fagforbundet...samarbeid mellom studenter og lærere. ungdom på vestbredden og gazastripen har...

FAGFORBUNDET Årsrapport 2018

En varm takk! Året 2018 ga palestinerne liten grunn til framtidshåp. Situasjonen gikk fra vondt til verre for folk på den okkuperte Gazastripen og Vestbredden. Den dype splittelsen i det palestinske lederskapet gir også store frustrasjoner for palestinerne.

Fra 30. mars var det jevnlig markeringer langs grensen rundt Gazastripen. I løpet av året ble 254 palestinere fra Gaza drept av israelske sikkerhetsstyrker. 47 var barn.

Årets valgkamp i Israel ga ingen forhåpninger om lettelse av blokaden mot Gaza eller endring i okkupasjonspolitikken. Gjenvalgt statsminister Netanyahu har sagt at han vil innlemme bosettingene i staten Israel, som i så fall vil være en ren annek tering av internasjonalt anerkjent pale stinsk territorium.

I mange av Norsk Folkehjelps programland blir folks rett til organisering utsatt for stadig hardere angrep fra politiske myndig heter og økonomiske pressgrupper. Å kjempe for egne rettigheter kan være for bundet med stor fare, så også for våre modige partnere i Palestina. De trenger støtte i kampen mot lovgivning som hindrer folk i å organi sere seg og organisasjoner i å uttale seg fritt.

Vi vil takke medlemmer, tillitsvalgte og ambassadørkorpset i Fagforbundet for et godt samarbeid og solid støtte til arbeidet vårt i Laos, Libanon og Palestina. Internasjonal solidaritet går aldri ut på dato! Har verden glemt Palestina?

30. mars er den palestinske Landdagen. På denne dagen i 2018 startet de ukentlige fredagsprotestene langs grensen mellom Israel og Gazastripen, Great Return March. Folk aksjonerte for de palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake til hjemmene sine, en rett FN ga dem i Resolusjon 194 da staten Israel ble etablert i 1948.

PROGRAMSTØTTE PALESTINA

Henriette Killi Westhrin generalsekretær

Redaksjon: Are Stranden og Inger Sandberg, Norsk Folkehjelp, Ingunn Eriksen, FagforbundetLayout: Magnolia design as

Forsida: Fra grensemarkeringene i Gaza. Great Return March (Foto: Apa Images/REX, NTBscanpix)

FAKTA OM PALESTINA

Offisielt navn: Palestina, består av Vest-

bredden og Gazastripen. Vestbredden

er kontrollert av partiet Fatah, Gazastripen

av partiet Hamas

Flateinnhold: 6 220 km2 (Vestbredden

5 860 km2, Gazastripen 360 km2)

(Norge 323 802 km2)

Folketall: Ifølge Palestinas Statistiske

Sentralbyrå 4,8 millioner (5,3 millioner

i Norge): 2,9 på Vestbredden

(inkl. 436 000 i okkupert Øst-Jerusalem)

og 1,9 på Gazastripen. Ifølge FN bor det

615 000 ulovlige israelske bosettere på

Vestbredden: 215 000 i okkupert Øst-

Jerusalem og 400 000 på Vestbredden.

Språk: Arabisk (offisielt), hebraisk, engelsk

Religion: Gaza: ca. 98% muslimer

(i hovedsak sunnier), 2% kristne

Vestbredden: ca. 85% muslimer (i hovedsak

sunnier), 13% jødisk (israelske bosettere)

og 2% kristne

Gjennomsnittsalder: 17 år på Gazastripen,

21 år på Vestbredden (39 år i Norge)

Forventet levealder: 75 år på Vestbredden,

74 år på Gazastripen (82 år i Norge)

BNP per innbygger: 3095 USD (i 2017)

(Norge 72 100 USD, Israel 40 544 USD)

Kilder: FN og CIA – The World Factbook

3Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2018

Foto

: UP

WC

Like før Israels 70årsdag i mai 2018 proklamerte president Donald Trump at han ville flytte USAs ambassade fra hovedstaden Tel Aviv til Jerusalem. Dette vakte sterke reaksjoner blant palestinerne og fra mange land i hele verden. Flere regjeringer protesterte skriftlig på Trumps beslutning.

UNRWA er FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten. FNs medlemsland har bi dratt til finansieringen av UNRWA, men de sen ere årene har flere land kuttet sin støtte. Fra en marker ing i juli foran UNRWAs hovedkvarter i Gaza.

skyttere. Ifølge den israel ske menneskerettighets organisa sjonen B’Tselem ble 290 palestinere drept av israelske sikkerhetsstyrker i 2018, av dem 254 på Gaza stripen. Blant de drepte var det 55 barn, derav 47 fra Gaza, den yngste bare fire år.

Rundt 750 000 palestinere ble fordrevet, og mange flyktet til Gaza. I dag er det ifølge FN 1,4 millioner flyktninger i Gaza med rett til retur – nesten 75 prosent av befolkningen der. Grensemarkeringene gikk i hoved sak frede lig for seg, men Israel svarte med mili tær styrker og snik

4 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2018

NASJONALSTAT FOR DET JØDISKE FOLKI juli vedtok det israelske parlamentet Knesset en svært kontroversiell ny lov som definerer Israel som en nasjonalstat for det jødiske folk. Loven slår fast at hebraisk er landets nasjonal språk. Tidligere hadde arabisk samme status som hebraisk. Loven ble vedtatt med kun et lite flertall: 62 stemte for, 55 stemte imot og to var avholdende.

Lovens motstandere mener den nye loven gjør det vanskeligere for Israel å hevde at landet er et demokrati. Både palestinske parlamentarikere og andre kritiske røster mener loven befester Israel som en apartheidstat.

FLERE ‘LEGALE’ BOSETTINGER Regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu er svært høyreorientert, og gir palestinerne lite håp om noe positivt derfra. Den israelske regjeringen godkjen ner stadig flere bosettinger både i okkupert ØstJerusalem og på resten av Vestbredden. I desember vedtok Knessets komité for lovendringer Regulation Law 2, som gjør at Israel nå aner kjenner 66 utposter (outposts), tidlig ere ansett som ulov lige også etter israelsk lov. Begrun nelsen er at israelske boset tere ‘er omringet av fiender’ og ‘ikke skal føle seg konstant truet av utkastelse fra Judea og Samaria’ (som Israel kaller Vestbredden). Vedtaket gir bosetterne i utpost ene rett til tjenester som permanent til kobling til elektrisitet og vann, barnehager, skoler, søppelhåndtering osv.

Representanten for den israelske statsadvokaten var imot loven. Ifølge folkeretten er utpostene klart ulovlige.

Den såkalte E1-planen vil innlemme bosett ingen Ma’ale Adumim i okkupert ØstJerusalem. Stadig flere israelske politikere tar nå åpenlyst til orde for en de facto annektering av store deler av Vestbredden helt

over mot nabo landet Jordan. Jordan dalen er fruktbar og gir i dag levebrød for mange beduinfamilier og palestinske bønder.

ÅRELANG BLOKADE AV GAZASommeren 2007 brøt det ut en væpnet konfrontasjon mellom partiene Fatah og Hamas på Gazastripen, som endte med at Hamas tok kontrollen. Siden da har Israel utsatt Gaza for en hard blokade med sterke restrik sjoner på store deler av varehandelen, både ut og inn av området. Befolkn ingen i Gaza har svært knapp tilgang på elektrisitet, ofte med strøm kun få timer i døgnet. Det er stekende hett om som meren og kan være iskaldt om vinteren. Arbeids ledigheten er høy, rent vann en mangel vare, mat mangelen stor og helsesituasjonen meget bekymrings full. Ifølge CIA Fact book er vel 65 prosent av befolkningen i Gaza under 24 år. Alle barn under ti år har opplevd tre kriger, og befolkn ingen er kollektivt traumatisert.

TOSTATSLØSNINGEN ER DØDI 2018 intensiverte Israel sin kampanje for å stanse legitim kritikk av brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Flere internasjonale solidaritetsarbeidere ble nektet innreise. Kampanjen retter seg også mot arbeidet og omdømmet til norske humanitære organisasjoner og norske statsborgere. I januar var Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, solidaritetsbevegelsen og andre berørte aktører i møte med Utenriksdepartementet for å drøfte vår felles bekymring.

2018 var også året da Osloavtalen rundet 25 år. I dag tror kun få palestinere på Osloavtalens visjon om to stater i fredelig sameksistens. Tostatsløsningen ser unektelig ut til å ha havarert, og drømmen om et fritt og selvstendig Palestina virker stadig fjernere. Fakta på bakken endrer seg daglig i disfavør av palestinerne, som føler seg sviktet av hele verden.

På dette bakteppet betyr langvarig støtte fra en viktig aktør som Fagforbundet desto mer. Som mange palestinere sier: «Dere kan ikke oppheve den israelske okkupasjonen. Men dere bidrar til at vi ikke helt mister håpet om en bedre framtid for barna våre.»

FAGFORBUNDETS STØTTEEn viktig del av samarbeidsprosjektet mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp er forbundets støtte til lokale partnere:

1. Palestinian Centre for Democracy and Conflict Resolution (PCDCR)

2. Students’ Forum Institute (SFI)3. Union of Agricultural Work

Committees (UAWC)4. Union of Palestinian Women’s

Committees (UPWC)

PCDCR: KVINNER MED EGNE MENINGERKvinner i Palestina må kjempe mot både en brutal okkupasjon og en tradisjonelt manns dominert egen kultur. Mange kvinner møter vold i hverdagen – fra israelske soldater eller fra sin egen familie. Palestinian Centre for Democracy and Conflict Resolution (PCDCR) bærer en stolt tradi sjon for mot stand blant palestin ske kvinner, og arbeider for at både menn og kvinner skal bli mer bevisste kvinners rettig heter og alt som holder kvinner nede. De har kontor i Gaza, Hebron og Nablus.

PCDCR er opptatt av mangelen på dialog og åpenhet mellom de palestinske myndig hetene og sivil befolkningen, og ser denne som et stort hinder for aktiv del tak else fra både kvinner og menn, unge og gamle. Fram for alt ser de ungdom som en positiv kraft for sosial endring. Den pale stinske selv styre myndig heten (Palestinian Authority, PA) i Ramallah, særlig Finans departe mentet, legger hindringer i veien for aktive organisa sjoner. Dette rammet arbeidet til PCDCR særlig hardt i fem av årets måneder.


I 2018 gikk Fagforbundets støtte til: • I 2018 bidro PCDCR til å opprette en

koalisjon for 20 nye ungdomsgrupper. • Styret består av 25 valgte represen

tanter, som fikk et eget 50 timers kurs kun for ledere.

• På Gazastripen deltok 20 unge menn og 16 kvinner på kurs, på Vest bredden åtte menn og 44 kvinner, alt i alt et flertall kvinner. Kurset ga en innføring i ulike endrings teorier, i debattteknikk og hva det innebærer å være en økonomisk ansvarlig organisasjon.

• Som del av en kampanje for større politisk deltakelse ble det holdt fire workshops i Gaza og seks på Vestbredden for ungdom og universitetsstudenter.

• I Gaza lærte 50 kvinner og 57 menn mer om sin egen rolle i universitetsvalgene.

• I Nablus deltok 37 kvinner og 15 menn på kurs om sin rolle i ulike kommunale styringsorganer.

• En valgpilot ble organisert på Vest bredden og i Gaza for å trene del tak erne i hvordan de kan stemme ved neste lokalvalg.

• PCDCR arrangerte 12 debattmøter for å trene opp folk til å tørre å ta

ordet i større forsamlinger, samt 80 workshops om kvinners deltakelse i lokalpolitikken: 40 på Gazastripen, 30 i Hebron og 10 i Nablus.

SFI: UNGDOM GJØR SEG GJELDENDE Students’ Forum Institutter er nykommeren i samarbeidet vårt: Fagforbundet har støttet SFI fra slutten av 2016. SFI så dagens lys i Betlehem i 2004 etter et lang varig samarbeid mellom studenter og lærere.

Ungdom på Vestbredden og Gazastripen har store utfordringer i hverdagen. Dette skyldes både okkupasjonen, den dype politiske splittelsen i det palestinske lederskapet og et tradisjonelt konservativt syn på de unges plass i samfun net. Mange unge er redde for å delta i organiserte aktiviteter – av frykt for å kunne bli fengslet eller for fulgt av israelske myndigheter, eller i frykt for å kunne bli assosiert med Fatah eller Hamas.

SFI er et nettverk for 50 palestinske ungdoms organisasjoner. Målet for SFI er å få flere unge til å ta del i det offentlige ordskiftet. De holder kurs om forsamlings, organisasjons og ytringsfrihet, og hvilken betyd ning det har at unge menn og kvinner enga sjerer seg i alle områder av samfunnslivet.

Palestina har ingen sterk tradisjon for at ungdom blir sett og hørt. SFI er særlig opptatt av at styrene i deres medlems organisasjoner skal være reelt representa tive for den forsamlingen de hevder å repre sen tere. Hvordan arrangere et godt styre valg er der for en sentral del av arbeidet, og SFI jobber for å senke gjennom snitts alderen i de ulike styrene.

Fagforbundet bidro til: • Fire ungdomssentre på Vestbredden

ble utstyrt med teknisk og annet utstyr for en mer effektiv gjennomføring av sine aktiviteter.

• Avtale inngått med en ekstern forsker om en studie av organisasjons retten i Palestina, samt å utarbeide retningslinjer for SFIs ungdomskoordinatorer.

• SFI markerte seg i Betlehem under festivalen Palestine Marathon, blant annet med plakater mot Trumps av gjør else om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem.

• Som et bidrag til mer åpenhet og demokrati arrangerte SFI et seminar om hvordan få slutt på den palestinske splittelsen.

Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelps partner SFI, Students’ Forum Institute. Hvert år deltar frivillige fra SFI i olivenhøstingen, her fra landsbyen Al-Walaja utenfor Betlehem.

Foto

: His

ham

Sal

eh, S

FI


UAWC: BØNDER OG FISKERE STÅR SAMMENRetten til eget land og vann er en daglig kamp for palestinske bønder. Union of Agricultural Work Committees er en gras rot organisasjon for fiskere og bønder, som er organisert i lokale komiteer. UAWC legger stor vekt på å rekruttere kvinner, både som med lem mer og som ledere. Støt ten fra Fagforbundet går til prosjektet For svar rettig-hetene til bønder og fiskere.

Osloavtalen fra 1993 slo fast en fiskerigrense utenfor Gazastripen på 20 nautiske mil. Men fra blokaden av Gaza i 2007 har grensa ligget mellom tre og seks nautiske mil. Middelhavet er veldig langgrunt her, daglig renner flerfoldige tonn urenset kloakk ut i havet og det er knapt fisk å få.

Israelske marinefartøy patruljerer daglig kysten av Gaza. Hvis fiskerne går for langt ut, risikerer de å bli beskutt, å få båtene sine konfiskert og redskapene ødelagt. I løpet av årets siste tre måneder doku menterte UAWC hele 290 angrep mot pale stinske fiskere fra israelske marinebåter. To palestinske fiskere ble drept, 70 ble arrestert og 33 fiskebåter ble skadet og konfiskert.

Fagforbundets støtte bidro til: • 2687 mål jordbruksland ble nyplantet

på Vestbredden og Gazastripen.• I Gaza fikk 723 mål kunstig vanning,

og 1250 mål ble nysådd med hvete.• På Vestbredden ble 94 mål jord

beskyttet mot angrep fra israelske bosettere, 120 mål ble beplantet med drue og oliventrær.

• 2400 meter vannledning ble lagt ut på 623 mål jord eid av 152 bønder øst på Gazastripen.

• Et gjerde ble bygget for å beskytte 94 mål eid av 12 bønder sør for Hebron og i Jordandalen.

• 3000 drue og oliventreplanter ble fordelt på 120 mål jord utenfor

Nablus, Ramallah og Hebron.• En kilometer ødelagt vei ble rehabili

tert i Wadi Qana på Vestbredden.• 207 bønder og fiskere deltok i fire

større kurs, derav 90 kvinner.• 12 radioreklamer gikk i tre måneder

på nasjonale radiostasjoner i Gaza og på Vestbredden med informasjon om UAWC, om bønders rettigheter, jord brukets andel av nasjonalbudsjettet og Via Campesina, et globalt nettverk for urfolk og fattigbønder, som UAWC er regional kontakt for.

• 3. desember organiserte UAWC og Palestinian Peasants’ Movement (PPM) en stor markering mot den interne splittelsen. De aksjonerte for nasjonal enhet, og oppfordret det internasjonale samfunnet til å kreve at Israel hever blokaden av Gaza. Over 4000 bønder og fiskere deltok.

• En årlig konferanse parallelt for Vestbredden og Gazastripen ble holdt 19. desember; Palestinian Peasants Movement’s Annual Conference. Her deltok 280 bønder og fiskere, hvorav 36 prosent kvinner. Hovedtemaer var relevant lovgivning og egen handlingsplan for 2019.

UPWC: FLERE KVINNER I POLITIKKENFagforbundets støtte går til prosjektet Women and Political Participation. UPWC har som mål å styrke palestinske kvinners rolle som politiske aktører og beslutningstakere. De ser dette som en forutsetning for en generell bedring av kvinners situasjon i det okkuperte Palestina.

UPWC er aktive både på Vestbredden og Gazastripen, og brenner for likestilling, rettferdighet og demokrati. De har som erklært mål å få flere kvinner til å tørre å stille til valg for lederposisjoner i organisasjoner og politiske partier. Blant annet fører de en oversikt over andelen kvinner

i ulike kommunale organer. I 2018 prioriterte UPWC å påvirke palestinske myndigheter til å ratifisere FNs konvensjon om like stil ling av kvinner, CEDAW – Conven-tion on the Elimination of All Forms of Discrimination Against Women.

UPWC er del av en nasjonal kampanje for å øke den palestinske minimumslønna. 1. mai deltok de med egne krav om dette, og var med i en sitt nedaksjon foran Arbeids departementet i Ramallah. De har også på programmet at folk må få rett til bedre forsikringer.

Fagforbundets støtte bidro til:• UPWC påvirket palestinske myndig

heter til å ratifisere FNs konvensjon om slutt på all diskriminering av kvinner, CEDAW.

• De la også vekt på skolering av egne ansatte.

• UPWC støtter palestinske kvinner i israelske fengsler. En av kampsakene i 2018 var at de kvinnelige fangene ikke ville ha overvåkningskameraer i cellene sine.

• Tre mediekurs i Nablus om hvordan likestillingsspørsmål kan presenteres best mulig i ulike medier.

• Ni kurs på fem universiteter om kvinners rolle blant studentene – med vekt på lederrollen.

• En 8. marsmarkering foran den lovgivende forsamlingen i Ramallah med krav om bedring i lovene som primært gjelder kvinner.

• UPWC arbeider iherdig mot alle former for vold mot kvinner, og holdt 30 kurs for nye kvinnegrupper i flere fylker. De deltok aktivt i den årlige 16 dager lange internasjonale kampanjen mot vold mot kvinner.


PROGRAMSTØTTE LIBANON

FAKTA OM LIBANON

Offisielt navn: Den libanesiske republikk

Hovedstad: Beirut

Flateinnhold: 10 400 km2

Folketall: 6,1 millioner inkl. 175 000

palestinske flyktninger (ifølge Libanons

Statistiske Sentralbyrå) og 1,5 millioner syriske

flyktninger (ifølge FN)

Språk: Arabisk (offisielt), fransk, engelsk,

armensk

Religion: 58% muslimer (ca. 50/50 sunnier

og shia), 36% kristne, 5% drusere

og 1% andre

Gjennomsnittsalder: 31 år

Forventet levealder: 78 år

BNP per innbygger: 8809 USD (2017)

Krevende hverdag for kvinner og ungdom Da staten Israel ble etablert i mai 1948, flyktet mange palestinere nordover til Libanon. Ifølge en folketelling fra Libanons Statistiske Sentralbyrå i 2017/2018 bor 45 prosent av landets 175 000 palestin ere i 12 kummerlige flyktningleirer, mens 55 prosent bor i 156 tett bebodde sentre spredd over hele landet. UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for pale stin ske flykt ninger i Midtøsten, har lenge oppgitt 450 000 regi strerte palestinske flyktninger i Libanon, et tall de fortsatt bruker.

Libanon er like lite som Rogaland fylke, men med hele 6,2 millioner innbyggere, inkludert en drøy million flyktninger fra borgerkrigen i Syria. Så mange nye flykt ninger i løpet av få år har lagt et enormt press på alle tjenester og all infra struktur. Mange fra Syria bor i de fra før over befolkede palestinske flyktning leirene, med de spen ningene dette naturlig nok har ført til. Ifølge FN er leirlivet preget av en permanent humanitær krise, til tider like alvorlig som på Gazastripen.

Foto

: Ing

unn

Eri

ksen

Fra 2010 har Fagforbundet støttet Kvinner Kan og Unge Kan. Målet for de to program mene er at de skal bidra til større politisk og sosial del takelse fra palestinske kvinner og ungdom i deres lokal samfunn. Både Kvinner Kan og Unge Kan er åpne for deltak else fra syriske f lykt ninger og marginali serte libanesiske kvinner og ungdom.

KVINNER KAN I 2018 deltok 142 palestinske kvinner fra Libanon og 32 palestinske flyktninger fra Syria i programmet i Beirut, i Bekaadalen og i flyktningleirene i nord. Vår sam arbeidspartner er Najdeh, en organisasjon med stor ekspertise fra mange års arbeid i flyktningleirene. Disse ledes av leir komiteer (Popular Committees), og har tradi sjonelt vært svært manns dominerte. Kvinner Kanprogram

Libanons palestinske flyktninger føler seg glemt av verden og har lite håp om å få vende tilbake til sitt opprinnelige hjem land. Samtidig mangler de grunnleggende rettigheter.

Verdens storpolitikk har ikke gått i palestin ernes favør de siste årene, noe som skaper ytterligere håpløshet. Likevel er det sta dig mange som organi serer seg og kjemper videre for et bedre liv som flyktning i Libanon.


met har bidratt til en klar økning av kvinneandelen i komiteene.

I Beirut ble det holdt et to dagers kurs for 25 kvinner under ledelse av en ekstern konsulent. Deltakerne kom fra leir komiteene og fra ulike politiske partier og fraksjoner. Her arbeidet de med konflikt løsning, demokrati og kvinners deltakelse i det offentlige liv, lederskap og hvordan sikre gode beslutninger. Ifølge kvinnene selv lærte de mye av hverandre på dette kurset, hvor de opplevde det som fruktbart å kunne dele sine erfaringer med andre kvinner.

I Shatila, Nahr ElBared og Wavel holdt Najdeh tre éndagskurs. Her fikk 43 kvinner opplæring i kampanjearbeid, hvordan planlegge og gjennomføre ulike lokale initiativ, effektiv mobilisering i lokalsamfunnet og hvordan bruke begrensede ressurser best mulig. Også her kom deltakerne fra leirkomiteer og ulike politiske partier.

Alle leirene har en ytterst svak infrastruktur. Det er stor mangel på helsetjenester, volds nivået er høyt og mange unge faller ut av skolen eller mangler jobb. Najdeh hjelper kvinnene til å ta opp de behovene som er størst fra leir til leir.

I 2018 deltok 94 jenter og kvinner fra Nahr ElBared, Shatila, Ein ElHilweh og Bekaa i fire kurs om lederskap, kommunikasjon og kampen mot kjønnsbasert vold.

For å øke menns forståelse for betydningen av likestilling, tilbyr Kvinner Kan også egne kurs for menn. I Beirut kjørte de et kurs for 23 menn fra leirkomiteene og politiske partier. Kursene tar blant annet opp vold mot kvinner, som er et stort problem i leirene.

SHATILA I BEIRUTDenne leiren er svært overbefolket. Her har det foregått en ukontrollert utbygging i høyden over lang tid, og strømforsyningen er livsfarlig med usikrede ledninger hengende løst overalt. I 2018 tok kvinnene initiativ til å gjøre hverdagen – bokstavelig talt – mer fargerik for folk gjennom malerkoster og maling spann. En kvinne med malerkost er ikke noe vanlig syn i leirene, så her var det mange som fikk noe nytt å fundere på. Lite penger, men desto større kreativitet!

GRØNNE PLANTER I NAHR EL-BARED Denne leiren ble så godt som jevnet med jorda i 2007. Ved hjelp av Najdeh kjøpte kvinnene her inn 127 store, nye planter

som ble spredd rundt i leiren i 2018. Prosjektet ga kvinnene økt kunnskap om hvor dan ta vare på plantene og få dem til å leve videre. Initiativet ble svært godt mottatt, planter skaper trivsel.

NYE GATELYS I WAVEL Leiren i Baalbek bærer ikke like mye preg av ødeleggelser fra borgerkrigen som mange andre leirer, men like fullt er leveforholdene dårlige også her. Det meste av gate belysningen er ødelagt, mange gater har ikke lys i det hele tatt. Her tok kvinnene initiativ til å reparere 21 gatelys og å utstyre resten av leiren med åtte nye gate lys. Den lokale kommunen bidro med utstyr og økonomisk støtte.

Disse initiativene fra Kvinner Kan i de tre leirene har hatt en positiv sosial effekt, vist beboerne at kvinner både kan ta tak i og løse ulike problemer, samt gjort leirene noe mindre avhengige av UNRWA.

MODIG UNGDOMFagforbundet fullfinansierer Unge Kan i Libanon. Programmets mål er at unge palestinere skal bli trygge nok på seg selv til å kunne gjøre seg gjeldende i den politiske debatten. Vår partner er Palestinian Cultural Club (PCC). Flere unge fra pro gram met del

Reshad har vært frivillig for Unge Kan-programmet i Beddawi-leiren i ti år.

Foto

: Ing

unn

Eri

ksen

Flyktningleirene i Libanon har store utfordringer med håndteringen av konflikter og bruken av våpen, men barna ønsker seg framfor alt fred. Her fra en markering mot våpen og vold i leiren Shatila i Beirut.


tok i ulike medie debatter og TVshow der de fikk snakke om hvor for ung dom må gis rom for aktiv del tak else i det politiske livet.

Eksterne medieeksperter holdt tre mediekurs for 19 unge med opplæring i tekniske ferdigheter. Her bestemte ungdommene selv hvilke temaer de ønsket å fordype seg i. Etter kursene ble det holdt tre møter for evaluering og videre planlegging.

I leiren Beddawi gikk sju unge på tre kurs om hvordan øke sine innflytelse gjennom effektiv bruk av sosiale medier. I Rashidiyeh organiserte Al Jalil Organization for Development et tre dagers kurs om hvordan skrive gode presse meldinger. De sju deltakerne startet en komité som nå har ansvar for å laste opp nyheter, aktiviteter og opp

dater inger om alle aktiviteter. Facebooksiden til Al Jalil har stor interesse både i Rashidiyeh og andre flyktningleirer.

I leirene i Beirut arbeidet en egen medieenhet på andre året. I 2018 fokuserte de på tekniske ferdigheter for mer effektiv bruk av forskjellig medieutstyr. Fem unge medlemmer i PCC deltok i opplæringen og sikret anskaffelsen av nødvendig utstyr for medie enheten. Kurset dekket filming, lydarbeid, redigering og hvordan produsere direkte sendt radio og TV.

I desember organiserte ungdom fra de ulike leirene et evalueringsmøte. Her presenterte hver gruppe sitt arbeid med vekt på høydepunktene og hva de hadde oppnådd gjennom året:

• Over 1500 unge fra leirene i sør, i Beirut og i nord deltok i 17 ulike initiativ.

• Bedre koordinering av arbeidet med flere leirkomiteer (Popular Committees).

• Bedre koordinering med ande ungdomsgrupperinger i leirene.

• Bredere samarbeid og tettere bånd mellom palestinsk og libanesisk ungdom utenfor leirene.

• Større deltakelse fra ungdom i flere paneldebatter.

• Utviklet en felles strategi i regi av Lebanese Palestinian Dialogue Committee og andre lokale organisasjoner.

Foto

: Ing

unn

Eri

ksen


FAKTA OM LAOS

Offisielt navn:

Laofolkets demokratiske republikk

Hovedstad: Vientiane

Flateinnhold: 236 800 km2

Folketall: 7,2 millioner

Språk: Laotisk offisielt,

i tillegg 16 lokale språk

Religion: 65 % buddhister, 2 % kristne,

33 % andre

Gjennomsnittsalder: 23 år

Forventet levealder: 65 år

BNP per innbygger: 7400 USD

Nabolandene Laos og Kambodsja ble hardt rammet av Vietnamkrigen (1965 – 1975). 44 år senere er det fortsatt nødvendig med dag lig inn sats for å rydde opp i etter latenskapene av en svært brutal krig. Ifølge USAs egne bombe registre slapp amerikanske bombe fly 260 mil lioner klase bomber over Laos, selv om USA ikke hadde erklært krig mot landet. Til tross for store naturressurser er Laos ett av de fattigste land ene i SørøstAsia.

ET OMFATTENDE PROGRAMLandprogrammet vårt i Laos er blant de største i Norsk Folkehjelps portefølje for humanitær nedrustning. I 2018 var vi

operasjonelle med våre egne team i fire av landets 17 provinser, og et budsjett på 42 millioner NOK. Norsk Folkehjelp er den største og mest allsidige aktøren på Mine Action i Laos. Av våre over 300 ansatte er kun seks utlendinger. Rydding av eksplosiver og klase våpen er tradisjonelt et manns dominert yrke. Vi legger derfor stor vekt på å øke andelen kvinner i dette arbeidet. Team 9 i Laos består i dag av to kvinner og fire menn. Blant de ansatte totalt er en fjerdedel kvinner.

Utenlandske kapitalinteresser ønsker å bygge ut landets infrastruktur for en mulig turist industri. Da må de først være sikre på

at området de ønsker seg, er fritt for eksplosiver og klase våpen. Men vår politikk er å rydde land områder som kun skal brukes til jordbruk, skoler eller sykehus.

Vi vektlegger bredde i opplæringen av våre ansatte. Samtlige teammedlemmer skal kunne utføre både kartlegging og teknisk kart legging, rydding/fjerning av klasevåpen og andre løp ende opp gaver. Dette bidrar til en unik operasjo nell fleksi bilitet. Videre bistår Norsk Folke hjelp landets nasjonale myndig heter i UXO Lao og National Regulatory Authority med å utvikle deres kompetanse.

Et hardt arbeid som redder liv I 2009 startet Norsk Folkehjelp et program i Laos for å kartlegge og fjerne klasevåpen og andre etterlatenskaper fra ueksploderte våpen. Fra 2010 har Fagforbundet støttet Team 9 som arbeider i provinsene Saravane og Khammouane. Denne støtten bidrar til at mange laotere får en tryggere hverdag og et bedre liv.

Foto

: Are

Str

ande

n

PROGRAMSTØTTE LAOS


RESULTATER I 2018 • Kartlegging og rydding i provisene

Attapeu, Sekong og Saravane, støttet av Fagforbundet, det norske Utenriks departementet (UD) og amerikansk UD (USDOS).

• En stor flom rammet Attapeu i juli. Vi satte inn både kjøretøy og mannskaper for å bringe inn nødvendig nødhjelp til de flomrammede om råd ene. Senere ryddet vi områder som skulle brukes for reallokering av den flom rammede befolkningen.

• Kartlegging av klasevåpen i provinsen Khammouane.

• Kapasitetsbygging og støtte til UXO Lao i provinsen Luang Prabang.

• Kapasitetsbygging av NRA (nasjonale myndigheter) for en bedre koordiner ing av eksplosiv ryddings sektoren.

• Opplæring i Kambodsja av et eget hundeteam til bruk i Laos.

Fra mars til august var Team 9 stasjonert i to landsbyer i Sekong. Her bidro de til en

nasjonal oversikt over klasevåpen og rester av disse, Cluster Munition Remnants Survey (CMRS). Norsk Folkehjelps metode er bevis-basert kartlegging, som nå er nasjo nal standard og består av tre steg:

1. Non Technical Surveys (NTS) – kartlegging

2. Technical Surveys (TS) – teknisk kartlegging

3. Clearance – rydding

Ikketeknisk kartlegging bygger på eksister ende data og møter med lokale kjent folk for å skaffe oss oversikt over berørte landsbyer. Teknisk kartlegging er en undersøkelse med metall detektor etter at vi har funnet bevis for at udetonerte klase våpen utgjør en reell fare for folk.

Norsk Folkehjelp baserer seg på prinsippet om Do no harm (gjør ingen skade). Så langt mulig har vi forpliktet oss til å unngå å skade vegetasjonen, til å håndtere farlig avfall på en forsvarlig måte og sikre en

trygg transport av eksplosiver som våre ansatte rydder opp fra bakken.

TEAM 9 I SEKONG I 2018 arbeidet teamet i fire landsbyer i Sekong. Teamet stod for teknisk kartlegging av et areal på 397 500 kvadratmeter. De uskadeliggjorde 818 eksplosiver deriblant klasebomber. Seks nye områder på 216 004 kvm ble markert som farlige områder (Confirmed Hazardous Areas, CMAs). Teamets arbeid kom 1727 landsby boere til gode, derav 759 barn.

TEAM 9 I KHAMMOUANEOgså her arbeidet teamet i fire landsbyer i 2018. De stod for teknisk kartlegging av 2 165 000 kvadratmeter. Teamet destruerte 840 klasebomber og andre eksplosiver. 14 nye områder på i alt 1 824 710 kvadratmeter ble markert som farlige områder. Teamets arbeid kom 240 landsbyboere til gode, derav 92 barn.

SAMLEDE RESULTATER I 2018 arbeidet Norsk Folkehjelp i 81 landsbyer i fire provinser. Til sammen 11 768 klasebomber og andre eksplosiver ble funnet og destruert. Arbeidet kom 13 456 husholdninger og 77 228 enkeltpersoner til gode. I disse områdene kan bøndene nå dyrke jorda igjen og skaffe mat til sitt eget hushold. De heldige kan også tjene noe på å selge ris og grønnsaker på det lokale markedet. Barna kan gå trygt på skoleveien og leke fritt utendørs – uten frykt for å miste liv og lemmer.

I Laos må mange mennesker leve med store skader påført av krigens etterlaten skaper. Fragmentene kapsles inn og blir værende i kroppen. – Men bitterhet og sinne hjelper ingen. Vi må bruke kreftene våre på å utvikle oss, landsbyen vår og landet vårt, sier en bonde fra landsbyen Natandong.

Norsk Folkehjelps Team 9 i Laos, fra venstre: Ms. Chan Chalurnsouk, Ms. Silakone, Mr. Khambeu, Mr. Xay og teamleder Mr. Sone Sounisai. Det sjette medlemmet i teamet, Mr. Chansom, var på kjøkkentjeneste i leiren da bildet ble tatt.


POLITISK SAMARBEID

2018 bar preg av et økt politisk og økonomisk press på palestinerne, men stadig ingen utsikt til en fredelig løsning på konflikten. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp fortsatte å utfordre norsk Palestina-politikk og oppfordre norske aktører til å redusere sine økonomiske bånd til okkupasjonen.

REGJERINGENS PALESTINA-POLITIKK Jeløyaplattformen mistenkeliggjør det palestinske sivilsamfunnet ved å peke ut palestinske organisasjoner som ikke er støtteverdige, og hevder de oppfordrer til vold eller fremmer hatefulle ytringer. I løpet av året tok vi opp dette i flere møter med Utenriksdepartementet (UD).

Videre utfordret vi Norges hold ning til den israelske sjø blokaden av Gaza i brev til utenriks ministeren. Vi ba om en begrunnelse for Norges holdning om at «det ikke uten videre kan legges til grunn at den israelske sjø blokaden i seg selv er i strid med folke retten».

Våre undersøkelser viser at sjøblokaden er ulovlig, da den både forårsaker uproporsjonal skade for og innebærer kollektiv avstraffelse av lokalbefolkningen. UD unnlot å svare på dette.

FIFA OG BOSETTERLAGI 2018 hadde Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en dialog med Norges fotballfor bund (NFF) om Den internasjonale fotball føderasjonen FIFAs aksept for bosetter lag i den israelske fotballligaen. Pr. i dag har FIFA ikke villet ta stilling til ‘politiske saker’. I februar møtte vi NFF for å høre hva de kunne gjøre for at saken skulle tas opp på nytt i FIFA. NFF sa at de ville vurdere mulig heten for å ta saken videre, blant annet innen for Den euro peiske fotball føderasjonen UEFA. For å bistå interne drøft inger i NFF laget vi et tre siders politikk notat om problem stillingen.

Presset øker – rommet krymper

fulgt over tid, har beholdt porte føljene sine frie for eller redusert om fanget av problematiske behold ninger, mens noen få har økt antall problem selskaper i sine fondstilbud. En gjen nom gang av spare bankenes invester ingsporteføljer viste at to tredje-deler av norske sparebanker ikke har bånd til okkupasjonen.

Men dessverre fortsetter flere av de største forretningsbankene å tilby sparing i aksjefond med betydelige beholdninger i okkupasjons økonomien. I august hadde vi møte med DNB der vi diskuterte disse beholdn ingene, samt en rekke andre spørsmål som folkeretten og blokaden av Gaza. Vi bisto Internasjonal avdeling i LO med et notat om Sparebank1 Gruppens bånd til okkupasjonen.

NY FN-DATABASE Fagforbundet og Norsk Folkehjelp jobbet for at Norge, en av de største donorene til FNs høykommissær for menneske rettigheter, stiller seg tydelig bak høykom missærens arbeid med en database av selskaper som har virksomhet i eller handler med de ulovlige boset t ingene. Det har vært stor spen ning knyttet til arbeidet på grunn av stor mot stand mot arbeidet fra enkelte land.

Sammen med Cairo Institute for Human Rights (CIHRS) hadde vi møter på Stortinget med utenriksfraksjonene fra Høyre og Arbeider partiet samt med Utenriksdepartementet. Vi møtte også fagbevegelsen og andre organisasjoner som jobber med Palestina for å orientere dem om arbeidet i FN. I november undertegnet vi

Som oppfølging av vårt møte med NFF i februar sendte NFF en henvendelse til FIFA der de ber om svar på hvordan FIFA jobber inn mot det israelske fotballforbundet og problematikken rundt bosetter klubber.

STATENS PENSJONSFOND UTLANDEtter en mangeårig dialog med Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (SPU) innledet Fagforbundet og Norsk Folkehjelp direkte kontakt med eierskapsavdelingen i Norges Bank Investment Management (NBIM). I mai møtte vi NBIM for å diskutere beholdninger i porteføljeselskaper som medvirker til okkupasjonen. Vi deltok også i flere åpne møter hvor vi ga innspill til ledelsen i NBIM om blant annet viktigheten av å ta stilling til eierskap når selskapsdialog om problematiske forhold ikke fører til endret adferd.

I slutten av året gjennomførte vi en internasjonal anbudsprosess for en rapport som skal se nærmere på NBIMs investeringer i konfliktområder, med særlig fokus på fondets investeringer i selskaper som har virksomhet i eller med ulovlige bo settinger. Anbudet ble vunnet av Essex Universitet i Storbritannia. Rap porten skal utgis i 2019, og vil bli brukt i påvirknings arbeid overfor norske beslutningstakere.

TO AV TRE NORSKE BANKER UTEN BÅND TIL OKKUPASJONEN Vi oppdaterte vår oversikt over norske aktørers investeringer i selskaper med virksomhet i eller knyttet til de ulov lige bosettingene. Mange aktører som vi har


Felles kronikk fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp i Dagens Næringsliv 22. mai 2018.

et fellesbrev til FNs høykommissær for menneskerettigheter til støtte for deres arbeid med databasen.

I mai skrev vi en felles kronikk i Dagens Næringsliv om viktigheten av at Norge publiserer en næringslivs anbefaling som fraråder norske selskaper å drive forretning i eller med ulovlige bosettinger (se faksimile).

HVA SKJER I KOMMUNENE?I mai konkluderte Utenriksdepartementet at kommunale vedtak om å unngå kjøp av varer fra israelske bosettinger ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp ba UD redegjøre for den lovmessige begrunnelsen for konklusjonen. UDs rettsavdeling svarte at Norge legger til grunn inter

nasjonalt anerkjente grenser i sitt samarbeid med andre stater, også i WTOrettslig sammen heng. Ifølge UD er varer og tjenester produsert i de okkuperte områd ene ikke omfattet av WTOs avtaler om varer eller tjenester.

I slutten av juni ble årsrapporten til Bergens kommunale pensjonskasse (BKP) behandlet i bystyret i Bergen. En merknad fra SV om at bystyret må oppfordre BKP til å opprette og publisere en eksklusjonsliste, fikk f lertall. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp bisto med en screening av aksjefondene nevnt i årsrapporten og forslag til oppfølging, inkludert eksklusjonslisten.

KOMMUNEVALGET I 2019 Som del av forberedelsene til kommunevalget høsten 2019 bisto vi følgende aktører: LO i Oslo med utforming av spørsmål til valgplattformen, Trøndelag Arbeider parti med innspill til program met og Fag forbundet Bergen med programmet for SV i Bergen. Våre innspill handlet primært om kom munenes innkjøps praksis og invester inger i aksjefond.

STADIG NYE UTFORDRINGER I 2018 så vi et stadig mer utfordrende klima for ulike organisasjoner som er kritiske til okkupasjonen. Israelske myndigheter og private aktører med tett kobling til myndighetene intensiverte sin svart malingskampanje mot palestinske, israelske og


POLITISK SAMARBEID

inter nasjonale aktører som arbeider med å belyse situasjonen på bakken. Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina med støtte fra Fag forbundet er også berørt av dette.

I mai publiserte israelske myndigheter rapporten The Money Trail, hvor de oppfordret EU til å kutte støtten til en rekke palestinske og europeiske organisa sjoner. Rapporten hevder at disse organisa sjonene jobber for en delegitimering av staten Israel eller driver med terror finansiering. Rapporten ble kritisert av EU som mente anklagene var grunnløse.

Rapporten inngår i en lang rekke tiltak som har som mål å begrense muligheten for okkupasjonskritiske organisasjoner til å handle og ytre seg fritt. I tillegg til mistenkelig gjøring og svartmaling har flere aktører vært utsatt for begrensninger på bevegelsesfrihet, innreisenekt, søksmål, arrestasjoner og andre administrative hindringer.

I 2015 leverte énmannsforetaket The Zionist Advocacy Center i New York en varsling til ameri-kanske myndigheter om at Norsk Folkehjelp hadde brutt med ett av vilkårene i en avtale fra 2012 med USAID, det amerikanske bistands-departementet.

Gjennom årene har Norsk Folkehjelp mottatt betydelig økonomisk støtte fra USAID. I mars 2018 inngikk vi et forlik med amerikanske myndigheter. På tross av uenighet om rimeligheten og beret

tigelsen av kravet, aksepterte vi å betale forliksbeløpet på 2 025 000 USD. Dette gjorde vi for å få avsluttet saken, da det ville tatt for lang tid og bli altfor dyrt å ta saken til det amerikanske retts apparatet.

I 2012 signerte vi en nødhjelpskontrakt med USAID. Da signerte vi også en erklær ing om at vi de ti siste årene ikke hadde hatt noe samarbeid eller tilknytning til personer, organisasjoner eller stater som står på det USA definerer som ‘terrorlister’. Amerikanske myndigheter mener vi brøt loven som forbyr uriktige

erklæringer (False Claims Act) gjennom et prosjekt med demokratiopplæring for ungdom i Gaza (2012–2016). Prosjektet og støtten til den berørte partneren er avsluttet.

Betalingen av forliksbeløpet ble finans iert fra Norsk Folkehjelps egen kapital – ikke av innsamlede midler fra privat personer, fagbevegelsen eller den øko nomiske støtten LOforbundene bidrar med i sine samarbeidsavtaler med Norsk Folkehjelp.

Fagforbundet var ikke berørt av saken.

En utfordrende kontekst

Adresseavisen 09.04.2018: Kronikk av Tarjei Leistad fra forbundsstyret i Fagforbundet.


Aktive ambassadører i hele landet I februar møttes det nye ambassadørkorpset for landsmøteperioden 2018 – 2021 til en to dagers samling på Sørmarka. Her var innledninger om ulike temaer både fra Fagforbundet, fra Norsk Folkehjelp og eksternt fra – etterfulgt av friske og inspirerende diskusjoner.

AKERSHUS: Lynette Frøyhov og Ivar Romundstad

Lynette har sørget for regelmessig informasjon i representant skapet i Akers hus og i region styret. Saken om plast produsenten Keter ble fulgt opp, og i februar 2018 kom meld ingen om at det israelske dokumentasjons senteret Who Profits hadde sterke beviser for at Keter hadde trukket seg ut av okku perte områder.

Frøydis samlet inn penger til Ship to Gaza i Fag forbundet Akers hus, og var med på å markedsføre Tårnet, en norsk produsert animasjons film om livet i en flyktning leir i Beirut. På egen Facebookside har hun delt

blogger fra andre ambas sadører og gitt informasjon om Palestinasaken.

Ivar deltok på ambassadørreisen til Vestbredden i november. I etterkant fortalte han om turen i regionstyret og oppfordret styret og fagforeningene i Akershus om å støtte Ziada-saken; en sivil erstatningssak mot brudd på internasjonal humanitær rett under Israels militære Operation Protective Edge i Gaza sommeren 2014. Han holdt også inn led ning i representant skapet i Fagforbundet Akershus. Ivar er engasjert i Palestina komiteen i Fredrik stad, og deltok blant annet på et møte med temaet Dialog møte i barne fengslingens tid. Han var aktiv på sosiale medier hele året.

AGDER: Venke Anny Nes

Venke deltok på ambassadørreisen til Libanon i mars, og blogget underveis. Hun holdt innledning om forbundets Palestinaengasje ment i representantskapet til forbunds region Agder og på et arrangement under Arendalsuka i regi av Palestina komiteen i AustAgder, Ship to Gaza Norway, LO i Østre Agder, Fagforbundet Agder og Felles forbundet avd. 9 Østre Agder.

Venke er veileder på tillits valgt opplæringa og informerer nye tillits valgte i fagforeningene om solidaritets prosjektene til Fagforbundet.

ENGASJERE MEDLEMMENE: AMBASSADØRKORPSET

Ambassadører fra Fagforbundet i Hebron. Fra venstre: Jorunn H. Mikkelsen, Skafti Helgason, Antoinette Fossdal Johnsen og Stein Guldbrandsen fra AU.

Foto

: Are

Str

ande

n

ENGASJERE MEDLEMMENE: AMBASSADØRKORPSETFo

to: I

ngun

n E

riks

en


BUSKERUD: Magnus Langstrand og Christine Knutsen

Magnus innledet om situasjonen i Gaza på årsmøtet til Fagforbundet Modum & Sigdal i januar, og holdt en appell på et lokalt Palestinaarrangement på våren. Christine har vært i svangerskapspermisjon.

FINNMARK: Jorunn H. Mikkelsen

Jorunn var med på ambassadørreisen til Vestbredden i november, og blogget fra reisen i sosiale medier. Hun holdt appell på et fellesmøte mellom yrkesseksjonene og Fagforbundet Ung i Finnmark, og innledet i regionstyret, der hun også fremmet forslag om økonomisk støtte til Ship to Gaza. Jorunn er aktiv i sosiale medier.

HEDMARK: Stig Aasheim

Stig har holdt innledning om Palestina for representantskapet og for ungdoms utvalget i fylket. I mai var han med til Barcelona på konferansen European Trade Union Initiative for Justice in Palestine, et nett verk av europeiske for bund som represen terer seks millioner medlemmer. Fagforbundet er en av initiativtakerne til nettverket, som vil legge press på EU og euro peiske land for å stoppe sin med virkning til den israelske okkupasjonen.

På høsten holdt Stig foredrag for NordOdal SV, Fagforbundet SørOdal og en appell på det årlige arrangementet Speakers Corner som Fagforbundet NordOdal arrangerer. Stig er også Laosambassadør.

HORDALAND: Magne Hestad og Sara Bell

Magne har jobbet med å få kommunestyrer i fylket til å vedta boikott av israelske varer produsert på okkupert land. Vaksdal kommune, der Magne sitter i kommune styret, gjorde et slikt vedtak i mai. Andre kommuner har hatt saken til behandling, men foreløpig uten vedtak. Han har også spredd informasjon om saken i sosiale medier og gjennom andre kanaler.

I samarbeid med Palestinakomiteen og Pale stinabutikken arrangerte Fag for bun det Hordaland et møte med den amerikanskjødiske akademikeren Norman Finkelstein på Universitetet i Bergen. Sara holdt innledning for student gruppa i Palestina


komiteen, på årsmøtene til LO Sunnhordaland og Norsk Folkehjelp Sunnhordaland, for Fagforbundet Voss og Palestinakomiteen på Voss, og for LO Ytre Sogn i Høyanger. 8. mars holdt hun appell på Youngstorget i Oslo, og i april var hun medarrangør og appellant for solidaritets toget i Bergen for Great March of Return. Hun var aktivist for Ship to Gaza, og var hovedtaler 1. mai på Bømlo og Stord, der hun bidro til at Palestina var blant hoved parol ene i toget. Hun var også med til Barcelonakonferansen i mai.

I løpet av året ble Sara intervjuet flere ganger av Klassekampen, Fagbladet, Fri Fag bevegelse og NRK. Medie trykket ble stort da mannen hennes ble fengslet av israelske myndig heter – han var med på den norske båten Kår stein med kurs for

Gaza. I for bind else med opp slag i dansk presse sam arbeidet hun med flere av Enheds listens folke tings represen tanter, noe som førte til at også den danske justisministeren måtte svare offent lig på kritiske spørs mål om Israels brudd på folke retten til sjøs. Sara er også Laosambassadør.

MØRE OG ROMSDAL: Nisha Rahim Reboar og Skafti Helgason

I juni 2018 fremmet Nisha et forslag i Fagforbundet Helse Sunnmøre om å støtte Ship to Gaza, og det ble bevilget 2000 kroner. På slutten av året hengte hun opp plakater om filmen Tårnet som skulle settes opp på kinoen i Ålesund. Fag for en ingen la også ut informasjon om filmen på egen Facebookside.

Hausten 2018 var Skafti med på ambassadør reisa til Vestbredden. Etter reisa har han etablert kontakt med Palestinakomiteen i Romsdal, og har snakka om Palestina på regionmøter. Han har blogga, og hadde ei reiseskildring i Vestnesavisa rundt juletider. På planen står eit møte på Landbruksmuseet på Gjermundnes og årsmøte hjå Palestinakomiteen i Romsdal. Skafti arbeider kvar dag på digitale plattformar for å ta opp situasjonen i Palestina.

NORDLAND: Bjørn Roger Steen

Bjørn Roger var med til Libanon i mars og blogget fra reisen. Han holdt innlegg om Libanon for representantskapet i fylket Han innledet også på medlemsmøte i Fagforbundet Andøy, og hadde en quiz om Libanon og Palestina i representantskapet på høsten. Han orienterte om Libanon på de regionstyremøtene der han deltok.

OPPLAND: Henning Engeskaug Karlsen

Året startet med et møte med Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole på Ringsaker, som gjennom sitt Ildsjelprosjekt Palestina–Midtøsten har engasjert seg for palestinsk ungdom. De er også med i Young Solidarity for Palestine, og Fagforbundet Oppland støttet dette prosjektet øko nomisk i 2018. Henning har en god dialog med LO i Oppland og den lokale Palestina komiteen.

OSLO: Lasse Skurtveit og Trine Posaas Nilsen

Trine var på ambassadørreise til Libanon i mars 2018, og bloggen hennes ble spredt i forbundet. Hun holdt også innledning på representantskapet i Fagforbundet Oslo. Her delte hun ut rapporten Vannkrig,

Et entusiastisk ambassadørkorps var samlet på LOs konferansesenter Sørmarka to dager i februar.


skrevet av Fivas og Fellesutvalget for Palestina. Lasse og Trine har deltatt på ulike samlinger i Fagforbundet sentralt, blant annet om palestinske barn i israelske fengsler, og i Norsk Folkehjelp. De har mobilisert til ulike aktiviteter i Oslo, blant annet en støttekonsert for Palestina i Paulus kirke i regi av Rødt Grünerløkka. Fagforbundet Oslo bidro økonomisk til kvinne kollektivet i Rantis, en landsby på Vest bredden. Ambassadørene sprer informasjon om Palestina og Fagforbundets engasjement for boikott av israelske produkter fra okkupert område.

ROGALAND: Trond Froestad

Forbundsregionen Rogaland hadde to ambassadører fram til sommeren. Anne Auglend har nå sluttet som ambassadør, men var med på turen til Libanon i mars. Hun blogget underveis i ulike nettverk. Ambassadørene holdt innledning for representantskapet i Fagforbundet Rogaland, og det ble sendt ut en opp fordring til lokalforeningene om å invitere ambassadørene til møter. Det ble gjennom ført et møte med Palestina komiteen i Stavanger med tanke på et framtidig tettere samarbeid. Informasjon om kampanjer og forbundets Palestinaarbeid er spredd i ulike fora, med varierende mottakelse.

SOGN OG FJORDANE: Randi Aven

Randi sit i Fagforbundet Sogn og Fjordane sitt internasjonale utval, og har orientert om Palestina der. Ho har hatt to lesarbrev om Palestina i lokalavisene i Sogn og Fjordane – eitt i samband med Operasjon Dagsverk sin innsamlingsaksjon til Palestina og eitt i samband med Ziadasaka. Randi har tatt opp løyving til Ziadasaka i eiga fagforeining, i regionstyremøte og på årsmøtet til Raudt Høyanger. Alle tre møta har vedteke løyvingar. Gjennom heile året har ho delt innlegg på Facebook.

TELEMARK: Kine Holm Johnsen

Sammen med Ragnar Steinstad og Grenland filmklubb var Kine i mars med på å arrangere en visning av filmen Omar. De deltok også på et møte i Bø om situasjonen i Gaza. 1 maiparolen Boikott Israel – anerkjenn Palestina fikk stor oppslutning i togene i Skien og Porsgrunn. Kine holdt appell på en kulturkveld på Ibsenhuset med ca. 300 til stede, der det ble samlet inn 11 500 kroner til Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina.

Kine og Ragnar har skrevet leserinnlegg om Gaza i fylkesavisene, og Ragnar har flere ganger vært intervjuet i LOradioen. Til Ragnars 70årsdag organiserte de en Facebookinnsamling til Palestina, som innbrakte litt over 10 000 kroner. På en kunstutstilling i galleriet til Bjørn Richter i Siljan der Ragnar holdt innledning, gikk 25 prosent av inntektene til barn i Gaza.

TROMS: Hilde Bernhardsen

Hilde deltok på ambassadørreisen til Libanon i mars 2018. Hun blogget både før og under turen. I april ble det arrangert en markering i Tromsø med solidaritetsmarsj, kultur og appeller. Hilde var en av appellantene, og Fagforbundet Troms var medarrangør. Fagforbundet var også med på Al Naqbamarkeringen 15. mai, der over 200 deltok med sørgebånd og palestinske flagg. Fagforbundet Troms bidro også med økono misk støtte til Ship to Gaza.

Hilde var med på flere ulike markeringer og stands, samt holdt innledning på høst ens repre sentant skapsmøte i Troms og for ungdommen og styret i Fagforbundet Skjervøy. Palestinakomiteen i Tromsø arran gerte for første gang en Reise minne dag i november, der Hilde var én av sju personer som ble invitert for å fortelle om sine inntrykk fra reiser i Palestina. På møter for tillits valgte og med lem mer i fag foren ingene

infor meres det alltid om sam arbeidet med Norsk Folke hjelp og solidaritets arbeidet for det palestinske folket. Forholdet til Palestina komiteen i Tromsø er tett og godt.

TRØNDELAG: Ole Roger Berg og Catrine Hansen

Ole Roger deltok i Barcelona i mai på European Trade Union Initiative for Justice in Palestine, og har informert om dette i regionmøte og regionstyret. Begge er aktive i sosiale medier, og Catrine fikk LO Namsos og omegns årsmøte til å sende en støtteerklæring for det palestinske folket som krever at LO sentralt gjennom fører kongressvedtaket fra 2017.

VESTFOLD: Antoinette Fossdal Johnsen

Antoinette var med til Vestbredden i november. Snapchatprofilen hennes ble en suksess, med gjennomsnittlig 144 visninger daglig. Hun har deltatt på fire møter med lokale aktivister i Palestinakomiteen. Det ble arrangert fem åpne møter for studenter samt Pils for Palestina for studenter, der deltakerne var mellom 18 og 35 år. Antoinette deltok også i markeds føringen av filmen Tårnet.

ØSTFOLD: Pål A. H. Christiansen

Pål har holdt to foredrag om det han opplevde i Palestina høsten 2017. Turen var ‘West Bank all over’ – fra fengselet Ofer til protester mot muren i landsbyen B’ilin. Pål deltok på to markeringer i Fredrikstad, og hadde et leserinnlegg i lokalavisa under tittelen Balfour 100 år.

På samlingen på Sørmarka i februar holdt han et innlegg om Ofer. Han deltok i demonstrasjonen i Oslo i mai under parolen Nok er nok. På høsten var det visning av Tårnet på Fredrikstad kino.


LIBANON, mars 2018

Trine Posaas NilsenOslo

En familie på fluktFagforbundets delegasjon har kommet til Tyr, sør i Libanon. I Rashedieh flyktningleir går vi gjennom trange gater der strømledning ene henger i klaser over hodene våre. Vi kom mer vi til en svart jern dør. Døra åpnes, vi ønskes velkom men inn. Her bor en palestinsk familie som har flyktet fra krigen i Syria. Vi går gjen nom en kjøkken krok til familiens eneste rom med seks madras ser langs veg gene. I det ene hjørnet står en TV og sur rer. Et annet hjørne fungerer som familiens kles skap. Ellers er rom met tomt. Malingen flas ser av på de bare mur veggene. Høyt oppe er det et smalt vindu.

Dette er hjemmet til Oum Mousaah, som har flyktet fra bombingen i Syria med sine fire barn. Faren ble fengslet da han prøvde å komme seg over grensen til Tyrkia, og familien har ikke hørt fra ham siden. Mousaah synes de er heldige som får bo

Søstrene Nour og Amal er palestinske flyktninger fra Syria og bor i leiren Rashedieh i Sør-Libanon. Ifølge UNRWA er det nå halvannen million syriske flyktninger i Libanon, hvorav vel 30 000 er palestinere.

her gratis, ellers hadde de ikke hatt tak over hodet. De har ingen penger til bolig, heller ikke til mat. Heldigvis får de en liten sum fra UNRWA (FNs hjelpeorganisasjon for palestinere i Midtøsten), slik at barna ikke må gå sultne.

De tre yngste barna går på skolen. På fritida spiller de fotball. Den eldste sønnen (16) har også gått på skolen, men slet med å klare å følge med på den fremmede læreplanen. Ekstraundervisning har ikke moren råd til, så han har droppet ut. Han jobber av og til som frivillig for en av organisasjonene i leiren, og håper det kan føre til lønnet arbeid på lengre sikt. Oum Mousaah er bekymret for barna sine og urolig for framtida.

Vi takker familien for at de delte sin historie med oss og beveger oss ut på gaten igjen mens vi lurer på hvordan det skal gå med familien. I Rashedieh har barn og ung dom få mulig heter. Høyere utdan ning er dyrt og vanskelig å komme inn på. Store deler av arbeids markedet er stengt for palestinerne siden de ikke har libanesisk stats borgerskap. De kan ikke eie eien dom og det libanes iske offent lige helse vesenet er stengt

for dem. Det er stadig flere rus midler som flor erer i leiren, det er interne stridig heter mellom rivali ser ende grup per inger. Selv om det ikke er krig i Libanon, så vokser barna opp med skyt ing i flyktning leirene. Libanon tar ikke ansvar for familienes sikker het i leirene.

Tankene går til våre egne barn som lever trygt hjemme i Norge. Vi forlater leiren i visshet om at verden er ubeskrivelig urettferdig. Hvorfor skal noen barn vokse opp statsløse og på flukt, måtte sovne til lyden av skuddsalver i nabolaget og uten håp om et bedre liv i fremtiden?

Ethvert menneske har rett til et liv i frihet og med personlig sikkerhet. Livet i f lyktning leirene blir stadig verre, og palestin ske flykt ninger fra Syria er spesielt sår bare. Flykt ningene mangler elementære rettig heter i Libanon og har ikke et land de kan returnere til. Det palestinere trenger aller mest er at verdens samfunnet er sitt ansvar bevisst og ser til at de får verdige livs vilkår der grunn legg ende menneskerettigheter blir i vare tatt og at de får mulighet til å kunne forsørge seg selv og sin familie.

ENGASJERE MEDLEMMENE: AMBASSADØRBLOGGERFo

to: A

re S

tran

den


ENGASJERE MEDLEMMENE: AMBASSADØRBLOGGER

LIBANON, mars 2018

Anne AuglendRogaland

Studenter mot alle odds I Mar Elias, den minste palestinske flyktning leiren i Beirut, møtte vi organisa sjonen Youth for Development (YFD) som er støttet av blant andre Norsk Folkehjelp og flere nordiske land. Organisasjonen tilbyr yrkesrettet opplæring til palestinske, syriske og libanesiske unge i leirene. I alle de palestinske leirene bor det nå også et stort antall syriske flyktninger og fattige libanesere, og YFD ønsker å gi et tilbud til alle unge.

Lina Majzoub (18), Ibrahim Kaye (18), Mohamad Ayouab (24) og Mohammad Atifi (24) er alle palestinere, og tar nå et ettårig kurs i bedrifts og kontorledelse i regi av YFD. Størst inntrykk gjorde optimismen og gløden de viste, på tross av de barske forholdene de lever og studerer under – små, varme og trange klasserom med altfor mange elever og begrenset tilgang til undervisningsmateriell. Flere må dele datamaskin.

Det er dyrt å studere i Libanon. Her er det ikke bare å søke på en skole, få stipend og studielån. Den eneste muligheten for mange er å kvalifisere seg til et stipend. Hovedmålet med kurset er å gjøre det lettere å komme inn på universitetet og få en bachelor i økonomi, eller å få jobb rett etter eksamen. Det libanesiske arbeids markedet er i stor grad stengt for pale stinske flykt ninger – de er ute stengt fra ca. 30 yrker.

Lina og de tre unge mennene har et intenst ønske om å kunne realisere sin felles store drøm: Å skaffe seg utdannelse og jobb, og skape seg en framtid i et land som ikke vil ha dem.

Under krigen mellom Israel og f lere arabiske stater 1947–1949 ble rundt 750 000 palestinere fordrevet og måtte flykte til nabo landene. Resolusjon 194 fra FNs general forsamling gir dem retten til å vende tilbake. Ingen av de unge student ene har noen sinne vært i Palestina, men de føler seg likevel som fremmede i Libanon. Ibrahim drømmer om at han en dag kan bo og arbeide i Haifa, der familien har sine røtter.

LIBANON, mars 2018

Hilde BernhardsenTroms

Shatila i voldens grep September 1982: Israelske soldater omringer bydelen Sabra og flyktningleiren Shatila i Beirut. Mens israelerne holder vakt, rykker den libanesiske falangistmilitsen inn, går fra hus til hus og dreper for fote. Om natta sender israelerne opp lys raketter så massakren kan fortsette. I løpet av to dager blir mellom 800 og 2000 palestinere drept

Mars 2018: Fra de solløse, trange gatene i Shatila lyder klare barnestemmer. Vi ser små barn som demonstrerer og ønsker å si fra at ingen familier skal ha våpen, at de ønsker å føle seg trygge og beskyttet. De roper i kor: «Beskytt våre liv, beskytt vår leir!» De går med bilder av barn som har mistet fedrene sine og roper: «Hvem har drept pappaen min?» De siste ukene har det vært flere kamper i den overbefolkede leiren, der våpen dessverre ofte brukes for å rydde opp i konflikter.

Shatila er en flyktningleir mange liba nesere ikke vet om, selv om den ble opprettet allerede i 1949 og ble omtalt over hele verden etter mas sakrene i 1982. I dag bor

det over 9000 palestinske flykt ninger og fat tige libanesere her. Med regnet de syriske f lykt ningene nærmer antallet innbyg gere seg nå 30 000 – de som hadde det trangt fra før, har fått det enda trangere.

Da leiren ble etablert, ble det bygget to etasjes hus her. Det er ikke mer plass i de trange gatene, så nye generasjoner med flyktninger har måttet bygge i høyden, med dårlige materialer og manglende funda ment ering. Resultatet er at flere bygninger nå raser sammen. Barn og voksne blir lem lestet for livet og i verste fall drept. En annen fare er strøm nettet – alle ledn ingene i et vilt vir var mellom hus og gater er ikke sikret på noen måte. Leilighetene er fuktige, og mange steder er det åpen kloakk.

Mens jeg går gjennom gatene, tenker jeg på at bare noen få kvartaler unna er det palmer, strand og Middelhavet – en helt annen verden og utilgjengelig for flyktningene.

Barna i dagens Shatila er den neste generasjonen som kan vokse opp og tro at vold og våpen er løsningen. Etter at palestinerne har måttet leve som flyktninger i flere generasjoner, kan vold framstå som det eneste svaret. Og hvorfor lærer de ikke noe annet? Fordi verdenssamfunnet ikke bryr seg, fordi USA kutter sin humanitære støtte til UNRWA.

Da kan også denne generasjonen ende opp med å bli så desperate at de ser vold som det eneste svaret. Men det er ikke dét barna ønsker seg. Det er ikke mer vold de roper om i Shatilas gater. De tror fortsatt på det gode. Og dét kan vi hjelpe dem med. Vi kan bry oss. Vi kan gi framtidshåp til barna som er fjerde generasjons palestinske flyktninger.


LIBANON, mars 2018

Bjørn-Roger Steen Nordland

Imponerende ungdommer i Beddawi I mars besøkte vi flyktningleiren Beddawi i Tripoli nord i landet, på grensen til Syria. Leiren ble etablert av UNRWA i 1995. Offisielt er det registrert 16 500 flyktninger i leiren, men antakelig bor det nærmere 30 000 her, iberegnet et stort antall syriske flyktninger siden 2012.

I leiren møtte vi ungdommer fra Arab Palestine Cultural Club (APCC), en del av programmet Youth Can Do It (YCDI) som Fag forbundet støtter. Her får ung dom mene opplæring i blant annet radio og TVproduksjon, politikk og historie, konfliktløsning og nettverksjobbing. Vi fikk være publikum under en TVproduksjon. Ungdom mene arrangerte en klassequiz i pale

stinsk historie. To klasser fra to for skjellige skoler i leiren konkurrerte mot hverandre.

Dere skulle bare ha sett dét proffe studioet! Deltakerne og dommerne hadde egne bord med mikrofoner. Hvert av lagene hadde en buzzer, helt lik trykkeknappen i The Voice. Showet ble styrt av en ung jente i klubben. Hun imponerte stort som quizmaster, og tre tidligere lærere var dommere.

Det som fascinerte meg mest, var å se de rundt 20 ungdommene som sto bak denne direktesendingen. De unge leder og gjennom fører hele produksjonen. Dette gjør de på fritida, etter skole og lekser. Og det er den eneste fritidsaktiviteten de har i leiren. Knappe ressurser setter ingen begrens inger for hva de får til, og de bruker alle muligheter for å forbedre forholdene i leiren. Det er særlig én ting jeg sitter igjen med etter møtet med ungdommene, og dét er at her gjelder én for alle og alle for én. Dét varmer et ungt hjerte fra Nordlands kysten!

LIBANON, mars 2018

Venke Anny Nes Agder

Palestinske kvinner kjemper mot undertrykkelse Vi traff den palestinske ambassadøren i Libanon, Ashraf Dabbour. Det første han gjorde var å gratulere oss kvinnene på etterskudd med 8. mars. Det er en betydningsfull dag for alle kvinner, men spesielt for palestinske kvinner. I Palestina blir kvinnene daglig undertrykket av okkupasjonen, og her i Libanon har kvinnene få rettigheter i et mannsdominert samfunn.

Dette bekrefter Amneh Kamel Suleiman fra General Union of Palestinian Women. Hun forteller om hvordan voldtatte kvinner tidligere ble giftet bort til voldtekts mannen. Disse ekteskapene ble ofte ikke lang varige, og kvinnene ble etterlatt i skam. Hvem ønsker en kvinne som har vært voldtatt og er skilt? Voldtekt mot kvinner er en utfordring i alle land – også i Norge. Det er vanskelig å få en overgriper dømt i rettssystemet, og terskelen for å anmelde voldtekt er høy. Som oftest er det ikke vitner til voldtekten, og mange kvinner blir ikke trodd.

Etter årelang kamp har palestinske og libanesiske kvinneorganisasjoner nå fått bort lovparagrafen som gjorde at en voldtektsmann slapp straff om han giftet seg med kvinnen, Men veien er lang til et samfunn der kvinners rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Programmet Kvinner Kan som Fagforbundet støtter, bidrar til at styrke kvinner til å ta opp kampen. Nå ser vi også kvinner i ledelsen av flyktningleirene, hvor det tidligere nesten bare var menn.

Aktivist fra Unge Kan i Beddawi på kurs i radio- og TV-produksjon.

Foto

: Are

Str

ande

n


Den palestinske ambassadøren i Libanon setter tydeligvis kvinners kamp og rettigheter høyt. Kvinneorganisasjonene fortjener en aner kjen nelse for den enorme jobben de gjør. Palestinske kvinner fortjener samme muligheter og respekt som kvinner i Norge har.

PALESTINA, november 2018

Skafti HelgasonMøre og Romsdal

Beduinane på Hebron-høgdeneI det fjerne ser eg gatelys, vakttårn og kvite bygg. Det er eit av mange ulovlege nybyggjarområde på palestinsk grunn, godkjent av ein nasjon som ikkje bryr seg om folkeretten, men er fordømt av ei heil verd. For oss som kjem langt vekk ifrå, er Hebronhøgdene ein forblåst plass der ingen kan bu. Men likevel må dei dét, beduinane. Når

nybyg gjarane har tatt landet deira, er det berre karrig jord att å drive sauebruk på.

Vi blir mottatt med kaffi av leiaren for beduinleiren før vi går ned til eit lite byggverk. Av familien som bur her får vi høyra om hellerane beduinane budde i før. Dei vart knust med bulldosarar. Vi får høyra om nybyggjarar og militære som kjem om natta og driver hærverk. Eg undras, hadde mine barn og barnebarn sove trygt i eit slikt terrorregime?

Beduinane er nomadar, men er nå tvungne til å være bufaste. Familien har framleis sauar, men har utvida med bikubar for å prøve å få endane til å møtast. Eg ser at borte ved eit bygg går det ei kvinne og jagar på ein flokk med gjess. Eit esel står tjora i ein stolpe. Beduinleiren har ein liten skule, der lærer dei yngste barna grunnleggjande ferdigheiter, medan dei eldre barna må gå til nærmaste landsby. Dei vert ofte plaga av nybyggjarar og militære på skulevegen. Landsbyleiaren

viser oss eit solcelleanlegg, bygd for midlar frå ein tysk hjelpe organisasjon, som gir straum til dei små telt boligane. Dét har dei fått ein rivings ordre på. Heile leiren har rivingsordre. Vatn må dei kjøpe.

Vi vart mottekne med varme i leiren. Fekk snakke med kvinner, barn og menn. Fekk smaka på den nyde lege hon ningen. Beduinane, dei fattig aste av alle i Palestina, vil ikkje blanda seg i stor politikken. Det einaste dei ønsker er å få leva i fred, leva som nomadar i pakt med naturen slik for fedrane deira har gjort i generasjonar før dei.


Jorunn H. MikkelsenFinnmark

Et folk uten rettigheter På vår første dag i Jerusalem er vi på tur

ENGASJERE MEDLEMMENE: AMBASSADØRBLOGGER

Ved Beitar Illit, en av Israels største og raskest voksende bosettinger. Fra venstre Yousef Nabaheen fra Norsk Folkehjelp, Fagforbundets nestleder Odd-Haldgeir Larsen, Stein Guldbrandsen fra AU i Fagforbundet og ambassadør Antoinette Fossdal Johnsen fra Vestfold (til høyre).

Foto

: Are

Str

ande

n


med guiden Fayrouz, en energisk og kunnskaps rik dame som jobber for paraplyorganisa sjonen Grassroots Jerusalem. På Mount Scopus stopper vi en god stund. Her viser Fayrouz oss hvordan Jerusalem er delt i to. Vestsiden er for den israelske befolkn ingen og østsiden for den palestinske.

Her er det også israelske bosettere som har tatt seg ulovlig til rette. Disse to befolkningsgruppene har til felles at de bor i samme by, men alt annet er forskjellig. I vest er det gatelys, fortau og parkerings plasser; dette finnes ikke i øst. Ser du byggekraner, vet du at du er i vest, for i øst bygges det ikke – dét har israelske myndig heter bestemt. Palestinerne har levd her i generasjoner. I dag styrer israelerne byen med hard hånd.

Palestinerne som bor her, betaler skatt slik de skal, men har ikke de rettighetene en innbygger burde ha. De har ikke stem me rett. De er ikke anerkjent som innbyggere av

Jerusalem. De har et IDkort som må fornyes hvert tiende år, men da må de bevise at de bor i Jerusalem og at deres familie har bodd her i generasjoner. De må bevise at de har mat i skapene, at det daglig lages kaffe, at de har sengetøy som er i bruk, at det er håndduker, klær og undertøy i skuffer og skap. De må vise kvitteringer for sine innkjøp.

Palestinere som bor i Palestina lever i evig frykt. Siden Seksdagerskrigen i juni 1967 har 15 000 mennesker mistet hjemmene sine. Hvis de blir utvist, må de forlate byen der de har levd i generasjoner, uten mulighet til å vende tilbake. De må reise til Vestbredden, de får ikke noen form for IDkort, og da kan de heller ikke forlate Vestbredden. De er statsløse i sitt eget land.

Kjære alle som bor i Norge, tenk om vi hadde det slik! Tenk over hvordan det ville være å miste din rett til identitet, ditt eget opphav.


Ivar RomundstadAkershus

Vinbonde omringet av okkupanter Landsbyen Khirbat Beit Zakariyyah ligger mellom Jerusalem og Hebron. Den har ca. 650 innbyggere; de f leste sysselsatt i jordbruket. Som mange andre landsbyer er den omkranset av jødiske bosettinger som er ulovlige etter internasjonal rett.

Vi møter bonden Abu Sharaf på gården hans. Abu Sharaf er medlem i Union of Agri cultural Work Committees, en av Norsk Folkehjelps lokale partnere i Palestina som Fagforbundet støtter. Han dyrker vindruer, frukt og grønn saker. Om sommeren er det for tørt til å dyrke noe. De israelske boset terne har for lengst tatt kontroll over vann res sursene. Å kjøpe vann til grønnsaks produksjon er ikke økonomisk mulig. Det viktigste markedet for produktene, Jerusalem, er heller ikke tilgjengelig for en palestinsk bonde. Familien har lenge hatt planer om å utvide huset, for to rom er altfor lite for Abu Sharaf, kona og de tre barna.

Landsbyen ligger i det som ifølge Osloavtalen er klassifisert som Cområde. Der er det okkupasjonsmakta som bestemmer alt – også over byggetillatelsene. Palestinerne får ikke engang lov til å rehabilitere sine gamle hus. Nybygg og påbygg er avgjørende for at ungdom skal kunne få en framtid i landsbyen, men i stedet for byggetillatelser får palestinerne ordrer om riving. Akkurat nå gjelder det 36 hus i landsbyen. De vet ikke når noen vil komme for å rive ned husene deres, og mange lever i konstant angst. Ofte dukker soldater med bulldosere opp midt på natta. Israelernes fordrivingspolitikk er dessverre effektiv.

Postboks 8844 Youngstorget, 0028 OSLO

Telefon: +47 22 03 77 00Faks: +47 22 20 08 70E-post: [email protected]: www.folkehjelp.no

Her har du mange muligheter: Kontakt Palestina-ambassadøren i ditt eget fylke eller prosjektleder Ingunn Eriksen – [email protected] Se www.fagforbundet.no/tema/Solidaritetsprosjekter/

ENGASJÉR DEG!

Foto

: Nor

sk F

olke

hjel

p, L

aos

Rydding av klasevåpen i Laos.

fagforbundet...samarbeid mellom studenter og lærere. ungdom på vestbredden og gazastripen har...

Documents