450 og på Hdg;eland 5100 hl. På Helgelanid hcvr m·an

i lengne t~d fåJDt en del fe1Js1Ldbl!andintg v1ed N ygårds­:s jpen, SaLten, men 111oen tyntgdie OiV.er 1f.isilæt ibJcur det ikke vær1t.

I di·s·tlråJklt·et Bulholmsr.åsa-StClld rfåes det llitt s:iLd hist og her. Den er trH !dels sterkt bJcundet av småmt 'Og 1stor1: samt båJde makrdl og mort. Ukef.cungs.te111 ble 2271 ihl fetsi1d og 585r1 lhl ISmåsil!d, hvorav 'saltet henJholdsv~s 506 01g 147, ti1l herrllleb~kk O - 1897, rs11dolje 1648 - 3807, ~cugn 117 - O.

SØr for Stcud 1bl:e det mirs[{jet 3275 slkj epper JSmåsiLd ved glorØ.

Brislingfisket:

Rå Vesdcundet \bLe det i 'Ulken tcut1: 15 615 skJj. ren hriJsLi:ng \Qig 450 ,Sikj. blancllhng, nem1i.lg i Sogn. hen­ho1dsVJi;s 4530 101g 200 sikj. og i H·ardMllg;er 11 085

521

Nr. 43, 29. oktober 1953.

og 250 slkj. F:~s:lmn ,b1e Jevent ti~l s,ardinfaibdka,sjoa.v. Ø1s:tpå vaJr resulrt:atene arv il1!0bfisJ~et !bedre enn i ':bor~ri:ge UJke. Det hle tatt 3021 'Sikj ., hvorav 200 sikj. v~ed Kra­gel1Ø og Ri~sø~r, ~Pesten på I1ndr~e Os1lofjord. Faa.11gsten1e 'VaJr en del oppblandede med ilnUsls:a ( l 0--12 sen ti­m1eters) - opptil 50 .pst. F·ra Sk.a~gen ble dert: ~biMØ,rt

505CZ ,skj. rt:rMvwre. 'Også 1derune v.a1r temmel:i1g <blandet med 'nr a lO til 50 'PSt .. utkaJst ('s:må:bris1Ling og •s:i:1d). Hel,e .:fiang,s.ten Øs±Jpå giik1k rt·il ansrj osrf.r•en1ts:t•illing.

flis l~ et i Finwnwrl~:

Ulkef.angs1:en 1ma:n opp i 1362 t01nn. Det oppl)llses at det i Øst- ogM:1dt~Fi111ll1111aJrk 1e1r forhoJdsv,i:s, bra fi1ske i lballd~en og på baJnken med fanlg:s:ter på henho1dsv'i;s Oipptil 2500 og 11 000 :kg ( 150 tiJ 200 klg [.i,sik pr. 1000 aa.1;gh~r). I M!idt-Pi1nnn1,<Lrk ha:r man hat,t tlirtt sei­fii1Sik,e. Av 111kents lf:an1g,ster :nevnes 43 7 lbo111n torsk, 464 rb0J1111 hySie, 333 tonn sei, 11 tonn brosttne, 14 tonn ikv~eite, 9,3 tonn ,{i!J!nldre, 9,7 tonn steinhi:t, 78 tonn uer og 5 tto:n1111blåkveite. Det :ble sa1t.et 61 tonn torsk, 0011grt: 147 tonn tor:s[c, 62 11Jonn hys·e, 108 t'Oil1n sei og .wll 1br,os11ne, .iis~et 133 toon torsk, 272 tonn hy1se, 94 tonn <Sei, lnrrosset 63 ;ti01lill tor:sik, 115 tonn hyse og fil,e­t.ert 3.2 torn111 11:<ors1k, 15 rt:o111n h ys,e og l 00 tonn se: i. Res,ten æv ~~i~s~~en ble iset.

Troms:

Her .mekLes det ·i u;l<Jeil1 å vær~e ,f,i,s~l~et 148 tonn s.ei, 16 t:onrn tonsk, l t0111111 !hyse og l tionn HynidPe.

Vesterålen:

A111dene1s ,melder o:m ,for;ts.a<tt dårlig vær. LØ·rdag 24. oJl<:Jttolber t~r,aJkk :ma:n 5 nett.ar:s seigarn 'meld topp­faa.1lgister på 2600 llCig, mandag 26. måtte båtene gjØre v.en;der~ei:s på ,g,nun1n av Sif:lrØm, som haldde 'Satl:t 1·e:dska­pene ned. BØ, V eSiteråJ•en, 1mdder on1 rt:il del's gode S·eisnrurpefa111gst1er 1av storseli på Hadsdfj ord og Vester­.Ms,fjorid 'i .f'urlØpne Ulke. Uts1i1ldene !Sy1nes i'l<Jke stabirl,e, ihet.er :det.

Levendefisk:

Nonges Lev,eu.11Clerfliisldag,s dist,ri1kt byr ,god tiLgang . aJV rt:or:sk og til de:ls s1må:sei dor itiden. I uken hle det rfira dette idistnikt ti1fØ~rt Trondheim 55 tonn t01rsk, 10 tJOinn Leve111de srrnåsei, Ber~gen 27 to11111 rtor!sk og 15 tonn småsei a!lrt 1ltwen:de. San1ti1dig beregn·es en håA: fre:m,m.e :i Os,l'o 28. oktober n1e:d 19 000 1\Jg torsk. Fra Sog1n Olg Fjordane bl~e Hengen t,iLf,Ørt 20 to:nn ·lev. sn1:åsei, f~ra Hordala1n:cl 18 700 kg- o:g Roga,land 3000 kg.

Banl~fislcet og l~ystfisket:

JJ!føre og Romsdal: Al,es1uncl n1elder om ca. 12

522

:lcv,eitebåter f1ra AlC~bivnessert etc. nrecl 2000 til .3 500 ikg·, 7-8 'rtUu1Jdfils,klbårter Ifra Egg·a 111ed 01Piptil 7000 ktg og 2-3 1bå:ter fra T~ræ!l.1aJba,11lken og Skjo1Ldryggen med 1000-1500 kg [cv.ei1:e. \Tærd var delvis d:årl,i,g. Fyl­J<Jet~s U1kda111K'st ut1gjonde 231 tonn, hvorav nevnes 12 ttonn i:Jor:s1k, 28 'bonn 'sei, 21 tonn :lange, 4 tonn blå-1ange, 30 ton,n brosm:e, 18 ·tonn hyse, 38 tonn kveite, 11,5 ·s:knte, 24 tonn pig1g;hå sa1mt :en del a.nn·en fi,sik o:g skaUdy,r.

Sogn: og Fjordane

MålØy og 01111egm ulkef:aa.1Jg!st .ble .på 97 .. 8 tonn, hvorav 92 .tonn pioohå.

I-l ordaland:

U1k:ef.wngsten :kon1 opp 'i 39,4 ton111, hvorav 19,3 ib01nn levende 1Disk, n1e1St ·sttn:å:sei og av :dØd [i·sk 2 tonn læ111ge, 4,8 1onn bro:sn1e, 8,4 ·tonn hyse, 2,5 to1nn hå ·og l, 3 tonn 's'lmt.e.

l? ogaland:

Man hadde ~ukefangst på 60 tonn fisk.

S kagerald~ysten:

Det ble tatt 30 tiQirtn 1fj o:rdfi,slk ~og 15 tonn fjord~ s·i1d.

Oslofiordert hwdde 6 tonn 1fis:k og 2000 kg 1sild.

1\!!akrellfisl~et:

Dtet foreg,år ~or tiden en del :makrd1fi·ske ve:d Åna­Ska 'På snØT,enecls1kaper. Den isa,mlede ukefa.ng:st kom opp i 75 000 lC!g m!akrel,l, hvorav 20 000 il.C~g ble l~ev~ert

til het,met:i'ldc og re!S't.en til .innen.la:ndshrulk.

l1åbrann:

Det 1111:ddes 101111 ukefang1st på 23 000 kg deM: på 9 tta'11lglste~r på 500 61 5000 1<Jg. ,Fislket heu11:mes en del av r1uskevær.

JJ!f akrcllstørje ble det ikke f:i:sket 111JOe av i u1ken . Sluttu1Jbytif:et hi:ttil utg~j·Ør 7693 tonn n1ot 11 490 tonn i fjor.

Fjerne farvann:

Nioik en båt, :for ~øvrig :s,esongens 'sisrte, er hjem­lcommet :fra V est ... GrØn1.anld. Det var 111/s «Fo1s111avåg» ·med 170 'bOinn salttiQ!r<slk, 4 .tonn fersk kve~t~e og 60 fat tran.

Fortsettes side 537.

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Fefsild- og småsildfiskef 1/1-22/10 1953.

Finnmark-Buholmråsa 2) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst ·---

Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild ··-

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ......... - - 8 521 81 13 689 3 753 22 210 3 834 Saltet ...•............. 5 025 171 9 746 559 2 463 2178 17 234 2 908 Hermetikk ............ 13 2 801 4141 12 929 5135 26149 9 289 41 879 Fabrikksild .... •• l •••• 266 976 413 069 198 901 239157 83 602 428 031 549 479 l 080 257 Agn ................... 4 691 2 634 60 300 5 431 6 092 7125 71 083 15190 Fersk innenlands ...... 1131 l 1207 582 6 050 5 330 8 388 5 913

I alt 277 836 418 676 l 282 816 258 739 117 031 l 472 566 677 683 1149 989 1) Dessuten 6 641 hl tråls1ld. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Dansk fiske i september måned. IfØlge <<Fiskeribladeb>.s oktoberutgave var værÆorholdene

fortsatt mindre .gu,nsrti.ge for .f,i,sket på grunn av s-terkt vind. Den samlede i danske havner ilandbrakte fangst av fisk og skalldyr utgjorde i september 1nåned 42 000 tonn, hv·ilke,t i forhold til .forrige måned og ti.l gjennomsnittet av se,ptem­berrtan:gsten i år.ene 1943-52 er en stigning på henholdsvis 6300 .og 22 400 tonn. Det s·istnevnte hØye tall skyldes i det vesentlige den betydelige ,Økning i f.ang.sten av inclustr·~fisk.

Av månedsfangsten ble 3800 tonn levert av •s;venske tiske­fartØyer.

Av cfersk fisk og skalldyr ble det i månedens lØp ekspor­tert 6000 !f:onn mot 5400 tonn i ,september 1952; direkte leveringer utenlands er ikke medregnet. Av muslinger ble det eksportert 200 ,tonn.

Fangsten av flatfisk - rØdspette, skrubbe og .sandflyndre - utgjorde 1i alt 4000 tonn, hvorav ca. 3300 tonn rØdspette, og viser en lT]Iindre s•ti_gining i forhold såvel til forrige måned som til gjennomsn.~tts.fangsten for september 1943-52. StØrstedelen av ttangsten - ca. 2600 !f:onn - ble innbrakt fra N or.dsj Øen, og ·for rØdspettens vedkommende vesentlig fra ,f>an_giststecler i Doggerbankområdet samt omkring Outer Rough.

T:orske~,isket ga 1400 tonn eLler litt mer enn i Æorr•ige måned, men noe under .gjennomsnittsfangsten for september 1943-52.

Sildefisket ga 4600 tonn el.ler 2800 .tonn mer enn i august og 1200 tonn 1ner enn .gjennomsnittlig i sammenlignings­perioden. Det meste av fangsten ble tatt med trål i Skage­rak og NordsjØen, nemlig 3400 •tonn.

Av hrisl•ing ble det tatt 435 tonn, hvorav ca. 380 tonn var rfisket i Kattegat. Månedsfangsten lå lit,t over gjennom­snittsutbytte.t for september i .siste 1:iår.

Makrellrtisket utbrakte 1200 .tonn- 300 tonn under gjen­nomsnittsutbyttet for september 1943-52. Best resultater ble ·oppnådd med bunngarn og .dorg i det norclvest·1ige Katte­gat sa.mt Skagerak med henholds·vis 600 o.g 400 tonn.

Alerfisket ga 645 tonn not 500 .tonn gj ennomsnittEg for september 1943-52.

Av 1industri.fisk ble det tatt 28 500 tonn, som er 300 tonn mer enn i augnst o.g 21 900 rtonn mer enn gjennomsnittlig for .septeinber 1943-52. Ca. 15 500 tonn stammer fra trål­fisket i Skagerak o.g elet nordvestlige Kattegat. I Ska.gen, Hirtshals og Fredriks-havn ble elet levert henholdsvis 10 500, 3700 og 1300 tonn. Ennvidere ble Eshjer.g fra BlØclen tilf)6rt 12 000 tonn.

Av sjØstjerner ble elet vesentlig i Litnfjorden tatt 300 -tonn.

Fangsten av håbrancl, .som hovedsakelig foregikk i Skage­rak .og NordsjØen, utgjorde 230 tonn mot 400 tonn i .sept. 19_52. Fisket etter stØrje, .som især ble drevet i NordsjØen, utbrakte 420 tonn mot ca. 1200 .tonn i september i fjor.

Av skaM.dyr ble den samlede :fangst 150 tonn, hvorav 100 tonn dypvannshummer, 20 tonn alm. hummer, resten reker. MusJ.ingf.isket i Limfjorden ,ga 600 tonn mot 800 tonn i september 1952.

Fiskefilet i ny form. LfØlge «Fiskeribladeb>s oktobenutga•ve har fiskefilet i

California vært brakt i handelen i en ny form. Filet av torsk, uer .og andre fiskesorter fryses i blokldorm. Disse blokkene skjæres deret-ter ut i skiver med runclsag og skivene dyppes i en deig o,g bestrØes med rasp, hvoretter det ved hjelp av en pakkemas.l<iine paNkes seks skiver av gangen i kartonger, som etter amerikansk skikk f.å·r en flott selorfanpakning. På denne kan husmØdrene lese, at produktet slett ikke behØver å tines opp. Det kan uten videre legges på s·tekepannen og er så ldar til å ny,teJS.

Vest-Tysklands import av saltsild. l\1ens Tysk.lancl i 1938 importerte 57 000 tonn saltsild

var ,importen til den tyske Æorbundsrepublik i 1952 bare 10 900 tonn. Nedgangen skyldes i fØrste rekke, at den del av Tyskland, som nå er Østsonen, var den s,tØrste konsument av •saltsild. Dessuten har den vesttyske produksj.on av salt­s•irl.d nå i vesentlig ,grad overtatt leveransen til hjemmemar-­kedet. Den tyske pr-oduksjon ·3.1v saltsild utgjorde i 1952 69 000 tonn, .som er Ji.tt mindre enn produksjonen i 1938. HovedleverandØr av sal,tsi.lcl til Tyskland i 1952 var Hol­land med 8150 toml, cle.rnest Storbritannia med 2200 tonn.

523

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 17. oktober 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet/ H~~t !Hengt' Iset Fi:sk•3· mel

--~

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ......... 1892 1720 126 5 41 -Sei ............ 8 630 2 445 1462 - 4 720 3 Lyr ........... 191 188 - - 3 -Lange ......... 3 088 746 2 285 - 57 -Blålange ...... 300 10 264 - 26 -Brosme ........ 1971 172 1617 - 182 -Hyse .......... 1004 l 003 - 1 - -Kveite ........ 807 807 - - - -Rødspette .. " .. 14 14 - -- - -Mareflyndre ... 4 4 - - - -Uer ........... 3 3 - - - -Skate og rokke 163 163 - - - -Annen fisk .... 199 189 6 - 4 -Håbrann ...... 235 235 - - - -

Pigghå ........ 538 538 - -- - -Makrellstørje .. 441 410 - 31 - -Hummer ...... 101 101 - - - -Reker ......... 74 73 - l - -Krabbe ....... 113 18 - 95 - -

------------I alt 19 768 8 839 5 760 133 5 033 3

Herav til: Ålesund ...... 9 418 4 959 4405 54 - -Kristiansund N. 803 650 111 - 39 ;3 Smøla ......... l 372 147 30 - 1195 -Bud-Hustad 508 218 230 1 59 -Ona- Bjørnsund 615 584 21 l 9 -Bremsnes • t. l. 2 723 302 54 1 2 366 -Haram ........ 285 l89 25 71 - -Søre Sunnmøre 2 562 l 325 829 5 403 -Grip .......... 422 27 - - 395 --Kornstad ...... 1 060 438 55 - 567 -

Leverkvantum 10 621 hl.

En tidligere så betydelig lev.erandØr som Norge leverte i 1952 bare ca. 500 tonn. Den tidligere betyddig import av lettsaMet sikl fra Storbdtannia (matje!S) er gåt.t sterkt til­bake. Det er nå særlig Holland, ~Som leverer denne sild, mens m:an også i Vest-Tyskland er begynt å l,remstille e.n lettsaltet vare, som 01fte når frem til forbrukerne i form av s.ilcl i majones. Verdien av den av Vest-Tyskland i 1952 impor­ter.te saltsild utgjorde 6,9 mill. DM. (Fiskeribladet -oktober).

Utvidet fiskerioppsyn ved Færøyane. Et av færØy.i,ske fiskere lenge næret Ønske om å utvide

f.iskeriinspeksj onstj ene sten ved FærØyane er nå blitt .imØte­kommet av marinen, skriv.er <<Dansk Fiskeri6clende» den 16. oktober. I tilleg~g til fregatten <<Thetis» er en 40-tons kut­ter nå blitt stasjonert ved <<FærØenes marinedistrikt» i Thors­havn. I-Gut<teren Y 343 <<Lund in» .bar påbegynt inspeksj ans­tjenesten.

«Thetis» er blitt ,populær blant de ifærØy,iske fiskere, som alclPi forgjeves anmoder fregatten om assistanse.

524

Østersjølaksen.

SpØrsmålet om Æredning av lakebestanden i ØstersjØen, opplyser <<Fiskeriblaclet» (oktober), har på ny vært gjen­stand for forhandlinger mellom representanter rfor danske og svenske fi·skeror,gani'Sa<sjoner - denne gang i KjØbenhavn. Etter langvarige forhandlinger ble man enige om å anbefale de to lands lakse~,iskere .å overholde fØlgende bestemmelser : Fti·ske med d11ivline etter laks s·kal være forbudt i hele Øster­sjØen i tiden l. mars-l. oktober. Fiskeri med drivli.ne skal være tillatt i hele ØstersjØen i tiden l. oktober til 20. desem­ber. Fiskeri med drivline i 1tiden 20. desember til l. mars skal kun være tillatt .syd for den 58. breddegrad. Lakse­fiskere skal respektere et minstemål for laks på 500 mm. Sp)6rsmålet om krok•stØrrelse ble forelØpig henlag.t, l~ikeiedes spØr.SJmå~let om tykkdsen ·på nylon.

Det forlyder at Hundested-!fiskerne har erklært at de ikke Ønsket å .gå med på cJi.ss·e beti<ngelser for laksefiske i Øs~ter­sjØen. Internasj.onale fredningsbestemmelser vil imidlertid sikkert komme, når der il~ke p.å annen måte kan oppnåes enig1het mellom fiskerne, og det er neppe klokt a.v da.nske f~iskere på fo.rhånd å sti.lle seg uvillige til en for ,fiskerne rimelig ordning.

Dawson selv ble tvunget til å kjøpe meste­parten av sin første islandslast.

FØ,lgende utdrag har <<The Fishing News» for 17. okto­ber til kilde :

Den store fiskekrigen begynte med full styrke ela Georg-e Dawson fikJ.<: levert 33 000 stone rfra tråleren «lngolfur Ar­narson» på onsdag og bare en Grimsby grossist kjØpte på markedet da fisken ble fr.emhudt på aul{Jsjon. Vedkommende var Mr. Jack VVright, som1fikk tilsla.g for 56 kasser, meste­parten torsk.

En stØrre skare samlet seg til salget, men ingen andre hud ble fremsatt og resten av fisken ble kjØpt av Davvsons eget firma J. R. Baxter Ltd.

Mr. Da1vson var ikke til stede under salget, men dro t.il Billingsgate for å være der under .sal.get av 700 stones av hans ,fisle

Mr. Gra:ham C. Cann, som er sekretær for Grimsby Fis.hmerohant's Association erklærte overfor Fishing News' korre·sponclent at han var «tilfJ.·eds» med !Salget, skjØnt han hadde Ønsket at blokaden skulle være 100 pst. ef[ektiv.

Ethvert tiltak ,i anledning <<blackl~isting» av Mr. VVright hvilte på rederne, t.ilfØyet han.

Lossingen, som ble over.våket av den isJ.andske visekonsul og mange andre forlØp i ro og orden bortsett fra et tilfelle, hvor 5 tfjskere ·fra Hull ble geleidet ut <uv dokken av politiet etter at de hadde truet med å ·le,mpe fisken på sjØen.

lVIr. D;nvson fortalte The Fish.ing Ne1V1S at han kom til<å motta islandsleveranser i to andre havner, derunder i Fra­serburgh. Nok en islandsk tråler ber.egnes å ankomme til Grimsby om 14 dager.

Mr. Da1vson som talte om cfr.emtidsutsiktene da han var ombord i sin tråler, sa: «J e.g har allerede sikret meg en kontrakt med et fremmed land om levering av frossen f1sk for l million pundster.Ling, og neste år kan jeg tå orclres til et belØp av 6 mill. pund fra denne ene ·stat alene. Det er ,ikke noe J ernteppeland. Jeg håper å .gjØre mesteparten av disse forretninger gjennom Grimsby, og i tilfelle kommer en hel del Gdmsbyfiskere o,g andre i næringen, som for tiden

er uten arbe,id, til å være i :full beskjeftigelse på denne tid neste år.»

Et dØgn fØr «lngolfur An1arson«s beregnede ankomst bekreftet direktØr Jack Vin cent .i Ros·s Group ,f,Ølgende : «Siden D<rwson bekjentgjorde :sine hensikter har vi vært over,svØmmet med forespØr,sler fra våre inn1andskunder, som med aUe midler Ønsker å Oilprettho1de sin nåværende handel og Ønsker å .stØtte de britiske ,fiskerne i deres kamp for å oppnlå en rettferdig .ordning i islandstvisten. Jeg har derfor besluttet me,g til å bekrefte mitt lØfte om å underselge Daw­sons priser med 6 pence pr. s1tone uten begrensning.

Mitt tilhud omfatter dog bare kunder hvis navn nå finnes i v•åre hØker, idet det er min ,hensikt å holde på og stØtte våre nåværende forbindelser mot alle former for konkur­ranse. Uten hensyn til omkostninger .skal vi bekjempe det vi mener er en 1trus.el mot vår frihet med alle til rådig,het stående resurser. Våre innlandsetaJblissementer og depoter vil sette oss i stand til å redusere våre hovedomlmstninger betrakte,lig. Vi telefonerer nå i de fleste områder våre note­ringer over lokaltelefon istedenfor å benytte den kos,thare rikstelefon. «Spot rate» leveringer og daglig tomlmsseretur­nering representerer o,gså betraktelige besparelser. Vi skal forsyne våre kunder med alle slags fisk året rundt. Det er å bemerke at islandske farty)yer i .forgangne år har instillet sine leveranser i månedene juni, juli og .august.

«Hva kan Dawson love når elet gjelder juni, juli og august. ·ved siden av elet begrensede utvalg av fisk hans organisasj<011 kan tilby, skal vi opprettholde våre forsyninger av Nor.dsjØ-fisk, som ilandbringes under alle værforhold og i en kvalitet som ikke kan oppdrives i is.landsfarvann. Skotsk laks, piggvar, slettvar, Dover soles, krabbe, hummer, reker, ·sikl og kippers og andre 1primasonter vil gi fiskehandlernes disk et stenk av farge og skadJe kvalitetsvarer til middags­bordet, ~som <ingen islandsf-i,sk lmn fremby.

Man har kritisert meg for ikke å ha bekjentgjort pris­reduksjonen i.Ør Dawson opptrådte på scenen. Sl\raret er selvsakt at profitn1arginen i fiskerinæringen med sin intense konl<iurranse er uendelig liten, og a<t den i vårt tilfelle er n11indre enn verdien av elet avfaLl .som blir til overs etter at fisken er blitt behandlet ved våre tilvirkeranlegg.

Man må huske på at vår næring ikke er noen monopol­istisk næring, og at elet står Island fritt å sende s-ine skip hit når som hels-t ved å trekke forbudet tilbake og forhandle åpent angående en rimelig og vennskapelig ordning av tvisten. På ,samme måte kan Da,;vson tre inn i fiskebransj en på normal måte når som helst uten hindringer.»

På spØrsmål sva.rte lVIr. Vincent at han ville selge med tap om nØdvendig. «Hvis ·vi taper penger gjØr i·slenderne elet også, og det tror jeg· ikke v·il vare lenge. Jeg tror a<t Mr. Dawsons histor,ie om :forsyning av billig fisk er for fantastisk til å være verdt overveielse.»

Mr. Vincent opplyste at han ikke visste hvilket belØp prisnedsettelsen v•ille koste hans .firma. Det hadde en aksje­kapi,tal på :€ l 250 000 og et årlig ~salg på 5 mill. pund ster­ling, og omsatte 10 pst. av den .fisk som ble landet i Grimsby og Hull.

East-Ang li as i ldefisket. Fra <<The Fishing News» for 17. oktober hitsettes: Engelske drivere fra den Østengelske .sildeflåte brakte i

forlØpne uke nyheter, som alle har ventet på - nemlig om de ,f,Ørste gode faa1Jgster i Smiuh's Knoll-området. Da disse

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 17. oktober 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet! Iset Herme- !Hengt! Fiske· tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ...... 207 207 - - - -Sei ........ 1637 330 877 70 360 -Lange ..... 138 52 86 - - -· Brosme .... 228 141 87 - - -·· Hyse ....... 137 137 - - - -Kveite ..... 25 25 - - - -Rødspette,. 3 3 - - - -·-Skate ...... 9 9 - - - -Annen fisk. 9 9 - - - -Størje ..... 593 593 - - - -Håbrann ... 10 10 - - - -Pigghå .... 7 224 6 704 - - - 520 Hummer ... 17 17 - - - -Reker ...... 14 14 - - - -Krabbe ... 62 30 - 32 - ---- ---

I alt 10 313 8 281 l 050 102 360 520

Ilandbrakt fisk 24. oktober 1953.

Troms tiden l. januar-

-~~

Anvendelse Meng-Fiskesort l Filet l Saltet,HengtJFiskefH~~-de Iset

mel metlk

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn

Torsk 1) •••• 5145 473 768 1 567 2 337 - -Sei ......... 2 930 464 597. 59 1 810 - -Brosme .... 780 3 32 31 714 - -Hyse ...... 1544 216 1 092 - 236 - -Kvelte ..... 236 223 13 - - -- -Blåkveite .. 78 - 78 - - - -Flyndre .... 27 27 - - - - -Uer, ....... 592 119 470 3 - - -Steinbit .... 1282 245 1 035 - 2 - -Makr.størje. 117 117 - - - - -Annen ..... 32 12 12 1 7 - -Reker ...... 2)306 184 - - - - 122

I alt 113 069j2 083 14 097 11 661 js 106 l - l 122 1) Inkluderer ikke skrei. 2) Omfatter bare Tromsø by.

bå<tene kom inn .gikk også de skotske båtene ut til omr;tclet 26 til 34 miles fra Great Y a.rmouth.

Great Yanmouth-håter som fisket sØndag natt hadde gjen­nomsnittlig 47 crans - sesongens hittil beste gjennom­snittsresultater. De rfleste skotske skippere visste om den plutselige bedring ela de <Stakk til sjØs. De var velnØyde med bare å kunne ta en tur-retur tri,pp ,på 60-70 miles ogs~~t.

Sesongen hittil .stØrste fangst på 208 crans ble tatt av den nye Fraserburgmotorclriveren <<B righter Hope» forrige tors­dag natt ?O miles ,fra Great Y armou1:Jh. Den ble solgt for 650 pund. Den travleste dag i forrige uke var lØrdag, som ga om ktg 2800 crans og dermed råstoff til saltere og <<redclers»

525

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Fisk brakt i land til 24. oktober2) 1953.

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse

Fiskesort Mengde Fersk og l Filet l SaltetiHengt\Fiske-frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ...... 56 677 3 963 1697 15 830 35187 -Hyse ....... 18 695 9 408 l 381 97 7 809 -

Sei ......... 15 485 1433 2 213 576 10 138,1125

Brosme .... 739 13 - 8 718 -

Kveite ..... 690 690 - - - -

Blåkveite ... 423 423 - - -- -

Flyndre .... 310 310 - - - -Uer ........ l 938 l 1825 113 - - -Steinbit .... 2 581 2 578 2 - l -

I alt 97 538 20 643 )s 406 16 511 53 853 1125

Lever 76 920. Utvunnet damptran: 31009 hl, rogn 2 550 hl,

herav saltet 630, iset 1920. 1)Herav til rotskjær 1750 tonn. 2) Heri inkludert 5 tonn brosme, 8 tonn kveite, 9 tonn

flyndre, 8 tonn steinbit, 150 tonn uer og 1 tonn blåkveite

uteglemt i uken 3-10 oktober.

etter at hjemmemarkedet hadde fått sitt. Hjemmemarkecls­

kj Ø p erne betalte opptil l 08 sh. pr. c ran i Æorrige uke. Anslagsvis var 150 skotske drivere, hvorav de Hes.te

motorfartØyer ankom1111et til Grea.t Y armout.h og man ventet ennå noen stykker. Alt i alt ble elet i forrige uke ilandbrakt

7000 crans til en verdi av :E 25 300.

Det hollandske sildefiske. I uken som endte 10. oktober ble elet i hollandske hav­

ner ilancLbmkt 35 260 .tnr. fiskepakket saltsild, hvorav 20 950

tnr . .trålsilcl. Siden rfiskets begynnelse har det vært innbrakt 564 795 tØnner mot 555 587 .tnr. i fjor. Årets ,f,angst bestrn

av 360 162 tnr. matjes, 115 380 tnr. fullsilcl, 75 311 tnr.

utgytt sild og 16 924 tnr. runclsaltet vare. Det er i år ekspor­tert 198 751 tnr. hollandsk -sild .mot 129 423 tnr. samticl.i.g

i fjor.

526

ATLAS FISKEFINDER Det nye ekkolodd med Atlas Echograph

og Echoskop i et apparat.

Både Echographen (skriveren) og Echosl<opet (lys­skjermen) l<an stå innl<oplet samtidig slil< at man får registrert på papiret alt man observerer på lys­sl<jermen. (Skriveren kan også koples ut nar man ønsker

å spare papir). Registrering.

ECHOGRAPH: O -100 ECHOSKOP: 25favnerdyptfelt, l 00- 200 innstillbart hvor-200 - 300 favner. somhelst mellom

O - 300 favner.

Installasjon og service ved dyktige forhandlere over hele landet

AKSJESELSKAPET

NERA PILESTREDET 75 c SENTRALBORD 46 19 50 OSLO

Abonner på "Fiskets Gang'#~

Da er du trygg! Da går du ikke glipp av noen melding. Du sikrer deg din del av lang­sten - og holder god kon­takt med 1-nd.

med lengere b. ukstid.

~--~=========~

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

Nr. 43, 29. oktober 1953

VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET 1953. Ved sekretær Arthur Holm

Med dett.e legges fram resultatene av direktoratets driftsØkonomiske unders}Jkelser for vintersildfisket 1953. Unde~:sØkelsen for 1953 er en fortsettelse av den serie årlig.e undersØkelser som har vært foretatt for dette sesongfi~ke fra og med 1941, unntatt .i årene 1944-46.

UndersØkelsen er som tidligere basert på frivillig inn­sending av re,gnskaper dir.ekte til Fiskeridirektonatet. Regn­skapene avgis på et spesielt oppgjØrsskjema som gjennom Noregs Si.ldesalslag s.endes til et :tØrre utvalg av J.arko.ster.

Deltakelse og representasjon.

Som det ·går fram av oppstillingen nedenfor, omfatter undersØkelsen i år i alt 66 Jærre farkoster enn i fjor.

Garnfarkoster i undersØkelsen Snurpere ,i undersØkelsen ..

1952 376 98

1953 302 106

I alt 474 408

Imidlertid var også den totale delta1celse gåH e,n del til­bake fra foregående år. I 1952 var taUet på garntfarkoster med fangstmengde ov•er 100 hJ i alt 1885, mens det tilsva­rende tall for 1953 var 1587. Repr,esentasj.onspr.osenten for garn kom ,således også i år rt:il å lig.ge på om lag 19 pst. (se oppstillingen nedenfor). For .snurperne Økte den totale del­takelsen fr,a 47 4 farkoster i fj.or til 482 i år, mens utvalget i under.sØkelsen samtidig .gikk opp fra 98 til 106 farkoster, s.lik at mpresentasj.onspwsenten ble noe stØrre, nemlig 22 pst.

I alt1 I under- pst. søkelsen

Garn. Antall brkos•ter l 587 302 19.0 Fangstm.eng.de, hl .. 2 413 956 494 072 20.5 Fangstverdi, kr . . . 41 240 821 8 552 942 20.7

Snurp. Antall farkoster 482 106 22.0 Fangstmengde, hl .. 3 996 578 l 058 304 26.5 Fangstver.di, kr . . . 71 566 347 18 581 058 26.0

Representativiteten.

S:pØr·små.let om hrvorvidt en kan nytte de forskj dlige r,e.gnslmpstaU i undersØkel&en - tf. eks. ~fangstverdi, lmst­nader, lotter o. 1. - som uttrykk for tilsvarende stØrrelser i hele massen, er et spØrsmål om undersØkelsesmaterialets

1 Oppgaver .fra Noregs Sildesalslag.

representativi,tet. I noen utstrekning kan en kontrollere dette. En kj.e.nner nemlig både fangstmengde og -verdi for både garnflåten og snurpeflåten i under.sØkeiS.esåret, samt deltakelsen. Når det gjelder stØrrelsesforcLelingen av Hå ten har en oppgaver for året som .går foran undersØkelsesåret. Disse oppg1aver kan også nyttes idet variasjone,ne fra år ti.I år ikke .er store.

Når en i det etterfØlgende i dette avsnitt taler om at visse data ,i under.sØkdsen ligger for høyt eJ.ler lavt) eller at uncler>SØkelsen viser for gode eller dårlige resultater, er elet hele tiden i forhold til .hva en mener den samme stØrrc.lse i hele massen .taktisk har vært.

Av ·oppstillingen ovenfor ser en at mens tallet på garn­fark oster i undersØkelsen u.tgj orde 19 pst. av alle .garn­farkoster, omrfattet deres rfangstmengde 20.5 pst. av all gm·111fangst. Dette er bar.e et annet uttrykk rfor fo.rskj ellen i den gjennomsnittlige fangstmengde i ,utvalg og masse, som var henholdsvis 1636 hl og 1521 hl pr. farkost.

Av dette kan en slut.te at en i utvalget i .sin helhet har fått med for mange gode garnfarkoster, el. v. s. farkoster med stor fang.shnengcle. Da store farkoster gj ennomgåe.nde har- stØ.rre fangstmengder .enn mindre rfarkoster, er elet na­turlig å sØke forklaringen i .at en har tf,ått med for mange store farkoster. En ser ela også .av tab. l at de store garn­,farlwstene er langt .sterkere 1·epresentert i 1953-unclersØkel­sen enn i 1952 .... undersØkelsen. Tar en det forhold i betrakt­ning at prosent-fordelingen for <<alle g;armfarkoster» i 1952 ·også on11fattet farkoster anecl fangstmengde under 100 hl, mens derin11ot dette ikke var tilfelle for prosentfordelingen for garnfarkostene i undersØkelsen 1952, må 1952~uncler­

s)Z)kelsen sies å vær.e meget representativ m .. o. t. farkost-· stØrrelsen.

Men selv om elet kan konstateres at undersØkelsen i år onrfatter for 1mange store (og gode) farkoster, dersom en betrakter alle gam1Jm·koster under ett, kan .en ikke dermed utlede om dette utsagn .gjelder samtlige tre farlmstgrupper, clriv.garn, .settegarn o.g kombinerte, eller bare en eUer to av dem, - og i tilfelle hv.ilken.

Tldli,gere pnblikasjoner. <<Vintersildfiskets lØnnsomhet 1940-43», Årsberetning

vedkommende Nor.ges giskerier 1943 - nr. 5. <<Vi111tersilclJ:f.iskets lØnns01nhet .1947-49», År·sberetning

vedkommende Norges F.~skerier 1949 -nr. 6. «v"'-intersi,lclfiskets lØnnsomhet 1950», trykt i <<Fiskets

Gang nr. Sl, 1950. Og:stå utgitt .som særtrykk, «Fiskeri­direktoratets Småskrifter» nr. 2 - 1951.

«Y~inters~lclfiskets lØnnsomhet 1951», trykt i «F.i~Skets Gang» nr. 47, 1951. Og:så utg;i.tt som særtrykk, <<Fiskeri­cl~rektoratets SmåskriÆter» nr. 13 - 1951.

«V-intersilclfiskcis lØnnsomhet 1952», trykt i «F.i·skets Gang» nr. 39-40, 1952. Også .utgitt som særtrykk, <<Fisker.i­direktoratets Småskrif,ter» nr. 8, 1952.

527

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Tabell l.

Garnfarkoster i undersøkelsen Alle garnfar koster

Under 35,0 fot •• l ••••••• l •••••••

35,0-39,9 fot l l. l. l l ••• l •••• l •• l.

40,0-44,9 >) l. l •• l l •• l ••• l. l ••• l

45.0-49,9 )) •• l l. l l. l l ••••• l. l l.

50,0-54,9 )) l l. l l. l l l. l. l. l •• l l.

55,0-59,9 )) • l l l. l ••••••• l. l l l ••

60,0-64,9 >) •••• l. l l ••• l l l •••• l l

65,0-69,9 )) l l l. l l. l. l •• l. l •••••

70,0 fot og over l l ••••• l ••• l •••• l.

U oppgitt lengde ••• l l. l •• l. l ••••••

I alt ............... .

Gjennomsnittslengde ............. .

1952 %

1,3} 8,5 18,9 67,0 18,9 19,4

10,6} 10,4 7,5 33,0 4,5

100,0

Fot 51,1

Alle fo11hold tatt i betraktning, ser det imidlertid ut til at det er s1pesielt for dr,iv,~arn en har fått med for mange stor.e og gode [ar koster (stor bngs.tmengde). Der1mot ser det ut til at de Øvrige gruppe.r, settegarn og kombinerte, er bra re,pre,sentative m. o. t. disse stØrrelser. Den gjennom­snittlige farkoststØrrelse og gj ennomsnittsrfangsten for «alJe garnfarkoster under ett» li.gger ·således noe for hØyt både som fØlge av at de ,store driverne er for sterkli: representert, og videre på 1grunn av at de enkelte farkostgrupper går inn i undersØkeJsesmateria1et i et ,annet forhold enn hele massen.

Gjennomsnittsfangsten for hele smwpeflåten var i 1953 om Jag 8290 hl .pr. farkost, - verdten om lag kr. 148 500 pr. farkost. I undersØlwlsesmateriCIJlet var de tilsvarende tall i 1953 h.h.v. 9984 hl og 175 293 kr. (se tab. li a). Fon~kjel­l·en var altså betyde.I~g. Det ,er naturlig å sØke årsaken til denne tforskjellen i det forhold at en har fått med for mange •Store farkoster i utvalget. Studerer en tab. 2 ser en at i .1952 besto 41.4 ,pst. av snurpeflåten av farkoster på 100 rfot og ov,er, og 58.6 pst. av farkoster under 100 fot. I utvalget i 1953 har en 57.6 pst. av farkostene i sli:Ørrelsen

Tabell 2.

l 1953 %

0,9} 3,3 12,3 47,0 11,3 19,2

14,6} 16,2 12,3 53,0

9,9

100,0

Fot 56,6

1951 %

7,2} 12,9 20,9 76,0 22,2 12,8

10,2} 6,2 3,5 2,40 3,2 0,9

100,0

Fot 48,9

l 1952 %

8,2l 8,9 20,1) 76,4 21,9 14,3

9,6} 7,1 4,0 23,6 3,1 2,8

100,0

Fot 48,4

100 fot og over, og 42.4 .pst. under 100 fot, - al.tså et mot­satt forhold. De store fangstmengc1ene har så.Jledes .fått for s·tor vekt ,i gj.ennomsnitttet for hele utvalget (for damilfar­lwstene o,g ,motorfarlmstene på 100 fot og over). Dette forklarer :imidlertid ikke hele forskjellen. Ogs·å gjennom­SJnittsfangsten f.or de ulike :f.arl~ostgrupper må avvike noe f.m de tilsvarende gJennomsnitt i hele massen. Sammen­holdt med reSiultaJtene fra .tidligere års undersØkelser, er det grunn til å anta ,at det er særlig tcvllet for den m:inste snur­pergrup,pen (under 100 fot) .som lig.ger for hØyt. Hvor mye for hØyt, er ,i·l{ike godt å si. Undm· forutsetning av at ,f,angst­mengdene for de Øvrig;e grupper 'er riktige, vil dif,feransen utgjØre om lag 1700 hl. I den utstrekning også fangst­mengden for de andre ,farkostgruPJper lig;ger for hØyt, vil sjØlsagt denne differansen reduseres.

Hovedtabellenes form. Hovedtabeltlene for 1953 (tab. I og li) er utarbeidet p~

samme måte JSom for 1952. (For en nærmere beskrivelse se «Fiskeridirektoratets Småskrifter» nr. 2, 1951).

Snurpere i undersøkelsen l Alle snurpere

Under 50 fot • l l l l l l l l l •• l l l •• l l l l l. l ••• l. l l l. l l l

50,0-59,9 fot l •• l l. l •• l •'• ' ••••• l l l l ••• l •• l. l •• l

60,0-69,9 >) •• l l. l l l. l •• l l l ••• l l l l l l l l l. l l. l. l

70,0-79,9 )) • l l. l l l l l. l l l l l •• l. l ••• l. l l l l l l l. l

80,0-89,9 )) l l ••• l l l l l l l •• l. l. l l. l. l l l ••• l l l. l

90,0-99,9 )) • l l l l •• l l l l •• l •••• l l l l. l l. l l l l ••••

100,0-109,9 )) •• l l l l l ••• l l. l ••••• l l. l ••••••• l l l. l.

110,0-119,9 )) • l. l. l. l l ••• l. l l l ••••• l ••••• l •• l. l l.

120,0-129,9 )) • l l l •• l l. l l. l l. l l l ••• l l l l l. l l. l •• l l.

130,0 fot og over .................................. Uoppgitt •• l l. l l l l l l •••••• l l ••••••••• ' •••••••••••

I alt ................................... .

Gj ennomsnittslengde

528

1952 %

-l 2,0

1~:~ 56,1 15,3 23,5

13,3} 13,3 8,2 43,9 9,1

100,0

Fot 98,6

l 1953 %

~:~\42,4 15,1 17,0

20,8} 16,0 13,2 57,6

7,6

100,0

Fot 102,2

l 1951 %

2,51 2,8

1~j 56,2 16,7 18,8

17,4} 15,6 5,5 43,8 5,1 0,2

100,0

Fot 96,0

l 1952 %

4,51 3,6 4

•7

58 6 9,9 ' 15,8 20,1

15,0} 14,8 6,1 41,4 5,3 0,2

100,0

Fot 94,6

..&,_ r---------,--_.."";;".,.---,----.---.--------"''øo Nei-to ma~tnsloU: .Dt1v9a•n--­SeHe9atn- - - -

Kombinert 'jarnfoske • ..•

Alle '3"'"{"-'kos-lcr -­Alle snurpete-·- - -·-

__.....-· \ \ / ''-,, 37So

f----t--'\--t-----+-+/---1---·'~.,.---J..J' •sao

\ / /

\ //l 275•

1---:----t----:-'---'<-\+-:-"-/-+--------A.c---4--_.._,.,s .. ·. \/ /1\ .. +----.----.---+---7/"'-f-1-~~~ .... ..;,..·· -r-----~~..--'1'/k)'J"Jb' ·~-~~·~· ·,.....· +. ·_··._···...:...· :-1-·;:: r-., '-.,, '--·-·-·- q~·· . " ... "·y '~-· /]Sa

l l

l

\_ ISoo

,~ _/ "" /2$ø .· • • ,et--~·.. '~ / ' ~~=--~C'-~:+----t----+---t-----''::......:--1----l---r/~-+-_..:'~-+'•øø ~/r--_~ , ----v ' '\ 7So

+---+~-"'----'>,ct----+---+----+---+----l---+-----+ Soo

:l.S o

I!Jifl 17'17 19So 19.fl 19>!

Nedenfor skal en beskrive tabellene i hovedtrekk : Tabell I. (GarnfarJwster). P.å grunn av noe svakere

representasjon, har .en i år ikke splittet .materialet opp i så ,mange undergrupper >Som tidligere. For drivgarn er det bar.e skilt mellom farlm.ster .o-ver og under 55 fot, - tid­ligere va.r sistnevnte gruppe igjen delt i to. For settegarn hadde en fØr hele 1f,ire ·stØrrelsesgrUJpper, .i år har en bare to, og skiU.et er satt ved 40 fot. De lmmbinerte er gitt samme gr.up;pering som driverne. I o.g med at en bare har slått ·SC:l!mmen noen av de tidligere brukte undergrupper, er mulig­heten for sammenli~n:Lng med tidligere år bibeholdt.

Pmzkt 11-14. Ikke alle oppgjØr har hatt en fordeling av delingsfangsten på samtlige tre Jmtegor,ier «far.kost», «redskap)> og <<mannskap». Der en 'Slik ,fordeUng har mang­l.et, er den blitt beregnet.

Pnnkt 10 a og 18. UtgiHer til brensel og smØreolje er i si,n helhet oppfØrt under punkt 18. Den del av cli>Sse utgifter som har vært dekket .som feUesutgiÆter, er ifØrt opp under punkt 10 a. Differa;nsen har vanligvis vært dekket av far­kost.parten.

Pzmkt 19 omfatter alle utgifter fØr og under sesongen til nyanska#else og vedlikehold av redskaper. Trekker en reclskapsutgi.ftene under punkt 10 c fra redslmpsutgitftene under punkt 19, får en fram de redskapsutgifter som i over­veiende grad er blitt dekket av r.edslmpsparten.

P.nnkt 10 b og 16. Utgifter til proviant (ikke tØrrmat) har vært dekket dels .som fdlesutgirfter og dels som særut­gi,fter f.or mannskapet.

P'/lnkt 24. På .spØrreskjemaet ble fiskets varighet defi­nert som tidsrommet . fra den dag lottmannskapet ble be­ordret ombord tiJ den cla,g det gikk fra borde igjen. Den tid utover dette som måtte være anvendt i samband med Jar-bereding og avslutting av fisket, har en ingen opplys­ninger om.

Tabell Il. (Snur,pefarkoster). Som nevnt foran har en i år gitt tatbeilen ,f.or snurpere en noen annen form enn tid~ ligere. Under punkt A er det ,gitt en kort karal\lter.istikk av unclersØkelsesmatedalet. Dernest er elet under punkt B gitt en framstilling av oppgjØret slik elet har væ~rt foretatt med mannskapet. FelLesutgiftene er ikke spesifisert her, men nedenfor under punkt C. 2. Under punkt C er satt opp det rf:ullstencl:ige clrirfrtsreg,nskap rf.or rederi og mannskap. Ptunkt D ·gir opplysning.er om redskapsutstyret, og punkt E am rf.iskets vari.ghet.

Nr. 43. 29. oktober 1953.

Samme stØrreJses,gruppering som tidligere er beholdt. Av de enkelte reg;nslmpsdata under punkt C er det bare av­skrivninge1' på redskap som :ikkie har vært ta:tt med i tabel­len for JSnur.pere tidligere. Rente1' på gjeld er i år tatt ut av tabellen. Rentepo,sten \Utgjorde tkr. 2683 i gjennomsnitt for cvlle snurpere i 1953.

Neden-bor skal en knytte noen merknader til enkelte regnskellpsposter :

P.nnkt B. 1 og B. 2. I likihet med fjorårets undersØkelse er g;odtgjØrelse til hjelpere («boms») tr.ukket fra i f-angst­mengde og verdi.

Punkt B. 10 om:fatter prov~antutgitfter som 1111Mlnskapet har hatt p.å feJles lag, dag ikke tØrrmatutgiÆter som hver mann m:åtte ha .særskilt. Eunkt B. 9 --;- B. 10 == B. 11.

P.u.nkt C. 2 og C. 3 a. Regnskapsdataene under disse punkter er basert p.å ,fiullstendige og pålitelige oppgaver. Annerledes fm·holder det seg med .regnskapsdataene under punkt C 3 b. Her hat· en ,i noen utstrekning måttet benytte seg .av beregninger, da o,p,pgavemater·ialet har vært uful.l­,stendig. Dessuten .clre.ier det seg her .om .regnslmpsop:pgaver som i .stor utstr.ekning må bli preget av op;pgavegiveren.s skjØnn. Bortsett fra posten <<avskrivninger på redskap» har en imidlertid for alle disse posters vedkommende hotldt seg til de talJ som er gitt opp i SIPØrreskj en1aet. I de tilfeller spØrsmålene ikke er blitt besvart, har en nyttet beregninger. A1lt i alt b1ir ,således utsa.gnskrarf.ten til regnskapsoppgavene under punkt C. 3 b ikke så god som for de Øvrige opp­gavene, så ta,llene 1tnå brukes 1ned forsiktighet. Dette gjel­der sjØls·cvgt også tallene under punkt C. 4, - rederiets net.to clrirfts·i·nntekter.

De avskrivn1ngsprosenter som er oppgitt for farkosten, varierer fra 5 til l O prosent, - de ftleste fra 6 til 8 prosent. Hvilket verdigrunnlag smn har vært nyttet, går ikke klart fram av op.pg;avene.

Avskrivningene på redskap er beregnet .slik: Årlig tap og forringelse av nØter med utstyr (ikke not­

båter og lettbåter) er .ansJått til å utgjØre 25 pst. av ver­dien (p. D. 2). Tap og skcvde har en .imidlertid oppgave over (p. C. 3 a). Disse belØp trekkes [ra. Til resten legges JS.å avskrivninger på notbåter og lettbåter, hvilket er anslått til 5 pst. av verdien (p. D. 3). De totale avskrivninger kommer således til å omfatte både <<Redskapsta.p, redskaps­slmcle» (p. C. 3 a) og <<Avskrevet på .redskap» (p. C. 3 b).

Driftsresultatene for garn. Lottmannskapets inntekter.

Betrakter en det innbyrdes forhold meHom de tre bruks­artene, drivgarn, settegarn og kmnbinerte (se tab. I) ser en at den sistnevnte viser de hØyeste ·tall både m. o. t. ,f.angst­.mengde (o,g 1netto J.nannslott i 'sesongen. Lav'e.st ligger settegam1sgruppen med en ,:tangstmengde på ikke fullt en tredjedel av de kombinertes fangstmengde, og en netto mannslott på godt o.g vel en tredjedel. De stØrste driverne hadde en :6angstmengde som lå like opp til de stØrste kom­binerte garnfarkostene. Netto mannslotten var imidlertid atskillig lavere på de stØrste driverne enn på de stØrste Jwmbinerte. På de minste driverne oppnådde mannskapet bare vel halv,parten så store lotter som på de minste kom­binerte.

Betrakter en netto-ukelottene, .finner en ~kke den store [orskj.ell mellom setteg;arnsfarkostene og de Øvrige. Dette må ses i sammenheng med .settegarns[iskets korte sesong i

529

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Tabell I. Vintersildfisket 1953. Regnskapsresultater. GMnjMkoster.

Drivgarn Sette garn

I II I II

Alle Under 40,0 40,0 fot og

Alle

Kombinert garnfiske

I II

Under 55 fot

55 fot og

over

Alle

Alle garnfar­koster under ett

fot over ------------------------+-----~----~~----~-----------7------~----~----~------~-----·

Under 55,0 fot

55,0 fot og

over

1. Antall fark. i undersøk. .. 2. Gjennomsn. lengde i fot . 3. Gjennomsn. antall HK .. 4. Antall mann i alt ..... . 5. Ant. mann (lottakere) pr.

farkost ................. .

Gfennomsnitt P1'. farkost: oppgfø1':

6. Fangstmengde, hl ...... . 7. Fangstverdi . . . . . . . . kr. 8. Andre inntekter ...... >> 9. Inntekter i alt (bruttof.) >>

10. Fellesutgifter .......... • Herav: a) Brensel- og smøreolje

m.v ................. >> b) Proviant .......... >> c) Garnsk. og redsk.tap >> d) Diverse ............ >>

11. Delingsfangst ........ >> Herav får:

12. Farkosten ............ >> 13. Redskapene .......... >> 14. Mannskapet .......... >> 15 . Som gir mannslott . . . . >> 16. Utgifter til felles prov. pr. >>

mann ................ >> 17. Nett o manns lott ...... >>

Spesielle utgifte1' i anledning sesongen:

18. Brensel- og smøreolje m.v.>> 19. Redskapsutgifter ...... >> 20. Disse utgifter tilsammen>>

Redskapsutstyret: 21. Antall garn ........... . 22. Verdi av garn med til­

hørende utstyr da sesongen tok til, i alt pr. farkost, kr.

23. Gjennomsn. pr. garn, kr ..

Fiskets varighet: 24. Fiskets varighet i døgn1 ..

25. Antall fangstdøgn ...... . 26. Netto mannsl. pr. uke2

, kr.

Prosenttall: 27. Bruttofangst ........... . 28. Fellesutgifter ........... . 29. Delingsfangst . . ........ . 30. Til farkosten ........... . 31. Til redskapene ......... . 32. Til mannskapet ........ . 33. Brensel- og smøreolje m.v .. 34. Redskapsutgifter ....... . 35. Disse utg. tils. (33 +34) ..

l

51 49,8

40 382

7,5

1106 19 167

' 34 19 201

833

627 112

17 57

18 368

4 482 4 996 8 890 1186

85 1102

l 016 3 756 4 772

47

12 655 269

49 10

155

100,0 4,3

95,7 23,3 26,0 46,4

5,3 19,6 24,9

129 63,9

77 1 241

9,6

2 018 35 398

405 35 803

1 983

1486 317

30 150

33 820

9 733 8 770

15 317 1 592

144 1448

1 864 6 289 8 153

80

21 396 268

53 13

191

100,0 5,5

94,5 27,2 24,5 42,8

5,2 17,6 22,8

180 60,0

66 1 623

9,0

1 760 30 799

300 31 099

1 657

1 245 260

27 125

29 442

8 245 7 701

13 496 1477

127 1 350

1624 5 594 7 218

71

18 919 268

52 12

183

100,0 5,3

94,7 26,5 24,7 43,5

5,2 18,0 23,2

9 35,9

19 44

+,9

433 6 390

6 390 384

244 117

23

6 006

715 2 336 2 955

604

40 564

399 l 562 1 961

36

6 244 173

28 7

155

100,0 6,0

94,0 11,2 36,6 46,2

6,2 24,5 30,7

29 44,0

28 167

5,8

578 9102

308 9 410

745

546 179

lO 10

8665

1 638 2 504 4 523

786

49 737

538 2 170 2 708

43

7 321 170

32 8

159

100,0 7,9

92,1 17,4 26,6 48,1

5,7 23,1 28,8

38 42,1

26 211

5,6

544 8 460

235 8 695

659

474 164

13 8

8 036

1419 2 464 4153

748

47 701

505 2 026 2 531

41

7 067 172

31 8

158

100,0 7,6

92,4 16,3 28,3 47,8

5,8 23,3 29,1

52 46,7

36 341

6,6

l 734 28 572

222 28 794

1 855

1294 420

78 63

26 939

5 873 7 678

13 388 2 042

136 l 906

1 348 4 949 6 297

88

19 795 225

64 18

207

100,0 6,4

93,6 20,4 26,7 46,5

4,7 17,2 21,9

32 60,8

63 246

7,7

2 082 34 926

303 35 229

2 177

1 751 289

37 100

33 052

7 834 9 387

15 831 2 059

181 1 878

2 064 5 302 7 366

122

25 540 209

64 20

206

100,0 6,2

93,8 22,2 26,6 45,0

5,9 15,0 20,9

84 52,1

46 587

7,0

1 866 30 993

253 31 246

1 978

1468 370

63 77

29 268

6 620 8 329

14 319 2 049

155 1 894

1 621 5 084 6 705

101

21984 218

64 19

207

100,0 6,3

93,7 21,2 26,7 45,8

5,2 16,3 21,5

302 56,6

52 2 421

8,0

1 636 28 042

279 28 321

1 621

1 210 279

35 97

26 700

6 934 7 217

12 549 1544

125 1419

1482 5 003 6 485

76

18 280 241

53 13

187

100,0 5,7

94,3 24,5 25,5 45,3

5,2 18,7 22,9

l Fra lottmannskapet kom ombord til det gikk fra borde igjen. 2 Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant. (16).

530

forhold til de Øvr·i~es. De minste settegarnsfarkostene opp­viste til og med like store ulmlotter som de minste driverne. De kombinerte garnfarlmstene hadde i gjennon1!snitt 12 dager lenger driftstid enn driverne, så utregnet pr. uke var ikke mannsJotten på de kmnbinerte stort hØyere enn på de stØrste dr.iverne.

I figur l er ,g·itt en grafisk framstilling av nettomanns­lottene for årene 1941~3 og 1947-53. Av denne ser en at .nedgan~en i netto-nrannslotten (i gjennomsnitt for alle garnfarkoster) &.ra 1951 til 1952 fortsatte i 1953. I perio­den 1947-53 OPipviste både 1947 og 1948, 1951 og 1952 hØyere .lo1tter enn 1953. Og mens en •i 1952 hadde en stig­ning i lottene både for settegarn og kombinerte, hadde en .i 1953 nedgang for .samtlige bruksarter. Nedgangen har vært sterkest for ,settegarn, - elet er bare 1941 som viser lCLvere tall for netto-mannslotten på settegarn.

I tab. 5 •er gitt en oversikt over netto-1nannslottene i årene 1949-1953.

Farkostens inntekter og kostnader. Da de siste tre årene representerer et godt år, et mid­

dels år og et mindre .godt år i vintersildfisket (en tenker her på de lotter mannskapet har oppnådd), kan det være av interesse å ;lior•sØk:e å komme fram til et uttrykk for hvor store netto clr.i.fts·inntekter farkosteiere.n har hatt etter at alle kostnader har vært cleld<:et. I tabell I finnes bare tall for .brutto-farkostpart, sCLmt oppgave over de utgifter til brensel- og smØreolj.e som har vær•t dekket a:v farkostparten. Ska:l en imidlertid komme fram til farkostens netto-drifts­inntekter, trenger en i til.legg .oppgave over ,f.arkostens års­kostnader, så som vedlikehold, assuranse og avskrivninger, og den andel av disse kostnader som kan henregnes til vin­tersilclsesongen. Slike o.p.p.g<vver har en ikke kunnet inn­hente direkte f.r,a fiskeren, så en har vært nØdt til å nytte beregninger for disse . poster.s vedkommende (se tabell 3). Det må her understrelms at de beregnede tall ikke gjØr krav på å være annet enn .gr.ove anslag for de stØrrelser elet her dreier seg om.

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Som det går fram av tabeJ.l 3 er det hare for 1953 en har sØkt å komme .fr.am til et lwstnadsovers.Ia.g for de ulike [arkostgrupper. Når de samme tallstØrrelser i tabellen også er nyttet som anslag for årskostnadene også i de to fore­gående år, er ikke det gjort ut fra den tro at stØrrelsene o~så faktisk har vært konstant. Tvert inrot ,regner en med at en nØyaktig bere~~ning ville vist forskjell i kostnadstal­lene fra år .tiJ år, både som fØ~ge av forandringer i prisnivå og som fØ•Lge av variasjon i undersØkelsesmater.ialets sam­mensetning. Da det ild<:e har vært mulig å foreta den nØd­vendige justering av kostnaclstallene ,for 1951 og 1952, har en likevel nyttet kostnadstalLene for 1953, ut fra den be­traktning at år•skostnadene har en langt stØrre stabilitet over en periode på .tre år, enn fangstinntektene. Om tallene for netto driftsinntekten i 1951 og 1952 blir usikre, vi·l de likevel, - sammenholdt 1necl netto clriftsinntektstal.lene for 1953, - gi et inntrykk av nivået for denne stØrrelse i perio­den 1951-53. Og noe mer gjØr ikke beregningen krav på å si.

FØlgende merknader .skal gjØres til tallene i kol. 3-8 i tabellen :

Vedlikeholdskostnadene (koL 3) er beregnet på grunn­lag av Fiskeritellingen 1948, 3. hefte, tab. 168 og stØrrelses­fordelingen av farkostene i 1953-undersØkelsen. En ha.r regnet med 40 pst. pris.stig;ning fra 1948 til 1953.

Oppgavene over ,assuranse (kol. 4) bygger på regn­skapsdata fra regnskapspliktige debitorer i Statens F·iskar­ba.nk.

Avskrivningene (kol. 5) er satt til 8 pst. av den verdi (av farkost med utstyr) som oppsynssjefen oppgir i Vin­tersilclberetnin~en 1952. I henhold til denne var gjennom­snittsverdien pr. farkost om .lag kr. 94 500 for driverne, kr. 31 000 for settegarn o.g om ,lag kr. 58 000 for kombi­nerte. (V erdigrunnla.get er 1a.ntakeli.g ,sal.g.s.verdi).

Av summ:en a·v beregnete år.skostnader .f.or 1953 (kol. 6) har en henregnet til vintersildf.isket anslagsvis 40 pst. for driverne, 30 pst. for settegarn .og 50 pst. for de kombinerte.

Tabell 3. Beregning av farkostenes netto driftsinntekter 1951-53. Gjenno1nsnitt pr. farkost.

Beregnete årskostnader Farkost Sesong- Andel av års- Netto

part kostnad Vedlike- Assu- Avskriv- I alt kostnad, drifts-hold ran se ning vintersildf. inntekter

kr. kr. kr. kr. kr. kr. % kr. kr.

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Drivgarn .............. 1951 16 001 613 7 840 7 548 1952 9 635 433 7 840 1 362 1953 8 245 379 9100 3 000 7 500 19 600 40 7 840 26

Settegarn ............ 1951 1664 118 1 800 -;- 254 1952 2 295 96 1 800 399 1953 1419 31 3 500 1 000 2 500 7 000 30 1 800 -;- 329

Kombinert .......... 1951 7 777 66 6 800 911 1952 8 128 123 6 800 1205 1953 6 624 153 7 000 2 000 4 600 13 600 50 6 800 329

Alle garn ............ 1951 10 484 334 6 410 3 740 1952 7 883 290 6 410 1183 1953 6 934 272 7 500 2 360 5 780 15 640 l 41 6 410 252

531

Nr. 43, 29. oktober f953,

Tabell 4. Beregning av redskapens 1Mtto-d1'iftsinntekter 1947-53. Gfennomsnitt pr. farkost. l

Redskapspart Vedlikehold, Vedlikehold, Netto drifts- Redskaps-verdi ved årets nyanskaffelse avskrivning inntekt begynnelse

kr.

l

Drivgarn •••••• ' •••••••• l ••• l 1947 10 403 1948 11111 1949 7 352 1950 7 322 1951 13 093 1952 8 496 1953 7 701

Settegarn •• l •• l •••• l •••• l •••• 1947 4441 1948 8 623 1949 5118 1950 3145 1951 3 570 1952 7 224 1953 2 464

J{ombinert .. , ................. 1947 11195 1948 17 092 1949 8 226 1950 8 926 1951 10 520 1952 10 578 1953 8 329

Redslwpens 1:nnte!?ter og !?ostnade1'. Tabell 4 viser .en beregning av hv.or ~Store netto dr·ifts­

inntekter redskapseierne har hatt i .de siste 7 årene. TaMene i kolonne l, 2 og 5 er hentet [ra de driftsØkonomi·ske under­sØkelser for hvert .av .år.ene. K~olonne 3 viser SW11·1nen av vedlikehoLd og arvskrivninger for hve.rt av årene, og disse ta.Uene er en lmmmet fram til på grunnlag av fØlgende beregning: F.or hele perioden 1947-53 har en surnmert opiJ alle vedlikeholds- og nyanskalffelseskostnader, og så rEJgnet ut hvor mange prosent dette belØp utgjØr av sum­men av .redslmp•sverdiene for samme periode. Enr drivgarn utgjØr denne prosent 38, for settegarn 32 og for kombinerte 34. For clriv.gar.n f. eks. er så 38 pst. av redskaps!Verdien v.ed hvert års begynnelse nyttet som anslag rfor summen av v.edlikeholds- o.g avskriv.ningskos·tnader ,f,or hvert a'V årene. P.å samme ,måte er tiLsvarende .tall for ,settegarn og kombi­nerte regnet ut, bare med den forskjell at for disse bruks­arter er nyttet h.h.v. 32 o.g 34 pst.

Sammenlikner en kol. 2 og kol. 3, legger en me,rke til at bevegelsene i fØrstnevnte .tallrekke er mer ujamn enn i sistnevnte. En må .i den .forbindelse huske på at nyanskaf­felsene ett år i en vis,s utstrelming blir påvirket av hvor store reclskapsinntektene har vært i .året fØr, og da varia­sjonene i inntekt er ganske stnre fra år til år, vil nyanskaf-1felsesrekken få et annet fm·.1Øp enn hva det faktiske nyan­skaff.elsesbehovet .skuUe tilsi .i de enkelte år.

Det er imidlertid rimelig å anta at summen a·v nyanskaf­felser og vedlikehold av redskapen i lØpet av hele perioden gir et tilnærmet uttrykk 1for hv,a som er tapt, sEtt og på­ko,stet i vedlikehold i sam1111e periode. Tallene i kolonne 3 viser en rimelig utv.ikling når en tar den stigende redska.ps­vercli Cf.orårsaket av stØrre reclska.psbeholdninger ved opp­hev.elsen av rasjoneringen, .og av pr-isstigning) i betrakt­nmg.

532

kr. kr. kr. kr.

2 3 4 5

4 620 4 265 l 6138 l 11225 3 603 4 013 7 098 10 560 4 875 4 769 2 583 12 549 5 590 5 358 1964 14101 7114 6 455 6 638 16 987 7 204 6 632 1864 17 452 5 567 7 189 512 18 919

1900 1539 2 902 4 810 2 338 l 795 6 828 5 610 2 535 2 163 2 955 6 759 2 645 2 815 330 8 797 2 020 2 399 1171 7 496 2 002 2 457 4 767 7 679 2 013 2 261 203 7 067

4 420 4 094 7101 12 040 4 670 4 736 12 356 13 930 5 001 4 725 3 501 13 897 6 271 5 848 3 094 17 201 5 394 5 409 5 111 15 908 5 558 5 656 4 922

l 16 634

5 021 6 215 2114 18 280

Det går [ram av lmlonne 4 at nettodriftsinntekten for drivgarn i årene 1949-53 har ligget på et lavere nivå enn for årEJne 1947-48. Et unntak .er her 1951 som var et særs godt år for driverne. Et Eknende forhold har en for de kombinerte. Dog ·ser det ut til at denne gruppen har hedre greid å holde netto-driftsinntekten oppe i de senere år. Settegarn har vi,st en liknen.cle tendens som driverne, - for clEJm er det imicllertid 1952 som representerer det gode året etter 1948.

Driftsresultatene for snurperne. Loltmanns!?apets innte!?te1·.

Av <Snur·perne er det 1notorfarkostene på 100 f.ot og over som vis.EJr de heste resultatene både fangstmessi.g sett, og når elet gjelder 1111annslottene (se t.ab. II a). Forskjellen i netto mannsJott mei.lom de stØrste og minste motonsnur­perne i utv.al.get, utgjØr om lag kr. 900. Det er muli.g at forskjellen har vært enda stØrre mellom tilsvarende grupper i hele massen, da det ser ut til at det i ut!Valget er kommet med ,fo,r mange gode farkoster blant de minste motorsnur­perne (jfr. avsnittet om representativ.itet). I 1952 hadde .mannskapet på de .stØrste k01nbinerte garnfarkostene nesten like stor nettolott s.om mannslmpet på de minste motor­snurperne, - forskjdlen v.ar bare om lag kr. 100 i de sist­nevntes favØr. Også i 1953 va1' det lotten på de ko11111bi­nerte garn,{arkostene som lå nærmest opp til lotten på de små motorsnunperne, men for,skjellen var ·stØrre. Ved sam­menlikning mellom netto mannslottene for garn og snurp må en imidlertid være merksam på at proviantutg.i.ftene •i stØrre utstrekning trekkes f.ra [Ør deling på snurperne enn på garnbåtene, slik at ,garnfiskerne av sine lotter må holde en del proviant .sj Ø•l, noe som fiskerne på snurperne oftest shpp.er.

Nr. 43, 29. oktober 1953.

1'abell IL a. Vintersildfisket 195:3. Regnskapsresttltater. Snttrpere.

A. 1. Antall farkoster i undersøkelsen ............. . 2. Gjennomsnittlig lengde i fot ................. . 3. Gjennomsnittlig antall HK ................. . 4. Antall mann i alt ........................... . 5. Antall mann pr. farkost ................... . 6. Herav lottakere pr. farkost ................. .

Gjemwwzsnitt pr. fa11kost: B. Brttttofangst, fellestttgifter m.1n.

1. Fangstmengde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . hl. 2. Fangstverdi1 ...........•................ kr. 3. Andre inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> 4. Inntekter i alt (bruttofangst) . . . . . . . . . . . . >> 5. Fellesutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> 6. Delingsfangst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >>

Herav får: 7. Farkost og redskap(rederiet) . . . . . . . . . . . . . . >> 8. Lottmannskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> 9. Brutto mannslott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >>

10. Felles proviant pr. mann . . . . . . . . . . . . . . . . >> 11. Netto mannslott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> 12. Nettolott pr. mann pr. uke3 • • • • • • • • • • • • • • >>

C. B1'tttto driftsinntekter, driftskostnade1' og netto drifts­inntekte1'. 1. Bnttto d1'iftsinntekter (B. 4) .............. kr. 2. Felles-driftskostnader (B. 5) . . . . . . . . . . . . . . >>

Stuerthyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> Telefon, telegram o.l. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> Assuranse av fangst og proviant . . . . . . . . . . >> Annet .................................. >>

3. Rede1'iets sæ1'-d1'iftskostnade1'.' a. spesielle for sesongen: .................. kr.

Brensel og smøreol j e o .l. . . . . . . . . . . . . >> Redskapstap, redskapsskade . . . . . . . . . . . . >> Annet vedlikehold av redskap . . . . . . . . . . >> Ekstralotter, hyrer, lønn . . . . . . . . . . . . . . << Diverse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >>

b. Andel av årskostnade11: . ................. kr. Vedlikehold av farkost . . . . . . . . . . . . . . . . >> Dekks- og maskinrekvisita . . . . . . . . . . . . >> Forsikring av farkost . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> Forsikring av redskap . . . . . . . . . . . . . . . . >> Avskrevet på farkost . . . . . . . . . . . . . . . . . . >> Avskrevet på redskap . . . . . . . . . . . . . . . . >> Diverse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . >>

4. Rederiets netto driftsinntekter (B. 7 -;-C 3.) .... kr. 5. Lott111Mmskapets netto driftsinntekter (B. 8) . . >>

D. Redskapstttstyret: 1. Antall nøter ........................... . 2. Verdi av redskap med tilhørende utstyr da

sesongen tok til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr. 3. Verdi av notbåter og lettbåter . . . . . . . . . . . >>

E. Fiskets va11ighet: 1. Fiskets varighet i døgn 2 • • • • • • • • • • • • • • • • ••••

2. Antall fangstdøgn ......................... .

Damp­farkoster

4 119,7

325 86

21,5 16,0

10.000 165.996

4 635 170 631

4 945 165.686

114 299 51 387

3 212 449

2 763 252

170 631 4 945 3 614

138 564 629

69 653 19 884

8 595 9 091

28 878 3 205

49 956 14 351 7175 3 650 1 875 9 000 8 905 5 000

5 310 51 387

2,8

62 250 38 750

77 7

1 _____ M-,----o_to_r_f_ar_k_o_s_te--c-r ______ . Damp- og

l 100 fot l Alle motorfark. Under

100 fot

45 84,7 151 858

19,1 15,7

8.246 141 204

2 344 143 548

3 660 139 887

94 069 45 818

2 912 361

2 551 253

143 548 3 660 2 716

108 432 404

34 605 5 782 3 952 5 697

17 558 1616

40 133 9130 1 399 3 004 1 736 9 518

13 616 1 730

19 331 45 818

2,8

63 677 32 986

71 11

og over under ett

57 114~8

319 1167

20,5 15,9

11.353 194 586

6 096 200 682

5 181 195 501

133 471 62 030

3 894 435

3 459 311

200 682 5 181 3 948

154 652 427

60 712 9 968 6 869 9 363

31 979 2 533

65 322 20 256

3 408 5 710 1771

16 539 13 129

4 509

7 437 62 030

3,2

72 678 36 558

78 11

102 101,5

245 2 025

19,9 15,8

9.983 171 038

4 437 175 475

4 510 170 965

116 088 54 877

3 464 403

3 061 287

175 475 4 510 3 404

134 555 417

49193 8 121 5 582 7 746

25 616 2128

54 353 15 347

2 521 4 517 1 756

13 442 13 487

3 283

12 542 54 877

3,1

69 425 34 265

75 11

106 102,2

248 2111

19.9 15,8

9.984 170.845

4 448 175 293

4 527 170 766

116 020 54 746

3 454 404

3 050 286

175 293 4 527 3413

134 555 425

49 881 8 565 5 696 7 796

25 740 2 084

54 017 15 310

2 697 4484 1760

13 104 13 314

3 348

12 122 54 746

3,0

69153 34 435

75 11

1 Etter fratrekk av godtgjørelse til hjelperne (<<boms>>). 2 Fra lottmannskapet kom ombord til det gikk fra borde igjen. 3 Etter fratrekk av utgifter til felles proviant.

533

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Tabell Il b. Regnskapsresultater. Smwpe1'e. ProsentjMdeling.

l. Brutto driftsinntekter i alt ..................... . 2. Rederiets brutto driftsinntekt ................... . 3. Lottmannskapets bto. driftsinntekter ........... . 4. Felles-driftskostnader:

Stuerthyre ................................... . Assuranse av fangst og proviant ............... . Annet ....................................... .

5. Rederiets sær-driftskostnader. a. Spesielle for sesongen:

Olje og annet til maskin ................... . Redskapsutgifter ........................... . Hyrer m.v .................................. . Diverse ................................... .

b. Andel av årskostnadene: Vedlikehold av far kost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dekks- og maskinrekvisita ................... . Forsikring av farkost og redskap ............. . Avskrevet på far kost ....................... . Avskrevet på redskap ....................... . Diverse ................................... .

6. Rederiets netto driftsinntekter ................. . 7. Lottmannskapets netto driftsinntekter ........... .

Fangstmengden og Jattene på damp.snurperne lig.ger i år betraktelig under tilsvarende ·tall fo.r de .stØrste motors.nur­perne. Om dette er et trekk som har vært felles for hele f,låten, er det vanske.l,ig å ha en begrunnet mening om, da datnpfarkostene er så svakt repnesentert i utvalget, - bare 4 farkoster.

Da de store ,snur.perne har noe lenger dri,ftstid enn de små, h.h .. v. 78 ·O.g 71 dØgn, vil forskjellen i lotten utreg­net pr. uke bli relativt mindre enn for nettosesonglotten. Og ·sammenlikner en ukelottene til garnfiiSkerne med uke­lottene .f.or not,f.iskerne, blir hildet .et annet enn hva sam­menhkninge.n av seson,glottene g~ir. Gj ennomsniUlig drifts­tid rfor aUe .garnfarkoster var 53 dØgn, mot 75 for aUe snurpere. Mens netto-sesonglotten f,or alle .snurpere og alle garnfarkoster var h.h.v. kr. 3050 og kr. 1419, var netto­ukelottene h.h.v. kr. 286 og kr. 187.

Rederiets inn.telcter og kostnader. Av en gjennomsnittlig bruttoinntekt på kr. 175 293 :for

alle snurpere, fikk rederiet kr. 116 020, eller .om lag 66 pst. (se tab. II b). De små motorsnurperne f.ikk gjennomsnitt­lig l pst. mindre av bruttoinntekten enn de store.

De kostnader som denne recleriparten skal dekke, er for elet fØrste aUe de kostnader som er spes.ielle for vintersild­sesongen (1punkt C. 3 a ·i tab. II a), og for det andre den del av årslmstnadene .som .må belastes vintersi.Jclsesongen (punkt C. 3 b i tab. II a). Av de fØrstnevnte kostnader er elet faste hyrer !til mannskapet og ekstr.alotter som er de mest clominer.ende. For .de små motorsnurperne utgjorde denne post 12.3 pst. av bruttoinntekten og for de .store motor­snurperne hele 15.9 pst. Til dritvstof.f og annet maskinJm·­bruk gikk det med ,h.hN. kr. 5782 og kr. 9968, eller 4.0 og 5.0 pst. I alt hadde de ,s•tore motorsnur1_Jerne nesten dob­belt så store spes.ielle ,sesongkostnacler som de små, nemlig kr. 60 712 mot kr. 34 605.

534

Damp­farkost

100,0 67,0 30,1

2,1 0,3 0,5

11,7 10,3 16,9

1,9

8,4 4,2 3,2 5,3 5,3 2,9

3,1 30,1 l

Under 100 fot

100,0 65,5 31,9

1,9 0,3 0,4

4,0 6,7

12,3 1,1

6,4 1,0 3,3 6,6 9,5 1,2

13,4 31,9

Motorfarkoster

100 fot l og over

100,0 66,5 30,9

2,0 0,3 0,3

5,0 8,1

15,9 1,3

10,1 1,7 3,7 8,2 6,5 2,3

3,7 30,9

Alle

100,0 66,2 31,3

1,9 0,3 0,4

4,6 7,6

14,6 1,2

8,7 1,4 3,6 7,7 7,7 1,9

7,1 31,3

Damp og n1.otor

under ett

100,0 66,2 31,2

1,9 0,3 0,4

4,9 7,7

14,7 1,2

8,7 1,5 3,6 7,5 7,6 1,9

6,9 31,2

Betrakter en alle kostnader på .reclska·pen, - både ved­likehold og av.sk·r.ivninger - under ett, legger en merke til at disse kostnader utgjØr en stØrre pr.osent av brutto·inn:­tekten ifor de smlå motor.snurperne enn for de st.ore, nemlig h.h.v. 16.2 og 14.6 pst. (I 1952 var de tilsvarende prosen­ter 12.6 og 10.8). Av årskostnadene er det ellers vedlike­hold av farkosten og avsl<Tivninger på .fm·kosten som repre­senterer de s·tØrste kostnads.belØp.

I tab. 6 er gitt en oversikt over de viktigste av rederiets kostnader for årene 1949-53. Vedlikeholds- og avskriv­ningskostnadene både for farkosten og r.edsk.apen viser en jevnt stigende tendens i hele perioden. Drivs.toiff- og hyre­kostnadene varierer mer i takt med fangstinntekten. Til­sammen utgjorde dis.se kos,tnadene om lag 85 pst. av rede­riets samlete kostnader.

Neste tabdl, tabel.l 7, viser reder,iets totale kostnader stillet sa11nmen med necleriets inntekter fo·r sa,n11me periode. I tabdlen har en beholdt skillet mellom de kostnader .som er spesielle f.or sesongen (kol. 2) og den beregnete ændel av årslwstnadene (kol. 3). Sammenholdes ta-lJene i kolonne 2 med tallene i kolonne l, vil e.n legge merke ti1 at det er ganske .sterk .samvaPiasjon, - hvilket også er natur-lig, da hyrer ng ekstraloHer som .er den .dominerende av sesong­Jwstnaclene, er direkte avhengig av f.ang1stinntekten.

Annerledes forholder det seg med år.slwstnaclene (kol. 3). Disse viser en stadig stigning i lØpet av 1_Jerioden, - ogs.å i de år r,ederiinntekten har gått tilbake. Stigningen er jamnt 50 ;pst. J,ra 1950 til 1953.

Når en .skal forJ.dare denne store .stigningen i vinter­sildfiskets andel av årskostnadene, må en J.Ørst og fremst ha .det forhold for Øye, at undersøkelsesmaterialet ilcke be­stål' av de smmne farkoster fra år t·Z:Z år. En kan .så.Iedes ,godt tenke seg ,at utvalget i de senere år har bes.tått a.v sta­dig kostbarer.e farkoster. Dette medfØrer stadig stØrre av­skrivningsgrunnlag og dermed stØrre avskrivninger på far­kosten, se1v med satnme avskrivningspr.osenten fra år til år.

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Tabell 5. Netto mannslott1) 1949-1953. Gjennomsnitt pr. farkost.

Drivga1'n: Under 45,0 fot •••• o. o ••••• o •••••

45,0-54,9 fot .................... 55,0 fot og over •• o •••••••••••••

Alle ................................

Settegarn: Under 35,0 fot ••• o. o ••••••••••• o

35,0-39,9 fot .................... 40,0-44,9 fot .................... 45, O fot og over ................

Alle ................................

Kombinert garnfiske: Under 45,0 fot ••••••••••••••• o ••

45,0-54,9 fot .................... 55,0 fot og over • o ••••••••••••••

Alle ••••••• l •••••••••••••• o •••• o

Alle ga1'nfarkoster unde1' ett l. l. l. l •••

Snurpenot: Dampfarkoster ••••••• l. l ••• l ••••

Motorfarkoster under 100,0 fot .... Motorfarkoster 100,0 fot og over •••• l

Alle motorfarkoster o •••• o ••••••••

Damp og motor under ett ........

1949 kr.

399 692

1 559 1 308

773 1 053 1 076 1 516 1198

1714 1645 1 919 1 800 1 368

2 209

2 295 2 286

1) Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant.

Dessverre kjenner en ikke farlmstv:er.dien -i undersØkelses­materialet hvert av lårene, og er denfor av~Skåret fra å kon­trollere et s<likt utsag.n. Når det gj·elder redskapen derimot, har en oppgaver over verdien, - se kol. 6. I 1950 var gj ennomsnittsrverdien aN redskapene (nØter og båter) for alle motorfark.oster 71 600 kr. mens den i 1953 var steget til 103 700 kr. Da avskrivningene på redskapen er bereg­net som en fast prosent av 1~edskapsverdien hve·rt år, kan .det kanskje innvendes at dette vil fØre ti1 f,or store avskriv­ninger etter .s·om redslmpsverdien stiger. Resonnementet er ela at i den utstrekning redska,psverdien stiger som fØlge av :stØrre .redskapsbeholdninger (Here nØter pr. if.arkost) skulle dette betinge lenger levetid og lavere avskrivnings­prosen.ter. I denne forbindelse må en imidlertid ta i be­traktning at fisket vel drives stadig n1er.e intest, med derav fØlgende stadig stØrre tap og sli1t av redskapen. Dette at f.isket drives stadig mere intenst, vil sj Ølsa.gt betinge stØrre vedlikeholds- og avskrivningskostnader både på far­kost og redskap.

I tillegg til de faktorer som er nevnt, kommer så for-' anclr.inger i prisniv.a.et.

Det ser ikke ut til at en stØrre .prosent av rederiets års­kostnader !har vært henregnet til vintersildsesongen 1950 enn vinters•ildsesonge.n 1953.

I sesongen 1953 ble den beregnete netto dr,iftsinntekt for de minste n1:o.torsnurperne kr. 19 331 og kr. 7437 for de st•Ørste .motor.snuDperne (Dampfarko.ste.ne vis.te et under­skott 1på kr. 5310. I .denne rEorb1ndelse må understrekes på nytt clam.pfarkostenes s:vake re1pr.esentasjon i undersØkelses­materialet). Det viHe væ're av stor interesse å regne ut hvm· stor prosent netto driftsinntekten utgjØr av kapitalinn­satsen. Dessverre .m.angler en .slike oppgaver.

Utregnet i prosent av brutto clroifts.inntektene (tab. TI a, punkt C. l) var rederiets netto clrjftsinntekter i 1953 13.4

1950 kr.

658 1 081 1 563 1411

378 523 949

1161 879

1488 1 825 2 019 1 861 1402

3 106 2 499 3 028 2 801 2 830

1951 kr.

1 085 1987 2 771 2 550

286 496 877 950 837

1 802 2196 2 611 2 254 2 226

5 677 3 022 4 298 3 757 3 923

l

1952 kr.

860} 1 511 1 979 1 680

246} 869

1485} 1 595 1 308

2 248} 2 296 2 543 2 348 1 802

4475 2 653 4 479 3 399 3 454 l

1953 kr.

1102

1448

1 350

564

737

701

1 906

1 878 1 894 1419

2 763 2 551 3 459 3 061 3 050

pros.ent og 3.7 prosent for h.h.v. de små og store motor­s.nurpere. Pr.osenten var a.ltså stØrst for de små motor­snur.pe.rne, og .også i de tre ;f;oregående år hadde en et liknende forhold, selv om rfor,skj ellen mellom de to gruppene var .gjennnomgående mindre. (I 1950, 1951 og 1952 var prosentene 20.5, 22.6, 15.4 for de små motorsnurper,ne og 10.4, 15.4, 12.8 for de store).

Selv uten .å kj.enne den absolutte ,stØrrelse på f.or­rentningsprosentene (netto dr,iftsinntekten i .prosent av kapi­talinnsatsen) kan det være nærliggende å dra den slut­ning at de små motorsnurUJerne i 1ttvalget har giH en stØrre !forrentning .enn .de store. Av talbell 7, kol. 5 går j.o fram at bar.e 1952 ga en vesentlig stØr.re nettodrHtsinntekt fo·r de store motorsnurpe1me enn for de små. I 1950 og 1953 var netto driftsinntekten for de små motorsnurperne til og med betraktelig stØrre enn for de store. Når det gjelder red­skapen vet en at kapitalinnsatsen er minst på de små motor­snmlperne (se kol. 6). Gj enno.msnittstØrelsen på far­kostene i gruppen «.under l 00 fot» er gjennomgående 85 fot, - i gruppen «100 rfot og o;ver» gjennomgående 115 fot. Hvor stor ;horskjell i farkostverdien (anskaHe.lse.sver­dien) dette representerer, er vanskelig å si noe eksakt omJ -det vil jo bl. a. avhenge av forholdet nybygde/gamle far­koster og forholdet ombygde/ikke omby.gde !farkoster o. s. v. i h.h.v. den .ene og den andre .gruppen. Dersom en imid­lertid innskrenker seg til å 1fo.rutsette at fark.ostverclien er mindre på de små motorsnurperne enn på de store, uten å ta s.tandpunkt til hvor mye, vi1l de beregnete ne.tto drifts­inntektene i k:ol. 5 bety en stØ·rre forrentningspr.osent f.or de små motor.snurper.ne enn de sto.re.

Når det gjeMer .sammenlikning av netto driftsinntektene for de to farkos•tgruppene, vil en for ø.vrig bemerke at for begge grup,per er om lag 41 pst. av årskostnadene hem·eg­net til vintersiLclsesongen, - altså smnnze prosent. Om

535

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Tabell 6. Snurp. De viktigste driftskostnader 1949-53. Gjennomsnitt pr. farkost.

Driv- Hyrer og Vedlikehold Avskrivning, Vedlikehold Avskrivning, Prosent av ekstra- totale stoff1) lotter farkost farkost redskap redskap kostn.

kr. kr. kr. kr. kr. kr. %

Dam pfarkoster ........ 1949 15.808 21 972 1950 16 679 28 829 11 526 2 303 3 970 13 144 85,5 1951 24 795 59 618 15 779 6 714 9 819 15 213 89,6 1952 23 643 44 539 19 500 8 875 15 095 18 620 88,0 1953 19 884 28 878 14 351 9 000 9 091 17 500 82,5

lVIotorfarkoster under 100 fot ...... 1949

1950 5 595 15 927 6 368 5 091 4 380 11813 83,3 1951 6 471 20 038 5 378 6 747 4 510 13 489 83,2 1952 6 972 20 762 9 609 8 852 4 319 14 480 86 4 1953 5 782 17 558 9 130 9 518 5 697 17 568 87,3

IVIotorfarkoster 100 fot og over ...... 1949

1950 9 550 26 452 11 882 8 538 4 642 14114 80,7 1951 12 226 38 988 14 877 14144 7411 15 268 85,8 1952 12 136 39 800 19 810 18 814 8 747 18 363 87,4· 1953 9 968 31 979 20 256 16 539 9 363 19 998 85,8 :

A Ile motorfarkoster .... 1949 6 685 18 947 1950 7 922 22118 9 408 6 999 4 490 13 160 81 6 1951 9 750 30 835 10 790 10 961 6 163 14 504 85,0 1952 9 082 28 541 13 777 12 922 6128 16 067 86,9 1953 8 121 25 616 15 347 13 442 7 746 19 069 86,3

1) Brensel- og smøreolje, kull og annet til m.askinen.

Tab. 7. Snurp. Fm'kostens og 1'edskapenes (1'ederiets) inntekter, spesielle sesongkostnader, andel av årskostnader samt netto driftsinntekter 1949-53. Gjennomsnitt P1'. farkost.

Rederiets Rederiets driftskostnader part av Spesielle

l Netto Verdi av

delings- sesong- Andel av I alt driftsinnt. redskapen fangst årskostn. kostn.

l kr. kr. kr. 1) kr. kr. kr. 1 2 3 4

l 5 6

Dampfarkoster .................... 1949 85 660 61 711 - - - -1950 117 497 62 767 26 609 89 376 l 28 121 69 700 1951 205 642 104115 43 056 147 171

l

58 471 79 250 1952 166 992 92 208 55 829 148 037 18 955 96 400 1953 114 299 69 653 49 956 119 609 --;- 5 310 101 000

Motor under 100 fot .............. 1949 - - - - - -1950 87 867 31 070 27 964 59 034 28 833 65 000 1951 105 047 36 721 31 344 68 065 36 982 72 700 1952 98 317 39 075 36173 75 248 23 069 77 600 1953 94 069 34 605 40133 74 738 19 331 96 700

~1otor 100 fot og over ............ 1949. - - - - - -1950 111 798 49 843 43 231 93 074 18 724 76 000 1951 157 509 67 436 52 513 119 949 37 560 80 300 1952 166 713 70 893 63 766 134 659 32 054 95 200 1953 133 471 60 712 65 322 126 034 7 437 109 200

Alle motorfarkoster ............... 1949 85 492 38 583 - - - -1950 102 042 42103 36 414 78 517 23 525 71 600 1951 134 938 54 222 43 406 97 628 37 310 Ti 000 4952 126 264 52 076 47 449 99 525 26 739 84 800 1953 116 088 49193 54 353 103 546 12 542 103 700

1) Omfatter ikke renter på gjeld.

536

dette er r.eali·stisk .e.r elet vanslmlig å ha noen begrunnet mening om. TaUene er som tidligere nevnt basert på r.eder­nes egne 01ppg;aver.

H v.or .stor prosent aJV årskos•tnadene som i det hele .tatt skal belastes vintersi,lclfisket, v.il i en viss utstrekning av­henge av skjØnn. I undersØkelsen har en holdt seg til reder­nes skjØnn på dette punkt, og elet .er verd ·å legge merke til at denne prosenten ( 41 ps.t. i gjennomsnitt) er helt stabil fra år til år, enda utvalgets sammensetning varierer Jra år til år.

Ved beregningen .av rederiets netto driftsinntekt er sjØl­sagt fØrste be,tingelse at en lmmmer fram til riktig tallmes­sig uttrykk for rederiets sesongkostnader og årskostnader. I foreliggende t·ilfelle er dette fØrst og fremst spØrsmål om beregningene av avsk1-ivnh1ger på. farlwst og redskaper er forsvarlige. Men dessuten vil elet jo være a;v avgjØrende betydning rf.or netto driftsinntektens absolutte stØrrelse hvor stor andel av årskostnaclene som bela•stes vintersildsesongen. I begge tilfeller har en vært nØdt å bygge på skjØnn, og dette må .has i er,inclring ved bruk av tallene.

For Øv.r.i:g vi.l en legge til at ved drØftingen ovenfor av rederiets dPiftsresultater, har en hele tiden beskeftiget seg med elet u,tvalg av farkoster som undersØkelsesmaterialet omÆatter. I hvilken ut•s,trelm.i.ng disse resultater kan gis gy:ldi·ghet også for hele den massen utvalget er hentet fra, (1hele flåten), vil være avhengig av hvor representativt ut­valget .er både m. o. t. inntektssiden og kostnadssiden. Hvor rtjpresentativt utvalget .er m. o. t. inntektsdataene, er omtalt tidligere. Når det gjelder lmstnadsclataene, skal her bare kort bemerkes at hnukt med kri>tikk, vil disse gi et godt bilde av lmstnadsforholdene .også for snurperne i s.in helhet.

Sammenfatning.

Hovedinntrykket av årets unclersØk.else er at vintersild­fiskets lØnnsomhet i 1953 var betraktelig dårligere enn ·i 1952.

N eclgangen i netto 1nannslotten var j a,mnt over kr. 400-600 for samtlige redskapsklas•ser. Snurperne ga også i år den langt hØyeste netto mannslotten, - om lag kr. 3.000 i gjennomsnitt, mot om la.g kr. 3.500 i 1952. Gjen­nomsnittslotten for garn utgjorde om lag kr. 1400, mot om Ia.g kr. 1800 i 1952.

Lottene innen hver r.eclskapsklasse avhenger imidlertid sterkt av farko.ststØrrels.en. Et fellestreld<: for samtltige recl­skapsklas.ser synes å være at reduksjonen av lottene har vært sterkest for de sltor.e farkostene.

Ellers ser elet ut til at nedgangen i netto-farkostinntek­tene og netto-redskapsinntektene har vært relativt s1terkere enn nedgangen i netto mannslottene både for garn og snurp.

Betingelsen for at en skal få en utsagnskraftig drifts­Økonomisk statistikk er at uncletsØkelsesmatenialet er Æylclig og jevnt. UndersØkelsesmatePialet for 1953 representerer· i s.å måte et beklagdig tiLbakeskritt i fonhold til det mate­rialet en fikk inn året fØr. Absolutt var tilbakegangen i cleltakel.sen på 66 ,farkoster, og det var særlig de nuindre g~arnfarkostene som sviktet. Derved ble de små farkostene ytterligere underrepresentert i utvalget. Når det gjelder snurperne var deltakelsen stØrre enn året fØr. Det l<:Junne imidlertid være Ønskelig at de 1111indre snurperne ble ster­kere representert. En håper dette vil rette på seg i neste års driftsØkonomiske undersØkeLse Jor vinter~S.ildfisket.

Nr. 43, 29. oktober 1953.

O v er sikt, forts. fra s. 522.

Slwlldyr:

Det melde1s for ulken 01111 ÆØ,lg·encle •lev.er:inger av hummer 1fra :f•i1s1k•er 1t;il fi,sllCter:lag: MØre og R101111sdal 10 800 :l<Jg (•pl,is k·r. 8 tpr. kg)J Sog'n og- Fjordane (l\1.å1Øy) 1500 lkg, Rog.aJ.a:ntcl8000 'l~g, Sik3Jgera1(ikyst.en 4000 il<Jg. I Roga·1ancl nppgi•s det a1: 1pr·i:sen til !fisker v.il drei•e se1g 101111 kr. 9 pr. 1l<Jg. Rekef<i,s.ket vi1ste i s.i1ste u1ke ·en del ·bedni111;g .under 1l3Jncl, ·i·sær ii La11iges.untdsdi­stl,i.k•bet innen Skcugierwldisk:s omtråde. Fi1sket på Revet deri,mot er 1m~get Sll11'åt1:, wntageli.g grunlllet m.en,gden av ·Ulv ær i det 1S•iste. Os l of j 011den :hadde i u:ken 6000 l<~g lmkte o'g 5500 kg rå ·relCter, Sk.agerak<kysten 8000 4000 :kg, Rng1al·and 2 500 kg koikte, l\1Øre o1g R!OI111S­dal 900 kg. Av k·ra.bbe :hadde MØre og :RJo1Dscla,l 28 200 ;l\jg, Må,lØy 800 kg.

Utlandet (forts. fra side 526).

Det tales om en lukket sesong i britisk sildefiske. I utgavene for 10. og 17. oktober av «The Fishing News>-\

omtales spØrsmålet om innfØringen av en stans i sildefisket en kort tid på vårparten. Lederen for Herring Baard Sir Freclerick Bell har for en tid siden adva·rt de skotske f:iskere og uttalt at de må passe bedre på kvaliteten for å kunne beholde s.ine markeder.

l\!Iange skotske fi·skere Ønsker nå å vite, hvorfor de blir satt i en ,særstilling og gitt advarsel om kvaliteten når elet tillates engelske drivere å bringe 'iland sild av meget dår­ligere kvalitet i v.ånnå.nedene.

«Det er alminneli.g anerkjent .at denne tidligere vårfan­gecle sild gjØr betydelig skade for næringen. Når publikum kj 95per denne tidlige s1ild eller ldppeDs tilvirket av den, blir folk så skuffet at de er .ferdige med sild og kippers for resten av året.»

I mange år hadde man e.n anerkjent lukket tid ,f,or ·sild mellom slutten a1v vintersildfisket og begynnelsen av elet skotske smnmersildfiske.

Forts. s. 540.

Nytt kurs i fisketilvirking ved Statens lærebruk i Vardø.

Ved Statens ForsØks- og Lærebr,uk før f1sker1be­drifte.n i Finnmark vil det i tiden 15. januar-6. juni 1954 bli holdt ~ti kurs i behandling av fiskeprodukter. Det gis fØrst og tremst .praktisk opplæring (skjæring og [rysing av Æilet, fersk fisk, tilvirking a;v sa.lt fisk, rundfisk, rØking m. v.). Elevene må ta del i alt fore­fallende arbeid under kyndig instrul\!sjon. Des·suten g~is undervisning i. norsk, regning, bokholderi, natur­fag og .tilvirkingslære.

Elevene får fri under:visning, fritt opphold og sine reiseutgifter t~l og fm skolen dekket. LærebØker og arbeidsklær må de betale •selv. Brukets plan vil bli sendt ved henvendel·se til Statens Lærebruk, VardØ.

SkrdÆtlitg sØknad bilagt med helse- og vandelsattest og av·skri# av skolevitnesibyrd må være innkommet Jt:il Læreb.ruket ,innen 30. november d. å.

537

01 (A)

00

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til l O. oktober 1953 og uken som endte l O. oktober. Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk for- feit- og brisling Frossen Frossen Frossen for- feit- og brisling fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt storsild vårsild fangst- nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild fangst- nord- og i alt torsk sei hyse kveite flyndre makrell laks

sild sild sild sild sjøsild småsild TOLLSTEDER --------- ------ --- --------- ---Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr.

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 01 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 .OL·05 01.01 01.02 03101.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.22 01.25 01.28 01.33

l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad ...... 57 32 25 - - - - - - - - - 142 - - - - - - -Oslo ............ 7 7 - - - - - - - - - - 71 2 18 2 7 2 - 33 Kristiansand S 19 - - - - 19 22 12 - - - lO 283 - 4 - - - 192 7 Egersund ........ - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - -Stavanger ...... 28 - - - - 28 2 059 1147 91.2 - - - 396 - - 17 - 8 18 13 Kopervik ........ - - - - - - 364 183 181 - - - - - - - - - - -Haugesund ...... 8407 - 8 386 21 - - 1412 639 773 - - - 133 - - 9 - l 90 -Bergen .......... 6426 5 431 257 456 - 282 5 241 3 290 1876 75 - - 7126 1313 596 241 88 125 - 81 Florø ........... 8654 5 329 3 325 - - - 345 226 119 - - - 73 - - - - - - -Måløy .......... 10 592 7 349 3 225 18 - - 2 853 2 064 515 274 - - l 854 23 2 62 17 8 - 7 Ålesund ......... 2 820 1621 1169 30 - - 4 912 3 461 864 587 - - 2 325 379 48 484 375 23 - 8 Molde ........... 45 27 - - - 18 863 559 131 173 - - 141 - - 3 - - - -Kristiansund N .. - - - - - - 2171 1622 271 278 - - 171 12 - 17 43 6 - l Trondheim ...... 57 39 - - - 18 1467 l 206 165 47 - 49 749 121 17 106 259 130 - 92 Bodø ............ - - - - - - - - - - - - lO - - - 9 l - -Svolvær .. c •••••• - - - - - - - - - - - - 302 113 - 60 32 65 - -Tromsø .......... 44 - 29 - - 15 216 78 106 - 12 20 476 141 - 60 188 33 - 5 Hammerfest . . ... - - - - - - - - - - - - 104 6 - 41 23 23 - l Vardø .......... - - - - - - - - - - - - 19 5 - 3 - 11 - -Andre ............ 63 17 11 - - 35 9 4 - - - 5 366 28 l 36 41 2

I alt ...... 37 219 19 852 16427 525 ---

415 21934 14491 5 913 1434 12 84 14 743 2143 686 1107 1163 -ru - 341 21 122

250 --- --------- ------ ---=-1-=-i-=-1-I uken*) .. - 174 8 67 3 27 26 - -*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti altt. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk ål skate pigghå håbrann makrell- fersk filet filet

og rokke størje rogn fisk i alt i alt TOLLSTEDER ---------------

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.15-21 Stat nr. Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 01 031 01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. .42-56 01.88-99

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad .. 142 - - - - - - - -Oslo ........ - - - - 3 l 3 - 59 Kristiansand S 8 4 - - - - 68 - -Egersund .... - - - - - - 2 - -Stavanger .. 31 16 13 - 215 - 65 - -Kopervik .... - - - - - - - - -Haugesund .. - 3 27 - - - 3 2 -Bergen ...... 70 12 1196 83 3121 73 127 28 161 Florø ....... - - 73 - - - - - -Måløy ...... - 16 l 709 - - 2 8 4 84 Ålesund ..... l 82 72 95 - 33 725 - 7 Molde ...... - - 43 - 90 - 5 - -Kristiansund N - 23 62 - - 4 3 - 1450 Trondheim .. - 2 - - 16 2 4 32 1320 Bodø ........ - - - - - - - - 23 Svolvær .... - l - - - 30 l - 299 Tromsø ...... - 4 - - - 31 14 5 321 Hammerfest . - - - - - lO - l 351 Vardø .. . . - - - - - - - - 177 Andre ...... l 100 3 - - 15 - 16 19 88

I alt .. -m~. 3195-vB 3460 186 l 044 91 4340 I uke!!*) ---1 --. -2 . 3_5}-=-----=- - 1 - .l L

poststeder på grunn av den sene postgang ikke Yære kommet inn ved uke-oppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 tallene hittil i år.

Frossen l Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen

Frossen Frossen frossen rund- Tørrfisk torske- seifilet hysefilet frossen frossen frossen frossen makrell- frossen i alt filet filet fisk i alt makrell laks størje fisk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031 01.88 01.89 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn tonn

- - - - - - - - -36 - 5 18 56 - 36 - 20 -

- - - - 716 684 - - 32 -- - - - - - - - - -- - - - l 094 l 047 l 18 28 -- - - - 195 129 - 60 6 -- - - - 740 609 l 127 3 -- 12 17 132 1121 144 123 669 185 7 817 - - - - 40 - - 21 19 -- - - 84 891 - 25 307 559 -- - - 7 856 - 25 395 436 918 - - - - 42 - - 42 - -

183 52 609 606 357 l 12 276 68 798 578 4 278 460 550 - 370 76 104 186

- 20 - 3 189 - - 172 17 -239 14 - 46 186 - - 139 47 2623

41 4 186 90 178 - 115 26 37 908 137 50 118 46 72 - 49 - 23 229

lO - 61 106 2 --861

2 - -53 - - 35 917 727 101 3 365

1277 156 1274 1633 8202 3341~1 2431 1587 13 844 - - ~J 8 167 39. 30, 78, 20 l 147 ---

Klipp-fisk i alt

---Stat.nr.

031 02.21-25

tonn

--

47 -

l --1511 -

106 8 223 -

lO 433 -

580 _, ---

37 20 938

-w

z ;z .a:.. ~ IV :-o o

" ... o er (l) ., ~ U'1 ~

U1 (A) 'O

F o K E S1 K H B F M

M

V:

F o K E s

F

Saltet Saltet Saltet

Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet

Krydder Krydder Saltet Saltet Røykt Andre Herme- Fiske- Tang-sild feit-og skj:ere- nord- islands- saltet saltet fisk rogn sild og Hummer Reker Sildmjøl i alt vårsild storsild småsild sild sjøsild sild brisling sild brisling ialt i alt fisk ialt skalldyr tikk ialt mjøl mjøl

TOLLSTEDER ------------------------------------------Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 291 031 031 031 031 03.12.13 032 081 081 081 02.31-37 02.31 02.32 02.33 02,34 02.35 02.36 02.37 02.41 02.42 02.51-69 09.31-32 02.71-79 03.11 03.14 .15.16 01.11-70 04.11 04.12 09.17

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ·edrikstad ...... - - - - - - - - 41 - - - - - 6 - 166 - - -;lo ............ - - - - - - - - - - - - 18 21 18 3 260 - - -ristiansand S .. - - - - - - - - - - 22 - 67 294 - 29 273 533 -~ersund ........ - - - - - - - - - - - - - - 50 - 11 5419 - -a vanger ...... 370 - 190 8 - lO 162 - 144 4 14 92 211 164 305 - 9 386 5 256 16 20 opervik ........ 4621 2 299 . 1873 38 - 16 395 - 1130 - - - -8 - 46 - - 477 - -augesund ...... l 0575 4413 4 906 65 15 41 1135 - l 506 - 22 26 78 - l - 401 23145 - -~rgen .......... 21164 125 17 643 231 181 5 2 979 - 2 388 - 43 1222 399 74 45 12 5 279 l 0142 32 51 orø ........... 3 757 - 3 757 - - - - - - - - - - - - - 133 2 738 - -åløy .......... 1323 - 1323 - - - - - 267 - - - - - 18 - 247 6 576 253 -lesund ......... 8766 6 7 526 - 3 - 1231 - 302 - 289 l 036 1407 - 11 l 305 17 449 989 116 o l de .......... 2 700 - 2627 - - - 73 - 53 - 38 - - - 2 - - l 040 - -ristiansund N .. 954 - 817 - 25 - 112 - - - 356 274 28 - 37 11 517 1723 751 1197 :ondheim ...... 504 - 248 256 - - - - - - 5 37 - - 157 71 1115 6 517 - -)dØ ............ - - - - - - - - - - - - - - 7 - - 876 230 -ro l vær ........ - - - - - - - - - - 29 1619 - - 23 - 115 685 2 261 6 :omsø .......... 33 - 5 l - - 27 - - - - 73 - - 90 - 15 2180 444 -ammerfest ..... - - - - - - - - - - - - - - - - 6 2152 1385 -u dø .......... - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2174 -n.dre .......... 3 081 1361 1222 60 - l 437 - 298 - - - - lO 235 lO 177 l 019 545 122

I alt ...... 57 848 8 204 42137 ~ -m -----n 6 551 ---

6134 --4 818 4379 2149 336 1345 108 18162 87 667 - 9 613 1512 uken*) .. 349 ~ 34 ---u-~~---8 219

----rn ---359 ---ro ~ 5 21 16 - - 435 850 20 106

---

Andre Sperm- Høyvit.· Håkjerr.

Damp- Brun- Elan- Avfalls-Pol.,· Annen 1 Herdet 1 Herdet Olein, Sel-, og bot- Rå hold. tran, a. Veteri- Blank Brun raff. sjø- pol. og spisefett tekn. fett fettsyre kobbe-og for- tien ose- sel olje sjødyr- haitra'1, medisin- nærtran tran blank tran dings- tran dyrolje, raff. sjø- av sjø- av sjø- av sjø- klappm.- Annet stoffer olje, rå olje haiolje tran tran tran og olje matbruk dyrolje dyrolje dyrolje dyrolje skinn TOLLSTEDER

081 04. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.1) 22.23, 411 411 411 411 411 411 411 .of.ll 411 411 411 411 01.71, 411 01.72 H3 413 413 212 011 09.15, 031 08109.15 01.12 01.14 01.17 01.21-23 01.32.33 01.40 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 413 01.11 413 01.12 02.30 02.40 03.13.21 01.42.43 02.81, 032 02.00

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn redrikstad ...... - - 150 - - - - - 15 - - 5 l 002 - 31 908 2 563 2156 - 225 slo ............ 5 - 104 35 87 204 249 344 896 lO 15 108 50 61 654 2 - 2 1114 ristiansand S .. - - - - - - - - - - 132 - - - - - - - 122 gersund ........ - - - - - - - - - - - - - - - - - - -:a vanger ...... 15 - - - - - - - - - - - - - - - - - 18 opervik ........ - ~ - - - - - - - - - - - - - - - - 194 augesund ...... - - - - - - - - - - - - - - - - - - 1144 ergen .......... 155 - 624 121 l 053 1881 1198 151 238 30 300 120 4 295 1218 1365 17 110 533 7 023 lorø ........ · · · - - - - - - - - - - - - - - - - - - -:å løy .......... - - - - - - - - - - - - - - - - - - -lesund ......... 108 - l 070 62 29 1412 573 - 128 - - - 901 237 - - - 66 98 :olde .......... - - - - - - - - - - - - - - - - - -· 571 :ristiansund N .. 63 - - - 29 19 413 324 561 - - 198 - - - - - - 429 rondheim ...... - - - - - - - - - - - - - - - - - - 931 odø ............ - - - - - - - - - - - - - - - - - - -vol vær ........ 462 - - - - - - - - - - - - - - - - - 223 romsø .......... - - - - - l 39 - 60 - - lO 475 - - - - 17 396 :ammerfest . . ... - - - - - - - - - - - - - - - - - - l ar dø .......... - - - - - - - - - - - - - : - - - - - -ndre .......... 325 - 5 30 - - - 48 175 - - - 738 l 8 254 1230 2 347 - 2 858

I alt ...... 1133 8 747 l 953 248 1198 3 .'517 2472 -s67 2 073 ~ ~ 441 7 461 1517 42181 3 812 4 613 618 15 347 -- 23- 554 - 14 -----si ----g{ --1 ---v ------ ---I uken*} .. _ -······162 84 - - 20 39 30 640 - 76 21 45

1) DeMJuten stat.nr, 211 09.21, 212 01.41.«, 271 01.11.12, 291 01.11.24, 291 09 • .of.1-H.49 .of.ll 01.11.13.15.16.31,.of.ll 02.12 .of.13 01.13.H 413 03.11.12.2.of., .of.13 04.11, 5.of.1 01.00, 599 04.31, 921 09.65

z ;-;

"""' ~ ...., ~ o s C" (l) '"'l

-.o tn ~

Nr. 43, 29. oktober 1953:

For noen år siden tok imidlertid engelske dnivere o,pp vårfiske-fra Aberdeen. Skotske fiskere .fremsatte protester tii Herring Industry Bord, men de engelske driverne fikk fortsette. På grunn av den .skade denne tidligfangede sild gjorde på hjemmemarkedet stØttet og·så andre grener av næringen. de skotske protester.

Dette protesterer de engelske fi,skerne. på. I et bmv fra Mr. Catchpo.ol i English Herring Catchers Association heter det iblant annet, at antallet av fartØyer i den skotske flåte kan :forholde seg som tre til en av engelske, mens det med hensyn til lfangste!Vne er det omvendte fm-·hold.» Argumen­teringen med sildefisket .om våren har vært fremme i noen år nå og i.kke bare gjeldende sild fra Aberd~en men· også 'J,r.a vests.kotske havner. Forslaget om lå innfØre fiskestopp i april måned er rettet mot den engelske flåte, som nå i mange år har driftet .fl.·a, Aberdeen i: avstander som Ligger Otpptil 280 miles borte ,fra havnen. Silden leveres av far­tØyer som makter så· lange_ turer og den· pakket __ i· kasser og

_ ises på sjØen. Ba1;e en brØkdel av fartØyene i den skotske flåte er store nok til å ha med seg tilstrekkelig av kasser og arbeide under denslags værforhold, som fartØyene har under Aberdeen-se~;ongen. Ved innfØring av en lukket se­song i april måned v&lle ' de fleste skotske fiskere forb!i uberØrte, .fordi det vanligvis leg.ger o,p,p på denne tid. Dog har en del skotske båter i det seneste arbeidet på kystgrnn­ner på denne årstid og dedra 'iland brakt lØs:silcl arv dårlig kvalitet i rom.

Brevet sluttes med. forslag om . f?r·skjellige k•v<tl,itetsl~e­

drende forordninger. Av artiklene ,f.remgår elet at Herr ing Inclustry Boarcl

nekter å ha mottatt noen Æor.sJ.ag angående fiske~ta.ns ::på vårparten. ·

N o T M

Sekretær PhiHip Dawson i Scottish Herring Freshers' .and Kippers AssociaJtion fremholder, at hans forening alltid har vært av den o.ppfatni·ng at det vil.le være til stor hjelp fo.r bransjen om det kunne bli innfØrt fiskestans om ikke lengre s,å dog i april måned. Man hadde i mange år prØvd. å få i stand en sådan f.iskestans og hadde .senest i juli i fjor skrevet til Hen·ing Industry Board om saken. The Board hadde s•vart at det ville forelegge· saken for He1-ring Ad­VIisory Council.

A

Motorkurs for fiskere. Ved Statens Fiskarfagskole, Aukra, begynner 9.

januar 1954 nytt 5 måneders motorpas.serlmrs. Ved Statens Fiskarrtagsk!ule, La•k:sev.åg begynner sMTime

-slags J(Jurs l. februar 1954. EGur·set tar sikte på å ut­danne motorpas·sere til fiskeflåten. For å bli QG:J:ptaJtt krev~s attest for minst 2 år.s [a:rtstid på dekket fartØy med Øvelse i behandling av .motorer. Elevene får fritt. opphold i internatet og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter til og fra skolen. Læ.reibØker må de betale selv. Nærmere opplysninger får en ved

·å vende •seg til Statens F1skarfagskole, Auk·ra, eller Statens Fiskarfagskule, Laksevåg-. Ved innsendelse av sØknad om o;pptakelse må vedlegges dåps- eller fØdselsattest, vitnemål Ifra folkeskole, vandelsattest J,m lensmann eller annen oHentlig myndighet og van­lig helseattes1t. SØknad sendes til Statens Fiskar:fag­skole, Aukra, el.ler Statens Fiskarfagskule, Laksevåg, innen l. desember 1953.

s K l N

404 skytler, 120 mm spolediameter, lO mm deling, for garn 12/9, 12/12, 12/15

lite brukt, selges rimelig,

540

AB LAXEN FISKEREDSKAPSFABRIK Umeå, Sverige