1

Fakultetsvis studiekvalitetsrapport studieåret Høst 2011 – Vår 2012

1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi

a. Fakultetets utdanningsprofil

Handelshøgskolen i Bodø (HHB) tilbyr følgende studier:

Våre bachelor- og Master of Science-studier er organisert i henhold til de nasjonale rammeplanene for økonomiutdanning. Bachelorstudiene kvalifiserer til siviløkonom/masterstudier både ved HHB og andre handelshøgskoler i Norge. De to spesialiserte masterutdanningere MSc in Energy Management og MSc in Sustainable Management er joint degrees i samarbeid med partneruniversiteter i Russland. I 2007 startet HHB et MBA-studium (Master of Business Administration); økonomiutdanning rettet mot ikke-økonomer. Dette ble en suksess og vi har senere utviklet spesialiserte MBA-grader innen luftfartsledelse, økologisk økonomi og en grad rettet mot forretningsvirksomhet i Russland (MBA Business in Russia). MBA-graden tilbys også i Tromsø og på Helgeland. Høsten 2011 satte vi i gang et deltidsstudium innen bedriftsøkonomi på Helgeland og i Vesterålen. Studiet er rettet mot kandidater i arbeid som ønsker å øke sin kompetanse innen økonomi og ledelse. P.t. er 50 studenter aktive og vi tar opp nye kull høsten 2012, da også i Bodø. For øvrig starter vi høsten 2012 opp et nytt årsstudium i maritim økonomi og ledelse. Bachelor i Business/IT og årsstudiet informasjonsledelse legges ned fra og med høsten 2013 pga lave søkertall og dårlig gjennomstrømning. Forskerutdanningen ved HHB er i bedriftsøkonomi og vi har siden 2000 uteksaminert 34 kandidater innen et bredt spekter av det bedriftsøkonomiske fagområdet. Vi har en målsetting om å oppnå internasjonal anerkjennelse på utvalgte forskningsområder, og skal kunne vise til en stabil FoU-aktivitet blant de tre beste handelshøgskolemiljøene i Norge (pr. forskningsårsverk). Fakultetet har hatt en særlig satsning innen økonomistyring, innovasjon og entreprenørskap, og økologisk økonomi og etikk.

2

I tillegg til disse tre områdene har fakultetet en bredde i sin forskningsaktivitet som dekker alle de viktige områder som hører hjemme i et handelshøgskolemiljø. Av disse er følgende forskningsområder/-grupper sentrale ved HHB: • Logistikk og transportøkonomi • Management og markedsføring i opplevelsesøkonomien • Virksomhetsarkitektur og informasjonssystemer • Energiledelse og ressursforvaltning i nordområdene Status vår 2012 for HHBs doktorgradsstudium er 36 studenter i løp. HHB tok opp 5 nye PhD-studenter i 2011 og vi forventer et tilsvarende opptak i 2012. De siste årene har man bevisst tilsatt flere kvinnelige stipendiater, som et ledd i å øke kvinneandelen blant framtidens fagstab. HHB tilbyr faglig sterke utdanningsprogram med mange dyktige forskere og forelesere. En utfordring er at etterspørselen etter campusbaserte program er synkende, i tillegg til at man ikke lenger er i en monopolsituasjon ved utdanning av siviløkonomer slik situasjonen var for noen år tilbake. MBA-studiet har således dekket opp for heltidsstudentenes orientering bort fra HHB, men dette markedet vil ikke vare evig. I et forsøk på å demme opp for den negative utviklingen skal man nå gå i gang med en omstrukturering av masterstudiet, som er det studiet hvor man særlig har merket nedgang i antall søkere. Spesialiseringene skal omorganiseres og moderniseres, idet man i mange år har hatt det samme tilbudet. Vi vil også ha en strategisk satsning mot internasjonale studenter med en mer rendyrket internasjonal mastergrad. Den andre hovedutfordringen er fagstabens kapasitet. Det siste året har derfor en ny organisering av fagstaben vært prioritert, med oppdeling i seksjoner etter at man i forrige dekanperiode hadde en flat struktur med fagstaben organisert i forskningsgrupper. Oppdelingen i seksjoner med seksjonsledere har som mål å føre til en bedre ressursutnyttelse og det vil bli tydeligere hvor det er behov for styrking av staben med hensyn til undervisning. Likevel er det pr i dag knapphet på undervisningskapasitet innenfor de fleste fagområder ved HHB, og flere sentrale fagpersoner nærmer seg pensjonsalder. Fakultetet legger derfor opp til å lyse ut 5-6 nye fagstillinger i løpet av 2012, men vurdert ut fra tidligere erfaring vil det ganske sikkert bli utfordrende å få kvalifiserte søkere til enkelte stillinger innenfor kjerneområder ved fakultetet (bedriftsøkonomisk analyse og finansregnskap). Eiendomsmeglingsstudiet er også sårbart, idet man er avhengig av å leie inn folk fra bransjen for å undervise. På kort sikt har man forsøkt å bøte på kapasitetsproblemet med å foreta midlertidige ansettelser, men for fagmiljøets del vil man helst ha inn personer i faste stillinger.

b. Samfunnets og regionens behov

Siviløkonomutdanningen i Bodø ble i sin tid opprettet for å sikre at den nordnorske regionen fikk tilstrømning av personer med høyere økonomiutdanning. Dagens handelshøgskole ivaretar fortsatt denne funksjonen, men for HHB er det samtidig naturlig å ha et nasjonalt perspektiv på utdanningsvirksomheten. Våre kandidater skal ha en kompetanse som gjør at de er attraktive arbeidstakere for bedrifter i hele landet. Man må heller ikke glemme den internasjonale dimensjonen. MBA-studiet i luftfartsledelse ble utviklet nettopp som svar på et regionalt behov, men har nå også fått nasjonal interesse. Bakgrunnen for igangsettelsen var HHBs deltakelse i Luftfartsforum, der det kom fram at det var et behov for videreutdanning av personell tilknyttet luftfartsvirksomhet i Bodø (piloter, flygeledere, kabinansatte, mellomledere). Søkningen var relativt liten det første året, men

3

nok til at det ble oppstart. Nå har ryktet om studietilbudet tydeligvis spredt seg i luftfartsmiljøet og vi ser en betydelig og gledelig nasjonal søkning til studiet. Det nye årsstudiet i maritim økonomi og ledelse er basert på sektorens økende kompetansebehov, noe som ble bekreftet da 80 personer søkte på de 25 plassene på årsstudiet. For tiden jobber HHB og UiN med å få på plass en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune, blant annet med tanke på å utvikle bachelorstudier innen maritime fag etter modell fra Høgskolen i Vestfold. Intensjonen med samarbeidet er å sikre god rekruttering av elever, studenter og ansatte for på best mulig måte å dekke det nasjonale behovet for kompetanse til den maritime næringen.

HHB vurderer det slik at status vedrørende utvikling av utdanninger knyttet til samfunnets behov, både regionalt og nasjonalt, er tilfredsstillende. MBA-studiet har vært en suksesshistorie, med særlig studiet i luftfartsledelse som et eksempel på samarbeid mellom fagmiljø og næring. Det nye årsstudiet i maritim økonomi og ledelse har vakt større interesse enn antatt og vi har tro på at bachelorstudier innen dette fagområdet vil være interessante framover, blant annet med tanke på utviklingen innen gass- og oljesektoren både i nord og ellers i landet.

c. Internasjonalisering

Helgradsstudenter HHB’s Master of Science-program tilbys på engelsk og tiltrekker både norske og internasjonale studenter. Pr i dag har det i liten grad vært drevet med aktiv studentrekruttering internasjonalt utover å være registrert i noen internasjonale studentportaler. Studenter inn Handelshøgskolen ser på studentutveksling som noe som er med på å sikre studiekvalitet. Gjennom våre Erasmusprogrammet mottar vi hvert år studenter fra ulike partnere i Europa. På bachelornivå har vi pr i dag få emner på engelsk og har derfor utviklet to emner som tilbys denne gruppen spesielt. I tillegg kan studentene ta emner fra andre fakultet. Framover må HHB se på hvordan vi kan gi et bedre tilbud til bachelorstudenter som kommer hit på utveksling. Flere valgmuligheter vil også kunne tiltrekke flere studenter. Masterstudenter som er her på utveksling kan velge emner fra masterstudiet og har derfor et bedre tilbud. Som en del av våre joint-mastergrader , MSc in Energy Management og MSc in Sustainable Management, mottar vi på våren mange studenter. Tabellen under viser store forskjeller og dette skyldes at antall russiske studenter inn på Msc in Energy Management og Msc in Sustainable Management har variert. Tabell utveksling HHB

2009 2010 2011 Inn 63 46 59 Ut 40 34 21

Studenter ut Vi sender også studenter på utveksling både på bachelor- og masterstudiene. Vi sender studenter til Europa, Asia og USA/Canada. Det er størst utveksling på Bachelor i økonomi og ledelse og vi anbefaler utveksling i tredje studieår fordi studentene har færrest obligatoriske emner. Tallene i tabellen over viser en nedadgående trend og HHB ser nå på hvordan vi kan snu denne trenden. Noe av nedgangen skyldes at det er færre studenter på MSc in Energy Management og MSc in Sustainable Management, som har obligatorisk utveksling i tredje semester. Vi må legge bedre til

4

rette for studenter som ønsker å reise ut og lage flere semesterpakker enn de vi har i dag. Vi jobber også med å utvide partnerporteføljen for å kunne tilby studentene flere attraktive muligheter. HHB må også sammen med internasjonalt kontor forbedre informasjon som gis til studentene om utveksling.

Forskermobilitet Internasjonalisering er ikke bare studentutveksling, men også forskningssamarbeid og forskerutveksling. HHB har et utstrakt internasjonalt samarbeid innen forskning og vi har internasjonale tilsatte i på full- og deltidsstillinger samt at vi har internasjonale gjesteforelesere. Ansatte drar på korte- og lengre forskeropphold. HHB ønsker imidlertid til å stimulere til økt forskermobilitet og har vedtatt retningslinjer for utenlandsstipend ved forskningstermin som et ledd i dette.

d. Læringsmiljø

Hva skaper et godt læringsmiljø? Universitetets strategi fokuserer på pedagogisk bruk av IKT. På Handelshøgskolens heltidsstudier (særlig bachelor) bruker man i hovedsak konvensjonelle former for undervisning; forelesninger, diskusjon, oppgaveløsning. Man skal ikke undervurdere undervisning ansikt til ansikt og den direkte kontakten mellom foreleser og student. Den gode kontakten mellom fagstab og studenter er noe HHB stadig scorer høyt på i midtveis- og sluttevalueringer. Samtidig må man erkjenne at IKT-bruk har mange fordeler og da særlig på samlingsbaserte studier som avhenger av studentenes egeninnsats mellom samlingene. Forrige studieår prøvde man nettsamlinger på deltidsstudiet i bedriftsøkonomi, med ferdiginnspilt forelesning, oppgaveløsning og deretter gjennomgang av oppgaver. Opplegget fungerte godt, men foreleser vurderte det i ettertid slik at akkurat denne studentgruppen hadde større utbytte av fysiske samlinger. Et lignende opplegg vil likevel bli forsøkt til høsten på det nye studiet i maritim økonomi og ledelse. Når man kun har et begrenset antall fysiske samlinger til rådighet er nettsamling et godt supplement. Alle forelesere ved HHB bruker Fronter, men bruken varierer i stor grad. I november 2011 ble det avholdt et internt ”inspirasjonsseminar” i Fronter-bruk for å oppmuntre til å gjøre mer ut av systemet. Da MBA i økologisk økonomi startet opp høsten 2011 ble et mer avansert Fronter-rom opprettet, blant annet med en kort introduksjonsfilm om studiet, RSS-feed, bruk av forum og med mulighet for å stille spørsmål til studieleder. Et lignende opplegg kunne vært vurdert brukt også det på ordinære MBA-studiet, men initiativet bør helst komme fra de involverte fagpersonene, idet det kreves en teknisk grunnkompetanse og et personlig engasjement hvis dette skal fungere godt. En bredere forståelse av begrepet læringsmiljø innbefatter blant annet det sosiale aspektet. Det er vår oppfatning at miljøet blant HHB-studentene er godt. De har en egen studentforening (HHBS) som blant annet arrangerer karrieredag og nettverksdag. Børsgruppen har hatt høy aktivitet de siste årene, med eget rom med tradingstasjoner og deltagelse i børs-NM. Ellers har masterrommet stor betydning for læringsmiljøet. Det bidrar til det sosiale fellesskapet og til kullfølelsen, i tillegg til å øke motivasjonen i arbeidet med masteroppgaven. For å styrke læringsmiljøet opprettet man i 2008 en mentorordning der utvalgte studenter fikk tildelt en mentor fra det lokale næringslivet for å få et innblikk i hvilke arbeidsoppgaver som kan vente en ferdig utdannet siviløkonom. I 2011 kom ikke ordningen i gang pga for få søkere, men for kommende studieår har vi ca. 40 interesserte. Nytt av studieåret vil bli et større nasjonalt fokus, med mentorer fra hele landet og ikke bare Bodø.

5

Læringsmiljøet ved HHB vurderes altså i hovedsak som godt. Samtidig ser man at engasjementet blant studentene ikke alltid er like stort. Læringsmiljøet er prisgitt et aktivt studentmiljø, med studentforeningen i spissen. Blant annet gir bedrifter tilbakemelding på at oppmøtet er labert på bedriftspresentasjoner. På forelesninger er også mange studenter fraværende. En engasjert og tilstedeværende studentmasse er avgjørende for kvaliteten på hele læringsmiljøet ved UiN. Lite tilstedeværelse på campus og i forelesninger har en spiraleffekt. Engasjementet avtar og gruppepresset for å delta på forelesning og å prestere på eksamen forsvinner. Denne utfordringen gjelder sannsynligvis ikke bare vårt fakultet og man anser det slik at dette er en sak som bør løftes opp på universitetsnivå.

e. Infrastruktur for undervisning og læring

HHBs studier krever ikke spesiell infrastruktur som laboratorier og lignende. Situasjonen når det gjelder klasserom og auditorier vurderes i hovudsak som tilfredsstillende for vår del, men for UiN som helhet synes det å være plassmangel. Særlig er det et stort behov for å øke kapasiteten på grupperom, slik at man BÅDE kan arrangere øvinger med hjelpelærer og at studenter kan bruke rommene til lesing på egen hånd i grupper.

2. Gjennomførte tiltak

a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Trekking av IT-studier. I forrige studiekvalitetsrapport ble det påpekt at rekrutteringen til Business & IT er for svak. I tillegg viste det seg at gjennomstrømningen var mye lavere enn antatt. Dårlig rekruttering har vært en gjenganger på våre IT-studier, noe som førte til at vi i 2008 la ned bachelorstudiet i IT. Til tross for stadige endringer i studieplanen og nye markedsføringstiltak har situasjonen ikke bedret seg på Business og IT heller. Det ble derfor avgjort at det ikke tas opp nye studenter høsten 2012 og at studiet legges ned fra høsten 2013. Årsstudiet i informasjonsledelse, som i sin tid ble opprettet for å øke rekrutteringen, legges også ned og ressursene i IT-miljøet vil bli kanalisert inn i andre deler av fakultetet.

Fagstabens kapasitet. Som nevnt i punkt 1a har man det siste året hatt fokus på en omstrukturering av fagstaben med inndeling i seksjoner. Det har også blitt gjort flere midlertidige ansettelser for å styrke staben på kort sikt. Nytt emne på MSc in Business. På MSc in Business har det blitt innført et nytt obligatorisk emne (EK337E Perspektiver på internasjonale regnskapsmodeller) i 2. semester for å styrke kullfølelsen og samtidig øke andelen emner innen bedriftsøkonomi og regnskap. Progresjonskrav og tettere oppfølging av studentene. Høsten 2010 innførte vi progresjonskrav på både bachelor- og masterstudiene. For å søke om overgang fra årsstudiet til bachelor må 6 av 8 emner være bestått. Lignende krav gjelder også for å starte på sisteåret av bachelor- og masterstudiet. Administrasjonen gjennomgår nå hver sommer progresjonen på de ulike kullene og kontakter studenter som av en eller annen grunn har blitt hengende etter, for å gi tilbud om veiledningstime. På lengre sikt må det undersøkes hvorvidt en slik systematisk gjennomgang av og krav til progresjon har hjulpet på gjennomstrømningen.

Revidering av Vitenskapelige metoder 2. Metodekurset på MSc in Business-studiet har over lengre tid fått blandet mottakelse. Dette har man nå forsøkt å gjøre noe med ved å endre på

6

undervisningsform og pensum.

b. Oppfølging rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport (se styresak) Kvalitetsrapporten for 2010 har ikke vært oppe til behandling i SKU hhb. Her har det vært en oppfølgingssvikt fra HHBs side. I arbeidet med årets kvalitetsrapport har man gått gjennom 2010-rapporten. Blant utfordringen som nevnes er attraktivitet, inntakskvalitet, frafall og fallende studiepoengproduksjon. HHB vil her vise til det pågående kvalitetsarbeidet; studieprogresjonskravene som ble innført i 2010 med tettere oppfølging av studentene, poenggrense ved opptak, i tillegg til omleggingen av MSc-studiene med tanke på å øke attraktiviteten. UiNs attraktivitet og inntakskvaliteten til studentene handler også om rekruttering og markedsføring. HHB ønsker å i noen grad stå fritt til å markedsføre seg som en Handelshøgskole og i større grad ta eget ansvar for markedsføringen. Først da kan foreta en kvalifisert vurdering av situasjonen hva gjelder rekruttering, attraktivitet og inntakskvaliteten. For øvrig påpekes det at mange studieprogram har få studenter. HHB har i etterkant av rapporten lagt ned påbygningsstudiene til 2-årig øk/adm-studium, revisjon og siviløkonom. Studentene tas nå heller opp som deltidsstudenter. Arbeidet med årets rapport har vist at det er behov for en generell gjennomgang av grunnlaget som statistikken bygger på, blant annet å kvitte seg med 0-produsenter.

3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)

a. Status Tall hentet fra Søkertall 1.prioritet (NOM) per fakultet og totalt (15. september 2011) NOM (Samordna opptak) 2010 - slutt 2011 pr 15.09.11 Endr 2010-2011

1. pri JA 1. pri JA Endring ja

Bedriftsøkonomi årsstudium 36 59 49 54 -5

Regnskap og revisjon 24 17 30 25 7

Økonomi og ledelse 70 51 89 69 18

Siviløkonom 30 25 36 31 6

Eiendomsmegling 45 18 67 35 17

Business og IT 15 17 10 15 -2

Informasjonsbehandling årsstudium 7 8 6 5 -3

Økonomi og ledelse, Mo i Rana 46 30 32 27 -3

Bedriftsøkonomi årsstudium, Mo i Rana 5 9 9

Bedriftsøkonomi deltid, Vesterålen 37 30 30

7

Bedriftsøkonomi deltid, Helgeland 47 43 43

HHB Totalt 273 225 408 343 117 (inkl nye studier)

Totalt sett har HHB en økning både i 1.prioritetsstudenter og antall ja-svar på studiene på bachelornivå. Økningen skyldes i hovedsak de nye deltidsstudiene på Helgeland og i Vesterålen, som ble satt i gang høsten 2011. I tillegg ser man en betydelig økning også på bachelorstudiene i økonomi og ledelse og eiendomsmegling. For de øvrige studiene er tallene nokså stabile. Årsstudiet i bedriftsøkonomi har også i år tilfredsstillende søkning. Studiet er identisk med første år av siviløkonom- og bachelorstudiet i økonomi og ledelse. Studentene motiveres til å gå videre på bachelor etter endt studium, men møter progresjonskrav underveis idet det ikke er noen poengkrav ved opptak til årsstudiet.

8

Lokalt opptak – Søkertall per 15 sep 11 2010 slutt 2011 status 15 sept Endring JA

Studium 1. pri JA 1. pri JA

Master of Science in Business, toårig 172 82 165 77 -5

Master of Science in Business, ettårig1 9 5 8 5 0

Master of Science in Energy Management 40 12 19 9 -3

Master of Science in Sustainable Management 14 4 12 8 4

Sum MSc 235 103 204 99 -4

MBA HHB - Bodø 91 62 91 60 -2

MBA HHB - Tromsø 83 49 74 49 0

MBA HHB - Helgeland 72 53 54 39 -14

MBA Business in Russia 37 25 25

MBA økologisk økonomi 38 28 28

MBA HHB Luftfart 33 18 34 29 11

Sum MBA 279 182 328 230 48

Examen philosophicum 55 32 37 31 -1

Påbygning bachelor øk/ledelse 1-årig 6 2 4 0 -2

Påbygning bachelor øk/ledelse 2-årig2 9 7

Påbygning bachelor regnskap og revisjon 7 4 4 3 -1

Sum bachelor 77 45 45 31

Sum lokalt opptak 591 330 577 360

1 Studieprogrammet nedlagt siste studieår. Studentene tas heller opp som deltidsstudenter. Gjelder også påbygningsstudiene til økonomi og ledelse, og regnskap og revisjon. 2 Opprettet for studenter på årsstudiet i bedriftsøkonomi som ønsket å gå videre på bachelor. Ble lagt ned året etter, da man i stedet valgte å overflytte disse studentene til den ordinære Bachelor i økonomi og ledelse.

9

På MSc-studiene er søkertallene nokså stabile sammenlignet med i fjor. Vi har færre 1. prioritetsstudenter, men antall som takket ja til studieplass er nærmest identisk. Rekrutteringen til både Sustainable Mgmt og Energy Mgmt burde vært bedre. Antall 1.prioritetssøkere til Energy Mgmt har falt ned nesten 50 %. På Sustainable har man en økning i antall ja-svar fra 4 til 8, men man hadde gjerne sett at det var mer rift om de 15 tildelte plassene for norske søkere. En stabil gruppe russiske studenter kommer til UiN og avlegger eksamener i 2. semester.

På MBA-studiene har man en økning i antall søkere pga. opptart av MBA i økologisk økonomi og MBA Business in Russia. På de øvrige MBA-studiene er tallene nokså like sammenlignet med 2010, med unntak av MBA Helgeland. Dette var en forventet nedgang, idet markedet her er betraktelig mindre enn i Bodø og Tromsø. Totalt sett vurderes søkningen til MBA-studiene som tilfredsstillende. Etterspørselstrykk fakultetsnivå 2011 (tall fra 1.10.11): 1.pri Forholdstall – alle prioriteter Indikatorer resultat Ant.søk Kval Kval. per studiepl. Kval. søkere Ja Møtt HHB 407 322 6,43 71,1 % 53,8% 89,3% UiN samlet 1586 1208 5,34 69,2 % 49,6% 89,5% HHB har høyere antall kvalifiserte per studieplass enn UiN samlet. Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Samordna opptak) Karaktersnitt 2009 2010 2011 Statlige høgskoler/universiteter3 39,1 38,9 42,6 UiN 38 38,2 38,5 FBA 39,5 38,9 39,8 FSV 38,2 37,5 38,5 HHB 36,7 37,7 37,9 PHS 38,3 38,8 38,6 Karaktersnittet har økt fra 2009, men HHB har likevel lavest snitt av fakultetene ved UiN. Man er langt fra å nå nivået til universitetene (42,6). Etterspørselstrykk per studieprogram (per 1.10.2011) Studieprogram Resultat Eiendomsmegling 2,12 Regnskap og revisjon 0,92 Bedriftsøkonomi årsstudium 1,48 Bedriftsøkonomi årsstudium, Mo 0,50 Økonomi og ledelse 1,56 Økonomi og ledelse, Mo 1,24 Bedriftsøkonomi årsstudium deltid, Helgeland 1,80 Bedriftsøkonomi årsstudium deltid, Vesterålen 1,45

3 Tallene fra 2009 og 2010 gjelder statlige høgskoler, mens tallet fra 2011 gjelder universiteter.

10

Business og IT 0,32 Informasjonsbehandling, årsstudium 0,30 Siviløkonom 5-årig 0,75 Måltallet for kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass var >1. Av HHBs studier som ikke nådde dette målet fikk Business og IT og årsstudiet i informasjonsbehandling det dårligste resultatet. Det vil ikke bli gjort opptak til disse studiene høsten 2012 og de legges ned fra og med høsten 2013 pga dårlig gjennomstrømning. HHB skulle gjerne sett en betydelig økning i søkere til 5-årig siviløkonomutdanning. Disse studentene har gode karakterer fra videregående, lite frafall underveis og god gjennomstrømning, noe som viser hvor viktig inntakskvaliteten er. På den andre side er etterspørselstrykket til våre studieprogrammer generelt såpass lav at man ikke kan sette en voldsom høy poenggrense ved opptak, idet man er avhengig av en viss mengde studenter for å opprettholde studiepoengsproduksjonen på dagens nivå.

b. Vurderinger Samordnet opptak: Stabile søkertall sammenlignet med 2010/2011, med en økning som skyldes opptak til de nye deltidsstudiene på Helgeland og i Vesterålen. Lokalt opptak: Færre 1. pri-studenter, men antallet som takket ja til plass er stabilt sammenlignet med foregående år. Rekrutteringen til både Sustainable Mgmt og Energy Mgmt burde vært bedre. Begge studiene vil bli revidert i løpet av kommende studieår i arbeidet med ny organisering av MSc-studiene. Etterspørselstrykk: Det er HHBs vurdering at universitetsdirektøren må svare for etterspørselstrykket, all den tid fakultetet ikke har beslutningsmyndighet i markedsføringsprosessen.

4. Studieprogram

a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud

Fakultetet har de siste årene videreutviklet studietilbudet og vi har i dag et bredt tilbud av studieprogram innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet.

På bachelornivå har vi frem til studieåret 2011/2012 hatt to hovedretninger;

1. Breddetilbudet økonomi og ledelse som har felles første år med hhv a. Eiendomsmegling og b. Regnskap/revisjon

2. Business og IT; som i dag har fokus på informasjonssystemer og integrering av disse i virksomheter

11

På bachelornivå har vi tilbud i Bodø og på Mo. I Vesterålen, Helgeland og Bodø tilbyr vi et samlings- og nettbasert deltidsstudium rettet mot etter- og videreutdanningssegmentet. I tillegg vil vi fra høsten 2012 tilby et årsstudium i Marin økonomi og ledelse.

På masternivå har vi:

1. Master of Science in Business/Siviløkonom som har felles første semester med a. MSc in Energy Management b. MSc in Sustainable Management

2. Erfaringsbasert masterprogram, MBA hhb som tilbys både i Bodø, Tromsø og på Helgeland. Dette er hovedstammen i flg. spesialiserte MBA program:

a. MBA i luftfartsledelse b. MBA Business in Russia4

c. MBA i økologisk økonomi

HHBs gradsstudietilbud har de siste årene ekspandert, med flere spesialiserte MBA-grader, to joint degrees på Master of Science, i tillegg til eiendomsmeglingsstudiet. Som tidligere nevnt i rapporten vil vi i tiden framover ha fokus på omorganisering både av fagstaben og studietilbudet, spesielt på master. En gjennomgang av fagstaben, kurssammensetning på studieprogrammene og studentenes interesse har vist at det er en viss skjevfordeling på fakultetet. Det mangler personell særlig innen områdene finansregnskap og bedriftsøkonomisk analyse, noe som delvis skyldes at det er vanskelig å rekruttere folk fra disse feltene til undervisning og forskning.

MBA-gradene fortsetter å trekke studenter og disse studiene har etter hvert fått en sterk økonomisk betydning for Handelshøgskolen. Her er det også en kapasitetsutfordring, særlig på veiledning av masteroppgaver.

b) Vurderinger knyttet til produksjon (her foreligger tall kun for kalenderåret)

i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter)

År 2008 2009 2010 2011

HHB 697 749 802 784

Tabellen viser at HHB i 2011 hadde 784 ekvivalenter (60 poengs), noe som er en nedgang på 18 ekvivalenter (2,2 %) sammenlignet med 2010. Likevel ligger vi godt over produksjonen i 2009 og måltallet for 2011 var 750 heltidsekvivalenter. Produksjonen vurderes derfor som tilfredsstillende. Den store økningen fra 2008 til 2009 skyldes for øvrig MBA-studiet (oppstart i 2007).

ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent

4 Det gjøres ikke opptak til MBA Business in Russia høsten 2012 pga av lave søkertall.

12

År 2008 2009 2010 2011

HHB 35,6 37,7 42,0 36,7

Tabellen viser gjennomsnittlig antall studiepoeng produsert pr heltidsekvivalent. At tallet er såpass lavt skyldes i betydelig grad inntreden av MBA-studiet, et deltidsstudium hvor det er mer fritak enn på de andre studiene. Til sammenligning var tallet i 2007 44,8. Likevel har HHB en nedgang på 12,6 % fra 2010 til 2011, dårligst på UiN (FBA og FSV: -1,1 %, PHS: -0,4%). For å kvalitetssikre tallene er det viktig at man framover har fokus på registreringene i det studieadministrative systemet, for å luke ut 0-produsenter som trekker ned gjennomsnittet.

iii. Kandidatproduksjon (antall personer)

År 2008 2009 2010 2011

HHB 146 142 245 199

Tabellen viser antall egenfinansierte kandidater ved institusjonen. Den voldsomme økningen mellom 2009 og 2010 skyldes i hovedsak et stort antall ferdige MBA-kandidater.

iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan

År 2010 Planlagt Gjennomført Tapt prod. % Gjennomføring

HHB 49291 37612 11679 76,3

År 2011 Planlagt Gjennomført Tapt prod. % Gjennomføring

HHB 53 531 42 037 11494 78,5

Gjennomsnittlig gjennomføringsgrad i forhold til individuell studieplan var for hele Høgskolen i Bodø (nå Universitetet i Nordland) 81,9 % i 2010. Det relativt lave tallet for HHB kan igjen henføres til tidligere kommentarer vedrørende MBA-studiet.

v. Frafall Bachelorgrad

Periode H09/V10 V10/H10

Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent

13

HHB 80 16,50 % 92 24,10 %

Periode V11/H11 H11/V12

Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent

HHB 86 27,6 % 52 11,8 %

Mastergrad

Periode H09 / V10 V10 / H10

Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent

HHB 88 13,23 % 118 23,14 %

Periode V11/H11 H11/V12

Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent

HHB 74 14,9 124 16,9

Undervisningssted

Periode H09 / V10 V10 / H10

Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent

Campus Bodø 59 11,8 % 88 21,6 %

Desentralisert undervisning

30 28,0 % 24 32,4 %

14

Bachelor Master

Periode V11/H11 H11/V12 V11/H11 H11/V12

Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent Antall Frafallsprosent

Campus Bodø 68 26,3 43 11,7 52 15,3 95 17,8

Desentralisert undervisning

18 34 9 12,5 22 14,8 29 14,5

i. Karakterfordeling

Karakterfordeling 2011:

Prosentvis karakterfordeling siste år, lavere grad

A B C D E F

FBA 7,1 24,8 28,8 18,3 7,3 13,6

FSV 6,7 20,8 32,4 21,7 8,5 14,7

HHB 10,5 23,1 26,7 16,5 8,5 14,7

PHS 9,3 24,7 31,6 19,3 7,4 7,7

UiN 8,8 23,2 30,3 19,1 8,4 10,3

Universitetene 10,3 23,9 31,3 17,3 8,1 9,1

Prosentvis karakterfordeling siste år, mastergrad

A B C D E F

FBA 14,3 37,7 35,1 10,4 2,6

FSV 10,8 30,2 37,3 14,1 3,8 3,7

HHB 14,3 30,7 29,1 13,9 5,7 6,2

PHS 19,3 37,1 33,2 5,4 1,5 3,5

UiN 14 31,2 31 13,3 5 5,4

Universitetene 14,6 29,2 32,6 12,1 5,9 5,7

15

Oversikten over karakterfordeling viser at det er større bruk av karakter A og B på masteremner enn på bacheloremner, en tendens man finner generelt innen høyere utdanning. HHBs karakterfordeling på masternivå er nærmest identisk med UiN og universitetene samlet. På bachelornivå har HHB noe høyere andel stryk enn UiN samlet, men som tabellen viser er det PHS som trekker snittet ned siden de tre resterende fakultetene har så å si lik strykprosent.

c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram (Studieprogramrapportene legges som vedlegg til denne rapporten)

16

5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende)

a. Status Høst 2011 Midtveisevalueringer og påfølgende dialogseminar ble gjennomført både på bachelor og MSc-studiene. Bachelorstudentene var i hovedsak fornøyde og emneansvarlige har gitt tilbakemelding på punkter der det kom innspill om endringer. MSc-studentene var også jevnt over fornøyde. Evalueringen av emnet Vitenskapelige metoder 2 var ikke tilfredsstillende og emnet vil derfor bli justert fra og med høsten 2012. Det ble også etterspurt mer bruk av IKT. Et ”inspirasjonsseminar” i Fronter-bruk for alle ansatte ble arrangert 30. november. I februar ble det arrangert et seminar om bruk av sosiale medier og i ettertid har fakultetet laget en veileder på feltet. På MBA-studiene ble det som vanlig sendt ut spørreskjema via Questback etter første og siste samling, både høst og vår. Studentene er jevnt over svært tilfredse med opplegget, men i enkelte emner har vi en utfordring på at informasjon blir lagt ut for sent i forkant av samlingene.

Sluttevalueringen ble gjennomført som planlagt. Svarprosenten var i snitt 12,3 % (høyeste: 30 %, laveste 0 %). Resultatene av både midtveis- og sluttevaluering har blitt tatt opp som orienteringssaker i lokalt SKU (møte 7/2011 og 8/2011). SKU hhb har deretter tatt tilbakemeldinger av mer generell art (luftkvalitet, rombooking) videre til rette instanser. Dekan har fulgt opp større avvik direkte med emneansvarlige/forelesere.

Vår 2012 Midtveisevalueringer og påfølgende dialogseminar ble gjennomført både på bachelor og MSc-studiene. Evalueringen av bachelorstudiene i økonomi og ledelse og regnskap og revisjon var gjennomgående positiv. Det samme gjaldt for eiendomsmegling, men det kom fram at det var rom for forbedring når det gjelder fremdriftsplaner og oversikt over hva som forventes mht. til innleveringsoppgaver. MSc-studentene var også fornøyde, og forslag til mindre endringer (pensum, fordeling av forelesningstimer) har blitt tatt opp med emneansvarlige. Midtveisevalueringene ble lagt fram som orienteringssak i lokalt SKU møte 4/2012. SKU hhb har deretter tatt tilbakemeldinger av mer generell art videre til rette instanser og dekan har fulgt opp større avvik direkte med emneansvarlige/forelesere. Gjennomføringen av midtveisevalueringen synliggjorde at man har en utfordring når det gjelder å få tillitsvalgte til å stille og til å utføre oppgavene man pålegger dem (se nedenfor).

Sluttevalueringen ved HHB viste seg å ha svært lav svarprosent dette semesteret. I tillegg er systemet lite brukervennlig når man skal ta ut resultatene. Dekan ved HHB besluttet derfor ikke å bruke tid på dette. HHB vil forsøke et nytt opplegg høsten 2012 (se nedenfor).

b. Vurderinger

For at studiekvalitetssystemet skal fungere tilfredsstillende er man avhengig av engasjement, både fra de ansatte og studentene. Midtveisevalueringen har i flere år vært problematisk å gjennomføre, idet studenter vegrer seg for å ta på seg oppgaven som emnetillitsvalgt. Enkelte forelesere kunne nok lagt ned mer innsats for å få disse på plass, men også fra dem som virkelig prøver har vi fått tilbakemelding om at man gjerne ender med å bare peke ut en student. Våren 2012 manglet det tillitsvalgte i flere emner ved HHB og fra en del tillitsvalgte fikk man heller ingen rapport. For å bøte på problemet vil vi fra og med høsten 2012 forsøke en ordning med å lønne kulltillitsvalgte. Forhåpentligvis kan det gjøre rekrutteringen bedre. Risikoen er selvfølgelig at man kun tiltrekker seg studenter som vil ha penger, men vi vil selvfølgelig stille krav om at alle plikter skal være

17

gjennomført før utbetaling. Er så dette veien å gå for å øke engasjementet? Sannsynligvis ikke. Evaluering av emnene skal jo være i studentenes egeninteresse, men hvis de ikke gidder, hva gjør man så? Vi har tidligere i rapporten påpekt av engasjementet blant studentene virker å være fallende og at dette er en sak som må løftes opp på universitetsnivå.

HHB har ikke gjennomført sluttevaluering våren 2012. Det er vår vurdering av systemet (Fronter) ikke er egnet til denne formen for evaluering. Emneansvarlige som virkelig forsøker å motivere studentene til å svare får også liten respons. Forslag til ny sluttevaluering vil bli drøftet av SKU hhb i løpet av høsten.

6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet

a. Status Studieåret 2011/2012 har HHB mottatt seks meldinger gjennom universitetets avvikssystem. Fire av meldingene omhandlet grupperomkapasitet, dvs. andre studenters misnøye med at HHB tidsvis legger beslag på mange grupperom i forbindelse med øvinger i emner som matematikk, statistikk og regnskap. De to siste meldingene omhandlet avvik knyttet til eksamensavvikling. I det ene tilfellet hadde to emneansvarlige levert eksamensoppgaver etter fristen. Den sjette og siste avviksmeldingen gikk ut på at emneansvarlig har opprettet innleveringsrom i Fronter for eksamen og gitt studentene utsatt innleveringsfrist uten å informere eksamenskontoret.

b. Vurderinger

HHB har tidligere mottatt avviksmeldinger angående grupperom. Det stemmer at vi legger beslag på et stort antall rom i visse perioder, men dette er som kjent en del av undervisningsopplegget i emner som matematikk, statistikk og regnskap. Tilbudet om å kunne jobbe i grupper sammen med medstudenter og å ha en hjelpelærer tilgjengelig vurderes som svært viktig blant annet for gjennomstrømningen ved fakultetet, da disse emnene av mange oppleves som relativt vanskelige og de krever en helt annen tilnærming enn typiske ”lesefag”. HHB har forsøkt å bøte på problemet ved å i større grad reservere klasserom til gruppearbeidet. Men på lengre sikt er det uansett et klart behov for å øke antall undervisnings- og grupperom ved UiN. HHB kommer ikke til å endre på denne undervisningsformen.

Når det gjelder avvikene knyttet til eksamensavvikling har ledelsen vært i kontakt med de emneansvarlige og gitt tydelig uttrykk for at dette ikke bør gjenta seg.

7. Internrevisjoner a. Status

Høst 2011: Internrevisjon av midtveisevaluering. ”Internrevisjonen viser at midtveisevalueringen høsten 2011 er gjennomført ved alle fakultet uten nevneverdige avvik” (fra rapport presentert for sentralt SKU). Fra rapporten om HHB: ”Internrevisjonen viser at Handelshøgskolen i Bodø har gjennomført høstens midtveisevaluering av ordinære emner på en svært tilfredsstillende måte. Det er ikke avdekket avvik eller negative observasjoner under revisjonen.”

18

Vår 2012: Internrevisjon av avsluttende emneevaluering. Revisjonen viser at avsluttende emneevaluering ved HHB i hovedsak ble utført i samsvar med prosessbeskrivelsen.

b. Vurderinger

Rapportene fra internrevisjonene studieåret 2011/2012 viser at det ikke er behov for tiltak fra HHBs side.

HHB vil bemerke at revisjonen av sluttevaluering kun tok stilling til den praktiske gjennomføringen og ikke den lave svarprosenten. I rapporten ble det bemerket at Fronter som plattform for gjennomføringen ikke er helt optimal, ”men at det til dette formålet fungerer”. HHB sier seg uenig i denne konklusjonen. Ved gjennomføring av sluttevaluering våren 2012 viste det seg at svarprosenten nok en gang var svært lav (under 12 %). Med tanke på alt arbeidet det er å hente ut resultatene, til liten eller ingen nytte, bestemte dekan at arbeidet skulle avsluttes og at man heller skulle gå i gang med å se på alternative evalueringsmetoder. Midtveisevalueringen vil også omarbeides, til tross for at internrevisjonen konkluderte med at denne ble gjennomført på en svært tilfredsstillende måte ved HHB (se punkt 5 i rapporten).

8. Samfunnsrelevans

a. Eksternt panel

i. Status

SKU hhb drøftet eksternt panel høsten 2011 og gjorde vedtak om en egen variant for HHB, basert på tidligere erfaringer man har hatt med eksterne vurderingskomiteer (sak 54/11). Den nye varianten har p.t. ikke blitt gjennomført og er derfor satt opp på tiltakslisten for kommende studieår.

Eirik Pedersen, adm. dir. Kunnskapsparken Bodø AS, Kjersti Bye Pedersen, sekretariatsleder Salten Regionråd og Mariann Medby, direktør Bodø Næringsforum er forespurt og har takket ja til å delta som medlemmer i eksternt panel.

ii. Vurderinger

b. Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år) i. Status

Kandidatundersøkelsen styres fra sentralt hold og forrige undersøkelse ble foretatt i 2010.

ii. Vurderinger

c. Eventuelle andre tiltak

9. Nasjonale/internasjonale vurderinger (dersom slike foreligger)

a. Status

HHB fortsetter arbeidet med å søke om Equis-akkreditering. I løpet av det siste studieåret har to representanter fra fakultetet vært på seminar i regi av Equis. Det har vært kontakt mellom HHB og Universitetet i Agder, som også vurderer å søke akkreditering, med tanke på å samarbeide i

19

søknadsprosessen. HHB anser det som viktig å bli akkreditert gjennom Equis, særlig i forhold til internasjonalisering. Å være Equis-akkreditert er et kvalitetsstempel som blir lagt merke til i internasjonalt, spesielt i Europa, og det vil gjøre HHB til en mer attraktiv handelshøgskole både for utenlandske studenter og potensielle akademiske samarbeidspartnere. Prosessen fram mot en eventuell akkreditering vil også bidra positivt i kvalitetsarbeidet, idet man får en ekstern vurdering av sine sterke og svake sider, og således en pekepinn på hvilke områder man særlig bør arbeide mer med.

b. Vurderinger

10. Studieadministrative rutiner og kapasitet

a. Status

Antall studieprogram og prosjekter ved fakultetet har økt de siste årene. Dette har også medført en økning i den administrative staben, og vi er p.t. 8 fast ansatte i tillegg til fakultetsdirektøren. Administrasjonen har en relativt klar arbeidsfordeling hvor enkeltpersoner har et dedikert ansvar for ett eller grupper av studieprogram. Nye arbeidsoppgaver fordeles etter hvert som de oppstår, basert på kapasitet og nærliggende ansvarsområder.

Fagstaben ved HHB har i løpet av studieåret blitt omorganisert i seksjoner med seksjonsledere. Dette vil også få konsekvenser for de administrative oppgavene på studieprogramnivå.

b. Vurderinger

HHBs studieadministrative kapasitet bør økes. Det er særlig mengden eksterne prosjekter som krever mer ressurser, i tillegg til administrativt krevende studier som MBA og deltidsstudiene innen bedriftsøkonomi og maritim økonomi og ledelse. En eventuell oppstart av bachelorstudier innen maritim økonomi og ledelse vil også legge beslag på ytterligere administrativ kapasitet.

En økning av antall ansatte i administrasjonen har i seg selv vært en utfordring for arbeidsfordelingen og kommunikasjonen. Man kan alltid bli bedre på å kommunisere ut hva vi arbeider med og hvilke konsekvenser dette har for andre, både internt i administrasjonen og ved fakultetet som helhet. Administrasjonen har jevnlige interne møter med en gjennomgang av status på ulike områder og disse er viktige. For å spre informasjon på fakultetet har man begynt å sende ut et internt nyhetsbrev der man blant annet skriver om vedtak i SKU, FU og lignende.

Generelt på fakultetet har man en utfordring når det gjelder oppfølging av vedtak og overordnede prinsipper, både i SKU og i fakultetsstyret. SKU hhb har det siste halvannet året vært preget av mer ”daglig drift” enn tiltak og oppfølging, pga lite stabilitet både i leder- og sekretærrollen. Dette vil forhåpentligvis bli bedre fra og med høsten 2012. Men hvem ”husker” alle vedtakene som blir gjort? Hvordan sikrer man at saker behandles likt? Her har vi helt klart en utfordring. Dette er særlig viktig når lokalt SKU utarbeider overordnede prinsipper, f. eks. angående vurderingsformer. Fra tidligere er det påbegynt en oversikt over saker som har vært tatt opp i SKU siden starten. Denne må ferdigstilles og for framtiden må man sikre en god overgang mellom på- og avtroppende sekretærer og ledere.

20

Den relativt klare arbeidsfordelingen administrasjonen i mellom kan føre til sårbarhet ved permisjoner eller sykefravær. På den ene side vil dette være uunngåelig; alle kan ikke gjøre alt. På den andre side må man ta høyde for hva man skal gjøre i en situasjon med f eks langtidssykemeldinger.

Seksjonsledernes ansvar og arbeidsoppgaver må avklares, slik at administrasjon og fagstab vet hvem som skal gjøre hva.

11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten

Prosessen rundt opprettelse av nye nettsider og markedsføring – Opprettelsen av nye nettsider har vært et kapittel for seg. Det er ikke heldig at nye og gamle hjemmesider har eksistert parallelt, all den tid den gamle ikke lenger ble oppdatert. Hvordan kan man da vite hva som gjelder?

Rutiner vitnemål. På ulike områder ser man at rutiner og kommunikasjonen mellom fakultet og sentrale funksjoner har forbedringspotensial. Et eksempel er ved utstedelse av vitnemål på MBA-studiene. Mange av disse studentene søker om og får godkjent eksamener de tidligere har avlagt ved andre høgskoler/universiteter, men hvis de ikke har mer enn 180 sp ved opptakstidspunktet må de da ta ekstra emner i løpet av MBA-studiet. I enkelte tilfeller er man bekymret for om studenter som har fullført studiet uten å ha nok ”friske” studiepoeng likevel har fått vitnemål. (Mulighet for internrevisjon?)

Fronter-tilgang tidligst mulig. Studentene kunne godkjenne sine utdanningsplaner for høstsemesteret allerede i uke 28, men de nye kullene, samt høstens emner, er ikke søkbare i Fronter. Dermed kan ikke deltakere/studenter legges inn slik at de får tilgang . Dette bør være klartgjort FØR studentene kan godkjenne sine utdanningsplaner.

12. Handlingsplan/tiltak for kommende år

- Justering av midtveis- og sluttevaluering. - Arbeid med ny struktur på masterstudiet. Et utvalg er nedsatt under ledelse av visedekan for

undervisning. - Frequently Asked Questions (FAQ) på hjemmesiden. - Gjennomføring av eksternt panel. - Oversikt over tidligere saker tatt opp i SKU hhb, med utheving av beslutninger av prinsipiell

karakter. - Gjennomgang av studentregistrering (heltid/deltid/fullført/aktiv) for å komme bedre/mer

reelt ut statistisk sett. Fra UiNs kvalitetsrapport: ”Videre vurderes det å foreta gjennomgang av studieprogrammenes registrerte andel av heltid i det studieadministrative systemet”. HHB stiller seg bak forslaget. Det må tas stilling til arbeidsdeling mellom fakultet og PUA.

- Planlegging og gjennomføring av konkrete alumniaktiviteter som ledd i profileringsarbeidet ved HHB.

21

- Internasjonalisering – flere studenter på utveksling. Det skal innenfor ulike fagområder utarbeides en liste over anbefalte utvekslingspakker til anerkjente utdanningsinstitusjoner i utlandet.

- Det skal utvikles kurstilbud for å styrke fagstabens pedagogiske og engelskspråklige kompetanse.