I den store kretsen av venner, kolleger og bekjente er Fanny Duckert kjent for sin gjest-

frihet og sine gode måltider. Også på kontoret i Forskningsparken har psykologiprofessoren skapt ”hjemmehygge” med gjestesofa og afri-kansk kunst på veggene. Selv er hun sommer-lig fresh i hvite jeans og korallrød jakke. Hun byr på kaffe, og trenger knapt å bli oppfordret til å snakke om noen av de temaene hun virke-lig brenner for. Ett av dem er å senke terskelen for omgang med mennesker fra andre kulturer. For svært mange nordmenn byr nærmiljøet på

gode muligheter til å bli kjent med nye lands-menn. Det handler mest om å våge, og om å ville.

– Norge er blitt et multikulturelt samfunn, uten at vi nordmenn helt har tatt det inn over oss, sier Duckert med beklagelse i stemmen. – Den generelle skepsisen til innvandrere, tror jeg mest skyldes usikkerhet. Denne formen for rasisme er ikke åpen og uttrykt, men har form som en stillferdig utestenging av dem som har en annen bakgrunn enn oss selv. Usikkerhet fører til en unødvendig isolasjon av dem som kommer langveisfra.

Som profeSSor vet Fanny Duckert at kunnskap generelt kan endre perspektiver og skape mer forståelse. Som pasjonert hobby-kokk vet hun at maten og måltidet kanskje er den viktigste brobyggeren mellom mennesker fra ulike kulturer.

– Å dele et måltid er den beste måten å ønske mennesker velkommen på, fastslår hun, og fortsetter: I vinter lanserte Antirasistisk Sen-ter kampanjen ”Drikk te med en muslim”. Utvil-somt et bra tiltak, men hvorfor ikke invitere muslimen hjem til deg selv?

Gjennom hele livet har Fanny Duckert vært opptatt av de impulsene man kan få både ved å reise og omgås mennesker fra andre kultu-rer. I jobben som psykolog og forsker, og etter hvert professor, har hun lagt vekt på interna-sjonalt samarbeid. Hun har oppmuntret egne studenter til å ta studieopphold i utlandet. På universitetet har hun vært faglig vertskap for en rekke internasjonale studenter. Da apar-theid-regimet i Sør-Afrika endelig ble avskaffet, deltok hun i prosjekter for å øke den akade-miske kompetansen ved svarte universiteter. Til sammen ble det flere års opphold i Sør-Afrika. Fortsatt eier familien et hus i det natur-

tara smak

smakav psykologi

tara smak

smakspsykologi

▲

Skikk og bruk i et multikulturelt Norge:

Bruk måltidet som brobygger

117116

Psykologiprofessor Fanny Duckert har venner fra mange verdenshjørner. Det beste hun vet er å samle dem rundt spisebordet sitt. – Gleden over et godt måltid går på tvers av kulturforskjeller og etnisk opprinnelse, sier den rutinerte vertinnen som også har gitt ut en kokebok om gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden.Av Tone Solberg Foto: Inger Marie Grini og Jan Unneberg

Navn: Fanny Duckert Alder: 63 år Bor: Oslo Yrke: Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo familie: Gift med Arild, stedatteren Cecilie (37), datteren Helene (22) og adoptiv-datteren Nompilo (14)

▲

– Gleden over et godt måltid går på tvers av kulturforskjeller og etnisk opprinnelse

119tara smak

søtt punktum

vakre, spennende landet. De bor der i lange perioder av gangen. Datteren Nompilo ble adoptert som baby fra Sør-Afrika. Nylig fylte hun fjorten år.

Fanny Duckert smiler: – Jeg har mye prak-tisk erfaring både med arbeid og sosiale sam-menkomster på tvers av kulturer. Det er denne kompetansen jeg ønsker å dele i kokeboken ”Velkommen hjem til oss!”. Gjennom boken håper jeg å redusere angsten for å inkludere

fremmede. Selv om vi kommer fra ulike kultu-rer, har mennesker grunnleggende behov og ønsker til felles. Er det noe du tviler på i forhold til dine nye gjester, er det ikke farlig å spørre.

Som den aller enkleste måten å starte på, fremhever Fanny Duckert barnas bursdag. De gir mulighet til å bli kjent med både barn og foreldre. Barn er mer eller mindre fargeblinde for etniske ulikheter, og omgås naturlig både i barnehage og skole. Den gjensidige skepsisen

ligger hos foreldrene. I boken har hun en rekke forslag til mat som også barn fra andre kulturer kan spise. Et eget kapittel tar for seg grunn-trekk ved de store verdensreligionene. Der får du kunnskap om hvilken mat som er tabu og hvilke skikker som gjelder.

– Det er lenge siden en barnebursdag var ensbetydende med pølser og lompe, sier hun. – Det finnes mye barnevennlig mat som ikke inneholder svinekjøtt. Alt som kan lages av kyl-ling, er bare én av mulighetene.

For dem som ikke har barn, er jobben en annen mulighet til å bli kjent med mennesker fra andre kulturer. I stedet for ”fredagspilsen” som de fleste muslimer er avskåret fra å delta i, er det et alternativ å invitere noen kolleger til et enkelt måltid. En god suppe med brød til er det eneste som skal til for å skape god stemning og følelse av fellesskap.

Andre muligheter til å bli kjent med nye landsmenn, er arrangementer som Mela-festi-valen, Bollywood-uken og de ulike befolknings-gruppers nasjonal- og festdager, fortsetter Duckert. – Det multikulturelle Norge burde være en kilde til berikelse, ikke forvirring og fremmedfrykt.

”Skikk og Bruk på reiSe” er også et område hvor psykologiprofessoren har mye å

118 tara smak

smakspsykologi

Norske matvaner i en multikulturell verdenNorske matvaner kan virke forvirrende på mennesker fra andre kulturer. Alle skjønner at det å servere særegenheter som lutet torsk, rakørret og karamellisert geitost til utlendinger, kan være risikosport. Derimot er det få som tenker over at vår favorittmat om sommeren, nemlig ferske reker med brød og majones, kan være en utfordring for gjester fra andre kulturer. For uinnvidde kan de rosa, små dyrene virke nokså skrekkinn-gytende der de ligger med sine harde skall og blanke knappenålsøyne. Utenfor Skandi-navia er det ytterst få som aner hvordan man piller reker. Med reker som hovedrett, er det mulig at

noen av de utenlandske gjestene vil gå hjem både sultne og frustrerte.

At fiskeboller i hvit saus er hverdagsmat, er ifølge Duckert en lykke for utlendinger som inviteres til norske hjem. Også fiskepudding og fiskekaker i den samme hvite sausen skårer høyt på listen over norsk mat som utlendinger omtaler med avsky.

”Typisk norsk mat” som fårikål, lapskaus, kjøttkaker og stek er derimot mat med inter-nasjonale aner, og som finnes som lokale varianter i en rekke land.

bidra med. Etter et liv på reisefot har hun også selv tråkket i salaten i forhold til andre kulturers skikker. – Som gjest i et land er det viktig å til-passe seg vertslandets normer, mener hun. Det betyr ikke at kvinner trenger å dekke til hodet i muslimske land, men bære overdeler som dekker skuldrene, og skjørt som går ned-enfor knærne.

– Å gå i badeshorts på sightseeing virker provoserende i de fleste land utenom Skandi-navia, sier hun. – Det handler om å respektere andre kulturer. Vi nordmenn forlanger at utlen-

dinger som kommer til oss, skal innrette seg etter våre normer.

”Nysgjerrighet og respekt” er ifølge Fanny Duckert den viktigste bagasjen å ta med seg på reise i fremmede land. Høflige spørsmål gir en unik mulighet til å få vite mer om det landet og den kulturen man beveger seg i.

– Vitsen med å reise er å oppleve – og lære, konstaterer hun. – Den tiden er forbi da man reiste sørover for å slikke sol og ellers leve på brunost og norske kjøttkaker.

Slik får du gjestene til å føle seg velkommenEt av mange råd i ”Velkommen hjem til oss!” handler om velkomsttalen. Ikke bare er det hyggelig, men også lurt, å si noen ord når alle har satt seg ned rundt bordet. Er det gjester som er hos deg for første gang, kan en liten tale benyttes til å pre-sentere gjestene for hverandre. Noen vennlige ord får gjestene til å føle seg vel-komne. Litt informasjon om hva slags mat som blir servert, og hvordan måltidet gjennomføres i praksis, gjør situasjonen avslappet og mer oversiktlig for gjestene.

uNNgå: Morsomme historier– Humor er ofte vanskelig å formidle på tvers av språk og kulturer. Det kan lett oppstå misforståelser, som igjen fører til forlegenhet, sier Fanny Duckert.

Les og lær merFanny Duckerts bok ”Velkommen hjem til oss! Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden” kan kjøpes gjen-nom forlaget Seriti. Prisen er kr 368.

Les mer på www.fannyduckert.no