evaluering av arena ocean of opportunities

Evaluering av Arena Ocean of Opportunities

Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalue-ringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt vel-ferds- og utdanningspolitikk.

Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet.

Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet

Bilde på for- og bakside: Norsk Havbrukssenter. Nedlastet fra https://www.flickr.com/photos/havbrukssenter.

2 © Oxford Research AS

Oxford Research:

SVERIGE FINLAND

Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 12 103 93 Stockholm Telefon: (+46) 702965449 [email protected]

NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 [email protected]

Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: +358 44 203 2083 [email protected]

DANMARK BELGIA

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 [email protected]

Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 4 1000 Brussels Phone +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 [email protected]

http://www.oxford.no/

mailto:[email protected]




© Oxford Research AS 3

Tittel: Evaluering av Arena Ocean of Opportunities

Undertittel: Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oppdragsgiver: Blue Planet AS

Prosjektperiode: Oktober - desember 2014

Prosjektleder: André Flatnes

Forfattere: André Flatnes og Tor Borgar Hansen

Kort sammendrag: Arena Ocean of Opportunities ble etablert som et Arena-prosjekt i 2011, som et klyngeutviklingsprosjekt for akvakulturbedrifter på Sør-Vestlandet. I denne rapp-orten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og mål-realisering.


Forord

Prosjektet Arena Ocean of Opportunities gjennom-føres i perioden 2011-14. I henhold til beskrivelsen for Arena-programmet skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell vide-reføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-pro-grammet, samt å bidra til læring på programnivå.

Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra oktober til desember 2014. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalyti-ker André Flatnes (prosjektleder) og senioranalyti-ker Tor Borgar Hansen. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med prosjektleder Morten Bergs-

lien i Arena Ocean of Opportunities. Vi takker for et godt samarbeid.

Vi vil også takke alle som har stilt deltatt i interv-juer. En lang rekke personer har bidratt med infor-masjon og synspunkter til evalueringen.

Kristiansand, desember 2014

Harald Furre

Adm. dir.

Oxford Research AS

Leserveiledning

I denne rapporten benyttes i hovedsak kortformen «Arena Ocean» når det refereres til «Arena Ocean of Opportunities».


Innhold

Kapittel 1. Sammendrag .....................................................................................................................................................6

Kapittel 2. Bakgrunn og metode ........................................................................................................................................7

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet ...................................................................................................................... 7

2.2 Evalueringens bakgrunn og formål ..................................................................................................................... 7

2.3 Konseptuell tilnærming - CORE .......................................................................................................................... 8

2.4 Evalueringsmetode ............................................................................................................................................. 9

2.5 Rapportens oppbygning ...................................................................................................................................... 9

Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk .................................................................................................................10

3.1 Om Arena Ocean of Opportunities .................................................................................................................... 10

3.2 Formulerte målsetninger ................................................................................................................................... 10

3.3 Klyngedynamikk ................................................................................................................................................ 11

3.4 Veien videre ...................................................................................................................................................... 14

Kapittel 4. Aktiviteter og resultater ..................................................................................................................................16

4.1 FoU og innovasjon ............................................................................................................................................ 16

4.2 Kompetanseheving ........................................................................................................................................... 19

4.3 Internasjonalisering ........................................................................................................................................... 20

Kapittel 5. Oppsummering og vurdering.........................................................................................................................21

5.1 CORE-konseptet ............................................................................................................................................... 21

5.2 Overordnet vurdering ........................................................................................................................................ 21

Tabelliste

Tabell 1: Informanter ......................................................................................................................................................................................... 9 Tabell 2: Partnere i Arena Ocean of Opportunities ......................................................................................................................................... 11 Tabell 3: Deltakelse i Arena Ocean of Opportunities. 2012-13. ...................................................................................................................... 12 Tabell 4: Finansieringskilder Arena Ocean of Opportunities. Mill. kroner. ...................................................................................................... 12 Tabell 5: Møteplasser i Arena Ocean of Opportunities ................................................................................................................................... 13 Tabell 6: Aktiviteter i Arena Ocean of Opportunities ....................................................................................................................................... 16 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Ocean of Opportunities. Beløp i mill. kroner. .......................................................... 17

Figurliste

Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet .................................................................................................................................... 8 Figur 2: Illustrasjon av CORE ............................................................................................................................................................................ 8


Kapittel 1. Sammendrag

Arena Ocean of Opportunities er et klyngeprosjekt for en spirende næringsklynge av akvakulturbedrifter og relaterte institusjoner på Sør-Vestlandet. Prosjek-tet er gjennomført i perioden fra 2011 til 2014, med støtte fra Arena-programmet. Klyngeprosjektet har som mål å tilrettelegge for en dobling av laksepro-duksjonen på Sør-Vestlandet innen 2020.

Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean er et vel gjennomført Arena-prosjekt, som har levert i henhold til forventningene og som har skapt viktige resultater for de deltakende aktørene.

Arena Ocean kan vise til en strukturert og god gjen-nomføring. Målstrukturen for prosjektet har vært styrende for prosjektets innhold. Arbeidsdelingen mellom styringsgruppen og prosjektledelsen har vært hensiktsmessig, og partene har utvist god rolle-forståelse. Begge disse delene av organisasjonen innehar omfattende og relevant kompetanse og balanser hverandre, og har vært pådrivere for frem-drift i Arena-prosjektet.

Arena Ocean kan vise til en god portefølje av pro-sjekter, som adresserer sentrale felles utfordringer for oppdrettsnæringen. Nettverket og fasilitatorres-sursen innebar en arena og en pådriver for å håndte-re disse spørsmålene, og har vært et nav for aktivitet som er oppfattet som bedriftsuavhengig og til nytte for bransjen som helhet. Arbeidet med å løfte disse prosjektene har fått en systematikk med Arena Ocean, og det kan i sum dermed også sies at Arena-prosjektet har medført et vesentlig element av addi-sjonalitet, eller merverdi.

Arena Ocean har tatt en posisjon for å bidra til kom-petanseutvikling i næringsklyngen. Kompetanseut-viklingen skjer delvis i konkrete FoU- og innovasjons-prosjekter, delvis i dialogkonferanser og på andre typer møteplasser og delvis ved å tilrettelegge for formell utdannelse som sikrer tilgang til kompetent arbeidskraft til bedriftene i oppdrettsnæringen.

Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean har bidratt til å utvikle og styrke samarbeidet mellom oppdretterne og andre aktører i oppdrettsnæringen i regionen. Det er etablert nettverk mellom oppdret-tere, fôrprodusenter og andre bedrifter i havbruks-næringen i Rogaland. Også forsknings- og utdannel-sesinstitusjoner og offentlige institusjoner er trukket med i samarbeidet. Prosjektet har resultert i etable-ring av flere faste møteplasser og innovasjonspro-sjekter for aktørene i havbruksklyngen. Det er etab-

lert tettere dialog med forvaltningen og det offentli-ge virkemiddelapparatet. Prosjektet har fungert som katalysator for innovasjonsprosesser i regionens akvakulturnæring, og vært en arena for å håndtere felles utviklingsaktiviteter. Prosjektet har tilrettelagt for gjennomføring av felles aktiviteter, til nytte for regionens akvakulturnæring.

Arena Ocean har fasilitert møteplasser, både perma-nente fora og enkeltstående seminarer, for å identi-fisere viktige utfordringer å arbeide videre med. Mange av utfordringene er knyttet til næringens bærekraft, og utgjør flaskehalser for næringens vide-re vekst. Disse er så løftet videre i form av målrette-de forsknings- og utviklingsprosjekter. Således kan klyngesamarbeid som utviklingsstrategi sies å være svært relevant og tilpasset oppdrettsnæringens ut-fordringer, og Arena-prosjektet har gitt aktørene er-faring med en slik arbeidsform. Arena Ocean har lyk-tes med å identifisere felles utfordringer i næringen, og har adressert utfordringene gjennom felles pro-sjekter, til stor nytte for de deltakende aktørene.

Arena Ocean har lyktes å ta en posisjon som et rele-vant møtepunkt for aktørene i havbruksnæringen. Arena-prosjektet betraktes som den relevante struk-turen for å identifisere, lokalisere og gjennomføre fellesprosjekter i bransjen. Dette har bidratt til å samle aktørene om å ta grep om og fremskynde arb-eid med sentrale felles utfordringer. Samarbeidet i næringen er styrket som et resultat av Arena-pro-sjektet.

Oxford Research mener prosjektets forankring frem-står som noe begrenset. Involverte personer deltar engasjert på møteplasser og i delprosjekter, men det synes ikke som bedriftene har tatt et tydelig eierskap til klyngeprosjektet.

Klyngesamarbeidet har opplevd en modning i pro-sjektperioden. De fleste bedriftene hadde ikke erfa-ring med klyngesamarbeid som utviklingsstrategi før etableringen av Arena Ocean. Etter hvert som bedrif-tene har høstet erfaring med denne arbeidsformen, har det vært en økt interesse for å arbeide struktu-rert sammen om felles utfordringer. Flere av utford-ringene for bransjen står overfor, ikke minst når det gjelder næringens bærekraft, må håndteres av bran-sjens aktører i fellesskap, og det er en forutsetning for videre vekst at disse utfordringene finner sin løsning.


Kapittel 2. Bakgrunn og metode

I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, eval-ueringens bakgrunn og formål og den praktiske me-toden benyttet i gjennomføringen av evalueringen.

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet

Arena-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller representere mer umodne relasjoner mellom bedrif-ter og kunnskaps- og utviklingsaktører.

Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon. Dette skal skje ved at det etableres et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping hos de deltakende næringsaktørene. Samarbeidet skal være målrettet, langsiktig og bredt orientert med sikte på å forsterke bedriftenes evne til samarbeid om inno-vasjon, deres internasjonale orientering, tilgang på kompetanse, nyetableringer m.m.

Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjek-ter i en 3-års periode. Det kan gis støtte i ytterligere 2 år til prosjekter med et betydelig vekstpotensial i nasjonal sammenheng og som gjennomføres på en resultatrettet og effektiv måte.

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Nye prosjekter i programmet godkjennes med grunnlag i åpne årlige utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyr-er.1

2.1.1 Arena-programmets målsetninger

Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen.

Hovedmål

Arena skal forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører.

Delmålene fremgår av boksen under.

1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, 2012.

2.2 Evalueringens bakgrunn og formål

Arena Ocean avslutter i 2014 sitt tredje år som Are-na-prosjekt, og i samsvar med programbeskrivelsen er det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektni-vå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståel-se av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for:

Aktiviteter i Arena Ocean og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor)

Prosesser igangsatt av Arena Ocean

Resultatene oppnådd i Arena Ocean

Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena Ocean egne målsetninger og målsetning-ene for Arena-programmet.

Arena-programmets målsettinger

1. Samhandling i klyngen skal økes

Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene

Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer

2. Klyngens bedrifter skal øke sin innovasjons-evne

Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere

Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompe-tanse

Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører

Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivi-tet

3. Klyngens aktører skal forsterke sin interna-sjonale orientering

Bedriftene skal ha bedre innsikt i interna-sjonale markedsmuligheter, teknologitren-der, konkurranseforhold og andre sentrale forutsetninger for egen konkurranseevne

Klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon


2.3 Konseptuell tilnærming - CORE

Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og ana-lytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation.

CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjo-nell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illu-streres i figuren under.

Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet

Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arena-programmet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utford-ringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne for-ståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Program-teorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprø-ves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under.

CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres.

CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CO-RE Effects.

Figur 2: Illustrasjon av CORE

Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i pro-grammet om realisering av effekter (økt verdiska-ping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjen-nelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en lang-varig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Im-pact».

CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverkset-tes er det sentralt hvilke organisering og styring til-takene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arena-prosjektet er sentrale:

Fasilitering og organisasjon

Samarbeid og tillit

Strategi og forankring

Kritisk masse

Synliggjøring og attraktivitet

CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-pro-sjektet er sentrale:

Kilde: Oxford Research AS

C O R EKonsept

Klyngeteori Programteori

Metode

Kilde: Oxford Research AS


Innovasjonsevne og -aktivitet

Kompetanseheving

Internasjonalisering

Kommersialisering

CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet – å drive business. Sentrale indika-torer på effekter er:

Verdiskaping

Konkurransekraft

Lønnsomhet

Produktivitet

2.4 Evalueringsmetode

I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Rese-arch benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer.

2.4.1 Dokumentgjennomgang

Evaluator mottok relevante dokumenter fra opp-dragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått:

Søknad til Arena-programmet (2011)

Søknad om videreføring (2014)

Søknad om GCE-status (2014)

Årsrapporter for Arena Ocean of Opportunities

Rapporter fra delprosjekter

Diverse presentasjoner

Arena Ocean of Opportunities nettside

2.4.2 Intervjuer

Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å int-ervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Ocean. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet inter-vjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunn-

lag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene frem-går av tabell 1.

Tabell 1: Informanter

Navn Aktør 1 Morten Bergslien

Eivind Helland Blue Planet - Prosjektledelsen

2 Jan Vidar Jakobsen Erlend Sødal Tor Eirik Homme Ragnhild Espeland

Styringsgruppen

3 Alexander Knudsen Grieg Seafood

4 Erlend Sødal Skretting

5 Bjørn Roth Nofima

6 Arne Berge Rogaland fylkeskommune

7 Hilde Aarsheim Norges forskningsråd

8 Ragnhild Espeland Innovasjon Norge Rogaland

9 Eivind Petershagen Innovasjon Norge - Arena

10 Jon Kveine Innovasjon Norge - Arena Kilde: Oxford Research AS

2.5 Rapportens oppbygning

Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapit-tel 3 og 4, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 5. Datakapitlene er strukturert etter CORE-konseptet.

I kapittel 3 beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel 4 aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel 3 og 4 er det prosjektdeltakernes meninger som fremkommer. Budskapet fra dokumentene og intervjuene er bear-beidet og formulert av Oxford Research, og repre-senterer en syntese av de innhentede dataene.

I kapittel 5 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet.


Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk

I dette kapittelet gis en beskrivelse av Arena-prosjektets bakgrunn, målsettinger, organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplys-ninger innhentet gjennom dokumentstudier og in-tervjuer.

3.1 Om Arena Ocean of Opportunities

Arena Ocean er et klyngeprosjekt av akvakulturbe-drifter og relaterte institusjoner på Sør-Vestlandet. Klyngeprosjektet har som mål å tilrettelegge for en dobling av lakseproduksjonen på Sør-Vestlandet in-nen 2020.

3.1.1 Akvakulturnæringen i Rogaland

Sør-Vestlandet har en komplett sammensatt hav-bruksnæringen, som inkluderer råvareproduksjon, fôr til akvakulturnæringen, teknologileverandører, oppdrettere, videreforedlere og forskning. Regionen har store bedrifter i hele verdikjeden fra rogn til laksefôr, i tillegg til viktige forskningsstasjoner for laks og for utvikling av fôr til laks. Flere av organisa-sjonene er premissgivere og tunge aktører både nasjonalt og globalt, med hovedkontor og ansvar for produktutvikling og innovasjon lokalisert i regionen. Før Arena Ocean ble igangsatt var det lite systema-tisk og strategisk langsiktig samarbeid mellom aktø-rene i regionen.

Havbruksnæringen i Rogaland består av noen få, men store oppdrettsselskaper innen oppdrett av laks. Det driftes rundt 60 konsesjoner for oppdrett av laks i Rogaland. Disse er fordelt mellom syv sels-kaper, hvor de største produsentene er Marine Har-vest og Grieg Seafood. Andre som produserer laks i Rogaland er Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, Eidesvik Laks, NRS Feøy og Ildsvåg Holding.

I 2010 sysselsatte næringen i regionen direkte 800 personer, og hadde en omsetning på ca. syv milliar-der kroner. Eksportverdien er om lag 1,3 milliarder kroner per år. Produksjonen av laks i Rogaland var i 2011 om lag 52 000 tonn, og utgjør om lag seks pro-sent av det totale produksjonsvolumet av laks i Nor-ge. Det har vært noe vekst i lakseproduksjonen i Rogaland de siste årene.

Næringen har nå stort fokus på utvikling av en miljø-vennlig og bærekraftig produksjon for å kunne få til en vekst i volum.

3.1.2 Etablering av Arena-prosjektet

Arena-prosjektet ble initiert av Blue Planet (kon-traktspartner) og bransjeaktørene. Gjennom Blue Planets rolle som kompetansemegler i VRI Rogaland ble det identifisert et behov for en møteplass og samarbeidsarena som kunne håndtere felles utford-ringer for næringen, blant annet knyttet til bære-kraft. Oppdrettere som opererer i samme geografis-ke område har en gjensidig avhengighet til hverand-re, og har nytte av en felles forvaltning av havområ-det hvor man er lokalisert. Det identifiserte poten-sialet ble konkretisert ved bruk av VRI-virkemiddelet «dialogkonferanse» i 2010, før en søknad ble sendt til Arena-programmet våren 2011.

Arena-programmet mottok 18 søknader dette året, og Arena Ocean ble tatt opp i programmet som det siste av seks prosjekter. I søknadsbehandlingen ble det bemerket et behov for å tydeliggjøre handlings-planen, samt allokeringen av prosjektlederressurser i form av en tydeligere avgrensing mellom Blue Planet og Arena Ocean. Prosjektet ble dermed tatt opp med forbehold om en ytterligere strategiprosess. Prosjek-tets ressursgrunnlag ble vurdert som robust.

3.2 Formulerte målsetninger

Arena-prosjektet har etablert en målstruktur med et hovedmål, samt delmål innen tre satsingsområder. De tre satsingsområdene er Bærekraftig akvakultur, Fra fiskefôr til matkvalitet og Kompetanse og nett-verksutvikling.

Hovedmål for Arena Ocean of Opportunities er å legge grunnlag for en dobling av lakseproduksjonen på Sør-Vestlandet innen 2020.

Etter tre år skal klyngen være den mest bærekraftige akvakulturklyngen i landet, og ha bidratt til ny grunn-leggende kunnskap om helseeffekter knyttet til kon-sum av oppdrettslaks.

Delmål 1: Bærekraftig akvakultur

Etablere kunnskap om alternative metoder for fôring av laksefisk i merd som muliggjør en re-duksjon av fôrspill med 50 % innen 2014.

Energieffektivisere logistikkleddet gjennom hele verdikjeden fra fôr til produkt, ved blant annet å redusere mengden is som transporteres med ferdig produkt med 30 %.


Effektivisere produksjonene av laksefisk, slik at Sør-Vestlandet oppnår en økt overlevelse av lak-sefisk i sjøfasen fra dagens nivå (74 %) til 90 %.

Bedriftene skal øke sin kunnskap om hvordan restråstoffer fra sin oppdrettsaktivitet kan hen-tes ut og hvilke verdier disse har.

Målene skal nås gjennom FoU-prosjekter og dialog-konferanser som setter fokus på å dokumentere fakta knyttet til produksjon av laksefisk. Dokumenta-sjonen skal lede til forprosjekter knyttet til bærekraft og ressursutnyttelse i hele verdikjeden, og videre til langsiktige FoU-prosjekter og rene bedriftssamar-beidsprosjekter. Kompetansen som bygges skal med-føre kommersielle nytte gjennom effektivisering av verdikjeden, høyere kvalitet på sluttproduktet og bedre lønnsomhet. Andre tiltak er EVU-kurs og stu-diekurs innen bærekraftig havbruksproduksjon.

Delmål 2: Fra fiskefôr til matkvalitet

Være initiativtaker og pådriver til to vitenskape-lige artikler som øker kunnskapen om sammen-hengen mellom proteiner og peptider i laksefisk, og human helse.

I samarbeid med NCE Culinology etablere en standard for å sikre den gastronomiske kvalite-ten på laks ved endring av fôrråvarer og eventu-elle endringer fôringsregime.

Gjennom bedriftssamarbeid utvikle 1-2 nye fôrtyper til nisjearter (andre arter enn laks).

Gjennom forskning skal bedriftene få økt kunnskap om sammenhengen mellom råvarer og ingredienser som tilsettes i fiskefôr og konsekvensen dette har for fisk og konsumenten. Kunnskapen skal medføre innovasjon som kan øke etterspørselen i markedet. Det skal aktiviseres forskningssamarbeid og utvik-lingsnettverk mellom kunnskapsleverandørene, in-dustri og andre klynger/nettverk.

Delmål 3: Kompetanse og nettverksutvikling

Øke rekrutteringen inn mot sjømatnæringen, med spesielt fokus på unge og kvinner.

Utvikle sterke nettverksaktiviteter mellom be-drifter og mellom FoU-institusjoner og bedrifter.

Sammen med utdanningsinstitusjoner etablere tilbud til videreutdanningskurs innen bærekraf-tig akvakultur for bedriftene i regionen.

Det skal utvikles aktive møteplasser, nettverksfunk-sjoner og samarbeidsprosjekter som styrker tillitsfor-holdet og samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlige utviklingsaktører. EVU-kurs skal eta-bleres for å heve kompetansen i bedriftene.

3.3 Klyngedynamikk

I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Arena Ocean of Opportunities, finansieringsstruktur, prosjektorganisasjon, inngripen med virkemiddelap-paratet, møteplasser og nettverksbygging, forank-ring og tillitsnivå og profileringsinnsats.

3.3.1 Medlemsporteføljen

Ressursgrunnlaget for prosjektet inkluderer opp-drettsselskaper, leverandørindustri, FoU- og utdan-ningsmiljøer og én offentlig aktør.

Oppdrettsselskapene inkluderer både store, børsno-terte selskaper, som Marine Harvest, Grieg Seafood og Norwegian Royal Salmon, og mellomstore og fam-ilieeide bedrifter som Bremnes Seashore. Eresfjord Stamfisk kom inn i partnerskapet i 2013. Klyngepro-sjektet består også av ledende teknologi- og fiskefôr-leverandører, som Egersund Group, Steinsvik Grup-pen, Skretting Group og EWOS. På FoU- og utdan-ningssiden inkluderer prosjektet Universitet i Stav-anger, Nofima, IRIS, Polytec og Rogaland fylkeskom-mune (videregående utdanning). Partnerne i Arena Ocean fremgår av tabell 2.

Tabell 2: Partnere i Arena Ocean of Opportunities

Navn Aktørtype Skretting Næring - Fiskefôr

EWOS Næring - Fiskefôr

Marine Harvest Næring - Oppdrett

Grieg Seafood Næring - Oppdrett

Bremnes Seashore Næring - Oppdrett

Norwegian Royal Salmon Feøy Næring - Oppdrett

Erfjord Stamfisk Næring - Oppdrett

Egersund Group Næring - Teknologi

Steinsvik Aqua Næring - Teknologi

Nofima FoU

IRIS FoU

Stiftelsen Polytec FoU

Universitetet i Stavanger FoU/Utdanning

Rogaland fylkeskommune Offentlig Kilde: Arena Ocean of Opportunities

Oppdrettsnæringen i Rogaland består av et relativt lite antall aktører. De fleste har deltatt i Arena Ocean som medlemsbedrifter, mens enkelte har stått uten-for partnerskapet og til dels deltatt i enkeltprosjekter og på møteplasser.

I tabell 3 fremgår sentrale parametere for deltakel-sen i Arena-prosjektet. Tabellen viser antall deltak-ende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, samt antall medlemmer totalt og antall bedriftsmedlemmer i styringsgruppen.


Tabell 3: Deltakelse i Arena Ocean of Opportunities. 2012-13.

Deltakelse - Antall 2012 2013 Kjerne-/partnerbedrifter 8 9

FoU-/kunnskapsmiljøer 2 4

Offentlige utviklingsaktører 1 1

Medlemmer i prosjektets styringsgruppe (eks. observatører)

5 5

Bedriftsrepresentanter i styringsgruppen 4 4 Kilde: Årsrapporter fra Arena Ocean of Opportunities

I videreføringssøknaden (2014) var partnerskapet utvidet med fem næringsaktører. Dette er de tre oppdretterne Alsaker Fjordbruk, Eidesvik Laks og Ryfylke Rensefisk, samt teknologitilbyderen Møre-Not og smoltprodusenten Fister Smolt.

3.3.2 Finansiering

Arena Ocean er finansiert med en grunnbevilgning fra Arena-programmet. Tilsagnsbeløpet har vært to millioner kroner per år.

Arena Ocean har i tillegg vært finansiert gjennom-medlemskontingent, hvilket har generert 300 000,- kroner i inntekter for hvert av årene fra 2012 til 2014. Medlemmene har i dessuten lagt inn egeninn-sats i prosjektet. Egeninnsatsen hadde en verdi på 1,8 millioner kroner, og økte til 1,9 millioner kroner i 2013 og 2,1 millioner kroner i 2014 (tallet for 2014 er estimert). Totalbudsjett per år, samt fordeling på finansieringskilder, fremgår av tabell 4.

Tabell 4: Finansieringskilder Arena Ocean of Oppor-tunities. Mill. kroner.

Kilde 2012 2013 2014

Arena 2,0 2,0 2,0

Medlemskontingent 0,3 0,3 0,3

Næringslivet 1,8 1,9 2,1

Totalt 4,1 4,2 4,4 Kilde: Arena Ocean of Opportunities

3.3.3 Prosjektorganisasjonen

Blue Planet AS er kontraktspartner for Arena Ocean. Selskapet ble etablert i 2004. Det eies av interessen-ter i verdikjeden sjømat og er en non-profitt nett-verksorganisasjon som arbeider for å fremme sjø-matnæringens interesser regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Blue Planet arrangerer annet hvert år den internasjonale konferansen AquaVision, og gjen-nomfører prosjekter knyttet til sjømatnæringen.

Prosjektledelsen er forankret i Blue Planet, og har hatt et omfang på 1,1 årsverk per år. Prosjektleder har en 70 % stilling tilknyttet Arena-prosjektet, og er ellers kompetansemegler i VRI i 30 % stilling. I tillegg legger Blue Planet inn timer tilsvarende en 40 % stil-

ling i Arena-prosjektet. Det har vært kontinuitet i prosjektledelsen gjennom hele prosjektperioden.

Informantene er samstemte i at prosjektledelsen har utført oppgaven på en god måte, og har vært en pådriver for aktivitet i samarbeidet. Prosjektledelsen har et omfattende nettverk innen oppdrettsbran-sjen, og kjenner aktørbildet meget godt.

Også i styringsgruppen har det vært kontinuitet gjen-nom hele prosjektperioden. Styringsgruppen ble sammensatt av representanter for fire store næ-ringsaktører, for å sikre fremdrift i prosjektet. Delta-kerne er oppdrettsselskapene Grieg Seafood (ved direktør for fôr og ernæring) og Marine Harvest og fôrprodusentene EWOS (ved FoU-direktør) og Skret-ting (ved administrerende direktør). Representanten fra Marine Harvest gikk i 2011 over i et politisk verv, men fortsatte i styringsgruppen. I tillegg er FoU-aktøren IRIS representert i styringsgruppen.

Informantene gir uttrykk for at styringsgruppen har fungert godt, og har hatt engasjerte medlemmer. Styringsgruppen har ivaretatt sin strategiske funk-sjonen som forutsatt, og har også hatt karakter av å være en møteplass for faglig diskusjon.

Både prosjektledelsen og styringsgruppen har vært pådrivere for fremdrift, og balanser hverandre. Sty-ringsgruppen har vært pådriver og beskjeftiget seg med prosjekter nært oppdrettsfaget, mens prosjekt-ledelsen har hatt en større rolle som pådriver for prosjekter av noe mer generell karakter (som Mari-timt Vitensenter).

Cluster benchmarking Bronze Label

Arena Ocean har gjennomført en cluster benchmark-ing i regi av European Secretariat for Cluster Analy-sis, og oppnådde bronze label i mars 2014.

3.3.4 Inngripen med virkemiddelapparatet

Arena Ocean har hatt nær inngripen med virkemid-delapparatet. Kundeansvarlig i Innovasjon Norge Rogaland og regionansvarlig for Rogaland i Norges forskningsråd har fulgt prosjektet blant annet gjen-nom statusen som observatører i styringsgruppen.

Også Rogaland fylkeskommune (RFK) og VRI Roga-land (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon) støtter opp om oppdrettsnæringen, og har vært støttespillere for Arena Ocean blant annet som kilde for finansiering. VRI Rogaland har Verdikjede mat som ett av satsingsområdene, og Blue Planet har ivaretatt kompetansemeglerfunksjonen for hav-bruksdelen av dette satsingsområdet.

Fylkeskommunen er koordinerende myndighet, og tildeler konsesjoner og gir løyve til nye og utviding av


eksisterende lokaliteter. RFK har bærekraft i mat-produksjon som et satsingsområde, og bevilger regi-onale utviklingsmidler til oppdrettsnæringen pri-mært gjennom satsingen Vest Marin. Denne satsing-en omfatter de fire vestlandsfylkene, og har fokus på oppdrett av nye arter. Hensikten med satsingen er samarbeid om tilrettelegging av marin næringsutvik-ling innen havbruk, fiskeri, sjømat og bioteknologi.

Strategi Havbruk 2020

RFK er premissgiver for utvikling av havbruksnæ-ringen i fylket, og vedtok i 2013 en felles overordnet strategi for akvakulturnæringen. I 2012-13 ledet Blue Planet og Arena Ocean utviklingen av Strategiplan Havbruk 2020 for RFK. Blue Planet fikk dette oppdra-get etter en anbudskonkurranse.

Gjennom Arena Ocean ble det sikret dialog med næringslivet i utarbeidelsen av strategiplanen. Arena Ocean fasiliterte samlinger med bransjeaktørene, og dokumenterte og rapporterte bransjens utfordring-er, behov, etc. Arbeidet anvendes nå aktivt i videre-utviklingen av Rogaland som havbruksregion.

3.3.5 Møteplasser og nettverksbygging

Arena Ocean har etablert og gjennomført en rekke møteplasser. Enkelte har vært seminarer og arbeids-møter der bestemte utfordringer er adressert, mens andre møteplasser har vært permanente med regel-messige møter. Topplederforum og Rogaland Fiske-helsenettverk har vært permanente møteplasser. Tabell 5 viser de viktigste typene møteplasser i Arena Ocean.

Tabell 5: Møteplasser i Arena Ocean of Opportunities

Navn på møteplass

Antall møter

Antall delta-gere (snitt)

1 Styringsgruppen 12 5

2 Partnerskapsmøter/ generalforsamlinger

2 40

3 Studieturer 1 30

4 Workshops 14 20

5 Topplederforum 15 10

6 Rogaland Fiskehelsenettverk

20 10

7 Fagdag 3 40 Kilde: Arena Ocean of Opportunities

Møteplassene har hatt til hensikt å medføre dialog og konkrete oppfølgingsaktiviteter. VRI Rogaland har vært en aktiv medarrangør av flere møteplasser. Resultatene fra diskusjonene blir utgitt som rapport med konklusjon og videre steg for å løse de diskuter-te temaene. Møteplassene er satt opp etter ønske og behov fra klyngens medlemmer. Arena Ocean fasiliterer møteplassene, hvilket blant annet innebæ-

rer å dokumentere resultater og å sørge for oppføl-ging.

Det er fra administrasjonens side, og med støtte fra ekstern ekspertise på innovasjons- og møteledelse, arbeidet aktivt med å etablere en hensiktsmessig metodikk for møteplassene, som innebærer aktiv deltakelse av de fremmøtte og dermed at deltakerne legger premissene for innholdet. Metodikken bidrar til å gi møteplassene et relevant innhold, og dermed også god oppslutning, deltakelse fra relevante per-soner og gode resultater.

Informantene betegner møteplassene som gode og relevante. Godt oppmøte betraktes som en indikator på at aktørene betrakter møteplassene som viktige.

Rogaland Fiskerihelsenettverk og Topplederforum Oppdrett trekkes frem av informantene som særlig nyttige møteplasser. Aktive deltakere på disse møte-plassene inkluderer Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, Norwegian Royal Salmon Feøy, Eidesvik Laks, EWOS Innovation og Erfjord Stamfisk.

Rogaland Fiskehelsenettverk

På denne møteplassen deltar de fiskehelseansvarlige i oppdrettsbedriftene på Sør-Vestlandet, og også personell som arbeider på merdene. Hensikten med nettverket er å spre kunnskap og etablert felles stra-tegier for fiskehelseutfordringer blant oppdretterne og også mellom de enkelte anlegg, for å bedre den totale fiskevelferden i regionen. Oppdretternes mål er å redusere dødeligheten i sjøvannsfasen.

Nettverket har månedlige møter, og Arena-prosjekt-et overtok ansvaret for denne møteplassen i 2013. Arena Ocean og Rogaland Fiskehelsenettverk ar-rangerer også utvidede møter med inntil 40-50 delt-akere to ganger per år knyttet til aktuelle temaer.

Topplederforum - Oppdrett

Møteplassen samler beslutningstakerne i oppdretts-bedriftene for å adressere problemstillinger knyttet til oppdrett av laks i Rogaland. Deltakerne i forumet er driftsledere for de representative oppdrettsbe-driftene i regionen. Topplederforumet representerer et samlingspunkt der bedriftene kan diskutere felles problemstillinger. Møteplassen skal bidra til kompe-tansedeling mellom bedriftene, og etablering av felles strategier for tiltak i næringen. En serie ar-beidsmøter som adresserer felles utfordringer for oppdrettsnæringen og et prosjekt knyttet til sone-strukturen for oppdretterne er blant en rekke tiltak som har sitt utgangspunkt i møteplassen.


Prosjektledelsen i Arena Ocean er sekretariat for møteplassen, som ble etablert i 2012. Det avholdes tre til fem møter per år. Forumet rapporteres å ha utviklet seg svært positivt, og flere av deltakerne i forumet har gitt uttrykk for at det var et sterkt behov for en slik møteplass.

Interklyngesamarbeid

Det er etablert samarbeid med flere andre klynge-prosjekter, i første rekke NCE Aquaculture, akvArena og NCE Culinology. Samarbeidet består av enkeltpro-sjekter, strategiske møter og felles FoU-prosjekter. De tre havbruksklyngene samarbeider om utvikling-en av et nasjonalt EVU-program. Styringsgruppene i de tre klyngeprosjektene har gjennomført en felles samling for å diskutere strategiske fellessatsinger.

3.3.6 Forankring og tillitsnivå

Forankringen av prosjektet blant medlemmene er god, og alle partnerne har vært aktive medlemmer. Næringsaktørene har vært førende i prosjektet helt i fra søknadsfasen, med Blue Planet som fasiliterende ressurs. Det har vært god deltakelse både på de permanente møteplassene og på de ulike seminare-ne og workshopene som er arrangert.

Enkelte informanter fremholder at forankringen av Arena-prosjektet i ledelsen i flere av de store næ-ringsaktørene blant medlemmene fremstår som begrenset. Behovet for å forankre prosjektet ved å trekke inn flere personer fra den enkelte bedrift har vært tema i styringsgruppen, med observatørene fra virkemiddelapparatet som pådrivere. Ulike fagtema-tiske møteplasser, som er relevante for ulike perso-ner i bedriftene, har medført at et stort antall perso-ner i bedriftene er trukket med i aktiviteter i regi av Arena Ocean.

Tillitsnivået blant aktørene er høyt, og er styrket gjennom Arena-prosjektet. Arena-prosjektet har bi-dratt til en forsterking av samarbeidet mellom aktør-ene i næringen. Dialogen mellom oppdretterne er blitt bedre, tettere og mer systematisk, i henhold til informantene. Oppdrettsnæringen karakteriseres generelt av betydelig grad av åpenhet.

3.3.7 Synliggjøring av prosjektet

Det har ikke vært vektlagt å synliggjøre Arena-pro-sjektet som sådan. De fleste deltakende aktører vil ikke kunne skille mellom Arena-prosjektet og Blue Planet. Informanter fremholder at Arena-prosjektet, som næringens felles verktøy for å heve næringen gjennom felles utviklingstiltak, kunne vært tydeligere profilert.

3.4 Veien videre

Arena Ocean avsluttes som Arena-prosjekt ved ut-gangen av 2014. Partnerskapet har diskutert hvilke aktiviteter i Arena Ocean som ønskes videreført, og det er uttrykt ønske om videreføring av flere av akti-vitetene, etter termineringen av Arena-prosjektet. Det er blant annet stor interesse for å videreføre de to permanente møteplassene, mens flere av utvik-lingsaktivitetene, som for eksempel FoU-prosjektet «Fillet-O», videreføres av konsortiet i prosjektet.

Som samarbeidsarena og fasilitatorfunksjon vil pro-sjektet bli videreført i en betydelig nedskalert form, håndtert av Blue Planet. Styringsgruppen som møte-plass og strategisk organ vil trolig bli avviklet, i hen-hold til styremedlemmene selv.

Blue Planet har egenkapital som gir fleksibilitet til å prioritere ta videre utvalgte deler av aktiviteten som ble iverksatt i Arena-prosjektet. Til tross for at næ-ringsrelevansen i Arena-prosjektet er god, rapporte-rer næringsaktører at det er utfordrende for dem å finansiere en såpass lite konkret aktivitet som en fasilitatorressurs. Denne type aktiviteter har ofte behov for en viss grad av offentlig finansiering. RFKs budsjett til næringsutvikling gir svært begrensede muligheter for å finansiere en videreføring av fasili-tatorressursen.

3.4.1 Søknad om videreføring

Arena Ocean søkte våren 2014 om to års forlengelse av Arena-perioden. To av fem mottatte søknader om videreføring ble innvilget av Arena-programmet den-ne runden. Programmet legger til grunn at det skal være et trangt nåløye å komme gjennom, og at ho-vedregelen er at Arena-prosjekter avsluttes etter tre år. Prosjektene som innvilges en videreføring i to nye år skal ha levert over forventning i den ordinære per-ioden, og skal medføre betydelige tilleggseffekter i videreføringsperioden.

Søknaden fra Arena Ocean ble ikke innvilget. Årsa-ken var programmets vurdering av at søknaden ikke innebar et «løft» for næringsmiljøet, til tross for et noe utvidet partnerskap. Programmets oppfatning var at Arena Ocean la opp til en videreføring og kon-tinuitet fra prosjektets ordinære periode.

3.4.2 Søknad om GCE-status

Arena Ocean, NCE Aquaculture og akvArena leverte i 2014 en felles søknad til GCE-programmet, etter å ha benyttet betydelige ressurser på søknadsprosessen våren 2014. Det ble samarbeidet med havbruksnær-ingen i Hordaland med sikte på en felles søknad som skulle omfatte hele eller i det minste store deler av


den norske havbruksnæringen, men prosessen endte opp med at næringen leverte to separate søknader, hvorav ingen førte frem. Arena Ocean og de to øvri-ge klyngeprosjektene mottok 250 000,- kroner fra Innovasjon Norge til søknadsarbeidet.

Styringsgruppen uttrykker interesse for å arbeide videre med GCE-søknaden, for potensielt å levere ny søknad i 2016. Det et ikke aktuelt med en ny søknad allerede i 2015.


Kapittel 4. Aktiviteter og resultater

I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rek-ke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier:

FoU og innovasjon

Kompetanseutvikling

Internasjonalisering

I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennom-ført i Arena Ocean etter denne inndelingen.

4.1 FoU og innovasjon

Oppdrettsnæringen er kunnskapsintensiv, og nær-ingsaktørene gjennomfører i utstrakt grad bedriftsin-terne utviklingsprosjekter. For oppdrettsselskapene er denne aktiviteten mer utviklings- enn forsknings-orientert, mens fôrprodusentene er svært forsk-ningstunge. Også flere av teknologiprodusentene er aktive brukere av FoU. Næringen som helhet benyt-ter i stor grad SkatteFUNN-ordningen til Norges forskningsråd, som er rettighetsbasert og innebærer refusjon av en andel av midlene benyttet til FoU.

Kobling til VRI

VRI Rogaland er en regional satsning innenfor Norges forskningsråds program Virkemiddel for Regional FoU og Innovasjon. Prosjektleder i Arena Ocean er også kompetansemegler i VRI innen havbruk. Syner-gien mellom Arena-prosjektet og kompetansemeg-lerfunksjonen i VRI har vært meget positiv, ifølge informanter. VRI har medført ressurser som har generert initiativer som til dels er tatt videre i Arena-prosjektet. Ikke minst har verktøyet «dialogkonfe-ranse» vært aktivt benyttet for å samle aktører og diskutere felles utfordringer.

FoU-miljøer

Det er etablert relasjoner til sterke FoU-miljøer. Universitetet i Stavanger (UiS) har fiskeri og havbruk som et av satsningsområdene. UiS har et sterkt forskningsmiljø på feltet og er involvert i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen fisk og akvakultur. Universitetet har unik kom-

petanse og anerkjennelse innen markedskunnskap om fisk og oppdrett.

Nofima har deltatt aktivt i Arena Ocean blant annet som diskusjonspartner i en lang rekke prosjekter. Innrettingen i Arena Ocean mot blant annet bære-kraftig akvakultur er svært relevant for Nofima. No-fima er prosjektleder for forskningsprosjektet Fillet-0, som inngår i prosjektporteføljen til Arena Ocean.

Også de øvrige FoU-aktørene i Arena Ocean er truk-ket med i forsknings- og innovasjonsprosjektene.

Arena Ocean har deltatt i to søknader til Norges forskningsråds program Bionær, hvorav én (Fillet-O) ble innvilget og én (Forbrukerinnsikt laks) fikk avslag. Begge søknadene ble utformet og sendt i 2013, med Arena Ocean som sekretariat for søknadsarbeidet.

Tabell 6 viser ulike parametere for aktiviteter i Arena Ocean, når det gjelder iverksatte prosjekter og antall deltakerbedrifter i disse. Tendensen er et stabilt antall innovasjonsprosjekter i 2012 og 2013, mens antall bedrifter som deltar har økt betydelig. I 2012 hadde Arena Ocean ingen internasjonaliseringspro-sjekter i porteføljen, mens det i 2013 var iverksatt tre prosjekter med sikte på internasjonal forretnings-utvikling.

Tabell 6: Aktiviteter i Arena Ocean of Opportunities

Aktivitet 2012 2013 Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena-prosjektet

12 12

Antall bedrifter (ikke unike) som deltar i disse prosjektene

14 37

Antall prosjekter med sikte på internasjo-nal forretningsutvikling

0 3

Kilde: Årsrapporter fra Arena Ocean of Opportunities

Arena Ocean har deltatt i flere FoU-prosjekter i sam-arbeid med FoU-miljøer i regionen, inkludert flere større forskningsprosjekter.

Tabell 7 viser en oversikt over forsknings- og innova-sjonsprosjekter i Arena Ocean. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansiering (beløp), ekstern finansiør, deltakende aktører og Arena Oceans rolle i prosjektet.


Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Ocean of Opportunities. Beløp i mill. kroner.

Prosjektnavn Øk. ram-me

Ekstern finansie-ring

Ekstern finansiør

Aktører Arena- prosjektets rolle

Marin Overvåking Rogaland

25 1,2 RFK, Ryfylke-fondet

Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, NRS, Eidesvik Laks, EWOS Innovation, Erfjord Stamfisk

Prosjektleder

Mal for Bærekraftrapport 0,2 Grieg Seafood, Marine Harvest, Skretting, Eger-sund Net

Prosjektleder

Kartverktøy for brønnbåt-trafikk

0,3 0,15 Vest Marin

Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, NRS, Eidesvik Laks, EWOS Innovation, Erfjord Stamfisk, Geo Data, Blue Planet, Akvator

Prosjektleder

Havbruksnæringens beredskapssenter

0,555 0,285 IN Oppdrettere på Sør-Vestlandet Prosjektleder

Bioenergi fra kategori 2 avfall

0,2 0,1 FMR RFK, FMR, Arena Ocean Prosjektleder

Sonestruktur 0,2 Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, NRS, Eidesvik Laks, EWOS Innovation, Erfjord Stamfisk

Koordinator

Fillet-O 18 14 NFR Grieg Seafood, Cermaq, UiS, Nofima, etc. Koordinator

Laks og human helse 0,4 0,1 VRI Skretting, EWOS, NIFES, Arena Ocean Deltaker

EVU-Havbruk 4,2 2,1 IN Arena Ocean, akvArena, NCE Aquaculture Deltaker

Maritimt Vitensenter 110 55 Flere Arena Ocean, Jærmuseet, RFK, Blue Planet, Maritim Klynge, Randaberg kommune, Kystverket

Deltaker

Akvapark Rogaland - innovasjon

5,5 Arena Ocean, RFK Deltaker

Strategiplan for havbruk i Rogaland

0,6 0,3 RFK Arena Ocean, RFK Deltaker

Kilde: Arena Ocean of Opportunities Arena Ocean i kolonnen “Aktører” betyr at partnere i Arena-prosjektet har deltatt Forkortelser: RFK = Rogaland fylkeskommune, IN = Innovasjon Norge, NFR = Norges forskningsråd, FMR = Fylkesmannen i Rogaland, UiS = Universitetet i Stavanger, VRI = Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon

Marin Overvåking Rogaland

Prosjektet adresserer spørsmålet om oppdrettsan-leggs miljømessige bærekraft, og skaffer til veie data som dokumenterer vannkvaliteten i områder med oppdrettsanlegg. Oppfatninger om oppdrettsanleggs negative miljømessige konsekvenser utgjorde en flaskehals for næringens videre vekst, og forhindret tildeling av nye lisenser og lokaliteter.

Oppdretterne i Rogaland ønsker fremtidig vekst for bransjen, basert på kunnskap om bærekraft. Over-våkningsprosjektet for Rogaland vil overvåke fjord-miljøene i Rogaland ved å skaffe langtids dokumen-tasjon av forholdene for næringssalter, makroalger og bunnforhold. Prosjektet skal gå over 10 år. Pro-sjekts mål er å dokumentere bærekraftig oppdrett i Rogaland og fortsatt muligheter til vekst med hensyn på fjordenes innhold av næringssalter, vekst av mak-roalger (tang og tare) og bunnforhold. Dette er et av de største overvåkingsprogram av et enkelt fjordom-råde som er bygget opp i Norge.

Prosjektet ble etablert i 2009 og er et samarbeids-prosjekt mellom alle oppdretterne i Rogaland. Blue Planet er prosjektleder. Prosjektet finansieres med

70 % fra oppdrettere (Marine Harvest, Grieg Sea-food, Alsaker Fjordbruk, Bremnes Seashore, Eidesvik Laks, NRS Feøy, Erfjord Stamfisk, EWOS Innovation) og 30 % fra Rogaland fylkeskommune (RUP) og Ry-fylkefondet.

Prosjektet undersøker fjordmiljø i Rogaland gjennom månedlig vannprøvetakning, sediment undersøkelser og makroalgeundersøkelser. Selve prøvetakningen og analysene på de forskjellige parameterne gjen-nomføres av akkrediterte FoU-miljøer.

Prosjektet startet opp før etableringen av Arena-prosjektet, men Arena Ocean fikk etter hvert rollen som koordinator for prosjektet. Gjennom Arena Ocean har prosjektet utarbeidet en fagrapport som presenterer resultatene. Rapporten har ført til end-ringer i klassifiseringen av vannforekomsten i regio-nen, og har gitt grunnlag for etablering av flere nye lokaliteter for oppdrettere (Marine Harvest og Grieg Seafood) i Rogaland. Prosjektet har vært meget vik-tig for næringen, da man har fått dokumentert at næringssalter fra merder ikke innebærer en miljø-messig utfordring. Oppdrettsnæringen møter krav om bærekraftig produksjon for å få rammebetingel-


ser (konsesjoner og lokasjoner) for vekst, og Marin Overvåking er viktig i en slik sammenheng.

Prosjektet er også brukt som grunnlag i Havforsk-ningsinstituttets årlige risikovurdering av havbruks-næringen (Risikovurdering Norsk Fiskeoppdrett). Kompetansen som er bygd opp i overvåkingsprosjek-tet er spredd til andre deler av oppdrettsnæringen. Prosjektet har ledet til oppbygging av overvåkings-prosjekter i Nordland, i samarbeid med NCE Aqua-culture, og Hordaland, mens lignende tiltak vurderes gjennomført i Finnmark og i Sogn og Fjordane.

Kartverktøy for brønnbåttrafikk

Gjennom Arena Ocean er det initiert et prosjekt som tar sikte på å implementere et kartverktøy som gir brønnbåtene mulighet til å ha oversikt over hvor de skal legge ruten sin for å unngå å komme i konflikt med anlegg og deres smittesoner. Prosjektet inne-bærer også et varslingssystem som sikrer at uønsket brønnbåttrafikk ikke beveger seg inn i anleggssoner. Prosjektet har mottatt 150 000,- kroner i støtte fra Vest Marin, og er ferdigstilt i 2014.

Havbruksnæringens beredskapssenter

Rømming av fisk er et problem som rammer næring-en som helhet, og er et hinder for videre vekst i hav-bruksnæringen. Næringen har derfor interesse av å ta et felles ansvar for fisk på avveie. Dette er grunn-laget for ideen om å opprette egen beredskapsorga-nisasjon for havbruksaktørene på strekningen Linde-snes-Stad, med formål å administrere og vedlikehol-de havbruksberedskap. Finansieringsformen for et slikt senter er per tid ikke avklart.

Forprosjektet pågikk i perioden 2013-14, som et fel-lesprosjekt for havbruksnæringen. Innovasjon Norge støttet prosjektet i forprosjektfasen. Midlene ble hentet fra Innovasjon Norge Rogalands «frie midler».

Sonestruktur

Arena Ocean var koordinator for et prosjekt knyttet til sonestrukturen i havområder med oppdrettsakti-vitet. Prosjektet hadde sin opprinnelse i Toppleder-forumet. Sonestrukturavtalen regulerer flere forhold som berører alle oppdretterne som opererer i sam-me havområde, og innebærer et kompromiss mel-lom aktørene. Ved å bli enige om hvordan den enkel-te oppdretter opererer, for eksempel tidspunkter for når områder legges brakk, mengde fisk i merdene og utsettingsregime, etc., er målsettingen å bedre bio-logiske forhold og dermed bidra til høyere overlevel-sesgrad blant oppdrettsfisken. Det er ulike oppfat-ninger blant oppdretterne om effektpotensialet i dette arbeidet med sonestrukturen.

Fillet-O

Fillet-O er tverrfaglig forskningsprosjekt over fire år (2014-17), med mål om å effektivisere bearbeiding av laks. Dette skal sikres ved å prosessere fisken direkte til filet til en lavere kostnad og med høyere kvalitet enn ved tradisjonell slakting. Ved å filetere all fisk direkte vil man effektivisere produksjonen, fremme bærekraft, kvalitet, mattrygghet/sikkerhet og holdbarhet. All kjøle-energi konsentreres til filet, og transport gjennomføres uten is med miljøvennlig og rimeligere emballasje.

Arena Ocean hadde en sentral funksjon i etable-ringen av prosjektet, som fasilitator og kontaktpunkt mellom forskningsinstitusjonene og industriaktøre-ne. Det rapporteres at prosjektet ville blitt etablert uten Arena Ocean, men at Arena-prosjektet tilførte vesentlige bidrag, blant annet i form av prosjektle-delsens forståelse av både industriens og forsk-ningsmiljøenes språk og logikk.

Nofima var ansvarlig for utformingen av søknaden til NFR. Prosjektet er finansiert gjennom NFRs Bionær-program. Samarbeidspartnere i prosjektet er næ-ringslivsaktørene Grieg Seafood, Cermaq, Seaside, Marel, Smurfit Kappa, The Linde Group og forsk-ningsmiljøene Nofima, UiS, Havforskningsinstituttet, Høyskolen i Sør-Trøndelag, IMARES Wageningen og SINTEF Energi.

FINS og Review «Sjømat og human helse»

Arena Ocean er partner i forskningsprosjektet FINS (Fish Intervention Studies) som ledes av NIFES (Na-sjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) og vil bli gjennomført i tidsperioden 2013-16. Pro-sjektet er den største enkeltsatsingen på helseeffek-ter av sjømat og helse i Norge. Prosjektet mottar finansiering fra Norges forskningsråds program Bio-nær og Fiskeri - og havbruksnæringens forsknings-fond (FHF). Arena Ocean har en kommunikasjon- og nettverksrolle i prosjektet.

Under denne satsingen har Arena Ocean bidratt til en review-artikkel knyttet til sjømat og human helse. Arena Ocean har finansiert arbeidet med artikkelen, og engasjert NIFES for å utforme denne. I prosjekt-gruppen for review-artikkelen er det representanter fra både EWOS Innovation, Skretting ARC og FHF. Behovet for en sammenstilling av kunnskap om hel-seeffekter knyttet til konsum av sjømat ble identifi-sert i et arbeidsmøte i Arena Ocean, delfinansiert fra VRI Rogaland. Målet med arbeidsmøtet var å lokali-sere kunnskapshull innen sjømat og human helse, for så å bygge opp vitenskapelige artikler som kan være med på å øke kunnskapen innen temaet.


Bioenergi fra kategori 2 avfall

Prosjektet undersøkte muligheten for en bærekraftig verdiskapning med basis i kategori 2 restråstoff fra oppdrettsbransjen (selvdød fisk og klinisk syk fisk) og husdyrgjødsel, ved å benytte biomassen til produk-sjon av bioenergi. Markedsmessige utviklingstrekk medførte imidlertid at det ikke var grunnlag for en slik næringsvirksomhet per tid. Prosjektet ble gjen-nomført i 2011, i samarbeid med Rogaland fylkes-kommune og Fylkesmannen i Rogaland.

Gwind

Selskapet Gwind har utviklet et konsept for flytende vindturbiner som skal forsyne havbruksanlegg og oljeinstallasjoner til havs med miljøvennlig strøm. I samarbeid med Grieg Seafood og Arena Ocean byg-ges en vindturbin dimensjonert for å drive ett av selskapets oppdrettsanlegg i Rogaland. Denne kan være i drift mot slutten av 2016.

Aquapark Rogaland

Prosjektet skal identifisere mulige lokaliteter og int-eressenter for opprettelsen av en Aquapark i Roga-land. En Aquapark er en fasilitet på land som leier ut vann og areal til forskjellige aktører som har behov for oppdrettskar på land. Arena Ocean bidro til utar-beidelsen av en forstudie i 2013, på oppdrag fra RFK. Blue Planet og Arena Ocean har vært en pådriver for utvikling i prosjektet.

Ocean farm

Dagens merder kan ikke brukes til havs da de blir slått i stykker i dårlig vær. Lakseoppdrett til havs forutsetter at anlegget tåler tøft vær, gir god velferd for laksen og er enkelt og drive og dermed grunnlag for lønnsom drift. LinkIN betongmerd er et konsept med flytende betongmerder, og bruk av ballastvann for å heve/senke av merden og et LinkIN ankrings-system festet til havbunnen med peler. Dette skal sikre høy robusthet og laksevelferd, kan dermed møte nevnte utfordringene. Prosjektet startet opp i 2014. Det ble sendt inn patentsøknad på vegne av partnerskapet våren 2014.

SFI ordningen

Arena Ocean var samarbeidspartner i to SFI-søknader omsøkt vinteren 2014. Konsortiene Auto-fish og Exposed Aquaculture Operations ledes begge av SINTEF Fiskeri og Havbruk.

Søknaden Exposed Aquaculture Operations ble inn-vilget. Senterets hovedmål er å utvikle løsninger for å kunne drive havbruk i åpne og eksponerte farvann med stor bølgehøyde og kraftig vind og strøm. Sen-teret vil legge til rette for en bærekraftig vekst i hav-

bruksnæringen gjennom å kombinere viten og erfa-ringer fra marin, maritim og offshore sektor.

Flere av medlemsbedriftene i Arena Ocean er part-nere i SFIen CtrlAQUA, som også ble etablert i no-vember 2014.

4.2 Kompetanseheving

Kompetansedeling skjer på ulike vis i klyngeprosjek-tet, som på møteplassene og i konkrete FoU- og ut-viklingsprosesser.

Det er arrangert møter med mål om kompetanse-overføring fra andre næringer. Et eksempel er møte mellom lakseslakterier og kyllingslakterier, med fok-us på automatisering.

Etter- og videreutdanningstilbud for havnæringen

Med bakgrunn i utfordringen med å rekruttere kom-petent arbeidskraft, samt behovet for å styrke kom-petansen til næringsvirksomhetenes medarbeidere, er det i samarbeidet med NCE Aquaculture og akvA-rena arbeidet med å utvikle et helhetlig EVU-tilbud for havbruksnæringen. Kompetansebygging skjer i stor grad internt i bedrifter, og det er identifisert et behov for en mer systematisk og strukturert kompe-tansebygging. Prosjektet har som mål å konseptuali-sere et EVU-tilbud for ansatte i havbruksnæringen. EVU-senteret bygges i samarbeid med havbruksnæ-ringen og flere universitetsmiljøer i Norge, og skal sørge for kontinuitet i utdannelsestilbudet. Senteret skal være en direkte bidragsyter til økt kunnskapstil-gang og kunnskapsimplementering i alle deler av havbruksnæringen. Senteret skal være tilknyttet universiteter og være poenggivende. Utdannings-program på bachelor, master og PhD nivå skal skred-dersys og tilpasses næringas behov.

Prosjektet ar et budsjett på fem millioner kroner og gjennomføres i perioden 2014-15, med målsetting om oppstart i 2016. Prosjektet er støttet med 2,1 millioner kroner av Innovasjon Norges satsing Kom-petanseutvikling i regionale næringsmiljøer.

Samarbeid med Fiskerifaglig Opplæringskontor

Arena Ocean skal bidra til økt rekruttering til hav-bruksnæringen på Sør-Vestlandet, og samarbeider om oppgaven med Fiskerifaglig Opplæringskontor for Rogaland og Skagerak-kysten BA (FFOR). Prosjek-tet driver tiltak for å øke rekrutteringen til havbruks-næringen i regionen.


Maritimt Vitensenter

Jærmuseet planlegger et nytt Maritimt Vitensenter, som skal inneholde tre temaer: Maritim næring, Kystverket og Havbruksnæringen. Arena Ocean og Blue Planet har siden 2013 samarbeidet med Jærmu-seet for å bygge opp en komplett visning av akvakul-turnæringens utvikling i Norge. Det arbeides med å få konsesjon for en visningsmerd. Vitensenteret kan få stor betydning for kunnskapsformidling, omdøm-mebygging og rekruttering for næringsaktørene. Vit-ensenteret er planlagt ferdigstilt i 2017.

Dialogkonferanser

Arena Ocean har gjennomført flere dialogkonferan-ser knyttet til relevante problemstillinger for opp-drettsnæringen. Dialogkonferanse er et verktøy i VRI-programmet, der aktører samles for å adressere felles utfordringer knyttet til kompetansegenerering som grunnlag for økt verdiskaping. Alle konferanse-ne er arrangert i samarbeid med VRI. Arena Ocean utarbeidet rapporter som beskriver resultater fra den enkelte konferanse. Under presenteres enkelte dialogkonferansers innhold.

Dialogkonferanse «Laks og human helse»

I februar 2012 ble det arrangert en dialogkonferanse der næringsaktører og forskningsinstitutter diskuter-te hvordan kunnskapen om sammenhengen mellom konsum av laks og human helse kan økes. Det deltok 24 personer fra FoU-sektoren og industrien. Pro-blemstillingen bygger opp under Arena Oceans del-mål 2 - Fra fiskefôr til matkvalitet. Arbeidet med en review-artikkel om laks og human helse er en opp-følging av konferansen.

Dialogkonferanse «Fôring av fisk i merd»

Arena Ocean initierte en dialogkonferanse om fôring av fisk i merd som et ledd i prosjektets strategi for å fremme bærekraftig akvakultur gjennom optimal fôring av laksefisk. Konferansen ble gjennomført i juni 2012, og var et samarbeid mellom Arena Ocean, NCE Aquaculture og akvAarena. 19 personer fra FoU-sektoren og industrien deltok på konferansen.

Dialogkonferanse «Settefiskproduksjon i Rogaland»

Arena Ocean inviterte til konferansen, for å diskute-re hvordan settefiskproduksjonen i regionen kan

økes til det fremtidige behovet næringen har. Konfe-ransen ble arrangert i september 2012. Konferansen støttet opp om målsettingen om en dobling av lak-seproduksjonen på Sør-Vestlandet innen 2020.

Dialogkonferanse om amøbegjellesykdom

Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompe-tanse rundt problemstillingen amøbegjellesykdom (AGS). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoU-miljøer var samlet til arbeidsmøte i februar 2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGS-økning. Ele-menter som ble tatt opp på konferansen som kan bidra til å forberede oppdrettsnæringen var blant annet kunnskapsheving på AGS, erfaringsutveksling mellom bedrifter, mulige forebyggende tiltak og mulige behandlinger. Det ble utarbeidet en rapport fra konferansen, og denne støtter opp under Arena Oceans strategiske satsning knyttet til å øke opp-drettsnæringens lønnsomhet og bærekraft.

4.3 Internasjonalisering

Deltakerne i Arena Ocean er både lokalt forankrede og internasjonale selskaper. I hovedsak har Arena-prosjektet fokusert på lokale og nasjonale utford-ringer, og har kun i begrenset grad tatt en posisjon knyttet til internasjonalisering.

Næringsklyngen som sådan er svært internasjonal, og flere av næringsaktørene har virksomhet i en rek-ke land. Markedsmessig er næringen eksportrettet, og bedriftene har sine egne nettverk på dette feltet. Ettersom Norge er en globalt ledende oppdrettsna-sjon er det mindre relevant med internasjonale part-nere.

Gjennom samarbeidet med NCE Aquaculture og akvArena er det påbegynt en prosess for å bygge opp en felles strategi for internasjonalt arbeid, blant annet mot EU og Horizon 2020. Arena Ocean har i tillegg vært involvert to prosjektsøknader som inklu-derer internasjonale forskningsinstitusjoner. Ingen av disse søknadene ble innvilget.

Klyngeprosjektene har vært i dialog og samarbeidet med flere av Innovasjon Norges utekontorer i Asia, etter invitasjon fra Innovasjon Norge.


Kapittel 5. Oppsummering og vurdering

Formålet med evalueringen er å gi en analyse og vur-dering av prosjektenes aktiviteter og resultater, samt gi innspill til videre utvikling av Arena-prosjektet. Dette kapittelet bygger på datamateriale som er omtalt i de foregående kapitler. I dette kapittelet oppsummeres og drøftes den innhentede informa-sjonen. Prosjektets utvikling drøftes sett i forhold til elementene i CORE-konseptet, og evaluators over-ordnede vurdering presenteres.

5.1 CORE-konseptet

Aktiviteten og resultatene i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Gover-nance) og aktiviteter og resultater (CORE Impact).

5.1.1 Organisering og klyngedynamikk

Arena Ocean bygger på et robust ressursgrunnlag, bestående av oppdrettere, fôrprodusenter og tekno-logileverandører, samt FoU-institusjoner, med geo-grafisk konsentrasjon i Rogaland. Antall medlemmer er lite, men omfatter store, internasjonale og globalt ledende industrikonsern. Arena-prosjektet har imid-lertid hatt fokus på medlemsbedriftenes aktivitet i Rogaland.

Arena Ocean kan vise til en strukturert og god gjen-nomføring. Det ble etablert en målstruktur for pro-sjektet som har vært styrende for prosjektets inn-hold. De tre satsingsområdene bærekraftig akvakul-tur, fra fiskefôr til matkvalitet og kompetanse og nettverksutvikling, ble valgt for prosjektet, og aktivi-teter i Arena-prosjektet er valgt ut på dette grunn-lag.

Møteplassene Topplederforum - Oppdrett og Roga-land Fiskehelsenettverk har vært funksjonelle for å spre kunnskap og adressere felles utfordringer. Det siktes mot en videreføring av begge disse møteplas-sene utenfor Arena-prosjektet. Det er i tillegg gjen-nomført en rekke temabaserte møteplasser. Det har vært god oppslutning om møteplassene, hvilket indikerer at nytten oppleves å være stor.

Forankringen av prosjektet blant medlemmene er god, og alle partnerne har vært aktive medlemmer. Forankringen i ledelsen i flere av de store næringsak-tørene blant medlemmene fremstår imidlertid som begrenset. Tillitsnivået blant aktørene er høyt, og er styrket gjennom Arena-prosjektet. Arena-prosjektet

har bidratt til en forsterking av samarbeidet mellom aktørene i næringen.

5.1.2 Aktivitet og resultater

Arena Ocean kan vise til en god portefølje av pro-sjekter, som adresserer sentrale felles utfordringer for oppdrettsnæringen. Nettverket og fasilitatorres-sursen innebar en arena og en pådriver for å håndte-re disse spørsmålene, og har vært et nav for aktivitet som er oppfattet som bedriftsuavhengig og til nytte for bransjen som helhet. Arbeidet med å løfte disse prosjektene har fått en systematikk med Arena Ocean, og det kan i sum dermed også sies at Arena-prosjektet har medført et vesentlig element av addi-sjonalitet, eller merverdi. Sagt med andre ord; enkel-te av resultatene av Arena Ocean kunne kanskje blitt realisert også uten Arena-prosjektet, men Arena Ocean har strukturert og fremskyndet dette arbei-det.

Prosjektleder i Arena Ocean er også kompetanse-megler i VRI innen havbruk, hvilket har medført en positiv synergi.

Arena Ocean har tatt en posisjon for å bidra til kom-petanseutvikling i næringsklyngen. Kompetanseut-viklingen skjer delvis i konkrete FoU- og innovasjons-prosjekter, delvis i dialogkonferanser og på andre typer møteplasser og delvis ved å tilrettelegge for formell utdannelse som sikrer tilgang til kompetent arbeidskraft til bedriftene i oppdrettsnæringen.

Det har ikke vært omfattende aktivitet knyttet til internasjonalisering, selv om Arena-programmet har som målsetting at Arena-prosjekters aktører skal forsterke sin internasjonale orientering. Dette har imidlertid sin sammenheng med næringsklyngens internasjonale posisjon og enkeltbedrifters eksiste-rende internasjonale nettverk, hvilket gjorde det mindre relevant for Arena Ocean å påta seg en rolle på dette feltet. I tillegg har det vært en uttalt strategi i Arena-prosjektet å fokusere på den regionale aktivi-teten.

5.2 Overordnet vurdering

Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean er et vel gjennomført Arena-prosjekt, som har levert i henhold til forventningene og som har skapt viktige resultater for de deltakende aktørene.


Arena Ocean avslutter i 2014 sitt tredje og siste år i Arena-programmet. Prosjektet har resultert i etable-ring av flere faste møteplasser og innovasjonspro-sjekter for aktørene i havbruksklyngen. Det er etab-lert tettere dialog med forvaltningen og det offentli-ge virkemiddelapparatet. Prosjektet har fungert som katalysator for innovasjonsprosesser i regionens akvakulturnæring, og vært en arena for å håndtere felles utviklingsaktiviteter. Prosjektet har tilrettelagt for gjennomføring av felles aktiviteter, til nytte for regionens akvakulturnæring.

Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean har bidratt til å utvikle og styrke samarbeidet mellom oppdretterne og andre aktører i oppdrettsnæringen i regionen. Det er etablert nettverk mellom oppdret-tere, fôrprodusenter og andre bedrifter i havbruks-næringen i Rogaland. Også forsknings- og utdannel-sesinstitusjoner og offentlige institusjoner er trukket med i samarbeidet.

Gjennomføringen av prosjektet har vært god, med en hensiktsmessig arbeidsdeling og god rolleforståel-se mellom styringsgruppen og prosjektledelsen. Beg-ge disse delene av organisasjonen innehar omfatt-ende og relevant kompetanse. Både styringsgruppen og prosjektledelsen har vært pådrivere for fremdrift i Arena-prosjektet, og balanser hverandre.

Arena Ocean har vært en hensiktsmessig struktur for å adressere felles utfordringer for havbruksnæring-en, der samarbeid mellom aktører har vært nødven-dig for å finne løsninger. Det er satset på å fasilitere møteplasser, både permanente fora og enkeltståen-de seminarer, for å identifisere viktige utfordringer å arbeide videre med. Mange av utfordringene er knyttet til næringens bærekraft, og utgjør flaskehal-ser for næringens videre vekst. Disse er så løftet videre i form av målrettede forsknings- og utviklings-prosjekter. Således kan klyngesamarbeid som utvik-lingsstrategi sies å være svært relevant og tilpasset oppdrettsnæringens utfordringer, og Arena-prosjekt-et har gitt aktørene erfaring med en slik arbeidsform. Arena Ocean har lyktes med å identifisere felles utfordringer i næringen, og har adressert utfordring-ene gjennom felles prosjekter, til stor nytte for de deltakende aktørene.

Arena-prosjektet bidrar til kunnskapsdeling mellom aktørene i havbruksnæringen i Rogaland, både på møteplassene og i fellesprosjektene.

Arena Ocean har lyktes å ta en posisjon som et rele-vant møtepunkt for aktørene i havbruksnæringen i fylket. Arena-prosjektet betraktes som den relevante strukturen for å identifisere, lokalisere og gjennom-føre fellesprosjekter i bransjen. Dette har bidratt til å

samle aktørene om å ta grep om og fremskynde arb-eid med sentrale felles utfordringer. Samarbeidet i næringen er styrket som et resultat av Arena-pro-sjektet.

Oxford Research vurderer det som en svakhet ved prosjektet at ikke innsatsen «Arena Ocean of Oppor-tunities» er synliggjort i sterkere grad. Mange aktø-rer som har deltatt på møteplasser og i ulike delpro-sjekter vil ha utfordringer med å skille mellom Are-na-prosjektet og Blue Planet. Et Arena-prosjekt skal stimulere klyngedynamikken i en potensiell eller spirende næringsklynge. Dette krever en annen til-nærming og bedriftsinvolvering enn prosjekter med en mer avgrenset ambisjon. Ved å ikke synliggjøre Arena-prosjektet er det dermed ikke markert for-skjellen mellom dette og Blue Planets øvrige virk-somhet.

Oxford Research mener prosjektets forankring frem-står som noe begrenset. Involverte personer deltar engasjert på møteplasser og i delprosjekter, men det synes ikke som bedriftene har tatt et tydelig eierskap til klyngeprosjektet. Trolig er Blue Planet svært av-gjørende for opprettholdelsen av samarbeidsarena-en i videreføringen. Bedriftene har nytte av aktivite-tene og resultatene i Arena-prosjektet, samtidig som det kan stilles spørsmål ved hvor viktig prosjektet er for dem. I de mest modne og veletablerte Arena-prosjektene får samarbeidsarenaen en helt sentral posisjon i aktørenes utviklingsstrategier. For de store bedriftene i Arena Ocean fremstår Arena-prosjektet som et interessant, men likevel lite, prosjekt.

Klyngesamarbeidet har imidlertid opplevd en mod-ning i prosjektperioden. De fleste bedriftene hadde ikke erfaring med klyngesamarbeid som utviklings-strategi før etableringen av Arena Ocean. Etter hvert som bedriftene har høstet erfaring med denne ar-beidsformen, har det vært en økt interesse for å arbeide strukturert sammen om felles utfordringer. Flere av utfordringene for bransjen står overfor, ikke minst når det gjelder næringens bærekraft, må håndteres av bransjens aktører i fellesskap, og det er en forutsetning for videre vekst at disse utfordringe-ne finner sin løsning. Bedriftene har valgt å sam-handle, har gjennomført felles prosjekter og fått en positiv innstilling til samarbeid, og dette har hevet oppdrettsnæringen i Rogaland. Man har observert effekten av samhandlingen, og det er skapt en viss klyngedynamikk i bransjen.

Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf. 40 00 57 93, www.oxford.no

evaluering av arena ocean of opportunities

Documents